Pasientsikkerhet og kvalitet i sykepleietjenesten og...• Øyane sykehjem, Stavanger, i Washington...

Pasientsikkerhet og kvalitet

i sykepleietjenesten Hamar, 10. mai 2012

Øyvind Nordbø, NSF

NSF Innsatsområder 2012 - 2015

Godt arbeidsmiljø – god sykepleie

To likeverdige målsettinger:

- Sykepleiere skal ha en

arbeidssituasjon som er

helsefremmende, meningsfull

og inkluderende.

- Sykepleiere skal bidra til en

helsetjeneste av høy kvalitet

som er trygg, samordnet og

effektiv.

Hovedtema/disposisjon:

1. Målinger i helsetjenesten

– Muligheter og begrensninger

2. Kvalitet i helsetjenesten

– Dimensjoner - verktøy

3. Sykepleietjenesten

– Målbare størrelser – indikatorer

4. Tallenes tale – Statistikk;

– Dilemma ; mulighetsrom –

”ugress”..

Målinger og sammenligninger i helsetjenesten – Internasjonalt, nordisk og nasjonalt

Helsekostnader per kostnadsområde/sektor, 2008

Utfordringsbildet:

Hovedtema/disposisjon:

1. Målinger i helsetjenesten

– Muligheter og begrensninger

2. Kvalitet i helsetjenesten

– Dimensjoner - verktøy

3. Sykepleietjenesten

– Målbare størrelser –

indikatorer

4. Tallenes tale – Statistikk;

– Dilemma ; mulighetsrom –

”ugress”..

Kjennetegn på kvalitet i helsetjenesten:

1. Organisatorisk kvalitet • Samordnet og preget av kontinuitet

• Utnytter ressursene på en god måte

• Er tilgjengelig og rettferdig fordelt

Kvalitetsdimensjoner:

1. Organisatorisk kvalitet

2. Pasient/brukeropplevd kvalitet • Involverer brukerne og gir dem innflytelse

Kvalitetsdimensjoner:

1. Organisatorisk kvalitet

2. Pasient/brukeropplevd kvalitet

3. Faglig kvalitet • Virkningsfulle

• Trygge og sikre

Kvalitetsdimensjoner:

Trygge og sikre….: 39 granskningsteam gikk gjennom 7819 tilfeldig

utvalgte pasientopphold:1.3 til 31. 12. 2010:

• Ved 16 prosent av pasientoppholdene oppstod

det minst en skade (min 3,5 %- maks 38 %)

• Ved 7 prosent av pasientoppholdene oppstod

det minst en skade som førte til forlenget

sykehusopphold. (min 2 %-maks 18 %)

• Ved 1 prosent av pasientoppholdene oppstod

det skade som gav pasienten varig men (min 0

%- maks 3 %)

• Ved 0,66 % pasientopphold døde pasienten av

pasientskade (min 0% - maks 2 %)

Ved pasientopphold med minst en

pasientskade ble følgende skadetype oppgitt i %:

14,02 (17,68 -10,48) UVI

12,28 (17,12 – 8) Legemiddelrelatert skade

11,04 (13,57 - 8,56) Annen infeksjon

10,13 (13,07- 7,51) Postoperativ sårinfeksjon

9,58 (12,52 - 7,02) Annen kirurgisk komplikasjon

9,17 (11,23 - 7,16) Blødning

7,44 (9,24 - 5,8) Reoperasjon

7,1 (9,85 - 4,77) Nedre luftveisinfeksjon

6,53 (8,85 - 4,44) Øvrige skader (forsinket diagnose)

5,71 (9,01 - 3,03) Trykksår

4,92 (6,48 - 3,49) Postoperativ blødning/ hematom

4,48 (6,46 - 2,68) Postpartum/ obstetrisk skade

Ved pasientopphold med minst en

pasientskade ble følgende skadetype oppgitt i %:

3,29 (4,33 - 2,26) Organskade

3,23 (4,09 - 2,39) Postoperativ respiratorisk komplikasjon

3,2 (4,63 - 1,94) Fallskade

3,02 (4,52 - 1,69) CVK infeksjon

2,38 (4,02 - 1,05) Forverring av kronisk sykdom

2,27 (3,26 - 1,37) Fraktur

1,95 (3,07 - 1,05) Trombose/ emboli

1,56 (3,96 - 0,24) Respiratorassiosiert pneumoni

1,4 (2,25 - 0,65) Allergisk

0,99 (1,95 - 0,32) Medisinsk teknisk skade

0,27 (1,13 – 0) Forveksling ved operasjon

I spesialisthelsetjenestelovens §3-3 første ledd slås det fast at de meldingene som kommer inn ”skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen”. Hva kan vi lære av uønskede hendelser:

- Hendelsen sett fra pasientens perspektiv

- At det kunne ha skjedd ”alle” – systemperspektiv

- Se og lete etter bakenforliggende årsaker

- Lete og finne nye løsninger for forbedret praksis

- Sørge for ledelsesmessig forankring – og handling

3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis

Faglig forsvarlig praksis?

