Prop. 72 LS (2018–2019) - Regjeringen.no · Kapitlet omhandler Statistisk sentral-byrås statistikkfaglige uavhengighet og spørsmå- ... godkjenning av EØS-komiteens beslutning

Prop. 72 LS(2018 – 2019)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak)

Pro

p. 7

2 LS (2

01

8 –2

01

9)

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven)

og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om forordning

om endring av statistikkforordningen


Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 04/2019

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Prop. 72 LS(2018–2019)





Innhold

1 Proposisjonens hovedinnhold .. 51.1 Innledning ....................................... 51.2 Hovedpunkter i lovforslaget .......... 5

2 Bakgrunnen for lovforslaget .... 72.1 Statistikklovutvalgets sammen-

setning og mandat .......................... 72.1.1 Tilleggsoppdrag .............................. 92.2 Høring ............................................. 9

3 Offisiell statistikk og et nasjonalt statistikkprogram ..... 12

3.1 Formål, virkeområde og definisjoner for lov om offisiell statistikk .......................................... 12

3.1.1 Gjeldende rett ................................. 123.1.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 133.1.3 Høringsinstansenes syn ................ 143.1.4 Departementets vurderinger ........ 143.2 Nasjonalt statistikkprogram .......... 153.2.1 Gjeldende rett ................................. 153.2.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 153.2.3 Høringsinstansenes syn ................ 163.2.4 Departementets vurderinger ........ 173.3 Krav til offisiell statistikk ............... 183.3.1 Gjeldende rett ................................. 183.3.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 193.3.3 Høringsinstansenes syn ................ 193.3.4 Departementets vurderinger ........ 203.4 Samordning av offisiell statistikk .. 203.4.1 Gjeldende rett ................................. 203.4.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 203.4.3 Høringsinstansenes syn ................ 223.4.4 Departementets vurderinger ........ 23

4 Statistisk konfidensialitet, taushetsplikt og informasjons-sikkerhet ....................................... 25

4.1 Statistisk konfidensialitet ved formidling av offisiell statistikk ..... 25

4.1.1 Gjeldende rett ................................. 254.1.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 254.1.3 Høringsinstansenes syn ................ 254.1.4 Departementets vurderinger ........ 264.2 Taushetsplikt .................................. 274.2.1 Gjeldende rett ................................. 274.2.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 274.2.3 Høringsinstansenes syn ................ 274.2.4 Departementets vurderinger ........ 294.3 Informasjonssikkerhet ................... 304.3.1 Gjeldende rett ................................. 304.3.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 30

4.3.3 Høringsinstansenes syn ................ 304.3.4 Departementets vurderinger ........ 30

5 Innsamling og annen behandling av opplysninger til offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå ................................... 32

5.1 Opplysningsplikt ............................ 325.1.1 Gjeldende rett ................................ 325.1.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 325.1.3 Høringsinstansenes syn ................ 335.1.4 Departementets vurderinger ........ 355.2 Tvangsmulkt .................................. 425.2.1 Gjeldende rett ................................ 425.2.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 425.2.3 Høringsinstansenes syn ................ 435.2.4 Departementets vurderinger ........ 435.3 Meldeplikt til Statistisk

sentralbyrå ...................................... 435.3.1 Gjeldende rett ................................ 435.3.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 435.3.3 Høringsinstansenes syn ................ 445.3.4 Departementets vurderinger ........ 445.4 Bruk av opplysninger .................... 455.4.1 Gjeldende rett ................................ 455.4.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 455.4.3 Høringsinstansenes syn ................ 455.4.4 Departementets vurderinger ........ 46

6 Tilgang til opplysninger.............. 486.1 Tilgang til opplysninger for bruk

til offisiell statistikk ........................ 486.1.1 Gjeldende rett ................................ 486.1.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 486.1.3 Høringsinstansenes syn ................ 486.1.4 Departementets vurderinger ........ 486.2 Tilgang til opplysninger for

statistiske resultater og analyser ... 496.2.1 Gjeldende rett ................................ 496.2.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 506.2.3 Høringsinstansenes syn ................ 516.2.4 Departementets vurderinger ........ 546.3 Anonyme opplysninger for fri

bruk ................................................. 636.3.1 Gjeldende rett ................................ 636.3.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 636.3.3 Høringsinstansenes syn ................ 636.3.4 Departementets vurderinger ........ 636.4 Databehandling på vegne av

andre ............................................... 646.4.1 Gjeldende rett ................................ 646.4.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 64

6.4.3 Høringsinstansenes syn ................ 646.4.4 Departementets vurderinger ........ 65

7 Statistisk sentralbyrås virksomhet .................................... 67

7.1 Innledning ....................................... 677.2 Statistisk sentralbyrås oppgaver ... 677.2.1 Gjeldende rett ................................. 677.2.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 687.2.3 Høringsinstansenes syn ................ 697.2.4 Departementets vurderinger ........ 717.3 Statistisk sentralbyrås ledelse og

uavhengighet .................................. 777.3.1 Gjeldende rett ................................. 777.3.2 Statistisk sentralbyrås plass

i forvaltningen ................................. 777.3.3 Europeisk regelverk om

uavhengighet .................................. 777.3.4 Statistikklovutvalgets vurderinger 787.3.5 Høringsinstansenes syn ................ 797.3.6 Departementets vurderinger ........ 817.4 Råd for Statistisk sentralbyrå ........ 827.4.1 Gjeldende rett ................................. 827.4.2 Statistikklovutvalgets vurderinger 827.4.3 Høringsinstansenes syn ................ 837.4.4 Departementets vurderinger ........ 85

8 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning ....... 88

8.1 Innledning ....................................... 888.2 Nærmere om endrings-

forordningen ................................... 888.2.1 Generelt ........................................... 888.2.2 Leders uavhengighet ..................... 888.2.3 Statistisk sentralbyrås ansvar for

gjennomføring av Retningslinjer for europeisk statistikk .................. 89

8.3 Forholdet til norsk rett .................. 898.4 Konsekvenser av forslaget ............ 898.5 Departementets vurderinger ........ 89

9 Konsekvenser av forslagene .... 909.1 Innledning ....................................... 909.2 Konsekvenser av de enkelte

forslagene ........................................ 909.2.1 Nasjonalt statistikkprogram .......... 909.2.2 Opplysningsplikt ............................ 919.2.3 Tilgang til opplysninger fra

Statistisk sentralbyrå ..................... 919.2.4 Rådet for Statistisk sentralbyrå ..... 919.2.5 Personvernmessige konsekvenser 91

10 Merknader til de enkelte bestemmelsene ............................ 93

10.1 Ny statistikklov ............................... 93

10.1.1 Kapittel 1 Innledende bestemmelser ................................. 93

10.1.2 Kapittel 2 Offisiell statistikk .......... 9310.1.3 Kapittel 3 Innsamling og annen

behandling av opplysninger til offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå ...................................... 94

10.1.4 Kapittel 4 Statistisk sentralbyrås virksomhet ...................................... 95

10.1.5 Kapittel 5 Tvangsmulkt ................. 9610.1.6 Kapittel 6 Avsluttende

bestemmelser ................................. 9610.2 Endringer i andre lover ................. 9610.2.1 Til lov 13. juni 1969 nr. 25 om

trudomssamfunn og ymist anna § 19 b ............................................... 96

10.2.2 Til lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn § 5 ..... 96

10.2.3 Til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 2 ...................... 96

10.2.4 Til lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret § 6 ................... 96

10.2.5 Til lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 3 ..... 96

A Forslag til lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) ............................................ 98

B Forslag til vedtak om samtykke til EØS-komiteens beslutning nr. 98/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2015/759 om endring av forordning (EF) nr. 223/2009 om europeisk statistikk ......................................................... 102

Vedlegg1 EØS-komiteens beslutning

nr. 98 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk) og protokoll 30 om særlige bestemmelser om organiseringen av samarbeidet innen statistikk ............................... 103

2 Europaparlaments- og råds-forordning (EU) 2015/759 av 29. april 2015 om endring av forordning (EF) nr. 223/2009 om europeisk statistikk ....................... 104

Prop. 72 LS(2018–2019)





Tilråding fra Finansdepartementet 5. april 2019, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Finansdepartementet fremmer i denne proposisjo-nen forslag til ny lov om offisiell statistikk og Sta-tistisk sentralbyrå (statistikkloven). Forslagetbygger blant annet på statistikklovutvalgets utred-ning NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statistikk ogStatistisk sentralbyrå. Utredningen har vært påhøring.

Departementet ber i proposisjonen også omStortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning 29. mars 2019 om endringav EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk) og proto-koll 30 (om særlige bestemmelser om organise-ringen av samarbeidet innen statistikk) ved å inn-lemme forordning (EU) 2015/759 av 26. april 2015om endring av forordning (EF) 223/2009 om

europeisk statistikk. EØS-komiteens beslutningog forordningen i norsk oversettelse følger somtrykte vedlegg til proposisjonen.

1.2 Hovedpunkter i lovforslaget

I kapittel 1 redegjøres det for proposisjonenshovedinnhold. I kapittel 2 gjennomgås bakgrun-nen for lovforslaget og for oppnevningen av statis-tikklovutvalget.

Kapittel 3 omhandler forslag til formål medloven og å opprette et flerårig, nasjonalt programfor offisiell statistikk. Programmet vil angi hvasom er offisiell statistikk og hvilke offentligemyndigheter som er ansvarlige for de ulike statis-tikkområdene.

6 Prop. 72 LS 2018–2019Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) og samtykke til godkjenning av

EØS-komiteens beslutning om forordning om endring av statistikkforordningen

Et nasjonalt program for offisiell statistikk eret system for å samordne produksjon og formid-ling av offisiell statistikk. Dermed kan en ogsåunngå dobbeltarbeid og redusere oppgavebyrden.Statistisk sentralbyrå skal, etter samråd medUtvalget for offisiell statistikk, foreslå statistikk-program for departementet. Også brukere av sta-tistikk skal involveres i prosessen, blant annet vedat forslag til program skal sendes på offentlighøring. Programmet besluttes av Kongen i stats-råd. Offisiell statistikk skal ha høy kvalitet.

Kapittel 4 omhandler statistisk konfidensiali-tet, taushetsplikt og informasjonssikkerhet. Taus-hetsplikten skal gjelde opplysninger som er sam-let inn for offisiell statistikk. Departementet fore-slår å videreføre gjeldende regler om opphør avtaushetsplikt etter henholdsvis 60 år for virksom-hetsopplysninger og 100 år for personopplysnin-ger. Departementet foreslår også å ta inn en egenbestemmelse om informasjonssikkerhet i ny sta-tistikklov. Krav til informasjonssikkerhet i stati-stikkloven må samstemme med de overordnedekravene i personvernforordningen.

I kapittel 5 redegjøres det for forslag om at Sta-tistisk sentralbyrå skal kunne pålegge opplys-ningsplikt. En hjemmel til å innhente nødvendigeopplysninger er viktig for å kunne utarbeide stati-stikk av høy kvalitet. Samtidig må opplysnings-plikten rammes inn på en forsvarlig måte. Kapitletomhandler dessuten bestemmelser om bruk avopplysninger, meldeplikt til Statistisk sentralbyrå

ved endringer i informasjonssystemer og adgangfor byrået til å ilegge tvangsmulkt.

I kapittel 6 drøftes tilgang til opplysninger fraStatistisk sentralbyrå. Datamaterialet som er sam-let inn og bearbeidet av Statistisk sentralbyrå for åfrembringe offisiell statistikk, er en verdifull res-surs som bør utnyttes også til andre statistikk- oganalyseformål. Samtidig må blant annet hensynettil personvern ivaretas på en betryggende måte.Statistisk sentralbyrå skal kunne gi tilgang til opp-lysninger når det ikke medfører uforholdsmessigulempe for andre interesser. Det foreslås at detskal kunne gis tilgang til opplysninger tilforskningsinstitusjoner og offentlige myndig-heter, men ikke til andre.

I kapittel 7 er Statistisk sentralbyrås virksom-het drøftet. Kapitlet omhandler Statistisk sentral-byrås statistikkfaglige uavhengighet og spørsmå-let om byrået fortsatt skal ha et todelt samfunns-oppdrag. Det foreslås at Statistisk sentralbyrå fort-satt skal ha et todelt samfunnsoppdrag og at styreterstattes av et råd, i tråd med statistikklovutval-gets forslag.

I kapittel 8 bes det om Stortingets samtykke tilgodkjenning av EØS-komiteens beslutning om åinnlemme i EØS-avtalen forordning (EU) 2015/759 av 26. april 2015 om endring av forordning(EF) 223/2009 om europeisk statistikk.

I kapittel 9 omtales økonomiske og administra-tive konsekvenser av forslagene.

Merknader til de enkelte bestemmelsene iloven følger i kapittel 10.

2018–2019 Prop. 72 LS 7Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) og samtykke til godkjenning av


2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Statistikklovutvalgets sammensetning og mandat

Statistikklovutvalget ble oppnevnt ved kongeligresolusjon 9. september 2016 med følgende sam-mensetning:– Professor Nils-Henrik von der Fehr (leder)– Sjeføkonom Øystein Dørum– Fagdirektør Marta Ebbing– Riksstatistiker Jørgen Elmeskov– Advokat Sven Ole Fagernæs– Administrerende direktør Christine Meyer– Avdelingsdirektør Sigrid Russwurm– Avdelingsnestleder Liv Sannes– Vice president Astrid Undheim

Christine Meyer trakk seg fra utvalget i desember2017. Utvalget inviterte konstituert administre-rende direktør Birger Vikøren til å delta somobservatør på utvalgets møter fra januar 2018.

Utvalget ble gitt følgende mandat:

«InnledningGjeldende statistikklov ble vedtatt i 1989.

Det er bare gjort mindre endringer i forskriftertil loven siden den gang. Loven erstattet dentidligere statistikkloven fra 1907. Loven fra1989 bygget på NOU 1988: 19 Lov om offisiellstatistikk og Statistisk sentralbyrå.

Ifølge statistikkloven er Statistisk sentral-byrå (SSB) det sentrale organ for utarbeidingog spredning av offisiell statistikk. Det inne-bærer at SSB har ansvar for å kartlegge og pri-oritere behov for offisiell statistikk, samordnestatistikk som blir utarbeidet av andre forvalt-ningsorganer, utvikle statistiske metoder ogutnytte statistikken til analyse og forskning.SSB har også hovedansvaret for Norges delta-kelse i internasjonalt statistisk samarbeid.

Statistikkloven gir SSB faglig uavhengighetfra politiske myndigheter og hjemmel til å inn-hente alle de opplysninger som er nødvendig,når lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinderfor det.

Om lag to tredeler av virksomheten finansi-eres for tiden over statsbudsjettet og om lag en

tredel av oppdrag fra eksterne oppdragsgivere,i hovedsak fra andre offentlige virksomheter.En stor andel av dette er analysevirksomhet.

Bakgrunn for utredningenStatistikkloven var svært moderne da den

ble vedtatt. Siden har rammeverket for stati-stikkproduksjon endret seg betydelig bådenasjonalt og internasjonalt.

Nasjonalt har økt digitalisering av samfun-net gitt nye muligheter for statistikkproduk-sjon og effektivisering. Elektronisk datainn-henting og økt utnyttelse av offentlige og pri-vate datakilder bidrar til å øke både omfangetav og kvaliteten på statistikken, uten å øke opp-gavebyrden for personer, næringsliv elleroffentlig forvaltning i særlig grad. Økt tilgangpå elektroniske data gir også nye muligheterfor kobling av opplysninger og kan gi nyemuligheter for analyse og forskning. Ifølge sta-tistikkloven skal SSB involveres ved etableringav offentlige registre, slik at disse skal kunnebenyttes til statistikkformål.

SSB har i dagens statistikklov bred hjem-mel til å innhente opplysninger fra offentligeregistre. Ettersom antall registre har økt, ogregistrene ligger under ulike sektormyndig-heter, er det risiko for en uklar rollefordelingmellom SSB og andre statlige virksomhetersstatistikkproduksjon. Flere offentlige statis-tikkprodusenter kan skape uklarhet om defini-sjoner, varierende kvalitet i statistikkproduk-sjonen og begrense mulighetene til effektivdatainnsamling. Samtidig er det viktig å sikretjenlig statistikk for alle samfunnssektorer ogdra nytte av sektorspesifikk analysekompe-tanse. Det er behov for å definere nærmerehvilke krav som skal stilles til offisiell statistikkog hvilke statlige organ som bør utarbeide ogpublisere den.

Utlevering og tilrettelegging av mikrodatahar økt i omfang. Statistikkloven setter grenserfor slik utlevering, av hensyn statistisk konfi-densialitet. Ifølge statistikkloven skal SSB giopplysninger til statistisk bruk for forsknings-formål og for offentlig planlegging, innenfor de



rammer hensynet til personvern og statistiskkonfidensialitet setter. Loven skiller mellomdata som kan utleveres til hhv. forskning ogoffentlig planlegging, der det stilles strengestkrav til konfidensialitet ved utlevering til offent-lig planlegging. Statistikkloven skiller derimotikke mellom sensitive og ikke-sensitive data,eller mellom data som har lovpålagt taushets-vern og data som er lovpålagt offentlighet. Allemikrodata som skal tilrettelegges og utleveresfra SSB defineres dermed som beskyttelsesver-dige ifølge statistikkloven. Grad av sensitivitetfor opplysningene bør ha betydning for hvilkekrav som stilles til behandling av opplysnin-gene, og hvordan statistikk og analyser produ-seres.

Internasjonalt statistikksamarbeid er blittmer omfattende og gir langt flere føringer pånorsk statistikkproduksjon enn tidligere. Etterat statistikkloven ble vedtatt, har Norge gjen-nom EØS-avtalen blitt medlem av det euro-peiske statistiske system (ESS) som koordine-res av Eurostat, EUs organ for statistikkpro-duksjon. Samarbeidet har gitt norsk statistikkmerverdi. Internasjonal sammenliknbarhet girøkt informasjon i statistikken og gjør den til etbedre styringsverktøy. Om lag 60 pst. av norskstatistikk har i dag føringer fra det europeiskestatistikksamarbeidet.

EU vedtok i 2015 endringer i det generellerammeverket for europeisk statistikk, jf. for-ordning (EU) nr. 2015/759. Den nye EU-for-ordningen er basert på de europeiske retnings-linjer for statistikkproduksjon, Code ofPractice, og stiller høye krav til blant annet denasjonale statistikkbyråenes uavhengighet. Itillegg gir den det sentrale statistikkbyrået(SSB i Norge) en styrket og utvidet rolle somnasjonal koordinator av all europeisk statistikkenn før. EU har også nylig vedtatt personvern-forordningen 2016/679 EU som regulererbehandling av personopplysninger og gi ram-mer for nasjonal lovgivning.

Eurostat organiserte en fagfellevurderingav det norske statistikksystemet i 2014. Vurde-ringen pekte blant annet på behovet for å klar-gjøre styrets rolle og å definere begrepet «offi-siell statistikk» mer presist. Det ble stilt spørs-mål ved om departementets oppnevning av etstyre med omfattende ansvar for SSBs virk-somhet, er forenlig med sterk faglig uavhen-gighet.

SSB har en omfattende analyse- ogforskningsvirksomhet, og har som ett av få sta-tistikkbyrå tilknyttet Eurostat en egen

forskningsavdeling. Forskningsvirksomheten iSSB skal bidra til å bedre kvaliteten på statistik-ken og utvikle statistiske metoder. Den harvært en hovedleverandør av tallfestede model-ler til bruk i sektorovergripende samfunnsplan-legging. Forskningsvirksomheten kan samti-dig potensielt komme i konflikt med SSBs rollesom troverdig og nøytral statistikkprodusent. Itiårene etter at gjeldende statistikklov ble ved-tatt, er dessuten forskningsinnsatsen ved nor-ske universiteter og høyskoler, i den statligeinstituttsektoren og ved frittståendeforskningsinstitusjoner trappet betydelig opp.

Utvalgets oppgaverUtvalget skal gjennomgå den norske statis-

tikklovgivningen i lys av de omfattendeendringene som har funnet sted i rammeverketfor norsk statistikkproduksjon og foreslå even-tuelle endringer i regelverket, jf. ovenfor. Utval-get skal særlig:– se på forholdet til det europeiske regelver-

ket og avklare om dagens norske statis-tikklov tilfredsstiller kravene i det euro-peiske statistikkregelverket

– vurdere om arbeidsdeling og samordningmellom SSB og andre offentlige produsen-ter av statistikk eller registerforvaltere iNorge er hensiktsmessig og tydelig nok iregelverket

– vurdere om det skal stilles felles kvalitets-krav til bruk av begrepet «offisiell statis-tikk»

– vurdere om flere offentlige etater skalkunne utarbeide offisiell statistikk

– vurdere om SSB i større grad skal kunne fåtilgang til taushetsbelagte opplysninger,herunder helsedata, og hvilke begrensnin-ger som eventuelt bør gjelde

– vurdere hvordan personvernet kan ivaretasved innhenting og kobling av opplysningernår tilgangen på personopplysninger øker,og i hvilken grad retten til privatliv settergrenser for hvilke data som kan innhentestil statistikkformål

– vurdere om hensynet til offisiell statistikktilsier at SSB bør gis større mulighet til åpåvirke utformingen ved etablering av nyeregistre eller store endringer i etablerteregistre

– vurdere om SSB trenger ytterligere hjem-mel for tilgang til store datastrømmer («bigdata») fra offentlige og private aktører

– vurdere om mikrodata som i hht annet lov-verk er, kan eller skal gjøres offentlig til-



gjengelig, også bør kunne stilles til disposi-sjon for annen offentlig myndighet til plan-leggingsformål e.l.

– vurdere om det fortsatt skal være en lovpå-lagt oppgave for SSB å utnytte statistikkentil analyse og forskning

– vurdere prinsipper for oppdragsvirksomhe-ten og prising av eksterne oppdrag, bl.a. tilforskning

– vurdere om SSB fortsatt bør ha et styreeller et faglig råd og hvilke oppgaver someventuelt bør tillegges detteUtvalget skal se hen til internasjonal prak-

sis og utvikling og vurdere alternativer. Utval-gets forslag må ivareta personvernhensyn oghensyn til statistisk konfidensialitet. Samtidigmå hensynet til å holde oppgavebyrden på etlavt nivå vektlegges. Utvalget må også ivaretade føringer som følger av internasjonalt samar-beid, særlig når det gjelder SSBs faglige uav-hengighet. Arbeidet ses i sammenheng medandre pågående prosesser, blant annet arbei-det i Helsedatautvalget, nedsatt av Helse- ogomsorgsdepartementet 10. juni 2016.

Utvalget skal levere sin rapport innen 15.desember 2017.»

2.1.1 Tilleggsoppdrag

I brev 10. november 2017 ba finansministerenutvalget om å utføre følgende tilleggsoppdrag:

«Statistikklovutvalget er oppnevnt for å gjen-nomgå den norske statistikklovgivningen.Ifølge mandatet skal utvalget blant annet vur-dere om det fortsatt skal være en lovpålagt opp-gave for SSB å utnytte statistikken til analyseog forskning.

Som det fremgår av mandatet, skiller SSBseg fra mange andre statistikkbyråer ved at dethar et forholdvis stort samfunnsøkonomiskforsknings- og utredningsinstitutt. Byrået hardermed fått ansvar for å analysere konjunktur-utviklingen, for å levere tallfestede økono-miske modeller til bruk i forvaltningen og forfremskrivinger og utredninger på ulike områ-der, herunder for forvaltningen, Stortinget ogoffentlige utvalg. Slike oppgaver kan i andreland være lagt til egne institusjoner, som foreksempel Konjunkturinstitutet i Sverige.

Den siste tiden har det pågått en offentligdebatt om SSBs forsknings- og analysevirk-somhet. Engasjementet reflekterer hvor vik-tige leveransene fra SSB er. I lys av dennedebatten vil jeg gi utvalget et tilleggsoppdrag

innenfor utvalgets mandat. Jeg ber utvalget omå vurdere hvordan forsknings- og analysevirk-somheten som gjøres for blant annet forvalt-ningen, Stortinget og offentlige utvalg, bør inn-rettes for å sikre at dette viktige samfunnsopp-draget ivaretas.

For å gi utvalget tid til å behandle tilleggs-oppdraget, forlenges fristen for å levere utred-ningen til 15. mars 2018.»

Utvalgets utredning ble lagt frem den 19. mars2018 som NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statis-tikk og Statistisk sentralbyrå.

2.2 Høring

Departementet sendte statistikklovutvalgetsutredning NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statis-tikk og Statistisk sentralbyrå på høring medhøringsfrist 30. juni 2018. Høringsbrevet ble sendttil følgende instanser:

Arbeids- og sosialdepartementetBarne- og likestillingsdepartementetForsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementetJustis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet

Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAV BrønnøysundregistreneDatatilsynetDirektoratet for forvaltning og IKT FinanstilsynetFiskeridirektoratetHelsedirektoratetHusbankenInnovasjon NorgeKonkurransetilsynetLandbruksdirektoratetMiljødirektoratetNasjonal kommunikasjonsmyndighetNasjonal sikkerhetsmyndighetNasjonalt folkehelseinstituttNordisk institutt for studier av innovasjon,

forskning og utdanning



Norges BankNorges forskningsrådNorges vassdrags- og energidirektorat Norsk institutt for bioøkonomiNorsk kulturrådNSD – Norsk senter for forskningsdataOljedirektoratetPolitidirektoratetPolitiets sikkerhetstjenesteRegelrådetSkattedirektoratetStatens kartverkStatens vegvesenStatistisk sentralbyråUniversitets- og høgskolerådetUtdanningsdirektoratetUtlendingsdirektoratet

Riksrevisjonen

Nord universitetNorges HandelshøyskoleNorges miljø- og biovitenskapelige universitetNorges teknisk-naturvitenskapelige universitetOsloMet – StorbyuniversitetetUniversitetet i AgderUniversitetet i BergenUniversitetet i OsloUniversitetet i StavangerUniversitetet i Tromsø

AkademikerneHarald Magnus AndreassenArbeidsgiverforeningen SpekterBedriftsforbundetDen Norske AdvokatforeningEiendom NorgeForskningsinstituttenes fellesarenaHandelshøyskolen BIHovedorganisasjonen VirkeInstitutt for Samfunnsforskning KSLandsorganisasjonen i NorgeNorsk JournalistlagNorsk RedaktørforeningNorsk statistisk foreningNorske Finansanalytikeres ForeningNæringslivets HovedorganisasjonOslo BørsStiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

forskningTeknologirådetUnioYrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Følgende har kommet med merknader til hørin-gen:

Barne- og likestillingsdepartementetJustis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Olje- og energidepartementet Utenriksdepartementet

Arbeids- og velferdsdirektoratet - NAVArkivverketBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet BioteknologirådetDatatilsynetDe nasjonale forskningsetiske komiteene Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for e-helseDirektoratet for forvaltning og IKT FinanstilsynetFiskeridirektoratetFolkehelseinstituttetHelsedirektoratetInnovasjon NorgeLandbruksdirektoratetKripos MiljødirektoratetNasjonalt fagråd i historie Nasjonal kommunikasjonsmyndighetNorges BankNorges forskningsrådNorges kulturvernforbund Norsk kulturråd Norges vassdrags- og energidirektorat NSD – Norsk senter for forskningsdata PolitidirektoratetPolitiets sikkerhetstjeneste RegelrådetSkatteetatenStatens arbeidsmiljøinstitutt Statens kartverkStatens vegvesenStatistisk sentralbyråUniversitets- og høgskolerådet Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet

RiksrevisjonenSametinget

Vestfold fylkeskommune



Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norsk institutt for bioøkonomi Universitetet i Bergen

AbeliaAkademikerneArbeidsgiverforeningen SpekterJan ByfuglienDen norske historiske forening Eiendom NorgeInger Faber-Swenson ForskerforbundetForskningsinstituttenes Fellesarena – FFA Birgit GordonTorfinn Harding og Kjell G. Salvanes, NHH Paul HofsethJorun HolmsenHovedverneombudene i Statistisk sentralbyråInstitutt for samfunnsforskningKompas-Forum og Panda analyse Kompetanse NorgeKreftforeningenLandsorganisasjonen i Norge Olav LjonesL.K.M.KSKåre A. LieCato R. MelbyNordisk institutt for studier av innovasjon,

forskning og utdanning

Norsk Heraldisk Forening Norsk presseforbund, Norsk Journalistlag og

Norsk redaktørforeningNorsk Slektshistorisk forening NTL SSBNæringslivets Hovedorganisasjon Astrid RyenSamfunnsøkonomeneSlekt og Data Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

forskning

Følgende har svart at de ikke har merknader tilutredningen:

Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet

BrønnøysundregistreneOljedirektoratet

Hovedorganisasjonen Virke

Institutt for samfunnsforskning opplyser at de harsamarbeidet med Forskningsinstituttenes felles-arena (FFA) om en felles høringsuttalelse fraforskningsinstituttene, og at de derfor ikke senderegen uttalelse.



3 Offisiell statistikk og et nasjonalt statistikkprogram

3.1 Formål, virkeområde og definisjoner for lov om offisiell statistikk

3.1.1 Gjeldende rett

Lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk ogStatistisk sentralbyrå (statistikkloven) erstattetlov 25. april 1907 nr. 2 om tilveiebringelse af opga-ver til den officielle statistik. Statistikkloven erbasert på NOU 1988: 19, Ot.prp. nr. 58 (1988–89)og Innst. O. nr. 97 (1988–1989). Statistikkloventrådte i kraft 16. februar 1990. Siden den gang erdet kun gjort få, mindre justeringer i lovtekstensom følge av endringer i annet lovverk.

Statistikklovens formål er etter § 1-1 å fremmeeffektiv produksjon av tjenlig statistikk gjennomregler for innsamling og bruk av opplysninger tilstatistiske formål og gjennom regler for Statistisksentralbyrås organisasjon og virksomhet.

Statistikkloven § 1-2 første ledd definerer «sta-tistikk» som tallfestede opplysninger om engruppe eller et fenomen, som fremkommer vedsammenstilling og bearbeiding av opplysningerom de enkelte enhetene i gruppen eller et utvalgav disse enhetene, eller ved systematisk observa-sjon av fenomenet, mens § 1-2 annet ledd define-rer «offisiell statistikk» som statistikk som gjørestilgjengelig for allmennheten av Statistisk sentral-byrå eller annet statlig organ. Av forarbeidenefremgår det at offisiell statistikk skal ha allmenninteresse, utarbeides på et uavhengig grunnlag ogtilfredsstille internasjonalt utviklede kvalitetskrav.Åpenhet om metoder og produksjonsrutiner erblant disse kravene. Offisiell statistikk må sprespå en systematisk måte for å kunne defineres som«tilgjengelig for allmennheten», men utover det erdefinisjonen forholdsvis vid.

Statistisk sentralbyrå er den sentrale stati-stikkmyndigheten i Norge. Byrået utarbeider sta-tistikk som dekker økonomiske, sosiale, demogra-fiske og miljømessige forhold. Beslutningsmyn-digheten om utarbeiding av offisiell statistikk eretter statistikkloven § 2-1 lagt til Kongen, men dener delegert til Finansdepartementet og videre til

Statistisk sentralbyrå. Det meste av statistikkenfra Statistisk sentralbyrå oppfyller lovens krav tiloffisiell statistikk. Statistisk sentralbyrå produse-rer også en del statistikk som det ikke er likenaturlig å definere som offisiell, for eksempel sta-tistikk for avgrensede brukergrupper eller vedbetalte oppdrag.

I tillegg til Statistisk sentralbyrå, produsererogså en rekke andre offentlige myndigheter sta-tistikk innenfor sine ansvarsområder. Formåletmed disse statistikkene varierer fra å understøttevirksomhetenes myndighetsutøvelse til å bidrasom informasjon til ulike brukergrupper eller tilallmenn folkeopplysning. En del av denne statis-tikken vil kunne klassifiseres som offisiell statis-tikk, gitt at den er av allmenn interesse og tilfreds-stiller internasjonale krav til kvalitet. Innstillingenfra det tidligere statistikklovutvalget til gjeldendelov (NOU 1988: 19) la vekt på at loven burde gigenerelle rettsregler om offisiell statistikk, uav-hengig av hvilket offentlig organ som produsererden, blant annet felles krav til kvalitet. Det fore-ligger imidlertid i dag ingen felles, nasjonale kvali-tetskrav eller systemer for kontroll som kanavgjøre om en statistikk kan klassifiseres som offi-siell statistikk.

Internasjonale føringer og krav fra internasjo-nale organisasjoner har lenge vært styrende formye av utviklingen og utarbeidingen av offisiellstatistikk. EØS-avtalen som ble inngått i 1994,innebar lovfestede forpliktelser for statistikkpro-duksjonen i Norge. Europeisk statistikk er foran-kret i EUs statistikkprogram, og Norge er gjen-nom forordninger under EØS-avtalen pliktig til åutarbeide slik statistikk og rapportere den tilEurostat, se omtale i boks 3.1. Både Statistisk sen-tralbyrå og andre statistikkprodusenter i Norgeproduserer og rapporterer europeisk forordnetstatistikk.

Etter gjeldende statistikklov § 1-3 avgjør Kon-gen i hvilken utstrekning gjeldende lov skal gjøresgjeldende for Norges økonomiske sone og forSvalbard, Jan Mayen og bilandene. Loven er gjen-nom forskrift gjort gjeldende for Svalbard.



3.1.2 Statistikklovutvalgets vurderinger

Statistikklovutvalget viser til at en formålsparagrafkan bidra i tolkningen av lovens øvrige bestem-melser og foreslår en formålsparagraf som ikkeskiller seg vesentlig fra tilsvarende bestemmelse igjeldende lov.

Utvalget foreslår at formålet med loven er åfremme offisiell statistikk, men gir også noen ret-ningslinjer for hvilke formål offisiell statistikk skalha. Utvalget uttaler at det er viktig at det kommertydelig frem at målgruppen for offisiell statistikker alle innbyggere, og ikke bare myndighetene.

Myndighetene vil være viktige brukere av offisiellstatistikk og har stor nytte av den, men statistik-ken lages for et bredere publikum.

Utvalget foreslår at virkeområdet for gjel-dende statistikklov videreføres i ny lov, men slik atdet forankres direkte i loven at den også gjelderpå Svalbard. For øvrig videreføres forskriftshjem-melen om at Kongen avgjør i hvilken utstrekningloven skal gjøres gjeldende for Svalbard, JanMayen og bilandene. Utvalget uttaler at beslut-ning om å endre lovens virkeområde med hensyntil Svalbard, eventuelt begrense lovens anvendelsepå Svalbard, vil kunne fastsettes ved forskrift.

Boks 3.1 Europeisk statistikksamarbeid

Europaparlaments- og rådsforordning om euro-peisk statistikk (EF) nr. 223/2009 utgjør detoverordnede rammeverket for utvikling, utarbei-ding og formidling av europeisk statistikk. For-ordningen er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XXIog gjennomført i norsk rett i forskrift til stati-stikkloven. Forordningen angir blant annet kravtil kvalitet på og formidling av europeisk stati-stikk og prinsipper for behandling av fortroligedata. Nasjonale statistikkmyndigheter påleggeså treffe alle nødvendige rettslige, tekniske ogorganisatoriske tiltak for å sikre vern av data.

Statistikkforordningen er blitt endret vedeuropaparlaments- og rådsforordning (EU) nr.2015/759. Disse endringene er foreløpig ikketatt inn i EØS-avtalen. Sentrale formål medendringene var å styrke prinsippet om nasjonalestatistikkbyråers faglige uavhengighet, å tyde-liggjøre de nasjonale statistikkbyråenes koordi-nerende rolle i de nasjonale statistikksystemeneog å styrke gjennomføringen av Retningslinjerfor europeisk statistikk (European StatisticsCode of Practice) for å sikre ensartede standar-der for blant annet statistikkens uavhengighetog kvalitet. Retningslinjene for europeisk stati-stikk omfatter også prinsipper om blant annetsamordning, datainnsamling, statistisk konfi-densialitet, metoder for produksjonen, kostnads-effektivitet, sammenlignbarhet og lik tilgjenge-lighet for brukerne.

Den europeiske statistikkforordningen er enoverbygning for Det europeiske statistikksystem(ESS). ESS utgjør samarbeidet mellom EU-kom-misjonen ved Eurostat og nasjonale stati-stikkbyråer og andre nasjonale myndigheter som

produserer europeisk statistikk. Hovedmålenefor samarbeidet vedtas av Europaparlamentet ogRådet i form av flerårige statistikkprogrammer.Målene utdypes nærmere av Kommisjonen iårlige arbeidsprogrammer. Disse beskriverarbeidsdelingen mellom de ulike aktørene, opp-stiller kvalitetskrav til statistikken og definererhvilke statistikker som skal utarbeides. De kanogså beskrive for eksempel hvilke data som skalsamles inn, hvordan de skal klassifiseres, hyppig-het av innsamlinger og krav til utvalgsstørrelsedersom det brukes utvalgsundersøkelser.

EØS-avtalen er dynamisk ved at nye EU-regler som er EØS-relevante, gjøres gjeldendefor hele EØS gjennom innlemmelse i avtalen oggjennomføring i nasjonal lovgivning. Siden EØS-avtalen trådte i kraft, har det blitt utviklet og inn-ført detaljerte regler for nye statistikkområder,som miljø og energi, forskning og utvikling,demografi, levekår og utdanning. I tillegg er denøkonomiske statistikken blitt videreutviklet somfølge av behov for den økonomiske og mone-tære union. Mer enn tre fjerdedeler av EUs sta-tistikkprogram er ansett som EØS-relevant. Defleste av Statistisk sentralbyrås statistikkområ-der er regulert av EU-rettsakter innlemmet iEØS-avtalen, og over halvparten av byråets sta-tistikkpubliseringer er omfattet av dette regel-verket. Også flere andre statistikkprodusenter iNorge utarbeider statistikk som er omfattet avregelverket.

Ulike sider ved de europeiske reguleringeneer nærmere omtalt der de berører enkeltområ-der i denne proposisjonen. For en oversikt, seogså NOU 2018: 7, kapittel 4.



Utvalget definerer innholdet i begrepene «sta-tistikk» og «offisiell statistikk» i forslag til § 1-3 iutvalgets utredning. Definisjonen av «statistikk»er i forslaget identisk med gjeldende lov. Om «offi-siell statistikk» skriver utvalget blant annet:

«Beslutning om offisiell statistikk må bygge påuavhengige, faglige vurderinger fra statistikk-produsentene, men undergis demokratisk kon-troll og forankres på politisk nivå. Det må væremulig å samordne statistikkproduksjonen påtvers av flere myndigheter, og det må kunnestilles felles kvalitetskrav til den offisielle stati-stikken. Beslutningen om offisiell statistikkbør derfor ha form av et statistikkprogram somvedtas av Kongen i statsråd, jf. nærmere omtaleav statistikkprogrammet i kapittel 8. Offisiellstatistikk bør defineres som statistikk som eregnet til å oppfylle formålene i § 1-1, og somomfattes av et slikt nasjonalt statistikkpro-gram.»

Utvalget definerer på denne bakgrunn offisiell sta-tistikk som statistikk som er egnet til å oppfylleformålene beskrevet i utvalgets lovforslag § 1-1,og som omfattes av nasjonalt statistikkprogramsom nevnt i § 2-1.

Det vises for øvrig til statistikklovutvalgetsredegjørelse i NOU 2018: 7, kapitlene 6 og 8. For-slaget om et nasjonalt program for offisiell stati-stikk er omtalt i kapittel 3.2.

3.1.3 Høringsinstansenes syn

Det er bred støtte til utvalgets forslag til §§ 1-1 til1-3. Det trekkes frem som en fordel at offisiell sta-tistikk defineres på en klarere måte enn i dag ogat det stilles klarere krav til kvaliteten på offisiellstatistikk.

Datatilsynet mener at den europeiske stati-stikkforordningens definisjon av «statistisk enhet»bør gjengis i loven § 1-3 i tillegg til begrepene «sta-tistikk» og «offisiell statistikk». Det vil ifølge Data-tilsynet klarere få frem at Statistisk sentralbyråbehandler personopplysninger om fysiske perso-ner, også sensitive opplysninger.

Justis- og beredskapsdepartementet har enkeltelovtekniske merknader til paragrafene. Til § 1-1skriver Justis- og beredskapsdepartementet at åregulere SSBs virksomhet vil følge direkte avloven og er ikke et formål med loven i vanlig for-stand. Etter Justis- og beredskapsdepartementetsoppfatning er det derfor ikke behov for forslagettil § 1-1 annet ledd, og dette bør tas ut av loven.

Til § 1-2 om lovens stedlige virkeområde skri-ver Justis- og beredskapsdepartementet at der-som loven generelt skal gjelde for Svalbard, er detikke behov for å gi Kongen forskriftshjemmel iannet ledd til å bestemme i hvilken utstrekningloven skal gjelde der. Er meningen at det skalkunne fastsettes i forskrift at enkelte deler avloven ikke skal gjelde på Svalbard, må dettekomme tydeligere til uttrykk.

Til § 1-3 skriver Justis- og beredskapsdeparte-mentet at lovens definisjon av «offisiell statistikk»bør knyttes til det nasjonale statistikkprogrammeti § 2-1, og ikke i tillegg til kvalitetskravene i § 1-1.Kravene om at offisiell statistikk skal være statis-tikk som kan bidra til allmenn folkeopplysning ogunderstøtte analyse, forskning, beslutningstakingog generell samfunnsdebatt bør inngå i vurderin-gen av hva som skal inngå i det nasjonale stati-stikkprogrammet i § 2-1.

3.1.4 Departementets vurderinger

Departementet mener, i likhet med utvalget, atformålet med en ny statistikklov bør være åfremme tilgangen på offisiell statistikk. For åavgrense lovens saklige virkeområde må begrepet«offisiell statistikk» defineres på en klar og enty-dig måte. Det foreslås gjort ved at det etableres etnasjonalt program for offisiell statistikk. Departe-mentet foreslår at «offisiell statistikk» defineressom statistikk som omfattes av det nasjonale sta-tistikkprogrammet, jf. kapittel 3.2.

Statistikk danner et faktabasert, felles grunn-lag for meningsdannelsen i samfunnet. Et sliktgrunnlag er nødvendig for å løse en oppgave i fel-lesskap eller forhandle om spørsmål man eruenige om. For eksempel er det enklere å gjen-nomføre tariffoppgjør når partene i arbeidslivet erenige om hva lønns- og prisveksten har vært. Sta-tistikk er viktig som beslutningsgrunnlag foroffentlige myndigheter, næringsliv og privatperso-ner.

Statistikk utgjør et fellesgode som staten har ethovedansvar for å utvikle, utarbeide og formidle.Det gjelder spesielt for statistikk som er egnet til ådanne grunnlag for blant annet utredningsarbeid,beslutningstaking, forskning og generell samfunns-debatt, og som ellers ikke ville blitt produsert oggjort tilgjengelig for allmenheten. Departementetdeler utvalgets vurderinger her.

Departementet legger til grunn at all statistikkutarbeidet etter europeiske forordninger som tasinn i EØS-regelverket, skal inngå i det nasjonalestatistikkprogrammet og dermed være offisiellnorsk statistikk. Det må antas at det ikke vil dekke



alle nasjonale behov, slik at det også vil finnes offi-siell norsk statistikk som ikke følger av EØS-retts-lige forpliktelser. Offisiell statistikk kan utarbei-des av ulike institusjoner, ikke bare av Statistisksentralbyrå. Arbeidsdelingen vil fremgå av stati-stikkprogrammet. Loven må dessuten stille kravtil kvaliteten på offisiell statistikk og angi en frem-gangsmåte for å påse at kvalitetskravene er opp-fylt. All offisiell statistikk skal tilfredsstille desamme kvalitetskravene. Fordi mye offisiell stati-stikk også vil være europeisk statistikk, er dethensiktsmessig å benytte de samme kvalitetskra-vene som stilles til denne statistikken. Kvalitets-kravene bør tas inn i loven, se nærmere omtale ikapittel 3.3.

Departementet foreslår ikke å definere «statis-tisk enhet» i tillegg til å definere «statistikk» og«offisiell statistikk», slik Datatilsynet foreslår. Enstatistisk enhet kan defineres videre enn den defi-nisjonen Datatilsynet viser til, og begrepet kanendres over tid etter hvert som det kommer nyeteknologiske løsninger eller nye typer data, ellernye fenomener oppstår eller lar seg måle.

Departementet deler Justis- og beredskapsde-partementets syn om at formålsbestemmelsenikke bør ha regler om Statistisk sentralbyrås virk-somhet og foreslår derfor at formålsbestemmel-sen begrenses til første ledd i utvalgets forslag.Departementet foreslår også at loven skal gjeldefor Svalbard. Det foreslås at Kongen kan gi for-skrift om lovens anvendelse på Svalbard underhensyn til de stedlige forholdene. Det foreslåsogså at Kongen kan gi forskrift om at loven skalgjelde for Jan Mayen og bilandene og for norskøkonomisk sone.

Departementet viser til forslag til ny stati-stikklov §§ 1 til 3.

3.2 Nasjonalt statistikkprogram


Dagens lov inneholder ikke bestemmelser om etnasjonalt statistikkprogram. Loven legger beslut-ningen om å utarbeide offisiell statistikk til Kon-gen. Denne myndigheten er delegert til Finansde-partementet, som igjen har delegert ansvaretvidere til Statistisk sentralbyrå. Byrået beslutterdermed selv hvilken statistikk det skal produsere.

Omfattende og ressurskrevende undersøkel-ser som krever særskilt budsjettbehandling erunntatt fra delegering av beslutningsmyndighet tilStatistisk sentralbyrå. I disse tilfellene liggerbeslutningsmyndigheten hos Stortinget.

Dagens lov definerer offisiell statistikk somstatistikk som gjøres tilgjengelig for allmennhetenav Statistisk sentralbyrå eller annet statlig organ,jf. kapittel 3.1. Det eksisterer imidlertid ingenoversikt over hvilke statistikkområder eller statis-tikker som er offisielle. I praksis har all statistikkprodusert av byrået blitt betegnet som offisiell.Det innebærer samtidig at statistikk som vanligvisforstås som offisiell, likevel ikke i alle tilfellerbetegnes som offisiell når statistikken produseresav andre enn byrået. En uklar avgrensning av hvasom inngår i betegnelsen offisiell statistikk girusikkerhet om hvilke statistikker dagens lov regu-lerer.

Det europeiske statistikksamarbeidet angir iforordninger en rekke statistikker som norskemyndigheter pålegges å utarbeide og rapporteretil EUs statistikkmyndighet, jf. over. Slik forordnetstatistikk betraktes som offisiell statistikk. Ansva-ret for å produsere denne statistikken er fordeltmellom ulike myndigheter, men dagens lov giringen rettesnor eller mekanismer for hvordanansvaret for statistikk skal fordeles i statsforvalt-ningen. I praksis må Statistisk sentralbyrå dermedprodusere den statistikken ingen andre produse-rer gjennom sitt ansvar for Norges internasjonalestatistikksamarbeid.


Statistikklovutvalget foreslår at det innføres etnasjonalt program for offisiell statistikk. Program-met vil avgrense hva som er offisiell statistikk ogtjene som en ramme for hva loven regulerer. Pro-grammet skal beskrive hvilke statistikker somskal produseres og fordele ansvar mellom Statis-tisk sentralbyrå og andre offentlige myndighetermed ansvar for offisiell statistikk.

Beslutningen om hva som skal inngå i pro-grammet for offisiell statistikk, bør etter utvalgetsmening fattes av Kongen i statsråd. Utvalget leg-ger vekt på at beslutningsmyndigheten for hvasom skal defineres som offisiell statistikk dermedfår en demokratisk forankring.

Det legges til grunn at det også fremover vilvære en rekke myndigheter som skal produserestatistikk. Utvalget argumenterer for at et stati-stikkprogram vil være et redskap for å samordneproduksjonen av offisiell statistikk på tvers av pro-dusenter. Statistisk sentralbyrå skal her ha et sær-lig ansvar for å samordne produksjonen og følgeopp at statistikken utarbeides etter de kvalitets-kravene som gjelder, se kapitlene 3.3 og 3.4.

Utvalget foreslår at Statistisk sentralbyrå skalutarbeide forslag til program etter drøfting i Stati-



stikkrådet, samarbeidsorganet for statistikkprodu-sentene, se boks 3.2. Forslaget skal sendes påoffentlig høring, og departementet må avklareeventuelle uenigheter mellom statistikkprodusen-tene. Utvalget peker på at en beslutning om et pro-gram vil innebære en avveining mellom ulike sta-tistikkområder og bidra til at ressurser benyttes tilå produsere den mest nyttige statistikken. Proses-sen frem mot et endelig program vil bidra til atbeslutningen får bred forankring blant interessen-tene.

Det vises for øvrig til statistikklovutvalgetsredegjørelse NOU 2018: 7, kapittel 6.8.2 og 8.3.2.


Det er bred støtte blant høringsinstansene tilutvalgets forslag om å opprette et nasjonalt pro-gram for offisiell statistikk. Samtidig pekes det påhensyn som bør ivaretas ved utformingen av etstatistikkprogram.

Flere høringsinstanser viser til at et nasjonaltprogram for offisiell statistikk vil legge til rette foren helhetlig vurdering av prioriteringene av offisi-ell statistikk. Det trekkes frem som en styrke at etslikt program vil gi et oversiktlig system for hvasom er offisiell statistikk og hvem som er ansvar-lig for de ulike statistikkområdene. Programmetvil videre være et viktig verktøy for å sikre felleskvalitetskrav overfor alle som produserer offisiellstatistikk i Norge og et nødvendig grunnlag forStatistisk sentralbyrås samordning av den offisi-elle statistikken. Det legges videre vekt på at pro-grammet bidrar til at overlappende statistikkpro-duksjon og dobbeltrapportering kan unngås. Etfelles program og felles standarder vil viderelegge til rette for at statistikken vil kunne væresammenlignbar på tvers av sektorer.

Flere av høringsinstansene peker på at pro-grammet bør være passe overordnet og tilstrekke-lig fleksibelt til å kunne tilpasses nye behov ogmuligheter. Statistisk sentralbyrå skriver om detteat programmet ikke må være så detaljert at detkommer i konflikt med den faglige uavhengighe-ten eller så generelt at det ikke kan fungere somen hensiktsmessig ramme for offisiell statistikk.Videre må både behovet for fleksibilitet og konti-nuitet i den offisielle statistikken ivaretas. Byråetskriver videre at programmet må innrettes slik atutviklingsbehov prioriteres riktig, både i møtemed krav fra det europeiske statistikksystemet ogfor å drive eget utviklingsarbeid. Dette gjelder foreksempel muligheten til å utvikle ny statistikk vedå utnytte nye datakilder eller sette sammen ulikedatakilder som kan gi ny innsikt. Det pekes på at

programmet jevnlig bør revideres slik at statistik-kene speiler utviklingen i samfunnet over tid.Samtidig må hensynet til langsiktighet og stabili-tet i statistikkproduksjonen ivaretas. Det må ikkeskapes usikkerhet om hovedlinjene i statistikkpor-teføljen ved endt programperiode.

Flere høringsinstanser viser til at det er viktigat både produsenter og brukere av statistikk blirtilstrekkelig involvert i utformingen av statistikk-programmet. Blant statistikkprodusentene trek-kes Statistikkrådets rolle frem som viktig. Viderepeker flere på særskilte statistikkområder som demener er viktige å inkludere i programmet. Detlegges vekt på at statistikk fortsatt bør utarbeidesbåde av Statistisk sentralbyrå og av andre myndig-heter, og at ansvaret for de ulike områdene fort-satt bør legges til de produsentene som er bestegnet. Utarbeiding av god statistikk forutsetterblant annet god kjennskap til både dataene somdanner grunnlaget for statistikken og områdetsom statistikken skal beskrive. Flere viser også tilat et statistikkprogram ikke må være til hinder forat annen statistikk som ikke er offisiell, kan pro-duseres i tillegg.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet er positive til at detopprettes et nasjonalt program for offisiell stati-stikk, men de stiller spørsmål ved om det er Kon-gen i statsråd som bør vedta hvilke områder somskal dekkes og hvem som skal være ansvarlig forå utarbeide statistikken. De mener det gir enrisiko for at det da blir politisk bestemt hva somskal være offisiell statistikk i Norge. Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet mener dette vilkunne påvirke «tilliten til statistikken og den fag-lige uavhengigheten til SSB». Arbeids- og vel-ferdsdirektoratet mener forslaget kan gi en«risiko for at det ikke nødvendigvis er den bestegnede fagetaten som er ansvarlig for statistik-ken».

Olav Ljones skriver at en fri og uavhengig offi-siell statistikk er en av flere nødvendige virkemid-ler for å sikre et levende demokrati, og hvis dendemokratiske styringen utfordrer den faglige uav-hengigheten, kan dette svekke den offisielle sta-tistikks rolle i å vedlikeholde demokratiet. Hanmener at denne balansegangen burde ha værtdrøftet grundigere i NOU 2018: 7.

Olje- og energidepartementet mener det er posi-tivt med et statistikkprogram som gir en oversiktover offisiell statistikk og hvem som utarbeiderden, og som legger til rette for bedre samordning,mindre duplisering, bedre ressursutnyttelse, merdeling av data og høyere kvalitet. Olje- og energi-departementet mener samtidig det bør vurderes



om det er andre modeller som også kan bidra tilsamme resultat.

Utenriksdepartementet mener at utvalgetsutredning ikke godt nok reflekterer Statistisk sen-tralbyrås rolle i norsk rapportering internasjonaltpå bærekraftsmålene, samt byråets ansvar for fag-lig samarbeid med Norges partnerland for åunderstøtte deres data- og statistikkproduksjon.

Flere høringsinstanser mener at et programmå ledsages av tilstrekkelig finansiering og atfinansieringen bør gjøres via grunnbevilgningenog ikke i form av oppdrag. Samtidig pekes det påat det er viktig at Statistisk sentralbyrå fortsatt erfleksible nok til å kunne ta oppdrag når det opp-står nye behov. Enkelte mener det er nødvendig åfå utredet nærmere hvordan programmet skalfinansieres, organiseres og driftes.

Når det gjelder varighet av programmet, skri-ver Statistisk sentralbyrå:

«For å sikre kontinuitet og forutsigbar planleg-ging, anbefaler SSB et femårig program somrimelig tidshorisont når det gjelder beslutningom hvilke statistikkområder som skal dekkes,og hvilke offentlige myndigheter som eransvarlig. Statistikkprogrammet på statis-tikknivå må uansett gjennomgås årlig i Statis-tikkrådet, for å sikre innlemmelse av nye statis-tikker som er utviklet, nedleggelse av statistik-ker som av ulike grunner ikke lenger skalutarbeides, eller flytting av statistikker mellomprodusenter.»


Departementet støtter utvalgets forslag om å opp-rette et nasjonalt program for offisiell statistikk.Programmet vil legge rammene for et system somangir hva som er offisiell statistikk og hvem somer ansvarlige for de ulike statistikkområdene. Pro-sessen rundt fastsettelsen av programmet vilbidra til en helhetlig vurdering av hvilke statistik-ker som bør prioriteres og betegnes som offisi-elle. Et statistikkprogram vil legge til rette for enklar og entydig avgrensning av hvilken statistikken ny statistikklov skal regulere. Departementetmerker seg at også høringsinstansene er positivetil opprettelsen av et statistikkprogram.

Opprettelse av et slikt program vil dermedsvare på den europeiske kvalitetsgjennomgangeni 2014 og 2015 av det norske statistikksystemetsom pekte på behovet for å klargjøre hva som eroffisiell statistikk i Norge. Definisjonen i gjel-dende lov er ikke klar på dette punktet, og det

foreligger derfor ikke en oversikt i dag over offisi-ell statistikk, jf. kapittel 3.2.1.

Mens beslutning om utarbeiding av offisiellstatistikk i gjeldende lov er lagt til Kongen, støtterdepartementet utvalgets forslag om at beslutnin-gen om statistikkprogrammet legges til Kongen istatsråd. Det betyr at beslutningen om hva somskal være offisiell statistikk og hvem som skal pro-dusere den, ikke lenger kan delegeres til ansvar-lig departement eller videre til underliggendevirksomhet. Hvordan statistikken utvikles, utar-beides og formidles, skal derimot produsenteneav statistikk beslutte. Uavhengighet for Statistisksentralbyrå og andre produsenter av offisiell sta-tistikk er nærmere omtalt i kapitlene 3.3 og 7.3.

Enkelte høringsinstanser uttrykker bekym-ring for at programmet skal besluttes av politiskemyndigheter. Et nærliggende alternativ til en slikmodell ville være at ledelsen i Statistisk sentral-byrå fastsetter hva som skal være offisiell statis-tikk og hvem som skal produsere den. Beslutnin-gen om hva som skal inngå i den offisielle statis-tikken er imidlertid ikke bare av statistikkfagligkarakter. Statistikk er vårt felles faktagrunnlag ogskal gjenspeile samfunnet i bred forstand. Depar-tementet legger stor vekt på at utformingen avprogrammet skal skje i en åpen prosess der bådeandre statistikkprodusenter og brukere vil væreinvolvert, se nærmere omtale i kapittel 3.4. Det erher viktig at ulike synspunkter og eventuelleuenigheter kommer frem. Den åpne og brede pro-sessen som det legges opp til i utarbeidingen avprogrammet og med endelig vedtak hos Kongen istatsråd, vil etter departementets mening leggegrunnlag for tilstrekkelig bredde i den samledestatistikkproduksjonen. Statistisk sentralbyrå,andre statistikkprodusenter og brukere av stati-stikk vil med dette ha en sentral rolle i utarbeidin-gen av programmet.

Loven vil være på et overordnet nivå og danneet rammeverk for statistikkprogrammet. Det tasikke i loven stilling til innholdet i programmet,verken til hvilke statistikkområder som skal inngåeller hvem som skal produsere de ulike statistik-kene. Det vil først skje når programmet utarbei-des og besluttes. Det vil under utarbeidingenvære viktig å finne en riktig balanse mellom fleksi-bilitet og detaljeringsnivå, slik at programmet girtilstrekkelig avgrensning av statistikkområdersom skal betegnes som offisielle og hvem som eransvarlig produsent, samtidig som statistikkpro-duksjonen kan tilpasses nye behov, endrede tek-nologiske muligheter og nye datakilder.

Programmet foreslås å være flerårig. Varighetav programmet må ta hensyn til kontinuitet og for-



utsigbarhet, men avveies mot hensynet til fleksibili-tet. Hensynene bør finstemmes nærmere når utfor-mingen av et program blir mer konkret. Det kanogså tenkes at det første programmet bør gjelde foren noe kortere periode, for eksempel to eller tre år,til man ser hvordan programmet fungerer. Arbeidetmed å fornye programmet senere vil ikke være likeomfattende. Det bør samtidig vurderes hvordanprosedyrer for revisjoner og tilpasninger innenforden enkelte programperioden bør være.

