01 orig veileder 26 5.qx8 pen · 2019-09-23 · 3.5 NY OFFENTLIG TJENESTE-PENSJON (OFTP) 30 3.5.1 Innledning 30 3.5.2 Tjenestepensjon og folke-trygdens alderspensjon tas ut samtidig

PENSJONSVEILEDER

2010Innkjøp og vurdering av

kommunal tjenestepensjonsordning

PensjonkontoretPostboks 1466 Vika0116 OsloBesøksadresse: Haakon VII’s gate 9E-post: [email protected]: 24 13 26 00www.pensjonskontoret.no

Design og foto: Cornelia Henne Braathen

Nytt av året er beskrivelse av hovedtrekkene i ny offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor, med bakgrunn i tariffpartenes enighetsprotokoll av

4. juni 2009 samt Arbeidsdepartementets lovforslag av 26. mars 2010 – Proposisjon107 L (2009-2010). Endringene trer i kraft 1. januar 2011. Emnet omtales i et nytt

kapittel i boken – kapittel 3.

I årets utgave har KS Advokatene foretatt en særskilt kvalitetssikring og oppdatering av de anskaffelsesrettslige forhold. Boken er oppdatert med nyere retts- og KOFA-

praksis samt at skillet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier er klargjort.

Pensjonskontorets styre fattet følgende vedtak på styremøte 11. mars 2010:

”KS Advokatene vil tilrå at kommuner på anbud 2010 velger åpen anbudskonkurranse somvalgt prosedyre. Pensjonskontoret støtter en slik vurdering og det innarbeides som vårt råd i veilederen”. (Se for øvrig kapittel 5.8.5).

Med bakgrunn i tilbudsgivningen i anbudsprosessene 2009 rettet Pensjonskontorethenvendelse til Kredittilsynet den 16.11.2009 med tema ”Premiesats – forsikringsbareytelser”. Som svar sendte Kredittilsynet brev til livselskapene den 27.11.2009 – se kapittel 10 (s. 96) for nærmere omtale.

For øvrig er alle bokens kapitler gjennomgått, oppdatert og ajourført i forhold til nylovgivning og andre endrede forhold fra i fjor, i tillegg til at det er gjort en delredigeringsmessige endringer.

Pensjonsveileder 2010 med tilhørende konkurransegrunnlag og referanseplan ble formelt godkjent av Pensjonskontorets styre 9. april 2010.

Oslo, mai 2010Pensjonskontoret

FORORD

INNHOLD 1 GENERELL INNLEDNING 10

1 GENERELL INNLEDNING 111.1 BAKGRUNN 111.1.1 Endrede rammebetingelser 111.1.2 Pensjonskontoret 121.2 ANSKAFFELSES- REGLENE 12

1.2.1 Generelt om anskaffelsesregelverket 13

1.2.2 Offentlige innkjøp 131.3 KONKURRANSE- GRUNNLAG 14

1.3.1 Generelt 141.3.2 Pensjonskontorets konkurransegrunnlag 15

1.4 PENSJONSVEILEDER 151.5 OPPSUMMERING 161.6 HVORDAN DOKUMENTENE SKAL BRUKES 16

1.7 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 16

1.8 PLAN FOR DEN VIDERE FREMSTILLING 17

2 FLYTTEBESTEMMELSENE I HOVEDTARIFFAVTALEN 18

2.1 INNLEDNING 192.2 OPPSIGELSE AV PENSJONSAVTALE 19

2.3 VEDTAK OM FLYTTING 202.4 TILLITSVALGTES DRØFTINGSRETT 20

2.5 ENERGIAVTALEN 21

3 NY OFFENTLIG TJENESTE- PENSJON OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR 22

3.1 INNLEDNING 23

3.1.1 Avtale om ny offentlig tjenestepensjon (OfTP) og AFP i offentlig sektor 23

3.2 TARIFFPARTENES AVTALE AV 4. JUNI 2009 24

3.3 HØRINGSNOTAT 253.3.1 Høringssvarene 253.3.2 Lovproposisjon 293.4 ARBEIDSDEPARTEMENTETS LOVFORSLAG – PROPOSISJON 107 L (2009-2010) 29

3.4.1 Avgrensning – årskullene til og med 1953-kullet 29

3.5 NY OFFENTLIG TJENESTE- PENSJON (OFTP) 30

3.5.1 Innledning 303.5.2 Tjenestepensjon og folketrygdens alderspensjon tas ut samtidig 30

3.5.3 Folketrygdens alderspensjon er tatt ut før 67 år 32

3.5.4 Uttak av tjenestepensjon etter 67 år – kompensasjon for levealderjustering 34

3.6 AFP – OFFENTLIG SEKTOR 363.6.1 Videreføring av dagens regler 363.6.2 AFP skal ikke levealderjusteres 36

3.6.3 Forholdet mellom AFP i offentlig sektor og alderspensjon i folketrygden 37

4 VURDERING AV PENSJONS- FORHOLD I FORKANT AV OG UNDER ANBUDSPROSESSEN 38

4.1 INNLEDNING 394.2 ANBEFALINGER NÅR KOMMUNENS/VIRKSOMHETENS PENSJONSFORHOLD SKAL VURDERES 40

4.3 NEDSETTELSE AV PENSJONSUTVALG 41

4.4 KOMMUNESTYRETS BEHANDLING 41

4.4.1 Kommunestyret må fatte beslutning om valg av leverandør 42

4.5 BISTAND FRA PENSJONSKONTORET 42

4.6 BRUK AV FORSIKRINGS- RÅDGIVERE/-MEGLERE 42

4.7 FLYTTING – VIKTIGE MOMENTER 43

4.7.1 Oversikt over alle prosesser og flyttekostnader 43

4.7.2 Informasjon til ansatte og pensjonister 43

4.7.3 Håndtering av oppspart kapital 43

5 ANSKAFFELSESPROSESSEN 44

5.1 INNLEDNING 455.2 AVGRENSNING OG OPPBYGGING AV KAPITLET 45

5.3 AVGJØRELSER I KOFA 455.4 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER 46

5.4.1 Kravet til likebehandling 465.4.2 Kravet til forutberegnelighet 465.4.3 Kravet til etterprøvbarhet 475.5 SKJEMATISK OVERSIKT OVER ANSKAFFELSES- PROSESSEN 48

5.6 PLANLEGGING 495.7 BESLUTNING OM ANBUDSPROSESS 49

5.8 UTARBEIDELSE AV KONKURRANSEGRUNNLAG 50

5.8.1 Innledning 505.8.2 Hva konkurransegrunnlaget skal inneholde 50

INNHOLD 5.8.3 Forhandlingsforbudet ved åpen anbudskonkurranse 51

5.8.4 Åpen anbudskonkurranse 515.8.5 Konkurranse med forhandling 525.8.6 Hvilken ytelse som skal anskaffes 52

5.8.7 Eksempel på oppbygging av et konkurransegrunnlag 53

5.9 KUNNGJØRING 545.9.1 Innledning 545.9.2 Fremgangsmåten ved kunngjøringer 54

5.9.3 Forbud mot annen offentlig- gjøring før kunngjøringen sendes TED-databasen 54

5.9.4 Tilbudsfrister 545.10 VURDERING AV KVALI- FIKASJONSKRAV 55

5.10.1 Innledning 555.10.2 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier 56

5.11 EVALUERING AV TILBUD OG VALG AV LEVERANDØR 57

5.11.1 Innledning 575.11.2 Hovedtildelingskriterier 575.11.3 Begrunnelse for valg av leverandør 58

5.11.4 Vekting av tildelingskriteriene 585.12 KONTRAKTSINNGÅELSE 595.13 ANSKAFFELSESPROTOKOLL 605.13.1 Innledning 605.13.2 Anskaffelsesprotokollens innhold 61

5.13.3 Vesentlige forhold og viktige beslutninger 61

6 PENSJONSKONTORET 62

6.1 INNLEDNING 636.2 BAKGRUNN 63

6.3 PENSJONSKONTORETS STYRE OG SEKRETARIAT 64

6.3.1 Styrets sammensetning 646.3.2 Styrets oppgaver 656.3.3 Sekretariatets oppgaver 656.4 TILSYN MED HOVEDTARIFF- AVTALENS PENSJONS- BESTEMMELSER 65

6.4.1 Bestemmelse om tvisteløsning 666.5 TILSYN MED ANBUDS- PROSESSENE 66

6.5.1 Generelt 666.5.2 Pensjonskontorets rolle i anbudsprosessene 67

7 PENSJONSINNRETNINGENE 68

7.1 LIVSFORSIKRINGSSELSKAPENE 697.1.1 Innledning 697.1.2 Premieutjevningsfellesskap 707.1.3 Godkjennelse av leverandørenes pensjonsprodukter 70

7.1.4 Bransjeavtale – flytting av pensjonsmidler 71

7.1.5 Gjensidig selskap vs. aksjeselskap 71

7.1.6 Kontroll av leverandørenes regelpraktisering 71

7.1.7 Leverandørmøter 727.2 PENSJONSKASSENE 727.2.1 Innledning 727.2.2 Pensjonskasser 727.2.3 Kommunale/fylkeskommunale pensjonskasser 73

7.2.4 Interkommunale pensjonskasser 74

7.2.5 Konsesjon og vedtekter 747.2.6 Styret og daglig leder 757.2.7 Revisor og ansvarshavende aktuar 75

7.2.8 Gjenforsikring 76

7.2.9 Etablering av pensjonskasser relatert til reglene om offentlige anskaffelser 76

7.2.10 Pensjonskasseforeningen 777.2.11 Pensjonskontorets tilsynsmyndighet 77

8 FORSIKRINGSRÅDGIVERE/ -MEGLERE 78

8.1 INNLEDNING 798.2 LOV OM FORSIKRINGS- FORMIDLING 79

8.2.1 God meglerskikk og meglers opplysningsplikt 80

8.3 ANSKAFFELSESREGEL- VERKET 80

8.3.1 Anskaffelse av rådgiver 808.3.2 Rådgiverhabilitet 808.4 BRANSJENORM FRA FNO 818.5 LOVFORBUD MOT MEGLER- PROVISJON 81

8.5.1 Provisjonssystemet for forsikringsmeglere 81

8.5.2 Ot.prp. nr. 24 (2007-2008) 828.5.3 Forsikringsformidlingsloven § 5-2a, annet ledd 82

8.5.4 Forsikringsformidlingsloven § 5-2a, første ledd 82

8.5.5 Forsikringsvirksomhetsloven § 6-9 83

9 FORSIKRINGSVIRKSOMHETS- LOVEN OG HOVEDTARIFF- AVTALEN 84

9.1 FORSIKRINGSVIRKSOMHETS- LOVEN 85

9.1.1 Innledning 859.1.2 Virkningene av lovens endrede regler 85

INNHOLD 9.1.3 Pris- og overskuddsmodell for tjenestepensjonsordninger 86

9.1.4 Inndeling av kapitalforvaltningen i porteføljer 88

9.1.5 Tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond 89

9.2 HOVEDTARIFFAVTALEN OG FORSIKRINGSLOVGIVNINGEN 90

9.2.1. Enighetsprotokoll – ny forsik-ringslovgivning 90

9.2.2 Livselskapenes nye produkt-løsninger 91

9.2.3 Kommunale tjeneste-pensjonsordninger 91

10 FORSIKRET LØSNING - RETTLEDNING TIL TILDELINGS- KRITERIENE I PENSJONS- KONTORETS KONKURRANSE- GRUNNLAG 92

10.1 FORSIKRINGSTEKNIKK – PERSONRISIKO 97

10.1.1 Premieutjevningsfellesskap 9710.1.2 Pensjonskostnad 10110.1.3 Forsikringsbart/ ikke-forsikringsbart 105

10.1.4 Premiebetaling 10910.1.5 Kapitalbinding 11110.1.6 Administrasjon 11210.1.7 Service og rådgivning 11510.2 KAPITALFORVALTNING – KOLLEKTIVPORTEFØLJER 116

10.2.1 Prinsipper og bakgrunns- informasjon 117

10.2.2 Kapitalforvaltningspremie for portefølje (1 – n) 119

10.2.3 Avkastning/risikoforhold for portefølje (1 – n) 120

10.2.4 Samfunnsansvar for portefølje (1 – n) 123

10.2.5 Service og rådgivning 12410.2.6 Tilbyders forvaltnings- kompetanse og forvaltningskvalitet (frihet) 125

10.2.7 Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening (kun for gjensidige selskap) 128

10.3 KAPITALFORVALTNING – SÆRSKILT INVESTERINGS- VALG (”SI”) 129

10.3.1 Overordnede prinsipper – særskilt investeringsvalg 130

10.3.2 SI Kapitalforvaltningspremie for portefølje (1 – n) 131

10.3.3 SI Rentegaranti, bufferkapital, avkastning/risiko for portefølje (1 – n) 132

10.3.4 SI Samfunnsansvar for portefølje (1 – n) 134

10.3.5 SI Rapportering og rådgivning 13510.3.6 SI Tilbyders forvaltnings- kompetanse og forvaltningskvalitet (frihet) 137

10.3.7 SI Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening (kun for gjensidige selskap) 140

10.4 ANNET 14110.4.1 HMS og lån til ansatte 141

11 PENSJONSKASSELØSNING – MOMENTER TIL TILDELINGS- KRITERIER 144

11.1 ADMINISTRASJON 14811.1.1 Ajourhold av medlemsregistre 14811.1.2 Beregning og utbetaling av pensjoner 148

11.1.3 Regnskapsføring og regnskapsrapportering 148

11.1.4 Gjenforsikring 14911.1.5 Ansvarshavende aktuar 149

11.2 KAPITALFORVALTNING 14911.2.1 Strategi 15011.2.2 Rutiner 15011.2.3 Rapportering 15011.2.4 Analyser og stresstesting 150

FORKORTELSER 152

ORD OG UTTRYKK 154

ADRESSELISTE 159

DOMSREGISTER 162

STIKKORDREGISTER 163

10

1. GENERELL INNLEDNING

1.1 BAKGRUNN

Arbeidsretten avsa 08.10.2002 dom i densåkalte KLP-saken.

Arbeidsrettens dom innebar at 11 kommunersom hadde skiftet pensjonsleverandør01.01.1999, enten måtte flytte tilbake til KLPeller det måtte etableres en politisk løsningsom ga de private livselskapene adgang til fortsatt å levere kommunale tjenestepensjons-ordninger.

Arbeidsretten tolket den daværende tariffav-tales bestemmelse om kjønns- og aldersnøy-tralitet slik at det bare var KLP som oppfyltevilkårene. Arbeidsrettens forståelse innebar at tariffpartene ikke hadde avtalt reell flytte-rett, men bare en teoretisk fremtidig flytterett.

Denne dommen førte, ved siden av det poli-tiske ønsket om fri konkurranse på det kom-munale tjenestepensjonsmarkedet, til senereendringer i forsikringsvirksomhetsloven ogHovedtariffavtalen innen KS’ tariffområde(HTA).

1.1.1 ENDREDE RAMMEBETINGELSER

Fra 01.01.2004 ble det innført nye regler forkommunale pensjonsordninger i forsikrings-virksomhetsloven kapittel 8 b. Samtidig ble det i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8 ctatt inn bestemmelser om flytting av pensjons-ordninger, som erstattet bestemmelsene i entidligere flytteforskrift.

Ved hovedtariffoppgjøret i 2004 ble Vedtekterfor Tjenestepensjonsordning (TPO) tatt innsom vedlegg i HTA, samtidig som vilkårene ble gjort leverandørnøytrale.

11

GENERELL INNLEDNING

n Pensjonskontoret ble etablert som et felles organ for ivaretakelse av tariffpartene i kommunalsektor sine interesser i pensjonsspørsmål.

n Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har fattet flere avgjør- elser på området for kommunal tjenestepensjon.

n Pensjonsveilederen er en veileder til konkurransegrunnlaget og en brukerhåndbok ved innkjøp av tjenestepensjonsordninger.

n Pensjonskontoret har utarbeidet forslag til konkurransegrunnlag ved innkjøp av kommunale tjenestepensjonsordninger.

n Pensjonsveileder med tilhørende konkurransegrunnlag og referanseplan er tilgjengelig på Pensjons- kontorets nettsted: www.pensjonskontoret.no.

I november 2004 ble så Overføringsavtalenendret til å omfatte alle pensjonsleverandørersom forvalter offentlige tjenestepensjonsord-ninger, noe som medførte at livselskapene og de kommunale pensjonskassene ble like-stilt.

Disse endringene innebar samlet sett en helt ny markedssituasjon for kommunal tjenestepensjonsordning, ved at det var rettslig adgang for andre aktører å opptre i konkurranse med KLP.

Dette var noe av bakgrunnen for at parteneved hovedtariffoppgjøret 2004 ble enige om å opprette sitt eget pensjonskontor, som et kompetanse- og rådgivningsapparat. Pensjonskontoret ble etablert som et fellesorgan for ivaretakelse av partenes interesser i pensjonsspørsmål, og består av et sekre-tariat og et partsammensatt styre. Det avløste det tidligere partssamarbeidet i form av Styret for AFP, Pensjonsutvalget og Pensjonsutredningsutvalget.

1.1.2 PENSJONSKONTORET

Pensjonskontorets styre består av de organi-sasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstaker-siden som er parter i Hovedtariffavtalen innenKS-området, representert ved KS og forhand-lingssammenslutningene: LO Kommune, Unio,YS-K og Akademierne-K.

Det vises til mer detaljert beskrivelse av Pensjonskontorets rolle og oppgaver i kapittel 6.

1.2 ANSKAFFELSESREGLENE

KS’ B-rundskriv nr 9/2005 av 09.06.2005 om-handler innkjøp av tjenestepensjoner i for-hold til reglene om offentlige anskaffelser. Her anbefales det å følge innkjøpsregleneogså i forhold til pensjon. De som ønsker åskifte leverandør av tjenestepensjoner måfølge reglene for offentlige anskaffelser, noesom innebærer at det som hovedregel må skje en utlysning av anbudskonkurranse.

12

Klagenemnda for offentlige anskaffelser(KOFA) har i flere saker i ettertid kommet til at anskaffelsesregelverket kommer tilanvendelse for innkjøp av kommunal tjene-stepensjon. For nærmere omtale av KOFAs avgjørelser med konklusjoner og begrunnelsevises til kapittel 5.4.

1.2.1 GENERELT OM ANSKAFFELSES-REGELVERKET

Lov om offentlige anskaffelser (LOA) blevedtatt 16.07.1999. I medhold av § 11 er det bl.a. gitt en forskrift om offentlige anskaffel-ser (FOA) av 15.06.2001. Anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften trådte i kraft01.06.2001.

Ny forskrift om offentlige anskaffelser blevedtatt 7. april 2006. Ikrafttredelsen for denneforskriften var 1. januar 2007.

Både anskaffelsesloven og anskaffelsesfor-skriften bygger på EUs direktiver om offent-lige anskaffelser. Norge er forpliktet til å følgedette regelverket gjennom EØS-avtalen.

Regelverket om offentlige anskaffelser byggeri hovedsak på noen få grunnleggende prin-sipper. Disse prinsippene følger av LOA § 5.Sentralt er her kravene til likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Dessuten skal en anskaffelseså langt det er mulig være basert på konkur-ranse, jf. LOA § 5(2).

Videre er formålsbestemmelsen i LOA § 1 viktig, der det står at: ”Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning isamfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert

på forretningsmessighet og likebehandling”.Her understrekes hovedformålet med regel-verket, nemlig mest mulig effektive anskaf-felser for det offentlige.

Formålsbestemmelsen i § 1, sammen med de grunnleggende kravene i § 5, vil være retningsgivende ved tolkningen av de øvrigebestemmelsene i anskaffelsesloven og an-skaffelsesforskriften.

1.2.2 OFFENTLIGE INNKJØP

Tidligere undersøkelser har vist at 30-50prosent av budsjettene i offentlig sektor går med til innkjøp. Dette følger av et veilednings-hefte med informasjon og praktiske råd tilhjelp underveis i innkjøpsprosessen kalt”Beste praksis – offentlige anskaffelser”utgitt av Nærings- og handelsdepartemen-tet, mars 2004.

I ”Rettledning til reglene om offentlige anskaf-felser” utgitt av Fornyings- og administra-sjonsdepartementet (FAD), november 2006,opplyses at offentlig sektor i Norge gjør inn-kjøp for godt over 200 milliarder kroner hvertår. Dette utgjør ca. 15 prosent av bruttonasjo-nalprodukt (BNP).

Regelverket for offentlige anskaffelser skalsikre at disse midlene blir best mulig utnyttetgjennom kostnadseffektive innkjøp, samtidigsom offentlig sektor gjennom sine anskaffel-ser er med på utvikle et konkurransedyktignorsk næringsliv.

Andre undersøkelser viser at regulering av offentlige innkjøp og økt konkurranse omleveranser har gitt bedre priser og leverings-kvalitet for innkjøperne. Anskaffelsesreglene

13

bidrar dermed til økt verdiskapning i samfun-net og sikrer en mest mulig effektiv ressurs-bruk.

I tillegg medfører praktisering av anskaffelses-reglene ryddigere innkjøpsprosesser sommotvirker korrupsjon, smøring og kameraderi.

1.3 KONKURRANSEGRUNNLAG

1.3.1 GENERELT

Et sentralt dokument i innkjøps- og anskaffel-sesprosessen er konkurransegrunnlaget. Detfølger av FOA § 17-1(1) at det skal utarbeideset konkurransegrunnlag. Dette gjelder vedinnkjøp over terskelverdiene (NOK 1,6 millio-ner, FOA § 2-2).

Konkurransegrunnlaget eller anbudsgrunn-laget er det dokument som ligger til grunn for konkurransen, og utgjør til syvende og

sist selve beslutningsgrunnlaget for opp-dragsgiver.

Det skal inneholde opplysninger om hvilkenytelse som skal anskaffes og hvordan kon-kurransen skal gjennomføres.

Her skal reglene for konkurransen gjøreskjent, og opplysninger som har betydning fortilbyderne angis. Konkurransegrunnlaget skal også beskrive hva som skal anskaffes. I tillegg skal det opplyses hvilken anskaffel-sesprosedyre som er valgt, endelig frist formottak av tilbud (dag og klokkeslett) påførtadresse tilbudene skal sendes, vedståelses-frist og den relative vektingen av tildelings-kriteriene i henhold til FOA § 22-2.

Det vises til detaljert beskrivelse og gjen-nomgang av konkurransegrunnlaget neden-for under kapitlet ”Anskaffelsesprosessen”(kapittel 5).

14

1.3.2 PENSJONSKONTORETS KONKURRANSEGRUNNLAG

Pensjonskontoret har utarbeidet forslag tilkonkurransegrunnlag til benyttelse ved inn-kjøp av kommunale tjenestepensjonsord-ninger. Pensjonskontorets konkurransegrunn-lag ligger tilgjengelig på Pensjonskontoretsnettsted: www.pensjonskontoret.no.

Her oppstilles aktuelle tildelingskriterier, dvs. de forhold som skal vektlegges. Underhvert tildelingskriterium bes tilbyder om å giopplysninger om en rekke forhold, både avøkonomisk og ikke-økonomisk art. Tilbydersavgitte opplysninger i utfylt konkurranse-grunnlag med vedlegg utgjør samlet det komplette tilbud. For ordens skyld bes til-byder å bekrefte dette, og også lage en kom-plett vedleggsoversikt i tilbudet.

Det er lagt stor vekt på at opplysningene i konkurransegrunnlaget presenteres på enoversiktlig og ryddig måte. Tallene og opplys-ningene fremkommer i rubrikker og tabellermed tilhørende forklaringer og veiledninger.(Oppdragsgiver forklares blant annet hvilketall som skal sammenlignes og på hvilkenmåte man skal sammenligne).

Første versjon av et felles konkurranse-grunnlag ble utformet i 2006. Et slikt felleskonkurransegrunnlag fantes ikke tidligere imarkedet for kommunal tjenestepensjons-ordning. Den enkelte oppdragsgiver utformetkonkurransegrunnlag selv, gjerne ved hjelp av forsikringsrådgiver. Konkurransegrunn-lagene var av varierende kvalitet, og man opplevde at tilbyder ikke besvarte alle spørs-mål i ønsket form.

1.4 PENSJONSVEILEDER

Pensjonsveilederen er en veileder til konkur-ransegrunnlaget og en brukerhåndbok vedinnkjøp av kommunal tjenestepensjonsord-ning.

Pensjonsveilederen forklarer blant annet denprosess som må følges i forhold til skifte avpensjonsleverandør. Den gir en veiledning iforhold til gangen i en flyttesak, dvs. de for-melle bestemmelser som må følges i forholdtil opphør og flytting av pensjonsavtale.

Pensjonsveilederen gir videre oversikt over de aktuelle tildelingskriterier, og en veiled-ning om hvordan det enkelte tildelings-kriterium skal vurderes, og er i så henseende et hjelpemiddel til bruk ved evalueringenav de tilbud som mottas etter gjennomførtprosess.

15

1.5 OPPSUMMERING

Ved å benytte Pensjonskontorets konkur-ransegrunnlag oppnår man å:

n Få sammenlignbare tallstørrelser – gjennom mest mulig ”spisset” spørs- målsstillingn Objektivisere, strukturere, standardisere og profesjonalisere innkjøpsprosessen – gjennom å følge anskaffelsesbestem- melsenen Avdekke eventuelle avvik av vesentlig betydning hos én eller flere tilbydere

Konkurransegrunnlaget med tilhørende pensjonsveileder vil totalt sett gi oppdrags-giver bedre mulighet til å foreta en selv-stendig vurdering av de mottatte tilbud, ogsamlet sett i større grad enn tidligere å fatte avgjørelser som kan begrunnes i kvalit-etsforskjeller i tilbyders pensjonsprodukt og tjenester.

1.6 HVORDAN DOKUMENTENE SKAL BRUKES

Pensjonsveilederen og konkurransegrunn-laget utgjør til sammen et enhetlig innkjøps-dokument. Formålet er at begge dokumenterskal fungere som en brukerhåndbok og etpraktisk arbeidsverktøy for de pensjons-ansvarlige i den enkelte kommune, fylkes-kommune eller virksomhet.

For at konkurransegrunnlaget skal kunne benyttes direkte mot tilbyderne, er dette utarbeidet som et selvstendig dokument.

1.7 DEFINISJONER OG FORKORTELSER

Kommune/fylkeskommune/virksomhet om-tales i det videre som ”kommunen/virksom-heten” eller ”oppdragsgiver”.

Pensjonsleverandør omtales i det følgendesom ”leverandør” eller ”tilbyder”. ”Pensjons-

16

innretning” brukes som fellesbetegnelse påalle leverandører av tjenestepensjon innen KS’ tariffområde (livselskap og pensjons-kasser).

Hovedtariffavtalen innen KS-området omtales”HTA”, Vedtekter for avtalefestet pensjon som”AFP-vedtektene” og Vedtekter for Tjeneste-pensjonsordning som ”TPO-vedtektene”.

1.8 PLAN FOR DEN VIDERE FREMSTILLING

Oppbygning og innhold av pensjonsveilederener som følger:

Først gis en beskrivelse av de bestemmelser i Hovedtariffavtalen innen KS-området (HTA)som må følges i forhold til opphør og flyttingav pensjonsavtale (kapittel 2).

Videre beskrives hovedtrekkene i ny offentligtjenestepensjon og AFP i offentlig sektor, med bakgrunn i tariffpartenes enighetsproto-koll av 4. juni 2009 samt Arbeidsdepartemen-tets lovforslag av 26. mars 2010 – Proposisjon107 L (2009-2010) (kapittel 3).

Deretter redegjøres for den prosess som måfølges når en kommune skal vurdere sin pensjonsleveranse med tanke på mulig skifteav pensjonsleverandør (kapittel 5), samt den

planlegging og det forarbeid man bør fore-ta i forkant av eventuell anbudsprosess(kapittel 4).

Dernest gis en nærmere beskrivelse av Pen-sjonskontoret – bakgrunnen for opprettel-sen av kontoret, kontorets sammensetning og en redegjørelse av kontorets rolle og opp-gaver, med særlig vekt på anbudsprosessen(kapittel 6).

Videre gis en beskrivelse av pensjonsinnret-ningene (kapittel 7), og en fremstilling av for-sikringsmeglers-/rådgivers rolle og oppgaver,samt hvilke lover og regler de er underlagt(kapittel 8).

Videre følger informasjon om endringer i for-sikringsvirksomhetsloven sammenholdt medHovedtariffavtalen (kapittel 9).

Til slutt følger en rettledning til de enkelte tildelingskriterier i Pensjonskontorets kon-kurransegrunnlag (kapittel 10). Rettledningengir utfyllende informasjon om hvert enkelt tildelingskriterium (de enkelte delene av til-budet) og en veiledning om hvordan de enkeltetildelingskriterier skal vurderes. Avslutnings-vis følger et kapittel om pensjonskasseløs-ning med momenter til tildelingskriterier(kapittel 11).

17

18

2. FLYTTE-BESTEMMELSENE

I HOVEDTARIFF-AVTALEN

2.1 INNLEDNING

De tariffmessige bestemmelsene vedrørendekommunal tjenestepensjon følger av Hoved-tariffavtalen innen KS-området (HTA) kapit-tel 2 og dennes vedlegg 4 - ”Vedtekter for avtalefestet pensjon” (AFP) og vedlegg 5 – ”Vedtekter for Tjenestepensjonsordning (TPO).

Bestemmelsene vedrørende opphør og flyttingav pensjonsavtale følger av HTA pkt. 2.1.8 ogTPO-vedtektene § 14-1.

2.2 OPPSIGELSE AV PENSJONSAVTALE

Kommunen er gitt en frist for oppsigelse avavtalen med sin nåværende leverandør avkommunal tjenestepensjonsordning i TPO-vedtektene § 14-1.

Den enkelte forsikringstaker kan si opp av-talen om tilslutning til fellesordningen med tre måneders frist til opphør ved kalender-årets slutt, jf. TPO-vedtektene § 14-1, bok-stav a, første pkt.

Siste frist for oppsigelse av avtalen iht. HTAblir altså 30. september det enkelte kalen-derår.

I forsikringsvirksomhetsloven1 kapittel 11 er det tatt inn bestemmelser som gjelder flytting mellom pensjonsinnretninger. Disse

19

FLYTTEBESTEMMELSENE IHOVEDTARIFFAVTALEN

n Hovedtariffavtalen inneholder bestemmelser om opphør og flytting av pen- sjonsavtaler.

n Kommunen har tre måneders frist for å si opp avtalen med sin pensjons- leverandør. Siste frist for oppsigelse er 30. september det enkelte kalenderår.

n Endelig vedtak om flytting må skje innen 1. desember det enkelte år.

n Det er kommunestyret som selv må foreta den endelige beslutning om flytting eller ikke.

n En kommune som skal ut på anbud med sin pensjonsavtale plikter å holde et drøftingsmøte med de tillitsvalgte etter HTA pkt. 2.1.8.

1 Forsikringsvirksomhetsloven (lov av 10. juni 2005 nr 44) erstattet tidligere lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet. I medhold av overgangsregler gitt i forskrift av 30.06.2006 nr. 868, ble lovens kap. 7 og 9 med tilhørende forskrifter gitt ikrafttredelse 1. januar 2008.

bestemmelsene vil også omfatte kommunalepensjonsordninger i medhold av forsikrings-virksomhetsloven kapittel 10. (Dette følger avforsikringsvirksomhetsloven § 11-1, bokstavc). Det gjøres en henvisning til disse bestem-melsene i TPO-vedtektene § 14-1, bokstav b.

Som hovedregel gjelder et skriftlighetskrav for oppsigelsen. Etter forsikringsvirksom-hetsloven § 11-5(1) er kravet om skriftlighetlikevel ikke til hinder for at oppsigelsen kan oversendes elektronisk. Forutsetningen er at det benyttes en metode som autentisereravsender og sikre meldingens innhold, jf. § 11-5(1), tredje pkt.

2.3 VEDTAK OM FLYTTING

Det er også gitt en bestemmelse om frist fornår endelig vedtak om flytting skal skje.

Endelig vedtak om flytting skal skje senestinnen 1. desember det enkelte år, jf. TPO-ved-tektene § 14-1, bokstav a, annet pkt.

Det følger av HTA pkt. 2.1.8 at det er kom-munestyret/fylkestinget /styret som skal avgjøre spørsmålet om skifte av pensjons-leverandør. Det er etter gjeldende hovedtariff-avtale ikke noe krav om at det skal gis skrift-lig begrunnelse for vedtaket. Imidlertid er det en klar begrunnelsesplikt etter anskaffel-sesreglene, jf. FOA § 22-3.

Det er kommunestyret selv som må foreta den endelige beslutning om flytting eller ikke, en myndighet som ikke kan delegeres til formannskapet ei heller til kommunens administrasjon. De alminnelige bestem-melsene i kommuneloven om delegasjon avvedtaksmyndighet til formannskapet, kan

ikke gjøres gjeldende innenfor dette spesielleområde av tariffavtalen.

Pensjonskontorets konkurransegrunnlag ersom tidligere nevnt utarbeidet for benyttelseved innkjøp av kommunale tjenestepensjons-ordninger. Valg av pensjonsleverandør skalskje på grunnlag av de valgte tildelingskrite-rier. I forhold til vektlegging av disse har de et visst handlingsrom.

For å unngå eventuell uoverensstemmelsemellom politikere og administrasjon, og for å unngå at det foretas rene politiske leve-randørvalg, vil det være klokt at kommune-styret/ fylkestinget/styret deltar i utvelgelsen/vektingen av tildelingskriteriene. Med andreord involveres på et mye tidligere tidspunkt i prosessen enn det som har vært vanligpraksis.

Det vises i den forbindelse til KS’ B-rund-skriv 9/2005 som påpeker at kommunestyret/fylkestinget/styret bør delta i utformingen avtildelingskriteriene for at deres vedtak skal hareelt innhold.

2.4 TILLITSVALGTES DRØFTINGSRETT

Etter HTA pkt. 2.1.8, første avsnitt skal det vedskifte av pensjonsleverandør finne sted endrøfting med de tillitsvalgte.

Drøftingsplikten inntrer tidligst mulig, ogsenest før oppsigelse er vedtatt, og levertdagens leverandør av kommunal tjenestepen-sjonsordning, jf. HTA pkt. 2.1.8, annet avsnitt.

Disse bestemmelsene betyr at det skal væredrøftingsmøte med tillitsvalgte med under-skrevet protokoll før oppsigelse. Forutset-

20

ningen om at drøftingsplikten inntrer ”tidligstmulig” innebærer at de tillitsvalgte bør tasmed på et svært tidlig stadium (planleggings-stadiet) i anskaffelsesprosessen.

