View
2
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Niels Arvid Sletterød i samarbeid med
Paula Sofie Haugan
Modulbasert følgeevaluering av HiNT-studiet;
”Motiverende Intervju som verktøy og metode”
- Vilje til læring og mulighet for bruk? -
Trøndelag Forskning og Utvikling AS Seinkjer
2009
Tittel : Modulbasert følgeevaluering av HiNT-studiet; ”Motiverende Intervju som verktøy og metode”
- Vilje til læring og mulighet for bruk? -
Forfatter : Niels Arvid Sletterød, Paula Sofie Haugan
Notat : 2009:1
Prosjektnummer : P 1927
ISSN : 0809–9634
Prosjektnavn : Modulbasert følgeevaluering av HiNT-studiet; Motiverende intervju som verktøy og metode.
Oppdragsgiver : Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget og Midt-Norsk Helseakademi
Prosjektleder : Niels Arvid Sletterød
Medarbeider : Roald Lysø
Layout : Gunnar Nossum
Dato : 23. Januar 2009
Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS
i
FORORD Dette notatet sammenstiller og oppsummerer hovedessensen i undersøkelser, skriftlige tilbakemeldinger fra TFoU i dialogmøter med oppdragsgiver, gjort i hht vedtatt design for den modulbaserte følgeevalueringen av HiNT-studiet; Motiverende intervju som verktøy og metode.
Del II: Bakgrunn, opplegg og organisering av videreutdanninga i motiverende intervju ved HiNT, er skrevet av Paula Sofie Haugan, Spesialkonsulent, behandling/rehab/omsorg, ved Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget
TFoU vil takke oppdragsgiver for et flott samarbeid, herunder for en faglig og analytisk svært god dialog, og ikke minst for stor grad av fleksibilitet og evne til kreativitet, slik at vellykket reserveløsning (utsending av papirskjema) kunne utvikles og iverksettes, når det dukket opp uforutsette problemer med å få studentene til å svare på den siste e-postbasert enquêten.
I samråd med oppdragsgiver ble det altså iverksatt nyutsending av papirskjema, noe som førte til et betydelig merarbeid. I full forståelse med oppdragsgiver måtte TFoU derfor justere og endre innhold i og omfang av de gjenstående evalueringsaktiviteter.
Vi ønsker MNK, HiNT og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag lykke til i det videre arbeid med så vel studium som fagutvikling!
Steinkjer, januar 2009
Niels Arvid Sletterød Forskningssjef/prosjektleder
iii
INNHOLD
side
FORORD i
INNHOLD iii
DEL I: HOVEDRESULTATER v
1. OPPSUMMERING 1 1.1 Hovedkonklusjoner 1
1.1.1 Studentene 1 1.2 Utfordringer 3
DEL II: MI-STUDIET 5
2. BAKGRUNN, OPPLEGG OG ORGANISERING AV VIDEREUTDANNINGA I MOTIVERENDE INTERVJU VED HINT 7 2.1 Studiet 7 2.2 MI-nettverket 8 2.3 Veilederne 8 2.4 Utfordringer 8
DEL III: FØLGEEVALUERING 11
3. FØLGEEVALUERING, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING, 13 3.1 Hvorfor evaluere? 13 3.2 Evalueringsnytte 14 3.3 Dynamisk eller statisk perspektiv 15 3.4 Hva innebærer å være ”et evaluerende følge” med på reisen? 16 3.5 Å følge er ikke synonymt med det å styre 17 3.6 Følgeevaluering har alltid en viss gehalt av uferdighet over seg 17 3.7 Sannheten har ingen fasit, kan aldri fanges, eksisterer kun i
mellomrommet, alltid som et møte med et noe annet og noen andre 17 3.8 Protreptisk følgeevaluering eller evalueringsprotreptikk? 18 3.9 Frimodig, fryktløs og ærlig tale – "parrhesia" – som ideal i
følgeevaluering 19 3.10 Fortløpende tilbakemelding i praksis 19
DEL IV: VEDLEGG 21
4. RESULTATER - SPØRREUNDERSØKELSE STUDENTENE NOVEMBER 2008 23
5. TILBAKEMELDING FRA STUDENTENE APRIL 2008 - REVIDERT 25
6. TILBAKEMELDING FRA VEILEDERNE APRIL 2008 - REVIDERT 27
7. KVALITATIV TILBAKEMELDING FRA STUDENTENE MARS 2008 29
8. SPØRRESKJEMA 31
iv
v
DEL I: HOVEDRESULTATER
vi
1
1. OPPSUMMERING I dette evalueringsprosjektet er det gjennomført tre undersøkelser blant veilederne, to kvalitative (gruppesamtaler) og en kvantitativ (questback) e-postbasert spørreskjemaundersøkelse.
Det er gjennomført to e-postbaserte undersøkelser blant studentene, der den forløpende dokumentasjon og dialog mellom arbeidsgruppen og TFoU førte til at andre runde med spørreundersøkelse ble supplert med andre spørsmål i hht ny aktualitet og relevans.
I begge e-postbaserte undersøkelser rettet mot studentene, har vi benyttet påstander for vurdering i forhold til en femdelt likertskala (helt ening, delvis enig, verken enig eller uenig, delvis uenig, helt uenig), samt mange åpne svaralternativ for å produsere kvalitative beskrivelser, vurderinger og forklaringer på konkrete tema. Studentene ble oppfordret til å skrive så ærlig og grundig som mulig om dette. De åpne svarene er gitt en separat behandling, analyse og rapportering, jfr. vedlagte kvalitative tilbakemelding.
På grunn av uforutsette problemer med å få studentene til å svare på siste e-postbasert undersøkelse, måtte vi supplere med en post-enquete. Det medførte et betydelig merarbeid både med dataregistrering, mangfoldiggjøring og utsendelse av spørreskjema, svarkonvolutter og manuelle purringer. Det innebar også at perioden for undersøkelsen strakk seg betydelig ut i tid, og varte fra 9. juni til 4. november.
Utviklingen av spørreskjema, tematisk og spørsmålsmessige, har skjedd i nær dialog med arbeidsgruppen i prosjektet. Mht substansiell kvalitetssikring av aktualitet og relevans, har dialog vært forutsetning og en nødvendig del av et troverdig, funksjonelt og formålstjenlig følgeevalueringsopplegg.
1.1 Hovedkonklusjoner I dette underpunktet presenteres stikkordsmessig de viktigste konklusjoner slik de kan leses ut av den siste undersøkelsen blant studentene, fordi denne er en slags ”state of the art” mht erfaringer.
1.1.1 Studentene Vi tar her utgangspunkt i siste måling som viser effekten av studiet, fordi de som svarte, ga sine svar etter endt eksamen. 18 av de 20 som tok eksamen svarte.
• 55.5 % av studentene mener ved siste måling at studiet har bidratt til å bedre kvaliteten på deres arbeid i forholdet til brukerne
• Halvparten mener studiet i stor grad har gitt nyttige kunnskaper og erfaringer for samarbeid og samhandling med medarbeiderne på arbeidsplassen.
2
• En tredel av de som svarte mener studiet i stor grad også har gitt nyttige kunnskaper for samarbeid og samhandling i forhold til eksterne samarbeidspartnere.
• Nærmere 80 % av de som svarte mener at studiet i stor grad har vært nyttig og viktig for egen utvikling, mestring av arbeidsoppgaver og derved for positiv selvoppfatning.
• Nærmere 90 % var interessert i å bli integrert i et formalisert MI-nettverk.
• 2/3 var meget fornøyd med studieopplegget mht organisering av samlingene
• 17 av de 18 som svarte var meget fornøyd med relevansen til det faglige innholdet i samlingene
• Alle var meget fornøyd med studieopplegget mht kvalitet på det faglige innholdet på samlingene
• 16 av de 18 var meget fornøyd med studietopplegget mht vekslingene mellom teori og praktisk trening/anvendelse av MI-metoden
• 16 av 18 var også meget fornøyd med studieopplegget mht fordelingen mellom samlinger og selvstudier
• 12 av de 18 var meget fornøyd med studieopplegget mht forelesninger som foregikk på engelsk
• Når det gjelder vurderingen av hvordan veiledningen har foregått, var studentenes svargivningen ambivalent. Her svarte 9 at de var meget godt fornøyde, 3 at de ikke var fornøyde og 6 at den var sånn midt i mellom.
• Mht til bruken av ClassFronter som kommunikasjonsverktøy mellom lærere og studenter, svarte 6 at de ikke var fornøyde, 8 var verken fornøyde eller misfornøyde, mens kun 4 var meget fornøyde.
• 17 svarte at de har tatt i bruk MI i egen praksis i mer eller mindre grad.
Summa summarum var de studenter som tok eksamen (20 av opprinnelig 30) stort sett veldig godt fornøyde med studiet på viktige sjekkpunkter. Men det er en klar konsekvens av at de ansvarlige underveis har tatt grep og svart på behov og utfordringer som har dukket opp gjennom evalueringen.
3
Det var derimot en del av forutsetningene for en positiv effekt av MI-studiet i egen organisasjon, som det i fortsettelsen bør utformes strategier og tiltak for å møte. Det gjaldt spesielt tre forhold, og disse var:
• 10 av de som svarte mente at egen ledelse i liten utstrekning oppmuntrer ansatte til kompetanseheving på MI
• 13 (72,2 %) av de som svarte mente at ledelsen på egen arbeidsplass i liten utstrekning etterspør MI-kompetansen i det daglige arbeidet.
• 11 av de som svarte mente at ledelsen i liten utstrekning aktivt og strategisk benytter MI-kompetansen for utvikling av tjenester i egen organisasjon.
Gitt disse svarene, var det naturlig at 10 av studentene også opplyste at de i liten utstrekning kunne diskutere, evaluere og utveksle erfaringer fra praktisering av MI-metoden på egen arbeidsplass. Selv om en del studenter var alene om å ta dette studiet i egen organisasjon, kan ikke det være grunn nok til at man ikke skal ha en løpende kritisk-konstruktiv faglig diskusjon som ledd i utviklingen av egne tjenester og arbeidsprosesser. Derfor kan svaret like gjerne være en indikasjon på at fagdialogen ikke er godt nok utviklet og organisert på generell basis på de arbeidsplasser disse 10 studentene er tilknyttet.
1.2 Utfordringer Undertittelen på dette dokumentet, henspeiler på den viktigste utfordringen for MI-studiet, nemlig at læring og kompetanseheving bør innebære at leder/arbeidsgiver aktivt etterspør den nye kompetansen i den daglige ledelse, drift og produksjon av tjenester.
