Veiledning – prosesskartlegging · Web viewDet kan være utfordrende for virksomheter å...

Veiledning – prosesskartlegging

1.1 Bakgrunn

Det kan være utfordrende for virksomheter å identifisere hvilke prosesser som utsettes for risiko, og om prosessene har god internkontroll. I en prosesskartlegging dokumenteres virksomhetens verdiskaping ved å beskrive hvordan produkt- og tjenesteleveranser skjer. Prosesskartlegging er et verktøy som kan bidra i dette arbeidet gjennom å gi virksomheten en visuell oversikt over den aktuelle prosessen og de tilhørende risikoene og kontrollene. En kartlagt prosess gir et grunnlag for å vurdere om den enkelte prosessen oppfyller internkontrollmålsetningene, herunder målrettet og effektiv drift, overholdelse av lover og regler samt pålitelig rapportering.

1.2 Formål

Formålet med denne veiledningen er å vise hvordan man kan lage et prosesskart, og hvordan man kan bruke det som et grunnlag for å vurdere hvorvidt internkontrollen i prosessen er hensiktsmessig i henhold til de tre internkontrollmålsetningene målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler.

For å etablere en effektiv internkontroll bør virksomheten gjennomføre en risikovurdering av alle vesentlige operative prosesser når prosessen etableres første gang, eller når det oppstår hendelser som endrer risikobildet.

Ved å se virksomhetsledelsens risikovurdering på virksomhetsnivå i sammenheng med en vurdering av hva som er vesentlige prosesser i virksomheten, vil man kunne identifisere hvilke prosesser som eksponeres for kritiske risikoer. Ved at man har identifisert at det er kritiske risikoer som kan true måloppnåelsen for prosessen, kan dette indikerer et behov for å gjøre en risikovurdering av den aktuelle prosessen. Prosesskartlegging kan da være et hensiktsmessig verktøy å benytte for å vurdere hvorvidt etablert internkontroll i og i tilknytning til de utvalgte prosessene er tilfredsstillende.

I denne veiledningen har vi beskrevet en metode for hvordan prosesskartleggingen kan gjennomføres.

Det å kartlegge prosessene innebærer å kartlegge prosessen å identifisere risikoer å identifisere kontroller å identifisere mulige forbedringer

Økonomiregelverket (ØR) stiller krav til at internkontrollen skal kunne dokumenteres, jf. ØR pkt. 2.4. Dette kravet omfatter både dokumentasjon av etablert internkontroll og dokumentasjon av gjennomført internkontroll. Gjennom prosesskartlegging får virksomheten dokumentert hvordan oppgaveutførelsen faktisk er, og hvordan risikoer håndteres i prosessen. Kartleggingen gir et grunnlag for å vurdere behovet for forbedringer og endringer sammenlignet med gjeldende praksis. Ved å ta inn besluttede endringer og forbedringer i prosesskartleggingen vil prosesskartleggingen også dokumentere hvordan oppgaveutførelsen skal være for fremtiden.

2 Hva er en prosess?En prosess er en serie aktiviteter som virksomheten har iverksatt for å nå sine mål. Virksomhetens prosesser deles gjerne inn i styringsprosesser, kjerneprosesser og støtteprosesser.

Styringsprosesser legger til rette for de andre prosessene i virksomheten. Eksempler på styringsprosesser kan være planlegging, budsjettering, rapportering, analyse og revurdering.

Kjerneprosesser er et sett av aktiviteter som er sentrale i virksomhetens produkt- og tjenesteproduksjon, og som har som hovedoppgave å tilføre verdi til sluttbrukeren. Det er kjerneprosessene en virksomhet er bygget opp rundt. Eksempler på kjerneprosesser kan være rådgivning overfor innbyggere og næringsliv, saksbehandling, ivaretakelse av infrastruktur, tilsyn og beredskap.

Støtteprosesser støtter opp under kjerneprosessene. Dette er prosesser virksomheten må ha for å kunne gjennomføre sine kjerneprosesser (produkt- og tjenesteproduksjon). Støtteprosessene bør være mest mulig ensartet på tvers av virksomheten og på ulike nivåer. Eksempler på støtteprosesser er lønn, regnskap, kommunikasjon og HR.