Den nærmere avgrensning og presisering avordene ”drøfting” og ”drøftingsplikt” følger av Hovedavtalen (HA). En eventuell innføringav nye bestemmelser om drøftingsplikt elleren endring av disse bestemmelsene i HA, vilkunne få betydning for tolkningen og fast-settelsen av de nærmere innhold av drøftings-retten etter HTA pkt. 2.1.8.

Det bemerkes at reglene om drøftingspliktogså gjelder der det besluttes ikke å skiftepensjonsleverandør. Det skyldes at anskaffel-sesreglene i stor grad medfører en bundetprosess, der fastsettelse av tildelingskriterierog vekting av disse langt på vei bestemmervalget av pensjonsleverandør.

2.5 ENERGIAVTALEN

Det bemerkes at ovenfor nevnte bestemmel-ser om oppsigelsesfrist og vedtak om flyt-ting ikke er nedfelt i Hovedtariffavtalen forenergiverk og datterselskap med selvstendigmedlemskap i KS Bedrift (Energiavtalen).

Her må to-måneders fristen i forsikringsvirk-somhetsloven § 11-5(1) legges til grunn.

Lovbestemmelsen lyder som følger: ”Kontrakt om pensjonsordning kan sies oppmed en frist på to måneder”.

I tillegg gjøres oppmerksom på den vesens-forskjell mellom Energiavtalen og Hoved-tariffavtalen innen KS’ tariffområde (HTA), ved at Energiavtalen ikke inneholder bestem-melser om kjønns- og aldersnøytrale premier,jf. avtalens pkt. 12.1.8.

21

22

3. NY OFFENTLIG TJENESTE-

PENSJON OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR

3.1 INNLEDNING

3.1.1 AVTALE OM NY OFFENTLIG TJENESTE-PENSJON (OFTP) OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR

I forbindelse med lønnsoppgjøret 2009 i offentlig sektor ble det avtalt at dagens reglerfor offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen)og AFP i offentlig sektor skulle videreføresmed nødvendige tilpasninger til innføring av

fleksibel alderspensjon i folketrygden fra2011, og med de tilpasninger som følger avpensjonsforliket i Stortinget fra mai 2005.

I pensjonsforliket i 2005 ble det bestemt atogså offentlig tjenestepensjon skal levealder-justeres og omfattes av nye regler for regule-ring av pensjon.

Avtalen fremgår av tariffpartenes enighets-protokoll av 4. juni 2009 – ”Avtale om offentlig

23

n Tariffpartene i offentlig sektor inngikk 4. juni 2009 avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor.

n Arbeidsdepartementet fremmet 26.03.2010 et lovforslag – Prp. 107 L (2009-2010) – om oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009.

n Departementets lovforslag omfatter kun de årskull som vil få alderspensjon fra folketrygden etter dagens regler, dvs. tom. 1953-kullet.

Hovedtrekk i lovforslaget:

n AFP videreføres som egen tidligpen- sjonsordning 62-66 år som i dag. AFP skal ikke levealderjusteres, men reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Grensen for hvor mye du kan tjene ved siden av AFP-pensjonen videreføres (15 000 kroner).

n Ansatte kan alternativt velge fleksibel folketrygd fra 62 år, det vil gi livsvarig lavere folketrygd fra 67 år, men du vil kunne jobbe så mye du vil ved siden av.

n Bruttoordningen videreføres fra 65/67 år, tjenestepensjonen skal fra 67 år samordnes med folketrygden og levealderjusteres. De som har tatt ut AFP vil få sitt tjenestepensjons- grunnlag i alderspensjonen regulert med lønnsveksten frem til 67 år.

n Det er ikke avtalt endringer i gjeldende særaldersgrenser. Løpende alderspensjon etter særaldersgrense skal reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. Pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen fra 67 år for de som går av på særaldersgrense skal reguleres med lønnsveksten fram til 67 år.

NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR

tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor” – i Rikmeklingsmannens forslag av sammedato. Avtalen er gjengitt i sin helhet nedenfor.

3.2 TARIFFPARTENES AVTALE AV 4. JUNI 2009

Partene i offentlig sektor inngikk 4. juni 2009følgende avtale om offentlig tjenestepensjonog AFP i offentlig sektor:

”Dagens regler for offentlig tjenestepensjon(bruttoordningen) og AFP i offentlig sektorvidereføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folke-trygden fra 2011 og med de tilpasninger somfølger av Stortingets vedtak fra mai 2005.

I tråd med Stortingets vedtak skal alderspen-sjon fra offentlige tjenestepensjonsordningerlevealdersjusteres og reguleres etter nyeregler på samme måte og fra samme tids-punkt som alderspensjon fra folketrygden.

Levealdersjustering i dagens offentlige tje-nestepensjon gjennomføres slik at grunnlovs-vernet ivaretas. Det gis en individuell garantifor opptjente rettigheter i tjenestepensjons-ordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer atmedlemmer av offentlige tjenestepensjons-ordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunn-laget ved 67 år etter 30 års opptjening.

Personer som velger å ta ut alderspensjonfra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjons-beregnet AFP.

Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning med alderspensjon i folke-

trygden – skal skje slik at tjenestepensjonenikke påvirkes av når den nye fleksible alders-pensjonen fra folketrygden tas ut. Det gisanledning til å kompensere for levealders-justeringen av tjenestepensjonen ved å stå istilling ut over 67 år.

Det vises til at Fornyings- og administra-sjonsdepartementet har en pågående pro-sess i samarbeid med partene i arbeidslivetfor vurdering av særaldersgrensene ogfratreden ved disse. Det avtales ikke end-ringer i gjeldende særaldersgrenser i for-bindelse med lønnsoppgjøret 2009.

Partene er enige om ovenstående og an-moder om at dette dokumentet vedleggesRiksmeklingsmannens møtebok. Partene harogså arbeidet med et kombinasjonsalternativ.

24

Dokumentet vedrørende dette alternativetvedlegges også Riksmeklingsmannens møte-bok. Ingen av partene offentliggjør resultatetfør meklingen heves”.

3.3 HØRINGSNOTAT

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)sendte 20. november 2009 på høring forslag til nødvendige endringer i regelverket for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. For-slaget fremgår av høringsnotat 20.11.2009 –”Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepen-sjon og AFP i offentlig sektor”.

Høringsfristen ble satt til 15. januar 2010.

3.3.1 HØRINGSSVARENE

Av høringssvarene er svarene fra tariffparteneav særlig interesse.

Høringssvarene i sin helhet er tilgjengelig på Arbeidsdepartementets nettsted –www.regjeringen.no – under Høringer/Sakerunder behandling/20.11.2009.

LO, UNIO, YS OG AKADEMIKERNE

Arbeidstakerorganisasjonene – LO Kommune,LO Stat, Unio, YS og Akademikerne – avga felles høringssvar den 15.01.2010. De vik-tigste innvendingene til departementets for-slag er knyttet til følgende punkter:

n Grunnlovsvernetn Reguleringn Særaldersgrensern Samordning av offentlig tjenestepensjon med AFP i privat sektor

I hovedpunktene i arbeidstakerorganisa-sjonenes felles høringssvar heter det:

”1 Hovedpunkter

Organisasjonenes merknader til høringsnotatetbygger i hovedsak på at endringene:

n er et minimum i forhold til hva som er nødvendig på kort sikt slik at dagens ordninger videreføres med nødvendige tilpasninger til endret folketrygd, og

n er i samsvar med avtaleteksten i oppgjøret, samt forarbeidet til fjorårets forhandlinger og mekling, og

n må ligge innenfor grunnlovsvernet.

Organisasjonene viser til at avtalen innebærer atdagens ordning skal videreføres med nødvendigetilpasninger. Der avtalen ikke sier noe konkret,legger vi til grunn at en legger seg så tett opp til dagens ordning som mulig. Organisasjonenemener at flere av departementets forslag til opp-følging av avtalen går langt ut over det partene ble enige om i tariffoppgjøret i 2009.

Samlet innebærer departementets forslag betydelige innsparinger og kutt. For en arbeids-taker som er født i 1953, som har 350.000 kroner i sluttlønn, som tar ut AFP som 62-åring i 2015 ogsom har 33 år i en offentlig tjenestepensjonsord-ning før 2011 og 10 års opptjening etter 2011, vilalderspensjonen fra 67 år kunne reduseres medgodt over 20.000 kroner per år sammenlignet med det organisasjonene mener er en riktig tolk-ning av tariffavtalen fra 2009.

Organisasjonene viser til den punktvise gjennom-gangen senere i høringssvaret. De viktigste innvendingene til departementets forslag er disse:

25

1. Grunnlovsvernet

Organisasjonene mener at grunnlovsvernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved den individuellegarantien. En slik beregningsmetode tar bl.a. ikkehensyn til det prinsipielle utgangspunktet at opp-tjente rettigheter per 1.1.2011 ikke skal kunnereduseres ved levealderjustering. Hvor langtgrunnlovsvernet strekker seg for fremtidigerettigheter til offentlig tjenestepensjon er ikkerettslig avklart. Organisasjonene vil understreke at spørsmålet om grunnlovsvern for framtidig opptjening ikke er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget.

En beregningsmetode som ivaretar grunnlovs-vernet av allerede opptjente brutto pensjons-rettigheter må innebære at opptjening før 1.1.2011beregnes uten levealderjustering. Dette vil ogsåredusere tvil og usikkerhet om hvordan avtalen skal følges opp mht opptjente rettigheter før 2011for yngre årskull enn 1953-kullet. Forskjellen mellom departementets forslag og en beregnings-måte som unntar opptjente bruttorettigheter før2011 fra levealderjustering, vil for mange kunne utgjøre 10.000 kroner per år.

Dersom forslaget vedtas, vil det åpenbart bli prøvd for domstolene.

2. Regulering

Organisasjonene mener at alle pensjonsgrunnlagog tilknyttede ytelser skal lønnsreguleres, mensløpende pensjoner og tilknyttede ytelser tidligst fra fylte 67 år lønnsreguleres med fratrekk for 0,75 prosent, heretter kalt underregulering.

Regulering av løpende pensjoner

Alle løpende pensjoner i offentlig tjenestepensjonsom alderspensjon, uførepensjon, etterlatte-

pensjon mv. og tilhørende ytelser må reguleresmed lønnsveksten fram til 67 år, eventuelt fram til et senere alderspensjonsuttak enn ved67 år. Underregulering må tidligst inntre fra fylte 67 år, eller fra et tidspunkt for pensjoneringved uttak av alderspensjonsrett senere enn 67 år.

Underregulering innebærer en betydelig svek-kelse over tid av ytelsene den enkelte skal leve av, sammenlignet med dagens lønnsregulering via grunnbeløpet. Organisasjonene kan ikke senoen gode grunner for at reguleringen skalsvekkes mer enn strengt nødvendig av hensyn til tilpasningene nevnt i protokollen fra oppgjøret i 2009.

Regulering av pensjonsgrunnlag

Organisasjonene mener at oppsatte rettigheter,pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningenunder uttak av AFP og pensjonsgrunnlaget foralderspensjonen i tjenestepensjonsordningen forde som mottar uførepensjon skal reguleres medlønnsveksten.

I dag får de som går av på AFP sin tjeneste-pensjon ved 67 år beregnet som om de hadde stått i arbeid til 67 år, såkalt opptjening i AFP-tiden.

Vi kan ikke se at det er noe grunnlag i avtalen for å foreslå underregulering av pensjons-grunnlaget for tjenestepensjonen i den tiden det tas ut AFP. For en arbeidstaker med gjennom-snittslønn som tar ut AFP ved 62 år, vil under-reguleringen av pensjonsgrunnlaget foralderspensjonen i tjenestepensjonsordningen reelt redusere alderspensjonen fra 67 år medomlag 10.000 kroner sammenlignet med dagensregelverk.

26

3. Særaldersgrenser

Organisasjonene er av den oppfatning at av-talen av 4. juni 2009 ikke medfører endringer av ytelser eller regulering av disse for pensjo-nister med særaldersgrense som fratrer før fylte 67 år.

4. Samordning av offentlig tjeneste-pensjon med AFP i offentlig sektor

Organisasjonene mener forslaget om samordningav offentlig tjenestepensjon med AFP i privatsektor går langt ut over det som er en rimelig tolkning av hva partene ble enige om. Forslaget vil redusere den livsvarige alderspensjonen fra oppsatte rettigheter fra offentlig sektor kraftig for personer som senere arbeider i privatsektor og får rett til privat AFP. Når departementetforeslår å trekke fra fullt ut all opptjent AFP og itillegg samordningsfradrag for folketrygd, blir det en dobbel effekt som får langt større konse-kvenser enn dagens samordningsregel som harmarginal betydning”.

KS

KS avga høringssvar den 15.01.2010. KS’ kommentarer er i hovedsak knyttet til følgende forhold:

n Tilpasning av ordinær alderspensjon fra tjenestepensjonsordningn Individuell garantin Tilpasning av alderspensjon etter særaldersgrensen Avtalefestet pensjon i offentlig sektorn Regulering av pensjon

1. Tilpasning av ordinær alderspensjon fra tjenestepensjonsordning

KS slutter seg til prinsippet om at levealders-justering skal gjennomføres på samme måte som i folketrygden. KS viser til avtalen som bleinngått 4. juni 2009.

Angående konstellasjonen der tjenestepensjon og folketrygdens alderspensjon tas ut samtidig,ved fylte 67 år, slutter KS seg til forslaget om atdette gjennomføres ved at tjenestepensjon førstberegnes etter de ordinære reglene, og deretterdivideres med det forholdstallet som gjelder forden enkelte på uttakstidspunktet.

KS støtter forslaget om at samordningsreglenefremdeles skal beregnes fullt ut etter dagens regelverk, og at resultatet deretter divideres meddet aktuelle forholdstallet.

KS støtter videre departementets forslag hvaangår konstellasjonene

27

n Folketrygdens alderspensjon er tatt ut før 67 årn Uttak av tjenestepensjon etter 67 år

2. Individuell garanti

KS er enig i at prøvingen av garantien foretas etterde samme prinsippene som foreslått for beregn-ingen av samordningsfradragene dersom alders-pensjon fra folketrygden er tatt ut før tjeneste-pensjon. Det vil si at en benytter basispensjonenfra folketrygden dividert med forholdstallet ved 67 år både ved beregningen av samordningsfra-dragene og ved fastsettelsen av den folketrygdensom inngår i garantiberegningen.

KS støtter videre departementets øvrig forslag hvaangår den individuelle garantien.

3. Tilpasning av alderspensjon etter særaldersgrense

KS støtter forslaget om at alderspensjon ettersæraldersgrense levealdersjusteres ved 67 år, på samme måte som ordinær alderspensjon fratjenestepensjonsordning. Det legges til grunnat disse reglene også skal gjelde for personer som har tatt ut alderspensjon etter særalders-grense før 1. januar 2011 og fyller 67 år etter 1. januar 2011.

4. Avtalefestet pensjon i offentlig sektor

KS er enig i forslaget om at AFP i offentlig sektor ikke skal levealderjusteres.

KS viser til at det framgår av avtalen av 4. juni 2009 at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjeneste- pensjonsberegnet AFP.

KS er enig med departementet i at det skal legges til grunn at personer som har tatt ut alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis, og som senere ønsker å ta ut AFP (og fremdelesfyller vilkårene for AFP), må ha anledning tildette dersom utbetalingen av folketrygdensalderspensjon stoppes.

5. Regulering av pensjon

KS er enig i forslaget om at de samme prin-sippene som innføres i folketrygden fra 2011 forpensjoner under opptjening også skal gjelde foroppsatte rettigheter i de offentlige tjenestepen-sjonsordningene. Det vil si at oppsatt pensjons-rett før utbetaling skal reguleres i samsvar medlønnsveksten.

28

29

KS mener også det er naturlig at AFP regulerespå samme måte som alderspensjon fra folke-trygden og tjenestepensjon under utbetaling, dvs reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent”.

3.3.2 LOVPROPOSISJON

Arbeidsdepartementet fremmet 26.03.2010 etlovforslag om oppfølging av avtale om offent-lig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor itariffoppgjøret 2009.

Lovforslaget fremgår av Proposisjon 107 L(2009-2010) – ”A) Lov om avtalefestet pensjonfor medlemmer av Statens Pensjonskasse B)Endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lovom samordning av pensjons- og trygdeytelserog i enkelte andre lover (oppfølging av avtaleom tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor itariffoppgjøret 2009)”.

Regjeringen imøtekom innvendinger fraarbeidstakerorganisasjonene når det gjaldtreguleringen av pensjonsgrunnlaget foralderspensjon fra 67 år for de som går av på AFP eller særaldersgrense. Pensjons-

grunnlaget for disse reguleres med lønns-veksten fram til 67 år og ikke med lønns-veksten fratrukket 0,75 prosent.

3.4 ARBEIDSDEPARTEMENTETS LOVFOR-SLAG – PROPOSISJON 107 L (2009-2010)

3.4.1 AVGRENSNING – ÅRSKULLENE TIL OG MED 1953-KULLET

En viktig avgrensning i departementets lov-forslag er at kun de årskull som vil få alders-pensjon fra folketrygden etter dagens regleromfattes, dvs. tom. 1953-kullet.

Arbeidsdepartementet uttaler på s. 11 i pro-posisjonen at disse årskullene får folketryg-dens alderspensjon i sin helhet opptjent ogberegnet etter dagens regler, men med fleksi-belt uttak, levealderjustering og ny reguleringfra 2011.

Om de nye opptjenings- og beregningsreg-lene for 1954-kullet og yngre årskull uttalerdepartementet følgende:

”Årskullene fra og med 1954-kullet til og med

1958-kullet omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden og av den individuelle garantienfra tariffoppgjøret 2009. Årskullene fra og med1959-kullet omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden, men ikke av den individuellegarantien.

Departementet vil komme tilbake med forslagom tilpasning i reglene for tjenestepensjon ogsamordning for årskullene fra og med 1954-kullet”.

3.5 NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON (OFTP)

3.5.1 INNLEDNING

Fra 2011 innføres levealdersjustering i folke-trygdens alderspensjon. I tillegg skal alders-pensjonen fra folketrygden kunne tas ut fleksibelt etter nøytrale uttaksregler fra 62 til 75 år. Levealdersjustering og nøytralt uttakav alderspensjon fra folketrygden skal for deførste årskullene gjennomføres ved å benyttesåkalte forholdstall.

Offentlig tjenestepensjon skal tilpasses disseto prinsippene. Nedenfor følger tre eksemplerder departementet kommer med forslag tilløsninger, som fremgår av høringsnotat av20.11.2009. Arbeidstakerorganisasjonene bestrider som det går fram av deres felleshøringsuttalelse regjeringens beregnings-måte. Denne tar etter deres syn bl.a. ikkehensyn til grunnlovsvernet av opptjenterettigheter før 2011.

3.5.2 TJENESTEPENSJON OG FOLKE-TRYGDENS ALDERSPENSJON TAS UT SAMTIDIG

Som departementet uttaler beregnes alders-pensjonen fra folketrygden først etter dagensregler (basispensjon), og deretter divideres resultatet med det aktuelle forholdstallet påuttakstidspunktet. Forholdstallene er normerttil 1 for 1943-årskullet som fyller 67 år i 2010.Det fastsettes månedlige forholdstall for hvertenkelt årskull.

Ved samtidig uttak av alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger fra 67 år,foreslår departementet at levealdersjuste-ringen skal gjennomføres på samme måtesom i folketrygden.

Det vil si at tjenestepensjonen først beregnesetter de ordinære reglene, og deretter divi-deres med det forholdstallet som gjelder forden enkelte på uttakstidspunktet. For per-soner med ordinær aldersgrense som tar utbåde tjenestepensjon og alderspensjon frafolketrygden ved 67 år, vil begge pensjonenedermed levealdersjusteres ved bruk av sammeforholdstall.

30

Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon ved gitt uttaksalder skal justeres for endringer i befolkningens levealder.

Nøytralt uttak innebærer bl.a. at bereg-ningen avalderspensjonen i tjenestepensjonfra 67 år ikke skal påvirkes av når fleksibel alderspensjon i folketrygden tas ut (for de som måtte velge denne løsningen i stedet for å ta ut offentlig sektor AFP.

Departementet foreslår videre at samord-ningsfradragene fremdeles skal beregnes fullt ut etter dagens regelverk, og at resulta-tet deretter divideres med det aktuelle for-holdstallet.

Eksempel 1 nedenfor illustrerer samtidiguttak av alderspensjon fra tjenestepensjons-ordningen og folketrygden ved 67 år.

31

Eksempel 1: Samtidig uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden ved 67 år

Forutsetninger:

Medlemmet er født i 1953. Forholdstallet ved 67 år for 1953-kullet er anslått til 1,053.

Basispensjonen fra folketrygden er 195 000 kroner.

Pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen er 350 000 kroner, slik at brutto tjenestepensjon, det vil si tjenestepensjon før samordning, og før levealdersjustering utgjør 231 000 kroner (350 000*0,66).

Samordningsfradragene utgjør totalt 171 000 kroner.

Både alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og alderspensjon fra folketrygden tas ut ved 67 år, slik at brutto tjenestepensjon, samordningsfradrag og basispensjon fra folketrygden skal divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år, det vil si 1,053.

PensjonsberegningPensjon etter

Levealderjustering levealderjustering

Brutto tjenestepensjon 231 000/1,053 219 000 kronerSamordningsfradrag 171 000/1,053 162 400 kroner= Netto tjenestepensjon 56 600 kroner+ Alderspensjon fra folketrygden 195 000/1,053 185 000 kroner= Samlet pensjon 241 600 kroner

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsnotat av 20.11.2009

3.5.3 FOLKETRYGDENS ALDERSPENSJON ER TATT UT FØR 67 ÅR

Som departementet uttaler innebærer inn-føring av fleksibel alderspensjon i folketryg-den at man kan velge å ta ut pensjonen fra 62 til 75 år. Dette gjelder uavhengig av omman har arbeidsinntekt. Det gjelder visse kravtil pensjonens størrelse for uttak før 67 år.Personer med ordinær aldersgrense i det offentlige kan som omtalt tidligst fratre medtjenestepensjon ved 67 år.

Det fremgår av avtalen av 4. juni 2009 at be-regning av tjenestepensjon – herunder sam-

ordning med alderspensjon i folketrygden –skal skje slik at tjenestepensjonen ikkepåvirkes av når den ny fleksible alderspen-sjonen fra folketrygden tas ut.

Departementet foreslår at avtalen gjennom-føres slik at samordningsfradragene fast-settes på grunnlag av en beregnet folketrygddersom folketrygden er tatt ut før tjenestepen-sjonen. Tas tjenestepensjonen ut ved 67 år,skal den beregnede folketrygden være basis-pensjonen dividert med forholdstallet ved 67 år for det aktuelle årskullet. Det samord-nes dermed med en høyere pensjon fra folke-trygden enn den som utbetales fra 67 år.

32

Eksempel 2 nedenfor illustrerer pensjons-beregningen dersom alderspensjon fra folketrygden tas ut ved 62 år og alders-pensjon fra tjenestepensjonsordningen tas ut ved 67 år.

33


Eksempel 2: Uttak av alderspensjon fra folketrygden ved 62 år og alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen ved 67 år

Forutsetninger:

Medlemmet er født i 1953. Forholdstallet ved 62 og 67 år for 1953-kullet er anslått til henholdsvis 1,341 og 1,053.


Pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen er 350 000 kroner, slik at brutto tjenestepensjon, det vil si før samordning, og før levealdersjustering utgjør 231 000 kroner (350 000*0,66).


Til forskjell fra i eksempel 1, tas alderspensjon fra folketrygden nå ut fra 62 år, mens tjenestepensjonen fremdeles tas ut ved 67 år. Dermed skal brutto tjenestepensjon og samordningsfradrag divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år, det vil si 1,053, mens basispensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 62 år, det vil si 1,341.




34

3.5.4 UTTAK AV TJENESTEPENSJON ETTER 67 ÅR – KOMPENSASJON FOR LEVEALDERJUSTERING

Som det fremgår av avtalen av 4. juni 2009innebærer at dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) skalvidereføres med nødvendige tilpasninger. Avtalen innebærer dermed at det ikke skalinnføres fleksibilitet i de offentlige bruttoord-ningene selv om det innføres fleksibilitet ifolketrygden. Bruttopensjonen skal dermedikke øke ved uttak etter 67 år med mindreopptjeningen øker.

Som omtalt over foreslår departementet atlevealdersjustering av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning ved 67 årgjennomføres på samme måte som i folke-

trygden. Levealdersjusteringen innebærer at brutto tjenestepensjon blir lavere enn 66prosent. Ifølge avtalen skal det gis anledningtil å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling utover 67 år. Det vil si at pensjonen kan økes til66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved å stå istilling ut over 67 år.

Departementet foreslår at muligheten for åkompensere for levealdersjusteringen gjen-nomføres ved at en benytter forholdstallene i folketrygden også ved uttak etter 67 år, menlikevel slik at tjenestepensjonen før samord-ning ikke kan bli høyere enn 66 prosent avpensjonsgrunnlaget. Det vil si at forholdstall1,000 skal benyttes selv om forholdstallet ved uttaksalderen skulle være lavere enn1,000.

I eksempel 3 illustreres kompensasjon forlevealdersjusteringen i et tilfelle der alders-pensjon fra tjenestepensjonsordningen ogalderspensjon fra folketrygden tas ut samtidigved 68 år.

35

Eksempel 3: Samtidig uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden ved 68 år – kompensasjon for levealderjustering

Forutsetninger:

Medlemmet er født i 1953. Forholdstallet ved 68 år for 1953-kullet er anslått til 0,997.

Opptjeningen er som i eksempel 1 og eksempel 2:


Pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen er 350 000 kroner, slik at brutto tjenestepensjon, det vil si før samordning, og før levealdersjustering utgjør 231 000 kroner (350 000*0,66).


Alderspensjonen fra både tjenestepensjonsordningen og folketrygden tas i dette eksempelet ut ved 68 år. Siden forholdstallet ved 68 år er lavere enn 1, vil brutto tjenestepensjon overstige66 prosent dersom dette forholdstallet benyttes. Bruttopensjonen divideres derfor i stedet med forholdstall 1,000. Samordningsfradragene og basispensjonen fra folketrygden divideres med forholdstall 0,997.





3.6 AFP – OFFENTLIG SEKTOR

3.6.1 VIDEREFØRING AV DAGENS REGLER

Etter avtalen av 4. juni 2009 skal dagens reg-ler for avtalefestet pensjon (AFP) i offentligsektor videreføres.

Som departementet uttaler vil det si at AFPfortsatt skal være en tidsbegrenset ytelse fra62 til 67 år. Det er et vilkår for å få AFP at enstår i stilling på uttakstidspunktet og for øvrigfyller visse individuelle vilkår om forutgåendeopptjening mv. Stillingen må fratres helt ellerdelvis.

Fra 62 til 65 år beregnes AFP i offentlig sektorsom dagens AFP i privat sektor, dvs. som enalderspensjon fra folketrygden med grunn-pensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg(folketrygdberegnet AFP). Dessuten ytes etsærskilt AFP-tillegg på kr 20 400.

Fra 65 år beregnes AFP som en tjeneste-pensjon. Dersom en folketrygdberegnet AFPgir en høyere ytelse, har pensjonisten krav på dette beløpet i AFP også etter 65 år. AFP er i dag en samordningspliktig ytelse (medunntak av AFP-tillegget).

3.6.2 AFP SKAL IKKE LEVEALDER-JUSTERES

Det går ikke eksplisitt frem av avtalen av 4. juni 2009 om AFP i offentlig sektor skallevealderjusteres.

Departementet uttaler at en eventuell leve-aldersjustering av en tidsbegrenset ytelse som AFP må bety at pensjonen justeres i forhold til endringen i levealder (redusertdødelighet) i den perioden AFP utbetales, detvil si fra 62 til 67 år.

Departementet foreslår at AFP i offentlig sektor ikke skal levealderjusteres.

36

3.6.3 FORHOLDET MELLOM AFP I OFFENTLIG SEKTOR OG ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN

Det fremgår av avtalen av 4. juni 2009 at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg skalkunne ta ut folketrygd- eller tjenestepen-sjonsberegnet AFP.

Departementet uttaler at siden alderspensjonfra folketrygden i dag ikke kan tas ut før 67 år,har det ikke vært mulig å kombinere AFP meddenne ytelsen. Det har derfor ikke vært behovfor å regulere det omtalte forholdet i avtalentidligere.

Departementet legger til grunn at en personsom har tatt ut alderspensjon fra folketrygdenhelt eller delvis, og som senere ønsker å ta ut AFP (og fremdeles fyller vilkårene for AFP), må ha anledning til dette dersom utbetalingen av folketrygdens alderpensjonstoppes.

Tilsvarende må en person som har tatt ut AFPhelt eller delvis, senere kunne velge å ta utfolketrygdens alderspensjon. Departementetlegger til grunn at retten til AFP da vil fallebort.

37

38

4. VURDERING AV PENSJONSFORHOLD

I FORKANT AV OG UNDER ANBUDSPROSESSEN

4.1 INNLEDNING

KS’ B-rundskriv 9/2005 av 09.06.2005 om-handler innkjøp av tjenestepensjoner i forholdtil reglene om offentlige anskaffelser. Heranbefales å følge innkjøpsreglene også i for-hold til pensjon.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser(KOFA) har senere i flere saker kommet til atanskaffelsesregelverket kommer til anven-delse for innkjøp av kommunal tjenestepen-sjon. For nærmere omtale av KOFAs avgjørel-ser, se kapittel 5.4.

Pensjonskontoret legger i denne pensjons-veileder til grunn at anbudsreglene i lov om offentlige anskaffelser med tilhørende for-skrift skal benyttes ved innkjøp av kommunaltjenestepensjon innen KS’ tariffområde.

Ved å følge anskaffelsesregelverket objekti-viseres innkjøpsprosessen. Anbudsreglenekan føre til at man blir ”tvunget” til å flytte sin pensjonsavtale uten at man subjektivt settønsker det, ut i fra kravet om å velge ”det økonomisk mest fordelaktige tilbud” i forskriftom offentlige anskaffelser (FOA) § 22-2(2).

En kommune/virksomhet som ønsker å blinærmere kjent med forhold tilknyttet sin pensjonsordning, kan imidlertid gjøre detteuten å måtte gå ut i en anbudsprosess. Vur-deringsarbeid og kompetanseheving rundtpensjonsordningen må derfor ses på som en separat prosess løsrevet fra selve anbuds-prosessen.

Flere av tildelingskriteriene listet opp i kapit-tel 10 er hovedtemaer som bør kunne dannegrunnlag for områder kommunen/virksom-

39

VURDERING AV PENSJONSFOR-HOLD I FORKANT AV OG UNDERANBUDSPROSESSEN

n En kommune som vurderer å gå ut på anbud med sitt pensjonsforhold bør være tidlig ute, da det er en rekke forhold som skal vurderes og besluttes i en anbudsprosess.

n Det er kommunestyret som skal fatte endelig vedtak om valg av tjeneste- pensjonsleverandør.

n Områder kommunen bør gjøre seg kjent med er: oversikt over alle prosesser og flyttekostnader, informasjon som skal gis ansatte og pensjonister og håndtering av oppspart kapital.

n Pensjonskontoret kan ikke opptre som en rådgiver for kommunen, men bidra med generell informasjon og veiledning om regelverk og praktiske forhold omkring en anbudsprosess.

n Flertallet av kommunene har de siste årene benyttet seg av ekstern rådgiver. Hvorvidt kommunen skal benytte seg av rådgiver er en avgjørelse kommunens pensjonsutvalg må ta stilling til.

heten bør gjøre seg kjent med og holde segløpende orientert om. Her bør nåværendepensjonsleverandør fremskaffe underlag oginformasjon.

4.2 ANBEFALINGER NÅR KOMMUNENS/ VIRKSOMHETENS PENSJONSFORHOLD SKAL VURDERES

En tendens i de senere års anbudsprosesserhar vært at man går ut på anbud på et senttidspunkt på høsten – enkelte ganger sluttenav september.

En konsekvens er at det blir knapp tid til vur-dering av innkomne tilbud før innstilling tilformannskap og kommunestyre skal utarbei-des. Dessuten reduseres muligheten til å forhandle om betingelsene og rette opp evt.feil før endelig vedtak om flytting skal fattes

i kommunestyret – 01.12. Det er i dennesammenheng viktig å være oppmerksom på fristen for fristillelse fra nåværende pen-sjonsleverandør – 30.09.

Det anbefales derfor at man er tidlig ute ogbruker god tid når det gjelder vurdering avpensjonsforhold som senere evt. vil munne ut i en anbudsutlysning.

Nedenfor følger beskrivelse av en delmomenter som er særlig viktig å være seg bevisst når man skal vurdere pensjonsfor-holdene i sin kommune/virksomhet.

Det understrekes at beskrivelsen i det føl-gende er anbefalinger fra Pensjonskontoretsside, som ikke må oppfattes som rettslig forpliktende.

40

n Nedsettelse av pensjonsutvalgn Kommunestyrets behandlingn Bistand fra Pensjonskontoretn Bruk av rådgiveren Flytting – viktige momenter

4.3 NEDSETTELSE AV PENSJONSUTVALG

Det er hensiktsmessig at man på et tidlig tidspunkt nedsetter et pensjonsutvalg til åjobbe med pensjonsforholdene i kommunen/virksomheten. Et slikt utvalg kan gjerne settes ned et år forut for man evt. har planer om legge pensjonsleveransen ut påanbud.

Pensjonsutvalget bør være bredt sammen-satt, med representanter både fra kommune-styret, kommunens administrasjon samt til-litsvalgte. Et pensjonsutvalg kan da eksempel-vis bestå av ordfører, rådmann, kommunal-sjef, økonomi-, personal- og innkjøpsansvar-lig og tillitsvalgte.

4.4 KOMMUNESTYRETS BEHANDLING

Hovedtariffavtalen (HTA) pkt. 2.1.8, sjette ledd sier at det er kommunestyret/fylkes-tinget/styret som skal fatte ”endelig avgjø-relse” i forhold til flytting av en pensjons-avtale.

Selv om det ikke er påkrevet etter Hoved-tariffavtalen, er det en fordel om kommune-styret også fatter beslutning om følgende i forbindelse med en anbudsprosess:

n Vedtak om å gå på anbudn Fastsettelse av tildelingskriteriern Vekting av tildelingskriteriene

Det understrekes at kommunestyrets behand-ling av anbudskonkurranse før utlysning måskje i lukket møte. Opplysninger gitt i kom-munestyremøte er underlagt taushetsplikt.Det bakenforliggende hensyn er å sikre like-behandling av leverandørene, se 5.9.3.

Viktig i denne sammenheng er det at kom-munestyret ikke fraviker sin beslutning i for-hold til tildelingskriterier og vekting når det skal fattes endelig vedtak om flytting, men fastholder og bygger sitt vedtak på detteutgangspunkt.

