NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni

Geir Arnulf

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem

Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni

2

Utvalget

• Gry Agnete Alsos, Nordlandsforskning• Marianne Andreassen, SSØ• Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå• Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo, leder • Inge Jan Henjesand, Abelia • Astrid Lægreid, NTNU • Curt Rice, Universitetet i Tromsø• Agnar Sandmo, Norges Handelshøyskole• Randi Søgnen, Norges forskningsråd

Samlet bak analyse og forslag til tiltak, med unntak for etablering av Forskerfunn

3

Hovedspørsmål

– Er det godt samsvar mellom ressurser og resultater i offentlig finansiert forskning i Norge?

– Er virkemidlene og finansieringsstrømmene utformet slik at resultatene blir best mulig?

– Er det endringer som kan gjøres slik at den samfunnsmessige nytten øker?

– Det offentliges ansvar for langsiktig kompetanseoppbygging og grunnforskning.

– Størst vekt på forskning i UH-sektoren.

4

Økning i utgiftene på statsbudsjettet og forskningsbevilgningene (2000=100)

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010100

120

140

160

180

200

220

Prosent

Bevilgningerover statsbud-sjettet til FoU

Utgifter på statsbudsjettetfratrukketoverføringer til folketrygden m.m.

5

Offentlig finansiering 2010

6

Analytisk ramme: Et velfungerende (offentlig)forskningssystem • Kunnskap av høy kvalitet og relevans • Bidrar til løsningen av viktige

samfunnsutfordringer• Bistår samfunnet med kompetanse på et bredt felt• Bidrar til fornyelse av fag og i samfunn og

næringsliv• Utdanner kandidater med kompetanse innen

forskning• Kjennetegnes av mangfold• Deltar aktivt i det globale kunnskapssystemet

(internasjonalisering) • Utnytter ressursene effektivt

7

Et velfungerende forskningssystem som utgangspunkt for

• Måle hvor effektivt offentlige bevilgninger til forskning anvendes

• Mer kvalitative vurderinger av balanse mellom sentrale egenskaper i et slikt system:

”Selv med en voksende brug av indikatorer vil der være brug for visdom og dømmekraft”

(Lundvall 2010)

8

Måling med mening

– Utgangspunkt: Et velfungerende forskningssystem

– Forslag: Forskningsbarometer (pilot)– Sammenligne norsk forskning med

utvalgte land – og norske institusjoner– Verktøy for alle aktørene i

forskningssystemet: Dokumentasjon av resultater, mål- og resultatstyring og fordeling av ressurser (RBO)

9

Hva ville vi målt?

10

Indikatorer

• Vitenskapelig publisering per FoU-utgift (forskningsproduksjon)

• Sitering per FoU-utgift (forskersamfunnets bruk)

• Internasjonalisering av forskning• Næringslivets finansiering og bruk av det

offentlige forskningssystemet • Doktorgradsproduksjon• Samarbeid om publisering på tvers av

sektorer• … resultater

11

Andel artikler i forhold til andel FoU-utgifter (justert for fagprofil)

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20090.7

0.8

0.9

1.0

1.1

1.2 Danmark

Norge

Sverige

Danmark (fagjustert)

Finland

Finland (fagjustert)

Norge (fagjustert)

Sverige (fagjustert)

Andel artikler/ andel FoU

12

Andel siteringer i forhold til andel FoU-utgifter

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20090.6

0.7

0.8

0.9

1.0

1.1

1.2

1.3

1.4Danmark

FinlandNorge

Sverige

Danmark (ikke fagjustert)

Finland (ikke fagjustert)

Norge (ikke fagjustert)

Sverige (ikke fagjustert)

Andel

13

Andel publiseringspoeng per andel FoU-kroner, justert for fagprofil

Høgskolen i ØstfoldHøgskolen i Nord-Trøndelag

Universitet for miljø- og biovitenskap

Høgskolen i Sør-TrøndelagHøgskolen i Hedmark

Universitetet i TromsøHøgskolen i TelemarkUniversitetet i Bergen

Høgskolen i BodøHøgskolen i Buskerud

Universitetet i Oslo

Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet

Høgskolen i BergenUniversitetet i Agder

Høgskolen i OsloUniversitetet i Stavanger

Høgskolen i VestfoldHøgskolen i Gjøvik

Høgskolen Stord/Haugesund

0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 1.4 1.6

Andel publikasjonspoeng 2007-2009 på andel FoU 2005-2007 (fagjustert)Andel publikasjonspoeng 2006-2008 på andel FoU 2004-2006 (fagjustert)

