Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet...• Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange...

HMS – forum 2012

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold

og sikkerhet

- Status i dag – utfordringer fremmover

25.04.2012

Steinar Aasnæss

Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011

- status og utviklingstrekk.

Faktabok 2011

www.stami.no/noa

Faktabok 2011

- Innhold:

- En bredere fremstiling av arbeidsmiljø- og helsetilstanden blant

norske yrkesaktive enn det som tidligere har vært publisert.

- Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og

arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett og

etter yrkes- og næringsgrupper samt etter alder, kjønn og

utdanning.

- Bakgrunnsdata om norsk befolkning og de yrkesaktive;

Eksponeringer og risikoforhold; Helse, sykefravær, uførhet,

arbeidsskader og dødelighet; Andre aktiviteter av betydning for

arbeidsmiljø og helse.

Overordnet bilde:

Arbeidsmiljø og helse i Norge • De alle fleste arbeider under gode

arbeidsforhold og har god helse

• Ni av ti sier de er tilfreds med jobben

• Generell positiv utvikling av arbeidsmiljø og

helse

• En mindre del av arbeidstakerne er utsatte for

negative arbeidsmiljø faktorer og har

arbeidsrelaterte helseplager

• Fortsatt utfordringer med å sikre et

arbeidsmiljø som gir gode arbeidsforhold,

velvære, motivasjon, god helse og

arbeidsevne for alle

Arbeidsskader i Norge 2011

Bransjer i HMS faglig forum

Prosessindustri

Næringsmiddelindustri

Legemiddelindustri

Byggevareprodusenter

Vegvesen

Kraftselskaper

Bygg og anlegg

Bedriftshelsetjenester

Transport

Service

Offshore

Verkstedindustri

Handel

Media

Forsvaret

Universitet

Sykehus

Kommuner

Fylkeskommuner

Drypp fra B&A

i Faktaboka

• Finanskrisen ga størst vekst i

ledighet i B&A

• Færre oppgir at de eksponeres for

kjemikalier og bruken av faglige

kjemikalier går ned. Imidlertid er

ansatte i B&A fortsatt særlig utsatt

for kjemisk eksponering

• Bruk av deklarasjonspliktige

kjemikalier størst i B&A

• Høyest nivåer av mekaniske

eksponeringer i B&A yrker som:

tømrere/trearbeidere,

rørleggere/bygghåndverkere,

mekanikere/sveisere/plate- og

verkstedarbeidere, vei-/anleggs-/

stein-/ murarbeidere

• Høyest skaderisiko

for B&A yrkene med

1 0 %

Psykososialt og organisatorisk

arbeidsmiljø De fleste yrkesaktive rapporterer:

• Tilfredshet og motivert i jobben

• Gode muligheter til å utnytte ferdigheter,

kunnskap og erfaring i den jobben de har

• Støtte fra kollegaer og rettferdige ledere.

Utfordringer knyttet til:

• Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll,

lange arbeidsuker, skift-, turnus- og

nattarbeid samt seksuell trakassering og

vold og trusler om vold innenfor enkelte

yrkesgrupper. Slike

• Helse- og omsorgssektoren, i

undervisningssektoren og i

servicesektoren.

Trender i psykososialt og organisatorisk

arbeidsmiljø 1989 – 2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)

Kilde: SSB, statistikkbanken

Trivsel, tilhørighet og

motivasjon Rundt 90 prosent av norske

yrkesaktive er fornøyde med jobben

og føler seg ofte motivert og

engasjert i arbeidet.

Åtte av ti føler høy eller svært høy

grad av tilhørighet til bedriften eller

virksomheten de jobber i.

Rundt 90 prosent av norske

yrkesaktive føler seg nokså ofte,

meget ofte eller alltid motivert og

engasjert i arbeidet sitt.

Over 90 prosent av norske

yrkesaktive mener at de har gode

muligheter til å utnytte ferdigheter,

kunnskap og erfaring i den jobben

de har.

Prosentandel som nokså ofte, meget ofte eller alltid

føler seg motivert og engasjert i arbeidet sitt, etter

yrkesgruppe

Kilde: SSB, LKU 2009

Opplevelsen av tilhørighet har sammenheng med

blant annet fravær og produktivitet og kan være en

avgjørende faktor for gjennomføringen av effektive

omstillinger på arbeidsplassen.

Innsats og belønning

• Modellen tar for seg arbeidet som en kontraktfestet bytteprosess, hvor

innsatsen blir kompensert i form av en tilfredsstillende belønning.

• Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ifølge modellen av at det er balanse

mellom den innsatsen som legges ned i arbeidet, og den belønningen

som mottas i form av lønn, anerkjennelse og statuskontroll

En permanent opplevelse av utilstrekkelig belønning og

verdsettelse er dokumentert å øke risikoen for hjerte-/

karsykdommer og depresjon

(Siegrist J. et al., 2004).

Belønningsmodellen måles

gjennom følgende spørsmål:

Innsats:

• Størrelsen på lønnen er riktig i forhold til innsatsen og det jeg presterer

på jobben.

• Sett i forhold til innsatsen og det jeg presterer, får jeg den respekten og

anerkjennelsen jeg fortjener i jobben.

