Høringsnotat – Ny skatteforvaltningsforskrift...til 7-5-6) omhandler utbetalinger av...

Høringsnotat – Ny skatteforvaltningsforskrift

Innhold 1 Innledning ........................................................................................................................................ 4 2 Forskriftens utforming ..................................................................................................................... 4 3 Forskriftens innhold ........................................................................................................................ 5 4 Regulering av elektronisk kommunikasjon ..................................................................................... 7 5 Oppgaveoverføring fra Toll- og avgiftsetaten ................................................................................. 8 6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriften..................................................................... 9

6.1 Forskriftens kapittel 1 Innledende bestemmelser .................................................................... 9 6.1.1 § 1-1 Virkeområde .................................................................................................................. 9

6.2 Forskriftens kapittel 2 Skattemyndigheter ............................................................................... 9 6.2.1 § 2-8 Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene, organisering av nemndenes arbeid ............................................................................................................................ 9 6.2.2 § 2-13 Myndighet til andre organer ...................................................................................... 11

6.3 Forskriftens kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler .................................................. 14 6.3.1 § 5-5 Fristberegning mv. ...................................................................................................... 14

6.4 Forskriftens kapittel 6 Bindende forhåndsuttalelser .............................................................. 15 6.4.1 Innledning ............................................................................................................................. 15 6.4.2 § 6-1 Bindende forhåndsuttalelser ........................................................................................ 15 6.4.3 § 6-2 Klage og domstolsprøving .......................................................................................... 18 6.4.4 § 6-3 Gebyr ........................................................................................................................... 19

6.5 Forskriftens kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter ...................................................... 19 6.5.1 Innledning ............................................................................................................................. 19 6.5.2 § 7-2 Lønnsopplysninger mv. ............................................................................................... 21 6.5.3 § 7-3 Finansielle forhold og forsikringer .............................................................................. 21 6.5.4 § 7-5 Kjøp, salg, leie, utbetalinger mv. ................................................................................ 21 6.5.5 § 7-6 Oppdragstakere og arbeidstakere ................................................................................ 22 6.5.6 § 7-7 Aksjonærer mv. ........................................................................................................... 22 6.5.7 § 7-8 Arv .............................................................................................................................. 22 6.5.8 § 7-9 Offentlige myndigheter ............................................................................................... 23 6.5.9 § 7-10 Annen opplysningsplikt for tredjepart....................................................................... 24 6.5.10 § 7-12 Identifikasjon av skattepliktig og kopi av opplysninger ......................................... 25 6.5.11 § 7-13 Forskrifter mv. ........................................................................................................ 25

6.6 Forskriftens kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv. ...................... 26 6.6.1 Innledning ............................................................................................................................. 26 6.6.2 § 8-1 Alminnelig opplysningsplikt ....................................................................................... 27 6.6.3 § 8-2 Skattemelding for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt ........ 28 6.6.4 § 8-3 Skattemelding for merverdiavgift ............................................................................... 31 6.6.5 § 8-4 Skattemelding for særavgifter ..................................................................................... 34 6.6.6 § 8-5 Skattemelding for motorkjøretøyavgifter .................................................................... 34 6.6.7 § 8-6 Skattemelding for arbeidsgiveravgift .......................................................................... 36

2

6.6.8 § 8-7 Skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon ....................................................... 36 6.6.9 § 8-8 Melding om trekk mv. ................................................................................................. 36 6.6.10 § 8-9 Selskapsmelding mv. for selskap med deltakerfastsetting ........................................ 37 6.6.11 § 8-10 Melding om realisasjon av naturgass mv. ............................................................... 38 6.6.12 § 8-11 Skattemelding og annen dokumentasjon for kontrollerte transaksjoner mv. .......... 39 6.6.13 § 8-12 Melding om registrering for merverdiavgift og særavgifter ................................... 40

6.7 Forskriftens kapittel 9 Fastsetting ......................................................................................... 40 6.7.1 § 9-4 Skatte- og trekkpliktiges endring av fastsetting mv. ................................................... 40 6.7.2 § 9-5 Trekkpliktiges adgang til å endre fastsatt skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer og § 9-6 Søknad om refusjon av skatt fastsatt ved trekk ............................................................... 41 6.7.3 § 9-8 Takseringsregler mv .................................................................................................... 41

6.8 Forskriftens kapittel 10 Kontroll ........................................................................................... 41 6.8.1 § 10-14 Gjennomføring av kontroll etter skatteforvaltningsloven §§ 10-1 til 10-7 ............. 41

6.9 Forskriftens kapittel 11 Pålegg om bokføring og revisjon .................................................... 42 6.9.1 § 11-2 Pålegg om revisjon .................................................................................................... 42

6.10 Forskriftens kapittel 12 Endring uten klage .......................................................................... 43 6.10.1 § 12-4 Summarisk fellesoppgjør ........................................................................................ 43

6.11 Forskriftens kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff ................................................. 44 6.11.1 § 14-1 Tvangsmulkt ............................................................................................................ 44

7 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................................................................... 45 8 Forskriftsforslaget ......................................................................................................................... 46 9 Lov- og forskriftsspeil ................................................................................................................. 144

9.1 Fra gjeldende regelverk til skatteforvaltningslov og -forskrift .................................................. 144 9.1.1 Ligningsloven ..................................................................................................................... 144 9.1.2 Forskrifter til ligningsloven ................................................................................................ 150 9.1.3 Merverdiavgiftsloven ......................................................................................................... 161 9.1.4 Forskrifter til merverdiavgiftsloven ................................................................................... 165 9.1.5 Særavgiftsloven og -forskriften .......................................................................................... 168 9.1.6 Motorkjøretøy- og båtavgiftsloven og forskrifter til loven ................................................ 170 9.1.7 Merverdiavgiftskompensasjonsloven og –forskrift ............................................................ 172 9.1.8 Svalbardskatteloven og forskrifter til loven ....................................................................... 173 9.1.9 Artistskatteloven og forskrifter til loven ............................................................................ 175 9.1.10 Petroleumsskatteloven og forskrifter til loven .................................................................. 177

9.2 Fra skatteforvaltningsforskrift til gjeldende regelverk .............................................................. 180

3

1 Innledning Departementet har i Prop. 38 L (2015-2016) fremmet forslag om ny skatteforvaltningslov. Forslaget til ny skatteforvaltningslov innebærer en revisjon av skatteforvaltningsregelverket ved at forvaltningsreglene for skatt og avgift samles i én uttømmende skatteforvaltningslov. Hovedformålet med å samle skatteforvaltningsreglene i en uttømmende lov er å harmonisere og samordne regelverket. Ny lov vil videre gjøre skatteforvaltningsregelverket mer tilgjengelig for brukerne ved at det blir mer helhetlig, systematisk og oversiktlig. En uttømmende skatteforvaltningslov legger til rette for å samle forskriftsbestemmelsene i en uttømmende samleforskrift, slik man har for skatteloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven. Å samle forskriftsbestemmelsene i en samleforskrift vil ytterligere bidra til en oversiktlig regelstruktur. I tillegg innebærer det en vesentlig forenkling av regelverket ved at omkring 60 forskrifter kan oppheves. Skattedirektoratet fremmer nå forslag om ny skatteforvaltningsforskrift til utfylling og gjennomføring av skatteforvaltningsloven. Samlingen av alle gjeldende forskriftsbestemmelser om skatteforvaltning i skatteforvaltningsforskriften sluttfører revisjonen av skatteforvaltningsregelverket.

2 Forskriftens utforming Skatteforvaltningsforskriften vil følge samme systematikk som skatteforvaltningsloven. Dette innebærer at skatteforvaltningsforskriften vil deles inn i samme kapitler, med samme kapittelnummer og kapitteloverskrift, som skatteforvaltningsloven. I skatteforvaltningsloven er det som det klare utgangspunktet foreslått spesifiserte forskriftshjemler i hver enkelt paragraf det gis utfyllende bestemmelser til i forskriften. Dette innebærer at det blir en nær sammenheng mellom de enkelte paragrafene i loven og bestemmelsene i forskriften. Videre benyttes det samme paragrafnummer og paragrafoverskrift i skatteforvaltningsforskriften som i hjemmelsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven. På denne måten kommer forskriftens funksjon som utfyllende bestemmelser til lovteksten direkte og klart frem. I skatteforvaltningsloven kapittel 7, 8 og 10 er det gjort unntak fra utgangspunktet om at forskriftshjemlene gis til den enkelte paragraf. I lovens kapittel 7 er forskriftshjemmelen gitt i § 7-13, i lovens kapittel 8 er forskriftshjemmelen gitt i § 8-14 og i lovens kapittel 10 er forskriftshjemmelen gitt i § 10-14. Dette skyldes at det er de samme emnene som skal forskriftsreguleres til de ulike paragrafene i kapitlene. Ved å samle forskriftshjemlene i en paragraf avslutningsvis i disse kapitlene behøver man ikke å innta likelydende forskriftshjemmel i de enkelte paragrafene i kapitlene. I skatteforvaltningsforskriften kapittel 7 og 8 gis likevel selve forskriftsbestemmelsene til de enkelte paragrafene i kapitlene, slik at den nære sammenhengen mellom lovbestemmelsen og forskriftsbestemmelsene også ivaretas for disse paragrafene. I skatteforvaltningsforskriften kapittel 10 gis imidlertid forskriftsbestemmelsene til § 10-14. Forskriftsbestemmelsene som skal gis i medhold av lovens § 10-14 gjelder generelt for gjennomføring av kontroll etter flere av bestemmelsene i kapitlet. Ved å gi forskriftsbestemmelsene felles til § 10-14 er det ikke nødvendig å gi likelydende forskriftsbestemmelser til hver enkelt lovbestemmelse. Skatteforvaltningsforskriften § 10-14 vil ha en annen paragrafoverskrift enn lovbestemmelsen. I tillegg til samme nummerering av, og overskrift på, kapitlene og paragrafene i loven og i forskriften, benyttes det i tillegg egne og mer spesifiserte paragrafer i skatteforvaltningsforskriften. Disse mer spesifiserte paragrafene vil ha paragrafnummer i tre ledd og egne paragrafoverskrifter. På denne måten kan bestemmelsene i forskriften organiseres på en måte som knytter flere forskriftsparagrafer til én hjemmelsparagraf i skatteforvaltningsloven.

