View
180
Download
2
Category
Preview:
Citation preview
DIGITALTEKNIKK
Linker på internett:http://www.nb.no/nbsok/nb/5fdee7258cba22f3a474681b6a165491?index=1#0
http://www.nb.no/nbsok/nb/66582a36d1f975c16fe58fa1c5d903bb?index=2#0
2. Klasse ELKRAFT NETTFelles læremateriale
DIGITALTEKNIKK
TIMEPLAN: 2.klasse ELKRAFT EKN 2015-2018
Studieveiledning til samling 2Fredag 21/10-16: 08:00-09:30 (2t)
15 minutter pauseFredag 21/10-16: 09:45-10:30 (1t)
.
Lørdag 22/10-16: 14:15-16:00 (2t).
2.kl EKN 2015-2018, klasserom 213
Emne 05, Elektroniske systemer
Repetisjon tallsystemer, logiske porter og boolsk algebra
Vipper og tellere
Sven Åge Eriksen, sven.age.eriksen@t-fk.no, tlf 416 99 304, Fagskolen Telemark
Kildemateriale: Kompendium v. 1.444 v/ Espen M. Aamodt,Lærebok Elektroniske systemer, K.Øen -86, UIO og internett.
2. Klasse MASKIN NETTFelles læremateriale
DIGITALTEKNIKK
SROR
TIMEPLAN: 2.klasse MASKIN FREDAG 21.OKTOBER:
Studieveiledning til samling 2.
Fredag 21/10-16: 12:30-13:15 (1t)15 minutter pause
Fredag 21/10-16: 13:30-15:00 (2t)15 minutter pause
Fredag 21/10-16: 15:15-16:00 (1t).
2.kl MAN 2015-2018, klasserom 206, 2.etg.
Emne 05, Elektroniske systemer: DIGITALTEKNIKKTallsystemer, logiske porter og boolsk algebra
Vipper og tellekretser
Kildemateriale: Kompendium v. 1.444 v/ Espen M. Aamodt,
Lærebok Elektroniske systemer, K.Øen -86, UIO og internett.Sven Åge Eriksen, sven.age.eriksen@t-fk.no, tlf 416 99 304, Fagskolen Telemark
DIGITAL / ANALOG ILLUSTRASJON:
Digital: Trinnvis
Analog: Kontinuerlig (bølge)
DIGITAL / ANALOG ILLUSTRASJON:
Digital: Trinnvis
Analog: Kontinuerlig (bølge)
DIGITAL / ANALOG:
Kan dere gi noen eksempler på hva som er analogt og digitalt ?
Innhold:.
Tallsystemer: Binære, desimale og heksadesimale tallBits og bytesRegning med binære tall
Logiske kretser: Porter: OG, ELLER, IKKE, NOGBoolske uttrykk og forenklingerSannhetstabell-Karnaughdiagram- NOG-ekvivalenter – De Morgan
Vipper og Vipper tellere: Asynkrone vippe innganger
Asynkron binærteller - BCD / dekade tellerFrekvens delerSynkron binær teller / synkron BCD / dekade teller
Oppgaver Tallsystemer / logiske kretser
DA STARTER VI MED DETTE:Kompendium innholdsfortegnelse
Elektriske systemer side 57
Tallsystemer f.eks: System med grunntall 12, 8, 10, 2 og 16.
12 – tallsystemet – Babylonernes tallsystem (teller til 60 med 12 ledd)
0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
8 – tallsystemet – det oktale tallsystemet0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
10 – tallsystemet – vårt desimale tallsystem0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
2 – tallsystemet – det binære tallsystemet0, 1
16 – tallsystemet – det heksadesimale tallsystemet0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, A, B, C, D, E, F
10 – tallsystemet – vårt desimale tallsystem0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 – Grunntallet er 10Tallposisjonene har forskjellig vektlegging:
Elektriske systemer side 57
10 – tallsystemet – vårt desimale tallsystem0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 – Grunntallet er 10
Tallposisjonenehar forskjelligvektlegging:
1. tallposisjon har verdien: 100 = 1
2. tallposisjon har verdien: 101 = 10
3. tallposisjon har verdien: 102 = 100
4. tallposisjon har verdien: 103 = 1000
5. tallposisjon har verdien: 104 = 10 000
6. tallposisjon har verdien: 105 = 100 000
7. tallposisjon har verdien: 106 = 1000 000
8. tallposisjon har verdien: 107 = 10 000 000
9. tallposisjon har verdien: 108 = 100 000 000
10. tallposisjon har verdien: 109 = 1 000 000 000
Kompendium side 3
ØVINGSOPPGAVE:
2-tallsystemetVelg et binært tallSett en null bakHva skjedde med verdien til tallet ?
