Embed Size (px)
Citation preview
FYSISK AKTIVITET, FOLKEHELSE
OG SAMHANDLING
INNHERREDSMODELLEN TRINN 1 SLUTTRAPPORT FORPROSJEKT
Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG- ANBEFALINGER ..........................................................................................................................5
DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER ....................................................................................................7
1 BAKGRUNN OG MÅL FOR FORPROSJEKTET .............................................................................................9 1.1 BAKGRUNN ........................................................................................................................................................................ 9
1.1.1 Frisklivssentral (FLS) .................................................................................................................................................. 9 1.1.2 Samfunnsøkonomiske perspektiv ....................................................................................................................... 10
1.2 BAKGRUNN OG MÅL FOR FORPROSJEKTFASEN ......................................................................................................... 11
2 KUNNSKAPSGRUNNLAGET .......................................................................................................................... 12 2.1 TEORETISK REFERANSERAMME .................................................................................................................................. 12 2.2 EKSTRAKT FRA REVIEW / KUNNSKAPSOVERSIKT ................................................................................................... 13 2.2.1 Bakgrunn ...................................................................................................................................................................... 13 2.2.2 Metode ........................................................................................................................................................................... 14 2.2.3 Resultater ...................................................................................................................................................................... 14 2.2.4 Konklusjon .................................................................................................................................................................... 15
2.3 KUNNSKAPSGRUNNLAGET FRA HUNT MATERIALET .............................................................................................. 16 2.4 FORANKRING I LOVVERK, FORSKRIFTER, VEILEDER OG KOMMUNALT PLANSYSTEM ......................................... 22
3 FRISKLIVSSENTRALER (FLS) I VERDAL OG LEVANGER – PROSJEKTGRUPPAS FORSLAG ..... 23 3.1 MÅL OG MÅLGRUPPE .................................................................................................................................................... 24 3.2 FRISKLIVSRESEPT – HENVISNING OG OPPFØLGING .................................................................................................. 24 3.3 AKTIVITETER / TILTAK ................................................................................................................................................ 25
3.3.1 Frisklivssamtalen og individuell veiledning om helseatferd.................................................................. 25 3.3.2 Fysisk aktivitet ............................................................................................................................................................ 26 3.3.3 Kosthold ......................................................................................................................................................................... 26 3.3.4 Tobakksavvenning .................................................................................................................................................... 26 3.3.5 Deltakerstyrte tiltak ................................................................................................................................................. 27 3.3.6 Informasjonsarbeid. ................................................................................................................................................. 27 3.3.7 Kobling til HMS-arbeid i Innherred samkommune .................................................................................... 27 3.3.8 Tverrsektorielt samarbeid om aktiviteter og tiltak................................................................................... 27 3.3.9 Forsknings- og utviklingsarbeid ......................................................................................................................... 28
3.4 EVALUERING / FOU ...................................................................................................................................................... 28 3.4.1 Hvorfor viktig med evidensbaserte beslutninger - kunnskapsbasert folkehelsearbeid ? ......... 28 3.4.2 Forskningsmuligheter og samarbeidsaktører.............................................................................................. 29
3.5 DRIFT, ORGANISERING OG LOKALISERING................................................................................................................. 30 3.5.1 Samhandling med privat og frivillig sektor................................................................................................... 31 3.5.2 Lokaler og lokalisering ........................................................................................................................................... 31
3.6 KOMPETANSE I FRISKLIVSSENTRALEN (FLS) .......................................................................................................... 32 3.7 RESSURSER OG PERSONELL ......................................................................................................................................... 33
3.7.1 Samarbeidsaktører i partnerskapet ................................................................................................................. 33
3.8 SAMHANDLINGSMODELL .............................................................................................................................................. 37 3.9 ØKONOMI, FINANSIERING ............................................................................................................................................ 38
3.9.1 Budsjettforslaget opererer med stipulerte utgifter og inntekter. ....................................................... 40 3.9.2 Rammefinansiering .................................................................................................................................................. 40 3.9.3 Prosjektmidler ............................................................................................................................................................. 40
3.10 FLAGGSKIPSFUNKSJON OG SPREDNINGSEFFEKT .................................................................................................... 41
4 ANBEFALINGER ............................................................................................................................................... 42
VEDLEGG
Vedlegg 1: Organisering av prosjektet
Vedlegg 2: Evaluering av delprosjektet
Vedlegg 3: Forankring i lovverk, forskrifter, veileder og kommunalt plansystem
Vedlegg 4: Program for konferansen "Frisklivssentraler: Samhandling om fysisk aktivitet og folkehelse"
arrangert av prosjektgruppa 17.02.2011.
Prosjektgruppa har bestått av:
Arne Okkenhaug Prosjektleder HNT HF
Dina von Heimburg Prosjektdeltaker Levanger- og Verdal
kommune
Tore Fjerdingen Prosjektdeltaker Levanger kommune
Ingrid Hallan Prosjektdeltaker HNT HF
Monica Lillefjell Prosjektdeltaker HiST/NTNU
Vegar Rangul Prosjektdeltaker HiNT
Line Oldervoll Prosjektdeltaker HiST/NTNU
Turid Krizak Prosjektdeltaker Verdal kommune
Alf Birger Rostad Prosjektdeltaker NAV Levanger
Odd Håpnes Prosjektdeltaker Levanger kommune
Terje Rønning Prosjektdeltaker HiNT
SAMMENDRAG- ANBEFALINGER
I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord-
Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU og Høgskolen i Nord
Trøndelag gjennomført et forprosjekt kalt: ”Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling.
Innherredsmodellen Trinn 1”.
Prosjektet har pågått i perioden september 2010 til mars 2011.
Utilstrekkelig fysisk aktivitetsnivå i befolkningen er en stor helseutfordring. 4 av fem voksne i
Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter og de fleste nordmenn
spiser i tillegg for lite frukt og grønnsaker og for mye sukker og mettet fett. Vi ser også at
forekomsten av fedme og overvekt øker.
Stortingsmelding nr. 16, ”Resept for et sunnere Norge”, retter søkelyset mot folkehelsearbeidet i
Norge, med fokus på mer forebygging og mindre reparering. Stortingsmelding nr.
47,”Samhandlingsreformen”, peker blant annet på behovet for et tverrsektorielt
folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Det er behov for å
styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene, og etablere tiltak
som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene
(FLS) er og vil være et bidrag i dette arbeidet fremover og anbefaler opprettelse av FLS i alle
kommuner i Norge. Ved opprettelse av nye FLS i Norge anbefales det at forskning og
utviklingsarbeid vektlegges og at det settes fokus på forskningsprosessen allerede i
planleggingsfasen. Pr dags dato er det opprettet over 100 kommunale FLS. I Nord-Trøndelag
finnes per dags dato ingen frisklivssentraler.
I kapitel 3 legger prosjektgruppa frem forslag om å etablere frisklivssentral (FLS) som et
kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor
helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. FLS skal ha et strukturert henvisnings-
og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd der deltakere blir henvist
til tilbudet gjennom en frisklivsresept. Sentralen bør i tillegg fungere som en ressurs og et
kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Dette gjør det mulig for Levanger -
og Verdal kommune å bli de første nord- trønderske kommuner som følger Helsedirektoratets
anbefalinger om opprettelse av frisklivssentraler.
Hovedmålet for forprosjektet har vært å:
”Utvikle et tilbud om fysisk aktivitet og helsefremmende opplæring for mennesker med
behov for støtte til livsstilsendring. Den primære målgruppen er i alderen 18 – 67 år og
har av helsemessige eller sosiale årsaker behov for endring av levevaner”
6
Kapitel 2.1 under ”Kunnskapsgrunnlaget” er forfattet av forsker Monica Lillefjell og kap 2.2 er
skrevet av forsker Line Oldervoll ved Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU.
Kunnskapsgrunnlaget fra HUNT materialet (kap. 2.3) er skrevet av Prodekan Vegar Rangul ved
HiNT. Kunnskapsoppsummeringen viser at bruk av frisklivsresept har effekt, men det er behov
for mer kunnskapsutvikling på området. Data fra HUNT-undersøkelsen viser at det er behov for
etablering av et frisklivstilbud i Levanger og Verdal, blant annet med hensyn til inaktivitet og
overvekt/fedme i befolkningen vår.
Prosjektgruppa anbefaler følgende mål:
Innen 1.1.2012 etableres det et tilbud i kommunene Levanger og Verdal med mål om at flest
mulig mennesker med behov for støtte til livsstilsendring får et tilbud om fysisk aktivitet og
annen helsefremmende opplæring. Tilbudet er tenkt drevet av Verdal- og Levanger kommune,
men med felles oppgaver forankret i Innherred samkommune. Tilbudet utvikles i samhandling
med HNT HF, HiNT, NAV, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU og andre naturlige
samarbeidspartnere som frivillig organisasjoner, private aktørere og brukerorganisasjoner.
Prosjektgruppa mener at frisklivssentralen må ha som målsetting å bli et kraftsenter for endring
av levevaner i et livsløpsperspektiv innen 4 år. Dette innebærer å fremstå som et eksempel på
”beste praksis”, og bidra til opprettelse og utvikling av andre frisklivstilbud, regionalt og
nasjonalt.
Prosjektgruppen anbefaler følgende prosess for å nå hovedmålet:
Det legges fram sak om etablering av frisklivssentraler i Levanger og Verdal til politisk behandling i april/mai 2011 med innstilling om etablering FLS i Levanger og Verdal.
Det opprettes to stillinger (a 100 %) som daglig leder i henholdsvis Levanger og Verdal FLS innen 1.9.2011. Daglig leder vil få ansvaret for avtalefesting med samarbeidsaktører, lokalisering
Daglig drift av sentralene forankres i hver morkommune.
Det overordnede ansvaret for FoU og partnerskap/samarbeid mellom Levanger -, Verdal kommune og eksterne aktører legges til ISK (v/ kommuneoverlege, folkehelsekoordinator og samhandlingskoordinator). Samarbeidet skal ha som mål å frambringe ny kunnskap, etablere ”beste praksis” og styrke koblingen mellom utdanning, forskning og praksisfeltet.
Det lages en opptrappingsplan for kompetanseutvikling og økning av personellressurser ved frisklivssentralene. En tentativ plan skisseres i denne prosjektrapporten (kap. 3.9).
Ved et politisk vedtak om etablering av FLS i Levanger og Verdal, anbefaler prosjektgruppa at det gjennomføres et oppstartsmøte med administrativ ledelse i kommunene, aktuelle fagpersoner og samarbeidsaktører i offentlig, privat og frivillig sektor.
DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER
Frisklivstilbud
Frisklivstilbud kan defineres som individ- og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd
og for å sikre sosiale fellesskap (Helsedirektoratet, 2011).
Frisklivssentral
En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært
innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. En frisklivssentral har et
strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd.
Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende
tiltak i kommunen. (Helsedirektoratet, 2011)
Frisklivsresept
En frisklivsresept er en blankett for henvisning til en frisklivssentral etter en helse-/ sosialfaglig
vurdering. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak
innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakk.
Begrepet reseptperiode brukes i denne rapporten om den tidsavgrensede strukturerte
oppfølgingen ved en frisklivssentral.
Helseatferd
Helseatferd er atferd og levevaner som har stor betydning for helsa. Noen av de mest kjente
eksemplene er kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk, alkoholbruk, seksualvaner og bruk av
illegale rusmidler (Helsedirektoratet, 2010).
Folkehelsearbeid
Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme
befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som
bidrar til bedre helse (Helsedirektoratet, 2010).
8
Helsefremmende arbeid
Helsefremmende arbeid er en prosess som gjør at den enkelte så vel som fellesskapet får mer
kontroll over forhold som virker inn på helsa, og som dermed gjør den enkelte i stand til å bedre
sin egen helse (Sosial – og helsedepartementet, 1998).
Sykdomsforebyggende arbeid
Sykdomsforebyggende arbeid er innsats for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær
forebygging), alternativt forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær
forebygging), alternativt minske følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet (tertiær
forebygging) (Sosial – og helsedepartementet, 1998).
Habilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og
virkemidler og med flere aktører som samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen
innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt
og i samfunnet (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001).
Lavterskeltilbud
Lavterskeltilbud kjennetegnes av at de er lett tilgjengelige fysisk, sosialt og kulturelt. Barrierer for
deltakelse er bygget ned slik at det blir enklere å delta (Helse – og omsorgsdepartementet,
2004). Lavterskeltilbud krever ikke henvisning, de er åpne for alle.
Frisklivsresept er et strukturert oppfølgingstiltak med henvisning og derfor pr. definisjon ikke et
lavterskeltilbud. Frisklivssentralen fungerer i tillegg som et lavterskeltilbud ved å tilby veiledning,
råd og eventuell oppfølging til personer som oppsøker FLS på eget initiativ uten henvisning
(Helsedirektoratet, 2011).
Motiverende samtale
Endringsfokusert veiledning, også kalt endringsfokusert rådgivning, motiverende samtale,
”Motivational Interviewing” (MI), er en kombinasjon av støttende og empatisk veiledning som
bygger på en teori om at mennesker i større grad følger opp de endringsmålene man selv
formulerer og forsvarer (Hettema et al, 2005). MI er en dokumentert effektiv metode for å
hjelpe personer til å endre helseatferd når den benyttes av kompetent personell (Martins et al,
2009).
1 BAKGRUNN OG MÅL FOR FORPROSJEKTET
1.1 BAKGRUNN
I løpet av relativt kort tid har samfunnet gjennomgått store endringer med hensyn til krav om
fysisk aktivitet. For bare 20-30 år siden, var fysisk aktivitet en naturlig del av hverdagen. Svært
mange gikk eller syklet for å komme til skole, arbeid, butikk eller postkontor. I dag benytter vi i
stor utstrekning bilen, også på svært korte turer. I tillegg er arbeidsoppgaver som før krevde
betydelig muskelkraft erstattet av maskiner, ofte i kombinasjon med monotont, stillesittende
arbeid. Vår livsstil har også endret seg dramatisk. Hverdagsaktiviteten reduseres, noe som fører
til at behovet for fysisk aktivitet er større nå, enn tidligere.
I Norge er fire av fem voksne ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter
etter helsedirektoratet anbefaling på 30 minutter daglig fysisk aktivitet (Helsedirektoratet,
2009). Fysisk aktivitet er en naturlig del av den menneskelig aktivitet og inngår som kilde til
glede, livsutfoldelse og mestringsfølelse, og bidrar til styrking av positive helseressurser som
bedret selvfølelse, vitalitet og overskudd (Fox, 1999; Penedo & Dahn, 2005). Fysisk aktivitet
sammen med andre mennesker har også en sterk sosial verdi. De fleste nordmenn spiser i tillegg
for lite frukt og grønnsaker og for mye sukker og mettet fett (Folkehelseinstituttet, 2010). 21 %
av den voksne befolkningen røyker daglig (Helsedirektoratet, 2010, IS – 1841).
