Bransjeveileder lakselus

Tema: Veileder til beste praksis:

Rensefisk Bruk og hold av Rognkjeks

Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 16.05.2012Versjon: 0.1.1 Luseprosjektet Side: Side 1 av 7

Formål:

Veilederen skal bidra til å sikre en optimal og effektiv bruk av rognkjeks i kontrollen med lakselus i akvakultur, og samtidig til å ivareta rognkjeksens velferd og helse i alle ledd.

Spesielle forhold:

En har kort erfaring med bruk og hold av rognkjeks som lusespiser i akvakultur i Norge. Veilederen er basert på den erfaring en har så langt, og det må tas høyde for at innholdet vil kunne endres i takt med ny viten og mer erfaring.

Beskrivelse Skjema1. Forberedelser:Generelt:Bruk av rognkjeks bør planlegges i god tid, kontrakter tegnes, personell motiveres og læres opp. (Oppdrett av rognkjeks er ennå i startfasen så noe slingringsrom bør påregnes).

Måleutstyr og andre redskaper rognkjeksen kan feste seg på må tildekkes for å unngå målefeil og/eller skade på fisk.

Sørge for at riktig utstyr er tilgjengelig før mottak av fisken.- Oksygen og målere- Håv (fin not, uten knuter) Rognkjeksen fester seg på våthåv.- Saltvannsslange

NotDet er gjort svært få forsøk med rognkjeks i merd, men formen på fisken gjør at den vil ha vanskelig for å søke ut av noten. Det gjøres undersøkelser på sammenhengen mellom maskevidde og størrelse på rognkjeks. Disse er enda ikke avsluttet/klare.

Inntil videre anbefales rognkjeks på:- 4-5 cm på småmaskede nøter (30 mm/40 omfar)- 7 cm på stormaskede nøter (50 mm/25 omfar)

Noe størrelsesforskjeller må forventes med levering, men fisken bør ha et minstemål på 4, evnt 7 cm. Det er viktig at minstemålene følges opp for å sikre innblandingsprosenten og motvirke rømming.

Eks på kontrakt mellom selger og kjøper

Tema: Veileder til beste praksis:Rensefisk Bruk og hold av Rognkjeks

Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 16.05.2012Versjon: 0.1.1 Luseprosjektet Side: Side 2 av 7

Beskrivelse SkjemaSkjulSkjul er avgjørende for at rognkjeksen skal trives og være en effektiv lusespiser. Rognkjeksen lever den første tiden av livet i tareskogen, for siden å leve pelagisk. Rognkjeksen har ikke svømmeblære og er derfor avhengig av å være i bevegelse eller ha muligheter for å feste seg. Vi vet lite om hvilke skjul som er best, men foreløpig anbefales følgende:

Det er viktig at skjulene har et så stort areal at all rognkjeksen har mulighet til å oppholde seg komfortabelt i skjulene. Dette vil redusere en eventuell risiko for halenapping/aggressivitet.

Skjulene må være rene ved utsett, og må holdes rene gjennom produksjonen. Skjulene skal være på plass før rognkjeksen settes ut. Skjulene bør være utformet på en måte som gjør at rognkjeksen lett kan suge seg fast

til underlaget. Falsk tareskog er foreløpig hyppigst brukt, men rørskjul kan sikkert også vurderes.

Mengde skjul til leppefisk er 10 -15 stk. pr meter. Rognkjeks på 4 cm er betydelig mindre, og en kan derfor regne 50 stk. pr meter kinatare. Etter hvert som rognkjeksen vokser, vil det være avgjørende at mengden skjul økes.

I merden bruker rognkjeksen i hele vannsøylen, og skjulene bør derfor ha en viss lengde; optimalt nesten til bunnen i merden.

Plassering av skjulene: Skjulene virker sannsynligvis som en avlusingsstasjon, og plassering og antall vil kunne

være viktig. Det kan være smart med to (muligens tre?) stasjoner i større merder, men utover dette vil flere skjul muligens føre til dårligere effekt.