Dermed reduseres muligheten for at kom-munestyret kommer til en konklusjon somikke samsvarer med administrasjonens inn-stilling og at konklusjonen samtidig manglertilstrekkelig saklig begrunnelse, jf. FOA §§ 22-2, 22-3 og 20-16. For nærmere omtale avdisse bestemmelsene vises til kapittel 5.11.3.

Dette var en av problemstillingene og hoved-ankepunktet i de to sakene som ble klaget innfor Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser(KOFA) høsten 2006 – Sak 2006/161 og Sak2006/159.

41

Også i sak 2009/20 fant KOFA at det ikke fore-lå tilstrekkelig begrunnelse. Klagenemndafant her at det var i strid med kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i lovens § 5 når innklagede tildelte kontrakt til densom etter det dokumenterte hadde innlevertdet nest beste tilbudet, uten at det var nær-mere redegjort for valget.

KOFAs avgjørelser omtales nærmere i kapit-tel 5.4.3 og 5.11.3

4.4.1 KOMMUNESTYRET MÅ FATTE BESLUTNING OM VALG AV LEVERANDØR

Det bemerkes at HTA pkt. 2.1.8, sjette leddsammenholdt med TPO-vedtektene § 14-1,bokstav a, krever at det er kommunestyret selv som må foreta den endelige beslutningom flytting eller ikke, en myndighet som ikkekan delegeres til formannskapet ei heller tilkommunens administrasjon.

De alminnelige bestemmelsene i kommune-loven om delegasjon av vedtaksmyndighet til formannskapet, kan ikke gjøres gjeldendeinnenfor dette spesielle område av tariff-avtalen.

4.5 BISTAND FRA PENSJONSKONTORET

En av oppgavene til Pensjonskontoret er å føre tilsyn med leverandørenes praktisering av gjeldende pensjonsbestemmelser nedfelt i Hovedtariffavtalen innen KS-området. Der-med understrekes samtidig Pensjonskon-torets nøytrale rolle overfor leverandørene.

Pensjonskontoret vil kunne bidra med gene-rell informasjon og veiledning om regelverk og praktiske forhold i forkant av og under

anbudsprosessen. Utarbeidelse av årlige utgaver av innkjøpsveileder m/tilhørende konkurransegrunnlag og referanseplan vilvære et bidrag i så måte.

Som følge av Pensjonskontorets tilsynsrolle,vil det ikke være anledning til å opptre sområdgiver for den enkelte kommune, fylkes-kommune eller virksomhet i en anbudspro-sess, jf. nærmere omtale i kapittel 6.4 og 6.5.

4.6 BRUK AV FORSIKRINGSRÅDGIVERE/-MEGLERE

De siste års anbudsprosesser har vist at defleste kommuner/virksomheter benytter segav rådgiver når pensjonsleveransen skal legges ut på anbud. Beslutning om utvelgelseog bruk av ekstern rådgiver vil naturlig væreet tema som kommunens pensjonsutvalg vilkunne ta stilling til.

Viktig å minne om i denne sammenheng er atanskaffelse av forsikringsrådgiver må skje ihenhold til anskaffelsesreglene. Det vises til8.3.1 for nærmere omtale.

I og med utarbeidelse av Pensjonskontoretsinnkjøpsveileder og konkurransegrunnlagm/tilhørende referanseplan, vil behovet forrådgiver være noe mindre på det forbere-dende stadium av anbudsprosessen sammen-lignet med tidligere. Det vil nå i første rekkevære i evalueringsfasen, dvs. ved sammen-ligning og vurdering av de innkomne tilbud, behovet for rådgivning vil kunne være til stede.

Tidligere års anbudsprosesser har viste at dealler fleste kommuner/virksomheter benyttetPensjonskontorets konkurransegrunnlag i sinanbudsutlysning og tilbudsinnhenting. Enkelte

42

kommuner/virksomheter benyttet en nær-mere bestemt del av Pensjonskontorets konkurransegrunnlag. Enkelte rådgivere utarbeidet en egen del som et tillegg til Pensjonskontorets konkurransegrunnlag.

Det vises til nærmere beskrivelse i kapittel 8om forsikringsrådgivere-/meglere.

4.7 FLYTTING – VIKTIGE MOMENTER

Kommunen bør gjøre seg kjent med rammerrundt en eventuell flytting av pensjonsord-ningen. Av viktige områder nevnes:

n Oversikt over alle n Prosesser n Flyttekostnadern Informasjon til ansatte og pensjonistern Håndtering av oppspart kapital

4.7.1 OVERSIKT OVER ALLE PROSESSER OG FLYTTEKOSTNADER

Fra eksisterende og/eller potensielle pen-sjonsleverandører bør det innhentes oversikt

over alle aktiviteter i en flytteprosess. Det børklart fremgå hvilke oppgaver og hvilket ansvarhenholdsvis det fraflyttede og tilflyttede liv-selskap har, i tillegg til kommunen selv.

Eksisterende og/eller potensielle pensjons-leverandører bør kunne redegjøre for de ulike kostnadsarter (direkte og indirekte) somoppstår ved en eventuell flytting, og hvordanbelastning finner sted.

4.7.2 INFORMASJON TIL ANSATTE OG PENSJONISTER

Informasjonsomfanget overfor ansatte og pensjonister bør kartlegges. Her bør inngåtidsfrister, krav til innhold og form, samt hvem som er ansvarlig for hver aktivitet.

4.7.3 HÅNDTERING AV OPPSPART KAPITAL

Eksisterende og/eller potensielle pensjons-leverandører bør kunne redegjøre for hen-holdsvis lovpålagt og valgfri behandling avoppspart kapital ved en eventuell flytting.

43

44

5. ANSKAFFELSES-PROSESSEN

5.1 INNLEDNING

Lov om offentlige anskaffelser (LOA) ble vedtatt 16.07.1999. I medhold av § 11 er detbl.a. gitt en forskrift om offentlige anskaffel-ser (FOA) av 15.06.2001. Anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften trådte i kraft01.07.2001. Ny FOA ble vedtatt 7. april 2006 og trådte i kraft 1. januar 2007.

Både anskaffelsesloven og anskaffelses-forskriften bygger på EUs direktiver om offentlige anskaffelser. Norge er forpliktet til å innføre dette regelverket gjennom EØS-avtalen.

5.2 AVGRENSNING OG OPPBYGGING AV KAPITLET

Kapitlet beskriver hovedelementene i anskaf-felsesprosessen. Søkelyset rettes på innkjøpav pensjon og vektlegger de forhold som gjelder på dette spesielle område.

Anskaffelsesprosessen er valgt beskrevetgjennom følgende faser:

1) Planlegging, 2) Beslutning om anbuds-prosess, 3) Utarbeidelse av konkurranse-grunnlag, 4) Kunngjøring, 5) Vurdering avkvalifikasjonskrav, 6) Evaluering av tilbud ogvalg av leverandør, 7) Kontraktsinngåelse.

Kapitlet har således en trinnvis oppbygging og beskriver de ulike fasene i anskaffelses-prosessen nærmere.

5.3 AVGJØRELSER I KOFA

Klagenemnda for offentlige anskaffelser(KOFA) har fattet følgende avgjørelser på

45

ANSKAFFELSESPROSESSEN

n Anskaffelsesloven trådte i kraft 1. juli 2001. Hovedprinsipper i loven er: kravene til likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet

n Ny forskrift om offentlige anskaffelser trådte i kraft 1. januar 2007.

n Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har fattet flere avgjørelser på området for kommunal tjenestepensjon.

n Ulike faser av anskaffelsesprosessen: Planlegging, beslutning om anbudsprosess, utarbeidelse av konkurransegrunnlag, kunngjøring, vurdering av kvalifikasjonskrav, evaluering av tilbud og valg av leverandør og kon- raktsinngåelse.

n Fristen ved åpen anbudskonkurranse ble endret fra 52 til 45 dager, og ved konkurranse med forhandling fra 37 til 30 dager, i ny anskaffelsesforskrift fra 1. januar 2007.

området for kommunal tjenestepensjon:2006/159, 2006/161, 2009/10, 2009/19, 2009/20 og 2009/44.

I de to førstnevnte sakene slo klagenemndaeksplisitt fast at lov om offentlige anskaffel-ser og forskrift om offentlige anskaffelser kom til anvendelse, også i forhold til inn-kjøp av tjenestepensjon.

Avgjørelsene omtales i det følgende og på de steder i boken der de hører hjemme. Detgjøres henvisninger til de aktuelle kapitler der avgjørelsene omtales.

Klagenemndas avgjørelser er tilgjengelig påwww.kofa.no.

5.4 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER

Regelverket om offentlige anskaffelser byggeri hovedsak på noen få grunnleggende prin-sipper. Disse prinsippene følger av LOA § 5.Sentralt er her kravene til likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Dessuten skal en anskaf-felse så langt det er mulig være basert påkonkurranse, jf. LOA § 5(2).

5.4.1 KRAVET TIL LIKEBEHANDLING

Kravet til likebehandling er sentralt både i detnorske regelverket og i EUs regelverk. Kravettil likebehandling er det viktigste grunnprin-sippet regelverket hviler på.

Som det videre fremgår av Dragsten/Lindalen,”Offentlige anskaffelser – Kommentarutgave”,s.153 er selve formålet med regelverket åsikre like vilkår og derigjennom rettssikker-heten for leverandørene. Dette skal igjen gi

oppdragsgiver mes mulig effektive anskaffel-ser, jf. anskaffelsesloven § 1.

Oppdragsgiver er forpliktet til å sikre at leverandørene likebehandles gjennom heleanskaffelsesprosessen, herunder ved utfor-ming av spesifikasjoner, valg av tilbudsform,kvalifisering av leverandører og tildeling avoppdraget.

I KOFA-sak 2006/161 fant klagenemnda atkravene til likebehandling var brutt ved at kunav en av tilbyderne var gitt anledning til å hamøter med innklagede. Her var også kravet til etterprøvbarhet var brutt ved at det ikke varført referat fra møtene.

5.4.2 KRAVET TIL FORUTBEREGNELIGHET

Som det fremgår av Dragsten/Lindalen, ”Offentlige anskaffelser – Kommentarutgave”,s.158 innebærer kravet til forutberegnelighetetter anskaffelsesloven § 5(3) at leverandø-rene skal ha tilstrekkelig informasjon om konkurransen og gjennomføringen av den tilat de kan foreta forsvarlige vurderinger ogvalg med hensyn til tilbudets innhold.

46

Forutberegnelighet er særlig viktig for atleverandørene skal vite hvilke krav som stillesfor å kvalifisere seg for konkurransen, hvilkekriterier oppdraget vil bli tildelt etter og hvilke krav som stilles til den ytelsen som skal leveres. Ved at leverandørene vet hvilkeregler som skal følges, kan de også kontrol-lere hvorvidt reglene blir fulgt.

I KOFA-sak 2009/44 het et av tildelings-kriteriene ”Tilleggsytelser, … og lignende”.Klagenemnda fant at tildelingskriteriet ikketilstrekkelig presist anga hva som skulle vektlegges.

Klagenemnda fant dermed at FOA § 22-2(2)var brutt. I tillegg fant klagenemnda at klar-hetskravet og kravet til forutberegnelighet ilovens § 5 var brutt ved å benytte tildelings-kriteriet ”Tilleggsytelser, … og lignende”ved anskaffelse av offentlig tjenestepensjon.(Se også 5.11.2).

I KOFA-sakene 2009/10 og 2009/19 var blantannet HMS oppført som tildelingskriterium.Klagenemnda fant i begge sakene at HMS som tildelingskriterium ved kjøp av offentligtjenestepensjon ikke hadde tilstrekkelig til-knytning til kontraktens gjenstand slik det varfremsatt i konkurransegrunnlaget.

FOA § 22-2(2) var således brutt ved å benytteHMS som tildelingskriterium på en slik måteat det ikke identifiserte det økonomisk mestfordelaktige tilbud. (Se også 5.11.2).

5.4.3 KRAVET TIL ETTERPRØVBARHET

Som det fremgår av Dragsten/Lindalen, ”Offentlige anskaffelser – Kommentarutgave”,s. 160-161 medfører kravet til etterprøvbarhet

i anskaffelsesloven § 5(3) at oppdragsgiverskal sikre at det som foretas i anskaffelses-prosessen kan dokumenteres. Oppdrags-givers vurderinger, beslutninger, referater framøter mv. bør nedtegnes skriftlig. Dette kanvirke tvisteforebyggende og sikre en effektivhåndhevelse av reglene og dermed bidra tilleverandørenes rettssikkerhet.

Kravet til etterprøvbarhet setter også krav tiloppdragsgivers utforming av konkurranse-grunnlaget med supplerende dokumentersamt dokumentasjon av anskaffelsesprose-dyren. Dokumentasjonen må være klar, enty-dig og utfyllende.

Kravet må ses i sammenheng med kravet tilgjennomsiktighet.

I KOFA-sak 2009/20 fant klagenemnda at kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktig-het i lovens § 5 var brutt ved at det ikke var gitt tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor kontrakt tildeles en leverandør som etter detdokumenterte ikke hadde det økonomisk mestfordelaktige tilbudet.

Kommunestyret valgte i denne saken å fravikeformannskapets innstilling. Kommunestyretendret verken poenggivningen på tildelings-kriteriene eller viste til at det hadde foretatten annen vurdering enn den rådgiver la tilgrunn i sin korrigerte vurdering. Kommune-styret begrunnet valget av tjenestepensjons-leverandør særlig med at valgte leverandørhadde den laveste premien.

Klagenemnda kunne ikke se at innklagedestildelingsbeslutning og begrunnelse for denne, med henvisning til en samlet vurde-ring om at KLP samlet sett hadde den laveste

47

premien, var i overensstemmelse med regel-verkets krav til etterprøvbarhet så lenge detikke kunne utledes hvordan en slik vurderingslo ut i forhold til øvrige tildelingskriterier. (Se også 5.11.3).

I KOFA-sak 2006/159 fant klagenemnda at innklagede hadde brutt lovens krav til etter-prøvbarhet og gjennomsiktighet ved at kom-munen ikke kunne dokumentere kommune-styrets evaluering av tildelingskriteriene,hvorfor det fravek administrasjonens inn-stilling, samt hvilke forhold valgte leveran-dør hadde uttalt seg om i et formannskaps-møte.

At det ikke var fremlagt dokumentasjon somviste at tilbyderne var gitt en tilfredsstillendebegrunnelse for valget av tilbud og fravikel-sen av administrasjonens innstilling, fant klagenemnda i strid med forskriftens § 3-8.

I KOFA-sak 2006/161 fant klagenemnda atkravene til etterprøvbarhet var brutt ved at det ikke var ført referat fra møtene.

Videre fant klagenemnda at innklagede haddebrutt regelverkets krav til tildelingsevalue-

ringen idet kontrakten ikke var tildelt på basisav en uttømmende evaluering av samtligetildelingskriterier samt at forhold admini-strasjonen hadde funnet grunn til å rangeretilbudene på grunnlag av, ikke var vurdert.

Regelverkets krav til begrunnelse var hellerikke overholdt.

5.5 SKJEMATISK OVERSIKT OVER ANSKAFFELSESPROSESSEN

Det forutsettes at kontraktens verdi over-stiger terskelverdiene (NOK 1,6 millioner, jf. FOA § 2-2).

48

Planlegging

Beslutning om

anbudsprosess

Utarbeidelse av

konkurransegrunnlag

Kunngjøring

Vurdering av

kvalifikasjonskrav

Evaluering av tilbud og

valg av leverandør

Kontraktsinngåelse

5.6 PLANLEGGING

Som beskrevet i foregående kapittel, er detviktig at oppdragsgiver planlegger og gjør etgrundig forarbeid før man bestemmer seg forå legge pensjonsleveransen ut på anbud, ikkeminst med tanke på de kostnader som oppstårsom følge av en slik prosess.

Kartlegging av kommunens egen pensjons-kompetanse, samt behovsvurdering av eksternbistand bør inngå i denne fasen.

5.7 BESLUTNING OM ANBUDSPROSESS

Av hensyn til tidsfristene i forhold til oppsi-gelse av pensjonsavtalen – 30.9. (TPO-vedtek-tene § 14-1, bokstav a i Hovedtariffavtalen), og fristbestemmelsene i anskaffelsesfor-skriften (jf. punkt 5.9.4), bør beslutning om anbudsprosess skje i løpet juni måned og utlysning i TED-databasen senest slutten avjuli måned.

49

Planlegging

Beslutning om anbudsprosess

Utarbeidelse av

konkurransegrunnlag

Kunngjøring

Vurdering av

kvalifikasjonskrav


valg av leverandør

Kontraktsinngåelse

Juni

Beslutning om anbud

Utforming av

konkurransegrunnlag

Juli

Kunngjøring

September

Tilbudsfrist

5.8 UTARBEIDELSE AV KONKURRANSE-GRUNNLAG

5.8.1 INNLEDNING

Konkurransegrunnlaget er det dokumentetsom ligger til grunn for konkurransen.Kravene til konkurransegrunnlaget fremgår av FOA § 17-1.

I en åpen anbudskonkurranse skal konkur-ransegrunnlaget utleveres til samtlige til-bydere som ønsker å delta i konkurransen.

Tilbyderne skal få oversendt konkurranse-grunnlaget i samme form og med samme innhold. Dette følger bl.a. av kravet til like-behandling i LOA § 5. Etter FOA § 19-1(5) skalkonkurransegrunnlaget sendes leverandørensenest seks dager etter at forespørsel om ådelta er mottatt.

Som beskrevet innledningsvis, har Pensjons-kontoret utarbeidet et konkurransegrunnlagtil bruk ved innkjøp av kommunale tjenes-tepensjonsordninger. Dette konkurranse-grunnlaget tilfredsstiller anskaffelsesforskriftens krav til hva et konkurransegrunnlagskal inneholde, se 5.8.2.

5.8.2 HVA KONKURRANSEGRUNNLAGET SKAL INNEHOLDE

Anskaffelsesforskriften regulerer i § 17-1hvilke opplysninger som skal være med i konkurransegrunnlaget. Konkurranse-grunnlaget skal inneholde opplysninger omhvordan konkurransen skal gjennomføres oghvilken ytelse som etterspørres.

Her skal reglene for konkurransen gjøreskjent, og opplysninger som har betydning fortilbyderne, angis. Konkurransegrunnlaget skal også beskrive hva som skal anskaffes. I tillegg skal det opplyses hvilke kriterier somvil bli brukt for kvalifisering av tilbyderne ogtildeling av kontrakt.

Ved anbudskonkurranser skal konkurranse-grunnlaget være så utfyllende at det ikke erbehov for muntlig dialog mellom partene.Konkurransegrunnlaget må være så klart oguttømmende at det sammen med et tilbud og aksept av dette, vil utgjøre en fullstendigavtale.

50

Planlegging

Beslutning om

anbudsprosess

Utarbeidelse av konkurransegrunnlag

Kunngjøring

Vurdering av

kvalifikasjonskrav


valg av leverandør

Kontraktsinngåelse

Det er viktig å huske på at forhandlinger erforbudt når man benytter åpen anbudskon-kurranse, jf. FOA § 21-1. Det gjøres opp-merksom på adgangen til å la alle tilbyderepresentere sine tilbud, dog uten at det til-kommer ny informasjon eller at avgitt tilbudendres i noen form, se 5.8.32.

5.8.3 FORHANDLINGSFORBUDET VED ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE

Det er ved åpen og begrenset anbudskon-kurranse ikke tillatt å endre tilbudene eller forsøke å endre tilbudene gjennom forhand-linger, jf. FOA § 21-1(1).

Det er i FOA § 21-1(2) angitt hvilke avklar-inger av tilbudene som er tillatt. Oppdrags-giver har adgang til å innhente nærmere opplysninger om leverandørene for å få klarlagt uklarheter og ufullstendigheter i tilbudene.

For øvrig skal oppdragsgiver selv rette oppåpenbare feil dersom det er utvilsomt hvor-dan feilen skal rettes. Dette følger av FOA § 21-1(3).

5.8.4 ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE

Åpen anbudskonkurranse er en anskaffel-sesprosedyre som tillater alle interesserteleverandører å gi tilbud, men som ikke

tillater forhandling, jf. FOA § 4-2, bok-stav a.

Ved åpen anbudskonkurranse er fristen for ålevere tilbud som hovedregel minst 45 dager3

fra den dag kunngjøringen ble sendt TED-databasen, jf. FOA § 19-1(1).

Utgangspunktet er at konkurransen skal arrangeres som åpen anbudskonkurransemed mindre det kan påvises en hjemmel forforhandlet konkurranse, se 5.8.5.

5.8.5 KONKURRANSE MED FORHANDLING

Konkurranse med forhandling er en anskaf-felsesprosedyre hvor oppdragsgiver har adgang til å forhandle med en eller flereleverandører, jf. FOA § 4-2, bokstav d.

Fristen for mottak av forespørsler om å delta i forhandlinger etter § 14-3 skal være minst 30 dager4 fra den dag kunngjøringen ble sendt TED-databasen, jf. FOA § 19-4(1).

FOA § 14-3(1) lyder som følger:

”Oppdragsgiver kan benytte konkurranse medforhandling ved tildeling av kontrakter etter å ha offentliggjort en kunngjøring i henhold til § 18-3 (kunngjøring av konkurranse), jf. § 18-1 (fremgangsmåten ved kunngjøringer) i følgende tilfeller:

51

2 Forsikringsvirksomhetsloven gir adgang til å velge egen investeringsstrategi. Tilbyder må da avgi særskilt tilbud i forhold til dette, mens oppdragsgiver ikke trenger å utforme mer enn ett konkurransegrunnlag.

3 Fristen ved åpen anbudskonkurranse ble endret fra 52 dager til 45 dager i ny anskaffelsesforskrift fra 1. januar 2007

4 Fristen ved konkurranse med forhandling ble endret fra 37 til 30 dager i ny anskaffelsesforskrift fra 1. januar 2007.

c. ved tjenestekontrakter hvor tjenestene somskal leveres er av en slik art at det ikke i til-strekkelig grad kan fastsettes så nøyaktigespesifikasjoner, at valg av det beste tilbudet kan skje etter reglene for åpen eller begrensetanbudskonkurranse. Dette gjelder særlig tjenesteytelser i vedlegg 5 (prioriterte tjene-ster) kategori 6 (finansielle tjenester) og intel-lektuelle tjenesteytelser, som for eksempel tjenesteytelser vedrørende prosjektering avarbeid, …”

Når det gjelder muligheten for å benytte forhandlet konkurranse, er vilkåret altså atdet ”ikke i tilstrekkelig grad kan fastsettes så nøyaktige spesifikasjoner, at valg av det beste tilbudet kan skje etter reglene for åpen eller begrenset anbudskonkur-ranse”.

På oppdrag fra Pensjonskontoret leverte KS Advokatene et notat den 03.03.2010. Ommuligheten for å benytte forhandlet kon-kurranse uttaler KS Advokatene blant annet følgende:

”I tiden før og like etter at endringene i forsik-ringsvirksomhetslovens kapittel 7 og 9 var trådt i kraft, var det usikkerhet knyttet til hvilke pro-dukter selskapene hadde. Dette kombinert medandre usikkerhetsmomenter knyttet til lovensikrafttredelse, gjorde at KS Advokatene mente at § 14-3 ga grunnlag for å gjennomføre konkur-ransen etter forhandlet prosedyre.

Spørsmålet er nå om begrunnelsen for å benytteunntaket for forhandlet prosedyre fortsatt holder.Slik vi forstår situasjonen er selskapenes pro-dukter nå avklart. Lovendringene kan dermedneppe benyttes som begrunnelse for forhandlinger.Den eventuelle uklarheten knyttet til årets

situasjon må derfor, så vidt vi kan forstå, værepensjonsreformen.

Vi har ikke kjennskap til at det i denne reformenligger uklarheter som har betydning for utform-ingen av konkurransegrunnlaget. Det understrekerat dersom en eventuell uklarhet knyttet til pen-sjonsreformen skal kunne benyttes som begrunn-else for å gjennomføre forhandlet konkurranse, må uklarheten være av en slik art at den vanske-liggjør nøyaktig spesifikasjon i konkurranse-grunnlaget. Dersom det kun er usikkerhet knyttettil om det vil kunne oppstå uklarheter, vil detteneppe gi grunnlag for å gjennomføre forhandletprosedyre.

Med vår kjennskap til de aktuelle anskaffelsene,har vi ikke kjennskap til at det er andre forholdsom skulle tilsi at det ikke er mulig å spesifisereanskaffelsen på en tilstrekkelig klar måte. Der-som det er tilfelle og pensjonsreformen ikke kanbenyttes som begrunnelse for forhandlet kon-kurranse, vil det, etter vår vurdering, ikke værehjemmel for å gjennomføre en forhandlet kon-kurranse”.

Det understrekes at oppdragsgiver har et selv-stendig ansvar for å vurdere om vilkårene fordenne konkurranseformen (§§ 14-3, 14-4) ertil stede i det enkelte tilfelle.

5.8.6 HVILKEN YTELSE SOM SKAL ANSKAFFES

FOA § 17-1(1), bokstav a fastsetter at det ikonkurransegrunnlaget skal angis hvilkenytelse som skal anskaffes. Anskaffelsen beskrives enten ved en behovsspesifikasjon,ved funksjonskrav eller ved detaljerte krav-spesifikasjoner.

52

5.8.7 EKSEMPEL PÅ OPPBYGGING AV ET KONKURRANSEGRUNNLAG

Et konkurransegrunnlag kan f.eks. ha følgende innhold:

1. Innledning

2. Generelt om anbudetn Avtalens varighetn Antall leverandørern Anbudsinnholdn Avklaringsmøtern Anbudsåpningn Konfidensieltn Supplerende opplysningern Anbudetn Språkn Tidsfristern Avvisningsgrunner og forkastningn Statistikk

3. Kravspesifikasjonn Omfangn Kravspesifikasjon, produktn Kravspesifikasjon, leverandør

4. Kvalifikasjonskrav til leverandør

5. Tildelingskriterier

6. Leverandøropplysningern Firmaregistreringn Skatteattest/kemnerattestn Beskrivelse av bedriftenn HMS-erklæringn Lovlig etablert foretak (herunder

virksomhetskonsesjoner)

7. Svar på anbud, anbudsfrist o.a.

8. Vedleggn Innkjøpsvilkårn Prisskjemaern HMS-skjema

53

Planlegging

Beslutning om

anbudsprosess

Utarbeidelse av

konkurransegrunnlag

Kunngjøring

Vurdering av

kvalifikasjonskrav


valg av leverandør

Kontraktsinngåelse

5.9 KUNNGJØRING

5.9.1 INNLEDNING

Kunngjøringsplikten er en av de viktigste forpliktelsene til oppdragsgiver. Hensiktenmed kunngjøringsplikten er å skape en effektiv konkurranse mellom leverandørene.

5.9.2 FREMGANGSMÅTEN VED KUNN-GJØRINGER

Den nærmere fremgangsmåte ved kunn-gjøringer beskrives i FOA § 18-1.

Kunngjøringen skal skje på standardiserteskjemaer utarbeidet av Fornyings- og admini-strasjonsdepartementet (FAD). Skjemaene tilfredsstiller de krav som stilles i EU-direk-tivenes kunngjøringsmodeller.

Doffin (Databasen for Offentlige Innkjøp) erden offisielle databasen for kunngjøringer, jf. FOA § 4-1, bokstav n.

TED-databasen er den europeiske offisielledatabasen for kunngjøringer, jf. FOA § 4-1,bokstav m.

Det er bare kunngjøringen i TED-databasensom er rettsgyldig, jf. FOA § 18-1(2). Dersomdet ikke er samsvar mellom kunngjøringen i TED-databasen og kunngjøringen i Doffin-

databasen, går kunngjøringen i TED-data-basen foran.

Kunngjøringen skal sendes operatøren tilDoffin for kunngjøring i Doffin, som videre-sender kunngjøringen til TED-databasen, jf. FOA § 18-1(3). Det avgjørende tidspunkt for beregning av tilbudsfristene i kapittel 19 er avsendelsesdatoen til TED-databasen.

5.9.3 FORBUD MOT ANNEN OFFENTLIG-GJØRING FØR KUNNGJØRINGEN SENDES TED-DATABASEN

Det er forbud mot annen offentliggjøring førkunngjøringen sendes TED-databasen, jf. FOA § 18-1(4).

Forbudet mot offentliggjøring er et utslag avlikebehandlingsprinsippet. Interne diskusjonerknyttet til innholdet i konkurransegrunnlaget,må derfor holdes internt i kommunen førkunngjøring skjer.

5.9.4 TILBUDSFRISTER

Generelt om tilbudsfrister

Oppdragsgiver plikter å fastsette frister somikke er kortere enn de minimumsfristene som gjelder for den konkrete anskaffelsen.Oppdragsgiver kan derimot sette lengre frister enn minimumsfristene.

Når fristen fastsettes skal det spesielt tashensyn til kontraktens kompleksitet og tidendet tar å utarbeide tilbud, jf. FOA § 19-1(1).

I FOA § 19-1 annet og tredje ledd angis hvilkevilkår som skal være oppfylt for at tilbuds-fristen enten kan forlenges eller forkortes.

54

Åpen anbudskonkurranse

Ved åpen anbudskonkurranse er fristen for ålevere tilbud som hovedregel minst 45 dagerfra den dag kunngjøringen ble sendt TED-databasen, jf. FOA § 19-1(1).

Fristen ved åpen anbudskonkurranse bleendret fra 52 dager til 45 dager i ny anskaffel-sesforskrift fra 1. januar 2007.

Konkurranse med forhandling

Fristen for mottak av forespørsler om å delta i forhandlinger etter § 14-3 skal være minst 30 dager fra den dag kunngjøringen ble sendtTED-databasen, jf. FOA § 19-4(1).

Fristen ved konkurranse med forhandling bleendret fra 37 til 30 dager i ny anskaffelses-forskrift fra 1. januar 2007.

5.10 VURDERING AV KVALIFIKASJONSKRAV

5.10.1 INNLEDNING

I FOA § 17-4(1) defineres kvalifikasjonskravsom følger:

”Oppdragsgiver kan stille minimumskrav tilleverandørene til leverandørene, herunder tilderes tekniske kvalifikasjoner og fiansielle ogøkonomiske stilling …”

Kravene skal sikre at leverandørene er egnettil å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene og

55

Åpen anbudskonkurranse

Tilbudsfrist 45 dager

Konkurranse med forhandling

Tilbudsfrist 30 dager

Planlegging

Beslutning om

anbudsprosess

Utarbeidelse av

konkurransegrunnlag

Kunngjøring

Vurdering av kvalifikasjonskrav


valg av leverandør

Kontraktsinngåelse

skal stå i forhold til den ytelse som skalleveres, jf. FOA § 17-4(2).

5.10.2 FORHOLDET MELLOM KVALIFIKA-SJONSKRAV OG TILDELINGSKRITERIER

FOA § 20-1 regulerer forholdet mellom kvali-fikasjonskrav og tildelingskriterier:

”Etter at kvalifikasjonskravene til de leveran-dører som ikke er avvist er vurdert i samsvarmed reglene i § 17-4 (kvalifikasjonskrav) til § 17-5 (HMS-egenerklæring), skal kontrakttildeles på grunnlag av kriterier fastlagt etter § 22-2 (kriterier for valg av tilbud)”.

Konsekvensen av at en tilbyder ikke oppfyllerkvalifikasjonskravene er at tilbudet skal avvises, jf. FOA § 20-12.

I EF-domstolens sak C-532/06 – Lianakis-dommen – vurderte domstolen lovligheten av nærmere angitte tildelingskriterier. Bak-grunnen for dette var direktivens krav omsondring mellom kvalifikasjonskrav og til-delingskriterier, under henvisning til praksisfra EF-domstolen, særlig i sak C-31/87 –Beentjes-saken.

Det avgjørende i denne saken er som følger:

n Det skal foretas en separat vurdering av om kvalifikasjonskravene er oppfylt. Deretter skal oppdragsgiver vurdere tilbudene med henblikk på de oppsatte tildelingskriteriene.

n Det er ikke anledning til å vektlegge de samme forholdene som allerede har vært vurdert som kvalifikasjonskrav, når til-delingskriteriene skal stilles opp.

n De forhold som vektes i tildelingskrite-riene må være egnet til å identifisere de økonomisk mest fordelaktige tilbudet.

Sagt på en annen måte: Kvalifikasjonskraveneskal avgjøre om en leverandør er egnet til ågjennomføre kontrakten. Dette er minstekravsom stilles til leverandørene og som må væreoppfylt for at en leverandør skal få være med i konkurransen. Når leverandøren først haroppfylt minstekravet, er det kun forhold somviser godheten av selve tilbudet som kanvektlegges. Tildelingskriteriene må dermed ha tilknytning til selve kontraktsgjenstandenog ikke knytte seg til leverandøren som sådan.

I KOFA-sak 2008/120 foretok klagenemnda engrundig gjennomgang av Lianakis-dommen ogvurderte forholdet mellom kvalifikasjonskravog tildelingskriterier.

Klagenemnda mente dommen måtte forståsslik at oppfyllelsesevne i forhold til en definerttjeneste alltid må regnes som et kvalifiksjons-krav som ikke kunne videreføres eller gjentassom et tildelingskriterium.

Klagenemnda uttalte videre at kriterier som”kompetanse” og ”erfaring” etter omstendig-hetene likevel kunne inngå i en kvalitativsammenligning mellom leverandørenestilbudte tjenestekvalitet, der konkurranse-grunnlaget ikke låste oppfyllelsen til kon-traktsvilkår om tjenestens innhold ellerleveringstid.

56

Klagenemnda fant imidlertid at konkurranse-grunnlaget ikke klargjorde tilstrekkelig atkriteriene skulle gjelde mer og annet enn de grunnleggende kvalifikasjonskrav somallerede var omtalt og vurdert. Innklagedeshåndtering av evalueringen skjedde dermedikke slik leverandørene kunne forvente ut fra det kunngjorte. Ved dette brøt innklagedekravet til forutberegnelighet i lovens § 5.

5.11 EVALUERING AV TILBUD OG VALG AV LEVERANDØR

5.11.1 INNLEDNING

I tildelingsfasen skal tilbudene evalueres ogsammenlignes med utgangspunkt i de for-håndsfastsatte tildelingskriterier. FOA § 22-2fastsetter hvilke tildelingskriterier oppdrags-giver kan benytte.

5.11.2 HOVEDTILDELINGSKRITERIER

Tildelingen skal enten skje på basis av hvilkettilbud som er det økonomisk mest fordelaktige,eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen, jf. FOA § 22-2(1).