Andel artikler/andel FoU

14

Andel siteringer på andel FoU-utgifter, justert for fagprofil

Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Hedmark

Høgskolen Stord/Haugesund

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Bergen

Høgskolen i Oslo

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Agder

Universitet for miljø- og biovitenskap

Universitetet i Oslo

0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 1.4 1.6Andel artikler/andel FoU

15

Forskningsproduksjon og sitering

• Norge i positiv utvikling, men bak landene som gjør det best

• Norske universiteter og høyskoler: – Mange små institusjoner får mye ut av

ressursene - de største midt på treet – store variasjoner (forskningsproduksjon)

– Forskningen ved Universitet i Oslo og Bergen får mest oppmerksomhet i internasjonale miljøer noe som i høyere grad reflekterer kvalitet (siteringer)

16

Årsaker – forskningsvilkår – a) tid til forskning• Viktig ressurs – lønnskostnader utgjør stor andel

av kostnadene – de tre største universitetene gir normalt fast vitenskapelig ansatte rett til å bruke 45-50% av sin tid til forskning

• Store variasjoner mellom forskerne – liten andel står for mye av publisering – også internasjonalt

• Stor andel forskere publiserer lite eller ingenting over fire år: problem

• Alle institusjoner bør kartlegge – og gjøre bruk av slik informasjon i utøvelse av ledelse

• Ny indikator i forskingsbarometer – andel som produserer mindre enn x poeng over en fireårsperiode?

17

Endring i driftsmidler siste 5-10 år

Drift opp Drift uendret Drift ned0

5

10

15

20

25

30

35

Antall

18

Årsaker – forskningsvilkår – b) driftsmidler til forskning

• Ressursutnyttelsen blir ikke god nok om forskere forhindres fra å utøve sin forskning på grunn av mangel på små driftsmidler.

• Institusjonene må i tillegg til lønn sørge for at aktive forskere får nødvendige driftsmidler.

• Lite tyder på at situasjonen har blitt bedre de siste årene, jf utvalgets kartleggings-undersøkelse (80% drift ned eller uendret).

• Tiltak: Prøveordning for automatisk tildeling av driftsmidler til aktive forskere – Forskerfunn (dissens)

19

Inntekter fra EU som andel av totale FoU-utgifter – offentlige sektorer

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 20070

1

2

3

4

5

6

7

Danmark

Finland

Nederland

Norge

Sverige

Prosent

20

Inntekter fra EU som andel av FoU-utgifter (2007 og 2009)

Miljø

- og

utv.

..

Tekn

isk-in

du...

Prim

.næ

r-in.

..

Sam

f.vit.

in...

Univ

ersit

ete.

..

Norg

es v

et...

NTNU

Univ

ersit

et...

Univ

ersit

et...

Univ

ersit

ete.

..

Stat

lige

hø...

Univ

ersit

et...

UMB

Helse

fore

tak

med

uni

v....

Norg

es H

an...

0.00.51.01.52.02.53.03.54.0

Prosent

21

Inntekter fra næringslivet som andel av totale FoU-utgifter – offentlige sektorer

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20090

2

4

6

8

10

12

14

Canada

Danmark

Finland

Nederland

Norge

New Zealand

Sverige

Prosent

22

Inntekter fra næringslivet som andel av totale FoU-utgifter (2007 og 2009)

Tekn

isk-in

du...

Prim

.næ

r-in.

..

Miljø

- og

utv.

..

Sam

f.vit.

in...

Univ

ersit

et...

NTNU UM

B

Norg

es H

an...

Univ

ersit

et...

Univ

ersit

et...

Stat

lige

hø...

Norg

es v

et...

Helse

fore

tak

med

uni

v....

Univ

ersit

ete.

..

Univ

ersit

ete.

