JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett – Folkerett · mot et medlem av de Forente...

JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett – Folkerett

Forelesning # 2, 18. februar 2014

Kjetil Mujezinović Larsen Professor, Norsk senter for menneskerettigheter

Studenten skal ha god forståelse av: • Folkerettens karakter, med særlig vekt på likheter og forskjeller mellom nasjonal rett og folkeretten • Folkerettens kilder og metode, herunder

• Traktater: • Forhandling, inngåelse, gyldighet og endring • Tolkning, herunder ulike typer traktater og tolkningstradisjoner innenfor ulike rettsområder,

slik som internasjonale menneskerettigheter • Konflikt mellom og harmonisering av traktater • Traktatbrudd

• Folkerettslig sedvanerett • Generelle rettsprinsipper

• Folkerettens subjekter • Stater, med særlig vekt på opprettelse og oppløsning av stater, statsterritoriet og havområdene,

statsborgerne, suverenitet, forbudet mot bruk av makt, myndighetsutøvelse (jurisdiksjon) og immunitet • Internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner, med særlig vekt på FN - herunder om hva som skal anses

som en internasjonal organisasjon, organenes struktur og kompetanse og om demokratisk og konstitusjonell kontroll

• Individenes stilling i folkeretten • Internasjonale domstolers domsmyndighet og prosedyre, særlig Den internasjonale domstol (ICJ) • Staters ansvar ved brudd på folkeretten

Studenten skal ha kjennskap til: • Verdens handelsorganisasjon (WTO), Europarådet, NATO og de folkerettslige sidene ved EU, EFTA og EØS-

organene • Krigens folkerett

Læringskravene

Opplegget for forelesningen

Mål: • Bruke innsikt fra forrige forelesning om kilder og traktatrett for å

vise hvordan utvalgte, sentrale regler i folkeretten skal forstås • Gi dere en innledende oversikt over folkeretten som et system

som omfatter både stater, internasjonale organisasjoner og individer – som inngang til neste forelesning om stater

• Gi dere grunnlag for å forstå pensumlitteraturen for de konkrete temaene: Ruud/Ulfstein kap. 6.3, 6.5, 11, 12 og 14

INTERNASJONALE ORGANISASJONER

Kap. 6.3 og 12

Hva er en internasjonal organisasjon?

FN

Kontroll

Struktur og kompetanse

Hva er en internasjonal organisasjon?

Mellomstatlige organisasjoner

Ikke-statlige organisasjoner

Multinasjonale selskaper

DARIO ART. 2(A): “international organization” means an

organization established by a treaty or other instrument

governed by international law and possessing its own

international legal personality.

Intern: Overfor medlemmene

Ekstern: Overfor tredjeparter

Subjektiv teori: Statenes vilje

Objektiv teori: Objektive kriterier

FN

• Etablert i 1945 • Formål, art. 1 – påvirker tolkningen av paktens

bestemmelser – Internasjonal fred og sikkerhet – Fremme menneskerettighetene

• Prinsipper, art. 2 – Suveren likhet – Lojalitetsplikt overfor FN – Fredelig bileggelse av tvister – Maktforbud – Intervensjonsforbud

Sikkerhets-rådet

Generalforsamlingen

OHCHR Menneskeretts-

rådet Haag-

domstolen

General-sekretæren

Art. 7

General-forsamlingen

Art. 10 «May discuss any questions or

any matters within the scope of the present Charter»

Art. 13 «shall … make recommendations» for å fremme internasjonalt samarbeid og for å bidra til virkeliggjøring av

menneskerettigheter

Alt er mulig…

Sikkerhetsrådet

• Fem faste og ti ikke-faste medlemmer – USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike

• Vedtak fattes med 9 av 15 stemmer

• Vetorett i alle ikke-prosedyremessige spørsmål – Avståelse er ikke veto

– Bør Sikkerhetsrådet reformeres?

