10.04.23Per Egil Pedersen, per.pedersen@nhh.no

Tjenesteinnovasjon – innovasjonenes Askepott ? … for viderekomne…

Tjenesteinnovasjon – innovasjonenes Askepott ? … for viderekomne…

1. Tjenester og tjenesteinnovasjon, bakgrunn og oppmerksomhet2. Tre betydninger av tjenesteinnovasjon3. Tre tilnærminger til tjenesteinnovasjon4. Kompetanse- og fagmiljøer i tjenesteinnovasjon5. Tjenestedominant logikk og innovasjon6. Spesifikke temaer:

1. Tjeneste- og innovasjonstypologier2. Markeds- og systemsvikt i tjenesteinnovasjon

7. SFI-arbeidet på NHH, status og foreløpige resultater fra intervjuer8. Oppsummering

2

1. Innovasjonenes Askepott?• Bakgrunnssituasjonen

– Tjenestenæringene representerer 60-70% av verdiskapningen og 70-80% av sysselsettingen i vestlige land

– I tillegg kommer tjenesteytelser i vareproduserende næringer

– Tjenestenæringene mottar bare ca. 30% av den offentlige støtten til innovasjon

• Potensialet– Etterspørselen etter tjenester vokser raskere enn

etterspørselen etter varer (Inn. meld., s. 82)– Produktivitetsveksten i Europeiske tjenestenæringer

er vesentlig lavere enn i USA, der den forklarer nesten hele veksten de senere årene

– Kunnskapsintensiv tjenesteyting er blant de tre mest innovative næringene

– I Skattefunn utgjør tjenesteinnovasjon 48%

3

En voldsom oppmerksomhet omkring tjenester, tjenestevitenskap og tjenesteinnovasjon

4Se http://www.europe-innova.eu/web/guest/innovation-in-services/overview

2. Tre betydninger av tjenesteinnovasjon1. Tjenesteinnovasjon

i tjenestenæringene

2. Tjenesteinnovasjon i kunnskapsintensive tjenesteytelser

3. Tjenesteinnovasjon i vareproduserende sektor

5

2.1 (Tjeneste)innovasjon i tjenestenæringene

• Den klassiske forståelsen, mye studert på 90-tallet, revitalisert nå• Karakteristiske trekk (f. eks. basert på Miles, 2008):

– Innovasjon i tjenestenæringene skiller seg fra innovasjon i vareproduserende sektor– Innovasjon i de ulike tjenestenæringene skiller seg svært fra hverandre (større innen-gruppe enn

mellom-gruppe varians)

• Betingelser:– Mindre FoU-drevet, mer kundedrevet– Menneskelige ressurser og tverrfaglighet som intern betingelse– Mer drevet av strukturelle forhold? Eks. produktivitets-

forskjellene EU/US (van Ark et al., 2008)

• Prosesser:– Mindre formell, mer ad-hoc, vanskelig å skille

faser (søk/implementering)– Mer prøving og feiling– Styringsutfordring, f. eks. åpen innovasjon?

• Typer:– Oftere inkrementell– Passer ikke produkt/prosess deling, oftere org.– Samtidige endringer, f. eks. forretningsmodellinnovasjon?

• Effekter:– Mer kvalitative, kundeorienterte, langsiktige (effekthierarki, Aas og Pedersen, 2009a)– Målbarhet, f. eks. kapitalmarkedet?

6

Tjeneste-innovasjonsprosess•Søk•Implementering

Tjeneste-innovasjon:•Tjenestekonsept•Grensesnitt•Leveransesystem•Teknologiopsjon

Resultat:•Lønnsomhet•Kundeverdi•Strategisk

Prosess-betingelser:•Menneskelige•Strukturelle•Ressursmessige•Nettverksmessige

Klima-betingelser:•Kultur•Strategi•Virksomhets-egenskaper

Eksterne betingelser:•Marked•Kunnskap•Innovasjonspolitikk

Noen analyser av innovasjonsstatistikken

• Analyser av CIS3 i 2005 og CIS2006 i 2008 (Pedersen, 2005 og Pedersen, Aas og Nysveen, 2008):

