Stammespråk i teknologiland

StammeSpråk i teknologilandAv Lene Pettersen

I teknologiprosjekter ser vi ofte kommunikasjonsutfordringer og kulturforskjeller. Ulike avdelinger opplever verden fra forskjellige ståsteder og bruker ulike språkkoder og begreper. IT-avdelingen ser tabeller der personalavdelingen ser en oversikt over ansatte. Når markedsavdelingen snakker om strategi tenker de på kom-munikasjon og budskap, mens toppledelsen tenker på fusjoner, fisjoner og konkurrentanalyser. På den andre siden av bordet - hos leverandørene - finner vi Sharepoint-utvikleren som misforstår SAP-spesialisten, og den grafiske designeren som ikke forstår hvorfor utvikleren mener det vil kreve 100 timers arbeid å gjøre en liten endring i designet. Dersom det er språkbruk som skaper barrierer er det vel også språket som kan være nøkkelen til større gjensidig forståelse? For hvordan henger egentlig språk, kunnskap og fellesskap sammen? Denne artikkelen handler om nettopp dette triangelet.

Mennesker tilhører fellesskap hvor konvensjoner, kunnskap og begreper er bakt inn i språket. Både i samfunnet generelt, i organisasjoner, faglige nettverk og andre subkulturer betraktes verden fra forskjellige ståsteder gjennom ulik språkbruk og betraktninger om de andre. Hvordan kan man jobbe sammen mot felles mål når arbeidsdelingen blir mer og mer spesialisert, med språkbruk og terminologi som speiler at stadige flere er spesialister innenfor sine respektive fagfelt? Hvordan kommunisere dersom man ikke forstår hveran-dre, har ulike interesser og ser verden fra forskjellige perspektiver?

For å svare på dette kan det være hensiktsmessig å sette inn kvalitative glass i våre brille-innfatninger, og se på sammenhenger. Ett nyttig redskap til å skaffe dybdekunnskap er gjennom kvalitative tilnærminger, som ustrukturerte dybdeintervjuer med mennesker og med deltakende observasjon over tid. Slike dypdykk gir et vell av dybdekunnskaper. I analysedelen kikkes det etter nøkkelsymboler som man innenfor sosialantropologien de-finerer som typiske kjennetegn ved den enkelte kultur – kjennetegn de innfødte ofte tar for gitt og som er helt avgjørende for en kulturs bestand. Nøkkelsymboler er sentrale for å forstå sammenhenger og helhet. De er vanskelige å avdekke, siden de nettopp består av kunnskap man ofte tar for gitt og som det i hovedsak ikke reflekteres over. Nøkkel-symbolene blir i sosialantropologien betraktet i lys av større samfunnsinstitusjoner som økonomi, politikk, religion, ideologi, makt, kjønn, familie, hushold, teknologi, arbeids-deling, ritualer og mer. Forholdet mellom sammenhenger av små og konkrete detaljer og de mest ambisiøse spørsmål oppnås gjennom å skru det emiske grunnlaget inn i et etisk rammeverk. Emisk er erfaringer og kunnskaper menneskene selv beskriver, etisk kobler inn forskerens analytiske apparat. Denne forståelsen og dybdekunnskapen gir oss sentral og avgjørende innsikt om ethvert fenomen uavhengig om det er utvikling av en intranet-tløsning, produktutvikling av iPhone, eller stammespråk i teknologiland.

Hvordan kan man jobbe sammen mot felles mål

når arbeidsdelingen blir mer og mer spesialisert, med språkbruk

og terminologi som speiler at stadig flere er spesialister innen-

for sine respektive fagfelt?

StammeSpråk i teknologilandAv Lene Pettersen

I teknologiprosjekter ser vi ofte kommunikasjonsutfordringer og kulturforskjeller. Ulike avdelinger opplever verden fra forskjellige ståsteder og bruker ulike språkkoder og begreper. IT-avdelingen ser tabeller der personalavdelingen ser en oversikt over ansatte. Når markedsavdelingen snakker om strategi tenker de på kommunikasjon og budskap, mens topple-delsen tenker på fusjoner, fisjoner og konkurrentanalyser. På den andre siden av bordet - hos leverandørene - finner vi Sharepoint-utvikleren som misforstår SAP-spesialisten, og den grafiske designeren som ikke forstår hvorfor utvikleren mener det vil kreve 100 timers arbeid å gjøre en liten endring i designet. Dersom det er språkbruk som skaper barrierer er det vel også språket som kan være nøkkelen til større gjensidig forståelse? For hvordan henger egentlig språk, kunnskap og fellesskap sammen? Denne artikkelen handler om nettopp dette triangelet.