Figur 1 viser et eksempel på hvordan en virksomhet har satt opp en oversikt over sine prosesser.

Figur 1: Virksomhetens prosesser

3 Arbeidsmetode og bruk av flytdiagramNår man skal kartlegge prosesser, er det viktig at man først beslutter hvem som skal bidra i arbeidet, og hvordan prosesskartleggingen skal gjennomføres. Det er hensiktsmessig å benytte medarbeidere som har god kjennskap til prosessen.

Det kan være hensiktsmessig å bruke et flytdiagram i prosesskartleggingen. Et flytdiagram viser den stegvise fremdriften i en prosess ved hjelp av sammenhengende linjer og symboler.

Det er flere fordeler ved å bruke flytdiagrammer:

- Komplekse sammenhenger illustreres visuelt og kommuniseres på en effektiv måte, noe som reduserer behovet for omfattende beskrivelser.

- Ansvar og rolle i gjennomføringen av prosessen tydeliggjøres ved at deltakerne i prosessen koples opp mot konkrete aktiviteter/prosessteg.

- Risikoer og kontroller visualiseres, slik at de kan ses i sammenheng og vurderes helhetlig innenfor den aktuelle prosessen.

- Symbolbruk og standardiserte forklaringer forenkler ajourhold og oppdatering.

Det finnes flere fremgangsmåter for å utarbeide flytdiagrammer. Det kan brukes gule Post-it-lapper som kan henges opp på veggen, prosessen kan tegnes på gråpapir, det kan være enkle PowerPoint-diagrammer eller egne programmer for å dokumentere flytdiagram. I figur 2 er det vist et eksempel på hvordan en prosess er nedtegnet i et flytdiagram. Her er det også vist at man kan tegne inn hvilke funksjoner/deltakere som skal utføre de ulike aktivitetene. Dette kommer frem ved bruk av «svømmebaner».

Prosess

Navn på prosessen

Mål med prosessen

Deltakerne som utfører aktiviteter eller gir input og får output fra prosessen

Aktiviteter, informasjonsflyt, utøvelse av arbeidsoppgaver og beslutningspunkt

Figur 2: Eksempel på flytdiagram med forklaringer

Figur 3 viser et eksempel på hvilke symboler som kan brukes i prosesskartleggingen (notasjon).

Aktivitet

Dokument

Beslutningspunkt

Flytpil

Figur 3: Eksempel på bruk av symboler

4 Gjennomføring av prosesskartleggingDet er flere måter å foreta en prosesskartlegging på, i denne veiledningen er det beskrevet en mulig metode, som består av fire steg, som vist i figur 4.

1. Kartlegge prosessen

2. Identifisere risikoer

3. Identifisere risikoreduserende tiltak

4. Identifisere forbedrings-områder

Figur 4: Metode for prosesskartlegging

Det kan være hensiktsmessig å se denne veiledningen i prosesskartlegging i sammenheng med verktøyet «Idébank – utvalgte prosesser med eksempler på mål, risiko og kontroller». Formålet med verktøyet Idébank er å gi eksempler på prosessmål, risikoer og tilhørende kontroller i ulike prosesser. Idébanken kan brukes som inspirasjonskilde når virksomhetene skal foreta egne vurderinger knyttet til identifisering av risiko og kontroller innenfor konkrete prosesser i egen virksomhet.

4.1 Kartlegge prosessen

Hensikten med å kartlegge prosessen er å identifisere og få oversikt over målene, aktivitetene og aktørene i prosessen for å få en forståelse av hvordan prosessen gjennomføres. Når man starter arbeidet med kartleggingen, bør man ta stilling til hvor detaljert det er behov for å dokumentere prosessen. Man kan velge enten å tegne ned hovedprosesser og/eller delprosesser. Hovedprosessene representerer et område på overordnet nivå og kan brytes ned i flere delprosesser som da representerer del-oppgaver innenfor den samlede oppgaveløsningen. Delprosesser er med andre ord en nedbryting av hovedprosessen.