10-tallsystemetVelg et tall i titallsystemet tallSett en null bakHva skjedde med verdien til tallet ?
Oppgave:
Hvilket tallsystem bruker PLS, datamaskiner, digitale systemer osv ?
Og hvorfor ?
Svar på oppgave: Hvilket tallsystem bruker datamaskiner som basis og hvorfor ?
2 – tallsystemet – det binære tallsystemet0 og 1 - grunntallet er 2
Digitale systemer opererer med tilstandene av eller på, 1 eller 0.
Elektronisk er det enkelt å bruke bare tilstandene 1 eller 0.
Det er enkelt for digitale systemer å behandle data som består av bare 1 eller 0.
2 – tallsystemet – det binære tallsystemet0 og 1 – Grunntallet er 2
Tallposisjonenehar forskjelligvektlegging:
1. tallposisjon har verdien: 20 = 1
2. tallposisjon har verdien: 21 = 2
3. tallposisjon har verdien: 22 = 4
4. tallposisjon har verdien: 23 = 8
5. tallposisjon har verdien: 24 = 16
6. tallposisjon har verdien: 25 = 32
7. tallposisjon har verdien: 26 = 64
8. tallposisjon har verdien: 27 = 128
9. tallposisjon har verdien: 28 = 25610. tallposisjon har verdien: 29 = 512
2 – tallsystemet – det binære tallsystemet0 og 1 – Grunntallet er 2
Tallposisjonenehar forskjelligvektlegging:
11. tallposisjon har verdien: 210 = 1024
12. tallposisjon har verdien: 211 = 2048
13. tallposisjon har verdien: 212 = 4096
14. tallposisjon har verdien: 213 = 8192
15. tallposisjon har verdien: 214 = 16384
16. tallposisjon har verdien: 215 = 32768
17. tallposisjon har verdien: 216 = 65536
Kompendium side 1
Kompendium side 1
Kompendium side 3
Kompendium side 1
Praktisk betydning med 2-tallsystemet:
Minnebegrensninger
Minnebegrensningen til 32 bit programvare kan enklest
forklares med litt matematikk. Et 32 biters system har maksimalt
tilgang til cirka 4,2 millioner adresser - som tilvarer det
4 GB minne kan tilby. Regnestykket er 2 opphøyd i 32. Med et
64-bit system får man plutselig regnestykket 2 opphøyd i 64.
Det gir 17,2 milliarder gigabyte med minne. På
samme måte som da man gikk fra 16 til 32 bit systemer, tror
man også i dag et 64 bit system har nok adressemuligheter i
overskuelig fremtid.
Les også gjerne:
http://en.wikipedia.org/wiki/32-bit
http://en.wikipedia.org/wiki/64-bit
00101101 til desimalt tall
Kompendium side 4
TALLET 117 SKAL SKRIVES SOM BINÆRT TALL
Kompendium side 4
TALLET 117 SKAL SKRIVES SOM BINÆRT TALLKompendium side 5
TALLET 117 SKAL SKRIVES SOM BINÆRT TALLKompendium side 5
TALLET 117 SKAL SKRIVES SOM BINÆRT TALLKompendium side 5
TALLET 117 SKAL SKRIVES SOM BINÆRT TALL
117 = 1110101
Kompendium side 5
Kompendium side 6
Kompendium side 6
Kompendium side 6
Kompendium side 7
Kompendium side 7
Kompendium side 8
Kompendium side 8
10000 = 0001 0000 = 10BINÆR BINÆR HEKS
OPPGAVE:
TALLET 11 0011 0010SKAL SKRIVES SOM HEKSADESIMALT TALL:
SVAR PÅ OPPGAVE:TALLET 1101011111SKAL SKRIVES SOM HEKSADESIMALT TALL: 16
Vi grupperer først: 1101011111 =
0011 0101 1111 = 35F
BITS OGBYTES:
BYTESOG BITS:
8 BITS = 1 BYTE !1 BYTE = 8 BITS !
OPPGAVE:
Hvor mange BITS eller BYTES bruker datamaskinen til å presentere det desimale tegnet 0 (null) ?