• Hovedansvar for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, art. 24 – Ikke antitetisk: Implied powers

Sikkerhetsrådet

• Treffer vedtak som er bindende for statene, art. 25

• Tiltakende lovgivningsfunksjon? Res. 1373 (2001) og res. 1540 (2004)

• Kapittel VI: Fredelig bileggelse av tvister

• Kapittel VII: Maktbruk

• Ingen reell overprøving eller kontroll

• Immunitet fra nasjonal og internasjonal rettsforfølgning

• FN-paktens art. 103: Ved motstrid med andre internasjonale regler går FN-pakten foran

Kap. 11

som en del av det videre

INTERVENSJONS-FORBUDET

FORBUDET MOT BRUK AV MAKT

Statssuverenitet

Friendly Relations-erklæringen

Forbud mot tvang/innblanding

FN-pakten art. 2.7

Jus ad bellum

Jus in bello = regler før krig = regler i krig

Internasjonal humanitærrett

Maktforbudets historikk

• Rettferdig krig

• Westfaler-freden 1648

• Haagkonvensjonene 1907

• Folkeforbundspakten 1919

• Briand-Kelloggpakten 1928

• FN-pakten 1945

• FN-pakten 1945

FN-pakten artikkel 2.4

Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg

fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats

territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen

annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.

Nicaragua-saken, avsn. 195

To unntak fra maktforbudet Nr. 1: Selvforsvar

Tiltak som et medlem treffer under utøvelsen av denne rett til selvforsvar skal

øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet og skal ikke på noen måte innvirke på

Sikkerhetsrådets myndighet eller plikt etter denne Pakt til når som helst å treffe

slike tiltak som det finner nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette

internasjonal fred og sikkerhet.

FN-PAKTENS ARTIKKEL 51: Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett

til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt

mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de

tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.

To unntak fra maktforbudet Nr. 1: Selvforsvar

FN-PAKTENS ARTIKKEL 51: Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett

til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt

mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de

tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.

Ulovlig innblanding i andre staters indre anliggender

Væpnet angrep, art. 51

Bruk av makt, art. 2.4

Intervensjon, art. 2.7 + sedvanerett

To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra

FNs Sikkerhetsråd

Artikkel 39. Sikkerhetsrådet skal fastslå om det foreligger noen trussel mot freden, fredsbrudd eller angrepshandling, og skal vedta anbefalinger eller gjøre vedtak om hvilke tiltak som skal treffes i henhold til artiklene 41 og 42 for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.

Kap. 12.2.6.5

Art. 39, 41, 42

Sml. art. 2.7

To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra

FNs Sikkerhetsråd

Artikkel 41. Sikkerhetsrådet kan avgjøre hvilke tiltak, som ikke innbefatter bruk av væpnet makt, som skal treffes for å sette i verk dets vedtak, og det kan oppfordre de Forente Nasjoners medlemmer til å gjennomføre slike tiltak. Disse kan omfatte hel eller delvis avbrytelse av økonomisk samkvem, av forbindelse pr jernbane, sjø, luft, post, telegraf, radio eller på; annen måte og brudd på de diplomatiske forbindelser.

To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra

FNs Sikkerhetsråd

Artikkel 42. Skulle Sikkerhetsrådet mene at de tiltak som omhandles i artikkel 41 vil bli utilstrekkelige, eller at de har vist seg utilstrekkelige, kan det treffes slike tiltak ved stridskrefter i luften, til lands og til sjøs som måtte være nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Slike tiltak kan innbefatte demonstrasjoner, blokade og andre operasjoner av de Forente Nasjoners medlemmers stridskrefter i luften, til lands og til sjøs.

To unntak fra maktforbudet Nr. 2: Autorisasjon fra

FNs Sikkerhetsråd

• Begrensning?

• Kravet om «internasjonal» fred og sikkerhet

• Utviklingen i retning av at grove menneskerettighetsbrudd er tilstrekkelig grunnlag for å utløse Sikkerhetsrådets kompetanse

Hvilken rolle har MR spilt i Sikkerhetsrådet?

1989 - 1995

1995 - 1998

1998 - i dag Selvsikker periode

Aktiv periode

1945 - 1989 Sovende periode

Oppvåknings-periode

Menneskerettsfunksjoner og -ansvar inkluderes i mandatene

til fredsoperasjoner

Grove menneskerettsbrudd har vokst frem som en uavhengig

og tilstrekkelig begrunnelse for å utøve kompetanse

To unntak fra maktforbudet Humanitær intervensjon Tre unntak fra maktforbudet?

• Kan det iverksettes militær maktbruk mot en stat for å forhindre grove menneskerettsbrudd?

• Forhistorie: Rettferdig krig

• Humanitær intervensjon med og uten FN-mandat

• Kosovo 1999 – men lang forhistorie

• Lovlig? Ulovlig, men legitimt? Ulovlig og illegitimt?

