View
46
Download
0
Category
Preview:
DESCRIPTION
Reguleringsvansker – hvordan regulere inntrykk og uttrykk. Birgit Svendsen Førsteamanuensis og psykologspesialist, psykologisk institutt, NTNU, Trondheim. tilby en relasjon som regulerer. Ansikt til ansikt kommunikasjon - en kommunikasjonskanal som varer livet ut. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
REGULERINGSVANSKER – HVORDAN REGULERE INNTRYKK OG UTTRYKKBirgit SvendsenFørsteamanuensis og psykologspesialist, psykologisk institutt, NTNU, Trondheim
TILBY EN RELASJON SOM REGULERER
ANSIKT TIL ANSIKT KOMMUNIKASJON - EN KOMMUNIKASJONSKANAL SOM VARER LIVET UT
DEN AFFEKTIVE DIALOGEN ”EN LÆRE FOR LIVET” En fordel at barn begynner å bruke språket
først ved 2-3 års alder
Intens læringsprosess- tilegner seg erfaring om mellom -menneskelig samspill og samvær – relasjonell kompetanse
4
”EN LÆRE FOR LIVET” Menneskets hjerne utvikles gjennom samspill
og organiseres slik at persepsjon av blikkontakt og ansiktsmimikk
knyttes til følelse og mening
følelser er den primære måten å utveksle informasjon om subjektive tilstander på
5
OPPMERKSOMHET SOM TERAPEUTISK TEKNIKK Terapeuten får tilgang til barnet gjennom å bruke sin oppmerksomhet
bevisst – hjelper barnet til å rette sin oppmerksomhet mot emosjonell opplevelse
Ansikt til ansikt kommunikasjon for regulering av følelser – den affektive dialogen
Identifisere, benevne og attribuere mening til barnets atferd, følelser, tanker og intensjoner
La barnet lede an, SE HVA SOM SKJER – VÆR RESPONSIV og UTFORSKENDE!
TERAPEUTENS RESPONSIVITET På det autonome nivå inngår terapeuten i
gjensidig påvirkning med klientens autonome nervesystem gjennom kropps og ansiktskommunikasjon(resonansfelt)
Det handler om implisitt kroppslig sansing som ofte er udifferensiert og ordløs
Terapeut og klient organiserer seg gjennom kroppslige eller nonverbale aktiviteter
bidrar til å fasilitere følelser hos barnet
gir muligheter for å uttrykke, prosessere og regulere følelser
gir gode kommunikasjonsmuligheter, er indirekte og dermed mindre angstskapende for barnet
gir mulighet til å utforske indre tilstander og lage narrativer
fremmer utvikling av mentalisering
”I LEK BLIR BARNET ET HODE HØYERE ENN SEG SELV”
8
TERAPI GIR NY RELASJONELL ERFARING Vektlegger intersubjektiv erfaring;- å dele oppmerksomhet- å dele følelser/intensjoner- en opplevelse av at den andre forstår deg
Den affektive dialogen
den regulerende dialogen
9
NEVROBIOLOGI OG DEN TERAPEUTISKE DIALOGEN Nevrobiologisk kunnskap gir støtte til den
terapeutiske, affektive dialogen
Begrunnelsen nevrobiologien gir er særlig interessant;
Den heling som finner sted skjer på et helt grunnleggende nivå, nemlig i det autonome nervesystemet
AVHENGIG AV Å DELTA INN I HVERANDRES NERVESYSTEM Barn har et umodent nervesystem og er
avhengig av å synkroniseres med foreldre/voksnes modne nervesystem
På et nevralt plan handler synkronisering om arousal og fyringsmønstre i de to nervesystemene, der det modne n.s. fungerer som et støtteverk for det mer umodne
Foreldre fungerer som ytre regulator for barnet og terapeuten er en ytre regulator for klienten
SYNKRONITET I UTTRYKK
Mangel på synkronitet, gjør oss forvirret og fortvilet
Still-face-eksperimentet
HVORFOR HAR VI EMOSJONER? Emosjoner er en kraft som forsterker opplevelsene og gir mening til vår erfaring
Emosjoner har med overlevelse å gjøre, de skal gjøre oss tydelige og sørge for a at vi blir forstått i sosiale sammenhenger
HVORFOR HAR VI EMOSJONER? Campos svar på dette er:
-emosjoner skal forsterke en opplevelse -emosjoner skal rette oppmerksomheten- emosjoner skal rette kraft å gjøre oss
tydelige-emosjoner skal bidra til å regulere
nærhet og avstand
ULIKE AKTIVERINGSMØNSTRE
EMOSJONSREGULERING
Å regulere en emosjon betyr at den kraften som aktiveres i nervesystemet, møter kognisjon og skaper forståelse og retning på oppmerksomhet og atferd
Mangelfull regulering kan vise seg ved en begrenset evne til å modulere en emosjons intensitet og varighet - vi overveldes, forvirres eller blir værende i en forhøyet spenningstilstand
ADEKVAT EMOSJONSREGULERING Fører til at barnet blir bedre i stand til å styre
oppmerksomheten mot emosjonell opplevelse
Fører til større evne til å tolerere ubehag
Fører til økt innsikt i hva den emosjonelle aktivering innebærer; at den ikke er farlig, at den kan tilpasses og reguleres – og det øker barnets vitalitet og sosiale fungering
UTEN ADEKVAT REGULERING… Uten adekvat regulering – blir aktiveringen
overveldende og kan føre til sterk kroppslig uro istedenfor at aktiveringen gir retning
Barn i risiko vil ha et forhøyet aktiveringsnivå som gjør at de alltid er i alarmberedskap
(Perry, 2006, Jacobsen, 2010) Fører til følelsesutbrudd Svekket regulering Trenger mer ytre støtte
SVEKKET REGULERING OG OVERAKTIVERING
Dette fører ofte til utfordrende atferd – uro, konsentrasjonsvansker, aggressivitet, tilbaketrekking, men kanskje mest fremtredende er utvikling av en beredskap
for å unngå kilder til å utløse kroppslig uro
Mange av disse barna kommer i terapi
Thea blir henvist til poliklinikken pga engstelighet sorgfull tilbaketrukket somatiske plager Symptomene har vart i omtrent to år.