Når man skal kartlegge prosessen, er det viktig å beskrive følgende: målet med prosessen hvem som er ansvarlig for prosessen (helheten) hvor prosessen starter (input) og hvor den slutter (output) hvilket detaljnivå den skal beskrives på aktivitetene i prosessen hvem som er involvert i de ulike aktivitetene hvilke system/verktøy som benyttes

4.1.1 Praktisk eksempel på hvordan man kan klarlegge aktiviteter i prosessen

Nedenfor gis et eksempel som illustrerer hvordan man kan nedtegne en prosess. Vi vil nå beskrive hvordan man har arbeidet for å komme frem til dette prosesskartet. Eksempelet er hentet fra gjennomgangseksempelet (del 3) i Veileder for internkontroll og beskriver søknadsprosessen for søknadsbehandling tilskudd, som er en delprosess under hovedprosessen tilskuddsforvaltning.

Prosessmål: Korrekte, gyldige og rettidige vedtak

Prosesseier: Seksjonsleder søknadsbehandling tilskudd

Utforme og sende søknad

Motta og journalføre søknad

Vurdere og kontrollere

informasjon i søknad

Attestere?

Utforme og sende avslag

Utforme tilskuddsbrev med

vilkår

Utbetale tilskudd

Beregne og fastsette tilskudd

JaGrunnlag for

tilskudd?

Sende tilskuddsbrev

Motta tilskuddsbrev Motta utbetaling

Motta avslagsbrev

Registrere søknad i saksbehandlings-

systemet

Utforme utbetalingsforslag

Akseptere vilkår

Journalføre aksept av vilkår

Figur 5: Prosesskart

Øverst i prosesskartet settes målet på prosessen inn og hvem som er ansvarlig. I dette eksemplet er målet «Korrekt, gyldig og rettidig vedtak». Det er også definert hvem som er ansvarlig for prosessen, nemlig «Seksjonsleder søknadsbehandling tilskudd»

Når man skal tegne prosesskart, er det viktig at man har avklart hvor prosessen starter og stopper. I dette tilfellet ble det bestemt at prosessen starter med mottak av søknaden (input), og at den slutter med en eventuell utbetaling av tilskudd (output). Dette er blant annet viktig for å klargjøre grensesnittet til andre prosesser, for det er ofte i disse grensesnittene at det er risiko for at internkontrollen ikke er god nok.

Prosesskartet viser informasjonsflyten og de aktivitetene som gjennomføres av de involverte parter, som i dette eksemplet er søker, tilskuddsavdelingen og administrasjonsavdelingen.

Som vi ser av prosesskartet, er søknaden fra tilskuddssøker det første informasjonspunktet. De første aktivitetene som skjer i prosessen er «Motta og journalføre søknad», «Registrere søknad i saksbehandlingssystemet» og «Vurdere og kontrollere informasjon i søknad». Pilene illustrerer sammenhengen mellom de ulike aktivitetene. Neste aktivitet er et beslutningspunkt, «Grunnlag for tilskudd?». Her utføres det en kontroll av om søknaden oppfyller tildelingskriteriene. Det er alltid to muligheter ut av et beslutningspunkt, henholdsvis

ja eller nei. Det er viktig at man kartlegger hva som skjer i de ulike tilfellene, og her ser vi at ved «Nei» så utformes og sendes avslag til søker, mens ved «Ja» sendes den til videre behandling. Slik fortsetter man å utarbeide kartet til man har kommet til sluttpunktet som man har bestemt seg for innledningsvis. Da vil man ha en definert output av denne prosessen, og i dette eksemplet er det «Utbetaling av tilskudd».

I tillegg til å tegne prosessen i et flytdiagram kan det være hensiktsmessig å beskrive den. Et eksempel på hvordan en prosessbeskrivelse kan utformes, er vist i figur 6.