Skjulet bør ikke plasseres i midten av merden eller i forbindelse med utfôringsområdet til laksen. Dette for å unngå at rognkjeksen spiser laksefôr.

Unngå også plassering nær kanten. Dette vil både spare rognkjeksen for stresset ved at skjulet blir flyttet, og samtidig gjøre spyleprosessen lettere.

Det er ulike erfaringer med plassering – bruk derfor kamera, dykker og tidligere erfaringer når skjul settes ut.

Innblandingsprosent:Det er veldig lite erfaring med bruk av rognkjeks i merd, og derfor vanskelig å si noe om innblandingsprosent. Denne vil dessuten være avhengig av lokaliteten med tanke på lusepress osv. Det er gjort forsøk med forskjellige innblandingsprosenter (4,5 % og 10 %).

Skulle det være aktuelt å ha merder uten rognkjeks, bør disse plasseres litt adskilt fra de med rognkjeks. Dette for at eventuelt lusemiddel ved behandling av merder uten rognkjeks ikke skal påvirke lusenivåene i merdene med rognkjeks. Kontakt rognkjeksoppdretteren for tips og de siste erfaringene fra felt. Det vil i utgangspunktet være tilgjengelig rognkjeks hele året, og etterfylling vil derfor

kunne gjøres f.eks. ved for lav innblanding, høyt lusepress eller dødelighet.

Tema: Veileder til beste praksis:Rensefisk Bruk og hold av Rognkjeks

Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 16.05.2012Versjon: 0.1.1 Luseprosjektet Side: Side 3 av 7

Beskrivelse Skjema2. Gjennomføring:Transport: Henviser til veilederen om transport av leppefisk

Spesielle hensyn ved transport av rognkjeks:- Rognkjeksen fester seg på alle overflater. Oksygenmåler og annet utsatt utstyr må

plasseres/dekkes på en måte som gjør dette umulig.Lossing:

Det vil være variasjon mellom bilene som frakter rognkjeks. Mottak og lossing må derfor tilpasses bilene.- Generelt bør vannet senkes sakte slik at rognkjeksen slipper og blir med

vannstrømmen.- Det bør være saltvann tilgjengelig ved lossing slik at gjenværende rognkjeks

forsiktig kan spyles løs fra overflater. - En grundig manuell kontroll av alle lasterom skal gjøres etter lossing for å sikre at

all fisk er kommet ut. I biler med fellesutløp fra samtlige tanker bør manuell håving vurderes for å unngå

gjenværende rognkjeks i avløpet. Det jobbes med utvikling av en «transportpose» m/ tare som kan tas direkte fra tank til

båt for så å åpnes i merden.

Mottakskontroll Før transport skal det foreligge en helse- og opprinnelsesattest. Ved mottak skal ansvarlig person be om oksygenlogg og liknende fra sjåføren.

Eventuelle avvik skal gjennomgås. Det må gjøres en mottakskontroll av fisken:

- Størrelse måles, adferd, helse og tilstanden på halen evalueres.- En vurdering av 100 fisk vil gi et bilde av spredning og tilstand, men jo flere individ

og flere tanker jo bedre.- Avvik noteres og tas opp med leverandør/transportør.

Bilde 1: Frisk fisk (legg merke til halen). Bilde 2: Fisk med massiv erosjon på halen., Bilde 3: Størrelses forskjell ved levering. Farge variasjoner vil forekomme og er helt naturlig.

Frakt ut til anleggetDet vil være ulike praktiske forhold å ta hensyn til her; som avstand til anlegget, værforhold ol.

Frakt med 1000 liter transportkar av plast på arbeidsbåt har vist seg å være svært gunstig. Her vil karet kunne senkes direkte i merden, evt. håves fisken forsiktig ut.