4

Noen ganger er det også ønskelig med mer spesifiserte hovedoverskrifter i forskriften enn det som brukes i loven. Dette vil typisk kunne gjelde der lovens paragrafoverskrift har generell ordlyd og innholdsmessig gjelder ulike forhold, mens de ulike forskriftsbestemmelsene til hovedparagrafen vil regulere nærmere bestemte områder. Slike spesifiserte hovedoverskrifter tas da inn i forskriften etter lovens overskrift, med ytterligere spesifisering. Dersom det er behov for flere slike spesifiserte hovedoverskrifter nummereres de med stor bokstav. Som eksempel vises det til forskriftens § 7-5, hvor kapittel A (§§ 7-5-1 og 7-5-2) omhandler opplysninger om leieforhold mv., kapittel B (§§ 7-5-3 til 7-5-6) omhandler utbetalinger av skadeserstatninger, kapittel C (§§ 7-5-7 til 7-5-9) omhandler opplysninger om omsetning av jord- og husdyrprodukter o.l. fra produsent, etc. Dersom det bare er behov for én spesifisert hovedoverskrift gis den ikke noe nummer. Dette er tilfellet for forskriftens § 7-13. De enkelte paragrafene i skatteforvaltningsforskriften følger samme oppbygning som paragrafene i skatteforvaltningsloven. Dette innebærer at leddene nummereres med tall i parentes og ulike nivå i samme ledd nummereres med små bokstaver i halvparentes. Dersom det er behov for ytterligere nivåinndelinger, angis neste nivå med arabertall med punktum og ytterligere nivå med små romertall. Et eksempel hvor alle nivåene brukes er forskriftens § 7-3-6. Skatteforvaltningsforskriften skal ha negativ troverdighet i den forstand at den skal gi brukerne fullstendig anvisning på hva som finnes av utfyllende bestemmelser til skatteforvaltningsloven. Som utgangspunkt skal således alle bestemmelsene til utfylling av skatteforvaltningsloven tas inn i skatteforvaltningsforskriften. Et unntak gis til skatteforvaltningsloven § 9-8. I medhold av lovens § 9-8 kan departementet gi forskrift om takseringsregler for formues-, inntekts- og fradragsposter som må fastsettes ved skjønn, samt om verdsetting av skogeiendom. Slike takseringsregler er gitt for formues- og inntektsskatt, for lønnstrekkordningen etter svalbardskatteloven § 3-2 og for artistskatt etter artistskatteloven. Forskriftene med takseringsregler er meget omfattende og endres hvert år. Det foreslås at takseringsreglene og reglene om verdsetting av skogeiendom gis i en egen forskrift til skatteforvaltningsloven. I skatteforvaltningsforskriften § 9-8 inntas det en henvisning til denne takseringsforskriften. Etter Skattedirektoratets syn er fordelene med en struktur på skatteforvaltningsforskriften som nevnt ovenfor blant annet:

• Det blir lettere for brukerne å finne frem i regelverket. Brukerne kan forholde seg til lovens systematikk også i forskriftsverket.

• Et mer samlet regelverk gjør det lettere å tilpasse nye bestemmelser til de eksisterende, og oppnå mer enhetlige og samordnede løsninger.

• Den samlede tekstmengden i regelverket (lov og forskrift sett under ett) kan reduseres. Ved at forskriftsbestemmelsene i større grad samles som utfyllende regler til bestemte deler av skatteforvaltningsloven, reduseres behovet for gjentakelser av lovteksten i forskriftsteksten.

• Faren for dobbeltregulering og regelkollisjoner blir vesentlig redusert. • Det blir lettere å føre en effektiv kontroll med hjemmelsgrunnlaget for bestemmelser som er

vedtatt etter fullmakt ("legalitetskontroll").

3 Forskriftens innhold Som nevnt ovenfor tar departementet sikte på å samle alle skatteforvaltningsreglene i en uttømmende skatteforvaltningslov, jf. Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 4. Hovedhensikten med å samle skatteforvaltningsreglene i en uttømmende lov er å harmonisere og samordne regelverket. Ved utarbeidelsen av det felles regelverket er det lagt stor vekt på at løsningene som velges styrker de skattepliktiges rettssikkerhet. Innholdsmessige endringer utover det som er nødvendig for å harmonisere og samordne regelverket, legges det som et utgangspunkt ikke opp til.

5

I Prop. 38 L (2015-2016) fremmes det likevel forslag til enkelte materielle endringer. De viktigste endringene gjelder fastsettingsmodellen for formues- og inntektsskatt mv., klageadgang på bindende forhåndsuttalelser, nye frister for endring av fastsetting og nye regler om administrative reaksjoner. Som nevnt ovenfor skal skatteforvaltningsforskriften følge samme systematikk og inndeling som skatteforvaltningsloven. Og skatteforvaltningsforskriften må selvsagt følge opp de rettslige løsningene som er valgt for de ulike områdene i skatteforvaltningsloven, herunder de materielle endringene i skatteforvaltningsloven som nevnt ovenfor. Men heller ikke i skatteforvaltningsforskriften legges det opp til innholdsmessige endringer utover det som er nødvendig for å samordne og harmonisere reglene for de ulike skatteartene som omfattes av regelverket. Skatteforvaltningsforskriften er således i all hovedsak en videreføring av dagens forvaltningsbestemmelser i de mange ulike skatte- og avgiftslovene og ligningsloven, og forskrifter gitt i medhold av disse lovene. De deler av disse forvaltningsreglene som ikke videreføres i skatteforvaltningsloven videreføres som et utgangspunkt i skatteforvaltningsforskriften. Dette vil både være bestemmelser som i dag er gitt på lovnivå og bestemmelser som i dag er gitt i forskrifter. Selv om det isolert sett ikke legges opp til stor grad av innholdsmessige endringer, innebærer den nye skatteforvaltningsforskriften likevel en rekke forbedringer og forenklinger sammenlignet med dagens regelverk. For det første er det slik at det i dagens regelverk på en rekke områder foreligger dobbeltregulering av samme forhold i ligningsloven og forskrifter gitt i medhold av ligningsloven. Som eksempel kan nevnes at mange av dagens forskrifter inneholder alminnelige saksbehandlingsregler som for eksempel krav om varsel og rett til å klage på vedtak. Dette er generelle regler som fremover kun vil reguleres i skatteforvaltningsloven. Slik unødvendig dobbeltregulering fjernes fra skatteforvaltningsforskriften. Videre er det slik at de ulike forskriftene på de ulike områdene ofte regulerer samme forhold for hvert sitt område eller skatteart. Som eksempel kan nevnes krav til elektronisk levering av merverdiavgiftsoppgave og merverdiavgiftskompensasjonsoppgave. Ved at leveringsbestemmelsene for de ulike skatteartene samles i skatteforvaltningsloven kapittel 8, blir det mulig å slå sammen slike felles bestemmelser i en felles paragraf innledningsvis i forskriften kapittel 8. Et annet eksempel kan være reglene om funksjonstid og fritak fra verv som nemndsmedlem. Siden disse reglene etter forslaget gjelder for alle klagenemndene, foreslås det å samle dem innledningsvis i forskriften § 2-8. En del av dagens forskrifter har også innledende bestemmelser om forskriftens virkeområde. Typisk ordlyd kan være: "[d]enne forskriften gjelder..." og "[d]enne forskriften inneholder bestemmelser til utfylling av...". Ved at man har utfyllende bestemmelser i skatteforvaltningsforskriften direkte til den enkelte paragraf i skatteforvaltningsloven vil det ikke være behov for å videreføre slike innledende bestemmelser i forskriften. Ved "innplassering" av de gjeldende forskriftsbestemmelsene i skatteforvaltningsforskriften er det også søkt å få en mest mulig enhetlig oppbygning av strukturen under de enkelte hovedparagrafene i det enkelte kapittel. Særlig gjelder dette for de ulike hovedparagrafene i forskriften kapittel 7. Det vises til nærmere omtale nedenfor i punkt 6.5.1. Dagens forskrifter inneholder også i stor utstrekning ulike prosedyrebestemmelser knyttet til elektronisk levering av ulike opplysninger og meldinger. Dette kan være regler om bruk av "følgeskriv", nærmere regulering av elektronisk signatur og tildeling av PIN-kode mv. Slike prosedyrebestemmelser vil det ikke være nødvendig å regulere nærmere i skatteforvaltningsforskriften. Det vises til vurderingene i punkt 4 nedenfor.

6

4 Regulering av elektronisk kommunikasjon Elektronisk kommunikasjon internt i forvaltningen og mellom forvaltningen og borgerne er i dag regulert i forvaltningsloven § 15a og forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften). Reglene om elektronisk kommunikasjon som er gitt i og i medhold av forvaltningsloven gjelder for de skatteartene som reguleres av forvaltningsloven i dag. På ligningslovens område gjelder ikke forvaltningsloven § 15a og eForvaltningsforskriften. Ved forskrift 7. mai 2014 nr. 610 om elektronisk kommunikasjon med ligningsmyndighetene (eLigningsforskriften) er det imidlertid gitt tilsvarende regler om kommunikasjon til og fra ligningsforvaltningen. Forskriften inneholder bestemmelser som er likeartete med forvaltningsloven § 15a første og annet ledd og eForvaltningsforskriften er som hovedregel gjort gjeldende også for skattearter som omfattes av ligningsloven, jf. eLigningsforskriften § 1 og § 2 første ledd. Enkelte bestemmelser i eForvaltningsforskriften gjelder imidlertid ikke på ligningslovens område, se eLigningsforskriften § 2 annet ledd. Bakgrunnen for unntakene skyldes dels at disse reglene ikke ble ansett for å passe for saker etter ligningsloven, da ligningslovens regulering avviker fra forvaltningslovens, dels at det har vært ansett behov for visse særregler på ligningsområdet. Etter skatteforvaltningsloven § 1-3 bokstav a første punktum gjelder reglene om elektronisk kommunikasjon gitt i og i medhold av forvaltningsloven tilsvarende for behandlingen av saker etter skatteforvaltningsloven. I Prop. 38 L (2015-2016) uttaler departementet at det er hensiktsmessig at reglene om elektronisk kommunikasjon på skatteforvaltningsområdet i størst mulig grad er like de som gjelder etter forvaltningsloven. I skatteforvaltningsloven § 1-3 bokstav a annet punktum åpnes det for å gi bestemmelser som avviker fra eForvaltningsforskriften i skatteforvaltningsforskriften.

eForvaltningsforskriften har en fullstendig regulering av elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Ettersom forvaltningsloven § 15a og eForvaltningsforskriften skal gjelde tilsvarende for behandling av saker etter skatteforvaltningsloven, og skatteforvaltningslovens bestemmelser er harmonisert med bestemmelsene på forvaltningslovsområdet, vurderer Skattedirektoratet det slik at det ikke er nødvendig å videreføre bestemmelser fra eLigningsforskriften i skatteforvaltningsforskriften. Det vises til at:

• Etter eForvaltningsforskriften § 3 kan "[a]lle som henvender seg til et forvaltningsorgan (...) benytte elektronisk kommunikasjon, dersom forvaltningsorganet har lagt til rette for dette, det skjer på den anviste måten og ved bruk av den elektroniske adressen som forvaltningsorganet har anvist for den aktuelle type henvendelse." Med anvist måte menes etter bokstav a for eksempel bruk av spesielle skjema, bruk av en bestemt prosedyre eller lignende.