Ved tildeling til lavest pris kan det bare leg-ges vekt på den tilbudte prisen. Ved tildelingetter det økonomisk mest fordelaktige til-budet, skal oppdragsgiver legge vekt på andreforhold i tillegg til pris. Man skal legge vekt på et bredt sett av tildelingskriterier, og i § 22-2 er det listet opp eksempler på slikekriterier.

I forhold til leveransen kommunal tjeneste-pensjonsordning skal tildelingen skje på bak-grunn av hvilket tilbud som er det ”økonomiskmest fordelaktige”5. I bokens kapittel 10 listesopp og omtales aktuelle tildelingskriterier.

I KOFA-sakene 2009/10 og 2009/19 fant klagenemnda at FOA § 22-2(2) var brutt ved å benytte HMS som tildelingskriterium på enslik måte at det ikke identifiserte det økono-misk mest fordelaktige tilbud.

57

5 Betegnelsen ”økonomisk mest fordelaktig” omfatter også ikke-økonomiske elementer som service.

Planlegging

Beslutning om

anbudsprosess

Utarbeidelse av

konkurransegrunnlag

Kunngjøring

Vurdering av

kvalifikasjonskrav

Evaluering av tilbud og valg av leverandør

Kontraktsinngåelse

Klagenemnda fant i begge sakene at HMS som tildelingskriterium ved kjøp av offentligtjenestepensjon ikke hadde tilstrekkelig til-knytning til kontraktens gjenstand slik det varfremsatt i konkurransegrunnlaget.

I KOFA-sak 2009/44 fant klagenemnda at FOA § 22-2(2) var brutt ved at tildelings-kriteriet ”Tilleggsytelser, …og lignende” ikketilstrekkelig presist anga hva som skullevektlegges.

5.11.3 BEGRUNNELSE FOR VALG AV LEVERANDØR

I FOA § 22-3 slås fast prinsippet om at det skal gis begrunnelse.

Oppdragsgivers beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt skal meddeles alle deltakerne i rimelig tid før kontrakt inngås.

Meddelelsen skal være skriftlig og gis sam-tidig til alle deltakerne, jf. FOA § 22-3(1)(3).

Meddelelsen skal inneholde en ”begrunnelsefor valget i samsvar med § 20-16 (oppdrags-givers begrunnelsesplikt) første ledd, og skalangi frist for leverandører til å klage over be-slutningen”, jf. FOA § 22-3(1)(4).

I § 20-16 der det står at begrunnelsen skalvære saklig og forsvarlig og i samsvar medangitte tildelingskriterier.

Som det fremgår av Dragsten/Lindalen, ”Offentlige anskaffelser – Kommentarutgave”,s. 662 vil begrunnelsen for at et tilbud ikke er valgt, oppfylle to hovedformål for leveran-døren. For det første vil leverandøren kunnekontrollere hvorvidt det er grunnlag for å

påklage tildelingen. For det annet vil en begrunnelse kunne gi leverandøren kunnskapom på hvilke områder han må forbedre seg for å nå opp i senere konkurranser.

Som vist i kapittel 5.4.3 kom KOFA i sine av-gjørelser i sak 2006/161 og sak 2006/159frem til at det forelå brudd både på bestem-melsene om at tildelingen skal skje på basisav hvilket tilbud som er det økonomisk mestfordelaktige (§ 22-2) og bestemmelsene ombegrunnelse (§ 22-3, jf. § 20-16).

Også i sak 2009/20 fant KOFA at det ikke forelå tilstrekkelig begrunnelse. Klage-nemnda fant her at det var i strid med kra-vene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i lovens § 5 når innklagede tildelte kontrakt til den som etter det dokumenterte hadde innlevert det nest beste tilbudet, uten at detvar nærmere redegjort for valget.

5.11.4 VEKTING AV TILDELINGSKRITERIENE

Bestemmelsen om vekting av tildelingskrite-riene ble endret fra 1. januar 2007. Bestem-melsen – FOA § 22-2(2) – lyder som følger:

58

”Dersom tildelingen av kontrakten skjer pågrunnlag av det økonomisk mest fordelaktigetilbud, skal det benyttes kriterier som har tilknytning til kontraktsgjenstanden. Dette kanfor eksempel være kvalitet, pris, teknisk verdi,estetiske og funksjonsmessige egenskaper,miljøegenskaper, driftsomkostninger, rentabi-litet, kundeservice og teknisk bistand, og tid for levering eller ferdigstillelse. Alle kriteriersom vil bli lagt til grunn skal oppgis i kunn-gjøringen eller konkurransegrunnlaget. Opp-dragsgiver skal angi den relative vektingen som gis hvert av kriteriene. Vektingen kan angis innenfor et område med et passendemaksimalt utslag”.

Det stilles altså krav om at oppdragsgiver i større grad enn tidligere må vise hvordanman har vektet de ulike kriteriene i forhold til hverandre i valg av tilbud.

Denne endringen anses å være en vesentligbedring av gjennomsiktigheten og forutsig-barheten for tilbyderne. Det vil i langt størregrad enn tidligere være mulig å etterprøve om de forutsetninger for valg av tilbyder somblir lagt i starten av prosessen blir fulgt opp itildelingsomgangen.

Både tildelingskriteriene og vektingen av demskal være fastsatt på utlysningstidspunktet.Det er tilstrekkelig at man på dette tidspunkthar angitt en prosentvis vekting av hovedtil-delingskriteriene, og ikke i forhold til alleundertildelingskriteriene.

Det vises til Pensjonskontorets forslag tilvektingsmodell, som foreligger som selv-stendig dokument.

5.12 KONTRAKTSINNGÅELSE

Ved kontraktsinngåelse vil de vanlige avtale-og kontraktsrettslige regler gjelde.

Den kontrakten som skal inngås består avkonkurransegrunnlaget, tilbudet og selve kontraktsdokumentet. Oppdragsgiver skalvelge leverandør på bakgrunn av de premis-ser som fremgår av konkurransegrunnlagetog på grunnlag av de tilbud som er innkom-met. Etter valg av tilbyder er det ikke anled-ning til å endre disse premissene. Det betyr atdet kontraktsdokument som skal undertegnes

59

Planlegging

Beslutning om

anbudsprosess

Utarbeidelse av

konkurransegrunnlag

Kunngjøring

Vurdering av

kvalifikasjonskrav


valg av leverandør

Kontraktsinngåelse

enten bør være lagt ved konkurransegrunn-laget ved utlysning av kontrakten, eller kuninneholde opplysninger som allerede følger av konkurransedokumentene.

Rettighetene for kommunal tjenestepensjons-ordning fremgår av Hovedtariffavtalen innenKS’ tariffområde, herunder Vedtekter for avtalefestet pensjon (AFP) og Vedtekter forTjenestepensjonsordning (TPO).

Det viktigste lovverket på området er forsik-ringsavtaleloven (FAL) og forsikringsvirksom-hetsloven med tilhørende forskrifter.

Mellom kommune og pensjonsleverandør eksisterer et avtalesett bestående av tre deler: Forsikringsavtale, forsikringsvilkår og - vedtekter. Vedtektene er sammenfallendemed TPO-vedtektene i HTA, slik at det ikke er mulighet for å fravike TPO-vedtektene gjennom forsikringsavtale i det enkelte tilfelle(leverandørnøytrale).

Pensjonskontoret fører tilsyn med den enkeltepensjonsleverandørs avtalesett, og påser atdisse er i henhold til de til enhver tid gjeldendeHTA-bestemmelser.

5.13 ANSKAFFELSESPROTOKOLL

5.13.1 INNLEDNING

Oppdragsgiver skal føre protokoll fra kon-kurransen, som skal beskrive alle vesentlige forhold og viktige beslutninger gjennom hele anskaffelsesprosessen, jf. FOA § 3-2.Protokollen er bygget opp slik at den følgeranskaffelsesprosessen, og skal føres fort-løpende.

Bak kravet til protokollføring ligger hensynettil gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i LOA § 5 og hensynet til leverandørenes retts-sikkerhet. Ved å få innsyn i anskaffelses-protokollen, vil leverandørene kunneetterprøve oppdragsgivers beslutninger.

60

Anskaffelsesprotokollen gjør det også muligfor nasjonale og internasjonale myndigheter å føre kontroll med at regelverket følges. Detfølger av FOA § 3-2 at protokollen minst skalomfatte opplysningene som fremgår av for-skriftens vedlegg 3 eller 4. Vedlegg 4 gjelderfor anskaffelser som overstiger 500 000kroner, og denne vil derfor bli omtalt i detfølgende.

Av fotnote 5 til vedlegg 4 fremgår at oppdrags-giver også kan benytte andre typer protokollereller ha vedlegg til protokollen, så lenge samt-lige punkter besvares i den protokollen sombenyttes. Man kan få tilgang til elektronisk utgave av protokollen på Fornyings- og admi-nistrasjonsdepartementets (FAD) nettsider.

5.13.2 ANSKAFFELSESPROTOKOLLENS INNHOLD

FOA’s vedlegg 4 beskriver hva anskaffelses-protokollen som minimum skal inneholde, så som oppdragsgivers navn, adresse og en beskrivelse av hva som skal anskaffes.

Dersom man benytter seg av anskaffelses-prosedyren konkurranse med forhandlingeller hasteprosedyre i medhold av FOA § 19-5,skal begrunnelsen for dette fremgå av proto-kollen.

Protokollen skal også inneholde en begrunn-else for valg av tilbud med angivelse av tilbudets verdi og relative fordeler og egen-skaper i forhold til de øvrige tilbudene.

Det vises til malene for anskaffelselsproto-koller som er utarbeidet av DIFI. Disse er til-gjengelig på www.anskaffelser.no.

5.13.3 VESENTLIGE FORHOLD OG VIKTIGE BESLUTNINGER

Øvrige forhold av ”vesentlig art” kan værereferat fra gjennomføringen av tilbudsåp-ningen. Videre bør samtlige tilbydere, med angivelse av dato og klokkeslett for når til-budet ble innlevert, oppgis i protokollen.Mangelfull protokollføring vil kunne rettes opp ved annen dokumentasjon.

61

62

6. PENSJONS-KONTORET

6.1 INNLEDNING

Pensjonskontoret ble stiftet 29.09.2004 medhjemmel i Vedtekter for Tjenestepensjons-ordning (TPO) kap. 16, vedlegg 5 til HTA. Pen-sjonskontoret er organisert som forening og er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøy-sund.

Pensjonskontorets formål er nedfelt i Pen-sjonskontorets foreningsvedtekter § 1. Detfremgår her at:”Foreningen Pensjonskontoret skal fylle de oppgaver og tjene de formål som er nedfelt iHovedtariffavtalene innen KS’ tariffområde, herunder Vedtekter for avtalefestet pensjon(AFP) og Vedtekter for Tjenestepensjons-ordning”.

Man kan få tilgang til Pensjonskontorets vedtekter på www.pensjonskontoret.no,under menypunktet ”Om Pensjonskontoret”.

Pensjonskontoret består av et styre og etsekretariat. Styrets og sekretariatets opp-gaver er nærmere beskrevet nedenfor.

6.2 BAKGRUNN

Fra 01.01.2004 ble det innført nye regler forkommunale pensjonsordninger i forsikrings-virksomhetsloven kap. 8 b. Samtidig ble det i forsikringsvirksomhetsloven kap. 8 c tatt inn bestemmelser om flytting av pensjonsord-ninger, som erstattet bestemmelsene i en tidligere flytteforskrift.

Ved hovedtariffoppgjøret i 2004 ble Vedtekterfor Tjenestepensjonsordning (TPO) tatt innsom vedlegg i HTA, samtidig som vilkårene ble gjort leverandørnøytrale (jf. kapittel 5.12).

63

PENSJONSKONTORET

n Pensjonskontoret ble opprettet av tariffpartene ved hovedtariffoppgjøret 2004. Kontoret ble formelt stiftet 29.09.2004.

n Pensjonskontorets styre er sammen- satt av de organisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden som er parter i Hovedtariffavtalen innen KS-området: KS, LO Kommune, Unio, YS-K og Akademikerne-K.

n Pensjonskontoret fører tilsyn med leverandørenes praktisering av gjeldende pensjonsbestemmelser nedfelt i Hovedtariffavtalen.

n Pensjonskontoret fører også tilsyn med flyttesaker, dvs. når en kommune/ virksomhet vurderer å skifte pensjons- leverandør.

n Pensjonskontorets nettsted: www.pensjonskontoret.no.

I november 2004 ble så Overføringsavtalenendret til å omfatte alle pensjonsleverandørersom forvalter offentlige tjenestepensjonsord-ninger, noe som medførte at livselskapene ogde kommunale pensjonskassene ble likestilt.Disse endringene innebar samlet sett helt nyerammebetingelser i markedet for kommunaltjenestepensjonsordning.

For det første så man en utfordring i forhold til utvikling i retning av økende fragmenteringav pensjonskollektivene med økende bruk avindividuelle tilleggspremier til enkeltkommu-ner som resultat. I de private selskapene vardet tidligere en tendens til opprettelse av smårisikofellesskap innenfor offentlig tjeneste-pensjon. (Dette var årsaken til at man vedhovedtariffoppgjøret 2004 tariffestet krav omett risikofellesskap for samtlige kommuner, jf. HTA pkt. 2.1.8, tredje ledd).

For det andre gjaldt det å sikre at pensjons-bestemmelsene i HTA ble likt fortolket av pen-sjonsleverandørene. I den forbindelse ble detuttrykt behov for presiseringer av pensjons-rettighetene i avtaleverket for å sikre at pen-sjonsleverandørene tolket bestemmelsene ogvedtektene slik de var ment.

For det tredje var man opptatt av den enkeltesrettssikkerhet i og med den nye markeds-situasjonen. Det ble lagt stor vekt på at detmåtte gis korrekt og forståelig informasjon

om pensjonsrettighetene til medlemmer ogpensjonsmottakere.

Det ble påvist forskjell i antall anker tilTrygderetten fra KLP sammenlignet med deprivate livselskapene, noe som kunne være en indikasjon på manglende informasjon om ankemuligheter til medlemmene og pen-sjonsmottakerne.

På denne bakgrunn gis en oppsummering irapport fra ECON Analyse, 2004-073, ”Kom-munenes pensjonskostnader – virkning avendringer i markedsstruktur”, kapittel 7:

KS ”ser sin hovedoppgave nå først og fremstsom å bygge opp et kompetanse- og rådgiv-ningsapparat til erstatning for den rolle KLPhar spilt, slik at kommunene blir i stand til å velge rett pensjonsleverandør. Det er, somde selv uttrykker det, en forutsetning for reell konkurranse i markedet. I denne sam-menheng vurderer KS å utarbeide en mal for kommune til bruk ved valg av pensjons-leverandør. På bakgrunn av ovenstående ble partene ved årets tariffoppgjør (2004) enigeom å opprette et partssammensatt pensjons-kontor”.

6.3 PENSJONSKONTORETS STYRE OG SEKRETARIAT

6.3.1 STYRETS SAMMENSETNING

Pensjonskontorets styre består av de organi-sasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstaker-siden som er parter i Hovedtariffavtalen innenKS-området, representert ved KS og forhand-lingssammenslutningene: LO Kommune, Unio,YS-K og Akademikerne-K.

64

Det er gitt bestemmelser om stemmetall oghvor mange som møter fra hver organisasjoni TPO-vedtektene § 16-1, første ledd. Styret er

vedtaksfør når minst én representant fra KS,LO Kommune, Unio, YS-K og Akademikerne-Ker til stede, jf. TPO-vedtektene § 16-1, annetledd.

Pensjonskontorets egne vedtekter inneholder,foruten formålsbestemmelsen, organisato-riske bestemmelser om styre og sekretariat,om årsmøte og årsmøtets oppgaver samt om vedtektsendring og oppløsning – se forøvrig Pensjonskontorets nettsted, www.pensjonskontoret.no.

6.3.2 STYRETS OPPGAVER

Styrets oppgaver følger av TPO-vedtektene § 16-1 og er å:

a. Avgjøre tvist om forståelsen av vedtektene etter § 15-1.

b. Foreta justeringer av vedtektene som følge av endringer i lovverk og/eller tilsvarende ordninger i privat og statlig sektor.

c. Utarbeide forslag for tariffpartene til endringer i bestemmelsene som styret finner hensiktsmessig.

d. Følge utviklingen og forvaltningen av reglene, samt de økonomiske konsekven-sene av ordningene i KS-området.

e. Vedta opplærings- og andre utviklingstil-tak som styret finner hensiktsmessig innenpensjonsområdet.

f. Vedta tilsettinger og virksomhetsplan.g. Legge fram forslag til regnskap og

budsjett.

h. Ha adgang til å avgi uttalelse i flytte-saker, herunder også ved opprettelse av egen eller interkommunal pensjons-kasse.

6.3.3 SEKRETARIATETS OPPGAVER

Sekretariatets oppgaver følger av TPO-vedtektene § 16-2, og er å

a. Forvalte, informere og overvåke praktise-ringen av reglene for AFP og TPO innen KS’ tariffområde.

b. Forberede saker til styret for AFP og TPO.

c. Innhente nødvendig informasjon og utred-ninger, følge utviklingen, herunder vurdere konsekvensene av forslag til regelend-ringer og regelendringer, samt ha kontakt med ulike aktuelle aktører innen pensjons-området.

d. Utarbeide forslag til budsjett og virksom-hetsplan.

e. Utarbeide forslag til regnskap i henhold til regnskapslovens bestemmelser.

f. Forberede behandling av flyttesaker, her-under kontrollere at produktene oppfyller tariffavtalens krav, inkludert kravene i forsikringsvirksomhetsloven og forsik-ringsavtaleloven.

6.4 TILSYN MED HOVEDTARIFFAVTALENS PENSJONSBESTEMMELSER

Som det fremgår av TPO-vedtektene § 16-2,bokstav a, vist til ovenfor, er Pensjonskontoretgitt i oppgave å føre tilsyn med pensjonsinn-retningenes6 praktisering av gjeldende pen-

65

6 Med pensjonsinnretning menes alle leverandører av tjenestepensjon innen KS’ tariffområde (livselskap ogpensjonskasser).

sjonsbestemmelser nedfelt i Hovedtariff-avtalen innen KS-området. I dette ligger toforhold:

For det første er det både en oppgave og enadgang for Pensjonskontorets styre sammenmed tariffpartene å tolke, presisere og utfyllegjeldende HTA-bestemmelser om pensjon.

For det andre er det en oppgave for Pen-sjonskontoret å sørge for at pensjons-bestemmelsene i HTA praktiseres likt av pensjonsinnretningene.

Pensjonskontoret har en egen rundskrivserievedrørende regelfortolkning- og praktiseringav AFP- og TPO-vedtektene som er tilgjengligpå www.pensjonskontoret.no.

6.4.1 BESTEMMELSE OM TVISTELØSNING

Det er gitt en bestemmelse om tvisteløsning iTPO-vedtektene § 15-1:

”Tvist om forståelsen av disse vedtekter knyttettil saker kan avgjøres av styret. Slike saker skalsendes via den søknadsbehandlende pensjons-innretning, som sørger for videresendelse tilPensjonskontoret”.

Etter denne bestemmelsen kan altså enkelt-saker bringes inn for Pensjonskontorets styreder det er tvist om forståelsen av pensjons-vedtektene i HTA. Det vil først og fremst væresakens prinsipielle sider, dvs. den nærmeretolkning og forståelse av enkeltbestemmel-ser, Pensjonskontorets styre skal ta stilling til.

En full prøvelse av alle sakens faktiske ogrettslige sider vil i utgangspunktet ligge uten-for Pensjonskontorets kompetanseområde pr. i dag. Dersom man ønsker en full reali-tetsbehandling av saken, må den bringes innfor Trygderetten etter nærmere regler i lov om anke til Trygderetten av 16. desember 1966nr. 9, jf. TPO-vedtektene § 15-2.

6.5 TILSYN MED ANBUDSPROSESSENE

6.5.1 GENERELT7

Pensjonskontoret er i utgangspunktet enkoordinerende instans og en tilrettelegger for å sørge for at anbudsprosessene (HTA –”flytteprosessene”) er i samsvar med og følger HTA-bestemmelsene om pensjon.

66

7 Ved tariffrevisjonen pr. 01.05.2002 ble det besluttet å opprette en partssammensatt faggruppe med råd- givende funksjon (HTA 01.05.2002 – 30.04.2004, pkt. 2.1.8). Faggruppen skulle avgi begrunnet uttalelse til tariffpartene om de innhentede tilbud var i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven, forsikringsavtaleloven, at alle risiki og ytelser hadde forsikringsmessig dekning i livsforsikringsselskapet, samt om deres produkt oppfylte tariffavtalens øvrige krav. Faggruppen hadde gjennom denne bestemmelsen en godkjennelsesadgang og –myndighet overfor de kommuner som ønsket å skifte pensjonsleverandør. Denne bestemmelsen ble imidlertid fjernet ved tariffrevisjonen pr. 01.05.2004 (HTA 01.05.2004 – 30.04.2006). Pensjonskontoret har altså ikke den samme formelle godkjennelsesmyndighet i de enkelte flyttesaker som den partssammensatte faggruppen hadde.

Pensjonskontorets styre har adgang til å avgiuttalelse i flyttesaker med hjemmel i TPO-vedtektene § 16-1. Videre er sekretariatet gitt i oppgave å forberede behandling av flyttesa-ker, herunder kontrollere at produktene opp-fyller tariffavtalens krav, jf. TPO-vedtektene § 16-2(2), bokstav f.

Det er anledning for Pensjonskontoret til å gå inn i enkeltsaker der viktige tariffrettsligespørsmål berøres og der det er tvil om for-ståelsen av vedtekter/tariffbestemmelsene.

Det vises for øvrig til behandling av flyttebe-stemmelsene i Hovedtariffavtalen (pkt. 2.1.8og TPO-vedtektene kapittel 14) i kapittel 2 idette dokument.

6.5.2 PENSJONSKONTORETS ROLLE I ANBUDSPROSESSENE

Som det fremgår av TPO-vedtektene § 16-2,bokstav f skal altså sekretariatet forberedebehandling av flyttesaker, herunder kontrol-lere at produktene oppfyller tariffavtalens

krav, inkludert kravene i forsikringsvirksom-hetsloven og forsikringsavtaleloven.

Som beskrevet i foregående kapittel, skal Pensjonskontoret overvåke praktiseringen avreglene for AFP og TPO. Pensjonskontoret eraltså gitt i oppgave å føre tilsyn med leveran-dørenes praktisering av gjeldende pensjons-bestemmelser nedfelt i Hovedtariffavtaleninnen KS-området. Dermed understrekessamtidig Pensjonskontorets nøytrale rolleoverfor leverandørene.

Som følge av dette vil ikke Pensjonskontoretha anledning til å opptre som rådgiver for denenkelte kommune, fylkeskommune eller virk-somhet i en anbudsprosess. Pensjonskontoretvil imidlertid kunne bidra med generell infor-masjon og veiledning om regelverk og prak-tiske forhold i forkant av og under anbuds-prosessen. Utarbeidelse av årlige utgaver avinnkjøpsveileder m/tilhørende konkurranse-grunnlag og referanseplan er et bidrag i såmåte.

67

68

7 PENSJONS-INNRETNINGENE

7.1 LIVSFORSIKRINGSSELSKAPENE

7.1.1 INNLEDNING

Forsikringsvirksomhetsloven regulerer hvor-dan forsikringsvirksomheten skal drives, ogpåvirker ikke de ansattes (forsikredes) pen-sjonsrettigheter.

Kommunale pensjonsordninger, herunder for-sikret løsning, er spesielt omtalt i forsikrings-virksomhetslovens kapittel 10.

7.1.2 PREMIEUTJEVNINGSFELLESSKAP

Prinsippet om premieutjevningsfellsskap ernedfelt i Hovedtariffavtalen innen KS-områ-det: HTA kap. 2, pkt. 2.1.8 samt Vedtekter forTjenestepensjonsordning (TPO) § 13-2, nr. 1(2).Dette innebærer at avtale med livsforsikrings-selskap utformes slik at alle kommunekun-der organiseres i et eget kollektiv. Innenforpremieutjevningsfellesskapet skal samletpremie fordeles mellom kommunekundeneetter utjevningsbaserte prinsipper.

Premieutjevningsfellesskap innenfor forsikretløsning8 er hovedsporet innenfor det kommu-nale tjenestepensjonsmarkedet. Alternativtkan en kommune/fylkeskommune velge å finansiere og sikre sine fremtidige pensjons-forpliktelser gjennom opprettelse av egenpensjonskasse9.

69

LIVSFORSIKRINGSSELSKAPENE

n I markedet for kommunal tjenestepensjonsordning er det i dag tre mulige leverandører: Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Store- brand Livsforsikring AS og Vital Forsikring ASA.

n Pensjonskontorets styre godkjenner leverandørenes pensjonsprodukter og avgir blant annet uttalelser i flyttesaker.

PENSJONSKASSENE

n En pensjonskasse er en selveiende institusjon med virksomhet som er basert på én eller flere kollektive pensjonsordninger som er etablert av foretaket eller kommunen som har opprettet pensjonskassen

n Forsikringsvirksomhetsloven gir adgang til etablering av interkommunal pensjonskasse.

n Pensjonskontorets styre fattet 08.09.2006 vedtak om at daglig leder skal være ansatt enten i pensjonskassen eller hos arbeidsgiver.

8 Forsikret løsning omtales nærmere i kapittel 10.9 Av de eksisterende kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene er kun to av nyere dato – Fjell kommunale pensjonskasse og Molde kommunale pensjonskasse. Pensjonskasser og pensjonskasseløsning omtales nærmere i kapit- lene 7.2 og 11.

7.1.3 GODKJENNELSE AV LEVERAN-DØRENES PENSJONSPRODUKTER

Etter at det ble innført nye regler i forsik-ringsvirksomhetsloven (kap. 8 b og 8 c)10 fra01.01.2004, og Vedtekter for tjenestepen-sjonsordning (TPO) ble tatt inn i HTA og gjortleverandørnøytrale fra 01.05.2004, var det lovmessig og tariffmessig adgang for andreaktører å tilby kommunal tjenestepensjons-forsikring i konkurranse med KLP.

Etter TPO-vedtektene § 16-1 er en oppgavenetil Pensjonskontorets styre å ”avgi uttalelse iflyttesaker”.

Pensjonskontorets sekretariat har i den for-bindelse til oppgave å forberede behandling av flyttesaker, herunder kontrollere at pro-duktene oppfyller tariffavtalens krav, inklu-dert kravene i forsikringsvirksomhetsloven og forsikringsavtaleloven, jf. § 16-2(2), nr. 5 iTPO-vedtektene.

Med hjemmel i ovennevnte bestemmelseravga Pensjonskontorets styre uttalelse høsten 2004. Pensjonsproduktene til Vital,Storebrand og KLP ble i denne uttalelsen godkjent av Pensjonskontorets styre.

Det vises i den forbindelse til Pensjons-kontorets styres uttalelse i flyttesaker av24.11.2004 på Pensjonskontorets nettsted:www.pensjonskontoret.no:

”Etter styrets foreløpige vurderinger synes både KLPs, Storebrands og Vitals pensjons-produkter å oppfylle bestemmelsene i Hoved-tariffavtalen slik styret tolker denne. Styret vil på bakgrunn av de vurderingene som er gjort, påpeke at det er nyanser i hvordanproduktene blir praktisert. Disse nyansene vurderes imidlertid ikke å være i strid medtariffavtalen”.

I markedet for kommunal tjenestepensjons-ordning er det i dag tre mulige leverandører,

70

10Reglene står nå i forsikringsvirksomhetsloven kap. 10 og 11 som trådte i kraft 1. juli 2006.

ved siden av de kommunale og fylkeskom-munale pensjonskassene, se kapittel 7.2.

n Kommunal Landspensjonskasse (KLP)n Storebrand Livsforsikring ASn Vital Forsikring ASA

I et lengre perspektiv kan det tenkes flereleverandører innenfor dette markedet.

7.1.4 BRANSJEAVTALE – FLYTTING AV PENSJONSMIDLER

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)utarbeidet 16.06.2006 revidert ”Bransjeavtaleom overføring av kollektiv pensjonsforsikringmellom pensjonsinnretninger”. Avtalen blegjort gjeldende fra 01.10.2006 for offentligetjenestepensjonsordninger og fra 01.11.2006for private ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Alle leverandører av kommunale tjeneste-pensjonsordninger har tilsluttet seg bransje-avtalen. Avtalen regulerer i detalj hvilke be-standsopplysninger som skal være med i densåkalte ”flyttefilen”.

7.1.5 GJENSIDIG SELSKAP VS. AKSJE-SELSKAP

De tre leverandørene er organisert som hen-holdsvis gjensidig selskap (KLP) og aksjesel-skap (Storebrand og Vital).

I kapittel 10 beskrives nærmere betydningenav selskapsform for leveransen av kommunaltjenestepensjonsordning. Det er ulike spørs-mål som bør stilles og ulike forhold som børvektlegges når det gjelder aksjeselskap vs.gjensidig selskap.

7.1.6 KONTROLL AV LEVERANDØRENES REGELPRAKTISERING

Pensjonskontoret skal forvalte, informere ogovervåke praktiseringen av AFP-vedtektene og TPO-vedtektene, jf. § 16-2(2) nr. 1.

I tillegg skal Pensjonskontoret vurdere kon-sekvensene av forslag til regelendringer og utarbeide forslag til regelendringer, jf. § 16-2(2), nr. 3.

71

7.1.7 LEVERANDØRMØTER

I henhold til TPO-vedtektene § 16-4 avholdesjevnlige leverandørmøter mellom Pensjons-kontoret og den enkelte leverandør. Det har frahøsten 2005 vært avholdt separate møter medhver leverandør.

Alle pensjonsinnretninger som tilbyr TPO skal på skriftlig oppfordring stille statistiskedata og relevante opplysninger vederlags-fritt til sekretariatets disposisjon, jf. § 16-4,første pkt.

7.2 PENSJONSKASSENE

7.2.1 INNLEDNING

Pensjonskassene var tidligere underlagt forskrift av 19. februar 1993 om forsikrings-

virksomhetslovens anvendelse på pensjons-kasser og pensjonsfond (pensjonskassefor-skriften).

Reglene i pensjonskasseforskriften ble ihovedsak tatt inn i forsikringsloven (nå: forsikringsvirksomhetsloven) kapittel 7. Forsikringsloven som sådan trådte i kraft 1. juli 2006. Det ble i den forbindelse bl.a. gjort unntak for lovens kapittel 7, som førsttrådte i kraft fra 1. januar 200811.

7.2.2 PENSJONSKASSER12

I forsikringsvirksomhetsloven § 7-1(1) er pen-sjonskasse definert slik:

”En pensjonskasse er en selveiende institusjonmed virksomhet som er basert på én eller flerekollektive pensjonsordninger som er etablert av

72

11I medhold av overgangsregler til forsikringsloven gitt i forskrift 30.06.2006 nr. 868, ble lovens kap. 7 og 9 med tilhørende forskrifter gitt ikrafttredelse 1. januar 2008.

12Pensjonskasseløsning omtales nærmere i kapittel 11.

foretaket eller kommunen som har opprettetpensjonskassen, med mindre noe annet følgerav § 7-2. Virksomheten kan også omfatte virk-somhet som naturlig henger sammen med slikvirksomhet (tilknyttet virksomhet)”.

Som kollektiv regnes kommunale pensjons-ordninger og pensjonsordninger opprettet isamsvar med reglene i foretakspensjons-loven og innskuddspensjonsloven, samt andrekollektive pensjonsordninger, jf. forsikrings-virksomhetsloven § 7-1(2).

Kommunale pensjonsordninger beskrivesnærmere i forsikringsvirksomhetslovenkapittel 10.

7.2.3 KOMMUNALE/FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSER

Det er for tiden til sammen 21 kommunale/fylkeskommunale pensjonskasser innen KS’sektor13:

73

13I tillegg kommer Oslo kommunes egen Oslo Pensjonsforsikring AS samt Skagerak Energi Pensjonskasse.14 Etablert med virkning fra 1. januar 2008 15 Etablert med virkning fra 1. januar 2006

Kommunale/fylkeskommunale pensjonskasser innen KS’ sektor

Akershus fylkeskommunale pensjonskasse

Andebu kommunale pensjonskasse

Arendal kommunale pensjonskasse

Bergen kommunale pensjonskasse

Bodø kommunale pensjonskasse

Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse

Drammen kommunale pensjonskasse

Elverum kommunale pensjonskasse

Flekkefjord kommunale pensjonskasse

Fjell kommunale pensjonskasse15

Halden kommunale pensjonskasse

Haugesund kommunale pensjonskasse

Kristiansand kommunale pensjonskasse

Molde kommunale pensjonskasse14

Moss kommunale pensjonskasse

Sandefjord kommunale pensjonskasse

Sandnes kommunale pensjonskasse

Skien kommunale pensjonskasse

Stokke kommunale pensjonskasse

Trondheim kommunale pensjonskasse

Vest-Telemark kraftlags pensjonskasse

7.2.4 INTERKOMMUNALE PENSJONS-KASSER

Det er åpnet adgang til etablering av inter-kommunal pensjonskasse i medhold av for-sikringsvirksomhetsloven § 7-2(2). Med int-erkommunal pensjonskasse menes at to ellerflere kommuner avtaler å ha sine pensjons-ordninger i samme pensjonskasse.

I Vedtekter for Tjenestepensjonsordning (TPO) § 16-1(4), bokstav h, nedfelt i Hoved-tariffavtalen innen KS-området, er det tatthøyde for de interkommunale pensjonskas-sene når det gjelder Pensjonskontorets til-synsmyndighet, og likestilles dermed med dekommunale og fylkeskommunale pensjons-kassene.

Det er i tillegg adgang til å opprette fellespensjonsordning i en pensjonskasse etternærmere bestemmelser i forsikringsvirksom-hetsloven § 7-2(1).

7.2.5 KONSESJON OG VEDTEKTER

En kommunal pensjonskasse etableres i hen-hold til forsikringslovgivningen ved beslutningi kommunestyret.

En pensjonskasse kan ikke drive virksomhetuten tillatelse fra Kongen, jf. forsikringsvirk-somhetsloven § 7-3(1).

I forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 er detvidere gitt bestemmelser om vedtekter ogderes innhold. En pensjonskasse skal ha vedtekter som minst angir

a) pensjonskassens navn og forretnings-kontor,

b) pensjonskassens virksomhet,c) minstekrav til grunnkapital,d) regler om styre, daglig leder og andre

organer,e) regler om valg av styremedlemmer,

styreleder, andre organer og revisor,f) regler om vedtak vedrørende endring

av vedtekter og sammenslutning, deling og avvikling av pensjons-kassen,

g) regler om utbytte av grunnkapitalen og andre kapitalinnskudd.