Nr. Handling Ansvarlig Når

1 Arkiv mottar og journalfører innkomne søknader Administrasjonen, arkivet

Løpende

2 Saksbehandler registrerer søknader inn i saksbehandlingssystemet.

Tilskuddsavdelingen Løpende

… ……12 Utbetaling til tilskuddsmottakere Regnskapsavdelingen Månedlig

Figur 6: Prosessbeskrivelse

4.2 Identifisere risikoer

Når man har fått opp en oversikt over målet for prosessen, aktivitetene som inngår, hvem som har ansvaret for prosessen, og hvem som er involvert, er neste steg å identifisere hvilke risikoer prosessen eksponeres for og som dermed kan true måloppnåelsen.

For å identifisere risikoene må målet med prosessen være tydelig. En måte å identifisere risikoer på er først å identifisere hvilke forhold det er viktigst å lykkes med dersom man skal nå målene med prosessene. Slike viktige forhold benevnes som kritiske suksessfaktorer (KSF). De kritiske suksessfaktorene kan benyttes som et utgangspunkt for identifikasjon og formulering av risiko. En kritisk suksessfaktorer som ikke oppfylles, representerer en risikofaktorer. I tillegg til å speile KSF-er er det viktig at man også tenker igjennom om det er andre risikoer som kan true måloppnåelsen. En nærmer beskrivelse av metode for risikovurderinger finnes i «Risikostyring i staten. Håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen».

4.2.1 Praktisk eksempel på hvordan man kan identifisere risikoer

Nedenfor i figur 7 har man markert hvilke aktiviteter som er eksponert for risikoer.

Målet med prosessen er som tidligere nevnt å gjøre et korrekt, gyldig og rettidig vedtak. I tabellen i figur 8 er det identifisert en kritisk suksessfaktor: «Fullstendige søknader». Risikoen som «speiler» denne KSF-en er r2 «Mangelfulle søknader gir uhensiktsmessig tidsbruk i saksbehandlingen». Videre har virksomheten vurdert hvor i prosessen denne risikoen kan inntreffe, noe som gir grunnlag for å vurdere aktuelle tiltak, samt hvor i prosessen det kan være aktuelt å legge inn tiltak for å håndtere risikoen. I prosesskartet er denne risikoen tegnet inn i aktiviteten «Vurdere og kontrollere informasjon i søknad», siden det er i denne aktiviteten saksbehandler vil oppdage at søknaden ikke er fullstendig, og at man opplever en uhensiktsmessig tidsbruk.

Attestere?

vilkår

Utbetale tilskudd

Beregne og fastsette tilskuddJaGrunnlag for

tilskudd?

Sende tilskuddsbrev

Motta avslagsbrev

systemet

Akseptere vilkår

3 442 53 3 3 3 3

Figur 7: Prosesskart med identifiserte risikoer

Risikoene som er markert i kartet med røde bokser, er identifisert og er beskrevet i tabellen nedenfor. Her er det også satt opp en beskrivelse av den tilhørende kritiske suksessfaktoren. Vi ser av tabellen at r1 ikke er tegnet inn i kartet. Det skyldes at dette er en risiko som vil påvirke hele prosessen, og som vi ikke kan plassere inn i en konkret aktivitet i prosesskartet. Det er imidlertid viktig også å identifisere og beskrive risikoer som oppstår i tilknytning til prosessen, og risikoen r1 er derfor beskrevet i tabellen som en del av risikovurderingen.

Hovedprosess Delprosess Mål med prosess Kritisk suksessfaktor Risiko ID Risiko

Tilstrekkelig kompetanse r 1Manglende kompetanse kan gi feil eller forsinkelser i saksbehandlingen

Fullstendige søknader r2Mangelfulle søknader gir uhensiktsmessig tidsbruk i saksbehandlingen

Oversikt over inngåtte forpliktelser r5

Mangelfull oversikt over inngåtte forpliktelser

Saksbehandlingssystemet er stabilt og støtter saksbehandlignen r6

Nedetid på saksbehandlingssystemet forsinker saksbehandlingen

Manglende sikring mot bevisste feil og misligheter

Tilskudd gis på feil grunnlag

Tilskudds- forvaltning

Søknads-behandling

Korrekt gyldig og rettidig vedtak

Tilstrekkelig sikring mot bevisste feil og misligheter

Tilskudd gis på riktig grunnlag

Figur 8: Identifiserte risikoer i prosessen

4.3 Identifisere kontroller

Når man har fått identifisert risikoene, er neste steg å få identifisert hvilke risikoreduserende tiltak som eksisterer i eller i tilknytning til prosessen. Et risikoreduserende tiltak kan være en kontroll eller en annen aktivitet som reduserer risiko. Det vil si at alle kontroller er aktiviteter, men ikke alle aktiviteter er kontroller.