Det som er positivt med det utfordringsbildet som møter oss, er at det i stor grad er utfordringer
og sykdomstilstander som det kan gjøres noe med. Mange sykdomstilstander kan forebygges, og
mange, som allerede har utviklet sykdom, kan bedre sin tilstand ved positive endringer i
levevaner. Beskjedne, men vedvarende lavterskeltilbud og forbedringer i kosthold og livsstil i
befolkningen kan ha stor betydning for folkehelsen.
1.1.1 FRISKLIVSSENTRAL (FLS)
Folkehelsearbeidet skal forankres i alle sektorer – helse skapes i hovedsak utenfor
helsesektoren! Det er sagt at helsesektoren kan påvirke 10 % av faktorer som har betydning for
helsa vår; helse skapes i hovedsak der folk bor, arbeider, lærer og leker. Om lag 90 % av faktorer
som påvirker helsa vår befinner seg utenfor helsesektorens kontroll. Likevel er det slik at endring
av levevaner er en vanskelig og langvarig prosess for mange mennesker; en prosess som kan
kreve individuell og/eller gruppetilpasset veiledning og oppfølging over tid i et støttende miljø
(Helsedirektoratet, 2010).
Helsedirektoratet anbefaler at det etableres frisklivssentraler (FLS) i alle landets kommuner,
gjerne i interkommunalt samarbeid. Etablering av kommunale FLS er et godt bilde på
10
samhandlingsreformens mål om å reorientere helsetjenesten i en mer helsefremmende retning
for å styrke folk til å ta ansvar for egen helse. Med dette som bakgrunn publiserte
Helsedirektoratet en veileder for etablering av kommunale FLS i februar 2011.
FLS kan defineres som individ- og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd og for å
sikre sosiale fellesskap (Helsedirektoratet 2010). Helsedirektoratet anbefaler at FLS forankres i
kommunehelsetjenesten, og gjennom dette underlegges relevante lovverk, reguleringer og
kvalitetskrav. Som et kraftssenter for endring av livsstil vil imidlertid FLS også samhandle med
alle sektorer for å bedre helseatferden til hele befolkningen i kommunen fra før fødsel til livets
slutt.
1.1.2 SAMFUNNSØKONOMISKE PERSPEKTIV
Det knytter seg store samfunnsøkonomiske utgifter til livsstilsykdommer; innbefattet blant annet
direkte forbruk av helsetjenester, sykefravær og trygdeutgifter. En svensk undersøkelse
beregner samfunnskostnadene på grunn av overvekt og fedme til å utgjøre om lag 13,6
milliarder NOK årlig, og man regner med at kostnadene vil fordobles innen 2030 dersom
utviklingen fortsetter (Livsmedelverket och Statens Folkhälsoinstitut, 2005). Når det gjelder
røyking er samfunnskostnadene i Sverige beregnet til om lag 24 milliarder norske kroner (Statens
Folkhälsoinstitut, 2004). I Norge er helseutgiftene doblet på under 10 år og utgjør i 2008 8,6 % av
BNP (Helsedirektoratet, 2008). Danmark har beregnet at 70-80 % av helsevesenets kostnader er
knyttet til kroniske sykdommer. Tilsvarende beregninger fra Norge er ikke kjent, men det antas
at verdiene er sammenlignbare for norske forhold. (Helsedirektoratet, 2008). Basert på data fra
British Columbia i Canada er det beregnet at de årlige kostnadene relatert til inaktivitet er i
størrelsesorden 3,9 milliarder kroner (Colman, Walker 2004). British Columbia er
sammenlignbart med Norge på befolkningsstørrelse og livsstil.
For å kunne vurdere nytten av fremtidig ressursbruk i helsesektoren må helseeffekten av både
forebyggings- og behandlingstiltak måles. Det er behov for mer kunnskap, og en økt satsning på
forsknings- og utviklingsarbeid er derfor nødvendig.
Økt fysisk aktivitet i befolkningen kan potensielt spare samfunnet for enorme kostnader
gjennom reduserte behandlingskostnader, høyere produktivitet, lavere sykefravær og reduserte
trygdeutgifter. God helse påvirker den økonomiske utviklingen, både på individnivå og
nasjonsnivå, gjennom: høyere produktivitet, økt tilbud av arbeidskraft, bedre ferdigheter som
resultat av høyere utdanning og opplæring og økt sparing som kan anvendes for investering i
både fysisk og intellektuell kapital. (Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune, 2010).
11
1.2 BAKGRUNN OG MÅL FOR FORPROSJEKTFASEN
I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Helse Nord-Trøndelag HF, Psykiatrisk klinikk,
Sykehuset Levanger og 3 kommuner tidligere samhandlet om et prosjekt vedrørende fysisk
aktivitet og psykiske lidelser; ”prosjekt treningskontakter”. Denne positive samhandlingen har vi
bygget videre på for å kunne foreslå etablering av et tilbud om støtte til endring av levevaner
med hovedfokus på fysisk aktivitet.
Formålet er å gjennomføre et forprosjekt kalt; Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling.
Innherredsmodellen Trinn 1.
Hovedmål for trinn 1 i prosessen er:
”Utvikle et tilbud om fysisk aktivitet og helsefremmende opplæring for mennesker med behov
for støtte til livsstilsendring. Den primære målgruppen er i alderen 18 – 67 år og har av
helsemessige eller sosiale årsaker behov for endring av levevaner”
Forprosjektplanen skisserer 8 delmål, der hovedfokus var å utvikle en ”beste praksis” basert på
erfaringer fra tilsvarende prosjekter, aktuelle samarbeidspartnere og forskningsbasert kunnskap.
Et viktig mål var å tilrettelegge for forsknings- og fagutviklingsarbeid i samspill med
kunnskapsbedrifter.
12
2 KUNNSKAPSGRUNNLAGET
2.1 TEORETISK REFERANSERAMME
Folkehelsepolitikkens overordnende mål er flere leveår med god helse i befolkningen og
reduserte sosiale helseforskjeller (Høringsnotat; Forslag til ny folkehelselov, 2010).
Det internasjonale begrepet ”health promotion” ble for alvor etablert med Ottawa-charteret
(WHO, 1986). ”Health promotion” dekker det vi gjerne benevner som folkehelsearbeid, og
omfatter både det helsefremmende og forebyggende arbeidet. I det helsefremmende arbeidet
dreier det seg primært om å styrke helsen blant folk, altså en salutogen tilnærming som først og
fremst vektlegger positive ressurser for helse (Antonovsky, 1979; 1987; Eriksson, 2008). Logisk
nok må folkehelsearbeidet også inkludere innsatser for å motvirke at helsen svekkes. Når det
gjelder mål og innsatsområder er ikke skillet mellom det helsefremmende og det forebyggende
arbeidet så tydelig, men derimot er det klare forskjeller i ideologi, arbeidsmåter og valg av
virkemidler (Mæland, 2005).
En utvidet definisjon av helse, jfr. WHO (1986) gir i langt større grad plass for tiltak som ikke bare
har til formål å forhindre sykdom og skade, men også å fremme trivsel og livskvalitet.
Helsefremmende arbeid er definert som ”den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare
sin helse” (Ottawa-charteret, WHO 1986). Selv om Ottawa-charteret må betegnes som et
utgangspunkt, og ikke en endelig definisjon, har idègrunnlaget fått internasjonalt gjennomslag
og stimulert til nytenkning rundt gjennomføringen av det helsefremmende og forebyggende
arbeidet som viktige komplementære strategier. På mange måter kan man si at Ottawa-
charteret la grunnlaget for et paradigmeskifte i folkehelsearbeidet med sitt brede
samfunnsperspektiv på helse og fordeling av helse (Helsedirektoratet, 2010). Dette innebærer en
økende forståelse for at folkehelsearbeidet må ta utgangspunkt i faktorer som påvirker helsen
(helsedeterminanter). Eksempel på slike helsedeterminanter kan være utdanning, arbeid,
inntekt, bo- og nærmiljø, sosial inkludering, tilgang til tjenester, tilgang til friskfaktorer som ren
luft, naturområder, gang – og sykkelstier med mer.
Begrepet ”empowerment” står sentralt i folkehelsearbeidet (Høringsnotat; Forslag til ny
folkehelselov, 2010). Empowerment benevnes gjerne som synonymt med begrep som
myndiggjøring og mestring, og handler om å styrke egenskapene hos enkeltmennesket, det å
kunne påvirke strukturelle forhold og livsbetingelser, samt å legge til rette for at den enkelte skal
kunne delta i prosesser som har betydning for å kunne ta kontroll over eget liv og helse
(Mæland, 2005; Borge, 2007; Engeset, 2010). Med andre ord fordrer en helsefremmende
tilnærming et fokus på tiltak for å bedre livskvaliteten for enkeltindividet, i lokalmiljøet og i
samfunnet (Raphael, 2010). Dette er i tråd med den salutogene orienteringen som fremhever at
det ultimate fokuset i det helsefremmende arbeidet er aktiviteter/tiltak som muliggjør et godt
liv, og hvor opplevd god helse betraktes som en sentral determinant for livskvalitet (Lindsstöm &
Eriksson, 2010).
13
2.2 EKSTRAKT FRA REVIEW / KUNNSKAPSOVERSIKT
2.2.1 BAKGRUNN
Kroniske ikke-smittsomme sykdommer utgjør en betydelig helseutfordring i Norge i dag.
Hjerte/kar- og kreftsykdommer de vanligste dødsårsakene. Sentrale risikofaktorer for disse
sykdommene er blant annet fysisk inaktivitet, tobakksbruk og usunt kosthold.
Til tross for tilgjengelig kunnskap går samfunnsutviklingen i retning av en mer stillesittende
livsstil. Utilstrekkelig fysisk aktivitetsnivå i befolkningen er en stor helseutfordring. 4 av fem
voksne i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter. Samtidig ser
man at forekomsten av fedme og overvekt øker (Helsedirektoratet 2009). I følge siste rapporten
fra HUNT ”Folkehelse i endring – Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT1 (1984-86) – HUNT
2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08)” er det en økning av overvekt og fedme i nesten alle
aldersgrupper. Det er mest uttalt hos de unge voksne, og betydelig mer hos menn enn hos
kvinner. Gledelig er det imidlertid at det har vært en betydelig reduksjon av antall røykere i
Norge i løpet av de siste årtier. Reduksjonen kom først hos menn, men fra slutten av 90-tallet
rapporteres det også reduksjon blant kvinner. Det er imidlertid verdt å merke seg er at det er
store sosiale skjevheter. 25 % av alle med høyere utdanning tilfredstiller anbefalinger om fysisk
aktivitet mens bare 16 % av dem med grunnskoleutdanning gjør det. Forekomst av røykere er tre
ganger høyere hos de med lav utdanning enn blant de med høyskoleutdanning eller mer. Man
finner også at personer med lav utdanning har mer usunt kosthold enn de med høy utdanning
(Folkehelseinstituttet, 2010).
Sykefraværet i Norge er høyt. I 2009 lå det på 7.7 % og 11 % av den yrkesaktive befolkning
mottok uføreytelser. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til
trygdeytelser (Helsedirektoratet, 2010). Utfordringene hos disse målgruppene må gjerne ses i
sammenheng, da muskel- og skjelettlidelser assosieres med negative emosjoner som depresjon,
sinne, og angst. Betydningen av psykososiale faktorer i forhold til funksjon antas generelt også å
være sterkere hos personer med diffuse smertetilstander i muskel- og skjelett sammenliknet
med befolkningen forøvrig.
St. meld. nr 16 (2002-2003) ”Resept for et sunnere Norge” retter søkelyset mot
folkehelsearbeidet i Norge, med fokus på mer forebygging og mindre reparering. Senere kom
St.meld. nr 47 (2010-2011) ”Samhandlingsreformen” som blant annet peker på at det er behov
for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon.
Det er behov for å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene.
Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene er og vil være et bidrag i dette arbeidet fremover
og anbefaler opprettelse av frisklivssentraler i alle kommuner i Norge. Frisklivssentralene skal i
følge helsedirektoratet ha tilbud som skaper flere leveår med god helse i befolkningen og mindre
helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Ved organisering av kommunale
14
frisklivssentraler er målsettingen å bidra til kontinuitet og kvalitet i tilbudene. Tilbudet ved
frisklivssentralene skal være individuelt tilpasset og samtidig gi deltakerne en følelse av å delta i
et fellesskap. I tråd med dette tilbyr sentralene gjerne individuell veiledning og
motivasjonssamtaler sammen med gruppetilbud for fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt
(Martins 2009). Flere av eksisterende frisklivstilbud i Norge baserer seg på helsesamtaler ved
bruk av metoden ”motiverende intervju” (MI). Veileder for etablering av kommunale
frisklivssentraler (Helsedirektoratet, 2011) anbefaler bruk av MI som metode i individuell
veiledning. MI har et mestringsorientert fokus, og har dokumenterte effekter i forhold til å skape
endringer i helseatferd (Resnicow, m.fl., 2005; Lai, m.fl., 2010; Rubak, m.fl., 2009). Videre
fremheves viktigheten av at Frisklivssentralene skal fungerer som en ressurs og et kontaktpunkt
for andre helsefremmende tiltak i kommunen.
På oppdrag fra prosjektgruppa har Senter for helsefremmende forskning HIST/NTNU utarbeidet
en kunnskapsoversikt. Hovedmålet med kunnskapsoversikten er å gi en oversikt over hva som
per i dag er ”beste praksis” for organisering og innholdet i en frisklivssentral basert på
tilgjengelige informasjon og resultater fra upubliserte og publiserte rapporter og studier.
2.2.2 METODE
Materialet er hentet og sammenstilt fra gjennomgang av søk i relevant databaser, rapporter,
hjemmesider og vitenskapelige studier med fagfellesvurderinger (refereeordning).
2.2.3 RESULTATER
I evaluering av arbeidsmetoden med Frisklivssresepten i Norge fant man at det er viktig med et
tett samspill mellom regionalt og lokalt nivå. Det er viktig med forankring lokalt, spesielt hos
kommunelege 1. Kommunelege 1 har en nøkkelfunksjon for å få de andre legene med på
ordningen.Kjennskapen til, kunnskapen om og bruken av ordninga er avhengig av kontinuerlig
informasjon (Båtevik et al., 2008). Legene rapporterer at de er fornøyd med arbeidsmetoden og
henvisningene til Frisklivssentraler. De opplevde at det var en bra metode for å nå pasienter som
hadde vanskeligheter med å komme i gang med fysisk aktivitet som behandling (Båtevik 2008).
Rapporter fra flere studier viser at 2/3 av deltakerne i ”trening på resept” er kvinner,
gjennomsnittsalderen ligger rundt 50 år og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks ligger rundt 30.