Pensjonskassene skal altså ha vedtekter som tilfredsstiller de minstekrav som stilles i § 7-4. Vedtektene skal godkjennes avKongen, som forutsettes delegert til Finans-tilsynet16.

Etter at pensjonskassene med virkning fra2008 ble underlagt forsikringsvirksomhets-loven, kan de tidligere standardvedtektene for pensjonskasser ikke lenger benyttes. Forsikringsvirksomhetsloven stiller bl.a. krav om at de forsikringsmessige bestem-melsene tas inn i en egen avtale mellom pensjonskassen og foretaket/kommunen,mens dette tidligere var en del av pensjons-kassens vedtekter.

Pensjonskasseforeningen utarbeidet, blantenkelte andre aktører, forslag til vedtekter,forsikringsavtale og mal for konsesjonssøknadtilpasset de nye lovkravene.

74

16Dette fremgår av Kredittilsynets rundskriv 25/2007 av 30.08.2007.

7.2.6 STYRET OG DAGLIG LEDER

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-6(1)skal pensjonskassen ha et styre med minst tre styremedlemmer. Dersom forvaltnings-kapitalen er på 100 millioner kroner eller mer,skal styret ha minst fem styremedlemmer.

Det følger videre av forsikringsvirksomhets-loven § 7-6(2) bestemmelse om daglig leder:

”Pensjonskassen skal ha daglig leder som ikkesamtidig er medlem av styret. Daglig leder skaltilsettes av styret”.

Bestemmelsen om daglig leder er noe endretfra den tidligere forskrift av 19. februar 1993om forsikringsvirksomhetslovens anvendelsepå pensjonskasser og pensjonsfond (pen-sjonskasseforskriften) § 6(3) hvor det sto:

”En privat pensjonskasse skal ha daglig ledersom utpekes av styret med mindre annet ergodkjent av Kredittilsynet”.

Når det gjelder daglig leder, har Pensjons-kontorets styre 08.09.2006 (sak 43/06) fattetvedtak om at ved etablering av kommunale/fylkeskommunale pensjonskasser skal dagligleder være ansatt enten i pensjonskassen ellerhos arbeidsgiver17.

7.2.7 REVISOR OG ANSVARSHAVENDE AKTUAR

Pensjonskassen skal knytte til seg revisor og aktuar til bistand med planlegging, styringog kontroll av pensjonskassens økonomi og finansielle stilling.

Ansvarshavende aktuar er ansvarlig for alleforsikringstekniske beregninger. Aktuar- tjenesten kan kjøpes av et aktuarkonsulent-selskap eller et livsforsikringsselskap.

Revisor skal være uavhengig og kan ikke væremedlem av pensjonskassen. Der kommune-revisjonen er organisert internt i kommunen,kan denne følgelig ikke godkjennes som revi-sor for pensjonskassen.

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-6(4)skal revisor og ansvarshavende aktuar i pensjonskassen møte samtidig i minst tostyremøter pr. år.

75

17Det bemerkes i denne sammenheng at de sist etablerte kommunale pensjonskassene har vært av typen ”nøkkelferdig pensjonskasse”, dvs. at man har eget styre og at alle øvrige tjenester kjøpes, inkludert daglig leder-funksjonen. Øvrige tjenester er bl.a. ansvarshavende aktuar, administrasjon, pensjonsutbetaling, ajourhold av medlemsregister, regnskapsførsel og kapitalforvaltning.

7.2.8 GJENFORSIKRING

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-10(1), jf. § 6-8 er det obligatorisk for alle pensjons-kasser å inngå avtale om reassuranse. Minste-standard for reassuransens utforming og om-fang er ikke presisert nærmere i bestemmel-sene.

I praksis vil det være tale om at man som etminimum etablerer en katastrofedekning, som beskytter pensjonskassen mot øko-nomisk tap som den kan bli påført hvis et stort antall medlemmer dør eller blir uføresom følge av én og samme hendelse.

7.2.9 ETABLERING AV PENSJONSKASSER RELATERT TIL REGLENE OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

På oppdrag fra Pensjonskontoret avga KS Advokatene 05.12.2007 betenkning vedrørendeanskaffelsesrettslige forhold i forbindelsemed opprettelse av kommunale/fylkeskom-munale/interkommunale pensjonskasser.

To problemstillinger er særlig interessante idenne sammenheng. Nedenfor gjengis hoved-innholdet i oppsummeringen i betenkningenfra KS Advokatene tilknyttet disse to problem-stillingene.

1) Anskaffelsesreglenes anvendelse ved opprettelse av kommunale/fylkeskommu-nale/interkommunale pensjonskasser

Med andre ord: ”Skjer opprettelse av egenpensjonskasse i en kommune/fylkeskommunei såkalt ”egenregi” og skal dermed unntas fraanskaffelsesreglene?”

Til denne problemstillingen uttales det føl-gende i oppsummeringen fra KS Advokatene:

”Ved produksjon av tjenester står det offentligeoverfor et grunnleggende valg mellom å produseretjenesten selv og å skaffe den annet steds fra. Det er som utgangspunkt ingenting i veien for at en kommune kan produsere en tjeneste selv,såkalt egenregi.

Som utgangspunkt vil produksjon av tjenesterutenfor eget rettssubjekt anses som en anskaf-felse som derfor må følge anskaffelsesreglene. Utvidet egenregi kan likevel tenkes. Vilkårene for dette følger av EF-domstolens praksis.

Rettssubjektet må være underlagt det tildelendeorgans kontroll og rettssubjektets omsetning må i det vesentlige skje til den offentlige eier.

Selv om det er knyttet noe tvil til vurderingen,tilsier formålet bak reglene at vilkårene må sies å foreligge når kommunene produserer sinepensjonsytelser i egen pensjonskasse. Dettegjelder også hvis kommunene velger å oppretteinterkommunale pensjonskasser”.

2) Anskaffelsesreglenes anvendelse i for-bindelse med pensjonskassens virke

I hvilken grad kan pensjonskassen skaffevarer eller tjenester i egenregi og såledesunntas anskaffelsesreglene?

Om denne problemstillingen uttaler KS Advo-katene:

”Hvorvidt pensjonskassene selv må følge anskaf-felsesreglene i forbindelse med pensjonskassensvirke, må vurderes konkret og for seg. Spørs -målet er ikke avklart i dette notatet. Hvis dette

76

er tilfellet, må det vurderes om det kan sies å foreligge adgang til utvidet egenregi i forbindelsemed opprettelse av pensjonskassene og dagligdrift. Dette vil antakelig bare være aktuelt i unn-takstilfelle.

Både anskaffelser i forbindelse med opprettelse av kassen og kassens egne anskaffelser vil i så fallvære omfattet av anskaffelsesregelverket”.

7.2.10 PENSJONSKASSEFORENINGEN

Pensjonskasseforeningen er en interesse-organisasjon for pensjonskasser i privat og offentlig sektor. Foreningen har et sekretariat,lokalisert i Finansnæringens Hus i Oslo. Foreningen ble etablert av Norske Pensjons-kassers Forening (NPF) og De SelvstendigeKommunale Pensjonskasser (DSKP) ved kon-stituerende møte 20. oktober 2009.

Pensjonskasseforeningen bedriver genereltinformasjonsarbeid, men bistår også denenkelte pensjonskasse i faglig sammenheng.Videre arrangerer foreningen kurs, seminarer

og konferanser, avgir høringsuttalelser og harutstrakt samarbeid med ulike departementer,Finanstilsynet, NHO, LO, FNO og forsikrings-bransjen.

7.2.11 PENSJONSKONTORETS TILSYNSMYNDIGHET

Hovedtariffavtalen innen KS-området omfatteralle kommuner og fylkeskommuner, samt allevirksomheter med selvstendig medlemskap i KS-Bedrift. Unntatt er Oslo kommune somutgjør et eget tariffområde og dermed fallerutenfor KS’ tariffområde.

Etter den ovennevnte rettslige avgrensning vil altså de kommunale pensjonskassene omfattes av Hovedtariffavtalen innen KS-om-rådet, og skal dermed følge AFP-vedtekteneog TPO-vedtektene i Hovedtariffavtalen. Pen-sjonskontoret vil følgelig ha samme tilsyns-myndighet overfor de kommunale pensjons-kassene som overfor de øvrige pensjons-leverandørene.

77

78

8. FORSIKRINGS-RÅDGIVERE/

-MEGLERE

8.1 INNLEDNING

De senere års anbudsprosesser har vist at dealler fleste kommuner/virksomheter benytterseg av forsikringsmeglere/-rådgivere i sin anbudsprosess for innkjøp av kommunal tjenestepensjonsordning.

8.2 LOV OM FORSIKRINGSFORMIDLING

Lov om forsikringsformidling trådte i kraft01.01.2006. Finansdepartementet har fastsatten forskrift om forsikringsformidling, som gir utfyllende bestemmelser til loven.

Loven bygger på, og gjennomfører i norsk rett, EUs direktiv om forsikringsformidling fra 2002. Forskrift om forsikringsmegling(meglerforskriften) av 24.11.1995 oppheves.

Loven omfatter både forsikringsagenter, forsikringsmeglere og forsikringsrådgivere, og har altså et større virkeområde enn dentidligere meglerforskriften.

Forsikringsmegling og forsikringsagentvirk-somhet defineres i lovens § 1-2, nr. 2 og 4:

”Forsikringsmeglingsvirksomhet består i å gikunden råd ut i fra en analyse av et så stort antall av de på markedet disponible forsik-ringsløsninger som mulig, eller virksomhet som består i å presentere kunden for forsik-ringsløsninger fra et eller flere forsikrings-selskaper, uten at det er inngått uttrykkelig avtale med forsikringsselskapene om dette”.

Megleren er altså engasjert av oppdragsgiverog skal ivareta oppdragsgivers interesser uavhengig av hvilket forsikringsselskap somtilbyr forsikringen.

79

FORSIKRINGSRÅDGIVERE/-MEGLERE

n Majoriteten av kommuner på anbud benytter seg av forsikringsmeglere/ -rådgivere i sin anbudsprosess for innkjøp av kommunal tjenestepensjonsordning.

n Lov om forsikringsformidlig trådte i kraft 01.01.2006. Loven gjennomfører i norsk rett EUs direktiv om forsikringsformidling fra 2002.

n Forsikringsrådgivere må opptre på en således måte at det ikke skapes tvil om dets rolle som uavhengig mellomledd.

n FNO har vedtatt en bransjenorm for godtgjørelse av forsikringsmeglere av livsforsikring og pensjonsordninger med virkning fra 1. januar 2008.

n Lovforbud mot meglerprovisjon trådte i kraft 1. juli 2008.

Forsikringsagentvirksomhet er forsikrings-formidlingsvirksomhet som består i å tilby forsikringsprodukter for, og på vegne av, ett eller flere forsikringsselskap, jf. § 1-2, nr. 4.

8.2.1 GOD MEGLERSKIKK OG MEGLERS OPPLYSNINGSPLIKT

Forsikringsmeglerforetaket skal etter forsik-ringsformidlingsloven § 5-2 drive virksom-heten iht. god meglerskikk.

Forsikringsmeglingsforetaket må ikke opp-tre på en måte som er egnet til å skape tvil om dets stilling som uavhengig mellomledd.Forsikringsmeglingsforetaket kan ikke gjen-nom avtaler med forsikringsselskap eller på annen måte innrette seg slik at det kanpåvirke forsikringsmeglerforetakets uav-hengighet som megler, jf. §§ 5-2(2), 5-2(4).

Forsikringsmegler har opplysningsplikt over-for oppdragsgiver etter nærmere bestem-melser i forskrift fastsatt i departementet.

Det vises ellers til Pensjonskontorets skriv av 23.11.2005 ”Orientering om forsikrings-rådgivere/-meglere” på Pensjonskontoretsnettsted: www.pensjonskontoret.no.

8.3 ANSKAFFELSESREGELVERKET

8.3.1 ANSKAFFELSE AV RÅDGIVER

Anskaffelse av forsikringsrådgiver må skje ihenhold til anskaffelsesreglene.

Hvorvidt oppdraget må lyses ut eller om det er tilstrekkelig å gjennomføre forenklet kon-kurranse – ved for eksempel å sende en

forespørsel til ulike rådgivere – avhenger avom kontraktssummen er over eller underNOK 500.000.

For anskaffelser med en verdi på mellom NOK 100.000 og 500.000, gjelder ingen krav til anskaffelsesprosedyre. For disse anskaf-felsene gjelder dog kravet til at anskaffelsenskal skje etter konkurranse og et krav om atdet skal utarbeides protokoll for anskaffelsen,jf. FOA § 3-2.

8.3.2 RÅDGIVERHABILITET

Det er også viktig å være oppmerksom påregelen om rådgiverhabilitet i anskaffelses-forskriften (FOA) § 3-8.

Oppdragsgiver skal etter denne bestemmel-sen ikke søke eller motta råd som kan bli benyttet under utarbeidelsen av spesifika-sjoner for en bestemt anskaffelse fra noen

80

som kan ha økonomisk interesse i anskaffel-sen når dette skjer på en måte som vil kunneutelukke konkurranse, jf. § 3-8.

Dette er den særlige anskaffelsesrettsligehabilitetsregel, og må sees i sammenhengmed den generelle habilitetsbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 3-7. Regelen er satt for å ivareta kravet til likebehandling samt for å sikre reell konkurranse, jf. anskaf-felsesloven § 5 og anskaffelsesforskriftens § 3-1.

8.4 BRANSJENORM FRA FNO

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)har vedtatt en bransjenorm for godtgjørelse av forsikringsmeglere av livsforsikring og pensjonsordninger med virkningsdato 1. januar 2008.

Her anbefales at forsikringsselskapene ikkebetaler provisjon til forsikringsmeglerne.Bransjenormen bidrar til å tydeliggjøre denrolle megleren har som rådgiver for kundenog understreker at megleren har en uav-hengig stilling i forhold til forsikringssel-skapet.

I skadeforsikring har man i flere år hatt enbransjenorm for godtgjørelse av forsikrings-meglere.

8.5 LOVFORBUD MOT MEGLER-PROVISJON

”Lov om endringer i innskuddspensjonsloven,forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven

mv.” ble sanksjonert ved kongelig resolusjon14. mars 2008.

Lovforbud mot meglerprovisjon trådte i kraft1. juli 2008.

Overgangsregler sanksjonert ved kongeligresolusjon 27. juni 2008 innebar at forsikrings-meglere frem til 1. juli 2009 kunne motta pro-visjon på grunnlag av avtaler om provisjoninngått før 1. juli 2008.

Nedenfor gis først en kort beskrivelse av provisjonssystemet for forsikringsmeglere slik det var tidligere. Deretter gis en opp-summering av lovendringene basert påFinansdepartementets lovforslag i Ot.prp. nr. 24 (2007-2008).

8.5.1 PROVISJONSSYSTEMET FOR FORSIKRINGSMEGLERE

Tidligere mottok forsikringsmeglerne godt-gjørelse i form av provisjoner fra forsikrings-selskapene18.

Når forsikringsmeglere ble benyttet, ble belastningen på forsikringsselskapets egneressurser og administrative tjenester redu-sert. At forsikringsmegler ble benyttet, inne-bar følgelig i varierende grad besparelser forforsikringsselskapet. Det kunne f.eks. være i form av at selskapet ikke brukte sitt egetsalgsapparat ved salg av forsikringer til kunden.

Når det gjelder skadeforsikring, besto pro-visjonen av en nærmere avtalt prosentsats

81

18 KLP inngår ikke slike megleravtaler på pensjon.

av premien. I livsforsikring besto provisjonenav en prosentsats av de beregningsmessigekostnader som lå til grunn for premieberegn-ingen.

De fleste skadeforsikringsselskapene i detnorske markedet gikk over til nettopremier,eller såkalte meglerassisterte premier (MAP) på et tidligere tidspunkt. I slike tilfellerbetalte kunden megleren, f.eks. i form av fastpris, timepris eller en fast sats i forhold til premievolum.

8.5.2 OT.PRP. NR. 24 (2007-2008)

Finansdepartementet la 21.12.2007 frem forslag til endringer i forsikringsvirksom-hetsloven, forsikringsformidlingsloven, inn-skuddspensjonsloven, skatteloven, kredittil-synsloven og enkelte andre lover. Lovforslagetfremgår av:

Ot.prp. nr. 24 (2007-2008) – ”Om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsik-ringsformidlingsloven, forsikringsvirksom-hetsloven mv.”

Det ble blant annet foreslått å innføre et for-bud mot provisjoner fra forsikringsselskap og andre forsikringstilbydere til forsikrings-megler. Formålet med et slikt forbud var åbidra til uavhengighet mellom forsikringssel-skapene og forsikringsmeglerne for dermed å styrke tilliten til aktørene i forsikrings-markedet.

8.5.3 FORSIKRINGSFORMIDLINGSLOVEN § 5-2A, ANNET LEDD

”Et forsikringsmeglingsforetak som driver virk-somhet her i riket, har ikke adgang til å motta

provisjon eller annet vederlag for forsikrings-meglingen fra det forsikringsselskapet som harovertatt den forsikringsavtalen et formidlings-oppdrag gjelder”.

Med denne bestemmelsen innføres et lov-forbud mot at forsikringsmeglere skal mottaprovisjon fra forsikringsselskapene.

Forbudet gjelder vederlag ”for forsikringsfor-midlingen”, dvs. dersom oppdraget er knyttettil et konkret kundeforhold. Det stenges ikkefor at forsikringsmeglere kan utføre opp-gaver for et forsikringsselskap, som f.eks. foredragsvirksomhet.

8.5.4 FORSIKRINGSFORMIDLINGSLOVEN § 5-2A, FØRSTE LEDD

”Et forsikringsmeglingsforetak som driver virksomhet her i riket, skal påse at provisjon og annet vederlag som skal betales for forsik-ringsformidlingen, blir avtalt med oppdrags-giveren før oppdrag blir utført. Avtalen skal bekreftes skriftlig dersom oppdragsgiverenkrever det, eller forsikringsformidlingen om-fatter tjenester knyttet til forsikringsforholdetetter at forsikringsavtalen er inngått”.

Bestemmelsen understreker at det er forsik-ringsmegler og oppdragsgiver, og ikke forsik-ringsmegler og forsikringsselskapet, som skal avtale hva megleren skal ha i betaling for de tjenestene som skal utføres.

Det fremgår videre at vederlaget skal avtalesfør oppdraget blir utført. Oppdragsgiver har da mulighet til å velge en annen forsikrings-megler dersom prisen anses å være for høy.På denne måten unngås uenighet med hensyntil hva som skal betales etter utført oppdrag.

82

Avtalen skal være skriftlig dersom oppdrags-giveren krever det eller formidlingen omfattertjenester utover selve kontraktsslutningen.Det siste alternativet er aktuelt der forsik-ringsmegler skal utføre mange tjenester forkunden i løpet av året.

Unntak

Forbudet mot provisjon skal ikke gjelde forforsikringsformidling av gjenforsikring og for forsikringsformidling av en del typer avskadeforsikring i næringsvirksomhet.

Intensjonen bak det siste alternativet er ågjøre unntak for forbudet for enkelte forsik-ringsområder som er av utpreget interna-sjonal karakter.

8.5.5 FORSIKRINGSVIRKSOMHETSLOVEN § 6-9

”Et forsikringsselskap som driver virksomhether i riket, har ikke adgang til å betale pro-visjon eller annet vederlag til forsikrings-

meglingsforetak i anledning av formidling avforsikringsavtale til selskapet dersom forsik-ringsmeglingsforetaket ved å motta slik provi-sjon eller vederlag ville handle i strid med reglene i forsikringsformidlingsloven § 5-2amed tilhørende forskrift.

Kongen kan fastsette nærmere regler til gjen-nomføring og avgrensning av bestemmelsene i første ledd, herunder regler om forsikrings-selskapers adgang til å ha særlige pristarifferfor administrative tjenester for forsikringer som kommer til et forsikringsselskap fra forsik-ringsmeglingsforetak".

Bestemmelsen gjentar og henviser til for-budet mot meglerprovisjon i forsikringsfor-midlingsloven § 5-2a.

Forbudet rettes både mot forsikringsmeglerog forsikringsselskap. Det antas at forbudetblir mer effektivt når det også rettes mot for-sikringsselskapene, og det vil være lettere fortilsynsmyndighetene å føre tilsyn.

83

84

9 FORSIKRINGSVIRK-SOMHETSLOVEN OG

HOVEDTARIFFAVTALEN

9.1 FORSIKRINGSVIRKSOMHETSLOVEN

9.1.1 INNLEDNING

Forsikringsloven med forskrifter ble vedtatt av Stortinget oktober 200419. Den erstattet forsikringsvirksomhetsloven fra 1988.

Forsikringsloven som sådan trådte i kraft 1. juli 2006. I medhold av overgangsregler ble lovens kap. 7 og 9 med tilhørende for-skrifter gitt ikrafttredelse 1. januar 200820.

Lovens tittel ble endret til ”Forsikringsvirk-somhetsloven” ved lov 27. juni 2008 nr. 65.

I dette kapitlet beskrives virkningene av regelendringene som fremgår av lovenskapittel 9 – ”Kollektiv og individuell livsfor-sikring”.

9.1.2 VIRKNINGENE AV LOVENS ENDREDE REGLER

Et formål med lovendringene var å skapestørre forutsigbarhet og gjennomsiktighet ilivselskapets produkt- og tjenesteprising, ogfå et klarere skille mellom forsikringsgivers –pensjonsinnretningens21 – og kundens – denenkelte pensjonskontrakts – midler.

Forsikringsgiver kan være livsforsikrings-selskap eller pensjonskasse, og for det alt

85

FORSIKRINGSVIRKSOMHETS-LOVEN

n Lovens kapittel 7 og 9 trådte i kraft 1. januar 2008.

n Formålet var å sikre større forutsigbarhet og gjennomsiktighet i livselskapets produkt- og tjenesteprising, samt få et klarere skille mellom forsikringsgivers og kundens midler.

n De nye reglene innebar:

1) Ny prisstruktur 2) Inndeling av kapitalforvaltningen i porteføljer 3) Nye retningslinjer for tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond

n Pensjonsinnretningenes forvaltningskapital deles inn i selskapsportefølje, kollektivportefølje og egne investe- ringsvalgporteføljer

HOVEDTARIFFAVTALEN

n Premieutjevningsprinsippet, nedfelt i TPO-vedtektene § 13-2 nr. 1, annet ledd, innebærer at de felleselementer som hittil har vært gjenstand for premieutjevning fortsatt i størst mulig grad skal utjevnes.

n I Pensjonskontorets konkurransegrunnlag er det lagt til grunn at de nye bestemmelsene om rentegaranti og kapitalforvaltning ikke berøres av kravet til utjevning.

19Kongelig resolusjon juni 2006.20Overgangsreglene til forsikringsloven ble gitt i forskrift av 30.06.2006 nr. 868.

21 Med pensjonsinnretning menes alle leverandører av tjenestepensjon innen KS’ tariffområde (livselskap og pensjonskasser).

vesentlige gjelder prinsippet om like virk-somhetsbetingelser for de to alternativer22.Mange av valgmulighetene som det legges opp til vil ventelig være lite aktuelle for enkommunal pensjonskasse, som skal betjeneén enkelt kommune og kommunens tilknyt-tede virksomheter som eneste kunde. Dette i motsetning til et livsforsikringsselskap som skal betjene et stort kollektiv av kunder, med ulike profiler, strategier og holdning tilrisiko for kapitalforvaltningen av sin tjenes-tepensjonsordning.

En interkommunal pensjonskasse skal betjene flere kommuner som har gått sam-

men om å opprette pensjonskassen og vilvære i en mellomstilling når det gjelder behovet for å legge opp til valgfrihet og indi-viduell betjening for hver enkelt kommune.

Lovens formål om større forutsigbarhet oggjennomsiktlighet konkretiseres ved:

1) Ny prisstruktur2) Inndeling av kapitalforvaltningen i porte føljer3) Nye retningslinjer for tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond

9.1.3 PRIS- OG OVERSKUDDSMODELL FORTJENESTEPENSJONSORDNINGER

Hovedprinsippet i modellen er at alt over-skudd tildeles kunden, og forsikringsgiversfortjenesteelement bakes inn i den årlige bindende fakturering for:

n Administrasjonn Personrisikon Kapitalforvaltningsrisiko23

Det skjer altså en forhåndsprising av oven-nevnte tre elementer, hvor loven24 fastsetterhvem (kunde/eier) som skal bære ”opp- ognedsidene”. Det fremgår for øvrig av ved-tektene til de kommunale pensjonskassenehvorvidt kommunen alene, eller også til-knyttede virksomheter, skal ha en eierfunk-sjon som innskyter av egenkapital.

86

22 Rent lovteknisk følger dette av forsikringsvirksomhetsloven § 7-10 som viser til bestemmelsene i lovens kapittel 9.

23 Samlet pris for forvaltningstjenester + rentegarantipremie (dvs. forsikringsgivers risiko for avkastnings- resultatet)

24 Forsikringsvirksomhetsloven § 9-3.

87

Først når kontoføringen

foreligger kjennerman den faktiske

prisen kundenbetaler

Risikopremie– Faktisk risiko= Risikoresultat

Bet. adm.kostnader– Faktiske kostnader= Adm. resultat

Avkastning– Grunnlagsrente= Renteresultat

Tidligere pris- og overskuddsmodell

Resultattil kunde

(min 65 %)

Resultat til eier(maks 35 %)

Kilde: Storebrand Livsforsikring AS

Gjeldende overskuddsmodell – kollektivporteføljer

Over-skudd:Kunde

Under-skudd:TA/eier

Forvaltning

Over-skudd:

RUF/kunde

Under-skudd:

RUF/eier

Risiko

Over-skudd:

Eier

Under-skudd:

Eier

Administrasjon

Forskuddsbetalt premieinklusiv fortjeneste



RUF = risikoutjevningsfondTA = tilleggsavsetninger

Modellen gjelder både livselskaper og pensjonskasser

Til sammenligning ble resultatet for administrasjon, personrisiko og kapitalfor-valtning til og med 2007 konsolidert i ett enkelt totalresultat og fordelt mellom kunde og eier:

Personrisiko

I år med positivt risikoresultat har pensjons-innretningene anledning til å sette av inntil 50 prosent til et risikoutjevningsfond, og trekke på dette fondet i år med negativt risikoresultat.

Kapitalforvaltningsrisiko

Pensjonsinnretningen bærer risikoen for atoppnådd avkastning på kundemidlene minsttilsvarer pensjonskontraktenes rentegaranti(grunnlagsrente). For pensjonskontrakter i KS’ tariffområde er den gjennomsnittlige rentegaranti i livsforsikringsselskapene 3,4 prosent og 3,0 prosent i pensjonskassene.Positivt resultat i kapitalforvaltningen kan

avsettes som tilleggsavsetning tilordnet den enkelte kunde, så lenge avsetningen ikkeoverstiger 12 prosent av premiereserven.Negativt resultat i kapitalforvaltningen kan belastes avsatt tilleggsavsetning inntil etbeløp som tilsvarer hele avkastningsgaran-tien.

Fra 2008 prises altså en pensjonskontraktsavkastningsgaranti individuelt på forhånd.Prisen (rentegarantipremien) vil altså ariere for hver enkelt kunde, avhengig av:

n Pensjonskontrakten n Rentegarantinivå og løpetid n Buffersituasjon (tilleggsavsetning og kursreguleringsfond)n Risikoprofil i kapitalforvaltningen (aktiva- allokeringen i den portefølje pensjonskontrakten befinner seg)

9.1.4 INNDELING AV KAPITALFORVALT-NINGEN I PORTEFØLJER

Pensjonsinnretningens forvaltningskapitalskal deles inn i selskapsportefølje (forsik-ringsgivers midler), kollektivportefølje(r) ogsærskilte investeringsvalgsporteføljer (kun-demidler), jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-7. Eiendelene i de ulike porteføljene skalholdes atskilt.

Selskapsporteføljen

Selskapsporteføljen består av eiendeler sommotsvarer pensjonsinnretningens ansvarligekapital. Denne porteføljen skal sikre selska-pet en tilfredsstillende avkastning på egen-kapitalen, i tillegg til eventuell fortjeneste ved de ulike pristariffer. Pensjonsinnretningenbestemmer selv hvordan midlene i selskaps-

88

porteføljen skal forvaltes, dog innenfor kravom forsvarlighet.

Kollektivporteføljer

Loven gir pensjonsinnretningene mulighet til å etablere flere kollektivporteføljer med ulikrisikoprofil. Dersom kunden pr. 01.01.2008ikke hadde valgt noe annet, ble de plassert i en kollektivportefølje basert på kundens bufferkapitalnivå i 2007. Pensjonskontraktermed et høyere bufferkapitalnivå enn gjennom-snittet kunne velge innplassering i kollektiv-porteføljer med høyere risikoprofil.

Særskilte investeringsvalgsporteføljer

Pensjonsinnretningen kan etter ny forsik-ringslovgivning tilby løsninger hvor kundenegis anledning til å velge særskilt investe-ringsstrategi (aktivaallokering), med valg mellom:

n Ettårig avkastningsgarantin Flerårig avkastningsgaranti (maksimert til 5 år)n Selv bære risikoen for avkastningsgarantien

Livselskapene vil her inngå særskilt avtalemed hver kunde, hvor det fastsettes: investe-ringsstrategi, retningslinjer for endringer avporteføljesammensetning, regler for buffer-avsetninger (øvre/nedre grenser), kundenseventuelle risiko ved avkastningsgarantienosv. Prisen for avkastningsgarantien vil væreavhengig av den konkrete kontraktsutformingfor hver enkelt kunde.

Også kommunale pensjonskasser har i prin-sippet adgang til å tilby eget investeringsvalg.I praksis vil dette medføre at beslutninger ominvesteringsstrategi for egen portefølje flyttesfra pensjonskassens styre til kommunen ogøvrige virksomheter som er tilsluttet pen-sjonskassen, og at kommunen/virksomheteneblir mer direkte eksponert for risikoen vedinnfrielse av avkastningsgarantien.

9.1.5 TILLEGGSAVSETNINGER OG KURSREGULERINGSFOND

For å sikre sine forpliktelser kan pensjons-innretningen ved utgangen av det enkelte år foreta tilleggsavsetninger ut over mins-tekravet til premiereserve, jf. forsikringsvirk-somhetsloven § 9-17.

89

Tilleggsavsetningene (TA) er individualisert,dvs. er tilordnet den enkelte pensjonskon-trakt, og utgjør inntil 12 prosent av premie-reserven – maksimalt 2 ganger grunnlags-renten – tilsvarende omtrent 7,5 prosent. Individualiseringen betyr at pensjonsinnret-ningen ikke kan benytte TA solidarisk mellomalle pensjonskontrakter, hvor kunder med høy TA kan subsidiere kunder med lav TA.

Kursreguleringsfondet utgjør summen av urealiserte gevinster på finansielle omløps-midler som inngår i kollektivporteføljen, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-20.

Ved flytting gjøres et fradrag i fondet til-svarende 2 prosent av premiereserven. Alt utover disse 2 prosent følger med kontraktenved flytting.

9.2 HOVEDTARIFFAVTALEN OG FORSIKRINGSLOVGIVNINGEN

Som tidligere beskrevet kan livselskapene:

n Etablere flere kollektivporteføljer (aktivaallokering)n Tilby kundene, gjennom såkalt ”særskilt investeringsvalg”, å velge mellom ulike investeringsstrategier og utforming av rentegaranti.

9.2.1. ENIGHETSPROTOKOLL – NY FORSIK-RINGSLOVGIVNING

KS og Fagforbundet undertegnet enighets-protokoll 23. juni 2008 der det blant annetheter:

90

”(…) Etter HTA kapittel 2, pkt 2.1.6 (1) skal pen-sjonsrettighetene for alle ytelsers vedkom-mende være forsikringsmessig dekket i etforsikringsselskap eller en pensjonskasse. Forsikringsloven åpner for at arbeidsgiver selvkan bære risikoen for avkastningsgarantien.Forsikringsavtaler som innebærer at arbeids-giver selv bærer risiko for avkastningsgaran-tien vil være i strid med forsikringsprinsippet i 2.1.6 (1).

Partene forutsetter at aktuelle forsikrings-leverandører ikke gir tilbud om fritt inves-teringsvalg etter loven i strid med forut-setningene i gjeldende HTA”.

9.2.2 LIVSELSKAPENES NYE PRODUKTLØSNINGER

På bakgrunn av de endrede reglene i forsik-ringsvirksomhetsloven, utformet livselska-pene nye produktløsninger – som ble varsletFinanstilsynet.

Alternativene

n Ettårig grunnlagsrente (avkastningsgaranti)

n Flerårig grunnlagsrente (avkastningsgaranti, maksimert til 5 år)n Avvikende grunnlagsrente (avkastningsgaranti)vil utelukkende gjelde for kunder med sær-skilte investeringsvalgporteføljer.

9.2.3 KOMMUNALE TJENESTEPENSJONS- ORDNINGER

Premieutjevningsprinsippet skal ligge tilgrunn for livselskapenes produktløsninger. De felleselementer som hittil har vært gjen-stand for dette skal i ny lovgivning i størstmulig grad utjevnes.

Som tidligere nevnt, foregår det fortsatt endrøfting mellom tariffpartene hvorvidt Hoved-tariffavtalen setter beskrankninger for full implementering av lovens nye muligheter iforhold til bl.a. garantert grunnlagsrente ogsærskilt investeringsvalg.

Tariffpartene har så langt ikke lagt begrens-ninger i livselskapenes produktløsninger. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det på et senere tidspunkt vil settes begrensningerfor produktløsninger innen KS’ tariffområde.

91

92

10 FORSIKRET LØSNING25 -RETTLEDNING TIL

TILDELINGSKRITERIENE I PENSJONSKONTORETS KONKURRANSEGRUNNLAG

25De formelle rammebetingelser for livsforsikringsselskapene omtales nærmere i kapittel 7.1

Generelt

Pensjon er i hovedsak sparing og bør ses i etlangsiktig perspektiv, hvor premien er et anslag for hva som årlig må avsettes for ådekke fremtidige forpliktelser. Den er altsåingen endelig finansiering av alle forpliktel-sene i dag – endrede forutsetninger gir endretpremie. Ettersom premien er uttrykk for spa-ring, ikke pris, vil for lave premieprognoserinnebære en forskyvning av kostnader/for-pliktelser frem i tid, med tilhørende laverelikviditetsbelastning i de nærmeste år.

De pensjonsforpliktelser en kommune haroverfor nåværende og fremtidige pensjonister,er fastsatt direkte i Hovedtariffavtalen innenKS’ sektor (”HTA”). Kommunal tjenestepen-sjonsordning bygger på følgende viktigeprinsipper: Bruttogarantiprinsippet – 66 % avpensjonsgrunnlaget ved full opptjening (HTApkt. 2.1.2), sluttlønnprinsippet (HTA pkt. 2.3.2)og premieutjevningsfellesskap – premie-elementene utgjøres av samtlige kommune-kunder og bedriftskunder eller av fylkeskom-munekunder (HTA pkt. 2.1.8).