Mennesker tilhører fellesskap hvor konvensjoner, kunnskap og begreper er bakt inn i språket. Både i samfunnet generelt, i organisasjoner, faglige nettverk og andre subkulturer betraktes verden fra forskjellige ståsteder gjennom ulik språkbruk og betraktninger om de andre. Hvordan kan man jobbe sammen mot felles mål når arbeidsdelingen blir mer og mer spesi-alisert, med språkbruk og terminologi som speiler at stadige flere er spesialister innenfor sine respektive fagfelt? Hvordan kommunisere dersom man ikke forstår hverandre, har ulike interesser og ser verden fra forskjellige perspektiver?

For å svare på dette kan det være hensiktsmessig å sette inn kvalitative glass i våre brilleinn-fatninger, og se på sammenhenger. Ett nyttig redskap til å skaffe dybdekunnskap er gjennom kvalitative tilnærminger, som ustrukturerte dybdeintervjuer med mennesker og med del-takende observasjon over tid. Slike dypdykk gir et vell av dybdekunnskaper. I analysedelen kikkes det etter nøkkelsymboler som man innenfor sosialantropologien definerer som typiske kjennetegn ved den enkelte kultur – kjennetegn de innfødte ofte tar for gitt og som er helt avgjørende for en kulturs bestand. Nøkkelsymboler er sentrale for å forstå sammenhenger og helhet. De er vanskelige å avdekke, siden de nettopp består av kunnskap man ofte tar for gitt og som det i hovedsak ikke reflekteres over. Nøkkelsymbolene blir i sosialantropologien betraktet i lys av større samfunnsinstitusjoner som økonomi, politikk, religion, ideologi, makt, kjønn, familie, hushold, teknologi, arbeidsdeling, ritualer og mer. Forholdet mellom sammenhenger av små og konkrete detaljer og de mest ambisiøse spørsmål oppnås gjennom å skru det emiske grunnlaget inn i et etisk rammeverk. Emisk er erfaringer og kunnskaper menneskene selv beskriver, etisk kobler inn forskerens analytiske apparat. Denne forståelsen og dybdekunnskapen gir oss sentral og avgjørende innsikt om ethvert fenomen uavhengig om det er utvikling av en intranettløsning, produktutvikling av iPhone, eller stammespråk i teknologiland.

en reiSe til ekSotiSk markJeg skal i det følgende ta dere med på en sosialantropologisk reise til et folk som kalles Smetsys snoitacilppa stcudorp for å vise dere et eksempel på hvordan ulike stammer ser verden fra sitt eget ståsted og har sitt eget stammespråk.

Smetsysfolket har et segmentert klansystem, det vil si at de har direkte linjer til sin opprinnelse, til sine forfedre – til forskjell fra ættelinjer hvor man i større grad har antakelser om hvor man stammer fra. Dette er et avansert klansystem som ikke er forankret til én geografisk lokalitet, men spredt på tvers av geografiske, kulturelle og religiøse inndelinger. Klansystemet er verdensomfattende. Dette er ganske unikt. Det er altså ikke tradisjonelle faktorer som geografisk tilhørighet, religion eller kultur som er det samlende for folket. Det samlende er tekno-logi. Smetsysene har et ikke-hierarkisk klansystem, med flere likestilte segmenter. Smetsys-klanen har sitt opphav i Dnalksyt, med mannlige forfedre. Klansegmentenes medlemmer er i all hovedsak menn og det er et definitivt kvinneunderskudd i stammen.

Innad i klansegmentene er det en flat maktstruktur som minner mye om det vestlige byråkratiet, med sine krav til dokumenterte ferdigheter for å komme inn. Smetsysmedlemmers rang og rolle bestemmes ut fra opparbeidet og generert erfaring og kunnskap – og det begrenser mulighetene for juks og korrupsjon. Et sterkt likhetsideal skinner gjennom, og klanmedlemmene må arbeide hardt for å bevege seg på rangstigen, som i hovedsak har tre nivåer: Roinuj, Retnelusnok og Roines. Storparten av Smetsysene befinner seg i Retnelusnok-rollen, som er et slags stadium mellom lærlinger og eksperter. For å klatre mellom rollene kreves mye jobbing for å tilegne seg kunnskaper om klansegmentet den enkelte er medlem av. Denne kunnskaps-genereringen henger uløselig sammen med aspektet tid. Kunnskapene kan opparbeides både på relativt kort eller lengre tid. Det er ingen gjeldende regler for dette, og skiftet fra Roinuj til Retnelusnok kan plutselig skje i det øyeblikket den enkelte besitter kompetanse av en viss betydning.

Modell: Rang/rolle på Smetsys rangstige avhenger av både tid og erfaring. For å endre rolle må du vise til hva du kan.

Fremgangsmåten for å skaffe seg den avgjørende kompe-tansen for rolleskifte kan grovt deles i tre. De skaffer en del selv gjennom hardt arbeid og selvstudier. I tillegg lærer de gjennom såkalte sruk og krevtten. I sruk overføres kunnskap fra lære-mester til som regel flere lærlinger samlet på ett sted. Krevtten har, i motsetning til sruk som kan sies å være top-down over-føring av kunnskap, en flatere struktur kjennetegnet ved deling på tvers, også i forhold til lokalitet og geografisk spennvidde.