Data med henblikk på sosial status på deltakeren er mer usikre. Noen studier viser at man treffer
deltakere med lav sosial status, mens andre studier peker i andre retninger. Per i dag finnes
ingen vitenskapelige artikler på effekter av frisklivssentraler på pasientnivå publisert i tidsskrift
med fagfellesvurdering fra Norge, men en studie er nylig avsluttet og resultatene er innsendt til
tidsskrift (Lerdahl & Celius, 2011). En studie med 90 deltakere viser at ”trening på resept” i tre
måneder førte til redusert vekt, økt fysisk kapasitet (styrke og kondisjon) og bedret
selvrapportert helse. Ved 12 måneders oppfølging etter avsluttet tilbud ble nivået delvis
15
opprettholdt (Helgerud & Eithun, 2010). En mastergradsoppgave fra Norges Idrettshøyskole
viser at de risikofaktorer og diagnosene som oftest fører til henvisning er overvekt, diabetes type
2, fysisk inaktivitet, muskel-skjelettlidelser, hjerte-karsykdommer, kronisk obstruktiv
lungesykdom og psykiske lidelser (Blom, 2008).
I Sverige og Danmark har flere doktorgradsavhandlinger og studier de siste 5 årene vært koblet
til de svenske og danske modellene av ”fysisk aktivitet på resept” (Kallings 2008; Leijon 2009;
Hagberg 2007; Sørensen 2008; Bredahl 2010). Kort oppsummert viser studiene at deltakelse i
”trening på resept” fører til at pasientene øker sitt aktivitetsnivå og får bedre fysisk form, og at
det opprettholdes ved 6 og 12 måneders oppfølging. Ulike helseøkonomiske studier med kobling
til ”trening på resept” er også gjennomført og viser at det er samfunnsøkonomisk gunstig
(Hagberg 2007). Mer intensiv intervensjon med trening i gruppe 3 ggr per uke og kostråd hos
pasienter med moderat til høy risiko for utvikling av hjerte-karsykdom fører til økt fysisk
aktivitetsnivå umiddelbart etter intervensjonen og også tre år etter sammenliknet med
kontrollgruppen som får standard behandling (Eriksson et al., 2009; Eriksson et al., 2010). Det å
ha det artig når man trener er av betydning for om man fortsetter med fysisk aktivitet på sikt
(Hagberg et al., 2009).
2.2.4 KONKLUSJON
Hovedkonklusjonen er at ”trening på resept” har en effekt på kort og mellomlang sikt.
Langtidseffekten vet vi foreløpig lite om. Det er trolig viktig med individuell tilpasning og den
fysiske treningen må tilpasses inn i folks hverdag hvis det skal bli en rutine i hverdagen. Selv om
data fra flere studier viser positive funn er det stor mangel på evidens på mange områder. Vi vet
lite om hvem som benytter tilbudene i forhold til sosial status, hvem faller fra underveis og hvem
er de som ikke velger å delta tilbudet. Primært har det vært fokus på å måle effekt på fysisk form
og fysisk aktivitetsnivå. Der i liten grad brukt målemetoder som måler individets evne til
mestring og deltakelse i arbeidslivet eller samfunnet for øvrig f. eks kulturdeltakelse. En sentralt
og viktig utfordring for målgruppene for henvisning til frisklivssentralen er hvordan man kan øke
aktiviteten i hverdagen. En annen utfordring er hvordan man får folk til å fortsette med
egenaktivitet etter at de er ferdig med reseptperioden.
Det er et utstrakt behov for kunnskapsbaserte tiltak som rettet både mot personer og grupper i
befolkningen som har behov for hjelp til å endre helseatferd. Ved opprettelse av nye
frisklivssentraler i Norge anbefales det derfor at forskning og utviklingsarbeid vektlegges og at
det settes fokus på forskningsprosessen allerede i planleggingsfasen. Videre bør man forsøke å
etablere et nasjonalt samarbeid hva gjelder bruk av evalueringsverktøy. Dette med tanke på å
utvikle en kunnskapsdatabase som gir mulighet for evaluering av effekten av anbefalte tiltak
over tid, kunne sammenligne effekt av ulike tilbud og ikke minst bidra til kunnskapsutvikling på
fagområdet.
16
2.3 KUNNSKAPSGRUNNLAGET FRA HUNT-MATERIALET
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, omfatter alle innbyggere i fylket som er 13 år og
eldre. Det ble samlet inn data gjennom spørreskjema og kliniske undersøkelser. HUNT 1 ble
gjennomført i 1984-86, HUNT 2 i 1995-97 og HUNT 3 i 2006-08. Det er voksen delen (20 år og
oppover) av disse tre undersøkelsene, for Levanger og Verdal kommune, fra tre forskjellige tiår,
som utgjør datagrunnlaget for beskrivelsen av trender og utviklingstrekk i dette kapitlet. Mens
når det beskrives sammenhenger er det data fra HUNT 3, for Verdal og Levanger kommune som
benyttes.
I løpet av relativt kort tid har samfunnet gjennomgått store endringer med hensyn til krav om
fysisk aktivitet. Vår livsstil har endret seg ganske dramatisk, og hverdagsaktiviteten reduseres.
Noe som fører til at behovet for fysisk aktivitet er større nå, enn tidligere. Fysisk aktivitet har
dyptgripende virkninger blant annet på kroppsmassesammensetningen og omsetning av
næringsstoffer.
Det kan være hensiktsmessig å skille mellom energiforbruk og kondisjon. Lett aktivitet vil ikke
styrke kondisjonen like godt som aktivitet med moderat og høy intensitet. Trening med høy
intensitet er nødvendig for å bedre kondisjonen og fører blant annet til at hvilepulsen går ned.
God kondisjon vil gjøre at man kan jobbe ved høyere intensitet uten å bli andpusten og virker
forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Slik trening klarer man ikke å holde på med over
særlig lang tid, noe som kan innebære at vi kun forbruker en moderat mengde energi. Dette kan
være forklaringen på at folk fortsetter å gå opp i vekt til tross for at de trener mer enn før. Vi
forbruker ikke nok energi på korte treningsøkter til å oppveie den negative effekten av en sedat
livsstil.
For mosjonister som ikke har trent kondisjonstrening tidligere eller som er overvektige,
anbefales det å begynne trening med enten sykling, svømming, langrenn eller rask gange.
Overvektige bør ikke starte å trene med løping, siden det kan gi belastningsskader. For å
forebygge muskel- og skjelettlidelser er styrketrening den mest målretta treningsformen. I Norge
og andre vestlige land har det de siste 10 årene vært en stor økning i antall rygglidelser.
Styrketrening av buk- og ryggmuskulatur er viktig for å forebygge rygglidelser og for å gi en bedre
kroppsholdning.
17
Figur 1. Fysisk aktivitets utvikling de siste 20 årene i Levanger og Verdal kommune (andelen er i %).
I HUNT- undersøkelsen ble deltagerne spurt om hvor ofte driver de fysisk aktivitet i uka
(gjennomsnittlig). Svarene er slått sammen slik at de som regnes som “lav FA”, rapporterer fysisk
aktivitet 1 gang i uka eller mindre. De som rapporterte 2-3 ganger i uka er “middels FA”, og “høy
FA” er de som rapporterte fysisk aktivitet nesten hver dag.
Som en ser av figur 1, så er det generelt er en positiv trend knyttet til endring i fysiske
aktivitetsnivået. Det er en svak nedgang i andelen som rapporterer fysisk aktivitet 1 gang i uka
eller mindre (lav FA) fra HUNT 1 til HUNT 2, og en stor nedgang fra HUNT 2 til HUNT 3 på nesten
20 % reduksjon i andelen som er lite fysisk aktiv. Når vi ser på de som driver mye fysisk aktivitet i
henhold til de nasjonale anbefalingene, ser vi ingen endring fra HUNT 1 til HUNT 2, mens det er
en liten økning (4 %) fra HUNT 2 til HUNT 3. Hvis en har målsetting om å få flest mulige til å nå
anbefalingen, er det allikevel et langt stykke til å nå dette, da bare 17, 8 % av den voksne
befolkningen i Levanger og Verdal driver fysisk aktivitet i henhold til anbefalingene.
Det er interessant å observere at vi ikke kan se en tydelig polarisering i aktivitetsnivået, der vi får
en reduksjon i andelen som driver moderat fysisk aktivitet og økning i lav og høy aktivitet. Denne
polariseringen ser vi tydelig i andre internasjonale studier. Forskjellen i endring av aktivitetsnivå
blant voksne, men også ungdom, kan indikere at det er viktig å gjøre tiltak i tidlig alder.
Folkehelsesatsning knyttet til fysisk aktivitet bør gjelde hele livsløpet. Det samme ser vi blant
ungdommene i Nord-Trøndelag som rapportert i HUNT 2 og HUNT 3.
18
Figur 2. Forekomst (Prosentandelen) av fysisk aktivitetsnivå blant menn og kvinner i Levanger og
Verdal kommune i HUNT 3 (n=11744).
I Levanger og Verdal kommuner ser vi at over halvparten av de voksne rapporterer at de driver
fysisk aktivitet mer en gang i uka (fig.2). Men, fortsatt er det mange som rapporterer lite fysisk
aktivitet. En avdekker også at det er stor forskjell mellom kjønn, der en større andel menn
rapporterer et lavt aktivitetsnivå, og kvinner er mer aktive enn menn. Blant ungdommer (13-
19år) er bilde motsatt der gutter er mer aktive enn jenter.
Figur 3. Forekomst (Prosentandelen) av overvekt og fedme blant menn og kvinner (levanger og
Verdal kommune) i HUNT 3 (n=11829).
19
Forekomst av overvekt og fedme er basert ved bruk av kroppsmasseindeks (KMI). Verdens
helseorganisasjons (WHO) anbefalinger er benyttet, der overvektige er de som har en KMI
mellom 25-29,9 og fedme er definert som dem som har en KMI på 30 eller mer.
Forekomsten av fedme har økt hele verden, og en vet at fedme øker risikoen for en rekke
sykdommer. Gjennomsnittlig KMI har økt hos menn fra 25,3 (HUNT 1) til 27,5 (HUNT 3), hos
kvinner tilsvarende fra 25,1 til 26,9, samtidig har forekomsten økt betraktelig fra HUNT 1 til
HUNT 3 i alle kommuner i Nord-Trøndelag (figur 4 og 5).
Av figur 3, ser en at forekomsten av fedme i Levanger og Verdal kommune er lik for begge kjønn,
mens det er en betydelig høyere andel menn som er overvektige i HUNT 3. Denne forekomsten
er lik resten av Nord-Trøndelag.
Det er bekymringsfullt at over 70 % av menn i Levanger og Verdal kommune har en BMI som gjør
at de blir definert som overvektig, samtidig som også vet at blant ungdommene i HUNT 3, har
andelen av overvektige økt betraktelig.
Hvis en ser denne overvekt og fedme utviklingen opp mot fysisk aktivitet, så kan fysisk aktivitet
ikke alene løse de utfordringene vi har knyttet til problematikken. Men, en ser av tabell 1, at
blant de som er definert i fedme gruppen, så er det en større andel av dem som har et lavt
aktivitets nivå, enn de som er normalvektige og overvektige. Samtidig viser tabellen også at
fysisk aktivitet ikke kan løse overvekts problematikken alene, da de som er overvektige
rapporterer både et lavt og høyt aktivitetsnivå.
20
7,36
9,8
7,8
9
8,1
10
9,1
9,8
7,7
5
7,1
10,8
8,2
12,4
7,9
10,7
9,9
8,7
9,3
10,1
7,99,1
8,1
17,1
1211,7
17,2
19
14,1
12,9
21,1
19,6
19,1
21,715,1
14,7
13,5
25,3
15,3
17,4
13,5
11,912,1
15,314
16,310,5
24,2
32
27,6
36
28,3
21,3
33,3
24,4
26,6
20
29,1
33,8 23,1
22,6
34,5
30,2
31,8
23,4
21,732,9
21,7
26,515,8
25,9
HUNT1 (1984-1986) HUNT2 (1995-1997) HUNT3 (2006-2008)
0 10 20 30
30-39
40-49
50-59
60-69
0 10 20 30
30-39
40-49
50-59
60-69
0 10 20 30
30-39
40-49
50-59
60-69
5 - 9,9%
10 - 14,9%
15 - 19,9%
20 - 24,9%
25 - 29,9%
30 - 40%
Percent Percent
Age groupAge groupAge group
Percent
Andel menn med fedme i kommunene (kroppsmasseindeks lik eller over 30)
Figur 4. Prosentandelen menn med fedme (KMI lik eller over 30) i de ulike kommunene i fylket.
I tabell 1 ser en det er en høyere andel som rapporterer lavt aktivitetsnivå (inaktiv, mindre en 1
dag i uka fysisk aktivitet), og samtidig rapporterer at de er misfornøyd og ser på sin helse som
dårlig/ikke god, enn blant de som er aktive. Når en ser på røyking og snusbruk, ser en at de som
bruker snus og blant de som røyker, er det en høyere andel av de som rapporterer lavt
aktivitetsnivå. Forskjellene er større for røyking enn snus.
21
Tabell 1. Prosentvis og antall med fordeling av livsstil,
livskvalitet, type arbeid og KMI for inaktivitet og aktivitet (N=11744).
Fysisk aktivitet
Inaktiv Aktiv
n % n %
Fornøyd med tilværelsen
Ganske, meget, svært fornøyd 2012 81.6 8138 88.3
Både og/misfornøyd 455 18.4 1075 9.2
Selvopplevd helse
God eller svært god 1640 67.3 7055 77.9
Dårlig/ikke god 796 32.7 1999 22.1
Alkohol, vært beruset (siste 4 uker)
Nei 1432 75.1 6116 83.0
Ja 474 24.9 1255 17.0
Alkohol, frekvens siste 12 mnd.
1 gang i uka eller mindre 1619 66.1 5499 60.1
2-3 ganger i uka eller mer 831 33.9 3648 39.9
Røyking
Ikke røyker 1485 61.0 6781 74.5
Røyker 948 39.0 2324 25.5
Snus, bruker snus
Nei 2091 86.9 8235 91.4
Ja 315 13.1 774 8.6
Kosthold, frokost
5-6 g/uka og mindre 578 31.0 1152 15.4
Hver dag 1284 69.0 6331 84.6
Sitting, timer pr.dag
Mindre enn 4 timer 865 39.8 3190 39.0
4 til 8 timer 799 36.8 3268 39.9
Mer enn 8 timer 507 23.4 1730 21.1
Type arbeid
Stillesittende 508 26.8 2263 32.6
Går og/-eller løfter mye 1112 58.6 4209 60.6
Tungt kroppsarbeid 277 14.6 474 6.8
KMI
Normalvekt 747 30.3 3335 36.1
Overvekt 1024 41.5 410 44.5
Fedme 696 28.2 1787 19.4
n = antall personer
Inaktiv = Mindre enn 1 gang i uka med fysisk aktivitet
Aktiv = 1 dag i uka eller mer fysisk aktivitet
22
Når en ser på alkohol (beruselse), er tendensen den samme som røyk og snus knyttet til de som
har drukket alkohol siste 4 uker, og drukket slik at de har kjent seg beruset (full), er andelen
blant disse høyere for de som rapporterer inaktivitet, enn de som rapporterer fysisk aktivitet.