Det finnes mange typer kontroller. Det er vanlig å kategorisere kontrollene som forebyggende/preventive eller avdekkende/oppdagende. Videre kan det skilles mellom manuelle eller automatiske kontroller.

En mer detaljert beskrivelse av kontrollene bør dokumenteres og bør inneholde informasjon om følgende:

- Hvor ofte skal kontrollen gjennomføres?- Hvem skal gjennomføre kontrollen?- Hvem er ansvarlig?- Hvordan skal gjennomføringen av kontrollen dokumenteres?

En beskrivelse av kontrollen følger gjerne som del av prosessbeskrivelsen som ligger i en prosedyre for den enkelte prosessen.

4.3.1 Praktisk eksempel på hvordan man kan identifiserer kontroller

I figur 9 har man markert hvilke kontroller man har i de ulike aktivitetene. Hvis vi følger eksemplet fra forrige steg videre, har vi identifisert risikoen «Mangelfulle søknader gir uhensiktsmessig tidsbruk i saksbehandlingen». Tiltaket for denne risikoen er at saksbehandlerne tar kontakt med søkerne for å få dem til å sende inn den manglende dokumentasjonen etterhvert som dette oppdages. Dette tiltaket oppfattes imidlertid som uhensiktsmessig, noe som omtales nærmere i steg 4. Dette tiltaket er tegnet inn i figur 9 som kontroll 2.

Attestere?

vilkår

Utbetale tilskudd

Beregne og fastsette tilskudd

JaGrunnlag for

tilskudd?

Sende tilskuddsbrev

Motta avslagsbrev

systemet

Akseptere vilkår

3 8 7397

3 3 3 3 3

8 3 10

Figur 9: Prosesskart med identifiserte risikoer og kontroller

Kontrollene er i prosesskartet tegnet inn som grønne bokser. De er beskrevet nedenfor i figur 10, hvor de også er knyttet til hvilken identifisert risiko de reduserer.

Hovedprosess Delprosess Mål med prosess Kritisk suksessfaktor Risiko ID Risiko Kontroll Kontroll ID

Opplæringsprogram for saksbehandlere k1

Saksbehandler tar kontakt for å innhente manglende informasjon fra søker k2Tilgangsbegrensninger i saksbehandlingssystemet og økonomisystemet Automatisk loggføring av endringer i faste data k3

Alle tilskuddsutbetalinger skal attesteres før utbetaling k4Tilskuddsbrev undertegnes av persom med budsjettdisponeringsmyndighet k5Saksbehandler kontrollerer søknadsgrunnlaget mot offentlig register k7Saksbehandler kontrollsummerer beregninger gjort i søknaden k8Saksbehandler kontrollerer at søknaden oppfyller tildelingskriterier k9

Ifølge prosedyre skal gitte tilsagn registrerers i regneark k10

IT- avdelingen har inngått driftsavtale k11

Søknads-behandling

Figur 10: Identifiserte kontroller til risikoene

4.4 Identifisere forbedringsområder

Etter at man har kartlagt alle aktiviteter i prosessen og identifisert risikoer og kontroller, har man et utgangspunkt for å vurdere om prosessen slik den gjennomføres, er målrettet og effektiv, om den rapporterer pålitelig informasjon og overholder lover og regler, eller om det er behov for forbedringer.

Videre vil prosesskartleggingen gi grunnlag for å vurdere om det er identifisert risikoer som ikke er dekket med tiltak og kontroller og om man derfor må gjøre en nærmere vurdering av hvordan risikoen skal håndteres. Det kan også være at man har identifisert risikoreduserende tiltak som det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre. Dette fordi tiltakene eller kontrollen ikke reduserer en reell risiko, eller fordi man gjør de samme eller lignende kontroller flere ganger, slik at de oppleves som doble kontroller og dermed er overflødige.