Videre er pensjonssystemet i offentlig sektorutformet slik at annet omkringliggende regel-verk får direkte og indirekte virkning for kom-munens pensjonsforpliktelser. Dette gjelderblant annet lov om folketrygd, lov om samord-ning av pensjons- og trygdeytelser, lov omStatens Pensjonskasse og overføringsavtalenmellom tjenestepensjonsordninger i offentligsektor.

Avtale med et livsforsikringsselskap inne-bærer finansiering og delvis forsikringsmessigsikring av de tariffbestemte pensjoner. Avtalenmå utformes slik at pensjonsrettighetene som

93

TILDELINGSKRITERIER

n Forsikringsteknikk – personrisiko

n Pensjonskostnad n Forsikringsbart/ikke-forsikringsbart n Premiebetaling n Kapitalbinding n Administrasjon n Service og rådgivning

n Kapitalforvaltning

n Kapitalforvaltningspremie for portefølje n Avkastning/risikoforhold for porte følje n Samfunnsansvar for portefølje n Service og rådgivning n Tilbyders forvaltningskvalitet (frihet) n Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening (kun for gjensidig selskap)

følger av HTA er korrekte og fullstendigivaretatt.

Pensjonsplanen i kommunal sektor er ytel-sesbasert. I dette ligger det at pensjons-ytelsene regnes ut på en eksplisitt måte nårslike kjennetegn som lønn og avlagt tjenes-tetid på pensjoneringstidspunktet er kjente.Dette i motsetning til innskuddsbasert pen-sjon, der det er samlet sparing og akkumulertavkastning over tid som bestemmer hvor storpensjon som kan sikres.

Kommunens økonomiske forpliktelse ved”varen” ytelsesbasert pensjon kan karakte-riseres ved at kommunen har forpliktet seg til fremtidig utbetaling av et beløp som:

n Står i forhold til fremtidig lønnsnivå mv. og derfor er av ukjent størrelsen Muligens kan forfalle svært langt frem i tid (30-50 år er ikke uvanlig)n Det er knyttet usikkerhet til om kommer til utbetaling, og eventuelt hvor lenge utbetalingen skal vare

Når produsenten av en vare eller tjeneste hartilfredsstillende kontroll med kostnaden ved å tilvirke varen eller tjenesten, kan den om-settes mot fast pris en gang for alle. For ytel-sesbasert pensjon er kostnaden i det lange løpbestemt av på forhånd ukjente pensjonsbeløpsom skal utbetales over et ukjent tidsrom. Deter knyttet så stor usikkerhet til kostnaden atdet i praksis ikke er mulig å forhåndsprise enslik pensjonsytelse.

Et livsforsikringsselskap kan følgelig ikkeoverta all risiko knyttet til innfrielse av kom-munens fremtidige pensjonsutbetalinger. Livsforsikringsselskapets leveranse er mer

begrenset og består i hovedsak av å ivareta en systematisk plan for forskuddsfinansieringav fremtidige pensjoner. Samtidig innebæreravtale med livsforsikringsselskap at virk-ningen av tilfeldige variasjoner mht. levetid,uførehyppighet mv. er forsikret, og at detgaranteres en viss minste avkastning på for-valtede pensjonsmidler. For slik forsikrings-dekning og avkastningsgaranti betales en fastpremie.

Etter dette er det kommunen selv, eller etkollektiv av kommuner, som må dekke sineegne pensjonskostnader i det lange løp.

Premieutjevningsfellesskap

Hovedtariffavtalen innen KS-området (HTA)har egne obligatoriske bestemmelser omhvordan kommunene skal finansiere sine pensjonsforpliktelser. Hovedprinsippet ompremieutjevningsfellsskap er nedfelt i HTAkap. 2, pkt. 2.1.8:

”Tjenestepensjonsordningen skal være basertpå et finansieringssystem som er kjønnsnøytraltog som ikke virker utstøtende på eldre arbeids-takere. Under henvisning til dette skal premienminst beregnes på grunnlag av et kollektiv somhos den enkelte leverandør utgjøres av samtligekommunekunder og bedriftskunder eller avfylkeskommunekunder”.

Vedtekter for Tjenestepensjonsordning (TPO) § 13-2, nr. 1, annet ledd presiserer dettenærmere:

”Den ordinære årspremie skal utjevnes i denenkelte forsikringsgivers fellesordning, basertpå pensjonsgrunnlaget. Engangspremier vedpensjonstilfellets inntreden, skal utjevnes i

94

forsikringsgivers fellesordning i forhold til pen-sjonsgrunnlaget. Premie for lønns- og G-regu-lering skal utjevnes i en fellesordning i forholdtil premiereserven. Administrasjonstillegget ipremien skal utjevnes i en fellesordning i for-hold til pensjonsgrunnlaget.

Forsikringsgivers fellesordning for utjevning avalle premieelementene skal utgjøres av samt-lige kommunekunder og bedriftskunder eller avfylkeskommunekunder”.

Etter disse bestemmelsene skal avtalen medlivsforsikringsselskap utformes slik at allekommunene et selskapet har som kunder organiseres i et eget kollektiv – ett premie-utjevningsfellesskap. Innenfor premieutjev-ningsfellesskapet skal samlet premie fordelesmellom kundekommunene etter utjevnings-baserte prinsipper. Utjevningen skal foregåslik at premien regnet som prosent avarbeidstagernes pensjonsgrunnlag skal væreden samme innenfor premieutjevningsfelles-skapet. Likevel skal kostnaden knyttet tilregulering av pensjoner i takt med utviklingeni lønn og folketrygdens grunnbeløp (G) for-deles med premiereserven som fordelings-nøkkel.

Med dette står den enkelte kommunes pre-miebetaling ikke i direkte forhold til egne pensjonskostnader. Premien reflekterer i ste-det en ideell andel av den gjennomsnittligepensjonskostnad for de kommuner som inn-går i premieutjevningsfellesskapet.

Forsikringsbare/ikke-forsikringsbare ytelser

Som nevnt over er det et generelt forhold iytelsesbaserte pensjonsordninger at risikoen

knyttet til de fremtidige pensjonsutbetalingerikke kan overdras til et livsforsikringsselskapmot premie som er fastsatt med endelig virkning. Forholdet blir gjort tydelig gjennomflere av pensjonsbestemmelsene i HTA. Someksempler på faktorer som livsforsikringssel-skapene ikke kan eller vil gi forsikringsmessigavdekning for kan nevnes:

n Fremtidige pensjonsytelser for yrkesaktive medlemmer skal stå i forhold til deres lønnskarriere på pensjoneringstids- punktetn Pensjoner som er under utbetaling og fremtidige pensjoner for tidligere arbeidstakere skal reguleres i takt med utviklingen av Gn Arbeidstaker har noe valgfrihet for når en alderspensjon kan tas ut: n 85-årsregelen, som gir rett til å ta ut alderspensjon inntil 3 år før alders- grensen, hvis sum av alder og tjenestetid er minst 85 år n AFP, som gir en alminnelig rett til å ta ut alderspensjon fra valgfritt tidspunkt mellom 62 år og vedkommendes alders- grensen Størrelsen av fremtidig folketrygdytelse som det skal samordnes med (”bruttogaranti”)

Det forhold at HTA-pensjonene ikke kan forsikres fullt, medfører at livsforsikrings-selskapenes leveranse av kommunal tjeneste-pensjon i henhold til HTA deles i to:

For det første en avtale om kollektiv pensjons-forsikring, der livsforsikringsselskapet påtarseg juridisk ansvar for nærmere bestemtenominelle ytelser. Pensjonsytelsene som forsikres i henhold til denne avtalen skal for-

95

utsetningsvis være mest mulig dekkende ogomfattende i relasjon til HTA.

For det andre det som mangler på at et livs-forsikringsselskaps pensjonsleveranse skalstå fullt ut i overensstemmelse med HTA –gjerne omtalt som ikke-forsikringsbareytelser. For de ikke-forsikringsbare ytelsenebestår livsforsikringsselskapets leveranse av administrative og beregningsmessige tje-nester, men det skjer ingen sikring eller for-håndsfinansiering av ytelsene. Kommuneneller premieutjevningsfellesskapet har selvdet direkte ansvaret for å innfri forpliktelseneknyttet til de ikke-forsikringsbare ytelsene.

Dette skillet mellom forsikringsbare og ikke-forsikringsbare ytelser er også nedfelt i for-sikringsvirksomhetslovens bestemmelser omhvordan premie for kommunale pensjonsord-ninger skal beregnes.

Med bakgrunn i tilbudsgivningen i anbuds-prosessene 2009 rettet Pensjonskontorethenvendelse til Kredittilsynet (nå: Finans-tilsynet) 16.11.2009 – ”Premiesats – forsik-ringsbare ytelser”.

I brev til livselskapene 27.11.2009 uttalteKredittilsynet blant annet:

”Kredittilsynet vil understreke at det ikke er ad-gang til å tilby forsikringskunder en premie somavviker fra det meldte beregningsgrunnlag”.

”Dette gjelder uavhengig om det er livsel-skapets eiere (via egenkapitalen eller gjen-nom tilbakeholdte overskuddsmidler) eller

tredjeperson som betaler manglende premie, og uavhengig om det gjelder nettopremie ellerkostnadstillegg mv”.

”Dette innebærer blant annet at det ikke er adgang til å forsikre ytelser i henhold til regelverket om avtalefestet pensjon (AFP), daslike ytelser skal sikres ved særskilte engangs-premier …”

”Tilsvarende vil det å garantere for et maksi-malnivå på premiene for slike ytelser være å anse som forsikring, og være i strid medloven”.

Endret forsikringslovgivning

Nye bestemmelser i forsikringsvirksomhets-loven trådte i kraft 1. januar 2008. Et hoved-prinsipp her er skillet mellom selskapskapitalog kundekapital. I tillegg skal livsforsikrings-selskapene prise tjenester med endelig virk-ning på forhånd.

Mest sentralt er nedenstående tre elementer:

n Premie for risikoen knyttet til å garantere en viss avtalt minimumsavkastning26 i forkantn Premie for å forsikre virkningen av tilfeldige variasjoner mht. levetid, uføre- hyppighet mv, risikopremienn Premie for administrative tjenester

Tildelingskriterier

Oppdragsgiver foretar tildeling på basis avhvilket tilbud som er det økonomisk mest

96

26Dvs. grunnlagsrente, også kalt rentegaranti.

97

fordelaktige, jf. forskrift om offentlig anskaf-felser (FOA) § 22-2(2).

Følgende kriterier kan legges til grunn, her iuprioritert rekkefølge:

10.1 FORSIKRINGSTEKNIKK – PERSONRISIKO 10.1.1 Premieutjevningsfellesskap 10.1.2 Pensjonskostnad 10.1.3 Forsikringsbart/ ikke-forsikringsbart 10.1.4 Premiebetaling 10.1.5 Kapitalbinding 10.1.6 Administrasjon 10.1.7 Service og rådgivning

10.2 KAPITALFORVALTNING 10.2.1 Kapitalforvaltningspremie for portefølje 10.2.2 Avkastning/risikoforhold for portefølje 10.2.3 Samfunnsansvar for portefølje 10.2.4 Service og rådgivning 10.2.5 Tilbyders forvaltningskvalitet (frihet) 10.2.6 Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening (kun for gjensidig selskap)

For å klargjøre de forsikringsmessige forholdrapporterer tilbyder blant annet resultatet av ulike beregninger både for det etablertepremieutjevningsfellesskapet og for kommu-nens egen medlemsbestand. Det er den årlige

sammensetningen av medlemsbestanden vedbegynnelsen av hvert år som avgjør de pen-sjonsøkonomiske forhold i pensjonsordningenfor tilsvarende år.

Opplysninger om tilbyders totale kommunalemedlemsbestand for 2011 vil ikke være kjentved utarbeidelsen av tilbud gjennom 2010. Fortilbudsprosessen vil det i praksis være mulig å være à jour med bestandsopplysninger pr.1.1.2010, men ikke senere. Det legges derfor tilgrunn at tilbud utarbeides med 2010 som virk-ningsår.

10.1 FORSIKRINGSTEKNIKK – PERSONRISIKO

10.1.1 PREMIEUTJEVNINGSFELLESSKAP

Formålet med dette punktet er å belyse hvor-dan premieutjevningsfellesskapet hos tilbyderhar utviklet seg over tid.

En grunnleggende forutsetning i HTA er atpremiekostnaden hos den enkelte leverandørskal utjevnes mellom alle kunder innenforområdet kommunal tjenestepensjon. I ut-gangspunktet er dette i strid med det ordi-nære hovedprinsipp om at den enkelte kundespremiekostnad skal avregnes separat. Imid-lertid åpner forsikringsvirksomhetsloven forpremieutjevning som et unntak spesielt forforretningsområdet kommunal tjenestepen-sjon27.

Inntil 2005 var KLP alene om å benytte pre-mieutjevning for området kommunal tjeneste-

27 Uten dette unntaket ville forsikringsselskapene i realiteten ikke hatt adgang til å tilby slik utjevnet premiefinansiering som HTA forutsetter.

pensjon. De øvrige, Storebrand og Vital, avregnet inntil dette tidspunkt premie for den enkelte kommune separat, men innførtepremieutjevning fra 2005.

For alle selskapene er det forretningsvolumetinnenfor området kommunal tjenestepensjonsom her skal belyses. Nøkkeltall som oppgisav tilbyder er status og bevegelse for samletkapital, antall avtaler, antall medlemmer (allemedlemskategorier til sammen) og premie-utjevningsfellesskapets fordeling på forskjel-lige medlemsgrupper. Opplysningene skaloppgis ved at tilbyder fyller ut Tabell 1 til Tabell 4 som er vist i det følgende.

For å kunne vurdere forutsigbarhet og stabi-litet i premieutjevningsfellesskapene, bestilbyder om å gi opplysninger om mål for ut-vikling av forretningsvolumet innenfor om-rådet kommunal tjenestepensjon. Tilbyderskal her fylle ut Tabell 5, og da spesifikt slik at høyre kolonne fylles ut med en grad avoverensstemmelse på en skala fra 0 til 10 forhver av de to alternative målformuleringene,slik at disse summerer seg til 10.

Vurderingsveiledning – Premieutjevnings-fellesskap

Den enkelte kommune avgjør selv hvilket av de kommunale premieutjevningsfellesskapden vil tilhøre. Man må her basere seg på

informasjon om karakteristika ved de ulikefellesskapene året før anbudsvurderingen.Kommunen har ingen beslutningsmyndighetnår det gjelder hvilke andre kommuner som ifremtiden slutter seg til eller går ut av felles-skapet. Fremtidig utvikling i sammensetningog størrelse av premieutjevningsfellesskapetavgjøres i realiteten av tilbyders strategi ogmarkedsaktiviteter.

For de opplysninger som kan leses ut av de utfylte Tabell 1 til Tabell 4 gjelder: Jo større og jo mer stabil bestand, jo mer stabil pen-sjonskostnad og premieinnbetaling bør mankunne forvente, for så vidt angår betydningenav de forsikringsmessige forhold. Stort ogstabilt volum trekker i retning av stabil pen-sjonskostnad.

For opplysninger om målformulering som ergitt i Tabell 5: Tilkjennegivelse av sterk vekt-legging av volumvekst og svakere vektleggingav at langsiktig pensjonskostnad tilstrebesopprettholdt/oppnådd på et lavt nivå, trekker iretning av lavere forutsigbarhet for pensjons-kostnad og premieinnbetaling. Dette kanvidere indikere at tilbyder vil kunne ha en inter-esse av å utvide premieutjevningsfellesskapetmed nye kommunale pensjonsordninger, også i tilfeller der dette kan medføre høyere gjen-nomsnittlig pensjonskostnad for hver enkeltpensjonsordning i det etablerte premieutjevn-ingsfellesskapet.

98

99

Tabell 1: Utvikling i premieutjevningsfellesskapet 2004-2009 – Samlet kapital (tall i hele tusen kroner)

2004 2005 2006 2007 2008 2009

Bestand pr. 1.1

Tilgang i løpet av året

Avgang i løpet av året

Annen endring i løpet av året

Bestand pr. 31.12

Tabell 2: Utvikling i premieutjevningsfellesskapet 2004-2009 – Antall avtaler

2004 2005 2006 2007 2008 2009

Bestand pr. 1.1




Bestand pr. 31.12

100

Tabell 4: Utvikling i premieutjevningsfellesskapet 2004-2009 – Antall medlemmer fordelt på medlemskategorier

2004 2005 2006 2007 2008 2009

Yrkesaktive28

AFP

Oppsatte29

Midlertidig uførepensjon

Varig uførepensjon

Alderspensjon

Ektefellepensjon

Barnepensjon

Totalt

Tabell 3: Utvikling i premieutjevningsfellesskapet 2004-2009 – Antall medlemmer

2004 2005 2006 2007 2008 2009

Bestand pr. 1.1




Bestand pr. 31.12

28 Med yrkesaktive forstås oppdragsgivers nåværende arbeidstakere som er medlemmer i pensjonsordningen.29 Med oppsatte forstås oppdragsgivers tidligere arbeidstakere med medlemstid i pensjonsordningen, som ennå ikke er blitt pensjonister.

10.1.2 PENSJONSKOSTNAD

Formålet med dette punktet er å belyse denunderliggende langsiktige pensjonskostnaden i premieutjevningsfellesskapet hos tilbyder ogfor oppdragsgivers bestand30 i henhold til Pen-sjonskontorets referanseplan.

Den forhåndsberegnede verdi av pensjons-forpliktelsens omfang i en ytelsesbasert pensjonsordning er bestemt av pensjons-planens innhold, størrelse og sammenset-ning av medlemsbestanden og beregnings-messige forutsetninger. Med en standardisertbeskrivelse av pensjonsplanens innhold ogstandardiserte beregningsforutsetninger, står man igjen med medlemsbestandens størr-else og sammensetning som avgjørende faktorfor pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad.Størrelse og sammensetning av en medlems-bestand kalles i det følgende for bestands-profil.

Hvis man tenker seg at alle tilbyderes premie-utjevningsfellesskap hadde like bestands-profiler for sine premieutjevningsfellesskap,ville tilbyderne stått overfor samme pensjons-forpliktelse. Langsiktig pensjonskostnad villeda vært den samme i alle premieutjevnings-fellesskap. Med dette skal forskjeller i premie-utjevningsfellesskapenes bestandsprofiler for-utsetningsvis være eneste årsak til at tilbydernekommer frem til forskjell i beregnet pensjons-kostnad.

Konkrete kjennetegn ved bestandsprofilensom har betydning for pensjonskostnaden i etpremieutjevningsfellesskap vil for eksempelvære:

n Aldersgrenser – Lave aldersgrenser trekker i retning av høy pensjonskostnadn Andel kvinner/menn – Høy andel kvinner trekker i retning av høy pensjonskostnadn Lønnsnivå – Høyt lønnsnivå trekker i retning av høy pensjonskostnad

101

Tabell 5: Tilbyders mål for utvikling av forretningsområdet kommunal tjenestepensjon

Grad av overensstemmelse med mål 0-10 (hvor 0 utgjør minstgrad av overensstemmelse)

Formulering av mål om volumvekst

Uten hensyn til hvordan dette påvirker langsiktig pensjonskostnad

Opprettholdelse/oppnåelse av lav forventet langsiktig pensjonskostnad

30 Med bestand menes her alle medlemmer i pensjonsordningen, fordelt på de medlemsgrupper som er spesifisert i Tabell 9 og Tabell 10

n Aldersfordeling – Høy alder trekker i retning av høy pensjonskostnadn Deltid – Stort innslag av deltid trekker i retning av høy pensjonskostnad

For å få et inntrykk av hvor på kostnadsska-laen et premieutjevningsfellesskap befinnerseg, vil det vil i praksis være vanskelig å forholde seg til opplysninger om disse egen-skapene som sådan. Hvis for eksempel etpremieutjevningsfellesskap har stort innslagav lave aldersgrenser – som isolert setttrekker i retning av høy pensjonskostnad – og samtidig lavt lønnsnivå – som isolert setttrekker i retning av lav pensjonskostnad – så er det ikke uten videre mulig å avgjøre omnettoeffekten er høy eller lav pensjons-kostnad. Tilbyderne bes derfor ikke om å giopplysninger om slike egenskaper i derespremieutjevningsfellesskap. Det er i stedetmeningen at betydningen av disse egenska-pene for pensjonskostnaden skal kommedirekte til uttrykk i en standardisert beregningsom beskrevet i det følgende.

For å isolere effekten av ulikheter i bestands-profilene tilbyderne i mellom, beregner hvertilbyder sine pensjonskostnader etter standar-diserte metoder og forutsetninger oppgitt avPensjonskontoret, uavhengig av hvordan til-byders egen beregning av premie og premie-reserve er bygget opp. I den standardisertemetoden inngår også en detaljert beskrivelseav hvilke pensjonsytelser det skal foretas beregning for – i det følgende kalt referanse-planen – som er uavhengig av hvordan tilbyderdeler sin leveranse i forsikringsbart og ikke-forsikringsbart, jf. punkt 10.1.3. (Beregnings-metode og forutsetninger er beskrevet merdetaljert i separat dokument – ”Pensjonskon-torets referanseplan”)

Referanseplanen er en teknisk og presis beskrivelse av hvordan pensjonsytelsene skalberegnes, for eksempel formel for ”beregnetfolketrygd”, regler for antatt reell pensjons-alder ut fra den enkelte stillings aldersgrense,regler for å avgjøre om en eventuell fremtidigenke(manns)pensjon skal regnes etter ”ny”/netto eller ”gammel”/brutto regel osv. I prak-sis vil pensjonsytelsene som er beskrevet ireferanseplanen for det alt vesentlige væreforsikringsbar (jf. punkt 10.1.3).

I prinsippet kan det være systematiske for-skjeller mellom premieutjevningsfelles-skapene når det gjelder nivå for dødelighet,levetid, uføretilbøyelighet mv. Med systema-tiske forskjeller menes her at for eksempeluføretilbøyeligheten i ett premieutjevnings-fellesskap er særlig lav (eller høy) ved sam-menligning med andre premieutjevnings-fellesskaper, at det kan dokumenteres at slike forskjeller har vært et vedvarendefenomen og at det kan påregnes at slike for-skjeller vil bli oppretthold. Dette i motset-ning til forskjeller i for eksempel uføretil-bøyelighet som må antas å skyldes renetilfeldige variasjoner, og som ikke kan anses å være vedvarende og påregnelige vedsammenligning av premieutjevningsfelles-skaper.

I den grad systematiske forskjeller for døde-lighet, levetid, uføretilbøyelighet faktisk gjørseg gjeldende, vil dette være en kilde til uliktkostnadsnivå ved sammenligning mellompremieutjevningsfellesskapene. Betydningenav eventuelle slike systematiske forskjellerkunne man tenke seg at ble konkretisert ved at hver tilbyder regnet på forutsetningersom kan anses mest mulig realistisk for egetpremieutjevningsfellesskap. Pensjonskontoret

102

legger til grunn at eventuelle systematiske forskjeller i nivå for dødelighet, levetid, uføre-tilbøyelighet mv. ikke kan anses tilstrekkeligpåregnelig til at dette kan benyttes til å skillemellom tilbyderne.

Beregningsresultater vedrørende pensjons-kostnad for tilbyders og kommunens med-lemsbestand skal oppgis ved utfylling av Tabell 6 og Tabell 7. Som det fremgår er tabel-lene bygget opp ved å skille mellom verdien av de pensjonsrettigheter som allerede eropptjent i kolonne (1) og verdien av de totalefremtidige pensjonsrettigheter i kolonne (2).Differansen representerer verdien av pen-sjonsrettigheter som skal tjenes opp i frem-tiden og vises i kolonne (3). For pensjonisterog oppsatte medlemmer er de totale frem-tidige pensjonsrettigheter allerede fullt opp-tjent og med dette skal kolonne (1) og kolonne(2) vise samme tall for disse medlemsgrup-pene. Differansen i kolonne (3) blir følgelig liknull for pensjonister og oppsatte medlemmer,slik dette er forhåndsutfylt med 0 i de to tab-el-lene. Pensjonsgrunnlag i kolonne (4) og utregning av pensjonskostnad i kolonne (5) er ikke relevant for pensjonister og oppsattemedlemmer, noe som er vist med forhånds-utfylte kryss i tabellene.

Vurderingsveiledning - Pensjonskostnad

Ifølge HTA skal tilbyderne utjevne premie-kostnaden med pensjonsgrunnlag(lønn) somfordelingsnøkkel. Sumtallet i nederste linjeunder kolonne (5) (”Langsiktig pensjons-kostnad som prosent av lønn”) i Tabell 6 og Tabell 7 gir med dette uttrykk for de lang-siktige pensjonskostnader som i hhv. tilby-ders premieutjevningsfellesskap og tilbydersbestand. Premieutjevningsfellesskap medlavest kostnad er mest kostnadseffektivt bedømt ut fra bestandsprofilene på beregn-ingstidspunktet. Det premieutjevningsfelles-skapet som har lavere kostnad enn beregnetfor oppdragsgivers pensjonsordning, vil gikommunen mulighet til å oppnå økonomiskfordel gjennom kostnadsutjevningen vedflytting til dette/ett av disse premieutjevnings-fellesskapene.

Et mindre fellesskap vil være sterkere påvirketav tilgang nye og avgang etablerte ordningerenn et stort. Derfor vil et stort premieutjevn-ingsfellesskap ha en mer stabil og påregneliglangsiktig pensjonskostnad enn et mindre (forså vidt gjelder betydningen av de forsikrings-messige forhold).

103

104

Tabell 6: Beregning av langsiktig pensjonskostnad for tilbyders premieutjevnings-fellesskap (tall i hele tusen kroner pr. 1. januar 2010)

Medlems- Forsikringsteknisk kontantverdi avkategorier

Opptjente Totale Pensjonsret- Fremtidig Langsiktig pensjons- fremtidige tigheter for pensjons- pensjonskost- rettigheter pensjons- fremtidig grunnlag nad som % av rettigheter opptjening pensjonsgrunnlag (1) (2) (3)=(2)–(1) (4) (5)=(3)/(4) *100 % Yrkesaktive

AFP 0

Oppsatte 0

Midlert. uførep 0

Varig uførep. 0

Alderspensjon 0

Ektefellepensjon 0

Barnepensjon 0

Sum

10.1.3 FORSIKRINGSBART/IKKE-FORSIK-RINGSBART

Formålet med dette punktet er å belyse hvor-dan leveransen av tjenestepensjon i henhold tilHTA er bygget opp hos tilbyder, når det gjelder

det avtalemessige skillet mellom forsikrings-bare og ikke-forsikringsbare ytelser og hvordandisse ytelsene blir finansiert, i henhold til Pensjonskontorets referanseplan i Tabell 9 ogTabell 10. (Herunder skal det forutsetningsviskunne foretas en avstemning mellom tilbyders

105

Tabell 7: Beregning av langsiktig pensjonskostnad for oppdragsgivers bestand (tall i hele tusen kroner pr. 1. januar 2010)

Medlems- Forsikringsteknisk kontantverdi avkategorier

Opptjente Totale Pensjonsret- Fremtidig Langsiktig pensjons- fremtidige tigheter for pensjons- pensjonskost- rettigheter pensjons- fremtidig grunnlag nad som % av rettigheter opptjening pensjonsgrunnlag (1) (2) (3)=(2)–(1) (4) (5)=(3)/(4) *100 % Yrkesaktive

AFP 0

Oppsatte 0

Midlert. uførep 0

Varig uførep. 0

Alderspensjon 0

Ektefellepensjon 0

Barnepensjon 0

Sum 0

leveranse av forsikringsbart på den ene side ogreferanseplanen som er definert og beregnet ipunkt 10.1.2 på den annen side).

I henhold til HTA skal premie for forsikrings-bare ytelser utjevnes mellom kommunenesom deltar i premieutjevningsfellesskapet.Ikke-forsikringsbare ytelser kan finansieresenten ved utjevning tilsvarende det somgjelder for forsikringsbare ytelser, eller ved at kostnadene for de hendelsene som inn-treffer allokeres direkte til den enkelte kom-mune. Eventuelt kan finansieringen baserespå en kombinasjon, som innebærer delvis utjevning og delvis direkte allokering.

I Tabell 8 opplyser tilbyder hvordan de ikke-forsikringsbare hendelsene er finansiert.

Tilbyder konkretiserer det økonomiskeomfanget av forsikringsbart og ikke-forsik-ringsbart ved å sammenligne:

n Oppdragsgivers fullstendige pensjonsforpliktelse overfor nåværende og fremtidige pensjonister, slik disse følger av HTAn Den del av HTA-forpliktelsen som vil være forsikringsmessig dekket

Tilbyder beregner og oppgir den forsikrings-tekniske kontantverdi av total fremtidig pen-sjonsforpliktelse for de to nevnte alternativeomfang av fremtidig pensjonsforpliktelse vedutfylling av Tabell 9 og Tabell 10.

Til sammenligning gjentar tilbyder i Tabell 9og Tabell 10 den forsikringstekniske kon-tantverdi av total fremtidig pensjonsforplikt-else for referanseplanen som er definert ipunkt 10.1.2 (jf. Tabell 6 og Tabell 7). For alleberegninger av forsikringstekniske kon-tantverdier i herværende punkt benyttertilbyder de samme standardiserte forutset-ninger som er oppgitt i punkt 10.1.2.

Vurderingsveiledning - Forsikringsbart/ikke-forsikringsbart

Med standardiserte beregningsforutsetningerskal tilbyderne i prinsippet komme frem tilsammenfallende resultat for den forsikrings-tekniske kontantverdi av HTA-forpliktelsen.(Tilbydernes IT-løsning for slike beregningervil i praksis innebære noen forskjeller i definere nyanser, og beregningsresultatene vilderfor ikke være fullstendig sammenfallende.Store forskjeller kan imidlertid være grunnlagfor å anta at tilbyderne har ulik forståelse ogvurdering av HTAs reelle innhold).

106

Utformingen av referanseplanen (definert ipunkt 10.1.2) er ment å være slik at denneskal være fullt forsikringsbar. Omfanget avden forsikringsbare del av total fremtidig pen-sjonsforpliktelse bør derfor som et minimumvære like stor som for referanseplanen, bådefor premieutjevningsfellesskapet og for opp-dragsgivers medlemsbestand. Dette forholdetkan verifiseres i Tabell 9 og Tabell 10, der denforsikringstekniske kontantverdi for linjen”Forsikringsbart” bør være minst like storsom for linjen ”Referanseplan”.

For de forsikringsbare hendelsene finansieresfremtidige pensjonsytelser ved en plan forsystematisk premiebetaling. Med dette menesat fondsmidler31 som skal dekke en arbeids-takers fremtidige pensjoner bygges opp sålenge vedkommende er i arbeid, og at mantilstreber noenlunde jevn fordeling av premie-betalingen over den yrkesaktive tiden. Sliksystematisk premiebetaling vil forutsetnings-

vis gi mer stabil innbetaling over tid, enn når”pensjonshendelser” skal finansieres i dethendelsene inntreffer, slik tilfellet er for ikke-forsikringsbare hendelser.

Hensynet til stabil innbetalingsprofil taler da ifavør av en størst mulig grad av forsikringsbarinndekning (premiebetaling). Tilsvarende vildet forutsetningsvis være mer stabilt å finan-siere ikke-forsikringsbare hendelser ved utjevning på hele den kommunale pensjons-bestand hos tilbyder enn ved direkte alloke-ring til én kommune. Samtidig kan potensialetfor subsidiering (positivt eller negativt) værebetydelig hvis ikke-forsikringsbare hendelserfinansieres ved utjevning. Et eksempel kanvære en kommune som har markant lavere uttakstilbøyelighet vedrørende AFP enn gjen-nomsnittet (og/eller lavere potensial for AFP-uttak på grunn av aldersprofil), men som vedutjevning likevel betaler AFP-tilskudd som om uttaket var på gjennomsnittet.

107

31 Såkalt premiereserve.

Tabell 8: Fordeling av tilbyders kostnader for ikke-forsikringsbart (markeres med kryss i relevant kolonne)

Ytelse Utjevning Kombinasjon Direkte allokering

AFP 62-64 år

AFP 65-67 år

85-årsregel

Bruttogaranti

Annet

108

Tabell 9: Omfanget av totale fremtidige pensjonsforpliktelser for tilbyders premie-utjevningsfellesskap (tall i hele tusen kroner pr. 1. januar 2010)

Medlems- Total fremtidig pensjonsforpliktelse (forsikringsteknisk kontantverdi)kategorier HTA Forsikringsbart Referanseplan

Yrkesaktive

AFP

Oppsatte Midlertidig uførepensjon Varig uførepensjon

Alderspensjon

Ektefellepensjon

Barnepensjon Sum

109

Tabell 10: Omfanget av totale fremtidige pensjonsforpliktelser for oppdragsgivers bestand (tall i hele tusen kroner pr. 1. januar 2010)

Medlems- Total fremtidig pensjonsforpliktelse (forsikringsteknisk kontantverdi)kategorier HTA Forsikringsbart Referanseplan

Yrkesaktive

AFP

Oppsatte Midlertidig uførepensjon Varig uførepensjon

Alderspensjon

Ektefellepensjon

Barnepensjon Sum

10.1.4 PREMIEBETALING

Formålet med dette punktet er å belyse behovetfor innbetaling av premie for forsikringsbareytelser og budsjettert kostnad for å dekke ikke-forsikringsbare hendelser.

Vurderingsveiledning - Premiebetaling

Normalt vil lavest mulig premienivå anses åvære fordelaktig, men dette kan ikke utenvidere tas som uttrykk for lav kostnad. Lavtpremienivå kan også være utsatt finansie-ring av fremtidige pensjonskostnader.Det kan i utgangspunktet forventes at opp-

dragsgivers rangering av tilbyderne bør væreden samme for pensjonskostnad (punkt 10.1.2)og for herværende punkt om premiebetaling.Det motsatte kan tyde på reelle forskjeller itilbydernes finansieringsplaner. For eksempelkan høy pensjonskostnad kombinert med lavlikviditetsbelastning indikere at én tilbyders finansieringsplan innebærer utsatt premiebe-taling ved sammenligning med andre tilbydere.

Tilbyder som i punkt 10.1.3 har oppgitt en rela-tivt stor andel av HTA-forpliktelsen som forsik-ringsbar ved sammenligning med andre til-bydere, bør tilsvarende ha en stor andel av pre-miebudsjettet i Tabell 11 som forsikringsbart.