Men, knyttet til alkohol, frekvens siste 12 måneder ser en motsatt tendens. De som rapporterer
at de har drukket alkohol 2-3 ganger eller mer i uka siste 12 måneder, er høyere blant dem som
er aktiv sammenlignet med dem som er inaktiv.
Sett i forhold til type arbeid, om det er stillesittende eller forskjellig grad av fysisk arbeid og hvor
mange timer de rapporterer en sitter i ro på en vanlig hverdag, så henger nok disse variablene
like mye sammen med hverandre som med fysisk aktivitet. Men det er jo en utfordring at det er
nesten 26,8 % av de som rapporterer at de er inaktive i fritiden har et type arbeid som er
stillesittende.
Knyttet til levevaner og livsstil (tabell 1) er det viktig å legge merke til at den vesentlige
forskjellen i andelen som har en “positiv” eller “negativ” livsstil er mellom de som er inaktive og
de som er som aktive. Dette illustrerer betydningen av å legge til rette for intervensjoner som
har fokus på “lavterskeltilbud”.
2.4 FORANKRING I LOVVERK, FORSKRIFTER, VEILEDER OG KOMMUNALT
PLANSYSTEM
Følgende lov – og planverk har vært aktuelt som forankring av prosjektgruppa sin anbefaling:
Lov om helsetjenesten i kommunen (Kommunehelsetjenesteloven) § 1-2,
Forskrift for habilitering og rehabilitering
Lov om sosiale tjenester (Sosialtjenesteloven) § 1-1 og § 3-1.
Forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
Forslag om ny folkehelselov.
Forslag om ny nasjonal helse- og omsorgsplan.
Veileder for organisering og etablering av kommunale frisklivssentraler.
Felles kommuneplan Levanger og Verdal.
Samarbeidsutvalget mellom HNT HF og kommunene i Nord Trøndelag sin strategi
”Helhetlige helsetjenester – Felles ansvar”.
Se vedlegg 3: ”Forankring i lovverk, forskrifter, veileder om kommunalt plansystem” for
utdypende informasjon.
23
3 FRISKLIVSSENTRALER (FLS) I VERDAL OG LEVANGER – PROSJEKTGRUPPAS
FORSLAG
Prosjektgruppa baserer seg på Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler
(Helsedirektoratet, 2011) i våre forslag og anbefalinger til etablering av FLS i Levanger og Verdal.
Prosjektgruppas anbefalinger er tuftet på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap tilpasset
lokale forhold i våre kommuner.
Prosjektgruppa legger med dette fram forslag om å etablere frisklivssentralen (FLS) som et
kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor
helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk.
FLS skal ha et strukturert henvisnings- og
oppfølgingssystem for personer med behov
for å endre helseatferd. Sentralen bør i
tillegg fungere som en ressurs og et
kontaktpunkt for andre helsefremmende
tiltak i kommunen
FLS i Verdal og Levanger sin viktigste
oppgave skal være å identifisere og ta i bruk
positive helsefaktorer og støtte folk til å ta
ansvar for egen helse. Dette innebærer å
kunne bygge opp individets mestringsfølelse
og kapasitet for å bedre sin helseatferd og
takle hverdagens krav.
24
3.1 MÅL OG MÅLGRUPPE
Mål:
Etablere tilbud og arena for livsstilsendring
Frisklivssentralene skal tilby ulike helsefremmende tiltak innenfor fysisk aktivitet, røyking
og kosthold
Ha oversikt over og koordinere tilbudet i sammenheng med eksisterende
folkehelsetilbud.
Bidra til økt livskvalitet og mestringsfølelse for den enkelte gjennom aktivitet, kunnskap
og deltakelse i sosialt nettverk
Målgruppe:
Personer som har økt risiko for eller som allerede har sykdommer / lidelser og som kan ha
helsemessige nytte av økt fysisk aktivitet, endret kosthold og/eller røykeslutt. I en oppstart av
frisklivsentral foreslår prosjektgruppa at fokus primært er rettet mot aldersgruppen 18 – 67 år.
Målsetting:
Prosjektgruppa mener at frisklivssentralen må ha som målsetting å bli et kraftsenter for endring
av levevaner i et livsløpsperspektiv innen 4 år. Dette innebærer å fremstå som et eksempel på
”beste praksis”, og bidra til opprettelse og utvikling av andre frisklivstilbud, regionalt og
nasjonalt.
3.2 FRISKLIVSRESEPT – HENVISNING OG OPPFØLGING
Prosjektgruppa anbefaler at frisklivssentralen følger råd om henvisning og oppfølging gitt i
veilederen for etablering kommunale FLS.
I en oppstartsfase foreslår prosjektgruppa at frisklivsresepten gjelder for aldersgruppen 18 – 67
år.
De mest aktuelle henviserne vil være fastleger og annet autorisert helsepersonell i primær-,
bedriftshelse- og spesialisthelsetjeneste samt NAV - veiledere. Andre, som for eksempel
arbeidsgivere, har andre steder i landet fungert som henvisere.
25
Fastlegene i Verdal – og Levanger kommune vil være en sentral aktør i samspillet rundt
henvisning og oppfølging. Fastlegen har en viktig rolle når det gjelder å identifisere, gi individuell
veiledning til og koordinere den medisinske oppfølgingen av personer med høy risiko for sykdom
eller med etablert sykdom. Dersom tilbudet skal nå dem som har mest behov for oppfølging, er
det avgjørende at det etableres gode samarbeidsrutiner mellom FLS, fastlegene og øvrige
henvisere.
Prosjektgruppa anbefaler at frisklivsentralene i Levanger og Verdal skal ha gode rutiner på
gjennomføring av frisklivsamtaler. Oppfølging av personer henvist med en frisklivsresept starter
på frisklivssentralen med en frisklivssamtale. Veilederen for etablering av kommunale FLS
anbefaler at denne samtalen er basert på prinsipper for motiverende samtale. Samtalen skal
avklare behov og motivasjon for endring av helseatferd. Ut fra vedkommende sine ønsker, behov
og forventning til mestring vil FLS tilby videre oppfølging. Resepten gir mulighet for jevnlig
oppfølging, deltakelse på kurs og ulike gruppetilbud.
Helsedirektoratet anbefaler at reseptperioden varer i tolv uker. Etter disse 12 ukene
gjennomføres en ny frisklivssamtale. Denne danner grunnlaget for videre oppfølging og
vurdering av behovet for ny resept. Prosjektgruppa har registrert innspill fra andre etablerte
frisklivssentraler at 12 uker kan være noe kort tid for enkelte grupper. Vi anbefaler derfor at man
er åpen for å kunne gjøre justeringer om dette bedrer tilbudet.
Sentralen skal ha rutiner for rettmessig oppbevaring av pasientopplysninger og rapportering til
henvisende instans. Pasientopplysninger og journaler må oppbevares på betryggende måte, og i
samsvar med reglement om taushetsplikt, jamfør helsepersonelloven og forskrift om
pasientjournal.
3.3 AKTIVITETER / TILTAK
Tiltak og aktiviteter i frisklivssentralen bør bygge på den best tilgjengelige dokumentasjonen om
effekt. Aktiviteten skal i hovedsak kobles opp mot innsatsområdene for frisklivssentralen; fysisk
aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har imidlertid flere utviklingsområder, for
eksempel gjennom utvikling av tilbud for barn, unge og seniorer, oppfølging av risiko
alkoholkonsum, og tiltak for mestring av psykiske plager. Frisklivssentralen bør bygges opp til å
bli et kraftssenter for endring av levevaner ovenfor hele befolkningen, og dermed også stimulere
til og gjennomføre befolkningsretta tiltak.
3.3.1 FRISKLIVSSAMTALEN OG INDIVIDUELL VEILEDNING OM HELSEATFERD
En hovedaktivitet i frisklivssentralen vil være systematisk oppfølging av deltakere som blir
henvist til livsstilsendring gjennom ordningen med frisklivsresept (se kap 3.2). Deltakerne skal i
samarbeid med veilederen identifisere aktuelle tiltak og lage en plan for reseptperioden.
Helseatferd og relevante helse- og livskvalitetsmål skal kartlegges og sammenlignes før
26
reseptperioden og etter gjennomført reseptperiode. Det kan bli aktuelt med flere kartlegginger i
forbindelse med forskningsprosjekter.
3.3.2 FYSISK AKTIVITET
Frisklivssentralen bør gjennomføre egne treningsgrupper tilpasset ulike aktivitets- og
mestringsnivå. Gruppetreninger har vist seg å være effektivt, og bidrar til økt trivsel og
motivasjon for deltakerne. Treningen skal følge effektive treningsprinsipper for målgruppen, bør
følge anbefalinger for fysisk aktivitet som beskrevet i Aktivitetshåndboka (Bahr, 2008) og annen
relevant forskningslitteratur.
Det bør legges opp til at aktivitetene i størst mulig grad er overførbare til deltakernes hverdagsliv
etter reseptperioden, og det bør tilstrebes et bredspektret aktivitetstilbud for å sikre
valgmuligheter og mangfold. Det er derfor sentralt at frisklivssentralen samarbeider med andre
tiltak i offentlig regi, den lokale frivilligheten, brukerorganisasjoner og private aktører.
Frisklivssentralen skal ikke drive alle aktivitetstilbudene, men ha samarbeidsavtaler med lokale
aktivitetsaktører som gir deltakerne mulighet til å delta i eksisterende tilbud. Frisklivssentralen
bør derfor stimulere idretten og andre samarbeidsaktører til etablering av lavterskeltilbud. Målet
er at reseptordningen setter deltakerne i stand til å vedlikeholde økt fysisk aktivitet i hverdagen
etter avsluttet oppfølging fra frisklivssentralen, med utfasing til eksisterende tilbud og
egenaktivitet.
3.3.3 KOSTHOLD
Frisklivssentralen skal gi deltakere som har behov for endring av kosthold kunnskap og
mestringskapasitet til å legge om på sine vaner. Kostholdskurset ”Bra mat for bedre helse” bør
være kjernetilbudet for dette satsningsområdet. Kurslederkurs og materiell for slike kurs er
utviklet og kvalitetssikret av Helsedirektoratet. Praktisk matlaging i sosialt fellesskap bør inngå
som et tilbud i FLS. Et samarbeid med lokale kokker kan være nyttig i denne sammenheng. I noen
få tilfeller kan det være aktuelt å vurdere å trekke inn og/eller henvise videre til klinisk
ernæringsfysiolog for individuell kostbehandling. Dette bør gjøres i samråd med fastlege.
3.3.4 TOBAKKSAVVENNING
I tillegg til individuell veiledning om tobakksavvenning bør FLS arrangere kurs som for eksempel
kurspakken ”Røykfrie sammen” som er utviklet av Helsedirektoratet. Tilbudet bør være åpent,
og aktuelle deltakere med frisklivsresept kan integrere kurset i sin plan for reseptperioden. FLS
bør i tillegg formidle informasjon om Røyketelefonen og nettbaserte tobakksavvenningstilbud
27
som f.eks ”www.slutta.no”. Det vil være naturlig at FLS samarbeider med
Tobakksavvenningsklinikken ved Sykehuset Levanger.
3.3.5 DELTAKERSTYRTE TILTAK
Felles utveksling av erfaringer samt samhold mellom deltakerne kan bidra til verdifull sosial
støtte og økt mestring. FLS bør stimulere til likemannsarbeid og deltakerstyrte aktiviteter. En
sentral suksessfaktor er å etablere gode rutiner for veiledning og oppfølging av
brukerrepresentanter som engasjerer seg i frisklivsarbeidet.
3.3.6 INFORMASJONSARBEID
Prosjektgruppa mener det er essensielt at FLS oppretter og vedlikeholder god dialog med
offentlige, frivillige og private samarbeidsaktører, og har god oversikt over aktuelle tiltak/tilbud
innen tiltaksområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakksavvenning, samt tilbud for oppfølging
av utviklingsområder som beskrevet innledningsvis i kap 2.2. FLS bør sørge for å formidle
informasjonen til deltakere i tilbudet på en oversiktlig måte, blant annet gjennom aktiv bruk av
internett.
I tillegg bør FLS innlede et nært samarbeid med lokale medier, for eksempel gjennom faste
innlegg i lokalavisene. Dette med hensyn til markedsføring av tilbudet, men også med tanke på
folkeopplysning om fysisk aktivitet, kosthold og tobakksavvenning.
FLS bør også rapportere jevnlig på sin virksomhet, og dette bør legges fram for politikerne for å
vise til resultater fra virksomheten. Slike rapporter bør også kommuniseres ut til relevante
samarbeidsaktører og andre frisklivssentraler.
3.3.7 KOBLING TIL HMS-ARBEID I INNHERRED SAMKOMMUNE
Det vil være naturlig at Frisklivssentralen blir en sentral arena i kommunens eget HMS-arbeid.
Arbeidsgivere vil kunne henvise ansatte til FLS gjennom reseptordningen, og prosjektgruppa
anbefaler også at FLS kan kjøre kurs og andre aktivitetstilbud for kommunens ansatte.
3.3.8 TVERRSEKTORIELT SAMARBEID OM AKTIVITETER OG TILTAK
Prosjektgruppa mener det er grunnleggende at kommunene ”tenker på tvers” i etablering av
frisklivstilbudet, og at FLS samarbeider om aktiviteter/tiltak med andre sektorer i kommunene.
Eksempler på dette kan være frisklivstilbud som en del av introduksjonsprogrammet for
28
flyktninger, eller som en del av Navs kvalifiseringsprogram. Det vil også være naturlig å
samarbeide tett om eventuell etablering av ”Familiens hus” og lignende konsepter.
Frisklivssentralen kan også bidra i gjennomføring av ”gå-til-skolen-aksjoner” og lignende.
Prosjektgruppa ønsker at frisklivssentralen blir en sentral leverandør for kompetanseutvikling
om helsefremming og tiltak innen levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og
tobakksavvenning for andre sektorer i Levanger- og Verdal kommune. Et nært samarbeid med
oppvekst/barn og familie blir spesielt viktig i denne sammenheng. Arbeidet med kultur og helse
vil være relevant å trekke inn i de fleste samhandlingstiltak.
FLS bør skaffe en oversikt over hvilke tilbud som allerede finnes for fysisk aktivitet,
kostholdsendring, røykeslutt, mestring av psykiske problemer og oppfølging av alkoholproblemer
i kommunen, samt hvilke instanser og tjenester det videre vil være naturlig å samarbeide med
for å følge opp ulike målgrupper. Det vil være gjensidig nyttig for FLS og koordinerende enhet for
habilitering – og rehabiliteringstjenesten i kommunen å ha god kjennskap til hverandre.