Hvordan presenteres det desimale tegnet 0 (null) binært ?
SVAR PÅ OPPGAVE:.
Hvor mange BITS eller BYTES bruker datamaskinen til å lagre det desimale tallet 0 ?.
7 BITS hvis det er ASCII og 8 BITS hvis det er ekstended ASCII
Det desimale tallet 0 representeres binært slik: 011 0000
ASCII (American Standard Code for Information Interchange)
er et tegnsett, det vil si en standard for utveksling av tekst
mellom datamaskiner. ASCII benytter 7 bit til koder, noe som
tillater koding av 128 mulige verdier. 95 av disse er tilordnet
store og små bokstaver i det engelske alfabetet (A-Z), tallene
0-9 og en del andre vanlig forekommende tegn. De øvrige er
diverse spesialkoder for regulering av flyt, linjeskift og annet. Moderne tegnsett som brukes i dag er utvidelser av ASCII.
BITS OG BYTES:Kompendium side 9
BITS OG BYTES:
https://no.wikipedia.org/wiki/ASCII
Kompendium side 9
BITS OG BYTES:Kompendium side 9
BITS OG BYTES:Kompendium side 9
BITS OG BYTES: Praktiske eksempler !
En gammel prosessor, type 6502, med 8-bits databuss kan adressere 64K minne. Hva er høyeste og laveste adresse i heksadesimale tall ?
En gammel prosessor, type 6502 med 8-bits databus kan adressere 64KB minne. Hva er høyeste og laveste adresse i heksadesimale tall ?
Svar:64KB = 216 = 65536 BYTES
Laveste og høyeste binære adresse:0000 0000 0000 00001111 1111 1111 1111
Laveste heksadesimale adresse: 0000Høyeste heksadesimale adresse: 1111
BITS OG BYTES: Praktiske eksempler !
En gammel prosessor, type 6502 med 8-bits databuss kan adressere 64K minne. Hva er høyeste og laveste verdi på databussen i heksadesimale tall ?
BITS OG BYTES: Praktiske eksempler !
En gammel prosessor, type 6502 med 8-bits databuss kan adressere 64Kminne. Hva er høyeste og laveste verdi på databussen i heksadesimale tall ?
Svar:Laveste verdi i binær: 0000 0000Høyeste verdi i binær: 1111 1111
Laveste verdi i HEKS: 00Høyeste verdi i HEKS: FF
BITS OG BYTES: Praktiske eksempler !
En ruter i et wi-fihjemmenetverk kanoverføre 1 Gbit / s = 1000 Mbps
Hvor mange MB (MegaBytes)kan den overføre pr sekund ?
BITS OG BYTES: Praktiske eksempler !En bestemt ruter i et wi-fihjemmenettverk kanoverføre 1 Gbit / s = 1000 Mbps
Hvor mange MB (MegaBytes)kan den overføre pr sekund ?
1G = giga = 230
Svar: 230/8 = 227 = 134 217 728 GB/s = 128MB/s
Gigabyte (GB) er måleenhet for datalagringskapasitet. En gigabyte (utledet fra SI-prefikset giga-) er en enhet for informasjon eller datalagringskapasitet, og betyr enten nøyaktig én milliard bytes (10003 eller 109) eller omtrent 1,07 milliarder bytes (10243). For å minske forvirringen rundt dette er det
innført en enhet gibibytesom alltid betyr 1 073 741 824 (10243 eller 230) bytes.
TASTATURET PÅ PC-EN SENDER TEGNET DU TRYKKER PÅ SOM EN KODE MED 8 BIT PÅ DATABUSSEN
Hvor mange forskjellige tegn kan tastaturet sende til PC-en ?
TASTATURET PÅ PC-EN SENDER TEGNET DU TRYKKER PÅ SOM EN KODE MED 8 BIT
Hvor mange forskjellige tegn kan tastaturet sende til PC-en ? 10
SVAR: 28 = 256 Binær: f.o.m 00000000 t.o.m 11111111
https://no.wikipedia.org/wiki/ASCII Her kan du se hvilke binærkoder hvilke tegn har:
7-BITS
8-BITS
EN DATABUS ER PÅ 16 BIT
Hvor mange forskjellige kombinasjoner kan opptre på databussen ?
