Ståsteds- analysen …

Ståstedsanalysen eller

Fra mandat via vurdering til praksis

Ungdomstrinn i utvikling

Høsten 2013

Ståsteds-

analysen …..

Dannelse – Børs og katedral

Mandatet vårt

Gi elevene grunnlag for

å gjøre gode valg til beste for

seg selv og andre – både når det gjelder

arbeid, medborgerskap

og privatliv

Stadig høyere krav til kommunene og skolene….

• Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine

• Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens)

• Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i tvil om hvordan de kan forbedre resultatene sine

Evalueringskultur

Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven § 2-1:

§ 2-1.Skolebasert vurdering

Skolen skal jamleg vurdere

i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa

av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette

i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at

vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

Evaluering er …

… en vidensamling, der foretages

med henblik på at styre og/eller forbedre

en indsats.(Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur

(2006))

Vurderingskultur – et «must» for alle skoler

NB !

Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere

for skoler som ikke har

interne vurderingsdata /

intern vurderingskultur

(Fritt etter Richard Elmore, 2013)

«Kvalitetsvurderings-systemets

viktigste funksjon er

å være til nytte for

skolene og

skoleeierne»(Side 147)

Ståsteds-

analysen

Revidert versjon august 2013

Ståstedsanalysen

• Utviklet i Kunnskapsløftet – fra ord til handling (K-FOTH) (2006-10)

• Bakgrunn i Hardanger-Voss-regionen

• Praktikere i samarbeid med U.dir.

• Ny versjon kvalitetssikret av U.dir., UH-sektoren, Voss kommune

Ståstedsanalysen

• Ståstedsanalysen er et refleksjons- og

prosessverktøy for felles vurdering

av skolens praksis og resultater i arbeidet med

elevenes læring og læringsmiljø.

• Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som

kan føre til at flere elever lærer mer,

gjennomførere og består.

Ståstedsanalysen – Fase 1 (3)Samlet informajon om skolen

• Ressurser• Læringsmiljø• Elevresultater

• Lokale indikatorer• Drøfting av

datagrunnlaget i fase 1

Datainnsamling

fra m.a.

Skoleporten

Tegn på god praksis

/Skolens

kollektive praksis

Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)Egenvurdering av skolens praksis (1 (2))

Hoveddelen

Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)Egenvurdering av skolens praksis (2 (2))

Utdypende egenvurdering (ev)

Tegn på god praksis/

Skolens kollektive

praksis

- Klasseledelse- Underveisvurdering

- Læreplanarbeid- Grunnleggende

ferdigheter- Organisasjonsanalysen- Fag- og yrkesopplæring

i skole

Ståstedsanalysen – Fase 3 (3)Analyse, konklusjoner og tiltak

Skolens

samlede vurdering

og

valg

av satsingsområder

• Drøfting av det samlete

materialet fra fase 1 og 2

• SWOT-analysen

SWOT-analysen

• Strengths

• Weaknesses

• Opportunities

• Threats

SWOT-analyse

Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

Skolen som kompleks organisasjon

• «(…) skolen er den mest komplekse

organisasjonen som fins.

Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991)

• «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)»

Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013

KISS !

Refleksjon, læring, utvikling

Fellesrefleksjon

over praksis -

et av de få områdene

som

skaper utvikling -

iflg. Trond Ålvik

Lærende møter …..

Informasjon Læring / Kunnskap, kompetanse

Monolog Dialog

Medbestemmelse Medskaping

Lineær saksbehandling Kvalitetsledelsee

Det å være fri for ansvar

Det å ha og ta ansvar

Diskusjon Diskurs

”Svarets pedagogikk” ”Spørsmålets pedagogikk”

”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar”

Frå ”Prinsipp for opplæringa”- fastsette av KD juni 2006

”Skolen og lærebedrifta

skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at

lærarane kan lære av kvarandre gjennom

samarbeid om planlegging,

gjennomføring og vurdering av opplæringa.”

Lederen som nøkkelperson

It should be clear, then,

that school improvement

is

an organizational phenomenon,

and therefore

the principal, as leader,

is the key.

(Fullan, M., 2007)

Ståstedsanalysen – lett å like …

• Evidens vs kontekstuell

handlingskompetanse• Konstruktivisme

• Lærende organisasjon• Aksjonslæring

• Diskurs• Deltakerdemokrati• «Soft governance»

• Kapasitetsbygging- Organisasjonsutvikling

- Profesjonsutvikling- Ledelse

Kommunens SWOT-analyser

Ungdomstrinn i utviklingSEF

Hjemmeoppgave pr juni 2013

Vår skoles / kommunes

forutsetningerfor å lykkes

medu-trinnssatsingen

Gjennomfør en fullstendig SWOT

på hver ungdomsskole

og deretter på kommunen samlet.