I klanen er det en sterk vi-følelse, et sterkt gruppefellesskap, samtidig som det er mulig å tilhøre andre fellesskap. Det er ikke slik at alle kjenner alle de andre i samme klansegment eller underklansegment igjen, men de tilhører det Benedict Anderson kaller et forestilt fellesskap1, som refererer til et abstrakt fellesskap som medlemmene kan samles om. Til sammenligning kjenner ikke alle tilhengerne til det politiske partiet SV nødvendigvis hverandre, Kristin Halvorsen eller andre sentrale partimedlem-mer, men de identifiserer seg med noen grunnleggende verdier som partiet representerer.

Terminologien i Smetsysenes språk er et nøkkelsymbol for rang/rolle og for deres vi-følelse. Språket er et omfattende og kom-plekst system, som kun de selv forstår i større eller mindre grad.

Det er ingen Smetsyser som kan alle språkkodene, og de må hele tiden jobbe for å lære seg nye koder og deres betydning. Språket er en smeltedigel av dialektene kslegne, ksyt og deres eget morsmål, alt bakt inn i forkortede koder av ordenes opprinnelse. Språkkodeksen avkodes av de innfødte, og gir minimalt med mening for utenforstående. At Smetsys-språk består på kryss av kulturelle, geografiske og religiøse inndelinger er ganske unikt. Til sammenligning ble det snakket over 250 språk i Australia da det ble ”oppdaget”, mens i 1992 var det under 50 igjen. Tallet er fortsatt synkende2. Smetsys-språk er uløselig knyttet til klanens fellesnevner teknologi, og det viser seg at det bærende elementet i deres fellesskap nettopp er teknologi.

Siden Smetsysenes språk krever en viss forhåndskompetanse kan samspill og interaksjon med andre klaner og stammer være komplisert. Språket skaper i barrierer for forståelse og sam-handling på tvers. Både Smetsyser og andre stammer med egne språk, som Tfosorcim, Avaj, Lanosrep, Rekurb og Tetilavkskurb gir uttrykk for at interaksjon er utfordrende på grunn av språk-forskjeller.

Et eksempel på meningsutveksling gjennom språket innad i Smetsysstammen;

ROINES

RETNELUSNOK

ROINUJ

Kognitivt utfordrende

KOGNITIVT UTFORDRENDE

KOGNITIVT ENKELT

KONTEKSTBERIKET KONTEKSTREDUSERT

Visuell kategorisering

W3C WAI-AWCAG 1.0 W3C WAI-AA

WCAG 1.0 W3C WAI-AAAWCAG 1.0

EKSTERNE BRUKEREBehovTendenserSegmenterBegrensninger

EtnografiObservasjon

IntervjuerAnalyse

INTERNE BRUKEREBehovKultur

KompetanseBegrensninger

TILGANGI hovedsak kvantitativ metode som benytter tellbare måleredskaper

I hovedsak kvalitativ metode som benytter ikke-tellbare måleredskaper

LETT TILGJENGELIG

Mediet/Avsender/Budskap

Genreforventninger

Holdninger og preferanser

GRADEN AV IDENTIFIKASJON Nært

Fjernt

Assosiasjoner - sammenligninger - paraleller - likheter - kunnskap - flyvetanker

ENVIROMENTORGANIZATION

GROUP

INDIVIDUAL

ORGANIZATIONAL CULTURE

CROSS CUTTING CULTURE

SUBCULTURES


NESTED SUBCULTURES

7StammeSpråk i teknologilandpErspEktiv

8StammeSpråk i teknologiland

pErspEktiv

Den observante leser har muligens allerede skjønt at Smetsys snoitacilppa stcudorpklanen er Systems Applications Products (SAP) stavet baklengs. Tfosorcim likeledes Microsoft, Rekurb bruker og så videre. Analysen av Smetsysfolket er inspirert av Horace Mitchell Miners artikkel Body Ritual among the Nacirema fra 19563. Ideen om Smetsysfolk ble lansert som en key note4 jeg holdt for SBN-konferansen (SBN, SAP Bruker-forening Norge) i Trondheim i oktober 2008 med i all hovedsak klanmedlemmer fra Smetsysstammen som tilhørere.

tida vi lever iI 1660 fantes det 13 postkontor i Norge. I 2006 ble det sendt 45 milliarder e-post daglig verden over og i 2008 har internett over 1,5 milliarder brukere. Ifølge SSB arbeider i år 22 000 personer som administrerende direktører, 25 000 personer som vaktmestere og det er tre ganger så mange butikkansatte som bønder og fiskere. Ny kunnskap og ny teknologi fører til kom-plekse teknologiske systemer, til større spesialisering innenfor yrker og ytterligere arbeidsdeling. Tiden vi lever i karakteriseres av at verden blir både større og mindre på samme tid. Mennesker har i løpet av et svært kort historisk perspektiv gjen-nomgått vanvittige endringer hva gjelder teknologi, informasjon og organisering av sine liv. Min farmor ble for eksempel født før elektrisiteten ble allment tatt i bruk, og døde samtidig som Apple lanserte sin iPhone.