Foreldrene rapporterer at symptomene begynte da hennes bestefar døde.
THEA, 8 ÅR
Birgit Svendsen, psykologspesialist & dr.psychol 20
Første samtale med Thea og foreldrene
Planen var sorgarbeid med hele familien
Theas uttrykk og behov endret raskt planen
THEA VISER VEI
Birgit Svendsen, psykologspesialist & dr.psychol 21
Foreldrene opplever at Thea har mistet en viktig voksenperson, de vet ikke hvordan de kan hjelpe datteren sin og mener hun trenger en voksen utenfor familien som hun kan prate med
Hjemme er foreldrene opptatt av ikke å snakke for mye om det som Thea engster seg for. De mener at fokus på det kan forverre tilstanden hennes.
Foreldrene slet med egne vansker
FORELDRENES FORSTÅELSE
22
Thea ivaretas ikke godt nok emosjonelt- den ytre reguleringen er mangelfull
Hun får ikke hjelp til å rette oppmerksomheten mot emosjonell opplevelse - aktiveringen blir forvirrende og fører til kroppslige symptomer
Dette kommer til uttrykk gjennom et endret aktiveringsmønster og symptomer som hemmet atferd, somatiske plager, tilbaketrekning, angst og tristhet – mindre vital
VÅR FORSTÅELSE AV THEAS BEHOV
23
Tapet av tilknytningsrelasjonen har fratatt henne muligheten for å få dekket behovet for emosjonell ivaretakelse
I stedet for sorgarbeid, ble det viktig å styrke foreldrenes emosjonelle omsorg og bidra til god utvikling for Thea
Rette oppmerksomheten mot kroppslig aktivering, gi mening til det hun kjenner i kroppen – bli mer vital
HVORDAN JOBBET VI….
24
I lek viste Thea oss vei; Lek i sandkassa; stilte opp, litt resignert, kom ikke i
gang med lek
Lek med ball i terapirommet viser Thea en annen side av seg selv; vitalitet, inkludert spontanitet og spenst, kommer tydelig frem idet hun bruker hele kroppen i balleken og både roper og ler
Theas emosjonalitet opp- og nedreguleres ettersom hun veksler mellom sterke emosjonsuttrykk som glede og engasjement, og nedregulering når hun forklarer regler eller når vi skal avslutte leken
VITALITET OG KRAFT - EMOSJONSAKTIVERING
25
I leken med ball viser Thea at hun kan rive seg løs og bare være
Hun er ubehersket og viser tydelig sine emosjonelle uttrykk; hun holder på til hun blir svett og varm, ler og viser vitalitet og kraft
Inviterer foreldrene med i denne leken
VITALITET OG KRAFT
26
FORELDREARBEIDET Foreldrene endret seg gjennom prosessen De ble hjulpet til å se datterens behov
Foreldre ble ytre reguleringshjelpere
KOMMUNIKASJON MELLOM DE HØYRE HJERNEHALVDELER Det må en viss følelsesaktivering til for å
oppnå intersubjektivitet og limbisk resonans, gjennom å leke med ball oppnådde Thea og terapeuten denne gjensidigheten
Thea fremstår ettervhert tydeligere og med stor grad av vitalitet, hun har en rettet oppmerksomhet og hun regulerer avstand og nærhet til foreldrene på en god måte
GUTTEN UTEN ROM FOR NEGATIVE FØLELSER Gutt 11 år, henvist av helsesøster,
aggresjon/utagering, stenger av følelsene sine - fare for depresjon
Hans fungering bærer preg av uregulerte følelser som gjør det vanskelig å komme i hvileaktivering
Følelser som ikke uttrykkes, fører til spennings økning. Høy spenning over tid, forklarer hans hyppige aggresjonsutbrudd
GUTTEN UTEN FORM FOR NEGATIVE FØLELSER Gutten finner ikke meningen i de ulike
emosjonene som vekkes - blir forvirret og stenger følelsene ute
Pga økt spenning, blir det vanskelig å bevege seg fra en tilstand i spenning til en tilstand av ro
DYSREGULERING AV EMOSJONER…. Terapeutisk; hjelpe ham inn i hvileaktivering.
I avspent tilstand fikk han tilgang til egne følelser og behov
OG oppmerksomheten kunne bli rettet mot dette istedenfor å undertrykke negative følelser
Dysregulering Dårlig regulering – fører til at tilgang til egne
følelser og evne til å uttrykk dem på en adekvat måte, blir begrenset. Blir utydelig for oss selv og for andre
Vansker med å uttrykke egne behov, sette grenser, søke nærhet, omsorg og beskyttelse
Gir relasjonelle vansker – som fører til psykiske vansker
ULIKE AKTIVERINGSMØNSTRE
SELVREGULERING Marshmallows-eksperimentet
OPPSUMMERT; Enhver kan bli sint, det er lett. Men å være sint på riktig person, i riktig grad, til riktig tid av riktig årsak, det er IKKE lett (Aristoteles).
Recommended