• Etter eForvaltningsforskriften § 4 første ledd kan enhver som henvender seg til et

forvaltningsorgan ved bruk av elektronisk kommunikasjon i utgangspunktet gjøre det uten bruk av sikkerhetstjenester eller –produkter. Forvaltningsorganet kan likevel i medhold av eForvaltningsforskriften § 4 annet ledd i det enkelte tilfelle be om opplysninger som bekrefter avsenders identitet, eller stille krav om at bestemte sikkerhetstjenester eller –produkter skal tas i bruk, dersom dette er av betydning for håndtering av henvendelsen. Med sikkerhetstjenester og –produkter menes etter eForvaltningsforskriften § 4 første ledd bokstav a løsninger som bl.a. sikrer autentisering, dataenes integritet, konfidensialitet, samt ikke-benekting. Løsningene kan være basert på elektronisk signatur og kryptering.

• Etter eForvaltningsforskriften § 6 skal forvaltningsorganet gi bekreftelse til avsender om at

elektronisk henvendelse er mottatt. Bestemmelsens annet ledd har følgende ordlyd: "Bekreftelse bør gis straks henvendelsen er mottatt. Den bør inneholde et referansenummer eller lignende og angi på hvilket tidspunkt henvendelsen ble mottatt". Av eForvaltningsforskriften § 11 fjerde ledd følger at klager skal sende klagen på nytt dersom bekreftelse etter § 6 ikke mottas, og etter bestemmelsens femte ledd er en elektronisk klage

7

rettidig "...dersom den er kommet fram til den elektroniske adressen som forvaltningsorganet har oppgitt for mottak av elektroniske klager innen klagefristens utløp".

• Etter eForvaltningsforskriften § 8 kan et forvaltningsorgan også benytte elektronisk

kommunikasjon når det henvender seg til andre. Privatpersoner og enheter som ikke er registrert i Enhetsregisteret kan likevel etter eForvaltningsforskriften § 9 reservere seg mot å motta enkelte typer meddelelser elektronisk. Reservasjonsretten gjelder enkeltvedtak, forhåndsvarsel, andre meldinger som har betydning for vedkommendes rettsstilling eller for behandlingen av saken, samt meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at vedkommende mottar.

Med utgangspunkt i eForvaltningsforskriften § 3 vil skattemyndighetene kunne fastsette på hvilken måte meldinger skal inngis elektronisk; dette innebærer at det ikke er nødvendig å videreføre bestemmelser fra dagens regulering om form og struktur på meldinger. Dette vil skattemyndighetene ha adgang til å fastsette etter § 3. I dag er det en viss regulering av situasjonen når flere meldinger leveres samtidig, hvor det fastsettes at den oppgavepliktige skal levere "følgeskriv på skjema fastsatt av Skattedirektoratet", jf. for eksempel samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt. Det er ikke nødvendig å videreføre slike bestemmelser, ei heller bestemmelser om vedlegg. På samme måte er det ikke behov for å videreføre ulike bestemmelser fra dagens skatte- og avgiftsforskrifter som angir ulike elektroniske signaturløsninger, for eksempel merverdiavgiftsforskriften § 15-7-1 om signatur mv. ved elektronisk leverte oppgaver. Videre er det ikke nødvendig å regulere nærmere i skatteforvaltningsforskriften at "Skattedirektoratet fastsetter maskinlesbart medium for innsending av opplysninger", se for eksempel reguleringen i forskrift 29. juni 2012 nr. 693 om opplysningsplikt om realisasjon av naturgass utvunnet fra norsk kontinentalsokkel § 4 annet ledd annet punktum. Videre er det unødvendig å videreføre bestemmelsene i forskrift 31. oktober 2003 nr. 1291 om elektronisk tilgang til opplysninger i ligningsforvaltningens registre. Bestemmelsene er til dels overflødige som følge av at eForvaltningsforskriften gjøres gjeldende på skatteforvaltningsområdet, samt at enkelte av forholdene er regulert i skatteforvaltningslovens taushetspliktbestemmelser og i personopplysningsloven. Av eForvaltningsforskriften § 8 følger det at forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon ved henvendelse til andre. Det er dermed heller ikke nødvendig å regulere særskilt at skattemelding som er forhåndsutfylt kan gjøres tilgjengelig for skattepliktig ved elektronisk kommunikasjon.

5 Oppgaveoverføring fra Toll- og avgiftsetaten Fra 1. januar 2016 ble forvaltningen av særavgifter for registrerte avgiftspliktige virksomheter og motorvognavgiftene overført til Skatteetaten. Lovendringene som følger av dette ble fremmet og vedtatt av Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015, jf. Prop. 120 LS (2014-2015). Videre overføres forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige ved innførsel fra tollmyndighetene til skattemyndighetene fra 1. januar 2017. Det vises til Prop. 1 LS (2015-2016). Virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal fra 1. januar 2017 oppgi, beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av varer etter de samme regler som gjelder for merverdiavgift av innenlandsk omsetning og uttak. Den rettslige reguleringen av forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og særavgifter skal skje i ny skatteforvaltningslov. Skattekontoret og Skattedirektoratet skal være skattemyndighet for særavgifter og innførselsmerverdiavgift. Skatteklagenemnda skal være klageinstans for klager over fastsetting av innførselsmerverdiavgift. Som følge av dette har departementet i lovproposisjon om ny

8

skatteforvaltningslov, Prop. 38 L (2015-2016), innarbeidet de nødvendige tilpasningene i lovforslaget §§ 7-9, 8-3, 8-4 og 10-5. Skatteforvaltningslovens generelle forvaltningsregler skal også gjelde for innførselsmerverdiavgift for de som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og særavgifter for ikke registrerte avgiftspliktige. Disse skal etter skatteforvaltningsloven § 8-3 tredje ledd og § 8-4 femte ledd levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsettingen av merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel. Slik skattemelding for uregistrerte vil være tolldeklarasjonen som skal leveres til tollmyndighetene. Dette innebærer at enkelte forhold må særreguleres i skatteforvaltningsforskriften. Det fremgår av Prop. 38 L (2015-2016) at tollmyndighetene i forskrift til § 2-13 skal få tildelt enkelte oppgaver som skattemyndighet i første instans når særavgifter og innførselsmerverdiavgift skal fastsettes ved innførselen. Dette foreslås regulert i skatteforvaltningsforskriften § 2-13-5. Når tollmyndighetene etter § 2-13-5 opptrer som skattemyndighet vil forvaltningsreglene i skatteforvaltningsloven gjelde, herunder saksbehandlingsreglene i kapittel 5 om forhåndsvarsel, begrunnelse og melding om enkeltvedtak. Skattemyndighetene vil i forbindelse med endring, klage, etterkontroll, søksmål mv. ha behov for opplysninger om avgiftsgrunnlaget som gis i tolldeklarasjonen. Også andre opplysninger som gis i tolldeklarasjonen om vareførsel til og fra landet kan ha betydning for skattemyndighetens arbeid med innførselsmerverdiavgift og særavgifter. For at skattemyndighetene fortløpende skal få tilgang til opplysninger som gis i tolldeklarasjonen, foreslås det med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 7-9 første ledd en forskrift om at tollmyndighetene fortløpende skal overføre tolldeklarasjoner til skattemyndighetene. I praksis vil dette skje automatisk gjennom tilpasninger i etatenes datasystemer. Videre foreslås det å forskriftsregulere til skatteforvaltningsloven §§ 8-3 og 8-4, jf. § 8-14 at leveringsfristene for tolldeklarasjonen som er gitt i eller i medhold av tolloven kapittel 4 også gjelder som frist for å levere skattemelding om merverdiavgift for merverdiavgiftspliktige som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og for skattemelding om særavgifter for ikke registrerte særavgiftspliktige. Som følge av forslaget om at virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal oppgi, beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av varer etter de samme regler som gjelder for merverdiavgift av innenlandsk omsetning og uttak, foreslås det i Prop. 1 LS (2015-2016) en adgang for skattemyndighetene til å pålegge virksomheter månedstermin ved opplysnings- og betalingssvikt og en kvalifikasjonsperiode for rett til bruk av årstermin ved lav omsetning. Generelle regler om dette foreslås forskriftsregulert til skatteforvaltningsloven § 8-3, jf. § 8-14.

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriften

6.1 Forskriftens kapittel 1 Innledende bestemmelser

6.1.1 § 1-1 Virkeområde Bestemmelsen er ny og angir at forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring mv. av skatteforvaltningsloven.

6.2 Forskriftens kapittel 2 Skattemyndigheter

6.2.1 § 2-8 Oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene, organisering av nemndenes arbeid Skatteforvaltningsloven § 2-8 har bestemmelser om oppnevning av nemndsmedlemmer, sammensetning av nemndene, organisering av nemndenes arbeid mv. I medhold av tredje ledd kan det

9

gis forskrift om oppnevning av nemndsmedlemmene, sammensetning av nemndene og organisering av nemndenes arbeid. Dette vil gjelde skatteklagenemndene etter skatteforvaltningsloven § 2-1, Klagenemnda for petroleumsskatt etter skatteforvaltningsloven § 2-2 og Skatteklagenemnda for Svalbard etter skatteforvaltningsloven § 2-3. Skatteforvaltningsforskriften § 2-8 foreslås inndelt i fire underkapitler:

• I kapittel A er det tatt inn to bestemmelser av generell karakter som vil gjelde samtlige nemnder.