Anne Krahl, senior designer antropolog hos Microsoft i USA, tegner opp et information overload som konsekvens for hurtig-heten av informasjon vi forholder oss til i det 20. århundret. Vi møter denne informasjonsoverdosen på ulike måter ut fra hvorvidt vi er såkalte digital natives eller digital immigrants, mener Krahl og flere med henne. Begrepsparet refererer til den gruppen av mennesker som har vokst opp med den digitale revolusjonen (natives) og til den gruppen som er avhengige av å få bistand fra de digitale innfødte for å manøvrere i den digitale verden (immigrants).

En dimensjon er hvilke effekter den digitale revolusjonen har på menneskene i samfunnet, en annen er hvilken effekt den teknologiske spesialiseringen har for forholdet mellom

menneskelig samhandling, organisasjon og teknologi. Christopher Kelty har gjennomført feltarbeid innen IT-industrien i India, USA og Irland. De indiske informantenes egne stillingsbeskrivelser på sine visittkort gir et bilde av hvor spesialiserte teknologistammer er innad: “…coder, hacker, Software Architect, Software Developer, Software Engineer, Computer Engineer, Systems Administrator (sysadmin), Software Consultant, Research Scientist, Security Architect, Technology Consultant, Systems Researcher, Information Architect, Information Engineer, Market Strategist, Virtual Community Engineer, Software Design Artist, Principal Architect. (…) Lead Indentured Slave, Renegade Technologist, Hackematician, Unhinged Eccentric, Rogue Scholar, Bit Heeler, Free-Lance Open Source Fundamentalist, Stunt Programmer, Code Double, Under-study, Netscapee, Netscapegoat, Head Ompalumpa, Pixel Cowboy, Expert, Email Sturmbahnführer and Lower Middle Class Sysad-min, Rocket Scientist, Lord High Master of all things Electrical and Fluid, Master of Kode-Fu, Principle Architect, and my personal favorite, for the (Latin) American sysadmin: Señor Programmer. (Kelty 2005:190)

Hvilke konsekvenser har denne økende spesialiseringen når vi skal samarbeide om å utvikle informasjonsteknologiske systemer? Og hvordan kan vi unngå stammekonflikter når vi blir flere og flere spesialiserte stammer?

felleSSkap og nettverkGruppetilhørigheten skissert innledningsvis om Smetsys og andre stammer minner mye om det Benedict Anderson beskriver som forestilte fellesskap i sine nasjonalismestudier. Forestilte fellesskap er fellesskap man opplever at man har. Jeg som nord-mann kjenner noen nordmenn, men ikke alle. Jeg føler allikevel en viss tilhørighet til nordmenn som sådan. Christopher Kelty tar denne tanken ytterligere et hakk videre ved å trekke inn en sosial dimensjon, “(…) a particular form of social imagi-nary through which this group imagines in common the means of their own association, the material forms this imagination takes, (2005:186). Informantene til Kelty benytter internett som fellesskapsarena, som bidrar til en gruppetilhørighet på tvers av geografiske, nasjonale og kulturelle grenser – akkurat som Smetsysene og andre teknologistammer. Kelty ser dette forestilte fellesskapet knyttet sammen i nettverk hvor deltakerne bruker storparten av sin tid på å laste ned, hacke, teste, installere, kode, utveksle, diskutere og blogge om stoff som nettverket er faglig opptatt av. Akkurat som i æreskulturer hvor offentlig omdømme er viktigere enn selvfølelse, er de mest anerkjente bloggerne opptatt av god anerkjennelse i sine ringe kretser.

Hvilke konsekvenser har den økende spesialiseringen når vi skal samarbeide om å utvikle informasjonsteknologiske systemer?

Kultur er et sett av måter å gjøre ting på. Thomas Hylland-Eriksen trekker i sine studier om etnisitet og nasjonalisme frem at det kan være hensiktsmessig å se på hvilke fellesskap vi føler tilhørighet med, fremfor å snakke om nasjonale grenser og opphav. For eksempel har jeg ikke så mye til felles med en mid-delaldrende fisker i nord selv om vi begge er fra landet Norge. Jeg vil antakelig ha flere felles referanser med en som har en hverdag, interesser og preferanser som ligner mine. Kunnskap fra nasjonalismestudier kan være nyttig for å møte kulturelle barrierer mellom teknologistammer, og i arbeidet med å finne et felles ’flagg’ som kan være samlende.