Departementet støtter utvalgets forslag om atnærmere retningslinjer om utarbeidingen av pro-grammet kan gis i forskrift. Slik forskrift kan blantannet angi varigheten for programmet og spesi-elle forhold som skal hensyntas i gjennomførin-gen. Det foreslås at forskriftsmyndigheten leggestil departementet.

Opprettelse av et nasjonalt program for offisi-ell statistikk vil ikke i seg selv innebære økte ellerreduserte kostnader. Hvilke statistikker som skalutarbeides, og hvilken myndighet som skal væreansvarlig for å produsere dem, vil i utgangspunk-tet kunne være som i dag. Prosessen frem motvedtaket av statistikkprogrammet vil likevel bidratil mer helhetlige vurderinger av behov og res-sursbruk sammenlignet med i dag. Eventuelleoverlappende statistikker, dobbeltarbeid og unø-dige oppgavebyrder kan dermed unngås. Det vil itilfelle bidra til besparelser. Samtidig kan hull ognye statistikkbehov bli avdekket. Oppfølging avprogrammet og et apparat for kvalitetskontroll vilkunne medføre noe økte utgifter. Ifølge Statistisksentralbyrå vil programmet, arbeidet med sam-ordning og kvalitetskontroll mv. samlet kunneinnebære et økt behov for ressurser i størrelsesor-den syv årsverk over tid. Konsekvenser av forsla-gene er også omtalt i kapittel 9.

Utvalget mener at de statistikkområdene sominngår i statistikkprogrammet bør finansieresover grunnbevilgningen i statsbudsjettet. I dagfinansieres produksjon av statistikk i Statistisksentralbyrå dels over grunnbevilgningen og delsgjennom såkalte markedsoppdrag, hvorav største-delen av oppdragene kommer fra ansvarlige sek-tormyndigheter. Utvalget legger vekt på at åsamle den finansieringen som i dag er spredt overen rekke kontrakter i én rammebevilgning, vil giStatistisk sentralbyrå mer forutsigbar finansieringog bedre grunnlag for å effektivisere den samledestatistikkproduksjonen. Statistisk sentralbyrå skri-ver at en slik fleksibilitet vil støtte opp under admi-nistrerende direktørs statistikkfaglige uavhengig-het. Samtidig kan dagens finansieringsform virkedisiplinerende for hvilke statistikker de ulike sek-

tormyndighetene mener bør prioriteres innenforsitt område.

Når et statistikkprogram besluttes, må detogså følge med finansiering. Det er likevel ikkenødvendig å endre finansieringsform for å eta-blere statistikkprogrammet. Spørsmålet om hvor ibudsjettet utgiftene skal posteres, vil måtte vurde-res i en helhetlig budsjettprosess, og eventuelleendringer må vurderes på et selvstendig grunn-lag. Det er uansett ikke nødvendig å ta stilling tildisse spørsmålene ved revisjon av loven.

Et nasjonalt program for offisiell statistikk vilfungere som et redskap for å koordinere og sam-ordne produksjonen av offisiell statistikk. Medflere statistikkprodusenter som alle er gjenstandfor samme krav til kvalitet og effektiv bruk av res-surser, er det viktig med et godt rammeverk forslik samordning. Statistisk sentralbyrå skal ha ensentral rolle i dette arbeidet, i tråd med det euro-peiske regelverket. Departementet foreslår at Sta-tistisk sentralbyrå skal være ansvarlig for å foreslåprogram for departementet, men først etter å hakonsultert Utvalget for offisiell statistikk. Statis-tisk sentralbyrå skal også være ansvarlig for å setil at krav til kvalitet blir overholdt i produksjonenav offisiell statistikk i Norge. Krav til kvalitet ogsamordning av offisiell statistikk er nærmereomtalt i kapitlene 3.3 og 3.4.

Statistisk sentralbyrå har i brev 20. desember2018 til departementet vurdert ulike sider vedutarbeidingen av et nasjonalt program for offisiellstatistikk. Byrået omtaler både prosessen rundtutarbeidingen av programmet og hvordan et pro-gram kan se ut. Brevet er tilgjengelig på Finansde-partementets hjemmesider.

Departementet viser til forslag til ny statis-tikklov § 4.

3.3 Krav til offisiell statistikk


Det europeiske regelverket angir krav til kvalitetpå den statistikken som utarbeides i Norge ettereuropeiske forordninger. Kravene er formulert iden europeiske statistikkforordningen og i Ret-ningslinjer for europeisk statistikk (European Sta-tistics Code of Practice). Retningslinjene angirbåde institusjonelle rammer, krav til produksjons-prosessen, til rutiner for offentliggjøring og til sta-tistikken. Den europeiske statistikkforordningener gjennomført i norsk rett i forskrift til gjeldendestatistikklov.

I den europeiske gjennomgangen av det nor-ske statistikksystemet i 2014 og 2015 kritiseres



Norge for ikke å knytte kvalitetskrav til definisjo-nen av offisiell statistikk. Statistisk sentralbyråsegen statistikk har ofte blitt vurdert som den offi-sielle statistikken i Norge, jf. kapittel 3.2.

Statistisk sentralbyrå følger i dag de euro-peiske kvalitetskravene i all produksjon av statis-tikk, mens andre produsenter av statistikk ifølgeutvalget bare delvis etterlever en slik standard.Det er i dag systemer i byrået for å følge opp atkvaliteten på den europeisk forordnede statistik-ken er i tråd med de europeiske retningslinjene.


Statistikklovutvalget legger til grunn at all offisiellstatistikk skal tilfredsstille samme krav til kvalitet.I produksjonen av statistikk etter europeisk for-ordning må Norge etterleve retningslinjene foreuropeisk statistikk. Etter utvalgets forslag vil allstatistikk utarbeidet etter europeiske forordnin-ger inngå i norsk offisiell statistikk. Utvalget serdet som hensiktsmessig å legge de europeiskekvalitetskravene til grunn for all norsk offisiell sta-tistikk, også den som ikke er europeisk forordnet.

Utvalget foreslår at krav til kvaliteten på offisi-ell statistikk inntas i en egen bestemmelse i ny sta-tistikklov. Kravene utdypes av retningslinjene foreuropeisk statistikk. Kravene vil gjelde for allemyndigheter som får ansvar for å produsere offisi-ell statistikk. Forslaget innebærer at all statistikksom inngår i det nasjonale statistikkprogrammet,underlegges de samme kravene til kvalitet.

Betegnelsen offisiell statistikk kan dermedknyttes til klare kvalitetskrav og fungere som etkvalitetsstempel, enten statistikken produseres avbyrået eller av andre myndigheter. Statistikkpro-grammet gir brukerne en oversikt over statistik-ker som overholder de angitte kvalitetskravene.Det kan bidra til å styrke tilliten til offisiell stati-stikk.

Etter utvalgets forslag pålegges Statistisk sen-tralbyrå et særlig ansvar for å samordne og følgeopp at kravene til kvalitet etterleves av de ulikeprodusentene av offisiell statistikk, se nærmereomtale i kapittel 3.4.


Høringsinstansene er gjennomgående positive tilat felles kvalitetskrav for offisiell statistikk lovfes-tes.

Det er også støtte til at Statistisk sentralbyråskal gis ansvaret for å påse at andre statistikkpro-dusenter etterlever kvalitetskravene til offisiell

statistikk. Norges forskningsråd peker på at dettetilsier at også Statistisk sentralbyrå utsettes foreksterne kvalitetsvurderinger. Olje- og energide-partementet skriver at det må sikres at Statistisksentralbyrå har nødvendige ressurser til å kunnehåndtere en slik oppgave, mens Helsedirektoratetmener det bør komme tydelig frem hvilke virke-midler byrået skal ha til rådighet dersom kvalitets-kravene ikke etterleves. Barne-, ungdoms- og fami-liedirektoratet skriver at kvalitetskravene til offisi-ell statistikk bør utdypes nærmere og at stabilitetbør være et kriterium. Det bør ifølge Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet i tillegg stilles tyde-lige krav til omforente definisjoner i offisiell statis-tikk. Kompetanse Norge mener det er viktig å sikreat kvalitetskravene ikke fører til økt byråkratise-ring og mindre brukerorienterte prosesser. Fiske-ridirektoratet anbefaler at det legges opp til relativtenkle rutiner for selvevaluering på årlig basis,støttet opp av varslingsplikt ved endringer og sup-plert med kvalitetsgjennomganger for eksempelhvert femte år. Med årlige kvalitetssikringer vildet ifølge direktoratet være svært ressurskre-vende å ha den detaljeringsgraden som er nødven-dig for at gjennomgangen skal være nyttig.

Statistisk sentralbyrå mener utvalgets forslagtil krav til offisiell statistikk innebærer at program-met bare kan omfatte utvikling og utarbeiding avstatistikker som statistikkprodusentene menerkan lages på en faglig forsvarlig måte. Ifølgebyrået tilsier både kravet til kontinuitet, tidskon-sistente statistikker og kravet til statistikkprodu-senters uavhengighet at forslag til statistikkpro-gram må være forankret i et faglig organ, som Sta-tistikkrådet, og prosessen frem mot vedtak måvære transparent for omverdenen. Videre skriverStatistisk sentralbyrå blant annet:

«Noen av kvalitetskravene må balanseres mothverandre (som nøyaktighet og aktualitet),mens andre er mer absolutte. Det skal væretydelig hvem som har produsert statistikken,og metoder og produksjonsrutiner skal væregodt dokumentert. Det skal være forhånds-varslet når den publiseres (statistikkalender)og alle brukere skal få tilgang til samme tid.Statistikken skal bygge på internasjonale prin-sipper, standarder og klassifikasjoner.

Alle statistikkprodusentene bør gjøresansvarlig med hensyn til å utvikle, utarbeide ogformidle offisiell statistikk som tilfredsstillerde lovfestede kvalitetskravene slik de ogsåfremkommer i Retningslinjer for europeisk sta-tistikk.»



Faglig uavhengighet er et viktig prinsipp for åsikre tillit til offisiell statistikk, og Statistisk sen-tralbyrå skriver at det her ligger en særlig utfor-dring også for byrået som vil få ansvar for å kon-trollere kvaliteten i all norsk offisiell statistikk.


Det er svært viktig at det er høy kvalitet på offisi-ell statistikk. Offisiell statistikk er vårt felles fakta-grunnlag og et viktig premiss for meningsdan-ning, investeringer og andre beslutninger inæringslivet og for utforming av politikk. En godog bærekraftig samfunnsutvikling er avhengig avat offisiell statistikk gir en god gjengivelse av vir-keligheten.

Departementet er på denne bakgrunn enigmed utvalget i at de europeiske kvalitetskravenesom fremkommer av den europeiske statistikkfor-ordningen og retningslinjene for europeisk statis-tikk legges til grunn for all norsk offisiell statis-tikk, også statistikk som ikke er europeisk forord-net. Kravene til kvalitet som fremkommer av sta-tistikkforordningen og retningslinjene, vil gjeldefor alle myndigheter som produserer offisiell sta-tistikk. I tråd med utvalgets forslag, vil loven stillekrav til at offisiell statistikk utvikles, utarbeides ogformidles på en faglig uavhengig, upartisk, objek-tiv, pålitelig og kostnadseffektiv måte. Utvikling,utarbeiding og formidling skal skje på grunnlagav enhetlige standarder og harmoniserte meto-der. Statistikken skal være relevant, nøyaktig,aktuell, punktlig, tilgjengelig og klar, sammenlign-bar og sammenhengende. Disse kravene samsva-rer med den europeiske statistikkforordningen.De utdypes i retningslinjene for europeisk statis-tikk, og kravene skal tolkes i samsvar med ret-ningslinjene slik de til enhver tid er formulert.

Kravet om faglig uavhengighet vil gjelde forproduksjonen av all offisiell statistikk, også densom foregår i etater der utøvelsen av virksomhe-ten ellers ikke er faglig uavhengig. Kravet om fag-lig uavhengighet vil innebære at statistikkfagligevurderinger og spørsmål skal behandles uavhen-gig av politisk eller tjenstlig instruks. Det vil der-med ikke være mulig for overordnet myndighet åinstruere en underliggende virksomhet i spørs-mål som faller innenfor den faglige uavhengighe-ten i produksjonen av offisiell statistikk og øvrigekvalitets- og publiseringskrav for slik produksjon.Overordnet myndighets muligheter til å påvirkeinnretningen av statistikken vil måtte skje gjen-nom prosessen for utformingen av statistikkpro-grammet, eventuelt gjennom instruksjon somutfyller statistikkprogrammet, men som ikke

utfordrer uavhengigheten. Uavhengighet for Sta-tistisk sentralbyrå og andre produsenter av offisi-ell statistikk er nærmere omtalt i kapittel 7.3.

Departementet viser til forslag til ny stati-stikklov § 5.

3.4 Samordning av offisiell statistikk


Statistisk sentralbyrå har etter gjeldende lovansvar for å samordne statistikk som blir utarbei-det av offentlige myndigheter, jf. statistikkloven§ 3-1 bokstav b. Samordningen dreier seg bådeom arbeidsdelingen mellom statistikkprodusenterog om å tilpasse registre for å ivareta statistikk-hensyn. Loven gir en rett for Statistisk sentralbyråtil å bli konsultert og komme med forslag for å iva-reta statistikkog samordningshensyn.

Et slikt ansvar følger også av det europeiskestatistikkregelverket, som pålegger nasjonale sta-tistikkbyråer samordningsansvar for landenesbidrag til europeisk statistikk. Dette ansvaretomfatter å samordne statistikkprogrammer, over-våke kvaliteten, metodikk, oversende data og åvidereformidle relevant informasjon fra Eurostattil andre myndigheter som produserer europeiskstatistikk.

Statistisk sentralbyrå kan ikke kreve at forvalt-ningen gjør endringer for å ivareta statistikkbe-hov, og kan verken pålegge eller nekte andremyndigheter å utarbeide en bestemt statistikk.Samordningen må derfor skje gjennom frivillig-het, og det var på denne bakgrunn at Statistisksentralbyrå opprettet Statistikkrådet i 2004, seboks 3.2.

Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret forinternasjonalt statistisk samarbeid, jf. statistikk-loven § 3-1 bokstav e. Viktigst er Norges stati-stikksamarbeid med EU, som er regulert gjen-nom EØS-avtalen. Dette samarbeidet har blittvesentlig utvidet siden inngåelsen av avtalen oghar stor betydning for statistikkproduksjonen iNorge.

For en nærmere omtale av det internasjonalesamarbeidet vises det til statistikklovutvalgetsutredning, NOU 2018: 7, kapittel 4 og vedlegg 3.


Statistikklovutvalget peker på at det er et behovfor bedre samordning mellom de ulike myndighe-tene som produserer offisiell statistikk enn i dag.Et godt system for samordning følger også av for-pliktelser i det europeiske statistikkregelverket og



Retningslinjer for europeisk statistikk. Utvalgetviser til at regelverket legger ansvaret for å koor-dinere bidraget til europeisk forordnet statistikkpå den nasjonale statistikkmyndigheten.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn at detlovfestes at Statistisk sentralbyrå skal ha ansvarfor å samordne produksjon av offisiell statistikk påtvers av de ulike statistikkprodusentene i det nor-ske statistikksystemet. Utvalget mener videre atdet i loven i tillegg bør fremgå at byrået også frem-over skal ha ansvar for Norges internasjonale sta-tistiske samarbeid. Utvalget viser blant annet til atbyrået i dag følger opp internasjonale statistikkfor-pliktelser, som for eksempel tverrgående indika-torstudier knyttet til FNs bærekraftsmål som kre-ver koordinering på tvers av statistikkprodusen-ter.

Utvalgets forslag om Statistisk sentralbyråsansvar for samordning i systemet av statistikkpro-duserende myndigheter henger nøye sammenmed forslaget om å etablere et statistikkprogram.Programmet forutsetter en tett samordning av sta-tistikkproduksjonen mellom flere myndigheter påden ene siden, og det bidrar samtidig som et red-skap for å få dette til på den andre. Byrået skalogså holde et overordnet oppsyn med at kvalitets-kravene for offisiell statistikk etterleves. Etter for-slaget skal byrået utarbeide en årlig, offentlig rap-port til departementet om kvaliteten på offisiellstatistikk. Rapporten kan baseres på selvvurderin-ger fra de enkelte statistikkprodusentene, sup-plert med kvalitetsgjennomganger fra byrået. I til-feller der kvaliteten ikke holder tilfredsstillendenivå, må departementet ifølge utvalget vurdere til-

Boks 3.2 Statistikkrådet

Statistikkrådet består i dag av de viktigste nor-ske statistikkprodusentene og registereierne.Det er et rådgivende organ for samordning avoffisiell statistikk, men har ingen formell for-ankring i statistikkloven. Deltagelse i Stati-stikkrådet er frivillig, og aktiviteten dreier seghovedsakelig om informasjonsutveksling gjen-nom møter, seminarer og kurs.

Statistisk sentralbyrå leder rådet og fungerersom sekretariat. Følgende organer var med iStatistikkrådet i 2018:

Brønnøysundregistrene, Direktoratet for for-valtning og IKT, Fiskeridirektoratet, Folkehel-seinstituttet, Helsedirektoratet, Husbanken,Kartverket, Landbruksdirektoratet, Miljødirek-toratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,NAV, Nordisk institutt for studier av innovasjon,forskning og utdanning, Norsk institutt for bio-økonomi, Norsk kulturråd, NSD – Norsk senterfor forskningsdata, Norges vassdrags- og energi-direktorat, Oljedirektoratet, Politidirektoratet,Skatteetaten, Statens vegvesen, Statistisk sen-tralbyrå, Utdanningsdirektoratet og Utlendings-direktoratet.

Medlemmene har selv fastsatt følgende man-dat:

«Mandat for Statistikkrådet1. Statistikkrådet er et rådgivende organ for

Statistisk sentralbyrå og andre produsen-ter av offisiell statistikk i Norge.

2. Statistikkrådet skal:a. Bidra til å samordne produksjon og

formidling av offisiell statistikk.b. Bidra til å etablere krav til offisiell sta-

tistikk med hensyn til uavhengighet,kvalitet (relevans og dekning, nøyak-tighet, aktualitet og punktlighet, sam-menliknbarhet og sammenheng, til-gjengelighet og dokumentasjon), kon-fidensialitet og (lavest mulig) rappor-teringsbyrde.

c. Fremme samarbeidsformer sombidrar til å oppfylle disse kravene, ogeffektiv statistikkproduksjon.

d. Være et forum for erfaringsutvekslingog kompetanseoppbygging og spregode løsninger for datainnsamling,produksjon og formidling av statis-tikk, og for dataformidling til forskere.Dette kan blant annet gjøres ved semi-narer og kurs.

e. Etter behov bidra til å samordne inter-nasjonalt statistikksamarbeid.

3. Statistikkrådet skal gi innspill til en årligrapport om offisiell statistikk i Norge.»



tak og om byrået eventuelt skal overta ansvaretfor å produsere statistikken.

Utvalget foreslår videre at formidling av offisi-ell statistikk kan samordnes bedre ved at byråetutvikler en felles portal for norsk offisiell stati-stikk, i samråd med andre produsenter i Stati-stikkrådet. All offisiell statistikk skal formidles påen upartisk måte for alle brukere i henhold tilregelverket for europeisk statistikk. Den offisiellestatistikken må i tillegg være lett tilgjengelig på enbrukervennlig måte.

Dagens Statistikkråd bør etter utvalgetsmening gis en tydelig rolle i samordningen av sta-tistikksystemet. Utvalget mener at rådets virk-somhet bør lovfestes. Rådet foreslås opprettet avKongen, og det skal bestå av medlemmer somrepresenterer myndigheter som er ansvarlige foroffisiell statistikk. Kongen kan gi nærmerebestemmelser om opprettelse og virksomhet.Rådet foreslås ledet av Statistisk sentralbyrå.

Det vises for øvrig til statistikklovutvalgetsredegjørelse i NOU 2018: 7, kapittel 8.5.


Det er bred støtte til utvalgets forslag om å tyde-liggjøre Statistikkrådets rolle i loven. Høringsin-stansene er også gjennomgående positive til atStatistisk sentralbyrå skal lede Statistikkrådet ogogså ellers ha et sentralt ansvar for samordningenav offisiell statistikk.

Om Statistikkrådets rolle mener Arbeids- ogvelferdsdirektoratet at Statistikkrådet bør væreansvarlig for å samordne all utvikling, utarbeidingog formidling av offisiell statistikk, og at rådeteventuelt kan delegere koordineringen til Statis-tisk sentralbyrå. Statens vegvesen anbefaler at det imandatet fremkommer at Statistikkrådet skalbidra til utarbeiding av forslag til nasjonalt, fler-årig program for offisiell statistikk. Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet etterlyser at samord-ning av standarder og metoder blir behandletnærmere.

Flere høringsinstanser er opptatt av hvem sombør være medlem av Statistikkrådet. Statens vegve-sen skriver at med delvis roterende medlemskap irådet, må de øvrige aktørene sikres involveringsærlig i utarbeidingen av det nasjonale statistikk-programmet. Fiskeridirektoratet anbefaler at pro-dusenter av europeisk statistikk er blant de per-manente medlemmene, slik at en beholder konti-nuiteten til utvikling og eventuelle nye krav i deneuropeiske statistikkproduksjon. Helsedirektora-tet støtter forslaget om at Statistikkrådet bør beståav myndigheter med ansvar for offisiell statistikk,

andre statistikkprodusenter og registeransvarlige,og direktoratet stiller spørsmål ved om forslag tillovbestemmelse er i tråd med dette. Statenskartverk skriver at de forstår forslaget slik at allestørre statistikkprodusenter foreslås å ha et per-manent medlemskap i dette rådet, mens de min-dre produsentene roterer på deltakelse i Stati-stikkrådet. Kartverket ser det som naturlig at deer permanent medlem av et slikt råd. Norsk insti-tutt for bioøkonomi er opptatt av at alle berørtesamfunnssektorer til enhver tid er representert,blant annet landbrukssektoren, og at Statistisksentralbyrå også må sørge for å følge opp interes-sene til de statistikkprodusentene som ikke er tilstede i rådet.

Abelia og Forskningsinstituttenes Fellesarenaer opptatt av brukerperspektivet og foreslår at detvurderes om Statistikkrådet bør suppleres medrepresentanter fra Forskningsrådet og andre somrepresenterer brukermiljøene. Direktoratet for for-valtning og IKT skriver at Statistikkrådet bør sup-pleres med virksomheter som anvender data for åutvikle og omstille offentlig sektor, for å sikre atulike behov blir ivaretatt. Arbeidstilsynet menerarbeidsmiljøsiden bør få en plass i Statistikkrådet.

Fiskeridirektoratet, KS og Norges forskningsrådstøtter utvalgets forslag om at Statistisk sentral-byrå etablerer en felles portal som inngangsporttil den offisielle statistikken. Norges forsknings-råd advarer mot at portalen vil kunne begrense enbred presentasjon av alle elementer ved statistik-ken ut fra kapasitets- eller budsjetthensyn. Fiske-ridirektoratet anbefaler at portalen, i likhet medstatistikkprogrammet, holdes på et overordnetnivå. Fiskeridirektoratet er videre enig i at Statis-tisk sentralbyrå må ha hovedansvaret for samord-ningen av det internasjonale statistiske samarbei-det, men at det er viktig at andre produsenter aveuropeisk statistikk tas aktivt med i samarbeidet.

Næringslivets hovedorganisasjon skriver atdatainnsamling må gjøres så effektivt som muligslik at bedriftenes oppgavebyrde, gitt behovet forkunnskap, holdes på et minimum. Også KS meneroppgavebyrden må ned, og at data må samles innén gang og så gjenbrukes på tvers av statistikk-myndigheter. Datainnsamling bør koordineresmellom alle institusjoner som pålegger kommune-sektoren å utlevere data. Kommunene og fylkes-kommunene bruker mye ressurser på å levere inndata til Statistisk sentralbyrå og andre direktora-ter og det er viktig at disse kostnadene minime-res. Dobbeltarbeid må unngås, og KS mener der-for at det i størst mulig grad bør brukes automa-tiske, digitale metoder i innsamlingsarbeidet. Mil-jødirektoratet mener samordning kan bidra til for-



utsigbart og helhetlig offisiell statistikk, men atdet er nødvendig at rutinene for denne samord-ningen utformes slik at den kan gjennomføresmed rimelig ressursbruk, og uten at samordnin-gen forhindrer at statistikker kan videreutviklesraskt og effektivt.

Regelrådet viser til at statistikklovutvalgetfremhever at opprettelsen av et nasjonalt stati-stikkprogram skal bidra til avveining av bedrifte-nes kostnader mot nytten av statistikken. Regelrå-det mener det er en svakhet at utredningen ikkediskuterer om det finnes alternative og eventueltsupplerende tiltak som er relevante for å holdeoppgavebyrden på et lavt nivå.

Olav Ljones mener statistikklovutvalget burdegå lenger i å beskrive hvordan samordning kanskje, ikke minst fordi det finnes en utredning somser på dette for helsedata. Ljones reiser spørsmålom Statistisk sentralbyrå kan tildeles rollen somansvarlig for den nye nasjonale tjenesten for til-gang til helsedata.


Et godt system for samordning er viktig av fleregrunner. Når et forslag til statistikkprogram skalutarbeides, er det viktig med helhetlige vurderin-ger av behovene for statistikk. Det krever bred del-takelse fra aktører fra ulike områder i samfunnet.Statistikkrådet vil være et viktig organ for å samleog koordinere innspill fra statistikkprodusentenesside, og det er etter departementets vurdering hen-siktsmessig å lovfeste opprettelsen av dette orga-net. I tillegg må det etableres gode systemer somgir brukere reell innflytelse på programmet.

Departementet mener Statistikkrådet børendre navn til Utvalget for offisiell statistikk for åtydeliggjøre hvem som er med i dette organet ogfor å unngå forveksling med Rådet for Statistisksentralbyrå som foreslås å erstatte dagens styre,se nærmere omtale i kapittel 7.4.

En sentral oppgave for Utvalget for offisiell sta-tistikk vil være å bidra til utformingen av stati-stikkprogrammet og dermed definere hva som eroffisiell statistikk. Dette stiller krav til at utvalgetsmedlemmer dekker de viktigste statistikkområ-dene som er aktuelle som offisiell statistikk i pro-grammet. Departementet er enig med stati-stikklovutvalget i at rollen til Utvalget for offisiellstatistikk bør styrkes ved at det i loven fremgår atdet skal opprettes et slikt utvalg med medlemmersom representerer myndigheter og andre som eransvarlige for offisiell statistikk.

Det foreslås at departementet skal oppretteUtvalget for offisiell statistikk. Det foreslås at

departementet kan gi forskrift om utvalgets opp-rettelse og virksomhet.

Mens store deler av en ny statistikklov ikkekan tre i kraft før et statistikkprogram er klart, børbestemmelsen om å opprette Utvalget for offisiellstatistikk tre i kraft tidligere. Utvalget for offisiellstatistikk bør nokså raskt starte arbeidet med åutforme statistikkprogrammet.

Enkelte høringsinstanser tar til orde for atogså brukere bør delta som medlemmer i Utval-get for offisiell statistikk. Departementet leggerstor vekt på at også brukersiden må involveresved utarbeidingen av statistikkprogrammet.Departementet mener likevel at Utvalget for offisi-ell statistikk i hovedsak bør bestå av myndighetersom er ansvarlige for offisiell statistikk. I tilleggkan enkelte store registereiere være aktuelle sommedlemmer, slik som i Statistikkrådet i dag. Bru-kere må likevel ha anledning til å komme med inn-spill til Utvalget for offisiell statistikk og departe-mentet tidlig nok til at de har en reell innflytelsepå programmet.

En god samordning er avgjørende for å unngåat det gjøres dobbeltarbeid og utarbeides delvisoverlappende statistikker av ulike produsenter.Det er videre viktig at produsentene deler medhverandre de opplysningene som er nødvendigefor å utarbeide offisiell statistikk, og at unødven-dige dobbeltrapporteringer unngås. Dette ivaretasav departementets forslag til § 13, se nærmereomtale i kapittel 6.1. I formidling av statistikk vilsamordning bidra til at definisjoner ogutviklingstrekk forklares på en entydig måte.

Departementet legger vekt på at oppgavebyr-den ikke bør være større enn strengt nødvendig,slik også flere høringsinstanser skriver. Opprettel-sen av et statistikkprogram og et tilhørende sys-tem for samordning, legger et grunnlag for hel-hetlige vurderinger av hvilke statistikker som skalproduseres og hvem som skal produsere dem.Dobbeltarbeid og dupliseringer bør da i størstmulig grad lukes bort, slik at oppgavebyrden blirlavest mulig. Det er viktig at dette hensynet tilleg-ges betydelig vekt når programmet og systemetfor samordning skal utformes nærmere.

Statistisk sentralbyrå skal etter forslaget holdeet overordnet oppsyn med at kravene til kvalitetetterleves, jf. kapittel 3.3. Departementet legger idenne sammenhengen både vekt på at byrået skalbidra til kvalitetsheving ved å veilede andre stati-stikkprodusenter og at byrået selv blir vurdertregelmessig av fagfeller i det europeiske stati-stikksystemet. Departementet vil i tillegg arbeidevidere med sikte på å organisere andre, eksterneevalueringer av byråets produksjon av statistikk.



Rådet for Statistisk sentralbyrå bør her vurderes åha en rolle, se omtale i kapittel 7.4.

Statistisk sentralbyrå skal, i tråd med utvalgetsforslag, legge frem en årlig rapport om kvaliteten iproduksjonen av all offisiell statistikk. Denne rap-porten vil inngå som del av grunnlaget for depar-tementets rapportering til Stortinget. Byrået børher blant annet rapportere om eventuelle svakhe-ter og behov for justeringer. En eventuell endringi ansvarsdelingen, må innarbeides i programmetfor offisiell statistikk som vedtas av Kongen i stats-råd. Prosedyrer og fremgangsmåte ved et slikt til-tak bør fremgå av forskriftsreglene som departe-mentet kan gi om utarbeidingen av programmet,jf. kapittel 3.2.

Departementet er videre enig med utvalget i atStatistisk sentralbyrå fortsatt skal ha et hovedan-svar for internasjonalt statistisk samarbeid. Dettesamarbeidet er viktig og vil ikke bli mindre viktig

fremover. Det europeiske statistikksamarbeidet iregi av Eurostat står i en særstilling. GjennomEØS-avtalen deltar Norge i mesteparten av dettesamarbeidet. De nasjonale statistikkmyndighe-tene er ansvarlige for å samordne europeisk stati-stikk og de fungerer som kontaktpunkter forEurostat i statistikkspørsmål. Administrerendedirektør i Statistisk sentralbyrå møter i komiteenfor det europeiske statistikksamarbeidet.

Statistisk sentralbyrå har i brev 20. desember2018 skissert hvordan samordning og kvalitets-kontroll mv. kan gjennomføres i praksis. Dette erforhold som det må arbeides videre med i proses-sen frem mot etablering av statistikkprogrammet.Brevet ligger tilgjengelig på Finansdepartemen-tets hjemmesider.




4 Statistisk konfidensialitet, taushetsplikt og informasjonssikkerhet

4.1 Statistisk konfidensialitet ved formidling av offisiell statistikk


Statistikkloven § 2-6 bestemmer at opplysningersom er hentet inn etter fastsatt opplysningsplikteller som er gitt frivillig, ikke i noe fall skal offent-liggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegi-veren eller annen identifiserbar enkeltperson tilskade for denne. Det samme gjelder hvis offentlig-gjøringen kan føre til urimelig skade for selskapermed begrenset ansvar, kommandittselskaper ogandre sammenslutninger, stiftelser og offentligeorganer og virksomheter.

Den europeiske statistikkforordningen harbestemmelser om vern av fortrolige data. Fortro-lige data er data som gir mulighet for direkte ellerindirekte identifikasjon av statistiske enheter, ogsom dermed avslører individuelle opplysninger, jf.artikkel 3 nr. 7. Ved vurderingen av om en statis-tisk enhet kan identifiseres, skal det tas hensyn tilalle midler som med rimelighet kan tenkesanvendt for å identifisere enheten. Prinsippet omstatistisk konfidensialitet følger av forordningenartikkel 2 nr. 1 bokstav e, og innebærer at fortro-lige data som innhentes direkte til statistiske for-mål, eller indirekte fra administrative eller andrekilder, skal beskyttes. Av forordningen kapittel Vfølger det blant annet at fortrolige opplysningerutelukkende skal benyttes for statistiske formål,og at de ikke urettmessig skal gis videre. Myndig-hetene i det europeiske statistikksystemet påleg-ges å treffe alle nødvendige rettslige, tekniske ogorganisatoriske tiltak for å sikre vern av opplys-ninger. Etter forordningen artikkel 25 skal data frakilder som er lovlig tilgjengelige for offentlighe-ten, ikke betraktes som fortrolige ved formidlingav statistikker som er utarbeidet på grunnlag avdisse dataene.


Statistikklovutvalget viser til at det ved utvikling,utarbeiding og formidling av offisiell statistikk ernødvendig å beskytte opplysningene på en slikmåte at de ikke kommer uvedkommende i hende,brukes til ikke-statistiske formål eller formidles påen måte som urettmessig identifiserer den opplys-ningene gjelder. For å bevare tillit hos dem somgir fra seg opplysningene, må offisiell statistikkformidles på en måte som verner om enkeltopp-lysningene statistikken er bygget på.

Utvalget foreslår en egen bestemmelse om sta-tistisk konfidensialitet i ny statistikklov. Etter for-slaget skal offisiell statistikk formidles slik at detikke er mulig, verken direkte eller indirekte, åidentifisere den statistiske enheten. Utvalget fore-slår et unntak fra denne hovedregelen når den sta-tistiske enheten er en offentlig myndighet og hen-synet til beskyttelse av det offentliges interesserer ivaretatt. I tillegg skal det kunne gjøres unntaknår den statistiske enheten har samtykket, nårunntak følger av statistikkforpliktelser i EØS-avta-len, eller når de statistiske resultatene allerede eråpent tilgjengelige fra offentlige kilder.

Det vises for øvrig til statistikklovutvalgetsredegjørelse i NOU 2018: 7 kapittel 8.8.1.


Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår at det ogsåbør gjøres unntak fra konfidensialitet dersomgrunndataene er åpent tilgjengelige fra offentligekilder.

Datatilsynet viser til at det må komme klartfrem at det er tale om opplysninger om enkeltper-soner, og viser til personvernforordningens kravtil åpenhet overfor de registrerte om dette.

Fiskeridirektoratet tolker forslagene til §§ 2-4og 2-5 slik at en offentlig etat som i det årlige tilde-lingsbrevet anmodes om å formidle åpne offent-lige data på aktørnivå, har mulighet for å gjøredette selv om etaten også produserer og formidleroffisiell statistikk. Det vil da være innsamlings-



hjemmelen etaten benytter som er førende forhvordan dataene kan formidles.

Miljødirektoratet og Nasjonal kommunikasjons-myndighet uttaler at det er noe uklart hva sommenes med «åpent tilgjengelige fra offentlige kil-der» i lovforslaget § 2-4 tredje ledd. Miljødirekto-ratet viser til at når en offentlig myndighet innhen-ter data etter annet lovverk enn statistikkloven, vildataene ofte ikke være underlagt konfidensiali-tetsregelverk og kan presenteres på et disaggre-gert nivå. Direktoratet uttaler at dersom stempe-let «offisiell statistikk» medfører at data må aggre-geres for å ivareta konfidensialitetshensynet, vilstatistikken kunne bli langt mindre nyttig for bru-kerne. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet rei-ser spørsmål ved om opplysninger som vil måttegis ut på grunnlag av innsynsbegjæringer skalregnes som åpent tilgjengelige, og viser til deneuropeiske statistikkforordningen artikkel 25.Dersom Nasjonal kommunikasjonsmyndighetsstatistikk må formidles på et aggregert nivå for åivareta konfidensialitetshensynet, vil statistikkenifølge myndigheten i langt mindre grad dekkebehovene til brukerne av statistikken.

NSD – Norsk senter for forskningsdata forstårforslaget slik at det innskjerper mulighetene forpublisering av offisiell statistikk sammenlignetmed dagens praksis. NSD foreslår et tilleggsvilkårom at identifisering vil være til skade for den sta-tistiske enheten og viser til at mye offisiell ognasjonal statistikk er basert på individdata somikke er sensitive eller taushetsbelagte opplysnin-ger.

Statistisk sentralbyrå foreslår å erstatte «identi-fisere den statistiske enheten» med «avsløre infor-masjon om den statistiske enheten». Byråetmener denne terminologien er mer presis og itråd med internasjonale formuleringer og begre-per som brukes innen offisiell statistikk.

Utdanningsdirektoratet viser til at ikke all sta-tistikk de produserer i dag, vil falle inn under unn-taket for resultater som er åpent tilgjengelige fraoffentlige kilder. Direktoratet uttaler at det ikke vilvære en forutsigbar og varig løsning å skulle værebundet av hva andre offentlige kilder gjør, og atdet videre arbeidet bør omfatte statistikkens detal-jeringsgrad og må ta hensyn til at statistikk skalkunne brukes som lokal styringsinformasjon.


Departementet er enig i forslaget fra statistikklov-utvalget om en egen bestemmelse i statistikklo-ven om statistisk konfidensialitet ved formidlingav offisiell statistikk. Den europeiske statistikkfor-

ordningens regler om statistisk konfidensialitetomfatter ikke bare konfidensialitet ved formidlingav statistikk. Flere av de øvrige bestemmelsene ilovforslaget er utslag av prinsippet om statistiskkonfidensialitet, blant annet § 8 om taushetspliktog § 14 om tilgang til opplysninger for statistiskeresultater og analyser, jf. kapittel 4.2 og 6.2.Departementet foreslår derfor en tilføyelse i over-skriften til bestemmelsen sammenlignet medutvalgets forslag, slik at det fremgår at bestem-melsen regulerer statistisk konfidensialitet «vedformidling av offisiell statistikk». Slik også utval-get foreslår, vil bestemmelsen gjelde for alle somformidler offisiell statistikk.

Etter hovedregelen i lovforslaget § 7 førsteledd skal offisiell statistikk formidles slik at detikke er mulig, verken direkte eller indirekte, åidentifisere den statistiske enheten og dermedavsløre enkeltopplysninger. Bestemmelsen er, påbakgrunn av høringsinnspill fra Statistisk sentral-byrå, noe endret sammenlignet med utvalgets for-slag. Noen høringsinstanser, blant annet NSD,foreslår et tilleggsvilkår om at avsløring må væretil skade for den statistiske enheten. Departemen-tet viser til at den europeiske statistikkforordnin-gen ikke gir anvisning på en slik skadevurdering.Departementet foreslår derfor å følge opp utval-gets forslag om at formidling skal skje slik at detikke er mulig å identifisere den statistiske enhe-ten. Datatilsynet uttaler at det må komme klartfrem at det er tale om opplysninger om enkeltper-soner. Etter departementets syn er det ikke etkrav at det sies uttrykkelig i lovbestemmelsen atdet er tale om opplysninger om enkeltpersoner.Dette kommer etter departementets vurderingklart frem av lovbestemmelsen, og spesielt nårbestemmelsen ses i sammenheng med lovforsla-get for øvrig, blant annet definisjonen av «statis-tikk» i § 3 bokstav a.

Flere høringsinstanser har merknader om atnytten for brukerne av deres statistikker kanreduseres dersom statistikkene må formidles pået aggregert nivå for å ivareta konfidensialitets-hensynet. Departementet viser til at kravet omstatistisk konfidensialitet følger av den europeiskestatistikkforordningen og gjelder for opplysningersom innhentes for offisiell statistikk. Dette hensy-net vil kunne spille inn i vurderingen av hvilke sta-tistikker som skal omfattes av det nasjonale statis-tikkprogrammet og dermed være offisielle, jf.kapittel 3.2.

Departementet opprettholder utvalgets forslagom unntak fra hovedregelen dersom den statis-tiske enheten er en offentlig myndighet og hensy-net til beskyttelse av det offentliges interesser er



ivaretatt, og dersom den statistiske enheten harsamtykket eller dersom konkrete unntak er foran-kret i det europeiske statistikkregelverket.

Departementet opprettholder også forslagetom at det kan gjøres unntak fra hovedregelen nåropplysningene som statistikken bygger på, eråpent tilgjengelige. Regelen må tolkes i samsvarmed den europeiske statistikkforordningen artik-kel 25.


4.2 Taushetsplikt


Statistikkloven § 2-4 har regler om taushetsplikt.Den som utfører arbeid eller tjeneste for et organsom forbereder eller utarbeider offisiell statistikk,plikter å hindre at uvedkommende får adgangeller kjennskap til det de under forberedelseneller utarbeidingen av en statistikk får vite om per-sonlige forhold, drifts- eller forretningsforholdeller tekniske innretninger og fremgangsmåter.Taushetsplikten gjelder bare de opplysningenesom er hentet inn med sikte på utarbeiding av offi-siell statistikk. Taushetsplikten gjelder også etterat vedkommende har avsluttet arbeidet eller tje-nesten. Vedkommende kan heller ikke utnytteopplysningene i egen virksomhet eller i arbeideller tjeneste for andre. Det er presisert i stati-stikkloven § 2-4 tredje ledd at forvaltningsloven§§ 13 til 13 e ikke kommer til anvendelse.

Etter statistikkloven § 2-7 opphører taushets-plikten for opplysninger om personlige forholdetter 100 år. For opplysninger om drifts- og forret-ningsforhold og tekniske innretninger og frem-gangsmåter opphører taushetsplikten etter 60 år.

Den europeiske statistikkforordningen harbestemmelser om vern av fortrolige data. Fortro-lige data er data som gir mulighet for direkte ellerindirekte identifikasjon av statistiske enheter ogsom dermed avslører individuelle opplysninger, jf.artikkel 3 nr. 7. Ved vurderingen av om en statis-tisk enhet kan identifiseres, skal det tas hensyn tilalle midler som med rimelighet kan tenkesanvendt til å identifisere enheten. Prinsippet omstatistisk konfidensialitet følger av forordningenartikkel 2 nr. 1 bokstav e, og innebærer at fortro-lige data som innhentes direkte til statistiske for-mål eller indirekte fra administrative eller andrekilder, skal beskyttes. Av forordningen kapittel Vfølger det blant annet at fortrolige opplysningerutelukkende skal benyttes for statistiske formål,og at de ikke urettmessig skal gis videre. Myndig-

hetene i det europeiske statistikksystemet påleg-ges å treffe alle nødvendige rettslige, tekniske ogorganisatoriske tiltak for å sikre vern av opplys-ninger. Tjenestemenn og andre ansatte har plikttil å overholde fortroligheten også etter at de haravsluttet arbeidet eller tjenesten.


Statistikklovutvalget viser til at det fortsatt er nød-vendig med en bestemmelse om taushetsplikt istatistikkloven. Mange opplysninger vil kunnepåføre den opplysningene gjelder direkte skadeeller krenkelse dersom de kommer på avveie,både når det gjelder personopplysninger og opp-lysninger om foretak. Utvalget viser til at risikoenfor slike hendelser vil ha en negativ innvirkningpå tillitsforholdet mellom leverandører av opplys-ninger til statistikk og statistikkmyndigheten.

Etter utvalgets syn bør regler om taushetspliktfor opplysninger som er samlet inn for offisiell sta-tistikk, bare gis i statistikkloven. Utvalget foreslåren bestemmelse om at enhver som har eller harhatt stilling i eller oppdrag for Statistisk sentral-byrå, skal hindre at uvedkommende får kjennskaptil opplysninger samlet inn for offisiell statistikk.Tilsvarende taushetsplikt skal gjelde for enhversom har eller har hatt stilling i eller oppdrag forannen offentlig myndighet som er ansvarlig forutvikling, utarbeiding og formidling av offisiellstatistikk, når det gjelder opplysninger som ute-lukkende er samlet inn for dette formålet. Taus-hetsplikten skal ikke være til hinder for at opplys-ninger gis til andre myndigheter når slik tilgangfølger av statistikkforpliktelser etter EØS-avtalen.Gjeldende bestemmelse om at forvaltningsloven§§ 13 til 13 e ikke kommer til anvendelse, foreslåsvidereført.

Utvalget foreslår at dagens opphør av taushets-plikt for virksomhetsopplysninger etter 60 år ogpersonopplysninger etter 100 år, fjernes.



Et betydelig antall høringsinstanser, herunderArkivverket, De nasjonale forskningsetiske komite-ene, Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi),Kunnskapsdepartementet (KD), Kulturdeparte-mentet (KUD), Forskerforbundet, Norsk Slektshisto-risk forening, Kulturrådet, Den norske historiskeforening, Nasjonalt fagråd i historie, Norsk presse-forbund, Norsk Journalistlag og Norsk redaktørfore-ning, Norges Kulturvernforbund, Norsk Heraldisk



Forening og Slekt og Data, er kritiske til utvalgetsforslag om å oppheve begrensingen for taushets-plikt på 100 år for personopplysninger og 60 år forinformasjon om virksomheter. Flere instanserviser til at Arkivverket offentliggjør norske folke-tellinger etter 100 år, og at disse er svært myebrukt både av forskere, demografer, lokalhistori-kere, person- og slektshistorikere og andre. Flerehøringsinstanser mener at forslaget vil ha storenegative konsekvenser for historisk forskning,slektsgransking og kunnskapsformidling, og at til-gang etter utvalgets lovforslag § 3-6 ikke vil gisamme tilbud. Enkelte instanser foreslår at der-som det er behov for å beskytte enkelte typer opp-lysninger ut over 100 år, kan det gis adgang til åforlenge taushetsplikten på visse vilkår.

Blant annet uttaler Arkivverket:

«Det er ikke heldig å gjøre visse opplysningertaushetsbelagte til evig tid «bare» fordi de engang ble samlet inn som statistisk grunnlags-materiale. Som nevnt vil de fleste persona-liaopplysningene kunne finnes i andre arkiver,men det vil kreve mer arbeid å finne dem, og devil være mer uensartede. At personopplysnin-ger i statistisk grunnlagsmateriale i dag ertaushetsbelagt i 100 år, er greit ut fra alminne-lig levetid. En utvidet taushetsplikt bør kunvære aktuelt der opplysningene er av en slikkarakter at de kan være til ulempe for seneregenerasjoner, f.eks. personers opphold i helse-eller straffeinstitusjoner. For slike opplysnin-ger vil det trengs en skjønnsmessig vurderingfor å fastsette en utvidet taushetsperiode, noeArkivverket har lang erfaring med å utøve.»

Difi stiller spørsmål ved utvalgets begrunnelse forforslaget, og mener dagens rettstilstand bør opp-rettholdes.

De nasjonale forskningsetiske komiteene skriverat det er viktig å sikre at forskere fra ulike fagom-råder får tilgang til Statistisk sentralbyrås opplys-ninger, og at tilgangen ikke praktiseres for restrik-tivt. Byråets opplysninger som ikke er helseopp-lysninger bør gjøres tilgjengelige for allmennhe-ten, herunder forskere, etter et visst tidsrom.

Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) visertil at Norge allerede i dag har strengere reglerenn våre naboland. De mener det er vanskelig åfinne argumenter for en evigvarende taushets-plikt, for eksempel gjelder ikke personvernet foravdøde personer. FFA viser til at det er mulig ågjøre begrensninger på oppheving av taushets-plikt, for eksempel begrense til helsedata som harbetydning for nålevende eller overlate det til Sta-

tistisk sentralbyrås og Arkivverkets skjønn. Detvil etter FFAs syn da være en meget liten andel avde aktuelle dataene som vil beholde taushetsplik-ten utover dagens 60- og 100-årsgrense. FFA visertil at dataene er viktige i en rekke forskningspro-sjekter, og at forslaget i praksis vil gjøre at dataeneikke blir tilgjengelige for forskning. FFA trekkerogså frem at forslaget strider mot utvalgets øvrigeargumentasjon om at data bør bli mer tilgjenge-lige.

KD og KUD ber om at det foretas en grundigutredning av konsekvensene av dette forslaget.

Norsk presseforbund, Norsk Journalistlag ogNorsk redaktørforening går sterkt imot forslagetom å oppheve tidsbegrensningen, og mener atendringene i stedet bør gå i motsatt retning, slik atstatistikkloven i større grad legger til rette foråpenhet og allmennhetens bruk av data.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) menerat forslaget til § 2-5 bør omarbeides og klargjøres,og at det bør vurderes nøye hva det er nødvendigå underlegge taushetsplikt. Dette bør genereltbegrenses til de opplysningene det er et reeltbehov for å hemmeligholde. Etter JDs vurderingvil taushetsplikten i forslaget til § 2-5 favne betyde-lig videre enn taushetsplikten etter gjeldende rett.JD savner en nærmere redegjørelse for hvorfordette er nødvendig og for rekkevidden av denforeslåtte taushetsplikten, samt en begrunnelsefor hvorfor det skal opereres med egne bestem-melser om taushetsplikt for opplysninger samletinn for «offisiell statistikk», i motsetning til forannen statistikk. Det reises spørsmål ved om taus-hetsplikten for eksempel skal omfatte anony-miserte opplysninger.

JD antar videre at det i praksis vil være kre-vende å avklare hvilke opplysninger som er under-lagt taushetsplikten etter § 2-5 første ledd for desom utfører arbeid eller oppdrag for Statistisk sen-tralbyrå. Dette vil i enda større grad gjelde for dentilsvarende taushetsplikten for de som utførerarbeid eller tjeneste for andre offentlige myndig-heter som arbeider med offisiell statistikk, sidendenne taushetsplikten bare skal gjelde opplysnin-ger som «utelukkende» er samlet inn for formåletå utvikle, utarbeide og formidle offisiell statistikk.

JD viser til at det generelt i lovverket er innhol-det i opplysninger som avgjør om de er omfattetav taushetsplikt, og ikke formålet som lå til grunnfor å samle dem inn. JD mener at problemstillin-ger knyttet til formålet med innsamlingen av opp-lysningene bør ivaretas gjennom personopplys-ningsregelverket så langt det rekker, og ikke gjen-nom taushetsplikt. Etter JDs syn er det også



uklart hvilken taushetsplikt etter forslaget til § 2-5som skal gjelde etter forslaget til § 3-6 femte ledd.

Statistisk sentralbyrå støtter utgangspunktetom at det ikke bør være automatikk i opphevelseav taushetsplikt, da kompleksiteten i data, og der-med det nødvendige hensynet til personvern, harøkt over tid. Byrået mener det bør tas inn et nyttledd i forslaget til bestemmelse om taushetspliktsom åpner for at byrået kan oppheve taushetsplik-ten etter 100 år for personopplysninger eller etter60 år for virksomhetsopplysninger dersom sterkesamfunnsinteresser tilsier det. Dette vil gjøre detmulig, etter en konkret skjønnsmessig vurdering,å videreføre dagens bestemmelse om opphør avtaushetsplikt for opplysninger der samfunnsinter-essen for tilgang er stor og det ikke påfører noenulempe eller skade eller påvirker den alminneligetilliten til Statistisk sentralbyrå, for eksempel for åkunne videreføre Historisk befolkningsregister.Byrået legger til grunn at Arkivverket overtardenne kompetansen for opplysninger som er avle-vert fra byrået i henhold til arkivregelverket. Sta-tistisk sentralbyrå uttaler også at årsgrensene børgjelde fra innsamlingstidspunktet.


Departementet er enig i utvalgets forslag om enegen bestemmelse i statistikkloven om taushets-plikt. Taushetsplikten skal gjelde opplysningersom er samlet inn for offisiell statistikk.

Justis- og beredskapsdepartementet etterlyser enbegrunnelse for rekkevidden av taushetsplikten,og mener at taushetsplikten etter utvalgets forslagvil favne betydelig videre enn taushetspliktenetter gjeldende rett. Finansdepartementet viser tilat den europeiske statistikkforordningen krever atopplysninger om statistiske enheter skal behand-les fortrolig. Opplysninger som er samlet inn forbruk til offisiell statistikk, vil omhandle statistiskeenheter. Etter departementets syn er det da behovfor at taushetsplikten gis en slik rekkevidde. Etterdepartementets vurdering innebærer forslagetheller ingen vesentlig utvidelse av taushetspliktensammenlignet med gjeldende rett. Departementetviser til at taushetsplikten etter gjeldende stati-stikklov § 2-4 gjelder for opplysninger om «per-sonlige forhold, drifts- eller forretningsforhold,eller tekniske innretninger og fremgangsmåter».Denne taushetsplikten er videre enn taushetsplik-ten etter forvaltningsloven.

Både etter gjeldende statistikklov og etter for-slaget er taushetsplikten knyttet til opplysningersom er hentet inn med sikte på utarbeiding av offi-siell statistikk, jf. gjeldende statistikklov § 2-4 før-

ste ledd siste punktum. Formålet med innhentin-gen av opplysningene er dermed relevant bådeetter den europeiske statistikkforordningensregler om fortrolighet og etter gjeldende stati-stikklovs regler om taushetsplikt. Siden stati-stikkloven skal regulere offisiell statistikk, viltaushetsplikten bare gjelde for slike statistikker,og ikke annen statistikk. Anonymiserte opplysnin-ger er ment å reguleres uttømmende av lovforsla-get § 15, se kapittel 6.3.

Departementet viser også til forslaget om atStatistisk sentralbyrå skal kunne pålegge opplys-ningsplikt uavhengig av taushetsplikt, jf. kapittel5.1 og lovforslaget § 10. Etter departementets vur-dering er det da hensiktsmessig at alle opplysnin-gene som er samlet inn for offisiell statistikk,underlegges taushetsplikt i Statistisk sentralbyrå.

Taushetsplikten vil gjelde for opplysningersom knytter seg til en statistisk enhet.

Etter hovedregelen i lovforslaget § 8 førsteledd gjelder taushetsplikten for enhver som utfø-rer eller har utført arbeid eller tjeneste for Statis-tisk sentralbyrå. Departementet er enig i utvalgetsforslag om at tilsvarende taushetsplikt skal gjeldefor enhver som utfører eller har utført arbeid ellertjeneste for annen offentlig myndighet som eransvarlig for utvikling, utarbeiding eller formid-ling av offisiell statistikk, men bare for opplysnin-ger som utelukkende er samlet inn for dette for-målet, jf. lovforslaget § 8 annet ledd. Departemen-tet foreslår å endre ordlyden til at den offentligemyndigheten er ansvarlig for utvikling, utarbei-ding «eller» formidling av offisiell statistikk, sidendet skal være tilstrekkelig at myndigheten haransvaret for én av oppgavene.

Taushetsplikten skal ikke være til hinder for atopplysninger gis til andre myndigheter når slik til-gang følger av statistikkforpliktelser etter EØS-avtalen. Dette er i samsvar med utvalgets forslag.

Et betydelig antall høringsinstanser er nega-tive til utvalgets forslag om å fjerne gjeldenderegler om opphør av taushetsplikt for virksom-hetsopplysninger og personopplysninger etterhenholdsvis 60 og 100 år. Departementet følgerikke opp utvalgets forslag på dette punktet, ogforeslår å videreføre gjeldende regler om opphørav taushetsplikt etter 60 år for virksomhetsopplys-ninger og 100 år for personopplysninger. Også for-valtningsloven har regler om at taushetsplikt bort-faller etter 60 år når ikke annet er særskiltbestemt, jf. § 13 c tredje ledd.

Departementet ser likevel at det kan værebehov for at Statistisk sentralbyrå i enkelte tilfel-ler, hvor særlige hensyn gjør seg gjeldende, kangjøre unntak fra regelen om opphør av taushets-



plikt. Det kan for eksempel være tilfeller hvor opp-lysninger gjelder spesielt sårbare grupper elleropplysningene er spesielt sensitive, jf. Arkiv-verkets og Statistisk sentralbyrås høringsmerkna-der. Helseopplysninger kan nevnes som et kon-kret eksempel. Departementet foreslår derfor atStatistisk sentralbyrå, dersom særlige grunnerforeligger, kan gjøre unntak fra reglene om opp-hør av taushetsplikt. Bestemmelsen er kun ment åfungere som en sikkerhetsventil.

Departementet følger opp utvalgets forslag omå videreføre gjeldende bestemmelse om at forvalt-ningsloven §§ 13 til 13 e ikke kommer til anven-delse på opplysninger samlet inn for offisiell sta-tistikk.


4.3 Informasjonssikkerhet


Statistisk sentralbyrå behandler store mengderopplysninger, herunder personopplysninger ogandre sensitive opplysninger, noe som stiller kravtil god informasjonssikkerhet. Det innebærer åsikre at informasjonen ikke blir kjent for uved-kommende (konfidensialitet), ikke blir endret util-siktet eller av uvedkommende (integritet) og ertilgjengelig ved behov (tilgjengelighet). Det vil all-tid foreligge en viss risiko for at opplysningerkommer på avveie, blir misbrukt eller feilaktigendres. Informasjonssikkerhet må innrettes for åhåndtere denne risikoen, slik at opplysninger sik-res på en tilfredsstillende måte.

Gjeldende statistikklov har ingen eksplisittbestemmelse om informasjonssikkerhet. Krav omsikring følger likevel implisitt, blant annet avlovens bestemmelse om taushetsplikt som forut-setter tiltak for å forhindre at opplysninger kom-mer på avveie. For personopplysninger er Statis-tisk sentralbyrå underlagt personopplysningslo-vens og personvernforordningens regler om infor-masjonssikkerhet.


Utvalget viser til at Statistisk sentralbyrå fortsattskal være underlagt personopplysningsloven ogpersonvernregelverket for øvrig. For å unngå dob-beltregulering, bør krav som følger av dette lov-verket ikke gjentas i statistikkloven. Byråetbehandler imidlertid også opplysninger som fallerutenfor personopplysningsloven, inkludert mar-kedssensitiv informasjon om foretak. Det bør der-

for etter utvalgets mening tas inn en generellbestemmelse om informasjonssikkerhet i statis-tikkloven som omfatter alle opplysninger.

Det kan være grunn til å behandle ulike opp-lysninger ulikt, og derfor bør bestemmelsen etterutvalgets mening være av nokså generell karakter.Den bør gå lenger enn den generelle bestemmel-sen om taushetsplikt og gi tydelige føringer forinformasjonssikkerheten. Bestemmelsen børetter utvalgets mening også være så fleksibel ogteknologinøytral at den ikke står i veien for atbyrået kan utvikle og ta i bruk nye organisatoriskeog tekniske løsninger.

