Befolkningsframskrivingene seminar juni 2014

  • View
    150

  • Download
    4

  • Category

    Science

Preview:

DESCRIPTION

Prensentasjonen viser Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger for 2014. Les mer om befolkningsveksten og utviklingen i blant annet fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, inn- og utvandring.

Citation preview

1

BefolkningsframskrivingeneBefolkningsframskrivingene20142014

2

Middels fruktbarhetMiddels levealderMiddels innenlandsk flyttingMiddels innvandring

Høy fruktbarhetHøy levealderMiddels innenlandsk flyttingHøy innvandring

Lav fruktbarhetLav levealderMiddels innenlandsk flyttingLav innvandring

EU-28Registrert

Framskrevet

Tyskland Frankrike

Storbritannia Polen

Framskriving av befolkningen, to ingredienser

4

5

21

1

3

Landgruppe 1: Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New ZealandLandgruppe 2: Nye EU-land i Øst-EuropaLandgruppe 3: Resten av verden

Landgruppene i befolkningsframskrivingene

6

To tidshorisonter

• Nasjonale tall til 2100 (med innvandrerkjennetegn)Bruker modellen BEFINN

• Regionale tall til 2040(fylker, kommuner og bydeler i Oslo)Bruker modellen BEFREG

7

Forutsetningene Forutsetningene om fruktbarhetom fruktbarhet

Historisk fruktbarhetsutvikling

8

9

• Fruktbarhetsforutsetninger i 3 alternativer fastsettes av referansegruppe

• Gruppen vurderer utvikling i:– Samlet fruktbarhetstall– Norge sammenliknet med andre land– Aldersspesifikke fruktbarhetsrater– Oppnådd fruktbarhet hos kvinner etter endt fruktbar alder– Foreløpige barnetall i yngre kohorter– Innvandreres fruktbarhet og dens samlete betydning

• Så benyttes forutsetningene inn i modellene:– Ulikt utgangsnivå for 15 grupper av innvandrerkvinner etter

landgruppe og botid og øvrige kvinner i nasjonal modell– Ulikt utgangsnivå for ulike fruktbarhetsområder i regional modell

10

Observert fruktbarhet i ulike kvinnegrupper

Baner for framtidig fruktbarhet

11

12

Kohortfruktbarhet etter alder

Alder

13

Forutsetningene Forutsetningene om dødelighetom dødelighet

14

• Dødelighetsforutsetninger i 3 alternativer er modellbaserte:

– Den historiske utviklingene ligger til grunn

– Benytter også skjønn da levealderen har steget raskere enn modellestimatene skulle tilsi i Norge de siste årene, særlig menn

• Deretter benyttes forutsetningene inn i modellene:– Likt utgangsnivå for alle grupper etter alder og kjønn i nasjonal

modell Innvandrere og øvrig befolkning er modellert samlet

– Ulikt utgangsnivå for ulike dødelighetsregioner i regional modell

15

Historisk levealdersutvikling

Alder

– Kvinner– Menn

Banene for framtidig levealdersutvikling

16

Alder

HH

M

ML

L

– Kvinner– Menn

17

Forskjellen mellom menn og kvinner

År

18

Forutsetningene Forutsetningene om innvandringom innvandring

19

• Innvandringen framskrives i en egen modell

• Den tar hensyn til drivkrefter bak innvandring:– Inntektsforskjeller– Arbeidsledighet – Nettverk (brohodeeffekten) – Befolkningsutvikling i avsenderområdet

• Mellomalternativ, høyalternativ og lavalternativ basert på tre ulike baner for økonomisk utvikling framover

20

Forventet økonomisk utvikling

– Mellomalternativet: Inntektsforskjellene mellom Norge og resten av verden blir gradvis lavereettersom petroleumsinntektene avtar, til vi ligger 20 prosent over nivået i landgruppe 1 i 2100

– Høyalternativet: Norge fortsetter å være like mye rikere enn resten av verden som vi er i dag (50 prosent over nivået i landgruppe 1) gjennom hele perioden (til 2100)

– Lavalternativet: Inntektsforskjellene blir gradvis lavere til vi ligger på nivå med landgruppe 1 fra slutten av 2060-årene og utover