Kompetanseoverføring, kompetanseutvikling og utvikling av ferdigheter danner en helhet, og bør alltid være ledd i en reell, strategisk kompetanseutnytting, som viktig del av en faglig utvikling av tjenesteproduksjonen og derved i en kunnskaps- og erfaringsbasert (bred medvirknings- og derved praksisbasert) ledelse av organisasjonen. Her er det tydeligvis utfordringer som ikke kan løses av MI-studiet, men som er forutsetninger for at kompetanseoverføring gjennom MI-studiet skal fungere optimalt i egen organisasjon, og ikke minst for å anspore, inspirere og motivere de ansatte til ytterligere kompetanseutvikling.
Det å bli aktivt etterspurt som kompetent utøver med relevant og aktuell kompetanse, erfaringer og ferdigheter er viktige anerkjennelsesmekanismer, og som sådan nøkkelen til høy nærværskvalitet i/på jobb. Men det fordrer reell deltakelse og innflytelse på basis av egne erfaringer, ferdigheter og kompetanse, som igjen er den viktigste nøkkel for å forløse individuelt og kollektivt; Skapermot, Skaperglede, som sammen bygger det vi kan kalle virksomhetens totale Skaperkraft.
4
5
DEL II: MI-STUDIET
6
7
2. BAKGRUNN, OPPLEGG OG ORGANISERING AV VIDEREUTDANNINGA I MOTIVERENDE INTERVJU VED HINT Av Paula Sofie Haugan, Spesialkonsulent, behandling/rehab/omsorg, ved Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget
Videreutdanningen i Motiverende Intervju i Nord-Trøndelag er et resultat av samarbeid mellom flere aktører, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helse Nord-Trøndelag og psykolog Tom Barth som faglig ansvarlig for studiet. Ikke minst skyldes etableringen av studiet innspill fra det sosial- og helsefaglige miljøet i kommunesektoren i Nord-Trøndelag, som etterlyste et organisert tilbud om fagpersonlig ferdighetsutvikling, f. eks Motiverende Intervju (MI).
Uten å gå i detaljene på planleggingsarbeidet, kan vi vel si at noe av veien ble til mens vi gikk, og at det ikke tok lang tid fra første idémøte med Tom Barth til studiet starta opp høsten 2007. Gitt denne prosessen har kontakten og det gode samarbeidet med Trøndelag Forskning og Utvikling vært uvurderlig – vi har fått innspill underveis og hatt anledning til å korrigere parallelt med gjennomføringa av det første året. Vi vil benytte anledningen til å rette en takk til Midt-Norsk Helseakademi som fattet så stor interesse for studiet at de prioriterte å finansiere evalueringen.
2.1 Studiet Studiet er et deltidsstudium med 5 samlinger a tre dager fordelt på en periode over ca ett år (30 studiepoeng). I tillegg til studiesamlingene er det innbakt veiledning gitt i grupper, totalt 20 timer, med to veiledere pr gruppe. Veilederne får i sin tur veiledning fra Tom Barth. De som ønsker det, blir gitt anledning til å avlegge en praktisk eksamen forutsatt godkjent arbeidskrav.
Første kull besto primært av sosial- og helsearbeidere fra kommunetjenester i Nord-Trøndelag, mens vi i det andre kullet har fått en omtrent lik fordeling mellom kommuneansatte (herunder NAV) og ansatte i spesialisthelsetjenesten.
Motiverende Intervju er en samtalemetode og dermed en ferdighet det må trenes på. Studiet har derfor vært en kombinasjon av forelesning, ulike øvelser og refleksjon. Veiledning er derfor i utgangspunktet en viktig del av studiet, og i følge forskning av stor betydning for å opprettholde og videreutvikle ferdighetene innen MI.
På bakgrunn av de kommentarer denne rapporten knytter til arbeidsgivers tilrettelegging for implementering av MI i egen organisasjon, har vi valgt å opprette et tilbud til tidligere studenter, og evt. andre som har fått opplæring i MI, nettopp for å legge til rette for videreutvikling av personlige MI-ferdigheter. Foreløpig navn er ”MI-nettverket i Nord-Trøndelag.”
8
2.2 MI-nettverket Nettverket ble etablert førjulsvinteren 2008, og stort sett alle studentene og veilederne uttrykte interesse for å delta. Hensikten er som nevnt over, å legge til rette for videreutvikling av MI-ferdigheter. Det er lagt opp til 2-4 samlinger pr år, hvor det innholdsmessig vil variere mellom arbeid med kasus fra egen praksis, til mer kurslignende samlinger med eksterne (og interne) forelesere. Nettverket er allerede gitt tilbud om (og gjennomført) opplæring i MITI1
2.3 Veilederne
v/Tom Barth. Videre kan nevnes at det i mai 2009 vil gjennomføres fordypningskurs med Jeff Allisson, som også foreleser ved studiet.
Etter hvert som studiet utdanner flere fra andre deler av regionen, vil MNK-Rus ta initiativ til å etablere lignende nettverk i alle tre fylker.
Veilederne for det første kullet ble rekruttert fra Helse Midt-Norge2
På lengre sikt ønsker vi også at flere i regionen kan ta på seg undervisningsoppdrag, f. eks gjennom å delta på trainee-kurs i regi av MINT
blant deltakere i et kompetanseutviklingsprosjekt i regi av HMN og MNK-Rus. Ettersom veileding er så stor del av studiet, er det viktig å ha flere veiledere å spille på. Da vi starta opp med kull 2, valgte vi derfor å rekruttere noen nye veiledere fra det første kullet, og beholdt tre av de ”gamle”.
3
2.4 Utfordringer
. Studiet er pr i dag avhengig av at Tom Barth har anledning og lyst til å bære en stor del av det faglige ansvaret alene og blir på det viset sårbart.
For både å kunne avlaste Tom Barth og også ha en beredskap for den dagen han ønsker å trekke seg, er det viktig å bygge opp egne lærekrefter. I tillegg vil det være aktuelt å tilby kortere kurs (vi har allerede fått flere henvendelser fra høgskoler og ulike organisasjoner), noe MNK-Rus pr i dag ikke har kapasitet til å dekke med egne ressurser.
Som vi har vært inne på, er det utfordringer på flere nivå. For det første er det en utfordring å implementere MI i studentenes arbeidsliv. Dette er en utfordring som vil stille store krav til studiet, men som kan søkes tilrettelagt ved f. eks å stille krav til arbeidsgiver for studentene gjennom en forpliktende avtale. Dette vil være svært krevende og muligens ikke hensiktsmessig rent ressursmessig. Gjennom etablering av
1 MITI er et skåringssystem bl.a. til bruk i veiledning innen MI. 2 ARP, Avdeling for Rusrelatert Psykiatri og BUP, Barne og ungdomspsykiatrisk Poliklinikk 3 Et internasjonalt nettverk av MI-trenere
9
MI-nettverket søker vi å legge til rette for at tidligere studenter og andre får en arena for vedlikehold og videreutvikling av MI-ferdigheter.
Videre har vi en utfordring i å ha nok kvalifiserte veiledere, noe vi mener å ha funnet en løsning på så langt. På sikt vil vi også få en utfordring i forhold til lærekrefter innen studiet, noe vi også jobber strategisk med. Og det ser ut til å være et udekka behov for opplæring i MI gjennom kortere kurs, enten åpne eller knytta til ulike organisasjoner.
En kanskje enda større utfordring er at vi får søknader til studiet fra så godt som hele landet. Studiet er pr i dag fullfinansiert av FMNT og MNK-Rus. Hvis vi skal åpne for opptak av studenter fra andre deler av landet, er det naturlig at andelen av FMNT’s økonomiske bidrag reduseres. MNK-Rus har heller ikke pr i dag økonomi eller mandat til å finansiere studiet for andre enn studenter fra egen region.
Videre vil medføre utfordringer i forhold til veiledere – skal vi satse på lokale veiledere eller bygge opp veiledergrupper i andre regioner? Det samme gjelder MI-nettverk – skal MNK-Rus også ta på seg ansvar for å opprette slike i andre fylker/regioner?
Både nettverk og veiledere er viktige element for å sikre best mulig videreutvikling av studentenes MI-ferdigheter etter endt studium, og selv om de ikke er en forutsetning for å utøve MI, vil de bidra til en økt kvalitet. Dette er spørsmål og utfordringer vi fortsatt jobber med.
10
11
DEL III: FØLGEEVALUERING
12
13
3. FØLGEEVALUERING, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING,
Enhver refleksjon over eller vurdering av en prosess og de tilhørende resultater krever en begrunnelse for å kunne bli en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet. Evaluering må alltid være en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet. Enhver evaluering bør derfor være skikkelig begrunnet. Evaluering og kvalitetssikring bør i praksis være samme sak. Evaluering i en eller annen form bør derfor være et integrert element i enhver utviklingsprosess.
3.1 Hvorfor evaluere? Det finnes mange gode grunner for å evaluere. Følgende liste er ikke uttømmende, men rommer viktige momenter:
• kartlegge, forstå og forklare virkninger av innsatser, virkemidler og organisatoriske grep med betydning for studium
• avdekke, kalkulere og redusere usikkerhet, risiko i praksis for å forbedre og korrigere underveis
• kvalitetssikre studiet og tilhørende støtte- og utviklingsprosesser i dialog med studenter og veiledere
• optimalisere og kvalitetssikre gjennomføringsbetingelsene for studium og veiledning, blant annet opplegg på samlinger, bruk av fronter, veiledningspraksis m.m
• klarlegge og formidle kloke grep og gode eksempler med basis i stdudenter, veiledere og oppdragsgivere/studieansvarlige sine løpende erfaringer og vurderinger
Et annet viktig poeng er at så vel evaluator som prosjektdeltakere ikke bare ser det de ønsker å se; det innebærer også spørsmålet om en finner det en faktisk retter innsatsen mot å lete etter. I så vel evaluering som i prosjektutvikling er det av den grunn viktig å foreta et begrunnet valg av hva det er verdt å lete etter. Det primære spørsmålet er: "Hva settes i fokus og hvorfor?"
Det er allikevel viktig at den kunnskapen som evalueringen har frembrakt, ikke er den eneste kunnskapen som bør nyttes for å vurdere prosjektet. I et gitt opplegg for evaluering vil det alltid være aktuelle og relevante problemstillinger og spørsmål som av ulike årsaker enten er utelatt eller bare betraktes fra ett perspektiv. Derfor finnes det andre alternative synsmåter og vurderinger som i ettertid bør bringes på dagsorden og som evalueringsresultatene må relateres til. Evalueringen er derfor del av en
14
kontinuerlig læreprosess som ikke avsluttes fordi prosjektet er over eller rapporten er ferdig.