Krav:

• Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo?

• Hvor ofte har du for mye å gjøre?

Innsats - belønning

Adm.dir Mellomleder

Leder i mindre privat virskomhet

Sivilingeniør Systemutvikler

Advokat ol

Lege, psykolog ol.

Yrker m høyere univ utd.

Lektor ,lærer med universitets utd.

Lærer 3 årig h.skole

Førskolelærer

Sykepleier

Fysioterapeut, radiograf ol.

Sosionom, vernepleier, barnevernspedagog

Ingeniør, tekniker (kjemi/metall/biologi) Ingeniør, tekniker (bygg/elektro)

Fører(buss/bane)skipsbefal/flyger

Ingeniør, tekniker (data)

Kunstner

Arb. med info, marked, idrett, relgion

innkjøper, megler Revisor

Funksjonær

Lagermedarbeider

sekretær

Post-/bank

Barne og ungdomsarbeider

Kokk, kjøkkenassistent

Pleie- og omsorgsarbeider

hotell/restaurant

Frisør

Lege/tannlegesekretær

Selger

Butikk medarbeider

Vakt-/politi

Primær n.yrke

Elektriker

Tømrer

Rørlegger

vei/anlegg

Mekaniker

Designer Operatør næringsmiddelProsessoperatør

Sjåfør

Renholder

Ufaglært

Alle yrkesaktive

10

15

20

25

30

35

40

45

50

55

60

65

70

75

30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90

Man

gle

nd

e b

elø

nn

ing

(an

erk

jen

ne

lse

og

løn

n)

Høye jobbkrav

%

%

25 prosent av

mennene og hele

40 prosent av

kvinnene oppgir

manglende lønn i

forhold til innsats,

mens færre

opplever

manglende

respekt og

anerkjennelse

(henholdsvis sju

og ni prosent)

Alle yrkesaktive

Krav / kontroll modellen Ref:Karasek 1979

Krav:

• Hvor ofte må du arbeide i høyt

tempo?

• Hvor ofte har du for mye å gjøre?

• Hender det at du har så mye å

gjøre at du må sløyfe lunsjen, jobbe

ut over din vanlige arbeidstid eller

ta med arbeid

hjem?

• Hvordan passer følgende

beskrivelse på din nåværende

jobb? "Det er vanligvis ikke tid til å

utføre arbeidsoppgavene

på en skikkelig måte." (reversert)

• Hvor ofte opplever du avbrytelser

som forstyrrer deg i arbeidet?

Kontroll:

• I hvilken grad kan du selv

bestemme ditt arbeidstempo?

• I hvilken grad kan du selv

bestemme hvilke oppgaver du

skal få?

• I hvilken grad kan du selv

bestemme hvordan du skal

gjøre arbeidet?

• I hvilken grad kan du påvirke

beslutninger som er viktige for

ditt arbeid?

KRAV OG KONTROLL – ET SAMLET BILDE

Andel som rapporterer om arbeidsrelatert sykefravær

Mekanisk arbeidsmiljø • Mekaniske eksponeringer i arbeid er blitt noe

mindre utbredt de siste 15 årene

• Betydelige yrkesforskjeller.

• Høyest nivå av mekaniske eksponeringer finner

vi innenfor en rekke:

Mannsdominerte, faglærte og ufaglærte,

manuelle yrker:

tømrere, trearbeidere, rørleggere,

bygghåndverkere, mekanikere sveisere

plate-/verkstedarbeidere, vei-/anleggs-/stein-

/murarbeidere, samt

Kvinnedominerte helse- og serviceyrker:

renholdere, frisører, servicepersonell

(hotell/restaurant), lege-/tannlegesekretærer og

pleie- og omsorgsarbeidere

Trender i mekanisk eksponering på norske arbeidsplasser

1989 -2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)

(kilde: SSB, Statistikkbanken)

Samlet mekanisk eksponering 15 mest eksponerte yrkesgrupper

SSB, LKU 2009

Fysisk arbeidsmiljø

• Uheldige fysiske eksponeringer i

arbeidssituasjonen som støy, dårlig

inneklima, vibrasjoner, ugunstige

temperaturer, lysforhold og

stråling er blitt litt mindre utbredt de

siste 15 årene,

• Støy er fortsatt et problem i mange

bransjer og yrkesgrupper, men den

totale eksponeringen er betydelig

redusert de siste årene.

• Andelen som blir mye utsatt for sterk

kulde, har holdt seg stabil

• Andelen yrkesaktive som er utsatt for

varme, er nesten halvert i den samme

perioden.

Trender i fysisk arbeidsmiljø 1989 -2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)

Utsatt for støy - næringsgruppe

Kjemisk arbeidsmiljø

• Eksponering for kjemikalier forekommer i

de fleste områder i arbeidslivet

• Stor variasjon mellom næringene og

yrkesgruppene med hensyn til omfanget

av og typen kjemisk eksponering

• Bedre kunnskap om kjemiske

eksponeringer, teknologisk utvikling i

industrien og reguleringer av arbeidslivet

har redusert de kjemiske eksponeringene

vesentlig i de typiske industriyrkene

• Fortsatt mange som utvikler

yrkesrelaterte sykdommer grunnet

kjemikalieeksponeringer.

