Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen

Akuttmedisinsk kompetanse-høy aktivitet og trygge

vurderinger

Elisabeth Holm HansenSykepleier, MPH, PhD

Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiBNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse

Disposisjon1. Legevakt i Norge2. Hva regulerer legevaktene 3. Sykepleiers rolle i legevaktsentral4. Trygge prioriteringer?5. Hvordan forstår pasientene sykepleiers

informasjon og medisinske rådgivning?6. Hva mener pasientene?7. Hva har vi lært?

Legevakt Legevaktlokalet Legevaktsentral

Organiseres som:Kommunal legevakt

Interkommunal legevakt

Rød hastegrad; Potensiell eller manifest livstruende situasjon. Eks; sterke brystsmerter >5 min, trafikkulykke

Gul hastegrad; Mulig alvorlig tilstand. Eks; trusler om selvmord, høy feber med nedsatt allmenntilstand, akutte magesmerter

Grønn hastegrad;Tilstand som ikke haster Eks; rusk på øye, sår hals

Telefon-triage: Fastsetting av hastegrad etter kartlegging og vurdering av pasienters tilstand

Sykepleierråd: Medisinske råd til pasienter gitt av sykepleier på telefonen

Telefonråd

Disposisjon1. Legevakt i Norge2. Hva regulerer legevaktene 3. Sykepleiers rolle i legevaktsentral4. Trygge prioriteringer?5. Hvordan forstår pasientene sykepleiers

informasjon og medisinske rådgivning?6. Hva mener pasientene?7. Hva har vi lært?

Legevaktsentralen skal:•motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemme-sykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser •Skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen •Må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk (Kap 2 §10)

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2)

Legevakttjenestens innhold

Tjenestens innhold er ikke lovfestet eller nedfelt i noen forskrift

Disposisjon1. Legevakt i Norge2. Hva regulerer legevaktene 3. Sykepleiers rolle i legevaktsentral4. Trygge prioriteringer?5. Hvordan forstår pasientene sykepleiers

informasjon og medisinske rådgivning?6. Hva mener pasientene?7. Hva har vi lært?

Vurdere, prioritere og beslutte

SykepleierbeslutningerI Norge avsluttes ca 25 % av alle

henvendelser til legevakt av sykepleierStore variasjoner mellom legevakter75% er grønn hastegrad, 23% gule og 2% rødeMinst halvparten av de grønne trenger ikke

mer enn medisinske rådSykepleier håndterer også røde hastegrader

Ref Vakttårnprosjektet 2007-2013

Hansen EH, Hunskaar S. Development, implementation, and pilot study of a sentinel network («The Watchtowers») for monitoring emergency primary health care activities in Norway. BMC Health Services Research 2008;8:62

Metode:Alle landets legevakter ble invitert til å delta i studien

44 kommuner ble vurdert

Vakttårnene: 18 kommuner og sju legevakter

AltaTromsø

Kvam Austevoll

Solør Nes

Arendal

Resultat:Vi viste at vi hadde et representativt utvalg av legevakter

Kommunene som deltok i Vakttårnene var representative for kommune-Norge

Konklusjon:•Vakttårnene er et representativt utvalg av legevakter i Norge, og data som samles inn gjenspeiler nasjonale tall

Hansen EH, Hunskaar S. Sentinel monitoring of activity of out-of-hours services in Norway in 2007: an obervational study.BMC Health Services Research. 2009;9:123

Metode:En observasjonsstudie som beskrev aktiviteter i Vakttårnene gjennom hele 2007

Resultat:•Telefon utgjorde den hyppigste kontaktmåten til legevakt•Norge hadde en høy kontaktrate til legevakt sammenlignet med andre land•Aldersgruppen 0-7 år stod for den høyeste kontaktraten og kvinner hadde en høyere kontaktrate enn menn•Sykebesøk og utrykning utgjorde en liten andel av alle tiltak

Resultat:•Grønn hastegrad utgjorde 76% av alle kontakter

•24 % av kontaktene ble håndtert av sykepleier

Konklusjon:Norge hadde en høy kontaktrate til legevakt sammenlignet med andre landEn høy andel av kontaktene hastet ikkeValide tall fra legevakt er viktig for den lokale tjenesten, beslutningstakere og politikere

Betydning for praksis Nasjonalt og internasjonalt:Myndighetene bruker dataene til utredninger, forskrifter, veiledere etcNorge kan sammenligne seg med andre landDataene har betydning for organisering av legevakt

Lokalt:Endring av bemanning Utarbeidelse av turnusLønn Opprettholdelse av legevakter og arbeidsplasser

Disposisjon1. Legevakt i Norge2. Hva regulerer legevaktene 3. Sykepleiers rolle i legevaktsentral4. Trygge prioriteringer?5. Hvordan forstår pasientene sykepleiers

informasjon og medisinske rådgivning?6. Hva mener pasientene?7. Hva har vi lært?