3.3.9 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID
Prosjektgruppa anbefaler at FLS arbeider systematisk med Forsknings- og utviklingsarbeid i nært
samarbeid med relevante kunnskapsbedrifter, brukerorganisasjoner og andre
samarbeidsaktører. Dette aktivitetsområdet er beskrevet nærmere i kap 3.4.
3.4 EVALUERING / FOU
3.4.1 HVORFOR ER DET VIKTIG MED EVIDENSBASERTE BESLUTNINGER -
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID ?
Målet med evidensbaserte beslutningsprosesser i folkehelsearbeidet er å sørge for at
beslutninger er basert på best tilgjengelig kunnskap. Når man skal benytte evidensbaserte
beslutningsprosesser må man først vurdere hva som utgjør evidens (dvs hvilke kriterier legges til
grunn, og hva er det viktig å fremskaffe kunnskap om) i forhold til konkrete helsefremmende
tiltak, men også i forhold til beslutningsprosesser på organisatorisk eller politisk nivå (Raphael,
2010).
Ny folkehelselov tydeliggjør kravet om at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert.
Helsefremming og folkehelsearbeid handler gjerne om tilpassede prosesser og aktiviteter som i
en gitt situasjon forventes å gi de mest positive effektene på helse (Best practice i
folkhälsoarbete, Karolinska Institutet, 2011). Dette er prosesser og aktiviteter som i hovedsak er
29
basert på erfaringer. Den erfaringsbaserte kunnskapen er viktig, men kravet om evidensbasert
folkehelsearbeid forutsetter også at man fremskaffer forskningsbasert kunnskap om effekt av
tiltak, metoder og verktøy på folkehelseområdet. Kunnskap om helsestatus, helsedeterminanter
og effektive intervensjoner er nødvendig for å vurdere helse, identifisere viktige prioriteringer og
ikke minst utvikle strategier som fremmer helsa i befolkningen (Strategic Policy Directorate of
the Population and Public Health Branch, Canada, 2001; Raphael, 2010).
Hva innebærer det?
Kunnskapsbaserte beslutninger handler om:
Benytte best tilgjengelig kunnskap/evidens i alle stadier av politikk og programutvikling
Tydeliggjøre kriterier for inkludering eller ekskludering av evidens
Benytte et variert datagrunnlag (bred samfunnsvitenskapelig tilnærming)
Generer data gjennom ulike forskningsmetodiske tilnærminger
Identifisere og vurdere effektive intervensjoner
Formidle forskningsresultater og tilrettelegge for at disse skal gjøres tilgjengelig politisk
for beslutningstakere
Gjennom et samarbeid med forskningsmiljø vil Frisklivssentralen bygge opp tydelige
evidensbaserte beslutningsprosesser. Det betyr at i videre utvikling av Frisklivssentralen vil alle
avgjørelser, fra valg av indikatorer for å måle helsestatus, til valg av intervensjoner/tiltak og
evalueringsformer, være basert på best tilgjengelig kunnskap/evidens og begrunnelser. En slik
tilnærming muliggjør kunnskapsutvikling på fagområdet, forutsetninger for mest mulig treffsikre
strategier som fremmer helsa i befolkningen, og ikke minst viktig dokumentasjon for
beslutningstakerne.
3.4.2 FORSKNINGSMULIGHETER OG SAMARBEIDSAKTØRER
Kunnskapsoversikten som er levert fra Senter for helsefremmende forskning i forbindelse med
dette prosjektet konkluderer med at det er behov for mer kunnskap på området. Dette bekreftes
også av Veileder for etablering av kommunale frisklivssentraler (Helsedirektoratet, 2011), og det
oppfordres til å utføre forskningsbaserte evalueringer som kan vurdere effekter av
frisklivstilbudet over tid. Frisklivssentralene bør samarbeide tett med relevante forskningsmiljø,
og prosjektgruppa har derfor vært opptatt av å knytte et tett samarbeid med relevante
kunnskapsbedrifter for å sikre god planlegging av potensiell FoU-innsats. Et forskningssamarbeid
vil også styrke nødvendig kompetanse om FoU og metode i kommunene.
30
Aktørene representerer fagområder som kompletterer og utfyller hverandre. Det er i
prosjektperioden gjennomført et møte med overnevnte aktører, med innstilling om et videre
samarbeid dersom frisklivssentraler realiseres i Levanger og Verdal. I tillegg er det I
forprosjektfasen koblet på studentprosjekt som skal bidra til planlegging av FoU-innsatsen
gjennom det tverrfaglige NTNU-emnet ”Eksperter i team”. Dersom Frisklivssentralen realiseres i
henhold til prosjektgruppas anbefalinger, vil frisklivssentralen kunne bli en god arena for
studentaktiv forskning. Erfaringer med tettere kobling mellom utdanning, forskning og
praksisfeltet vil også kunne overføres til andre praksisarenaer.
3.5 DRIFT, ORGANISERING OG LOKALISERING
Helsedirektoratet anbefaler at FLS forankres i kommunehelsetjenesten, og gjennom dette
underlegges relevante lovverk, reguleringer og kvalitetskrav. Helsedirektoratet forutsetter at
faglig ansvarlig for sentralen må være autorisert helsepersonell. Helsepersonelloven av 2. juli
1999 nr 64 med forskrifter kommer til anvendelse på de helsepersonellfaglige aktiviteter som
utføres. Det bør i tillegg sikres nødvendig tverrfaglig kompetanse.
Frisklivstilbudet bør gis fra 2 lokale sentraler; 1 i Levanger og 1 i Verdal. Det bør imidlertid være
en overbyggende ramme for samarbeid mellom ledelse av FLS, kommuneoverlege,
folkehelsekoordinator, samhandlingskoordinator og idrettskonsulent (ny stilling i Levanger).
Prosjektgruppa anbefaler også at det etableres en ressurs som idrettskonsulent i Verdal
kommune for å sikre god oppfølging og tett samarbeid med idretten.
Prosjektgruppa anbefaler en daglig leder i hver morkommune med ansvar for daglig drift (2 x 100
% stilling). Dette innbefatter ansvar for økonomi, regnskap, personal og kvalitetssikring av
eksterne tilbud. Daglig leder har dialog med tjenesteytere og følger opp eksterne
samarbeidsaktører, inkludert henvisere.
Per i dag har ingen norske frisklivssentraler
etablert et strukturert forskningssamarbeid. Med
umiddelbar nærhet til gode forskningsmiljøer ved
HiNT, HUNT, og Helse Nord-Trøndelag (FoU-avd),
et godt samarbeid med Senter for
helsefremmende forskning ved NTNU/HiST i
Trondheim, samt god kompetanse i
Utviklingsstaben i ISK, har ”Innherredsmodellen”
potensial til å bli en sentral leverandør av
kunnskap innen feltet.
31
Prosjektgruppa mener at FLS i Levanger og Verdal bør samarbeide om utvikling og
videreutvikling av tilbudet, metoder og verktøy, FoU-arbeid, prosjektsøknader og gjennomføring
av ulike prosjekter, Kjøp og salg av tjenester samt markedsføring av sentralene.
Samarbeidet mellom Levanger og Verdal bør også omfatte oppfølging av partnerskap med Helse
Nord-Trøndelag, NAV, HiNT, Senter for helsefremmende forskning NTNU /HiST. Det vil også være
naturlig å holde en samlet kontakt opp mot andre samarbeidspartnere som HUNT, de
kommende frisklivssentralene i Namdalsregionen, og andre kommuner med frisklivssentraler.
3.5.1 SAMHANDLING MED PRIVAT OG FRIVILLIG SEKTOR
Samarbeid med frivillig sektor vil være vesentlig for å lykkes med drift av frisklivssentralene (FLS).
Frivillige lag og foreninger og brukerorganisasjoner vil ha en selvstendig rolle for å gi tilbud for
målgruppene sammen med FLS. Dette gjelder spesielt innenfor kultur, idrett, fysisk aktivitet og
friluftsliv. Frivillighetssentralene i Levanger og Verdal vil være en koordinerende kraft i dette
arbeidet og vil kunne få en spesiell rolle overfor FLS.
Frisklivssentralen bør også samarbeide tett med private aktører. Som eksempler har
prosjektgruppa i forprosjektfasen vært i konstruktiv dialog med aktører som Sprek
treningssenter AS på Verdal og Friskgården.
Prosjektgruppa har erfart at det finnes et mangfold av aktører å spille på lag med.
3.5.2 LOKALER OG LOKALISERING
Aktiviteter som skal foregå jevnlig over tid bør organiseres i geografisk nærhet for deltakerne, og
sentralen bør etableres med egnede lokaler som er lett tilgjengelige. Prosjektgruppa mener
derfor det er nødvendig at det opprettes en sentral i Verdal og en i Levanger. Lokalene bør være
utgangspunkt for aktiviteter og tiltak, og må derfor ha kvaliteter som et godt læringsmiljø som
stimulerer til fysisk og sosial aktivitet. Lokalene må også ha nærhet til egnede uteområder, da
mange gruppeaktiviteter vil foregå utendørs. Det kan være fordelaktig å samlokalisere
frivillige/brukerorganisasjoner i samme lokaler som FLS med hensyn til flerbruk. En kan se for seg
at FLS bruker sentralen på dagtid, og at lokalene kan brukes av frivillige lag/organisasjoner på
kveldstid.
32
3.6 KOMPETANSE I FRISKLIVSSENTRALEN (FLS)
Prosjektgruppa tar utgangspunkt i de nasjonale anbefalingene i forhold til kompetanse.
Faglig ansvarlig skal være autorisert helsepersonell med minimum treårig helsefaglig utdanning.
Daglig leder kan være faglig ansvarlig for FLS, men dette er ikke et krav. Personlig egnethet og
engasjement er sentrale suksessfaktorer.
De som har ansvar for prosessen med håndtering av frisklivsresepter, skal ha helsefaglig og/eller
pedagogisk universitets-/høgskoleutdanning. I tillegg skal de ha kompetanse innen
endringsfokusert veiledning som motiverende samtale (minimum 10 timers grunnopplæring).
Målet på sikt er at personell ved hver av de to frisklivssentralene har gjennomført 30
poengstudiet Motiverende intervju. Samtidig skal det være åpenhet for å kunne tenke andre
aktuelle metoder i tiden fremover.
Kompetanse innen helseatferdsområdene er viktig. Vi anbefaler at FLS knytter til seg personer
med minimum treårig høgskole-/universitetsutdanning innen fysisk aktivitet og helse, høgskole-/
universitetsutdanning innen ernæring og videreutdanning eller kurs i tobakksavvenning.
Kompetansen ved FLS i Levanger og Verdal skal være preget av tverrfaglig samarbeid mellom
personer med helsefaglig utdanning og personer med annen aktuell bakgrunn og kompetanse.
De skal ha kompetanse innen folkehelse, friskfaktorer, sosial ulikhet i helse, kultur og
migrasjonshelse, lavterskeltilbud, rus, psykisk helse og brukermedvirkning. Personellet skal være
oppdatert innen tobakksforebyggende arbeid og gjeldende anbefalinger for kosthold og fysisk
aktivitet
Lavterskeltilbudet innen FLS kan leveres av frivillige, private og kommunale aktører. For disse
aktørene er det ikke nødvendigvis formelle krav til utdanning.
For å sikre at faglig kvalitet opprettholdes og videreutvikles blant personellet, anbefaler vi at det
utarbeides rutiner for veiledning og evaluering av faglig innhold. Dette kan være kollegabasert
veiledning, fordypningskurs og videreutdanning, men også ekstern veiledning.
Spesialisthelsetjenesten har et veiledningsansvar. Det er naturlig å tenke veiledning både i
forhold til samtalemetodikk, forskning – og fagutvikling og mestring av sykdom. Andre aktører er
også naturlig å samarbeide med i forhold til evaluering og veiledning. Prosjektgruppa ønsker at
det etableres kompetansesamarbeid og nettverk. Som et eksempel er en nær og naturlig
samarbeidspartner fremtidige frisklivssentraler i eget fylket.
3.7 RESSURSER OG PERSONELL
Begge kommuner vil i kraft av sin beliggenhet, nær sjø, skog/fjell og tilrettelagte friluftsområder,
har unike muligheter for de aktivitetene som frisklivssentralene (FLS) vil ha nytte av. Et
mangfoldig og godt utbygde kulturtjenester – både i kommunal og frivillig regi – vil være viktige
forutsetninger for FLS sin virksomhet. Nærhet til Helse Nord-Trøndelag HF/Sykehuset Levanger,
Nav og HiNT, samt et godt samarbeid med Senter for helsefremmende forskning ved NTNU/HiST
legger et solid grunnlag for et videre partnerskap ved etablering av frisklivssentraler i Levanger
og Verdal.
3.7.1 SAMARBEIDSAKTØRER I PARTNERSKAPET
I det følgende skisseres hva samarbeidsaktørene kan bidra med i et frisklivstilbud i Levanger og i
Verdal:
Kommunene:
Frisklivssentralene skal forankres i det kommunale tjenestetilbudet, og kommunene må ta
ansvar for den daglige driften av sentralene. Det blir viktig å klargjøre hvilken kompetanse og
hvilke ressurser som er tilgjengelig i det kommunale systemet i dag og som blir naturlige
samarbeidspartnere med frisklivssentralene. Etablering av et frisklivstilbud vil kunne bidra til å
styrke kompetanse om helsefremmende arbeid på tvers i totalkommunen. Det er likevel viktig å
påpeke at frisklivssatsningen inngår som en bit i puslespillet av kommunens totale
folkehelsearbeid, og er dermed ikke synonymt med kommunenes totale folkehelseinnsats.
Fastlegene og avtalefysioterapeuter/fysikalske institutt vil være sentrale samarbeidsaktører og
henvisere av frisklivsresept i begge kommunene.
Levanger kommune
Helse og rehabilitering, pleie og omsorg (PO) og kulturenheten vil være naturlige bidragsytere,
men samhandlingen bør også omfatte andre sektorer og det frivillige apparatet i kommunene,
inkludert frivillighetssentralene. Levanger kommune har gjennom de siste 10 år utviklet gode
tverrfaglige samarbeidstiltak innenfor psykisk helsevern, overfor grupper av eldre og andre
gjennom et systematisk kultur – og helsearbeid. Dette innebærer tilrettelagte tilbud innenfor
fysisk aktivitet, friluftsliv, sang, dans, musikk og andre kulturområder. Her nevnes dagsenteret
Kontakten, styrketrening 65+, Infosenteret for seniorer (Helse/rehab), friluftsgruppa Tjuddur`n
(kultur og helse/rehab), Homla (samarbeid NAV, Levanger og Verdal kommune),
Dansekompaniet 60+, Allsangkafeen i Rådhuset (kulturenheten). Treningskontaktordningen er et
34
etablert tilbud (i samarbeid med støttekontaktordningen til PO) med spesiell fokus på fysisk
aktivitet. Det er etablert samarbeidsavtaler mellom kommunen og enkelte lag og foreninger som
har forpliktet seg til å gjennomføre tilrettelagte aktiviteter mot en økonomisk godtgjøring. Det vil
være naturlig å se koblinger mellom alle slike tiltak og tjenester opp mot en frisklivssatsning i
kommunen.