Alle relevante parter skal være representert i gruppene.

Kommunens plan Tips til innholdselementer

Beskriv hva som skal være de målbare

endringene

– innen juni 2014 –

for

•elevene

•lærerne

•skoleledelsen

•kommuneledelsen

•Bryt målene ned i delmål•Plasser ansvar for hvert delmål•Definer milepæler i fremdriften•Feire måloppnåelse underveis•Evaluer måloppnåelse underveis og til slutt•Lag «SMARTE» mål

«På-tvers»-grupper …

• Still hverandre ett spørsmål som reflekterer en særlig utfordring dere er opptatt av !

• Dele minst tre særlig viktige planmomenter med hverandre, momenter som dreier seg om det videre utviklingsarbeidet.

Dag 2

Planlegging av videre lokalt arbeid

Ungdomstrinn i utviklingSEF

«The most abused educational research finding these days is

this:

the quality of the teacher

is the single

most important determinant

in the learning

of the student.»

Motivasjon

Folk motiveres av gode ideer

som er knyttet til handling; de blir enda mer inspirert av

å gjøre ting sammen med andre; det hjelper dem

ytterligere å lære av feil de gjør;

og til syvende og sist blir de oppglødd av

å gjøre noe som har en betydning – det vi kaller

‘realisert moralsk imperativ’. (s. 7)

•Professional Capital•Hargreaves, A., &

Fullan, M., 2012. Teachers

College Press.

Talk together, plan together,

work together – that’s the simple key. The bigger challenge

is how to get everyone

doing that.

Prosjektplan – en momentoversikt

• Prosjekteier

• Bakgrunn for prosjektet

• Tema / område for

prosjektet

• Konkretisering av

prosjektområdet

• Mål (overordnete)

• Kjennetegn på gode

resultater

• Tiltak

• Tidsramme (inkl. milepæler)

• Deltakere i

prosjektarbeidet (m.a.

fordeling av oppgaver /

ansvar)

• Samarbeidspartnere

• Resultatvurdering (jf

vurdering i f.t. mål /

kjennetegn på gode

resultater)

• Oppfølgingstiltak (f.eks.

spredning)

• Diverse / kommentarer

Kommunens / skolens plan

Tips til innholdselementer

Beskriv hva som skal være de

målbare endringene – innen (dato) –

for •elevene•lærerne•skoleledelsen•kommuneledelsen

Suksesskriteria

Hvordan kan dere

vite /dokumentere at

dere er på vei mot

det enkelte målet /

har nådd målet ?

U-trinnssatsingen

Kommunens og enkeltskolens plan

• Har de siste to dagenes arbeid resultert i at dere nå vil justere kommunens / den enkelte skoles plan på noen punkter ?

- Bli enige om ev endrings-

punkter !

• Bli enige om det viktigste

delmålet som skal nås innen

neste samling – og om hvordan

dere skal måle graden av

måloppnåelse

Hva er kommunens /

skolenes viktigste

utfordringer nå –

og hvordan planlegger dere

å møte utfordringene ?

SWOT-analyse

SWOT-analysen

• Strengths

• Weaknesses

• Opportunities

• Threats

SWOT-analyse

SWOT-analyse

Styrker (S)

Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder

oppdraget, strategien,

forutsetningene, eksterne faktorer

m.v. ?

SWOT-analyse

Muligheter (O)

Hvilke muligheter

finnes ?

Hvilke positive

konsekvenser kan

oppnås

ved å utnytte styrker ?

SWOT-analyse

Svakheter (W)

Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt

i dag m.h.t.

oppdrag, strategi,

interne forutsetninger, prosesser,

rammevilkår, eksterne faktorer

m.v.

SWOT-analyse

Trusler (T)

Hvilke potensielle farer finnes ?Hvilke

negative konsekvenser kan komme

om svakheter varer ved ?

Om å prioritere i høve til hovudmål

(«Du skal vite nøyaktig kva oppgåva di er !»)

• Lag eit oversyn (jf t.d. SWOT)•Set verdi på momenta (jf dei store

linjene !)(Ver villig til å ofre kjepphestar)

•Prioriteringa er ferdig når det er semje i gruppa om

inntil fire moment i høve til hovudmåla for

innsatsen