Det vises for øvrig til utvalgets redegjørelse iNOU 2018: 7 kapittel 8.8.3.


Statistisk sentralbyrå skriver:

«Når det gjelder § 2-6 om informasjonssikker-het, så vil kravet i tredje ledd om at identifikatorskal lagres og behandles adskilt fra data imange tilfeller måtte håndteres noe ulikt forpersonopplysninger og virksomhetsopplysnin-ger. Kravet vil i mange tilfeller vanskeliggjøreklargjøringen og kvalitetssikringen som SSB idag gjør på virksomhetsstatistikkområdet. Vistøtter eksemplene som nevnes i NOU-en fornår adskilt behandling ikke vil være nødven-dig. Vi påpeker imidlertid at det klart bør frem-komme at eksemplene ikke er uttømmende, ogat det vil måtte bero på SSBs faglige skjønn åvurdere når det faktisk vil være nødvendig å giautorisert personell tilgang til identifiserbaredata, for å sikre effektive og håndterbare pro-duksjonsprosesser som fremmer kvalitet i sta-tistikken.»


Departementet er enig med utvalget i at det børtas inn en egen bestemmelse om informasjonssik-kerhet i ny statistikklov.

Krav til informasjonssikkerhet i statistikklovenbør, slik også utvalget viser til, være harmonisertmed de overordnende kravene i personvernfor-ordningen. Etter personvernforordningen plikterden behandlingsansvarlige og databehandleren ågjennomføre egnede tekniske og organisatorisketiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnetmed hensyn til risikoen, jf. artikkel 32 nr. 1.Behandling av personopplysninger for arkiv-,forsknings- og statistikkformål skal omfattes avnødvendige garantier i samsvar med forordningen



for å sikre den registrertes rettigheter og friheter,jf. personvernforordningen artikkel 89 nr. 1.

Utvalget viser til at tiltak som sikrer nødvendigdataminimering som eksempel på en slik garanti.Prinsippet om dataminimering innebærer at per-sonopplysningene skal være adekvate, relevanteog begrenset til det som er nødvendig for formå-let, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1bokstav c. Én måte å oppnå dataminimering på, erå behandle og lagre direkte identifiserende kjen-netegn adskilt fra den øvrige informasjonen ompersonen eller virksomheten. Tilgang bør styresstrengt basert på hvem i organisasjonen som hartjenstlig behov.

I tillegg bør det gjennomføres loggføring for åavdekke uautorisert tilgang og forebygge sikker-hetsbrudd. Dessuten bør det være etterfølgendekontroll. Tiltakene må vurderes i lys av formåletmed behandlingen av opplysninger, opplysnin-gens art og risiko basert på kvalifiserte risikoana-lyser. I enkelte tilfeller vil det være hensiktsmes-sig eller nødvendig å behandle opplysninger meddirekte identifiserende kjennetegn. Eksempelvisbør grunndata om næringslivet i byråets virksom-hets- og foretaksregister kunne behandles medorganisasjonsnummer.

Opplysninger som benyttes i forbindelse medavgrensning av statistiske utvalg, vil også måttevære tilgjengelige med identifiserende kjennetegnsom fødselsnummer på noen stadier i behandlin-gen. Tilsvarende krav vil måtte gjelde for andreoffentlige myndigheter som behandler opplysnin-ger omfattet av taushetsplikt etter § 8, når det gjel-der opplysninger som utelukkende er samlet innfor offisiell statistikk. Offentlig myndighet sombehandler opplysninger som er omfattet av taus-hetsplikt etter § 8, skal gjennomføre tekniske ogorganisatoriske tiltak for å oppnå et tilfredsstil-lende sikkerhetsnivå. Dette innebærer blant annetå sørge for tilstrekkelig tilgangsstyring, loggingog etterfølgende kontroll. Direkte identifiserendeopplysninger skal behandles og lagres adskilt fraøvrige opplysninger, med mindre det vil væreuforenelig med formålet med behandlingen elleråpenbart unødvendig.

Bestemmelsen om informasjonssikkerhet vilogså ivareta hensynet til samfunnssikkerhet gjen-nom digital sikkerhet, for eksempel sikring mot atuvedkommende kan komme seg inn i datasys-temene og få tilgang til, manipulere eller ødeleggedata av betydning for nasjonal statistikk.




5 Innsamling og annen behandling av opplysninger til offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå

5.1 Opplysningsplikt


Etter statistikkloven § 2-2 første ledd kan Kongenved forskrift eller enkeltvedtak pålegge enhver ågi opplysninger, både offentlige myndigheter, pri-vatpersoner og foretak. Myndigheten etterbestemmelsen er delegert til Finansdepartemen-tet og deretter til Statistisk sentralbyrå. For at opp-lysningsplikt skal kunne pålegges, må opplysnin-gene være nødvendige for utarbeiding av offisiellstatistikk, og lovbestemt taushetsplikt må ikkevære til hinder for utlevering. Taushetsplikt etterforvaltningsloven § 13 er ikke til hinder for at opp-lysninger utleveres til bruk for statistisk bearbei-ding, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4og Ot.prp. nr. 58 (1988–1989) s. 28. Også i særlov-givningen er det gjort unntak fra taushetspliktenfor statistikkformål, se for eksempel skatteforvalt-ningsloven § 3-3 bokstav c. Et slikt generelt unn-tak finnes imidlertid ikke i regelverket om blantannet helseregistre.

Opplysningsplikten er ikke begrenset til opp-lysninger som gjelder den opplysningspliktigeselv, men gjelder også såkalte tredjepartsopplys-ninger. Så lenge de øvrige vilkårene er oppfylt,skal det dermed utleveres opplysninger som gjel-der andre, og som den opplysningspliktige harråderett over.

Det kan settes tidsfrist for å gi opplysninger,og det kan fastsettes hvilken form opplysningeneskal gis i, jf. statistikkloven § 2-2 annet ledd. Fris-ten som settes skal gi rimelig adgang for den opp-lysningspliktige til å oppfylle opplysningsplikten,jf. Ot.prp. nr. 58 (1988–1989) s. 28. Det er presi-sert at opplysningsplikten er overtrådt når depålagte opplysningene ikke er gitt innen tidsfris-ten. Dersom den opplysningspliktige ikke oppfyl-ler fristen, kan det ilegges tvangsmulkt etter sta-tistikkloven § 2-3.

Etter statistikkloven § 2-8 kan Statistisk sen-tralbyrå, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra

Folkeregisteret de opplysningene som er nødven-dige for utarbeiding av offisiell statistikk.


Utvalget viser til at hensikten med reglene omopplysningsplikt er å gi Statistisk sentralbyrå envidtrekkende hjemmel til å innhente opplysningersom er nødvendige for offisiell statistikk, og atbestemmelsen som hovedregel må gjelde uavhen-gig av kilde og teknologisk utvikling. Etter utval-gets syn bør Statistisk sentralbyrå, i tråd med eta-blert praksis, gis direkte lovhjemlet rett til åilegge opplysningsplikt som er nødvendig for åutvikle, utarbeide og formidle offisiell statistikk.

Utvalget har vurdert om også andre statistikk-produsenter bør få fullmakt til å benytte bestem-melsen om opplysningsplikt i statistikkloven, mener kommet til at dette ikke er ønskelig.

Utvalget foreslår en bestemmelse om opplys-ningsplikt i sitt lovutkast § 3-1. Bestemmelsenomfatter både opplysninger fra offentlige myndig-heter og opplysninger fra andre. Opplysningenemå være nødvendige for utvikling, utarbeiding ogformidling av offisiell statistikk. Dette innebærerat Statistisk sentralbyrås adgang til å ilegge opp-lysningsplikt vil være forankret i programmet foroffisiell statistikk.

Utvalget uttaler at begrensningen i gjeldendestatistikklov § 2-2 første ledd om at opplysnings-plikt kan ilegges så langt lovbestemt taushetspliktikke er til hinder, i praksis har liten betydning,særlig fordi forvaltningsloven gjør unntak fra taus-hetsplikt for statistisk bruk. Når taushetspliktener regulert i særlov, er det imidlertid ikke alltidmulig å ilegge opplysningsplikt. Det har vært sær-lig viktig for helsestatistikkområdet, hvor Statis-tisk sentralbyrå ikke har hatt tilstrekkelig mulig-het til å innhente opplysninger fra helseregis-trene. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at opp-lysningsplikten som hovedregel skal gå foran lov-bestemt taushetsplikt. Forslaget innebærer atopplysningsplikten kan brukes for å innhente opp-lysninger fra lovbestemte helseregistre, dersom



Statistisk sentralbyrå må ha slike opplysninger forå utarbeide offisiell statistikk.

Prinsippet om at opplysningsplikt kan ileggesuten hinder av taushetsplikt, skal etter forslagetikke gjelde ubegrenset. Det foreslås unntak foropplysninger som kan medføre fare for rikets sik-kerhet. Utvalget peker på at Statistisk sentralbyråogså bør vurdere om sammenstilling av opplysnin-ger fra flere kilder kan gi en samling av opplysnin-ger som er mer sensitiv enn de enkelte opplysnin-gene hver for seg. Videre foreslår utvalget atsåkalt kallsmessig og profesjonsbasert taushets-plikt fremdeles skal være til hinder for å kreveopplysninger.

Opplysningsplikten skal etter forslaget frem-deles gjelde tredjepartsdata, altså data som ikkegjelder den opplysningspliktige selv, men som denopplysningspliktige har råderett over.

For å kunne utrede bruken av nye kilder tilstatistikkproduksjonen, bør Statistisk sentralbyråetter utvalgets syn ha adgang til å innhente opp-lysninger til «utvikling» av offisiell statistikk.

Før det besluttes å gi pålegg om opplysnings-plikt, skal byrået utarbeide en vurdering av nyttenav opplysningene holdt opp mot omkostningenefor den som pålegges opplysningsplikt. Det skalogså tas hensyn til hvor inngripende behandlin-gen av opplysninger anses å være for den opplys-ningene gjelder.

Statistisk sentralbyrå skal etter utvalgets for-slag offentliggjøre vurderingen og beslutningenom å pålegge opplysningsplikt, og sentrale vedtakskal legges frem for det foreslåtte Rådet for Statis-tisk sentralbyrå. Utvalget uttaler at byrået i særliginngripende tilfeller bør vurdere om vedtaket børinneholde begrensninger på hva opplysningenekan brukes til, og om de skal kunne kobles medandre data.

Pålegg om opplysningsplikt vil etter utvalgetssyn, som i dag, være et enkeltvedtak som kanpåklages etter reglene i forvaltningsloven, medoverordnet departement som klageinstans. Prin-sippet om at Statistisk sentralbyrå ikke skal betalefor opplysninger til offisiell statistikk, foreslåsvidereført.

Utvalget viser til at opplysningsplikt ikke nød-vendigvis betyr at data må overføres til Statistisksentralbyrå. Opplysningene kan i stedet gjøres til-gjengelige på en måte som gjør det mulig å brukedem til statistiske formål, for eksempel ved å gjøreavgrensede uttrekk eller hente ut sammenstilteopplysninger.

Det må etter utvalgets syn kunne forutsettesen viss tilrettelegging av data fra oppgavegiveremed hensyn til veiledning, beskrivelse og format.

Utvalget foreslår at Statistisk sentralbyrå kan fast-sette på hvilken måte opplysningene skal gis oghvilken dokumentasjon som skal følge med.

Utvalget uttaler at opplysningsplikt er et nød-vendig, men inngripende virkemiddel som påføreroppgavegiverne en rapporteringsbyrde, og atdenne byrden bør være så liten som mulig. Etterutvalgets syn skal Statistisk sentralbyrå årligberegne rapporteringsbyrden ved bruk av opplys-ningsplikt for innhenting av opplysninger til utvik-ling, utarbeiding og formidling av offisiell statis-tikk, og Rådet for Statistisk sentralbyrå bør analy-sere og følge opp den totale belastningen som offi-siell statistikk pålegger oppgavegivere.



Datatilsynet skriver at lovforslagets bestemmelserom Statistisk sentralbyrås adgang til å behandleopplysninger primært gjelder adgang til å samleinn opplysninger, bruk av opplysninger og å giandre tilgang til opplysninger. Datatilsynet skriverblant annet:

«I lovforslagets § 3-1 gis SSB adgang til åpålegge opplysningsplikt uten hinder av taus-hetsplikt. Utover at opplysningsplikten ogsåomfatter taushetsbelagte opplysninger, går detikke frem av lovteksten om det er personopp-lysninger eller andre typer opplysninger. Deter derfor heller ingen presisering av hvilketyper personopplysninger som omfattes, altsåom det er personopplysninger med spesiellekrav knyttet til sensitive/særlige kategorierpersonopplysninger, slik personvernforordnin-gen forutsetter. Behovet for en slik sondring erfor øvrig omtalt i utredningens innledning tilomtale av mandatet kapittel 2, side 12 og 13:«grad av sensitivitet for opplysningene bør habetydning for hvilke krav som stilles til behand-ling av opplysningene, og hvordan statistikk oganalyser produseres.». Ved en ytterligere gjen-nomgang av loven mener også Datatilsynet atdette må presiseres i lovteksten.»

Om adgangen til å innhente opplysninger skriverDatatilsynet videre:

«Adgangen til å innhente opplysninger i § 3-1,kan gi inntrykk av at SSB gis en «generalfull-makt» til å kreve personopplysninger, her-under fullstendige administrative registre fraforvaltningen uten ytterligere vilkår eller spesi-



fiseringer enn en forhåndsvurdering av byråetselv. SSB vil ut fra denne bestemmelsen kunnelagre alle «årganger» av offentlige myndig-heters administrative registre. Datatilsynetmener at loven må regulere varighet for lagringog for eksempel sletting av overskuddsinfor-masjon. Det er nærliggende å anta at adminis-trative registre vil kunne inneholde informa-sjon som er unødvendig for statistikkformål ogdermed skal slettes.»

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK)anbefaler følgende:

«– opplysningsplikten begrenses til ikke ågjelde helseopplysninger innsamlet direktefra borgerne.

– det utredes bedre hvordan foreslått ny sta-tistikklov skal håndheves i forhold til andrelovverk og etiske retningslinjer for innsam-ling av helseopplysninger og forskninginnenfor medisin og helse»

Eiendom Norge støtter utvalgets forslag, og skri-ver at det er vesentlig at det er åpenhet om vedtakog Statistisk sentralbyrås begrunnelse for vedtakom opplysningsplikt.

Helsedirektoratet har merknader til utvalgetsforslag om at lovbestemt taushetsplikt ikke lengerskal være til hinder for at Statistisk sentralbyråkan innhente taushetsbelagte opplysninger frablant annet helseregistre. Helsedirektoratetmener videre at forslaget om Statistisk sentralby-rås adgang til å innhente opplysninger må ses inær sammenheng med utvalgets forslag om atopplysninger innsamlet for statistikkformål istørre grad bør gjøres tilgjengelig for andre aktø-rer og for andre formål enn offisiell statistikk.

Helsedirektoratet mener at det må gjøres envurdering av ansvars- og oppgavefordelingen mel-lom de databehandlingsansvarlige for registreneog Statistisk sentralbyrå før det gjøres regelverks-endringer som innebærer at helseregisteropplys-ninger også vil bli forvaltet av Statistisk sentral-byrå. Uten en ansvars- og rolleavklaring er detetter Helsedirektoratets syn særdeles vanskelig åoverskue konsekvensene av utvalgets forslag.

Helsedirektoratet peker på at forslaget om åutvide Statistisk sentralbyrås adgang til å påleggeopplysningsplikt sammen med forslaget om atopplysninger innsamlet for statistikkformål istørre grad skal kunne gjøres tilgjengelig forandre aktører for andre formål, vil ha konsekven-ser for personvernet. Utvalget foreslår at det i for-kant av at taushetsbelagte opplysninger innhentesfor statistikkformål, forutsettes gjort en konkret

kost-/nyttevurdering der det også skal tas høydefor personvernkonsekvenser. Helsedirektoratetmener at de personvernmessige konsekvensenelikevel bør vurderes grundig i forkant av en even-tuell lovendring. Helsedirektoratet skriver:

«Helsedirektoratet oppfatter at Statistikklovut-valgets forslag vil være av vesentlig betydningfor hvordan opplysninger som er samlet inngjennom enkeltpasienters møte med helse- ogomsorgstjenestene kan behandles. Fortrolig-het, konfidensialitet og taushetsplikt er avgjø-rende for befolkningens tillit til disse tjenes-tene og det er derfor viktig at det tas tilbørlighensyn til de personvernmessige konsekven-sene når en ny lov om offisiell statistikk og Sta-tistisk sentralbyrå vurderes. Etter Helsedirek-toratets vurdering vil dette kreve mer utførligevurderinger av enkelte av utvalgets forslag.»

Merknadene omtales nærmere under departe-mentets vurderinger og forslag nedenfor.

Kripos viser, med støtte fra Politidirektoratet, tilat en rekke offentlige organer har taushetsplikts-bestemmelser i særlovgivning og mener at unnta-ket fra taushetsplikten i forvaltningsloven ikke fåranvendelse for disse. Som eksempler viser Kripostil helsevesenet, politiet og finansforetak. Kriposskriver:

«Politiet behandler opplysninger om enkeltper-soner som av sikkerhetsmessige årsaker harbehov for konfidensialitet. Dette gjelder særligopplysninger om informanter og personer i vit-nebeskyttelsesprogrammet. Slike opplysnin-ger er regelmessig gradert STRENGT FOR-TROLIG etter beskyttelsesinstruksen. Hvisidentifiserbare opplysninger om disse perso-nene utleveres, vil det kunne medføre en reellfare for personenes liv, helse og frihet.

Videre behandler politiet en stor mengdeopplysninger som er taushetsbelagte etter poli-tiregisterloven § 23 annet ledd. Dersom politietskal kunne pålegges å utlevere slike opplysnin-ger, vil det kunne medføre konsekvenser forpolitiets evne til kriminalitetsbekjempelse, her-under evnen til å drive med skjult etterforsk-ning. Politiet vil i enkelte tilfeller være avhen-gig av å kunne holde selv anonyme opplysnin-ger hemmelige for å unngå å avsløre pågåendespaning og åpen eller skjult etterforskning.

Kripos foreslår at forslaget til ny statis-tikklov § 3-1 endres slik at det fremkommer atStatistisk sentralbyrå ikke kan pålegge opplys-ningsplikt dersom de ønskede opplysningene



er gradert FORTROLIG eller STRENGT FOR-TROLIG etter beskyttelsesinstruksen, ellerdersom opplysningene er omfattet av taushets-plikten i politiregisterloven § 23 annet ledd.»

Statens kartverk støtter forslaget, og mener at destore offentlige leverandørene av data også børkunne få en tilsvarende rett til å kreve utleveringav data. Videre peker Statens kartverk på at tilpas-ning til å levere på egnet måte til Statistisk sentral-byrå kan kreve ekstra ressursinnsats. Kartverketmener at dataleverandøren må kunne kreve kom-pensasjon for de ekstra kostnadene som utleve-ringskrav fra Statistisk sentralbyrå kan medføre,både med hensyn til prioriteringer og merarbeid.Alternativt må Statistisk sentralbyrå avvente leve-ranser inntil endringen lar seg tilpasse virksomhe-tens øvrige forpliktelser og ressurser.

Statistisk sentralbyrå støtter utvalgets forslagtil § 3-1, og skriver at forslaget vil sikre byråetbedre datatilgang på områder som helse- ogfinansforetaksområdet. Statistisk sentralbyrå vilved dette i større grad for eksempel kunne bidratil å øke innsikten i sammenhengen mellom demo-grafiske og sosioøkonomiske kjennetegn og hel-seforhold. Byrået viser til at det vil være særligrelevant å bruke helseregistrene som bak-grunnsvariabel, og for eksempel vil status iarbeidslivet, utdanning, inntekt og trygdeytelservære relevant for forståelse av helseforholdenesog helsetjenestens betydning for disse områdene.Statistisk sentralbyrå deler utvalgets vurderingom at den nærmere rollefordelingen mellom hel-semyndighetene og Statistisk sentralbyrå innen-for helsestatistikkområdet bør avklares i forbin-delse med det nasjonale statistikkprogrammet.

Utdanningsdirektoratet mener at opplysnings-plikten kan være for omfattende og medføre storeoppgaver for den opplysningspliktige. Direktora-tet mener at den opplysningspliktige skal ha inn-flytelse på format og tidsfrister på disse leveran-sene.

Flere av høringsuttalelsene omtales nedenfor itilknytning til behandlingen av de enkelte forsla-gene.


5.1.4.1 Innledning

Departementet deler utvalgets oppfatning av atdet er hensiktsmessig med en hjemmel som gjørStatistisk sentralbyrå i stand til å innhente opplys-ninger som er nødvendige for utvikling, utarbei-ding og formidling av offisiell statistikk, og følger

opp utvalgets forslag om en bestemmelse om opp-lysningsplikt i ny statistikklov § 10. Statistisk sen-tralbyrå har sikre systemer, gode rutiner og langerfaring med å behandle store mengder opplys-ninger på en sikker måte. Byråets adgang til åpålegge opplysningsplikt, skal som den klarehovedregel være begrenset til opplysninger somer nødvendige for de offisielle statistikkene sombyrået selv har ansvar for etter det nasjonale sta-tistikkprogrammet. Høringsinstansene er gjen-nomgående positive til utvalgets forslag, samtidigsom flere har merknader. Departementets forslagsamsvarer i all hovedsak med utvalgets forslag.

5.1.4.2 Hvem skal kunne pålegge opplysningsplikt?

Utvalget foreslår at kompetansen til å påleggeopplysningsplikt legges til Statistisk sentralbyrå,og ikke til andre statistikkprodusenter. Fiskeridi-rektoratet støtter dette forslaget. Landbruks- ogmatdepartementet uttaler at dette kan gjøre detkrevende å utarbeide statistikk med den nødven-dige kvaliteten, og at det derfor bør vurderes nær-mere om det kan fastsettes opplysningsplikt forandre statistikkprodusenter for avgrensede, spesi-fikke statistikkformål. Statens kartverk mener atde store offentlige leverandørene av data også børkunne få en tilsvarende rett til å kreve utleveringav data. Etter departementets syn innebærer for-slaget en balansert avveining mellom hensynet tilde opplysningspliktige og hensynet til andre sta-tistikkprodusenters behov for opplysninger.Basert på gjeldende ansvarsdeling antar departe-mentet at det vil være anslagsvis 20 produsenterav offisiell statistikk etter ny statistikklov. Depar-tementet er enig med utvalget i at fullmakten ervidtrekkende, og at den derfor ikke bør legges tilflere myndigheter enn strengt nødvendig. En for-utsetning for å legge ansvar for offisiell statistikktil en annen myndighet enn den sentrale stati-stikkprodusenten, vil normalt være at denne harsærlig fagkunnskap, kjennskap og tilgang til desentrale opplysningene som er nødvendig for åutvikle, utarbeide og formidle den aktuelle offisi-elle statistikken. Det foreslås derfor at kompetan-sen etter lovforslaget § 10 legges til Statistisk sen-tralbyrå. Departementet viser til at det i ny stati-stikklov § 13 foreslås en bestemmelse om at Sta-tistisk sentralbyrå skal gi opplysninger til annenoffentlig myndighet i den utstrekning det er nød-vendig for utvikling, utarbeiding eller formidlingav offisiell statistikk, se kapittel 6.1 nedenfor.Departementet viser også til forslaget i kapittel5.1.4.3 om at det i medhold av forskriftshjemme-



len i lovforslaget § 10 sjette ledd kan gis regler omat Statistisk sentralbyrå i nærmere avgrensede til-feller kan pålegge plikt til å gi opplysninger somutelukkende er til bruk hos en annen statistikk-produsent.

5.1.4.3 Hvilke opplysninger skal omfattes?

Datatilsynet uttaler at utvalgets forslag kan gi inn-trykk av at Statistisk sentralbyrå gis en «general-fullmakt» til å kreve personopplysninger, her-under fullstendige administrative registre fra for-valtningen, uten ytterligere vilkår eller spesifise-ringer enn en forhåndsvurdering av byrået selv.Departementet viser til at lovforslaget innebærerat det settes klare rammer for opplysningsplikten.Mens departementets forslag på den ene sideninnebærer en utvidelse av opplysningsplikten vedat også taushetsbelagte opplysninger kan innhen-tes, bidrar forslaget også til en tydeligere avgrens-ning av opplysningsplikten enn gjeldende rett. Forat det skal kunne pålegges plikt til å gi opplysnin-ger til Statistisk sentralbyrå, må opplysningenevære «nødvendige for utvikling, utarbeiding ellerformidling av offisiell statistikk». Begrepet utvik-ling, utarbeiding og formidling av statistikk erhentet fra den europeiske statistikkforordningen,hvor det legger rammene for forordningens virke-område. Hva som skal være offisiell statistikk, viletter forslaget besluttes av Kongen i statsråd, ogikke som i dag av Statistisk sentralbyrå,jf. kapittel 3. Det nasjonale programmet for offisi-ell statistikk vil dermed legge rammene for hvilkeopplysninger Statistisk sentralbyrå kan kreve.Etter departementets syn er dette en viktigavgrensning av opplysningsplikten. Statistisk sen-tralbyrå vil som hovedregel bare kunne hente innopplysninger som er nødvendige for de offisiellestatistikkene som byrået selv har ansvar for etterdet nasjonale statistikkprogrammet. I enkelte til-feller vil det likevel kunne være hensiktsmessig atbyrået innhenter en type opplysninger som bareskal brukes i offisiell statistikk som en annen sta-tistikkprodusent har ansvar for. I medhold av for-skriftshjemmelen i lovforslaget § 10 sjette leddkan det gis regler om at Statistisk sentralbyrå inærmere avgrensede tilfeller kan pålegge plikt tilå gi opplysninger som utelukkende er til bruk hosen annen statistikkprodusent. Departementetunderstreker at denne adgangen skal være sne-ver. Den kan benyttes i tilfeller hvor byrået alle-rede henter inn opplysninger fra en bestemt kilde,og hvor det er hensiktsmessig at et begrenset setttilleggsopplysninger innhentes for bruk i stati-stikk som utarbeides av en annen statistikkprodu-

sent. Opplysningene kan da gis videre i medholdav lovforslaget § 13.

Statistisk sentralbyrå skal etter forslagetkunne hente inn både personopplysninger og virk-somhetsopplysninger. Også opplysninger omfat-tet av personvernforordningens regler om særligekategorier av opplysninger og opplysninger omstraffedommer og lovovertredelser, kan innhen-tes dersom de øvrige vilkårene er oppfylt, jf. kapit-tel 5.1.4.8.

Videre skal Statistisk sentralbyrå som denklare hovedregel bare benytte opplysninger somhentes inn til utvikling, utarbeiding eller formid-ling av offisiell statistikk, jf. kapittel 5.4. Det inne-bærer at det også settes grenser for brukeninternt i Statistisk sentralbyrå. For annen brukenn til offisiell statistikk, må forskere i Statistisksentralbyrå etter forslaget søke om tilgang til opp-lysninger på lik linje med andre, jf. kapittel 6.2.Slik tilgang kan bare gis dersom det ikke er tiluforholdsmessig ulempe for andre interesser.

Endelig skal Statistisk sentralbyrås beslutningom å benytte opplysningsplikt undergis en kost/nytte-vurdering av Statistisk sentralbyrå, vurderin-gene skal gjøres offentlig kjent og det enkeltepålegg om opplysningsplikt kan påklages tildepartementet. Rådet for Statistisk sentralbyråskal også ha som oppgave å vurdere bruken avopplysningsplikt, jf. kapittel 7.4. I sum innebærerdette at opplysningsplikten underlegges klarerekontrollmekanismer enn hva tilfellet er i dag.

Departementet foreslår en endring i ordlydensammenlignet med utvalgets forslag, ved at opp-lysningene som innhentes må være nødvendigefor utvikling, utarbeiding «eller» formidling avoffisiell statistikk. Ordet «og» er byttet ut med«eller» for å tydeliggjøre at det er tilstrekkelig atopplysningene er nødvendige for ett av de tre for-målene. Dette er ikke ment å innebære noen reali-tetsendring.

For å kunne utrede bruken av nye kilder tilstatistikkproduksjonen, skal Statistisk sentral-byrå kunne innhente opplysninger til «utvikling»av offisiell statistikk. Etter den europeiske statis-tikkforordningen artikkel 3 nr. 2 er «utvikling»aktiviteter som har til formål å utforme, konsoli-dere og bedre de statistiske metodene, standar-dene og prosedyrene som anvendes for å utar-beide og formidle statistikker og utforme nye sta-tistikker og indikatorer. Statistisk sentralbyrå visertil at utnytting av nye, egnede datakilder krever atman tester hvordan informasjonen kan utnyttes,og at det derfor er viktig at Statistisk sentralbyråsikres tilgang til data i en «eksperimentfase» forutvikling av ny statistikk. Etter departementets



syn vil Statistisk sentralbyrå etter forslaget blantannet kunne innhente opplysninger for å under-søke om en ny type statistikk bør legges til detnasjonale statistikkprogrammet. Statistisk sentral-byrå vil også ha adgang til å innhente opplysnin-ger for å undersøke om en ny datakilde bør tas ibruk. Forholdsmessighetsvurderingen Statistisksentralbyrå skal gjøre i hver sak, jf. kapittel5.1.4.6, vil sette grenser for hvilke opplysningerbyrået kan innhente for å utvikle nye statistikkereller undersøke nye datakilder. Det vil ofte inne-bære at byrået i denne fasen ikke kan innhentealle opplysninger som vil være nødvendige for åutarbeide fullstendig statistikk. Hjemmel til dettevil byrået først få hvis den aktuelle statistikken tasinn i det nasjonale statistikkprogrammet, sidenopplysningene da vil være nødvendige for «utar-beiding» av en offisiell statistikk.

Opplysningsplikten skal bare gjelde for opplys-ninger som den opplysningspliktige har råderettover, jf. lovforslaget § 10 første ledd annet punk-tum. I dette ligger at den opplysningspliktige ikkehar plikt til å innhente opplysninger fra andre.Bestemmelsen vil heller ikke pålegge noen å opp-bevare en bestemt type opplysninger. Slike reglerfølger av annet regelverk, for eksempel bokfø-ringsregelverket. Offentlige myndigheter har hel-ler ikke plikt til å innhente nye opplysninger fraandre for å oppfylle opplysningsplikten overforStatistisk sentralbyrå. Offentlige myndighetersmeldeplikt til Statistisk sentralbyrå ved oppret-telse eller større endringer av informasjons-systemer som kan påvirke tilgang til opplysningersom benyttes til offisiell statistikk, er omtalt ikapittel 5.3.

Statistisk sentralbyrå skal også kunne inn-hente opplysninger som er nødvendige for «for-midling» av offisiell statistikk. Statistikkforordnin-gen artikkel 3 nr. 4 definerer formidling som akti-viteter som består i å gjøre statistikker og statis-tiske analyser tilgjengelige for brukerne.

5.1.4.4 Opplysningsplikt foran taushetsplikt

Utvalget foreslår at opplysningsplikten somhovedregel skal gå foran taushetsplikt. Som utval-get peker på, vil en viktig forskjell fra gjeldenderett være at Statistisk sentralbyrå kan innhentehelseopplysninger fra helseregistre. Såkalt kalls-messig og profesjonsbasert taushetsplikt skaletter utvalgets forslag likevel fremdeles være tilhinder for å kreve opplysninger. Utvalget anserdette for å ha liten praktisk betydning fordi opp-lysninger beskyttet av kallsmessig eller profe-

sjonsbestemt taushetsplikt, sjelden eller aldri vilvære nødvendige for offisiell statistikk.

Helsedirektoratet har merknader til utvalgetsomtale av opplysninger som er taushetsbelagteetter helseregelverket. Etter Helsedirektoratetssyn er taushetsplikten som påhviler enhver sombehandler helseopplysninger etter helseregister-loven, i prinsippet den samme som taushetsplik-ten som påhviler helsepersonell etter helseperso-nelloven. Direktoratet viser til at dette er naturlig,siden en betydelig del av opplysningene sombehandles i helseregistre, opprinnelig ble gjortkjent for det offentlige i møte mellom den enkeltepasient/borger og en lege eller annet helseperso-nell. Helsedirektoratet uttaler videre:

«Mot denne bakgrunn er det vanskelig å følgeutvalget i argumentasjonen for at taushetsplik-ten etter helseregisterloven ikke skal være tilhinder for at helseopplysninger utleveres tilSSB for statistikkformål, samtidig som det fore-slås at «såkalt kallsmessig og profesjonsbaserttaushetsplikt» også i fremtiden skal være tilhinder for at SSB kan kreve tilgang til opplys-ninger for statistikkformål. Etter Helsedirekto-ratets vurdering bør forholdet mellom SSBsadgang til å innhente opplysninger for statis-tikkformål, taushetsplikten etter helseregister-loven § 17 og profesjonsbasert taushetspliktvurderes nærmere før en eventuell utvidelse avSSBs fullmakter til å innhente taushetsbelagteopplysninger. I vurderingen må det tas hensyntil at fortrolighet, konfidensialitet og taushets-plikt er avgjørende for befolkningens tillit tilhelse- og omsorgstjenesten, og at det å åpne forøkt/ny bruk av taushetsbelagte opplysningerkan ha konsekvenser for denne tilliten.»

De nasjonale forskningsetiske komiteene mener atopplysningsplikten bør begrenses til ikke å gjeldehelseopplysninger innsamlet direkte fra borgerne,og at det bør utredes bedre hvordan ny stati-stikklov skal håndheves i forhold til andre lovverkog etiske retningslinjer for innsamling av helse-opplysninger og forskning innenfor medisin oghelse.

Departementet viser til definisjonen av helse-opplysninger i helseregisterloven § 2 bokstav a.Helseopplysninger er personopplysninger om enfysisk persons fysiske eller psykiske helse, med-regnet om ytelse av helsetjenester, som gir infor-masjon om vedkommendes helsetilstand, jf. per-sonvernforordningen artikkel 4 nr. 15. Det følgerav helseregisterloven § 17 at alle som behandler



helseopplysninger etter loven, har taushetspliktetter helsepersonelloven §§ 21 flg.

Helsepersonelloven § 21 gir hovedregelen omhelsepersonells taushetsplikt, og bestemmer athelsepersonell skal hindre at andre får adgangeller kjennskap til opplysninger om folks legems-eller sykdomsforhold eller andre personlige for-hold som de får vite om i egenskap av å være hel-sepersonell. Unntak fra taushetsplikten er gitt ihelsepersonelloven §§ 22 til 29 c. Etter § 23 nr. 6er taushetsplikten etter § 21 ikke til hinder for atopplysningene gis videre etter regler fastsatt i loveller i medhold av lov, når det er uttrykkelig fast-satt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skalgjelde.

Etter departementets syn er det viktig at Sta-tistisk sentralbyrå kan innhente helseopplysnin-ger. Som Statistisk sentralbyrå peker på i sinhøringsuttalelse, vil byrået ved dette for eksempeli større grad kunne bidra til å øke innsikten i sam-menhengen mellom demografiske og sosioøkono-miske kjennetegn og helseforhold.

Til merknadene fra Helsedirektoratet om taus-hetsplikten etter helseregelverket vil departemen-tet bemerke at en bestemmelse i statistikklovenom opplysningsplikt som gjelder uten hinder avtaushetsplikt, vil være en slik bestemmelse somnevnt i helsepersonelloven § 23 nr. 6. Det vil dafølge av statistikkloven at taushetsplikt ikke er tilhinder for at opplysninger i helseregistrene gis tilStatistisk sentralbyrå dersom de øvrige vilkårenefor opplysningsplikt er oppfylt. Dette vil etterdepartementets syn gjelde selv om opplysningeneopprinnelig ble meldt inn til registeret av en legeeller en annen med såkalt kallsmessig eller profe-sjonsbasert taushetsplikt.

Hensyn som kan tale mot at Statistisk sentral-byrå skal innhente en type opplysninger, som per-sonvernhensyn, kan gjøre seg sterkere gjeldendedersom opplysningene skal kunne gis videre tilandre. Blant annet av hensyn til personvern stram-mer departementet inn i reguleringen av tilgangtil opplysninger fra Statistisk sentralbyrå sammen-lignet med utvalgets forslag i andre bestemmelseri lovforslaget kapittel 3, særlig § 14. Her foreslåsdet at tilgangen til opplysninger ved forskriftbegrenses til forskere og forskningsinstitusjonerfor forskningsformål og til offentlige myndigheter.Inntil spørsmål om reservasjoner mv. er løst, fore-slår departementet at Statistisk sentralbyrå ikkeskal gi andre tilgang til helseopplysninger byråethar mottatt fra helseregistre, jf. kapittel 6.2.4.4nedenfor. Regler om dette foreslås tatt inn i for-skrift. Når andre gis tilgang til opplysninger etterlovforslaget § 14, skal opplysningene bare kunne

brukes for utarbeiding av statistiske resultater oganalyser, og det skal stilles krav til søkeres evne tilå håndtere opplysningene på en forsvarlig måte.Taushetsplikten følger med opplysningene til desom mottar dem. Forslag til § 14 er omtalt i kapit-tel 6.2.

Departementet foreslår at Statistisk sentral-byrå skal kunne innhente helseopplysningerunderlagt helsepersonellovens taushetsplikts-regler fra helseregistre, men ikke direkte fra legereller annet helsepersonell. Etter departementetsoppfatning bør Statistisk sentralbyrås tilgang tilopplysninger fra helseregistre begrenses til delovbestemte helseregistrene. Departementetunderstreker at Statistisk sentralbyrå bare skalkunne innhente helseopplysninger som er nød-vendige for utvikling, utarbeiding eller formidlingav offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå. Detteinnebærer at Statistisk sentralbyrå bare kan henteinn helseopplysninger som er nødvendige for offi-siell statistikk som byrået selv har ansvar for etterdet nasjonale statistikkprogrammet.

I dag blir det meste av helsestatistikk utarbei-det av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet,ikke av Statistisk sentralbyrå. Disse virksomhe-tene er ansvarlige for flere helseregistre, og debør også fremover kunne produsere offisiell sta-tistikk om helse basert på erfaring og kjennskaptil helsedata. Ansvarsdelingen mellom ulike pro-dusenter av offisiell statistikk vil avklares i forbin-delse med det nasjonale statistikkprogrammet.Programmet skal etter forslaget besluttes av Kon-gen i statsråd. Som omtalt i kapittel 3, vil proses-sen frem mot utformingen av statistikkprogram-met bidra til helhetlige vurderinger av behov, res-sursbruk og ansvarsdeling.

Kripos viser, med støtte fra Politidirektoratet, isin høringsuttalelse til at politiet behandler en stormengde opplysninger som er taushetsbelagteetter politiregisterloven § 23 annet ledd. Dersompolitiet skal kunne pålegges å utlevere slike opp-lysninger, vil det etter Kripos’ syn kunne medførekonsekvenser for politiets evne til kriminalitetsbe-kjempelse, blant annet gjennom skjult etterforsk-ning. Departementet viser til at Statistisk sentral-byrå i dag utarbeider kriminalitetsstatistikk pågrunnlag av opplysninger fra politiet. Etter depar-tementets syn må Statistisk sentralbyrå fremdelesfå opplysninger fra politiet for å utarbeide stati-stikk. Departementet ser likevel at en ubetingetadgang til opplysninger fra politiet til Statistisksentralbyrå vil kunne være skadelig både forenkeltpersoner og for hensynet til kriminalitetsbe-kjempelse. Dette gjelder blant annet opplysningerom informanter og om kriminalitetsetterretning.



Etter departementets oppfatning er dette opplys-ninger Statistisk sentralbyrå ikke bør kunne kreveinnsyn i. Departementet legger til grunn at dennetypen opplysninger ikke vil være nødvendig forutvikling, utarbeiding eller formidling av offisiellstatistikk. Behandlingen av slike opplysninger viluansett være så inngripende overfor den opplys-ningene gjelder, at det også av den grunn ikke vilvære anledning til å pålegge opplysningsplikt omdisse opplysningene, jf. lovforslaget § 10 femteledd. På bakgrunn av opplysningenes særegnekarakter foreslår departementet likevel at dettefremgår direkte av loven, ved at det fremkommerat opplysninger kan nektes utlevert når unntak erpåkrevet av hensyn til politiets kriminalitetsbe-kjempende virksomhet. Departementet vil senerevurdere om det i forskrift er behov for å gjøre unn-tak fra opplysningsplikt for andre typer opplysnin-ger.

Departementet foreslår at unntaket for yrkes-utøvere med såkalt kallsmessig eller profesjonsba-sert taushetsplikt tas inn i loven, jf. lovforslaget§ 10 første ledd siste punktum. Virksomhetsrela-terte opplysninger og andre opplysninger somikke er underlagt kallsmessig taushetsplikt, skalfortsatt kunne kreves fra for eksempel advokatereller leger.

Departementet er enig i utvalgets forslag omat prinsippet om at opplysningsplikt kan ileggesuten hinder av taushetsplikt, ikke skal gjelde foropplysninger som kan medføre fare for rikets sik-kerhet. Departementet foreslår å omformulereforslaget noe. Unntaket bør gjelde når det erpåkrevet av hensyn til nasjonale forsvars- og sik-kerhetsinteresser, jf. lovforslaget § 10 tredje ledd.

5.1.4.5 Hvem skal kunne pålegges opplysningsplikt?

Departementet viderefører utvalgets forslag om atenhver skal kunne ilegges opplysningsplikt, bådeoffentlige myndigheter og andre. Så lenge deøvrige vilkårene er oppfylt, kan opplysningsplik-tige pålegges å gi både opplysninger om egne ogandres forhold. Offentlige registre er en viktigkilde til opplysninger for Statistisk sentralbyrå idag og vil fortsette å være det fremover. Slik utval-get foreslår, skal Statistisk sentralbyrå kunne inn-hente opplysninger om for eksempel korttransak-sjoner fra banker, strekkodeopplysninger fra virk-somheter med kassaapparater, lojalitetsprogram-mer i varehandelen og mobilposisjonsdata framobiloperatører. Etter departementets oppfatningfølger dette også av gjeldende lov. Departementetunderstreker at de alminnelige vilkårene må være

oppfylt. Det skal blant annet vurderes hvor inngri-pende behandlingen anses å være for den opplys-ningen gjelder.

Utvalget viser til at en stadig økende andel avøkonomisk aktivitet i Norge utøves av virksomhe-ter som er hjemmehørende utenfor landet. Detgjelder blant annet virksomheter knyttet til densåkalte delingsøkonomien, som kjennetegnes vedat virksomheter formidler tjenester over digitaleplattformer. Utvalget skriver at formidlerne børkunne pålegges opplysningsplikt. Departementetdeler denne vurderingen. I utgangspunktet kanopplysningsplikt også pålegges utenlandske fore-tak som har opplysninger som er nødvendige foroffisiell statistikk, når foretaket har tilstrekkeligaktivitet i Norge. Som utvalget påpeker, kan detimidlertid være vanskelig å håndheve opplys-ningsplikten overfor aktører i utlandet.

Departementet viser til at det på skatteområ-det er vedtatt regler om at den som gjennom endigital formidlingstjeneste har formidlet tjenestereller utleie av kapitalobjekter, skal rapportere opp-lysninger til skattemyndighetene om hva formid-lingen gjelder og det som er betalt, jf. lov 20.desember 2018 nr. 110 og Prop. 1 LS (2018–2019)kapittel 19. Reglene trer i kraft 1. januar 2020. Sta-tistisk sentralbyrå vil da kunne vurdere om detteer opplysninger byrået kan hente inn fra skatte-myndighetene.

5.1.4.6 Krav til Statistisk sentralbyrås vurdering og beslutning

Departementet følger opp utvalgets forslag om atStatistisk sentralbyrå skal gjøre en konkret for-holdsmessighetsvurdering før det besluttes åpålegge opplysningsplikt. Statistisk sentralbyråskal vurdere nytten ved å få inn opplysningeneopp mot omkostningene for den opplysningsplik-tige og hvor inngripende behandlingen anses åvære for den opplysningene gjelder. Opplysnings-plikten skal gjennomføres på en måte som påførerlavest mulig belastning. Som omtalt i kapittel5.1.4.8, legger personvernforordningen, Grunnlo-ven § 102 og Den europeiske menneskerettskon-vensjonen (EMK) artikkel 8 rammer for innhen-ting av personopplysninger. Forholdsmessighets-vurderingen skal gjennomføres både når det eraktuelt å innhente personopplysninger og andretyper opplysninger.

Statistisk sentralbyrå uttaler at forslaget om atkost- og nyttevurderingen tas inn i lovteksten,tydeliggjør at byrået må ha retningslinjer for slikevurderinger og for vedtak som fattes. Byrået støt-ter at det alltid bør gjøres slike vurderinger, men



peker på at vurderingskriteriene ikke kan define-res en gang for alle, og at dette må være helhets-vurderinger som tar utgangspunkt i statistikkfag-lige hensyn og behov. Departementet er enig idette.

Statistisk sentralbyrå skal offentliggjøre for-holdsmessighetsvurderingen, for eksempel vedpublisering på byråets nettsider. Departementeter enig med utvalget i at sentrale beslutninger omå benytte opplysningsplikt bør legges frem forRådet for Statistisk sentralbyrå, jf. kapittel 7.4.Rådets vurderinger skal være del av den årligerapporteringen til departementet.

Departementet vil også, i likhet med utvalget,understreke at Statistisk sentralbyrå i særlig inn-gripende tilfeller skal vurdere om vedtaket omopplysningsplikt bør inneholde begrensninger påhva opplysningene kan brukes til. En begrensningkan for eksempel være at opplysningene ikke kansammenstilles med andre data.

Pålegget om opplysningsplikt vil, som i dag,være et enkeltvedtak som kan påklages etterreglene i forvaltningsloven. Overordnet departe-ment er klageinstans. For offentlige myndighetersom pålegges en opplysningsplikt de vil bestride,kan det være hensiktsmessig å bringe saken opptil det departementet som er ansvarlig for denaktuelle myndigheten. Dette departementet vil såkunne ta saken opp med Finansdepartementet,som er overordnet Statistisk sentralbyrå i dennetypen spørsmål.

Justis- og beredskapsdepartementet viser til atopplysningsplikten etter gjeldende rett kan fast-settes både ved enkeltvedtak og ved forskrift. Jus-tis- og beredskapsdepartementet antar at det fort-satt kan være behov for å gi forskrifter om opplys-ningsplikt, og at bestemmelsen i tilfelle børendres, slik at dette kommer klarere frem. Finans-departementet viser til at opplysningsplikt etterstatistikkloven i dag i stor grad ilegges somenkeltvedtak, men at det også er gitt forskrift omopplysningsplikt etter statistikkloven § 2-2. Forarbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- oginntektsforhold i a-ordningen har Statistisk sen-tralbyrå gitt regler om løpende opplysningspliktfor arbeidsgivere i forskrift 1. desember 2014 nr.1489. A-opplysningsloven § 3 første ledd bokstav dviser til statistikkloven § 2-2 og tilhørende forskrif-ter. Adgangen til å gi forskrifter om opplysnings-plikt bør videreføres, og departementet er enig iat dette bør fremgå av lovbestemmelsen. Det fore-slås tatt inn i lovforslaget § 10 annet ledd at opp-lysningsplikten kan pålegges ved enkelttilfellereller forskrift.

Departementet følger opp utvalgets forslag omå videreføre prinsippet om at den opplysningsplik-tige ikke kan kreve vederlag for kostnader ved åoppfylle opplysningsplikten, jf. lovforslaget § 10fjerde ledd.

5.1.4.7 Hvordan skal opplysninger gjøres tilgjengelige for Statistisk sentralbyrå?

Utvalget skriver at opplysningsplikt ikke nødven-digvis betyr at data må overføres til Statistisk sen-tralbyrå. Opplysningene kan i stedet gjøres tilgjen-gelige på en måte som gjør det mulig å bruke demtil statistiske formål, for eksempel ved å gjøreavgrensede uttrekk eller hente ut sammenstilteopplysninger. Utvalget viser til at dette kan gjøresgjennom algoritmer som trekker ut bestemte datafra en større datastrøm. Departementet er enig iutvalgets vurderinger. Hvis man kan velge mellommåter å gi opplysningene på, bør opplysningenegjøres tilgjengelige på den måten som innebærerstørst grad av informasjonssikkerhet. Departemen-tet antar at den teknologiske utviklingen kan gi sta-dig nye muligheter for å tilgjengeliggjøre opplys-ninger. Lovbestemmelsen bør etter departemen-tets syn ikke legge føringer på dette. Departemen-tet viderefører utvalgets forslag om at Statistisksentralbyrå skal kunne fastsette på hvilken måteopplysningene skal gis og hvilken dokumentasjonsom skal følge med, jf. lovforslaget § 10 fjerde ledd.

Departementet er enig med utvalget i at rap-porteringsbyrden bør være så lav som mulig, ogat Statistisk sentralbyrå årlig bør legge fremanslag for samlet rapporteringsbyrde.

Departementet foreslår en hjemmel for depar-tementet til å gi nærmere bestemmelser om opp-lysningsplikt i forskrift, blant annet om begrens-ninger i plikten, jf. lovforslaget § 10 sjette ledd.

5.1.4.8 Personvern

Datatilsynet uttaler at det av utvalgets forslag tillovtekst ikke fremgår om opplysningsplikten gjel-der personopplysninger eller andre typer opplys-ninger. Tilsynet viser til at det derfor heller ikkeer noen presisering av hvilke typer personopplys-ninger som omfattes, og om særlige kategorier avpersonopplysninger er omfattet. Etter Datatilsy-nets mening må dette presiseres i lovteksten.

Departementet viser til personopplysningslo-ven, som trådte i kraft 20. juli 2018. Loven gjen-nomfører EUs personvernforordning i norsk rett.Etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 1 erpersonopplysninger enhver opplysning om enidentifisert eller identifiserbar fysisk person.



Personopplysningsloven og personvernforord-ningen legger rammer for Statistisk sentralbyråsbehandling av personopplysninger, blant annet forinnhenting av opplysninger etter lovforslaget § 10.Forslaget om Statistisk sentralbyrås adgang til åpålegge opplysningsplikt innebærer et inngrep ipersonvernet. Inngrepet består i at Statistisk sen-tralbyrå, innenfor bestemte rammer, skal kunneinnhente personopplysninger fra de opplysnings-pliktige. De opplysningspliktige skal selv ikke inn-hente flere personopplysninger enn tidligere fraandre, siden opplysningsplikten gjelder opplysnin-ger vedkommende har råderett over. Behandlingav opplysningene i Statistisk sentralbyrå er regu-lert i de øvrige bestemmelsene i lovforslagetkapittel 3. Også etter gjeldende rett har Statistisksentralbyrå en vid adgang til å pålegge opplys-ningsplikt. Sammenlignet med hva Statistisk sen-tralbyrå kan innhente etter gjeldende rett, er dethelseopplysninger fra helseregistre som er denviktigste kategorien av nye opplysninger.

Selv om det innebærer et inngrep i personver-net, mener departementet at forslaget bør gjen-nomføres. Adgangen til å innhente opplysningerer avgjørende for at Statistisk sentralbyrå kanutarbeide offisiell statistikk av stor samfunnsmes-sig betydning. Statistisk sentralbyrå har godesystemer og rutiner for sikker behandling av opp-lysninger, og har lang erfaring med slik behand-ling. Særreguleringen i personvernforordningenav behandling av personopplysninger til blantannet statistiske formål, se nedenfor, indikerer atdenne typen behandling anses som lite inngri-pende.

Personvernforordningen artikkel 5 omhandlerprinsippene for behandling av personopplysnin-ger. Det følger av artikkel 5 nr. 1 bokstav b at vide-rebehandling av personopplysninger for arkiv-,forsknings- eller statistikkformål i samsvar medartikkel 89 nr. 1, skal anses som forenlig med inn-samlingsformålet. Videre følger det av fortale-punkt 50 at den behandlingsansvarlige ikke tren-ger et nytt rettslig grunnlag for å viderebehandlepersonopplysninger for forenlige formål. Person-vernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c slårfast prinsippet om dataminimering, som inne-bærer at personopplysninger skal være adekvate,relevante og begrenset til det som er nødvendigfor formålene de behandles for. Departementetviser til at personopplysningene som skal gis etterforslaget, er relevante og nødvendige for at Statis-tisk sentralbyrå skal kunne utvikle, utarbeide ellerformidle statistikk som vil være omfattet av detnasjonale statistikkprogrammet.

Personvernforordningen artikkel 6 gir reglerom behandlingsgrunnlag. Artikkel 6 nr. 1 listeropp de ulike grunnlagene for behandling av per-sonopplysninger. Etter artikkel 6 nr. 1 bokstav eer behandlingen lovlig dersom den er nødvendigfor å utføre en oppgave i allmennhetens interesseeller utøve offentlig myndighet som den behand-lingsansvarlige er pålagt. Det følger av artikkel 6nr. 3 at grunnlaget for behandlingen nevnt i nr. 1bokstav e skal fastsettes i unionsretten eller i med-lemsstatenes nasjonale rett. Dette innebærer atartikkel 6 nr. 1 bokstav c eller e ikke alene kanutgjøre behandlingsgrunnlag, men at den behand-lingsansvarlige må kunne vise til et supplerenderettslig grunnlag for behandlingen i nasjonal retteller i unionsretten, jf. Prop. 56 LS (2017–2018)punkt 6.3.2.

Behandling av personopplysninger for stati-stikkformål må forankres i et av de alminneligebehandlingsgrunnlagene i artikkel 6 nr. 1, jf. Prop.56 LS (2017–2018) punkt 11.1.2. Departementetlegger til grunn at bestemmelsen i lovforslaget§ 10 vil utgjøre supplerende grunnlag for Statis-tisk sentralbyrå til å innhente personopplysningerfor statistikkformål, jf. forordningen artikkel 6 nr.3 og artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Videre leggerdepartementet til grunn at lovforslaget § 10,sammen med øvrige bestemmelser i statistikklo-ven, vil utgjøre supplerende grunnlag for Statis-tisk sentralbyrå til å behandle de aktuelle opplys-ningene for statistikkformål. Tilgjengeliggjøringav opplysninger fra Statistisk sentralbyrå er omtalti kapittel 6, og behandling av opplysninger forforskningsformål i Statistisk sentralbyrå er omtalti kapittel 7.2.

Personvernforordningen artikkel 89 nr. 1bestemmer at behandling av personopplysningerfor blant annet statistiske formål, skal omfattes avnødvendige garantier for å sikre den registrertesrettigheter og friheter. Bestemmelsen må forståsslik at den retter seg direkte mot den behand-lingsansvarlige og ikke mot nasjonale myndig-heter, jf. Prop. 56 LS (2017–2018) kapittel 11.1.5.1.

Personvernforordningen artikkel 9 oppstillerstrengere krav for behandling av særlige katego-rier av personopplysninger. Særlige kategorier erpersonopplysninger om rasemessig eller etniskopprinnelse, politisk oppfatning, religion, filoso-fisk overbevisning eller fagforeningsmedlem-skap, samt behandling av genetiske opplysningerog biometriske opplysninger med det formål åentydig identifisere en fysisk person, helseopplys-ninger eller opplysninger om en fysisk personsseksuelle forhold eller seksuelle orientering.Behandling av slike personopplysninger er som



hovedregel forbudt, jf. artikkel 9 nr. 1. For atbehandling av særlige kategorier av personopplys-ninger skal være lovlig, må vilkårene i et av unnta-kene i artikkel 9 nr. 2 være oppfylt. Artikkel 9 nr. 2bokstav j åpner for at særlige kategorier av per-sonopplysninger kan behandles når det er nød-vendig for blant annet statistiske formål. Behand-lingen må skje i samsvar med artikkel 89 nr. 1 ogpå grunnlag av bestemmelser i unionsretten eller inasjonal rett som skal stå i et rimelig forhold tildet mål som søkes oppnådd, være forenlig meddet grunnleggende innholdet i retten til vern avpersonopplysninger og sikre egnede og særligetiltak for å verne den registrertes rettigheter oginteresser. Personvernforordningen artikkel 10fastsetter nærmere vilkår for behandling av per-sonopplysninger om straffedommer og lovover-tredelser eller tilknyttede sikkerhetstiltak. Hoved-regelen er at behandling bare kan skje under enoffentlig myndighets kontroll.

Departementet legger til grunn at personvern-forordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav j, sammen-holdt med lovforslaget § 10, vil utgjøre tilstrekke-lig grunnlag for Statistisk sentralbyrå til å inn-hente særlige kategorier av personopplysninger,herunder helseopplysninger. Etter departemen-tets syn er det ikke nødvendig at det fremgårdirekte av lovteksten hvilke typer personopplys-ninger som omfattes. Det er heller ikke nødvendigat det fremgår direkte av loven at det kan innhen-tes særlige kategorier av opplysninger, når det erklart forutsatt at det er slik adgang. Statistisk sen-tralbyrå kan etter forslaget bare innhente slikeopplysninger når det er nødvendig for å utvikle,utarbeide eller formidle offisielle statistikker sombyrået selv har ansvaret for etter det nasjonale sta-tistikkprogrammet. Behandlingen må skje i sam-svar med personvernforordningen artikkel 89 nr. 1.Egnede og særlige tiltak for å verne den regi-strertes rettigheter og interesser vil blant annetvære informasjonssikkerhet i Statistisk sentral-byrå, sikre systemer, rutiner og retningslinjer forbehandling av opplysninger og taushetsplikt forenhver som har eller har hatt stilling i eller opp-drag for Statistisk sentralbyrå, jf. kapittel 4.

Statistisk sentralbyrås innhenting av person-opplysninger vil også utgjøre et inngrep i retten tilprivatliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel8. Behandlingen er da bare tillatt dersom den hartilstrekkelig hjemmel, forfølger et legitimt formålog er forholdsmessig. For en generell omtale avdisse kravene vises det til Prop. 56 LS (2017–2018) punkt 6.4. Som det fremgår der, har Grunn-loven § 102 klare likhetstrekk med EMK artikkel8, og må tolkes i lys av denne, jf. Rt. 2015 s. 93. Det

er ikke holdepunkter for at Grunnloven § 102 stil-ler strengere krav enn EMK artikkel 8 om retts-grunnlag for behandling av personopplysninger.Statistisk sentralbyrå kan etter forslaget innhenteen stor mengde personopplysninger. Etter depar-tementets vurdering er dette nødvendig for atbyrået skal kunne oppfylle samfunnsoppgavenmed å utvikle, utarbeide og formidle offisiell sta-tistikk. Dette er et legitimt formål. Statistisk sen-tralbyrå skal behandle opplysningene på enbetryggende måte og bare til de formålene som ernevnt i lovforslaget § 10. Viderebehandling avopplysninger er omtalt i kapittel 6 og 7.2. Departe-mentet viser også til omtalen i kapittel 4 av statis-tisk konfidensialitet, taushetsplikt og informa-sjonssikkerhet. På denne bakgrunn vurdererdepartementet forslaget til lovbestemmelse somforholdsmessig.

