Nytt fagsystem for kartlegging, overvåkning og bevaring av natur i NorgeIngunn Limstrand, Miljødataseksjonen

Bakgrunn

Kunnskapsmangler om verneområdenes tilstand – 30 % av verneområdene truet

Bevaringsmål, tilstandsvariabler og overvåkning

Basiskartlegging – kunnskapsbasert forvaltning

Forvaltningsplaner med bevaringsmål for naturtyper

Gjenbruk av data til ulike formål – NiNgrunnlag

Natur i Norge – stortingsvedtak/satsing

NiN-kartleggere fra Ecofact Nord i regnvær

Foto: Ingunn Limstrand

Sentrale begreper

Natur i Norge – klassifiseringssystem

for naturvariasjon

Tilstandsvariabel – målbar egenskap

ved naturtypen som overvåkes

Tilstand – resultatet av overvåkning av

tilstandsvariabler

Bevaringsmål: definert mål for

tilstanden til et overvåkningsobjekt

Overordna arbeidsflyt i applikasjonene

Kartleggingsdata som grunnlag for naturovervåkning – NiN nytt system for naturkartlegging i Norge

Trinn 1: Kartlegging med NiNapp (felt og web)

Trinn 2: Bevaringsmål – lokalkunnskap eller NiNdata (analyse)

Trinn 3: Etablering av bevaringsmål i NatStat

Trinn 4: Overvåkning på PC eller mobil i NatReg

Resultater: statistikk, data - kunnskap

Teknologisk plattform

ArcGIS for Server som tjenesteplattform

ArcGIS Geodatabase (SQL Server)

Geocortex Essentials HTML5 Viewer plattform på desktop og mobil

Workflows

Mobil – hybrid (for IoS)

ArcGIS Javascript API

Trinn 1: Kartlegging med NiNapp

Hva er NINapp?

• er Miljødirektoratets verktøy for å sikre flyt av

NIN-data - fra felt til publisering

• er tilpasset Miljødirektoratets oppdrag (tilpasset

verktøykasse)

• data lagres i Miljødirektoratets database

• kjernedata skal utveksles med Artsdatabanken

• NINapp tar NIN-data fra felt og inn i vår dataflyt

NiN db Miljødirektoratet

NiN-App web

Oppstart

registrering Feltarbeid

NiN-App felt

Synkronisere

feltarbeid

NiN-App felt NiN-App web

Godkjenne

feltarbeid

NiN-admin web

Kvalitetssikre

registreringer

NiNapp – et kartleggingsverktøy

Publisering

NiN db ARtsdatabanken

Naturkartleggerne og NiNapp

Forarbeid før felt Feltarbeid online eller offlineRedigering og innsending til

godkjenning

Foto Ellen Arneberg/Ingunn Limstrand

I felt 2015

Eksempel på heldekkende NIN-kartlegging

Lofotodden. Kartlagt etter NIN 2013

909 naturtypepolygon (grunntyper og

mosaikk)

1982 grunntyper registrert (alene eller i

mosaikk)

94 grunntyper fordelt på 25 ulike

hovedtyper

Trinn 2 – Bevaringsmål utgangspunkt – analyse av eksisterende data

Trinn 2 - Bevaringsmål: Lokalkunnskap eller søk i NiN-innsynet

Eksempel på bruk av NIN-data

Gjengroing Fremmedartsinnslag

Eksempel på bruk av NIN-data

Rødlista naturtyper:

184

naturtypepolygon

med rødlista

naturtyper

Trinn 3: etablere bevaringsmål og overvåkningsmetode i NatStat

Etablere bevaringsmål i NatStat

http://miljodirektoratet.no/nin/

Overvåkningsobjekt, overvåkningsmetode, mål og tilstand

Trinn 4: overvåkning/rapportering ved bruk av PC eller mobil med NatReg

Overvåkning på registreringsskjema eller på mobil

Laste ned skjema

eller gpx

Overvåkning av bevaringsmål

Resultater – statistikk, kontroll og kunnskap om natur

Brukertjenester – NiN innsyn

Oppsummering

Erfaringer med teknologisk plattform - felt

Hovedutfordringer med datafangsten offline lenge og topologihåndtering

varierende kvalitet på signal i felt:

– håndtering av komplekse datamodeller og dynamiske lister som skal håndteres offline

– plassmangel på enhet begrenset hvor store bakgrunnskart man kan lagre ned på mobil enhet

topologisjekk er ressurskrevende og avhengigheter mot andre registreringer som utføres

snapping på mobil enhet

zoom-faktor detaljerte data (min 50 m2)

back-up

Sanddynesystem, Lofotodden Foto:

Geir Gaarder Miljøfaglig utredning

2016 – nye utfordinger for NiN

Realisering av kartlegging og overvåkning av norsk natur – hva gjenstår

Utvikle gode brukertjenester for NiN-data

Få opp feltløsning som fungerer bedre offline (NiNapp, NatReg)

Heldigital arbeidsflyt

Håndtering av verdisatte data (forvaltningsparametre)

Kulturmarkseng Foto: Ulrike Hansen, Miljøfaglig

utredning

Til slutt – hva har vi oppnådd så langt?

Effektivisere forvaltning av verneområdene– Prioritere forvaltningsplaner og tiltak

– Bedre beslutningsgrunnlag – tydelig forvaltningsrelevans

Forenkle innsamling av overvåkningsdata

Kontroll på overvåkningsdata (tidsserier)

Bedre informasjonsarbeidet

Bedre oversikt over dagens tilstand og utvikling av tilstand over tid

Helautomatisert arbeidsflyt for kartleggingsdata (korteste vei fra datafangst til publisering)

www.miljødirektoratet.no