I denne evalueringen er det lagt opp til erfaringsutveksling i dialogmøter, der TFoU har presentert resultater og funn i de ulike undersøkelser med styrings- og arbeidsgruppe, nettopp for å kunne fange opp adekvate forklaringer og plausible fortolkninger, for dernest å inkorporere slike fortløpende i evalueringen, eksempelvis i form av nye problemstillinger og spørsmål.
3.2 Evalueringsnytte Enhver evaluering må ha en plausibel begrunnelse. En slik begrunnelse bør blant annet inneholde presise formuleringer om forventet nytte/funksjoner som evalueringen skal bidra med. Følgende sett argumenter kan inngå i en slik begrunnelse:
• forbedre, tilpasse virkemidler og innsatser underveis eller som resultat
• dokumentere resultat og hva som fungerer best eller godt nok i en gitt sammenheng
• kontrollere innsats i forhold til effekter av virkemiddelbruk
• etablere systematisk dokumentasjon av tiltak som iverksettes, prosessforløp og resultater som skapes
• styre, forbedre og økonomisere innsatser og virkemidler
• påvirke beslutninger ved at evalueringsdata:
− inngår som del av et strategisk beslutningsgrunnlag
− klarlegger resultatet av en konkret innsats
− avdekker og forklarer grad av måloppnåelse
• skape oppmerksomhet og gi legitimitet ved at evalueringen:
− motiverer og mobiliserer aktører til innsats
− systematisk bidrar til læring gjennom forståelse for "gode eksempler" og "kloke grep"
I denne evalueringen har dialogen med oppdragsgiver for å designe av evalueringen, vært fundert på en slik metodisk refleksjon, i tillegg til at selve dialogen med arbeidsgruppen underveis målrettet har fokusert på dette.
15
3.3 Dynamisk eller statisk perspektiv Det er avgjørende viktig for suksess at det før et prosjekt starter, etableres konsensus om hvilke problemstillinger knyttet til resultat og prosess, som betinger at evalueringen har et statisk (s) eller dynamisk (d) perspektiv eller en kombinasjon av disse. En slik konsensus må etableres på øverste styringsnivå og formuleres og formidles presist til alle impliserte aktører. Eksempelvis kan det gå på:
(1a) å avdekke og konstatere resultater i ettertid (s)
(1b) å bidra til resultatutvikling underveis i perioden (d)
(2a) å beskrive/vurdere gjennomføringsbetingelsenes evne til å realisere mål og produsere resultat i ettertid (s)
(2b) å være et viktig input til prosessutvikling underveis i perioden (d)
Figur 3.1 Dynamisk design på følgeevaluering
Figuren gir viktige perspektiv på følgeevaluering. Denne type evaluering er primært dynamisk, dvs. utviklingsorientert og har fokus rettet mot å utvikle produkt/resultat og prosess, og følgelig har klare konsekvenser for evaluatorrollen, evalueringens fokus og for kommunikasjon og samhandling med og mellom de andre endringsagentene i prosjektet.
Et dynamisk design som fokuserer produkter/resultater er dermed rettet mot å kvalitetssikre kritiske betingelser for resultatutviklingen enten disse er knyttet til struk-
16
turelle (organisering, ressurser, kompetanse, mål og behov), kulturelle (verdier, væremåte, oppfatninger, forståelser) og interaksjonelle (samarbeid, kommunikasjon, læring i lag) forhold.
Et dynamisk design som fokuserer prosessen, er rettet mot å kvalitetssikre kritiske betingelser for prosessutviklingen. Evaluatorrollen betyr i praksis faglig, kritisk konstruktiv observatør og innspiller eller faglig og kritisk konstruktiv deltaker og med-spiller eller en kombinasjon av begge. Som regel vil et dynamisk perspektiv ha fokus både på prosess og produkt.
Følgeevaluering er systematisk og målrettet kunnskapsutvikling og læring, men er egenartet når det gjelder; (1) kommunikasjonen mellom evaluator og partene i prosjektet, (2) fokus for kunnskapsutviklingen, (3) brukerorienteringen av kunnskapen, (4) strategier for etablering og utforming av læringsarenaer og læringsaktiviteten samt (5) de ulike aktørers medvirkning på læringsarenaene.
I denne evalueringen har punkt 1b og 2b vært etterstrebet, altså; et dynamisk perspektiv har vært inkorporert i den modulbaserte følgeevalueringen. Bestrebelser og fokus har vært rettet mot resultat- og prosessutvikling.
Men det er altså ingen automatikk i følgeevaluering at man dynamisk skal være følgende. Man kan godt være ”passiv-statisk følgende-tilstede”, som en slags kritisk observatør eller tilskuer. I en slik setting vil leveransen fra evaluator komme i ettertid i form av kritisk-konstruktive tekstlige innspill uten dialog. Det siste har ikke vært ønskelig i denne følgeevalueringen, derfor det nødvendige og viktige fokus fortløpende tilbakemelding med basis i undersøkelsers empiri, samt kritisk-konstruktiv refleksjon sammen med arbeidsgruppen over dette materialet, slik at det som dukker opp og aktualiseres kan virke akkumulerende for kunnskapsutvikling og læring i ”real time”.
3.4 Hva innebærer å være ”et evaluerende følge” med på reisen?
Følgeevaluering bestreber på ulike måter en lærende dynamikk. Som sådan vil det, som anført i forrige punkt, også kunne aktualisere varianter av følgeevaluering basert på statiske fokus på prosess og resultat. Men det som metodisk og prinsipielt skiller følgeevaluering fra annen evaluering, er altså dens skarpe fokus på kunnskapsutvikling og læring, for derigjennom bidra til optimal prosess- og resultatforbedring underveis mens det aktuelle prosjekt pågår. Det kan skje f.eks. på viktige arenaer der resultater drøftes av/med de involverte aktører. Ofte er det evaluator som "kjører" slike erfaringsutvekslinger, der dialogen mellom deltakerne alltid bygger på "ferskt", systematisert og bearbeidet datamateriale.
I denne evalueringen har vi møtt dette behovet/kravet ved å dele den opp i fire moduler som inkluderer undersøkelser blant studenter og veiledere samt dialog med oppdragsgiver og interessenter på basis av dette empiriske materialet
17
3.5 Å følge er ikke synonymt med det å styre Et annet viktig skille som vi innledningsvis kan slå fast, er at å følge ikke betyr å styre.
En viktig effekt av det er at intet opplegg for følgeevaluering kan være ferdig på forhånd, det er underveis på samme måte som prosessene.
I prinsippet må følgeevaluering derfor alltid være noe uferdig og alltid være et svar på behov som dukker opp mht kunnskapsutvikling, kvalitetssikring og læring.
Følgeevaluering vil selv både måtte være i og være en del av lærings- og utviklingsprosessen.
3.6 Følgeevaluering har alltid en viss gehalt av uferdighet over seg
Følgeevalueringen må derfor alltid skapes og utvikles underveis, dvs ha en noe uferdige form for å åpne for det uforutsette. Derfor kan man på forhånd bare enes om prinsipper og rammer for følgeevalueringen, ikke lage en oppskrift før man har smakt på ingrediensene for å se om de er formålstjenlige og riktige for den rett som til enhver tid skal kokes.
I denne evalueringen har vi måttet justere underveis fordi det har oppstått uforutsette problem med å gå inn data på forutsatt måte, og vi har også måttet justere måten vi har formidlet og gått i dialog med oppdragsgiver på, fordi det har vært vanskelig å samle alle aktører som var tiltenkt oppgaven som dialogpartnere på de aktuelle møter. Alle endringsbeslutninger er gjort i samråd og i enighet med ansvarlig representant for oppdragsgiver (MNK).
Det har vært mulig fordi partene har hatt en omforent forståelse av at designet (opplegget) stadig må være under revisjon i forhold til "det som skjer" i prosjektet. Det som ligger fast og har ligget fast, er selve utøvelsen av evaluatorrollen og det metodiske grepet man har valgt for å samle inn data, utvikle kunnskap og læring underveis.
3.7 Sannheten har ingen fasit, kan aldri fanges, eksisterer kun i mellomrommet, alltid som et møte med et noe annet og noen andre
Det er imidlertid viktig å presisere, at følgeevaluering, som læringsprosess, aldri bør stoppe opp med den eksterne evaluator sin skriftlige dokumentasjoner (TFoU) eller rapporteringer som bidrag til denne.
De argumenter som evaluator presenterer, bør alltid gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon og fortolkning av de ulike aktørene i prosjektet. De samme må deretter på et selvstendig grunnlag konkludere og beslutte hvilke konsekvenser det vil få for faglige og tverrfaglige strategier og tiltak for positiv utvikling av MI-studiet.
18
I følgeevaluering kan ikke evaluator opptre som "besserwisser" eller "orakel". Evaluator kan altså ikke avgjøre hvordan en aktør skal handle bedre enn aktøren selv. Det evaluator kan, og som er viktig i følgeevaluering, er å bidra med begreper, modeller, samle empiri samt utvikle perspektiv og problematiseringer som legger til rette for å øke aktørenes læring og sjølinnsikt.
3.8 Protreptisk følgeevaluering eller evalueringsprotreptikk?
Protrepo betyr på gresk; å vende mot. Protreptikk betyr å vende mennesket mot det vesentlige i dets liv. Og vesentlighetens grunnsteiner er verdiene. I evalueringssammenheng, betyr det å vende aktørene mot det verdigrunnlaget i og for prosjektet som skal evalueres.
På basis av den rådende verdiverden, finnes det alltid en bærende verdi. Men verdien eller den bærende verdi, er ofte ikke erkjent, selv om man i tro, handling og ambisjon ofte forfekter (forsvarer med ord eller hevder) en slik bærende verdi.
Hva menes så med et prosjekt sine verdier, og med den bærende verdi for et prosjekt? Og hvordan kan i så fall verdier avdekkes protreptisk, og den bærende ide gestaltes på et slikt grunnlag?
Protreptisk følgeevaluering vil være fokusert på; (1) verdiavdekking, (2) verdiavklaring og på erkjennelse av egen og andres verdi-verden. Videre vil protreptikk også dreie seg om å klarlegge hvordan vår og andres verdi-i-verk-settelse skjer, hva som er skjult (panoptisk) og hva som er synlig (synoptisk). Dermed aktualiseres også avdekking av de maktmaskiner som er på ferde, hvem som bemektiger og hvem som blir avmektige. Verdi-verden og de tilhørende maktmaskiner som er på ferde og besørger og bevirker verdi-i-verk-settelsen danner det vi kan kalle verdi-vesenet. Et kritisk-konstruktivt og avdekkende-avklarende blikk på et prosjekt sitt verdivesen, er hovedanliggende for protreptisk følgeevaluering.