Frisklivssatsningen må også sees i sammenheng med IA-avtalen og eksisterende
nærværsprosjekter og nærærstiltak for ansatte i kommunen.
Verdal kommune
Flere avdelinger i kommunene er aktuelle samarbeidspartnere. Begge ressurssentrene
(Ressurssenter helse, omsorg og velferd og Ressurssenter oppvekst) har kompetanse og
ressurser både innenfor forebyggende helsearbeid og innen re- og habiliteringsfeltet sammen
med omsorg og velferdsdistriktene. Treningskontaktordningen nevnes her spesielt. Det finnes i
dag også ulike dagaktivitetstilbud ved flere avdelinger som bør sees i sammenheng når tilbud
utvikles, jamfør tiltak beskrevet under Levanger kommune. Psykisk helsevern i omsorg og velferd
kan være henvisere og aktuelle samarbeidspartnere. Flyktningetjenesten ved
introduksjonsprogrammet i NAV har kompetanse på minoritetsspråklige. Kulturtjenesten har
gjennom lang tid utviklet samhandling med frivillige lag og organisasjoner og vil være verdifulle i
samhandling med frisklivssentralene. Dette inkluderer også et nært samarbeid med
frivillighetssentralene.
Verdal kommune har i forbindelse med IA-avtalen inngått avtale om igangsetting av
frisklivsgrupper for ansatte som har behov for livsstilsendring. Avtalen er inngått for 2011 og
prosjektgruppa mener denne avtalen må sees i sammenheng med etablering av FLS i
kommunene fra 2012. Lederne har ansvar for IA oppfølging av den enkelte medarbeider og vil i
kraft av sitt arbeidsgiveransvar være en viktig samhandlingspartner opp mot frisklivssentralen.
Innherred Samkommune
Utviklingsstaben vil ha kompetanse som er relevant for arbeidet i frisklivssentralene og vil kunne
bidra til å koordinere frisklivstilbudene samt samordne frisklivssatsningen opp mot det totale
folkehelsearbeidet i kommunene. Utviklingsstaben vil kunne bistå frisklivssentralene å evaluere
og rapportere om effekt av tilbudet, kommunisere dette ut til politikere og beslutningstakere, og
sørge for at utvikling av modellen og tiltakene sees i sammenheng med kommunens plan- og
økonomisystem. Kommuneoverlege, samhandlingskoordinator og folkehelsekoordinator vil være
sentrale samarbeidspartnere ut fra kompetanse og forankring.
35
Helse Nord-Trøndelag:
Flere avdelinger ved Sykehuset Levanger vil være naturlige samarbeidspartnere. Men
Rehabiliteringsklinikken og Psykiatrisk klinikk er i kraft av sin deltakelse i forprosjektet, sentrale i
samhandlingen. Begge klinikkene vil henvise deltakere til frisklivssentralene og gjøre tilbudet og
mulighetene kjent i egen organisasjon.
Klinikkene kan i kraft av sitt veiledningsansvar bidra med opplæring og undervisning overfor
personell knyttet til frisklivssentralen. Dette kan også innbefatte mulighet for hospitering ved
enkelte avdelinger samt deltakelse på kurs internt på sykehuset. Ved behov er det også naturlig
å tenke at sykehuspersonell bidrar med opplæring og undervisning overfor brukere av
frisklivssentralen i samspill med personell på frisklivssentralen.
Læring – og mestringssenteret (LMS) ved sykehuset vil gjennom sitt mandat om å gi opplæring til
pasienter og pårørende for å styrke pasientens ressurser via informasjonsarbeid, veiledning og
kunnskapsformidling, være en sentral samarbeidspartner. Gode kommunikasjonslinjer mellom
LMS og frisklivssentralen vil styrke innbyggerne i Verdal og Levanger sine muligheter til å få
kjennskap til gode og skreddersydde tilbud.
Forskning og fagutviklingsavdelingen (FoU) ved HNT kan være aktuelle som bidragsytere i
forhold til administrasjon og forvaltning av forskningsdata. De er aktuelle til å kunne ta et
administrativt ansvar som lagring og forvaltning av data, administrere samarbeidsavtaler,
behandle søknader om tilgang til data og ivareta retningslinjene i Vancouver-konvensjonen.
FoU avdelingen ved HNT kan også påta seg å koordinere ei styringsgruppe for prosjektets FoU-
arbeid med representanter fra partnerskapet/samarbeidende aktører.
NAV:
NAV har et bredt spekter av virkemidler og tiltak for å beholde personer i arbeid eller for å gi
innpass i arbeidslivet. Disse kan brukes for å forebygge at arbeidstakere utstøtes eller faller ut av
arbeidslivet, og gi personer som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet, muligheten til
det. Virkemidlene er ikke bare av økonomisk art, men kan like gjerne være bistand til oppfølging
fra fagpersoner. NAVs tiltak og virkemidler for å fremme arbeid og aktivitet kan deles i to formål:
Å beholde personer i arbeid og å gi personer innpass i arbeidslivet. Mange av virkemidlene og
tiltakene kan brukes til begge formål. Virkemidlene er ment for personer som har en mulighet til
å komme i arbeid, forutsatt forpliktende bistand og oppfølging fra NAV-kontoret. Rettighetene til
tiltak og virkemidler skal vurderes i hvert enkelt tilfelle og kan kombineres med medisinsk
behandling, opptrening og egenaktivitet som støtter opp om personens overgang til arbeid.
36
HiNT:
Høgskolen i Nord Trøndelag er lovpålagt å sikre at undervisning, forskning og faglig og
kunstnerisk utviklingsarbeid utføres i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige,
kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. I HiNTs strategisk plan det slås fast at HiNTs
forsknings- og utviklingsarbeid skal være praksisnært og handlingsorientert, underbygge
utdanningene og bidra til utvikling av nærings- og samfunnsliv. Strategisk plan slår videre fast at
FoU-arbeidet skal prioritere skole, oppvekst, kultur, helse, næring og forvaltning, og at alle faglig
ansatte skal drive kunnskapsutvikling gjennom FoU-arbeid og dele kunnskapen gjennom
publisering, informasjonsarbeid og forskningsbasert undervisning.
Med bakgrunn i dette ønsker HiNT å være en premissleverandør for kompetanse innen
folkehelse og helsefremming, og tilrettelegge slik at frisklivssentralene, bla. som en praksisarena
for studenter.
HiNT kan konkret bidra med :
kompetansehevings- og opplærings program innenfor folkehelse og helsefremming
(etter- og videreutdannings studier) for å styrke det fremtidige kompetansebehovet
knyttet til en tverrfaglig og tverrsektoriell folkehelsesatsning i kommunen generelt og
frisklivssentralene spesielt.
Å kartlegge tverrsektorielt behov for kompetanseheving innen folkehelse og
helsefremmende tenkningsgrunnlag i kommunene.
Planlegging av FoU- samarbeid mellom kommunene og HiNT med forankring i de
planlagte frisklivssentralene. Dette innbefatter systematisering av studentaktiv forskning
tilknyttet etablert FoU-aktivitet og styrking av FoU-kompetanse blant ansatte i
kommunene.
Utrede og legge til rette for mottak av studenter i praksis ved planlagte frisklivssentraler.
HiNT, Levanger kommune og Verdal kommune har allerede søkt Samarbeidsutvalget mellom
høgskolen og kommunene om midler til å utrede og planlegge overnevnte punkter. Søknaden
forutsetter positivt politisk vedtak om etablering av frisklivssentraler.
Høgskolen i Nord Trøndelag er i tillegg, en av kun 3 høgskoler i landet som gir et
studiepoengbasert studium i Motiverende intervju (30 studiepoeng). Evalueringer av flere
norske frisklivsordninger viser at intervensjonsprogrammene gir positive effekter for deltakerne
på ulike helsemål som fysiske, psykiske og sosiale helsedimensjoner (Båtevik, m.fl, 2008;
Helgerud & Eithun, 2009).
37
Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU:
Forskningsenheten ved SHF har fire satsningsområder: Positiv arbeidslivshelse, Helsefremming
ved helsesvikt, Helsefremming i fattige land og Helsefremming i livsløpet. I tillegg har SHF en
egen enhet for Beste Praksis. Målsettingen med Beste Praksis enheten er å bistå offentlige og
private organisasjoner med å:
Systematisere kunnskap (forskning og erfaringsbasert) som allerede finnes
Bistå med forskningsmetodisk kompetanse for å bedre kvaliteten på evalueringer
Forskning for å identifisere helsefremmende tiltak – føre disse tilbake til praksis
Evaluere praksis – finne fram til ”beste praksis” tiltak
Hjelpe politikerne med gode beslutningsgrunnlag på helseområdet
I forhold til etablering av Frisklivssentralen vil Beste Praksis enhet ved SHF kunne bidra med å
utarbeide en protokoll for det videre metodiske arbeidet. Dvs bidra i planlegging og
konkretisering av tiltak, evaluering av effekter av intervensjoner samt utvikle strategier for
hvordan den nye kunnskapen fra evalueringen kan implementeres i nye varige tiltak.
Senter for helsefremmende forskning er også aktuelle på lik linje med HNT vedrørende
administrasjon og forvaltning av forskningsdata.
3.8 SAMHANDLINGSMODELL
Prosjektgruppa vurderer det som viktig at driften av frisklivssentralene plasseres i hver
morkommune for å sikre den lokale forankringen av sentralene. Dette også med tanke på
tverrsektorielt samarbeid og utnyttelse av kompetanse og ressurser på tvers i kommunene.
Daglig leder på hvert sted vil være ansvarlig for drifta. Faglig forankring og ansvar for
kommunenes FoU-innsats bør imidlertid plasseres i et felles forum i ISK, og det er hensiktsmessig
å tenke en nær tilknytning til utviklingsstaben. Felles koordinering vil være sentralt for å få
helhetlig oversikt og samkjøring av tilbudene. Det vil være naturlig at deltakere ved
frisklivssentralen i Verdal kan benytte seg av tilbudet på Levanger og motsatt. Det vil også være
nødvendig at kompetanse deles på tvers av sentralene, og at sentralene utvikler egne
spesialområder. Som et eksempel kan frisklivssentralen på Verdal spesialisere seg på alkohol,
mens frisklivssentralen i Levanger spesialiserer seg på tobakksavvenning.
Prosjektgruppa vurderer det som naturlig at felles ”frisklivsforum” har tett kontakt med øvrige
aktører i samarbeidet. I tillegg til samarbeidsaktører fra forprosjektet, er det ønskelig at Nord-
Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag inngår i partnerskapet som
pådrivere og faglige rådgivere, spesielt med tanke på spredningseffekt av modellen. Se figur 5:
38
3.9 ØKONOMI, FINANSIERING
Forslag til opptrappingsplan
Prosjektgruppa anbefaler prosjekteierne i Verdal – og Levanger kommune om å igangsette
prosesser som viderefører arbeidet som er gjort i forprosjektfasen, se anbefalinger kapitel 3.
For 2011 anbefaler prosjektgruppa at det ansettes daglige ledere i 100 % stillinger fra 1.9.2011
både i Levanger og Verdal kommune. Foruten lønnsmidler, bør det avsettes driftsmidler til
forberedelser, markedsføring, møtevirksomhet og FoU relatert evaluering. For å dekke disse
utgiftene anbefaler prosjektgruppa at overskudd fra forprosjektet overføres til kommunene. I
39
tillegg anbefales at det søkes på statlige tilskuddsmidler til utvikling og implementering av tiltak
knyttet til Samhandlingsreformen, eksterne folkehelsemidler, samt søknad på forskningsmidler.
2012 2013 2014 2015
Lev. Verdal Lev. Verdal Lev. Verdal Lev. Verdal
Stillinger 1 1 2 1,6 3 2 4 3
Henvisninger 100 75 230 170 300 200 450 300
Budsjettramme 1550000 1340000 2050000 1780000 2860000 2110000 3650000 2870000
Krav til
inntjening
20000 20000 80000 50000 120000 80000 220000 150000
Felles Felles Felles Felles
Målgruppe Ingen utvidelse av
målgruppen
Ingen utvidelse,
men prosjekt -
baserte tiltak til
eldre og yngre
Utvidelse mot
yngre, prosjekt -
basert mot
seniorer
Utvidelse til hele
befolkningen –
livsløpsperspektiv/
familieperspektiv
I opptrappingsplanen er det tatt høyde for differansen i innbyggertallet mellom kommunene.
Antall stillingshjemler i Modum kommune i 2010 er utgangspunktet for beregningene av
stillingshjemler for Levanger og Verdal i 2015. Modum kommune har med sine 13000 innbyggere
et noe lavere tall enn Verdal, men de har 3 stillingshjemler knyttet til FLS.
Som i Modum er egenandelen på frisklivsresepten satt til 300,-. Denne foreslås ikke forandret i
løpet av opptrappingsperioden.
I 2010 hadde FLS i Modum i overkant av 250 henvisninger. Med utgangspunkt i innbyggertall i
Levanger og Verdal vil det tilsvarende tallet være om lag 650 henvisninger. I løpet av 2015 er det
naturlig å tenke at dette tallet passeres om opptrappingen gjennomføres. Modum beregner at
minimum1,5 stilling går med til å administrere frisklivsresepten ved 250 henvisninger.
40
Budsjettforslaget opererer med stipulerte utgifter og inntekter. I budsjettrammen er det
iberegnet 25 % sosial kostnader på lønnsutgifter. Det er også iberegnet instruktører, inklusiv
kursholdere. Instruktørkostnaden er noe høyere det første året. Budsjettrammen innbefatter
også en stipulert utgift på leie av lokale, innkjøp av utstyr, kompetansebygging og FoU relatert
evaluering.
3.9.1 RAMMEFINANSIERING
Prosjektgruppa anbefaler at driften av frisklivssentralene inngår som en del av kommunene sine
rammebudsjett.
3.9.2 PROSJEKTMIDLER
Prosjektgruppa anbefaler Levanger og Verdal kommune om å søke prosjektmidler til Forskning -
og fagutviklingsarbeidet samt andre sideprosjekter. Søknadene på prosjektmidler anbefales blir
vurdert gjort i samhandling med HNT HF, Senter for helsefremmende forskning NTNU / HiST og
HiNT. Andre aktører som andre frisklivssentraler, brukerorganisasjoner og private aktører kan
også være aktuelle som samhandlingspartnere.
Prosjektgruppa anbefaler at det søkes midler fra sentrale myndigheter som ledd i
Samhandlingsreformen, helse – og rehabiliteringsmidler, samhandlingsmidler mellom
kommunene og HiNT, fylkeskommunale folkehelsemidler, nasjonale og regionale
forskningsmidler, interregionale midler og andre aktuelle instanser.