– Tjenesteinnovasjon fortsatt forskjellig fra innovasjon i vareproduserende sektor men forskjellene er nå mindre entydige (signifikans)

– Forskjellene mellom ulike tjenestenæringer fortsatt svært store (fortsatt heterogenitet)

• Kommentar til statistikken:– Kvalitet og incentiver for rapportering

• Kvalitet og over/underrapportering et større problem i tjenestenæringene?:– Lavinnovative: “…Vi driver ikke med innovasjon, vi har litt utvikling men primært er

det små forandringer…”– Enkelte høyinnovative: “… alle årsverk til

programmerere hos oss rapporterer vi som FoU-stillinger…” (noen faktisk flere ganger så mange som totalt)

– Kontinuitet og sammenlignbarhet• Bedre å forandre CIS langsiktig og heller

supplere ved spesielle behov

7

2.2 (Tjeneste)innovasjon i kunnskapsintensive tjenesteytelser

• Ulike termer: KIBS, KIFT, KIS, KISA, professional services• KIBS – Knowledge intensive business services: Forskning basert på

observasjoner og antakelser initiert på slutten av 90-tallet:– Voldsom vekst i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting– Egen innovasjon – næringen er høyinnovativ og har et innovasjonsmønster som

ligner det vi kjenner fra teknologiintensiv vareproduksjon– Innovasjon i andre sektorer – næringen antas ha stor betydning for innovasjon i

andre sektorer

• Aslesen and Isaksen (2007): “…it is a paradox that the large, supposed importance of KIBS does not show up more explicitly in quantitative innovation studies…” (p. 45)

• Kanskje annerledes i tjenestenæringene, eller kompleksiteten i bidraget er større enn statistikken kan vise?:

– “…samarbeid om innovasjon er det bare forskjellen i viktigheten av samarbeid med kommersielle FoU foretak som består fra CIS3 (F(2001)=19.2**, F(2006)=3.8*)” (Pedersen, Aas og Nysveen, 2008, p. 5)

– ”…most services seem to be poorly linked to innovation systems – though some knowledge-intensive business services are active nodes in these systems.” (Miles, 2007, p. 259)

• Feltet beveger seg i to retninger, utvide til KIS og utvide til KISA…8

KIBS forskningen beveget seg i KISA-retning• KISA – Knowledge intensive service activities

– Activities that can be carried out by external, specialised KIBS (Knowledge-Intensive Business Service firms) or in-house by employees of the firms using the KISA in question. They are all “knowledge-intensive” in terms of various indicators (Jones and Miles, 2008)

– Forskjeller i denne tilnærmingen (Aslesen and Isaksen, 2007):• Inkluderer flere kunnskapsintensive aktiviteter (aktører)• Både aktiviteter som tilbys i og utenfor markeder• Større vekt på samproduksjonen av kunnskap i og med innovasjonssystemet

– Oppsummering fra OECD KISA programmet:• KISA programmet var kvalitativt og beskrivende• KISA viktig rolle i innovasjon• Betydningen varierer mellom sektorer • Brukere og kunder en viktig(ere) kilde til innovasjon• Gir ikke sektor-spesifikke policy-implikasjoner

9

2.3 Tjenesteinnovasjon i vareproduserende sektor

• Økende fokus på tjenesteytelser i vareproduserende sektor basert på argumenter om varige konkurransefortrinn og kunnskapsintensitet

• Betegnelser som verdiøkende tjenester, produkt-tjeneste-systemer, produkt-tjenesteøkologier, servitization (tjenestefisering) (med ulik betydning) (Spring og Araujo, 2009)

• Argumenter for servitization:– Virksomhet: Etterspørselsvekst, bransjeglidning, differensiering,

kopierbarhet, immobilitet, overgang fra transaksjons- til relasjonsperspektiv

– Samfunn: Nasjonale fortrinn, sysselsetting, miljøeffekter (eks.Paint line service), effektivitet (p/t-økologier og atferdsendring)

• Men tjenester produktifiseres også (mer enn industrialiseres)• En erfaring fra TIPVIS-prosjektet i grafisk er at

tjenestelogikken er en stor utfordring for en vareprodusent (prise, lønnsomhet, kundeverdi), la oss se på et eksempel…