EN DATABUS ER PÅ 16 BITHvor mange forskjellige kombinasjoner kan opptre på databussen ?
SVAR: 216 = 65536 f.o.m 0000 0000 0000 0000 t.o.m 1111 1111 1111 1111
EN ADRESSEBUS ER PÅ 16 BIT
Hvor mange forskjellige kombinasjoner kan opptre på denne adressebussen ?
EN ADRESSEBUS ER PÅ 16 BITHvor mange forskjellige kombinasjoner kan opptre på denne adressebussen ?
SVAR: 216 = 65536 f.o.m 0000 0000 0000 0000 t.o.m 1111 1111 1111 1111
Gjør om disse binære tallene til desimaltall:
0000 0001 = 0000 0001 =0000 0010 = 0000 0011 =0000 0100 = 0000 0111 =0000 1000 = 0000 1111 =0001 0000 = 0001 1111 =0010 0000 = 0011 1111 =0100 0000 = 0111 1111 =1000 0000 = 1111 1111 =
Gjør om disse binære tallene til desimaltall:
0000 0001 = 1 0000 0001 = 10000 0010 = 2 0000 0011 = 30000 0100 = 4 0000 0111 = 70000 1000 = 8 0000 1111 = 150001 0000 = 16 0001 1111 = 310010 0000 = 32 0011 1111 = 630100 0000 = 64 0111 1111 = 1271000 0000 = 128 1111 1111 = 255
Gjør om det desimale tallet 17 om til binært tall:
Gjør om det desimale tallet 17 om til binært tall: Svar: 0000 0001 + 0001 0000 = 0001 0001
0000 0001 = 1 0000 0001 = 10000 0010 = 2 0000 0011 = 30000 0100 = 4 0000 0111 = 70000 1000 = 8 0000 1111 = 150001 0000 = 16 0001 1111 = 310010 0000 = 32 0011 1111 = 630100 0000 = 64 0111 1111 = 1271000 0000 = 128 1111 1111 = 255
BIN
ÆR
AD
DISJO
N: +
Kompendium side 10
BIN
ÆR
AD
DISJO
N: +
Kompendium side 10
BIN
ÆR
AD
DISJO
N: +
Kompendium side 10
BIN
ÆR
SUB
TRA
KSJO
N: -
Kompendium side 11
BIN
ÆR
SUB
TRA
KSJO
N: -
Kompendium side 11
BIN
ÆR
SUB
TRA
KSJO
N: -
Kompendium side 11
BIN
ÆR
MU
LTIPLIK
ASJO
N: x
Kompendium side 12
BIN
ÆR
MU
LTIPLIK
ASJO
N: x
Kompendium side 12
BIN
ÆR
MU
LTIPLIK
ASJO
N: x
Kompendium side 12
BIN
ÆR
DIV
ISJON
: :
Kompendium side 13
BIN
ÆR
DIV
ISJON
: :
Kompendium side 13
BIN
ÆR
DIV
ISJON
: :
Kompendium side 13
DA ER VI FERDIG MED DETTE: Kompendium innholdsfortegnelse
DA FORTSETTER VI MED DETTE:Kompendium innholdsfortegnelse
Kompendium side 14
OG ELLER IKKE NELLER NOGAND OR NOT NOR NAND
Kompendium side 14
7408 - AND
Kompendium side 14
7432 - OR
Kompendium side 15
Elektroniske systemer side 63
7404 - NOT
Kompendium side 15
7402 - NOR
Kompendium side 15
7400 - NAND
Kompendium side 16
Kompendium side 16
Ref: UIO
Kompendium side 17
Kompendium side 17
Kompendium side 17
Kompendium side 18
Kompendium side 18
Står ikke i kompendium eller boka Elektroniske systemer
De Morgans 1. lov:
SANNHETSTABELL SOM BEVIS FOR 1.LOV
De Morgans 2. lov:
Kompendium av K.Øen-86, side 11
Ved å ta utgangspunkt i en sannhetstabell som man finner ut som ønsket funksjon,kan man enten skrive et boolsk uttrykk eller fylle ut et Karnaughdiagram.