41
3.10 FLAGGSKIPSFUNKSJON OG SPREDNINGSEFFEKT
Et sentralt delmål for forprosjektet var at ”Innherredsmodellen” skal bli et flaggskip og et
eksempel på ”beste praksis”, som andre aktører, lokalt og nasjonalt, kan dra lærdom av.
Prosjektgruppa ser for seg at frisklivstilbudet i Levanger og Verdal skal jobbe tett opp mot Nord-
Trøndelag fylkeskommune som er en regional utviklingsaktør for folkehelsearbeid, og i
partnerskap med relevante samarbeidsaktører bistå andre kommuner som ønsker å skape
frisklivssentraler i prosessen mot etablering. Prosjektgruppa ser også på aktivt
representasjonsarbeid og forelesninger på konferanser/kurs som en naturlig arbeidsoppgave for
ansatte ved frisklivssentralene i Levanger og Verdal.
Som bidragsyter i forprosjektet har Helse Midt Norge HF vært opptatt av samhandlingsaspektet
og spredningseffekt. Om forprosjektet og det videre arbeidet blir evaluert positivt, er det
naturlig å tenke at denne fremgangsmåten kan være nyttig lærdom for andre kommuner og
helseforetak i vår region.
4 ANBEFALINGER
Prosjektgruppa anbefaler følgende hovedmål for trinn 2 i prosessen mot etablering av
frisklivssentraler:
Innen 1.1.2012 etableres det et tilbud i kommunene Levanger og Verdal med mål om at flest
mulig mennesker med behov for støtte til livsstilsendring får et tilbud om fysisk aktivitet og
annen helsefremmende opplæring. Tilbudet er tenkt drevet av Verdal- og Levanger kommune,
men med felles oppgaver forankret i Innherred samkommune. Tilbudet er tenkt drevet av
Verdal- og Levanger kommune, men med felles oppgaver forankret i Innherred samkommune.
Tilbudet utvikles i samhandling med HNT HF, HiNT, NAV, Senter for helsefremmende forskning
NTNU / HiST og andre naturlige samarbeidspartnere som frivillig organisasjoner, private aktørere
og brukerorganisasjoner.
Prosjektgruppa mener at frisklivssentralen må ha som målsetting å bli et kraftsenter for endring
av levevaner i et livsløpsperspektiv innen 4 år. Dette innebærer å fremstå som et eksempel på
”beste praksis”, og bidra til opprettelse og utvikling av andre frisklivstilbud, regionalt og
nasjonalt.
Prosjektgruppen anbefaler følgende prosess for å nå hovedmålet:
Det legges fram sak om etablering av frisklivssentraler i Levanger og Verdal til politisk
behandling i april/mai 2011 med innstilling om etablering frisklivssentraler i Levanger og
Verdal.
Det opprettes to stillinger (a 100%) som daglig leder i henholdsvis Levanger og Verdal
frisklivssentraler innen 01.09.2011. Daglig leder vil få ansvaret for avtalefesting med
samarbeidsaktører, lokalisering m.m.
Daglig drift av sentralene forankres i hver morkommune
Det lages en opptrappingsplan for kompetanseutvikling og økning av personellressurser
ved frisklivssentralene. En tentativ plan skisseres i denne prosjektrapporten (se kap. 3.9)
Det overordnede ansvaret for FoU og partnerskap/samarbeid mellom Levanger
kommune, Verdal kommune og eksterne aktører legges til ISK (v/ kommuneoverlege,
folkehelsekoordinator og samhandlingskoordinator). Samarbeidet skal ha som mål å
frambringe ny kunnskap, etablere ”beste praksis” og styrke koblingen mellom utdanning,
forskning og praksisfeltet.
Prosjektgruppa anbefaler å gjennomføre et oppstartsmøte med administrativ ledelse i
kommunene, aktuelle fagpersoner og samarbeidsaktører i offentlig, privat og frivillig
sektor ved eventuelt politisk vedtak om etablering av frisklivssentraler i Levanger og
Verdal. Møtet må avklare gjensidige forpliktelser og forventninger blant aktørene i
partnerskapet. Til et slikt møte anbefales det å invitere fagpersoner fra fylkeskommunen
og Fylkesmannen mht. Spredningseffekt og flaggskipsfunksjon.
43
REFERANSER
Antonovsky, A. (1979). Health, Stress and Coping. Washington: Jossey-Bass.
Antonovsky, A. (1987). Unravelling the Mystery of Health. San Fransisco: Jossey-Bass.
Bahr, R. (2008). Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.
Helsedirektoratet.
Blom, E. E. (2008) ”Trening på resept”. Evaluering av et kommunalt, tre måneders individuelt
rettet oppfølgingsprogram for pasienter som er blitt henvist til ”trening på resept”. En
prospektiv intervensjonsstudie med ett års oppfølging. Masteroppgave, Norges
Idrettshøgskole, Oslo.
Borge, L. (2007). Det gode liv – som grunnlag for verdier og faglige utfordringer i Psykisk helse. I
Psykisk helsearbeid i nye sko. Almvik & Borge 2007 (red.) 2. opplag. Fagbokforlaget,
Bergen.
Båtevik, F. O., Tønnesen, A., Barstad, J., Bergem, R. & Aarflot, U. (2008). Ein resept å gå for?
Evaluering av modellar for fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthold. Arbeidsrapport
nr. 226. Høgskulen i Volda & Møreforskning Volda.
Colman, R. & Walker, S. (2004). The Cost of Physical Inactivity in British Columbia. Jeg finner ikke
flere opplysninger på denne rapporten, boka eller artikkelen.
Engeset, E. (2010). Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. Ergoterapeuten nr 6.
Eriksson, M. (2007). Unravelling the mystery of salutogenesis. The evidence base of the
salutogenic research as measured by Antonovsky`s Sense of Coherence Scale.
Folkhälsan Research Centre. Turku.
Eriksson MK. (2010). A 3-year lifestyle intervention in primary health care: effects on physical
activity, cardiovascular risk factors, quality of life and cost-effectiveness. Doctoral
Thesis. Umeå: Umeå universitet.
Eriksson MK et al. (2010). Quality of life and cost-effectiveness of a 3-year trial of lifestyle
intervention in primary health care. Arch Intern Med. Sep 13;170(16):1470-9.
Folkehelseinstituttet.(2010). Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Oslo: Rapport
2010:2.
Forskrift om habilitering og rehabilitering (2001). Tilgjengelig fra: www.lovdata.no/cgi-
wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20010628-0765.htm
Fox, K. R. (1999). The influence of physical activity on mental well-being. Public Health Nutrition:
2(3a), 411–418.
Hagberg LA, Lindahl B, Nyberg L, Hellénius ML. (2009). Importance of enjoyment when
promoting physical exercise. Scand J Med Sci Sports. 19(5):740-7.
Hagberg L. Cost-effectiveness of the promotion of physical activity in health care. Doctoral
thesis. Umeå: Umeå University; 2007
Health Canada Population and Public Health Branch Strategic Policy Directorate (2001). The
population Health Template: Key Elements and Actions That Define A population
Health Approach. Report 2001, Canada.
Helgerud, J. & Eithun, G. (2009). Evaluering av fysisk aktivitet på resept I Nordland og Buskerud
fylkeskommune. Rapport: Hokksund rehabiliteringssenter og NTNU.
Helsedirektoratet (2008). Utviklingstrekk i helsesektoren: Skapes helse, skapes velferd
Helsedirektoratet (2009). Determinanter for fysisk aktivitet blant inaktive
Helsedirektoratet (2009). Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge: resultater fra en
kartlegging i 2008 og 2009. Oslo: IS-1816.
Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune (2010), Lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet.
Forretningstrykk, Bodø.
Helsedirektoratet.(2010) Tall om tobakk. 1973-2009. Oslo: IS-1841
Helsedirektoratet (2010). Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle. IS 1846
Helsedirektoratet (2011). Veileder for etablering av kommunale frisklivssentraler. Etablering og
organisering. Publikasjonsnummer: IS – 1896.
Helse- og sosialdepartementet (2003-2004). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken.
Stortingsmelding nr. 16.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2004). Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009.
Sammen for fysisk aktivitet.
Helse- og omsorgsdepartementet (2006-2007 ) Nasjonal strategi for å utgjevne sosiale
helseforeskjeller. Stortingsmelding nr. 20. Finner heller ikke denne nå.
Helse- og omsorgsdepartementet (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett
sted til rett tid. Stortingsmelding nr. 47.
Helse- og omsorgdepartementet (2010). Høringsnotat; Forslag til ny folkehelselov,
samhandlingsreformen.
45
Hettema J, Steele J, Miller WR. (2005).Motivational interviewing. Annu Rev Clin Psychol;1:91-
111.
HUNT (2011). "Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) –
HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08)" . Rapport.
Kallings LV. (2008). Physical Activity on Prescription -Studies on physical activity level, adherence
and cardiovascular risk factors. Doctoral Thesis. Stockholm: Karolinska Institutet.
http://diss.kib.ki.se/2008/978-91-7409-111-3/.
Kallings, L.V. (2010) Fysisk aktivitet på recept i Norden – erfarenhet och rekommendationer.
Trykksaksekspedisjonen, Helsedirektoratet.
Karolinska Institutets folkhälsoakademi (2011). Bästa listan 2011- Best practice i
folkhälsoarbete. En sammanställning av erfarenheter, metoder og verktyg inom
fokhälsoarbete. 2011:1.
Kvaavik, E., Batty, D., Ursin, G., Huxley, R. & Gale, C.R. (2010). Influence of individual and
combined health behaviors on total and cause-specific mortality in men and women.
The United Kingdom health and lifestyle survey. Archives of Internal Medicine: 170 (8),
711 – 718.
Lai D. T. C., Cahill, K., Qin, Y., Tang, J. L. (2010). Motivational interviewing for smoking cessation.
Cochrane database of systematic reviews, Issue 1, Article nr. CD006936. Skal vi ha den
med?
Leijon M. (2009). Activating People -Physical activity in the general population and referral
schemes among primary health care patients in a Swedish county. Linköping University
Medical Dissertations No. 1096.
Lerdal A og Celius EH. (2011). Studie av fysisk aktivitet og helse ved Fysioteket i Drammen.
Presentasjon ved Frisklivskonferansen i Ålesund i februar 2011. Artikkel innsendt til
tidsskrift.
Lindsstöm, B. & Eriksson, M. (2010). The Hitchhiker`s guide to salutogenesis. Salutogenic
pathways to health promotion. Tuokinprint Oy, Helsinki.
Livsmedelverket och Statens folkhälsoinstitut (2005)
Martins RK, McNeil DW. (2009). Review of Motivational Interviewing in promoting health
behaviors. Clin Psychol Rev. 29(4):283-93.
Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget, Oslo.
Pedersen, B.K & Saltin, B. (2006). Evidence for prescribing exercise as therapy in chronic
disease. Scandinavian journal of medicine & science in sports: 16(1), 3 – 63.
46
Penedo, F. J., Dahn, J. R. (2005.) Exercise and well-being: a review of mental and physical health
benefits associated with physical activity. Current Opinion in Psychiatry, 18(2), 189-
193.
Raphael, D. (2010). Health promotion and quality of life in Canada. Essential Readings. Canadian
Scholars` Press Inc. Ontario, Canada.
Resnicow K., Jackson A., Blisset D., Wang T., McCarty F., Rahotep S., og Periasamy S. (2005).
Results of the healthy body healthy spirit trial. Health Psychology, 24(4), 339-348. Skal
vi ha den med?
Rodriguez-Roisin, R. (2008) http://www.goldcopd.com/GuidelineItem.asp?intId=989
Rubak S., Sandbæk A., Lauritzen T., Borch-Johnsen K., Christensen B. (2009). General
practitioners trained in motivational interviewing can positively affect the attitude to
change behavior in people with type 2 diabetes. Scandinavian journal of primary
health care, 27(3), 172-179. Skal vi ha den med?
Sosial- og helsedepartementet. (1998) Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i
kommunene. NOU 1998:18
Statens Folkhälsoinstitut (2004). Rapport nr. 3.
WHO. (1986) Ottawa charter for health promotion: an International Conference on Health
Promotion, the move towards a new public health, 17–21 November. Ottawa, Geneva,
Canada: World Health Organization.
47
Forprosjektet: Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen
Organisering av prosjektet
Prosjektorganiseringen har følgt PLP – metoden.
Prosjekteierne var premissgivere i form av å være oppdragsgivere. Leder i styringsgruppen har vært prosjektansvarlig. Prosjektansvarlig har hatt det totale prosjektansvaret.
Prosjektgruppen besto av de til enhver tid aktive prosjektdeltakerne. Prosjektleder har hatt det operative ansvaret for prosjektet. Prosjektleder sammen med prosjektmedarbeider har realisert beslutninger som er tatt i styringsgruppemøter og prosjektgruppemøter.
Referansegruppen har vært sammensatt av personer prosjektgruppen har vurdert som sentrale ressurspersoner i et samhandlingsprosjekt. Disse har fungert som informanter og, tilsynelatende, som kunnskapspredere. Referansegruppen har blitt kontaktet enkeltvis, samt innkalt til et orienteringsmøte. Majoriteten av referansegruppen deltok på dette møtet.
Prosjekteier: Administrerende direktør Arne Flaat Helse Nord – Trøndelag HF Rådmann Ola Stene, Levanger kommune Rådmann Jostein Grimstad, Verdal kommune
Styringsgruppe: Leder og prosjektansvarlig, klinikkleder Tore Andersen, Rehabiliteringsklinikken, HNT HF. Avdelingsleder Torbjørn Eliasson, Psykiatrisk klinikk, Helse Nord – Trøndelag HF Kommunalsjef Helse Jon Ketil Vongraven, Levanger kommune Kommunalsjef Velferd Tone Haugan, Verdal kommune frem til januar 2011 Fungerende kommunalsjef Velferd Kristin Bratseth, Verdal kommune fra januar 2011. Brukerrepresentant Ola Larsen, Brukerutvalget, HNT HF Leder Steinar Mikalsen, Rådet for likestilling av funksjonshemmede, Levanger kommune Sekretær i gruppen og prosjektleder Arne Okkenhaug Sekretær i gruppen og prosjektmedarbeider Dina von Heimburg
Prosjektgruppe: Prosjektleder, Psykiatrisk sykepleier og Master i tverrfaglig helse - og sosialarbeid Arne Okkenhaug Prosjektmedarbeider, Trainee og Master i Helsevitenskap Dina von Heimburg Rådgiver Ingrid Hallan, Rehabiliteringsklinikken, Helse Nord – Trøndelag HF Virksomhetsleder Ressurssenter helse, omsorg og velferd, Turid Krizak, Verdal kommune Kultursjef Odd Håpnes, Levanger kommune Enhetsleder Helse / Rehab Tore Fjerdingen, Levanger kommune Førsteamanuensis Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning, NTNU/HiST PhD i klin med og forsker Line Oldervoll, Senter for helsefremmende forskning, NTNU/HiST fra des 2010. Avdelingsleder Alf Birger Rostad NAV Levanger Høgskolelektor Tore Kristian Aune, Høgskolen i Nord Trøndelag frem til januar 2011. Førstelektor Terje Rønning, Avdeling for kroppsøving, Høgskolen i Nord Trøndelag fra januar 2011. Prodekan / Studieleder Vegar Rangul, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Nord Trøndelag fra januar 2011.
