Gjennomføring av Samhandlingsreformen

Gjennomføring av Samhandlingsreformen

Forslag fra Regjeringen 08.04.11

Hvorfor samhandlingsreformen?

Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11

• Lov om folkehelsearbeid• Lov om kommunale helse- og

omsorgstjenester • Stortingsmelding om Nasjonal helse- og

omsorgsplan (2011-2015)• De to lovene skal danne grunnlaget for

Samhandlingsreformen.

5

Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11

• Nasjonal helse- og omsorgsplan beskriver virkemidlene i Samhandlingsreformen.

• I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester.

6

Helhet og sammenheng

• Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker.

• Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus.

• Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.

7

Regjeringens forslag

• Det skal lønne seg å bygge opp tjenester der folk bor og behandle sykdom så tidlig som mulig. Kommunene vil få flere oppgaver, og de vil få midler til å utføre dem.

• Regjeringen vil foreslå at fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene.

8

Lov om folkehelsearbeid

• Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

9


• Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid– Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får

kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem

10


• Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine.

• Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som skal ha ansvar for forebygging og folkehelse. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse.

11


• Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere.

• Befolkningens helse er blant samfunnets aller viktigste ressurser. Å satse bredt på forebygging vil gi gevinster i form av lavere sykelighet og dødelighet og en mer funksjonsfrisk og arbeidsdyktig befolkning.

12

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

• Med den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester får kommunene og sykehusene plikt til å inngå samarbeidsavtaler.– Avtalene skal forhindre at pasienter blir liggende på

sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud til dem.– Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene

behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus.

13

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

• Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven

• I forslaget oppheves det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans, som er Fylkesmannen.

14

Endringer i andre lover

• I tillegg foreslås det endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven

• Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven, det vil også si sosialtjenesten

15

Pasient- og brukerrettigheter

• Forslaget innebærer at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, men at de samles i pasientrettighetsloven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

16

Forholdet til forvaltningsloven

• Forvaltningsloven skal som hovedregel gjelde for kommunenes virksomhet

• For vedtak etter pasientrettighetsloven gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak (klage m.v.) vanligvis ikke, men departementet foreslår at disse reglene skal gjelde ved tildeling av visse tjenester, for eksempel langtidsplass i sykehjem

17

Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven

• Lovens formål er å sikre samhandling både innad i kommunen og mellom kommune og sykehus.

• Loven blir mer overordnet enn dagens lovverk. Kommunene får et tydeligere ansvar – men større frihet til å organisere tjenestene etter lokale behov.

18


• Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus er til beste for pasienten. Derfor får kommunene og sykehusene plikt til å samarbeide.

• For mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehusene og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Samarbeidsavtaler mellom kommunene og sykehusene skal forhindre dette.

• For mange pasienter må legge ut på lange reiser til sykehus for å få enkel behandling. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene får behandling i kommunen hvis den er like god eller bedre enn på sykehuset.

19


• Pasienter får større rett til medvirkning når det gjelder utforming av tjenestetilbudet.

• Kommunene og sykehusene skal oppnevne koordinator for pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester.

• Kommunene skal tilby opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål til pasienter og brukere som har særlige behov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemming.

• Kommunen skal ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse BPA, men dette blir ikke en individuell rettighet

• Kommuner og sykehus skal samarbeide om rehabilitering og

habilitering. 20


• Forslaget til ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester («sørge-for-ansvar»), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på.

21


• Kommunens plikter skal videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov.

22

Kommunens plikter og ansvar

• Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

• Kommunen skal blant annet tilby:– Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder

helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste– Svangerskaps- og barselomsorgstjenester– Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder

legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste

23


• Kommunen skal videre tilby:– Utredning, diagnostisering og behandling, herunder

fastlegeordning – Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og

rehabilitering – Andre helse- og omsorgstjenester, herunder helsetjenester

i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt plass i institusjon, herunder sykehjem, samt avlastningstiltak.