Foreliggende følgeevaluering er ikke protreptisk, men i de gjennomførte dialogsekvenser, har man, gjennom det felles kritisk-konstruktive blikk og samtaler med interessentene (studentene og veilederne), bedrevet de vi kan karakterisere som avgrensede evalueringsprotreptikker. Disse har vært gjennomført av TFoU på en frimodig og fryktløs måte (parrhesiastisk), der ærlighet og oppriktighet har vært etterstrebet. Det har vært nødvendig for å klarlegge forventninger disse (studentene og veilederne) måtte ha mht realisering av egen og prosjektets bærende nytteverdier av MI-studiet, og for konstatering av den faktisk erkjente på så vel prosjekt som personnivå, og derved om det er et gap mellom den faktisk erfarte nytteverdi på det individuelle plan og systemnivå (prosjektnivået).
Ved å sammenholde forventninger og faktisk erfaring, er det skapt et grunnlag for konstruktiv intervensjon i verdivesenet. Dette prosjektet har i noen grad kommet et stykke på veien, mer kan vel ikke sies om den saken, fordi det er en vanskelig oppgave
19
som krever lengre tid for å kunne lykkes! Dessuten må det i en viss forstand stadig vendes tilbake til, fordi det er basisen for et kontinuerlig forbedringsarbeid mht studietilbudet.
3.9 Frimodig, fryktløs og ærlig tale – "parrhesia" – som ideal i følgeevaluering
Å utøve evaluatorrollen vil i praksis ofte bety å utøve det som de gamle grekere benevnte som parrhesia, og som Michel Foucault oversetter til fryktløs tale, fearless speech. Det handler om å være frimodig, fryktløs ærlig på en kritisk-konstruktiv måte, men det er verken enkelt eller uproblematisk.
Å utøve den kritisk-konstruktive rollen handler derfor like meget om klokskap, phronesis, men fryktløs klokskap og klok fryktløshet er noe mer enn bare å være fryktløs! Å tale fryktløst på en klok måte, handler om hvordan man praktisk skaper en ideell samtalesituasjon i det klokes tjeneste.
Dialogen er hovedteknikken for å spille det parrhesiastiske spillet. Å ta innover seg det en som utøver parrhesia faktisk sier til en, er å utvikle seg selv på en selvkritisk og etisk måte.
I filosofien omtales dette som omsorg eller cura, å skape seg selv slik at man gjør det gode for det godes skyld, det sanne for det sannes skyld, det skjønne for det skjønnes skyld (skjønt = moralsk) og det rettferdige for det rettferdiges skyld (epimelia heautou) som livskunst.
Trøndelag FoU har forsøkt å realisere det parrhesiastiske spillet gjennom en bevisst dialogisk ambisjon og et metodisk opplegg for denne i den modulbaserte evalueringen.
Gjennom å tilrettelegge for parrhesiastisk dialog mellom de involverte, er det åpnet for og skapt et kritisk-konstruktivt "mellomrom" som de involverte aktører er forsøkt mobilisert til å medvirke i, og som er avgjørende for klok praksis mht. læring og kunnskapsutvikling, og dermed forbedring og optimalisering.
3.10 Fortløpende tilbakemelding i praksis Til ethvert bør korresponderer et ikke-bør, og noen ganger er det nettopp et ikke-bør som er enklest å omsette i praksis. Årsaken er at alle ikke-bør er mindre situert i noen konkret praksis, fordi det ikke fremstår som noe klokt grep, men bare som et eksempel på et grep man skal være forsiktig med å anvende, eller i det minste bør anvende med forstand.
Et klokt grep (et bør) er pr. definisjon klokt og følgelig normativt, og ofte stilles det ikke spørsmål ved den definisjon av klokskap eller normativitet som er lagt til grunn, ei heller dens begrunnelse.
20
Ethvert ikke-bør derimot kan aldri som et ikke-bør stå uten begrunnelse eller uten vurdering i forhold til den praksis man er i, og med hvilken risiko det medfører og hvilken forsiktighet man bør utvise dersom man drister seg til å anvende det i tilpasset form på tross av de forbehold som tas.
En forstandig anbefaling (et bør) bør på samme måten som et ikke-bør følges ad med samme type formaning, fordi klokskap (det man bør gjøre) alltid er situert i en praksis, er kontekstuelt forankret og etisk (normativ) begrunnet.
For det første betyr det at klokskap aldri kan heves ut av praksis, kontekst og etisk grunnlag, for da rives fundamentet for klokskapen bort. For det andre innebærer det at mennesker, som er nedsunket i en praksis, det kontekstuelle mulighetsrom for egen erkjennelse, egne handlinger og de etiske fordringer de føler seg forpliktet overfor, når disse skal forholde seg til et bør eller et ikke-bør, så er man tvunget til, på basis av egen situert klokskap, å vurdere om et bør eller ikke bør er klokt å følge!
Det kloke ved en erfart klokskap i en sammenheng trenger altså ikke være særlig klokt i en annen, og en forstandig anbefaling må alltid og på en eksplisitt måte uttrykke en slik overveielse.
21
DEL IV: VEDLEGG
22
23
4. RESULTATER - SPØRREUNDERSØKELSE
STUDENTENE NOVEMBER 2008
04.11.2008 QuestBack export - Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09
1
Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - siste tilbakemelding fra studentene nov 2008
Tidsperiode for undersøkelsen; 09.6.2008 to 04.11.2008, 18 av 30 respondenter har svart (20 har tatt eksamen)
1. Arbeidsgiver Steinkjer videregående skole Vestmo Behandlingssenter
Grong kommune Verdal kommune
Fossen Rusomsorg Namsos kommune
Helse Nord-Trøndelag 2 har ikke oppgitt
2 fra NAV Stjørdal kommune
Levanger kommune Grong kommune
4 fra Kriminalomsorgen i Nord-Trøndelag
2.1 I hvilken grad har/er studiet - Bidratt til å bedre kvaliteten på mitt arbeide i forholdet til brukerne? Alternatives Percent Value
1 I svært liten grad 11,1 2 2 2 0,0 0 3 3 33,3 6 4 4 33,3 6 5 I svært stor grad 22,2 4 Total 100,0 18
2.2 I hvilken grad har/er studiet - Gitt nyttige kunnskaper og erfaringer for samarbeid og samhandling med mine medarbeidere? Alternatives Percent Value
1 I svært liten grad 0,0 0 2 2 22,2 4 3 3 27,8 5 4 4 38,9 7 5 I svært stor grad 11,1 2 Total 100,0 18
04.11.2008 QuestBack export - Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09
2
2.3 I hvilken grad har/er studiet - Gitt nyttige kunnskaper og erfaringer for samarbeid og samhandling i forhold til eksterne samarbeidsparter? Alternatives Percent Value
1 I svært liten grad 5,6 1 2 2 27,8 5 3 3 33,3 6 4 4 33,3 6 5 I svært stor grad 0,0 0 Total 100,0 18
2.4 I hvilken grad har/er studiet - Viktig for deg selv mht selvutvikling, mestring og selvoppfatning? Alternatives Percent Value
1 I svært liten grad 0,0 0 2 2 5,6 1 3 3 16,7 3 4 4 38,9 7 5 I svært stor grad 38,9 7 Total 100,0 18
3. Hva mener du er det viktigste MI-metoden kan bidra med i forhold til å forbedre din egen praksis? • For å bli mer klientsentrert og fører mer "fruktbare" samtaler. • Jeg lytter bedre og tar elevene mine på alvor gjennom MI. • Struktur på samtaler som kan være vanskelige og kaotiske, hjelper slik at en får tatt opp ting
på en bedre måte og for å skape ryddighet i forhold til bruker/klient. • Et konkret verktøy i arbeid med brukere med ulik problematikk men med felles ønske/ behov i
forhold til endringsarbeid • Godt verktøy i forhold til t hvordan en styrer samtalen, samt utforsking av ambivalens. • Vil også gjøre det lettere å skape en behandlingsallianse. • Kan tilby brukerne "en ny måte" å jobbe med vanskelige problemstillinger på. • La klienten selv være mye mer delaktig til å selv definere og finne løsning på ulike
problemstillinger. • Å være mer tilbakeholden, ikke komme med råd, brukeren får en større opplevelse at noen
forstår hans problem. • Større bevissthet om hvordan jeg samtaler mht: relasjonsbygging/samarbeid og gi respons,
skape motivasjon (speile, anerkjenne, stille åpne spørsmål, hvorfor endring/ikke endring), bli flinkere til å oppsummere, fokusere og gi tilbake
04.11.2008 QuestBack export - Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09
3
4.1 I hvilken grad mener du at - Ledelsen oppmuntrer ansatte til kompetanseheving på MI? Alternatives Percent Value
1 I liten grad 27,8 5 2 2 27,8 5 3 3 5,6 1 4 4 22,2 4 5 I stor grad 11,1 2 6 Vet ikke 5,6 1 Total 100,0 18
4.2 I hvilken grad mener du at - Ledelsen aktivt etterspør MI-kompetansen i det daglige arbeidet? Alternatives Percent Value 1 I liten grad 38,9 7 2 2 33,3 6 3 3 16,7 3 4 4 11,1 2 5 I stor grad 0,0 0 6 Vet ikke 0,0 0 Total 100,0 18
4.3 I hvilken grad mener du at - Ledelsen aktivt og strategisk benytter MI-kompetansen for utvikling av tjenester og arbeidsformer i egen organisasjon? Alternatives Percent Value 1 I liten grad 50,0 9 2 2 11,1 2 3 3 27,8 5 4 4 11,1 2 5 I stor grad 0,0 0 6 Vet ikke 0,0 0 Total 100,0 18
04.11.2008 QuestBack export - Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09
4
4.4 I hvilken grad mener du at - du systematisk kan diskutere, evaluere og utveksle erfaringer fra praktisering av MI-metoden på egen arbeidsplass? Alternatives Percent Value 1 I liten grad 27,8 5 2 2 27,8 5 3 3 16,7 3 4 4 22,2 4 5 I stor grad 5,6 1 6 Vet ikke 0,0 0 Total 100,0 18
5. Hva må til for at MI-metode/-verktøy kan implementeres på din arbeidsplass? • Jeg må selv bidra til at kunnskapen om MI som verktøy blir gjort kjent for ledelsen. • Holdningsendringer, mulighet / ressurser til opplæring • Mer fokus på arbeidstaker som ressurs i motsetning til dataverktøy / tiltak • Informasjon, prioritering og opplæring • Mer informasjon om MI-metoden til ledelsen. • Mer blest om MI-metoden innen faggruppen. • Faste øvings- og veiledningstimer. • Flere må kurses eller ta utdanningen. • Sette av fellestid til å ha fokus på MI. • Det er øvelse og konstruktiv tilbakemelding fra andre (observatører) som må til for å få det
ut i fingerspissene.