10

Eksempel -Utviklingsveier for tjeneste-innovasjoner–Aker Well Service

Produkt

• Standardiser teknologien for volum-produksjon

• Etabler produksjonsenheter (nettverk)• Selg produkt og etabler støttetjenester

• Utvikling?– Kapitalintensivt– Vekst, kontroll, exit– Innovasjon drevet av ”nye sprang”

– Kopierbarhet

Tjeneste

• Spesialiser produksjon for spesialiserttjenesteytelse

• Etabler tjenesteenheter (kompetanse)• Selg kun tjenester i en langsiktig

relasjon• Utvikling?

– Arbeidskraftsintensivt– Vekst– Innovasjon drevet av tjenestepersonell (kontroll på

kilden til innovasjon)– Vanskelig kopierbar kompetanse/verktøy

11

Noen resultater fra en studie (Aas og Pedersen, 2009b)• Kobler data fra CIS2006 (04-06) med regnskapsdata fra 2006-2007• Ser bl.a. på absolutte og relative tall både for resultat og lønnsomhet• Her – vekst i relevante resultatstørrelser i perioden 2006-2007 pr. ansatt (størrelsesjustert)• Operasjonaliseringen av ”fokus på TI” er kompleks og forskjellig i sektorene

• Forklaringer… heterogenitet….kontroll…?

12

Financial growth Focusing SI Not focusing SI Significant diff

Costs 0,18 mill pr emp 0,30 mill pr emp Yes

Sales 0,22 mill pr emp 0,14 mill pr emp Yes

Results 0,027 mill pr emp 0,016 mill pr emp No

Financial growth Focusing SI Not focusing SI Significant diff

Costs 0,16 mill pr emp 0,14 mill pr emp No

Sales 0,19 mill pr emp 0,15 mill pr emp Yes

Results 0,028 mill pr emp 0,020 mill pr emp Yes

Services

Manu-facturing

3. Tre tilnærminger til tjenesteinnovasjon• Transfer – assimilation (Sampson, 2004):

– Product and service innovation share so many characteristics that theories, models and empirical results may be transferred from product innovation to service innovation.

• Demarcation (Menor et al, 2002):– Product and service characteristics differ so much in their characteristics

that it is also likely that innovation processes will differ too significantly for knowledge transfer to occur. Thus, specific theories, models and studies of service innovation are required.

• Synthesis (Drejer, 2004; Coombs and Miles, 2000):– The blurring of products and services has come so far that even though

products and services differ, it will be more fruitful to develop synthesized approaches to product and service innovation that both product and service innovation processes may profit from. Thus, synthesis theories, models and studies of innovation are required.

• Kan tenkes vi må kombinere tilnærminger, f. eks. ulike tilnærminger på virksomhets- og samfunnsnivå, eller for ulike dimensjoner av tjenesteinnovasjon (betingelse, prosess, type, resultat eller næring, KI, VP)

13

4. Kompetanse- og fagmiljøer i tjenesteinnovasjon

• Kompleksiteten i tjeneste-innovasjons-feltet:

• Kompetanse-områder i tjeneste-innovasjon:

• Antakelsen om manglende forskning og mangel på kunnskapsgrunnlag er riktig, men det er også mye som kan oppnås ved å systematisere og bygge bro

14

Innovasjons- Mikro Makro

Betingelser Virksomhetsbetingelser (indre og ytre)

Samfunns- og næringsbetingelser

Prosesser Innovasjonsprosesser Strukturelle prosesser

Typer Enkeltinnovasjoner Satsingsområder

Effekter Mikroeffekter Samfunnseffekter

Metodikker Mikrometodikker Policyrammer

Tradisjon Kjerne Periferi

Innovasjonsforskning – makro Studier av innovasjon i tjenestenæringeneKIBS-studier

TI i samfunnsøkonomiTI i samfunnsgeografiTeknologi- og samfunn

Samfunnsforskning (s og v) Studier av innovasjon og kunnskap i organisasjoner (v)

Change/innovasjon i sos. og stat.(Pedagogikk)