Legemiddelbehandling i sykehjem:

Hovedfunn:

Manglande oversikt over risiko: ”Korleis pleiepersonalet observere og rapportere om verknader og biverknader av legemidla” Pasienttryggleiken er truga:

”Styringssvikt; manglar ved legetenesta og ikkje lagt til rette for at pleiepersonalet kan få fulgt opp godt nok..”

Mangel på personell og fagkompetanse: ”Betydeleg mishøve mellom faglege ressursar og personellressursar”

3. Faglig kvalitet – helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis

2. Tilsyn - faglig forsvarlighet → god praksis

3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis

2. Tilsyn - faglig forsvarlighet → god praksis

3. Faglige standarder/prosedyrer/retningslinjer

3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis

2. Tilsun - faglig forsvarlighet - god praksis

3. Faglige standarder/prosedyrer/retningslinjer

4. Helhetlige kvalitetssystem/rammeverk

- inkludert Akkreditering – sertifisering – DDKM / JCI /

CARF / ”Magnet”

NSFs Magnet prosjekt/videre arbeid;

• Tilgjengeliggjøre kvalitetssystemene og

elementene i Magnet og "Veivisermodellen"

• Legge til rette for og stimulere virksomheter til

å sette i gang ”reisen til gullstandard…..”

Status og erfaringer: ”T T T” • I NSFs fire prosjektfylker – til dels utstrakt informasjon/

foredragsvirksomhet/dialog med nøkkelpersoner (ledere på

ulike nivå/tillitsvalgte ++)

• Representanter fra sykehus og sykehjem deltatt i fylkes-

nettverk, på Magnet konferanser og studiebesøk..

• Prosjektet har bistått i oversettelse av tre minimanualer

(ansvar og kostnad ANCC)

• Øyane sykehjem, Stavanger, i Washington DC på Pathway

konferanse – og planlegger å levere inn dokumentasjon i

forhold til de 12 standardområdene høsten 2012.

• Politisk påvirningsarbeid både på fylkes- og nasjonalt nivå (St.

budsjett/Innspill samhandlingsreform/nasjonal helse- og

omsorgsplan/dialog med helsemyndighetene)

3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis

2. Tilsyn - faglig forsvarlighet - god praksis

3. Faglige standarder/prosedyrer/retningslinjer

4. Helhetlige kvalitetssystem/rammeverk –

eks”Magnet”

5. Monitorering - kvalitetsindikatorer:

– Diagnose / behandlingsrelatert - kvalitetsregistre

– Generiske

– Pasientsikkerhet

– Pasientmedvirkning

Noe annet enn:

– Effektivitet/produktivitet - ytelse/styring/tjenesteindikatorer:

Kvalitetsindikatorer: ”Definisjon”;

Kvalitetsindikatorer

er målbare variabler

som gir informasjon

om kvaliteten innen

et område som

vanligvis ikke lett lar

seg måle direkte.

Formål:

Støtte til helsepolitisk styring,

• Virksomhetsstyring,

• Intern kvalitetsforbedring,

• Hjelpemiddel for å

sammenlikne tjenestenes

standard for valg av

tjenesteyter eller tjenestested.

3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis – implementering..

2. Faglig forsvarlighet vs god praksis (Internkontroll)

3. Faglige standarder/prosedyrer/retningslinjer

4. Helhetlig kvalitetssystem/rammeverk for

profesjonalitet

5. Monitorering – bl a kvalitetsindikatorer:

NSF kvalitetsindikatorer

Problematiske prioriteringer av kjernefunksjonen,

for stor variasjon mellom sykehus; ”Nødvendige

oppgaver forble ugjort” Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus , RN4CAST / 2011

Kunnskapssenteret oktober 2011

Hovedtema/disposisjon:

1. Målinger i helsetjenesten

– Muligheter og

begrensninger

2. Kvalitet i helsetjenesten

– Dimensjoner - verktøy

3. Sykepleietjenesten

– Målbare størrelser –

indikatorer

4. Tallenes tale – Statistikk;

– Dilemma ; mulighetsrom –

”ugress”..

Kvalitetsindikatorer definisjoner

- sykepleie:

Nursing-sensitive indicators: ”Measures and

indicators that reflect the impact of nursing actions on

outcomes” (ANA, 2004)

Nursing-Sensitive Outcomes: Outcomes that are

sensitive to nursing are ”those that are relevant.,

based on nurses’ scope and domain of practice, and

for which there is empirical evidence linking nursing

imputs and interventions to the outcomes” (Doran,

2003 (Canada)

Hva/hvem bidrar til kvalitet?

