Raumnes er ei uavhengig lokalavis for Nes i Akershus. Den gis

ut tirsdag, torsdag og lørdag.

Ansvarlig redaktør er Terje Smith.

Redaksjonen har sine lokaler på Årnes og består av fem journalister

Opplaget var i 2013 på 5380 abonnenter

Raumnes eies av totalt 400 aksjonærer

Når forvaltningen nekter deg innsyn

Metode: Offentlighetsloven og Miljøinformasjonsloven

Saken startet med et innsynskrav i et dokument som het «Støvanalyse»

Kommunale Esval Miljøpark nektet først innsyn, men etter klage fikk jeg dokumentet

Funn: Askesorteringsanlegget til Norsk

Gjenvinning i Esval Miljøpark utsetter sine naboer for støvutslipp

Miljøparken hadde gitt naboene tilsammen 280 000 kroner i kompensasjon for støvutslippet

Hadde en handlingsplan for å redusere støvflukten. Det ble plantet 1000 trær som skulle fange støvet

Jeg ba om innsyn i hvordan

pengene var fordelt

Miljøparken leide inn

Høyesteretts-advokat for å

bekjempe innsynskravet

Innsynskravet ble avslått

med hjemmel i

offentlighetslovens §23.

Miljøparken forsvarte en

«framtidig

forhandlingsposisjon»

Er en «Kan-regel»

Må være påkrevd.

Må være en konkret fare

for at innsyn skader

organet

Skaden må være av et

«visst omfang»

Jeg klagde til

Fylkesmannen og fikk

medhold

Klage på dokumentinnsyn

Jeg viser til innsynskrav til Esval Miljøpark 8. november i fjor med saksnummer 2013/3-10/041.

Miljøparken ga i fjor de ti nærmeste naboene en kompensasjon for støvutslipp virksomheten utsatte

naboene for. I innsynskravet ber jeg om en oversikt over hva slags kompensasjon det er snakk om

for hver av de berørte naboene.

Med litt over tre måneders saksbehandlingstid avslo miljøparken innsynskravet 18. februar, med

henvisning til Offentlighetslovens § 23. Esval Miljøpark avslår å gi ut opplysninger om hvilken

kostand de har påtatt seg å dekke, enten ved vask eller erstatning, gjennom avtalene med naboene.

Miljøparken påberoper seg å verne om det offentlige organets «privatøkonomiske» interesser. Jeg

minner om at § 23 er en såkalt kan-paragraf i Offentlighetsloven. Opplysningene det bes om er med

andre ord ikke noe det offentlige organet må holde hemmelig, men kun hvis det er «påkrevd».

Jeg viser til Justis- og politidepartementets «Rettleier til Offentleglova» side 139. Her presiseres det

at et vilkår for å gjøre unntak etter § 23 er at opplysningene må ha et konkurranseaspekt:

«Innsyn i opplysningene må såleis medføre fare for at forhandlingsposisjonen eller den strategiske

stillinga til organet i den aktuelle saka eller i framtidige saker blir svekt, slik at kostnadene blir

større eller vinsten mindre», heter det i veilederen.

Jeg kan ikke se at Esval Miljøpark KF har godtgjort at de befinner seg i en konkurransesituasjon, og

at et unntak er påkrevd ut i fra en slik situasjon. Avtalene med naboene undertegnet, og

pengene/vasketjenestene er utbetalt/utført. Jeg kan heller ikke se at Esval Miljøpark på noen som

helst måte har godtgjort at de befinner seg i en forhandlingsposisjon i denne saken.

«Til dømes vil det ofte vere slik at det ikkje lenger vil vere høve til å gjere unntak etter at ei

forhandling er avslutta og avtale er inngått», heter det videre på side 140 i rettlederen. Videre heter

det i veilederen at for å benytte seg av denne unntaksparagrafen må et unntak fra innsyn være

påkrevd:

«Det innebærer at det må foreligge en ganske så konkret fare for at innsyn vil kunne skade de

interessene føresegna skal verne, og at skaden må vere av eit visst omfang», står det på side 140 i

rettlederen.