SAN
NH
ETSTAB
ELLQ = 1
Kompendium side 19
SANNHETSTABELLKompendium side 19
SANNHETSTABELLKompendium side 19
Kompendium side 20
Kompendium side 20
Kompendium side 20
Kompendium side 20
Kompendium side 21
Kompendium side 21
Kompendium side 22
Kompendium side 22
Kompendium side 21
Kompendium side 23
EKVIVALENTE (FUNKSJONSLIKE) NOG-KOBLINGERNOG KAN ERSTATTE IKKE, OG, ELLER og NELLER:
Kompendium side 23
EKVIVALENTE (FUNKSJONSLIKE) NOG-KOBLINGERNOG KAN ERSTATTE IKKE, OG, ELLER og NELLER:
Kompendium side 23
EKVIVALENTE (FUNKSJONSLIKE) NOG-KOBLINGERNOG KAN ERSTATTE IKKE, OG, ELLER og NELLER:
Kompendium side 23
EKVIVALENTE (FUNKSJONSLIKE) NOG-KOBLINGERNOG KAN ERSTATTE IKKE, OG, ELLER og NELLER:
Kompendium side 23
Kompendium side 24
DA ER VI FERDIG MED DETTE:Kompendium innholdsfortegnelse
DA FORTSETTER VI MED DETTE:
Binary Coded Decimal (BCD).
Materiale hovedsakelig fra lærebok Elektroniske systemer, GYLDENDAL, Fagskolen Telemark kompendium v/ Espen A. Aamodt og UIO.
Kompendium innholdsfortegnelse
INNLEDNING VIPPEKRETSER –KOMPONENTER MED HUKOMMELSE (MINNEKOMPONENTER)
/ LATCH
Ref: UIO
Ref: UIO
Ref: UIO
Kan dere lage skjema for en låsekrets med rele og brytere ?
Hva tilsvarer S (SET) og R (RESET) i dette skjemaet ?
Kan dere gi noen praktiske eksempler der det brukes låsekretser / vipper / sekvensiell logikk ?
Kan dere gi noen praktiske eksempler der du har bruk for egenskapene til en låsekrets ?
Ref: UIO
Kan dere gi noen praktiske eksempler der du har bruk for egenskapene til en låsekrets ?
Ref: UIO
Ref: UIO
Ref: UIO
Ref: UIO
Side 64 – 77
Astabil vippe, s.65Monostabil vippe, s.66
RS-vippe, bistabil vippe, s.67SR-vippe, bistabil vippe, s.68D-vippe, s.70JK-vippe, s.72T-vippe, s.73
Tellere: Shiftregister, s.73Binære tellere, s.75Desimalteller (DCB), s.76
Elektroniske systemer side 64
Tilbakekobling av utgang til inngang på logiske porter: Vips, så har vi en vippe med hukommelse:
Elektroniske systemer side 65
TRE TYPER VIPPER:
ASTABILEMONOSTABILEBISTABILE
NE 555
Elektroniske systemer side 65
Fra Texas Instruments datablad på NE555
Elektroniske systemer side 65
Elektroniske systemer side 66
Digitalteknikk K.Øen side 22
Pulsbredde:Tw = .33 * Cext * Rext.
TIDSKONSTANT I RC-LEDD:
Elektroniske systemer side 65
Elektroniske systemer side 66
Elektroniske systemer side 66
Elektroniske systemer side 66
Fra Texas Instruments datablad på NE555
NE 555Krets for monostabil operasjon:
Digitalteknikk K.Øen side 22
Frekvens til spenningsomformer med SN74121
Elektroniske systemer side 67
Elektroniske systemer side 67
Elektroniske systemer side 67
BI betyr 2
Elektroniske systemer side 67
Elektroniske systemer side 68
Figur 3.22 Symbol og sannhetstabellfor en enkel SR-vippe
Elektroniske systemer side 68
Elektroniske systemer side 69
Ref: UIO
Ref: UIO
Elektroniske systemer side 69
Elektroniske systemer side 69
Elektroniske systemer side 69
Elektroniske systemer side 70
Elektroniske systemer side 70
Forklar på bakgrunn av det du vet nå om SR-vipper, hvorfor signalet ut fra SR-vippen forblir stabilt, selv om den mekaniske bryteren preller på kontaktflatene !
