• Ventilator-assosiert pneumonia (VAP) • Kateter-relatert sepsis

07.11.2016 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 1

Ta grep om trykket – enkle grep for å

forebygge trykksår!

Edda Johansen, sykepleier, intensivavdeling Drammen Sykehusog førsteamanuensis ved HSN, campus Drammen.

Hvilke komplikasjoner ser vi ofte hos intensivpasienter?

• Ventilator-assosiert pneumonia (VAP)

• Kateter-relatert sepsis (catheter-related blood stream infection (CRBSI)

• Trykksår (PU)

07.11.2016 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 3

(Soh et al., 2012)


• Hvordan oppstår trykksår

• Kategorisering av trykksår

• Forekomsten av trykksår

• Forebygging av trykksår

07.11.2016HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD –

PROFESJONSHØGSKOLEN 4

TRYKKSÅR, DECUBITUS, LIGGESÅR….

Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev, vanligvis over et benfremspring, som er et resultat av trykk eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter.

EPUAP/NPUAP/PPPIA (2014)


• Arteriene

• Kapillærene

• Cellene

• Inter-cellulære rom

07.11.2016 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 8

Nixon et al. (2005)Oomens et al. (2010)Stekelenburg et al. (2008)


Intakt hud med rødhet som ikke blekner ved trykk. Vanligvis over et benfremspring.

Kategori 1


Delvis tap av dermis som ser ut som et overfladisk åpent sår med rød rosa sårbunn,uten dødt vev. Kan også se ut som en intakt eller revnet serumfylt eller blodfylt blemme.

Kategori 2

Kategori 3

Tap av hele hudlaget. Subkutant fett kan være synlig, men ben, sener eller musklerer ikke blottlagt. Dødt vev kan forekomme


Kategori 4

Gjennomgående tap av vev med blottlagt ben, sener eller muskulatur. Dødt vev ellersårskorpe kan forekomme. Omfatter ofte underminering og tunneldannelse.

Sårets overflate er dekket med for eksempel fibrin eller nekrose, noe som gjør det umulig å avgjøre sårets dybde.

Umulig å kategorisere: «depth unknown»


Lokalt mørklilla eller rødbrunt område under intakt hud eller under en blodfylt blemme, som følge av trykk eller trykk i kombinasjon med skyvekrefter.

Mistenker dyp vevsskade : «depth unknown»

Inkontinens Assosiert Dermatitt (IAD)


IAD – Inkontinens Assosiert Dermatitt

Hudinflammasjon forårsaket av urin og avføring

irritativ dermatitt i perineum og ellers der urin og avføring har forårsaket irritasjon på huden

Ikke bleieutslett (det er allergi)

Beeckman et al. (2015)

Forekomst av trykksår i intensivavdelinger for voksne

• Incidence 18.7% (Cox, 2011)

• Incidence 19.5% (kategori ≥ 2) (Manzano et al., 2014)

• Incidence 20.1% (kategori 2-4) (Nijs et al., 2008)

• Indicence 34.4%, (Cremasco et al., 2012)

• Prevalence 26.7% (Sari et al., 2014)07.11.2016 23

• Nijs et al. (2008). Incidence and risk factors for pressureulcers in the intensive care unit. Journal of ClinicalNursing, 18, 1258-1266.

• N=463 (del 1) og n=444 (del 2) (16 år og eldre)• Incidence 20.1% (kategori 2-4) • Risikofaktorer:

• Vaskulær sykdom• Behandling med Dopamine• Respiratorbehandling• Dialyse (CVVH og IHD)

• Overraskende funn:• Sedasjon reduserte forekomsten• Temperatur > 38.5 reduserte forekomsten• Hensiktsmessige forebyggende tiltak økte forekomsten av

trykksår

• Å sitte oppe i stol reduserte risikoen

07.11.2016 24


Vi er ikke så flinke påå forebygge, men vi er

veldig gode på å behandle sårene når

de har oppstått. Vi

dokumenter ikke så godt

heller egentlig….. Johansen et al. (2014)

• Cremasco et al. (2012). Pressure ulcers in theintensive care unit: the relationship betweennursing workload, illness severity and pressureulcer risk. Journal of Clinical Nursing, 22, 2183-2191

• n=160 (alder 60-80, gj.sn. 55.5)• Tid på intensiv var gjennomsnittlig 14.1 dager

• Trykksår incidence 34.4%

• Pasienter med høy pleietyngde (Nursing ActivitiesScore/NAS) hadde mindre risiko for å utvikle trykksår.