Alternativt vil det kunne brukes brønnbåt, men dette vil sannsynligvis være mer arbeidskrevende. Utvikling av transportposer vil kunne redusere problemet.

Uavhengig av transportmetode er følgende avgjørende:- At det er skjul/plass til å feste seg under transporten- At det er god vanngjennomstrømning evt. oksygenering, og at oksygennivået

måles kontinuerlig.- At belastningen og håndteringen av rognkjeksen er så liten og skånsom som mulig.

Tema: Veileder til beste praksis:Rensefisk Bruk og hold av Rognkjeks

Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 16.05.2012Versjon: 0.1.1 Luseprosjektet Side: Side 4 av 7

Beskrivelse SkjemaSelve utsettet:

Det er ønskelig at rognkjeksen settes ut en tid før laksen. Dette vil gi rognkjeksen sjanse til å tilpasse seg det nye miljøet. Rognkjeksen skal brukes som et forebyggede tiltak – ikke som behandling!

Der det ikke er mulig å sette rognkjeksen ut først, er det flere ting å ta hensyn til:- I karforsøk ser det ikke ut som det er aggressivitet mellom laks og rognkjeks.

Det er likevel viktig å unngå stress, eller en situasjon der laks ser på rognkjeks som mat.

- Laksen bør fôres rikelig før rognkjeksen settes ut.- Rognkjeksen bør settes ut langt fra utforingsstedet.- Det kan være en idé å trekke skjulet et stykke inn mot merdkanten og siden

flytte dette gradvis utover. På denne måten skapes en naturlig barriere mellom rognkjeks og laks, med redusert risiko for stress for begge parter.

Røkting av rognkjeksRognkjeksen er en temmelig robust fisk, men for å sikre optimale forhold for lusespising, er det viktig å følge opp rognkjeksen aktivt.

Rognkjeksen vil feste seg på alle egnede overflater. Det er derfor viktig å minimalisere mengden «uønskede» festeplasser i merden.

Erfaringer fra leppefisk viser at vi er avhengige av rene nøter og skjul for at leppefisken skal fungere som lusespiser. Leppefisken foretrekker groe som er mindre energikrevende å beite på enn lus. Det er sannsynlig at rognkjeks også har denne preferansen, ettersom det er funnet sjøkreps i mage/tarmsystemet til flere individ.

Det er viktig å huske på at selv noen få flekker med groe kan utgjøre hele forskjellen; også på dødfiskhåven, fôringsutstyr, tauverk, kamera mv!- Nøter bør vaskes med intervaller på maks 10 -14 dager i de verste periodene. Det

vil være gunstig å bytte/spyle skjulene i forbindelse med notvask. - Rognkjeksen er aktiv selv med svært lave temperaturer. I perioden før våravlusning

vil det være gunstig å bytte skjul.- Skjulene kan rengjøres ved spyling, henges til tørk eller rengjøres med kjemikalier i

bad. Det anbefales å ha doble sett med skjul som rulleres. Dette vil lette vaskingen og sørge for at rognkjeksen alltid har skjul.

Det har ikke vært rapportert om noen problemer med fisk i dødfiskhåven. Rognkjeksen har i motsetning til leppefisk og laks ikke svømmeblære. Det bør likevel sørges for at det ikke er noe gunstig sted for rognkjeksen å feste seg i forbindelse med dødfiskhåven, ettersom en rask håndtering av denne vil kunne virke stressende også for rognkjeks.

Ved registering av dødfisk bør det tas hensyn til at ikke all fisk nødvendigvis vil havne i håven.

Liftupsystem vil muligens kunne by på problemer dersom rognkjeksen skulle samle seg i løpet. Det har så langt vi vet ikke vært brukt rognkjeks sammen med liftup, men som «føre var» bør følgende gjøres:- Plasser skjul taktisk i forhold til liftupsystemet.- Skap et godt miljø ellers i merden, slik at rognkjeksen ikke søker ned til

Tema: Veileder til beste praksis:Rensefisk Bruk og hold av Rognkjeks

Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 16.05.2012Versjon: 0.1.1 Luseprosjektet Side: Side 5 av 7

Beskrivelse Skjemaliftupsystemet.

