Stld.nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid

St.meld.nr 47 (2008-2009)

Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid

2

Samhandlingsreformen – mandat

Hvilke økonomiske og juridiske

systemer trengs for at rett samhandling

skal skje på grunn av

systemet?

3

Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 (2008-2009) • Samhandlingsreformen lagt frem som en melding

til Stortinget• Meldingen ble lagt frem 19. juni 2009• Oversendt Stortinget for videre behandling • Tidspunkt for behandling 25. mars/27. april• Meldingen skal komitebehandles og deretter

debatteres/vedtas i Stortinget• Alle endringer med budsjettmessige konsekvenser

må håndteres ifm den ordinære budsjettbehandlingen

• Alle endringer som krever lovendring sendes på høring før Stortingsbehandling

4

Utfordringsbildet

1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester

2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom

3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

5

Samhandling satt i system

Pasientens behov

Individuell plan

Spesialisthelsetj. Kommunehelsetj.

6

Vi blir eldre og eldre

Kilde: SSB

00

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

2000 2010 2020 2030 2040 2050

90 år og eldre

80-89 år

67-79 år

7

Infeksjons-sykdommer

Hjerteinfarkt

år 1900 1950 2000

Sykdomsbildet endrer seg

2050

Rus, kreft, diabetes, overvekt, kols, psykiske

lidelser demens

8Kronisk syk

Fra reparasjon til forebygging

Framtid

I dag

Forebygging Tidlig fase

Kost

nade

r

Komplikasjoner Fødsel

Diagnose

Diabetes, rus, kols, overvekt,

psykiske lidelser

Død

9

00 00010 00020 00030 00040 00050 00060 00070 00080 00090 000

100 000110 000120 000130 000140 000150 000

80 84 88 92 96 00 04 08

Antall dialyser 1980-2008

1430002008

63 0001998

26 0001988

Kilde: Norsk Nefrologiregister

1998: 540 pas2008: 1158 pas2015: 3900 pas

10

11

Utvikling i kjøpekraftskorrigerte utgifter pr capita

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

5000

Danmark Finland Norge Sverige UK SHI - mean

1990 1995 2000 2005

12

13

Perspektivmeldingen (St meld nr 9 (2008-2009):

”Det framgår at de offentlige utgiftene til helsetjenester vil øke fra vel 7 pst. av BNP i 2005 til hhv. 14 og 17 pst. i 2060 i de to alternativene (regnet som andel av BNP for Fastlands-Norge øker andelene fra i underkant av 10pst. til hhv. 14½ og 17½ pst.).”

14

Komparativ nordisk analyse• Spesialisthelsetjenesten i Danmark, Finland, Norge

og Sverige er ikke likt definert og avgrenset

• Sykehusforbruket i Norge er samlet sett er betydelig høyere enn i Sverige og Finland

• Gjennomsnittlig liggetid for innlagte pasienter i Norge lavere enn i de andre landene - indikator på at Norge er kommet kortere når det gjelder å ta i bruk dagbehandling og poliklinisk behandling enn våre naboland

• Sykehusforbruket blant eldre er betydelig høyere i Norge enn i Finland.

15

• Det er en hypotese at det lave nivået på ressursbruk i Finland henger sammen med en modell hvor ansvaret for alle helse- og sosialtjenester ligger på samme nivå.

• Analysene av forbruket av somatiske sykehustjenester avdekker både forskjeller i forbruksnivå og forbrukssammensetning som det er ønskelig å følge opp, for eksempel forholdet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i de fire landene.

16

Er systemene tilpasset utfordringsbildet?• Kommuner som satser på aktiviteter som forhindrer

og reduserer sykehusinnleggelser vil bare få kostnader mens gevinsten tilfaller sykehusene (kommunene er rammefinansiert mens regionale helseforetak er stykkprisfinansiert)

• Systemene underbygger ikke god og hensiktsmessig arbeidsdeling og godt samarbeid (utskrivningsklar men kan ikke sendes hjem)

• Problemforståelsen er at noen aktiviteter foregår på sykehus ikke fordi de må foregå der, men fordi forholdene ikke er lagt til rette for at kommunene kan utføre dem

17

Samhandlingsreformen

• Riktig spesialist• Riktig nivå

18

4150

8160250

1840

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

Kommuner Sykehus

Riktig spesialist på riktig nivå?

Tilvekst siden 2002

2007-tall

flere fastleger

flere sykehusspesialister

legeårsverk legeårsverk

19

• Diagnosen er satt – hva er behandlingen – hovedtiltak for å lykkes med strategien

• Kjernen i samhandlingsreformen er forsøke å svare på alle de tre påpekte hovedutfordringene

• Hva er så løsningsstrategien?

