View
37
Download
1
Category
Preview:
DESCRIPTION
Tyrkia etter 1920. 1920 Sèvres fredsavtale Tyrkia etter 1923 Lausanne. September 1922: Izmir tatt tilbake. Kemal, nasjonen og religionen. Gazi Mustafa Kemal – en muslimsk helt Forsvarte ”muslimske flertallsområder” - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Tyrkia etter 1920
1920 Sèvres fredsavtale
Tyrkia etter 1923 Lausanne
September 1922: Izmir tatt tilbake
Kemal, nasjonen og religionen
Gazi Mustafa Kemal – en muslimsk helt
Forsvarte ”muslimske flertallsområder”Etter 1922 befolkningsutveksling:
”grekere” (=kristne) fra Tyrkia mot ”tyrkere” (= muslimer) fra Hellas
Kemal til folket 1921
We, your representative, swear in the name of God and the Prophet that this is not a rebellion against the sultan or the caliph. Do not believe the lies of those English spies who want to make our sacred country defenceless and deserted. They are trying to turn you against your brothers who gave their lives for the honour of their country and religion. If you help them, religion will lose its last homeland, and our nation its freedom… May God curse those traitors who help the enemy, and may His praise be upon those who strive to save the caliph and the sultan, the Nation and the Fatherland.
Reformer under Atatürk 1
1923 republikk 1924 kalifatet opphevet Religionen tett kontrollert gjennom Diyanet
(Kontoret for religiøse saker)
Avskaffelsen av kalifatet opplevd som svik: opprør 1925
Sheyh Sait
Reformer under Atatürk 2
1925-29: Lov for opprettholdelse av orden, gav i praksis all makt til Mustafa Kemal og hans parti
Sufi-ordener forbudt
1925 hattereformen 1926 nytt lovverk
ny kalender 1928 nytt alfabet 1930-tallet statlig intervensjon i økonomien 1934 navnelov
Kemalismens prinsipper
RepublikanismePopulismeSekularismeNasjonalismeEtatismeRevolusjonisme
Mustafa Kemal ”Atatürk”(1881-1938)
En alternativ vei til moderniteten
Said Nursi (1873-1960) og Nurcu-bevegelsen
Et opplyst islamArbeid for alfabetisering, utdanning, vitenskapSekularisme forstått som religiøs frihet
Etter 1945: demokratisering
Det Demokratiske Parti vant valget i 1950 Adnan Menderes statsminister 1950-60 Nurcu viktig innflytelse
Liberaliserte religionspolitikken Liberaliserte den økonomiske politikken Tok Tyrkia inn i NATO
Adnan Menderes
Menderes og Nursi
Fire politiske hovedtendenser
Høyre-kemalisme: Demokratiske Parti, Rettferdspartiet, Sanne veis parti (DYP)
Venstre-kemalisme: Republikanske folkeparti, Demokratiske venstreparti.
De fleste statsministre fra høyre- eller venstrekemalistene
Ultranasjonalisme: Det nasjonale handlingspartiet
Islamisme: Nasjonale redningsparti, Velferdspartiet, Dydspartiet, Partiet for rettferd og utvikling (AKP)
Militæret som ”Vokterråd”Militærkupp i Tyrkia:
1960 venstreorientert, Menderes blir hengt
1971 høyreorientert”kupp mot kaos” I
1980-83 høyreorientert ”kupp mot kaos” II
1997 ”Postmoderne kupp”mot islamistene
Kenan Evren16.september 1980
Tre par motsetninger
Tyrker - kurderforbud mot etnisk baserte partier
Sunni - aleviDiyanet som vokter av sunni-ortodoksi
Sekulære - religiøseforbud mot religiøst baserte partier
Det kurdiske problemet Kurdere 15-20 % av befolkning
(halvparten av alle kurdere) Kurdisk språk og identitet undertrykt PKK: opprør 1984-99
DTPPartiet for etdemokratisk samfunn:55 borgermestre,inkl. fleste kurdiske provinshovedsteder
Tyrkias shia-minoritet
Alevier, heterodoks shia-sektLavere sosiale lagCa 20 % av befolkningOpptøyer Istanbul 1995
Islam i partipolitikken
Den ”nasjonale visjon”Necmettin Erbakan(ingeniør, 1926-)
Nasjonale ordensparti 1969Nasjonale frelsesparti 1971Velferdspartiet 1983 (Refah)Dydspartiet 1998 (Fazilet)Lykkepartiet 2001 (Saadet)
”Tyrkisk-islamsk syntese”
Militærregimet 1980-83
Tyrkisk islamsk syntese:
“Turks strongly attached to Islam because it resonated with central elements of their own pre-Islamic culture: a deep sense of justice, monotheism and a belief in the immortal soul, and a strong emphasis on family life and morality”
Islamismen vinner oppslutning
Med masseutdanning, bedrede levekår og økt mobilitet blir folkets kultur synlig i politikk og samfunnsliv
Første seier: Velferdspartiet blir største parti 1995Necmettin Erbakan statsminister 1996-7
Den yngre garde bryter med Erbakan
Valgresultater
Nytt parti 2001:Direkte referanser til religion
fjernesÅpent Europa-vennlig politikkLover effektivitet og slutt på
korrupsjon”Konservativt demokrati”
AKP i regjering 2002- AKP
(Partiet for rettferdighet og utvikling) vant valget desember 2002: 34 % av stemmene ga 66 % av setene
Recep Tayyip Erdogan(1954)statsminister 2003-
Hæren mot islamistene 2007
August 2007Abdullah Gül fra Partiet for rettferdighet og utvikling (AKP)velges til president i Tyrkia
Sekularister protesterer i Izmir mai 2007
Valget 2007
Justice and Development Party (AKP) 46.66 +12.38 341 –23 Republican People's Party (CHP) 20.85 +1.46 112 –66 Nationalist Movement Party (MHP) 14.29 +5.93 71 +71 Democratic Party (DP) 5.41 –4.13 0 Independents 5.20 +4.20 26 +18 Youth Party (GP) 3.03 –4.22 0 Felicity Party (SP) 2.34 –0.15 0
Post-islamisme?AKPs program om religion og sekularisme:
Our party considers religion as one of the most important institutions of humanity, and secularism as a pre-requisite of democracy, and an assurance of the freedom of religion and conscience. It also rejects the interpretation and distortion of secularism as enmity against religion.
Basically, secularism is a principle which allows people of all religions, and beliefs to comfortably practice their religions, to be able to express their religious convictions and live accordingly, but which also allows people without beliefs to organize their lives along these lines. From this point of view, secularism is a principle of freedom and social peace.
Our Party refuses to take advantage of sacred religious values and ethnicity and to use them for political purposes. It considers the attitudes and practices which disturb pious people, and which discriminate them due to their religious lives and preferences, as anti-democratic and in contradiction to human rights and freedoms. On the other hand, it is also unacceptable to make use of religion for political, economic and other interests, or to put pressure on people who think and live differently by using religion.
Recommended