Evaluering av ordningen med lokale energiutredninger

Presentasjon under møte med NVE, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Enova og

Kommunenes SentralforbundOslo 18. juni 2007

Carlo AallVestlandsforsking

Disposisjon

• Bakgrunn• Problemstilling, metode og analysemodell

for evalueringen• Resultater• Drøfting av resultatene• Noen tanker om veien videre

Bakgrunn

Den lokal energipolitikkens historie

• 1960 tallet:– Lokal forsyningsplanlegging (nå videreført regionalt

og nasjonalt)– Debatt: ”bygg landet”– Fokus: Sikre elframføring og lokal kraftforsyning

• 1970-80 tallet: – Lokal energiplanlegging– Debatt: energikrisen 1973-74, atomkraft, vannkraft– Fokus: ikke bare produksjon - også forbruk (og da

særlig i kommunale bygg), også andre energikilder enn vannkraft

(forts.)

• 1980-90 tallet:– MIK reformen, RPR samordnet transport- og

arealplanlegging– Debatt: bærekraftig utvikling, ressursforvaltning,

kobling av mobil og stasjonær energibruk– Fokus: arealplanlegging

• 2000 tallet:– LA21, nedbygging av MIK-kompetanse, deregulering

av kraftsystemet– Debatt: klimagassutslipp, energipriser– Fokus: energi- og klimaplaner, lokale energianalyser

Hvor ligger energidebatten i dag?

Forbruksfokus1. Bærekraft

– Brundtlandrapportens mål om 50% reduksjon i energiforbruk i rike land

2. Klima– Reduksjon i utslipp av klimagasser gjennom endret energibruk

3. Økonomi– Ønske om (igjen) å få lavere strømpriser

Produksjonsfokus4. Forsyning

– Styrke forsyningssikkerhet for norsk kraftkrevende industri5. Verdiskaping

– Ny (små og mellomstor) kraftutbygging (i distriktene for åkompensere for tap av arbeidsplasser i primærnæringene

Ulike debatter gir ulik politikk

Foranledningen til LEU-ordningen

• Forsøksordningen med lokale energi- og klimaplaner i 2000-01– Kommunene hadde fått et ”puff” på klimasiden

gjennom forsøksordningen med lokale energi- og klimaplaner i 2001; nå ønsket Miljøverndepartementet å gi et tilsvarende ”puff” ifht stasjonær energi

• Dokument 8 forslag i Stortinget 2001-02– Politisk ønske om å sette kommunene bedre i stand

til å drive med lokal energipolitikk og spesielt øke fokuset på og bedre datagrunnlaget om energibruk i kommunale bygg

Noen observasjoner om situasjonen i dag

• Kommunenes administrative og politiske kompetanse på miljø og energi er svekket

• Produksjonsdebatten har bedre vilkår enn forbruksdebatten

• Energi- og klimadebatten er i lite grad koblet

• Stasjonær og mobil energidebatten er i liten grad koblet

Problemstilling, metode og analysemodell for evalueringen

NVEs problemstillinger• NVEs overordnede foremål:

– I hvilken grad bidrar lokale energiutredninger til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet?

– Hva er eventuelle barrierer for en slik utvikling?• Underordnede tema

– Behov for og effekten av årlig oppdatering av dokumentet?– Behov for og effekten av årlig møte med aktørene?– Involvering av lokale aktører?– Oppfatningen av nettselskapets nøytralitet?– Om ordningen er tilpasset ulike kommunetyper?

• Hva utredningen ikke skulle belyse– Kvaliteten i energiutredningene– Kommunens rolle som informasjonsyter til utredningene

Våre hovedproblemstillinger

• Primære problemstillinger– Fungerer LEU tilfredsstillende?– Hvordan kan ordningen eventuelt justeres for å

fungere mer tilfredsstillende?• Sekundære problemstillinger

– Har LEU bidratt til å vitalisere den lokale energipolitikken?

– Hva er eventuelt årsakene til at LEU ikke har klart åvitalisere den lokale energipolitikken?

– Hva kan gjøres for at LEU skal kunne bidra til åvitalisere den lokale energipolitikken?

Metode

• Breddestudie av områdekonsesjonærene– Web-basert spørreskjema med 49 spørsmål– Representativt utvalg av nettselskaper – LEU1: Invitert 69 nettselskaper med ansvar for én kommune

hver; 43 svar (62%)– LEU2: Invitert 55 nettselskaper med ansvar for flere enn én

kommune, men hver ble bedt om å svare på maksimalt 4 kommuner, dvs 182 kommuner; 153 svar (84%)

• Dybdestudie av kommunene– Én-dags dialogseminar– Kontaktet ca 20 kommuner som er antatt aktive (etter råd fra

nettselskap og NVE) og noen ”vanlige” kommuner– 8 kommuner deltok (i hovedsak ”aktive” kommuner)– Oppfølgingsintervju per telefon for 5 kommuner