• I enkelte tilfeller er helseeffektene svært

alvorlige, og i verste fall kan utfallet være

dødelig.

Kjemikalier i omløp (volum)

Kjemikalier i omløp (antall)

Antall prøver registrert i EXPO i 2000-2009

pr 1000 yrkesaktive i næringen

Trender i kjemisk arbeidsmiljø 1989 -2009 (Kilde : SSB, Statistikkbanken)

Hudkontakt med oljer, smøremidler og

skjærevæsker - næringsgruppe

Hudkontakt med rengjørings- og desinfeksjonsmidler,

løse- og avfettingsmidler

Se/lukte mineralstøv (F.eks: stein, kvarts, sement, asbest, mineralull)

Se/lukte støv eller røyk fra metaller (F.eks: sveiserøyk, bly-, krom-, nikkel-, sink-, aluminium-, kobber- eller tinnstøv)

Se/lukte organisk støv (F.eks: tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr)

Se/lukte gass eller damp (F. eks: amoniakk, saltsyre, klor, nitrøse oksider, formaldehyd, het vanndamp eller løsemidler)

Passiv røyking

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

Gass eller damp Støv/røyk fra metaller

Mineralstøv Organisk støv Passiv røyking Luftveisplager arb.rel.

Luftveisplager annet

Bygg- og anlegg

Alle yrkesaktive

Arbeidsrelaterte luftveisplager siste år (hoste, oppspytt, tungpust eller pipelyd)

Eksponeringer - se/lukte…. %

Samlet arbeidsmiljø eksponering etter næring (17 av 33 næringsgrupper)

Samlet arbeidsmiljø eksponering etter yrke 18 av 47 yrker

Selvrapporterte arbeidsrelaterte

helseplager

Muskelskjelettplager: 40-60 %

tilskrives jobben

Angst og depresjonsplager:

50% tilskrives jobben

Andel av diverse kroppslige

plager som tilskrives jobben;

40 prosent av øyeplagene

31 prosent av hørselsplagene

26 prosent av eksemplagene

14 prosent av luftveisplagene

Nesten annenhver ny pasient

mellom 20 og 67 år som

henvender seg til

primærhelsetjenesten, mener

selv de har en arbeidsrelatert

lidelse (Hilt et al., 2003).

Helseplager samlet - 10 mest utsatte yrkesgrupper

Luftveisplager – hoste, oppspytt, tungpust eller pipelyder siste år

(Kilde: SSB, LKU 2009)

Nedsatt hørsel/øresus siste måned

Sykefravær etter kjønn og yrke

Kilde: NAV

Forekomst av legemeldte

sykefraværstilfeller, 16 d

eller mer, alle diagnoser,

pr. 1000 arbeidstakere,

etter kjønn og yrke, 3.

kvartal (gjennomsnitt 2008

og 2009), sortert etter

totalforekomst begge

kjønn. Antall arbeidstakere

i parentes.

Arbeidsskader etter yrke

Dødsfall som følge av arbeidsskade

Tilknytning til BHT

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Jord-/skogbruk/fiske (34)

Private tjenester ellers (102)

Varehandel/reparasjon av motorvogner (440)

Overnatting/servering (76)

Omsetning/drift av eiendom (34)

Undervisning (403)

Faglig/vitenskapelig/tekn. tj.yting (269)

Informasjon/kommunikasjon (187)

Helse-/sosialtjenester (936)

Forretningsmessig tj.yting (164)

Alle næringer (5027)

Transport/lagring (296)

Bygge-/anleggsvirksomhet (400)

Industri (726)

Off. administrasjon/forsvar/trygd (501)

Finans/forsikring (181)

Utvinning av råolje/naturgass (89)

Kraft-/vannforsyning (111)

Bergverksdrift (78)

%

Kilde: SSB, LKU 2009

Yrke og kreft Hvilke yrkesgrupper i Norge har i

perioden 1961-2005 samlet sett hatt en

større forekomst av yrkesrelatert kreft

enn ellers i befolkningen?

Hovedtendens: Yrkesrelatert kreft forekommer særlig blant

bygg- og anleggsarbeidere og håndverkere

Risiko for lungekreft blant menn - yrke

Prosentandel av kvinnelige arbeidstakere 20 – 39 år med minst

ett legemeldt sykefravær <1 d, gravide i 3 trimester og ikke

gravide, etter yrke (Antall med sykepengerettigheter i parrantes)

Kilde: NAV

24 prosent av den totale kjønnsforskjellen i det legemeldte sykefraværet skyldes sykefravær under svangerskap

Av alle arbeidstakere som var gravide i 4. kvartal 2008, hadde nærmere seks av ti minst ett legemeldt sykefravær.

Figuren viser andel gravide som har hatt minst ett legemeldt sykefravær i 3. trimester i 4. kvartal 2008. Det er fører

(buss,bane)/ skipsbefal/ flyger, sykepleier og pleie- og omsorgsarbeider som har høyest andel.

Overvåkingsverktøy

stami.no/noa