24


• Helsefremmende og forebyggende arbeid– Helse- og omsorgstjenesten skal være en pådriver i

kommunens folkehelsearbeid

• Plikt til samhandling og samarbeid– Legge til rette for samhandling med ulike deltjenester

innad i kommunen og andre tjenesteytere, herunder frivillige organisasjoner

– Samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet

– Samarbeide med brukergruppenes organisasjoner25


• Kommunen har videre plikt til å yte– øyeblikkelig hjelp– omsorgslønn– boliger til vanskeligstilte– brukerstyrt personlig assistanse– helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i

kriminalomsorgen

• Kommunen skal også sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utforming av tjenestene

26

Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet

• Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder et krav om at de tjenestene som tilbys skal være forsvarlige– Dette innebærer blant annet krav om et helhetlig og verdig

helse- og omsorgstjenestetilbud, og at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene

• Virksomhetene skal arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

27

Plikt til å inngå samarbeidsavtale

• Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner.

• Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.

28

Pasient- og brukermedvirkning

• Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.

29

Krav til avtalens innhold

• Samarbeidsavtalen skal som et minimum omfatte:– enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver

forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre,

– retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester,

– retningslinjer for innleggelse i sykehus, 30


– beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp,

– retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon,

– retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering,

– samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, jordmortjenester, IKT-løsninger lokalt, forebygging og

– omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

31


• Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres.

• Avtalene skal sendes til Helsedirektoratet• Avtalepartene skal årlig gjennomgå avtalen

med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser

32

Finansiering

• Kommunene har hatt mulighet til å søke statlige etableringsmidler knyttet til utvikling av tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak.

• Ordningen vil fases ut i takt med at nye finansieringskilder etableres i løpet av planperioden.

33

Kommunal medfinansiering

• En kommunal medfinansieringsmodell avgrenset til medisinske behandlingsepisoder (opphold og konsultasjoner) er anslått til om lag 4,2 mrd. 2011-kroner inkludert poliklinisk virksomhet.

• Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012.

34

Utskrivningsklare pasienter

• Antall utskrivingsklare liggedøgn i 2007–2009 var om lag 140 000 i gjennomsnitt hvert år, eller om lag 380 døgnplasser (Norsk pasientregister). Gitt en døgnsats på 4 000 kroner innebærer dette om lag 560 mill. 2011-kroner.

• Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012

35

Plikt for kommunene til å

etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud

• Plikten fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene (RHF) til kommunene i perioden 2012 til 2015.

• Gradvis overføring skal sikre en forsvarlig innfasing og mulighet for å etablere tilbud. Det er lagt til grunn et måltall for 2012–2013 på om lag 120 000 liggedøgn og en kostnad per liggedøgn på 4 330 kroner (inkludert kapitalkostnader).

36

Behov for ytterligere styrking i kommunene

• I tillegg skal en større del av veksten i helsebudsjettene komme i kommunene, blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid.

37

Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste

• Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats.

38


• Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet.

39


• Fastlegeordningen skal videreutvikles• Det arbeides videre med Omsorgsplan 2015• Regjeringen vil sikre full sykehjemsdekning

innen 2015. For å nå dette målet, må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å få nødvendig hjelp i eget hjem, kan få det, og de som trenger heldøgns omsorgstilbud, kan få det.

40

Rus og rehabilitering

• Opptrappingsplan for rusfeltet er forlenget 2 år frem til 2012 og det varsles en stortingsmelding om ruspolitikken

• Helsedirektoratet skal gjennomgå rehabiliteringsfeltet, for å avklare grenseoppgangen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

41

Folkehelsearbeid

• Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Forslaget til folkehelselov legger grunnlaget for et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven.

42

Folkehelsearbeid

• Regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven. Planen skal omfatte økonomiske virkemidler, utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag og kompetanse på alle nivåer og i flere sektorer, samt metoder og standarder for godt folkehelsearbeid og effektive tiltak, blant annet basert på helseøkonomiske analyser.

43

Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne?

• Samhandlingsreformen skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker

• Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse

44

Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne?

• Brukerne får større rett til medvirkning når det gjelder utforming av tjenestetilbudet

• Ved å samle de ulike tjenestene i en felles lov blir rettighetene mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne

• Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus er til beste for pasienten

45

Documents

Gjennomføring av Samhandlingsreformen