Arktisk landbruksstrategier – FoU, nyskapning og kompetanseheving

Arbeidsseminar Tromsø 31. mai-1.juni 2012Senterdirektør Øystein Ballari

Hva er begrensningene – de kritiske faktorene ……

• Fysiske og biologiske, i form av arealer, avlinger, ytelser, genetiske – og andre ressurser, infrastruktur, etc, etc

• Samfunnsmessige rammevilkår, i form av politikk, virkemidler, holdninger, kompetanse, etc, etc

Handlingsrommet …. ?

• Lommeboka: Hva folk er villige til å betale for maten …..

• Statsbudsjettet: Hva politikerne er villige til å bruke over statsbudsjettet… og andre virkemidler …Finnes det noen sannsynlig regjeringskonstellasjon som er villig til å bruke mer enn dagens ?

Jo bedre råd vi får jo mindre er vi villige til betale for maten ?

Verken Norge eller landbruket i Norge lever i et vakuum

Herre i eget “hus” ?

Lille Norge i den store verden

Det meste av utviklinga skjer i resten av samfunnet

Den teknologiske utviklingen

Holdningen til norsk landbruk, norsk matproduksjon og norske bønder

Framtida: • Større ustabilitet – mer

uforutsigbarhetGlobale forholdMarkedNatur

Det logiske svaret• Økt beredskap

Utfordringen• Matsikkerhet,

sjøforsyning, jordvern; Hvorfor framstilles dette som en “bondesak” ?

• Almennhetens og “agenda-setternes” kunnskapsnivå; – om hva mat, matproduksjon er og hva det kreverHoldningsendring:

Matsikkerhet = samfunnsikkerhet

Mat lager ikke seg selv

Jordressursene og jordvernet fundamentalt for den framtidige

matproduksjon og matsikkerheten

Økt produksjon basert på norske fôrressurser ?

Hvor fins dyrkbar jord i Norge?

Soner for produksjons-tilskudd

1-4: Lavlandet Østlandet, Jæren, Tondheimsfjorden

5-7: Dalbygder Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Nord-Norge

Sone

Soner for produksjons-tilskudd

Norsk kornproduksjon En ubehagelig realitet:

• Redusere utslipp av klimagasser

• EU´s vanndirektiv• Trygg mat• Nasjonale

produksjonsmål

Ingen økning i totalproduksjon de siste 30 år - - pga redusert areal og svak avlingsutvikling

Og det står ikke noe særlig bedre til med grasproduksjonen

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

0

50

100

150

200

250

300

350

400

FEm/daa

Ref: Driftsgranskningene

Premiss for vegen framover:Bærekraftig intensiveringFå mer ut av eksisterende areal

Betydelig potensial ved

• Kontinuerlig sortsforbedring

• Dreneringstilstand • Plantevern og

plantehelse• Agronomien• Hevd av jorda

Viktige utfordringer• Struktur; “til-rett-tid”

problemet• Teknologi og logistikk

tilpasset ny struktur• Agronomi fra traktorsetet og

PCen

Struktur og leiejordsproblematikk

Betydelige andel leid jord (basert på SSB, 2007)Norge totalt: 39 %

Nordland: 45 % (ca 270 000 daa) Troms: 54 % (ca 140.000 daa)

Finnmark:45 % (ca 45 000 daa)Hva er konsekvensene av mer 40% leiejord ?Eventuelle avbøtende tiltak – juridiske, økonomiske eller organisatoriske?Hva er en bærekraftig struktur ? Eiendomsrett & bruksrettigheter i nord.Nye eiendomsregimer i nord, konsekvenser for landbruket?

Hva så – sett framover ?

• Norske og nordnorske særtrekk i struktur,driftsmåter og natur• De globale utviklingstrekkene, inkludertklimaendringene

Til sammen tilsier dette et betydeligpotensial og mulighetsrom for utviklingav både norske og nordnorskekonkurransefortrinn

Rekruttering - Balsfjordundersøkelsen

• Unge må skaffe seg et annet levebrød før de kan overta gården – rimelig avstand til arbeidsmarked

• På ca. 1 av 3 gårder er det bestemt hvem som skal overta.

• Større generasjonskifte på melkebruk enn sau- og geitproduksjon

• Interesse for gårdsarbeid og tilknytning til stedet positivt

• Lav økonomisk lønnsomhet skaper negativ innstilling

• Generasjonsskifte som et familietema har betydning for rekrutteringssituasjonen.

Arktisk landbruk i Meld st. om landbruks- og matpolitikken (2011-2012)

• Landbruk over hele landet– Jordbruksjorda nyttes der den er– Store & små bruk– Multifunksjonelt landbruk

• Landbrukspolitikk som treffer– Tydeligere distriktsprofil i nasjonale ordningene– Forsterket regionalisering av utviklings- og

investeringsvirkemidler - RUP– Mer områderetta innsats – satsing på fjell- og arktisk

landbruk (lokal forvaltning av BU-midler)

• Område i landet de beste forutsetninger for å kunne produsere mat med særpreg…. «Arktisk kvalitet»

• Synergier og samspill med reiselivet og allianser mellom blå/grønn sektor

• …. landbruket har stort potensiale for å levere natubaserte opplevingar

• Ny forvaltingsprakis i verna område kan føre til vekst

• Klimaendringar kan føre til økning i produksjon og nye produksjoner

• Godt etablerte nasjonale og internasjonale nettverk

Arktisk landbruk sine fortrinn

Så – hva er konklusjonen(e) ?

1. Økt produktivitet er mulig2. Økt produksjon er mulig

MEN

Dette vil kreve ……

• Målretta FoU og R• Langsiktig fokus på

– Utdanning og rekruttering

– Kompetanse og dyktighet - primærprodusent

• Smarte løsninger – teknologi, logistikk og organisering

• Et enda sterkere jordvern

• Landbrukets handlingsrom gis gode rammebetingelser i ny eiendomsfrovaltning I nord

• Rydde opp i politiske målkonflikter, dvs prioritere

• Målretting av økonomiske virkemidler; produktivitets-fremmende

Dette vil kreve ……• Få til samla satsing i

alle 3 fylker• Få mer

«skreddersøm» på forvaltnings- og FoU midler til arktisk landbruk

• Aktivt næringsliv som bidrar til FoU

Dette vil kreve ……• Lokale initiativ, med

basis i lokale tradisjoner og kunnskap i samarbeid med næringsliv og forskning

• Blå/grønne nettverk og allianser

• Kombinasjonsbruk mer status i landbrukspolitikken