Jeg kan ikke se at Esval Miljøpark på noen som helst måte har godtgjort at et innsyn vil medføre en

konkret fare for å skade interessene til organet, og at et unntak fra innsyn dermed er påkrevd.

Ut i fra ovennevnte klager jeg på avslaget på innsyn, og jeg ber om at klagen behandles uten

ugrunnet opphold, i tråd med offentlighetslovens § 29.

Med hilsen

Thomas Frigård

Fordelingen av pengene var skjev

Enkelte fikk 5000 kroner utbetalt

Noen fikk finansiert vask av hus til flere titalls tusen

kroner

En av naboene fikk 84 000 kroner i «kompensasjon»

60 000 av disse fikk han rett inn på konto

Denne naboen var personlig venn med styrelederen i

miljøparken

Hvordan hadde advokaten blitt leid inn?

Hadde Lov om offentlige anskaffelser blitt fulgt?

Miljøparken er et KF og dermed ikke et eget rettssubjekt

Benyttet seg av kommunens advokatforbindelser

Jeg ba om innsyn i anskaffelsesprotokollene (en protokoll som skal beskrive alle vesentlige forhold og viktige beslutninger gjennom hele anskaffelsesprosessen)

Ved bruk av §9 i offentlighetsloven ba jeg kommunen sette opp en liste over hva advokaten hadde fakturert for årlig siden første anskaffelse

Offentlighetslovens §9 Har krav på innsyn i sammenstillinger av opplysninger som finnes

elektronisk i databaser.

Dette må kunne gjennomføres med enkle framgangsmåter

Funn: Kommunen hadde kjøpt

tjenester av advokaten for 2,5 millioner kroner (ble av kontrollutvalget senere rettet til 3,5 millioner)

Anskaffelsesprotokoll fantes ikke (brudd på forskrift)

Kunngjøring fantes ikke (brudd på LOA)

Kommunen hadde ikke sikret priskonkurranse (brudd på LOA)

Professor emeritus i juss, Kai Krüger, konkluderte med at anskaffelsen var lovstridig

Beboerne har aldri fått svar på dette

Med hjemmel i Miljøinformasjonsloven ba jeg miljøparken dokumentere hva slags helserisiko støvutslippet påførte beboerne

Miljøinformasjonsloven §2 sier at med miljøinformasjon

menes faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet, faktorer som kan påvirke miljøet, menneskers helse, sikkerhet og levevilkår

§10 gir rett til miljøinformasjon hos offentlig organ

§16 gir rett til miljøinformasjon i privat virksomhet

Klagen opprettholdes.

Kommentar til uttalelse fra Norsk Gjenvinning

I sine kommentarer til min klage viser Norsk Gjenvinning (NG) til at de har dokumentert både sammensetning på elementbasis og spesifikt løsbarhet av tungmetaller, og at det er snakk om ordinært avfall.

Som tidligere nevnt anser jeg at NG har besvart mitt innsynskrav når det gjelder eksakte tall for støvutslipp og støy, men jeg kan fortsatt ikke se at NG på noen som helst måte har besvart, eller dokumentert hva slags helsemessig påvirkning støvutslippene har på naboene.

Jeg viser med dette til Miljøinformasjonslovens §2 «Hva som skal forstås med miljøinformasjon». I §2c kommer det fram at med «miljøinformasjon» menes faktiske opplysninger og vurderinger om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som produkters egenskaper eller innhold, eller forhold ved drift av virksomhet.

Ut i fra dette mener jeg at NG må kunne gi opplysninger om hva slags helsemessig påvirkning askeutslippene påfører naboene.