4.4.1 Praktisk eksempel på hvordan man identifiserer forbedringsområder

Hvis vi ser på prosesskartet nedenfor og matrisen for identifiserte risikoer og kontroller, er det i denne prosessen identifisert et par risikoer som ikke er tilstrekkelig håndtert med risikoreduserende tiltak. Dette kan vi lese ut av analysen som er gjort av gjenværende risiko i figur 12, jf. at risikoer som ikke er tilstrekkelig håndtert er markert gul/rød i tabellen. Det er også identifisert et par kontroller som representerer dobbeltkontroller. Dette kan man se i flytdiagrammet i figur 11.

Det er derfor i denne prosessen identifisert et behov for å gjøre forbedringer på flere områder. Man ser at r2 og r5 ikke er tilstrekkelig håndtert. Videre ser man at det er identifisert overlappende kontroller, henholdsvis k7 «Saksbehandler kontrollerer søknadsgrunnlaget mot offentlig register» og k8 «Saksbehandler kontrollsummerer beregninger gjort i søknaden». Kontrollene k7 og k8 representerer dobbeltkontroller siden de blir utført både i aktivitetene «Vurdere og kontrollere informasjon i søknad» og «Beregne og fastsette tilskudd». Dette er vist med røde ringer i prosesskartet i figur 11.

Attestere?

vilkår

Utbetale tilskudd

Beregne og fastsette tilskuddJa

Grunnlag for tilskudd?

Sende tilskuddsbrev

Motta avslagsbrev

systemet

Akseptere vilkår

3 8 7397

3 3 3 3 3

8 3 10

Figur 11 Eksempel på forbedringsområder

Analysen av gjenværende risiko som er dokumentert i figur 13, viser på hvilke områder man har gjenværende risiko og derfor må vurdere behovet for å iverksette risikoreduserende tiltak.

Hovedprosess Delprosess Mål med prosess Kritisk suksessfaktor Risiko ID Risiko Kontroll Kontroll ID Gjenværende risiko

kommentar gjenværende risiko

Opplæringsprogram for saksbehandlere k1

Tiltaket håndterer risikoen

Saksbehandler tar kontakt for å innhente manglende informasjon fra søker k2

Tiltaket hånderer ikke risikoen. Nytt tiltak vurderes.

Tilgangsbegrensninger i saksbehandlingssystemet og økonomisystemet Automatisk loggføring av endringer i faste data k3

Alle tilskuddsutbetalinger skal attesteres før utbetaling k4

Tilskuddsbrev undertegnes av persom med budsjettdisponeringsmyndighet k5

Saksbehandler kontrollerer søknadsgrunnlaget mot offentlig register k7

Saksbehandler kontrollsummerer beregninger gjort i søknaden k8

Saksbehandler kontrollerer at søknaden oppfyller tildelingskriterier k9

Ifølge prosedyre skal gitte tilsagn registrerers i regneark k10

Tiltaket håndterer ikke risikoen. Registreringsprose-dyre fungerer ikke. Nytt tiltak vurderes.

IT- avdelingen har inngått driftsavtale k11

Tiltaket håndterer ikke fullt ut risikoen. Driftsavtalen regulerer ikke akseptabel nedetid.

Søknads-behandling

Figur 12 Analyse av gjenværende risiko og forbedringsområder

Nå har man et grunnlag for å starte utformingen av nye tiltak eller kontroller i prosessen. Hensikten er å endre prosessen slik at den oppfyller de tre internkontrollmålsetningene: målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler. Dersom man vil se hvordan det ble arbeidet med utforming, implementering og oppfølging av denne prosessen, viser vi til del 3 Gjennomgangseksempel – praktisk bruk av metoden i Veileder for internkontroll.

Veiledning – prosesskartlegging · Web viewDet kan være utfordrende for virksomheter å...