Hansen EH, Hunskaar S. Telephone triage by nurses in primary care out-of-hours services in Norway; An evaluation study based on written case scenariosBMJ Quality and Safety. 2011;20:390-6

Metode:En evalueringsstudie der hastegrad i 20 skriftlige scenarioer ble vurdert av 83 legevaktsykepleiere

Casene ble validert av et ekspertpanel

En sub-gruppe på 18 sykepleiere revurderte samme cases etter 4 måneder

Resultat:•Totalt var 78% av alle vurderingene korrekte•Det var signifikante forskjeller i korrekt klassifisering mellom Vakttårnene•Ingen signifikante forskjeller i klassifisering mellom profesjonsgruppene, erfaring på legevakt eller stillingsprosent•Det ble totalt undertriagert i 12% og overtriagert i 18% av casene

Resultat:Sykepleiernes hastgradsfastsetting ble sammenlignet fra 1. til 2. gang med et samsvar på 0,68 målt med Cohen’s kappa Arbeidserfaring påvirket ikke beslutningene Signifikante forskjeller i samsvar etter stillingsprosentAndelen korrekte klassifikasjoner innen de tre hastegradene var ganske like og høy

Konklusjon:Kvaliteten på beslutninger av hastegrad var høy, og sykepleiers kompetanse ved hastegradsfastsetting var sikker for pasientene

Betydning for praksisDet er dokumentert at sykepleiere har rett

vurderingskompetanse på legevakttelefonen

Hastegradsvurdering var sikker for pasientene

Disposisjon1. Legevakt i Norge2. Hva regulerer legevaktene 3. Sykepleiers rolle i legevaktsentral4. Trygge prioriteringer?5. Hvordan forstår pasientene sykepleiers

informasjon og medisinske rådgivning?6. Hva mener pasientene?7. Hva har vi lært?

Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og

medisinske rådgivning?

Hansen EH, Hunskaar S. Understanding of and adherence to advice after telephone counselling by nurse: A survey among callers to a primary emergency out-of-hours service in Norway.Scandinavian Journal of trauma, resuscitation & emergency medicine 2011;19:48

Metode:Telefonintervju med 100 innringere som hadde fått råd av sykepleier på en lv-sentralSeks spørsmål fra intervjuet ble sammenlignet med innringers lydloggInnringerne anga om de forstod og fulgte de medisinske rådene, og hva kontakten førte til Svar fra norske og ikke-norske innringere ble analysert

Resultat:99 svarte at de forstod rådene18 pasienter hadde ikke fullt samsvar mellom intervju og lydlogg93 svarte at de fulgte rådene 79 fikk svar på det de lurte på Nok tid på telefonen 9574 stolte på sykepleiers vurdering 22 kontaktet fastlegen i etterkant11 kontaktet legevakten i etterkant 5 ville helst ha snakket med lege

Resultat fortsetter:Ikke–norske innringere stolte i mindre grad på sykepleier enn de norske innringerne Ikke-norske innringere fulgte rådene i mindre grad enn norske innringereDe to gruppene tok i samme grad kontakt med fastlegen og legevakt i etterkant

Hva førte kontakten til?

Konklusjon:Nesten alle innringere forstod og fulgte rådeneTo-tredjedeler hadde ikke kontakt med annet helsepersonell for samme plager etter kontakt med sykepleierIkke-norske innringere utfordret sykepleiers kommunikasjonsferdigheter

Andre funnSykepleierne gjorde gode vurderinger og ga

pasientene gode rådPasientene gjør som sykepleier sierPasientene har høye forventninger til

sykepleiers kompetanseLydlogg er et utmerket verktøy til å evaluere

samtaler

Hva mener pasientene? Sitater «Sykepleier snakket så mye at jeg fikk ikke sagt

mitt»«Spl hadde ingen kunnskap om dette, jeg ville vite

hva det var, jeg»«Spl skulle kunne mer om Tetanus»«Noen ganger føler jeg at det ikke haster nok, er

det nødvendig at du ringer liksom..»«Definisjon på allmenntilstand kan jeg da»«Ikke bruk dødmannsknappen:Ta en Paracet og se

an!»