Innvandringen beregnes for hver av disse tre alternativene, og for hver av de tre landgruppene

21

Innvandring, landgruppe 1 (Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand)

22

Innvandring, landgruppe 2 (nye, østeuropeiske EU-land)

23

Innvandring, landgruppe 3 (resten av verden)

24

Samlet innvandring (inkluderer 8000-10000 uten innvandrerbakgrunn per år)

25

Utvandring - forutsetninger

• For å framskrive utvandringen, brukes utvandringssannsynligheter

• Disse baserer seg på observerte tall for utvandring, og varierer etter alder og kjønn

• De varierer også etter om man er innvandrer, norskfødt barn av to innvandrere eller tilhører den øvrige befolkningen

• For innvandrere og deres barn har vi ulike utvandringssannsynligheter etter landbakgrunn og (for innvandrere) etter botid

• Tallet på utvandringer varierer etter hvilket alternativ som brukes for innvandringen

26

Framskrevet utvandring

27

Nettoinnvandring (innvandring-utvandring)

28

Forutsetningene Forutsetningene om innenlandsk flyttingom innenlandsk flytting

29

• Framskrivingen av innenlandsk flytting baseres på at flyttemønstrene de siste fem årene vil fortsette

• Først beregnes antall utflyttere fra hvert område,deretter fordeles de til nye områder

• Hvor de flytter til, avhenger av hvor de flytter fra

30

Mer om det regionale

• BEFREG framskriver befolkningen i prognoseregioner

• Ulike forutsetninger for ulike prognoseregioner

• Fordeler folketallet i hver prognoseregion på kommunene (og summerer til fylker)

• Legger til grunn at de regionale mønstrene vi har sett de siste fem årene for fruktbarhet, dødelighet og flytting vil fortsette framover

31

Hva kommune- og fylkestallene ikke tar hensyn til

• Demografiske mønstre de siste 5 årene (2009-2013) styrer utviklingen framover

• Vi tar ikke hensyn til planer om for eksempel– boligbygging

– nedleggelser av arbeidsplasser

– næringsutbygging

– samferdselsutbygging

• 428 kommuner, vi har slett ikke informasjon om alle planer og vedtak, og kan aldri bli bedre enn kommunene selv på å vurdere lokale forhold

32

ResultaterResultater

33

34

Akershus 31%Oslo 31%Rogaland 30%Vest-Agder 29%Buskerud 28%Aust-Agder 28%Hordaland 28%Østfold 25%Sør-Trøndelag 23%Vestfold 22%Møre og Romsdal 19%Nord-Trøndelag 18%Hedmark 14%Troms 14%Oppland 13%Telemark 12%Nordland 11%Finnmark 11%Sogn og Fjordane 9%

Befolkningsvekst i fylkene 2014-2040 (MMMM)

35

Befolkningsendringer i kommunene 2014-2040 (MMMM)

36

Kommunene med høyest prosentvis vekst 2014-2040Folketall 2014 Folketall 2040 (MMMM) Endring

Rennesøy 4755 8771 84 %Meland 7544 13077 73 %Hemsedal 2295 3698 61 %Skaun 7392 11762 59 %Os (Hord.) 18678 29427 58 %Ås 17969 28222 57 %Våler (Østf.) 4978 7760 56 %Hobøl 5187 8046 55 %Ullensaker 32438 50260 55 %Sørum 16918 26147 55 %Hå 18115 27947 54 %Klepp 18485 28356 53 %Fjell 23852 36494 53 %Gjesdal 11317 17182 52 %Austevoll 4924 7438 51 %Bjerkreim 2820 4228 50 %Askøy 27346 40963 50 %Hole 6595 9869 50 %Sveio 5463 8168 50 %Austrheim 2833 4231 49 %

37

Kommunene med størst prosentvis nedgang 2014-2040Folketall 2014 Folketall 2040 (MMMM) Endring