Etter departementets vurdering oppfyller for-slaget kravene i Grunnloven § 102 og EMK artik-kel 8.


5.2 Tvangsmulkt


Statistisk sentralbyrå kan ilegge opplysningspliktetter gjeldende statistikklov § 2-2, se kapittel 5.1.Det betyr at både offentlige myndigheter, privat-personer og foretak kan bli pålagt å gi de opplys-ninger som er nødvendige for å utarbeide offisiellstatistikk. For at plikten til å gi opplysninger skalvære effektiv, har Statistisk sentralbyrå adgangetter statistikkloven § 2-3 til å ilegge tvangsmulktoverfor den som ikke gir opplysninger sompålagt. Tvangsmulkt er som regel et lite hensikts-messig reaksjonsmiddel overfor andre forvalt-ningsorganer. I slike tilfeller må eventuelle proble-mer løftes til overordnet organ. Byrået brukernormalt heller ikke tvangsmulkt på personunder-søkelser.


Utvalget uttaler at forutsetningene som lå tilgrunn for at en bestemmelse om tvangsmulkt bletatt inn i statistikkloven i 1989, i liten grad erendret. Til tross for stadig mer automatisering ogøkt bruk av registre, er det fortsatt viktig at Statis-tisk sentralbyrå har et effektivt virkemiddel for åhente inn opplysninger. I tilfeller der opplysnings-plikten ikke etterleves, må det derfor etter utval-gets mening foreligge en sanksjonsmulighet.



Utvalget foreslår derfor å videreføre en bestem-melse om tvangsmulkt i ny statistikklov.

Utvalget peker på at bestemmelsen om tvangs-mulkt er fremoverskuende i den forstand at for-målet er å sikre oppfyllelse av opplysningsplikten.Virkeområdet er avgrenset og utvalget menerbestemmelsen ikke skal anses som straff etterden europeiske menneskerettighetskonvensjo-nen, jf. Justis- og beredskapsdepartementets vur-dering av nye administrative sanksjoner i Prop. 62L (2015–2016).

Statistikklovutvalget foreslår å videreførebestemmelsen i gjeldende statistikklov § 5-1 om atbrudd på taushetsplikt etter § 2-5 kan straffesetter straffeloven §§ 209 og 210.



Justis- og beredskapsdepartementet mener bestem-melsen i forslaget til § 5-2 om straff ved brudd påtaushetsplikten er overflødig og bør tas ut. Det føl-ger allerede av straffeloven §§ 209 og 210 at bruddpå lovbestemt taushetsplikt er straffbart.


Departementet er enig med utvalget i at det ernødvendig med en sanksjonsmulighet for at opp-lysningsplikten skal være effektiv.

Det er samtidig viktig at Statistisk sentralbyråjobber aktivt med å skape forståelse for sin sær-skilte rolle som statistikkprodusent i samfunnetog opplysningenes betydning for denne. Det vilbidra til å redusere behovet for bruk av opplys-ningsplikt og sanksjoner.

Nærmere regler om tvangsmulkt følger for-valtningsloven § 51. Det følger av denne bestem-melsen at tvangsmulkten kan fastsettes som enløpende mulkt eller som et beløp som forfaller vedhver overtredelse. Tvangsmulkt påløper ikke der-som etterlevelse blir umulig og årsaken til detteikke ligger hos den ansvarlige. Statistisk sentral-byrå kan i særlige tilfeller redusere eller frafallepåløpt mulkt.

Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.Forhold knyttet til ileggelsen av tvangsmulkt kanpåklages særskilt.

Departementet er enig med Justis- og bered-skapsdepartementet i at utvalgets forslag til § 5-2om straff for brudd på taushetsplikten, er overflø-dig.


5.3 Meldeplikt til Statistisk sentralbyrå


Statsorganer eller landsomfattende kommunaleorganisasjoner som skal opprette eller endre etstørre administrativt datasystem, skal etter statis-tikkloven § 3-2 annet ledd og utfyllende regler iforskrift, på forhånd sende melding om dette tilStatistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå kaninnhente tilleggsopplysninger og foreslå hvordandatasystemet skal utformes for også å ivaretastatistikkhensyn. Med «administrative data-systemer» menes opplysninger som samles inn ogoppbevares på en slik måte at de kan hentes fremtil bruk i organets eller organisasjonenes beslut-ningsprosess, jf. Ot.prp. nr. 58 (1988–1989) s. 35.Begrensningen til «større» administrative data-systemer er ment å begrense plikten til tilfellerhvor samordningsbehovet og ressursbruken erstørst.


For å sikre kvaliteten på statistikk basert på admi-nistrative kilder, foreslår statistikklovutvalget åvidereføre en bestemmelse om at Statistisk sen-tralbyrå skal konsulteres i forbindelse med utfor-ming, utvikling og nedleggelse av administrativeinformasjonssystemer i offentlig forvaltning. Føroffentlige myndigheter oppretter, endrer eller leg-ger ned informasjonssystemer på en måte somkan ha betydning for opplysningsplikten etterutvalgets lovforslag § 3-1, skal Statistisk sentral-byrå høres. Høringsplikten gjelder alle informa-sjonssystemer, og plikten gjelder uten ugrunnetopphold. I tillegg skal plikten gjelde for alle offent-lige myndigheter. Statistisk sentralbyrå skalkunne innhente tilleggsopplysninger og fremmeforslag om hvordan informasjonssystemene skalutformes, slik som etter gjeldende rett. Utvalgetpeker på at hovedformålet med slike informa-sjonssystemer vil være knyttet til den enkelteoffentlige myndighets oppgaver, og ikke stati-stikkhensyn. Etter utvalgets forslag skal byråetderfor ikke kunne kreve endringer i systemene,men statistikkbehov bør tillegges vekt.

Utvalget viser til at en tilsvarende bestem-melse om at de nasjonale statistikkbyråene skalrådspørres og delta i utvikling og avvikling avadministrative registre som er relevante i euro-peisk statistikksammenheng, er tatt inn i deneuropeiske statistikkforordningen artikkel 17a nr.2, slik den lyder etter endringsforordningen fra2015.




Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) skriver ommeldeplikt i forslag til § 3-2:

«Dette fremstår som et urimelig krav. Offent-lige etater driver storstilt utvikling av IKTsystemer fortløpende i forbindelse med digita-lisering, og NAV mener det er urimelig at SSBskal holdes fortløpende orientert om dette ogha mulighet til å fremme forslag til hvordanIKT systemene skal utformes. NAV foreslårderfor at det spesifiseres at meldeplikten kungjelder informasjonssystemer som er kilde tiloffisiell statistikk produsert av SSB, og at SSBikke gis mulighet til å fremme forslag omendringer i systemene.»

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)viser til at digitalisering i offentlig forvaltningfører til at offentlige myndigheter endrer sinesystemer fortløpende, og at dette forslaget derforkan ha vidtrekkende følger både for offentligemyndigheter og Statistisk sentralbyrå. Bufdirmener likevel at dette er et interessant og viktiglovforslag, ettersom det har potensiale til å bedrestatistikkmulighetene i det offentliges digitalesystemer.

Direktoratet for e-helse skriver om forslaget ommeldeplikt:

«En meldeplikt som skissert i lovforslagets § 3-2vil i utgangspunktet kunne innebære at SSBskal involveres i det faktiske spesifikasjons-,anskaffelses- og utviklingsarbeidet av alleinformasjonssystem som omfattes av opplys-ningsplikten etter § 3-1. Dette er en omfattendeoppgave som vil kreve at SSB har kapasitet ogkompetanse til å sette seg skikkelig inn i hvertenkelt utviklingstiltak.

For en fremtidig helseanalyseplattformsom skal utvikles stegvis over mange år vildette kunne bety økte kostnader og et forsinketutviklingsløp. Direktoratet er bekymret for atlovforslagets § 3-2 vil representere et krevendeog fordyrende mellomledd. Vi anbefaler at deøkonomiske og administrative konsekvenseneav forslaget utredes nærmere. I denne utred-ningen bør det vurderes nærmere hvilkenaktør som bør ha en slik rolle og om oppgavenkan forenkles med alternative ordninger somfor eksempel selvdeklarering.»

Justis- og beredskapsdepartementet skriver atbestemmelsen i forslaget til § 3-2 første ledd om

meldeplikt bør omformuleres slik at formålet medregelen kommer tydeligere frem.

Statistisk sentralbyrå skriver at administrativedata, i den grad de er egnet til det, bør kunnebenyttes til offisiell statistikk. Statistiske formålog kvalitet bør derfor tas hensyn til når offentligeregistre besluttes etablert og endret. Statistisksentralbyrå skriver blant annet:

«SSBs mulighet til å påvirke offentlige myndig-heters informasjonssystemer er nødvendig forå sikre effektiv produksjon av offisiell statis-tikk, og er viktig for SSBs samordningsansvarfor offisiell statistikk. […] Tidlig involvering ogtilstrekkelig informasjonstilgang er avgjørendefor å sikre reell påvirkningsmulighet. Den fore-slåtte bestemmelsen (§ 3-2) vil styrke SSBs inn-flytelse i forhold til gjeldende lov, og vi menerdette også bør reflekteres i lovbestemmelsenstittel ved at denne endres fra meldeplikt tilhøringsplikt.»

Det kan ifølge Statistisk sentralbyrå i en del tilfel-ler være motstridende interesser ved at byrået istørst mulig grad tilstreber å bruke registerdatafor å redusere rapporteringsbyrden, mens offent-lige myndigheter gjennomfører endringer for åeffektivisere egen virksomhet, men samtidigreduserer bruksmulighetene for statistikkformåleller påfører Statistisk sentralbyrå økte tilretteleg-gingskostnader. Ved uenighet bør Statistisk sen-tralbyrå etter byråets mening kunne løfte saken tildepartementet for en vurdering. Det bør i vurde-ringen fremkomme tydelige anslag over samledekostnader og konsekvenser før endringsforslagvedtas.

Utdanningsdirektoratet skriver om meldeplik-ten i forslag til § 3-2 at det er viktig at eieren avinformasjonssystemet verken mister nødvendighandlingsrom eller blir forsinket som følge avmeldeplikten.


Bruk av registerdata til statistikk er viktig for åholde oppgavebyrden nede for både personer,bedrifter og offentlige myndigheter. For å utnyttedenne fordelen er man imidlertid avhengig av atregistre i størst mulig grad inneholder den infor-masjonen som skal ligge til grunn for offisiell sta-tistikk. Det bidrar til effektivisering og redusererStatistisk sentralbyrås behov for å innhente opp-lysninger gjennom andre, mer ressurskrevendekanaler. For å få størst mulig gevinst av regis-



trene, bør statistikkbehovet tas inn som et hensyntidlig i prosessen.

Departementet er enig med utvalget i at mel-deplikt til Statistisk sentralbyrå om utforming,utvikling og nedleggelse av administrative infor-masjonssystemer i offentlig forvaltning er viktig.En slik bestemmelse bør derfor videreføres også ien ny statistikklov.

Informasjonssystemer omfatter blant annetoffentlige registre, men kan også favne eventuelleandre systemer med opplysninger. Forslag til mel-deplikt er samtidig klart avgrenset til de tilfelleneeventuelle endringer kan ha betydning for innhen-ting av opplysninger etter opplysningsplikten, detvil si opplysninger til utvikling, utarbeiding ellerformidling av offisiell statistikk. Hva som er offisi-ell statistikk fastsettes i statistikkprogrammet, sekapittel 3.2.

Forslaget er i hovedsak en videreføring av til-svarende meldeplikt i gjeldende lov. I forslaget tilny bestemmelse er «statsorganer eller landsom-fattende kommunale organisasjoner» og «adminis-trativt datasystem» byttet ut med «offentligemyndigheter» og «informasjonssystemer». Ordly-den i ny lov er med dette noe mer generell for åfange opp registre og kilder til opplysninger somkan være relevante for utvikling, utarbeiding ogformidling av offisiell statistikk. Samtidig inne-bærer dette at bestemmelsen også avgrenses kla-rere enn tidligere ved at hva som er offisiell statis-tikk skal følge av det nasjonale programmet foroffisiell statistikk.

Bestemmelsen vurderes på denne bakgrunnheller ikke å innebære vesentlige kostnader for desom omfattes av meldeplikten sammenlignet medi dag. Meldeplikten gjelder bare så lengeendringene har betydning for utlevering av opp-lysninger. Hva som er relevant å melde inn, måvurderes fra område til område, slik det må i dag.

Ordlyden foreslås justert noe fra utvalgets for-slag, blant annet i lys av høringsinnspill fra Justis-og beredskapsdepartementet, men uten atmeningsinnholdet er ment å endres. Formåletmed meldeplikten er at Statistisk sentralbyrå skalholdes informert og ha mulighet til å komme medinnspill. Da må informasjonen komme tidlig noktil at en eventuell tilbakemelding fra byrået kan hareell innflytelse. Departementet viser for øvrig tilat når det gjelder statistikk som norske myndig-heter er pålagt å utarbeide etter EØS-avtalen(europeisk forordnet statistikk), følger både mel-deplikt og Statistisk sentralbyrås forslagsrett avtilsvarende bestemmelse i den europeiske statis-tikkforordningen. Forslaget til bestemmelse i ny

statistikklov innebærer at dette også vil gjelde forannen offisiell statistikk.


5.4 Bruk av opplysninger


Etter statistikkloven § 2-5 første ledd kan opplys-ninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt,eller som er gitt frivillig, bare nyttes ved utarbei-ding av offisiell statistikk, eller til annen bruk somer godkjent av Datatilsynet og som ikke er tilskade for rikets sikkerhet.


Statistikklovutvalget foreslår i sitt lovforslag § 3-3en bestemmelse om at de opplysningene som Sta-tistisk sentralbyrå innhenter med bruk av opplys-ningsplikt, bare skal kunne benyttes til utvikling,utarbeiding og formidling av offisiell statistikk.Dette skal i utgangspunktet også gjelde for opp-lysninger som innhentes på frivillig grunnlag,men her kan det være gitt andre føringer i forbin-delse med innhentingen. For bruk av opplysnin-ger til andre formål enn utvikling, utarbeidingeller formidling av offisiell statistikk, foreslårutvalget at det skal være nødvendig å få tilgang tilopplysninger etter reglene i utvalgets lovforslag§ 3-6, også for Statistisk sentralbyrå, jf. kapittel6.2.


Datatilsynet uttaler at det i merknaden til § 3-3oppgis at bestemmelsen gir behandlingsgrunnlagfor bruk av personopplysninger til offisiell statis-tikk, og at det må sørges for at bestemmelsensamsvarer med personvernforordningen artikkel5, 6 og 9 om krav til rettslig grunnlag.

Eiendom Norge viser til at de er opptatt av lov-verket som regulerer Statistisk sentralbyrås retttil å gjøre bruk av deres database. Organisasjonenuttaler at det er vesentlig at den nye statistikklo-ven ikke gir Statistisk sentralbyrå hjemmel til åekspropriere enkeltpersoners og næringsaktørersåndsverksbeskyttede databaser uten vederlag ogsamtykke. Eiendom Norge er derfor positive tilforslaget, som etter deres syn innebærer en reellskjerpelse av Statistisk sentralbyrås bruk av Eien-dom Norges data som grunnlagsmateriale forSkatteetatens beregning av verdi for primær- ogsekundærbolig. Dette er en oppgave som etter



Eiendom Norges oppfatning ikke faller inn underutarbeiding av offisiell statistikk, men offentligplanlegging.

Statistisk sentralbyrå stiller spørsmål ved omutkast til ny statistikklov i tilstrekkelig grad regu-lerer de ulike behandlingsaktivitetene tilstrekke-lig spesifikt slik det forutsettes i personvernfor-ordningen. Byrået skriver blant annet:

«Vi ber om at det vurderes om sammenstillingpå individnivå av ulike datakilder, herunderogså opplysninger etter personvernforordnin-gen artikkel 9 og 10 (særlig kategorier av per-sonopplysninger og kriminalitetsopplysnin-ger) eksplisitt bør være regulert i loven eventu-elt omtalt i merknadene til bestemmelsen. Vivil videre understreke viktigheten av at det iomtalen av bestemmelsen kommer klart fremat bestemmelsen dekker bruk knyttet til utvik-ling av statistikk herunder også utvikling ogtesting av IT-systemer, metodeforskning ogstatistikknære analyser.»


Departementet følger opp utvalgets forslag om enbestemmelse i statistikkloven om Statistisk sen-tralbyrås bruk av opplysninger. Datatilsynet ogStatistisk sentralbyrå har merknader om bestem-melsen som behandlingsgrunnlag for byråetsbruk av opplysninger. Slik departementet ser det,vil bestemmelsen likevel ikke først og fremst gibehandlingsgrunnlag for byråets bruk av person-opplysninger, men i stedet begrense byråetsadgang til å behandle opplysninger. Etter departe-mentets oppfatning følger Statistisk sentralbyråsadgang til å bruke opplysningene de har innhen-tet av de oppgavene byrået er tillagt i de øvrigebestemmelsene i lovforslaget. Dette gjelder ogsåbehandling av særlige kategorier av personopplys-ninger og kriminalitetsopplysninger. Departemen-tet viser i denne sammenheng til Prop. 56 LS(2017–2018) om ny personopplysningslov, kapittel6.3.2 om hva som er tilstrekkelig rettsgrunnlag forbehandling av personopplysninger i medhold avpersonvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstave, jf. nr. 3:

«For behandling etter bokstav e kreves detetter ordlyden kun at formålet med behandlin-gen skal være nødvendig for å utføre en opp-gave i allmennhetens interesse eller utøveoffentlig myndighet, noe som kun er en gjenta-gelse av ordlyden i bokstav e. Det synes derforå være tilstrekkelig etter ordlyden at det sup-

plerende rettsgrunnlaget gir grunnlag for åutøve myndighet eller å utføre en oppgave i all-mennhetens interesse, og at det er nødvendigfor den behandlingsansvarlige å behandle per-sonopplysninger for å utøve myndigheten ellerutføre oppgaven som følger av det supplerenderettsgrunnlaget.»

Etter departementets oppfatning vil lovforslaget§ 10 gi Statistisk sentralbyrå behandlingsgrunnlagfor å innhente opplysninger. For videre bruk vilStatistisk sentralbyrå ha behandlingsgrunnlagblant annet i lovforslaget § 17 som bestemmer hvasom skal være byråets oppgaver. Oppgaveneomfatter i utgangspunktet både utvikling, utarbei-ding og formidling av offisiell statistikk ogforskning og analyse. Meningen med lovforslaget§ 12 er derfor å legge begrensninger på bruken avopplysningene som innhentes på frivillig grunnlagog i medhold av lovforslaget § 10, ved at opplys-ningene i utgangspunktet bare kan brukes tilutvikling, utarbeiding og formidling av offisiellstatistikk. For annen bruk enn til offisiell statis-tikk, må forskere i Statistisk sentralbyrå søke omtilgang til opplysninger etter § 14 på lik linje medandre.

Hjemmelen til å innhente opplysninger i med-hold av lovforslaget § 10 er vidtrekkende og sikrerat byrået får tilgang til opplysningene som krevesfor å produsere offisiell statistikk. Selv om opplys-ningene byrået innhenter kan være nyttige tilandre formål i byrået, bør byråets bruk av opplys-ningene begrenses. Departementet er enig medutvalget i at bruken i utgangspunktet bør begren-ses til utvikling, utarbeiding og formidling av offi-siell statistikk.

Departementet ser likevel at enkelte andreoppgaver Statistisk sentralbyrå utfører, kan væreav så stor samfunnsmessig betydning at byråetbør kunne bruke opplysningene de har innhentetetter § 10 også til dette formålet. Statistikkforord-ningens krav om at bruken må begrenses til sta-tistiske resultater og analyser, vil gjelde også islike tilfeller. Et eksempel på dette er boligpris-anslagene som Statistisk sentralbyrå etter skatte-loven § 4-10 annet ledd er pålagt å utarbeide forSkattedirektoratet. Statistisk sentralbyrå utarbei-der grunnlagsmaterialet som Skattedirektoratetbruker til å fastsette kvadratmetersatser til brukfor skattlegging av boligeiendom. I dette arbeidetbruker byrået opplysninger innhentet fra Eien-dom Norge. Opplysningene brukes også til offisi-ell statistikk om eiendomspriser. Utvalget meneren hjemmel for å hente inn opplysninger til detteformålet bør vurderes tatt inn i skattelovgivnin-



gen. Utvalget mener dette vil tydeliggjøre at for-målet med opplysningsplikten er å gi grunnlag forskattlegging, og ikke statistikkproduksjon.

Etter departementets oppfatning er utarbeidin-gen av boligprisanslagene eksempel på en bruk iStatistisk sentralbyrå av opplysninger som er inn-hentet for utvikling, utarbeiding og formidling avoffisiell statistikk, som er av så stor samfunnsmes-sig betydning at det fortsatt bør være adgang tildette. Dette understrekes også ved at det følgerdirekte av skatteloven at Statistisk sentralbyråskal utføre denne oppgaven. Departementet leg-ger vekt på at denne oppgaven til byrået er tydeligavgrenset, og at oppgaven ikke innebærer at opp-lysningene utleveres fra byrået. Det vil derforvære enkelt å ha oversikt over at opplysningeneikke brukes til noe annet enn statistiske resultaterog analyser.

Dersom byrået ønsker å bruke opplysningenetil andre formål, for eksempel forskning, må detsøkes om tilgang i medhold av lovforslaget § 14 pålik linje med andre som ønsker tilgang. Forskning

og utvikling av statistiske metoder som en del avarbeidet for å sikre kvaliteten på statistikken, eren del av byråets utvikling, utarbeiding og formid-ling av offisiell statistikk.

Departementet foreslår på denne bakgrunn atStatistisk sentralbyrå skal kunne bruke innhen-tede opplysninger til utvikling, utarbeiding og for-midling av offisiell statistikk og til statistiskeresultater og analyser som byrået er pålagt å utar-beide i annen lov enn statistikkloven. Det måfremgå uttrykkelig av den andre loven hvilkenoppgave det er tale om og at oppgaven er lagt tilStatistisk sentralbyrå, slik det gjør av skatteloven§ 4-10 i dag. Før det kan bli tale om å lovfeste enslik oppgave for byrået, må det klareres medbyrået og departementet at byrået har tilstrekke-lige ressurser til oppgaven. Etter departementetsoppfatning skal Statistisk sentralbyrå utføre dennetypen lovpålagte oppgaver uten vederlag.




6 Tilgang til opplysninger

6.1 Tilgang til opplysninger for bruk til offisiell statistikk


Gjeldende statistikklov inneholder ingen særskiltregulering av utlevering av opplysninger fra Statis-tisk sentralbyrå til andre nasjonale statistikkpro-dusenter for bruk i offisiell statistikk.


Statistikklovutvalget uttaler at opplysninger børkunne utleveres fra Statistisk sentralbyrå til andrenasjonale statistikkprodusenter til bruk i offisiellstatistikk. Utvalget foreslår en egen bestemmelseom tilgang til opplysninger for bruk i offisiell sta-tistikk i sitt lovforslag § 3-4. Etter forslaget skalStatistisk sentralbyrå gi tilgang til opplysninger tilannen offentlig myndighet i den utstrekning deter nødvendig for offisiell statistikk. Opplysnin-gene skal bare brukes for offisiell statistikk omfat-tet av det nasjonale statistikkprogrammet, og skalbare gjøres tilgjengelig for personer med tjenstligbehov i forbindelse med slik statistikk.



Flere høringsinstanser er positive til utvalgets for-slag. Det gjelder blant annet Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Folkehel-seinstituttet, Kunnskapsdepartementet og Skattedi-rektoratet.

Datatilsynet skriver blant annet at det må sør-ges for at bestemmelsen samsvarer med person-vernforordningens artikler 5, 6 og 9 om krav tilrettslig grunnlag.

Statistisk sentralbyrå støtter at loven legger tilrette for at byrået kan gi andre offentlige myndig-heter tilgang til opplysninger for bruk i offisiellstatistikk. Dette vil gi grunnlag for effektiv ogsamfunnsnyttig statistikkproduksjon og samord-ning av det nasjonale statistikksystemet.


Ved utvikling, utarbeiding og formidling av offisi-ell statistikk bør utgangspunktet være at hverenkelt produsent som i henhold til det nasjonalestatistikkprogrammet er tillagt oppgaven med åutarbeide en bestemt statistikk, selv innhenter denødvendige opplysningene i medhold av egnehjemler for innhenting. Dersom statistikkprodu-senter deler data, blir det statistiske systemet mereffektivt. I stedet for at data om de samme feno-menene innhentes og kvalitetssikres flere ganger,er det hensiktsmessig å innhente og bearbeidedataene én gang og deretter dele dem med andre.Det vil redusere den samlede ressursbruken, ogkvaliteten vil være mer enhetlig.

Den europeiske statistikkforordningen artik-kel 21 åpner for deling av fortrolige data innad idet europeiske statistikksystemet, så fremt detteer nødvendig for effektiv utvikling, utarbeiding ogformidling av europeisk statistikk, eller for å for-bedre statistikkens kvalitet. Fortrolige data somer innhentet av statistikkbyrået eller annen myn-dighet, kan oversendes til en annen statistikkpro-dusent innenfor det europeiske statistikksys-temet, herunder Eurostat. Opplysninger bør påsamme måte kunne utleveres fra Statistisk sentral-byrå til andre nasjonale statistikkprodusenter tilbruk for utvikling, utarbeiding eller formidling avoffisiell statistikk.

Departementet deler utvalgets syn om at detinnenfor systemet for offisiell statistikk bør etable-res mekanismer for å dele data. Statistisk sentral-byrå kan innhente data fra andre produsenter vedbruk av opplysningsplikten. Derfor vil det barevære nødvendig å legge til rette for at Statistisksentralbyrå gir andre produsenter tilgang til data.Dataene som deles, skal bare kunne brukes tilutvikling, utarbeiding eller formidling av offisiellstatistikk.

Innenfor systemet for offisiell statistikk børStatistisk sentralbyrå etter departementets oppfat-ning kunne gi tilgang til opplysninger uavhengigav hvem opplysningene er hentet fra. Det kan der-for gis tilgang til opplysninger innhentet fra offent-



lige registre, foretak og privatpersoner, slik ogsåutvalget foreslår.

Departementet er enig med utvalget i at tilgan-gen til slik informasjon i utgangspunktet børbegrenses til demografiske og sosioøkonomiskebakgrunnsopplysninger, men lovutkastet er ikkebegrenset til dette. I prinsippet kan også andreopplysninger, for eksempel særlige kategorier avpersonopplysninger eller kriminalitetsopplysnin-ger, deles innenfor systemet når det er nødvendigfor offisiell statistikk. Helsedatautvalget fremhe-ver i sin rapport Et nytt system for enklere og sikreretilgang til helsedata opplysninger om landbak-grunn og innvandringskategori, utdanningsnivåog arbeidstilknytning, trygdestatus og inntekts-nivå som de viktigste opplysningene som helsefor-valtningen trenger tilgang til for helsestatistikk,helseanalyser, kvalitetsindikatorer samt styringog planlegging. Dette er opplysninger som barevil deles etter lovforslaget § 13 så fremt formåleter utvikling, utarbeiding eller formidling av offisi-ell statistikk. Departementet er enig i utvalgetsforslag om at det skal kunne gis nærmere reglerom slik datatilgang i forskrift.

Adgangen til å dele opplysninger innad isystemet for offisiell statistikk gjelder bare opplys-ninger som Statistisk sentralbyrå innhenter forsine egne statistikker i medhold av lovforslaget§ 10. Departementet viser for øvrig til forslagetom at det kan gis forskrift om at byrået i helt spesi-elle tilfeller kan innhente opplysninger som ute-lukkende skal brukes av andre produsenter avoffisiell statistikk. Dette er nærmere omtalt ikapittel 5.1.

Opplysningene skal som nevnt bare benyttestil utvikling, utarbeiding eller formidling av offisi-ell statistikk, og de må ikke omfatte mer enn detsom er nødvendig for formålet. Departementetforeslår videre at opplysningene bare skal gjørestilgjengelige for personer med tjenstlig behov iforbindelse med offisiell statistikk. Opplysningersom kan utgjøre en fare for rikets sikkerhet, delesikke. Regler om statistisk konfidensialitet i lovfor-slaget § 7, taushetsplikt i § 8 og informasjonssik-kerhet i § 9 gjelder for denne typen opplysninger.


6.2 Tilgang til opplysninger for statistiske resultater og analyser


Etter statistikkloven § 3-1 bokstav d skal Statistisksentralbyrå gi opplysninger til statistisk bruk for

forskningsformål og for offentlig planlegginginnenfor rammen av statistikkloven § 2-5. Statis-tikkloven § 2-5 bestemmer at annen bruk av opp-lysninger enn til offisiell statistikk må være god-kjent av Datatilsynet og ikke være til skade forrikets sikkerhet.

Datatilsynet har i to vedtak 16. mars 2006 og11. august 2015 gitt Statistisk sentralbyrå nær-mere retningslinjer for utleveringsadgangen. Opp-lysninger som utleveres til statistisk bruk foroffentlig planlegging skal som hovedregel anony-miseres, som er et strengere krav enn forforskning. Til forskning er det mulig å gi tilgangtil mikrodata som, enten direkte eller indirekte,kan tilbakeføres til fysisk eller juridisk person,men graden av identifikasjon skal aldri værestørre enn strengt nødvendig sett i lys av det kon-krete formålet. I praksis er tilgangen i dag begren-set til indirekte identifiserbare opplysninger.

Direkte og indirekte identifiserbare opplysnin-ger er underlagt taushetsplikt etter statistikkloven§ 2-4. Før slike opplysninger kan utleveres, måStatistisk sentralbyrå fatte vedtak om dispensa-sjon fra taushetsplikten. Det følger av Datatilsy-nets vedtak av 11. august 2015 at dispensasjon kangis «når det finnes rimelig og ikke medfører ufor-holdsmessig ulempe for andre interesser».Skjønnsvurderingen er lik den som følger av for-valtningsloven § 13 d.

Såkalte grunndata om næringslivet er særskiltregulert i vedtak fra Datatilsynet, og er ikkeunderlagt taushetsplikt hos Statistisk sentralbyrå.Dette er opplysninger som i all hovedsak eroffentlige og gratis tilgjengelige hos Direktoratetfor forvaltning og IKT (Difi) og Brønnøysundre-gistrene.

Statistisk sentralbyrå gir tilgang til data tilbruk i forskningsprosjekter etter søknad. Somhovedregel gis tilgang til data bare til byråetsegne forskere og forskere ved forskningsinstitu-sjoner som er forhåndsgodkjente. Virksomhetersom faller inn under universitets- og høgskolelo-ven og retningslinjer for statlig basisfinansieringav forskningsinstitutter, er automatisk godkjent.

Forskningsinstitusjoner som ikke er forhånds-godkjente, vil likevel kunne få tilgang. Betingelsener at de gjennomfører prosjekter finansiert avNorges forskningsråd eller andre nasjonale ellerinternasjonale forskningsprogrammer, eller påoppdrag fra statlig sentralforvaltning som benyt-ter Kunnskapsdepartementets standardavtale forforsknings- og utredningsoppdrag.

Før godkjenning gjør Statistisk sentralbyrå envurdering av sikkerhetstiltakene i institusjonenbasert på egenevaluering. I tillegg ser man på



organiseringen av forskningsaktiviteten, her-under praksis og retningslinjer for offentliggjø-ring av forskningsresultater. Det viktigste kriterietfor godkjenning er at institusjonen kan dokumen-tere forskerkompetanse og forskningsaktivitet påhøyt nivå.

Statistisk sentralbyrå stiller krav om at datasom er gjort tilgjengelige, skal slettes ved pro-sjektslutt. Tillatelse gis for fem år av gangen. Detmå søkes særskilt om eventuell videre bruk ogoppbevaring av data, herunder oppbevaring sommå til for å sikre etterprøvbarhet av analysene.

Institusjonene er selv ansvarlige for at behand-lingen skjer i henhold til annet regelverk, først ogfremst personopplysningsloven. Det betyr at demå oppfylle enkelte krav for å kunne behandlepersonopplysninger. Medisinske og helsefagligeforskningsprosjekter må i tillegg innhente for-håndsgodkjenning fra en regional komité formedisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Etter dagens regelverk kan Statistisk sentral-byrå bare tilby anonyme opplysninger til stat ellerkommune for bruk i offentlig planlegging. Detstrenge kravet til anonymitet gjelder ikke for data-sett som bare inneholder opplysninger om perso-ners kjønn, alder, bosted og fødeland. Statistisksentralbyrå har også gjort et spesifikt unntak fraanonymiseringskravet for opplysninger og tabel-ler til Folkehelseinstituttets arbeid med folkehel-seprofiler.

I hovedsak er det opplysninger fra offentligeregistre som utleveres til offentlig planlegging.Det finnes likevel eksempler på at opplysningerbyrået har hentet inn direkte fra privatpersonereller foretak, utleveres for planleggingsformål.

Tilgang gis på basis av skriftlige avtaler, derdet presiseres at opplysningene bare er til «statis-tisk bruk i offentlig planlegging». Det innebærerat opplysningene bare skal brukes på et aggregertnivå, og at forsøk på rekonstruksjon av identitetikke er tillatt.


Utvalget understreker at det datamaterialet Statis-tisk sentralbyrå samler inn og bearbeider for sta-tistikkformål, utgjør en betydelig ressurs somogså andre bør kunne nyttiggjøre seg. Utvalgetmener det er fullt mulig å gi vesentlig videre til-gang til data enn i dag, og samtidig ta nødvendighensyn til oppgavegivernes interesser, som per-sonvern og kommersielle interesser. Utvalgetpeker spesielt på at forskningsinstitusjoner meddokumentert evne til å håndtere data på en sikkermåte, bør få lettere, enklere og billigere tilgang.

Offentlige myndigheter med statistikkog analy-sebehov bør også få tilgang til mer data enn i dag.Utvalget peker videre på at ny teknologi kan bidratil bedre tilgang, for eksempel ved å gi brukeresikker tilgang til data på en analyseplattform.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn at Statis-tisk sentralbyrå skal gi tilgang til opplysninger forutarbeiding av statistiske resultater og analyse nårdet ikke medfører uforholdsmessig ulempe forandre interesser. Utvalget viser til at dagens stati-stikklov i praksis avgrenser tilgang til formåleneforskning og offentlig planlegging. Det er etterutvalgets syn ikke hensiktsmessig å beskrive rele-vante formål så konkret i loven, blant annet fordidet er vanskelig å gi gode definisjoner av foreksempel begrepet «offentlig planlegging». Lovenbør i stedet åpne for tilgang for utarbeiding av«statistiske resultater og analyser», som er denavgrensningen som følger av det europeiske sta-tistikkregelverket. Statistisk og analytisk bruk avdata til forskning vil fortsatt være et av de viktig-ste bruksområdene. Det er viktig å legge til rettefor at kvantitative forskningsprosjekter både i pri-vat og offentlig regi får best mulig tilgang til datafra Statistisk sentralbyrå.

Utvalget foreslår at Statistisk sentralbyrå skalgjøre data tilgjengelig for ulike former for stati-stikk-, utrednings- og analyseformål i offentlig for-valtning. Opplysningene må ikke brukes somgrunnlag for enkeltvedtak, kontroll eller annenmyndighetsutøvelse.

Data fra Statistisk sentralbyrå bør etter utval-gets forslag også kunne benyttes for å utviklegenerelle systemer og algoritmer for automatisertsaksbehandling, persontilpassede tjenester ellerverktøy for å målrette kontrolltiltak. Opplysningerom en enkeltperson eller virksomhet kan imidler-tid ikke brukes for å tilpasse saksbehandlingen tildenne konkrete personen eller virksomheten.

Bestemmelsene i dagens statistikklov om utle-vering av opplysninger reflekterer i liten grad atdata kan ha kommersiell verdi eller være beskyt-tet av immaterielle rettigheter. Dersom tilgang tilopplysningene er i konflikt med noens rettigheteretter åndsverksloven eller annen lovgivning, børdet etter utvalgets syn innhentes samtykke fra ret-tighetshaver. Problemstillingen vil for eksempelkunne oppstå når private registre og databaserinngår i grunnlaget for offisiell statistikk.

Utvalget foreslår videre at opplysningene detskal gis tilgang til, ikke skal inneholde større gradav identifikasjon enn det som er nødvendig for detaktuelle formålet. Dette prinsippet bør anvendeslikt enten det gjelder person- eller virksomhets-opplysninger.



Utvalget viser til at i mange tilfeller vil ano-nyme opplysninger være tilstrekkelige for detaktuelle formålet, men det bør ikke være et abso-lutt krav for offentlige myndigheters tilgang slikdet i stor grad er i dag. Kjennskap til den statis-tiske enhetens identitet vil normalt ikke være nød-vendig for statistiske og analytiske formål, mendet kan være en forutsetning for å gjennomførekobling mellom ulike datakilder.

Opplysningenes opprinnelse og hvordan de erregulert i annet regelverk, må også inngå i denhelhetlige vurderingen. På generelt grunnlag børdet etter utvalgets syn være høyere terskel for å gitilgang til opplysninger som er innhentet direktefra privatpersoner og foretak, enn for opplysnin-ger innhentet fra administrative registre.

Utvalget foreslår at regler om oppbevaring ogsletting ikke bør lovfestes, men kan oppstilles somvilkår for tilgang. Tilgangen må vare så lengebehovet er tilstede. Det er viktig å legge til rettefor oppbevaring av data av hensyn til krav ometterprøvbarhet av analyseresultatene. Slettekravmå heller ikke være til hinder for gjenbruk av opp-lysninger i prosjekter med lignende formål ogsamme databehov, slik at kvalitetsforbedringer ogmerverdi som er tilføyd datasettet, kan nyttiggjø-res av flere.

Etter forslaget skal tilgang gis etter søknad tilStatistisk sentralbyrå, som skal foreta en konkretvurdering i hvert enkelt tilfelle. Vurderingen vil istor grad bygge på samme temaer som forvalt-ningsloven § 13 d om utlevering av opplysningertil forskning. Det skal gis anledning til å påklageavslag til overordnet departement, slik at vurde-ringene kan kvalitetssikres i to ledd. En slik kla-geadgang vil medføre en endring fra dagens situa-sjon, der tilgang reguleres gjennom avtaler medStatistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå prakti-serer en ordning med forhåndsgodkjenning avforskningsinstitusjoner. Denne ordningen børvidereføres og baseres på institusjonens egenvur-dering av informasjonssikkerhet, formål og kom-petanse. Godkjenningsordningen bør etter utval-gets syn ikke være begrenset til forskningsinstitu-sjoner, men bør også kunne omfatte for eksempelstatistikk- og analysemiljøer i offentlig forvaltningog i privat sektor.

Behovet for å videreføre byråets ordning medforhåndsgodkjenning av institusjoner, bør vurde-res i lys av tekniske løsninger for hvordan opplys-ninger gjøres tilgjengelig. Eksempelvis bør ikkeen videre utbredelse av løsningen som er utvikletfor Oslo kommune, kreve godkjenning av denenkelte kommune, i og med at løsningen i praksiskun gir tilgang til anonyme opplysninger. Tilsva-

rende vil utvikling av mer avanserte analyseplatt-former med fjerntilgang redusere behovet forgodkjenning av den enkelte institusjon som gis til-gang.

Utvalget foreslår at prinsippet om at betalin-gen ikke skal overstige de faktiske kostnadeneved å gi tilgang, bør forankres direkte i loven elleri forskrift. Tid som medgår som del av den almin-nelige kontroll- og veiledningsplikten i forvaltnin-gen, kan det ikke tas betalt for.



Høringsinstansene er gjennomgående positive tilutvalgets forslag om mer deling av data.

Forskningsinstituttenes Fellesarena skriverblant annet at de støtter utvalgets syn om at der-som private aktører har nødvendig hjemmels-grunnlag og søker om tilgang til identifiserbaredata, bør tilgang gis, men bare dersom det ermulig å ilegge og følge opp sanksjoner hvis vilkå-rene for tilgang brytes.

Helsedirektoratet skriver blant annet at datasom er samlet inn og tilrettelagt av Statistisk sen-tralbyrå for statistikkformål, også bør kunne bru-kes til annen analyse, og at offentlige myndig-heter bør kunne gis tilgang til data som er rele-vante og tilstrekkelige for deres samfunnsopp-drag. Det er etter direktoratets vurdering sværtviktig at behovet for data til planleggings- og sty-ringsformål ivaretas.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet(KMD) er positive til at tilgangen til Statistisk sen-tralbyrås datamateriale gjøres mer tilgjengelig foranalyseformål. Det er også viktig at tilgangen gjø-res lettere, enklere, billigere og mer forutsigbar.Departementet skriver videre at i tillegg til å giforskningsinstitusjoner økt tilgang er de opptatt avat også statistikkog analysemiljøer i privat sektorsom er kommersielle, får økt tilgang. En utvidettilgang vil også stimulere til økt konkurranse omoppdrag. KMD anbefaler at det vurderes om enliknende ordning som «ministerieordningen» iDanmark kan fungere i Norge.

Kunnskapsdepartementet støtter utvalgets for-slag om å gi en videre tilgang til data enn i dag ogskriver blant annet at økt tilgang til offentlige dataer viktig for effektivisering, innovasjon, nærings-utvikling og et åpent demokratisk samfunn.

Statistisk sentralbyrå støtter utvalgets forslagom at flere enn i dag bør få vurdert behovet for til-gang til data til statistisk bruk, forskning og ana-lyse.



Datatilsynet, Helsedirektoratet og Kommunal-og moderniseringsdepartementet peker på at per-sonvernhensyn må vurderes grundig.

Flere høringsinstanser er enig med utvalget iat tilgjengeligheten til data til forskning må forbe-dres når det gjelder prising, saksbehandlingstidog transparens i kriterier for å vurdere tilgang ogbruk av data. Dette gjelder blant annet Abelia,Akademikerne, Direktoratet for e-helse, Folkehel-seinstituttet, Forskningsinstituttenes fellesarena,Frischsenteret, Handelshøyskolen ved Universitetet iStavanger, Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet, Kompas-Forum og Panda analyse, Kompe-tanse Norge, NIBIO, NIFU, NTNU og NorgesForskningsråd.

Forskningsinstituttenes Fellesarena mener sam-tidig at utvalget ikke går langt nok, og at detburde vært trukket opp en hovedregel om at ano-nyme og ikke-sensitive data er åpent tilgjengelige.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK)anbefaler at Statistisk sentralbyrå ved deling ogsammenkobling av data må ta hensyn til mennes-keverd og personvern. Tilgang til helsedata måetter deres syn reguleres likt uavhengig av hvilketregelverk som hjemler tilgangen. FEK anbefalerat tilgangsbestemmelsen i helseregisterloven medforskrifter fortrinnsvis bør gå foran statistikklo-ven.

Direktoratet for e-helse skriver:

«Direktoratet for e-helse mener videre at det erviktig å ha tilgang til korrekte demografiske ogsosioøkonomiske opplysninger på individnivåfor å kunne analysere helsedata med hensyn tildemografiske og sosioøkonomiske forhold,både for statistikk, helseanalyser og forskning.

Helseanalyseplattformen, slik den erbeskrevet i konseptvalgutredningen, skal væreen sikker plattform for behandling av sensitivepersonopplysninger til forskningsformål.Intensjonen i Statistikklovutvalgets rapportoppfylles ved at kopier av utvalgte datasett medsosioøkonomiske og demografiske data lagrespå Helseanalyseplattformen. I det videre lovar-beidet er det viktig å sikre at dette formaliserestilstrekkelig.

Det vil være uheldig om for eksempel for-skere må søke om tilgang til slike data i flereomganger eller dersom helseregistrene bleutvidet med sosioøkonomiske data for å unngåå hente data fra SSB.

[…] Det er viktig at bestemmelsen [§ 3-6]gir tilstrekkelig hjemmel for utlevering avSSBs data til Helseanalyseplattformen.»

Folkehelseinstituttet skriver blant annet:

«Demografiske og sosioøkonomiske bak-grunnsdata er nøkkelelementer i mange analy-ser som er basert på helseregistre. Det er rasjo-nelt å gjenbruke opplysninger SSB allerede harsamlet inn fremfor å øke rapporteringsbyrdenved å innhente tilsvarende data fra helse- ogomsorgstjenestene. Ny registrering av desamme opplysningene vil ikke bare gi unød-vendig merarbeid for helsepersonell, men ogsåfor registerforvaltningen, samtidig som dob-beltarbeidet ikke innebærer noen gevinst iform av personvern eller informasjonssikker-het.»

Frischsenteret peker blant annet på forslaget i § 3-6om at virksomhetsidentifiserende opplysningerskal gis samme vern som personidentifiserendeopplysninger. I dag beskyttes fysiske personermot identifikasjon «til skade for denne», mensvirksomheter kun beskyttes mot «urimeligskade». Denne høringsinstansen er bekymret forat forslaget kan gjøre det vanskeligere å foretaanalyser som ofte er av særlig interesse for myn-dighetene, som effekter av tiltak, forklaring avsykefravær og uførhet, ledighet og arbeidsmar-ked.

Folkehelseinstituttet viser til at utvalget skriverat dagens standardvilkår for tildeling av data børgjennomgås. Folkehelseinstituttet trekker særligfrem dagens forbud mot overføring av individdatasom forvaltes av Statistisk sentralbyrå til samar-beidspartnere i internasjonale forskningsprosjek-ter som problematisk. Et slikt generelt forbud kanetter Folkehelseinstituttets syn ikke videreføres,og spesielt etter at EUs personvernforordning erimplementert. Tyngende vilkår som ikke fremstårsom «forholdsmessige og saklige» i den konkretesaken, bør ifølge Folkehelseinstituttet kunnepåklages til departementet etter reglene i forvalt-ningsloven, på lik linje med avslag.

Helsedirektoratet skriver blant annet:

«Helsedirektoratet mener at det, både av per-sonvernhensyn og av hensyn til allmennhetenstillit til det offentliges behandling av sensitiveopplysninger, bør stilles klare skranker forsekundærbruk av opplysninger som er innsam-let for statistiske formål. Helsedirektoratetviser i den forbindelse til at det i forskriftene forflere nasjonale helseregistre er gitt egnebestemmelser om forbud mot bruk av register-opplysninger til konkrete formål. Som eksem-pel kan nevnes Norsk pasientregisterforskrif-



ten § 1-3, der det er slått fast at opplysningene iregisteret ikke kan brukes som «grunnlag forenkeltvedtak eller andre individuelle beslutnin-ger eller tiltak rettet mot de registrerte», og atopplysningene i registeret ikke kan brukes iforsikringsøyemed, av påtalemyndighet, dom-stol eller arbeidsgivere selv om den registrertehar samtykket.»

Forslaget om at datamateriale som Statistisk sen-tralbyrå samler inn for statistikkformål i størregrad skal kunne gjøres tilgjengelig for analyse-formål utenfor byrået, sammen med forslaget omat lovbestemt taushetsplikt ikke lenger skal væretil hinder for at byrået kan innhente taushetsbe-lagte opplysninger, aktualiserer ifølge Helsedirek-toratet flere spørsmål som gjelder forholdet tiltaushetsplikten etter helselovene og forvaltningav opplysningene som er registrert i helseregis-tre.

Kunnskapsdepartementet er bekymret for atformuleringen «statistiske resultater og analyser»i forslag til § 3-6 kan gi en for snever eller uklartolkning av loven i praksis:

«Vi ber derfor om at det vurderes om formule-ringer som forskning, vitenskapelige formåleller lignende formuleringer også bør tas inn ibestemmelsen. Det forutsettes at personvern-hensyn ivaretas, og at data om enkeltpersonerutleveres uten identifiserende kjennetegn,med mindre det foreligger samtykke eller lov-hjemmel.»

NSD – Norsk senter for forskningsdata mener utval-gets vurderinger om sletting ikke tar høyde for atkravet om forhåndsgodkjenning av behandlings-grunnlag bortfaller når den nye personopplys-ningsloven trer i kraft. De mener dette kan betymer byråkrati og kostnader for prosjekter somikke får dekket sine behov gjennom dagens løs-ning for fjerntilgang, og at det er viktig at byråetlegger opp til fleksible løsninger for forskning itråd med personvernforordningen og norsk per-sonopplysningslov.

Kripos viser, med støtte fra Politidirektoratet, tilat § 3-6 tredje ledd gir anledning til å tilgjengelig-gjøre direkte identifiserbare opplysninger for sam-menstilling og annen behandling. Kripos skrivervidere:

«I henhold til tredje ledd tredje punktum skaldirekte identifiserbare opplysninger slettes såsnart sammenstillingen er gjennomført. Detgis imidlertid ikke anvisning på sletting av

direkte identifiserbare opplysninger sombehandles for andre formål. Slik Kripos ser det,bør det vurderes om bestemmelsen bør inne-holde anvisning om at slike opplysninger skalslettes når formålet med behandlingen er opp-fylt.»

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) støtter innstillin-gens forslag om at hensyn til rikets sikkerhet børvære ett av momentene som vurderes ved fore-spørsler om deling av datasett. Det kan ifølge PSTtenkes tilfeller hvor hele eller deler av datasettenesom Statistisk sentralbyrå forvalter, bør skjermesav hensyn til rikets selvstendighet og sikkerhet ogandre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser fordide er gradert i henhold til sikkerhetsloven. Sliketilfeller kan oppstå enten fordi datasettet inklude-rer svært spesifikke uttrekk av informasjon, ellerfordi datasettet er svært omfattende. PST skrivervidere:

«Av denne grunn anbefaler PST at deling avdatamateriale som samles inn og bearbeides avSSB, bare bør skje etter at den instansen someier informasjonen (enten det er SSB eller ensamarbeidende institusjon), har foretatt en til-fredsstillende verdivurdering av datamateria-let. Deling av materiale som vurderes å væregradert i henhold til Sikkerhetsloven, bør der-med skjermes og kan bare deles med aktørersom er klarert og autorisert til å motta slikinformasjon, og som har tjenstlig behov forinformasjonen.

Av samme årsaker støtter PST utvalgetsforslag om å inkludere bestemmelser om infor-masjonssikkerhet i lovteksten som omfatteralle opplysninger, og at bestemmelsene ogsåomfatter tilgangsstyring og forvaltning av ogkontroll med informasjonssikkerhetsregimet.»

Statistisk sentralbyrå skriver blant annet:

«SSB har strenge kontrollmekanismer til eksis-terende ordning for utlån av data og stiller kravtil systemer og rutiner for informasjonssikker-het fra mottakerne av forskningsdata. På trossav de iverksatte tiltakene, har fysisk utlån eniboende risiko for at sensitive opplysninger kankomme på avveie, som det er ønskelig åkomme bort fra. Det er oppdaget flere bruddpå retningslinjer for tilgang til data fra eksternebrukere. Alvorlige brudd har ført til at SSB harsett seg nødt til å stoppe utlån til institusjoner ien periode.»



Statistisk sentralbyrå viser til det arbeidet somforegår for å gi tilgang til data, og til utvalgetsdrøfting av behovet for å se spørsmålet om tilgangtil data fra byrået til forskning, statistikk og ana-lyse i sammenheng med andre initiativer i forvalt-ningen for tilrettelegging av data for slike formål.

Forskningsinstituttenes Fellesarena støtterutvalgets forslag om at det bør gis anledning til åpåklage avslag til overordnet departement slik atvurderingene kan kvalitetssikres i to ledd. Folke-helseinstituttet og Helsedirektoratet mener klagead-gang ved avslag på søknad om tilgang til data tiloverordnet departement bør fremgå direkte av ny§ 3-6.

Datatilsynet skriver om § 3-6:

«I § 3-6 utvides tilgangen for SSB og andremyndigheter og private til å gjelde statistiskeresultater og analyser, herunder forskning. Detgår ikke frem av loven om dette er andre opp-lysninger enn de som er innsamlet i medholdav opplysningsplikt for utarbeiding av offisiellstatistikk og som omtales i § 3-4. Forskjellen påde to bestemmelsene er at tilgangen etter 3-4 erbegrenset til å prioritere offentlige myndig-heters behov for å utarbeide offisiell statistikkmens den siste bestemmelsen i § 3-6 inne-holder enkelte skranker for utlevering i formav tidsbegrensning, interesseavveininger, gradav identifikasjon og mulighet for bruk av vilkårfor andre formål enn offisiell statistikk. Ogsåher må det skilles mellom hvilke kategorieropplysninger som kan utleveres for konkreteformål.»

Flere av høringsinstansene har merknader sombehandles i tilknytning til vurderingen av forsla-get.


6.2.4.1 Innledning

Departementet deler utvalgets syn om at datama-terialet som er samlet inn og bearbeidet av Statis-tisk sentralbyrå for statistikkformål, er en verdifullressurs som i størst mulig grad bør utnyttes ogsåtil andre statistikkog analyseformål. Opplysnin-gene som Statistisk sentralbyrå innhenter, børderfor kunne gjøres tilgjengelige i større grad enni dag. Samtidig må blant annet hensynet til person-vern ivaretas på en betryggende måte. Dette kantale for å gå skrittvis frem med hensyn til å utvidetilgangen for andre.

Departementet foreslår at andre kan gis til-gang til opplysninger fra Statistisk sentralbyrå nåropplysningene skal brukes til statistiske resultaterog analyser, herunder forskning, og «det ikkemedfører uforholdsmessig ulempe for andreinteresser». Dette er i samsvar med utvalgets for-slag, og gir anvisning på en bred vurdering før detgis tilgang. Det er viktig at den som får tilgang,har en dokumentert evne til å håndtere dataenepå en sikker måte. I vurderingen av «uforholds-messig ulempe for andre interesser» inngår ogsåfor eksempel hensynet til personvern, til beskyt-telse av kommersielle interesser og til nasjonaleforsvars- og sikkerhetsinteresser. Departementetforeslår noen flere begrensninger i tilgangen tilopplysninger enn det som følger av utvalgets for-slag.

Det må skilles mellom identifiserbare og ano-nyme opplysninger. Tilgang til anonyme opplys-ninger reguleres i forslaget til § 15, mens omtaleni dette kapitlet gjelder identifiserbare opplysnin-ger. Begrepet identifiserbare opplysninger dekkeren skala fra tilnærmet anonyme opplysninger tildirekte identifiserbare opplysninger som under-legges en særlig restriktiv regulering. Normalt vilopplysninger gjøres tilgjengelige i en indirekteidentifiserbar form, noe som innebærer at direkteidentifiserende kjennetegn er fjernet og at detalje-ringsgraden reflekterer behovet knyttet til detkonkrete formålet med behandlingen. Dette vilvære i samsvar med prinsippet om dataminime-ring, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1bokstav c, som innebærer at opplysningene skalvære adekvate, relevante og begrenset til det somer nødvendig for formålet.

6.2.4.2 Hva kan opplysningene brukes til?

Den europeiske statistikkforordningens reglerom behandling av fortrolige data setter grenserfor videre bruk av opplysninger hentet inn for sta-tistiske formål. Dette omtales ofte som statistiskkonfidensialitet. Som fortrolige data regnes datasom gjør det mulig å identifisere statistiske enhe-ter direkte eller indirekte og dermed å avsløreenkeltopplysninger. Statistiske enheter omfatterbåde fysiske og juridiske personer. For å avgjøreom en statistisk enhet kan identifiseres, skal allerelevante midler en tredjemann med rimelighetkan tenkes å ta i bruk for å identifisere den statis-tiske enheten, tas i betraktning, jf. statistikkfor-ordningen artikkel 3 nr. 7. Artikkel 2 nr. 1 bokstave definerer statistisk konfidensialitet som forbudmot bruk av de innhentede dataene for ikke-statis-tiske formål og mot urettmessig offentliggjøring



av dataene. Prinsippet gjelder uavhengig av omopplysningene er innhentet direkte for statistiskeformål eller indirekte fra administrative kilder.Begrepet «til bruk for statistiske formål» define-res i forordningen artikkel 3 nr. 8 som at opplys-ningene brukes utelukkende til utvikling og utar-beiding av statistiske resultater og analyser.

Opplysninger innhentet for europeisk statis-tikk, som statistikkforordningen pålegger Norge åutarbeide, kan dermed bare brukes til utviklingog utarbeiding av statistiske resultater og analy-ser, herunder for å utføre statistiske analyser forvitenskapelige formål, jf. artikkel 23. Disse prin-sippene er generelle, og departementet menerderfor at de bør gjelde også for andre opplysnin-ger som er innhentet for offisiell statistikk. Etterdepartementets oppfatning innebærer dette ogsåat det ikke kan gis tilgang til opplysninger nårhensikten er å legge opplysningene inn i andreregistre. I slike tilfeller vil Statistisk sentralbyråikke ha tilstrekkelig kontroll over videre bruk.

I forordningens fortale punkt 27 gis noeneksempler på bruksområder som åpenbart fallerutenfor begrepet «statistisk bruk». Her står det atbruk av fortrolige data for formål som ikke er ute-lukkende statistiske, for eksempel administrative,rettslige eller skattemessige formål, eller til kon-troll av statistiske enheter, bør være strengt for-budt. Opplysningene kan derfor ikke brukes til åpåvirke rettsstillingen til den opplysningene gjel-der. Opplysningene kan benyttes til å utviklegenerelle systemer og algoritmer som kan inngå iverktøy for å utnytte ressursene i en offentligmyndighet på en mest mulig effektiv måte. Opp-lysninger om en enkeltperson eller virksomhetkan imidlertid ikke brukes for å tilpasse saksbe-handlingen til denne konkrete personen eller virk-somheten.

At opplysningene ikke kan gjøres tilgjengeligfor annet enn utarbeiding av statistiske resultaterog analyser, herunder forskning, er viktig for denvidere vurderingen av hvilke opplysninger sombør gjøres tilgjengelig og for hvem.

6.2.4.3 Hvem bør gis tilgang til opplysninger fra Statistisk sentralbyrå?

I dag er tilgang til opplysninger begrenset tilforskningsinstitusjoner og offentlige myndig-heter. Utvalget foreslår at restriksjonen på hvemsom kan søke om tilgang, fjernes, og at flere børgis anledning til å få vurdert behovet for tilgang tilopplysninger for utarbeiding av statistiske resulta-ter og analyser. Departementet mener det bør

åpnes for noe videre tilgang enn i dag, men gårikke like langt som utvalget.