StammeSpråk, kUltUr og kontekStDe lærde strides om hva språk er, men de enes om at språk representerer menneskets mest sofistikerte bruk av tegn og tegnsystemer. Innenfor språkfilosofi knyttes språk tett sammen med virkelighetsforståelse og kunnskap. Her tenker man seg at språket speiler virkeligheter av innhold som er meningsfulle for den enkelte. I språket ligger koder, forestillinger og erfaringskomponenter som er felles for de som snakker det og som samler grupper av mennesker. En isfjellmodell brukes ofte i spesialpedagogikken innenfor arbeid med minoritetsspråklige personer for å belyse hvordan språk læres.

Cummins (1984) sammenligner språket med et isfjell, hvor den synlige delen av isfjellet over vann er selve det konkrete begrepet, det vil si de observerbare delene i verbalspråket, som ord, gram-matikk osv. Man snakker stort sett i denne sammenheng om ”begreper” som mentale idéer, kategorier osv, i motsetning til ”ord” som er det språklige symbolet for et begrep.

Hele den delen som ikke er synlig og som ligger under vann er erfaringene, de abstrakte kunnskapene og assosiasjonene knyttet til begrepene5. Det er for eksempel fullt mulig å lese en tekst på flytende norsk om norske tradisjoner med Kvikk Lunsj og appelsin i påskefjellet, men dersom du ikke har erfaringer eller knagger å henge betydningen av påske i den norske fjellheimen på, blir begrepet meningsløst og tomt for innhold. Sosialantropologen Roy Wagner knytter på mange måter denne relasjonen til et forhold mellom et konkret og et abstrakt

nivå, og hevder i boka Symbols that stand for themselves (1986) at i rommet mellom disse finnes en kontinuerlig prosess hvor mening etableres.

I lys av isfjellmodellen kan vi se at språkkodene til Smetsysfolket er vanskelige for andre å forstå, fordi de ikke har de samme erfaringene å legge inn i begrepene. Jeg kan lese og uttale ordet ABAP, men jeg vet ingenting om hva det betyr. Det er imidlertid ikke språket i seg selv som skaper teknologi-stammenes fellesskap. Selv om det snakkes norsk ved nabo-bordet på min ferie i Hellas føler jeg ikke nødvendigvis felles-skap med menneskene på nabobordet. Språket i seg selv er ikke det samlende element alene. Det er erfaringene jeg legger inn i begrepene som jeg identifiserer meg med som bidrar til å bygge fellesskap eller en felles plattform for forståelse.



pErspEktiv

Det er for eksempel fullt mulig å lese en tekst på flytende norsk om norske tradisjoner med Kvikk Lunsj og appelsin i påskefjellet, men dersom du ikke har erfaringer eller knagger å henge betydningen av påske i den norske fjellheimen på, blir begrepet meningsløst og tomt for innhold.

Cummins skiller mellom kontekstavhengig språk og kontekst-uavhengig språk. Det samme skillet trekker han opp for kom-munikasjon. Kontekstskillet settes i sammenheng med kognitivt ikke-utfordrende språk og kognitivt utfordrende språk. Professor i pedagogikk Kamil Øzerk har forsket mye på tospråklighet og læring, og plasserer inndelingene til Cummins mot folks bakgrunnskunnskaper, opplevelser, erfaringer og innsikt som er systematisert i begreper. Dette formidles ved hjelp av ord som står sentralt i et felles språklig fundament. Og her er vi inne på det jeg tror er nøkkelen for problemstillingen for denne artik-kelen: hvordan bygge bro og åpne for kommunikasjon på tvers av ulike teknologistammer og deres stammespråk. Nettopp gjennom å lage ett felles språklig fundament, eller konstruere et felles flagg for et forestilt fellesskap. Øzerk beskriver at et

”felles fundament består av et semantisk kart, et mentalt kart, et kognitivt nettverk utformet av kunnskaper, begreper, erfaringer, følelser og opplevelser knyttet til mennesker, objekter, handlinger og hendelser, og av meninger, ideer og/eller sammenhenger mellom disse6”.

Dette argumentet baserer seg på en oppfatning av språket som en kode vi mennesker bruker til å representere objekter, mennesker, handlinger, hendelser, følelser, meninger, ideer og/eller sammenhenger mellom disse ”.