Virksomhetsforskning StrategiService marketing/managementOrganizational change (v)

Finans Bedriftsøkonomi Operasjonsanalyse

”Design sciences” Service designTjenesterelatert IKT

Tjenesterelatert teknologisk forskning

Atferdsforskning på individnivå ForbruksforskningHCI Organizational change (i)

Noen psykologiske fagAntropologiske fag

Forskningsmodus i tjenesteinnovasjon• Forske fram innovasjon:

– Klassisk SFI, basert på teknologidrevet innovasjon, lineært perspektiv, teknologisk forskning, innovasjonsproaktiv

• Forske på innovasjon:– Klassisk forskerprosjekt, basert på systemisk forståelse av

innovasjonssystemet, samfunnsforskning (samfunnsøkonomisk, TIK, samfunnsgeografi, den klassiske innovasjonsforskningen), innovasjons-passiv

• Forske for:– KMB, BIP?, basert på kombinasjoner av de

ovennevnte, anvendt teknologiske og atferdsvitenskapelig forskning, innovasjons-proaktiv, mangler delvis tradisjon og tilhørighet (design science), rolle må antakelig utvikles

• Kombinere modus innenfor en ramme eller innenfor et system av forskning, brobyggerroller og legitimeringsarbeid

15

5. Tjenestedominant logikk• Introdusert av Vargo og Lush i 2004 med 10 prinsipper hvorav vi har tatt

med 6 her:– Service is the fundamental basis of exchange (service, not services)– Goods are distribution mechanisms

for service provision (value in use, not in exchange)

– Operant resources are the funda-mental source of competitive advantage (operant , not operand) (e.g. kunnskap og ekspertise, ikke maskiner og verktøy/teknologi)

– The customer is always a co-creator (of value)

– The enterprise cannot deliver value, only value propositions (som i forretningsmodellitteraturen)

– Value is always uniquely determined by the beneficiary (subjektiv verdi)

• Tjenestedominant logikk forkaster IHIP (Lovelock og Gummesson, 2004), og gir nytt forståelsesgrunnlag for å syntetisere tjenesteinnovasjon

16

Utbredelsen og kritikk av tjenestedominant logikk• Utbredelse:

– Tjenestedominant logikk er foreløpig et teoretisk initiativ som i mindre grad har ført til nye operasjonelle modeller

– Tjenestedominant logikk synes mer og mer å utgjøre det teoretiske grunnlaget for deler av Service Science initiativet

• Reaksjoner, tre leire:– Positiv med stadig nye tilhengere (klart størst)– Tjenestedominant logikk tilfører ikke noe nytt (f. eks. er den svakere

på å tilføre noe nytt for immateriell verdi, opplevelsesverdi, for opptatt av instrumentell nytte)

– Den tjenestedominante logikken går ikke langt nok i.o.m. at den krever en GDL for å forstås (Prahalad og Ramaswamy, 2004)

• Den tjenestedominante logikken er ny, lite testet og krever videreutvikling…

• Men den medfører noen nye perspektiver på tjenesteinnovasjon…

17

Den tjenestedominante logikkens betydning for tjenesteinnovasjon• Tjenesteinnovasjon er et av de områder den tjenestedominante

logikken har fått klarest implikasjoner• Noen eksempler (Michel, Brown

og Gallan, 2008):– Betydningen av atferds-

endringer– Betydningen av samskaping

(også i innovasjon)– Diffusjonstanken forsvinner– Betydningen av verdi-

konstellasjonen

• Eksempel på problemstilling: Hvilken betydning har bruken av forretningsplaner for vurderingen av tjenesteinnovasjoner (diffusjon, value in use, inntektsmodell, styringsform)

18

6. Spesifikke temaer1. Tjeneste- og innovasjonstypologier2. Markeds- og systemsvikt i tjenesteinnovasjon

19

6.1 Tjeneste- og innovasjonstypologier• Eksempler på typologier• Forholdet mellom tjeneste- og innovasjonstypologier• Econ’s typologi• Noen konklusjoner

