Den russiske revolusjon

Det var matmangel i St. Petersburg i februar 1917.

Folk demonstrerte i gatene p.g.a matmangelen.

Ved fronten led den russiske hæren nederlag.

Soldatene manglet utstyr og offiserene var elendige.

Jernbanene klarte ikke å få fram utstyr til fronten.

I 1916 slo kornavlingene feil.

Demonstranter gikk mot huset til dumaen ( nasjonalforsamlingen).

De krevde at dumaen skulle avsette regjeringen og tsaren.

Dumaen nølte. Soldatene som skulle beskytte

nasjonalforsamlingen gikk over på demonstrantenes side.

Tsaren måtte gå av. Dumaen utnevnte en ny regjering. Den skulle lage ny grunnlov og skape

et demokrati. Det ble tillatt å stifte nye partier. Det ble innført ytringsfrihet.

Rundt om i Russland dannet arbeiderne sovjeter.

I St. Petersburg ble Petrogradsovjetet dannet.

Leo Trotskij ble leder. Arbeiderne hørte på sovjetene. Makten til dumaen og regjeringen ble

undergravet.

Etter marsrevolusjonen ble det dannet mange politiske partier.

Folk skrev og sa det de ønsket. Marsrevolusjonen endret likevel ikke på

eiendomsforholdene. De rike var fortsatt rike. De politiske partiene var fornøyde med

tingenes tilstand. De mente at krigen mot Tyskland måtte

fortsette.

I april 1917 kom Lenin til St. Petersburg. Han var leder for bolsjevikene

( kommunistpartiet ). Hans mål var å skape en kommunistisk

revolusjon. Han ville skape et samfunn der staten

eide alt. Det skulle ikke være noen forskjell på

folk.

Det var tyskerne som hadde hjulpet Lenin tilbake til Russland.

De ville at han skulle skape en revolusjon slik at Russland fikk problemer med å fortsette krigen.

Lenin satte i gang med å overtale ledelsen i kommunistpartiet om å starte en revolusjon.

De skulle ta over kontrollen i sovjetene. Matproduksjonen skulle økes,

godseiernes jord skulle fordeles og det skulle bli slutt på krigen.

Den nye regjeringen ville fortsette krigen mot Tyskland.

Det medførte nye militære nederlag. I juli prøvde arbeiderne i Petrograd å

ta over makten. Regjeringen mente at Lenin stod bak. I september prøvde en general å

gjeninnsette tsaren. Ved fronten gikk det fortsatt dårlig.

Leo Trotskij var Lenins nærmeste medarbeider.

Han klarte å organisere en hær på 20 000 mann i St. Petersburg.

6. og 7. november 1917 tok bolsjevikene i St. Petersburg makten i byen.

Regjeringen ble arrestert og viktige bygninger besatt.

Lenin ble leder i den nye regjeringen.

Våren 1918 led kommunistene valgnederlag.

Dermed tok kommunistene makten i Russland.

Bolsjevikene sluttet fred med Tyskland.

Lenin måtte inngå en hard fredsavtale med Tyskland.

De hvite var motstandere mot kommunismen.

De røde var kommunister. Det brøt ut en blodig og nådeløs borgerkrig. Storbritannia , Frankrike og USA støttet de

hvite. Lenin og Trotskij ville spre

verdensrevolusjonen. Vestmaktenes hjelp til de hvite var

halvhjertet. I 1921 var det klart at de hvite hadde

vunnet borgerkrigen.

Flere millioner russere ble rammet av sult under borgerkrigen.

Fem millioner mennesker døde ved Volga i 1921 – 22.

Fridtjof Nansen ledet et internasjonal hjelpearbeid.

Hungersnøden skyldtes uår og borgerkrigen.

I 1921 la Lenin om den økonomiske politikken for å øke produksjonen.

Bøndene fikk selge varene sine til markedspriser.

Private fikk lov til å starte egne bedrifter.

Regjeringen tok over den viktigste industrien, de største bedriftene, jernbanen og utenrikshandelen.

Produktiviteten steg. Leo Trotskij mente at denne politikken

var et forræderi mot kommunismen.

I1924 døde Stalin. Det ble en maktkamp mellom Stalin

og Trotskij om hvem som skulle ta over makten i Russland.

I 1927 gikk Stalin seirende ut av maktkampen.

I 1929 måtte Trotskij forlate Russland. I 1940 ble Trotskij drept i Mexico.

• Stalin ville gjøre Sovjet til en moderne industrinasjon.

• For å klare det utarbeidet han femårsplaner.• Planene ble utarbeidet av regjeringen i

Moskva.• Dette kalles for planøkonomi.• Stalin ville bygge ut storindustrien bak

fjellene i Ural.• Forbruksvarer ble nesten ikke laget.• Det ble brukte mye propaganda for å

realisere fempårsplanene.

De russiske storbøndene (kulakkene ) stod for mesteparten av matproduksjonen.

De var motstandere av kommunismen.

Stalin bygde kollektivbruk. Det var kjempegarder eid av staten. Da kunne man drive stordrift.

Kulakkene var mot Stalins planer. Mange storbønder brente kornet og

slaktet ned dyra i protest mot Stalins politikk.

5 – 10 millioner bønder ble sendt til Sibir.

Det utviklet seg en stor hungersnød p.g.a matmangel.

Kvinnene var viktige for arbeidet. Aleksandra Kollontaj kjempet for fri

abort og skilsmisse. Mange kvinner begynte å arbeide i

industrien da Stalin industrialiserte Sovjet.

Utover 1930 – tallet vendte russerne tilbake til sitt tradisjonelle kvinnesyn

Stalin gikk i stadig frykt for at noen skulle drepe han.

Fra 1934 forfulgte Stalin alle som ikke hadde samme syn som han.

Millioner av mennesker ble sendt til fangeleirene i Sibir.

Offiserer, ledere i næringslivet, vitenskapsfolk og kunstnere ble henrettet.