Tyrkia etter 1920

1920 Sèvres fredsavtale

Tyrkia etter 1923 Lausanne

September 1922: Izmir tatt tilbake

Kemal, nasjonen og religionen

Gazi Mustafa Kemal – en muslimsk helt

Forsvarte ”muslimske flertallsområder”Etter 1922 befolkningsutveksling:

”grekere” (=kristne) fra Tyrkia mot ”tyrkere” (= muslimer) fra Hellas

Kemal til folket 1921

We, your representative, swear in the name of God and the Prophet that this is not a rebellion against the sultan or the caliph. Do not believe the lies of those English spies who want to make our sacred country defenceless and deserted. They are trying to turn you against your brothers who gave their lives for the honour of their country and religion. If you help them, religion will lose its last homeland, and our nation its freedom… May God curse those traitors who help the enemy, and may His praise be upon those who strive to save the caliph and the sultan, the Nation and the Fatherland.

Reformer under Atatürk 1

1923 republikk 1924 kalifatet opphevet Religionen tett kontrollert gjennom Diyanet

(Kontoret for religiøse saker)

Avskaffelsen av kalifatet opplevd som svik: opprør 1925

Sheyh Sait

Reformer under Atatürk 2

1925-29: Lov for opprettholdelse av orden, gav i praksis all makt til Mustafa Kemal og hans parti

Sufi-ordener forbudt

1925 hattereformen 1926 nytt lovverk

ny kalender 1928 nytt alfabet 1930-tallet statlig intervensjon i økonomien 1934 navnelov

Kemalismens prinsipper

RepublikanismePopulismeSekularismeNasjonalismeEtatismeRevolusjonisme

Mustafa Kemal ”Atatürk”(1881-1938)

En alternativ vei til moderniteten

Said Nursi (1873-1960) og Nurcu-bevegelsen

Et opplyst islamArbeid for alfabetisering, utdanning, vitenskapSekularisme forstått som religiøs frihet

Etter 1945: demokratisering

Det Demokratiske Parti vant valget i 1950 Adnan Menderes statsminister 1950-60 Nurcu viktig innflytelse

Liberaliserte religionspolitikken Liberaliserte den økonomiske politikken Tok Tyrkia inn i NATO

Adnan Menderes

Menderes og Nursi

Fire politiske hovedtendenser

Høyre-kemalisme: Demokratiske Parti, Rettferdspartiet, Sanne veis parti (DYP)

Venstre-kemalisme: Republikanske folkeparti, Demokratiske venstreparti.

De fleste statsministre fra høyre- eller venstrekemalistene

Ultranasjonalisme: Det nasjonale handlingspartiet

Islamisme: Nasjonale redningsparti, Velferdspartiet, Dydspartiet, Partiet for rettferd og utvikling (AKP)

Militæret som ”Vokterråd”Militærkupp i Tyrkia:

1960 venstreorientert, Menderes blir hengt

1971 høyreorientert”kupp mot kaos” I

1980-83 høyreorientert ”kupp mot kaos” II

1997 ”Postmoderne kupp”mot islamistene

Kenan Evren16.september 1980

Tre par motsetninger

Tyrker - kurderforbud mot etnisk baserte partier

Sunni - aleviDiyanet som vokter av sunni-ortodoksi

Sekulære - religiøseforbud mot religiøst baserte partier

Det kurdiske problemet Kurdere 15-20 % av befolkning

(halvparten av alle kurdere) Kurdisk språk og identitet undertrykt PKK: opprør 1984-99

DTPPartiet for etdemokratisk samfunn:55 borgermestre,inkl. fleste kurdiske provinshovedsteder

Tyrkias shia-minoritet

Alevier, heterodoks shia-sektLavere sosiale lagCa 20 % av befolkningOpptøyer Istanbul 1995

Islam i partipolitikken

Den ”nasjonale visjon”Necmettin Erbakan(ingeniør, 1926-)

Nasjonale ordensparti 1969Nasjonale frelsesparti 1971Velferdspartiet 1983 (Refah)Dydspartiet 1998 (Fazilet)Lykkepartiet 2001 (Saadet)

”Tyrkisk-islamsk syntese”

Militærregimet 1980-83

Tyrkisk islamsk syntese:

“Turks strongly attached to Islam because it resonated with central elements of their own pre-Islamic culture: a deep sense of justice, monotheism and a belief in the immortal soul, and a strong emphasis on family life and morality”

Islamismen vinner oppslutning

Med masseutdanning, bedrede levekår og økt mobilitet blir folkets kultur synlig i politikk og samfunnsliv

Første seier: Velferdspartiet blir største parti 1995Necmettin Erbakan statsminister 1996-7

Den yngre garde bryter med Erbakan

Valgresultater

Nytt parti 2001:Direkte referanser til religion

fjernesÅpent Europa-vennlig politikkLover effektivitet og slutt på

korrupsjon”Konservativt demokrati”

AKP i regjering 2002- AKP

(Partiet for rettferdighet og utvikling) vant valget desember 2002: 34 % av stemmene ga 66 % av setene

Recep Tayyip Erdogan(1954)statsminister 2003-

Hæren mot islamistene 2007

August 2007Abdullah Gül fra Partiet for rettferdighet og utvikling (AKP)velges til president i Tyrkia

Sekularister protesterer i Izmir mai 2007

Valget 2007

Justice and Development Party (AKP) 46.66 +12.38 341 –23 Republican People's Party (CHP) 20.85 +1.46 112 –66 Nationalist Movement Party (MHP) 14.29 +5.93 71 +71 Democratic Party (DP) 5.41 –4.13 0 Independents 5.20 +4.20 26 +18 Youth Party (GP) 3.03 –4.22 0 Felicity Party (SP) 2.34 –0.15 0

Post-islamisme?AKPs program om religion og sekularisme:

Our party considers religion as one of the most important institutions of humanity, and secularism as a pre-requisite of democracy, and an assurance of the freedom of religion and conscience. It also rejects the interpretation and distortion of secularism as enmity against religion.

Basically, secularism is a principle which allows people of all religions, and beliefs to comfortably practice their religions, to be able to express their religious convictions and live accordingly, but which also allows people without beliefs to organize their lives along these lines. From this point of view, secularism is a principle of freedom and social peace.

Our Party refuses to take advantage of sacred religious values and ethnicity and to use them for political purposes. It considers the attitudes and practices which disturb pious people, and which discriminate them due to their religious lives and preferences, as anti-democratic and in contradiction to human rights and freedoms. On the other hand, it is also unacceptable to make use of religion for political, economic and other interests, or to put pressure on people who think and live differently by using religion.