NG benyttet fram til i sommer utslippstillatelsen til Esval Miljøpark, men siden juni har virksomheten fått sin egen utslippstillatelse av Fylkesmannen. Konsesjonsmyndighet skrev følgende om utslippstillatelsen som ble gitt NG: «Da det ikke eksisterer egne grenseverdier eller retningslinjer for støvnedfall fra askeanlegg, har anlegget forholdt seg til forurensningsforskriften kapittel 30 som gjelder knuseverk og som setter en grense på 5 mg/m3 ved nærmeste nabo.»

Det faktum at det ikke eksisterer statlige forskrifter eller grenseverdier som er gjeldende for denne type virksomhet, forsterker etter mitt skjønn behovet for å konkrete analyser og dokumentasjon av hvilken helsemessig påvirkning støvnedfallet har på de menneskene som er naboer til virksomheten.

Jeg minner om at virksomheten har vært aktiv siden 2009, og dermed er det ikke tilfredsstillende at man først i februar 2014 kan si noe om de helsemessige forhold i forbindelse med utslippene.

Med hilsen

Thomas Frigård

Norsk Gjenvinning (askesorteringsanlegget) ga meg alt de hadde av dokumentasjon, analyser og prøver

Ingen dokumenter sa noe eksplisitt om helsepåvirkning

Jeg klagde saken inn til Klagenemnda for miljøinformasjon

Etter sju måneders behandlingstid fikk jeg medhold

«Nemnda mener at utslippene «kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet»…. Dette innebærer at klager har rett til å få informasjon om hvilken helsemessig påvirkning utslippene av støv har på de nærmeste naboene, slik han krever»

Pt har jeg ikke fått opplysningene fra Norsk Gjenvinning

Lov som gir unike muligheter for innsyn i både offentlige og private virksomheter.

BRUK DEN!

Habilitet og rolleblanding i lokalpolitikken

Metode: Offentlighetsloven, Forvaltningsloven, og

enkle undersøkelser på Internett

Brøt med eget parti Ved valget i 2011 vedtok Nes Sp

å videreføre posisjonssamarbeidet med Ap og SV

Sps Ole Kristian Kaurstad valgt til varaordfører

Varaordførerens godtgjørelse ble økt fra 70 000 kroner til 210 000 kroner

Kaurstad er en engasjert næringslivsmann. Han satt blant annet i styret i idrettslaget Hvam IL

Denne idrettsklubben planla å bygge friidrettshallen Nes Arena

I budsjettforhandlingene støttet ikke Sp samarbeidpartienesforslag om ekstra midler til et hardt presset landbrukskontor

Sp hoppet i stedet over til opposisjonspartiene for å støtte byggingen av Nes Arena

Noen uker senere stemte varaordføreren for å gi Hvam ILs prosjekt Nes Arena 13 millioner kroner i kommunal støtte

KS-advokat bekreftet at varaordføreren, som styremedlem i Hvam IL, var inhabil i saken

Varaordføreren ble truffet av Forvaltningslovens §6e

Varaordføreren kalte inhabiliteten en «tullesak»

Ble senere erklært inhabil i saker som angår Nes Arena

Lite gjennomsiktig Varaordføreren hadde mange

planer. Litt under et år etter valget ønsket

vi å se hva han hadde jobbet med Vi ba om innsyn i alle dokumenter

han hadde journalført som varaordfører

Svaret var 0 Varaordføreren ønsket å redegjøre

for hva han hadde brukt året på Han skrev ned en liste over alle

prosjektene han hadde arbeidet med som varaordfører

Et av prosjektene på lista het «Energy Camp»

Jeg sjekket derfor ut de prosjektene han viste til

Skoleprosjektet «Energy Camp» skilte seg ut

Funn:

Varaordføreren sitter i styringsgruppa til Energy Camp

Her representerer han firmaet Educator Norway AS

Dette selskapet importerer, utvikler og selger

læringsutstyr, læringssystemer og konsulentbistand

Selskapet eies av varaordføreren

Energy Camp hadde fått over 100 000 kroner i offentlig

støtte fra fylkeskommunen

Alle pengetransaksjoner gikk gjennom selskapet til

varaordføreren

Varaordføreren tilbakeviste nå at han hadde arbeidet

med dette arrangementet som varaordfører

Det var en «forsnakkelse»

Reaksjoner: Før saken sto på trykk reagerte prosjektleder i Energy Camp på at

jeg ba om innsyn i regnskapet og alle dokumenter fylkeskommunen

hadde om Energy Camp

«Hva er dette for slags mistenkeliggjøring av oss som står bak

prosjektet?»