MEKANISKE KONTAKTVIBRASJONER I BRYTEREN VED PÅSLAG ER ÅRSAKEN TIL «KONTAKTPRELLING»
Elektroniske systemer side 70
C = ENABLE:
D = DATA
Positiv flanketrigget
Ref: UIO
Elektro
niske
system
er sid
e 7
1
C = ENABLE:
D = DATA:
Elektroniske systemer side 71
C = ENABLE
D = DATA:
Elektroniske systemer side 71
Se forenklet tekst neste side
Elektroniske systemer side 71
I synkrone kretser:Vi ønsker at alle kretser skal slå om på en og samme flanke.
Da bruker vi:Dobbeltvipper som er taktstyrte vipper
Dette går ikke med låsekretser og portstyrte låsekretser som er direktevirkende
Positiv og negativ FLANKE
Elektroniske systemer side 72
DOBBELTVIPPE:
Elektroniske systemer side 72
Elektroniske systemer side 72
Elektroniske systemer side 73
For at utgangen Q skal kunne gå fra 0 til 1, må J være lik 1
For at utgangen Q skal kunne gå fra 1 til 0, må K være lik 1
Elektroniske systemer side 73
OPPGAVE:.
Finn ut på bakgrunn av eksitasjonstabellen hva som er tilstrekkelig og nødvendig betingelse for at utgangen Q skal gå fra Q=1 til Q=0
Eksitasjonstabell:
Elektroniske systemer side 73
Ref: UIO
Elektroniske systemer side 73
Elektroniske systemer side 73OPPGAVE:Hva skjer med tallet 5 (BINÆRT: 0000 0101) dersom vi fyller på med 0 fra høyre ?
0000 0101 = 50000 1010 = ?0001 0100 = ?0010 1000 = ?0101 0000 = ?1010 0000 = ?
Elektroniske systemer side 73OPPGAVE:Hva skjer med tallet 5 (BINÆRT: 0000 0101)
dersom vi fyller på med 0 fra høyre ? Svar: x2
0000 0101 = 50000 1010 = 100001 0100 = 200010 1000 = 400101 0000 = 801010 0000 = 160
Elektroniske systemer side 74
Elektroniske systemer side 74
Elektroniske systemer side 74
Elektroniske systemer side 74
Spørsmål:ER USB en serie eller parallell-overføring av data ?
Elektroniske systemer side 74
Spørsmål:ER USB en serie eller parallell-overføring av data ?USB = Universal Serial Bus
Elektroniske systemer side 75
Figur 3.35 Parallellisering av serielle datastrømmer:
Elektroniske systemer side 75
Elektroniske systemer side 75
Elektroniske systemer side 76
Større bilde på neste side
Elektroniske systemer side 76
Merk: Stigende flanke på CLK gir ingen påvirkning.
Ting skjer bare når CLK har fellende flanke.
Elektroniske systemer side 76
Figur 3.37 Asynkron firebitsteller (16-teller)Frekvensen på firkantpulsene blir halvert for hver vippe som passeres
16 Hz32 Hz64 Hz128 Hz
256 Hz
Elektroniske systemer side 76Sekvens Q3 Q2 Q1 Q0
1 0 0 0 1
2 0 0 1 0
3 0 0 1 1
4 0 1 0 0
5 0 1 0 1
6 0 1 1 0
7 0 1 1 1
8 1 0 0 0
9 1 0 0 1
10 1 0 1 0
11 1 0 1 1
12 1 1 0 0
13 1 1 0 1
14 1 1 1 0
15 1 1 1 1
16 0 0 0 1
17 0 0 1 0
Figur 3.38 Tellesekvens for utgangene til en firebits binærteller
Undersøk tabellen på figur 3.38.
Tabellen viser utgangen på de 4 vippene i telleren på forrige side, for hver ny puls på inngangen.
Hva ligner dette mønsteret på ?
Elektroniske systemer side 76ØVINGSOPPGAVE:
Tegn opp firkantpulstogene for hver utgang og sjekk at det stemmer med tabellen:
Sekvens Q3 Q2 Q1 Q0
1 0 0 0 1
2 0 0 1 0
3 0 0 1 1
4 0 1 0 0
5 0 1 0 1
6 0 1 1 0
7 0 1 1 1
8 1 0 0 0
9 1 0 0 1
10 1 0 1 0
11 1 0 1 1
12 1 1 0 0
13 1 1 0 1
14 1 1 1 0
15 1 1 1 1
16 0 0 0 1
17 0 0 1 0
Elektroniske systemer side 76
ØVINGSOPPGAVE:
Kan dere gi eksempler på hva en slik binær teller kan brukes til ?