Betyr dette at vi må lære hverandres stammespråk for å kunne kommunisere effektivt og samhandle på tvers? Jeg mener nei. Ikke bare fordi det er umulig å lære alles språk, men fordi det ikke er et mål i seg selv å bli like. Men vi må tilegne eller lære oss en viss forståelse av de andre. Vi må lage forståelige knagger folk kan kjenne seg igjen i, identifisere seg med og forstå. Hvordan skal vi så klare å lære det vi kan kalle en light-utgave av noe større som vi ikke skjønner? Spesialpedagogikken mener”en viktig forutsetning for læring er at vi forstår det vi erfarer, leser og hører med kontekststøtte i form av konkrete referanser eller

forklarende språk. Når læringssituasjonene støttes med slike former for kontekst vil vi på den ene siden hjelpe barnet å forstå innholdet (…). Det finnes trolig ingen enkel, universell måte å lære nye begreper og ord på. (…) En tydelig oppgave, bilder som klargjør innholdet, og det at innholdet holder seg innenfor ett bestemt tema vil kunne gjøre det lettere for eleven å reflektere over og oppfatte hva som ligger av mening i språk, tekster og oppgaver. Det er ikke det samme å huske et ord, og å huske innholdet i et ord.” (Egeberg og Lillestølen 20047).

Dersom vi tar denne modellen og overfører den til vår teknologiverden med sine stammespråk vil vi kunne øke forståelsen stammer imellom ved å bruke et enkelt språk, gjerne ytterligere tydeliggjort med virkemidler som konkretiseringer, forklaringer og visuell støtte. Å kalle en spade for en spade er en god start. Man bør betrakte eget bruk av fagbegreper og modeller kritisk, og tilstrebe forståelse hos uinnvidde gjennom ordvalg, visualiseringer og eksempler som mottakeren kjenner seg igjen i. Dette er teknikker som reduserer avstanden mellom de to ytterpunktene i Cummins’ modell – fra det kontekst-berikede, kognitive enkle (der de ’uinnvidde’ befinner seg) til det kontekstfattige og kognitivt utfordrende (der fagstammene, eller ghettoene befinner seg).

Nedenfor vil jeg argumentere for at faglige ghettoer, i betyd-ningen isolerte områder, ikke bare er en naturlig konsekvens av tida vi lever i, men en nødvendighet for kulturelt mangfold og

ROINES

RETNELUSNOK

ROINUJ

Kognitivt utfordrende

KOGNITIVT UTFORDRENDE

KOGNITIVT ENKELT

KONTEKSTBERIKET KONTEKSTREDUSERT

Visuell kategorisering

W3C WAI-AWCAG 1.0 W3C WAI-AA

WCAG 1.0 W3C WAI-AAAWCAG 1.0

EKSTERNE BRUKEREBehovTendenserSegmenterBegrensninger

EtnografiObservasjon

IntervjuerAnalyse

INTERNE BRUKEREBehovKultur

KompetanseBegrensninger

TILGANGI hovedsak kvantitativ metode som benytter tellbare måleredskaper

I hovedsak kvalitativ metode som benytter ikke-tellbare måleredskaper

LETT TILGJENGELIG

Mediet/Avsender/Budskap

Genreforventninger

Holdninger og preferanser

GRADEN AV IDENTIFIKASJON Nært

Fjernt

Assosiasjoner - sammenligninger - paraleller - likheter - kunnskap - flyvetanker

ENVIROMENTORGANIZATION

GROUP

INDIVIDUAL


CROSS CUTTING CULTURE

SUBCULTURES


NESTED SUBCULTURES

innovasjon. Det er imidlertid av avgjørende betydning at ghettoene bygger broer og reduserer avstand til andre, slik at viktig kunnskap tilføyes for alle gjennom flerfaglig dialog på tvers. Jeg vil videre forsøke å vise hvordan kontekst kan være redningen for kulturelle fordommer og kulturkonflikt.

Kontekst kan defineres som omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand. Konteksten virker inn på hvordan vi tolker denne hendelsen eller tilstanden, og den kan også virke inn på hvordan hendelsen forløper. Det kan videre dreie seg om den fysiske situasjonen eller de kulturelle rammene som ytringen forekommer i8. Nedenfor vil jeg forsøke å vise hvordan kontekst kan være redningen for kulturelle fordommer og kulturkonflikt.

makt og vi og deOvenfor har det kommet frem at terminologi og språkbruk er sentrale meningsbærere for å styrke gruppefølelse til både konkrete og forestilte fellesskap. Den samme språkbruken er samtidig med på å opprettholde en avstand til de andre. Smetsysfolk og andre stammer oppnår makt ved å ikke bare besitte kunnskaper som de andre ikke har, men også gjennom sitt eget og unike begrepsapparat – stammespråket – som gjør det vanskelig for andre å forstå hva det snakkes om. Dette er en konsekvens av tiden vi lever i9. Stammene plasserer hverandre ut fra en slags kulturell avstand. En rekke myter om de andre får leve fritt, noe en av Keltys informanter elegant illustrerer; ”Everything that isn’t code is just talk (…) Shut up and show me the code (Kelty 2005:197). Kelty spør sine informanter etter at Napster (gratis musikknedlastning) ble stengt om de ikke burde gå i dialog med motparten fremfor å motarbeide gjennom å hacke:

“Of course we should talk. Did my last post consist of some kickass Python code adding sore-missed functionality to Mojonation? Nope. Just more meta-level waffle about the importance of waffling less, coding more. I lack the proper mental equipment upstairs for being a good coder, hence I attempt to corrupt young impressionable innocents into contributing to the cause. Unashamedly so. So sue me”10. (2005:197).