Sitater:«Jeg fikk gode begrunnelser, det er viktig!»«Sykepleier er bedre til å kommunisere enn

leger»«Jeg følte ikke at jeg stilte dumme spørsmål»«Spl «tok» situasjonen og skjønte hva det

handlet om»«Jeg ble lyttet til og tatt på alvor»

Sitater..«Spl brukte god tid og jeg fikk gode forklaringer

på symptomer»«Jeg var redd og usikker, så ble jeg glad og

veldig fornøyd»«Jeg fulgte rådene til punkt og prikke, spl var

proff»«Fikk svar på det jeg lurte på jeg»«God samtale, betryggende»

Hva har vi lært av dette?

Sykepleier gjør en solid jobb og har et stort ansvar i legevaktsentral

God kommunikasjons krever treningEtikk og gode holdninger er avgjørende for en

god samtale Faglighet og kompetansePasientene har store forventninger til

sykepleier

Metode for bruk av lydlogg til kompetanseheving

Vurdering av samtalene1. Får sykepleier fram nødvendige formalia på en god måte?2. I hvilken grad får sykepleier fram nødvendig informasjon i løpet av

samtalen? 3. I hvilken grad viser/bruker sykepleier adekvat faglig kompetanse under

samtalen? 4. I hvilken grad sikrer sykepleier at informasjonen som er gitt også er

forstått? 5. I hvilken grad avslutter sykepleier samtalen på en god måte? 6. I hvilken grad klarer sykepleier å styre og lede samtalen på en god

måte? 7. I hvilken grad oppleves sykepleier som en god lytter under samtalen? 8. I hvilken grad viser sykepleier innlevelse og gir omsorg? 9. I hvilken grad er sykepleiers stemmebruk tjenlig i kommunikasjonen

med innringer? 10.Hvordan er helhetsinntrykket av samtalen?

Informasjon, prioriteringer og råd må bli forstått og akseptert

Sykepleierne utgjør den største ressursen i helse-Norge

Sykepleieres brede bidrag i helsetjenesten må forskes på og dokumenteres

Hvis den ikke etterspørres må vi bli flinkere til å formidle

Forskning må ha betydning for kvalitet og kunnskapsutvikling i praksis

Sykepleier som rådgiver og informasjonskanal

Sykepleiere gir råd og informerer pasienter hver eneste dag

Sykepleiernes brede fagkunnskap og tilnærming gir god vurderingskompetanse og rådgivning i alle sammenhenger der sykepleietjenesten bidrar

Og…kanskje har vi noe å lære….

Apotek Vi gir profesjonelle råd - som den enkelte har

bruk for Et av våre viktigste fortrinn er at vi er flinke til å

gi kundene nyttige råd og tips - som de har behov for og tillit til. Vi er kunnskapsrike, har stor faglig tyngde og oppdaterer vår kunnskap for å kunne formidle råd og produktkunnskap på en best mulig måte. Råd og tips om helsespørsmål er kostnadsfritt og uforpliktende for våre kunder

Ref: www.apotek1.no

Influensa pandemirapport ”Det er først og fremst sykepleierne i legevaktsentralen som

har tatt seg av henvendelsene, og de fleste er løst der og da via telefon. Ved en ny pandemisituasjon er det altså først og fremst telefonkapasiteten man må dimensjonere godt nok, enten ved ekstra personell og linjer til legevaktsentralen eller ved opprettelsen av egne telefonnummer (influensatelefon) med kapasitet nok til å håndtere den økte pågangen”

Mindre enn en av fire henvendelser endte i legekonsultasjon >75 % av alle henvendelser håndtert av sykepleiere 80 000 spl råd i perioden

Influensarapport 2010, Nklm

Influensapandemien høsten 2009

Uten sykepleiernes innsats under pandemien ville helsevesenet brutt sammen!

Staten har spart titalls millioner: Sykepleierne ga 80 000 pasienter råd under pandemien

Takk alle sykepleiere! En formidabel innsats for norsk helsevesen

VI ER MODIGE

Framtidens akuttmedisinUtvikling:Demografiske endringerSamhandlingsreformenNy St.Meld for primærhelsetjenestenNy forskrift for akuttmedisin utenfor sykehusVeileder for akuttmottak Store forandringer primærhelsetjenesten:Sykepleiere i nye rollerSamarbeid i større gradHva blir sykepleiers plass i de nye tjenestene?

Sykepleiere i nye roller og på nye arenaer

TjenesteutviklingNye organiseringerHelsehusØkt krav til samarbeidNye oppgaverOppgavefordelingPasientbaserte tjenesterEndringer i kompetansebehov

Behov for rolleavklaring

Takk for oppmerksomheten!