- Kjør eventuelt et forvarsel med luft. Utstyrsleverandører vil muligens kunne bidra med råd.

Skadet og død rognkjeks skal i likhet med laksen avlives og ensilerings. Ved behov for bedøving av rognkjeksen, kan det være en fordel å bruke mer enn to ganger så mye bedøvelse som på laks.

Fôring av rognkjeks er et aktuelt tema, kanskje spesielt i vinterperioden. Foreløpig har det vært god vekst og velferd uten fôring, men dette kan variere, og fôring med reker eller marint tørrfôr (Skretting) kan vurderes.

Rognkjeks er i mindre grad observert spisende på laksefôr/støv fra laksefôr. Det ser ikke ut som den har en preferanse for dette fôret, men dette bør aktivt overvåkes.- Strategisk plassering av skjul vil kunne hindre dette- Bruk av rognkjeks der størrelsesforskjell mellom rognkjeks og laks gjør at

laksefôret er for stort for rognkjeksen.- Eventuelt fôring av rognkjeks i området rundt skjulet.

Vurdering av effektGjøres på bakgrunn av lusetall på lokaliteten, historiske lusetall, sonetall og overvåkning av mageinnholdet i rognkjeksen.

Mageinnholdet kontrolleres enklest og mest skånsomt ved å fjerne mageinnholdet, løse dette i vann og studere det mot en hvit bakgrunn.

Viktig å ta hensyn til:- Lave lusetall vil gjøre det vanskelig å oppdage lus i magen på rognkjeksen.- Rask nedbrytning av mageinnholdet til rognkjeksen. Lus blir brutt ned i løpet

av et par timer – tidspunkt for undersøkelse er derfor viktig. Rognkjeksen ser ut til å være dagaktiv, spesielt om morgenen. Undersøkelser i 11 -12 tiden har gitt gode resultater.

- Hvor i merden rognkjeksen fanges: Typisk ser det ut til at det er den svakeste fisken som går langs notsiden (ved rene nøter), mens sterk fisk holder seg i skjul. Det er viktig at det ikke bare er den lett fangstbare fisken langs kanten som undersøkes, ettersom det er mindre sannsynlig at denne spiser lus.

- Mye mageinnhold bestående av diverse krepsdyr kan være et tegn på at noten må spyles og/eller at skjulene må rengjøres.

- Rognkjeksen vil sannsynligvis ha en preferanse for store lus, og vil sannsynligvis ikke gå på fastsittende stadier. Vurdering av effekt bør derfor i all hovedsak fokusere på antallet bevegelige, og spesielt kjønnsmodne hunnlus.

Bilde 1: viser en åpnet mage og mageinnholdet som en klump., Bilde 2 viser det samme mageinnholdet løst i vann på en hvit bakgrunn. Bilde 3 er et eksempel på lus funnet i magen til rognkjeks (bildet er fra et forsøk).

Velferd/helsekontrollHelsekontroll av rognkjeksen er regulert i lovverket, og det er mest gunstig å ta kontroll ved rutinebesøk. Ved økt dødelighet (> 2 % de første 6-8 ukene, deretter > 1 %) bør

Tema: Veileder til beste praksis:Rensefisk Bruk og hold av Rognkjeks

Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 16.05.2012Versjon: 0.1.1 Luseprosjektet Side: Side 6 av 7

Beskrivelse Skjemafiskehelsetjenesten kontaktes.

- Rognkjeks er en helt ny art i oppdrett. Sykdom og helsesituasjonen er relativt ukjent. Det er viktig at det tas hyppige prøver ved dødelighet; både histologi- og bakterieprøver.

