«Betydningen av kompetanseheving med fagskuleutdanning på Stord «

Ordførar Liv Kari Eskeland, Stord kommune

2

Industriregionen Sunnhordland• Industrilokomoti

v;

– Apply

– Kværner Stord

– Søral

– Wärtsila Norway

– Westcon

• Nye teknologiselskap;

– Servogear

– Advantec

– Li

Tradisjonell industri; Sunnhordland

Mekaniske

Vågen

Utvikling – framtidsutsikter for Sunnhordlandsregionen

Næringslivet i regionen og Vestlandet• Ordrereserve i Sunnhordlandsregionen på

over 20 milliarder

• Verksemdene planlegg fleire tilsetjingar• Tilgang på arbeidskraft vert oppgitt som

den mest avgrensande faktoren

Næringslivet i Regionen og Vestlandet• Stor optimisme i oljesmurt næringsliv• Investeringar på Norsk sokkel i

2012 på 186,6 milliardar kroner2013 på 194,3 milliardar kroner

Næringslivet i Regionen• Ordrereserve i Sunnhordlandsregionen på

over 22 milliardar• Stor optimisme og investeringar i det

øvrige næringsliv.

Fylkesrangering av eksportverdi 2008 og 2009, tal i millionar

Industrien i Sunnhordland pr. 2009/2010Kilde: Atheno – Tal i heile 1000 og NOK*

Kommune Tal bedrifter Omsetning* Tal ansatteKvinnherad 40 3 383 070 1 149Stord 30 2 843 099 2 030Bømlo 35 3 600 797 1 458Fitjar 14 259 159 113Sveio 6 57 433 34Austevoll 18 1 536 101 582Etne 11 250 014 141Tysnes 8 159 472 100TOTALT 162 12 089

145 5 607

Andre viktige næringar i Sunnhordland pr. 2009/2010 Kilde: Atheno – Tal i heile 1000 og NOK*

Næring Tal bedrifter Omsetning* Tal ansatteIndustri 162 12 089 145 5 607Fiske, fangst og akvakultur

141 4 941 508 962

Sjøfart 96 3 816 400 1 480Informasjon og kommunikasjon

40 311 572 285

Energi 36 1 399 995 169Bygg og anlegg 358 2 624 637 1 828Transport 53 468 131 210TOTALT 886 25 651

38810 541

Fordeling mellom SMB og store industribedrifter i Sunnhordland pr. 2009/2010

Type bedrift Tal bedrifter Omsetning* Tal ansatteSMB 152 3 881 644 1 735Store bedrifter 10 8 207 501 3 872TOTALT 162 12 089 145 5 607

Kilde: Atheno – Tal i heile 1000 og NOK*

6% av bedriftene står for 68% av omsetninga og 69% av sysselsetjinga

Tilgang på relevant arbeidskraft og forutsigbare politiske avgjørelser viktigst for fremtidig konkurranseevneTilgang på relevant arbeidskraft

Forutsigbare politiske avgjørelser

Bedre infrastruktur knyttet til vei, bane, kollektiv

Tettere nettverkssamarbeid mellom bedrifter

Tilgang på kapital

Tettere samarbeid med relevante forskningsmiljø

Mer tilgjengelig næringsareal

Bedre infrastruktur knyttet til IT, bredbånd, o.l.

Felles aktiviteter i internasjonale markeder

0% 20% 40% 60% 80%

66%

65%

56%

35%

33%

20%

19%

17%

14%

Prioriter de fire viktigste behov som du mener styrker fremtidig konkurranseevne for din bedrift?

Regionens største utfordringar i eit langsiktig perspektiv

Rekruttere kompetent arbeidskraft

Å få et fremtidsrettet transportsystem

Stigende lønnsnivå

0% 20% 40% 60%

56%

47%

41%

59%

48%

41%

61%

57%

40%

44%

49%

42%

44%

40%

41%

61%

50%

49%

55%

47%

37%

58%

36%

39%

Hva vurderer du som regionens største utfordring i et langsiktig perspektiv (frem mot 2030)?

Trondheim (n=480)

Tromsø (n=51)

Stavanger (n=464)

Oslo Handelsstands-foren-ing (n=158)

Oslo Handelskammer (n=79)

Kristiansand (n=192)

Bergen (n=669)

Totalt (n=2093)

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2012

Fire element som styrkar framtidig konkurranse evne for di verksemd?