20

Typologier• Allerede i 1999 dokumenterete Cook et al (1999) 39 ulike typologier av

tjenester med ulik empirisk støtte• Mest brukte/studerte med relevans for tjenesteinnovasjon:

– Soete og Miozzo (1989) (2001) (Leverandørdominerte, skalaintensive, nettverkstjenester, spesialiserte tjenester)

– Zeithaml. et al, 1985 (IHIP)– Evangelista (1998, 2000) (Teknologibrukere, teknologibaserte,

interaktive)– Coombs and Miles (2000) (Transformasjonsdimensjonen (fysisk) vs.

kundetilpasningsdimensjonen (nivå))– Den Hertog (2000) (leverandørdominerte, innovasjon i tjenesten,

kundedrevede, innovasjon gjennom tjenesten, paradigmatiske)• Vi ser her en blanding av typologier både m.h.t. typologiseringsgrunnlag og

typologiseringsformål

21

Tjenestetypologi versus innovasjonstypologi• Tjenestetypologiens formål er å skille ulike tjenester/tjenestenæringer/tjenesteytelser

fra hverandre:– Etter innsatsfaktorer (Soete og Miozzo) (økonomer)– Etter prosesser eller måter innsatsfaktorer kombineres (Evangelista) (org.vitere)– Etter egenskaper ved output/ytelsen (IHIP) (service marketing)– Etter en kombinasjon av de ovenstående (Econ, primært prosess)

• Innovasjonstypologiens formål er å skille ulike sider ved innovasjon fra hverandre:

– Etter innovasjonsbetingelser– Etter innovasjonsprosesser– Etter innovasjonstyper– Etter innovasjonseffekter– Eller etter en kombinasjon av de

ovenstående• Det kan være en feilslutning at

tjenestetypologien er sammenfallende med innovasjonstypologien• Jeg har tidligere (Pedersen, 2005) argumentert for at vi kanskje må kombinere de to

(empirisk drevet)

22

Sider ved tjenesteinnovasjon

Tjeneste-

typologi basert

på

Innovasjons-

betingelser

Innovasjons-

prosess

Innovasjons-

typer

Innovasjons-

resultater

Ressurser eller

innsatsfaktorerX X Årsaksmodell

Grensesnitt

eller ytelseX X Årsaksmodell

ECON’s typologi• Typologi primært basert på prosess, men ser også noe på innsatsfaktorer

(e.g. kunnskap) og output (e.g. kundeverdi):– Vareproduksjon– Problemløsning– Hjelpetjenester– Formidling– Opplevelse

• Problemer:– Bygger delvis på mye sitert men lite empirisk brukt typologi lokal for Norge (BI)

som er utviklet for strategi, ikke innovasjon– Altså ikke en innovasjonstypologi– Behandler store næringer med veldig forskjellige innovasjonsmønstre i samme

kategori (formidling)(varehandel, transport, finans og telekom)– Behandler/berører ikke tjenesteytelser i vareproduksjon – Sammenfaller ikke med empirisk studerte og internasjonalt anvendte typologier

(e.g. Soete og Miozzo)– Savner empirisk støtte (ikke testet på innovasjonsstatistikken, kun beskrivende

case)

23

Typologi - konklusjoner• Sammenhengen mellom og forskjeller på tjenestetypologier og

innovasjonstypologier (støttes av Droege et al., 2009):– ”…there has not been any consensus as to wich taxonomy of service

industries can be considered reliable…” Droege et. Al, 2009, p. 137)• Behovet for at typologien kan brukes instrumentelt• Behovet for kontinuitet, aggregering av kunnskap og empirisk prøvbarhet• Kan/må vi ikke leve med flere typologier for ulike formål…?

– ”innovation patterns in services are less sector-dependent… every type of innovator can be found within each indicidual service industry…” (Hipp og Grupp, 2005)

• Fra typologi til forklaringsmodell, eller forklaringsmodell som grunnlag for typologi?