Fordommer er antakelsen om at ens egen kultur er den riktigste, mens alle andre kulturer dermed er nødt til å være mindreverdige. Mennesket trenger å sortere omverdenen inn i ulike kategorier for å skape orden. Slike inndelinger er stereo-typer som vi bruker som navigasjonsredskaper for å orientere oss i våre omgivelser. Inndelinger av mennesker i vi og de andre er en slik måte å sortere på.

Stereotypier og fordommer eksisterer ikke bare på makroplan som mellom kulturer eller nasjoner. Vi finner fenomenet like

gjerne i organisasjoner. I våre prosjekter jobber vi tett på den enkelte organisasjon, og ser ofte at folk opplever samarbeid på tvers av organisatorisk avdelingsinndeling som en utfordring, ofte uten å vite hvorfor. Svært ofte viser det seg at utfordringene skyldes antakelser om de andre. Siden teknologiske løsninger ofte er et strategisk redskap for å øke samhandling, kunnskaps-deling og felles produktivitet i organisasjonen henger konsept-utvikling tett sammen med organisasjonsutvikling. Dersom konseptutviklerne klarer å oppfatte slike (som regel) skjulte strukturer og mekanismer i virksomheten kan dette være et kraftfullt virkemiddel for å lage et felles og samlende ’flagg’ de ansatte kan identifisere seg med.

I et større selskap ble det gjennomført ustrukturerte dybde-intervjuer med en rekke ansatte. Arbeidet avdekket hvilke interessante kategoriseringer ansatte benyttet for å plassere sine kolleger. Begrepsparet Kontorfolk versus Kontorløse dukket opp, og fortalte en hel del om noen essensielle organisatoriske opplevde forskjeller. Dersom vi skulle lykkes i å lage en løsning der alle får med seg viktig informasjon fordi de opplever at den vedrører dem, var det helt nødvendig å trekke disse opplevde forskjellene inn i konseptet. En ’kontorløs’ (gutta på gølvet/i felten) informant viser hvordan språket knyttes til fellesskap og grupperinger av de andre:

”Alle kontorfolk hos oss kjenner vi. Det er samme språk vi snakker. Bokholderiet er riktige kontorfolk. Prosjektlederne er også kontorfolk, men de ikke er typiske kontorfolk siden de er ute i felten. Staben som arbeider med regnskap, papirer og slikt er ekte kontorfolk”.

Søken etter det autentiske (ekte) er avgjørende for klassifikasjon. Som vi ser kan kontorfolk tilhøre flere kategorier samtidig – ut fra hvor mye de ligner oss selv. Avstanden fra oss selv henger uløselig sammen med forestillinger om de andre. Forkortelser og fagbegreper man tar for gitt at alle andre forstår kan skape avstand.

Det er samtidig en hårfin balanse mellom på den ene siden la stammebegrepene få leve fritt, og på den andre siden oversette dem til mer forståelige termer. Jeg mener det kommer an på hensikten til den enkelte organisasjon og hva målsettingene er.

Med erkjennelse om at helheten består av mer enn summen av delene, vil faglig mangfold bidra til langt mer innovative løsninger.Vår erfaring er at flerfaglige blikk gir større effektivitet i prosjektgjennomføringen og bedre kvalitet på resultatet.

Hva er en jpeg? Før jeg entret teknologiverdenen trodde jeg at begrepet refererte til en gris. Hvordan kunne jeg vite at dette betegnet en bildefil?



pErspEktiv

Modell: Illustrasjonen bygger på Cummins’ modell og viser at kontekst (i form av støtte i bilder, konkreter eller forklarende språk) befinner seg på et konkret nivå (det vi ser av isfjellet over vannet), mens utfordringen for forståelse øker jo mer abstrakt begrepet er og jo mindre kontekst det serveres i (det vi ikke ser av isfjellet som ligger under vann).

Det kan av og til være gode grunner til å velge et stammespråk fremfor en mer allment tilgjengelig form. Et eksempel er der en bedrift ønsker å fremheve kunnskap som et strategisk virke-middel for å bygge eller opprettholde et omdømme som et høykompetansemiljø.

en mUlig løSningLikhetstankegangen er dypt rotfestet i Norge, og den preger våre tankemåter og handlingsmønstre. Norske aviser var i 1982 preget av overskrifter om en bedrift i Grenland som innførte toaletter kun beregnet for nordmenn.