1 Tilgang på kapital2 Tilgang på relevant

arbeidskraft3 Tettere samarbeid

med relevante forskningsmiljø

4 Tettere nettverkssamarbeid mellom bedrifter

5 Felles aktiviteter i internasjonale markeder

6 Forutsigbare politiske avgjørelser

7 Bedre infrastruktur knyttet til vei, bane, kollektiv

8 Bedre infrastruktur knyttet til IT, bredbånd, o.l.

9 Mer tilgjengelig næringsareal

NDenne undersøkelsen 36

Stord

Utfordringar• Knytt til kompetanse

- Mangel på ingeniørar og fagarbeidarar- For teoretisk tilnærming i praktiske fag- Fråfall i den vidaregåande skulen

• Knytt til kostnader/konkurransekraft- Høgt lønnsnivå, asiatiske verft pustar oss i

nakken.

Framtid• Oljeverksemda er på veg nordover• Me har kompetansen og erfaringa• Viktig å posisjonera seg, og få lokale

partnarar i Nordland, Troms og Finnmark

16

Frå produksjonsintensiv til kompetanseintensiv produksjon• Internasjonalisering

– Tøffare og tøffare internasjonal konkurranse• Høgare i verdikjeda

– For framleis vera konkurransedyktig bevegar verksemdene seg mot det kompetanseintensive arbeidsomfanget

Frå produksjonsintensiv til kompetanseintensiv produksjon

• Arbeidsdeling– Mindre bygging heime – meir ute– Meir byggeoppfølging ute– Meir ingeniørarbeid heime

• Kompetansebehovet endrar seg– Behov for faglært arbeidskraft held seg– Behovet for teknisk utdanna personell ut over

fagbrev aukar – Særleg behov for den «praktiske ingeniøren»

19

Stordmodellen

Teknikar IngeniørBachelor

IngeniørMaster

2-årig

Teknisk fagskule

Ingeniør-høgskule

Universitet

2-årig 2-årig

Fagopplæring

Fagarbeidar

4-årig(2+2)

Arbeid

• Mogleg å veksla mellom å vera i arbeid og under utdanning

21

Element i modellen

Fleksibilitet

Samarbeid Spesial-design

Lokal gjennomføring

Fagskule

Kvalitet

22

Fleksibilitet• Behovsstyrt – er det behov vert

kurs sett i gong• Styring - industrien aktivt med i

styringa av tilbodet• Lettbeint – lett å setja opp og

rigga ned• Ingen ressursar knytt direkte til

tilbodet• Industrien inn med direkte

støtte til oppstart av tilbodet • Industrien stør eigne studentar

økonomisk gjennom heile utdanninga

Fleksibilitet

23

Samarbeid• Fagskulen leiande• Fagskule og lokal vidaregåande

skule– Lærarkrefter– Undervisningslokale

• Fagskule og industri– Lærarkrefter frå industrien– Undervisningslokale– Fagskulelærar – ingeniør i verksemd samarbeid

• Vidaregåande og industri – – Tettare kopling

• Fagskule – høgskule – industri (ingeniørutdanning)– Gjennomføring av heile modellen frå fagmann til ingeniør

Samarbeid

24

Spesialdesign• Utdanningstilbod med utgangspunkt i

den lokale industrien sitt behov– Liner– Innhald i studia

• Utnytte dei moglegheitene regelverket legg opp til– Lokale tilpassingar

• Ta inn kunnskap og erfaringar frå den lokale industrien– Verktøy– Oppgåver– Case

Spesial-design

25

Lokal gjennomføring• All undervisning skjer lokalt• Studentsamarbeid ein berebjelke for å lukkast

– T.d. studentgrupper som samarbeider med oppgåver• Studentsamarbeid på tvers av verksemdene

positivt– Vert kjent med andre verksemder lokalt

• Opnar for å kombinera utdanning og arbeid – 2-1 rotasjon

• Mogleggjer tett oppfølging frå industriverksemdene mot eigne studentar– Om nødvendig setje i gong mindre tiltak t.d. innan ulike verktøy

Lokal gjennomføring

26

Kvalitet• Stor fagskule har det faglege ansvaret• Stor fagskule som kan tilby mange liner• Stor fagskule med ressursar som kan

guide lokale bidragsytarar – Lokale «industrilærarar»– Lokale lærarar i vidaregåande skule

• Undervisning tett opp mot det som skjer i industrien– Lærarar frå industrien– Tett samarbeid om fagleg innhald mellom industri og

skule– Oppgåver frå industrien– Case frå industrien

• Ein skule tett på industrien - stort engasjement

Kvalitet

Stordmodellen ein eksportartikkel?