24

6.2 Svikt• Perspektiver:

– Neoklassisk perspektiv– Innovasjonssystemperspektiv (delvis evolusjonsøkonomisk)

• Ulike typer svikt:– Markedssvikt i tjenesteinnovasjon– Systemsvikt i tjenesteinnovasjon

• Nyere forsøk på å kartlegge svikt i tjenesteinnovasjon• Konklusjoner svikt og virkemidler

25

Markedssvikt i tjenesteinnovasjon (e.g. Kox og Rubalcaba, 2007)

26

Kilder til svikt Tjenesteinnovasjon (kun eksempler)

Market power Konsentrasjon av store aktører i telekomProblemer i forholdet mellom konkurranse og innovasjon for telekom og IKT

Externalities Nettverkseffekter i telekom, finans, IKTEksternaliteter i KIBS hvis de bidrar til annen innovasjon

Common ”goods” Fellesgoder grunnlag for tjenester i transport, men også felles infrastrukturer (standarder) i andre sektorer

Information asymmetry Immaterialitet gir informasjonsasymmetri i kapitalmarkeder for tjenesteinnovasjoner

Resource immobility Mye personlig tjenesteyting retter seg mot lokale markeder. Noen tjenestemarkeder har regulering som hindrer mobilitet (tjenestedirektivproblemet)

Property rights Investeringer i kompetanse (human capital) gir innovasjoner på meget lang sikt som ikke er beskyttbare Betydningen av brand for tjenester

Systemsvikt (e.g. Carlsson og Jacobsson, 1997) i tjenesteinnovasjon

27

Kilder til svikt Tjenesteinnovasjon (kun eksempler)

Infrastructural failures Koordinering av investeringer i infrastruktur for transport, IKT, telekom, finans og detaljhandel

Transition, lock in, path dependency failures

Hindre for adopsjon av IKT i enkelte tjenestenæringer

Hard institutional failure Manglende hensyn til innovasjon i regulering av telekom og finans (sterkt regulerte sektorer)

Soft institutional failure Manglende forståelse for tjenesteinnovasjon i politiske og institusjonelle miljøer (SCF, Gustavson og Autio, 2006)

Strong network failures Innovasjonsmessig flokkmentalitet i enkelte tjenestenæringer (telekom, IKT)

Weak network failures Mange tjenestenæringer mangler klyngegrunnlag (ikke geografisk regional)

Capabilities’ failure Generelt lavere utdanning og kompetanse i deler av tjenestenæringene

Nyere studier/systematiseringer av svikt i tjenesteinnovasjon• Rabalcaba et al. (2009) analyserer markeds- og systemsvikt i forhold til to

policy-områder; det reguleringsmessige og det komplementære (innovasjonssystemet)

• vanCruysen og Hollanders (2008) analyserer tilsvarende, men konkluderer i forhold til 8 tiltaksområder (stimulere kunnskap, innkjøp, liberalisere arbeidsmarked, øke tilgangen på forskning, oppstartsstøtte, innovasjonsprogrammer som når tjeneste-næringene, liberalisere regulering, bedrefinansiering)

• Den Hertog et al. (2006) gjør tilsvarende,men systematiserer policy i tre områder(R&D policy, innovation policy, non-innovation policy) og tre tilnærminger (t, d, og s som vi kjenner fra før)

• ”SEC(2009)1195 final” bygger på disse (aksepterer behovet for å ta hensyntil begge typer svikt) og illustrerer utfordringene/tiltakene som til høyre

28

Konklusjoner - svikt• Nyere policy-dokumenter synes å akseptere tiltak begrunnet både i

markeds- og systemsvikt• Kildene til svikt er ikke spesifikke for tjenestenæringene under ett,

men varierer (kan systematiseres?) mellom ulike tjenestenæringer• Kildene til svikt opptrer også i tjenesteytelser i vareproduserende

sektor, noe som er neglisjert i refererte analyser• Nyere studier er gode kilder på forholdet mellom svikt og tiltak