20

Samhandlingsmeldingen: 5 Hovedgrep

1. Klarere pasientrolle

2. Ny fremtidig kommunerolle

3. Økonomiske insentiver

4. Spesialisthelsetjenesten

5. Tydeligere prioriteringer på tvers (NHOP)

I tillegg forskning, utdanning, IKT

21

Vekst i kommunale

rammer

Fokus på forebygging

Økonomiske insentiver

Kommunehelsereform

• Riktig tiltak• Riktig sted• Riktig tid

22

Finansiering av helse- og omsorgstjenesten preget av:

2 forvaltningsnivåer• Kommunale omsorgsoppgaver finansieres i

hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter

• Helsetjenesten i kommunen har et stort innslag av folketrygdfinansiering

• Sykehusene finansieres gjennom statlige tilskudd (rammetilskudd og aktivitetsbaserte tilskudd)

23

Mulige tilnærminger• Samle alt på et forvaltningsnivå

- Staten- Kommunene

• Kommunene får et økonomisk medansvar for behandling i spesialisthelsetjenesten

24

Virkemidler - økonomi

Vekst i rammene til kommunene

Egne midler til forebygging

Nytt insentivsystem

Utskrivingsklare pasienter

25

Sykehus – system i dag 40

Nytt økonomisk insentivsystem

Spleiselag kommune og stat

Rus og psykisk helse

60

Sykehus – nytt system 30 70

20/10

8020

70

Stykk % Ramme %Finansiering

26

Det skal lønne seg med:

60%ramme

20%20%40%DRG

• Riktig tiltak• Riktig sted• Riktig tid

27

Utskrivingsklare pasienter

Kostnad for utskrivingsklare pasienter overføres til

kommunen

Kommunen har 100 % betalingsplikt fra første dag

28

Kommunal medfinansiering

– 20 pst kommunal medfinansiering– Tre ulike innretninger

• Generell modell – alle aldersgrupper og diagnoser

• Avgrensning diagnose• Aldersbasert

29

Noen utfordringer/videre arbeid

• Utjevningsordninger for særskilt kostnadskrevende behandlinger

• Kommunalt samarbeid• Oppgjørsordninger fra kommunene til

RHF• Styringsinformasjon til kommunene• Befolkningsgrunnlag

– Forutsigbar kommunal økonomi– Fordelingsnøkkel

30

31

Kommunesamarbeid – Midt-Telemark

Bø 5 500

Sauherad 4 200

Nome 6 500

Telemark Wikipedia

16 200

Forpliktende avtale

mellom kommuner og helseforetak

32

Utvikle en ny fremtidig kommunerolle – videre prosessDet legges opp til grunn følgende milepæler

(omtale i 2010-budsjettet):

• Nasjonal helseplan legges frem i 2010

• Lovproposisjon fremmes i 2010 – omfatter bl.a. fremtidige kommunale oppgaver og ansvar, lovpålagt kontaktpunkt i kommunen og forpliktende avtalesystem

• Kommunal medfinansiering/fullfinansiering

2012

33

• Legetjenester– Flere fastleger– Offentlige legetjenester– Legevakt

• Fagfolk med kunnskap og kompetanse

• Forskning og veiledning

Kommunehelsetjenester

34

Rehabilitering - habilitering

• Tverrfaglige team: rus, diabetes, kols, psykisk helse, demens, lindrende behandling

• Brukermedvirkning• Koordinator

35

Forebyggende helsetjenester

• Kommunale planer• Lærings- og mestringssentre• Lavterskeltilbud• Samarbeid frivillig sektor

36

Kommunehelsetjenesten

Før, istedenfor, etter – sykehus • Etterbehandling• Rehabilitering • Observasjon• Forebygging

Spesialisthelsetjenesten

37

38

• Er det kommunens budsjett som skal bestemme tilgangen til spesialisthelsetjenesten heretter?- Pasientrettighetsloven endres ikke

• Ny rolle for sykehusene – fortsatt vekst i sykehusbudsjettene, men mer av veksten fremover skal komme i kommunene

• Hensikten er bedre arbeidsdeling og ikke konkurranse mellom kommuner og sykehus om pasientene

39

• Reformen krever at kommunene samarbeider med sykehusene og hverandre fordi mange kommuner er for små til å håndtere økonomisk risiko og etablere et kostnadseffektivt godt faglig tilbud

• Forpliktende lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og sykehus som viser planlagt arbeidsdeling

40

Oppsummering

Meldingen skisserer hovedlinjer i det viderearbeidet:• Utvikling av ny pasientrolle som gir større mulighet

enn i dag til å være rett inn mot helhetlige pasientforløp

• Utvikling av ny fremtidig kommunerolle• Endring av finansieringssystemet • Utvikling av spesialisthelsetjenesten slik at de i

større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse• Det skal fremover legges til rette for at en større

andel av forventet vekst i helse-og omsorgstjenestens samlete budsjetter kommer i form av frie inntekter tilkommunene

41

• Ved en eventuell oppgaveoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal tilknyttede ressurser følge med

• Det skal fremover legges til rette for at veksten i legetjenester i hovedsak kommer i kommunene

• En IKT-strategi som både legger til rette for elektronisk kommunikasjon mellom tjeneste og pasient, men også tilrettelegger for kommunikasjon og samarbeid mellom alle deler av tjenesten

• Skissering av utviklingslinjer for utdannings-og personalpolitikk som understøtter samhandlingsreformens målsetninger

42

• MYE GJENSTÅR. Det Regjeringen har lagt frem frem er en stortingsmelding – ikke et forslag til nytt lovverk. Mye skal derfor konkretiseres og forhandles om før reformen er klar i 2012.

• Når de enkeltstående tiltakene skal konkretiseres vil Helse- og omsorgsdepartementet ha stor nytte av mottatte innspill i tillegg til at det vil bli gjennomført høringsrunder overfor berørte aktører.