Apoplexi Hoftefraktur

E r n æ r i n g

T r y k ksår

S m e r t e

F a l l

Generell/

generisk

sykepleie

Diagnosespesifikk sykepleie

Laustsen S, Krøll V, Madsen I, Ottsen B. Grundlag og metode for måling, dokumentation og forbedring af

sygeplejefaglig kvalitet - Brug af kvalitetsmål og indikatorer. Dansk Sygeplejeråd 2002

Faglig kvalitet; indikatorer

• Dødelighet

• Utilsiktede

hendelser

(Pasientsikkerhet):

– Infeksjoner

– Liggesår

– Fallulykker

– Legemiddelfeil

• Generelle indikatorer:

– Ernæringstilstand

– Smerter

• Pasienttilfredshet

• Aktivitetsindikatorer

• Arbeidsmiljø; stress/

utbrenthet,

bemanning,

organisatoriske

forhold

Kvalitet i sykepleiepraksis

- ”målbare størrelser - indikatorer” ?!

Kvalitetsindikatorer - oppsummert Utfordringer:

• Dokumentasjonen må

forbedres

• Flere og bedre mål på

kvalitet må utvikles

• Datakvalitet…

• Effektvurderinger…

• Ressursvurderinger

• Variasjonsproblemer

• Det vi måler på gir vi

fokus – hva med

”resten”?

Muligheter

• Det finnes mange

internasjonale

sykepleieindikatorer

• Men det finnes ”ingen”

nasjonale data

• Sykepleierprofesjonen må

peke på hva det skal måles

på

• Kunnskapsbasert/akademisk

forankring og utvikling av

robuste kvalitetsindikatorer

1. Nøkkeltall i helsetjenesten

– Muligheter og begrensninger

2. Kvalitet i helsetjenesten

– Dimensjoner - verktøy

3. Sykepleietjenesten

– Målbare størrelser –

indikatorer

4. Tallenes tale – Statistikk:

– Dilemma ; mulighetsrom –

”ugress”…. –

- Prinsipper – en ny vei å gå ?

Pasient/brukeropplev

d kvalitet:

Primære innsatsområder:

kontinuitet,

informasjon,

pasientsikkerhet,

Brukermedvirkning

(reell)

Rapporten kan leses på: www.aaa.dk/aaa/kva-ptus.htm

Prinsipper for gode omsorgstjenester Omsorgstjenesten bygger på et helhetlig menneskesyn

• bygge opp flerfaglig kompetanse som sikrer brukerens fysiske,

psykiske, åndelige og sosiale behov.

• styrke det tverrfaglige samarbeidet.

Omsorgstjenesten er basert på medbestemmelse, respekt og

verdighet

• fremme brukernes rett til å ta selvstendige avgjørelser.

• involvere brukere i utformingen og utøvelsen av tjenestetilbudet.

• styrke den etiske kompetansen blant ansatte i omsorgstjenesten.

Omsorgstjenesten er tilpasset brukernes individuelle behov

• kjenne den enkeltes interesser og bakgrunn.

• bemanne tjenestene med en kompetanse som tar utgangspunkt i

brukernes situasjon og behov.

Prinsipper for gode omsorgstjenester

Omsorgstjenesten viser respekt og omsorg for pårørende

• utvikle tiltak for å veilede og støtte pårørende.

• involvere pårørende gjennom et tett samarbeid.

Omsorgstjenesten vektlegger helsefremmende aktivitet og

forebyggende tiltak

• styrke kompetansen i helsefremmende, forebyggende og

rehabiliterende arbeid.

• bidra til at brukerne i størst mulig grad ivaretar egen helse og

livsmestring.

• legge til rette for at brukere kan oppleve meningsfulle hverdager på

tross av sykdom og funksjonssvikt.

Prinsipper for gode omsorgstjenester Omsorgstjenesten er fleksibel, forutsigbar og tilbyr koordinerte og

helhetlige tjenester

• organisere og utøve tjenesten på en effektiv og faglig forsvarlig måte.

• samarbeide aktivt med de øvrige kommunale tjenestene,

spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og NAV.

• utvikle og tilby gode og helhetlige pasient-/brukerforløp.

Omsorgstjenesten er lærende, innovativ og nyskapende

• skape kultur for utvikling og iverksetting av nye ideer og kreative

løsninger.

• arbeide systematisk med erfaringsdeling, og ta i bruk ny fagkunnskap

og teknologi.

• samarbeide med frivillig sektor, og bidra til økt frivillig arbeid.

- Hos oss betyr det å gjøre følgende:

- Vi vet vi lykkes når:

• Hva er god kvalitet for deg?

• Hva er god service?

• Hva skal til for å få bedre flyt og

sammenheng i tjenestetilbudet?

• Hvordan måle og belønne kvalitet?

• Hvordan skal tjenestene bli

tryggere og sikrere?

• Hvordan få økt overlevelse og bedre

resultater?

• Hvordan skape kultur for læring og

forbedring?

• Hvordan sikre god kvalitet og

pasientsikkerhet når ny kunnskap og

nye løsninger skal tas i bruk?