(også hvordan ulike land adresserer tiltak)• En forenklet inndeling over policy-områder og kilder til svikt utgjør

et fruktbart diskusjonsgrunnlag for tiltak:– Kilder til svikt (marked og system)– Policyområder (politikkområder(struktur/regulering) og

innovasjonssystemets elementer)– Nivåer (aktivitet, virksomhet, sektor, marked)– Basert på bred forståelse av kompleksiteten i tjenesteinnovasjon,

ikke sektor/enkeltsektorer29

7. SFI-arbeidet på NHH, status og foreløpige resultater fra intervjuer

• Noen funn:– Generelt: Mye mer fremtidsrettet og annerledes enn vi forventet– Aktiviteter: Referansemiljø for forretningsutvikling; langsiktige trender og ”peer

insight”; mekanismer for å fange nye problemstillinger; synliggjøring; mini-innovasjonssystem med direktekoblinger

– Problemstillinger: Kompetanse på begreper, tjenestelogikk og SD-logikk; reguleringens rolle i innovasjon; metodikkanvendelse; tjenestens kundeopplevelse og branding; generalisering; infrastrukturinnovasjoner; globalisering, foretningsmodellinnovasjoner

– Organisering: ”Innovasjonssystemet” som partner– Miljøer: Miljøene er enda mer fragmenterte enn vi antok

30

• Sentralt NHH/SNF initiativ for å møte SFI-utlysningen med bred kompetanse (internt og eksternt)

• Foreløpig 31 intervjuer/samtaler på 1 times varighet

0109 0110 0111 0112 0101 0102 0103

Intervjuer . . . . . . .

Analyse

Skisse

Forpliktelse, kjerne . . .

Avgrensning

F o r m i d l i n g . . . . Innsalg. . . . . . Forankring. . . . .

Organisering

FormaliseringForpliktelse, periferi. . .

8. Oppsummering – ”neste nivås kompetanse”

• Alle er enige om viktigheten av tjenesteinnovasjon• Tjenesteinnovasjonsbegrepet favner bredt• Kompleksiteten og heterogeniteten er stor, krever ”neste nivås” forståelse

og analyser• Nyere studier, nye perspektiver og brobyggeraktiviteter hjelper oss langt i

”neste nivås” forståelse• Ikke én tilnærming til tjenesteinnovasjon, men kombinasjoner av

tilnærminger• Ikke én forskningstilnærming, men kombinasjoner av tradisjonelle… og

noen nye… inkludert noen nye teoriperspektiver…• ”Neste nivås” typologier også nødvendige, men også kontinuitet• Fra markedssvikt til systemsvikt som grunnlag for virkemidler• Virkemiddelkompetanse både i og utenfor innovasjonssystemene

(reguleringens rolle)

• Noen av oss ønsker å ta disse ”neste nivås kompetanse”- og brobygger oppgavene, la oss få lov….

31

Referanser• Aas, T.H. og Pedersen, P.E. (2009a). The firm-level effects of service innovation: A literature review.

Akseptert for publisering i International Journal of Innovation Management.• Aas, T.H. and Pedersen, P.E. (2009b), The Impact of Service Innovation on Firm Level Financial

Performance, Betinget akseptert for publisering i The Service Industries Journal.• Aslesen, H.W. and Isaksen, A., 2007: New perspectives on knowledge-intensive services and

innovation. Geogr. Ann., 89 B (S1):45–58.• Coombs, R. and Miles,I. (2000). Innovation, Measurement and Services: the new problematique. In J S

Metcalfe & I Miles (eds) Innovation Systems in the Service Economy pp. 83-102, Dordrecht, Kluwer.• Den Hertog, P., Rubalcaba, L. og Segers, J. (2006). Is there a rationale for services R&D and

innovation policies? XVI Reser Conference, September, 28-30, Lisbon, Portugal.• Drejer, I. (2004). Identifying innovation in surveys of services: a Schumpeterian perspective.

Research Policy, 33, 551-562.• Droege, H., Hildebrand, D. og Forcada, M.A.H. (2009). Innovation in services: present findings and

future pathways. Journal of Service Management, 20(2): 131-155• EU (2009). Challenges for EU support to innovation in services – Fostering new markets and jobs

through innovation, EU Commission Working Staff Document, SEC 1195 final, Brussels. • Menor, L.J., Tatikonda, M.V. and Sampson, S.E. (2002). New service development: areas for

exploitation and exploration. Journal of Operations Management, 25, 135-158.• Michel, S., Brown, S.W. og Gallan, A.S. (2008). An expanded and strategic view of discontinuous

innovations: deploying a service-dominant logic. Journal of the Academy of Marketing Science, 36: 54-66.

