Sammenligning av UV- og globalstrålings-sensorer på to værstasjoner

Sammenligning av UV- og globalstrålings-sensorer på to

værstasjoner

Bjørn Johnsen

Lill Tove Nilsen

Statens strålevern

Mai 2005

Mål• Absolutt-kalibreringer sporbare til det eksisterende UV-nettverket og til

internasjonale interkomparasjoner (WMO)• Kontinuitet og lang varighet i måleserier• Geografisk og topografisk spredning av stasjoner• Måledata uttrykt i enheter av global UV-indeks (WMO)

• Krever:• Spektral-karakterisering av hvert instrument for beregning av solhøyde- og

ozon avhengige korreksjonsfaktorer• Årlige kalibreringer og gjennomgang av måledata• En logg for hver stasjon som beskriver rutinemessig vedlikehold, evt

tekniske endringer foretatt.

Kvalitetssikring av UV-data• Vinteren 2005/2006: Ta ut UV-sensoren, sende den til Strålevernet for lab.testing

(relativ spektral- og vinkelrespons). Returneres straks etter testing.

• Ute på stasjonene:• Bruke likt oppsett og format for alle sensorer, datotid og midlingstid. (Helst UTC eller

norsk vintertid, framfor daylight saving time). 10 minutter.• Velge egnet plassering, med fri horisont for solsensorene.• Daglig/ukentlig: tørke av sol-sensorer, teste at data kommer inn. Justere

konsollklokken.• Månedlig: kontrollere watring

• Årlig: Absolutt-kalibrering av UV-sensorer. Værstasjonene samles for 1-2 dager på taket av Strålevernet i forbindelse med årlige fagmøter i Energinettverket.

• Etter ca 5 år: Delta i internasjonale sammenligningsmålinger. To av UV sensorene har deltatt i FARIN/WMO/COST-726 interkomparasjon i mai-juni 2005.

• Øvrige sensorer anbefales rekalibrert hvert 3-5 år. UMB har referanser for andre meteorologi parametre.

Vedlikehold av UV sensor

• Tørk av den lille hvite diffusoren med linsepapir, fuktet i denaturert alkohol (isopropanol). Ikke bruk såpe. Unngå å ta på diffusoren.

Nettverk for miljølære – UV-oppgaver

• Hvorfor jobber Strålevernet mye med UV-stråling:– Helsekonsekvenser av overdreven UV-eksponering

• mange nordmenn har lys hudtype• svekkelse av immunforsvar, grå stær, hudkreft

– Norge på 3. plass i verden med hyppighet av føflekkreft• 1000 nye tilfeller i året – 200 dør i året.• 10 000 ikke-melanomer i året.• Nordiske kreftregistre estimert at 95% kunne vært unngått med

radikal reduksjon av UV-eksponering.• Koster minst 40 millioner i året å behandle/etterkontroller.

• Strålevernet administrerer et nettverk med 9 stasjoner for å måle UV fra sola.– Brukes som grunnlag for publikumsinformasjon.– Brukes av forskere som trenger UV-data.

• Strålevernet skal lage en plan for UV-varsling for Norge og kjente feriemål– System for å varsle nivået av UV når det er nødvendig.– Tilrettelegge informasjon til media, apotek, leger, skoler etc.– Jobbe langsiktig innen skolene for at UV-varslene skal kunne forstås.

Hensikt med skoleoppgaver

• Observere sola og UV-stråling over tid– Forståelse av naturlige variasjoner og hva som

påvirker UV-strålingen vi opplever• Solhøyde, skyer, ozon• Innvirkning av skygge og omgivelser

• Helsekonsekvenser og beskyttelsestiltak– Solbrenthet– Beskyttelse ved solkrem, klær, solhatt og skygge

– aktive tiltak

Hjelpemidler• Bruke en selvlaget ”UV-viser”

med skala fra lav til ekstrem UV-stråling

• Enkleste versjon egner seg for barneskolen. Observer, registrer og vurder resultater

• Mer avansert mulig for høyere årstrinn:– Bruke værstasjonen– Sammenlign med UV-

nettverk og simulerte verdier– Bygge storskala UV-viser i

skolegården

Ideer til andre oppgaver

• Innvirkning av

– Skygge

– Ulike typer klær (tett/løst vevet stoff, ulike farger)

– Parasoller (paraply)

– Ulike typer solkrem (på plastfolie)

– Ulike omgivelser (sand, snø, skog, åpent/tettbebygd)

• Virkning på huden

– Sjekke huden til klassen for solbrenthet etter storefri på dag med fint vær

– (solkrem, type klær, hvor de har oppholdt seg…)

Hva vil Strålevernet ha?

• Målinger gjort på ulike steder i landet og med ulike omgivelser.

• Modeller kan ikke bli bedre enn det man putter inn!

• Trenger gode data fra virkelige forhold for å forbedre modeller.