..0.05.0

10.015.020.025.030.035.040.0

Prosent

23

Andel innovative bedrifter som har samarbeidet med universiteter og høyskoler 2006-2008

Danmark Finland Nederland Norge Sverige0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

Alle innovative

10-49 ansatte

50-249 ansatte

250 eller flere ansatte

24

Forskerutdannete per tusen sysselsatte, 2008 og 2001

Sverige Finland Norge Danmark Nederland New Zealand Canada0.00

0.10

0.20

0.30

0.40

0.50

0.60

0.70

0.80

0.90

1.00

2008 2001

25

Kort oppsummering resultater

• Forskningsproduktivitet og siteringer – positiv utvikling, men lavere enn gjennomsnittet for de landene vi sammenligner oss med

• Forskerutdanning, inntekter fra EU og samarbeid mellom næringslivet og det offentlige forskningssystemet – Norge kommer forholdsvis dårlig ut

• Store variasjoner mellom institusjoner og sektorer

• Betydelig potensial for forbedring

26

Styringsutfordringer

• Bruke resultatene fra forskningsbarometeret i MRS (departement-institusjon og internt på institusjoner)

• Resultatbaserte finansieringssystemer: Stimulerer de i tilstrekkelig grad til kvalitet (siteringer), samarbeid med næringsliv og mellom sektorer?

• Virker det sterke EU-insentivet i UH-institusjonenes finansieringssystem?

• Videreutvikle RBO-ene + økte midler til uh+institutter

27

Forslaget om Forskningsbarometer

• Pilot som bør videreutvikles, ta utgangspunkt i forslag som kommer fram gjennom høringsprosessen, internasjonalt utviklingsarbeid og norsk kunnskapsutvikling.

• Videreutvikle indikatorene som ligge i forslaget: institutter og helseforetak, doktorgradsproduksjon (kun nasjonalt nivå), satt sammen på best mulig måte?

• Nye indikatorer: samfunnseffekter og mobilitet, kvalitet (evalueringer)?

• + Forslag om bredt anlagt forskningsprogram

28

Doktorgradsproduksjon

• Utvalget har fått i oppdrag å gi råd om hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere rekruttering til forskning.

• Dimensjonering må vurderes ut fra:– Erstatningsbehov i forskningssektorene– Økt behov for doktorgradsutdannede i

samfunn og næringsliv– Bidrag til global kunnskapsutvikling

29

Erstatningsbehov innenfor forskningssystemet

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 20200

50

100

150

200

250

300

350

HumanioraHumaniora

Samfunnsvitenskap

Matematikk/naturvitenskap

Teknologi

Medisin

Landbruks- ogfiskerifag og

veterinærmedisin

Antall

30

Erstatningsbehov ++

• Samlet vil over 800 personer årlig slutte i uh-, institutt- og helsesektorene som følge av alder og utgående mobilitet.

• Andelen av doktorgradskullene som tar arbeid i privat sektor har økt fra 20% (70-tallet) til 40% i 2003. Trend også i de andre nordiske landene.

• En økende andel av doktorgradskullene har utenlandsk statsborgerskap (28% i 2010) – minst 40% av disse reiser ut etter avlagt doktorgrad.

• Vi utdanner nå i overkant av 1100 per år.

31

Anbefaling

Norge bør ta mål av seg til å utdanne 2000 doktorgradskandidater i 2020(årlig erstatningsbehov = over 800; like mange til samfunns- og næringsliv; bidrag til global kunnskapsutvikling)

Basert på 5,5 år gjennomføringstid og 72 % gjennomføringsgrad = behov for 300 nye dr. stipend per år

(70% gjennomføringsgrad innebærer behov for 400 nye per år)

Optimistisk anslag – mye å hente på effektvisering – jf forslag om bl.a. Fri arena.

32

Avslutning – ’måling med mening’

”Universities that can demonstrate increased excellence in highly, publicised, internationally comparable, measurably ways, will have strong arguments when budgets are discussed” (Hicks i OECD 2010 d)

33

Eksempel: Hvordan sette sammen indikatorer?

• F-utvalgets vs KDs forskningsbarometer - forskningsproduktivitet

34

Andel publiseringspoeng per andel FoU-kroner, justert for fagprofil

Høgskolen i ØstfoldHøgskolen i Nord-Trøndelag

Universitet for miljø- og biovitenskap

Høgskolen i Sør-TrøndelagHøgskolen i Hedmark

Universitetet i TromsøHøgskolen i TelemarkUniversitetet i Bergen

Høgskolen i BodøHøgskolen i Buskerud

Universitetet i Oslo

Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet

Høgskolen i BergenUniversitetet i Agder

Høgskolen i OsloUniversitetet i Stavanger

Høgskolen i VestfoldHøgskolen i Gjøvik

Høgskolen Stord/Haugesund

0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 1.2 1.4 1.6

Andel publikasjonspoeng 2007-2009 på andel FoU 2005-2007 (fagjustert)Andel publikasjonspoeng 2006-2008 på andel FoU 2004-2006 (fagjustert)