6. Har det noen betydning for effekten av MI-studiet at flere studenter kommer fra samme organisasjon/arbeidsplass? Utdyp svaret.
• Ja, for da kan man utveksle erfaringer og diskutere problemstillinger i hverdagen • Ja, noen å dele ferdighetene med • Praksis og diskusjoner • Forståelsen for nytten av MI • Kan samarbeide om faget. • Flere kan spre kunnskap og orientere ledere. • Ja. Vi har øvd oss sammen, støttet hverandre. • Ja, meget lærerikt å ha noen å støtte seg til, diskutere, holde motivasjonen oppe sammen med
- og ikke minst øve sammen med! • Vi får en felles plattform i den faglige jobbingen og kan da lettere samarbeide om dette til
klientens beste. Blir også naturlig at vi da oppmuntrer hverandre mht bruk av metoden, og utvikling av bruksområder.
• Flere til å holde fokus på MI.
04.11.2008 QuestBack export - Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09
5
• Ja, uten tvil, fordi det er lettere å utvikle og lære en metode som flere på samme arbeidsplass kjenner til og er opptatt av.
• Kan også gjøre at det er lettere å få gehør fra lederen. 7. Hvordan vil du vurdere betydningen av veiledningen for effekten av studiet? Utdyp svaret.
• Det er en ulempe at veilederne har litt liten erfaring med praktisk bruk av MI som verktøy, og de sier selv at vi som studenter på mange måter har kommet lenger enn dem.
• Viktig at veilederne ligger et hakk, helst to, foran studentene, derfor er det påkrevet at også veilederne kan få et MI-løft!
• Veilederne bør ha en parallell utvikling/veiledning der de både trener på bruk av MI og refleksjon over deres rolle som veiledere.
• Veiledningen er veldig viktig for effekten, for her er det snakk om øving over lengre tid, vi har behov på tilbakemeldinger på hvordan vi bruker MI.
• De praktiske øvelsene med videoopptak er særlig viktige for å lære denne metoden. • God hjelp til å strukturere studiet. • Nyttig å samles i mindre grupper for å fokusere konkret på hvordan vi i praksis gjør det, men
veilederne kunne gjerne vært litt mere spirituelle og engasjerte. • Veiledningen er, ved siden av forelesning/øvinger, det vi har lært mest av.
8. Er du interessert i å bli integrert i et formalisert MI-nettverk? Alternatives Percent Value 1 Ja 88,9 16 2 Nei 5,6 1 3 Vet ikke 5,6 1 Total 100,0 18
9.1 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht organiseringen av samlingene? Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 5,6 1 2 2 0,0 0 3 3 27,8 5 4 4 33,3 6 5 Svært fornøyd 33,3 6 Total 100,0 18
04.11.2008 QuestBack export - Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09
6
9.2 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht relevans av det faglige innholdet i samlingene?
Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 0,0 0 2 2 0,0 0 3 3 5,6 1 4 4 27,8 5 5 Svært fornøyd 66,7 12 Total 100,0 18
9.3 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht kvalitet på faglig innhold i samlingene?
Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 0,0 0 2 2 0,0 0 3 3 0,0 0 4 4 27,8 5 5 Svært fornøyd 72,2 13 Total 100,0 18
9.4 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht vekslingen mellom teori og praktisk trening/anvendelse av metoden?
Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 0,0 0 2 2 0,0 0 3 3 11,1 2 4 4 22,2 4 5 Svært fornøyd 66,7 12 Total 100,0 18
9.5 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht fordeling mellom samlinger og selvstudier? Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 0,0 0 2 2 0,0 0 3 3 11,1 2 4 4 38,9 7 5 Svært fornøyd 50,0 9 Total 100,0 18
04.11.2008 QuestBack export - Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09
7
9.6 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht forelesninger på engelsk? Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 0,0 0 2 2 5,6 1 3 3 27,8 5 4 4 27,8 5 5 Svært fornøyd 38,9 7 Total 100,0 18
9.7 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht hvordan veiledningen foregår? Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 11,1 2 2 2 5,6 1 3 3 33,3 6 4 4 27,8 5 5 Svært fornøyd 22,2 4 Total 100,0 18
9.8 Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht bruken av ClassFronter som kommunikasjonsverktøy? Alternatives Percent Value 1 Lite fornøyd 22,2 4 2 2 11,1 2 3 3 44,4 8 4 4 16,7 3 5 Svært fornøyd 5,6 1 Total 100,0 18
10. Her kan du komme med forslag til forbedringer av studieopplegget • Burde vært obligatorisk oppmøte til forelesningene. • Veilederne bør få et løft i forhold til kompetanse og bruk av metoden. Scoringskriterier bør
gjennomgås nøye i veiledergruppa, det kan sikre at veiledningen fra ulike veiledere samsvarer. • Informasjon om hvilke deler av studiet som har oppmøteplikt må gis mer tydelig enn det som
ble gjort dette året. • Reiseavstand er en utfordring for en del av deltakerne - dette må vurderes, evt. om en kan
være behjelpelig med å tilby egnede • overnattingssteder for de som må reise langt (enkelte må dekke dette selv, så det er ikke
bare å leie seg inn på hotell) • Stor utfordring å klare og følge opp classfronter / egen side på HINT, da vi har fryktelig
04.11.2008 QuestBack export - Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09
8
mange passord og innlogginger, ønsker derfor å få info om studiet direkte på mail til arbeidsplassen.
• Bedre planlagt og organiserte samlinger og veiledning • En viss mal for veiledning • Teknisk utstyr må ordnes før samlinger/veiledninger
11. Har du gode forslag til forbedringer av veiledningen? • Kanskje flere samlinger. Tydelige veiledere. • Flere videoopptak, flere veiledningssamlinger. Mer individuelle tilbakemeldinger på egne
ferdigheter • Bedre struktur. • Mer engasjement fra veileder. • Konstruktive tilbakemeldinger. • Veilederne bør være mer aktive i å utfordre studentene på refleksjon om hva som kan
forbedre en samtale. • Bruke veiledere som er genuint interessert i MI som metode. • Det hadde vært bra med minst 3 arbeidskrav i løpet av året for å holde fokus oppe. • Viktig at veilederne er godt skolerte slik at vi/studentene får "riktige" og konstruktive
tilbakemeldinger, ellers kan det bli frustrasjoner.
12. Har du tatt MI i bruk i egen praksis/i egen organisasjon? Alternatives Percent Value 1 Ja 94,4 17 2 Nei 5,6 1 Total 100,0 18
13. Har du tenkt å ta eksamen? Alternatives Percent Value 1 Ja 94,4 17 2 Nei 5,6 1 3 Vet ikke 0,0 0 Total 100,0 18
25
5. TILBAKEMELDING FRA STUDENTENE APRIL 2008 - REVIDERT
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Eva
luer
ing
av
Mot
iver
ende
Inte
rvju
Rev
ider
t ver
sjon
: 21.
04.2
008
Tilb
akem
eldi
ng fr
a st
uden
tene
N
iels
Arv
id S
lette
rød
& R
oald
Lys
ø
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Kje
nnet
egn
ved
resp
onde
nten
e 1
4
stud
ente
r dro
ppet
tidl
ig u
t, m
ens
5 ha
r or
dnet
seg
slik
at d
e ik
ke k
an ta
eks
amen
11
stud
ente
r har
sva
rt et
ter f
lere
pur
ringe
r og
fors
øk p
å ko
ntak
t via
alte
rnat
ive
adre
sser
for
e-po
st (1
1 av
21
= 52
%)
D
e so
m h
ar s
vart
ford
eler
seg
på
9kv
inne
r og
2m
enn
7
av 1
1ha
dde
kunn
skap
om
MI-r
elat
erte
ve
rktø
y fø
r stu
diet
5
av 1
1ha
dde
erfa
ring
med
elle
r had
de
beny
ttet M
I-rel
ater
te v
erkt
øy i
eget
arb
eid
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Kje
nnet
egn
ved
resp
onde
nten
e 2
I hvi
lken
gra
d er
det
kun
nska
p om
MI-
rela
terte
ver
ktøy
på
din
arbe
idsp
lass
?Fo
rdel
ing
Pros
ent
Anta
ll sv
ar
1I l
iten
grad
45,5
5
20,
0 0
39,
1 1
49,
1 1
5I h
øy g
rad
36,4
4
6Ve
t ikk
e0,
0 0
Tota
l10
0,0
11
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Kje
nnet
egn
ved
resp
onde
nten
e 3
5
av 1
1be
kref
ter a
t det
er n
oen
på e
gen
arbe
idsp
lass
som
har
erfa
ring
med
bru
k av
MI-
rela
terte
ver
ktøy
, 5av
kref
ter o
g 1
svar
erve
t ik
ke
Al
le 1
1be
kref
ter a
t de
har t
att i
bru
k M
I i e
gen
prak
sis/
i ege
n or
gani
sasj
on
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hvi
lke
stud
iebe
tinge
lser
har
du
fått
hos
din
arbe
idsg
iver
?1
Per
mis
jon
med
lønn
(1
1)
2P
erm
isjo
n ut
en lø
nn
(11)
3D
ekni
ng
elle
r til-
skud
d til
kj
øp a
v bø
ker/
lære
-m
idle
r (6)
4D
ekni
ng a
v re
iseu
tgift
er
(4)
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hvo
rdan
ble
du
rekr
utte
rt ti
l stu
diet
? 1Fo
resp
urt
av le
der
(3 s
var)
2E
get
initi
ativ
(8
sva
r)3
Gje
nnom
sa
mar
-be
idsp
art
(2 s
var)
4A
nnet
(3
sva
r)
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hvi
lke
forv
entn
inge
r har
du
til s
tudi
et?
