Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

KursoppleggLindrende omsorg

KommuneneVest-Agder3.samling

Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter

Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008

Revidert av Kamilla Steinsvåg2012

Disposisjon 3.samlingOmsorg for pårørende

• Hvem er de pårørende ?• Det første møtet• Å være pårørende• Å møte de pårørende hvor de er• Ivaretakelse av pårørende • Barn som pårørende• Sorg• Når døden er inntruffet• Ritualer

Pårørende –hvem er de ?

Nettverkskart

Barn

Barnebarn

Søsken

Pasient

Venn

Nabo

Andre

Ektefelle

Det første møtet

• Etablering av kontakt og tillit

• Høflig – imøtekommende – med respekt

• Verbal – non-verbal kommunikasjon

• Vær lyttende

Hvem ”eier” pasienten ?

• Å inkludere, ikke ekskludere de pårørende• Pårørende er pasientens viktigste ressurs – de kan gi noe vi

verken kan, eller skal gi• Pasienten skal dø fra et helt liv – ikke bare en diagnose• De pårørende kan hjelpe å opprettholde pasientens

identitet

• GOD OMSORG ER Å STYRKE BÅNDENE MELLOM PASIENT OG PÅRØRENDE.

Hva kjennetegner den pårørende?fra undersøkelse (2)

• Kjenner seg ofte alene – en ensom rolle

• Deler ofte lite med andre om hvordan de har det

• Ofte svært slitne både fysisk og psykisk

• Lever med stor sorg – en deltager og tilskuer til pasientens lidelse

• Bekymrer seg mye

• Kan kjenne på dårlig samvittighet

• Opplever ofte å ikke bli sett av helsepersonell

• Hvordan er den sympatiske/usympatiske pårørende?

• SE MEG OGSÅ !

Hvilke situasjoner opplever jeg som gode/vanskelige med pårørende?

Refleksjon alene og i gruppe

Hva er viktig for pårørende ?

• Å kjenne seg trygg på at den døende ikke har smerter

• At vi gjør alt vi kan for å lindre plager• At vi behandler den døende med respekt og

verdighet – den døende får være en person• Kontinuitet i pleiegruppen• God informasjon• BESTE IVARETAGELSE AV PÅRØRENDE ER Å

IVARETA PASIENTEN PÅ EN GOD FAGLIG MÅTE OG MED MEDMENNESKELIGHET

Å møte pårørende der de er

• Det er ofte du som må ta initiativet

• Er pårørende inneforstått med at pasienten er døende?

• Ha tydelige avtaler med pårørende - hvem skal det ringes til når slutten nærmer seg – skal det ringes om natta ?

• Tilby hvilepause – pårørende trenger avlastning

• Vær på tilbudssiden når det gjelder mat / drikke når pårørende sitter hos pasienten

• Pårørende som sitter hos pasienten kan delta – fukting av munn, være nær, nynne kjente sanger, de trenger ofte bare å bli minnet på det

Barn som pårørende

•Trenger å bli inkludert

•Trenger å få nok og tilpasset informasjon slik at de forstår hva som skjer

•Fantasier er ofte verre enn

virkeligheten

•Ser dere barn hos dere?

•Hva viser at barna er velkomne hos

dere?

Deltagelse i omsorgen av pasienten – starte en sorgprosess

• Sorgarbeid er et viktig arbeid – sorgen hjelper til med å gi slipp

• Pårørendes grad av nærhet og tilknytning til pasienten varierer, derfor er reaksjonene også forskjellige

• Det kreves ikke overmennesker til mennesker som er i sorg – bare medmennesker

Hvilke faktorer er viktige for å kunne gi god støtte i sykdomsforløpet?

• Sykdommens utvikling, symptomer, reaksjoner og behandling

• Forholdet mellom den syke og de pårørende

• Nettverksressurser og praktisk støtte

• Bearbeidelsesmuligheter i forhold til opplevelser og tanker

• Håp og mening

Når døden er inntruffet

• Pårørende må få tid og ro til å ta avskjed *Det er ingenting som haster *Ønsker de å være med å stelle?

• Noen synes det er godt å komme tilbake senere

• Alle reaksjoner er naturlige – det er naturlig å reagere unaturlig

• Pårørende må ha mulighet for en minnestund.