- I motsetning til leppefisk (enn så lenge), blir rognkjeksen vaksinert, og nye vaksiner vil kunne utvikles. For at dette skal gjøres er vi avhengig av at helsepersonell aktivt følger opp fisken.

- Haleslitasje har vært et utbredt problem som bør kommenteres ved samtlige helsebesøk.

- Det vil være gunstig at det måles vekt og lengde ved slike besøk for å se på tilvekst. Rognkjeks som settes ut sammen med smolt vil gjennomgå et notskifte. For å kunne estimere innblandingsprosenten, vil det være avgjørende å vite hvor stor prosentandel som vil kunne forsvinne ved et slikt notskifte.

For sykdomsbeskrivelse, metoder for prøveuttak og nødvendig utstyr, henvises til "Fiskehelserapporten 2011" utgitt av Veterinærinstituttet.

AvslutningRognkjeks har ennå ikke gått én generasjon i sjøen, så foreløpig anbefales avslutning på lik linje med leppefisk. Viser derfor til utdrag fra avslutning av leppefisk i veilederen om Bruk og hold av leppefisk:

« Avslutning (sortering, flytting, slakting eller andre forhold): Utfisking kan være nødvendig når leppefisken ikke kan brukes videre på samme

merd/lokalitet, f.eks. i forkant av sortering, slakting etc. For å unngå evt. smitteoverføring anbefales ikke flytting / videre bruk på andre lokaliteter (føre-var-prinsippet). Dette må vurderes internt og risikovurderes i den enkelte bedrift. Dersom det står merder igjen på lokaliteten som kan bruke leppefisken videre, kan overføring skje etter utfisking.

Sortering: Leppefisk sorteres ut sammen med vrak, og avlives og destrueres. Alternativt sorteres den ut sammen med småsortering og følger denne videre. Ved ev. videre bruk av leppefisken, kan den relativt enkelt samles opp ved hjelp av håv når kulerekka dras».

3. Registrering: Mottakskontroll Dødelighet og innblandingsprosent Effektvurderinger Helsekontroll Avslutning av rensefiskbruk

4. Avvikshåndtering: Rapporter tilbake til leverandør ved dødelighet etter levering, og reklamer evt hvis det er

over avtalt aksepterte nivåer. For øvrig vanlig avvikshåndtering når avvik oppstår.

Tema: Veileder til beste praksis:Rensefisk Bruk og hold av Rognkjeks

Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 16.05.2012Versjon: 0.1.1 Luseprosjektet Side: Side 7 av 7

Fiskevelferd:

Svært mange av punktene nevnt i selve veilederen angår nettopp fiskevelferd, og anbefalingene er i stor grad gitt med tanke på å sikre god velferd og dermed god kvalitet på rensefisken. Dette er også avgjørende for at rensefisken skal kunne fungere etter hensikten i sjøanlegget

Rømmingssikring:

Gode rutiner for mottak av rensefisk Forholde seg til minstemål og bruke riktig maskevidde på nota Bruk av skjul som ikke gir risiko for gnag på nota Gode rutiner for utsett og opptak av skjul

HMS:

Redningsvest Øvrige prosedyrer som gjelder på lokaliteten

Referanser:

Akvakulturdriftsforskriften: http://www.lovdata.no/for/sf/fi/fi-20080617-0822.html Dyrevelferdsloven: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-

20090619-097.html&emne=*dyrevelferdsloven*&& Ulike bestemmelser, regelverk, råd og veiledning hos Fiskeridirektoratet (http://www.fiskeridir.no/)

eller Mattilsynet (http://www.mattilsynet.no/) Veterinærinstituttet: Fiskehelserapporten 2011

Vedlegg:

Eksempel på kontrakt mellom kjøper og fisker av leppefisk/rensefisk Eksempel på mottaksskjema i Word Eksempel på mottaksskjema i Excel