1B
edre
kva
-lit
eten
på
eget
ar
beid
ove
rfor
bruk
erne
2ny
ttig
for s
am-
arbe
id o
g sa
m-
hand
ling
med
ko
llege
r
3ny
ttig
for s
am-
arbe
id o
g sa
m-
hand
ling
med
ek
ster
ne
4vi
ktig
sel
vutv
ik-
ling
og s
elvo
pp-
fatn
ing
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Kom
men
tar t
il fo
rrig
e gr
afis
ke fr
emst
illing
(1)
Bed
re k
valit
eten
på
eget
arb
eid
over
for
bruk
erne
Pro
sent
Ant
all s
var
481
,8
9
5S
vært
høye
forv
entn
inge
r18
,2
2
Tota
l10
0,0
11
Nyt
tig fo
r sam
arbe
id o
g sa
mha
ndlin
g m
ed
kolle
ger
Pro
sent
Ant
all s
var
29,
1
1
345
,5
5
436
,4
4
5S
vært
høye
forv
entn
inge
r9,
1
1
Tota
l10
0,0
11
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Kom
men
tar t
il fo
rrig
e gr
afis
ke fr
emst
illing
(2)
Nyt
tig fo
r sam
arbe
id o
g sa
mha
ndlin
g m
ed
ekst
erne
Pro
sent
Ant
all
218
,2
23
45,5
5
436
,4
45
Svæ
rt hø
ye fo
rven
tnin
ger
0,0
0To
tal
100,
011
Vikt
ig fo
r sel
vutv
iklin
g og
sel
vopp
fatn
ing
Pro
sent
Ant
all
39,
1
1
454
,5
6
5S
vært
høye
forv
entn
inge
r36
,4
4
Tota
l10
0,0
11
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hvi
lke
effe
kter
tror
du
stud
iet v
il få
for å
..?1
Gjø
re m
eg
tryg
gere
i de
n da
glig
e ar
beid
s-si
tuas
jon
(5 ≥
4)
2G
i bed
re ti
lbud
til
bruk
erne
(8 ≥
4)
3B
edre
det
inte
rne
sam
arbe
idet
(2 ≥
4)
4B
edre
eks
tern
sa
mha
ndlin
g (2
≥ 4
)5
Styr
ke e
gen
kom
peta
nse
(1
1 ≥
4)6
Bli
bedr
e til
å
dele
kun
nska
p m
ed a
ndre
(7
≥ 4
)
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
I hvi
lken
gra
d m
ener
du
at d
et p
å di
n ar
beid
spla
ss e
r..?
1m
ulig
å u
t-ny
tte d
e an
-sa
ttes
kom
-pe
tans
e gj
en-
nom
akt
ivt
bruk
av
MI
(6 ≥
4)
2ro
m o
g an
ledn
ing
for u
tprø
ving
av
MI
(7 ≥
4)
3ro
m fo
r fag
lig
disk
usjo
n av
M
I(6
≥ 4
)
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hvo
r for
nøyd
er d
u m
ed
stud
ieop
pleg
get m
ht1
Org
anis
erin
gen
av s
amlin
gene
(9 ≥
4)
2R
elev
anse
n til
de
t fag
lige
inn-
hold
et
(10
≥ 4)
3Fa
glig
innh
olds
-kv
alite
t (1
1 ≥
4)
4Ve
kslin
g m
el-
lom
teor
i og
prak
tisk
treni
ng
i MI
(9 ≥
4)
5Fo
rdel
ing
mel
-lo
m s
amlin
g og
se
lvst
udiu
m
(10
≥ 4)
6Ve
iledn
inge
n (4
≥ 4
)
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Spør
smål
, tem
a og
pro
blem
atik
k so
m b
ør
inko
rpor
eres
i ne
ste
ques
tbac
kD
el I
St
uden
tene
s vu
rder
ing
av e
ngel
sksp
råkl
ige
sam
linge
r på
MI-s
tudi
et
MI-s
tude
nten
es fr
onte
rbru
k -
beho
v, fl
aske
hals
er o
g m
ulig
hete
r for
dia
log
lære
re -
stud
ente
r og
mel
lom
ve
ilede
re -
stud
ente
r
Inte
ress
e bl
ant s
tude
nten
e fo
r eta
bler
ing
av M
I-net
tver
k so
m le
dd i
stud
iet o
g til
hje
lp fo
r dis
kusj
oner
og
grup
peop
pgav
er/-i
nnle
verin
ger o
g rå
dgiv
ning
B
ehov
, rel
evan
s og
akt
ualit
et m
ht s
epar
ate
nettv
erk
for
veile
dere
, vei
lede
re -
stud
ente
r som
ledd
i rå
dgiv
ning
og
fagl
ig o
ppda
terin
g
Spør
smål
om
hva
som
må
til fo
r å im
plem
ente
re M
I på
egen
ar
beid
spla
ss
Kom
peta
nseu
tnyt
ting
i ege
n or
gani
sasj
on (a
rbei
dspl
ass)
Le
dels
ens
oppf
atni
ng a
v M
I, m
ht a
rbei
dsfo
rm, b
ehov
for
tilre
ttele
ggin
g av
jobb
situ
asjo
nen
m.m
.
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Spør
smål
, tem
a og
pro
blem
atik
k so
m b
ør
inko
rpor
eres
i ne
ste
ques
tbac
kD
el II
O
ppm
untr
er le
dels
en a
nsat
te ti
l kom
peta
nseh
evin
g på
MI?
Et
ters
pør l
edel
sen
aktiv
t MI-k
ompe
tans
en i
det d
aglig
e ar
beid
et?
B
enyt
ter l
edel
sen
aktiv
t og
stra
tegi
sk M
I-kom
peta
nsen
for
utvi
klin
g av
tjen
este
r og
arbe
idsf
orm
er i
egen
or
gani
sasj
on?
K
an d
u sy
stem
atis
k di
skut
ere,
eva
luer
e og
utv
eksl
e er
farin
ger f
ra p
rakt
iser
ing
av M
I-met
oden
på
egen
ar
beid
spla
ss?
H
ar s
tørr
else
n på
arb
eids
plas
sen
noe
å si
?
Har
det
noe
n be
tydn
ing
for i
mpl
emen
terin
g, a
nven
dels
e og
ut
vikl
ing
av tj
enes
ter/a
rbei
dsfo
rmer
og
effe
kter
av
diss
e, a
t fle
re s
tude
nter
kom
mer
fra
sam
me
orga
nisa
sjon
elle
r ar
beid
spla
ss?
27
6. TILBAKEMELDING FRA VEILEDERNE APRIL 2008 - REVIDERT
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Eva
luer
ing
av
Mot
iver
ende
Inte
rvju
Rev
ider
t ver
sjon
21.
04.2
008:
Tilb
akem
eldi
ng fr
a ve
ilede
rne
Nie
ls A
rvid
Sle
tterø
d &
Roa
ld L
ysø
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Veile
dern
es k
jønn
, arb
eids
give
r og
still
ing
5
av 6
vei
lede
re h
ar s
vart
2
kvin
ner o
g 3
men
n
4 an
satt
i Hel
se N
ord
Trøn
derla
g
1 an
satt
i Hel
se M
idt-N
orge
1
Psyk
iatr
isk
syke
plei
er
3Ps
ykol
oger
1
Ove
rlege
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hvi
lke
forv
entn
inge
r har
du
til d
in e
gen
rolle
/inns
ats
som
vei
lede
r?
B
idra
til i
nnfø
ring
og re
ttled
ning
i br
uk a
v M
I
Bid
ra ti
l en
lærin
gspr
oses
s ho
s de
som
blir
vei
lede
t
Sørg
e fo
r at s
truk
ture
n om
krin
g ve
iledn
inge
n bl
ir ho
ldt
Pr
øve
veile
derr
olle
n ut
enfo
r syk
ehus
syst
emet
Ben
ytte
et s
truk
ture
rt in
stru
men
t for
vur
derin
g av
sa
mta
ler p
å vi
deo,
og
gi v
eile
dnin
g et
ter d
et.
B
idra
til r
efle
ksjo
n om
krin
g eg
ne in
terv
ju, o
g ev
ne ti
l å
sette
mål
og
gjen
nom
førin
g in
n i e
t stø
rre
syst
em.
B
idra
til a
t stu
dent
ene
får b
edre
kun
nska
p og
tr
yggh
et p
å br
uk a
v M
I
Bid
ra ti
l bru
k av
MI i
forh
old
til u
ngdo
m.
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hvi
lke
forv
entn
inge
r har
du
til e
gen
fagl
ig u
tvik
ling
som
følg
e av
ve
ilede
rrol
len?
A
t inn
førin
g i M
I blir
et n
yttig
reds
kap
for å
sk
ape
endr
ing
St
yrke
ege
n fa
glig
e ut
vikl
ing
og s
kape
tr
yggh
et i
veile
derr
olle
n
At v
i som
vei
lede
re få
r opp
følg
ende
ve
iledn
ing
på v
eile
dnin
gen
Å
nyt
te v
eile
dnin
gser
farin
gen
for y
tterli
gere
ve
ilede
rutd
anni
ng
Ford
ypni
ng i
mot
iver
ings
arbe
id m
hp
ungd
omm
er m
ed s
ærli
ge u
tford
ringe
r
At i
nnfø
ringe
n i M
I ska
per g
od fa
glig
dia
log
med
kol
lega
er o
g sa
mar
beid
spar
tner
e
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hvo
rdan
vur
dere
s fa
glig
e og
per
sonl
ige
betin
gels
er fo
r å u
tføre
/mes
tre
oppg
aven
som
ve
ilede
r i s
amsp
ill m
ed k
ursl
eder
?
M
ener
å h
a ad
ekva
t fag
lig b
akgr
unn
og få
tt re
leva
nt
fagl
ig p
åfyl
l for
å m
estr
e og
utfø
re o
ppga
ven
på e
n go
d m
åte
D
et e
r kny
ttet e
n de
l spe
nnin
g til
opp
gave
n so
m
veile
der,
da d
et b
åde
er e
n ny
erf
arin
g og
ford
i jeg
er
ikke
vet
hva
som
forv
ente
s av
oss
fra
de s
om s
kal
veile
des
K
ursl
eder
gir
oss
fagl
ig s
tøtte
og
coac
her o
ss fo
r å
kunn
e bi
dra
til e
n he
lhet
lig u
tdan
ning
med
høy
kv
alite
t
Føle
r meg
tryg
g på
kur
sled
ers
kom
peta
nse
og
mul
ighe
t til
å ve
ilede
oss
vei
lede
re
OK
, ut f
ra d
e pr
oble
mst
illin
ger s
om h
ar v
ært
dis
kute
rt
mht
def
iner
ing
av "
veile
der-
rolle
n”, s
om e
r avg
rens
et
til b
ruk
av M
I som
vei
ledn
ings
inst
rum
ent.