• Ritualer

Ritualer

• Ritualenes sanselige språk beskytter oss mot å bli knust under trykket av begivenheten

• Ritualer har ord, men først og fremst handlinger

• Ritualer gir oss språk der vi ikke har ord

• Ritualer formidler fellesskap

Ritualer fortsetter

• Hva gjør vi ? - Rommet ryddes, medisinsk utstyr fjernes, nattbord med

pen duk, blomster, det tennes lys, kanskje en gjenstand av stor personlig verdi –f.eks en diktsamling/bibel/bilde

• Ofte er det tid for ro og høytid for pårørende sammen med den døde

• Det er de etterlattes ønsker som skal imøtekommes

Ritualer fortsetter

• Markering av dødsfall i avdelingen: - Informer medpasienter som har kjent og hatt kontakt

med avdøde. Ønsker de å se avdøde ?

- Et levende lys og et bilde av avdøde plasseres på et bestemt sted i avdelingen

- Lys på avdødes spiseplass. Kort minnesamvær for pasienter og ansatte

- Følge i begravelse

Ritualer ved dødsfall på din arbeidsplass

Hva gjør dere?

Har vi forbedringspotensiale?

Refleksjon i gruppe

Oppfølging av etterlatte

• Rutiner og system på arbeidsplassen

- Etterlattekonvolutt

- Følge i begravelse

- Telefonkontakt etter 2 – 5 uker

- Tilbud om etterlattesamtale

Hva bør samtalen inneholde og hvem bør ta kontakt med de etterlatte?

• Det bør være den som kjenner pasienten og pårørende best som tar kontakt. Dette kan være ansvarlig sykepleier under dødsfallet, primærkontakt eller andre som opplever å ha hatt god kommunikasjon med familien underveis i forløpet

• Det er viktig å tilby de etterlatte å møtes for en samtale dersom de sitter igjen med noe de lurer på, eller om de bare ønsker å snakke med noen om forløpet og dødsfallet

• Gi rom for følelser. Del minner og gode opplevelser. Trekk fram de positive sidene ved avdødes dødsleie. Snakk om det som har skjedd de siste døgnene og om dødsøyeblikket. Vær åpen for spørsmål

• Legg eventuelt til rette for mest mulig rolige omgivelser, en kaffekopp, noe å bite i

Dette opplever pårørende som viktig fra undersøkelse (1)

• God informasjon og løpende kommunikasjon

• Et gjensidig respektfullt forhold mellom pasient, pårørende og personale

• Gode rammer omkring situasjonen (enerom, pårørende kunne komme å gå som de ville)

• Godt stell av den døende og døde

• Imøtekommende, ” være på tilbudssiden ”, involvering

• Samtale etter dødsfallet og deltakelse i begravelse.

”Hvert eneste dødsfall er en eksamen –

de pårørende skal leve med minnene om alt

som foregikk”

Peter Hjort

Oppsummering

• Beste ivaretakelse av pårørende er å ivareta pasienten på en god faglig måte, med medmenneskelighet og respekt

• At pasienten er godt lindret

• God omsorg er også å styrke båndene mellom pasient og pårørende

• Møt pårørende der de er

• Ritualer gir oss et språk der vi ikke har ord

Referanser

• Bugge, K.E et al. (2003). Sorg. Hvordan kan vi hjelpe mennesker i sorg. (Kap.3, side 69). Fagbokforlaget.

• Husebø, B.S og Husebø,S., (2001). De siste dager og timer. Behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Medlex, norsk helseinformasjon

• Johansen, G.O og Lønning, R. (2006). ” Handsout ” . Eikertun sykehjem (undersøkelse 2)

• Kaarbø, E. (2007). Omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Rapport 2007 (undersøkelse 1)

• Kaasa, S. (2007- 2.utgave). Palliasjon. Nordisk lærebok. Gyldendal Norsk Forlag AS

• Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Oslo. (2007). Omsorg ved livets slutt- en veileder til hjelp i det daglige arbeid

• Wille, I.L. og Nyrønning, S. (Nr. 10- 2012).Omsorg og behandling ved livets slutt i sykehjem. Geriatrisk sykepleie (tidsskrift)