”Saken var at arbeiderne fra Midt-Østen kviet seg for å sette seg på dosetene fordi de fant de norske toalettvanene som uappetittelige. De stilte seg derfor på huk på setene slik at de ble sølete og uegnede for norske rumper. Ahmed ville nødig skitne til rumpa si ved å sette seg på et sete som mange andre hadde sittet på tidligere; Svein kunne på sin side ikke sette seg oppå Ahmeds sølete fotspor. Begge parter betraktet trolig den andre som skitten og uvitende. En kulturell forskjell av denne typen ’norsk kultur er best, de svartsmuskede gjestearbeiderne hadde ikke vett på å bruke dasser skikkelig engang’ (”Kanskje de også brenner bål hjemme i stua si!”) er grunnet i misforståelser som ikke trenger å stikke så dypt. Muslimene var vant med hjemmefra såkalte stådasser, den typen mange av oss har erfart i sydenland, og var ikke innstilt på direkte hudkontakt med andres bakdeler som norske toaletter innebærer. Straks denne kontekstforståelsen kom på plass ble det mulig å finne en pragmatisk løsning” (Hylland-Eriksen 1992).

Jeg mener at en slik kontekstforståelse er helt avgjørende dersom ulike teknologiske stammer skal samhandle på tvers. Vi må finne felles referanser. For å få til dette er det viktig å bli kjent med hverandre. Organisatoriske inndelinger etter faglig plassering og merkelapp bidrar ikke til mer samhandling med de andre avdelingene. Scrum og annen agil metodikk, hvor ulike fagpersoner arbeider sammen i prosjekter, er viktige redskaper for å bygge ned kulturelle forskjeller og opp felles forståelse. Med erkjennelse om at helheten består av mer enn summen av delene, vil faglig mangfold bidra til langt mer innovative løsninger. Vår erfaring er at flerfaglige blikk gir større effektivitet i prosjektgjennomføringen og bedre kvalitet på resultatet.

Grunne kulturkonflikter kan løses gjennom kontekstforståelse, gjennom innsikt i hvordan andre handler og tenker. For å få denne innsikten må man tørre å spørre spørsmål som kanskje oppleves som ’dumme’ av enkelte. (Som: ”hva er en jpeg?” Før jeg entret teknologiverdenen trodde jeg at begrepet refererte til en gris. Hvordan kunne jeg vite at dette betegnet en bildefil?)

til SlUttEt gjennomgående spørsmål for denne artikkelen har vært hvor-dan man kan bygge bro og åpne for kommunikasjon på tvers av ulike grupper, eller ’stammer’. Det å finne et felles rom i språket kan være lurt. Teknologistammer bør lage ”lightversjoner” av sine stammespråk som alle kan forstå betydningen av. Slik kan man dra nytte av hverandres kunnskap. Samtidig er det ikke et mål, og faktisk heller ikke mulig i vår tid der alle har blitt spesialister, at alle skal bli like. Med kulturelt mangfold blir det mer spennende. Men dersom man åpner for å vise frem kortene man har for hånden kan det være at det blir enklere å spille på lag. Og når det er sagt: har du husket å flushe cachen?

1Anderson, Benedict, Imagined communities, 1991

2Hylland-Eriksen, Thomas, Veien til et mer eksotisk Norge. En bok om nordmenn og andre underlige folkeslag, 1992

3Horace Mitchell Miner, Body Ritual among the Nacirema, trykket i American Anthropologist 58:3, 19564En charterreise til eget land av Lene Pettersen

5Takk til spesialpedagog Espen Egeberg ved Torshov kompetansesenter for nyttige innspill her!

6http://www.ta-tilbake-morsmaalet.net/kamil02.html

7http://www.statped.no/nyUpload/Moduler/Statped/Enheter/Torshov/PDF-dokumenter/Prosjektrapport%20Blindernveien.pdf

8http://no.wikipedia.org/wiki/Kontekst

9Det skal skytes inn her at spesialisering av ekspertkunnskap alltid har vært tilstede i en hel rekke samfunnsinstitusjoner, for å ikke snakke innenfor politikken hvor menigmann ikke har muligheter til å følge enkelte politik-eres språkspor. I min familie er det en vandrehistorie om en nær slektning, en svært intelligent mann med høy utdannelse innenfor matematikk som kunne sitt lille fagfelt bedre enn noen. Samme mann visste ikke hvem Hitler var. Klasseforskjeller og reproduksjon av elitens makt er støvet tema innenfor vitenskapen hvor Bourdieu og Foucault er sentrale forfattere. Og for å ikke glemme vår egen Bjørneboe.

10Og det var jo nettopp å saksøke Napster gjorde.

11Fuglerud, Kristin Skeide, Full deltakelse for alle, 2006 - http://www.dok.no/rapport-full-deltakelse-for-alle-utvikling-strekk-2001-2006-.372472-48782.html



pErspEktiv