«Hvor står det beskrevet i Raumnes sitt ”Samfunnsoppdrag” at man

skal forsøke å spenne bein under de som arbeider for å få til gode

tiltak?»

«Det ville også være greit å vite for oss som står bak Energy Camp

om redaktøren synes det er akseptabelt med en slik framgangsmåte

fra Raumnes sin side»

Varaordførerens reaksjon før saken sto på trykk:

«Det føles unektelig ufortjent å bli mistenkeliggjort på denne måten

når målet er å skape noe positivt i Nes»

«Jeg hadde håpet at Raumnes heller ville støtte opp om enn å rive

ned gode initiativ»

Vedtok ny ungdomsskole Før jul i fjor vedtok politikerne å bygge

ny ungdomsskole Varaordføreren var aktiv i

behandlingen av saken Han mente det ville være 100 millioner

kroner å spare ved å velge riktig tomtealternativ

Han anbefalte tomt A, som var rådmannens innstilling, eller tomt B

Etter vedtaket undersøkte jeg de to tomtealternativene nærmere

Funn: Varaordføreren var medeier i skoletomt

A Skoletomt B innebefattet samdrift med

Nes Arena. Varaordføreren var part i begge

tomtealternativ Han var allerede erklært inhabil i saker

som angår Nes Arena

Massive reaksjoner i form av leserinnlegg

Journalisten og avisa ble av andre politikere beskyldt for

«å henge ut», «vendetta mot» og «tendensiøs

personforfølgelse» av varaordføreren

En rekke innbyggere har gitt avisa ros for det vi har

gravd fram i disse sakene

Formannskapet vedtok å

bruke 400 000 kroner av

næringsfondet for å leie en

canadisk lærer fra UAlberta

Varaordføreren stemte for

dette i formannskapet

Pengene ble overført fra

kommunen til

varaordførerens private firma

Educator Norway AS

Varaordførerens firma stod

for betalingen til UAlberta

Brukte næringsfondet til å leie lærer fra Canada

Pengene gikk via Kaurstads firmaFormannskapet ga 400 000 kroner fra næringsfondet til å leie inn en lærer fra Canada. En revisjon viser at pengene gikk gjennom varaordførerens private firma, Educator Norway AS.

Thomas Frigård

tlf: 63 91 18 11

thomas.frigaard@raumnes.no

– Det har vært mye diskusjoner om bruken av næringsfondet i det siste, og derfor foretok revisjonen noen stikkprøver av enkelte prosjekt, sier leder for regnskapsrevisjon i Østre Romerike revisjonsdistrikt, Roger Gulbrandsen.

En feilføring

Revisjonen undersøkte en håndfull av de prosjektene som har fått pengestøtte fra næringsfondet. I forbindelse med skoleprosjektet, der formannskapet hentet 400 000 kroner fra næringsfondet for å leie inn en lærer fra Canada, viste det seg å være en uregelmessighet. I kontrollutvalgets møte denne uka ble dette nevnt av revisjonen.

– Vi så at det var overført 400 000 kroner fra næringsfondet til kommunen i juni 2012, og dette var i tråd med vedtaket. Men høsten 2013 ble det overført 182 000 kroner til et firma som heter Educator Norway. Vi har snakket med kommunen, og det viste seg at dette var en feilføring. Kommunen har rettet opp i dette nå, og de 182 000 kronene er ført tilbake til næringsfondet, sier Gulbrandsen.

Kaurstad stemte for

Vedtektene til næringsfondet sier at fondet skal benyttes til å fremme eller videreutvikle næringsvirksomhet........