• Kapittel B gjelder Skatteklagenemnda etter skatteforvaltningsloven § 2-1. • Kapittel C gjelder Klagenemnda for petroleumsskatt etter skatteforvaltningsloven § 2-2. • Kapittel D gjelder Skatteklagenemnda for Svalbard etter skatteforvaltningsloven § 2-3.

A Funksjonstid og fritak fra verv Til § 2-8-1 I § 2-8-1 foreslås det regler om nemndsmedlemmenes og varamedlemmenes funksjonstid. Bestemmelsen foreslås å gjelde samtlige nemnder, og blir dermed ny for Klagenemnda for petroleumsskatt og Skatteklagenemnda for Svalbard. Første punktum viderefører ligningsloven § 2-8 nr. 1 om at nemndsmedlemmene og varamedlemmene oppnevnes for en fireårsperiode. Annet punktum viderefører ligningsloven § 2-8 nr. 2 om at nemndsmedlemmene og varamedlemmene plikter å gjøre tjeneste til ny oppnevning har funnet sted, selv om funksjonstiden på fire år er utløpt. Til § 2-8-2 I § 2-8-2 foreslås det regler om fritak fra vervet som nemndsmedlem og varamedlem. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 2-6 nr. 3 og foreslås å gjelde for samtlige nemnder og den blir dermed ny for Klagenemnda for petroleumsskatt og Skatteklagenemnda for Svalbard. B Skatteklagenemnda Til § 2-8-3 Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 2-4b nr. 1 om oppnevning av medlemmer til Skatteklagenemnda med unntak av første punktum om at departementet oppnevner medlemmene av Skatteklagenemnda. Dette følger nå av skatteforvaltningsloven § 2-8. Til § 2-8-4 Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 2-4b nr. 2 til 4 om organisering av Skatteklagenemnda. Til §§ 2-8-5 til 2-8-10 Bestemmelsene viderefører forskrift 22. januar 2016 nr. 54 om Skatteklagenemnda med unntak av § 3 om sekretariatets saksforberedelse for Skatteklagenemnda som følger av skatteforvaltningsloven § 13-6. C Klagenemnda for petroleumsskatt Til §§ 2-8-11 og 2-8-12

10

Bestemmelsene viderefører petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav d første ledd første punktum til fjerde ledd om oppnevning av medlemmer til Klagenemnda for petroleumsskatt, nemndas organisering og beslutninger i nemnda. Det fremgår av skatteforvaltningsloven § 2-8 første ledd at departementet oppnevner medlemmer av Klagenemnda for petroleumsskatt. Petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav d første ledd annet punktum om at kongen oppnevner medlemmene av nemnda er dermed overflødig og videreføres ikke. Det samme gjelder forskriftshjemmelen i petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav d femte ledd. D Skatteklagenemnda for Svalbard Til §§ 2-8-13 og 2-8-15 Bestemmelsene viderefører forskrift 4. desember 2007 nr. 1354 om ligningsmyndigheter for Svalbard § 1 annet ledd annet til fjerde punktum om valg, organisering, beslutninger og kompetansekrav til nemndas medlemmer. Første punktum om at det skal være en egen Skatteklagenemnda for Svalbard er overflødig og videreføres ikke. Det samme gjelder annet punktum om at Longyearbyen lokalstyre oppnevner medlemmer av Skatteklagenemnda for Svalbard som er tatt inn i skatteforvaltningsloven § 2-8.

6.2.2 § 2-13 Myndighet til andre organer Etter skatteforvaltningsloven § 2-13 kan det gis forskrift om at andre organer enn de som er nevnt i skatteforvaltningsloven kapittel 2 kan utøve myndighet etter loven. I dag er det på ulike områder i skatte- og avgiftsregelverket gitt begrenset forvaltningsmyndighet til andre organer. Det foreslås en samlet regulering av disse organenes adgang til å utøve myndighet etter skatteforvaltningsloven i forskriften til § 2-13. Til § 2-13-1 Bestemmelsen gir fylkesmannen myndighet i sak om særfradrag etter skatteloven §§ 6-82 og 6-83. Bestemmelsen viderefører forskrift 5. februar 1988 nr. 121 om ligningsbehandlingen ved særfradrag etter skatteloven § 6-82 og § 6-83 som er fastsatt med hjemmel i ligningsloven § 3-14. Forskriftens innhold er videreført, men tilpasset den nye fastsettingsmodellen. I tredje og fjerde ledd er det tatt inn at klage skal sendes fylkesmannen og at klageinstansen er Helsedirektoratet, jf. forskrift 14. april 1988 nr. 295 om vilkår for særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter ved behandling mv. i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen. Til § 2-13-2 Bestemmelsen gir Arbeids- og velferdsetaten myndighet til å fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift. Folketrygdloven kapittel 24 har regler om saksbehandling i avgiftssaker m.m. I § 24-1 reguleres skattemyndighetenes og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver vedrørende pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift. Bestemmelsen lyder:

"Pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift fastsettes av det skattekontoret som Skattedirektoratet bestemmer. Departementet kan i forskrift bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for nærmere angitte grupper medlemmer av folketrygden eller deler av deres inntekt. Departementet kan også bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette deler av trygdeavgiften for personer som for øvrig får trygdeavgiften fastsatt av skattekontoret."

11

Pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift fastsettes etter skatteforvaltningsloven av skattemyndighetene etter § 9-2 tredje ledd. For den personkrets som er nevnt i forskriftsforslaget § 2-13-2 er Arbeids- og velferdsetaten i dag gitt myndighet til å fastsette slik pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift etter forskrift 29. april 2013 nr. 422 om Arbeids- og velferdsetatens kompetanse til å fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift. Denne forskriften foreslås videreført i § 2-13-2 første og annet ledd. Etter folketrygdloven § 21-12 fremgår det at klagereglene i folketrygdloven kommer til anvendelse. I § 2-13-2 tredje ledd er det tatt inn at klage over vedtak etter første og annet ledd behandles etter reglene i folketrygdloven § 21-12. Til § 2-13-3 Bestemmelsen gir Garantikassen for fiskere myndighet i sak om refusjon etter forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 4-2-3. Garantikassen for fiskere har etter særavgiftsforskriften § 4-2-3 første ledd myndighet til å motta søknad om refusjon av CO2-avgift på naturgass og LPG og grunnavgift på mineralolje mv. for avgiftsbelagte produkter levert til bruk om bord i fiske- og fangstfartøy som er innført i merkeregisteret. Garantikassens myndighet til å treffe vedtak om slik refusjon foreslås videreført i skatteforvaltningsforskriften § 2-13-3 første ledd. Det foreslås videre en uttrykkelig bestemmelse om at Garantikassen er adressat for klage i § 2-13-3 annet ledd. Siden ansvaret for særavgiftsregelverket er overført fra tollmyndighetene til skattemyndighetene er Skattedirektoratet klageinstans, jf. § 2-13-3 tredje ledd. Bestemmelsen i særavgiftsforskriften § 4-2-3 tredje ledd om at Toll- og avgiftsdirektoratet er klageinstans foreslås opphevet. Til § 2-13-4 Fastsetting av motorkjøretøyavgifter bygger i stor grad på registreringer som foretas i det sentrale motorvognregisteret (Autosys) og/eller kjøretøytekniske data og teknisk klassifisering fastsatt av Statens vegvesen. I tillegg tildeler avgiftsregelverket i dag myndighet til Statens vegvesen på enkelte områder mer direkte knyttet til fastsettelsen av motorkjøretøyavgiftene. Statens vegvesen sin adgang til å utøve slik avgiftsmyndighet foreslås hjemlet i skatteforvaltningsforskriften § 2-13-4. Dette gjelder forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om om engangsavgift på motorvogner kapittel 2 og forskrift 2. juli 1986 nr. 1430 om omregistreringsavgift § 6. Forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift kapittel 2 gjelder avgiftsmessige definisjoner av motorkjøretøy (for eksempel varebil klasse 2 og campingbil). Oppgaven med avgiftsklassifisering av slike kjøretøy er tildelt Statens vegvesen i medhold av forskriftens § 2-1 annet ledd. Det foreslås at Statens vegvesen sin myndighet til å fastsette slik avgiftsklassifisering videreføres i § 2-13-4 første ledd bokstav a. I annet ledd foreslås det at klage på regionvegkontorets vedtak om avgiftsklassifisering skal sendes til regionvegkontoret og av tredje ledd følger at Skattedirektoratet er klageinstans. Forslaget til § 2-13-4 første ledd bokstav b hjemler Statens vegvesen sin adgang til å innvilge fritak fra omregistreringsavgift i de tilfellene der omregistrering og betaling av avgift/påberopelse av fritak skjer ved direkte oppmøte på trafikkstasjonen, jf. forskrift 2. juli 1986 nr. 1430 om omregistreringsavgift § 6. Forskriften § 6 gir anvisning på i hvilke tilfeller fritaket kan dokumenteres direkte overfor trafikkstasjonen, og i hvilke tilfeller det forutsettes fritakssøknad til skattekontoret. Forslaget til § 2-13-4 første ledd bokstav b følger denne inndelingen slik den er regulert i forskrift 2. juli 1986 nr. 1430 om omregistreringsavgift § 6 i dag. Til § 2-13-5 Som omtalt ovenfor i punkt 5 overføres forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel til skattemyndighetene fra 1. januar 2017.