• Argumentet om Sikkerhetsrådets passivitet

Humanitær intervensjon

Responsibility to Protect (R2P)

• Utviklet i kjølvannet av Kosovo-krigen

• «Tre pilarer, fire forbrytelser»

• «Responsibility to protect», «reponsibility to assist» og «responsibility to react»

• Forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord, etnisk rensing

INDIVIDER I FOLKERETTEN

Individer som rettighetssubjekter

Individer som plikt-/ansvarssubjekter

Individer som objekter

Kap. 6.5

Tradisjonelt utgangspunkt: Statene er de eneste folkerettssubjektene

MR IHR

MR IHR ICL

KRIGENS FOLKERETT

Individer som rettighetssubjekter

Individer som plikt-/ansvarssubjekter

Kap. 14

Jus ad bellum og jus in bello

Jus ad bellum • Angir når bruk av makt er tillatt mot en

annen stat • Maktforbudet i FN-pakten art. 2.4 • ICC-statuttene: “Crime of aggression” • To eller tre unntak

Jus in bello • Regler om oppførsel i væpnet konflikt • Beskyttelse av sivile og av individer

hors de combat • Beskyttelse av stridende • Midler og metoder for krigføring • Forholdet til nøytrale stater

Ingen direkte sammenheng: • Brudd på jus ad bellum rettferdiggjør ikke

brudd på jus in bello, eller omvendt • Brudd på jus ad bellum innebærer ikke

brudd på jus in bello, eller omvendt

Hovedkilder i IHR

Konvensjoner Internasjonal

sedvanerett

«Genève-retten» «Haag-retten»

«Haag-retten»

«Genève-retten» Hovedsakelig regler

om beskyttelse

Hovedsakelig regler om midler

og metoder for krigføring

IHRs

virkeområde Materielt

virkeområde

Tidsmessig

virkeområde

Territorielt

virkeområde

Personlig

virkeområde

Materielt

virkeområde

• Internasjonale væpnede

konflikter og okkupasjon

• Ikke-internasjonale

konflikter (to kategorier)

• Uroligheter, opprør osv.

som ikke utgjør væpnet

konflikt

• Fred

• Internasjonale væpnede

konflikter og okkupasjon

GK I-IV Felles artikkel 2

In addition to the provisions which shall be implemented in

peacetime, the present Convention shall apply to all cases

of declared war or of any other armed conflict which may

arise between two or more of the High Contracting Parties,

even if the state of war is not recognized by one of them.

The Convention shall also apply to all cases of partial or

total occupation of the territory of a High Contracting Party,

even if the said occupation meets with no armed resistance.

Når en stats væpnede

styrker bruker makt mot en

annen stat

• Ikke-internasjonale

væpnede konflikter

NIAC # 1:

Borgerkrig

NIAC # 2:

Andre interne konflikter

TP II

GC

CA3

• Krav om «protracted armed violence»

• Forskjellen ligger i den ikke-statlige væpnede gruppens territorielle kontroll og grad av organisering

Militær nødvendighet vs. humanitet

• De mest grunnleggende prinsippene i krigens folkerett

• Alle skrevne normer i krigens folkerett er utformet ut fra en balanse mellom dem

• Martens-klausulen

Forbudet mot unødvendig lidelse

• En konkretisering av prinsippet om militær nødvendighet

• Et angrep er ulovlig hvis det påfører stridende en unødvendig lidelse

• Et førende prinsipp bak mange våpenkonvensjoner, men forbyr også en del våpen som ikke er uttrykkelig forbudt ellers

Distinksjonsprinsippet

• Angrep kan bare iverksettes mot militære mål

• Stridende må til enhver til skille mellom stridende og sivile

• Stridende plikter å distingvere seg fra sivile

Proporsjonalitetsprinsippet

• Et strengt proporsjonalitetskrav som beskytter sivile

• Et angrep mot et militært mål er bare lovlig hvis de forventede sivile tapene ikke er «excessive» i forhold til den forventede militære gevinsten

Overgang til: Cecilie Enqvist-Jensen, Institutt for pedagogikk

Kontaktinformasjon forskningsprosjekt: cecilie.enqvist-jensen@iped.uio.no

Takk for meg!

Kjetil Mujezinović Larsen

Tlf 22 84 20 83

E-post k.m.larsen@nchr.uio.no