Analysemodell

Resultater

Breddestudiet av områdekonsesjonærene

• Krav om årlig oppdateringen er for hyppig– LEU1: 88%/LEU2: 82% vil ha sjeldnere enn hvert år

• Liten interesse for det pålagte offentlige møtet– 5-10 personer deltok i snitt på møtene

• Vanskelig å få tak i statistikk om energibruk i kommunale og andre offentlige bygg– LEU1: 57%/LEU2: 83% sier vanskelig eller inngår ikke

• Liten kunnskap hos konsesjonæren om kommunenes arbeid med klima og energi og oppfølgingen av LEU– LEU1: 39%/LEU2: 47% vet ikke om kommunene har fulgt opp

LEU• Produksjonsfokus dominerer

– LEU1: 0%/LEU2: 4% sier LEU er et sentralt redskap for åredusere energibruken i kommunen

Dybdestudiet av kommunene

• Viktig å få en bedre kobling mellom LEU og kommunale planprosesser

• Forslag om å gjennomføre LEU hvert fjerde år – med kobling til kommuneplanprosessene – men med oppdaterte data i årene mellom

• Ønske om forbedring av statistikkgrunnlaget på flere områder, både fordi tallene ”henger etter” i tid, og fordi det mangler tall for eksempelvis biobrensel og varmepumper

• Ønske om kobling av energistatistikk mot KOSTRA og/eller GAB• Områdekonsesjonærenes nøytralitet er en problematikk, men ikke

nødvendigvis et problem• Forslag om sterkere kobling av energidata og

klimagassopplysninger• Ønske om bedre samordning av statlige virkemidler – særlig fokus

på kobling mot ENOVA• Ønsker at LEU-dokumentet blir mindre teknisk og akademisk

Drøfting av resultater

Primære problemstillinger

Sekundære problemstillinger• Institusjonell kapasitet på miljøvern- og energiområdet avgjørende

– Stilling som kommunal miljøvernleder lagt ned i 70-80% av kommunene– Privatisering av kommunale kraftselskap og påfølgende tap av

kommunal energikompetanse i administrasjonen• Kommuner med lav kapasitet (80%?)

– Har ikke kapasitet til å utnytte LEU– LEU derfor lite brukt– Har derfor ikke ført til vitalisering av energipolitikken

• Kommuner med høy kapasitet (20%?)– LEU nyttig bidrag for å styrke pågående energi- og klimapolitiske

prosesser• MEN høy-kapasitet kommunene ga også uttrykk for

– Ønsket om større handlingsrom i energipolitikken (”tilbake til situasjonen før endring av energiloven”)

– Ønsket om bedre samordning av statlig energipolitikk overfor kommunene (eks ENOVA og NVE)

– Ønsket om hardere statlige virkemidler i energipolitikken (”høyere avgifter for å gjøre alternativ energi mer lønnsomt”)

Noen tanker om veien videre: • Er det LEU-ordningen eller

rammene for ordningen som er problemet?

Nivå 0: Allmenne virkemidler for generelt å redusere hindringer i miljøpolitikken

Egendefinert handlingsrom

Framtidig handlingsrom

En virkemiddelmodell

Handlingsrom i dag

Innsats i dag

Kommune

StatNivå1: Virkemidler for åfå til en bedre utnyttingav eksisterendehandlingsrom

Nivå 2: Virkemidler for åfå til en utviding av det kommunale handlingsrommet

Nivå 3: Virkemidler for åbygge opp om kommuner som ønsker åinnta rollen som aktør

struktur aktør

To virkemiddelpakker overfor kommunene

3: Stimulere aktørrollen

2: Utvide handlingsrom

1: Bedre utnytting av handlingsrom

0: Allmenne

Type 2: Vitalisere lokal energipolitikk

Type 1: ”Business as usual”

Virkemiddelnivå

Infokampanjer (jf klimavettkampanjen)

Mindre justeringer av LEU, samordne NVE og ENOVA, ta med energi i FMs styringsdialog

Ikke aktuelt

Pilotprosjekt (jf Grønn energikommune og Foregangskommuner)

Normative kampanjer om behovet for redusert energiforbruk

Styrke administrativ kapasitet i kommunene, høyere energiavgifter, statlig klima/energifond

Endringer i P&B loven og energiloven, pålegg om lokal energi og klimaplanPartnerskap stat-kommune

Noen mulige trender som kan støtte en type 2 energipolitikk

• Deregulering av offentlig virksomhet bremser opp og større vekt igjen på harde virkemidler i miljøpolitikken

• Energiprisene stiger mye og nytt EU-direktiv pålegger offentlig virksomhet åarbeide for en årlig reduksjon i energiforbruket på 1,5 prosent

• Intensiteten i klimadebatten øker, utvides med et sårbarhetsfokus og kobles til energidebatten

Takk for oppmerksomheten!Carlo.Aall@vestforsk.no