12

Merverdiavgiftspliktige som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og de som ikke er registrert som særavgiftspliktige skal fastsette grunnlaget og beregne avgiften ved levering av søknad til tollmyndighetene om tillatelse til å disponere over en vare som ikke er fortollet (tolldeklarasjon), jf. tolloven § 4-10. Ettersom avgiftene skal fastsettes ved levering av tolldeklarasjonen som skattemelding, er det hensiktsmessig at tollmyndighetene fortsatt utfører enkelte forvaltningsoppgaver knyttet til innførselsmerverdiavgift og særavgift. Myndighet til å utøve disse oppgavene foreslås tildelt tollregionene i skatteforvaltningsforskriften § 2-13-5. Som ledd i dette arbeidet vil tollregionen kontrollere riktigheten av opplysningene med betydning for avgiftskravet når varen tolldeklareres. I saker der tollregionen ikke finner å kunne legge opplysningene om innførselsavgiftene til grunn, skal tollregionen ha myndighet til å endre den skattepliktiges fastsetting. Dette foreslås regulert i § 2-13-5 første ledd første punktum. Av bestemmelsens første ledd annet punktum følger det at tollregionens adgang til å fatte vedtak om endring av skattefastsetting skal gjelde tilsvarende når det ikke foreligger en ordinær skattefastsetting. Tollregionens myndighet skal være mer begrenset når det gjelder den skattepliktiges endring av tidligere fastsetting av avgiftsgrunnlaget. I Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 24.6.6 heter det om dette:

"Ofte vil en eventuell endring også innebære endringer i andre deler av tolldeklarasjonen enn det som har med avgiftsgrunnlaget å gjøre. Det kan derfor være hensiktsmessig at spørsmål som har med avgiftsgrunnlaget å gjøre i første omgang håndteres av tollmyndighetene, for eksempel slik at tollmyndighetene gis kompetanse til å legge endringsmeldingen til grunn dersom den ikke tas ut til kontroll."

Hvilken myndighet tollregionen skal ha i saker der den skattepliktige endrer sin tidligere fastsetting foreslås regulert i § 2-13-5 annet ledd, slik at Skattedirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om dette. Hvilke saker dette skal være bør avklares i samarbeid mellom Tolldirektoratet og Skattedirektoratet. Sakstypene kan endre seg over tid og etter hvert som de to etatene får erfaring om hvordan ordningen best bør innrettes. I utgangspunktet skal tollregionenes myndighet gjelde enklere saker, for eksempel i saker der feilen i endringsmeldingen er åpenbar. Når tolldeklarasjonen er godkjent og varen fortollet vil tollregionenes oppgaver knyttet til avgiftsfastsettingen opphøre, og oppgavene overtas av skattemyndighetene. Det innebærer at klage over tollregionens endringsvedtak skal sendes til skattekontoret. Etter skatteforvaltningsloven § 13-5 første ledd skal klage sendes til det organ som har fattet vedtaket som påklages. Det foreslås derfor i § 2-13-5 tredje ledd at klage over tollregionens vedtak skal sendes skattekontoret. Skattekontoret skal ha samme kompetanse i klagebehandlingen som om vedtaket var truffet av skattekontoret. I § 2-13-5 fjerde ledd er klageinstansen regulert. Etter skatteforvaltningsloven § 13-3 første ledd er klageinstansen det organ som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Skattedirektoratet vil således være klageinstans i klage over vedtak om fastsetting av særavgift som oppstår ved innførsel. For klage over vedtak om fastsetting av innførselsmerverdiavgift for de som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal Skatteklagenemnda være klageinstans, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 24.6.6. I femte ledd er det tatt inn at skattekontoret utøver statens partsstilling ved søksmål til prøving av avgjørelser truffet av tollregionen etter § 2-13-5.

13

6.3 Forskriftens kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler

6.3.1 § 5-5 Fristberegning mv. Til § 5-5-1 Skatteforvaltningsloven § 5-5 har regler om fristberegning mv. Etter bestemmelsens første ledd begynner frister i medhold av loven å løpe fra den dag melding fra skattemyndighetene er kommet fram til mottaker. Bestemmelsens annet ledd gir reglene i domstolloven §§ 148 og 149 om fristberegning anvendelse også for skatteforvaltningsloven. Med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 5-5 tredje ledd kan departementet gi forskrift om fristavbrudd og angivelse av fristutløpsdato. Slike regler foreslås inntatt i skatteforvaltningsforskriften § 5-5-1. Etter forskriften § 5-5-1 første ledd kan skattemyndighetene sette dato for fristens utløp direkte i underretningen. Forutsetningen er at fristen likevel ikke blir kortere enn ellers bestemt, jf. for eksempel klagefristen i skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Regelen viderefører gjeldende rett etter ligningsloven § 3-7 nr. 2, men gis videre anvendelsesområde enn bare klagefrist. Tilsvarende regel er ikke gitt i forvaltningsloven, men Skattedirektoratet mener at regelen vil passe godt for alle skatteartene som foreslås omfattet av skatteforvaltningsloven. § 5-5-1 annet ledd inneholder regler om fristavbrytelse. For fristavbrudd vil de praktiske hovedreglene følge av eForvaltningsforskriften. Det følger av eForvaltningsforskriften § 3 at "[a]lle som henvender seg til et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon, dersom forvaltningsorganet har lagt til rette for dette, det skjer på den anviste måten og ved bruk av den elektroniske adressen som forvaltningsorganet har anvist for den aktuelle type henvendelse." Etter eForvaltningsforskriften § 6 skal forvaltningsorganet gi bekreftelse til avsender om at elektronisk henvendelse er mottatt. Bestemmelsens annet ledd har følgende ordlyd: "Bekreftelse bør gis straks henvendelsen er mottatt. Den bør inneholde et referansenummer eller lignende og angi på hvilket tidspunkt henvendelsen ble mottatt". Av eForvaltningsforskriften § 11 fjerde ledd følger at klager skal sende klagen på nytt dersom bekreftelse etter § 6 ikke mottas, og etter bestemmelsens femte ledd er en elektronisk klage rettidig "...dersom den er kommet fram til den elektroniske adressen som forvaltningsorganet har oppgitt for mottak av elektroniske klager innen klagefristens utløp". Det vil ikke være behov for å gi avvikende regler for fristavbrudd ved elektroniske meddelelser i skatteforvaltningsforskriften. § 5-5-1 annet ledd gir tilsvarende regler for meddelelser på papir. Skattedirektoratet foreslår en videreføring av gjeldende rett etter forvaltningsloven § 30 om at det er tilstrekkelig at papirmeldingen er levert tilbyder av posttjenester. Dette vil gjelde ved behandlingen av alle skattesaker i medhold av skatteforvaltningsloven. Dette innebærer en endring for de skatteartene hvis frister i dag er gitt i medhold av ligningsloven. Gjeldende rett etter ligningsloven stiller krav om at fristen anses overholdt ved rekommandert sending levert til postoperatør. Direktoratet mener at det bør være tilstrekkelig at meldingen er overlevert tilbyder av posttjenester innen fristen, også i de tilfeller hvor meldingen ikke sendes med rekommandert post, slik regelen er etter forvaltningsloven. Kravet i forvaltningsloven § 30 om at meldingen må være levert tilbyder av posttjenester må forstås slik at meldingen må være levert på postkontoret eller i en av postverkets postkasser. I dom inntatt i Rt. 1988 s. 1287 uttales at "...det ikke er avgjørende at kassen blir tømt eller brevet stemplet. […]En annen sak er at det av bevishensyn ofte kan være vanskelig å akseptere en anførsel om at postlegging er skjedd før datostempling". Avsendere som ønsker å sikre klare bevis på at meldingen er levert tilbyder av posttjenester innen fristens utløp vil fortsatt se seg tjent med å sende meldingen rekommandert. Direktoratet ser det imidlertid ikke som hensiktsmessig å stille dette som krav i forskriften. Regelen innebærer også en endring for fristavbrudd etter forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 6-1 åttende ledd som i dag krever at papirmelding må være "poststemplet innen utløpet av fristen".

14

6.4 Forskriftens kapittel 6 Bindende forhåndsuttalelser

6.4.1 Innledning Skatteforvaltningsloven har i kapittel 6 bestemmelser om bindende forhåndsuttalelser og lovens § 6-1 viderefører dagens ordninger med bindende forhåndsuttalelser etter:

1. ligningsloven kapittel § 3A og merverdiavgiftsloven kapittel 17, jf. forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker

2. petroleumsskatteloven § 6 nr. 4 om bindende forhåndsuttalelser om skatt på inntekt fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1, jf. forskrift 22. november 1991 nr. 752 om bindende forhåndsuttalelser for skattepliktige etter petroleumsskatteloven

3. petroleumsskatteloven § 6 nr. 5 om bindende forhåndsuttalelse om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd ved realisasjon av naturgass.

De to førstnevnte ordningene er tatt inn i skatteforvaltningsloven § 6-1 første ledd. Ordningen med bindende forhåndsuttalelse om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd ved realisasjon av naturgass er regulert i skatteforvaltningsloven§ 6-1 annet ledd. I skatteforvaltningsforskriften § 6-1 foreslås det å regulere bindende forhåndsuttalelser i to underkapitler slik at

• § 6-1 kapittel A regulerer anmodninger om bindende forhåndsuttalelser etter skatteforvaltningsloven § 6-1 første ledd.

• § 6-1 kapittel B regulerer anmodninger om bindende forhåndsuttalelser etter skatteforvaltningsloven § 6-1 annet ledd.

Forslaget bygger på forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker. Dagens forskrift inneholder en rekke forvaltningsregler. En god del av disse videreføres ikke da de vil følge av skatteforvaltningsloven kapittel 5 om alminnelige saksbehandlingsregler. Dette gjelder for eksempel dagens forskrift § 6 om plikt til å gi foreløpig svar som vil følge av skatteforvaltningsloven § 5-2. Disse forvaltningsreglene bør likevel omtales i Skattedirektoratet retningslinjer om saksbehandlingen, jf. forslag til forskrift § 6-1-1 tredje ledd. Skatteforvaltningsloven §§ 6-2 og 6-3 har regler om klage og domstolsprøving og gebyr. Forskriftsreguleringen til disse paragrafene vil bare gjelde bindende forhåndsuttalelser etter skatteforvaltningsforskriften § 6-1 kapittel A. Det skal ikke betales gebyr for bindende forhåndsuttalelse om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd ved realisasjon av naturgass. Det er heller ikke adgang til å påklage en slik bindende forhåndsuttalelse.

6.4.2 § 6-1 Bindende forhåndsuttalelser A Bindende forhåndsuttalelser etter skatteforvaltningsloven § 6-1 første ledd Virkeområdet for forskriften § 6-1 kapittel A er alle skatteartene som omfattes av skatteforvaltningsloven med unntak av hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd ved realisasjon av naturgass, jf. § 6-1 kapittel B nedenfor. Det innebærer at det også kan gis bindende forhåndsuttalelser om særavgifter, motorvognavgifter og merverdiavgiftskompensasjon.