Documents

Pneumokokkvaksine til personer i risikogrupper · 2020. 10. 21. · Vurdere om vaksine kan utsettes: tidligere vaksinerte og de med moderat risiko for IPD Pneumokokkvaksine er ikke

Referat Hovedstyremøte Brystkreftforeningen · 2017-09-04 · Sak 49/17 Styreseminar 2017 Kommentar Hovedstyret beslutter at styreseminaret utsettes, til etter Landsmøtet 2018,

METODE 21 PÅ SPORET AV MER ROBUST PLANLEGGING · Idemyldring, undring, refleksjon og diskusjon er sentrale deler av prosessene. • Arbeidet med framsynsmetoder krever innsikt og

› bk › multimedia › archive › ... GODE LIV I ET INKLUDERENDE SAMFUNNpersoner med psykiske lidelser - men også til krisehjelp til personer som utsettes for kriser og traumer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES …gamle.levanger.kommune.no/.../barnevern/080925_barn... · 9. Ansvar og roller når barn utsettes for vold i hjemmet 10.Opplysningsplikt

«Felles øyeblikkeleg hjelp-senger med døgnopphald»: for ...€¦ · mai/juni 2013. Gjennom fase 3. Særleg fokus på legetenesta i tilbodet. Identifisere og vurdere behovet for

Metamorfose – kommer av gresk og betyr “forvandling” · • Metamorfose innebærer at en bergart rekrystalliserer uten å smelte. • Bergarten som utsettes for metamorfose

Årsberetning 2018 - NHO...NHO Forsikring hjelper din bedrift å identifisere forsikringsbehov, og tegne de forsikringene som bedriften trenger. I tillegg sparer NHO medlemmer i snitt

Regionale møter med politiske parti 2017...Saker fra regionale møter 2016 19 Regnskapsmal nynorsk Innen 01.01.2018 Rapportering straks etter nedleggelse Utsettes, jf kommunereformen

VIRKSOMHETSBESKRIVELSE FOR 2016 ......bakteriologi, virologi og molekylærbiologi. Virksomheten for metodeutvikling er rettet mot validerings-prosessene i AMS, og i tillegg arbeides

Implementering av EPJ på sykehus - NTNU · • Mikkelsen og Riis –Bør identifisere opinionsdannere, og anvende dem i prosjektet. Gi dem nødvendig informasjon og kunnskap om innovasjonen

IS 1 er Prosedyrer for rusmiddeltesting€¦ · Sensitivitet: En test eller analyses evne til korrekt å identifisere positive prøver. ... Prøvetaking skal skje med respekt for

Hvordan identifisere årsakssammenhenger i ikke ......3 årsakssammenhenger i observasjonsdata, altså i ikke-eksperimentelle data hvor enhetenes verdier på den sentrale uavhengige

Samlingsforvaltning ved NHM...samarbeid der alle parter nyter godt av hverandres innsamlinger og kompetanse. Delmål 15. Sikring og bevaring av eksterne samlinger NHM skal identifisere

KVALITET I MØTET MED BRUKEREN - Regjeringen.no · 2014. 12. 1. · 7 TREPARTSSAMARBEID ... Ledere og ansatte må identifisere hva verdiene betyr for deres arbeidssituasjon. ... over

Boligtilpasning & velferdsteknologi i drammen kommune...2014/11/19 · DRAMMEN KOMMUNE MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» •Behov for tilpasninger i eksisterende bolig •Behov

Approved for air travel!...Advarsler om batterisikkerhet: • Batterier må ikke åpnes eller demonteres. • Batterier må ikke utsettes for varme eller brann. Unngå oppbevaring

P :tv ÎÕÈ7J~Ka &'5Ïj6x% ¨Á¦ KØö ß ëvn'Ì¯• Monter overføringsenheten uten spenn. Overføringsenheten må ikke utsettes for bøyekrefter. •Den beste koblingen oppnås

Styringsdokument - Universitetet i oslo · 05.03.2019 11 Budsjett Regnskap Lønnprosesser Prosjektøkonomi Behov til betaling Fordring til innbetaling Innenfor prosessene er det definert

scan2mail@ous-hf.no-20190131151403 · med psykisk utviklingshemming/ASD som i den generelle befolkning MEN; de kan ofte være vanskeligere å kartlegge eller identifisere på grunn