Loppa 1027 678 -34 %Tjeldsund 1256 898 -29 %Vanylven 3302 2387 -28 %Bø (Nordl.) 2642 1969 -25 %Norddal 1685 1279 -24 %Leka 556 423 -24 %Engerdal 1345 1032 -23 %Beiarn 1088 837 -23 %Hyllestad 1391 1071 -23 %Rendalen 1883 1461 -22 %Fosnes 642 510 -21 %Røst 566 462 -18 %Solund 815 669 -18 %Bindal 1503 1237 -18 %Folldal 1631 1343 -18 %Fedje 561 463 -17 %Dyrøy 1171 974 -17 %Rollag 1369 1140 -17 %Måsøy 1241 1035 -17 %Kvalsund 1051 879 -16 %

38

Framskrevet folketall i ulike kommunegrupper

(144 kommuner)

(6 kommuner)

(129 kommuner)

(149 kommuner)

39

Landsdelssentrene: Kraftig vekst, særlig i Oslo og Kristiansand

Folketall 2014 Folketall 2040 (MMMM) Endring

Oslo 634463 828820 31 %

Bergen 271949 331571 22 %

Trondheim 182035 220195 21 %

Stavanger 130754 145619 11 %

Kristiansand 85983 113097 32 %

Tromsø 71590 83768 17 %

40

Folketall 2014 Folketall 2040 (MMMM) EndringØstensjø 48714 68135 40 %Bjerke 30327 42079 39 %St. Hanshaugen 35630 49109 38 %Sagene 38637 52772 37 %Gamle Oslo 48417 66027 36 %Nordstrand 48931 65560 34 %Grünerløkka 52198 68963 32 %Alna 48307 63419 31 %Grorud 27101 35370 31 %Søndre Nordstrand 37054 47481 28 %Vestre Aker 46444 59376 28 %Nordre Aker 48720 62132 28 %Stovner 31340 39733 27 %Ullern 31656 39290 24 %Frogner 54604 66423 22 %

Oslo i alt 634463 828820 31 %

Oslos bydeler: Sterk vekst i øst

Distriktsbefolkning og sentralisering

41

• Befolkningsvekst i de fleste kommuner, også distriktskommuner– Altså ingen generell avfolking av distriktene

• Men kraftigere vekst i sentrale kommuner– Altså fortsatt sentralisering

42

Befolkningens aldersfordelingBefolkningens aldersfordeling

Sterk aldring framover – særlig fra 2030 (MMMM)

43

Mye fordi også de eldre lever lenger…

• Gjenstående levetid ved 70 år i dag: 15 år for menn / 17 år for kvinner– I 2060 vil menn kunne forvente å leve i 20 år til og kvinner 21 år til– I 2100 kan både menn og kvinner forvente å leve hele 24 år til

• Gjenstående levetid ved 80 år i dag: 8 år for menn / 10 år for kvinner– I 2060 og 2100 vil begge kjønn kunne forventet å leve i ytterligere 12 og 14 år

44

Gjenstående levetid(MMMM)

45

Alle alternativene viser aldring framover

46

Befolkningen etter Befolkningen etter innvandrerbakgrunninnvandrerbakgrunn

47

12 %

2,5 %

9,5 %

22 %19 %

8 %

Befolkning etter innvandrerbakgrunn (MMMM)

48

Andel innvandrere varierer mellom alternativene

49

Innvandrere bosatt i Norge, etter landgruppe (MMMM)

50

Innvandrere bosatt i Norge, etter botid (MMMM)

51

Hvordan forrige Hvordan forrige framskriving har truffetframskriving har truffet

52

2012-framskrivingen (MMMM), to år etter

Hva vi framskrev (MMMM) Registrerte tall Forskjell

Folketall 1. 1. 2014 5 117 518 5 109 056 8 462

Befolkningsvekst i 2013 65 888 57 781 8 107

Antall levendefødte i 2013 63 331 58 995 4 336

Antall døde i 2013 41 712 41 282 430

Nettoinnvandring i 2013 44 270 40 073 4 197

53

Dette er ingen fasitDette er ingen fasit

54

Mer om befolkningsframskrivingene

• www.ssb.no/folkfram

• Statistikkbanken

• Dokumentasjonsnotat

• Artikler i Økonomiske analyser

Recommended