Departementet legger til grunn at det fortsattskal være vid adgang til å gi forskere tilgang tilopplysninger, etter en konkret vurdering.Forskningsinstitusjoner er underlagt strengeregler om behandling av opplysningene de mottar.I likhet med i dag, må personer som får tilgang tilopplysninger i medhold av lovforslaget § 14,underlegges samme taushetsplikt som gjelder foransatte i Statistisk sentralbyrå. Departementetforeslår derfor at taushetsplikten etter lovforsla-get § 8 også skal gjelde for de som får tilgang tilopplysninger i medhold av § 14.

Dette ligger også til grunn for utvalgets for-slag. Utvalget peker samtidig på at forskningsin-stitusjoner bør få lettere, enklere og billigere til-gang til opplysninger fra Statistisk sentralbyrå enni dag. Utvalget uttaler i kapittel 9.4.2, på side 97 iutredningen, blant annet:

«Medlemmer av utvalgets referansegruppe haruttrykt bekymring for tilgangen til data fra Sta-tistisk sentralbyrå. Utvalget har også mottatthenvendelser fra institusjoner og organisasjo-ner som uttrykker at tilgangen er vanskelig,tidkrevende, uforutsigbar og kostbar. Det mågjennomføres tiltak både for å redusere bru-kerkostnadene, korte ned saksbehandlingsti-den, og å øke forutsigbarheten for vilkår og til-gang. Byrået bør harmonisere tidsbegrensnin-ger, for eksempel femårsfristen beskrevetovenfor, og andre vilkår med kravene som erstilt av forskningsetiske- og personvern-myndigheter. Dette bør gjøres raskt og uavhen-gig av det pågående lovarbeidet.»

Også flere høringsinstanser peker på atforskningsinstitusjoner bør få lettere, enklere ogbilligere tilgang til opplysninger fra Statistisk sen-tralbyrå. Blant annet skriver Forskningsinstitutte-nes Fellesarena:

«FFA støtter utvalgets forslag om at spesieltforskningsinstitusjoner med dokumentertevne til å håndtere data på en sikker måte børfå lettere, enklere og billigere tilgang til data.Utvalgets forslag er i kjernen av de momenteneFFA og UHR tok opp med lovutvalget under-veis i deres arbeid. Tilgjengeligheten til data tilforskning må forbedres vesentlig, både når detgjelder prising, saksbehandlingstid og transpa-rens i kriterier for å vurdere tilgang og bruk avdata. Prissettingen må bli mer transparent.»



Departementet mener det er et viktig å sikreeffektiv veiledning og behandling av søknader omtilgang til data, og at saksgangen bør være forut-sigbar og mest mulig transparent, se nærmereomtale i kapittel 6.2.4.6 nedenfor.

Departementet er enig med utvalget og mangehøringsinstanser i at offentlige myndigheter børfå økt tilgang til opplysninger til statistisk og ana-lytisk bruk. Offentlige myndigheter har genereltgode systemer for å håndtere taushetsbelagt infor-masjon slik at opplysningene ikke kommer påavveie. Departementet foreslår derfor at offent-lige myndigheter skal kunne gis tilgang til opplys-ninger. Med offentlige myndigheter menes bådestatlige, fylkeskommunale og kommunalemyndigheter. Andre eksempler på offentligemyndigheter er Norges Bank og Riksrevisjonen.Særlovsselskaper eller selskaper som eies av detoffentlige, bør etter departementets syn ikkeomfattes.

Dersom en offentlig myndighet setter ut etanalyseoppdrag til andre, vil den offentlige myn-digheten kunne få tilgang og kunne gi opplysnin-gene videre til den som utfører oppdraget på denoffentlige myndighetens vegne. Det må fremgå avsøknaden om tilgang at opplysningene skal gisvidere, hvem opplysningene skal gis videre til oghvordan videreformidlingen skal skje. Den somfår opplysningene vil da ha samme taushetspliktsom den offentlige myndigheten de utfører opp-drag på vegne av. Den offentlige myndigheten måforsikre seg om og ta ansvar for at den som utfø-rer oppdraget, er i stand til å behandle opplysnin-gene på en trygg måte og overholde taushetsplik-ten. Data til statistikkog analyseformål til interna-sjonale organisasjoner med grunnlag i folkeretts-lig avtale, som for eksempel FN og OECD, vilvære omfattet av forslaget. Det samme gjelderutveksling mellom nasjonale statistikkmyndig-heter, slik det for eksempel gjøres på skandina-visk nivå for å få best mulig datagrunnlag forpendlerstatistikk.

Når Statistisk sentralbyrå vurderer om noenbør gis tilgang til opplysninger etter lovforslaget§ 14, vil ett av vurderingstemaene være om densom gis tilgang har en dokumentert evne til åhåndtere dataene på en sikker måte og at opplys-ningene bare vil bli benyttet til utarbeiding av sta-tistiske resultater og analyser. I utgangspunktetkan også mange private virksomheter håndteretaushetsbelagt informasjon på en betryggendemåte. En god del private virksomheter har likevelikke samme erfaring i å håndtere taushetsbelagtinformasjon, og det vil derfor være større risikofor at opplysninger kommer på avveie. Når opplys-

ninger skal brukes til statistiske resultater og ana-lyser, vil det som oftest være nødvendig å gi til-gang til en betydelig mengde opplysninger. Etterdepartementets oppfatning vil stor spredning avopplysninger i seg selv øke risikoen for at opplys-ningene kan komme på avveie. Dette hensynettaler for å begrense gruppen av dem som kan gistilgang til opplysninger fra Statistisk sentralbyrå.

Departementet foreslår på denne bakgrunn attilgangen til opplysninger ved forskrift begrensestil forskere og forskningsinstitusjoner og offent-lige myndigheter for utarbeiding av statistiskeresultater og analyser. Departementets lovforslager ikke begrenset til norske forskere,forskningsinstitusjoner eller offentlige myndig-heter. På bakgrunn av risikoen for at opplysnin-gene det gis tilgang til skal komme på avveie, vildet likevel som hovedregel ikke gis tilgang til opp-lysninger for bruk utenfor Norge. Unntak vilgjelde blant annet når dette er nødvendig for iva-retakelse av internasjonale statistikkforpliktelser.

Departementet viser til at det pågår et betyde-lig arbeid med å utvikle nye teknologiske plattfor-mer for å gi tilgang til data. Nye nasjonale og inter-nasjonale løsninger gjør slik deling sikrere mot atde kan misbrukes eller komme på avveie. Medsikrere løsninger vil også kretsen av mottakerekunne utvides, se også nærmere omtale underkapittel 6.2.4.5. For å sikre at det er mulig å gåskrittvis frem, foreslår departementet en for-skriftshjemmel som gir departementet mulighetfor å avgrense kretsen av hvem som kan gis til-gang.

Enkelte høringsinstanser mener det børkomme klarere frem av lovteksten at det også kangis tilgang til opplysninger for forskningsformål.Departementet er enig i dette, og foreslår en pre-sisering i lovforslaget § 14 første ledd.

6.2.4.4 Hvilke opplysninger bør Statistisk sentralbyrå gi tilgang til?

Spørsmålet om hvilke opplysninger Statistisk sen-tralbyrå skal kunne gi tilgang til, må vurderessammen med hvem byrået skal kunne gi opplys-ninger til. Departementet foreslår at tilgangenbegrenses til forskere og offentlige myndigheter,jf. kapittel 6.2.4.3 ovenfor. Departementet begren-ser dermed kretsen av mulige mottakere sam-menlignet med utvalgets forslag.

Departementet foreslår i likhet med utvalgetat det skal kunne gis tilgang til opplysninger «nårdet ikke medfører uforholdsmessig ulempe forandre interesser». Blant disse interessene inngårblant annet hensyn til personvern og til å bevare



tilliten til Statistisk sentralbyrå, men det liggerikke absolutte begrensninger på hvilke typer opp-lysninger det kan gis tilgang til. Det kan gis til-gang til opplysninger om virksomheter og enkelt-personer (personopplysninger). Det kan etterutvalgets forslag også gis tilgang til særlige kate-gorier av personopplysninger som nevnt i person-vernforordningen artikkel 9, for eksempel opplys-ninger om helse og fagforeningsmedlemskap.Etter departementets oppfatning vil imidlertidopplysningenes sensitivitet være ett av forholdenesom må inngå i vurderingen av om tilgang skalgis.

Etter lovforslaget § 10 skal Statistisk sentral-byrå uten hinder av taushetsplikt kunne innhenteopplysninger som er nødvendige for utvikling,utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk.Forslaget innebærer blant annet at Statistisk sen-tralbyrå vil kunne innhente helseopplysninger frahelseregistre i den utstrekning det er nødvendigfor offisiell statistikk, noe byrået ikke har adgangtil etter gjeldende statistikklov. Departementetforeslår at Statistisk sentralbyrås tilgang til helse-opplysninger fra helseregistre begrenses til delovbestemte helseregistrene, jf. kapittel 5.1.4.4.Helsedirektoratet peker i sin høringsuttalelse blantannet på at forslaget om at datamateriale som Sta-tistisk sentralbyrå samler inn for statistikkformål,i større grad skal kunne gjøres tilgjengelig foranalyseformål utenfor byrået, sammen med forsla-get om at lovbestemt taushetsplikt ikke lengerskal være til hinder for at Statistisk sentralbyråkan innhente taushetsbelagte opplysninger, aktua-liserer flere spørsmål som gjelder forholdet tiltaushetsplikten etter helselovene og forvaltningav opplysningene som er registrert i helseregis-tre.

Departementet viser til at det følger av helse-registerloven § 17 at enhver som behandler helse-opplysninger etter denne loven, har taushetspliktetter helsepersonelloven §§ 21 flg. Etter helseper-sonelloven § 21 skal helsepersonell hindre atandre får adgang eller kjennskap til opplysningerom folks legems- eller sykdomsforhold eller andrepersonlige forhold som de får vite om i egenskapav å være helsepersonell. Helsepersonelloven § 23nr. 6 bestemmer at taushetsplikten etter § 21 ikkeer til hinder for at opplysningene gis videre etterregler fastsatt i lov eller i medhold av lov når deter uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taus-hetsplikt ikke skal gjelde. Etter forslaget til stati-stikkloven § 10 følger det blant annet at Statistisksentralbyrå kan kreve helseopplysninger. Nåropplysninger er gitt videre til Statistisk sentral-byrå i medhold av lov, er det reglene om taushets-

plikt og unntak fra taushetsplikt i statistikklovensom gjelder for disse opplysningene. Etter depar-tementets oppfatning er helseopplysninger fra hel-seregistre likevel av en så sensitiv karakter at detkan reises spørsmål ved om andre bør gis tilgangtil slike opplysninger fra Statistisk sentralbyrå.Opplysninger i helseregistre skiller seg fra andretyper opplysninger blant annet ved at den regis-trerte kan reservere seg mot bestemte typer brukav opplysningene. Det må sikres at Statistisk sen-tralbyrå ikke gir andre tilgang til helseopplysnin-ger i strid med slike reservasjoner. Dette kreverytterligere utredning. Inntil dette er gjort, foreslårdepartementet at Statistisk sentralbyrå ikke skalgi andre tilgang til helseopplysninger byrået harmottatt fra helseregistre. Regler om dette foreslåstatt inn i forskrift, jf. lovforslaget § 14 sjette ledd.Departementet viser også til at både Statistisksentralbyrå og helsemyndighetene arbeider medet nytt system for enklere og sikrere tilgang tilhelsedata.

Utover dette er det etter departementets opp-fatning vanskelig på forhånd å legge begrensnin-ger på hvilke typer opplysninger det kan bli aktu-elt å gi tilgang til. Det kan likevel oppstå behov forå begrense tilgangen til andre typer opplysninger.Departementets forslag til forskriftshjemmel i§ 14 sjette ledd gir departementet mulighet til åavgrense tilgang til bestemte typer opplysninger.

Departementet deler utvalgets syn om at detikke bør gis tilgang til opplysninger som har kon-kret kommersiell verdi for den opplysningsplik-tige og denne verdien forringes av Statistisk sen-tralbyrås tilgjengeliggjøring av opplysningene.Dette kan være aktuelt når private registre ogdatabaser inngår i grunnlaget for offisiell stati-stikk. Etter departementets oppfatning bør ikkeandre gis tilgang til slike opplysninger med min-dre den opplysningspliktige har samtykket til det.Det samme gjelder dersom tilgang til opplysnin-ger er i strid med noens rettigheter etter ånds-verksloven eller annen lovgivning.

Når opplysningene er innhentet fra andremyndigheter, kan det i enkelte tilfeller være hen-siktsmessig at Statistisk sentralbyrå rådfører segmed den aktuelle myndigheten for å vurdere omdet ligger begrensinger på bruken som det bør tashensyn til.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skriver i sinhøringsuttalelse blant annet:

«PST støtter innstillingens forslag om at hen-syn til rikets sikkerhet bør være ett av momen-tene som vurderes ved forespørsler om delingav datasett. Det kan tenkes tilfeller hvor hele



eller deler av datasettene som SSB forvalterbør skjermes av hensyn til rikets selvstendig-het og sikkerhet og andre vitale nasjonale sik-kerhetsinteresser fordi de er gradert i henholdtil sikkerhetsloven. Slike tilfeller kan oppståenten fordi datasettet inkluderer svært spesi-fikke uttrekk av informasjon, eller fordi data-settet er svært omfattende.»

Departementet understreker at opplysningsplik-ten til byrået i medhold av lovforslaget § 10 ikkegjelder dersom utleveringen til Statistisk sentral-byrå kan medføre fare for rikets sikkerhet. Det erlikevel viktig at byrået før data gjøres tilgjengelig,vurderer om sammenstilling av datasettet kaninnebære at informasjonen som det søkes om til-gang til, endrer status og kan bli sikkerhetsgra-dert som følge av sammenstillingen. I så fall er til-gangen til dette sammenstilte datasettet begren-set til de som kan få tilgang til slike opplysninger imedhold av sikkerhetslovgivningen.

Hensynene nevnt over er generelle og villegjort seg gjeldende også dersom opplysningeneskulle gjøres tilgjengelig fra annen offentlig myn-dighet. Når opplysningene gjøres tilgjengelig fraStatistisk sentralbyrå, er det i tillegg viktig å ikkeundergrave tilliten til at innsamlede opplysningerikke brukes til annet enn statistiske resultater oganalyser. Det ville øke risikoen for at opplysningerenten ikke blir innrapportert eller blir rapportertfeil. Denne problemstillingen gjelder primært deopplysningene byrået samler inn direkte fraenkeltpersoner og fra foretak gjennom sine egneundersøkelser, og i mindre grad opplysningersom hentes fra administrative registre i offentligforvaltning. Det må derfor utvises særlig aktsom-het når det gjelder tilgang til slike opplysninger,og som en hovedregel bør tilgang bare gis til for-skere.

Departementet støtter utvalgets forslag om atopplysningene det gis tilgang til, ikke bør inne-holde større grad av identifikasjon enn det som ernødvendig for det aktuelle formålet. Opplysnin-gene det gis tilgang til, bør som hovedregel ikkeinneholde direkte identifiserende kjennetegn.Graden av identifikasjon må også ses i sammen-heng med risikoen for bruk i strid med formåletog den alminnelige tilliten til statistikkmyndighe-ten. Etter departementets oppfatning bør dettegjelde både personopplysninger og foretaksopp-lysninger. Prinsippet om statistisk konfidensiali-tet gjelder begge typer opplysninger. I mange til-feller vil anonyme opplysninger være tilstrekke-lige for det aktuelle formålet, men det bør ikkevære et absolutt krav for utlevering til offentlige

myndigheter, slik hovedregelen er etter gjeldendeordning.

Tilgang til en entydig identifikator vil normaltvære nødvendig for å kunne sammenstille data fraulike kilder på enhetsnivå. Sammenstilling bør,som i dag, som hovedregel skje ved at det utveks-les en entydig identifikator som ikke er direkteidentifiserende («felles løpenummer»), eller vedat sammenstilling skjer i Statistisk sentralbyrå.Utlevering av direkte identifiserende opplysnin-ger fra Statistisk sentralbyrå for sammenkoblingbør kunne skje unntaksvis, forutsatt at utleverin-gen er nødvendig, sammenstillingen skjer i med-hold av lov og direkte identifiserende opplysnin-ger slettes så snart de nødvendige sammenstillin-gene er utført.

Departementet foreslår på denne bakgrunn atStatistisk sentralbyrå kan gi tilgang til opplysnin-ger som Statistisk sentralbyrå har hentet inn forutvikling, utarbeiding og formidling av offisiellstatistikk. Begrensninger i tilgangen til helseopp-lysninger reguleres nærmere i forskrift. Det kanbare gis tilgang til opplysninger for forskningsin-stitusjoner og offentlige myndigheter når det ikkemedfører uforholdsmessig ulempe for andreinteresser. Opplysningene det gis tilgang til, skalikke inneholde større grad av identifikasjon enndet som er nødvendig for det aktuelle formålet.Graden av identifikasjon må også ses i sammen-heng med risikoen for bruk i strid med formåletog den alminnelige tilliten til statistikkmyndighe-ten. Opplysningene skal som hovedregel ikkeinneholde direkte person- eller foretaksidentifise-rende kjennetegn.

Forutsetningen både for forskere og offentligemyndigheter er at opplysningene bare kan benyt-tes til statistiske resultater og analyser. Departe-mentet mener at med dagens teknologiske løsnin-ger for deling og utlån, bør tilgangen for andreaktører begrense seg til anonyme data.

6.2.4.5 Hvordan bør Statistisk sentralbyrå gi tilgang til opplysninger?

Tilgang til opplysninger i medhold av lovforslaget§ 14 skal, som etter gjeldende ordning, gis ettersøknad til Statistisk sentralbyrå. Byrået skal vur-dere hvert enkelt tilfelle konkret. Utlån av datainnebærer en større risiko for urettmessig brukog spredning av opplysninger sammenlignet medtilgang gjennom en sikker løsning som Statistisksentralbyrå har kontroll over, som microdata.noeller eventuelle andre fjerntilgangsløsninger somkan utvikles senere. Forslaget til ny bestemmelseom tilgang til opplysninger gir anvisning på en



konkret risikovurdering, og legger til rette for atdet kan gis tilgang i flere tilfeller i takt med at til-gangsløsningene blir sikrere. Etter departemen-tets oppfatning vil dette bidra til dynamikk og flek-sibilitet med hensyn til teknologiutviklingen.

Forslaget åpner for større grad av skjønn vedavgjørelsen av hvem som skal få tilgang til hvilkeopplysninger fra Statistisk sentralbyrå. Det måutarbeides retningslinjer for dette skjønnet. Ret-ningslinjene kan utarbeides av departementeteller byrået. Det er naturlig at dette inngår i sty-ringsdialogen. Retningslinjene bør være offentligtilgjengelige og oppdateres etter hvert som prak-sis utvikles. Dette vil gjøre vilkårene for tilgangmer tilgjengelige og vil bidra til forutsigbarhet forden som ønsker tilgang. Departementet foreslårat det i § 14 inntas en forskriftshjemmel som blantannet gir departementet adgang til å utfyllebestemmelsen.

Statistisk sentralbyrå praktiserer i dag en ord-ning med forhåndsgodkjenning av forskningsin-stitusjoner i forbindelse med vurdering av omforskningsinstitusjoner kan gis tilgang til opplys-ninger etter gjeldende rett. Forhåndsgodkjennin-gen gjelder blant annet forhold knyttet til sikker-hetstiltakene i institusjonen basert på egenevalue-ring, organiseringen av forskningsaktiviteten ogat institusjonen kan dokumentere forskningskom-petanse på høyt nivå. Virksomheter som faller innunder universitets- og høgskoleloven og retnings-linjer for statlig basisfinansiering av forskningsin-stitusjoner, er automatisk godkjent. Godkjen-ningsordningen bør etter departementets synvidereføres, men bør ikke være begrenset tilforskningsinstitusjoner. I en tilpasset form børden også kunne omfatte offentlige myndighetermed statistikkog analyseoppgaver.

Departementet foreslår, i likhet med utvalget,at Statistisk sentralbyrå i vedtak om tilgang til opp-lysninger kan stille vilkår for tilgang og bruk avopplysninger. Slike vilkår skal være forholdsmes-sige og saklige. Regler om oppbevaring og slet-ting bør ikke lovfestes, men kan oppstilles som vil-kår for tilgang. Etter gjeldende ordning gis tilgangtil data for prosjektperioden, men ikke lenger ennfor fem år om gangen. Etter fem år må det eventu-elt søkes om forlengelse. Dette bør videreføressom en hovedregel, men det bør vurderes i detenkelte tilfelle om det er hensiktsmessig med til-gang for en lengre periode.

Departementet legger til grunn at avslag påsøknad om tilgang til opplysninger kan påklages imedhold av de alminnelige reglene om klage i for-valtningsloven. Muligheten for en slik toinstans-behandling vil sikre kvaliteten på vedtakene.

Departementet vil være klageinstans for dennetypen klager. Enkelte høringsinstanser reiserspørsmål ved om klageadgangen bør lovfestes istatistikkloven. Etter departementets oppfatninger dette ikke hensiktsmessig da klageadgang alle-rede følger av forvaltningsloven.

Etter gjeldende rett følger vilkårene for tilgangtil opplysninger av vedtak fra Datatilsynet. Depar-tementet mener, i likhet med utvalget, at vilkårenebør fremgå direkte av loven.

Datatilsynet skriver i sin høringsuttalelse atdet blant annet i utvalgets lovforslag § 3-6 må skil-les mellom hvilke kategorier opplysninger somkan utleveres til konkrete formål. Etter departe-mentets oppfatning er det vanskelig å være merkonkret, da det ikke er mulig å forhåndsdefinerealle formål det kan være aktuelt å gi tilgang til opp-lysninger for. Departementet viser for øvrig tiluttalelsene i Prop. 56 LS (2017–2018) om ny per-sonopplysningslov, hvor Justis- og beredskapsde-partementet uttaler blant annet følgende i kapittel11.2.5.2:

«Departementet har merket seg Datatilsynetssynspunkt om at den foreslåtte bestemmelsen ihøringsnotatet er for vidt formulert, og at detetter tilsynets vurdering er grunn til å tro at enslik bestemmelse ikke vil oppfylle forordnin-gens krav til nasjonale bestemmelser. Etterdepartementets vurdering er det på detteområdet vanskelig å komme utenom at lovre-glene i betydelig grad må være skjønnsmes-sige. For eksempel kan departementet ikke seat det bør gis lovregler om hvilke mer spesi-fikke formål innenfor arkiv, forskning og statis-tikk det er tillatt å behandle opplysningene for,hvilke typer særlige kategorier av personopp-lysninger som kan behandles i forskjelligetypetilfeller, hvilke kategorier av registrertedet kan behandles opplysninger om eller hvorlenge opplysningene kan lagres eller lignende.Det vil være vanskelig å utforme slike bestem-melser som treffer i praksis, og det vil gi etomfangsrikt og detaljert regelverk. Slikebestemmelser vil etter departementets synvære uhensiktsmessige, og det er vanskelig åse at slike regler skal være påkrevet etter for-ordningen. Generelle lovregler om behandlingfor disse formålene må nødvendigvis ha bety-delige elementer av skjønn. I tråd med forord-ningens system må vurderingene i første rekkeforetas av den behandlingsansvarlige. Etterdepartementets syn er det i tråd med forord-ningen at bestemmelsen oppstiller en interes-seavveining som grunnvilkår for lovlig behand-



ling og at det samme vilkåret gjelder for et vidtspekter av behandlinger.»

Stortinget hadde ikke merknader til dette, jf.Innst. 278 L (2017–2018).

Datatilsynet vil for øvrig ha en tilsynsfunksjonoverfor Statistisk sentralbyrå for så vidt gjelderbehandling av personopplysninger. De som gis til-gang til personopplysninger, må ha tilstrekkeliggrunnlag for å behandle slike opplysninger i hen-hold til personvernlovgivningen. Også da harDatatilsynet en rolle som tilsynsmyndighet.

Utvalget foreslår at Statistisk sentralbyrå skalgi tilgang til opplysninger når vilkårene er oppfylt.Etter departementets oppfatning vil utgangspunk-tet være at det skal gis tilgang til opplysninger nårvilkårene er oppfylt. Det kan likevel tenkes tilfellerhvor vilkårene strengt tatt er oppfylt, men hvordet av helt særegne grunner ikke bør gis tilgang idet konkrete tilfellet. Det kan være behov for ensikkerhetsventil for slike tilfeller. Departementetforeslår derfor at Statistisk sentralbyrå kan gi til-gang til opplysninger når vilkårene er oppfylt.

6.2.4.6 Nærmere om prinsipper for prising og organisering ved deling av opplysninger

Utvalget skriver at forskningsinstitusjoner meddokumentert evne til å håndtere data på en sikkermåte, bør få lettere, enklere og billigere tilgang tildata enn i dag. Utvalget mener at prinsippet børvære at betaling for data ikke skal overstige defaktiske kostnadene ved å gi tilgang, og at dettebør forankres direkte i loven eller i forskrift. Flerehøringsinstanser skriver at tilgjengeligheten tildata til forskning må forbedres når det gjelder pri-sing, saksbehandlingstid og transparens.

Departementet legger stor vekt på at Statistisksentralbyrå skal organiseres slik at deling av datagjøres kostnadseffektivt, forutsigbart og uten unø-dig bruk av tid. Statistisk sentralbyrå bør ha over-siktlige systemer som gjør at forskere og andrekan vite hva de betaler for. Transparens vil i segselv gi insentiv til Statistisk sentralbyrå om å væreeffektive. En effektiv prosess vil også fordre atStatistisk sentralbyrå fortsatt tilbyr veiledning tilsøkere om hvilke krav som stilles for å kunne deledata.

Departementet viser til at regjeringen i desem-ber 2017 vedtok Nasjonal strategi for tilgjengelig-gjøring og deling av forskningsdata. I regjeringensstrategidokument heter det blant annet:

«En av Statistisk sentralbyrås (SSBs) oppgaverer å gi opplysninger til statistisk bruk for

forskningsformål, innenfor rammene av blantannet personvern og statistisk konfidensialitet.Data fra SSB inngår i en rekke forskningspro-sjekter. Det er et mål at denne strategien skalbidra til at det blir enklere å få tilgang til SSB-data til forskningsformål.»

Regjeringen formulerte følgende tiltak i strate-gien:

«Regjeringen vil– utrede en finansieringsmodell for tilgang til

data fra Statistisk sentralbyrå til forskningsom ivaretar både hensynet til en effektivbruk av ressurser på datatilgangen og sam-funnsmessige gevinster av forskningen

– støtte opplæringstiltak for forskere og støt-tepersonell i regi av Statistisk sentralbyrå

– vurdere forslag fra Statistikklovutvalget oginnspill fra høringen med sikte på å bedreforskeres tilgang til data fra Statistisk sen-tralbyrå»

Departementet ba blant annet på denne bakgrunni tildelingsbrevet for 2018 byrået om å bli forelagten vurdering av i hvilken grad kostnader og tids-bruk ved utlån av mikrodata kan reduseres.Departementet har fulgt opp dette i brev 28. mars2019.

Tilgang og prising av opplysninger vil blantannet avhenge av hvilke plattformer og tekniskeløsninger som velges for å gjøre data tilgjengelig.Valg av plattform vil både ha betydning for kostna-der og effektivitet ved deling av data og hvordanhensynet til personvern og konfidensialitet blirivaretatt. Statistisk sentralbyrå har lansert micro-data.no for å gi lettere tilgang til data, og byråetarbeider videre med å oppgradere dette systemetslik at flere vil kunne få ivaretatt sine behov på enenklere måte. Systemer for fjerntilgang, slik at allaktivitet kan logges og spores og med innebyggetkontroll, vil fremme personvernet, hensynet tilstatistisk konfidensialitet og effektiviteten i analy-searbeidet.

Blant høringsinstansene vises det til at mangeav forskningsprosjektene som mottar data fra Sta-tistisk sentralbyrå, har behov for sammenstillingav data fra ulike kilder. Det er viktig at valg av tek-niske løsninger og analyseplattformer som gjøresav ulike statistikkmyndigheter ses i sammenheng,slik at data kan kobles mellom disse på en mestmulig effektiv måte og de samlede kostnadenereduseres. Statistisk sentralbyrå, Direktoratet fore-helse og andre forvaltere av slike systemer måsamarbeide for å få til dette. Det vil øke verdien av



dataene og samtidig gjøre tilgangen til dataenklere og billigere for forskere.

Departementet vil følge opp dette i styringsdi-alogen med Statistisk sentralbyrå. Med utgangs-punkt i at byrået har på plass et effektivt systemfor deling av data, er departementet enig medutvalget i at det bør legges til grunn et prinsippom at søkere bør betale en marginalpris. Grunnla-get for prising bør være Statistisk sentralbyråsmerkostnader knyttet til å gi tilgang til det kon-krete datasettet som det søkes om.

Det legges opp til at prisingsprinsipper for til-gang til data i Statistisk sentralbyrå fastsettes i for-skrift til ny statistikklov, jf. lovforslaget § 14.Departementet vil arbeide videre med forskriftenfrem til statistikkprogrammet er klart og en nystatistikklov kan tre i kraft, se kapittel 3. Departe-mentet vil legge frem en konkretisering av pri-singsprinsipper, herunder eventuelle budsjettmes-sige konsekvenser, i et egnet budsjettdokumentfør loven trer i kraft.

6.2.4.7 Personvern

Etter den europeiske statistikkforordningen eropplysninger om både personer og virksomheterunderlagt statistisk konfidensialitet. Personopp-lysninger har et særskilt vern også etter annetregelverk.

Personvernforordningen gjelder som norsklov, jf. personopplysningsloven § 1. Etter person-vernforordningen artikkel 4 nr. 1 er en personopp-lysning enhver opplysning om en identifisert elleridentifiserbar fysisk person.

Forordningen oppstiller ikke et særlig behand-lingsgrunnlag for arkiv-, forsknings- eller statis-tikkformål. Slik behandling må forankres i et avde alminnelige behandlingsgrunnlagene i artikkel6 nr. 1, som blant annet omfatter samtykke (bok-stav a), rettslig forpliktelse (bokstav c), allmenninteresse (bokstav e) og en interesseavveining(bokstav f).

I forbindelse med at personvernforordningenble gjort til norsk lov i ny personopplysningslov,uttalte Justis- og beredskapsdepartementet i Prop.56 LS (2017–2018) punkt 11.1.5.2 blant annet føl-gende:

«Det følger av artikkel 5 nr. 1 bokstav b at vide-rebehandling av personopplysninger for arkiv-,forsknings- eller statistikkformål i samsvarmed artikkel 89 nr. 1 skal anses som forenligmed innsamlingsformålet. Videre følger det avfortalepunkt 50 at den behandlingsansvarligeikke trenger et nytt rettslig grunnlag for å vide-

rebehandle personopplysninger for forenligeformål.

Sammenstilling og utlevering av person-opplysninger til en annen behandlingsansvar-lig som skal benytte personopplysningene tilarkiv-, forsknings- eller statistikkformål, måetter artikkel 5 nr. 1 bokstav b anses som foren-lig viderebehandling. Den behandlingsansvar-lige som utleverer personopplysningene, tren-ger dermed ikke et særskilt behandlings-grunnlag for utleveringen. Det er derfor etterdepartementets syn ikke nødvendig å utformeen generell bestemmelse som gir supplerenderettsgrunnlag for sammenstilling og utleveringetter artikkel 6 nr. 1 bokstav e, jf. nr. 3. Detunderstrekes at den behandlingsansvarlige måsørge for at sammenstillingen og utleveringener omfattet av nødvendige garantier i tråd artik-kel 89 nr. 1, jf. også artikkel 5 nr. 1 bokstav b,og at det på vanlig måte ikke er adgang til åutlevere flere personopplysninger enn det somer nødvendig for formålet. Det understrekesogså at den behandlingsansvarlige som mottarpersonopplysningene som utleveres, må påviseet behandlingsgrunnlag etter artikkel 6 nr. 1.Forslaget til § 8 vil kunne gi supplerende retts-grunnlag i den forbindelse, jf. punkt 11.1.5.1over.»

Etter departementets oppfatning innebærer detteat det etter personvernforordningen ikke er nød-vendig med eget behandlingsgrunnlag for at Sta-tistisk sentralbyrå skal kunne gi tilgang til opplys-ninger for utarbeiding av statistiske resultater oganalyser. Mottakere av opplysningene må habehandlingsgrunnlag for å kunne behandle opp-lysningene de mottar. Lovforslaget § 14 vil værebehandlingsgrunnlag for Statistisk sentralbyrå tilå gi tilgang til opplysninger. Dette vil innebærebegrensninger både i hvem som kan gis tilgangog hvilke opplysninger det kan gis tilgang til.Bestemmelsen vil på denne måten bidra til åstyrke personvernet til de som opplysningenegjelder.

Dersom utlevering vil utgjøre et inngrep i ret-ten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMKartikkel 8, må det likevel vurderes om det er nød-vendig med mer spesifikke loveller forskriftsbe-stemmelser og/eller garantier for å oppfylleGrunnlovens og EMKs krav om rettsgrunnlag forinngrep i privatlivets fred.

I Prop. 56 LS (2017–2018) om ny personopp-lysningslov skriver Justis- og beredskapsdeparte-mentet i punkt 6.4:



«Grunnloven § 102 lyder:«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv

og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kri-minelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern omden personlige integritet.»

Bestemmelsen kom inn i Grunnloven somledd i grunnlovsreformen i 2014. Komiteen gai Innst. 186 S (2013–2014) punkt 2.1.9 side 27uttrykk for at bestemmelsen «skal leses som atsystematisk innhenting, oppbevaring og brukav opplysninger om andres personlige forholdbare kan finne sted i henhold til lov, benyttes ihenhold til lov eller informert samtykke ogslettes når formålet ikke lenger er til stede».

Grunnloven § 102 gir ikke anvisning pånoen adgang til eller vilkår for å gjøre inngrep irettigheten. Høyesterett har imidlertid lagt tilgrunn at det kan gjøres inngrep i retten etterGrunnloven § 102 dersom tiltaket har en til-strekkelig hjemmel, forfølger et legitimt for-mål og er forholdsmessig, se Rt. 2014 side 1105avsnitt 28 og Rt. 2015 side 93 avsnitt 60.

Grunnloven § 102 har klare likhetstrekkmed EMK artikkel 8, og må tolkes i lys avdenne, jf. Rt. 2015 side 93 avsnitt 57. Det eretter departementets vurdering ikke holde-punkter for at Grunnloven § 102 stiller stren-gere krav enn EMK artikkel 8 om rettsgrunn-lag for behandling av personopplysninger. Vedsiden av Grunnloven § 102 må også legalitets-prinsippet, jf. Grunnloven § 113, tas i betrakt-ning. Det følger av Grunnloven § 113 at«[m]yndighetenes inngrep overfor den enkeltemå ha grunnlag i lov».

EMK artikkel 8 lyder (i norsk oversettelse):«1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv

og familieliv, sitt hjem og sin korrespon-danse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentligmyndighet i utøvelsen av denne rettighetunntatt når dette er i samsvar med loven oger nødvendig i et demokratisk samfunn avhensyn til den nasjonale sikkerhet, offent-lige trygghet eller landets økonomiske vel-ferd, for å forebygge uorden eller kriminali-tet, for å beskytte helse eller moral, eller forå beskytte andres rettigheter og friheter.»[…]Inngrep i retten etter EMK artikkel 8 nr. 1

må kunne rettferdiggjøres etter artikkel 8 nr. 2,som krever at inngrepet må ha tilstrekkelig

hjemmel, ha et legitimt formål og være for-holdsmessig.»

Å gi andre tilgang til opplysninger som er innhen-tet av Statistisk sentralbyrå, er et inngrep som eromfattet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.Særreguleringen av behandling av personopplys-ninger i personvernforordningen til blant annetforskningsformål og statistiske formål indikerer atdenne typen behandling anses som lite inngri-pende. Det skal etter departementets forslag somhovedregel ikke gis tilgang til direkte personiden-tifiserende opplysninger. Opplysningene som detgis tilgang til, skal uansett ikke inneholde størregrad av identifikasjon enn det som er nødvendigfor formålet. Det følger av personvernforordnin-gen artikkel 89 at behandlingen av opplysningenehos den som får tilgang til opplysningene, må opp-fylle nødvendige garantier for å sikre den regis-trertes rettigheter og friheter. Vilkåret om at detbare kan gis tilgang til opplysninger når det ikkemedfører uforholdsmessig ulempe for andreinteresser, gir også anvisning på en forholdsmes-sighetsvurdering før det gis tilgang. Dette vilinngå som en del av helhetsvurderingen etter for-slaget til ny statistikklov § 14.

At mottakerne kan dokumentere at de kanbehandle opplysningene på en betryggende måteog bare til de formålene som fremgår av § 14, eren grunnleggende del av vurderingen. En annengaranti for å sikre den registrertes rettigheter ogfriheter er at den som får tilgang til opplysnin-gene, får taushetsplikt. Det kan gis tilgang til opp-lysninger om et betydelig antall personer, men deter nødvendig når opplysningene skal brukes iforskning og til utarbeiding av statistiske resulta-ter og analyser. Å gi tilgang til data til bruk for sta-tistiske resultater og analyser vil ikke gi direktenytte for den enkelte som opplysningene gjelder.Tilgjengeliggjøringen vil imidlertid gi stor sam-funnsnytte, blant annet ved at forskning kan base-res på et bredere faktagrunnlag og at forvaltnin-gen kan treffe bedre beslutninger gjennom statis-tiske resultater og analyser de kan gjennomføremed opplysningene de får tilgang til. Departemen-tet mener samfunnsnytten klart overstiger ulem-pene for den registrerte.

Etter departementets oppfatning oppfyller for-slaget kravene i Grunnloven § 102 og EMK artik-kel 8.




6.3 Anonyme opplysninger for fri bruk


Gjeldende statistikklov har ikke særregler omanonyme opplysninger for fri bruk.


Utvalget viser til at det i dagens statistikklov erantatt at formidling av anonyme opplysninger for-utsetter Datatilsynets godkjennelse til «annenbruk» etter statistikkloven § 2-5. Etter utvalgetsoppfatning er dette lite hensiktsmessig. En ny lovmå i stedet legge til rette for at datasett som eta-bleres og sammenstilles slik at personvernlovgiv-ningens definisjon av anonymitet er fulgt, kan gjø-res tilgjengelig for allmenheten til fri bruk.

Utvalget foreslår at Statistisk sentralbyrå skalgjøre tilgjengelig for allmennheten opplysningerom statistiske enheter formidlet på en slik måte atden statistiske enheten ikke kan identifiseres, ver-ken direkte eller indirekte, hensyn tatt til alle rele-vante midler som med rimelighet kan tenkesbrukt.



Flere høringsinstanser er positive til utvalgets for-slag. Dette gjelder blant annet Abelia, Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet, Difi, Direktoratet fore-helse, Fiskeridirektoratet, NSD og Universitets- oghøgskolerådet.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) menerdet må klargjøres om forslaget innebærer at Sta-tistisk sentralbyrå skal gjøre anonymiserte opplys-ninger tilgjengelig for allmennheten på eget initia-tiv, eller om dette skal skje som en følge av innsyn-skrav og lignende. JD mener videre at det må klar-gjøres hvordan denne bestemmelsen stiller seg tilinnsynsretten etter offentleglova og andre lover.Offentleglova gjelder for Statistisk sentralbyrå, ogopplysninger som ikke er omfattet av taushets-plikt eller andre unntak, vil være åpne for innsyn.

Statistisk sentralbyrå skriver i sin høringsut-talelse at offentleglova § 9, som omhandler rettentil innsyn i sammenstilling av databaser, kan værelite forenlig med byråets virksomhet som sentralstatistikkprodusent. Byrået ber om at departe-mentet vurderer dette i forbindelse med lovarbei-det.


Departementet er enig i utvalgets forslag om å tainn en bestemmelse i statistikkloven om anonymeopplysninger for fri bruk. Den europeiske stati-stikkforordningen har strenge regler om vern avfortrolige data i blant annet artikkel 20. Detteomfatter både person- og virksomhetsopplysnin-ger. Som fortrolige data regnes ifølge artikkel 3nr. 7 data som gjør det mulig å identifisere statis-tiske enheter direkte eller indirekte og dermedavsløre enkeltopplysninger. For å avgjøre om enstatistisk enhet kan identifiseres, skal alle rele-vante midler en tredjemann med rimelighet kantenkes å ta i bruk for å identifisere den statistiskeenheten, tas i betraktning, se også lovforslaget § 7om statistisk konfidensialitet og § 8 om taushets-plikt. Anonymiserte opplysninger er ikke omfattetav statistisk konfidensialitet og de begrensnin-gene som legges på bruk av opplysninger somfølge av dette.

Personvernregelverket gjelder enhver opplys-ning om en identifisert eller identifiserbar fysiskperson, jf. personvernforordningen artikkel 2 ogartikkel 4. Anonymiserte opplysninger utfordrerverken hensynet til personvern eller statistiskkonfidensialitet, men anonymisering krever nød-vendig kompetanse.

Utvalget foreslår at Statistisk sentralbyrå skalgjøre anonymiserte opplysninger tilgjengelige forallmennheten. Departementet viser til at opplys-ningene byrået har hentet inn, vil være identifiser-bare opplysninger. Tilgjengeliggjøring av anony-miserte opplysninger er viktig. Samtidig er detteet arbeid som krever ressurser, og som derfor måvurderes opp mot blant annet kostnader og hvilkeressurser Statistisk sentralbyrå har tilgjengelig.Det er viktig at dette ikke går på bekostning avbyråets kjerneoppgaver. Departementet foreslårderfor at Statistisk sentralbyrå kan gjøre anony-miserte opplysninger tilgjengelige for andre. Detmå ligge en avveiing til grunn av både om og påhvilken måte byrået vil gjøre slike opplysningertilgjengelige.

Gjennom microdata.no tilbyr Statistisk sentral-byrå, i samarbeid med Norsk senter forforskningsdata, tilgang til opplysninger gjennomen løsning som har et anonymiserende grense-snitt med innebygd personvern. Gjennom micro-data.no er det mulig å tilby enklere tilgang til Sta-tistisk sentralbyrås registerdata. Tjenesten gir for-skere og studenter ved godkjente forskningsinsti-tusjoner tilgang til å bruke registerdata fra byrået.Over tid vil flere få tilgang til flere opplysninger.



Identifiserbare opplysninger som byrået harhentet inn, vil være omfattet av statistisk konfiden-sialitet og underlagt taushetsplikt etter lovforsla-get § 8. Offentleglova § 13 gjør unntak fra innsynfor opplysninger som er underlagt taushetsplikt ieller i medhold av lov. Departementet foreslår atinnsyn i anonymiserte opplysninger hos Statistisksentralbyrå skal være begrenset til det som følgerav lovforslaget § 15. Det vil være opp til Statistisksentralbyrå å avgjøre om det skal gis tilgang tilanonymiserte opplysninger og på hvilken måte.Departementet foreslår derfor at det tas inn i lov-forslaget § 15 at offentleglova ikke gjelder for opp-lysninger som omfattes av bestemmelsen. Forandre opplysninger i Statistisk sentralbyrå gjelderreglene i offentleglova.


6.4 Databehandling på vegne av andre


Det finnes en del eksempler på at Statistisk sen-tralbyrå samler inn og behandler opplysninger påvegne av en annen offentlig myndighet. Denalminnelige adgangen Statistisk sentralbyrå har tilå inngå denne typen databehandleravtaler er ikkeregulert i dagens statistikklov.


Databehandleravtaler med Statistisk sentralbyrågir ifølge utvalget andre statlige organer mulighettil å trekke på kompetansen og ressursene ibyrået uten at tilgangen til data begrenses av sta-tistikkloven og det europeiske statistikkregelver-ket. Utvalget mener dette er en løsning som istørre grad bør benyttes.

Utvalget viser til at Statistisk sentralbyrå gjen-nom slike avtaler kan samle inn og behandle opp-lysninger utenfor systemet for offisiell statistikk.Dermed bestemmer ikke statistikkloven hvemsom kan få tilgang til opplysningene, det regule-res i regelverket til den myndigheten som girbyrået oppdraget. Også bruken av opplysningenereguleres i oppdragsgivers regelverk, og opp-dragsgiver kan bruke opplysningene som grunn-lag for vedtak.

Utvalget mener at slike ordninger er særligegnet for dataformidling som pågår over lengretid. Utlevering av opplysninger hjemlet i statis-tikkloven kan være tilstrekkelig for tidsavgren-sede prosjekter, men er mindre egnet dersom

man ønsker at opplysningene skal oppdateresløpende og behandles på varig basis.

Som databehandler vil Statistisk sentralbyråikke kunne gjøre noe annet med opplysningeneenn det den behandlingsansvarlige selv kan gjøre.Statistisk sentralbyrå kan bare benytte de kildersom den behandlingsansvarlige selv har tilgangtil. For å unngå faren for sammenblanding av rol-ler, bør det ifølge utvalget fremstå tydelig når Sta-tistisk sentralbyrå gir tilgang til opplysninger somdatabehandler.

Utvalget viser til at det kan være enkelte utfor-dringer med slike avtaler, blant annet ved forde-ling av kostnader ved større utvidelser i rapporte-ringen og tekniske investeringer. Utvalget menerdette bør kunne avklares mellom de ansvarligedepartementene, dersom det ikke oppnås enighetmellom Statistisk sentralbyrå og oppdragsgiver.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn at detsynliggjøres i ny statistikklov at Statistisk sentral-byrå kan behandle opplysninger på vegne avandre statlige organer.



Flere høringsinstanser støtter forslaget om at Sta-tistisk sentralbyrå også fremover skal kunne påtaseg databehandleroppdrag for andre. Noen pekerogså på enkelte utfordringer ved slike avtaler.

Riksrevisjonen støtter forslaget, men viser sam-tidig til at Statistisk sentralbyrå og Riksrevisjonensamler inn mange av de samme dataene fra virk-somhetene med utgangspunkt i hver sin lovhjem-mel. Det bør etter Riksrevisjonens syn ses påhvordan byrået og Riksrevisjonen kan samarbeideom innhenting, bearbeiding og analyse av datafremover.

Olav Ljones skriver at databehandlerrollen «erkinkig for SSB og utvalget burde sett grundigerepå under hvilke forutsetninger en slik rolleblan-ding kan godtas».

Statistisk sentralbyrå støtter utvalgets forslagom at det synliggjøres i loven at byrået også frem-over skal kunne påta seg databehandleroppdrag.Samtidig viser byrået til at det kan være utfordrin-ger ved slike avtaler, særlig knyttet til finansierin-gen:

«Det må etableres gode ansvarsforhold og til-hørende finansieringsordninger for slike avta-ler. Det kan også tenkes oppdrag som er liteforenlige med rollen som uavhengig statistikk-produsent, og som derfor bør avvises av den



grunn. Det anbefales at databehandleravtalersom hovedregel bør være fullt ut finansiert avoppdragsgiver, dvs. at drifts-, investerings- ogutviklingskostnadene dekkes av oppdragsgi-ver.»

Byrået viser til at flere slike avtaler vil øke denoppdragsfinansierte andelen av budsjettet, mensutvalget ellers i utredningen skriver at omfangetav oppdragsinntekter ikke må bli for stort.


Når Statistisk sentralbyrå samler inn og behandleropplysninger på vegne av andre, er det ikke stati-stikkloven, men den behandlingsansvarligesregelverk, som danner grunnlaget og rammenefor innsamling, behandling og utlevering av opp-lysningene. Statistisk sentralbyrå kan derforlevere opplysningene til den behandlingsansvar-lige uten de restriksjonene som følger av statis-tikkloven. Den behandlingsansvarlige kan deret-ter fritt behandle opplysningene innenfor ram-mene av eget regelverk.

I de fleste tilfeller der Statistisk sentralbyråbehandler opplysninger på vegne av andre, benyt-ter Statistisk sentralbyrå også opplysningene til åutarbeide offisiell statistikk. Byrået benytter dainnhentingshjemmelen i statistikkloven til å hentedataene videre inn til byrået. Avtalene omfattersom regel også å kvalitetssikre data.

Statistisk sentralbyrå har i brev til Finansde-partementet 1. november 2018 gitt en oversiktover aktive databehandleravtaler. Brevet er til-gjengelig på Finansdepartementets hjemmesider.Det var i alt 26 avtaler som da var aktive. De vari-erte i omfang. Det var inngått store avtaler på fleremillioner kroner finansiert enten over denordinære bevilgningen på statsbudsjettet ellersom kontrakt med oppdragsgiver, og det var inn-gått avtaler på bare noen få tusen kroner.KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) ogORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra ban-ker og finansieringsforetak) er eksempler på storeavtaler finansiert over statsbudsjettet. Byråethadde store avtaler finansiert som markedsopp-drag blant annet med Helsedirektoratet og Nor-ges Bank. Det er ifølge byrået utelukkende depar-tementer, direktorater og statlige virksomhetersom er oppdragsgivere.

Bakgrunnen for Statistisk sentralbyrås rollesom databehandler varierer. Tradisjonelt harbegrunnelsen vært byråets kompetanse og eta-blerte infrastruktur for innhenting av opplysnin-ger, som har medført at andre myndigheter

gjerne vil samarbeide med byrået om datainnhen-tingen.

Departementet er enig med utvalget i at byråetbør kunne inngå denne typen avtaler. Slike avtalermå likevel begrunnes godt før de inngås. Statis-tisk sentralbyrå skal først og fremst ivareta detansvaret og de oppgavene som byrået er pålagtgjennom lov og instrukser, og ikke være en data-behandler for andre.

De avtalene som er inngått er av ulik karakter,jf. byråets brev av 1. november 2018. Som bak-grunn for forslaget til denne bestemmelsen leggerdepartementet særlig vekt på de avtalene somskal sikre videreformidling av opplysninger somStatistisk sentralbyrå samler inn til egne stati-stikkformål, eventuelt tilleggsopplysninger i til-knytning til slik innsamling. Dermed kan enunngå at oppgavegiverne må gi de samme opplys-ningene til flere statlige organer.

Statistisk sentralbyrå får etter forslag til ny sta-tistikklov et nokså vidtrekkende hjemmelsgrunn-lag for å hente inn opplysninger for å utvikle, utar-beide og formidle offisiell statistikk, se kapittel 5.Samtidig stilles det strenge krav til at deling avopplysninger til sekundærbruk er begrenset til«statistiske resultater og analyser», jf. også deteuropeiske regelverket. Det kan tenkes at enkeltemyndigheter har behov for å benytte noen typeropplysninger til andre formål enn dette. Det vil itilfelle falle utenfor statistikkloven og må baserespå eget hjemmelsgrunnlag. Den aktuelle myndig-heten vil da kunne inngå en avtale med Statistisksentralbyrå om å innhente slike opplysninger etterdette hjemmelsgrunnlaget i tillegg til hjemmelen istatistikkloven. Blant annet Finanstilsynet har pådenne bakgrunn inngått en databehandleravtalemed Statistisk sentralbyrå.

Slike avtaler kan være aktuelle for å få regis-trert sosioøkonomiske opplysninger i helseregis-trene. Dette må etter departementets mening i til-felle gjøres med grunnlag i egen hjemmel lagt tilhelseregistrene og ikke statistikkloven. Helse-myndighetene kan inngå en databehandleravtalemed Statistisk sentralbyrå om å hente inn opplys-ninger etter helseregistrenes hjemmelsgrunnlag,samtidig som byrået innhenter de samme opplys-ningene med hjemmel i statistikkloven. Opplys-ningene kan detter brukes av helsemyndighetenetil de formål som angis i helselovgivningen, mensbyråets egen bruk reguleres av statistikkloven.Opplysningene hentes inn bare en gang, slik at enunngår dobbeltarbeid og det legges til rette forkonsistens i datamaterialet på tvers av viktigeregistre.



Det kan også være aktuelt å benytte databe-handleravtaler for at staten som arbeidsgiver kanhente inn opplysninger om lønns- og personalfor-hold som innrapporteres via a-ordningen. Disseopplysningene benyttes blant annet av Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet for å utar-beide lønnsstatistikk og for analysearbeid somunderstøtter statens arbeidsgiverpolitikk.

Avtaler som inngås skal støtte opp om Statis-tisk sentralbyrås statistikkarbeid og bidra til ensamlet gevinst for forvaltningen. Det må etableresgode ansvarsforhold og tilhørende finansierings-

ordninger for slike avtaler, slik Statistisk sentral-byrå skriver i sin høringsuttalelse. Kostnadsdek-ning bør her være det bærende prinsippet. Depar-tementet bør i styringsdialogen kunne avgjørehvilke slike avtaler byrået inngår. Statistisk sen-tralbyrå har et ansvar for å påse at avtaler som inn-gås er forenlige med byråets rolle som uavhengigstatistikkprodusent. Avtaler som inngås skal væreen del av byråets rapportering til departementet.

Avtaler må være i tråd med annen lovgivning.Departementet viser til forslag til ny stati-

stikklov § 16.



7 Statistisk sentralbyrås virksomhet

7.1 Innledning

Statistikkloven med forskrifter beskriver opp-gaver, fullmakter og plikter for Statistisk sentral-byrå. I tillegg gir loven bestemmelser om ledelseni byrået. Byrået er også underlagt føringer gitt idet europeiske statistikkregelverket.

Statistisk sentralbyrå er et forvaltningsorganadministrativt underlagt Finansdepartementet.Det innebærer at Finansdepartementet har ansva-ret for den løpende styringen av virksomheten.Etatsstyringen foregår innenfor rammen av regel-verket for økonomistyring i staten. I styringsdialo-gen mellom departementet og virksomheten skaldepartementet blant annet påse at Stortingetsbudsjettvedtak følges opp.

Statistisk sentralbyrå er landets sentrale statis-tikkmyndighet. Byrået driver også med forskningog analyse som retter seg mot regjeringen, sentral-forvaltningen, Stortinget og partene i arbeidslivet.Statistisk sentralbyrås økonomiske analyser ogutredninger er til allmenn nytte. Departementetforeslår at Statistisk sentralbyrå fortsatt skal ha ettodelt samfunnsoppdrag ved å være landets sen-trale statistikkmyndighet og drive med forskningog analyse rettet mot sentralforvaltningen mv.Byrået skal være uavhengig i statistikkfagligespørsmål og innen forskning og analyse. Videreforeslås det å erstatte dagens styre med et råd.

7.2 Statistisk sentralbyrås oppgaver


Statistisk sentralbyrå er etter gjeldende lov § 3-1det sentrale organ for utarbeiding og spredning avoffisiell statistikk. I denne sammenhengen skalbyrået kartlegge og prioritere behov for offisiellstatistikk, samordne statistikk som blir utarbeidetav forvaltningsorganer, utvikle statistiske metoderog utnytte statistikken til analyse og forskning, giopplysninger til statistisk bruk for forskningsfor-mål og for offentlig planlegging og ha hovedan-svaret for internasjonalt statistisk samarbeid.

Vedtak om å utarbeide offisiell statistikk erdelegert fra Kongen til byrået. Det innebærer at

byrået selv beslutter hvilken statistikk som produ-seres.

I gjeldende statistikklov § 3-1 bokstav c er ana-lyse og forskning fastsatt som en egen oppgave. IOt.prp. nr. 58 (1988–89) ble oppgaven begrunnetslik:

«Departementet mener det er ønskelig at Sta-tistisk sentralbyrå har den høyeste forsknings-kompetanse mht statistisk metode og andreforhold vedrørende statistikk. Etter departe-mentets mening bør oppgaven med å utviklestatistiske metoder lovfestes. […]

Forskningsarbeidet i Statistisk sentralbyråomfatter imidlertid også virksomhet der betyd-ningen for statistikkarbeidet er mindre klar ogtilsvarende virksomhet er lite vanlig i sentralestatistikkinstitusjoner i andre land, men mertypisk vil finnes i andre statlige organer (plan-leggingsbyrå, konjunkturinstitutt o l). Slik virk-somhet har dels blitt lagt til Statistisk sentral-byrå etter behandling i Stortinget, f.eks. detetterhvert svært omfattende arbeid med utvik-ling, vedlikehold og bruk av makroøkono-miske modeller. Viktige fellestrekk ved all slikforskningsvirksomhet i Statistisk sentralbyråer at den gir et betydelig bidrag til samfunns-planlegging på ulike områder og at den økerutnyttingen av den datakompetanse somByrået er i besittelse av. […]

Departementet mener at det er hensikts-messig at visse forskningsoppgaver av sam-funnsplanleggingskarakter ivaretas av Statis-tisk sentralbyrå eller i meget nær kontakt medStatistisk sentralbyrås statistikkvirksomhet.Omfanget av forskningsvirksomheten i Statis-tisk sentralbyrå har etterhvert blitt så stort atdet kunne vært vurdert om den burde skilles utsom egen institusjon. For å understreke at deti første rekke skal være den forskning somhenger nær sammen med utvikling av statis-tikk som skal være en oppgave Statistisk sen-tralbyrå er pålagt, foreslås en ny bokstav c)som er en kombinasjon av utvalgets forslagbokstav c) og d).»



Omtalen i lovproposisjonen indikerer at virksom-heten var forstått som todelt – dels metodeutvik-ling og dels oppgaver knyttet til samfunnsplanleg-ging. Sistnevnte oppgaver burde ivaretas «i megetnær kontakt med statistikkvirksomheten».

Begrepet «forskning» gis ingen definisjon iloven eller forarbeidene, og den alminnelige for-ståelsen av begrepet har endret seg noe siden1989. Tidligere var det mindre omfang av publise-ringer i internasjonale tidsskrifter, også fra aner-kjente forskere. I dag legges det større vekt påslik publisering for å vurdere om en aktivitet kanbetegnes som forskning. Selv om loven ikke defi-nerer «forskning», gir forarbeidene en viss tema-tisk avgrensing ved å peke på at dette dreier segom «forskningsoppgaver av planleggingskarak-ter» og at det «i første rekke skal være denforskning som henger nært sammen med utvik-ling av statistikk».

Ut over oppgaven gitt i statistikkloven, styresforsknings- og analysevirksomheten gjennom tomekanismer; for det første gjennom Finansdepar-tementets etatsstyring, hvor tildelingsbrevet styrerbruken av de midlene som bevilges over statsbud-sjettet. Forskningsvirksomheten styres imidlertidogså gjennom bruk av avtaler som er inngått mel-lom byrået og departementer og virksomheter,inkludert avtaler med Finansdepartementet.