15

Det forhold at forskriften § 6-1 kapittel A skal omfatte bindende forhåndsuttalelser som i dag er regulert i petroleumsskattelov § 6 nr. 4, jf. forskrift 22. november 1991 nr. 752 om bindende forhåndsuttalelser for skattepliktige etter petroleumsskatteloven, innebærer enkelte presiseringer i forskriften. Se eksempelvis §§ 6-1-1 første ledd, 6-1-3 første ledd og 6-1-7. For øvrig foreslås det at disse forhåndsuttalelsene følger reglene som videreføres fra den generelle ordningen i forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker. Som følge av at særavgifter vil omfattes av ordningen med bindende forhåndsuttalelser har departementet i Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 12.2.3 foreslått at også brukergrupper som har rett til fritak fra særavgift ved at en registrert virksomhet fakturerer leveranser uten avgift bør kunne fremsette slik anmodning. Siden en slik bruker ikke vil være skattepliktig, foreslås det i § 6-2-1 første ledd første punktum presisert at også bruker som har rett til fritak fra særavgift kan anmode om bindende forhåndsuttalelse. Utover dette er det ikke identifisert forhold som må særreguleres som følge av at det nå kan anmodes om bindende forhåndsuttalelser for særavgifter, motorvognavgifter og merverdiavgiftskompensasjon. Til § 6-1-1 Bestemmelsen regulerer hvem som gir bindende forhåndsuttalelser og er i hovedsak en videreføring av forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 2. Første ledd er ny og bestemmer at Oljeskattekontoret avgir bindende forhåndsuttalelser om skatt på inntekt fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1. Av annet ledd følger det at skattekontoret avgir bindende forhåndsuttalelser om særavgift, motorkjøretøyavgifter og merverdiavgiftskompensasjon. Dette har sammenheng med at klager over slike bindende forhåndsuttalelser skal behandles av Skattedirektoratet og ikke Skatteklagenemnda. Tredje ledd regulerer hvem som gir bindende forhåndsuttalelser om øvrige skattearter og at Skattedirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser om fordelingen mellom skattekontor og Skattedirektoratet i første instans. Til § 6-1-2 Bestemmelsen gir regler om hvem som kan fremsette anmodning om bindende forhåndsuttalelse. Bestemmelsen viderefører forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 3 med unntak av tredje ledd om bruk av fullmektig som vil følge av skatteforvaltningsloven § 5-3. I første ledd første punktum foreslås det som nevnt å tilføye at også "bruker som har rett til fritak fra særavgift kan anmode om bindende forhåndsuttalelse". Til § 6-1-3 Bestemmelsen regulerer hvor anmodning om bindende forhåndsuttalelser skal sendes. Første ledd er ny og bestemmer at anmodning om bindende forhåndsuttalelse om skatt på inntekt fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 skal sendes Oljeskattekontoret. Annet ledd viderefører forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 4 første og annet ledd. Forskriften § 4 tredje ledd om behandling av anmodninger fremsatt for feil myndighet videreføres ikke da dette vil følge av skatteforvaltningsloven § 5-1 tredje ledd. Til § 6-1-4

16

Bestemmelsen regulerer nærmere krav til anmodningens innhold mv. og viderefører forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 5. Til § 6-1-5 § 6-1-5 første til fjerde ledd har bestemmelser om avvisning av anmodning om bindende forhåndsuttalelser. Av bestemmelsens femte ledd følger at avvisningen skal begrunnes og at avsenderen skal underrettes om avvisningen. Bestemmelsen viderefører forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 7 første til femte ledd. Forskriften § 7 sjette ledd om hvilken instans som avgjør avvisning oppheves som overflødig. Til § 6-1-6 I bestemmelsen gis det regler om saksbehandlingstid og avgivelse av bindende forhåndsuttalelser. Bestemmelsen viderefører i hovedsak forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 10, med unntak av bestemmelsene i § 10 første ledd annet punktum og annet ledd annet punktum om foreløpig svar og underrettelse om forsinkelser som vil følge av skatteforvaltningsloven § 5-2. I annet ledd er det foreslått at saksbehandlingstiden ved Oljeskattekontoret i likhet med Skattedirektoratet ikke skal være mer enn tre måneder fra fullstendig anmodning er mottatt. Denne delen av bestemmelsen er ny. Til § 6-1-7 Bestemmelsen har nærmere regler om publisering av bindende forhåndsuttalelser. Publisering kan bare skje dersom taushetsplikten ikke brytes. Dersom det ikke er mulig å anonymisere uttalelsen slik at taushetsplikten ikke brytes, jf. kravet i bestemmelsens fjerde ledd, kan uttalelsen ikke publiseres. Dette må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. For bindende forhåndsuttalelser etter petroleumsskatteloven kan dette være særlig vanskelig. I første ledd er det på denne bakgrunn foreslått at Oljeskattekontoret avgjør om og på hvilken måte bindende forhåndsuttalelser for skattepliktige som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1 skal publiseres. Annet til fjerde ledd viderefører forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 11. Til § 6-1-8 Bestemmelsen angir nærmere virkningene av at det er avgitt en bindende forhåndsuttalelse. Bestemmelsen viderefører i hovedsak forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 13, med unntak av § 13 første ledd første til tredje punktum og annet ledd første punktum som vil følge av skatteforvaltningsloven § 6-1 tredje ledd. Det er også gjort enkelte endringer i ordlyden som følge av overgangen til en annen fastsettingsmodell. B Bindende forhåndsuttalelser etter skatteforvaltningsloven § 6-1 annet ledd Til §§ 6-1-9 til 6-1-14 Forskriften § 6-1 kapittel B om bindende forhåndsuttalelser om hva som skal medregnes som skattepliktig inntekt etter petroleumsskatteloven § 5 første ledd ved realisasjon av naturgass er søkt bygget opp på tilsvarende måte som § 6-1 kapittel A så langt det passer. Bestemmelsene er nye, men innholdsmessig innebærer de kun en videreføring av dagens regelverk i petroleumsskatteloven § 6 nr.

17

5, slik dette er praktisert av Oljeskattekontoret basert på føringene i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) kapittel 23. Bestemmelsene er således en kodifisering av gjeldende rett. I § 6-1-9 er det tatt inn bestemmelser om hvem som kan fremsette anmodning om en bindende forhåndsuttalelse. Etter forslaget vil dette være skattepliktige som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1. § 6-1-10 bestemmer at anmodning om bindende forhåndsuttalelse skal sendes Oljeskattekontoret. § 6-1-11 har bestemmelser om anmodningens innhold. En anmodning skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for at Oljeskattekontoret skal kunne vurdere at prisen som ønskes lagt til grunn er markedsmessig. Blir ikke dette tilstrekkelig godtgjort i anmodningen og i en eventuell etterfølgende kommunikasjon Oljeskattekontoret har med den som anmoder om bindende forhåndsuttalelse, kan Oljeskattekontoret unnlate å gi en forhåndsuttalelse, jf. § 6-1-12. Dersom Oljeskattekontoret finner å behandle anmodningen kan det godkjenne prisen selskapet har anmodet om å få lagt til grunn, be om en justering av avtalevilkårene eller selv foreslå en justert pris eller sette vilkår for skatteformål. Oljeskattekontoret fastsetter bindingsperioden for forhåndsuttalelsen etter en konkret vurdering. Bindende forhåndsuttalelse gis i avsluttende brev til den som har fremsatt anmodningen. Aksepteres uttalelsen foreligger det en bindende forhåndsuttalelse, jf. § 6-1-13. Forhåndsuttalelsens bindende virkning er regulert i § 6-1-14.

6.4.3 § 6-2 Klage og domstolsprøving Av skatteforvaltningsloven § 6-2 første ledd følger at bindende forhåndsuttalelse som nevnt i § 6-1 første ledd kan påklages, men at det ikke er klagerett på bindende forhåndsuttalelser som nevnt i § 6-1 annet ledd. Videre følger det av skatteforvaltningsloven § 6-2 annet ledd at en bindende forhåndsuttalelse ikke kan prøves i egen sak for domstol. Skatteforvaltningsforskriften § 6-2-1 har bestemmelser om klage over bindende forhåndsuttalelser. Bestemmelsene kommer følgelig bare til anvendelse på bindende forhåndsuttalelser etter skatteforvaltningsloven § 6-1 første ledd og forskriften § 6-1 kapittel A. Siden det til nå ikke har vært noen klageadgang på bindende forhåndsuttalelser er forskriftsbestemmelsen ny. Bestemmelsen gir flere av reglene i forskriften § 6-1 kapittel A tilsvarende anvendelse. Skatteforvaltningslovens kapittel 13 vil komme til anvendelse på bindende forhåndsuttalelser som kan påklages, jf. skatteforvaltningsloven § 6-2 første ledd. For å unngå at Finansdepartementet blir klageinstans over bindende forhåndsuttalelser om skattearter hvor klage ikke skal gå til en nemnd, er det i § 6-1-1 annet ledd foreslått at bindende forhåndsuttalelser som gjelder motorkjøretøyavgifter, særavgifter og merverdiavgiftskompensasjon skal avgis av skattekontoret i første instans. For disse skatteartene vil Skattedirektoratet være klageinstans, mens Klagenemnda for petroleumsskatt og Skatteklagenemnda vil være klageinstans for de øvrige skatteartene. Til § 6-2-1 Første ledd gir reglene i § 6-1-4 om krav til anmodningens innhold tilsvarende anvendelse for klage over en bindende forhåndsuttalelse. I annet ledd foreslås det at reglene i forskriften § 6-1 kapittel A gjelder så langt de passer for klageinstansen. I tredje ledd foreslås det at klageinstansens forhåndsuttalelser normalt bør avgis senest tre måneder fra fullstendig klage er mottatt.