110

Tabell 11: Premie 2010, forsikringsbare ytelser og budsjett for innbetaling av ikke- forsikringsbare ytelser for oppdragsgivers pensjonsordning (tall i hele tusen kroner)

% av pensjonsgrunnlag, aktive Kroner

Premie forsikringsbare ytelser

Til dekning av løpende administrasjonskostnader

Avsetning til dekning av fremtidige administra-sjonskostnader (administrasjonsreserve)

Sum premie forsikringsbare ytelser

Budsjett, lønns- og G-regulering forutsatt 3 %

Budsjett, andre ikke-forsikringsbare ytelser

Sum budsjett ikke-forsikringsbare ytelser

Tabell 12: Premie 2010, forsikringsbare hendelser (tall i hele tusen kroner)

% av pensjonsgrunnlag, aktive Kroner

Netto premie

Fortjenestemargin

Sum premie

10.1.5 KAPITALBINDING

Formålet med dette punktet er å belyse hvorstor avsetning til premiereserve og eventuelleandre avsetninger som vil kreves ved innlem-melse av kommunens pensjonsordning i detkommunale premieutjevningsfellesskapet hostilbyder.

Tilbyder beregner premiereserven ut fra fullforsikringsmessig dekning for alle pensjons-rettigheter som vil være juridisk opptjent ihenhold til slik avtale som vil dekke de forsik-ringsbare ytelser. For oppsatte32 medlemmerberegnes premiereserve også der opptjent tjenestetid ved fratredelse er mindre enn 3 år,og da med forholdsmessig (lineær) opptjen-ing av pensjonsrett. (Tilbyder skal spesifisereeventuelle andre avsetninger enn premie-reserve og administrasjonsreserve i numme-rerte vedlegg).

Vurderingsveiledning - Kapitalbinding

Det vil anses fordelaktig med lavest muligkapitalbinding.

En mulig årsak til at en tilbyder kan ha laverekapitalbinding enn andre, er at en mindre delav HTA-forpliktelsen inngår i den forsikrings-

bare (premie for forsikringsbare ytelser) del av leveransen. Dette forholdet kan analyseresved å sammenligne Tabell 9 og Tabell 10 frahver enkelt tilbyder, i det tilbyder(e) medrelativt liten andel forsikringsbart i disse ta-bellene bør forventes å ha lav premiereserve iTabell 13. Lav kapitalbinding kan da antas åvære uttrykk for at en større andel av pen-sjonsforpliktelsen vil bli finansiert som ikke-forsikringsbart.

Lav kapitalbinding kan også skyldes at entilbyder har mer optimistiske beregningsfor-utsetninger enn de øvrige. Tilbyder er bundetav disse forutsetningene uten mulighet til åavregne et eventuell ugunstig forløp i etter-kant. Dette er uttrykk for at tilbyderen er villigtil å ta større risiko enn konkurrentene vedinnfrielse av sin forpliktelse overfor premie-utjevningsfellesskapet, noe som må anses åvære en reell økonomisk fordel.

Kommunen må se tilbyders beregnede av-setningskrav i sammenheng med de avset-ninger som faktisk er gjort for sin pensjons-ordning hos eksisterende leverandør, og somved eventuell flytting vil bli overført til nyleverandør. Avsetninger fremgår av konto-utskrifter fra nåværende leverandør.

111

32 Med oppsatte medlemmer menes tidligere ansatte med pensjonsrettigheter

10.1.6 ADMINISTRASJON

Formål med dette punktet er å beskriveomfanget av pensjonsordningens administra-sjon og kostnadene forbundet med dette.

112

Tabell 13: Premiereserve pr. 31.12.2009 (tall i hele tusen kroner)

Kategori Kroner

Yrkesaktive

AFP

Oppsatte

Midlertidig uførepensjon

Varig uførepensjon

Alderspensjon

Ektefellepensjon

Barnepensjon

Sum premiereserve

Administrasjonsreserve

Andel av selskapets egenkapital

Andre avsetninger: I tillegg til kronebeløp skal redegjøres for formål og anvendelse i separat vedlegg

113

Tabell 14: Fast administrasjonspremie 2011 (tall i hele tusen kroner)

Ikke meglerassistert Meglerassistert

% av Kroner % av Kroner pensjons- pensjons- grunnlag grunnlag aktive aktive Netto

Fortjenestemargin

Premie

Redegjør for de kostnadsele-menter som ikke er gjenstand for utjevning i henhold til HTA.

Tabell 15: Forhåndsfakturerte administrasjonskostnader

Forhåndsfaktureres Ja q Nei q Hvis nei, redegjør.Premieutjevnes Ja q Nei q Hvis nei, redegjør.





Polise-ajourhold

Pensjonsutbetaling

Medlemslister

Nøkkeltalloppstillinger

Kundeiniterte pensjonsberegninger

114

Tabell 15 fortsettelse: Forhåndsfakturerte administrasjonskostnader



Redegjør for mulighet til elektronisk dataoverførsel,herunder automatisert overførsel i forhold til kom-munale lønns- og personalsystemer.

Redegjør herunder for: Gjennomsnittlig behandlings-tid nye saker og rettidig pensjonsutbetaling, evt. for-klar oppståtte avvik.

Beskriv hvilke typer (FT, TPO, AFP).

Herunder beskriv innhold, presentasjonsform oghvorvidt leveranse skjer iht. forskrift.

Beskriv utsendelseshyppighet.

Sendes all dokumentasjon tilhørende ett ajourholdsamlet til kunden?

Beskriv den generelle veiledning som gis kunden.

Beskriv hvilken tilgang kunden har på direkte fagligbistand av for eksempel aktuar.

Forsikringsfaglig bistand

Portalløsning

Ajourhold (inn-/utmeldinger, lønns- og G-reguleringer)

Pensjonsutbetaling

Kundeinitierte pensjonsberegninger

Årlig kontoregnskap (”kontoføring”)

Kontoutskrifter, premiekonto/premiefond

Regnskapsbilag, ajourhold

Melderutiner, nye pensjonstilfeller

Forsikringsfaglig bistand

Årlig informasjon til medlemmern Yrkesaktiven Pensjonister

List opp og redegjør for alle tjenestersom ikke er omfattet.

115

Tabell 16: Avregning for aktivitetsbaserte tjenester

Aktiviteter


Vil deler av tjenesteytingen være gjen-stand for aktivitetsbaserte fakturering?

Hvis ja, redegjør for ulike varianter

I Tabell 14 og skal tilbyder oppgi fast admini-strasjonspremie og oppbygning av administra-sjonsreserve i to alternativer: Henholdsvisuten og med assistanse fra forsikringsmeglerfor løpende oppfølging og ivaretakelse av for-holdet mellom tilbyder og oppdragsgiver. Formeglerassistert forvaltning inngår i tilleggmeglers godtgjørelse i oppdragsgivers sam-lede kostnader.

10.1.7 SERVICE OG RÅDGIVNING

Formål med dette punkt er å beskrive pensjons-ordningens kundebetjening og den rapporteringsom vil finne sted.

Tabell 17: Rapporter og innsyn inkludert i fast administrasjonspremie

Hvilke nøkkeltall rapporteres:n Medlemsbestandn Økonomiske størrelser

Kundetilgjengelige oversikter:n Yrkesaktive n Pensjonister

Elektroniske oversikter

Herunder beskriv hyppighet og form.

Herunder beskriv uttrekksmuligheter, format, kostnad og leveringstid.

Beskriv ”portalmuligheter”

10.2 KAPITALFORVALTNING – KOLLEKTIV-PORTEFØLJER

Konkurransegrunnlaget skal sikre at opp-dragsgiver velger en kapitalforvaltning innen-for den kommunale tjenestepensjonsordningsom gir en samlet økonomisk fordelaktige løsning. Ved vurdering av økonomi må det,innenfor kapitalforvaltning, legges en lang-siktig tidshorisont til grunn og de ulike til-delingskriterier må tildeles vekt iht. oppdrags-givers prioriteringer.

Konkurransegrunnlaget skal gjennom defastlagte tildelingskriterier sikre at opp-dragsgiver får en kapitalforvaltning med enavkastning/risikonivå i overensstemmelsemed oppdragsgivers målsettinger, til et øko-nomisk fordelaktig premienivå og med en til-fredsstillende service.

Innenfor kapitalforvaltningsområdet er det utformet to sett av tildelingskriterier:

n Kapitalforvaltning ved kollektivporteføljer (Kapittel 10.2 med tilhørende tabeller)

116

Tabell 18: Kundebetjening

Etableres det et navngitt kundeteam?

Oppgave-/rollefordeling, kundeansvarlige

Hvem hos kunden får tilgang på hvilkepersoner i teamet?

Kontakt med kunden

Ja q Nei q Redegjør.

Redegjør.

Beskriv, herunder hhv. representanter forarbeidsgiveren, de ansatte og pensjonistene.

Beskriv, herunder regularitet og form påordinær kontakt, samt ad hoc-kontakt.

Tabell 19: Utvikling av kundekompetanse

Aktiviteter

Ja q Nei q Redegjør (herunder prising)



Tilbys skreddersydd kurs/opplæring?

Finnes tilgjengelig pensjonsoppslags-verk/-litteratur?

Tilbys nettbasert opplæring/kurs?

n Kapitalforvaltning med særskilt investeringsvalg (”SI”) (Kapittel 10.3 med til- hørende tabeller)

Oppdragsgiver må ved utsendelse av konkur-ransegrunnlag informere om det ønskes anbudfor kapitalforvaltning av kollektivporteføljer(kapittel 10.2) eller kapitalforvaltning for sær-skilt investeringsvalg (kapittel 10.3) eller beggealternativer.

I konkurransegrunnlaget er fastlagt følgendetildelingskriterier for kollektivporteføljer:

1. KAPITALFORVALTNINGSPREMIE2. AVKASTNING/ RISIKOFORHOLD3. SAMFUNNSANSVAR4. SERVICE OG RÅDGIVNING5. TILBYDERS FORVALTNINGSKVALITET

(FRIHET) 6. TILBYDERS SELSKAPSFORM OG

EGENKAPITALBETJENING

Kriteriene er nærmere omtalt i kapittel 10.2.1til 10.2.7.

Dersom tilbyder gir oppdragsgiver flere valg-muligheter mellom ulike forvaltningsporte-føljer, skal tilbyder sørge for utfylling av ”fleresett” av tildelingskriteriene 1,2 og 3 som gjen-speiler betingelsene i de alternative porteføljeruttrykt som (1…n).

10.2.1 PRINSIPPER OG BAKGRUNNS-INFORMASJON

Formålet med Tabell 20 er å skissere tilbydersporteføljestruktur samt beskrive oppdrags-givers eventuelle valgmuligheter innenfor disse.

Formålet med Tabell 21 er å bekrefte oppdrags-givers grunnlagsrente, samt gi oppdragsgiverinformasjon om hvordan en eventuell flytting av porteføljen påvirker oppdragsgivers buffer-kapital.

Vurderingsveiledning – Tabell 20 og Tabell 21

Tabell 20 skisserer tilbyders porteføljestrukturog beskriver oppdragsgivers eventuelle valg-muligheter innenfor disse.

Tabell 21 bekrefter oppdragsgivers grunnlags-rente samt gir oppdragsgiver informasjon om hvordan en eventuell flytting av porteføljenpåvirker oppdragsgivers bufferkapital. En ned-gang i bufferkapitalen som følge av flytting33

må veies opp mot eventuelle muligheter for;bedret avkastning over tid, redusert kapital-forvaltningspremie og andre premier (admini-strasjon, personrisiko).

117

33 Ved flytting gjøres et fradrag i kursreguleringsfondet tilsvarende 2 prosent av premiereserven. Alt utover disse 2 prosent følger med kontrakten ved flytting.

10.2.2 KAPITALFORVALTNINGSPREMIE FOR PORTEFØLJE (1 – N)

Formålet med Tabell 22 er å vise den kvotertepremie gitt med endelig virkning, som gjør opp-dragsgiver i stand til – på anbudstidspunktet –direkte å sammenligne premienivå mellom deulike tilbyderne.

Vurderingsveiledning – Tabell 22

Tilbyder skal kvotere en årlig kapitalforvalt-ningspremie med endelig virkning. Oppdrags-giver kan således på anbudstidspunktet

direkte sammenligne premienivå mellom deulike tilbyderne. Isolert sett vil det være øko-nomisk rasjonelt å velge tilbyder med lavestpremienivå. Oppdragsgiver må imidlertidlegge vekt på å vurdere:

n Om kapitalforvaltningspremien gjenspeiler porteføljeforvaltning som er sammen- lignbar hos tilbyderne. Herunder om porteføljenes avkastning og risikoprofil er tilnærmet like. n Om forvalter har en høy kapitalforvaltningspremie pga en aktiv forvaltningsstil og/eller bruk av risikostyringsinstrumenter som

118

Tabell 20: Prinsipper for utforming/tildeling av kollektivporteføljer

Beskriv kort overordnede prinsipper for utforming av kollektive porteføljer.

Beskriv kort valgmuligheter for oppdragsgiver.

Beskriv kort tilbyders eventuelle ”innplasseringskriterier” for oppdrags-giver versus de ulike kollektivporteføljer. Herunder nivå for oppdragsgiversbufferkapital, grunnlagsrente og andre kriterier.

Tabell 21: ”Åpningsbalanse” – rentegaranti og bufferkapital

Oppdragsgivers rentegarantinivå (grunnlagsrente) i % av premiereserve

Oppdragsgivers bufferkapital (tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond) i% av premiereserve ved siste årsskifte.

Oppdragsgivers bufferkapital – etter eventuell flytting (tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond) i % av premiereserve ved siste årsskifte.

%

%

%

medfører at forvalter kan levere et bedre forholdstall mellom avkastning og risiko herunder;

n høyere avkastning for et gitt risikonivå n gitt avkastningsnivå men med lavere risiko I en slik sammenheng kan det være vel verdt å betale en høyere kapitalforvalt-

ningspremie med sikte på å få igjen en forbedret porteføljeforvaltningn Eventuelle prisforbehold fra tilbyder fra anbudets inngivelse til kapitalforvalt- ningens oppstart (førstkommende årsskifte).n Indikasjoner fra tilbyder mht fremtidige årlige forvaltningspremier.

119

Tabell 22: Kapitalforvaltningspremie

Årlig kapitalforvaltningspremie (2011) (% av kapital som er omfattet av rentegarantien)n Herav rentegarantipremie (% av kapital som er omfattet av rentegarantien )n Herav forvaltningspremie (% av kapital som er omfattet av rentegarantien)

Redegjør kort for eventuelle prisforbehold i anbudsperioden og hvordan dettekan påvirke den kvoterte kapitalforvaltningspremien.

Under forutsetning av uendret porteføljesammensetting og bufferkapital omett år, anslå intervall for kapitalforvaltningspremien

Anslå tilbyders beregnede fortjeneste knyttet til kapitalforvaltning (i % avkapital som er omfattet av rentegarantien)

%

%%

% - %

%

10.2.3 AVKASTNING/RISIKOFORHOLD FOR PORTEFØLJE (1 – N)

Formålet med Tabell 23 er å vise oppdrags-givers (pensjonskontraktens) grunnlagsrente og bufferkapital.

Formålet med Tabell 24 er å vise porteføljensavkastning og avkastningsvariasjon.

Formålet med Tabell 25 er, i tillegg til å gi enoversikt over porteføljens aktivaallokering, å

belyse standardavviket innenfor hver aktiva-klasse (risikomålet). Standardavviket er etstatistisk mål for hvor mye avkastningenvarierer fra år til år og er et mål på avvik fragjennomsnittet. Standardavviksberegninger erbasert på forutsetninger knyttet til porteføljenesstatistiske fordeling. Et høyt standardavvikindikerer imidlertid en høy risiko.

Formålet med Tabell 26 er å vise tilbyders for-valtningsstrategi. Det er viktig å ha tilstrekkeligrom til å kunne gjennomføre en dynamisk for-

120

valtning. Samtidig må ikke frihetsgraden væreså stor, slik at forvalter risikerer å fjerne seg for langt fra den estimerte avkastning/risiko iporteføljen.


Tilleggsavsetninger (inngår som en del avbufferkapital) er individualisert for den enkelte forsikringstaker/pensjonsordning.Tilbyderne kan, basert på oppdragsgiversbufferkapital, utforme ulike porteføljevalginnenfor kollektivporteføljen. En høyerebufferkapital vil normalt gi grunnlag for å kunne velge en porteføljestruktur med høyereforventet avkastning, men også med høyererisiko.

Tilbyder skal redegjøre for hvilke alternativevalgmuligheter som er åpen for oppdrags-giver. Det er viktig for oppdragsgiver å vurdereom det er ønskelig å benytte en høy kapita-lbase (bufferkapitalen) som et grunnlag for å ta en høyere risiko i kapitalforvaltningen. En økt risiko kan gi større variasjoner i opp-dragsgivers premiefond og derigjennom oppdragsgivers kostnader ved forsikrings-ordningen.

Vurderingsveiledning – Tabell 24 til Tabell 26

For oppdragsgiver er det sentralt å vurdereporteføljens avkastnings-/risikoprofil. Opp-dragsgiver må avveie ønsket om en høy forventet avkastning mot den risiko som kan tolereres. Fokus på en høyeste mulig avkastning kan, på lang sikt, være gunstig foroppdragsgiver og medføre lavere kostnaderved forsikringsordningen. På den annen sidetilsier finansiell teori og praktisk erfaring atønsker man høy avkastning, så må man ogsåpåregne høyere risiko (avkastningsvariasjon).Dette kan medføre at overskuddstildeling tilpremiefondet kan vise større variasjoner ogderigjennom større variasjoner i oppdrags-givers årlige totale premiekostnader/likvidi-tetsbelastning ved ordningen.

I spørsmål til tilbyder benyttes risikomåletstandardavvik. Dette er et statistisk mål forhvor mye avkastningen varierer fra år til år og er et mål på avvik fra gjennomsnittet.Standardavviksberegninger er basert på forutsetninger knyttet til porteføljenes sta-tistiske fordeling. Et høyt standardavvik indi-kerer imidlertid en høy risiko.

Nedenfor er gitt noen meget forenklede eksempler på hvordan avkastning/risikoprofil

Tabell 23: Rentegarantinivå og bufferkapital

Rentegarantinivå (Grunnlagsrente)

Krav til minimum bufferkapital (i % av premiereserve)

%

%

121

Tabell 24: Porteføljens avkastning/risikoprofil

n Forventet årlig verdijustert avkastning. n Årlig avkastningsvariasjon med 66 % sannsynlighet (i.e. 1 standardavvik)Tilbyder bes kort dokumentere (i eget vedlegg) sammenhengen mellom av-kastnings-/risikoberegningene i Tabell 24 og Tabell 25. Herunder beregnings-teknisk tema som diversifiseringseffekt og risikokostnader.

Beregnet sannsynlighet for å:n Trekke på oppdragsgivers bufferkapitaln Halvere oppdragsgivers bufferkapitaln Eliminere oppdragsgivers bufferkapital

%%

%%%

i en portefølje kan dokumenteres gjennom forventet årlig avkastning og standardavvik.

Eksempel portefølje 1:

n Forventet avkastning: 5 prosentn Standardavvik: 2 prosent. Dvs. det er 66 prosent sannsynlighet for at den årlige avkastning vil variere mellom 3 prosent og 7 prosent.

Eksempel portefølje 2:

n Forventet avkastning 5,5 prosentn Standardavvik: 3,5 prosent. Dvs. det er 66 prosent sannsynlighet for at den årlige avkastning vil variere mellom 2 prosent og 9 prosent.

Tallene ovenfor indikerer at en oppdragsgiversom legger vekt på høyest mulig langsiktig avkastning bør vurdere å velge portefølje 2. En oppdragsgiver som vektlegger større grad av stabilitet i sin avkastning bør vurdereportefølje 1.

Standardavvik kan være et ufullstendig målfor å beskrive risiko. Det er derfor ogsåmedtatt spørsmål knyttet til beregnet sann-synlighet for å trekke på/halvere/eliminereoppdragsgivers bufferkapital. Disse spørsmålavdekker på en god måte risiko i den aktuelleporteføljes forvaltning og er et godt supple-ment til standardavvikberegninger. Oppdrags-giver bør tillegge disse risikoberegningenevekt.

I Tabell 26 redegjøres for tilbyders forvalt-ningsstrategi. Det er viktig at forvalter hartilstrekklig rom til å kunne gjennomføre en dynamisk forvaltning. Samtidig må ikke frihetsgraden være så stor, at forvalterrisikerer å fjerne seg for langt fra denestimerte avkastning/risiko i porteføljen.

Valg av den rette portefølje tilpasset oppdrags-givers risikokapasitet –og vilje, er et sentralttildelingskriterium innenfor kapitalforvaltning.Det bør (i de fleste tilfeller) tillegges større vekt enn premienivå knyttet til kapitalforvalt-ning.

Tabell 25: Porteføljens aktivaallokering

Aktivaklasser Portefølje- Frihets- Forventet Avkastnings- andel grader årlig variasjon avkastning (Standardavvik)

122

Aksjer norsken Referanseindikatorern Tracking Error

Aksjer internasjonalen Referanseindikatorern Tracking Error

Rentebærende verdipapirer norsken Durasjon gj.snittlig/maks: ….år/…årn Kredittkvalitet: Basel-vektet

(gj.snitt): ….%Kredittkvalitet: Ratingkrav – gj.snittligvektet rating Standard & Poor’s (S&P):…..

Rentebærende verdipapirer utenlandsken Durasjon gj.snittlig/maks: ….år/…årn Kredittkvalitet: Basel-vektet

(gj.snitt): ….%Kredittkvalitet: Ratingkrav – gj.snittlig vektet rating (S&P): …..

Utlånn Gj.snittlig sikringsgrad i utlånsporte-

føljen (utestående lån som andel av LTV):…..%

EiendomPorteføljestyringskrav:n Andeler Norge/Norden/Inter-

nasjonalt: ….n Beliggenhetskrav:n Type (forretningsbygg, bolig):n Andre krav til risikobegrensning:

Andre instrumenter

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

123

Tabell 26: Porteføljens forvaltningsstrategi

Redegjør kort for porteføljens forvaltningsstrategi. Herunder beskrives ogsåstrategi for fordeling av aksjer/rentebærende instrumenter som omløps-/anleggsmidler.

Redegjør kort for bruk av frihetsgrader i aktivaallokering i ulike markeds-scenarier.

Redegjør kort for eventuell endringsadgang for porteføljesammensettingutover de beskrevne frihetsgrader.

10.2.4 SAMFUNNSANSVAR FOR PORTE-FØLJE (1 – N)

Formålet med Tabell 27 er å sammenlignetilbyders retningslinjer med de allment akseptable kriterier som følges av Statens pensjonsfond utland. Oppdragsgivere vil være opptatt av at det utøves et tilfreds-stillende samfunnsansvar ved alle under-liggende investeringsaktiviteter.


Oppdragsgiver vil være opptatt av at det utøveset tilfredsstillende samfunnsansvar ved alleunderliggende investeringsaktiviteter. Opp-dragsgiver må forsikre seg om at de valg somtilbys for porteføljeforvaltning inneholder fullt ut akseptable strategier for utøving avsamfunnsansvar. For å kunne sikre en tilfreds-stillende standard innenfor dette området er tilbyder anmodet om å sammenligne sineretningslinjer med de allment akseptablekriterier som følges av Statens pensjonsfondutland.

Tabell 27: Samfunnsansvar

Redegjør kort for strategi for samfunnsansvar for forvaltning av porteføljen.

Tilbyder bes særskilt om å ”benchmarke” sin strategi i forhold til etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond utland.

Har tilbyder ulik strategi for samfunnsansvar i ulike kollektivporteføljer? Dersom ja, redegjør kort.

Ja q Nei q

Tabell 28: Service

124

10.2.5 SERVICE OG RÅDGIVNING

Formålet med Tabell 28 er å bekrefte at tilbyderhar tilfredsstillende rapportering innenforkapitalforvaltning. Det er ønskelig at tilbyderkan forplikte seg til å levere regelmessig infor-masjon om avkastning/risiko som er relatert tilde måltall som ble forelagt oppdragsgiver vedvalg av forvaltningsporteføljen.

Formålet med Tabell 29 er å dokumentere hvil-ken rådgivningsbistand som tilbys oppdrags-giver både mht. inngåelse og løpende vurderingav sin kapitalforvaltning.


Tabell 28Oppdragsgiver har behov for tilfredsstillenderapportering innenfor kapitalforvaltning. Det er ønskelig at tilbyder kan forplikte seg til å levere regelmessig informasjon om

avkastning/risiko som er relatert til de mål-tall som ble forelagt oppdragsgiver ved valg av forvaltningsporteføljen.

Det kan være nyttig for oppdragsgiver å fåregelmessige innspill knyttet til forventet forvaltningsresultat som grunnlag for sinlikviditetsstyring. Rapportering bør være til-gjengelig på det medium oppdragsgiver finnermest hensiktsmessig (papir/webbasert etc).

Tabell 29Forsikringsvirksomhetsloven fra 2008 harmedført større transparens og økte mulig-heter for produktvarianter innenfor kapitalfor-valtning. Oppdragsgiver vil derfor kunne habehov for rådgivningsbistand både mht. inn-gåelse og løpende vurdering av sin kapitalfor-valtning. Dersom tilbyder kan bistå med fritilgjengelig rådgivningskompetanse som endel av sin kundeoppfølging, bør dette tilleggesvekt av oppdragsgiver.

Hyppighet på porteføljerapportering

Rapportinnholdn Porteføljesammensetting i forhold til rammer/strategin Avkastning – bokført og verdijustert -siste periode/hittil i år/siste 5 årn Prognostisert avkastning og oppdaterte sannsynligheter for å trekke

på oppdragsgivers bufferkapital n Varsling av særskilt avvik fra forvaltningsstrategi

Beskriv n Format/innhold i rapporteringn Hvordan rapportering vil bli gjort tilgjengelig

Legg ved (evt. lenke til) eksempel på rapporteringsformat

Måned/Kvartal/Halvår/Årlig

Ja q Nei qJa q Nei qJa q Nei q

Ja q Nei q

125

Tabell 29: Rådgivningsbistand

Vil tilbyder stille gratis rådgivningskompetanse innenfor kapitalforvalt-ning til disposisjon? Hvis ja, redegjør kort for tilbyders rådgivningsbistand. Herundern Øremerkede kompetanse/teamn Omfang/hyppighet for rådgivningstjenestene

Ja q Nei q

10.2.6 TILBYDERS FORVALTNINGSKVALITET(FRIHET)

Formålet med Tabell 30 er å vise den historiskeavkastning, som en indikasjon på hvordan til-byder har forvaltet ”en standard kollektivporte-følje” basert på tilbyders kollektive forvaltningde siste 10 år. En høy gjennomsnittlig avkast-ning er fordelaktig. Oppdragsgiver må ogsåvurdere risikonivået.

Formålet med Tabell 31 er å gi informasjon som belyser tilbyders egenkapital- og buffer-situasjon, som vil påvirke godheten av selve forvaltningen for oppdragsgivers kontrakt (Det spørres altså ikke om tilbyders evne til å oppfylle avtalen (jf myndighetenes måltall for kapitaldekning og solvens).


Den historiske avkastning gir en indikasjon på hvordan tilbyder har forvaltet ”en stan-dard kollektivportefølje” basert på tilbyders kollektive forvaltning de siste 10 år. En høygjennomsnittlig avkastning er fordelaktig.Oppdragsgiver må også vurdere risiko-nivået.

Tilbyder vil fremover kunne etablere nyekollektivporteføljer som avviker fra tidligerekollektivporteføljer. Oppdragsgiver bør likeveltillegge den historiske avkastning/risiko vektsom en indikasjon på tilbyders forvaltnings-kompetanse.

126

Tabell 30: Tilbyders historiske avkastning/risiko

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Bokført avkastning

Verdijustert avkastning

Avkastning (10 år) Gjen-nomsnittgeometrisk

Risiko (stand-ard-avvik)*

* Årlig avkastningsvariasjon med 66 prosent sannsynlighet (i.e. 1 standardavvik). Et statistisk mål for hvor mye avkastningen har variert fra år til år. Mål på avvik fra gjennomsnittet. Basert på forutsetninger knyttet til porteføljenes statistiske fordeling. Et høyt tall indikerer høy risiko.


Tilbyder skal i Tabell 31 oppgi informasjonsom belyser egenkapital- og buffersituasjon.

Bakgrunnen for spørsmålene er å si noe omgodheten av selve tilbudet, ikke godheten avtilbyder. Det spørres altså ikke om tilbydersevne til å oppfylle avtalen – relatert til grunn-leggende minstekrav, stresstester etc. Sva-rene på spørsmålene danner grunnlag for åbelyse følgende forhold: forvalters ”frihets-grad” i sin aktivaallokering med grunnlag igjeldende buffersituasjon.

Tilbyder må ha tilstrekkelig egenkapital ogbuffere til å kunne levere i henhold til de forpliktelser selskapet påtar seg i pensjons-avtalen. Myndighetene har fastlagt måltall for kapitaldekning og solvens. Tilbyder børoppfylle de offentlige krav med god margin

og ha strategier som sikrer oppfyllelse avdisse krav i fremtiden.

Livsforsikringsselskaper (herunder tilbydereav kommunal tjenestepensjon) er under til-syn av Finanstilsynet som jevnlig vurderer selskapenes interne kontroll og risikostyring.Dersom tilbyder har hatt tilsynsbemerkningerfra Finanstilsynet eller andre bør oppdrags-giver få informasjon om dette, som et grunn-lag for å vurdere tilbyders interne kontroll og leveranseevne. Finanstilsynet har i tilleggtil formelle kapitaldekningskrav også ut-arbeidet modeller for såkalt stresstesting av livselskapene. Tilbyder må gjennomføre”worst case-testing” av sine forvaltnings-porteføljer. Resultatene av stresstestingenvurderes i sammenheng med den tilgjenge-lige bufferkapital. Kapitalen må være tilst-rekkelig til å kunne dekke slike ”stressitua-sjoner”.

127

Tabell 31: Tilbyders forvaltningskvalitet (frihet) – tall pr. 31.12.

2007 2008 2009

Kapitaldekning i relasjon til Forskrift om minstekrav tilkapitaldekning i forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingsselskap i forsikrings-konsern (FOR-2006-12-22-1616)

Solvensmargindekning i relasjon til Forskrift om beregning av solvens-marginkrav og solvensmarginkapital for norskelivsforsikringsselskaper (FOR-1995-05-19-481)

Bufferkapital i % av stresstestbeløp basert på bokført verdii relasjon til Finanstilsynets rundskriv 7/2008

Bufferkapital i % av stresstestbeløp basert på virkelig verdii relasjon til Finanstilsynets rundskriv 7/2008

Måltall::n Kapitaldekningn Solvensmargindekningn Bufferkapital i % av stresstestbeløp basert på bokført verdin Bufferkapital i % av stresstestbeløp basert på virkelig verdi(Rating Standard & Poor’s – S&P)

Beskriv kort tilbyders egenkapitalstrategi.

Har offentlige myndigheter hatt vesentlige bemerkningerknyttet til oppfyllelse av lov og forskrifter i de siste 3 år? Herunder medtas også eventuelle vesentlig offentlige påleggfra Finanstilsynet ved gjennomførte tilsynsbesøk.

% % %

% % %

% % %

% % %

% % % % % % % % % % % %

Ja q Nei qHvis ja, redegjør

10.2.7 TILBYDERS SELSKAPSFORM OG EGENKAPITALBETJENING (KUN FOR GJENSIDIGE SELSKAP)

Formålet med Tabell 32 (kun for gjensidige selskaper) er å klargjøre for oppdragsgiverhvilke risiko/ forpliktelser oppdragsgiver påtarseg som eier og hvilken avkastning man kanforvente å få. Oppdragsgiver må, på selvsten-dig grunnlag, vurdere om dette er et tilfreds-stillende avkastnings-/risikoforhold.


Det er et klart skille mellom tilbyders og opp-dragsgivers resultater og risiko. Overskuddettildeles oppdragsgiver, og tilbyders fortje-nesteelement bakes inn i en årlige bindendefakturering (pristariffer) for administrasjon,personrisiko og kapitalforvaltningsrisiko.

Eierne i livselskapene bærer risikoen for atoppnådd avkastning på oppdragsgivers midlerminst tilsvarer pensjonskontraktenes rente-garanti (grunnlagsrente). Bokført avkastningutover grunnlagsrenten kan avsettes som til-leggsavsetning tilordnet den enkelte kunde, sålenge avsetningen ikke overstiger 12 prosent

av premiereserven. Dersom bokført avkast-ning er lavere enn grunnlagsrenten, kan til-leggsavsetning belastes.

Livselskapenes (aksjeselskap og gjensidigeselskap) forvaltningskapital deles som nevnttidligere inn i selskapsportefølje (forsikrings-givers midler), kollektivportefølje(r) og sær-skilte investeringsvalgsporteføljer. Selskaps-porteføljen består av eiendeler som motsvarertilbyders ansvarlige kapital. Denne porte-føljen skal sikre tilbyder en tilfredsstillendeavkastning på egenkapitalen. I tillegg kommereventuell fortjeneste ved de ulike pristariffer.Samlet utgjør disse elementer eiernes total-avkastning. Tilbyder bestemmer selv hvordanmidlene i selskapsporteføljen skal forvaltes.

Dersom tilbyder er et gjensidig selskap viloppdragsgiver i tillegg til å være forsikrings-taker også ha rollen som eier. Tabell 32 skalklargjøre for oppdragsgiver hvilke risiko/forpliktelser oppdragsgiver påtar seg som eier og hvilken avkastning man kan forvente å få. Oppdragsgiver må, på selvstendig grunn-lag, vurdere om dette er et tilfredsstillende avkastnings-/risikoforhold.

128

10.3 KAPITALFORVALTNING – SÆRSKILT INVESTERINGSVALG (”SI”)

Tildelingskriteriene i konkurransegrunnlagetfor særskilt investeringsutvalg (SI) er et gene-risk forslag til tildelingskriterier. Oppdrags-giver kan og bør tilpasse disse tildelingskrite-rier til den ønskede kapitalforvaltning. Det erfor tildelingskriteriene 1-3 ikke utarbeidetsærskilt vurderingsveiledning. Oppdragsgiverkan imidlertid benytte vurderingsveiledningunder kollektiv forvaltning (se tildelingskrite-rier 1-3) som støtte for sin vurdering Kon-kurransegrunnlaget inneholder følgendetildelingskriterier for porteføljer med særskiltinvesteringsvalg;

1. KAPITALFORVALTNINGSPREMIE2. RENTEGARANTI, BUFFERKAPITAL,

AVKASTNING/ RISIKOFORHOLD3. SAMFUNNSANSVAR4. SERVICE og RÅDGIVNING5. TILBYDERS FORVALTNINGSKVALITET

(FRIHET)6. TILBYDERS SELSKAPSFORM OG

EGENKAPITALBETJENING

Tilbyder skal i konkurransegrunnlaget sørge for utfylling av ”flere sett” av tildelingskrite-riene 1 -3 som gjenspeiler betingelsene i de tilgjengelige porteføljer for investeringsvalg uttrykt som (1…n).