Andel artikler/andel FoU

35

KDs forskningsbarometer

36

KDs og F-utvalgets barometer

• KD: Sammenligner vi universitetene med hverandre, viser … de tre største universitetene, samt UMB, som gjennomgående gjør det best …

• F-utvalg: UiS + UiA kommer best ut av universitetene ift forskningsproduksjon (og UiO og NTNU bytter plass blant de største). For å sammenligne ta hensyn til: – FoU-utgiftenes andel av driftsutgifter (UiO: 0,49

vs UiS: 0,25)– Kontrollerer for forskjeller mellom fag

(humaniora gir flest publikasjonspoeng per FoU-krone)

37

FoU-utgifter som % av totale driftsutgifter

UiO, UiB, N

TNU, U

iT

Norges

veter

inærhø

gsko

le

Norges

idret

tshøg

skole

Norges

Hande

lshøy

skole

Universi

tetet

i Stav

ange

r

Univers

itetet

i Agd

er

Høgsko

len i B

odø

Høgsko

len i M

olde

Høgsko

len i L

illeha

mmer

Høgsko

len i H

arstad

Høgsko

len i O

slo

Gj.snitt

15 st

atlige

høys

koler

0

0.1

0.2

0.3

0.4

0.5

38

Andel på andel

• Andel av landets (evt institusjonens) FoU-utgifter bestemmer hva vi vil forvente at andelen av artikler (publiseringspoeng) og siteringer skal være.

• Fagområde per fagområde iht FoU-statistikkens inndeling – vektet sammen (fagområdets andel av FoU-utgiftene land/institusjon)

• HiV-eksempelet: Summen av alle de fagspesifikke indeksene vist i kolonne en ganget ned deres størrelse ved høyskolen i kolonne fire.

39

Eksempel Høgskolen i Vestfold

Andel publiserings-

poeng på andel FoU-utgifter

Andel av Publiserings-poengene for

alle institusjoner

Andel av FoU-utgiftene for

alle institusjonene

Andel av FoU-utgiftene ved

høyskolen

Humaniora 4,534 0,89 % 0,20 % 4,5 %Samfunnsfag 1,966 1,81 % 0,92 % 37,3 %Medisin og helsefag

1,342 0,40 % 0,30 % 13,4 %

Matematikk og naturfag

2,433 0,07 % 0,03 % 1,2 %

Teknologifag 0,564 0,73 % 1,30 % 43,5 %

40

Tiltak Total ramme Finansieringsbehov

Styrke kunnskapsgrunnlaget 30 mill. per år fem-ti år, Kunnskapsdepartementets ramme.

0

Forskningsbarometer Kunnskapsdepartementets ramme. 0

Opptrapping doktorgrader 300 nye stillinger per år a 850 000 kroner.

255 mill. kroner i vekst per år.

1, 020 mrd. kroner.

(255 mill. vekst per år over fire år)

Åpen konkurransearena Total ramme 2 mrd. kroner:

- 600 øremerkede stipendiatstillinger, hvorav 460 gjennom vekst og 140 gjennom omprioritering av eksisterende: 510 mill. kroner.

720 mill. kroner fra Forskningsfondet (EU-kontingent). Opptrapping over tre år. Krever alternativ inndekning av EU-kontingent.

Dagens frie prosjekter: 600 mill. kroner.

5 % omprioritering fra Forskningsrådets programmer: 170 mill. kroner, (jf. forslag over).

Forskningsfondet Omdisponere deler av avkastning. (jf. over)

Forsøk med en midlertidig ordning – Forskerfunn/ resultatbasert finansiering universiteter og høyskoler

140 mill. (anslag) til Forskerfunn, femårig prøveordning, overføring til institusjonene etter fem år gjennom tilsvarende økning av RBO-rammen.

140 mill. kroner.

Resultatbasert finansiering institutter

150 mill. kroner. 150 mill. kroner.

Sum 2, 030 mrd. kroner.

41

Fri versus tematisk styrt forskning

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20100

5

10

15

20 Fri prosjektstøtte som andel av programmer

i Forskningsrådet

Fri prosjektstøtte som andel av direkte FoU-bevilgninger til uni-

versitets- og høyskolesektoren

Prosent