Etatsstyringen av forskningsvirksomheten ernokså overordnet. I tildelingsbrevet for 2019 erdet gitt følgende retningslinjer for forskningsvirk-somheten:

«Forskningsavdelingen i SSB bør konsentrereseg om samfunnsøkonomiske problemstillin-ger, herunder modellbaserte analyser av norskøkonomi og prognoser for utviklingen i norskøkonomi. Forskningen skal i hovedsak væreempirisk basert med utgangspunkt i SSBsegne data og bidra til bedre statistikk og enbedre forståelse av samfunnet og utviklingen inorsk økonomi.»

Det gis i tildelingsbrevet i tillegg klare signalerom at Statistisk sentralbyrå skal prioritere de opp-gavene som det er inngått avtale om mellom Sta-tistisk sentralbyrå og ulike deler av sentralforvalt-ningen – og da særlig kontrakter med Finansde-partementet om utvikling og vedlikehold av øko-nomiske og demografiske modeller.

Oppdragsvirksomheten, altså avtalen omytelser til ulike brukere mot betaling, har et bety-delig omfang. De siste årene har slike oppdragutgjort vel halvparten av finansieringen avForskningsavdelingen målt i årsverk, se også

omtale i kapittel 7.2.4.3. Av oppdragene har rundthalvparten kommet via Norges forskningsråd ogresten i hovedsak fra sentralforvaltningen. Andrekunder har stått for en liten andel.


Utvalget foreslår å slå fast i ny lov at Statistisk sen-tralbyrå er den sentrale myndigheten for utvik-ling, utarbeiding og formidling av offisiell statis-tikk i Norge.

Statistikklovutvalget ble også bedt om å «vur-dere om det fortsatt skal være en lovpålagt opp-gave for SSB å utnytte statistikken til analyse ogforskning». I mandatet vises det til at Statistisksentralbyrå «har en omfattende analyse- ogforskningsvirksomhet, og har som ett av få statis-tikkbyrå tilknyttet Eurostat en egen forskningsav-deling». Deretter vises det både til at forsknings-virksomheten skal «bidra til å bedre kvaliteten påstatistikken og utvikle statistiske metoder», og tilat Statistisk sentralbyrå «har vært en hovedleve-randør av tallfestede modeller til bruk i sektor-overgripende samfunnsplanlegging».

I brev 10. november 2017 fikk utvalget som til-leggsoppdrag å «vurdere hvordan forsknings- oganalysevirksomheten som gjøres for blant annetforvaltningen, Stortinget og offentlige utvalg, børinnrettes for å sikre at dette viktige samfunnsopp-draget ivaretas».

Utvalget sondrer mellom forskning og analysesom anvender statistikk eller data, og forskning oganalyse som har som mål å frembringe statistikkeller data. Utvalget viser til at dette skillet ikke all-tid er helt skarpt, fordi en del aktivitet kan gjørebegge deler. Det er likevel nyttig fordi det tydelig-gjør at mye av virksomheten har et annet formålenn å understøtte statistikkproduksjon. Omforskning og analyse som har som mål å frem-bringe data, skriver utvalget:

«Statistisk sentralbyrå må drive med forskningog analyse som understøtter statistikkproduk-sjonen. For det første må byrået drive metode-utvikling, som vil bli stadig viktigere i årenesom kommer. Ny teknologi og ulike samfunns-endringer tilsier at Statistisk sentralbyrå må hahøy kompetanse på dette feltet og drive egenforskning. For det andre må byrået produserestatistikknære analyser, som sammenstiller ogforklarer innholdet i statistikken og sikrer engod formidling. Slike analyser er nødvendigefor at statistikken skal oppfylle sitt formål om ågi grunnlag for en felles forståelse av ulikesider ved det norske samfunnet.»



Statistisk sentralbyrå har også en stor forsknings-og analysevirksomhet som dels retter seg motsentralforvaltningen og regjeringen, Stortinget ogpartene i arbeidslivet, og dels mot allmennheten.Analysene dreier seg ofte om å understøtte utfor-mingen av offentlig politikk, særlig økonomiskpolitikk. Utvalget ser både fordeler og ulempermed å ha denne virksomheten lagt til landets sta-tistikkbyrå og vurderte to modeller for å videre-føre dette samfunnsoppdraget; enten innenfor Sta-tistisk sentralbyrå som i dag, eller ved å skille denut og opprette et eget utredningsinstitutt.

Utvalget peker på flere hensyn som kan tilsi atforskning og analyse bør være i Statistisk sentral-byrå. De peker blant annet på at den samfunnsvi-tenskapelige forskningen og utredningen bidrartil bedre forståelse av de forholdene statistikkenbeskriver. Nærhet til statistikk og data kan ifølgeutvalget også ha gitt bedre grunnlag for den typeforsknings- og analysevirksomhet som Statistisksentralbyrå driver med.

Utvalget viser også til at det er hensyn somkan tale mot å videreføre dette arbeidet i Statistisksentralbyrå. Blant annet viser utvalget til atforsknings- og utredningsvirksomhet er beheftetmed en usikkerhet som kan føre til at også dendeskriptive statistikken byrået produserer oppfat-tes som mer usikker. En annen ulempe meddagens organisering er ifølge utvalget atforsknings- og analysevirksomheten kan ta opp-merksomhet fra statistikkproduksjonen.

Etter en samlet vurdering anbefaler utvalget åvidereføre virksomheten innenfor Statistisk sen-tralbyrå. Opprettelsen av en ny institusjon villemedført organiserings- og etableringskostnader.Avstanden mellom statistikkvirksomheten og ana-lyse- og forskningsvirksomheten ville økt, medfare for tap av samvirkegevinster. Det ville ogsårokket ved den etablerte arbeidsdelingen medandre aktører, og det ville tatt tid å finne frem tilnye samarbeidsformer og bygge tillit. Forsknings-og analysevirksomheten bør etter utvalgetsmening gis et klart mandat gjennom en forskriftsom beskriver oppgavene på overordnet nivå.

Statistisk sentralbyrå vil etter utvalgets forslagfortsatt ha et todelt samfunnsoppdrag. Det erbåde landets sentrale statistikkmyndighet og deter et utredningsinstitutt.

Det vises for øvrig til statistikklovutvalgetsredegjørelse i NOU 2018: 7 kapitlene 10.6 og11.5.5.


Det er bred støtte blant høringsinstansene til atStatistisk sentralbyrå må drive med forskning oganalyse som en del av sitt ansvar med å utvikle,utarbeide og formidle offisiell statistikk. Detteinngår som en viktig del av Statistisk sentralbyråsoppgave som landets sentrale statistikkmyndig-het.

Mange høringsinstanser støtter også utvalgetsforslag om at Statistisk sentralbyrå skal ha ettodelt samfunnsoppdrag og fortsatt drive medforskning og analyse rettet mot regjeringen ogsentralforvaltningen, Stortinget og partene iarbeidslivet. Blant disse er Akademikerne, Barne-og likestillingsdepartementet, Finanstilsynet, Folke-helseinstituttet (FHI), Forskerforbundet, KS, NAV,NIFU, Norges Bank, Norges forskningsråd, OED,Sametinget, Samfunnsøkonomene, Spekter, Statensarbeidsmiljøinstitutt, Statens vegvesen, Universite-tet i Stavanger og Universitets- og høgskolerådet(UHR). Det vises til at dette har fungert bra og atkostnadene ved å bygge opp en ny institusjon somovertar disse oppgavene, vil være store. Flere leg-ger også vekt på at det er positive samvirkeeffek-ter mellom statistikkproduksjon og forskning oganalyse.

Landsorganisasjonen Norge (LO) skriver blantannet at Statistisk sentralbyrå har «levert godt påbegge oppdragene». LO skriver videre:

«At SSB besitter høy kompetanse i hele spen-net av oppgaver kan være særlig viktig i en tidder samfunnet og informasjonstilgangen blirmer fragmentert. Som det påpekes i utvalgetsrapport, er det glidende overgang mellom opp-gavene knyttet til produksjon av statistikk, for-midling av den, og forskning og analyse. Det erbetydelige synergieffekter mellom statistikk-formidling og forskning/analyse. Det er lett årive tillit ned, mens det kan ta mange år åbygge tillit opp. Det er derfor betydelig risikoforbundet med å gjøre helt nye institusjonellegrep.»

Norges Bank mener den viktigste begrunnelsenfor å beholde en forskningsvirksomhet i Statistisksentralbyrå er at den skal gi en positiv tilbake-virkning på statistikkproduksjonen på sentrale sta-tistikkområder. Ifølge Norges Bank har fagligutveksling mellom forskningsvirksomheten ogstatistikkproduksjonen vært avgjørende på flerestatistikkområder, og kanskje spesielt i arbeidetmed nasjonalregnskapet. Et fortsatt samvirke mel-lom forskningsvirksomhet og statistikkproduk-



sjon kan bidra til kvalitativt bedre statistikk oganalyser som gir økt kunnskap om norsk økonomiog det norske samfunnet. Videre skriver NorgesBank:

«For at målene for forskningsvirksomhetenskal oppnås må den baseres på data som bru-kes i statistikkproduksjonen, konsentreres omprioriterte områder knyttet opp mot SSBs sam-funnsoppdrag og holde høy vitenskapelig kvali-tet.»

Folkehelseinstituttet mener det bør være opp tilorganisasjonen selv å avgjøre hvordan forsknings-virksomheten best organiseres for å oppnå høykvalitet og relevans i arbeidet.

Statistisk sentralbyrå skriver at det er mangeeksempler på synergier mellom forskning og sta-tistikkproduksjon som har bidratt til å se nyemuligheter og forbedringsbehov i den offisiellestatistikken. Forsknings- og analysevirksomhet iStatistisk sentralbyrå gir gevinster i form av bedreanvendte samfunnsvitenskapelige og politikkrele-vante analyser og i form av at nye datakilder ognye koplingsmuligheter utnyttes av statistikkpro-duksjonen og ved leveranser til eksterne forskere.Videre skriver byrået blant annet:

«SSB mener at forsknings- og analysevirksom-heten spiller en viktig rolle i å kvalitetssikre ogvidereutvikle statistikken, og støtter opp underformidlingen av statistikken ved å sette denneinn i en større sammenheng. Forskning og ana-lyse bidrar til å sikre at statistikken og analy-sene for forvaltningen holder høy kvalitet ogutvikles i takt med forskningsfronten. Å habåde statistikk og forskning i SSB har fungertgodt i mange tiår, og det vil være kostnader ogrisiko ved å endre på dette.»

Arbeidslivsorganisasjonene fremhever Statistisksentralbyrås viktige bidrag til Det tekniske bereg-ningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).NHO skriver blant annet følgende om dette:

«SSBs bidrag til TBU og offentlige utvalg omdet inntektspolitiske samarbeidet er svært vik-tige. SSB spiller en sentral rolle som leveran-dør av tall og analyse. Den kunnskapen som erakkumulert opp fra byråets forskning, utred-ninger og modellutvikling har vært avgjørendefor den tilliten TBU nyter, og for partenes for-ståelse av de ulike deler av den økonomiskepolitikken.»

Flere uttrykker også støtte til forslaget om at opp-gaven med forskning og analyse bør defineresnærmere i en forskrift eller et mandat for virksom-heten. Statistisk sentralbyrå skriver at «eventuelleulemper ved å ha forskningsvirksomhet i SSB kanmotvirkes ved at formålet med forskningen klar-gjøres og at det i en forskrift og statistikkprogram-met kommer tydelig frem hva som er forskningog analyse og hva som er offisiell statistikk».Byrået mener at en forskrift for forskning og ana-lyse bør, i likhet med et nasjonalt program for offi-siell statistikk, vedtas av Kongen i statsråd.

Sametinget mener at en del av analysen ogforskningen som gjøres gjennom grunnbevilgnin-gen, også må knyttes opp mot samiske samfunns-forhold og analyse og forskning på samisk stati-stikk.

En rekke av de som støtter utvalgets forslag,understreker og dels betinger sin støtte med atdet må være likebehandling mellom forskere i Sta-tistisk sentralbyrå og forskere utenfor byrået medhensyn til å få tilgang til data. Statistisk sentral-byrå legger selv vekt på dette hensynet og skriverat «det viktigste elementet i dette vil være å sørgefor enklere og billigere tilgang til data foreksterne forskere».

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK)mener statistikklovutvalgets utredning «fører tilusikkerhet om hvilke deler av SSBs virksomhetsom kan betegnes som forskning». FEK anbefalerat Statistisk sentralbyrås forskning defineres,enten i statistikkloven med forarbeider eller i for-skrift.

Helsedirektoratet og Statens arbeidsmiljøinsti-tutt skriver at rolleog ansvarsfordelingen mellomulike offentlige myndigheter som driver forskningbør vurderes nærmere for å unngå dobbeltarbeidog oppnå mer kostnadseffektiv forskning i regi avdet offentlige.

Flere høringsinstanser peker på at det måvære mekanismer som sikrer at forskning og ana-lyse i Statistisk sentralbyrå holder høy kvalitet.Norges forskningsråd trekker frem at deltakelse iinternasjonale fagfellesskap og internasjonalpublisering er viktig for at forskningen skal opp-rettholde et høyt faglig nivå. Ifølge Forsknings-rådet bør dagens oppdragsforskning suppleresmed forskning finansiert via en fri konkurranse-arena. Paul Hofseth mener bedømmelse av fagligkvalitet i tillegg til gjennom internasjonal vurde-ring bør skje gjennom nasjonal evaluering, foreksempel ved komiteer sammensatt av universite-ter og brukere av Statistisk sentralbyrås datasett.For å fremme institusjonell fornying skal noen stil-linger ifølge Hofseth settes av til åremålsengasje-



ment av gjesteforskere fra relevante universiteterog institusjoner.

LO legger vekt på at publisering i vitenskape-lige tidsskrifter ikke er tilstrekkelig for å sikrekvaliteten på analysene. Videre skriver LO:

«Leveransene fra byrået vil bli utsatt forekstern vurdering på andre måter, gjennombehandling i offentlige utvalg med påfølgendehøring og som del av saksbehandlingen idepartementene og i den offentlige debatten.En kan også vurdere å i større grad gjøre sys-tematisk bruk av eksterne evalueringer for åsikre god kvalitet.»

Det er også noen høringsinstanser som ikke støt-ter utvalgets forslag om at Statistisk sentralbyråfortsatt skal ha et todelt samfunnsoppdrag, ellerde mener spørsmålet bør utredes videre før detforetas en beslutning. Norsk institutt for bioøko-nomi (NIBIO) mener forskning og analyse i Sta-tistisk sentralbyrå bør begrenses til kjerneområ-dene økonomisk statistikk og demografi. NIBIOpeker blant annet på «faren for at forsknings- oganalysevirksomheten kommer i konkurranse medandre miljøer som kan levere tilsvarende anvendtforskning». NIBIO lister opp flere betingelser sombør være til stede for at «forsknings- og analyse-virksomheten i SSB skal fungere etter hensikten»,som at det må være en avklart rolledeling mellombyrået og andre, godt begrunnet hvilke oppgaversom er innenfor byråets virkeområde, systemersom sikrer at det ikke foregår kryss-subsidieringmellom statsoppdraget og oppdragsvirksomhetenog at priser på oppdrag følger samme prinsippsom i forskningsinstituttene.

Torfinn Harding og Kjell G. Salvanes, NHH,viser til hensynet til tilliten til Statistisk sentral-byrå tilsier at:

«statistikkloven bør sterkere skjerme den fag-lige uavhengigheten til forskningsavdelingenenn det forslagene fra Statistikklovutvalgetinnebærer […] Uten den nødvendige fagligeuavhengigheten, vil det sannsynligvis værebedre å skille ut forskningsavdelingen fra SSBog heller opprette et eget utredningsinstitutt,eventuelt legge avdelingen inn som en utred-ningsavdeling i Finansdepartementet.»

Abelia ser fordelene med å ha forskningsavde-lingen i SSB, men mener likevel «at dagensmodell er prinsipielt utfordrende». Abelia sikter tilat «statlig forvaltning også driver virksomhet i etmarked, med de utfordringer det gir med krys-

subsidiering, åpenhet, konkurranse på like vilkårog tapt verdiskapingspotensial». OgsåForskningsinstituttenes Fellesarena – FFA menerdagens modell er utfordrende og skriver at FFAsmedlemsinstitusjoner erfarer at byrået deltar«aktivt i oppdragsmarkedet også på områder derandre miljøer har like god kompetanse, men dermiljøene utenfor SSB kan oppleve å ha en konkur-ranseulempe i form av dårligere tilgang til data».Abelia og FFA mener at spørsmålet omforsknings- og analyseoppgavene skal overførestil en egen institusjon, for eksempel et av de eksis-terende samfunnsvitenskapelige forskningsinsti-tuttene, bør utredes videre.

Olav Ljones mener det er «alvorlige innvendin-ger mot nåværende plassering ut fra hensynet tilstatistikkproduksjon». Ljones peker blant annet påat det ikke er tillit til at forskere i Statistisk sentral-byrå ikke får lettere tilgang til data enn andre, til-bakevirkning fra forskning til statistikkproduksjoner avtakende, lederkrav til leder av forskningenkan skille seg fra hvordan statistikkproduksjonskal ledes og forskningsvirksomheten stjeler opp-merksomhet fra statistikkproduksjon internt ogeksternt.

Universitetet i Bergen (UiB) viser til at Statis-tisk sentralbyrå siden 1950-tallet har vært en sen-tral aktør innen norsk økonomisk forskning, sær-lig med utvikling og bruk av makroøkonomiskemodeller til bruk i offentlig planlegging, progno-ser, budsjettarbeid, lønnsdannelse og annet. UiBer usikker på om dette er en virksomhet sombyrået fortsatt bør ha ansvar for. Hvis tilliten tilStatistisk sentralbyrå som forskningsaktør svek-kes ved at modellene er lite treffsikre, vil detteogså kunne virke negativt på tilliten til byråetsøvrige oppgaver. At Finansdepartementet ogsåhar en aktiv rolle i det faglige arbeidet med model-lene, tilsier ifølge UiB at et eget organ burde haansvar for utvikling og forvaltning av slike model-ler, i tråd med hva som er vanlig praksis i de flesteland.


7.2.4.1 Statistisk sentralbyrå som statistikkmyndighet

Departementet er enig med statistikklovutvalget iat det i loven bør slås fast at Statistisk sentralbyråer den sentrale myndigheten for utvikling, utar-beiding og formidling av offisiell statistikk iNorge. Statistisk sentralbyrå skal også samordnearbeidet til andre myndigheter med ansvar for



offisiell statistikk og se til at kvaliteten er tilfreds-stillende, se kapittel 3.

Departementet er også enig i at Statistisk sen-tralbyrå må drive med statistisk metodeforskningog analyser av egen statistikk (statistikknære ana-lyser) som en del av den ordinære statistikkvirk-somheten.

Statistisk sentralbyrå må ha høy kompetanseinnen statistiske metoder og være i stand til å ta ibruk ny teknologi som utvikles for å produsererelevant statistikk på en kostnadseffektiv måte.Rask teknologisk endring og økt bruk av data-strømmer innhentet fra offentlig sektor, privateforetak eller husholdninger medfører at produk-sjonsprosesser vil måtte endres hyppigere enn før,se blant annet omtale i kapittel 7 i statistikklovut-valgets utredning. For at Statistisk sentralbyråskal være i stand til å lage statistikk basert på sta-dig nye datakilder, vil det være behov for betyde-lig teknologisk kompetanse og stadig videreutvik-ling av statistiske metoder.

I tillegg til å hente inn data, dreier metodeut-vikling seg om å utvikle selve statistikken. Detkan dreie seg om spørsmål om klassifikasjoner,konstruksjon av regnskaper på ulike områder ogmetoder for å utvikle ulike indekser. Høy kompe-tanse i metodeutvikling vil også være nødvendigfor at Statistisk sentralbyrå skal kunne ivaretaansvaret for kvaliteten på all offisiell statistikk,også den som produseres av andre.

Statistisk sentralbyrå er også den sentralemyndigheten for formidling av offisiell statistikk.Departementets lovforslag viderefører dette.Byrået skal sammenstille, forklare og fortolke inn-holdet i statistikken, slik at brukerne kan få etkorrekt og dekkende bilde av trekk ved det nor-ske samfunnet. Statistikknære analyser bådebedrer brukernes forståelse og bidrar til bedrekvalitet i statistikkene. Byrået må arbeide med åvidereutvikle formidlingsmetoder og -kanaler forstatistikk.

En stor del av Statistisk sentralbyrås oppdrags-inntekter kommer fra bestillinger av denne typenanalyser. Offentlige myndigheter vil ofte ha behovfor å sammenstille og tolke utviklingen på sineområder gjennom blant annet statistikknære ana-lyser.

Statistisk sentralbyrå benytter modeller tilbruk i analyser av utviklingen i norsk økonomi.Her er både nasjonalregnskapstall og data for indi-vider og foretak grunnlagsdata. Tilbakevirknin-gen til statistikkproduksjonen fra dette arbeidet erviktig og bidrar til å heve kvaliteten til statistik-ken. Byråets publikasjoner er også en viktig del avbyråets formidling.

7.2.4.2 Forskning og analyse i Statistisk sentralbyrå

Skal Statistisk sentralbyrå fortsatt ha et todelt samfunnsoppdrag?

Ut over den forsknings- og analysevirksomhetensom Statistisk sentralbyrå gjør som en del av opp-gaven med å utvikle, utarbeide og formidle stati-stikk, utfører byrået forskning og analyse som ret-ter seg mot regjeringen og sentralforvaltningen,Stortinget og partene i arbeidslivet. Denne virk-somheten bidrar til et bedre beslutningsgrunnlagi viktige prosesser som lønnsoppgjørene og i utar-beiding av budsjetter og skatteopplegg mv. Statis-tisk sentralbyrå gir dessuten ut publikasjoner ret-tet mot allmennheten med vurderinger av ogprognoser for norsk og internasjonal økonomi.Det er viktig at dette arbeidet blir videreført.

Det er samtidig et spørsmål om dette er envirksomhet som bør utføres av Statistisk sentral-byrå. Utvalget viser til at en mulig organiseringogså kan være å skille ut denne virksomheten, foreksempel til et eget forsknings-/analyseinstitutttilsvarende det svenske konjunkturinstituttet.Departementet har merket seg utvalgets drøftingav både fordeler og ulemper ved å ha forskning oganalyse i Statistisk sentralbyrå eller å skille den ut,jf. kapittel 10 i NOU 2018: 7. De fleste høringsin-stansene argumenterer for at forskning og ana-lyse skal være i byrået, men det er også enkeltesom mener spørsmålet bør utredes videre eller atvirksomheten bør skilles ut.

Departementet har vurdert om denne virk-somheten bør skilles ut til et eget organ utenforStatistisk sentralbyrå. Et viktig hensyn i en slikvurdering er at Statistisk sentralbyrås ansvar for åutvikle, utarbeide og formidle offisiell statistikkikke svekkes. Forskning og analyse utgjør enbegrenset del av byråets samlede virksomhet,men tiltrekker seg likevel mye oppmerksomhet,både internt i Statistisk sentralbyrå og utenfra.Dette gir en risiko for at for mye av ledelsens tidblir brukt på andre områder enn statistikkvirk-somheten. Statistikk er en hovedoppgave forbyrået. Kompetansen som kreves for å lede enforsknings- og analysevirksomhet kan dessutenskille seg fra de kravene som stilles til ledelsen aven statistikkvirksomhet.

Utvalget og andre peker på samvirkegevinstermellom statistikk og forskning som en begrun-nelse for å ha virksomheten i Statistisk sentral-byrå. Departementet er enig i disse vurderingene,men merker seg også de som peker på at slikesamvirkegevinster kan ha avtatt noe over tid.Departementet mener videre det er grunn til ta



alvorlig risikoen for at resultater fra forsknings- oganalysevirksomheten, som kan være omdiskutertog bli tilbakevist, kan rokke ved tilliten til at statis-tikkproduksjonen er nøytral og korrekt.

Alternativet til å ha forsknings- og analysevirk-somheten i Statistisk sentralbyrå, ville, slik utval-get skriver, være å legge virksomheten til et stat-lig institutt lignende det svenske konjunkturinsti-tuttet. Det vil imidlertid være kostnader forbundetmed å opprette og drive en ny organisasjon. Detville måtte bygges opp et institusjonelt ramme-verk rundt et nytt organ, med nye styrings- ogansvarslinjer for oppfølging og rapportering.Videre ville det være kostnader knyttet til lokalerog annen infrastruktur for et nytt organ. Det er idag bred tillit til Statistisk sentralbyrås kompe-tanse og leveranser i forsknings- og analysevirk-somheten.

Departementet mener etter en samlet vurde-ring, i likhet med utvalget, at fordelene ved å vide-reføre denne virksomheten i byrået trolig erstørre enn fordelene ved å skille den ut, og at Sta-tistisk sentralbyrå derfor fortsatt skal ha et todeltsamfunnsoppdrag. Byrået skal både være landetssentrale statistikkmyndighet, og det skal haansvar for forskning og analyse som retter segmot regjeringen og sentralforvaltningen, Stortin-get og partene i arbeidslivet.

Likebehandling av forskere i og utenfor Statistisk sentralbyrå

Departementet merker seg at støtten til en videre-føring av denne virksomheten i Statistisk sentral-byrå blant mange av høringsinstansene i noengrad er betinget av at forskere i byrået ikke skalha lettere tilgang til data i konkurranse med andreforskere. Hensynet til likebehandling mellom for-skere i og utenfor Statistisk sentralbyrå er viktig.Dette prinsippet gjelder også i dag, og departe-mentet er enig i utvalgets forslag om at det børkomme klart frem i loven. Etter forslag til ny sta-tistikklov skal forskere i Statistisk sentralbyrå for-holde seg til de samme reglene for tilgang tilmikrodata som eksterne forskere dersom formå-let med forskningen ikke er utvikling, utarbeidingeller formidling av offisiell statistikk.

Dette innebærer at data fritt kan benyttes tilmetodeforskning, til å lage spesialoppstillinger avoffisiell statistikk eller til statistikknære analysersom er en form for formidling av statistikken, menikke til annen forskning eller analyse. Dersomdata skal brukes til annen forskning eller analyse,herunder oppgaver som faller inn under forslag til§ 17 annet ledd, må byråets egne forskere også

søke om tilgang etter § 14 og behandles likt medandre forskere.

Departementet vil imidlertid minne om at likbehandling ikke nødvendigvis innebærer at detskal gis samme tilgang. Etter § 14 kan det gis til-gang til data når dette ikke medfører uforholds-messig ulempe for andre interesser. I en del tilfel-ler vil ulempen vurderes som mindre dersom databrukes av byrået enn dersom andre får tilgang.Det kan blant annet gjelde vurderingen av risikofor at data kommer på avveie eller brukes til andreformål, eller risiko for at bruken av data undergra-ver tilliten til statistikkmyndigheten. Byrået børderfor for eksempel kunne bruke data fra nasjo-nalregnskapet til arbeid med konjunkturanalyserfør nasjonalregnskapstallene er publisert, sidendette neppe vil være til uforholdsmessig ulempefor andre interesser. Denne virksomheten finansi-eres over grunnbevilgningen og er ikke i konkur-ranse med andre, jf. under. Tilsvarende vil byråetofte benytte opplysninger innhentet for offisiellstatistikk til å utvikle økonomiske beregningsmo-deller, slik det pålegges etter § 17 annet ledd. Detvil det være adgang til, så lenge bruken ikke er tiluforholdsmessig ulempe for andre interesser. Deter viktig med systemer som synligjør byråetspraksis på dette området, slik at det ikke oppstårmistanke om ubegrunnet forskjellsbehandling.

I noen svært få tilfeller pålegges byrået statis-tikk- eller analyseoppgaver i annen lov hvor detforutsettes at grunnlagsdata for offisiell statistikkskal kunne benyttes. I slike tilfeller følger adgan-gen til å benytte opplysningene av § 12.

Nærmere om byråets forskning og analyse i dag

Statistisk sentralbyrå har i brev til Finansdeparte-mentet 1. november 2018 gitt en oversikt overaktiviteter i Forskningsavdelingen i årene 2015 –2017. I tabell 7.1 gjengis informasjon om hvor myeav Forskningsavdelingens aktiviteter som erfinansiert over henholdsvis grunnbevilgningen oggjennom oppdrag. Det fremkommer også hvemsom er oppdragsgiver.

Mindre enn 40 pst. av Forskningsavdelingener de senere årene blitt finansiert over grunnbe-vilgningen i statsbudsjettet, mens mellom 60 til70 pst. er blitt finansiert ved oppdrag. Målt i antallårsverk har oppdragene stått for noe over 50 pst.av ressursinnsatsen.

Forskning og analyse som er finansiert overgrunnbevilgningen består dels av byråets utvik-ling og vedlikehold av modeller som benyttes iFinansdepartementet og Arbeids- og sosialdepar-tementet. Deler av dette arbeidet finansieres også



som oppdragsfinansiering, i hovedsak gjennommodellkontrakter, se nedenfor. I tillegg finansi-eres blant annet byråets analyser av og prognoserfor norsk og internasjonal økonomi (Konjunktur-tendensene og Økonomisk utsyn) og befolknings-fremskrivingene over grunnbevilgningen.

Sentralforvaltningen, og da hovedsakeligdepartementene, står for i underkant av halvpar-ten av oppdragsfinansieringen av Forskningsavde-lingen. Finansdepartementet, Kunnskapsdeparte-mentet, Arbeids- og sosialdepartementet og Jus-tis- og beredskapsdepartementet er de størsteoppdragsgiverne, men de fleste departementenegir større eller mindre oppdrag til Statistisk sen-tralbyrå. I tillegg er det flere direktorater som hargitt oppdrag til byrået.

Oppdragsdelen av byråets vedlikehold ogutvikling av modeller som benyttes i Finansdepar-tementet, Arbeids- og sosialdepartementet ogKunnskapsdepartementet utgjør rundt 20 pst. avde samlede oppdragene. Byråets arbeid for Dettekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjø-rene (TBU) er finansiert som oppdrag fraArbeids- og sosialdepartementet. Leder av utval-get er finansiert dels gjennom grunnbevilgningen

og dels som godtgjørelse fra Arbeids- og sosialde-partementet.

Om lag 20 pst. av oppdragene fra departemen-ter og direktorater er enkeltoppdrag. Disse kanvære ettårige eller løpe over noen flere år. I årene2015–2017 omhandlet oppdragene flere ulikeområder, som arbeidsmarked, utdanning, skole-gjennomføring, barnehage, lærerdekning, inn-vandring, helse, velferdsordninger, pensjon,næringsliv, energi og miljø.

Den andre halvparten av oppdragene er finan-siert via Forskningsrådet. Disse kan deles i togrupper: de som Statistisk sentralbyrå er prosjekt-leder for og de som andre forskningsinstitusjonereier og der byrået er samarbeidspartner. Samar-beid med andre er ifølge byrået ofte et krav for å fåtildelt midler fra Norges forskningsråd. De flesteprosjektene fra Forskningsrådet gir ifølge byråetfinansiering for fire år. Også finansiering viaForskningsrådet kan være forskningsmidler somopprinnelig kommer fra ulike departementer.

Forskningsområdene for prosjektene somfinansieres via Forskningsrådet sammenfaller igrove trekk med de som finansieres som oppdragdirekte fra departementene, som skatt, arbeids-marked, utdanning, klima, mv. Prosjektene skiller

1 Statistisk sentralbyrå rapporterer ikke regnskapstall (inkludert bevilgning) for Forskningsavdelingen alene. Tallene i tabellen er beregnet på bakgrunn av uttrekk fra byråets totalregnskap.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 7.1 Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå 2015–2017. Mill. kroner1

2015 2016 2017

Grunnfinansiering (mill. kroner)

Bevilgning grunnfinansieringen til Forskningsavdelingen 31,6 28,4 30,8

Årsverk 44 39 36

Oppdragsinntekter (mill. kroner)

Departementer og direktorater mv. 24,8 24,9 23,1

Partene i arbeidslivet 0,3 0,0 0,0

Stortinget 0,0 0,1 0,0

Norges forskningsråd mv. 35,7 35,1 33,0

Kommuner og fylkeskommuner 0,2 0,7 0,8

EU og utenlandske kunder 0,1 0,1 0,3

Frivillige organisasjoner 0,0 0,0 0,4

Øvrige kunder 1,1 1,3 1,3

Totalt 62,2 62,1 58,9

Årsverk 39 40 39



seg likevel fra hverandre, blant annet ved at opp-drag som er finansiert direkte fra departementeneog andre gjerne er modellarbeid eller andre for-mer for anvendte analyser, mens oppdrag fraForskningsrådet gjerne ligger nærmere grunn-forskning som har som siktemål å bli publisert iinternasjonale tidsskrifter. Oppdragene fraForskningsrådet er likevel videre enn dette. Blantannet er evaluering av reformer, for eksempelpensjonsreformen, gjerne organisert gjennomprogrammer fra Forskningsrådet.

Oversikten illustrerer at arbeidet i Statistisksentralbyrås forskningsavdeling favner overmange temaer og oppdragsgivere. De største kun-dene er likevel departementene, foruten prosjek-tene som finansieres via Forskningsrådet. Tema-ene omfatter både makro- og mikroøkonomiskforskning og analyse.

Sentrale oppgaver for forsknings- og analysevirksom-heten

Departementet er enig i at innholdet i forsknings-og analyseoppgavene i Statistisk sentralbyrå kanvære vanskelig å angi presist i loven og bør derfordefineres nærmere i retningslinjer fra departe-mentet. Slike retningslinjer vil bare rettes mot Sta-tistisk sentralbyrå, og et mandat vil være et for-målstjenlig format, tilsvarende mandatet for Sta-tens pensjonsfond utland og andre virksomheter.

Mandatet bør ikke være for detaljert, men anginoen hovedoppgaver som byrået skal dekke for åoppfylle denne delen av samfunnsoppdraget. Detbør samtidig være tilstrekkelig konkret til å væreretningsgivende for arbeidet og gi grunnlag forledelsen i Statistisk sentralbyrå til å kontrollere ogprioritere forslag om forsknings- og analyseopp-drag som støtter opp under samfunnsoppdraget.En slik avgrensning vil også tjene som en refe-ranse for byråets rapportering til departementet,og for departementets oppfølging av virksomhe-ten i ettertid og rapportering til Stortinget. Idepartementets budsjettomtale av Statistisk sen-tralbyrås virksomhet for kommende budsjettår, vildet tilsvarende være naturlig at eventuelle vesent-lige endringer i mandatet også blir omtalt.

Statistikklovutvalget går ikke selv langt ibeskrivelsen av innholdet i et slikt mandat, menuttaler at det bør ta utgangspunkt i byråets opp-gaver i dag:

«Når det gjelder innholdet i oppgavene, leggerutvalget til grunn at de i hovedsak vil samsvaremed oppgaver som i dag er lagt til Statistisksentralbyrå. Det bør blant annet fremgå av for-

skriften at Statistisk sentralbyrå skal bistå Stor-tinget i forbindelse med behandlingen av stats-budsjettet, utarbeide numeriske modeller fordepartementene, og stille ressurser til rådighetfor de tekniske beregningsutvalgene. Påsamme måte som for Konjunkturinstitutet børdet presiseres at Statistisk sentralbyrå skalforestå forskning som er egnet til å understøttede andre oppgavene («bedriva forskning i syfteatt utveckla analys- och prognosmetoder») –som så beskrives nærmere på tilsvarende måtesom i den svenske forordningen.»

Departementet er enig med utvalget i at Statistisksentralbyrås samfunnsoppdrag ut over statistikkskal være forskning og analyse rettet mot regje-ringen og sentralforvaltningen, Stortinget og par-tene i arbeidslivet, og at byråets forskning og ana-lyse formidles til allmennheten. Departementet ervidere enig i at et mandat for forskning og analysei byrået bør ta utgangspunkt i byråets hovedopp-gaver i dag. De oppgavene som er helt eller delvisfinansiert over grunnbevilgningen i statsbudsjet-tet, vil her være et naturlig utgangspunkt, i tilleggtil økonomiske analyser som byrået tradisjonelthar utført for departementene, Stortinget og par-tene i arbeidslivet. Dette handler i stor grad omanalyser av ulike problemstillinger tilknyttetnorsk økonomis virkemåte, fortrinnsvis empiriskforskning. Statistisk sentralbyrå skal fortsatt ana-lysere og utarbeide prognoser for befolkningsut-viklingen i Norge. Byrået skal også analysere ogutarbeide prognoser for norsk økonomi. Det erlang tradisjon for at byrået legger frem slike vur-deringer blant annet i det årlige «Økonomiskutsyn». I analyser av norsk økonomi er blant annetarbeidsmarkedets funksjonsmåte et viktigområde. Statistisk sentralbyrå skal analysere virk-ningen av finans- og pengepolitikken på norskøkonomi og fremskrive og vurdere bærekraftenfor offentlige finanser. Byrået skal analysere virk-ninger på mikronivå av endringer i finanspolitik-ken, som for eksempel hvordan endringer i skatte-,pensjons- og trygdesystemet påvirker statens inn-tekter, tilpasninger og fordelingseffekter forarbeidstakere og pensjonister samt analysere øko-nomisk atferd blant konsumenter og bedrifter. Enannen viktig oppgave for byrået er å analysereutvalgte klima- og miljøvirkninger og vurdereeffektiviteten av klima- og miljøpolitikken.

På alle disse områdene er det nødvendig atStatistisk sentralbyrå utvikler og vedlikeholderkompetanse og metoder og modeller som kansikre god kvalitet på analysene. Byrået har lengebrukt modeller i sine vurderinger av den økono-



miske utviklingen, og det vil også være nødvendigfremover. Byrået skal fortsatt bistå departemen-tene med å utvikle, vedlikeholde og kjøre tallfes-tede modeller for ulike formål, blant annet for åanalysere den økonomiske utviklingen, vurderevirkningen av tiltak i den økonomiske politikkenog for å vurdere proveny-, fordelings- og effektivi-tetsvirkningene av endringer i skatte- og overfø-ringssystemet. Sistnevnte er blant annet nødven-dig for å kunne legge frem skatteanslag i de årligestatsbudsjettene. Statistisk sentralbyrå kan ogsåbistå Stortinget med beregninger i forbindelsemed utarbeidelsen av alternative statsbudsjetter.Slike beregninger har vært begrenset i omfang ogkonsentrert til budsjettbehandlingen. Byrået skaldessuten fortsatt stille til rådighet nødvendige res-surser både fra forsknings- og statistikkvirksom-heten for Det tekniske beregningsutvalget for inn-tektsoppgjørene.

Det er viktig at det er høy kvalitet på de tjenes-tene som Statistisk sentralbyrå leverer, og analy-sene vil typisk være forskningsbaserte. Byrået børderfor også fremover følge den vitenskapeligeutviklingen og opprettholde aktive forskningsmil-jøer på de områdene som inngår i mandatet. Detmå forventes en videreutvikling av metoder ogøkonomiske modeller i tråd med den akademiskeutviklingen og erfaringer fra egen virksomhet ogtilsvarende forskningsmiljøer hjemme og ute.Utvalget skriver at Statistisk sentralbyrå påsamme måte som tidligere må kunne driveforskning med hensikt å publisere i fagfellevur-derte tidsskrifter for å sikre kvaliteten på analy-sene. Departementet er enig i dette.

En betydelig del av analysene fra Statistisksentralbyrå vil ikke egne seg for publisering ivitenskapelige tidsskrifter. Det kan for eksempelgjelde rent prognosearbeid, beregninger tilknyttetstatsbudsjettet og vedlikehold og oppdateringerav beregningsmodeller samt en del utredninger.Det er viktig at arbeidet som ikke så lett lar segevaluere gjennom publisering, underlegges andreformer for fagfellevurdering eller ekstern kontrollfor å sikre at kvaliteten er høy, slik det også gjøresi dag. For eksempel kan prognoser evalueres utfra hvor godt de treffer, og for anvendte analyserer tilbakemelding fra brukerne viktig. Arbeid foroffentlige utvalg vil som regel være gjenstand foroffentlig høring og behandles deretter i departe-mentene. Statistikklovutvalget viser til at det i til-legg kan vurderes å gjennomføre eksterne evalue-ringer, slik det blant annet gjøres av Centraal Plan-bureau i Nederland. Departementet mener detteer fornuftig og vil arbeide videre med sikte på ågjennomføre eksterne evalueringer av byråets

forskning og analyse. En naturlig fremgangsmåtekan her være å måle seg mot tilsvarende virksom-heter i andre land. Departementet vil vurdere omRådet for Statistisk sentralbyrå bør ha en rolle her,se omtale i kapittel 7.4.

Organiseringen av forsknings- og analysevirksom-heten

Departementet mener at det bør ligge til Statistisksentralbyrås ledelse å beslutte hvordanforsknings- og analysevirksomheten skal organi-seres. Virksomheten bør først og fremst reguleresgjennom hvilke oppgaver som skal løses, og detbør være opp til ledelsen å vurdere hvordan detteskal gjøres på en best mulig måte. Organiseringenfaller likevel inn under ordinær instruksjonsrettog vil inngå som en del av departementets sty-ringsdialog med Statistisk sentralbyrå.

Tilsvarende har departementet vurdert omdenne virksomheten bør ha en egen budsjettpost istatsbudsjettet. Departementet legger ikke opp tildet nå. Hvis det vurderes som hensiktsmessigsenere, vil ikke det kreve en lovendring. Res-sursbruk i forsknings- og analysevirksomheten måspesifiseres i Statistisk sentralbyrås rapportering ogbudsjettforslag til departementet. Herunder måulike utgifter, inntekter fra oppdrag mv. kommeklart frem. Dette vil også inngå som en del av depar-tementets oppfølging og styringsdialog med byråetog for departementets rapportering til Stortinget.

7.2.4.3 Andre oppdrag

Ut over hovedoppgavene som beskrives gjennomprogrammet for offisiell statistikk eller i et mandatfor forskning og analyse, bør det etter departe-mentets mening være et visst rom for byrået til åpåta seg andre oppdrag, slik utvalget foreslår i sittlovutkast § 4-1 tredje ledd. I utvalgets forslag pre-siseres det at byrået kan ta på seg slike oppdrag «iden grad disse understøtter virksomheten somnevnt i første og andre ledd». Det innebærer at deoppdragene som Statistisk sentralbyrå utfører,skal begrenses til de som støtter opp om kjerne-virksomheten. Departementet er enig i dette. Detvil for eksempel fortsatt være etterspørsel etterstatistikkoppdrag fra departementene eller andredeler av sentralforvaltningen som ikke fallerinnenfor statistikkprogrammet, men som likevelomhandler et tilgrenset område som støtter oppom hovedoppgavene.

Statistikklovutvalget peker samtidig på utfor-dringer med oppdragsvirksomheten og at omfan-get ikke må bli for stort. Utvalget skriver blant



annet at et for stort omfang av oppdrag risikerer åvri oppmerksomhet og prioriteringer bort fra kjer-nevirksomheten og således svekke denne. Opp-dragsvirksomhet kan dessuten binde ressursbru-ken opp på et for detaljert nivå. Det gir en økono-misk risiko for virksomheten dersom for mangefast ansatte lønnes gjennom eksterne og usikremidler. Dersom omfanget og innholdet i bestillin-ger blir for omfattende og detaljerte, kan detundergrave den faglige uavhengigheten og Statis-tisk sentralbyrås rom for selvstendige faglige prio-riteringer. I verste fall vil det ifølge utvalget kunneundergrave den allmenne tilliten til byrået. Depar-tementet mener dette er hensyn som bør tilleggesvekt.

Hva som er riktig omfang på oppdragsfinansi-ering er vanskelig å tallfeste nøyaktig. Det er vik-tig at ledelsen i Statistisk sentralbyrå har reellemuligheter til å styre virksomheten på en effektivmåte. Departementet skal ha mulighet til å føre engod etatsstyring.

Som en del av styringsdialogen kan departe-mentet avgrense omfanget og styre den tematiskeinnretningen av oppdragsfinansieringen. Statistisksentralbyrås ledelse bør gi retningslinjer for opp-dragsvirksomheten for å sikre at innretningenunderstøtter samfunnsoppdraget og at omfangetikke blir for stort relativt til kjernevirksomheten.Ledelsen må påse at det er gode rutiner for å kon-trollere at retningslinjene følges.

Ved prioritering av oppdrag bør både oppdrags-giver og tema være av betydning. Samfunnsoppdra-get skal særlig rette seg mot regjeringen og sen-tralforvaltningen, Stortinget og partene i arbeidsli-vet, jf. over. Hovedoppgavene vil gå frem av man-dat, tildelingsbrev og styringsdialog for øvrig.


7.3 Statistisk sentralbyrås ledelse og uavhengighet


Etter statistikkloven § 4-1 første ledd er Statistisksentralbyrå en faglig uavhengig institusjon.Finansdepartementet kan ikke instruere Statistisksentralbyrå i faglige spørsmål, for eksempel omvalg av statistiske metoder, tidspunkt for offentlig-gjøring av statistikk eller hvilke kilder som skalbenyttes. Loven sier ikke eksplisitt hvor langt uav-hengigheten strekker seg.

Beslutninger om å opprette eller legge nedenkeltstatistikker gjør Statistisk sentralbyrå etter

delegasjon, jf. § 2-1. Slike beslutninger er dermedformelt sett ikke forankret i § 4-1 om faglig uav-hengighet. Statistisk sentralbyrå forhører seg van-ligvis med brukere før eventuelle beslutninger omstatistikker skal opprettes eller legges ned.Finansdepartementet blir i dag normalt orientertom slike vedtak.

Det fremkommer av forarbeidene til dagenslov at også forsknings- og analysevirksomheten eromfattet av den faglige uavhengigheten. Det gjel-der først og fremst hvordan oppgavene utføres ogikke hvilke oppgaver som skal utføres. Forsk-nings- og analysevirksomheten styres på overord-net nivå gjennom budsjettvedtak og tildelingsbrev.Den har dessuten et stort innslag av oppdrags-finansiering, med til dels detaljerte føringer i kon-traktene. Forskning og analyse i Statistisk sentral-byrå er nærmere omtalt i kapittel 7.2 ovenfor.

7.3.2 Statistisk sentralbyrås plass i forvaltningen

Statistisk sentralbyrå er et ordinært, statlig for-valtningsorgan. Byrået er ikke et eget rettssubjektRegjeringen har bestemt at Statistisk sentralbyråsorterer under Finansdepartementet. Det inne-bærer at finansministeren har et ansvar for virk-somheten. Som for andre forvaltningsorganer kanmyndighet delegeres, men statsråden beholderansvaret med rett og plikt til å instruere og førekontroll. Statsråden står til ansvar for regjeringen,og statsråden og regjeringen står til ansvar forStortinget.

Forvaltningsorganene er normalt gitt opp-gaver i lov og forskrifter, gjennom budsjettvedtakog i annet regelverk. Innenfor slike rammer styreransvarlig departement virksomhetene gjennomtildelingsbrev, faste rapporteringsmøter og annenkontakt.

Statsrådens ansvar omfatter all virksomhet iforvaltningsorganene, også enkeltvedtak, medmindre Stortinget ved lov har besluttet at instruk-sjons- eller overprøvingsretten er begrenset.

7.3.3 Europeisk regelverk om uavhengighet

Den europeiske statistikkforordningen er blittendret ved europaparlaments- og rådsforordning(EU) nr. 2015/759. Disse endringene er foreløpigikke tatt inn i EØS-avtalen, jf. kapittel 8. Endrings-forordningen går blant annet ut på å styrke prin-sippet om nasjonale statistikkbyråers faglige uav-hengighet. Dette er konkretisert i ny artikkel 5anr. 2, der det heter:



«For dette formål skal lederen av det nasjonalestatistikkontoreta) ha eneansvaret for å treffe beslutning om

prosesser, statistiske metoder, standarderog prosedyrer og om innholdet i og tidspla-nen for offentliggjøring av europeisk statis-tikk som utvikles, utarbeides og formidlesav det nasjonale statistikkontoret,

b) ha myndighet til å treffe beslutning om allespørsmål som gjelder den interne forvalt-ningen av det nasjonale statistikkontoret,

c) handle uavhengig under utførelsen av sinestatistiske oppgaver og hverken be om ellermotta instruks fra regjeringer, institusjo-ner, organer eller noen annen instans,

d) være ansvarlig for det nasjonale statistik-kontorets statistikkvirksomhet og budsjett-gjennomføring,

e) offentliggjøre en årsrapport og kunnekomme med merknader til budsjettbevilg-ningsspørsmål»

Av bokstav a fremgår det at spørsmål om hvilkemetoder som skal benyttes, hvilke opplysningersom er nødvendige for å utarbeide statistikk ognår og hvordan statistikk skal formidles, er omfat-tet av den faglige uavhengigheten. I slike sakerkan administrerende direktør ikke instrueres.

Budsjett, regnskap, risikostyring og etterle-velse av annet regelverk er eksempler på forholdsom ikke omfattes. Den faglige uavhengighetenomfatter heller ikke beslutningen om hvilken sta-tistikk som skal utarbeides.

Bokstav b sier at lederen av det nasjonale sta-tistikkontoret skal ha myndighet til å treffe beslut-ning om alle spørsmål som gjelder den interne for-valtningen av det nasjonale statistikkontoret. Detvil for eksempel gjelde spørsmål om organisering,interne ansettelser og budsjettering. Dennebestemmelsen innebærer at lederen for statistik-kontoret skal få delegert nødvendig fullmakt, mendepartementet vil fortsatt beholde muligheten til åinstruere eller overprøve beslutninger, og det kangis føringer i budsjettvedtak. Myndigheten til åtreffe beslutninger er også begrenset av annetnasjonalt regelverk som setter rammene for enetatsleders myndighetsutøvelse.

Bokstav c sier at administrerende direktør ver-ken kan be om eller motta instruks fra andreunder utførelsen av statistiske oppgaver. Dettegjelder instrukser både fra departement og fra eteventuelt styre, råd eller annet organ.

Kravene til uavhengighet er utdypet i Ret-ningslinjer for europeisk statistikk (European Sta-tistics Code of Practice). Retningslinjene omhand-

ler i tillegg krav om samordning, datainnsamling,kvalitet mv.

Det europeiske statistikkregelverket legger tilgrunn faglig uavhengighet i statistikkproduksjo-nen, men gir samtidig detaljerte regler for hvilkestatistikker som skal produseres og hvordan deskal utformes. Uavhengigheten skal sikre at pro-duksjonen av den europeiske statistikken ikkepåvirkes av andre interesser. Beslutningen omhvilken europeisk statistikk som skal utarbeides,ligger imidlertid til europeiske myndigheter, ogikke til de nasjonale statistikkbyråene.

For å vurdere om de europeiske retningslin-jene er fulgt, foretas kvalitetsgjennomganger(«peer reviews») av eksperter fra andre EU- ellerEFTA-land. En gjennomgang av det norske stati-stikksystemet ble foretatt i 2015 av et ekspertpa-nel med tre uavhengige medlemmer samt enobservatør fra Eurostat. Det norske systemet blepositivt omtalt på flere områder, men rapportenpekte på noen områder hvor det var behov for enklargjøring av regelverket.

Den europeiske fagfellevurderingen pekteblant annet på at det er uklarhet om styrets rolleog om styret er en del av Statistisk sentralbyrå ogdermed omfattet av den faglige uavhengigheten,eller om styremedlemmene fungerer som depar-tementets representanter. Det siste underbyggesav at det er departementet som oppnevner styret.Det vises videre til at beslutningsmyndigheten tiladministrerende direktør i liten grad er beskreveti statistikkloven, mens styrets beslutningsmyndig-het er beskrevet. Det skaper uklarhet om adminis-trerende direktør i realiteten har de fullmaktenesom følger av det europeiske regelverket.

Panelet foreslo at det juridiske rammeverketblir justert slik at styrets rolle og fordelingen avansvar mellom administrerende direktør og styretblir klargjort.

Det vises til nærmere omtale av endringsfor-ordningen i kapittel 8. Spørsmålet om styre ellerråd for Statistisk sentralbyrå er drøftet i kapittel7.4.


Utvalget foreslår at Statistisk sentralbyrå fortsattskal være et forvaltningsorgan som sortererunder Finansdepartementet. Det innebærer atmyndighet kan delegeres, men at statsrådenbeholder ansvaret, med tilhørende rett og plikt tilå instruere og føre kontroll. Samtidig skal Statis-tisk sentralbyrå ha uavhengighet i utførelsen avproduksjon og formidling av statistikk. Slik uav-hengighet fra myndigheter og særinteresser er



ifølge utvalget grunnleggende for den troverdig-het og autoritet offisiell statistikk må ha. Utvalgetforeslår å klargjøre den faglige uavhengigheten påfølgende måte:– Generelt skal krav til kvalitet og uavhengighe-

ten for statistikkvirksomheten følge det euro-peiske regelverket, det vil si at dette regelver-ket gjøres gjeldende for all produksjon av offi-siell statistikk i og utenfor Statistisk sentral-byrå.

– Utvalget viser til at det for statistikkvirksomhe-ten fremgår av de europeiske bestemmelseneat Statistisk sentralbyrå kan få i oppgave å utar-beide en særskilt statistikk, men at byrået ikkekan instrueres i metodevalg.

– Bestemmelsen om faglig uavhengighet skalogså gjelde under utførelsen av forsknings- oganalysevirksomhet. I denne virksomheten leg-ges det likevel til grunn at byrået kan påleggeså gjennomføre beregninger på særskiltemodeller eller med bestemte forutsetninger,og om overordnede metodevalg. Dette er i trådmed Kunnskapsdepartementets standardav-tale for oppdragsforskning, som bygger på aten oppdragsgiver kan spesifisere tema ogmetode for forskningsoppdrag.

– Statistisk sentralbyrå bør imidlertid stå fritt tilå gi råd om utformingen av slike oppdrag før degis, og byrået bør også redegjøre for betydnin-gen av overordnede metodevalg når resulta-tene legges frem. Dersom Statistisk sentral-byrå mener at metodevalgene medfører atresultatene blir misvisende, må det også væreadgang til å påpeke dette.

– Statistisk sentralbyrå må ha adgang til å avviseoppdrag dersom byrået vurderer oppdragetsom faglig uforsvarlig eller ikke gjennomfør-bart, eller for ressurskrevende i forhold tiløvrige forpliktelser.

– Utvalget viser til at det følger av det europeiskeregelverket at Statistisk sentralbyrå ikke kaninstrueres om tidsplanen for offentliggjøringav europeisk statistikk. Det bør gjelde offent-liggjøring av all offisiell statistikk, så vel somoffentliggjøring av forskningsrapporter og ana-lyser.

Det vises for øvrig til redegjørelsen i NOU 2018: 7kapittel 11.5.5.

Statistisk sentralbyrå ledes i dag av en admi-nistrerende direktør og et styre. Administrerendedirektør oppnevnes av Kongen i statsråd for enperiode på seks år. Han eller hun kan gjenoppnev-nes én gang. Administrerende direktør er ikke

nevnt i gjeldende lov. Se kapittel 7.4 for en omtaleav styret.


Ingen høringsinstanser går mot utvalgets forslagom at Statistisk sentralbyrå og andre produsenterav offisiell statistikk må sikres den nødvendigefaglige uavhengighet, og de fleste uttrykker støttetil utvalgets forslag. Det er også bred støtte til for-slaget om hvordan den faglige uavhengigheten forStatistisk sentralbyrås forskning og analyse erforeslått avgrenset.

Flere peker på at uavhengigheten kan påvir-kes av hvordan byrået organiseres og finansieres.Folkehelseinstituttet skriver at premissene for Sta-tistisk sentralbyrås faglige uavhengighet må ses isammenheng med organisasjonens styrings- ogfinansieringsmodell. Folkehelseinstituttet støtterutvalgets formulering om at den faglige uavhen-gigheten først og fremst gjelder hvordan virksom-hetene skal utføre sine oppgaver, ikke hvilke opp-gaver de skal utføre. Forskningsinstituttenes Felles-arena (FFA) støtter dette synet. Også FFA trek-ker frem at faglig uavhengighet påvirkes av orga-nisasjons- og styringsmodell og mener atorganiseringen av forsknings- og analysearbeidetbør utredes videre. Dette gjelder særlig «hvordanman kan sikre at eksterne brukere av data ikkediskrimineres når det gjelder tilgang og tidsbruk ileveranser av data».

Norges forskningsråd støtter forslaget til lov-tekst om faglig uavhengighet og at denne avgren-ses til utførelse av oppgavene. De mener likevel atlovteksten kan gå lenger i å understreke uavhen-gighet og plikten til å holde høyt faglig nivå.Forskningsrådet viser her til lov om universiteterog høyskoler der faglig uavhengighet og plikt til åholde høyt faglig nivå settes i sammenheng.Forskningsrådet peker på at styring og finansier-ing må underbygge faglig frihet.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Same-tinget og Samfunnsøkonomene støtter at faglig uav-hengighet avgrenses til hvordan oppgavene utfø-res og ikke gjelder hvilke oppgaver som skalløses. NIBIO skriver at uavhengigheten også mågjelde i oppdragsmarkedet og innebære at Statis-tisk sentralbyrå kan avvise oppdrag. Det kan inne-bære et behov for overordnede føringer for hvaslags oppdrag Statistisk sentralbyrå bør aksep-tere. Samfunnsøkonomene skriver at oppdragsgi-vere må «kunne legge rammer for forsknings- oganalyseprosjekter, så lenge de som utfører pro-sjektarbeidet får anledning til å gjøre det klarthvilke rammer som er lagt og hvordan de påvirker



resultatene av arbeidet». Det må være åpenhetrundt dette. Samfunnsøkonomene peker påenkelte hensyn rundt den interne organiseringeni Statistisk sentralbyrå som kan ha betydning forblant annet uavhengigheten.

Spekter viser til endringer i den europeiske sta-tistikkloven for å styrke uavhengigheten for nasjo-nale statistikkbyråer og «mener det derfor nå erriktig å foreta en vurdering av om SSB i størregrad bør ha en større selvstendighet enn i dag ogen større organisatorisk fristilling ved f.eks. åvære organisert som statsforetak eller AS».

Statens vegvesen er enig i at både Statistisk sen-tralbyrå og de andre statistikkprodusentene måsikres den nødvendige faglige uavhengighetenDen faglige uavhengigheten er særskilt viktiginnenfor forsknings- og analysevirksomheten tilStatistisk sentralbyrå, og det er avgjørende forbyråets integritet og omdømme at denne virksom-heten fungerer med de begrensninger og rammersom beskrevet i NOU-en.

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK)mener forskningens uavhengighet slik den frem-går av de forskningsetiske retningslinjene børvektlegges ved valg av modell for forskningsvirk-somheten til Statistisk sentralbyrå. Dette inne-bærer ifølge FEK at Finansdepartementet skillertydelig mellom den konstituerende, den strate-giske og den operative styringen av byrået. Detteinnebærer også at Statistisk sentralbyrå brukerKunnskapsdepartementet standardavtale ved alleforsknings- og utredningsoppdrag, og at tilpasnin-ger til standardavtalen ivaretar anerkjenteforskningsetiske normer.

