Svalbardseminaret 2016: Sjøfuglene på Svalbard

  • View
    939

  • Download
    3

  • Category

    Science

Preview:

Citation preview

Sjøfuglene på Svalbard

Hallvard Strøm

200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien

1 m

2

5

10 m

20

50

100 m

200

500

1000 m

Teist < 5 kmAlke, lomvi,

krykkje

Polarlomvi 10-200 km

Fjæresonen

Økologisk variasjon

Tareskogen

Kontinentalsokkelen© T. Anker-Nilssen

Art Antall kolonier Bestandsestimat(antall hekkende par)

Havhest 129 500 000-1 000 000

Ærfugl 119 17 000

Praktærfugl 7 500

Havsule 1 25

Fiskemåke 1 1-5

Gråmåke 1 1-5

Sildemåke 1 1-5

Svarbak 25 50-150

Krykkje 214 245 000

Sabinemåke 5 10-50

Polarmåke 224 4 000-10 000

Ismåke 44 1000-2000

Rødnebbterne 80 <10 000

Lomvi 23 132 000

Polarlomvi 146 615 000

Alke 4 120

Teist 202 20 000

Alkekonge 207 >1 000 000

Lunde 107 10 000

20 arter

600 kolonier

3 millioner parFoto: Rob Barrett

Barentshavet

3,0

2,4

1,5

Nord-Atlanteren

3,0

2,4

1,5

11,3

1,0

4,5

1,9

0,3

0,3

34,8

5,60,6

0,4

0,3

0,2

N-Atlanteren Vest Øst

Par mill. 41 26Individer mill. 162 84Vekt tusen tonn 59 44Konsum mill. tonn 5 6

Barrett et al. (2006) ICES J. Mar. Sci.

Millioner beitendesjøfugl pr. km²

Karpouzi et al. (2007) Mar Ecol Prog Ser

Globalt

LoddeMallotus villosus

PolartorskBoreogadus saida

Ulike krepsdyr(G. wilkitzkiii)

© Haakon Hop

© Haakon Hop

© Maria Gavrilo

Sjøis

Mange trekker ut…

© Gilg & Sabard / GREA

…men ikke alle

Rødlista

Art Best.estimat(antall hekkende par)

Kategori Årsak

Alke 120 EN (sterkt truet) Fåtallig

Sabinemåke 10-50 VU (sårbar) Fåtallig

Lomvi 132 000 VU (sårbar) Tidl. best.nedgang

Ismåke 1000-2000 VU (sårbar) Best.nedgang/fåtallig

Krykkje 245 000 NT (nær truet) Best. nedgang

Polarmåke 4 000 NT (nær truet) Best.nedgang

Polarlomvi 615 000 NT (nær truet) Best.nedgang

Praktærfugl 500 NT (nær truet) Fåtallig

Havelle 1 000-2 000 NT (nær truet) Fåtallig (nedgang i naboland)

KYST OVERFLATE

KYST DYKKENDE

PELAGISK OVERFLATE

PELAGISK DYKKENDE

Polarlomvi

Krykkje

Storjo

Polarmåke

Lomvi

Havhest

Alkekonge

Ærfugl

Hvilke metoder bruker vi?

Bestandsutvikling

Automatiske systemer

1987 1997 2007 2017 2027 2037 2047 2057 2067 2077 208710

100

500

1000

2000

4000

Year

Po

pu

lati

on

siz

e (

log

scale

)

© T. Anker-Nilssen

Sjøfugl og miljø

Demografiske endringer

Miljøpåvirkning

Reproduksjon Overlevelse Vandringer

Endringer i antall og utbredelse

© T. Anker-Nilssen

Overlevelse

Produksjon

Produksjon

Diett

GPS-loggere+/- nedlasting rekkevidde < 1km

+ god nøyaktighet (5 m)

+/- størrelse/vekt

- batteri, solcelle, kombi

- relativt kostbar

Satellittsender+ online nedlasting

+ god nøyaktighet (250 m)

- størrelse/vekt

- batteri, solcelle, kombi

- kostbar

GLS-loggere- må gjennfanges for nedlasting

- lav nøaktighet (180 km)

+ størrelse/vekt

+ batteri

+ rimelig

Vandringer

...eller en kombinasjon av disse…

Lokaliteter

Del av et nasjonalt program…

Polarlomvi

Nedgang i de voksne fuglenes

overlevelse i samme periode

Steen et al. 2013, Fort et al. 2013

Den sub-polare gyre…

Kilde: Bjerknessenteret

Storskala oseanografiske endringer i

Nord-Atlanteren på midten av 1990-tallet

Kan polarlomvien bli borte?

Descamps et al. 2013 Oecologia

Sannsynligh. for quasi-extinction (dvs. <10% oppr. pop. str.)

50 år: 43%100 år: 93%

Bestandsestimat: 4000-10 000 hekkende par

Bestandsutvikling: Negativ (Bjørnøya)• 60 % reduksjon i hekkebestanden fra 1986 – 2006 innenfor

studieområdet på Bjørnøya

• Totalbestanden Bjørnøya redusert fra ca. 2000 par i 1986 til

ca. 700 par i 2006

Påvirkningsfaktorer: Miljøgifter

Næringsmangel

Predasjon fjellrev (B.øya)

Polarmåke

© Odd Kindberg

Miljøgifter – transportveier

Atmosfære

Hav

Sjøis

Effektstudier på polarmåke

• Hormonsystemer

• Immunforsvar

• Fjærvekst

• Adferd/tidsbudsjett

• Reproduksjon (en rekke parametre)

• Voksenoverlevelse

Bestandsestimat: 1000-2000 par

Næring: Polartorsk, krepsdyr, kadaver

Bestandsutvikling: Nedgang før 1970, stabil 2007-2015. Nedgang Canada og Grønland.

Påvirkningsfaktorer: Global oppvarming/redusert sjøisutbredelseMiljøgifter

Ismåke

Hekkeplass

Mislykket hekkefuglInd. 129654 17.07-03.08.13LC 1-3

Sea ice: August 4 (PolarView/Univ. of Bremen)

Vellykket parInd. 113927/30 17.07-23.08.12LC 1-3

Hartogbukta, Austfonna

Brefronter

© Lydersen et al. 2014

Utbredelse: Bjørnøya

Bestandsestimat: Ca. 132 000 par

Næring: Fisk (lodde)

Bestandsutvikling: Sammenbrudd 1986-87. Positiv etter

1987.

Lomvi

Utbredelse: Hele Svalbard

Bestandsestimat: 1000 hekkende par

Næring: Fisk/andre sjøfugler

Bestandsutvikling: Positiv

Storjo

Foto: Rob Barrett

Havsule

Utbredelse: Bjørnøya (foreløpig)

Bestandsestimat: 25 hekkende par

Næring: Fisk (makrell…?)

Bestandsutvikling: Positiv

Oppsummering

• De arktiske artene sliter…

• De pelagiske artene går mest tilbake

• Endringer over store regioner

• Boreale (sørlige) arter kommer!

• Økosystemendringer

Påvirkningsfaktorer

• Klimaendringer – redusert sjøisutbredelse

• Miljøgifter (noen arter)

• Petroleumsaktivitet inkl. skipsfart

• Konkurranse med fiskeriene (inkl.bifangst)

• Høsting i vinterområder

• Kombinerte effekter!

Mer informasjon?

• Norsk Polarinstitutt (npolar.no)

• SEAPOP (seapop.no)

Recommended