18

Videre slår fjerde ledd fast at det ikke betales gebyr ved klage over bindende forhåndsuttalelse. Dette følger av Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 12.4.3. I femte ledd første punktum er det foreslått at Skatteklagenemndas sekretariat skal sørge for at Skatteklagenemndas uttalelse sendes Finansdepartementet når uttalelsen gjelder en klage over en bindende forhåndsuttalelse avgitt av Skattedirektoratet. Oljeskattekontoret sender departementet kopi av uttalelser fra Klagenemnda for petroleumsskatt, jf. femte ledd annet punktum. I sjette ledd foreslås det at saksforberedende organ skal sørge for publisering av nemndas uttalelse i samsvar med § 6-1-7. Forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker har i § 12 bestemmelser om endring av avgitt bindende forhåndsuttalelse og gebyrfastsettelse. I skatteforvaltningsforskriften er det ikke videreført regler om endring av en bindende forhåndsuttalelse. Begrunnelsen er at en slik regel vil være overflødig ved siden av klageinstituttet. Den underinstansen som har avgitt en bindende forhåndsuttalelse vil kunne omgjøre sin egen uttalelse til gunst i forbindelse med klagen, jf. skatteforvaltningsloven § 13-6. Er en anmodning tidligere avvist, vil det ikke være klageadgang, jf. skatteforvaltningsloven § 6-2 første ledd if. Det er likevel mulig å ta saken til behandling dersom f. eks. vilkårene for å behandle anmodningen senere er blitt oppfylt. Retting av rene skrivefeil eller andre åpenbare feil kan også endres selv om dette ikke videreføres i forskriften. At en gebyrfastsettelse ikke kan påklages vil følge av skatteforvaltningsloven § 6-2. Dagens forskrift § 12 tredje ledd om at en gebyrfastsettelse kan endres til skade eller til gunst er foreslått videreført i § 6-3-2 annet ledd.

6.4.4 § 6-3 Gebyr Etter skatteforvaltningsloven § 6-3 skal det betales gebyr for en bindende forhåndsuttalelse etter skatteforvaltningsloven § 6-1 første ledd. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett. Forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker §§ 8 og 9 har utfyllende bestemmelser om gebyr, og disse videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 6-3-1 og 6-3-2. Til § 6-3-1 I § 6-3-1 tredje ledd første punktum er det tatt inn en bestemmelse om at gebyr for bindende forhåndsuttalelse fra Oljeskattekontoret er 25 ganger rettsgebyret. Dette er en videreføring av dagens gebyr etter petroleumsskatteloven § 6 nr. 4 nest siste punktum. For øvrig er § 6-3-1 en videreføring av forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 8. Til § 6-3-2 § 6-3-2 har bestemmelser om saksbehandling og oppgjør. Første, tredje og fjerde ledd viderefører forskrift 14. juni 2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker § 9. Annet ledd viderefører forskriften § 12 tredje ledd om at avgjørelse om gebyrfastsettelse kan endres til gunst og til skade dersom den er uriktig.

6.5 Forskriftens kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter

6.5.1 Innledning Skatteforvaltningsforskriften kapittel 7 viderefører i all hovedsak samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt kapittel 5. Gjeldende samleforskrift om tredjeparters

19

opplysningsplikt har detaljerte bestemmelser om hva ulike tredjeparter skal gi informasjon om. Disse reglene videreføres i skatteforvaltningsforskriften kapittel 7. I stor grad vil detaljene i opplysningsplikten også fremgå av de ulike skjemaene som er utarbeidet til bruk for innsending av opplysningene. Ettersom det dreier seg om opplysninger som skal gis om andres inntekts- og formuesforhold mv. er det etter Skattedirektoratets oppfatning hensiktsmessig at opplysningspliktene fremgår direkte av forskriften. I tillegg vil pliktene som følger av forskriften § 7-3 følge av Norges avtale med USA om automatisk utveksling av opplysninger og gjennomføring av regelverket "Foreign Account Tax Compliance Act" (FATCA), samt at Norge har forpliktet seg til å implementere OECDs nye internasjonale standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet, kjent som "the Common Reporting Standard" (CRS). Direktoratet ser det som viktig at disse pliktene tas inn i forskriften slik at det klart fremgår hva tredjepartene er pliktige til å gi av opplysninger. Gjeldende samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt fremstår som ganske fragmentert og vanskelig å få oversikt over. De ulike lovbestemmelsene i ligningsloven kapittel 5, som videreføres i skatteforvaltningsloven 7, inneholder mange forskjellige forhold som det skal gis opplysninger om. For eksempel inneholder skatteforvaltningsloven § 7-5 opplysningsplikt for leietaker av fast eiendom, allmenning, Norsk pasientskadeerstatning, Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond, næringsdrivende som kjøper eller omsetter landbruksprodukter, godkjent salgsorganisasjon for fisk, samt drosjesentraler. Samleforskriftens bestemmelser til en hovedbestemmelse i loven omhandler på denne bakgrunn mange ulike typer opplysninger. I tillegg er strukturen på underparagrafene forskjellig for de ulike hovedparagrafene. En god del av forskriftsbestemmelsene er også blitt opphevet, og nye har kommet til. Dette har gjort paragrafnummereringen uoversiktlig. Selv om detaljene i dagens samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt videreføres i skatteforvaltningsforskriften kapittel 7, er det foretatt en oppstramning av strukturen til de enkelte hovedparagrafene. I tillegg er en god del av dagens underparagrafer samlet og omstrukturert. Så langt det har latt seg gjøre er forskriftene til hver enkelt bestemmelse i skatteforvaltningsloven kapittel 7 blitt systematisert i følgende struktur: § 7-x-1 Hvem som har opplysningsplikt § 7-x-2 Opplysningspliktens omfang § 7-x-3 Identifikasjonsopplysninger § 7-x-4 Opplysningspliktens innhold § 7-x-5 Levering av opplysninger Forskriftene til §§ 7-2, 7-3, 7-5 kapittel A og 7-8 har ikke vært mulig å ordne i den ovennevnte strukturen. Reglene om leveringsfrist og leveringsmåte er ikke blitt harmonisert og samlet i felles bestemmelser på tvers av de ulike opplysningspliktene. Reglene om leveringsfrist i gjeldende samleforskrift er styrt av en rekke ulike forhold, blant annet en avveining mellom hensynene til når skattemyndighetene må ha opplysninger for å kunne medta dem i de personlige skattepliktiges forhåndsutfylte selvangivelse og når den opplysningspliktige uten alt for mye ekstra arbeid har mulighet til å ha opplysningene klare for innsending. Skatteforvaltningsforskriften viderefører derfor dagens ulike leveringsfrister. Reglene om leveringsmåte i gjeldende samleforskrift er blant annet avhengig av utvikling av elektroniske skjema. De aller fleste opplysningene er i dag pliktige å levere elektronisk, men ikke alle. Blant annet må opplysninger om leieforhold etter skatteforvaltningsloven § 7-5 leveres på papir. Siden det uansett er nødvendig med en bestemmelse om leveringsfrist for hver opplysningsplikt foreslår direktoratet at også regler om pliktig leveringsmåte inntas i samme bestemmelse. En rekke av dagens forskriftsbestemmelser har regler om bestemt format ved elektronisk innsending og om følgeskriv. Ettersom eForvaltningsforskriften vil gjelde generelt for skatteforvaltningsforskriften, er det ikke behov for å videreføre denne typen bestemmelser.

20

Skattemyndighetene vil i medhold av eForvaltningsforskriften § 3 kunne gi anvisning på hvilken måte elektroniske opplysninger skal gis. Det vises til omtalen ovenfor i punkt 4.

6.5.2 § 7-2 Lønnsopplysninger mv. Til §§ 7-2-1 til 7-2-10 Etter skatteforvaltningsloven § 7-2 skal den som selv eller gjennom andre har utbetalt eller ytet lønnsopplysninger mv. i løpet av en kalendermåned gi opplysninger om ytelsene etter reglene i a-opplysningsloven. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-2. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-2-1 til 5-2-41. Videre er det gitt utfyllende bestemmelser i forskrift 15. desember 1997 nr. 1305 om skatt til Svalbard § 2. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-2-1 til 7-2-10.

6.5.3 § 7-3 Finansielle forhold og forsikringer Til §§ 7-3-1 til 7-3-36 Etter skatteforvaltningsloven § 7-3 har en rekke subjekter plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-3. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-3-10 til 5-3-112. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-3-1 til 7-3-36.

6.5.4 § 7-5 Kjøp, salg, leie, utbetalinger mv. A Opplysninger om leieforhold mv. Til §§ 7-5-1 og 7-5-2 Etter skatteforvaltningsloven § 7-5 første ledd skal visse leietakere og utleieformidlere gi opplysninger om leieforholdet. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-5 nr. 1. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-5-1 til 5-5-4. Samleforskriftens §§ 5-5-2 og 5-5-3 videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-5-1 og 7-5-2. Samleforskriftens § 5-5-1 er unødvendig i ny regelstruktur, og pliktene nevnt i samleforskriftens § 5-5-4 vil følge av skatteforvaltningsloven §§ 10-1 og 10-2. B Utbetalinger av skadeserstatninger Til §§ 7-5-3 til 7-5-6 Etter skatteforvaltningsloven § 7-5 tredje ledd skal Norsk pasientskadeerstatning gi opplysninger om utbetalinger i siste år til skadelidte. Utbetaler av erstatning for personskade og tap av forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år, unntatt når fysiske personer er utbetaler. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-5 nr. 3. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-5-10 til 5-5-15. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-5-3 til 7-5-6. Samleforskriften § 5-5-11 videreføres likevel ikke da den er unødvendig ved siden av skatteforvaltningsloven § 10-2. C Opplysninger om omsetning av jord- og husdyrprodukter o.l. fra produsent Til §§ 7-5-7 til 7-5-9

21

Etter skatteforvaltningsloven § 7-5 femte ledd skal næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller omsette landbruksprodukter gi opplysninger om all omsetning med produsentene. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-5 nr. 5. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-5-40 og 5-5-41. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-5-7 til 7-5-9. D Opplysninger om omsetning av råfisk Til §§ 7-5-10 til 7-5-14 Etter skatteforvaltningsloven § 7-5 sjette ledd skal godkjent salgsorganisasjon for fisk gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-5 nr. 6. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-5-50 til 5-5-54. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-5-10 til 7-5-14. E Opplysninger om drosjesentraler Til §§ 7-5-15 til 7-5-19 Etter skatteforvaltningsloven § 7-5 syvende ledd skal drosjesentraler gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilsluttet sentralen. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-5 nr. 7. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-5-60 til 5-5-65. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-5-15 til 7-5-19.