32

Referanser forts…• Miles, I. (2007). Research and development (R&D) beyond manufacturing: the strange case of services R&D.

R&D Management, 37(3): 249-268.• Miles, I. (2008). Patterns of innovation in service industries. IBM Systems Journal, 47(1): 115-128.• OECD (2006). Innovation and Knowledge-Intensive Service Activities. OECD Publishing.• Pedersen, P.E. Tjenesteinnovasjon og tjenestekategorisering. Variasjon i tjenesteegenskaper og betydning for

innovasjonsprosesser og innovasjonstyper. SNF-rapport 24/05, SNF, Bergen.• Pedersen, P.E., Aas, T.H. og Nysveen, H. (2008). Sammenligninger mellom CIS3 og CIS2006 med særlig vekt

på tjenestenæringene og tjenesteyting, Arbeidsnotat UiA og NHH, Desember, 2008.• Prahalad, C.K. og Ramaswamy, V. (2004). Cocreation experiences: the next practice in value creation. Journal

of Interactive Marketing, 18(3): 5-14.• Rubalcaba, L. Which policy for innovation in services? Science and Public Policy, 33(10: 745-756).• Rubalcaba, L, Gallego, J. and den Hertog, P. (2009). The case of market and system failures in services

innovation. Akseptert for publisering i The Service Industries Journal.• Sampson, S.E. (2004). Understanding Service Businesses. Wiley, NY.• Spring, M. og Araujo, L. (2009). Service, services and products: rethinking operations strategy. International

Journal of Operations and Production Management, 29(5): 444-367• van Ark, B., O’Mahony, M. og Timmer, M.P. (2008). The Productivity Gap between Europe and the United

States: Trends and Causes. Journal of Economic Perspectives, 22(1): 25-44.• vanCruysen, A. og Hollanders, H. (2008). Are specific policies needed to stimulate innovation in services?

Presented at Workshop of DG Enterprise and Industry, February 4, 2008.• Vargo, S. L. og Lusch, R. F. (2004). Evolving to a new dominant logic for marketing. Journal of Marketing, 68

(1): 1-17.

33

Ekstra

10.04.23 Per Egil Pedersen, per.pedersen@nhh.no 34

Kritikk av IHIP (Lovelock and Gummesson, 2004)

35

Sosial kognitiv svikt (Gustafsson og Autio, 2006)

• Socially and institutionally constrained agency by, and rigid role definitions of, individuals and organizations inhibit collective experimentation and efficient institutional re-alignment within the innovation, production, and technology use structure

• The social-cognitive failure has to do with the system’s inability to construct new opportunities

• Ligner en del på Koch’s tanker…• Muligens der vi er i forståelsen for

tjenesteinnovasjon

36

Ingen spesifikke tjenesteinnovasjonsvirkemidler• Rubalcaba, Gallego og Den Hertog (2009):

– Land med stor vareproduserende sektor viser god økonomisk vekst– IKT (og annen teknologi) tjener like godt tjenesteinnovasjon som

annen innovasjon (IKT som kilde til innovasjon)– Tjenesteinnovasjon er så heterogen at det er umulig å finne

relevante virkemidler (HSH-dilemmaet)– Virkemidler for tjenesteinnovasjon vil alltid måtte ”ligge for nær

markedet” og dermed forstyrre konkurranse

37

Sammenhengen mellom typologi, markeds/systemsvikt og virkemidler • Alternativ til sektorspesifikke virkemidler:

– Multiple typologier for innovasjon (betingelse, prosess, type, effekt)– Virkemidler kombinerer både regulatoriske/strukturelle virkemidler

og innovasjonssytemets– Konstatere markeds/systemsvikt for flere av kategoriene i

innovasjonstypologiene– Innovasjonssystemets virkemidler rettes mot elementer i

innovasjonstypologiene der svikt er konstatert, ikke bestemte typer svikt eller bestemte sektorer

– Virkemidlene utvikles gradvis ettersom de følges av kunnskapsutvikling (forskning) (på og for)

38