Vedlegg 1
48
Referansegruppe / personer: Leder Kari Bratland Totsås, Avdeling for kommunikasjon og samhandling, HNT HF Leder Ann Kathrin Hagen Røstad, Læring og mestringssenteret, Helse Nord – Trøndelag HF Avdelingsleder Ingeborg Laugsand, Enhet for Helse og rehabilitering, Steinkjer kommune Rådgiver Toril B. Skjørholm, Fylkesmannen i Nord – Trøndelag Folkehelsekoordinator Kyrre Kvistad, Nord Trøndelag fylkeskommune Professor Kristian Midthjell, HUNT forskningssenter Studieleder Vegar Rangul, Avdeling for helsefag, HiNT frem til januar 2011 Leder Håvard Dypdahl, Allmennlegeutvalget Levanger Allmennlegeutvalget Verdal. Kommunelege 1, Levanger kommune Kommunelege 1, Kurt Kvenild, Verdal kommune Daglig leder Sturla Lorås, Trønderhallen Leder Tormod Hofstad, Ressurssenter for omstilling i kommunene Leder Rolf Tømmerås, Rådet for likestilling av funksjonshemmede, Verdal kommune Daglig leder Åse Saltvik, Levanger frivilligsentral Daglig leder Trygve Nervik, Verdal frivilligsentral Organisasjonssjef Bjørn Høgsnes, Nord – Trøndelag Idrettskrets. Leder Kjersti Sjaastad Røst, 3T, Levanger Leder Anne Sigrid Stiklestad, Sprek, Verdal Leder Gudmund Grønhaug, Hammar’n Fjellsportsklubb Leder Per Otto Røiseng, Idrettsrådet i Levanger Leder Arne Falkfjell, Idrettsrådet i Verdal
Andre aktuelle ressurspersoner: Prosjektleder Atle Skrede, Helse Førde Professor Egil W. Martinsen, Universitetet i Oslo Idrettskonsulent Toril Moe, Aker Universitetssykehus HF Kvalitetsrådgiver Olav Bremnes, Helse Nord – Trøndelag HF, Psyk. klin, Sykehuset Namsos
49
Forprosjektet: Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen
Evaluering av arbeidet i delprosjektet
Vi har gjennomført et forprosjekt kalt; Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen Trinn 1.
Vi etablerte ei prosjektgruppe med representanter fra HNT, Innherred samkommune, Levanger- og Verdal kommune, NAV og Høgskolen i Nord Trøndelag. Vi foreslår med denne rapporten en modell som vi mener egner seg for Innherredsregionen. Prosjektgruppa har innhentet kunnskap via hospitering og kontakt med samarbeidspartnere og ressurspersoner. Stedene som er besøkt gjennom hospiteringen er betegnet som forgangsplasser innen frisklivstenkning og hospiteringen er kvalitetssikret gjennom anbefaling fra helsedirektoratet. Prosjektgruppa og andre sentrale fagfolk fra Levanger – og Verdal kommune har deltatt på hospitering. Erfaringene fra hospiteringene danner mye av grunnlaget for prosjektgruppens anbefalinger i rapporten. Se vedlegg for rapporter fra hospitering. Alle hovedaktivitetene som er beskrevet i prosjektplanen, med ferdigstillelse i 2010, er gjennomført. Det har vært positive avvik ved at prosjektet har hatt mulighet til å hospitere med flere folk og på flere steder enn beskrevet i aktivitetsplanen.
Prosjektgruppen har bestått av 9 personer fra 7 ulike organisasjoner, noe som har vært en nødvendig suksessfaktor for bred forankring av prosjektet
Vi har etablert rammer for en videre prosess for gjennomføring av trinn 2. Dette innebærer forslag om avklaring av ressursbruk, budsjett/ finansieringsplan, roller og ansvar i et videre samarbeid.
Vi arrangerte en konferanse i 17.02 2011. Hensikten med konferansen var presentasjon av status for frisklivsarbeidet, lokalt og nasjonalt, faglig forankring, spredning og dialog. 130 personer deltok på konferansen, og konferansen ble svært godt evaluert av deltakerne. Behovet for etablering av frisklivssentraler ble påpekt av både forelesere og konferansedeltakere. Se vedlegg program konferanse.
Vi avslutter forprosjektet 23. mars 2011 i form av evalueringsmøte med prosjekteier, styring-, og prosjektgruppe, representant fra fylkeskommune og representanter fra kunnskapsbedrifter. Dette møtet avgjør om det skal skrives en intensjonsavtale for trinn 2 mellom HNT HF, Levanger - og Verdal kommune og andre aktører.
Det er satt av ca. 100.000 NOK i lønnsmidler etter avslutning av forprosjektet til å ivareta prosessen mellom fase 1 og 2. Dette ble vedtatt tidlig i forprosjektfasen, da det ved prosjektslutt vil gjenstå konkret planlegging og avtalefesting før etablering.
Samhandling og møtevirksomhet
Hospitering:
Representanter fra prosjektgruppa og praksisfeltet i kommunene har hospitert og høstet inn erfaringer fra ulike, godt etablerte frisklivstilbud. Utvalget ble kvalitetssikret av Helsedirektoratet. Følgende steder ble studert:
Førde, Aktiv på Dagtid
Modum, Frisklivssentralen.
Øvre- og Nedre Eiker, Aktiv Eiker.
Oppland fylkeskommune og Gjøvik kommune, Fysioteket i Gjøvik.
Østmarka, St. Olavs Hospital, Treningsklinikken.
Vedlegg 2
50
Hva vi har lært av hospiteringen: De forskjellige stedene drev tilbudet på noe ulik måte.
Helse Førde og Østmarka hadde sitt utspring innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. De var spisset inn mot fysisk aktivitet og psykiske lidelser. Deres erfaring er at enkelte grupper, som for eksempel mennesker med alvorlige psykiske lidelser, vil trenge mer støtte og tiltak av lengre varighet for å kunne øke sin livskvalitet. Helse Førde signaliserer er bekymring for om denne gruppen blir tatt godt nok hensyn til i planlegging av tilbud og metodeutvikling i de kommende frisklivssentralene.
Oppland hadde sin store styrke i at fylkeskommunen hadde tatt en sentral rolle i å koordinere informasjon mellom kommuner, gi tilskudd og initiere partnerskapsavtaler med krav om tverrfaglig samarbeid.
Buskerudkommunene: Modum, Øvre- og Nedre Eiker, har gitt prosjektgruppa verdifull og konkret informasjon om etablering, rammer og innhold på kommunale frisklivsentraler. Deres informasjon har hatt stor betydning for prosjektgruppa sin anbefaling om fremtidige frisklivssentraler på Innherred.
Sentrale suksessfaktorer var:
Systematisk og strategisk planleggingsfase for etablering av frisklivssentraler. Det å ha en målrettet plan for arbeidet anses som viktig.
Gode rutiner for oppfølging og samtaler med deltakere.
Frisklivssentralen fungerer som et kraftsenter i kommunene for endring av levevaner for hele befolkningen.
Fagfolket på frisklivssentralen var oppdaterte, kompetente og engasjerte. Tilgang til Ildsjeler er også en suksessfaktor.
Lett tilgjengelige lokaler med nærhet til aktiviteter.
Deling av lokaler med frivillige organisasjoner og/eller private aktører.
Nært samarbeid mellom frisklivssentalen, frivillige organisasjoner og private aktører. Slik at de utfylte hverandre istedenfor å utkonkurrere hverandre.
De fulgte nasjonale råd og retningslinjer og hadde en aktiv dialog med Helsedirektoratet.
Fokus på profesjonelt informasjonsarbeid og markedsføring. For Øvre- og Nedre Eiker er det naturlig å trekke frem deres månedsrapporter til samarbeidspartnere og kvartalsvise rapporter til politikerne. En god markedsføring var også etablert gjennom et aktivt samarbeid og samspill med lokalavis og lokal-tv.
På kommunalt nivå: En god forankring av frisklivssentralene; politisk støtte, engasjement og vilje til prioritering (i tett dialog med frisklivssentralene).
Aktiv involvering av samarbeidspartnere som fastleger m.m.
Tilnærmet tilstrekkelig med personellressurser, men de så at de med mer personell kunne tatt på seg flere oppgaver for å fremme folkehelsen blant befolkningen.
Nødvendig å skille mellom det totale folkehelsearbeidet og frisklivssatsning. Friskliv er kun en del, men en viktig del, av folkehelsearbeidet.
Folkehelsekoordinator bør ikke organiseres under frisklivssentralen. Men koordinatoren er svært sentral som samarbeidspartner.
Konferanser: Representanter fra prosjektet har deltatt på følgende konferanser:
Skandinavisk konferanse om fysisk aktivitet og ernæring i Odense i desember 2010.
Nasjonal frisklivskonferanse i Ålesund 09-11.februar 2011
Lokal frisklivskonferanse i Namsos, 18. februar.
Hva vi har lært ved å delta på konferansene:
For det første har prosjektgruppa erfart at vi er på ”rett sted til rett tid”.
Sentrale anbefalinger vi tar med oss er at det å sikre en god planleggingsfase med en målrettet, metodisk og systematisk godt forankret plan for arbeidet, regnes som et suksesskriterium.
51
Videre er markedsføring, kontinuerlig informasjon, bruk av media og involvering av samhandlingspartnere og ”andre gode krefter” av stor betydning. En god dialog og samhandling med fastleger er helt nødvendig for å kunne lykkes.
Egnede lokaler med nærhet til aktiviteter trekkes frem som en suksessfaktor og likeså tilgang til ildsjeler som bidrar.
Eksterne møter/orienteringer: Representanter fra prosjektgruppa har i tillegg diskutert og orientert om prosjektet i en rekke fora:
Orientering til Almennlegeutvalgene i Levanger og Verdal.
Orientering i møte med Brukerutvalget Helse Nord Trøndelag.
Dialogmøte med idrettsrådene i Levanger og Verdal. Idrettsrådene ønsket å ta initiativ til videre samarbeid med hensyn til etablering av et frisklivstilbud i Levanger og Verdal.
Møte med involverte kunnskapsbedrifter (HiNT, HUNT, Senter for helsefremmende forskning NTNU/HiST, FoU-avdelingen HNT) for å kunne avklare roller og bidrag i et videre samarbeid om FoU-virksomhet knyttet til prosjektet.
Møter med private aktører som Friskgården, Sprek treningssenter Verdal.
I tillegg er det gjennomført et samhandlingsmøte med bruker – og frivillige organisasjoner.
Møtene har gitt oss verdifulle innspill som er tatt med i drøftelser både i styring – og prosjektgruppa. I tillegg har enkelte av gruppene vi har vært i dialog med, tatt med innspill inn i egen organisasjon for markedsføring og videre samarbeid.
52
Forprosjektet: Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen
Forankring i lovverk, forskrifter, veileder og kommunalt plansystem
Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift for habilitering og rehabilitering, kulturlovgivning. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet, jf. lov om helsetjenester i kommunen § 1-3 nr. 3.
Gjennom Forskrift for habilitering og rehabilitering, skal kommunen sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering, jf. forskriften § 1 og § 2 og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen § 7. Tjenester som inngår i kommunens helsetjenestetilbud skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud.
Lov om sosiale tjenester(Sosialtjenesteloven) § 1-1. Formålet med denne loven er
a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer
b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre
§ 3-1. Generell forebyggende virksomhet. Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer.
Sosialtjenesten skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet.
Gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet skal sosialtjenesten arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler, og spre kunnskap om skadevirkninger ved slik bruk.
Sosialtjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.
Forslag til ny helse – og omsorgslov, folkehelselov Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, ny folkehelselov og en ny nasjonal helse- og omsorgsplan har som en samlet intensjon:
økt livskvalitet for den enkelte
bedre forebyggingsstrategier
dempet vekst av sykehustjenester
helhetlige og koordinerte tjenester
større kommunalt ansvar
like god eller bedre kvalitet
kostnadseffektivitet
Vedlegg 3
53
Disse virkemidlene er en oppfølging av Samhandlingsmeldingen til stortinget (2008-2009) Videre følger det opp deler av innstillingene fra Wisløff-utvalget og Bernt-utvalget fra 2004 og 2005. Både Levanger og Verdal kommune har sendt inn høringsinnspill til forslag om nye lover.
Veileder for organisering og etablering av kommunale frisklivssentraler St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen peker på at det er behov for et tverrsektorielt folkehelsearbeid, økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Det er behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen.
Helsedirektoratet mener at frisklivssentraler er et bidrag i dette arbeidet. Å endre levevaner kan være en krevende prosess, men å delta i et fellesskap kan være inspirerende. På frisklivssentralene skal deltakere få hjelp til endring gjennom metoder som har dokumentert effekt. Helsedirektoratet anbefaler at det etableres frisklivssentraler i alle kommuner, eventuelt i interkommunale samarbeid.
Veileder for kommunale frisklivssentraler beskriver kvalitetskrav og anbefalinger for etablering og organisering av kommunale frisklivssentraler. Det beskrives hva en frisklivssentral er, hvorfor vi trenger frisklivssentraler, og noen utviklingsmuligheter.
Veilederen beskriver primært det strukturerte oppfølgingstilbudet, frisklivsresepten, som er basistilbudet ved frisklivssentraler.
Tilknyttet veilederen finnes en elektronisk ”verktøykasse” med tilgjengelige verktøy til praktisk bruk ved FLS. Denne verktøykassen vil bli oppdatert fortløpende.
Lokalt planverk i Levanger kommune/Verdal kommune/ISK Levanger og Verdal kommune har vedtatt felles kommuneplan med visjon livskvalitet og vekst. En av kommunenes overordnet mål er å være opptatt av helse og helsekonsekvenser av tiltak i alle enhetene som skal oppfølges gjennom de ulike kommunedel- og temaplanene. Et av satsingområdene i kommuneplanen er folkehelse med mål om en aktiv befolkning med god helse.
Felles strategi for samhandling mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag HF I Samarbeidsutvalgets strategi ”Helhetlige helsetjenester – Felles ansvar” presenteres satsningsområder for 2011. ”Rådgivning ved livsstilsykdommer” er beskrevet i tiltaksplanen for 2011. Ansvaret er lagt til ”kommuneregionene” med støtte fra HNT. Dette i tråd med en felles samhandlingsstrategi.
55