Enkelte høringsinstanser mener at utvalgetsforslag om faglig uavhengighet ikke går langt nok.Statistisk sentralbyrå legger vekt på hensynet tilfaglig uavhengighet og tillit og skriver blant annet:

«Faglig uavhengighet er et av de bærende prin-sipper både i eksisterende statistikklov, i detinternasjonale rammeverket for statistikk og iforslaget til ny statistikklov. Faglig uavhengig-het eksisterer ikke i et vakuum, men påvirkespå ulikt vis, blant annet av organisatorisk plas-sering, styreform og finansieringsform. For ågi en anbefaling for styring der faglig uavhen-gighet er sentralt, må elementene sees i sam-menheng. Et viktig premiss for å sikre uavhen-gighet, er at uavhengigheten lovbestemmes,og at det går klart fram av lov og forarbeiderhva denne uavhengigheten faktisk består av.

SSB mener at utvalgets forslag gir klarere ram-mer for hva som er omfattet av uavhengighetenog dermed avskåret fra instruksjonsrett, medde presiseringer som er gitt i kapitlene 1 og 3.»

Statistisk sentralbyrå skriver videre at en forskriftikke bør inneholde føringer på metode. Byråetmener utvalget skaper usikkerhet om dette nårutvalget skriver at byrået kan pålegges å gjennom-føre beregninger på særskilte modeller eller medbestemte forutsetninger, og om overordnedemetodevalg. Dersom Statistisk sentralbyrå menerat metodevalgene medfører at resultatene blirmisvisende, må det etter byråets syn også væreadgang til å påpeke dette. Statistisk sentralbyråmener at byrået må kunne avvise forskningsopp-drag, herunder modellkjøringer, dersom byråetvurderer dem som faglig uforsvarlige eller ikkegjennomførbare. Statistisk sentralbyrå må frittkunne påpeke svakheter og andre relevante effek-ter ved modell- og metodevalg. Byrået støtter atsamme faglige uavhengighet skal gjelde foreksternt finansierte oppdrag som for arbeid finan-siert av grunnbevilgningen.

Torfinn Harding og Kjell G. Salvanes, NHH,viser til utvalgets drøfting og konkluderer medblant annet:

«Det nye statistikkloven bør sterkere skjermeden faglige uavhengigheten til forskningsavde-lingen enn det forslagene fra Statistikklovutval-get innebærer. Hvis ikke kan forskningenkunne svekke tilliten til statistikkproduksjoneni SSB, som Statistikklovutvalget selv argumen-terer for. Kostnadene ved slik manglende tillitkan bli stor for samfunnet. Uten den nødven-dige faglige uavhengigheten, vil det sannsyn-ligvis være bedre å skille ut forskningsavde-lingen fra SSB og heller opprette et eget utred-ningsinstitutt, eventuelt legge avdelingen innsom en utredningsavdeling i Finansdeparte-mentet.»

Universitetet i Bergen (UiB) mener at faglig uav-hengighet er helt vesentlig for å ivareta tilliten tilStatistisk sentralbyrå som statistikkprodusent ogforskningsutførende enhet. Dersom utvalgets for-slag innebærer en svekking av byråets fagligeautonomi, mener UiB at dette er problematisk, ogvil kunne få negative konsekvenser for byråetsomdømme.




7.3.6.1 Uavhengighet i utarbeiding, utvikling og formidling av statistikk

Offisiell statistikk er landets felles faktagrunnlagog viktig for et levende demokrati. Statistikk girinformasjon om samfunnet, dets sammenhengerog utviklingstrekk. Et slikt faktagrunnlag ergrunnlag for det offentlige ordskiftet om ulikesamfunnsforhold og for utformingen av politikk. Ibegge tilfeller er det viktig at statistikken holderhøy kvalitet og at det er tillit til den. Faglig uav-hengighet i produksjon og formidling av offisiellstatistikk er avgjørende for tilliten. Det må væretrygghet for at de som produserer statistikken,ikke er blitt instruert av politiske myndighetereller andre.

Faglig uavhengighet i produksjon og formid-ling av statistikk har vært en norm helt siden sta-tistikkbyråer ble etablert på midten av 1800-tallet.I gjeldende statistikklov er det presisert at Statis-tisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon.Uavhengigheten er i dag nedfelt i det europeiskeregelverket. I det europeiske regelverket har sta-tistikkprodusentene faglig uavhengighet til åbestemme hvordan statistikk skal utarbeides, utvi-kles og formidles. Det innebærer at de skal væreskjermet fra pålegg fra andre myndigheter ellerfra politisk hold, jf. kapittel 7.3.3.

Uavhengigheten gjelder imidlertid ikke hvil-ken statistikk som skal produseres. Det euro-peiske statistikkregelverket gir regler både omhvilke statistikker som skal produseres og hvor-dan de skal utformes. Beslutningen om hvilkeneuropeisk statistikk som skal utarbeides, liggerdermed til europeiske myndigheter og ikke til denasjonale statistikkbyråene. I forslag til et nasjo-nalt program for offisiell statistikk i Norge, fore-slås det på tilsvarende måte at programmet beslut-tes av Kongen i statsråd, jf. kapittel 3. Statistisksentralbyrå skal imidlertid ikke kunne instrueres ihvordan statistikk skal utarbeides, utvikles ellerformidles.

Dette danner i utgangspunktet en klaravgrensning for Statistisk sentralbyrås uavhengig-het. Dette utelukker imidlertid ikke at avgjørelsersom ligger utenfor den faglige uavhengigheten,kan spille inn på de faglige valg byrået gjør.Eksempelvis blir Statistisk sentralbyrås budsjettfastsatt av Stortinget, ikke av byrået selv. Budsjet-tet vil gi en ytre ramme for ressursbruk på enkelt-statistikker, og kan dermed ha betydning formetodebruk og kvalitet i statistikken og de val-gene Statistisk sentralbyrå må ta innenfor sin uav-hengighet. Likeledes kan administrative føringer

fra overordnet myndighet ha betydning for fagligevalg. Avgjørelser om slike ytre rammer kan likevelikke begrenses av den faglige uavhengigheten.

De samme hensynene som ligger til grunn forat et lands nasjonale statistikkbyrå skal være fag-lig uavhengig, gjelder også for andre offentligemyndigheter når de opptrer som produsenter avoffisiell statistikk. For europeisk statistikk vildette også følge av de europeiske statistikkre-glene.

7.3.6.2 Uavhengighet for forskning og analyse

Uavhengighet for forskning og analyse er ikkeregulert i det europeiske statistikkregelverket.Uavhengighet er imidlertid et avgjørende hensynfor å bevare forskningens troverdighet og et sen-tralt prinsipp i forskningsetiske retningslinjer. Deter dessuten viktig for å bevare institusjonensomdømme som uavhengig, når statistikk ogforskning samlokaliseres i en virksomhet. Det til-sier at det også må være uavhengighet i Statistisksentralbyrås utførelse av forskning og analyseetter forslag til § 17 annet ledd i ny statistikklov.

Statistikklovutvalget foreslår at Statistisk sen-tralbyrå skal kunne pålegges å gjennomføreberegninger ved bruk av særskilte modeller ellermed bestemte forutsetninger og om overordnedemetodevalg. Statistisk sentralbyrå og enkelteandre høringsinstanser er kritiske til dette av hen-syn til byråets uavhengighet.

Departementet er enig med utvalget, men leg-ger vekt på at det må være åpenhet rundt ram-mene for slike oppdrag. Det er her også en paral-lell til oppgaven som statistikkprodusent. Deteuropeiske regelverket gir klare føringer for atStatistisk sentralbyrå skal være uavhengig somprodusent og formidler av offisiell statistikk. Sam-tidig er det de europeiske myndighetene som,etter forslag fra statistikkmyndighetene, bestem-mer hvilken statistikk som skal produseres, ogdet kan være nokså detaljerte regler for hvordanstatistikk skal utformes for å sikre sammenlign-barhet på tvers av landene i europeisk statistikk. INorge vil offisiell statistikk etter forslaget frem-komme i et statistikkprogram som vedtas av Kon-gen i statsråd.

Departementet legger videre vekt på at Statis-tisk sentralbyrå må stå fritt til å gi råd om utfor-mingen av oppdrag innen forskning og analyse, ogbyrået bør også redegjøre for betydningen avoverordnede metodevalg når resultatene leggesfrem. Departementet deler utvalgets vurderingerher. Dersom Statistisk sentralbyrå mener at meto-



devalgene har stor påvirkning på resultatene ellerat resultatene blir misvisende, bør dette påpekes.

Statistisk sentralbyrå må, slik utvalget foreslår,ha adgang til å avvise oppdrag dersom byrået vur-derer oppdraget som faglig uforsvarlig eller ikkegjennomførbart, eller for ressurskrevende i for-hold til øvrige forpliktelser. Det er her viktig å pre-sisere at byrået ikke kan avvise oppgaver fra over-ordnet departement av ressurshensyn, men detkan be om at overordnet departement prioriterermellom oppgaver det gir.

Det vises til forslaget til ny lov om offisiell sta-tistikk § 18 første ledd.

7.3.6.3 Administrerende direktør

I dag ansettes administrerende direktør av Kon-gen i statsråd for en periode på seks år. Han ellerhun kan gjenoppnevnes én gang. Dette er ikkelovfestet i gjeldende lov.

Departementet foreslår, i tråd med utvalgetsforslag, at det i ny lov nedfelles at administrerendedirektør ansettes av Kongen i statsråd. Det vilbidra til å sikre direktørens formelle rolle og uav-hengighet fra departementet. Det europeiskeregelverket angir at ansettelsen må skje gjennomåpne prosedyrer og være basert på faglige krite-rier. Det vil være i samsvar med kvalifikasjons-prinsippet i statsansatteloven § 3.

Departementet foreslår at administrerendedirektør ansettes for en periode på seks år, medmulighet for gjenoppnevning én gang for inntilseks år.

Departementet viser til forslag til ny statis-tikklov § 18 annet ledd.

7.4 Råd for Statistisk sentralbyrå


Etter gjeldende statistikklov § 4-1 annet ledd ledesStatistisk sentralbyrå av et styre og en administre-rende direktør. Statistikkloven § 4-2 angir arbeids-og kompetansefordeling mellom dem. Styret skalbehandle og fastsette byråets langtidsprogram,budsjettforslag og årlig arbeidsprogram etter for-slag fra administrerende direktør. I tillegg skalstyret føre alminnelig tilsyn med virksomheten.Kongen kan gi forskrift om styrets og direktørensoppgaver.

Administrerende direktør ansettes av Kongeni statsråd, men det går ikke frem av loven. Opp-nevning av styret er delegert fra Kongen tilFinansdepartementet. Departementet har fastsatt

en instruks til Statistisk sentralbyrå og en egeninstruks til styret.

Det meste av styringsdialogen foregår direktemellom administrasjonen i Statistisk sentralbyråog Finansdepartementet, og i liten grad direktemellom styret og departementet. Styret har nor-malt ikke deltatt på møtene med departementet.Dette ble endret fra og med årsrapportmøtet for2017, da styreleder møtte sammen med direktø-ren.


Statistikklovutvalget skriver blant annet følgende isin utredning:

«Statistisk sentralbyrå ledes i dag av en admi-nistrerende direktør og et styre med stor for-mell beslutningsmyndighet. Denne modellener vanskelig å forene med det europeiskeregelverket, og bør ikke videreføres. Innennorsk forvaltningsskikk er det heller ikkeåpenbart at en institusjon som Statistisk sen-tralbyrå skal ha et styre; utenom faglige spørs-mål skal byrået styres fra departementet somet vanlig forvaltningsorgan. Det kan likevelvære nyttig å understøtte ledelsen av byråetmed et kollegialt organ, og det bør derfor opp-rettes et råd for Statistisk sentralbyrå. Detteorganet skal gi råd til administrerende direk-tør, og slik legge til rette for bedre beslutnin-ger. Det viderefører dermed en viktig funksjondagens styre har hatt. Det bør være mest muligåpenhet om rådgivningen; da vil rådet også fun-gere som et ombud for andre interessenter.»

Rådet for Statistisk sentralbyrå skal ifølge utvalgetvidereføre styrets funksjon med å styrke ledelsenav byrået ved å gi tilgang på ekstern kompetanseog gi anbefalinger og vurderinger før administre-rende direktør fatter viktige beslutninger. Det vilunderstøtte byråets evne til å opptre faglig uav-hengig. Slike tilrådninger vil ikke være bindendefor byrået og påvirker følgelig ikke styringslinjenfra departementet til Statistisk sentralbyrå. En slikløsning vil ifølge utvalget både være i tråd med deteuropeiske regelverket og med norsk forvalt-ningspraksis. Administrerende direktør skal beom råd i alle saker av særskilt viktighet, herunderstrategi, budsjettforslag og virksomhetsplan, sen-trale beslutninger om opplysningsplikt og forslagtil flerårig program for offisiell statistikk. I tilleggkan rådet på eget initiativ ta opp saker. Rådgivnin-gen skal fortrinnsvis være på strategisk nivå.



Rådet bør ikke gå inn i mindre saker eller løpendesaksbehandling.

Anbefalinger og vurderinger fra rådet børifølge utvalget være kjent for offentligheten. Detvil bidra til at andre interessenter får et bedregrunnlag for å vurdere Statistisk sentralbyråsvirksomhet og om samfunnsoppdraget ivaretas.Det vil ifølge utvalget «igjen bidra til å sikre denfaglige uavhengigheten».

Rådet skal årlig avlegge en offentlig rapport.Denne skal inneholde en overordnet vurdering avStatistisk sentralbyrås virksomhet, med særligvekt på hvordan byrået løser sitt samfunnsopp-drag. Rapporten skal redegjøre for rådets anbefa-linger og bakgrunnen for disse. Den skal ogsåredegjøre for bruken av opplysningsplikt ogomfang av rapporteringsbyrden. Rådet skal beståav syv medlemmer.

Utvalget viser også til ordningen med et styreledet av administrerende direktør, slik det er iDanmark. Utvalget anbefaler ikke denne løsnin-gen.



Brorparten av høringsinstansene støtter utvalgetsforslag om at styret i Statistisk sentralbyrå skalerstattes med et råd. Følgende høringsinstanserstøtter utvalgets forslag: Abelia, Akademikerne,Arbeidstilsynet, Difi, Forskningsinstituttenes Felles-arena – FFA, Paul Hofseth, Hovedverneombudene iStatistisk sentralbyrå, Landsorganisasjonen Norge(LO), Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Nor-disk institutt for studier av innovasjon, forskning ogutdanning (NIFU), Næringslivets hovedorganisa-sjon (NHO), Sametinget og Samfunnsøkonomene.

Difi viser blant annet til veileder om bruk avstyrer i staten og St.meld. nr. 19 (2008–2009), ogskriver:

«Etter vår oppfatning er det lite hensiktsmessigmed styrer for ordinære forvaltningsorganer.Slike styrer har som regel ikke tilstrekkeligefullmakter til å operere som ordinære styrer.Det skyldes først og fremst at direktør/øversteleder for virksomheten normalt utnevnes avregjeringen. For ordinære forvaltningsorganerer det også som regel et behov for en direktestyringslinje mellom departementet og virk-somheten. Det vil innebære hyppig kontaktmellom departement og øverste leder, noe somofte innebærer at styret kobles av styringsdia-logen, selv om for eksempel styreleder til tider

deltar i den formelle styringsdialogen (etatssty-ringsmøter). Dersom virksomheten har styre,innebærer det et ekstra styringsnivå, og detkan føre til uklare styringslinjer og uklareansvarsforhold, spesielt i mer spissede situa-sjoner.»

På den annen side kan mange virksomheter ifølgeDifi ha nytte av et faglig sammensatt råd for å giinnspill, særlig til virksomhetens faglige oppgaver.Rådene bør bli offentlig kjent. Rådet skal ifølgeutvalget også kunne bringe enhver sak inn fordepartementet. Difi mener dette vil kunne skapeuklarhet om hvem organet skal gi råd til, og bidratil uklarhet i forholdet mellom departement ogbyrået. Difi mener derfor det bør vurderes å ta utdenne bestemmelsen av paragrafen når lovforsla-get fremmes for Stortinget.

Akademikerne mener et råd i større grad vilsikre faglig uavhengighet for Statistisk sentral-byrå. Samfunnsøkonomene legger vekt på at et rådfremfor styre vil gi klarere styringslinjer.

Flere av de som støtter forslaget om å oppretteet råd for Statistisk sentralbyrå er opptatt av hvor-dan rådet settes sammen og av rådets bidrag tilåpenhet om virksomheten. Abelia mener et rådbør ha representanter fra forskningsinstitutter ognæringsliv og dermed to av byråets store bruker-grupper. Dette er ifølge Abelia også viktig i lys avrådets ombudsfunksjon. ForskningsinstituttenesFellesarena – FFA mener styrket brukeroriente-ring i Statistisk sentralbyrå er viktig og viser tilutvalgets uttalelse om rådets ombudsfunksjonsom et argument for at forskningsinstitutter ognæringsliv bør sikres representasjon i rådet.

Landsorganisasjonen Norge (LO) skriver atflere utviklingstrekk kan tilsi behov for klarererammer for statistikksystemet og mer styring. Forå løse problemet med at dagens styre oppfattes åvære i strid med europeisk regelverk om fagliguavhengighet, ser LO at det kan være hensikts-messig å gjøre styret om til et råd. Da vil den vik-tige ombudsrollen kunne ivaretas.

Sametinget støtter utvalgets vurdering om at etstyre med daglig leder som styreleder ikke vilsikre den tilsyns- og ombudsrollen som et rådgi-vende organ kan ha. Det er ifølge Sametinget vik-tig at medlemmene i rådet representerer bredesamfunnsinteresser, og at et av rådsmedlemmenesom departementet utpeker må ha god kompe-tanse på samiske samfunnsforhold i tillegg til erfa-ring med bruken av offentlig statistikk og analyse.Dette bør etter Sametingets syn tas inn i eventu-elle forskrifter om rådets sammensetning. Same-tinget ønsker å bli konsultert om forslag til for-



skrifter for rådet og i forbindelse med departe-mentets oppnevning av en slik representant.

Akademikerne, LO, Samfunnsøkonomene ogHovedverneombudene i Statistisk sentralbyrå skri-ver i sine høringsuttalelser at ansatte i Statistisksentralbyrå bør være representert i rådet.

Norges forskningsråd tar ikke stilling til sty-ringsform, men peker på at et eventuelt råd må habred representasjon og reflektere brukerinteres-ser, herunder forskningsinstitusjonene. Hellerikke Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) tar stil-ling til om styret skal erstattes av et råd, men skri-ver at «STAMI ser det som naturlig at forvalt-ningsorganet på arbeidsmiljøfeltet er representerti rådet for SSB».

Følgende høringsinstanser støtter ikke utval-gets forslag om å erstatte styret med et råd: For-skerforbundet, Handelshøyskolen ved Universitetet iStavanger, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå,NTL Statistisk sentralbyrå, Torfinn Harding ogKjell G. Salvanes ved NHH, Universitetet i Bergen(UiB) og Universitets- og høgskolerådet. Det er herdelte meninger om styret bør ledes av administre-rende direktør eller ha en ekstern styreleder.

Forskerforbundet mener et styre med ansatte-representasjon valgt av de ansatte og en eksternstyreleder er den beste løsningen. Det vil etterForskerforbundets mening i størst grad sikre Sta-tistisk sentralbyrås uavhengighet. Handelshøysko-len ved Universitetet i Stavanger mener at Statis-tisk sentralbyrå bør ledes av et styre som ledes avadministrerende direktør og at en slik modell«best sikrer byråets faglige uavhengighet».

Norges Bank legger vekt på viktigheten aveffektive styringsorganer med klare ansvars- ograpporteringslinjer. I tillegg til å styrke driften kandet også bidra til å sikre en faglig uavhengighetsom er avgjørende for tillit til statistikkproduksjo-nen. Norges Bank mener at for Statistisk sentral-byrå vil et styre ledet av administrerende direktørivareta disse hensynene bedre enn den foreslåttemodellen med et råd.

Statistisk sentralbyrå mener at utgangspunktetbør være at styringsmodellen for byrået gir klareansvarslinjer og sikrer faglig uavhengighet, demo-kratisk legitimitet og åpenhet. Det er også viktigat Statistisk sentralbyrå organiseres slik at det fat-tes gode beslutninger og at det er et godt tilsynmed virksomheten. Et styre vil ifølge Statistisksentralbyrå blant annet bidra til å sikre uavhengig-het og at brukerbehov blir ivaretatt bedre. Etstyre vil ifølge byrået også bidra til å bedre evnentil å fatte gode beslutninger samtidig som hensy-nene til tilsyn og effektiv drift blir ivaretatt. Statis-tisk sentralbyrå skriver videre:

«Føringene i det europeiske regelverket girlederen for statistikkbyrået eneansvar forbeslutninger om prosesser, statistiske meto-der, standarder og prosedyrer og om innholdeti og tidsplanen for offentliggjøring av euro-peisk statistikk som utvikles, utarbeides og for-midles av det nasjonale statistikkbyrået. Eta-blering av et styre krever derfor en klaravgrensning av styrets beslutningsmyndighet.Avgrensningen må frata styret beslutnings-myndighet i saker som SSB ved administre-rende direktør skal kunne beslutte på et faglig,uavhengig grunnlag. En måte å sikre dette påvil være at styrets mandat avgrenses og forma-liseres gjennom lov og instrukser som tar til-strekkelig hensyn til dette.»

Et annet alternativ kan etter Statistisk sentralby-rås syn være å fortsette med dagens styre med enekstern styreleder. Med en tilstrekkelig presise-ring av styrets rolle der det tydelig fremkommerat styret ikke har beslutningsmyndighet i stati-stikkfaglige spørsmål, er det ifølge byrået ikkeopplagt at en slik modell vil være i konflikt meddet europeiske regelverket.

NTL Statistisk sentralbyrå viser til de argumen-tene som byrået beskriver i sin høringsuttalelse.NTL Statistisk sentralbyrå skriver at hvis styretskal «kunne drive tilsyn med SSB, vil ekstern sty-releder være en fordel. Derfor mener vi, i motset-ning til SSB, at ekstern styreleder er å foretrekkeframfor at administrerende direktør leder styret.»NTL Statistisk sentralbyrå mener «antall ansattre-presentanter bør økes fra én til to, og at disse blirdirekte valgt av de ansatte».

Torfinn Harding og Kjell G. Salvanes, NHH,skriver at et reelt styre for Statistisk sentralbyråvil kunne bidra til et uavhengig Statistisk sentral-byrå på faglig grunnlag. Universitetet i Bergen(UiB) mener at det viktigste kriteriet må være atledelsesformen understøtter virksomheten på eneffektiv måte, og at den sikrer en grad av institu-sjonell autonomi i forholdet til eier. Slik sett virkervidereføring av styremodellen etter UiBs syn merhensiktsmessig. Særlig i lys av etableringen av etprogram for offisiell statistikk og Statistisk sen-tralbyrås økte ansvar, er det ifølge UiB viktig å iva-reta og helst forsterke tilsynsrollen.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er usikrepå om en styrking av direktørrollen og omgjøringav styret til et råd vil styrke byråets faglige uav-hengighet. For en institusjon med flere, til delskryssende aktiviteter som skal balanseres, kandet etter UHRs syn være hensiktsmessig med etstyre hvor ulike roller, meninger og interesser kan



komme frem. UHR mener av denne grunn at Sta-tistisk sentralbyrå fortsatt bør ledes av et styre, ogsamtidig at representanter for forskningsmiljøene,som viktige brukergrupper, bør være represen-tert i styret.


7.4.4.1 Et styre eller et råd

Statistisk sentralbyrå har i dag et styre som ivare-tar viktige funksjoner. Styret har bidratt både somen støtte og et korrektiv for administrerendedirektør i byrået. Styret har også bidratt som enstøtte for departementet og hatt en viktig tilsyns-funksjon. Som i andre forvaltningsorganer inne-bærer det å ha et styre samtidig noen utfordringeri styringsdialogen mellom departementet ogbyrået, slik også Direktoratet for forvaltning ogIKT (Difi) peker på i sin høringsuttalelse. I forvalt-ningsorganer er det ofte behov for direkte kontaktmellom departementet og administrerende direk-tør, og her kan et styre komme inn som et kompli-serende mellomledd.

Utvalget foreslår at dagens styre erstattes medet råd for Statistisk sentralbyrå. Et slikt råd kanifølge utvalget fungere som et rådgivende organog en støtte for administrerende direktør på områ-der som i stor grad tilsvarer styrets ansvar i dag.Utvalget mener at dette vil gi en kontinuitet i sty-ringen i byrået. Mange høringsinstanser støtterutvalgets forslag, mens enkelte tar til orde for å haet styre i byrået, jf. over.

Departementet støtter utvalgets vurderingerog mener at styret i Statistisk sentralbyrå børerstattes med et råd for Statistisk sentralbyrå. Istatsforvaltningen bør styrer bare benyttes i denutstrekning det har en særskilt begrunnelse, foreksempel dersom statsforvaltningsorganet har ensærskilt faglig eller økonomisk uavhengighet.

Etter at gjeldende statistikklov ble vedtatt i1989, har det europeiske regelverket blitt endretved at den statistikkfaglige uavhengigheten nåskal legges til administrerende direktør i de euro-peiske statistikkbyråene. Direktøren skal verkenbe om eller motta instruks fra andre i statistikk-faglige saker, heller ikke fra et styre eller et flertalli et styre som han eller hun leder. Det betyr atmyndigheten til et eventuelt styre i Statistisk sen-tralbyrå i ny lov ville måtte avskjæres fra betyde-lige deler av byråets virksomhet. Med en begren-set myndighet vil nytten av et styre etter departe-mentets mening begrenses tilsvarende.

Regjeringens og ansvarlig statsråds ansvar forStatistisk sentralbyrås virksomhet vil være upåvir-

ket av om det er et styre eller ikke. Omfanget avdepartementets styring og kontroll med byrået vilderfor være uavhengig av om det er et styre ellerikke i byrået. Detaljeringsgrad og form på tilde-lingsbrev og styringsdialog må tilpasses virksom-hetens oppgaver og ansvar. Med et styre villeimidlertid styringssignaler fra departementet delsgå til administrerende direktør og dels til styret.Tilsvarende ville det være to ansvars- og rapporte-ringslinjer fra byrået til departementet. Et styreville dermed bidra til å komplisere styrings- ogansvarslinjene.

Et råd for Statistisk sentralbyrå vil ikke habesluttende myndighet. Styrings- og ansvarslinjenmellom departementet og Statistisk sentralbyråvil dermed være klar. Rådet vil bidra til å styrkeledelsen i byrået ved å gi tilgang på ekstern kom-petanse og faglig støtte til administrerende direk-tør. Administrerende direktør skal ha plikt til åforelegge viktige saker for rådet, og rådet skal haplikt til å gi sine vurderinger.

7.4.4.2 Rådets oppgaver

Rådet skal kunne bistå administrerende direktør ibåde statistikkfaglige spørsmål og i spørsmål omforskning og analyse. Administrerende direktørskal be om råd i alle saker av særskilt viktighet,herunder om strategi, sentrale beslutninger omopplysningsplikt og forslag til flerårig program foroffisiell statistikk. I tillegg kan rådet på eget initia-tiv ta opp saker. Administrerende direktør skalnormalt delta i alle rådets møter.

Rådet skal bidra til at de oppgavene som tilleg-ges byrået, utføres på en best mulig måte. Rådgiv-ningen skal fortrinnsvis være på strategisk nivå, jf.over. Rådet bør ikke gå inn i mindre saker ellerdrive løpende saksbehandling.

Rådet må ha tilgang til all nødvendig doku-mentasjon fra virksomheten, og det skal kunne beadministrerende direktør legge frem saker forrådet. Administrerende direktør skal sørge for atbyrået fungerer som rådets sekretariat. Rådet måha mulighet til å innhente informasjon og vurde-ringer fra de ansatte for å understøtte sitt arbeid,dersom rådet mener det er nødvendig for å fånyansert eller nødvendig informasjon. I saker somberører de ansatte, skal rådet innhente synspunk-ter fra de ansatte.

Rådet skal være uavhengig av Finansdeparte-mentet, men kan likevel gi råd til departementet,enten på forespørsel eller på eget initiativ. Depar-tementet skal innhente rådets overordnede syns-punkter om krav til ny administrerende direktørfør stillingen lyses ut. Rådet bør også kunne ha en



rolle med å organisere eksterne evalueringer avStatistisk sentralbyrås utvikling, utarbeiding ogformidling av offisiell statistikk og av byråetsforskning og analyse.

Både utvalget og flere høringsinstanser leggervekt på at et råd for Statistisk sentralbyrå vil bidratil åpenhet om virksomheten. Departementet erenig i dette. Rådet skal offentliggjøre de råd ogvurderinger som gis til administrerende direktørog slik legge til rette for at andre interessenter fåret bredere grunnlag for å vurdere virksomheten.Samtidig er det viktig at regjeringen og ansvarligstatsråd må kunne ivareta sitt konstitusjonelle ogparlamentariske ansvar gjennom ordinære kana-ler for styringsdialog med byrået og rapporteringtil Stortinget, og administrerende direktør må harammer til å kunne styre virksomheten på en hen-siktsmessig måte. Om svært mange løpendesaker skal diskuteres offentlig gjennom året, viladministrerende direktørs reelle uavhengighetkunne svekkes.

Departementet støtter på denne bakgrunnutvalgets forslag om at rådet rapporterer én gang iåret til departementet. Rapporten skal væreoffentlig og skal inneholde rådets vurderinger avStatistisk sentralbyrås virksomhet, med særligvekt på hvordan byrået løser sitt samfunnsopp-drag. Rapporten skal redegjøre for rådets anbefa-linger og bakgrunnen for disse. Den skal ogsåredegjøre for bruken av opplysningsplikt ogomfang av rapporteringsbyrden. Departementetrapporterer til Stortinget på vanlig måte, derrådets vurderinger er en del av informasjons-grunnlaget.

Det foreslås at departementet kan gi forskriftom rådet.

7.4.4.3 Rådets sammensetning

Utvalget foreslår at rådet skal være bredt sam-mensatt og at medlemmene særlig bør ha god for-ståelse for Statistisk sentralbyrås rolle og sam-funnsoppdrag. Departementet er enig i dette.Rådet bør etter departementets mening bestå avpersoner med kompetanse som dekker ulike siderved norsk samfunnsliv. Det er viktig både med sta-tistikkfaglig kompetanse i rådet og kunnskap omhvordan statistikk og forskning benyttes av ulikeaktører. Erfaring fra organisasjonsarbeid,næringsliv, forskning og offentlig forvaltning vilstyrke rådets bredde. Medlemmene bør oppnev-nes i kraft av egen kompetanse og ikke som repre-sentanter for en organisasjon eller virksomhet.

Det foreslås at rådet har syv medlemmer, til-svarende størrelsen på dagens styre. Rådet skal

ikke fatte beslutninger, og det er etter departe-mentets mening ikke behov for vararepresentan-ter. I dag oppnevnes styret av departementet etterdelegering fra Kongen. Utvalget foreslår at dettebør gjelde også for rådet. Statistisk sentralbyråhar en sentral rolle for mange i samfunnet, ogdepartementet mener at det i ny lov bør fremgå atrådets medlemmer, i likhet med administrerendedirektør, bør oppnevnes av Kongen i statsråd. Detforeslås at medlemmene av rådet oppnevnes foren periode på fire år, med mulighet for gjenopp-nevning for en samlet periode på inntil tolv år.Utvalget foreslår at det skal være mulig med éngjenoppnevning, mens det for dagens styre ikkeer angitt en bestemt øvre grense for antall gjen-oppnevninger i loven. Med mulighet for to gjen-oppnevninger vil det være mulig å ha en samletperiode på tolv år dersom det viser seg hensikts-messig. Det vil ivareta hensyn til kontinuitet, sam-tidig som det gir fleksibilitet til å kunne endresammensetningen hvert fjerde år.

Et flertall i utvalget mener det vil være unød-vendig med ansatterepresentanter i et råd, men etmindretall mente dette er nødvendig. Akademi-kerne, LO, Samfunnsøkonomene og Hovedverneom-budene i Statistisk sentralbyrå støtter mindretallet.

Det er ikke noe særskilt regelverk for oppnev-ning av ansattes representanter til styrer for for-valtningsorganer. Det er likevel en praksis fordette flere steder. Det er ikke like naturlig medansatterepresentanter i et råd. Rådet skal ikkefatte beslutninger, og det vil være administre-rende direktør som eventuelt skal ta avgjørelserpå områder hvor rådet kan ha uttalt seg. De ansat-tes medvirkning vil i den sammenheng, i likhetmed hva som gjelder ellers, være sikret gjennomblant annet Hovedavtalen i staten. For å sikre atrådet har informasjon om de ansattes syn i admi-nistrative saker, legger departementet opp til atsynspunkter fra de ansattes organisasjoner skalfølge med sakspapirene.

7.4.4.4 Tilsyn

Det er viktig at Statistisk sentralbyrå fortsatt skalha et godt tilsyn, selv om dagens styre ikke videre-føres. Styrets tilsynsansvar i dag er definert i sty-reinstruksen § 5 og er i det alt vesentlige sammen-fallende med pliktene som etter økonomiregelver-ket er lagt til virksomhetsleder i andre statlige for-valtningsorganer. Riksrevisjonen fører eksternkontroll med virksomheten på vegne av Stortin-get.

For å styrke tilsynet, mener departementet atbyrået bør vurdere å etablere en internrevisjon i



Statistisk sentralbyrå. Retningslinjene i staten erat virksomheter med samlede utgifter eller sam-lede inntekter på over 300 mill. kroner skal vur-dere om de bør bruke internrevisjon. Statistisksentralbyrås driftskostnader er på mellom 800 til900 mill. kroner. Et flertall av statlige virksomhe-ter av Statistisk sentralbyrås størrelse har i dagetablert en slik internrevisjon.

En internrevisjon skal være uavhengig ogobjektiv og bidra til å bedre organisasjonens sty-ring og kontroll. Internrevisjonen skal ifølgebestemmelser om økonomistyring i staten

(Finansdepartementets rundskriv R-117) væreknyttet til og rapportere til virksomhetslederen,eller eventuelt til styret i virksomheter som hardette. Internrevisjonens mandat skal fastsettes iinstruks fra virksomhetslederen, med mindreoverordnet departement fastsetter internrevi-sjonsinstruksen. Internrevisjonsinstruksen skallegge til rette for funksjonens uavhengighet ogavklare ansvar og myndighet.




8 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning

8.1 Innledning

EØS-komiteen besluttet 29. mars 2019 å endreEØS-avtalen vedlegg XXI (Statistikk) og protokoll30 (om særlige bestemmelser om organiseringenav samarbeidet innen statistikk) ved å innlemmeforordning (EU) 2015/759 av 29. april 2015 omendring av forordning (EF) 223/2009 om euro-peisk statistikk. Forordning (EU) 2015/759 beteg-nes i det følgende som endringsforordningen.

Gjennomføringen av endringsforordningen inorsk rett vil kreve endring av lov av 16. juni 1989nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentral-byrå (statistikkloven). Gjennomføringen vil ogsåkreve visse økonomiske konsekvenser. Stortin-gets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteensbeslutning er derfor nødvendig i medhold avGrunnloven § 26 annet ledd. Forslaget i denneproposisjonen til ny statistikklov er i samsvar medforordningen.

EØS-komiteens beslutning og forordningen inorsk oversettelse følger som trykte vedlegg tilproposisjonen.

8.2 Nærmere om endringsforordningen

8.2.1 Generelt

Ifølge EØS-avtalens artikkel 76 skal avtalepartenepåse at det utarbeides og spres sammenhengendeog sammenlignbare statistiske opplysninger, medsikte på å beskrive og overvåke alle relevante øko-nomiske, sosiale og miljømessige sider ved Deteuropeiske økonomiske samarbeidsområde. Fordette formål skal avtalepartene utvikle og benytteharmoniserte metoder, definisjoner og klassifika-sjoner samt felles programmer og fremgangsmå-ter for å organisere det statistiske arbeidet på pas-sende administrative nivåer og ta hensyn til beho-vet for konfidensiell behandling av statistiskedata.

Forordning (EF) 223/2009 om europeisk sta-tistikk definerer det europeiske statistikksystemetsom partnerskapet mellom Kommisjonens stati-stikkmyndighet (Eurostat), nasjonale statistikkby-

råer og andre nasjonale myndigheter som i denenkelte medlemstat er ansvarlig for å utvikle, utar-beide og formidle europeisk statistikk(artikkel 4).

Statistisk sentralbyrå følger opp storparten avNorges statistiske forpliktelser overfor EU og erEurostats nasjonale kontaktpunkt. I tillegg bidro i2018 Fiskeridirektoratet, Folkehelseinstituttet,Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Arbeids-og velferdsdirektoratet (NAV), Nordisk institutt forstudier av innovasjon, forskning og utdanning,Norsk institutt for bioøkonomi og Utlendingsdirek-toratet direkte i det europeiske statistikksystemet.

Hovedhensynet bak endringsforordningen erå sikre kvaliteten og tilliten til europeisk statistikk.Dette gjøres blant annet gjennom å styrke stati-stikkmyndighetenes faglige uavhengighet. Nyartikkel 5a stiller nye og særlige krav til kompe-tansen og ansvaret til lederen av de nasjonale sta-tistikkbyråene. Videre pålegger endringsforord-ningen de nasjonale statistikkbyråene et overord-net nasjonalt ansvar for implementeringen av Ret-ningslinjer for europeisk statistikk for å sikre ens-artede standarder for statistiske prinsipper ogkvalitet.

8.2.2 Leders uavhengighet

Innføringen av ny artikkel 5a innebærer atlederne i de nasjonale statistikkbyråene skal haeneansvar for å treffe beslutning om prosesser,metoder, standarder og fremgangsmåter og ominnholdet i og tidsplanen for offentliggjøring aveuropeisk statistikk. Lederne skal handle uavhen-gig under utførelsen av sine statistiske oppgaverog verken be om eller motta instruks fra regjerin-ger, institusjoner, organer eller noen anneninstans, jf. artikkel 5a nr. 2 bokstav a og c.

Beslutninger om hvilke statistiske metoder ogstandarder som skal benyttes, hvilke opplysningersom er nødvendige for å utarbeide en bestemt sta-tistikk, når og hvordan statistikk skal formidles, ereksempler på forhold omfattet av den faglige uav-hengigheten. I slike saker kan administrerendedirektør ikke instrueres verken av overordnetdepartement, et styre eller annet organ.



Videre skal administrerende direktør blantannet ha myndighet til å treffe beslutning i allespørsmål som gjelder den interne forvaltningenog være ansvarlig for byråets statistikkvirksomhetog budsjettgjennomføring, jf. artikkel 5a nr. 2 bok-stav b og d. Det vil for eksempel gjelde spørsmålom organisering, interne ansettelser, daglig drift,budsjettering mv.

Statistisk sentralbyrås ledelse og uavhengig-het i forslag til ny statistikklov er nærmere omtalti kapittel 7.3.

8.2.3 Statistisk sentralbyrås ansvar for gjennomføring av Retningslinjer for europeisk statistikk

Endringsforordningen slår fast at det nasjonalestatistikkbyrået har ansvar for å samordne all virk-somhet på nasjonalt plan med å utvikle, utarbeideog formidle europeisk statistikk. Dette innebærerat Statistisk sentralbyrå har et overordnet ansvarfor å overvåke at Retningslinjer for europeisk sta-tistikk blir fulgt hos alle nasjonale myndighetersom rapporterer statistikk til Eurostat. Dersomdet anses nødvendig, skal Statistisk sentralbyråutarbeide nasjonalt tilpassede retningslinjer forkvalitet til statistikken og sørge for at disse over-holdes internt i byrået og av andre aktuelle statis-tikkmyndigheter.

Statistisk sentralbyrås ansvar for samordningog kvalitet er nærmere omtalt i kapitlene 3.3 og3.4.

8.3 Forholdet til norsk rett

Statistikklovutvalget ble blant annet bedt om åvurdere om dagens lov tilfredsstiller kravene i deteuropeiske regelverket.

Utvalgets innstilling følges opp gjennomdepartementets forslag til ny statistikklov. Forslagtil ny lov vil legge til rette for den tekniske gjen-nomføringen av endringsforordningen i forskriftgitt med hjemmel i statistikkloven.

8.4 Konsekvenser av forslaget

Statistisk sentralbyrå skal etter forslaget til ny lovha ansvar for å samordne Norges totale bidrag tileuropeisk statistikk. Byrået skal blant annet påseat statistikk som rapporteres til Eurostat utvikles,utarbeides og formidles i samsvar med Retnings-linjer for europeisk statistikk. Det skal utarbeidesen årlig rapport til Eurostat om dette arbeidet.

Bedre samordning av statistikksystemet vilbidra til kostnadseffektiv statistikkproduksjonblant annet gjennom klarere ansvarsfordeling ogmindre dobbeltarbeid. Gevinstene er vanskelige åtallfeste. Samtidig kan høyere krav til kvalitet ogkvalitetsoppfølging gi økt ressursbruk, særlig forStatistisk sentralbyrå. Byråets ressursbehov for åkunne følge opp andre myndigheter som rappor-terer statistikk til Eurostat, vil variere over tid ogavhenge av hvor mange myndigheter dette gjel-der. Med utgangspunkt i dagens situasjon er detantatt at arbeidet med kvalitetsgjennomganger,evalueringer og rapportering av den statistikkpro-duksjonen som gjøres utenfor byrået og som inn-går i det europeiske statistikksystemet, vil kreveom lag to årsverk i Statistisk sentralbyrå. De sam-lede økonomiske konsekvensene av forslag til nylov om offisiell statistikk vil kunne bli noe større,jf. nærmere omtale i kapittel 9.

Endringsforordningen innebærer at styrings-dialogen mellom departementet og Statistisk sen-tralbyrå og den interne organiseringen i byråetmå tilpasses kravene i forordningen.

8.5 Departementets vurderinger

Det norske statistikksystemet er i stor grad inte-grert i EUs statistikksystem, og det er viktig åutvikle EØS-avtalen i tråd med utviklingen i EUsregelverk. Endringsforordningen vil være et posi-tivt bidrag til å presisere statistikkmyndighetenesfaglige uavhengighet og vil kunne bidra til åstyrke kvaliteten på europeisk og norsk offisiellstatistikk.

Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning inorsk rett vil kreve lovendringer og medføre visseøkonomiske konsekvenser. Stortingets samtykketil godkjenning av EØS-komiteens beslutning erderfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26annet ledd.

I henhold til EØS-avtalen artikkel 93 nr. 2 skalbeslutninger i EØS-komiteen treffes ved enighetmellom EU på den ene siden og EØS/EFTA-sta-tene, som opptrer samstemt, på den andre. Detfølger av artikkel 103 nr. 1 at i de tilfeller det er tattkonstitusjonelt forbehold, blir beslutningen førstbindende for Norge etter at man har meddelt deandre partene at de forfatningsmessige kraveneer oppfylt, det vil si at Stortinget har gitt sitt sam-tykke.

Departementet tilrår innlemmelse i EØS-avta-len av forordning (EU) 2015/759 om endring avforordning (EF) 223/2009 om europeisk stati-stikk.



9 Konsekvenser av forslagene

9.1 Innledning

Forslag til ny lov om offisiell statistikk vil gi et kla-rere rammeverk for utvikling, utarbeiding og for-midling av offisiell statistikk. Etablering av etnasjonalt program for offisiell statistikk og ram-meverket rundt programmet vil bety noe mer res-sursinnsats, særlig for Statistisk sentralbyrå, jf.kapittel 3. Samtidig vil økt samordning bidra tilredusert duplisering av statistikker og til at oppga-vebyrden for opplysningspliktige kan gå ned.

Det foreslås at Statistisk sentralbyrå, innenforrammen av statistikkprogrammet, skal kunnepålegge opplysningsplikt for å utvikle, utarbeideog formidle offisiell statistikk, og at offentlig for-valtning skal få noe utvidet tilgang til opplysningerfra byrået til bruk til statistiske resultater og ana-lyser, jf. kapitlene 5 og 6. I forslaget er det lagt storvekt på at hensynet til personvern blir ivaretatt påen betryggende måte.

9.2 Konsekvenser av de enkelte forslagene

9.2.1 Nasjonalt statistikkprogram

Det foreslås å opprette et nasjonalt program for offi-siell statistikk, jf. kapittel 3. Forslag til program skalutarbeides av Statistisk sentralbyrå etter samrådmed Utvalget for offisiell statistikk. Et program villegge til rette for å samordne utvikling, utarbeidingog formidling av offisiell statistikk i Norge. Bedresamordning av statistikksystemet vil bidra til kost-nadseffektiv statistikkproduksjon, blant annet gjen-nom mer samarbeid mellom statistikkprodusentene,mindre dobbeltarbeid, mer deling av informasjon ogkompetanse og bedre utnyttelse av grunnlagsdata.Samordning vil bidra til at oppgavebyrden blant opp-lysningspliktige vil kunne gå ned.

Samtidig kan selve samordningen og høyerekrav til kvalitet gi økt ressursbruk, særlig for Sta-tistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå skalkoordinere programmet og ha ansvar for å påse atkvaliteten er tilfredsstillende. Økt samordning i etfelles program kan også avdekke nye behov ogbidra til etterspørsel etter nye statistikker.

Statistisk sentralbyrå har i brev 20. desember2018 til departementet redegjort for anslått behovfor ressurser til etablering og drift av statistikk-programmet og til kvalitetskontroll av produsen-ter av offisiell statistikk. Brevet er tilgjengelig påFinansdepartementets hjemmesider.

Statistisk sentralbyrå har konsentrert seg omnoen direkte ressursbehov som følge av etable-ring, drift og oppfølging av programmet og tilhø-rende oppgaver. Konsekvensene vil avhenge avden nærmere utformingen av statistikkprogram-met, som programlengde og andre forhold. Detskilles mellom ressurser til etablering av pro-grammet og statistikkportalen og oppdatering ogdrift av disse. Byrået har blant annet sett hen tilandre nasjonale statistikkbyråer i utarbeidingenav anslagene. Statistisk sentralbyrå anslår at eta-blering og oppfølging av statistikkprogrammet,samordning og oppfølging av Utvalget for offent-lig statistikk og kvalitetskontroll av statistikkpro-duksjon til sammen vil kreve om lag syv årsverk,eller 5,2 mill. kroner, årlig. Det første året når sta-tistikkprogrammet skal etableres, anslås å kreveni årsverk, eller 6,8 mill. kroner.

Etableringen av et program kan innebære noeøkt ressursbruk også for andre statistikkprodu-senter. Såfremt kvaliteten på den statistikken somproduseres i dag er tilfredsstillende, antar depar-tementet at disse ikke trenger å bli vesentlige.

Departementet slutter seg til statistikklovut-valgets vurdering av at gevinstene ved samordnin-gen vil være større enn kostnadene. Utvalget visertil at gevinstene i noen grad vil realiseres gjennombedre tilgang på tjenlig statistikk, og ikke gjen-nom lavere ressursbruk. Gevinstene lar seg van-skelig tallfeste.

I dag finansieres deler av arbeidet med euro-peisk statistikk gjennom kontrakter mellom ihovedsak ulike departementer og Statistisk sen-tralbyrå. Utvalget foreslår at Statistisk sentralby-rås arbeid med offisiell statistikk i stedet skalfinansieres samlet over kap. 1620 Statistisk sen-tralbyrå. En slik endring vil i hovedsak være bud-sjettnøytral, men krever at beløpene rammeover-føres til kap. 1620 fra nåværende budsjettposterunder ulike departementer. En slik ompostering



må etter departementets syn vurderes i en helhet-lig budsjettprosess, jf. omtale i kapittel 3.

9.2.2 Opplysningsplikt

Dagens statistikklov med forskrifter gir Statistisksentralbyrå hjemmel til å pålegge offentligemyndigheter, privatpersoner og foretak å utleverede opplysninger som er nødvendige for å utar-beide offisiell statistikk. Dette foreslås videreført ien ny lov, men rekkevidden av denne opplysnings-plikten presiseres og avgrenses, jf. kapittel 5.1.Opplysningsplikt skal kunne pålegges uten hinderav taushetsplikt, men bare for utvikling, utarbei-ding eller formidling av offisiell statistikk som inn-går i det nasjonale statistikkprogrammet. Videreskal nytten opplysningene har som grunnlag foroffisiell statistikk, veies opp mot omkostningenefor den opplysningspliktige og hvor inngripendebehandlingen av opplysningene anses å være.Denne vurderingen skal offentliggjøres, og kanpåklages av den opplysningspliktige til overordnetdepartement. Forslaget til ny lov angir mer presistrekkevidden av opplysningsplikten enn gjeldendelov.

Det foreslås ikke å endre fordelingen avansvar mellom Statistisk sentralbyrå og andre sta-tistikkprodusenter sammenlignet med i dag.Ansvarsdelingen vil i ny lov besluttes gjennom sta-tistikkprogrammet som vedtas av Kongen i stats-råd. Forslaget om opplysningsplikt forventes pådenne bakgrunn ikke i seg selv å innebærevesentlige endringer i oppgavebyrden eller andreøkonomiske eller administrative forhold sammen-lignet med dagens regler. Bedre samordning viltvert imot bidra til å redusere oppgavebyrden, jf.kapittel 9.2.1 ovenfor.

9.2.3 Tilgang til opplysninger fra Statistisk sentralbyrå

I dag kan opplysninger samlet inn for utvikling,utarbeiding eller formidling av offisiell statistikkgis ut til forskning og offentlig planlegging. Tiloffentlig planlegging gis det i dag i all hovedsakbare ut anonymiserte opplysninger. I forslaget tilny lov videreføres i hovedsak den tilgangen for-skere har i dag til opplysninger til bruk til statis-tiske resultater og analyser, jf. kapittel 6. Det fore-slås at opplysninger skal kunne gis til offentlig for-valtning, men også her bare til bruk til statistiskeresultater og analyser. Søknader om utlevering avopplysninger skal vurderes og avveies mot even-tuelle ulemper det kan ha for andre interessenter.Av personvernhensyn foreslår departementet at

det ikke nå åpnes opp for at private utenomforskningsinstitusjoner skal kunne ha tilgang tildata på samme måte.

Offentlig forvaltning vil med forslaget kunnefå opplysninger for å utarbeide statistikk og analy-ser. Det vil gi mulighet for å utvikle bedre politikkog legge til rette for en mer effektiv offentlig for-valtning og bedre velferdstjenester. Det er vanske-lig å tallfeste eller anslå hvor store slike gevinstervil være.

Den utvidede muligheten for tilgang til datafor offentlig forvaltning som ligger i lovforslaget,kan tenkes å føre til at flere vil søke om tilgang tildisse dataene. Statistisk sentralbyrå må løpendevurdere om opplysninger skal kunne leveres utfor videre bruk. Dersom det blir flere søknaderom tilgang til data, kan byråets kostnader ved åadministrere ordningen, øke. Hvor stor denneøkte byrden blir, er vanskelig å tallfeste.

Departementet er enig med utvalget i at til-gang på data både for forskere og forvaltning børprises. Prisen bør ikke være så høy at den virkerbegrensende for forskningsinnsatsen, men likevelså høy at den hindrer misbruk av byråets kapasi-tet. Grunnlaget for prising bør være Statistisk sen-tralbyrås merkostnader knyttet til å gi forskereeller forvaltning tilgang til det konkrete datasettetsom det søkes om. Dette innebærer blant annet atdagens praksis, hvor denne «marginalkostnaden»suppleres med en andel av byråets kostnaderknyttet til den øvrige driften, bør vurderes. Samti-dig kan det være andre momenter som bør vurde-res, for eksempel om tilgang til opplysninger børprises ulikt dersom de gir grunnlag for utviklingav patenter. Prinsipper for betaling for data vil ned-felles i en forskrift til ny statistikklov. Departe-mentet vil arbeide videre med dette og komme til-bake til eventuelle konsekvenser prising av datavil ha for statsbudsjettet og brukere, se nærmereomtale i kapittel 6.

9.2.4 Rådet for Statistisk sentralbyrå

Dagens styre for Statistisk sentralbyrå erstattes avet råd. Dette vil i hovedsak innebære en omposte-ring og ikke ha vesentlige økonomiske konse-kvenser samlet.

9.2.5 Personvernmessige konsekvenser

Det er særlig to forslag som berører personver-net; opplysningsplikten og andres tilgang til datasom er innhentet av Statistisk sentralbyrå. Detforeslås at opplysningsplikten skal gjelde uavhen-gig av den opplysningspliktiges taushetsplikt.



Denne endringen har mindre betydning, da taus-hetsplikten etter for eksempel forvaltningslovenikke gjelder for opplysninger som skal brukes tilstatistisk bearbeiding. En viktig forskjell fra gjel-dende rett er likevel at Statistisk sentralbyrå skalkunne innhente helseopplysninger fra helseregis-tre. Statistisk sentralbyrå skal bare kunne inn-hente helseopplysninger som er nødvendige foroffisiell statistikk som byrået selv har ansvar foretter det nasjonale statistikkprogrammet. Før detpålegges opplysningsplikt, skal nytten ved å få innopplysningene veies opp mot hvor inngripendebehandlingen av opplysningene anses å være forden opplysningene gjelder. Statistisk sentralbyråhar gode systemer for behandling av opplysnin-ger.

Det foreslås at andres tilgang til data som erinnhentet av Statistisk sentralbyrå til statistikk-formål, utvides noe. Departementet går her ikkelike langt som utvalget, men foreslår å begrenseutvidelsen til å gjelde offentlig forvaltning, jf.kapittel 9.2.3 ovenfor. Dette innebærer mindrespredning av opplysninger enn etter utvalgets for-slag. Også offentlig forvaltning må søke om til-gang og underlegges en konkret vurdering. Statis-

tisk sentralbyrå skal etter forslag ikke kunne deleopplysninger innhentet fra helseregistre. Forsla-get til ny bestemmelse om tilgang til opplysningergir anvisning på en konkret risikovurdering oglegger til rette for at det kan gis tilgang i flere til-feller i den grad tilgangsløsningene blir sikreresenere. Opplysningene skal ikke inneholde størregrad av identifikasjon enn det som er nødvendigfor formålet. I mange tilfeller vil anonymiserteopplysninger være tilstrekkelig, men det bør ikkevære et absolutt krav for offentlige myndigheterstilgang. For å ivareta den statistiske konfidensiali-teten etter den europeiske statistikkforordningen,kan opplysningene som det gis tilgang til, barebrukes til utarbeiding av statistiske resultater oganalyser, herunder forskning. De kan ikke brukestil for eksempel administrative, rettslige eller skat-temessige formål, eller til kontroll av statistiskeenheter. Den som får tilgang til opplysninger, fården tilsvarende strenge taushetsplikten som gjel-der for Statistisk sentralbyrå.

Personvernmessige konsekvenser av forsla-gene er også omtalt blant annet i kapitlene 5.1.4.8og 6.2.4.7.



10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

10.1 Ny statistikklov

10.1.1 Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Til § 1 Formål

Hovedformålet med loven er å fremme utvikling,utarbeiding og formidling av offisiell statistikksom kan bidra til allmenn folkeopplysning ogunderstøtte analyse, forskning, beslutningstakingog generell samfunnsdebatt. Begrepene utvikling,utarbeiding og formidling skal tolkes i samsvarmed den europeiske statistikkforordningen artik-kel 3.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.1.

Til § 2 Stedlig virkeområde

Bestemmelsen slår fast at loven gjelder for Sval-bard. Kongen kan gi forskrift om lovens anven-delse på Svalbard under hensyn til de stedlige for-holdene. Kongen kan gi forskrift om at loven skalgjelde for Jan Mayen og bilandene og for norskøkonomisk sone.


Til § 3 Definisjoner

Definisjonen av statistikk i bokstav a er en videre-føring av gjeldende statistikklov § 1-2 første ledd.

I bokstav b defineres offisiell statistikk. Gene-relle bestemmelser om offisiell statistikk er inntatti lovens bestemmelser §§ 4 til 9.


10.1.2 Kapittel 2 Offisiell statistikk

Til § 4 Nasjonalt statistikkprogram

Det følger av bestemmelsen at det skal vedtas etnasjonalt statistikkprogram som bestemmer hvasom skal regnes som offisiell statistikk og hvilkenoffentlig myndighet som er ansvarlig for statistik-kene. Programmet vil kunne omfatte både stati-stikk som Norge er forpliktet til å produsere i hen-hold til europeisk regelverk og annen statistikk.


Til § 5 Krav til offisiell statistikk

Kravene til offisiell statistikk i første ledd er hen-tet fra den europeiske statistikkforordningenartikkel 2 nr. 1 om statistiske prinsipper.

Kravene i annet ledd er blant annet hentet fraden europeiske statistikkforordningen artikkel 12om statistisk kvalitet.

Kvalitetskravene i lovutkastet er ikke begren-set til europeisk statistikk, men får anvendelse påall offisiell statistikk. Kravene skal tolkes i sam-svar med Retningslinjer for europeisk statistikkslik de til enhver tid lyder.


Til § 6 Samordning av offisiell statistikk

Etter første ledd skal Statistisk sentralbyrå bidratil å sikre kvaliteten på offisiell statistikk, ogbyrået skal for dette formålet blant annet utar-beide en årlig offentlig rapport til departementetom kvaliteten på offisiell statistikk.

Etter annet ledd skal departementet oppretteet utvalg for offisiell statistikk.

Tredje og fjerde ledd angir prosedyrer forgjennomføringen av programmet.

Etter femte ledd er Statistisk sentralbyrå inter-nasjonalt kontaktpunkt for statistikksaker ogansvarlig for internasjonalt statistikksamarbeid.Det innebærer blant annet at byrået er ansvarligfor å samordne all virksomhet på nasjonalt planmed hensyn til utvikling, utarbeiding og formid-ling av europeisk statistikk og fungere som kon-taktpunkt for Eurostat. Det vises til den euro-peiske statistikkforordningen artikkel 5.


Til § 7 Statistisk konfidensialitet ved formidling av offi-siell statistikk

Bestemmelsen i første ledd skal sikre at det ikkeer mulig å identifisere den statistiske enheten ogdermed avsløre enkeltopplysninger ved formid-ling av offisiell statistikk.

Statistikk kan etter annet ledd formidles slik atdet er mulig å identifisere den statistiske enheten



når dette følger av statistikkforpliktelser i EØS-avtalen.