6.5.5 § 7-6 Oppdragstakere og arbeidstakere Til §§ 7-6-1 til 7-6-6 Etter skatteforvaltningsloven § 7-6 skal næringsdrivende og offentlige organer som gir noen et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag, dersom disse utføres av person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-6. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-6-1 til 5-6-6. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-6-1 til 7-6-6.

6.5.6 § 7-7 Aksjonærer mv. Til §§ 7-7-1 til 7-7-4 Etter skatteforvaltningsloven § 7-7 skal aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper gi opplysninger om forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-7. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-7-1 til 5-7-8. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-7-1 til 7-7-4.

6.5.7 § 7-8 Arv Til §§ 7-8-1 til 7-8-4 Etter skatteforvaltningsloven § 7-8 skal offentlige myndigheter som forestår skifte og testamentsfullbyrdere gi de opplysningene som departementet gir forskrifter om til kontroll med

22

formues- og inntektsskatt. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-8. I forskrift 15. desember 2011 nr. 1364 om opplysningsplikt til skattekontoret om forhold av betydning for arveavgift og ligning er det gitt utfyllende bestemmelser. Denne forskriftens §§ 2 til 4 videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-8-1 til 7-8-3. Forskriftens § 5 om finansinstitusjoner hadde betydning for fastsetting av arveavgift og var hjemlet i arveavgiftsloven § 28. Bestemmelsen videreføres ikke i skatteforvaltningsforskriften.

6.5.8 § 7-9 Offentlige myndigheter A Offentlige myndigheter mv. som nevnt i skatteforvaltningsloven § 10-5 Til §§ 7-9-1 til 7-9-4 Etter skatteforvaltningsloven § 7-9 første ledd kan departementet gi forskrift om at offentlige myndigheter mv. skal gi nærmere angitte opplysninger om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 6-3 nr. 3 og merverdiavgiftsloven § 16-3 tredje ledd. I forskrift 17. april 2008 nr. 386 om offentlige myndigheters mv. plikt til ukrevet å gi ligningsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. er det gitt utfyllende bestemmelser. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-9-1 til 7-9-4. Fastsetting av motorkjøretøyavgifter bygger i stor grad på registreringer som foretas i Statens vegvesens sentrale motorvognregister (Autosys) og/eller kjøretøytekniske data og klassifiseringer fastsatt av Statens vegvesen. Opplysninger fra Autosys overføres fortløpende og elektronisk til avgiftsmyndighetenes systemer for fastsetting av motorkjøretøyavgifter. I tillegg kan opplysninger om for eksempel registrerings-/eierforhold ha betydning også for fastsetting av andre skattearter. Motorvognregisteret forutsettes således å inngå i de registre som omfattes av forslaget til § 7-9-1 annet ledd, slik at Statens vegvesens plikt til å gi opplysninger fra registeret vil være hjemlet her. Det nærmere innhold i opplysningsplikten er regulert i forslaget til § 7-9-3 tredje ledd. Av forslaget til § 7-9-4 annet ledd annet punktum fremgår det at opplysningene skal gis fortløpende. Som følge av forslaget om overføring av forvaltningsoppgaver fra Tolletaten til Skatteetaten, kan opplysningsplikten for offentlige myndigheter etter skatteforvaltningsloven § 7-9 også omfatte opplysninger om vareførsel til og fra landet, jf. henvisningen til skatteforvaltningsloven § 10-5 annet ledd bokstav h. Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 24.8.3 og Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 13.4. Av forslaget til § 7-9-1 tredje ledd, § 7-9-2 tredje ledd og § 7-9-3 fjerde ledd fremgår det at tollmyndighetene skal gi alle opplysningene som fremgår av tolldeklarasjonene om vareførsel til og fra landet som har betydning for skattemyndighetenes fastsetting og kontroll av særavgifter og merverdiavgift. De foreslåtte bestemmelsene viderefører forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 5-16 for så vidt gjelder automatisk overføring av informasjon fra tolldeklarasjonen. Bestemmelsen er utvidet til også å omfatte merverdiavgift, ettersom Skatteetaten fra 1. januar 2017 overtar forvaltningen av innførselsmerverdiavgift. Skatteetatens adgang til å be om kontrollopplysninger fra tollmyndighetene ut over tolldeklarasjonen er regulert i skatteforvaltningsloven § 10-5 annet ledd bokstav h. Av forslaget til § 7-9-4 annet ledd siste punktum fremgår det at opplysningene skal gis fortløpende. Siden tollmyndighetene skal kontrollere grunnlaget og beregningen av merverdiavgift og særavgift når tolldeklarasjonene mottas, er det naturlig at opplysninger først overføres til skattemyndighetene når tolldeklarasjonen er ferdigbehandlet. Det vil si etter at varene er fortollet, eller tillatelse til forpassing, transittering eller annen form for disponering av ufortollet vare er gitt. B Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral

23

Til §§ 7-9-5 til 7-9-7 Etter skatteforvaltningsloven § 7-9 annet ledd skal Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral gi opplysninger til skattemyndighetene om pliktig underholdsbidrag mottatt fra bidragspliktige, samt opplysninger om de bidragspliktiges gjeld og andre mellomværender med innkrevingssentralen. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 6-3 nr. 4. I forskrift 7. mars 1996 nr. 260 om plikt til å gi oppgaver over innbetalinger av underholdsbidrag mv. er det gitt utfyllende bestemmelser. Forskriftens §§ 1 til 5 videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-9-5 til 7-9-7. Forskriftens § 6 første og annet ledd videreføres i skatteforvaltningsloven § 7-12 annet og tredje ledd og skatteforvaltningsforskriften § 7-12-1 tredje ledd. Forskriftens § 6 tredje ledd videreføres ikke, da den er unødvendig ved siden av eForvaltningsforskriften § 8.

6.5.9 § 7-10 Annen opplysningsplikt for tredjepart A Tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring Til §§ 7-10-1 til 7-10-4 Etter skatteforvaltningsloven § 7-10 bokstav a skal institutter som forestår vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring gi opplysninger om tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter skatteloven § 6-42. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-9 bokstav d. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-9-30 til 5-9-35. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-10-1 til 7-10-4. B Betaling for pass og stell av barn Til §§ 7-10-5 til 7-10-8 Etter skatteforvaltningsloven § 7-10 bokstav b skal institusjoner som mottar betaling for pass og stell av barn gi opplysninger om kostnader som er påløpt i løpet av året for foreldre og andre foresatte for pass og stell av barn. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-9 bokstav e. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-9-40 til 5-9-45. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-10-5 til 7-10-8. C Gaver til visse frivillige organisasjoner mv. Til §§ 7-10-9 til 7-10-12 Etter skatteforvaltningsloven § 7-10 bokstav c skal selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 6-50 gi opplysninger om gaver som gir giveren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-9 bokstav g. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-9-60 til 5-9-65. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-10-9 til 7-10-12. D og E Levering av opplysninger fra boligsameier og Levering av opplysninger fra boligselskaper Til §§ 7-10-13 til 7-10-22 Etter skatteforvaltningsloven § 7-10 bokstav d skal boligselskap og boligsameier som omfattes av skatteloven §§ 7-3 og 7-11 gi opplysninger om fordeling av inntekter, kostnader, formue og gjelde mellom andelshaverne eller sameierne. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-9 bokstav h. I

24

samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-9-70 til 5-9-86. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-10-13 til 7-10-22. F Opplysningsplikt for vederlag som er godtgjøring for tjenesterav teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art Til §§ 7-10-23 til 7-10-25 Etter skatteforvaltningsloven § 7-10 bokstav e skal den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art gi opplysninger. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-9 bokstav i. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt er det gitt utfyllende bestemmelser i §§ 5-9-90 til 5-9-93. Disse bestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-10-23 til 7-10-25.

6.5.10 § 7-12 Identifikasjon av skattepliktig og kopi av opplysninger Til § 7-12-1 Etter skatteforvaltningsloven § 7-12 tredje ledd skal skattepliktig ha kopi av opplysningene som er gitt etter skatteforvaltningsloven §§ 7-3 til 7-10. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-11 nr. 3 Det er gitt utfyllende bestemmelser i samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt § 5-11-1 og forskrift 7. mars 1996 nr. 260 om plikt til å gi oppgaver over innbetalinger av underholdsbidrag mv. § 6 annet ledd. Bestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften § 7-12-1. § 7-12-1 er vesentlig forenklet og omredigert sammenlignet med samleforskriftens § 5-11-1, men det er ikke foretatt noen realitetsendringer. Til § 7-12-2 Etter skatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd siste punktum skal skattepliktig motta en sammenstilt oversikt over opplysninger som er gitt etter skatteforvaltningsloven § 7-2. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-11 nr. 3 siste punktum. Det er gitt utfyllende bestemmelser i forskrift 18. desember 2014 nr. 1781 om sammenstilling til skattyter over opplysninger innrapportert etter a-opplysningsloven. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften § 7-12-2.

6.5.11 § 7-13 Forskrifter mv. Adgang til å innsende datautskrift som erstatning for papirmelding Til §§ 7-13-1 til 7-13-5 Etter skatteforvaltningsloven § 7-13 annet ledd kan departementet utforme meldinger som skal brukes ved levering av opplysninger etter skatteforvaltningsloven kapittel 7. Bestemmelsen viderefører ligningsloven § 5-12 nr. 3. I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt §§ 5-12-1 til 5-12-5 er det gitt bestemmelser om adgang til å sende inn datautskrift som erstatning for skjema. Disse forskriftsbestemmelsene videreføres i skatteforvaltningsforskriften §§ 7-13-1 til 7-13-5.

25

6.6 Forskriftens kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv.

6.6.1 Innledning Skatteforvaltningsloven har i kapittel 8 bestemmelser om opplysningsplikt om egne forhold. Departementet foreslår i Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 14 en tredelt regulering av opplysningsplikten om egne forhold. Det foreslås der en felles hovedregel om innholdet i den alminnelige opplysningsplikten, mens nærmere regler om blant annet innholdet i opplysningsplikten og på hvilken måte plikten skal oppfylles skal reguleres i egne bestemmelser for de ulike skatteartene. Mer tekniske og detaljerte regler om leveringsmåte, leveringsfrister, leveringssted mv. skal