Elektroniske systemer side 76
ØVINGSOPPGAVE: SVARKan dere gi eksempler på hva en slik teller kan brukes til ?
Elektroniske systemer side 76
Elektroniske systemer side 77
Figur 3.39Dekadeteller
Er det noen som vil forklare hvordan denne telleren fungerer ?
Elektroniske systemer side 77
Figur 3.39Dekadeteller
Figur 3.39 viser hvordan vi i praksis kobler opp en slik teller. Når denne hendelsen eller sekvensen inntreffer, dvs at verdien 1010 oppstår på utgangen, gir NOG-porten 0 ut og nullstiller alle de 4 vippene i løpet av kort tid, dvs < 50 ns.
Elektroniske systemer side 77
Figur 3.39Dekadeteller
Elektroniske systemer side 76
OPPGAVER:
Elektroniske systemer side 78
OPPGAVER:
Elektroniske systemer side 78
OPPGAVER:
Elektroniske systemer side 78
DA ER VI FERDIG MED DETTE:
Binary Coded Decimal (BCD)
Kompendium innholdsfortegnelse
Elektroniske systemer side 97
AD- og DA - OMFORMERE
Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 13
Elektroniske systemer side 97
DA - OMFORMER
Elektroniske systemer side 97
DA - OMFORMER
Hva slags operasjonsforsterkerkobling er dette ?
Elektroniske systemer side 97
DA - OMFORMER
INVERTERENDE SUMMERENDE FORSTERKER
Elektroniske systemer side 98
DA - OMFORMER
Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 15
Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 15
Elektroniske systemer side 98
DA - OMFORMER
Elektroniske systemer side 98
DA - OMFORMER
Elektroniske systemer side 98
DA - OMFORMER
Figur 3.54 Tilkobling av en åttebiters DA-omformer til en 8-bits databuss
Elektroniske systemer side 99
AD - OMFORMER
Kan dere gi eksempler der en gjør om fra analoge til digitale signaler og hvorfor det er behov for dette ?
Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 13
Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 13
Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 14
Elektronikk og data, Kåre Øen -02, side 14
Elektroniske systemer side 99
AD - OMFORMER
Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER
Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER
Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER
Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER
Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER
Elektroniske systemer side 100
AD - OMFORMER
Side 25
Side 25
SR – VIPPE, type SET / RESET
Side 25
SR – VIPPE, type SET / RESET
Ref: UIO
Ref: UIO
Ref: UIO
Ref: UIO
Ref: UIO
Animasjoner: Hvordan virker en spole: https://www.youtube.com/watch?v=NgwXkUt3XxQ
https://www.youtube.com/watch?v=ukBFPrXiKWA
Hvordan virker en kondensator: https://www.youtube.com/watch?v=X5bzjs3ByBU
Resonanskrets med spole og kondensator: https://www.youtube.com/watch?v=Mq-PF1vo9QA
https://www.youtube.com/watch?v=f_MZNsEqyQw
RL og RC seriekretser: https://www.youtube.com/watch?v=zO7RZZW0wSQ
Stjerneklart
FORSKJELLIGE BELASTNINGSTYPER, side 113 i boka Elektroteknikk
RESISTIV
INDUKTIV
KAPASITIV
Oppgave: Regn ut impedansen i denne RL-serie kretsen:.
U = 230 VAC, 50 Hz, R=500 Ω, L=1,59HResistansen i spolen = RL=10Ω
Reaktans induktiv XL = 2πfL
Oppgave: Regn ut impedansen i denne RL-serie kretsen:.
U = 230 VAC, 50 Hz, R=500 Ω, L=1,59HResistansen i spolen = RL=10Ω
Reaktans induktiv XL = 2πfL
R = 500 ΩRL = 10 ΩRT= R+RL = 500 Ω + 10 Ω = 510 ΩXL = 2πfL = 500 ΩZ2 = RT 2 + X2 = 260 100 Ω2+250 000 Ω2
Z = 714,2 Ω
Phytagoras læresetning:.
a2 + b2 = c2
R, X, XL , XC og Z.
Resistans, RReaktans, XReaktans induktiv, XL
Reaktans kapasitiv, XC
Impedans, Z
Z2 = R2 + X2
X = XL –XC
Z2 = R2 + (XL –XC)2
Recommended