10.0
3.20
08 1
3:53
w
ww
.que
stba
ck.c
om
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hvi
lken
bet
ydni
ng m
ener
du
egen
ve
ilede
rpra
ksis
har/v
il få
for:
1Eg
et a
rbei
d
2Fa
glig
sa
mar
beid
på
egen
ar
beid
spla
ss3
Utv
iklin
g av
m
ålse
tting
er fo
r eg
en
orga
nisa
sjon
4Tj
enes
tetil
bud
for m
ål-
grup
pene
, br
uker
ne,
klie
nten
e
5Sa
mha
ndlin
g m
ed a
ktue
lle
sam
arbe
ids-
part
er
6Ar
beid
spro
sess
er p
å eg
en
arbe
idsp
lass
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Kom
men
tar
G
ener
elt p
ositi
ve v
urde
ringe
r av
forv
ente
t effe
kt a
v eg
en
veile
derp
raks
is
Følg
ende
rang
erin
g av
forv
ente
de e
ffekt
er a
v ve
ilede
rpra
ksis
en k
an g
jøre
s (1
= h
øyes
t –6
= la
vest
, der
?in
dike
rer u
sikk
erhe
t)1
Ege
t arb
eid
3Fa
glig
sam
arbe
id p
å eg
en a
rbei
dspl
ass
6 ?U
tvik
ling
av m
ålse
tting
er fo
r ege
n or
gani
sasj
on
2Tj
enes
tetil
bud
for m
ålgr
uppe
ne, b
ruke
rne,
klie
nten
e
5?S
amha
ndlin
g m
ed a
ktue
lle s
amar
beid
spar
ter
4A
rbei
dspr
oses
ser p
å eg
en a
rbei
dspl
ass
Man
er m
est u
sikk
er p
å ef
fekt
en a
v M
I på
utvi
klin
g av
m
ålse
tting
er i
egen
org
anis
asjo
n sa
mt p
å ef
fekt
en p
å sa
mha
ndlin
gen
med
akt
uelle
sam
arbe
idsp
arte
r
10.0
3.20
08 1
3:53
w
ww
.que
stba
ck.c
om
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Vurd
erin
g av
bet
inge
lsen
e fo
r å u
tføre
op
pgav
en s
om v
eile
der
1O
pplæ
ring
i MI
2Eg
en e
rfar
-in
gsba
kgru
nn
3Fa
ktis
k tid
til
rådi
ghet
på
sam
linge
ne ti
l å
utfø
re o
pp-
gave
r
4Pr
aksi
s fo
r å
avde
kke
disk
usjo
ns-
tem
a på
sa
mlin
gene
5D
ialo
gen
med
st
uden
tene
6D
ialo
gen
med
ku
rsle
der
7D
ialo
gen
mel
lom
ve
ilede
rne
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Kom
men
tar
G
ener
elt p
ositi
ve v
urde
ringe
r av
betin
gels
ene
for å
utfø
re
veile
dero
ppga
vene
Fø
lgen
de ra
nger
ing
av b
etin
gels
ene
for å
utfø
re
veile
dero
ppga
vene
kan
gjø
res
(1=
høye
st–
7=la
vest
, der
?in
dike
rer u
sikk
erhe
t)
4O
pplæ
ring
i MI
2E
gen
erfa
rings
bakg
runn
6 ?
Fakt
isk
tid ti
l råd
ighe
t på
sam
linge
ne ti
l å u
tføre
opp
gave
r
7 ?
Pra
ksis
for å
avd
ekke
dis
kusj
onst
ema
på s
amlin
gene
5 ?
Dia
loge
n m
ed s
tude
nten
e
3D
ialo
gen
med
kur
sled
er
1D
ialo
gen
mel
lom
vei
lede
rne
Man
er m
est s
kept
iske
til d
en ti
d m
an h
ar ti
l råd
ighe
t for
å u
tføre
ve
iledn
ing,
pra
ksis
for å
avd
ekke
dis
kusj
onst
ema
sam
t dia
loge
n m
ed s
tude
nten
e un
der s
amlin
gene
.
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hvo
rdan
opp
leve
r du
mes
trin
gen
av v
eile
derr
olle
n så
lang
t?
H
ar in
gen
prob
lem
er m
ed å
væ
re i
veile
derr
olle
n
Har
så
lang
t bar
e få
tt po
sitiv
e til
bake
mel
ding
er
Jeg
syne
s de
t er a
ltfor
tidl
ig å
si n
oe o
m d
et
da v
i enn
å ik
ke h
ar g
jenn
omfø
rt v
år fø
rste
ve
iledn
ings
seks
jon
Vi h
ar s
å vi
dt s
tart
et, o
g er
usi
kker
, men
jeg
flyte
r på
tidlig
ere
erfa
ring
med
ps
ykot
erap
ivei
ledn
ing
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Er d
et p
er d
ags
dato
noe
n uk
larh
eter
mht
vei
lede
rrol
len?
P
r. da
gs d
ato
er ro
llen
som
vei
lede
r ty
delig
gjor
t god
t
De
flest
e sp
ørsm
ål e
r avk
lart
A
lt vi
rker
rydd
ig o
g gr
eit
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Vurd
erin
g av
opp
legg
et
St
udie
t er s
vært
likt v
eile
dnin
gs-o
g ko
nsul
tasj
ons-
met
odik
k, o
g fø
lgel
ig e
t gj
enno
mte
nkt o
pple
gg
Litt
frust
rere
nde
at s
tudi
et s
tarte
t før
vi h
adde
få
tt til
stre
kkel
ig in
nfør
ing
i MI,
og d
et v
ar h
elle
r ik
ke a
vkla
rt at
vi s
om s
tarte
t i C
ardi
ff sk
ulle
væ
re v
eile
dere
U
nder
visn
ings
oppl
egge
t ser
bra
ut,
men
hv
orda
n ve
iledn
inge
n vi
l fun
gere
i pr
aksi
s, e
r de
t for
tidl
ig å
si n
oe o
m
Vikt
ig m
ed ty
delig
het m
ht. r
amm
er, t
idsb
ruk
og
rolle
avkl
arin
g på
et t
idlig
tids
punk
t
Skrif
tlige
kon
trakt
er fo
r vei
lede
re o
m
ram
meb
etin
gels
er
29
7. KVALITATIV TILBAKEMELDING FRA STUDENTENE MARS 2008
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Eva
luer
ing
av
Mot
iver
ende
Inte
rvju
Kva
litat
iv ti
lbak
emel
ding
fra
stud
ente
ne
Nie
ls A
rvid
Sle
tterø
d &
Roa
ld L
ysø
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Det
har
kom
met
sva
r fra
:
Ve
stm
o Be
hand
lings
sent
er
3 fra
Krim
inal
omso
rgen
N
amso
s ko
mm
une
Ve
rdal
feng
sel
2
fra N
AV
Leva
nger
kom
mun
e
Kirk
ens
sosi
altje
nest
e
Foss
en R
usom
sorg
A/S
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Stil
lings
bete
gnel
se p
å re
spon
dent
ene
Fa
gkon
sule
nt
2 Fø
rste
kons
ulen
t -sa
ksbe
hand
ler
S
aksb
ehan
dler
M
iljøte
rape
ut
Sak
sbeh
andl
er -
oppf
ølge
r rus
S
osia
lkur
ator
S
pesi
also
sion
om -
oppf
ølge
r rus
Fø
rste
kons
ulen
t sak
sbeh
andl
er
Pro
sjek
tlede
r
Frio
mso
rgsl
eder
V
erne
plei
er -
prim
ærk
onta
kt
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Res
pond
ente
nes
utda
nnin
gsba
kgru
nn
6 S
osio
nom
er h
vor a
v en
can
d. M
ag. i
krim
inol
ogi o
g vi
dere
utda
nnin
g i p
syki
sk h
else
arbe
id
Syk
eple
ier -
lede
rutd
anni
ng
Ped
agog
B
arne
vern
peda
gog
Bac
helo
r i B
arne
vern
15
stu
diep
oeng
lede
lse
og re
ssur
ssty
ring
i tve
rrfag
lig
sam
arbe
id
Feng
sels
skol
en
Fagb
rev
Bar
ne-o
g un
gdom
sarb
eide
r -B
ache
lor i
ve
rnep
leie
K
okk
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Utd
ypen
de k
omm
enta
r til
spør
smål
ene
om
kunn
skap
og
erfa
ring
med
MI-r
elat
erte
ve
rktø
y
Har
bru
kt b
oka;
"End
rings
foku
sert
rådg
ivni
ng”,
skre
vet a
v To
m B
arth
Har
pra
ktis
ert e
ndrin
gsfo
kuse
rt rå
dgiv
ning
G
jenk
jenn
bart
fra d
aglig
arb
eid
med
bru
kere
, men
MI s
ette
r en
stru
ktur
som
gjø
r at m
an b
lir m
er fo
kuse
rt på
hen
sikt
en
med
sam
tale
, og
ikke
min
st p
å de
t å k
unne
lytte
In
gen
kunn
skap
er o
m m
etod
en, m
en o
ppda
ger a
t jeg
bru
ker
elem
ente
r i m
itt d
aglig
e ar
beid
Er u
tdan
net M
I-ins
trukt
ør v
ed K
rimin
alom
sorg
ens
Utd
anni
ngss
ente
r
Har
gje
nnom
ført
enke
lte M
I-kur
s i r
egi a
v Kr
imin
alom
sorg
ens
Utd
anni
ngss
ente
r i O
slo.
Pr
aktis
erer
MI-m
etod
ikk
ved
gjen
nom
førin
g av
spe
sifik
ke
påvi
rkni
ngsp
rogr
amm
er i
Krim
inal
omso
rgen
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hva
men
er d
u er
det
vik
tigst
e M
I-met
oden
ka
n bi
dra
med
i fo
rhol
d til
å fo
rbed
re d
in
egen
pra
ksis
?
-bed
re s
trukt
ur p
å sa
mta
le m
ed b
ruke
rne
-stø
rre
foku
s på
bru
kern
es re
ssur
ser
-bed
re u
tfors
knin
g av
bru
kern
es m
enin
ger,
tank
er o
g fø
lels
er-s
ikre
kva
litet
på
sam
tale
med
bru
kern
e so
m h
ar v
arie
rend
e m
otiv
asjo
n-s
kape
god
e sa
mta
ler s
om b
idra
r til
endr
ing
-et v
erkt
øy s
om h
jelp
er b
ruke
rne
til å
tref
fe e
gne
valg
-m
ulig
het t
il å
kom
me
frem
til r
iktig
tilta
k til
rikt
ig ti
d-b
idra
til s
tørr
e m
ålop
pnåe
lse
i for
hold
til d
omfe
lte s
om s
kal
mot
iver
es ti
l å e
ndre
livs
stil
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Hva
må
til fo
r at M
I-met
ode/
-ver
ktøy
ka
n im
plem
ente
res
på d
in
arbe
idsp
lass
?
Pla
nleg
ging
og
gjen
nom
førin
g av
inte
rnun
derv
isni
ng,
pros
jekt
er m
ed M
I som
met
ode
med
bru
kern
e
At a
lle/fl
ere
på a
rbei
dspl
asse
n ha
r kje
nnsk
ap ti
l elle
r br
uker
MI
Le
dern
e m
å få
en
god
inns
ikt i
hvo
rdan
den
ne
met
oden
kan
bru
kes
og h
va v
i kan
opp
nå v
ed å
bru
ke
den
V
i fra
kom
mun
al s
ide
har e
nnå
en la
ng v
ei å
gå
for å
m
øte
fors
tåel
se fo
r måt
en v
i job
ber p
å, a
lt fo
r lite
foku
s på
sos
ialfa
glig
kom
peta
nse
og h
vord
an d
en k
an
utny
ttes
D
et m
å se
ttes
mer
spe
sifik
t på
dags
orde
n, o
g av
sette
s tid
for t
reni
ng o
g ve
iledn
ing
blan
t alle
sak
sbeh
andl
ere
-og
ogs
å in
klud
ere
de s
om ik
ke g
jenn
omfø
rer s
tudi
et.