Etter tredje ledd kan det gjøres unntak fra før-ste ledd når den statistiske enheten er en offentligmyndighet og hensynet til beskyttelse av detoffentliges interesser er ivaretatt. Videre kan detgjøres unntak dersom den statistiske enheten harsamtykket. Slikt samtykke må være frivillig, kon-kret, informert og utvetydig. Det kan også gjøresunntak fra første ledd når opplysningene alleredeer åpent tilgjengelige.


Til § 8 Taushetsplikt

Etter bestemmelsen er det taushetsplikt for alleopplysninger om statistiske enheter som er inn-hentet for utvikling, utarbeiding eller formidlingav offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå. Detteer i stor grad en videreføring av gjeldende rett.Tilsvarende taushetsplikt gjelder også for andreoffentlige myndigheter ansvarlig for offisiell sta-tistikk, men kun for opplysninger som uteluk-kende er samlet inn for dette formålet. Det betyrblant annet at denne bestemmelsen ikke gjeldernår andre offentlige myndigheter har samlet innopplysninger for andre formål enn offisiell statis-tikk, selv om opplysningene benyttes for offisiellstatistikk.

Dersom Statistisk sentralbyrå eller annenmyndighet er pålagt å gi tilgang til opplysningersom følge av statistikkforpliktelser i EØS-avtalen,vil mottaker ikke være uvedkommende etterdenne bestemmelsen.

Taushetsplikten opphører som hovedregeletter 60 år for virksomhetsopplysninger og 100 årfor personopplysninger. Forvaltningsloven §§ 13til 13 e gjelder ikke som utfyllende bestemmelser.


Til § 9 Informasjonssikkerhet

Bestemmelsen gir regler om informasjonssikker-het i forbindelse med behandling av opplysninger.Slike regler følger av personvernlovgivningen forpersonopplysninger, men ved å ta inn bestem-melse om dette i loven får dette betydning ogsåfor virksomhetsopplysninger. Bestemmelsen vilførst og fremst få betydning for Statistisk sentral-byrå.


10.1.3 Kapittel 3 Innsamling og annen behandling av opplysninger til offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå

Til § 10 Opplysningsplikt

Bestemmelsen gir regler om opplysningsplikt foroffentlige myndigheter og andre, uten hinder avtaushetsplikt. Opplysningsplikten gjelder opplys-ninger som er nødvendig for utvikling, utarbei-ding og formidling av offisiell statistikk. Bestem-melsen kan ikke benyttes for å innhente opplys-ninger til andre formål enn offisiell statistikk.

Før opplysningsplikt pålegges, skal nytten vedå få inn opplysningene veies opp mot omkostnin-gene for den opplysningspliktige og hvor inngri-pende behandlingen av opplysninger anses å værefor den opplysningene gjelder. Opplysningsplik-ten skal gjennomføres på en måte som påførerlavest mulig belastning. Disse vurderingene skalgjennomføres før beslutning om opplysningsplikttas.

Opplysningsplikten skal ikke gjelde for opplys-ninger som er underlagt såkalt kallsmessig taus-hetsplikt hos leger, advokater og andre eller nårdet er påkrevet av hensyn til nasjonale forsvars-eller sikkerhetsinteresser eller politiets kriminali-tetsbekjempende virksomhet.

Det kan gis forskrift om opplysningsplikten,herunder om begrensninger i opplysningsplikten.

Forvaltningslovens regler om enkeltvedtakgjelder, herunder retten til å påklage vedtak tiloverordnet organ.


Til § 11 Meldeplikt til Statistisk sentralbyrå

Første ledd gir regler om meldeplikt til Statistisksentralbyrå for offentlige myndigheter når de opp-retter, endrer eller nedlegger informasjons-systemer på en måte som kan ha betydning foropplysningsplikten etter § 10. Som informasjons-system regnes blant annet offentlige myndig-heters registre.

Etter annet ledd kan Statistisk sentralbyråblant annet fremme forslag om utformingen avinformasjonssystemene for å ivareta statistikkhen-syn. Hovedformålet med slike informasjons-systemer vil være knyttet til den enkelte offentligemyndighetens oppgaver, og ikke statistikkhensyn.Statistisk sentralbyrå kan derfor ikke kreveendringer i systemene, men statistikkbehov børtillegges vekt.




Til § 12 Bruk av opplysninger

Bestemmelsen gir regler om bruken av opplysnin-ger som Statistisk sentralbyrå har innhentet frivil-lig eller i medhold av § 10. Bruken begrenses tilutvikling, utarbeiding og formidling av offisiellstatistikk og til statistiske resultater og analysersom byrået er pålagt å utarbeide i annen lov ennstatistikkloven. Det må fremgå helt klart av denandre loven at oppgaven er lagt til Statistisk sen-tralbyrå. Opplysningene kan ikke brukes til andreformål i Statistisk sentralbyrå. For bruk av opplys-ninger til andre formål vil det være nødvendig å fåtilgang til opplysninger etter reglene i § 14, ogsåfor Statistisk sentralbyrå.


Til § 13 Tilgang til opplysninger for bruk til offisiell statistikk

Etter bestemmelsen skal Statistisk sentralbyrå giandre myndigheter tilgang til opplysninger forbruk til offisiell statistikk. Andre myndigheters til-gang til opplysninger gjelder alle opplysningersom Statistisk sentralbyrå har innhentet for offisi-ell statistikk. Det kan bare gis tilgang til opplys-ninger til offisiell statistikk som er omfattet av detnasjonale statistikkprogrammet. Den som mottaropplysningene, må ha behandlingsgrunnlag imedhold av personvernlovgivningen. Bestemmel-sene om taushetsplikt etter § 8 og informasjons-sikkerhet etter § 9 gjelder også.


Til § 14 Tilgang til opplysninger for statistiske resultater og analyser

Av første ledd følger det at Statistisk sentralbyråkan gi tilgang til opplysninger for utarbeiding avstatistiske resultater og analyser, herunderforskning. Begrensningen til statistiske resultaterog analyser følger av den europeiske statistikkfor-ordningen og er gitt generell anvendelse. Tolknin-gen av begrepet «statistiske resultater og analy-ser» skal ha samme innhold i loven som i euro-peisk regelverk. Dette innebærer blant annet atopplysninger ikke skal kunne gjøres tilgjengeligefor saksbehandling, kontroll av andre opplysnin-ger og rettslige eller skattemessige formål. Depar-tementet foreslår at tilgangen til opplysningerbegrenses til forskning og ulike former for statis-tikk- og analyseformål i offentlig forvaltning.Departementet foreslår også at Statistisk sentral-byrå ikke skal gi andre tilgang til helseopplysnin-

ger fra lovbestemte helseregistre. Begrensnin-gene foreslås gjort i forskrift.

Det skal ikke gis tilgang til opplysninger der-som tilgangen medfører uforholdsmessig ulempefor andre interesser.

Annet og tredje ledd gir regler om graden avidentifikasjon.

Tredje ledd bestemmer blant annet at hoved-regelen er at opplysningene ikke skal inneholdedirekte person- eller foretaksidentifiserende kjen-netegn.

Fjerde og femte ledd gir regler om adgang til åstille vilkår for tilgangen og overført taushetsplikt.

Av sjette ledd følger at departementet kan giforskrift om tilgangen til opplysninger, herunderbegrense hvilke opplysninger det kan gis tilgangtil, kretsen av hvem som kan få tilgang og betalingfor tilgang.


Til § 15 Anonyme opplysninger for fri bruk

Departementet foreslår at Statistisk sentralbyråskal kunne gjøre anonymiserte opplysninger til-gjengelig for allmennheten. Etter forslaget vil detvære opp til byrået om og på hvilken måte de vilgjøre slike opplysninger tilgjengelig.


Til § 16 Databehandling på vegne av andre

Etter bestemmelsen kan Statistisk sentralbyråinngå avtaler om databehandling på vegne avandre offentlige myndigheter. For personopplys-ninger følger fremgangsmåte og vilkår av person-opplysningsloven.


10.1.4 Kapittel 4 Statistisk sentralbyrås virksomhet

Til § 17 Statistisk sentralbyrås oppgaver

Etter første ledd er Statistisk sentralbyrå den sen-trale myndigheten for utvikling, utarbeiding ogformidling av offisiell statistikk i Norge. Utvikling,utarbeiding og formidling av offisiell statistikk erStatistisk sentralbyrås første hovedoppgave.

Etter annet ledd skal Statistisk sentralbyråogså drive med forskning og analyse. Dette er Sta-tistisk sentralbyrås andre hovedoppgave.

Etter tredje ledd kan byrået påta seg andreoppgaver i den grad oppgavene understøtter kjer-neoppgavene i første og annet ledd.




Til § 18 Statistisk sentralbyrås faglige uavhengighet og ledelse

Første ledd bestemmer at Statistisk sentralbyråskal være faglig uavhengig i utførelsen av opp-gavene etter § 17.

Etter annet ledd skal Statistisk sentralbyråledes av en administrerende direktør som utnev-nes av Kongen i statsråd.


Til § 19 Rådet for Statistisk sentralbyrå

Etter bestemmelsen skal det opprettes et råd forStatistisk sentralbyrå.


10.1.5 Kapittel 5 Tvangsmulkt

Til § 20 Tvangsmulkt

Etter bestemmelsen kan tvangsmulkt ilegges for åfremtvinge levering av pliktige opplysninger imedhold av § 10.


10.1.6 Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser

Til § 21 Gjennomføring av EØS-rettsakter om europeisk statistikk

I overkant av 200 forordninger innlemmet i EØS-avtalen er en del av norsk rett gjennom forskrift20. juni 2008 nr. 632 om gjennomføring av EØS-rettsakter om europeisk statistikk hjemlet i statis-tikkloven. Gjennomføring av dette regelverketsom forskrift innebærer en videreføring av gjel-dende rett.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 3 og 8.

Til § 22 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

I første ledd foreslås at loven gjelder fra den tidKongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft deulike bestemmelsene i loven til forskjellig tid.

Etter annet ledd kan departementet gi forskriftom overgangsbestemmelser.

10.2 Endringer i andre lover

10.2.1 Til lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna § 19 b

Henvisningen i § 19 b annet ledd til gjeldende sta-tistikklov § 2-2 om opplysningsplikt foreslåserstattet med en henvisning til ny statistikklov§ 10.

10.2.2 Til lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn § 5

Henvisningen i § 5 fjerde ledd til gjeldende statis-tikklov § 2-2 om opplysningsplikt foreslås erstattetmed en henvisning til ny statistikklov § 10.

10.2.3 Til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 2

Henvisningen i § 2 bokstav b nr. 5 til gjeldendestatistikklov § 2-2 om opplysningsplikt foreslåserstattet med en henvisning til ny statistikklov§ 10.

10.2.4 Til lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret § 6

Henvisningen i § 6 annet ledd til gjeldende statis-tikklov § 2-4 om taushetsplikt foreslås erstattetmed en henvisning til ny statistikklov § 8.

10.2.5 Til lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 3

Henvisningen i § 3 første ledd bokstav d til gjel-dende statistikklov § 2-2 om opplysningsplikt fore-slås erstattet med en henvisning til ny statis-tikklov § 10.



Finansdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver un-der et fremlagt forslag til proposisjon til Stortingetom lov om offisiell statistikk og Statistisk sentral-byrå (statistikkloven) og samtykke til godkjenningav EØS-komiteens beslutning om forordning omendring av statistikkforordningen.

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (stati-stikkloven) og vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 98/2019 av29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2015/759 om endring av forordning(EF) nr. 223/2009 om europeisk statistikk, i samsvar med et vedlagt forslag.



A Forslag

til lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 FormålFormålet med loven er å fremme utvikling,

utarbeiding og formidling av offisiell statistikksom kan bidra til allmenn folkeopplysning ogunderstøtte analyse, forskning, beslutningstakingog generell samfunnsdebatt.

§ 2 Stedlig virkeområdeLoven gjelder for Svalbard. Kongen kan gi for-

skrift om lovens anvendelse på Svalbard underhensyn til de stedlige forholdene. Kongen kan giforskrift om at loven skal gjelde for Jan Mayen ogbilandene og for norsk økonomisk sone.

§ 3 DefinisjonerI denne loven menes meda) statistikk: tallfestede opplysninger om en

gruppe eller et fenomen, og som fremkommerved en sammenstilling og bearbeidelse av opplys-ninger om de enkelte enhetene i gruppen eller etutvalg av disse enhetene, eller ved systematiskobservasjon av fenomenet

b) offisiell statistikk: statistikk som omfattesav nasjonalt statistikkprogram som nevnt i § 4.

Kapittel 2 Offisiell statistikk

§ 4 Nasjonalt statistikkprogramKongen i statsråd skal vedta et flerårig, nasjo-

nalt program for offisiell statistikk som er egnet tilå oppfylle formålene beskrevet i § 1. Programmetskal angi hvilke statistikkområder som skal dek-kes og hvilke offentlige myndigheter som eransvarlige for statistikkene. Departementet kan giforskrift om utarbeidingen av et slikt program.

§ 5 Krav til of fisiell statistikk(1) Offisiell statistikk skal utvikles, utarbeides

og formidles på en faglig uavhengig, upartisk,objektiv, pålitelig og kostnadseffektiv måte.

(2) Utviklingen, utarbeidingen og formidlin-gen av offisiell statistikk skal skje på grunnlag avenhetlige standarder og harmoniserte metoder.Statistikken skal være relevant, nøyaktig, aktuell,

punktlig, tilgjengelig og klar, sammenlignbar ogsammenhengende.

§ 6 Samordning av offisiell statistikk(1) Statistisk sentralbyrå skal samordne all

utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell sta-tistikk i Norge. Statistisk sentralbyrå skal utar-beide en årlig offentlig rapport til departementetom kvaliteten på offisiell statistikk.

(2) Departementet skal opprette et utvalg foroffisiell statistikk med medlemmer som hovedsa-kelig representerer myndigheter som er ansvar-lige for offisiell statistikk. Utvalget skal ledes avStatistisk sentralbyrå. Departementet kan gi for-skrift om utvalgets opprettelse og virksomhet.

(3) Forslag til statistikkprogram utarbeides avStatistisk sentralbyrå etter samråd med Utvalgetfor offisiell statistikk. Brukere av statistikk skalhøres før programmet vedtas.

(4) Gjennomføringen av statistikkprogrammetskal skje gjennom årlige arbeidsprogrammer hosde ansvarlige myndighetene.

(5) Statistisk sentralbyrå har hovedansvaretfor internasjonalt statistisk samarbeid.

§ 7 Statistisk konfidensialitet ved formidling avoffisiell statistikk

(1) Offisiell statistikk skal formidles slik at detikke er mulig, verken direkte eller indirekte, åidentifisere en statistisk enhet og dermed avsløreenkeltopplysninger.

(2) Første ledd gjelder ikke når unntak følgerav statistikkforpliktelser etter EØS-avtalen.

(3) Det kan gjøres unntak fra første ledd der-som den statistiske enheten er en offentlig myn-dighet, og hensynet til beskyttelse av det offentli-ges interesser er ivaretatt. Det kan også gjøresunntak fra første ledd dersom den statistiskeenheten har samtykket, eller dersom opplysnin-gene er åpent tilgjengelige.

§ 8 Taushetsplikt(1) Enhver som utfører eller har utført arbeid

eller tjeneste for Statistisk sentralbyrå, skal hindreat uvedkommende får kjennskap til opplysninger



om statistiske enheter samlet inn for offisiell sta-tistikk.

(2) Tilsvarende taushetsplikt gjelder forenhver som utfører eller har utført arbeid eller tje-neste for en annen offentlig myndighet som eransvarlig for utvikling, utarbeiding eller formid-ling av offisiell statistikk, når det gjelder opplys-ninger som utelukkende er samlet inn for detteformålet.

(3) Taushetsplikten er ikke til hinder for atopplysninger gis til andre myndigheter når slik til-gang følger av statistikkforpliktelser etter EØS-avtalen.

(4) Taushetsplikten for opplysninger om per-sonlige forhold opphører etter 100 år. Taushets-plikten for andre opplysninger opphører etter 60år. Statistisk sentralbyrå kan i enkelttilfeller gjøreunntak fra første og annet punktum dersom detforeligger særlige grunner.

(5) Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelderikke for opplysninger samlet inn til offisiell statis-tikk.

§ 9 Informasjonssikkerhet(1) Offentlige myndigheter som behandler

opplysninger som er omfattet av taushetspliktetter § 8, skal gjennomføre tekniske og organisa-toriske tiltak for å oppnå et tilfredsstillende sikker-hetsnivå. Dette innebærer blant annet å sørge fortilstrekkelig tilgangsstyring, logging og etterføl-gende kontroll.

(2) Direkte identifiserende opplysninger skalbehandles og lagres adskilt fra øvrige opplysnin-ger, med mindre det vil være uforenlig med for-målet med behandlingen eller åpenbart unødven-dig.

Kapittel 3 Innsamling og annen behandling av opplysninger til offisiell statistikk i Statistisk sentralbyrå

§ 10 Opplysningsplikt(1) Enhver skal uten hinder av taushetsplikt

og etter pålegg fra Statistisk sentralbyrå gi opplys-ninger som er nødvendige for utvikling, utarbei-ding eller formidling av offisiell statistikk. Pliktengjelder opplysninger om den opplysningspliktigeog andre opplysninger som den opplysningsplik-tige har råderett over. Det kan settes en tidsfristfor å gi opplysninger. Taushetsplikt som nevnt istraffeprosessloven § 119 første og annet ledd ogtvisteloven § 22-5 første ledd går foran opplys-ningsplikten etter første punktum.

(2) Statistisk sentralbyrå kan gi forskrift omopplysningsplikt og pålegge opplysningsplikt ienkelttilfeller.

(3) Opplysninger kan nektes utlevert etter før-ste ledd når unntak er påkrevet av hensyn tilnasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser ellerpolitiets kriminalitetsbekjempende virksomhet.

(4) Statistisk sentralbyrå kan fastsette på hvil-ken måte opplysningene skal gis og hvilken doku-mentasjon som skal følge med. Det kan ikke kre-ves vederlag for kostnader ved å oppfylle opplys-ningsplikten.

(5) Før Statistisk sentralbyrå beslutter åpålegge opplysningsplikt, skal det foreligge envurdering av nytten ved å få inn opplysningene,veid opp mot omkostningene for den opplysnings-pliktige og hvor inngripende behandlingen anseså være for den opplysningene gjelder. Vurderin-gen skal offentliggjøres.

(6) Departementet kan gi forskrift om opplys-ningsplikt etter denne bestemmelsen, blant annetom begrensninger i opplysningsplikten.

§ 11 Meldeplikt til Statistisk sentralbyrå(1) For å understøtte kvaliteten på offisiell sta-

tistikk, skal Statistisk sentralbyrå høres før offent-lige myndigheter oppretter, endrer eller nedleg-ger informasjonssystemer på en måte som kan habetydning for opplysningsplikten etter § 10.

(2) Statistisk sentralbyrå kan innhente tilleggs-opplysninger og fremme forslag om hvordaninformasjonssystemene bør utformes for å ivaretastatistikkhensyn.

§ 12 Bruk av opplysningerOpplysninger innhentet på frivillig grunnlag

og etter § 10, kan Statistisk sentralbyrå benytte tilutvikling, utarbeiding og formidling av offisiell sta-tistikk og til statistiske resultater og analyser sombyrået er pålagt å utarbeide etter annen lov.

§ 13 Tilgang til opplysninger for bruk til of fisiellstatistikk

(1) Statistisk sentralbyrå skal gi andre offent-lige myndigheter tilgang til opplysninger i denutstrekning det er nødvendig for utvikling, utar-beiding eller formidling av offisiell statistikk. Opp-lysningene kan ikke brukes til andre formål, og dekan bare gjøres tilgjengelige for personer medtjenstlig behov i forbindelse med arbeid med offi-siell statistikk.

(2) Departementet kan gi forskrift om offent-lige myndigheters tilgang til opplysninger forbruk til offisiell statistikk.



§ 14 Tilgang til opplysninger for statistiske resultaterog analyser

(1) Statistisk sentralbyrå kan gi tilgang til opp-lysninger for utarbeiding av statistiske resultaterog analyser, herunder forskning, når det ikkemedfører uforholdsmessig ulempe for andreinteresser.

(2) Opplysningene skal ikke inneholde identi-fikasjon i større grad enn det som er nødvendigfor det aktuelle formålet. Graden av identifikasjonmå også ses i sammenheng med risikoen for bruki strid med formålet og den alminnelige tilliten tilStatistisk sentralbyrå.

(3) Opplysningene skal som hovedregel ikkeinneholde direkte person- eller foretaksidentifise-rende kjennetegn. Statistisk sentralbyrå kan i sær-skilte tilfeller gjøre tilgjengelig direkte identifiser-bare opplysninger for sammenstilling og annenbehandling dersom det ikke er betenkelig av hen-syn til den opplysningen gjelder. Direkte person-eller foretaksidentifiserende kjennetegn skal slet-tes så snart behandlingen er gjennomført.

(4) Statistisk sentralbyrå kan stille vilkår for til-gang til og bruk av opplysninger. Slike vilkår skalvære forholdsmessige og saklige.

(5) Taushetsplikten etter § 8 gjelder tilsva-rende for den som får tilgang til opplysninger.

(6) Departementet kan gi forskrift om tilgangtil opplysninger. Dette kan blant annet omfattehvilke opplysninger det kan gis tilgang til, hvemsom kan få tilgang og adgangen til å ta betaling forslik tilgang.

§ 15 Anonyme opplysninger for fri brukStatistisk sentralbyrå kan gjøre tilgjengelig for

andre opplysninger om statistiske enheter formid-let på en slik måte at den statistiske enheten ikkekan identifiseres, verken direkte eller indirekte,når det tas hensyn til alle relevante midler sommed rimelighet kan tenkes brukt. Offentleglovagjelder ikke for opplysninger etter bestemmelsenher.

§ 16 Databehandling på vegne av andreStatistisk sentralbyrå kan behandle opplysnin-

ger på vegne av andre offentlige myndigheter.

Kapittel 4 Statistisk sentralbyrås oppgaver og ledelse

§ 17 Statistisk sentralbyrås oppgaver(1) Statistisk sentralbyrå er den sentrale myn-

digheten for utvikling, utarbeiding og formidlingav offisiell statistikk i Norge.

(2) Statistisk sentralbyrå skal også drive medforskning og analyse.

(3) Statistisk sentralbyrå kan påta seg andreoppgaver i den grad disse understøtter virksom-heten som nevnt i første og annet ledd.

§ 18 Statistisk sentralbyrås faglige uavhengighet ogledelse

(1) Statistisk sentralbyrå skal være faglig uav-hengig under utførelsen av oppgavene sine etterdenne loven.

(2) Statistisk sentralbyrå skal ledes av enadministrerende direktør som ansettes av Kongeni statsråd på åremål for en periode på seks år, medmulighet for gjenoppnevning for ytterligere énperiode på inntil seks år.

§ 19 Rådet for Statistisk sentralbyrå(1) Det skal oppnevnes et bredt sammensatt

og uavhengig råd for Statistisk sentralbyrå. Rådetskal gi råd i enhver sak som det blir forelagt avadministrerende direktør, og det kan også gi rådtil administrerende direktør av eget tiltak.

(2) Administrerende direktør skal be om råd iforbindelse med utarbeiding av forslag til nasjo-nalt statistikkprogram, årlig arbeidsprogram og iandre viktige saker.

(3) Rådet skal avlegge en årlig offentlig rap-port om Statistisk sentralbyrås virksomhet og kanbringe enhver sak inn for departementet.

(4) Departementet skal be om rådets syns-punkter på krav til ny administrerende direktør iStatistisk sentralbyrå før stillingen lyses ut. Depar-tementet kan også be om råd i andre saker.

(5) Rådet for Statistisk sentralbyrå skal ha syvmedlemmer som oppnevnes av Kongen i statsrådfor en periode på fire år. Medlemmer kan oppnev-nes for en samlet periode på inntil tolv år.

(6) Departementet kan gi forskrift om Rådetfor Statistisk sentralbyrå.

Kapittel 5 Tvangsmulkt

§ 20 Tvangsmulkt(1) Dersom noen som har plikt til å gi opplys-

ninger etter denne loven, ikke gir opplysningeneinnen en fastsatt frist, kan Statistisk sentralbyråilegge tvangsmulkt inntil opplysningene utleveres.

(2) Tvangsmulkt etter første ledd er tvangs-grunnlag for utlegg.

(3) Departementet kan gi forskrift om nivåetpå og utmålingen av tvangsmulkten.



Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser

§ 21 Gjennomføring av EØS-rettsakter om europeiskstatistikk

Departementet kan gi forskrift som er nødven-dig for å oppfylle Norges statistikkforpliktelseretter EØS-avtalen.

§ 22 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser(1) Loven trer i kraft fra den tiden Kongen

bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 16. juni1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sen-tralbyrå. Kongen kan sette i kraft de ulike bestem-melsene i loven til forskjellig tid.

(2) Departementet kan gi overgangsbestem-melser.

§ 23 Endringer i andre loverFra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres føl-

gende endringer i andre lover:

1. I lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn ogymist anna gjøres følgende endring:

§ 19 b annet ledd skal lyde:Statistikkloven § 10 gjeld ikkje for opplysnin-

gar som er gjevne etter føresegner med heimel iførste leddet.

2. I lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssyns-samfunn gjøres følgende endring:

§ 5 fjerde ledd skal lyde:Statistikkloven § 10 gjeld ikkje for opplysnin-

gar som er gjevne etter føresegner med heimel itredje leddet.

3. I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret gjø-res følgende endring:

§ 2 bokstav b nr. 5 skal lyde:5. Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og fore-taksregister (statistikkloven § 10).

4. I lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteretgjøres følgende endring:

§ 6 annet ledd skal lyde:Unntaket i første ledd omfatter ikke statis-

tikkloven § 8.

5. I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers inn-rapportering av ansettelses- og inntektsforholdm.m. gjøres følgende endring:

§ 3 første ledd bokstav d skal lyde:d. statistikkloven § 10 og



B Forslag

til vedtak om samtykke til EØS-komiteens beslutning nr. 98/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av

forordning (EU) 2015/759 om endring av forordning (EF) nr. 223/2009 om europeisk statistikk

I

Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 98/2019 av 29. mars

2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXI(Statistikk) og protokoll 30 om særlige bestem-melser om organiseringen av samarbeidet innenstatistikk.



Vedlegg 1

EØS-komiteens beslutning nr. 98/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk) og

protokoll 30 om særlige bestemmelser om organiseringen av samarbeidet innen statistikk

EØS-KOMITEEN HAR –under henvisning til avtalen om Det euro-

peiske økonomiske samarbeidsområde, heretterkalt EØS-avtalen, særlig artikkel 98,

og på følgende bakgrunn:1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU)

2015/759 av 29. april 2015 om endring av for-ordning (EF) nr. 223/2009 om europeisk sta-tistikk1 skal innlemmes i EØS-avtalen.

2) EØS-avtalens vedlegg XXI og protokoll 30 børderfor endres –

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

I EØS-avtalens vedlegg XXI nr. 17 (europaparla-ments- og rådsforordning (EF) nr. 223/2009) til-føyes følgende:

«, endret ved:– 32015 R 0759: Europaparlaments- og

rådsforordning (EU) 2015/759 av 29. april2015 (EUT L 123 av 19.5.2015, s. 90).»

Artikkel 2

I EØS-avtalens protokoll 30 artikkel 1 nr. 6 tilføyesfølgende:

«, endret ved:– 32015 R 0759: Europaparlaments- og

rådsforordning (EU) 2015/759 av 29. april2015 (EUT L 123 av 19.5.2015, s. 90).»

Artikkel 3

Teksten til forordning (EU) 2015/759 på islandskog norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget tilDen europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 4

Denne beslutning trer i kraft 30. mars 2019, forut-satt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artik-kel 103 nr. 1 er inngitt2.

Artikkel 5

Denne beslutning skal kunngjøres i EØS-avde-lingen av og EØS-tillegget til Den europeiskeunions tidende.

Utferdiget i Brussel, 29. mars 2019.

For EØS-komiteenClaude MaertenFormann

1 EUT L 123 av 19.5.2015, s. 90. 2 Forfatningsrettslige krav angitt.



Vedlegg 2

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/759 av 29. april 2015 om endring av forordning (EF)

nr. 223/2009 om europeisk statistikk

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DENEUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om Den euro-peiske unions virkemåte, særlig artikkel 338 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,etter oversending av utkast til regelverksakt til

de nasjonale parlamentene,under henvisning til uttalelse fra Den euro-

peiske sentralbank1,etter den ordinære regelverksprosessen2 ogut fra følgende betraktninger:

1) Det europeiske statistikksystem («ESS») harsom partnerskap generelt lyktes med å konso-lidere sin virksomhet for å sikre at det utvi-kles, utarbeides og formidles europeisk statis-tikk av høy kvalitet, blant annet ved å forbedrestyringen av ESS.

2) Visse svakheter er imidlertid nylig avdekket,særlig når det gjelder rammen for kvalitetssty-ring av statistikken.

3) I sin melding av 15. april 2011 med tittelen«Towards robust quality management forEuropean Statistics» foreslo Kommisjonen til-tak for å rette på disse svakhetene og styrkestyringen av ESS. Den foreslo særlig en mål-rettet endring av europaparlaments- og råds-forordning (EF) nr. 223/20093.

4) I sine konklusjoner av 20. juni 2011 ønsketRådet Kommisjonens initiativ velkommen ogunderstreket viktigheten av hele tiden å for-

bedre styringen av ESS og gjøre det mer effek-tivt.

5) Det bør tas hensyn til virkningen på statistikk-området av den seneste tidens utvikling avrammen for økonomisk styring i Unionen,særlig på de aspektene som gjelder faglig uav-hengighet, f.eks. åpne rekrutterings- og oppsi-gelsesprosesser, budsjettbevilgninger ogpubliseringskalendre, som fastsatt i europa-parlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1175/20114, og de aspektene som gjelder kravet omuavhengige organer med ansvar for å over-våke gjennomføringen av nasjonale finanspoli-tiske regler, som fastsatt i europaparlaments-og rådsforordning (EU) nr. 473/20135.

6) De aspektene som gjelder faglig uavhengig-het, f.eks. åpne rekrutterings- og oppsigelses-prosesser, budsjettbevilgninger og publise-ringskalendre, bør ikke være begrenset til sta-tistikk utarbeidet med henblikk på systemetfor overvåking av finanspolitikken og prosedy-ren ved for store budsjettunderskudd, menbør gjelde all europeisk statistikk som utvi-kles, utarbeides og formidles av ESS.

7) Videre er det et nødvendig vilkår for å sikrefaglig uavhengige statistikkmyndigheter ogstatistiske data av høy kvalitet at det avsettestilstrekkelige ressurser på årsbasis eller fler-årig basis til at behovet for statistikk kan dek-kes.

8) For dette formål bør statistikkmyndighetenesfaglige uavhengighet styrkes, og det bør sik-res minstestandarder som gjelder i hele Unio-nen. Det bør gis særskilte garantier til lederne

1 EUT C 374 av 4.12.2012, s. 2.2 Europaparlamentets holdning av 21. november 2013 (ennå

ikke offentliggjort i EUT) og Rådets holdning ved førstebehandling av 5. mars 2015 (ennå ikke offentliggjort iEUT). Europaparlamentets holdning av 28. april 2015(ennå ikke offentliggjort i EUT).

3 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 223/2009 av11. mars 2009 om europeisk statistikk og om oppheving aveuropaparlaments- og rådsforordning (EF, Euratom) nr.1101/2008 om oversending av fortrolige statistiske opplys-ninger til De europeiske fellesskaps statistikkontor, råds-forordning (EF) nr. 322/97 om fellesskapsstatistikker ogrådsbeslutning 89/382/EØF, Euratom om nedsettelse aven komité for De europeiske fellesskaps statistiske pro-gram (EUT L 87 av 31.3.2009, s. 164).

4 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1175/2011av 16. november 2011 om endring av rådsforordning (EF)nr. 1466/97 om styrking av overvåkingen av budsjettposi-sjoner og av overvåking og samordning av den økono-miske politikk (EUT L 306 av 23.11.2011, s. 12).

5 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 473/2013 av21. mai 2013 om felles bestemmelser om overvåking ogvurdering av utkast til budsjettplaner samt sikring av at forstore budsjettunderskudd i medlemsstatene i euroområdetkorrigeres (EUT L 140 av 27.5.2013, s. 11).



av de nasjonale statistikkontorene når det gjel-der utførelsen av statistiske oppgaver, organi-sasjonsledelse og ressursfordeling. Prosedy-rene for rekruttering av ledere til nasjonalestatistikkontorer bør være åpne og basert ute-lukkende på faglige kriterier. De bør sikre atprinsippet om like muligheter overholdes, sær-lig med hensyn til kjønn.

9) Samtidig som pålitelig europeisk statistikk for-utsetter streng faglig uavhengighet hos statis-tikerne, bør den europeiske statistikken ogsåta hensyn til politiske behov og sikre statistiskstøtte for nye politiske initiativer på nasjonaltplan og unionsplan.

10) Uavhengigheten til Unionens statistikkmyn-dighet (Eurostat) må konsolideres og garante-res gjennom effektive ordninger for parlamen-tarisk gransking, og de nasjonale statistikkon-torenes uavhengighet må konsolideres oggaranteres gjennom demokratisk kontroll.

11) Dessuten bør omfanget av den samordnenderollen som allerede er tildelt de nasjonale sta-tistikkontorene, klargjøres for å få en mereffektiv samordning av statistikkvirksomhetenpå nasjonalt plan, inkludert av kvalitetsstyrin-gen, samtidig som det tas behørig hensyn tilde statistiske oppgavene som utføres av Deteuropeiske system av sentralbanker (ESSB). Iden utstrekning europeisk statistikk kan utar-beides av de nasjonale sentralbankene i deresegenskap av medlemmer av ESSB, bør denasjonale statistikkontorene og de nasjonalesentralbankene samarbeide nært i samsvarmed nasjonale ordninger med sikte på å sikreat det utarbeides fullstendig og sammenheng-ende europeisk statistikk, samtidig som detnødvendige samarbeidet mellom ESS og ESSBsikres.

12) For å lette byrden for statistikkmyndigheteneog oppgavegiverne bør de nasjonale statistik-kontorene og de nasjonale myndigheteneraskt og kostnadsfritt kunne få tilgang til ogbruke administrative registre, inkludert elek-troniske, og kunne integrere disse registrenemed statistikk.

13) Europeisk statistikk bør være lett å sammen-ligne og lett tilgjengelig, og den bør oppdate-res raskt og regelmessig for å sikre at Unio-nens politikk og finansieringsinitiativer fullt uttar hensyn til utviklingen i Unionen.

14) De nasjonale statistikkontorene bør dessutenpå et tidlig stadium rådspørres om utformin-gen av nye administrative registre som vilkunne levere data til statistikkformål, og omplanlagt endring eller avvikling av eksis-

terende administrative kilder. De bør ogsåmotta relevante metadata fra eierne av admi-nistrative data og samordne standardiserings-arbeid med hensyn til administrative registresom er relevante for utarbeiding av statistikk.

15) Fortrolige opplysninger hentet fra administra-tive registre bør vernes i samsvar med de fel-les prinsipper og retningslinjer som gjelder foralle fortrolige opplysninger som brukes tilutarbeiding av europeisk statistikk. Rammerfor kvalitetsvurdering av slike data og prinsip-per for åpenhet bør også fastsettes og offent-liggjøres.

16) Alle brukere bør ha tilgang til samme data påsamme tid. De nasjonale statistikkontorenebør utarbeide kalendre for publisering avperiodiske data.

17) Kvaliteten på europeisk statistikk og bruker-nes tillit kan styrkes ved at de nasjonale regje-ringer tar en del av ansvaret for å anvendereglene for god praksis innenfor europeisk sta-tistikk (heretter kalt «reglene for god prak-sis»). Derfor bør en medlemsstats «forplik-telse til å bevare tillit til statistikk» (heretterkalt «forpliktelse»), idet det tas hensyn tilnasjonale særegenheter, omfatte særskilte for-pliktelser fra medlemsstatens regjering til åforbedre eller opprettholde vilkårene for gjen-nomføring av reglene for god praksis. Forplik-telsen, som bør oppdateres etter behov, kanomfatte nasjonale rammer for sikring av høykvalitet, inkludert egenvurderinger, forbe-dringstiltak og overvåkingsordninger.

18) Kommisjonen (Eurostat) bør treffe alle nød-vendige tiltak for å muliggjøre enkel, nettba-sert tilgang til fullstendige og brukervennligedataserier. Ved periodiske oppdateringer børdet om mulig gis opplysninger om hver med-lemsstat på års- og månedsbasis.

19) Ettersom utarbeidingen av europeisk statis-tikk må være basert på langsiktig driftsmessigog finansiell planlegging for å sikre høy gradav uavhengighet, bør det europeiske statistikk-program dekke samme periode som den fler-årige finansielle rammen.

20) Ved forordning (EF) nr. 223/2009 gis Kommi-sjonen myndighet til å gjennomføre noen avnevnte forordnings bestemmelser i samsvarmed rådsbeslutning 1999/468/EF6. Som følgeav ikrafttredelsen av europaparlaments- og

6 Rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastset-telse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomfø-ringsmyndighet som er gitt Kommisjonen (EFT L 184 av17.7.1999, s. 23).



rådsforordning (EU) nr. 182/20117, som opp-hever beslutning 1999/468/EF, bør den myn-dighet som gis Kommisjonen, tilpasses dennenye rettslige rammen. Denne myndighetenbør utøves i samsvar med forordning (EU) nr.182/2011. Kommisjonen bør sikre at dissegjennomføringsrettsaktene ikke medfører enbetydelig tilleggsbyrde for medlemsstateneeller oppgavegiverne.

21) Kommisjonen bør ha myndighet til å vedtagjennomføringsrettsakter i samsvar med artik-kel 291 nr. 2 i traktaten om Den europeiskeunions virkemåte (TEUV) for å sikre ensartetanvendelse av kvalitetskrav ved å fastsette denærmere regler for kvalitetsrapporter somomfattes av sektorregelverk, samt deres struk-tur og hyppighet, når disse ikke er fastsatt isektorregelverk om statistikk. Kommisjonenbør sikre at disse gjennomføringsrettsakteneikke medfører en betydelig tilleggsbyrde formedlemsstatene eller oppgavegiverne.

22) Det må fastsettes ensartede vilkår for når detkan gis tilgang til fortrolige opplysninger tilvitenskapelige formål. For å sikre ensartedevilkår for gjennomføring av denne forordningbør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndig-het med sikte på å fastsette ordningene,reglene og vilkårene for slik tilgang på unions-plan. Denne myndigheten bør utøves i sam-svar med forordning (EU) nr. 182/2011.

23) Ettersom målet for denne forordning, som erå styrke styringen av ESS, ikke kan nås i til-strekkelig grad av medlemsstatene, men pågrunn av kravet om at det skal finnes påliteligedata på unionsplan, bedre kan nås på unions-plan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar mednærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 itraktaten om Den europeiske union. I samsvarmed forholdsmessighetsprinsippet fastsatt inevnte artikkel går denne forordning ikke len-ger enn det som er nødvendig for å nå dettemålet.

24) ESSBs uavhengighet ved utførelsen av sineoppgaver, som beskrevet i protokoll nr. 4 omvedtektene for Det europeiske system av sen-tralbanker og Den europeiske sentralbank,bør respekteres fullt ut ved gjennomføringenav denne forordning, i samsvar med artikkel130 og 338 i TEUV.

25) ESS-komiteen er blitt rådspurt.

26) Forordning (EF) nr. 223/2009 bør derforendres –

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Endringer av forordning (EF) nr. 223/2009

I forordning (EF) nr. 223/2009 gjøres følgendeendringer:1) I artikkel 2 nr. 1 skal bokstav a) lyde:

«a) «faglig uavhengighet»: statistikken skalutvikles, utarbeides og formidles på en uav-hengig måte, særlig når det gjelder valg avteknikker, definisjoner, metoder og kildersom skal brukes, samt tidspunktene for oginnholdet i alle former for formidling, utennoen form for press fra politiske grupperin-ger, interessegrupper, Unionens myndig-heter eller nasjonale myndigheter.»

2) I artikkel 5 skal nr. 1 lyde:

«1. Den nasjonale statistikkmyndighet somutpekes av den enkelte medlemsstat som detorgan som er ansvarlig for å samordne all virk-somhet på nasjonalt plan med hensyn til utvik-ling, utarbeiding og formidling av europeiskstatistikk som fastsettes i det europeiske statis-tikkprogram i samsvar med artikkel 1 (detnasjonale statistikkontoret), skal i denne sam-menheng fungere som eneste kontaktpunkt forKommisjonen (Eurostat) i statistikkspørsmål.

Det nasjonale statistikkontorets samord-ningsansvar skal omfatte alle andre nasjonalemyndigheter med ansvar for utvikling, utarbei-ding og formidling av europeisk statistikk somfastsettes i det europeiske statistikkprogram isamsvar med artikkel 1. Det nasjonale statistik-kontoret skal særlig være ansvarlig for pånasjonalt plan å samordne statistisk program-planlegging og rapportering, kvalitetsovervå-king, metodikk, oversending av data og kom-munikasjon om ESS’ statistikktiltak. I denutstrekning noe av denne statistikken kan utar-beides av nasjonale sentralbanker i deres egen-skap av medlemmer av Det europeiske systemav sentralbanker (ESSB), skal de nasjonale sta-tistikkontorene og de nasjonale sentralban-kene samarbeide nært i samsvar med nasjo-nale ordninger for å sikre at det utarbeides full-stendig og sammenhengende europeisk statis-tikk, samtidig som det nødvendige samarbei-det mellom ESS og ESSB sikres i samsvar medartikkel 9.»

7 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prin-sipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonensutøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av28.2.2011, s. 13).



3) Ny artikkel skal lyde:

«Artikkel 5aLedere av nasjonale statistikkontorer

og ledere med ansvar for statistikk i andrenasjonale myndigheter1. Innenfor sitt nasjonale statistikksystem

skal medlemsstatene sikre faglig uavhen-gighet for tjenestemenn som har ansvar foroppgavene fastsatt i denne forordning.

2. For dette formål skal lederne av de nasjo-nale statistikkontorenea) ha eneansvaret for å treffe beslutning

om prosesser, statistiske metoder, stan-darder og prosedyrer og om innholdet iog tidsplanen for offentliggjøring aveuropeisk statistikk som utvikles, utar-beides og formidles av det nasjonale sta-tistikkontoret,

b) ha myndighet til å treffe beslutning omalle spørsmål som gjelder den interneforvaltningen av det nasjonale statistik-kontoret,

c) handle uavhengig under utførelsen avsine statistiske oppgaver og verken beom eller motta instruks fra regjeringer,institusjoner, organer eller noen anneninstans,

d) være ansvarlige for det nasjonale statis-tikkontorets statistikkvirksomhet ogbudsjettgjennomføring,

e) offentliggjøre en årsrapport og kunnekomme med merknader til budsjettbe-vilgningsspørsmål som gjelder detnasjonale statistikkontorets statis-tikkvirksomhet,

f) samordne statistikkvirksomheten tilalle nasjonale myndigheter som haransvar for utvikling, utarbeiding og for-midling av europeisk statistikk, i sam-svar med artikkel 5 nr. 1,

g) utarbeide nasjonale retningslinjer der-som dette er nødvendig for å sikre kvali-tet i utviklingen, utarbeidingen og for-midlingen av all europeisk statistikkinnenfor deres nasjonale statistikksys-tem, og overvåke og revidere gjennom-føringen av dem, samt ha ansvaret for åsikre at disse retningslinjene overhol-des innenfor det nasjonale statistikkon-toret, og

h) representere deres nasjonale statistikk-system i ESS.

3. Hver medlemsstat skal sikre at andre nasjo-nale myndigheter med ansvar for utvikling,

utarbeiding og formidling av europeisk sta-tistikk utfører slike oppgaver i samsvar medde nasjonale retningslinjene som utarbei-des av lederen av det nasjonale statistikkon-toret.

4. Medlemsstatene skal sikre at prosedyrenefor rekruttering av ledere til nasjonale sta-tistikkontorer og, dersom det er relevant,ledere med ansvar for statistikk i andrenasjonale myndigheter som utarbeidereuropeisk statistikk, er åpne og basert ute-lukkende på faglige kriterier. Disse prose-dyrene skal sikre at prinsippet om likemuligheter overholdes, særlig med hensyntil kjønn. Grunnene til avskjedigelse avledere av nasjonale statistikkontorer elleroverføring av disse til andre stillinger skalikke bringe den faglige uavhengigheten ifare.

5. Hver medlemsstat kan opprette et nasjonaltorgan som skal sikre faglig uavhengighetfor produsentene av europeisk statistikk.Lederne av de nasjonale statistikkontoreneog, dersom det er relevant, lederne medansvar for statistikk i andre nasjonalemyndigheter som utarbeider europeisk sta-tistikk, kan rådføre seg med slike organer.Prosedyrene for rekruttering, omplasse-ring og oppsigelse av medlemmene av slikeorganer skal være åpne og basert uteluk-kende på faglige kriterier. Disse prosedy-rene skal sikre at prinsippet om like mulig-heter overholdes, særlig med hensyn tilkjønn.»

4) I artikkel 6 skal nr. 2 og 3 lyde:«2. På unionsplan skal Kommisjonen (Euro-

stat) handle uavhengig i sitt arbeid med åsikre at europeisk statistikk utarbeides isamsvar med fastsatte regler og statistikk-prinsipper.

3. Uten at det berører artikkel 5 i protokoll nr.4 om vedtektene for Det europeiske systemav sentralbanker og Den europeiske sen-tralbank, skal Kommisjonen (Eurostat)samordne statistikkvirksomheten til Unio-nens institusjoner og organer, særlig for åsikre at dataene er sammenhengende oghar høy kvalitet, og for å begrense oppga-vebyrden til et minimum. For dette formålkan Kommisjonen (Eurostat) anmodeenhver institusjon eller ethvert organ i Uni-onen om innenfor sine respektive ansvars-områder å rådføre seg eller samarbeidemed den med henblikk på å utvikle meto-



der og systemer for statistikkformål.Enhver institusjon eller ethvert organ somhar til hensikt å utarbeide statistikk, skalrådføre seg med Kommisjonen (Eurostat)og ta hensyn til alle anbefalinger den måttegi i denne forbindelse.»


«Artikkel 6aGeneraldirektør i Kommisjonen (Euro-

stat)1. Eurostat er Unionens statistikkmyndighet

og et generaldirektorat i Kommisjonen. Detskal ledes av en generaldirektør.

2. Kommisjonen skal sikre at prosedyren forrekruttering av generaldirektøren er åpenog basert på faglige kriterier. Prosedyrenskal sikre at prinsippet om like muligheteroverholdes, særlig med hensyn til kjønn.

3. Generaldirektøren skal ha eneansvaret forå treffe beslutning om prosesser, statistiskemetoder, standarder og prosedyrer og ominnholdet i og tidspunktene for offentliggjø-ring av all statistikk som utarbeides avEurostat. Under utførelsen av sine statis-tiske oppgaver skal generaldirektørenhandle uavhengig og verken be om ellermotta instruks fra Unionens institusjonereller organer, fra regjeringer, andre institu-sjoner, organer eller noen annen instans.

4. Eurostats generaldirektør skal væreansvarlig for Eurostats statistikkvirksom-het. Eurostats generaldirektør skal umid-delbart etter Kommisjonens utnevnelse ogderetter en gang i året som et ledd i statis-tikkdialogen møte for Europaparlamentetsrelevante komité for å drøfte spørsmål somgjelder statistikkstyring, metodikk og sta-tistisk innovasjon. Eurostats generaldirek-tør skal offentliggjøre en årsrapport.»

6) I artikkel 11 skal nye numre lyde:«3. Medlemsstatene og Kommisjonen skal

treffe alle nødvendige tiltak for å bevare til-liten til europeisk statistikk. For dette for-mål skal medlemsstatenes og Kommisjo-nens «forpliktelser til å bevare tillit til statis-tikk» (heretter kalt «forpliktelser») også hasom mål å sikre offentlighetens tillit tileuropeisk statistikk og sikre framskritt igjennomføringen av de statistiske prinsip-pene angitt i reglene for god praksis. For-pliktelsene skal omfatte særskilte politiskeforpliktelser til ved behov å forbedre eller

bevare vilkårene for gjennomføring avreglene for god praksis og skal offentliggjø-res sammen med et sammendrag til bor-gerne.

4. Medlemsstatenes forpliktelser skal overvå-kes regelmessig av Kommisjonen pågrunnlag av årsrapporter fra medlemssta-tene og skal oppdateres etter behov.

Dersom en medlemsstat ikke har of-fentliggjort en forpliktelse senest 9. juni2017, skal den oversende Kommisjonen ogoffentliggjøre en framdriftsrapport omgjennomføringen av reglene for god praksisog, dersom det er relevant, om den innsatssom er gjort for å oppnå en forpliktelse.Disse framdriftsrapportene skal oppdate-res regelmessig og minst hvert annet år et-ter at de først ble offentliggjort.

Kommisjonen skal innen 9. juni 2018 ogderetter hvert annet år avlegge rapport tilEuropaparlamentet og Rådet om de offent-liggjorte forpliktelsene og, dersom det errelevant, framdriftsrapportene.

5. Forpliktelsen som Kommisjonen har inn-gått, skal overvåkes regelmessig av Deteuropeiske rådgivende organ for statis-tikkstyring (ESGAB). ESGABs vurderingav gjennomføringen av forpliktelsen skalinngå i den årsrapporten det skal framleggefor Europaparlamentet og Rådet i samsvarmed Europaparlaments- og rådsbeslutning235/2008/EF(*). ESGAB skal avlegge rap-port til Europaparlamentet og Rådet omgjennomføringen av forpliktelsen innen 9.juni 2018.(*)Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 235/2008/

EF av 11. mars 2008 om opprettelse av et europeisk rådgivendeorgan for statistikkstyring (EUT L 73 av 15.3.2008, s. 17).»

7) I artikkel 12 gjøres følgende endringer:a) Nr. 2 og 3 skal lyde:

«2. Særlige kvalitetskrav, f.eks. målverdierog minstestandarder for utarbeiding avstatistikk, kan også fastsettes i sektorre-gelverk.

For å sikre ensartet anvendelse avkvalitetskravene fastsatt i nr. 1 på datasom omfattes av sektorregelverk påsærlige statistikkområder, skal Kommi-sjonen vedta gjennomføringsrettsaktersom fastsetter de nærmere regler for dekvalitetsrapportene som omfattes avsektorregelverk, samt deres strukturog hyppighet. Disse gjennomførings-rettsaktene skal vedtas etter framgangs-



måten med undersøkelseskomité nevnti artikkel 27 nr. 2.

3. Medlemsstatene skal framlegge rappor-ter for Kommisjonen (Eurostat) om kva-liteten på de oversendte dataene, inklu-dert eventuelle tvil de har med hensyntil dataenes nøyaktighet. Kommisjonen(Eurostat) skal vurdere kvaliteten på deoversendte dataene på grunnlag av enegnet analyse og utarbeide og offentlig-gjøre rapporter og meldinger om kvali-teten på europeisk statistikk.»

b) Nye numre skal lyde:«4. Av hensyn til åpenheten skal Kommisjo-

nen (Eurostat) ved behov offentliggjøresin vurdering av kvaliteten på nasjonalebidrag til europeisk statistikk.

5. Dersom det i sektorregelverk er fastsattat det skal ilegges bøter i tilfeller dermedlemsstatene gir en feilaktig fram-stilling av statistiske data, kan Kommi-sjonen i samsvar med traktatene og sliktsektorregelverk innlede og gjennom-føre nødvendige undersøkelser, inklu-dert eventuelt inspeksjoner på stedet,for å fastslå om en slik feilaktig framstil-ling har vært alvorlig og forsettlig ellerskyldes grov uaktsomhet.»

8) I artikkel 13 skal nr. 1 lyde:«1. Det europeiske statistikkprogram skal

utgjøre rammen for utvikling, utarbeidingog formidling av europeisk statistikk ogfastsette hovedområdene og målene for detiltakene som er planlagt for en periode somtilsvarer perioden for den flerårige finansi-elle rammen. Programmet skal vedtas avEuropaparlamentet og Rådet. Program-mets virkning og kostnadseffektivitet skalvurderes med medvirkning fra uavhengigesakkyndige.»

9) I artikkel 14 skal nr. 2 lyde:«2. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomfø-

ringsrettsakter vedta et midlertidig direktestatistikktiltak, forutsatta) at tiltaket ikke omfatter datainnsamling

som dekker mer enn tre referanseår,b) at dataene allerede er tilgjengelige hos

de nasjonale statistikkontorene ogandre ansvarlige nasjonale myndig-heter, eller kan framskaffes direkte vedhjelp av egnede utvalg for observasjonav den statistiske populasjonen på uni-onsplan, med passende samordningmed de nasjonale statistikkontorene ogandre nasjonale myndigheter, og

c) at Unionen yter finansielle bidrag til denasjonale statistikkontorene og andrenasjonale myndigheter til dekning avderes differansekostnader, i samsvarmed europaparlaments- og rådsforord-ning (EU, Euratom) nr. 966/2012(*).

Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtasetter framgangsmåten med undersøkelsesko-mité nevnt i artikkel 27 nr. 2.

(*)Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom)nr. 966/2012 av 25. oktober 2012 om finansielle regler for Deneuropeiske unions alminnelige budsjett og om oppheving avrådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 (EUT L 298 av26.10.2012, s. 1).»

10)Artikkel 17 skal lyde:

«Artikkel 17Årlig arbeidsprogramKommisjonen skal innen 30. april fram-

legge for ESS-komiteen sitt årlige arbeidspro-gram for det påfølgende året.

Ved utarbeidingen av hvert årlig arbeids-program skal Kommisjonen sikre en effektivprioritering, inkludert revisjon, rapporteringav statistiske prioriteringer og tildeling avfinansielle ressurser. Kommisjonen skal tamest mulig hensyn til merknadene fra ESS-komiteen. Hvert årlig arbeidsprogram skalbygge på det europeiske statistikkprogram ogskal særlig inneholde opplysninger oma) de tiltak Kommisjonen anser som priori-

terte, idet det tas hensyn til politiske behovi Unionen, finansielle begrensninger pånasjonalt plan og unionsplan samt svarbyr-den,

b) initiativer som gjelder omprioriteringer,inkludert negative prioriteringer, og reduk-sjon av byrden for både oppgavegivere ogstatistikkprodusenter, og

c) de prosedyrer og rettslige virkemidlerKommisjonen vurderer med sikte på gjen-nomføring av det årlige arbeidsprogram-met.»


«Artikkel 17aTilgang til samt bruk og integrering av

administrative registre1. For å lette byrden for oppgavegiverne skal

de nasjonale statistikkontorene, andrenasjonale myndigheter som nevnt i artikkel4, og Kommisjonen (Eurostat) raskt ogkostnadsfritt ha tilgang til og kunne brukealle administrative registre og kunne inte-



grere disse registrene med statistikk, i denutstrekning det er nødvendig for å utvikle,utarbeide og formidle europeisk statistikksom fastsettes i det europeiske statistikk-program i samsvar med artikkel 1.

2. De nasjonale statistikkontorene og Kommi-sjonen (Eurostat) skal rådspørres om ogdelta i den innledende utformingen, denetterfølgende utviklingen samt avviklingenav administrative registre som er bygd oppog vedlikeholdt av andre organer, slik atvidere bruk av disse registrene for å utar-beide europeisk statistikk blir lettere. Deskal delta i standardiseringsarbeid medhensyn til administrative registre som errelevante for utarbeiding av europeisk sta-tistikk.

3. Tilgang og deltaking for de nasjonale statis-tikkontorene, andre nasjonale myndigheterog Kommisjonen (Eurostat) i samsvar mednr. 1 og 2 skal være begrenset til adminis-trative registre innenfor deres respektivesystem for offentlig forvaltning.

4. Administrative registre som eierne stiller tilrådighet for de nasjonale statistikkonto-rene, andre nasjonale myndigheter ogKommisjonen (Eurostat) til bruk for utar-beiding av europeisk statistikk, skal følgesav relevante metadata.

5. De nasjonale statistikkontorene og eierneav de administrative registrene skal opp-rette nødvendige samarbeidsordninger.»

12)I artikkel 20 nr. 4 skal annet ledd lyde:

«De nasjonale statistikkontorene, andre nasjo-nale myndigheter og Kommisjonen (Eurostat)skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre til-pasning av prinsipper og retningslinjer medhensyn til fysisk og logisk vern av fortroligeopplysninger. Kommisjonen skal sikre slik til-pasning ved hjelp av gjennomføringsrettsakter,uten å utfylle denne forordning. Slike gjennom-føringsrettsakter skal vedtas etter framgangs-måten med undersøkelseskomité nevnt iartikkel 27 nr. 2.»

13)I artikkel 23 skal annet ledd lyde:

«Kommisjonen skal ved gjennomføringsretts-akter vedta ordningene, reglene og vilkårenefor tilgang på unionsnivå. Slike gjennomfø-ringsrettsakter skal vedtas etter framgangsmå-ten med undersøkelseskomité nevnt iartikkel 27 nr. 2.»

14)Artikkel 24 oppheves.


«Artikkel 26Brudd på plikten til fortrolig behand-

ling av statistiske opplysningerMedlemsstatene og Kommisjonen skal

treffe nødvendige tiltak for å forebygge ogilegge sanksjoner for ethvert brudd på pliktentil fortrolig behandling av statistiske opplysnin-ger. De fastsatte sanksjonene skal være vir-kningsfulle, stå i forhold til overtredelsen ogvirke avskrekkende.»


«Artikkel 27Komitéframgangsmåte1. Kommisjonen skal bistås av ESS-komi-

teen. Nevnte komité skal være enkomité i henhold til europaparlaments-og rådsforordning (EU) nr. 182/2011(*).

2. Når det vises til dette nummer, fårartikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

_(*)Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/

2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler ogprinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonensutøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av28.2.2011, s. 13).»

Artikkel 2

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter atden er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler ogkommer direkte til anvendelse i alle medlemssta-ter.



Utferdiget i Strasbourg, 29. april 2015.

For Europaparlamentet For Rådet

M. SCHULZ Z. KALNIṆA-LUKAŠEVICA

President Formann

Prop. 72 LS(2018 – 2019)


Pro

p. 7

2 LS (2

01

8 –2

01

9)





Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 04/2019

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Documents

Prop. 72 LS (2018–2019) - Regjeringen.no · Kapitlet omhandler Statistisk sentral-byrås statistikkfaglige uavhengighet og spørsmå- ... godkjenning av EØS-komiteens beslutning