07.11.2016 26

• Fujii et al. (2010). Incidence and risk factors ofpressure ulcers in seven neonatal intensive careunits in Japan: a multisite prospective cohortstudy.

• n= 81 premature barn behandlet i kuvøser (lukkede)

• Svangerskapsuke 24-41 (gj.sn 32.5) (de fleste < 30 uker)

• Vekt 478-4122 (gj.sn. 1745)

Incidence 16% (n=13) (14 sår) Kategori 1 (3) og kategori 2 (11) 50% av trykksårene var på nese hvorav 6 av 7

pasienter fikk nasal CPAP/DPAP07.11.2016 27


Sikkert nok på intensiv?

• Thomas and Taylor (2012). Review of patient safety incidents reportedfrom critical care units in North-West England in 2009 and 2010.

• 4219 avvik hvorav 1414 var relatert til pasientskade.

• Trykksår var den vanligste årsaken til pasientskade (47%)• 814 tilfeller • 659 av 814 trykksår oppstod på intensiv

• 39 (kategori 1)• 321 (kategori 2)• 118 (kategori 3-4)

• Andre skader var:• Feilplassert duodenalsonde/ernæringssonde• Feil skyllevæske i arteriekran (Glucose som kan påvirke bl.sukker målinger)

07.11.2016 28

Trykksår ved Non InvasivVentilation (NIV) - maske

• Betydelig flere trykksår ved nasal-oral maske kontra helmaske (full-face-mask) (P< .001)

• Insidens ved nasal-oral maske var 20% (kategori 1 og 2)

• Insidens ved helmaske var 2%07.11.2016 29Schallom et al. (2015)

FOREBYGGE JA

START MED

PASIEN-TEN

SÅR DIAGNOSE

ÅRSAK

TIME

VURDERE

TIME

TILTAK

SÅR

HELET

BEHANDLINGS

SIRKEL

Dowsett og Newton (2005)


I TRYGGE HENDERnasjonalt pasientsikkerhetsprogram

• Nasjonal dugnad for å redusere TRYKKSÅR

Alle risikopasienter skal ha TILTAKSPAKKEN

– Risikovurdere

–

1. Sikre trykkfordelende underlag/utstyr hos risikopasienter

2. Undersøk huden morgen og kveld

3. Sikre stillingsforandring og/eller aktivitet

4. Kartlegg og vurder ernæringsstatus

5. Involver pasient og pårørende i planlegging og gjennomføring av tiltak

6. Informer ved overflytting/utskrivelse

Risiko?

Risikofaktorer identifisert i studier

• Vasopressor (Bly et al., 2016; Cox, 2011; Smit et al., 2016)

• Lengde på intensivoppholdet (Cox, 2011; Cremasco et al., 2012; Smit et al., 2016)

• Vaskulær sykdom, respiratorbehandling, dialyse (CVVH og IHD) (Nijs et al., 2008)

• Friksjon/skyvekrefter, kardiovaskulær sykdom, immobilitet (Cox, 2011)

• Transport ut av intensivavdelingen (Bly et al., 2016)


Risikovurdering

1. Har pasienten trykksår ved innleggelse/overflytting?

2. Har pasienten behov for hjelp til å endre stilling i seng eller stol?

3. Vurderer du det som sannsynlig at pasienten kan få trykksår under innleggelsen?

• Hvis JA på et av spørsmålene, er pasienten i

risikogruppen for trykksår.

SIKRE TRYKKFORDELENDE UNDERLAG




Pressure ulcer prevalence and prevention practices: a cross-sectional comparative survey in Norway and

Ireland(Moore, Johansen, vanEtten, Strapp, Solbakken, Eskerud Smith og Faulstich, 2015)

Norge (n=59)

• 8% risikovurdert ved innleggelse

• Ingen vekselstrykkmadrasser i bruk

• Standardmadrass var egnet for?

Irland (n=121)

• 85% risikovurdert ved innleggelse

• 27 vekselstrykkmadrasser i bruk

• Standardmadrass var egnet for risikopasienter




Hemodynamisk ustabil pasient og mobilisering

- bare la dem ligge?

07.11.2016 40Brindle et al. (2013)

Askvik (2015)

30 °07.11.2016

HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD –PROFESJONSHØGSKOLEN

42


SKLI-LAKEN



Cooper (2013)



Cooper (2013)



Maskebehandling

Cooper (2013)

Documents

• Ventilator-assosiert pneumonia (VAP) • Kateter-relatert sepsis