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Fors
lag
til fo
rbed
ringe
r av
stud
ieop
pleg
get
M
ere
vide
oer h
vor v
i ser
beh
andl
er
gjen
nom
føre
sam
tale
med
pas
ient
U
tford
ringe
n er
å ry
dde
seg
tid ti
l st
udie
r mel
lom
sam
linge
ne
Kur
set g
år o
ver f
or la
ng ti
d
22. a
pril
2009
Trøn
dela
g Fo
rskn
ing
og U
tvik
ling
as
Har
du
tatt
MI i
bru
k i e
gen
prak
sis/
i ege
n or
gani
sasj
on?
-Utd
ypen
de k
omm
enta
r
I f
orbi
ndel
se m
ed in
nlev
erin
g ha
r jeg
hat
t ett
inte
rvju
hvo
r jeg
har
prø
vd å
anv
ende
m
etod
en
Har
beg
ynt å
ta i
bruk
MI i
ege
n pr
aksi
s
Fo
rsøk
t MI m
etod
en i
sam
tale
r med
inns
atte
H
ar n
å m
ye m
er fo
kus
på M
I i s
amta
le m
ed
bruk
erne
og
i sam
arbe
id m
ed e
kste
rne
Je
g br
uker
Mi i
del
er a
v sa
mta
lene
, men
har
pr
oble
mer
med
å h
olde
meg
til r
endy
rket
MI-
met
odik
k
31
8. SPØRRESKJEMA
1) Arbeidsgiver *
2) Kjønn *
3) Din stilling/funksjon på arbeidsplassen
4) Hvilken utdanningsbakgrunn har du?
5) Hadde du kunnskap om MI-relaterte verktøy før du begyntepå studiet? *
6) Har du erfaring med eller benyttet MI-relaterte verktøy i
Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter Denne spørreundersøkelsen er en del av evalueringen av studiet om Motiverende Intervju. Undersøkelsen sendes til alle studenter. Alle svar behandles konfidensielt! Spørsmål om undersøkelsen kan rettes til Roald Lysø rl@tforsk.no, mobil 91371831.Your answer will be anonymous Read about anonymity here...
Kvinne Mann
Ja Nei
Page 1 of 5www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=930511...
ditt arbeid? *
7) Utdypende kommentar til spørsmålene om kunnskap og erfaring med MI-relaterte verktøy
8) I hvilken grad er det kunnskap om MI-relaterte verktøy på din arbeidsplass? *
9) Er det noen på din arbeidsplass som har erfaring med bruk av MI-relaterte verktøy? *
10) Hvilke studiebetingelser har du fått hos din arbeidsgiver? *
11) Hvordan ble du rekruttert til dette studiet? *
Ja Nei
I liten grad
2
3
4
I stor grad
Vet ikke
Ja Nei Vet ikke
Ja Nei
Permisjon med lønn
Permisjon uten lønn
Dekning/tilskudd til kjøp av bøker/læremidler
Dekning av reiseutgifter
Ja Nei
Forespurt av leder
Eget initiativ
Page 2 of 5www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=930511...
12) Hvilke forventninger har du til studiet?
13) Hvilken effekt tror du at studiet vil ha mht
14) Hva mener du er det viktigste MI-metoden kan bidra med i forhold til å forbedre din egen praksis?
Gjennom samarbeidspart
Annet
Svært lave
forventninger 2 3 4Svært høye
forventninger
Studiet vil bidra til å bedre kvaliteten på mitt arbeide i forholdet til brukerne
Studiet vil gi nyttige kunnskaper og erfaringerfor samarbeid og samhandling med mine medarbeidere
Studiet vil gi nyttige kunnskaper og erfaringerfor samarbeid og samhandling i forhold til eksterne samarbeidsparter
Studiet er viktig for meg selv (selvutvikling, mestring/selvoppfatning)
Liten effekt 2 3 4
Stor effekt
Vet ikke
Å gjøre deg tryggere i dindaglige arbeidssituasjon
Et bedre tilbud til brukerne
Kolleger/Internt samarbeid
Bedret ekstern samhandling
Styrket kompetanse
Å sette deg i stand til å dele kunnskap med andre
Page 3 of 5www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=930511...
15) I hvilken grad mener du det på din arbeidsplass *
16) Hva må til for at MI-metode/-verktøy kan implementeres på din arbeidsplass?
17) Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht *
I liten grad 2 3 4
I stor grad
Vet ikke
er mulig å utnytte de ansattes kompetanse gjennom aktivt bruk av MI-metoden/-verktøy
er rom for utprøving av MI-metoden/-verktøy (tid/mulighet/kultur)
er rom for faglig diskusjon av MI-metoden/-verktøy
Lite
fornøyd 2 3 4Svært
fornøyd
Organisering av samlingene
Relevans av det faglige innholdet i samlingene
Kvalitet på faglig innhold i samlingene
Vekslingen mellom teori og praktisk trening/anvendelse av metoden
Fordeling mellom samlinger og selvstudier
Hvordan veiledningen foregår
Page 4 of 5www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=930511...
18) Her kan du komme med forslag til forbedringer av studieopplegget
19) Har du tatt MI i bruk i egen praksis/i egen organisasjon? *
20) Utdypende kommentar
Ja Nei
© Copyright www.questback.com. All Rights Reserved.
Page 5 of 5www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=930511...
1) Arbeidsgiver
2) Kjønn
3) Stilling/funksjon på egen arbeidsplass
4) Utdanning
5) Hvilke forventninger har du til din egen rolle/innsats som veileder?
6) Hvilke forventninger har du til egen faglig utvikling som følge av veilederrollen?
Spørreundersøkelse - Motiverende intervju - veiledere Your answer will be anonymous Read about anonymity here...
Kvinne Mann
Page 1 of 4www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=930588...
7) Hvilken betydning mener du din veilederpraksis har for
8) Her kan du utdype svarene på foregående spørsmål:
9) Hvordan vurderer du dine faglige og personlige betingelser for å utføre/mestre oppgaven som veileder i samspill med Tom Barth?
10) Vurdering av betingelsene for å utføre oppgaven som veileder på samlingene
Ingen
betydning 2 3 4Stor
betydning
Eget arbeid
Faglig samarbeid på egen arbeidsplass
Utvikling av målsettinger for egen organisasjon
Tjenestetilbud for målgruppene/brukere/klienter for organisasjonen
Samhandling med aktuelle samarbeidsparter
Arbeidsprosesser på egen arbeidsplass
Ikke
tilfredsstillende 2 3 4Svært
tilfredsstillende
Page 2 of 4www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=930588...
11) Her kan du utdype svarene på foregående spørsmal:
12) Hvordan opplever du at du mestrer veilederrollen så langt?
13) Er det per dags dato noen uklarheter mht veilederrollen?
14) Her kan du komme med forslag til forbedringer av studieopplegget
Opplæring i MI
Egen erfaringsbakgrunn
Faktisk tid til rådighet på samlingene til å utføre oppgaver
Praksis for å avdekkediskusjonstema på samlingene
Dialogen med studentene
Dialogen med Tom Barth
Dialogen mellom veilederne
Page 3 of 4www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=930588...
© Copyright www.questback.com. All Rights Reserved.
Page 4 of 4www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=930588...
1) Arbeidsgiver *
2) I hvilken grad har/er studiet *
3) Hva mener du er det viktigste MI-metoden kan bidra med i forhold til å forbedre din egen praksis?
Spørreundersøkelse - Motiverende Intervju - studenter-20:09 Denne spørreundersøkelsen er en del av evalueringen av studiet om Motiverende Intervju. Undersøkelsen sendes til alle studenter. Alle svar behandles konfidensielt! Spørsmål om undersøkelsen kan rettes til Roald Lysø rl@tforsk.no, mobil 91371831.Your answer will be anonymous Read about anonymity here...
I svært liten grad 2 3 4
I svært stor grad
Bidratt til å bedre kvaliteten på mitt arbeide i forholdet til brukerne
Gitt nyttige kunnskaper og erfaringer for samarbeid og samhandling med mine medarbeidere
Gitt nyttige kunnskaper og erfaringer for samarbeid og samhandling i forhold til eksterne samarbeidsparter
Viktig for deg selv (selvutvikling, mestring/selvoppfatning)
Page 1 of 4www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=112188...
4) I hvilken grad mener du at *
5) Hva må til for at MI-metode/-verktøy kan implementeres på din arbeidsplass?
6) Har det noen betydning for effekten av MI-studiet at flere studenter kommer fra samme organisasjon/arbeidsplass? Utdyp svaret.
I liten grad 2 3 4
I stor grad
Vet ikke
Ledelsen oppmuntrer ansatte til kompetanseheving på MI?
Ledelsen aktivt etterspør MI-kompetansen i det daglige arbeidet?
Ledelsen aktivt og strategisk benytter MI-kompetansen for utvikling av tjenester og arbeidsformer i egen organisasjon?
Du systematisk kan diskutere, evaluere og utveksle erfaringer fra praktisering av MI-metoden på egen arbeidsplass?
Page 2 of 4www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=112188...
7) Hvordan vil du vurdere betydningen av veiledningen for effelkten av studiet? Utdyp svaret.
8) Er du interessert i å bli integrert i et formalisert MI-nettverk? *
9) Hvor fornøyd er du med studieopplegget mht *
10) Her kan du komme med forslag til forbedringer av studieopplegget
11) Har du gode forslag til forbedringer av veiledningen?
Ja Nei Vet ikke
Lite
fornøyd 2 3 4Svært
fornøyd
Organisering av samlingene
Relevans av det faglige innholdet i samlingene
Kvalitet på faglig innhold i samlingene
Vekslingen mellom teori og praktisk trening/anvendelse av metoden
Fordeling mellom samlinger og selvstudier
Forelesninger på engelsk
Hvordan veiledningen foregår
Bruken av ClassFronter som kommunikasjonsverktøy
Page 3 of 4www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=112188...
12) Har du tatt MI i bruk i egen praksis/i egen organisasjon? *
13) Har du tenkt å ta eksamen? *
Ja Nei
Ja Nei Vet ikke
© Copyright www.questback.com. All Rights Reserved.
Page 4 of 4www.questback.com - print preview
28.04.2009https://www.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?Preview=True&QuestID=112188...
Recommended