129

Tabell 32: Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening

Beskriv prinsippene for overskudds/risikodeling mellom kunde og eieretter endringer i lovgivning fra 2008.

Redegjør kort for tilbyders målsettinger for avkastning og risiko i selskapsporteføljen. Herunder:n Tidsperspektiv i porteføljeforvaltningn Forventet årlig avkastningn Forventet standardavvik

Beskriv kort strategi for aktivaallokering og forvaltningsstrategi

Redegjør kort for tilbyders mål for totalavkastning for innskutt egenkapital

Redegjør kort for rapportering til eier mht avkastning for selskaps-porteføljen og totalavkastning for eier.

Redegjør kort for:n Tilbyders planer for innkalling av egenkapitaln Tilbyders muligheter for innkreving av tilleggspremie

år%%

34 Ved flytting gjøres et fradrag i kursreguleringsfondet tilsvarende 2 prosent av premiereserven. Alt utover disse 2 prosent følger med kontrakten ved flytting (dagens lovgivning: 75 prosent av kontraktens andel av fondet følger med ved flytting).

130

10.3.1 OVERORDNEDE PRINSIPPER – SÆRSKILT INVESTERINGSVALG

Vurderingsveiledning - Tabell 34

Tabellen bekrefter oppdragsgivers rente-garanti (grunnlagsrente) samt gir oppdrags-giver informasjon om hvordan en eventuellflytting av porteføljen påvirker oppdrags-givers bufferkapital. En nedgang i bufferkapi-talen som følge av flytting34 må veies opp mot

eventuelle muligheter for; bedret avkastningover tid, redusert kapitalforvaltningspremie ogandre premier (administrasjon, personrisiko)samt eventuelt bedret rådgivning og kunde-service.

Tabell 34: SI – ”Åpningsbalanse” – rentegaranti og bufferkapital

--

Oppdragsgivers rentegarantinivå (grunnlagsrente) i % av premiereserve

Oppdragsgivers bufferkapital (tilleggsavsetninger og kursregulerings-fond) i % av premiereserve ved siste årsskifte.

Bufferkapital – etter eventuell flytting (tilleggsavsetninger og kurs-reguleringsfond) i % av premiereserve ved siste årsskifte.

%

%

%

Tabell 33: SI – Prinsipper for utforming av tilbyders særskilte investeringsvalg

Beskriv overordnede prinsipper for utforming av tilbyders særskilteinvesteringsvalg:n Rett til valg av ulike investeringsporteføljern Sammensetting av investeringsporteføljene (risikoprofil og

aktivaallokering)n Endring av porteføljesammensetting, hyppighetn Utforming av avkastningsgarantiern Beregning av premie for avkastningsgaranti (bufferkapital,

garantinivå og løpetid)n Krav til oppdragsgivers bufferkapital.

131

10.3.2 SI KAPITALFORVALTNINGSPREMIE FOR PORTEFØLJE (1 – N)

Tabell 35: SI – Premie

Årlig kapitalforvaltningspremie 2011 som er omfattet av rentegarantien(% av forvaltet kapital) n Herav rentegaranti (% av forvaltet kapital)n Herav forvaltningspremie (% av forvaltet kapital)

Under forutsetning av uendret porteføljesammensetting om ett år, anslå intervall for kapitalforvaltningspremien

Har tilbyder forvaltningsordning basert på resultatavhengig forvaltningsvederlag for den aktuelle porteføljen? Dersom ja, beskriv prinsipp

Har tilbyder rett til å endre avkastningsgarantiens premienivå i anbudsperioden?Dersom ja, beskriv prinsipp

Har tilbyder rett til å endre avkastningsgarantiens premienivå i avtaleperioden? Dersom ja, beskriv prinsipp

Avbruddsgebyr – nivå (i % av forvaltet kapital)Beskriv prinsipper for gebyrberegningen.

Anslå tilbyders beregnede fortjeneste knyttet til kapitalforvaltning (i % av forvaltet kapital)

%%%

% - %

Ja q Nei q

Ja q Nei q

Ja q Nei q

%

%

Tabell 38: SI – Forventet avkastning og ulike risikomål

132

10.3.3 SI RENTEGARANTI, BUFFERKAPITAL, AVKASTNING/RISIKO FOR PORTEFØLJE (1 – N)

Tabell 36: SI – Rentegaranti, bufferkapital og avkastning/risiko

n Rentegarantinivå (grunnlagsrente)n Krav til minimum bufferkapital i % av premiereserven Løpetid – avkastningsgarantiens løpetid (varierende fra 1-5 år)Beskriv retningslinjer for avkastningsavregning.

%%År

Tabell 37: SI – Bufferavsetning

Krav til nedre grense (åpningsbalanse) for bufferavsetning iht. lov/forskrift (i % av premiereserver)Beskriv kontraktens prinsipper for inndekning av bufferavsetning dersombufferavsetning er lavere enn nedre grense.

Avtalt øvre grense for bufferavsetning.Beskriv kontraktens prinsipper for anvendelse av avsetning utover øvregrense.

%

%

n Forventet årlig verdijustert avkastning. n Årlig avkastningsvariasjon med 66 % sannsynlighet (i.e. 1 standardavvik)Tilbyder bes kort dokumentere (i eget vedlegg) sammenhengen mellomavkastnings/risikoberegningene i Tabell 38 og Tabell 39. Herunder beregningsteknisk tema som diversifiseringseffekt og risikokostnader.

Beregnet sannsynlighet for å:n Trekke på oppdragsgivers bufferkapitaln Halvere oppdragsgivers bufferkapitaln Eliminere oppdragsgivers bufferkapital

%%

%%%

133

Tabell 39: SI - Porteføljens aktivaallokering

Aktivaklasser Portefølje- Frihets- Forventet Avkastnings- andel grader årlig variasjon avkastning (Standardavvik)

Aksjer norsken Referanseindikatorern Tracking Error

Aksjer internasjonalen Referanseindikatorern Tracking Error

Rentebærende verdipapirer norsken Durasjon gj.snittlig/maks: ….år/…årn Kredittkvalitet: Basel-vektet

(gj.snitt): ….%Kredittkvalitet: Ratingkrav – gj.snittlig vektet rating Standard & Poor’s (S&P):…..

Rentebærende verdipapirer utenlandsken Durasjon gj.snittlig/maks: ….år/…årn Kredittkvalitet: Basel-vektet

(gj.snitt): ….%Kredittkvalitet: Ratingkrav – gj.snittlig vektet rating (S&P): …..

Utlånn Gj.snittlig sikringsgrad i utlånsporte-

føljen (utestående lån som andel av LVT):…..%

EiendomPorteføljestyringskrav:n Andeler Norge/Norden/Inter-

nasjonalt: ….n Beliggenhetskrav:n Type (forretningsbygg, bolig):n Andre krav til risikobegrensning:

Andre instrumenter

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

10.3.4 SI SAMFUNNSANSVAR FOR PORTEFØLJE (1 – N)


Oppdragsgivere vil være opptatt av at det ut-øves et tilfredsstillende samfunnsansvar vedalle underliggende investeringsaktiviteter. Opp-dragsgiver må forsikre seg om at de valg somtilbys for porteføljeforvaltning inneholder fulltut akseptable strategier for utøving av sam-funnsansvar. For å kunne sikre en tilfreds-stillende standard innenfor dette området ertilbyder anmodet om å sammenligne sine ret-ningslinjer med de allment akseptable kriteriersom følges av Statens pensjonsfond utland.

134

Tabell 40: SI – Overgangsregler - overskuddsdeling

Vil tilbyder benytte seg av retten til en andel av overskuddet – inntil 5 % avoverskuddet i 2010 (se forskriftens § 13-2)?Hvis ja, beskriv retningslinjer for slik overskuddsdeling.

Er eventuell overskuddsdeling tatt hensyn til i avkastningsestimat ovenfor?

Ja q Nei q

Ja q Nei q

Tabell 41: SI – Porteføljens forvaltningsstrategi

Redegjør kort for porteføljens forvaltningsstrategi. Herunder beskrives ogsåstrategi for fordeling av aksjer/rentebærende instrumenter som omløps/anleggsmidler.

Redegjør kort for bruk av frihetsgrader i aktivaallokering i ulike markeds-scenarier.

Redegjør kort for eventuell endringsadgang for porteføljesammensettingutover de beskrevne frihetsgrader.

10.3.5 SI RAPPORTERING OG RÅDGIVNING


Tabell 43Oppdragsgiver har behov for tilfredsstillenderapportering innenfor kapitalforvaltning. Det er ønskelig at tilbyder kan forplikte seg til å levere regelmessig informasjon om av-kastning/risiko som er relatert til de måltallsom ble forelagt oppdragsgiver ved valg avforvaltningsporteføljen.

Det kan være nyttig for oppdragsgiver å fåregelmessige innspill knyttet til forventet for-

valtningsresultat som grunnlag for sin likvi-ditetsstyring. Rapportering bør være tilgjenge-lig på det medium oppdragsgiver finner mesthensiktsmessig (papir/webbasert etc).

Tabell 44Lovverket medfører større transparens ogøkte muligheter for produktvarianter innenforkapitalforvaltning. Oppdragsgiver vil kunne ha behov for rådgivningsbistand både mht.inngåelse og løpende vurdering av sin kapital-forvaltning. Dersom tilbyder kan bistå med fritilgjengelig rådgivningskompetanse som endel av sin kundeoppfølging, bør dette tilleggesvekt av oppdragsgiver.

135

Tabell 42: SI – Samfunnsansvar

Redegjør kort for strategi for samfunnsansvar for forvaltning av porteføljen.

Tilbyder bes særskilt om å ”benchmarke” sin strategi i forhold til etiske ret-ningslinjer for Statens Pensjonsfond utland.

Har tilbyder ulik strategi for samfunnsansvar i ulike kollektivporteføljer? Dersom ja, redegjør kort.

Ja q Nei q

136

Tabell 43: SI – Service

Hyppighet på porteføljerapportering

Rapportinnholdn Porteføljesammensetting i forhold til rammer/strategin Avkastning – bokført og verdijustert – siste periode/hittil i år/siste 5 årn Prognostisert avkastning og oppdaterte sannsynligheter for å trekke

på oppdragsgivers bufferkapital n Varsling av særskilt avvik fra forvaltningsstrategi

Beskriv n Format/innhold i rapporteringn Hvordan rapportering vil bli gjort tilgjengelig

Legg ved (evt. lenke til) eksempel på rapporteringsformat

Måned/Kvartal/Halvår/Årlig

Ja q Nei qJa q Nei qJa q Nei q

Ja q Nei q

Tabell 44: SI – Rådgivningsbistand

Vil tilbyder stille gratis rådgivningskompetanse til disposisjon som opp-dragsgiver kan trekke på i forbindelse med valg/endring av portefølje-sammensetting?

Hvis ja, redegjør kort for tilbyders rådgivningsbistand knyttet til kapital-forvaltning. Herundern Øremerkede kompetanse/teamn Omfang/hyppighet for rådgivningstjenestene

Ja q Nei q

137

10.3.6 SI TILBYDERS FORVALTNINGS-KVALITET (FRIHET)


Den historiske avkastning gir en indikasjon på hvordan tilbyder har forvaltet ”en standardkollektivportefølje” basert på tilbyders kollek-tive forvaltning de siste 10 år. En høy gjennom-snittlig avkastning er fordelaktig. Oppdrags-giver må også vurdere risikonivået (represen-tert gjennom standardavviket).

Tilbyder vil fremover kunne etablere nyekollektivporteføljer som avviker fra tidligerekollektivporteføljer. Oppdragsgiver bør likeveltillegge den historiske avkastning/risiko vektsom en indikasjon på tilbyders forvaltnings-kompetanse.

Tabell 45: Tilbyders historiske avkastning/risiko

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Bokført avkastning

Verdijustert avkastning

Avkastning (10 år) Gjen-nomsnittgeometrisk

Risiko (stand-ard-avvik)*

* Årlig avkastningsvariasjon med 66 prosent sannsynlighet (i.e. 1 standardavvik). Et statistisk mål for hvor mye avkastningen har variert fra år til år. Mål på avvik fra gjennomsnittet. Basert på forutsetninger knyttet til porteføljenes statistiske fordeling. Et høyt tall indikerer høy risiko.


Tilbyder skal i Tabell 46 oppgi informasjonsom belyser egenkapital- og buffersituasjon.

Bakgrunnen for spørsmålene er å si noe omgodheten av selve tilbudet, ikke godheten avtilbyder. Det spørres altså ikke om tilbydersevne til å oppfylle avtalen – relatert til grunn-leggende minstekrav, stresstester etc. Sva-rene på spørsmålene danner grunnlag for åbelyse følgende forhold: forvalters ”frihets-grad” i sin aktivaallokering med grunnlag igjeldende buffersituasjon.

Tilbyder må ha tilstrekkelig egenkapital ogbuffere til å kunne levere i henhold til de for-pliktelser selskapet påtar seg i pensjons-avtalen. Myndighetene har fastlagt måltall for kapitaldekning og solvens. Tilbyder børoppfylle de offentlige krav med god margin ogha strategier som sikrer oppfyllelse av dissekrav i fremtiden.

Livsforsikringsselskaper (herunder tilbydereav kommunal tjenestepensjon) er som tid-ligere nevnt under tilsyn av Finanstilsynet som jevnlig vurderer selskapenes interne kontroll og risikostyring. Dersom tilbyder harhatt tilsynsbemerkninger fra Kredittilsyneteller andre bør oppdragsgiver få informasjonom dette, som et grunnlag for å vurderetilbyders interne kontroll og leveranseevne.

Finanstilsynet har i tillegg til formelle kapital-dekningskrav også utarbeidet modeller forsåkalt stresstesting av livselskapene. Tilbydermå gjennomføre ”worst case-testing” av sine forvaltningsporteføljer. Resultatene avstresstestingen vurderes i sammenheng medden tilgjengelige bufferkapital. Kapitalen må være tilstrekkelig til å kunne dekke slike”stressituasjoner”.

138

139

Tabell 46: Forvaltningskvalitet (frihet) – tall pr. 31.12. hvert år

2007 2008 2009

Kapitaldekning i relasjon til Forskrift om minstekrav tilkapitaldekning i forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingsselskap i forsikrings-konsern (FOR-2006-12-22-1616)

Solvensmargindekning i relasjon til Forskrift om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norskelivsforsikringsselskaper (FOR-1995-05-19-481)

Bufferkapital i % av stresstestbeløp basert på bokført verdi i relasjon til Finanstilsynets rundskriv 7/2008

Bufferkapital i % av stresstestbeløp basert på virkelig verdii relasjon til Finanstilsynets rundskriv 7/2008

Måltall::n Kapitaldekningn Solvensmargindekningn Bufferkapital i % av stresstestbeløp basert på bokført verdin Bufferkapital i % av stresstestbeløp basert på virkelig verdi

(Rating Standard & Poor’s – S&P)

Beskriv kort tilbyders egenkapitalstrategi.

Har offentlige myndigheter hatt vesentlige bemerkningerknyttet til oppfyllelse av lov og forskifter i de siste 3 år? Herunder medtas også eventuelle vesentlig offentlige påleggfra Finanstilsynet ved gjennomførte tilsynsbesøk.

% % %

% % %

% % %

% % %

% % % % % % % % % % % %

Ja q Nei qHvis ja, redegjør

140

10.3.7 SI TILBYDERS SELSKAPSFORM OG EGENKAPITALBETJENING (KUN FOR GJENSIDIGE SELSKAP)


Det er et klart skille mellom tilbyders og opp-dragsgivers resultater og risiko. Overskuddettildeles oppdragsgiver, og tilbyders fortjene-steelement bakes inn i en årlige bindendefakturering (pristariffer) for administrasjon,personrisiko og kapitalforvaltningsrisiko.

Eierne i livselskapene bærer risikoen for atoppnådd avkastning på oppdragsgivers midlerminst tilsvarer pensjonskontraktenes rente-garanti (grunnlagsrente). Positivt resultat i kapitalforvaltningen kan avsettes som til-leggsavsetning tilordnet den enkelte kunde, så lenge avsetningen ikke overstiger 12 pro-sent av premiereserven. Negativt resultat ikapitalforvaltningen kan belastes avsatt til-leggsavsetning.

Livselskapenes (aksjeselskap og gjensidigeselskap) forvaltningskapital skal som tid-ligere nevnt deles inn i selskapsportefølje (forsikringsgivers midler), kollektivporte-

følje(r) og særskilte investeringsvalgsporte-føljer (kundemidler). Selskapsporteføljen består av eiendeler som motsvarer tilbydersansvarlige kapital. Denne porteføljen skalsikre tilbyder en tilfredsstillende avkastningpå egenkapitalen. I tillegg kommer til even-tuell fortjeneste ved de ulike pristariffer.Samlet utgjør disse elementer eiernes total-avkastning. Tilbyder bestemmer selv hvordanmidlene i selskapsporteføljen skal forvaltes.

Forhold knyttet til overskuddsdeling mellomoppdragsgiver og tilbyder er således ikkerelevant å vurdere (med unntak av forholdomtalt i Tabell 40). (Eventuell overskudds-deling i en overgangsfase, se særskilt itildelingskriterier ovenfor).

Dersom tilbyder er et gjensidig selskap viloppdragsgiver i tillegg til å være forsikrings-taker også ha rollen som eier. I Tabell 47 frem-kommer tildelingskriterier som skal klargjørefor oppdragsgiver hvilke risiko/forpliktelseroppdragsgiver påtar seg som eier og hvilkenavkastning man kan forvente å få. Oppdrags-giver må, på selvstendig grunnlag, vurdere om dette er et tilfredsstillende avkastnings-/risikoforhold.

141

10.4 ANNET

10.4.1 HMS OG LÅN TIL ANSATTE

Det presiseres at det er sterke begrensninger i hvilke kriterier som kan velges under punktet”Annet”. De oppdragsgivere som ønsker åkjøpe HMS- eller andre tjenester i tillegg til de ordinære pensjonstjenestene, bør spesifi-sere dette sammen med beskrivelsen av kontraktens gjenstand. Dersom dette gjøres,må det settes inn tildelingskriterier som gjør det mulig å evaluere også disse andrekjøpene.

KOFA-sakene 2009/10 og 2009/19 behandletbegge spørsmålet om lovligheten av tilde-lingskriterier. Poenget i disse sakene er at alle tildelingskriterier må ha en sammenhengmed kontraktens gjenstand, slik denne erdefinert i konkurransedokumentene. Videremå tildelingskriteriet være definert på enmåte som gjør dem egnet til å velge ut detbeste tilbudet.

KOFA utelukker i sakene ikke at HMS kan benyttes som kriterium, men kom i beggesakene til at kriteriet ikke var lovlig. Dettefordi det i konkurransegrunnlaget ikke varspesifisert hvilke konkrete HMS-tjenester

Tabell 47: SI – Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening

Beskriv nye prinsipper for overskudds/risikodeling mellom kunde og eiersom følge av ny forsikringslov/forskrifter. Herunder endringer i tilbyderskapitalforvaltning (særskilt om selskapsportefølje) og pristariffer.

Redegjør kort for tilbyders målsettinger for avkastning og risiko i selskapsporteføljen. Herunder:n Tidsperspektiv i porteføljeforvaltningn Forventet årlig avkastningn Forventet standardavvikBeskriv kort strategi for aktivaallokering og forvaltningsstrategi.

Redegjør kort for tilbyders mål for totalavkastning for innskutt egenkapital

Redegjør kort for rapportering til eier mht avkastning for selskaps-porteføljen og totalavkastning for eier.

Redegjør kort for:n Tilbyders planer for innkalling av egenkapitaln Tilbyders muligheter for innkreving av tilleggspremie

år%%

oppdragsgiver etterspurte. Det manglet etbindeledd mellom kontraktens gjenstand (tjenestepensjonsordning) og tildelingskrite-riet. Det var heller ikke spesifisert hvilkeegenskaper ved HMS-tjenestene som skulletillegges vekt.

KOFA-sak 2009/44 gjaldt kravet til klarhet itildelingskriteriene. Nærmere bestemt gjaldtsaken om tildelingskriteriet ”Tilleggsytelser,[…] og lignende” var lovlig.

KOFA kom til at kriteriet, på tross av at opp-dragsgiver hadde forsøkt å redegjøre for hvasom lå i dette i konkurransegrunnlaget, ikkevar tilstrekkelig klart formulert. Det ble særligvist til at det i konkurransegrunnlaget frem-kom at man i ”Annet” la eventuelle andre tjenester/tilbud til kommunen og dens ansattesom ikke fremkommer av oppdragsgiversspørsmålsstilling i konkurransegrunnlaget.Tildelingskriteriet var dermed i strid medklarhetskravet og kravet til forutberegneligheti LOA § 5.

Se også omtale av KOFAs avgjørelser i kapittel5.4.2 og 5.11.2.

For øvrig vises til Pensjonskontoretsstyrevedtak av 02.03.2009 (sak 12/09):

”Pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og –tilskudd skal være tilgjengelig for alle kunder i fellesskapet innen KS’ tariffområde på like vilkår, og ikke kun gjelde de kommuner/fylkes-kommuner/bedrifter og virksomheter som er på anbud. Spesifikk tilgang til pensjonsleve-randørenes HMS-tjenester og/eller tilskuddskal ikke gis enkeltkommuner i en anbuds-situasjon”.

142

143

144

11 PENSJONS-KASSELØSNING35 –

MOMENTER TIL TILDELINGS-KRITERIER

35De ytre rammebetingelser for pensjonskassene omtales nærmere i kapittel 7.2

Som beskrevet i foregående kapittel, er pen-sjonsforpliktelsene en kommune har overfornåværende og fremtidige pensjonister fastsattdirekte i Hovedtariffavtalen innen KS’ sektor(HTA). Lov om folketrygd, lov om samordningav pensjons- og trygdeytelser, lov om StatensPensjonskasse og overføringsavtalen mellomtjenestepensjonsordninger i offentlig sektorfår direkte eller indirekte virkning for kom-munens pensjonsforpliktelser.

Pensjonsplanen i kommunal sektor er ytel-sesbasert. I dette ligger det at pensjons-ytelsene regnes ut på en eksplisitt måte nårslike kjennetegn som lønn og avlagt tjeneste-tid på pensjoneringstidspunktet er kjente.(Dette i motsetning til innskuddsbasert pen-sjon, der det er samlet sparing og akkumulertavkastning over tid som bestemmer hvor storpensjon som kan sikres).

Kommunens økonomiske forpliktelse ved”varen” ytelsesbasert pensjon kan karakteri-seres ved at kommunen har forpliktet seg tilfremtidig utbetaling av et beløp som:

n Står i forhold til fremtidig lønnsnivå mv. og derfor er av ukjent størrelse

n Muligens kan forfalle svært langt frem i tid (30-50 år er ikke uvanlig)

n Det er knyttet usikkerhet til om kommer til utbetaling, og eventuelt hvor lenge utbetalingen skal vare

En kommune kan alternativt velge å finan-siere og sikre sine fremtidige pensjonsfor-pliktelser gjennom opprettelse av pensjons-kasse.

I det følgende gis en beskrivelse av ulike forhold knyttet til pensjonskasseløsning.

145

MOMENTER TIL TILDELINGS-KRITERIER

n Administrasjon

n Beregning og utbetaling av pensjoner n Regnskapsføring og regnskapsrapportering n Gjenforsikring n Ansvarshavende aktuar

n Kapitalforvaltning

Beskrivelsen er ikke ment å være uttøm-mende men kun ment å gi et generelt inn-blikk i de ulike elementer i en pensjonskasse.Kommunen bør gjøre sine egne utredningerdersom det er aktuelt å etablere egen pen-sjonskasse.

Generelle forhold

En pensjonskasse er en selvstendig juridiskperson som har som eneste formål å forvaltepensjonsordningen for én enkelt kommunemed tilknyttede kommunale virksomheter(eventuelt for flere kommuner, såkalt inter-kommunal pensjonskasse).

Pensjonskassens økonomi er lukket, og pen-sjonskostnadene står i direkte forhold til desamlede pensjonsforpliktelser for pensjons-kassen. Beregning og fordeling av premie-kostnad i en interkommunal pensjonskasseskal følge de samme prinsipper som i etpremieutjevningsfellesskap for en tjeneste-pensjonsordning i et livsforsikringsselskap.

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhets-loven med utfyllende forskrifter er for det altvesentlige de samme for en pensjonskassesom for et livsforsikringsselskap. En pen-sjonskasse har et selvstendig ansvar for åivareta og etterleve dette regelverket. Ved

avtale om kollektiv pensjonsforsikring i et livsforsikringsselskap, er det forsikrings-selskapets ansvar å sørge for at regelverketetterleves.

Opprettelse og drift

En kommunal pensjonskasse etableres vedbeslutning i kommunestyret, og skal havedtekter som tilfredsstiller de minstekravsom stilles i forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 (jf. kapittel 7.2.5). Styret og daglig ledelse av pensjonskassen er nærmere beskrevet i kapittel 7.2.6.

Utgangspunktet er at en pensjonskasse tarseg av alle administrative oppgaver selv – såsom pensjonsberegning, regnskapsførsel ogkapitalforvaltning. Dette avhenger imidlertidav ressurser og kompetanse innad i pensjons-kassen, og på hvilken måte de selv vil en-gasjere seg i administrasjon og forvaltning.For større kommuner med pensjonskasser er det vanlig at man selv står for store deler av administrasjonen.

De administrative oppgavene kan imidlertidsettes ut. Dette kan gjøres på ulike måter –tjenestene kjøpes inn enkeltvis fra ulikeleverandører, eller én og samme leverandør er ansvarlig for alle tjenester.

146

En løsning der én leverandør står for total-leveranse av alle tjenester kalles gjerne”nøkkelferdig pensjonskasse”. Det vises idenne forbindelse til kapittel 7.2.9.

Kapitalkrav

Forsikringsvirksomhetsloven stiller somminimumskrav at en pensjonskasse har engrunnkapital tilsvarende 10 ganger folke-trygdens grunnbeløp (G)36. I tillegg skal pen-sjonskassen til enhver tid ha forsvarligansvarlig kapital og solvensmarginkapital,som til enhver tid utgjør minst 8 prosent avselskapets aktiva og selskapets forpliktelserutenfor balansen, beregnet etter prinsipperfor risikoveiing (jf. forsikringsvirksomhets-loven §§ 7-5(1), 7-9 (1), 6-3 (1) og 6-4 (1) medtilhørende forskrifter).

Ansvarlig kapital kan bestå av innskuttegenkapital, oppsamlet egenkapital og ansvarlig lån, men likevel slik at eventuelt ansvarlig lån som overstiger 100 prosent avegenkapitalen ikke teller med.

Størrelsen på solvensmarginkapitalen bereg-nes med utgangspunkt i størrelsen og sam-mensetningen av pensjonskassens risikoknyttet til innfrielse av pensjons- og forsik-ringsforpliktelsene. (NB! Det er gitt over-gangsregler til 1. januar 2010 for oppfyllelseav dette kravet, i medhold av nærmere for-skrifter).

Man har liten erfaring med hva størrelsen på solvensmarginkapitalkravet vil være forkommunale pensjonskasser, herunder om

kapitaldekningskravet eller solvensmargin-kapitalkravet vil være det strengeste (kapi-taldekningskravet i § 6-3(1) vil i praksis værevesentlig høyere enn minstekravet til grunn-kapital i § 7-5(1)).

For ivaretakelse av kapitaldekningskravetvektes ulike eiendeler etter deres antatterisiko, varierende fra 100 prosent for aksjer og fast eiendom, til 0 prosent for stats- ogstatsgaranterte obligasjoner. Minimumskravetberegnes som 8 prosent av disse risikovektedeeiendelene, og oppfylles ved at en pensjons-kasses ansvarlige kapital minst skal nå opp i8-prosentkravet.

147

36 Pr. 1. mai 2007 er grunnbeløpet lik kr 66.812

Tildelingskriterier - momenter

En naturlig inndeling av tjenester som en pensjonskasse må gå til anskaffelse av – ogsom det må fastsettes tildelingskriterier for –er vist i opplistingen i det følgende. Tildelings-kriteriene må tilpasses den enkelte pensjons-kasses planlagte operasjonelle innretning og for herværende veiledning har det ikkevært ambisjonen å beskrive slike kriterier imer detalj.

Det understrekes at nedenstående opplistingav tildelingskriterier ikke er uttømmende.

n Administrasjon n Ajourhold av medlemsregistre n Beregning og utbetaling av pensjoner n Regnskapsføring og regnskapsrapportering n Gjenforsikring n Ansvarshavende aktuarn Kapitalforvaltning

11.1 ADMINISTRASJON

Oppgaver som inngår i pensjonskassensløpende drift er:n Ajourhold av medlemsregistre (aktive

medlemmer og pensjonister)n Beregning og utbetaling av pensjoner

(herunder skattetrekk)n Regnskapsføring og regnskaps-

rapporteringn Gjenforsikringn Kapitalforvaltning

11.1.1 AJOURHOLD AV MEDLEMSREGISTRE

Ajourhold av medlems- og pensjonistregistrebaseres på ajourføring fra kommunens lønns- og personalregistre, i hovedsak etter de samme rutiner og prosedyrer som følges av kommuner som har pensjonsordning i livs-forsikringsselskap.

11.1.2 BEREGNING OG UTBETALING AV PENSJONER

Beregning av pensjoner er nært knyttet oppmot medlems- og pensjonistregistreringen,som oftest ved beregningsfunksjonalitet somer innebygget i IT-løsning for slik registrering.Pensjonsutbetalingen kan ivaretas av den som står for medlemsregistreringen, eller aven annen leverandør, evt. kommunens egetlønnsutbetalingssystem.

For å bistå med planlegging, styring og kon-troll av pensjonskassens økonomi og finan-sielle stilling skal pensjonskassen knytte tilseg aktuar, som er ansvarlig for alle forsik-ringstekniske beregninger og revisor. Aktuar-tjenesten kan kjøpes av et aktuarkonsulent-selskap eller et livsforsikringsselskap.

11.1.3 REGNSKAPSFØRING OG REGNSKAPS-RAPPORTERING

Pensjonskassenes regnskapsføring og regn-skapsrapportering er regulert i forskrift av 16. desember 1998. Forskriften ble endretsenest pr. 4. april 2008 og trådte da i kraftstraks og med virkning for regnskapsåret2008. Forskriften angir en detaljert og om-fattende spesifikasjon for oppstilling av resultat, balanse, endringer i egenkapital,kontantstrømmer og noter i årsregnskapet.

148

Utdrag av årsregnskapet med supplerendeopplysninger skal rapporteres til Finans-tilsynet og Statistisk Sentralbyrå på stan-dardisert format innen tre måneder etterregnskapsårets avslutning.

Pensjonskassene skal også avlegge delårs-regnskap på kvartalsbasis, uten at dette skal rapporteres til offentlige myndigheter.

Pensjonskasser med forvaltningskapital som overstiger 1 milliard kroner skal rappor-tere nærmere bestemte nøkkeltall på halvårs-basis.

11.1.4 GJENFORSIKRING

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-10(1), jf. § 6-8 er det obligatorisk for alle pensjons-kasser å inngå avtale om reassuranse. Mins-testandard for reassuransens utforming ogomfang er ikke presisert nærmere i bestem-melsene.

I praksis vil det være tale om at man som etminimum etablerer en katastrofedekning, som beskytter pensjonskassen mot øko-

nomisk tap som den kan bli påført hvis et stort antall medlemmer dør eller blir uføresom følge av én og samme hendelse.

11.1.5 ANSVARSHAVENDE AKTUAR

Pensjonskassen skal ha ansvarshavendeaktuar til bistand med planlegging, styring og kontroll av pensjonskassens økonomi og finansielle stilling.

Aktuaren er ansvarlig for alle forsikringstek-niske beregninger. Aktuartjenesten kan kjøpesav et aktuarkonsulentselskap eller et livsfor-sikringsselskap.

11.2 KAPITALFORVALTNING

Kapitalforvaltningen er løsrevet fra de for-annevnte oppgavene. Pensjonskassen kansette bort hele eller deler av forvaltningengjennom avtale(r) med bank, livsforsikrings-selskap eller virksomhet med tillatelse til ådrive aktiv forvaltning. Avtaler der eksternkapitalforvalter gis et handlingsrom innenforfastsatte hovedretningslinjer, avkastnings- ogrisikomål (benchmark), rapportering, honorar

149

osv. kalles ”aktiv kapitalforvaltning”. Et annetalternativ vil være å investere i ulike fond.Pensjonskassen kan også selv stå for deler av kapitalforvaltningen.

Selv om det ikke er obligatorisk, kan det også være aktuelt for pensjonskassen å knytte til seg en rådgiver for kapitalforvalt-ningen. Slik rådgiver kan bistå ved utformingav strategi for kapitalforvaltningen og ved utforming av forvalternes rapporterings-rutiner.

En pensjonskasse skal sørge for forsvarligkapitalforvaltning og hensiktsmessig plas-sering av eiendeler til dekning av de forsik-ringsmessige forpliktelser ”sett i forhold tilarten av forsikringsforpliktelsene og hensynettil sikkerhet, risikospredning, likviditet og av-kastning” jf. forsikringsvirksomhetsloven § 6-6(1).37

Pensjonskassen skal for alle oppståtterisikoer ved kapitalforvaltningen ha:

n Helhetlig styring (kapitalforvaltnings-strategi)

n Oversikt (kapitalforvaltningsrutiner)n God kontroll (rapportering)

11.2.1 STRATEGI

Pensjonskassen skal ha en dokumentertkapitalforvaltningsstrategi som sørger for atde risikoer pensjonskassen er eksponert forgjennom kapitalforvaltningen er forsvarlige iforhold til pensjonskassens bufferkapital. Kapitalforvaltningsstrategien skal omfatte

pensjonskassens overordnede retningslinjer for forvaltningen av midler, herunder:

n Overordnede forhold knyttet til organise-ring og ansvarsforhold

n Styre- og ledelsesrapporteringn Uavhengig kontroll

Kapitalforvaltningsstrategien skal sikre at det er klar uavhengighet og arbeidsdelingmellom enheter og personell med utøvendefunksjoner, og enheter og personell med ansvar for overvåkning.

11.2.2 RUTINER

Det skal være etablert rutiner for å overvåkeat kapitalforvaltningen utøves i henhold tilmyndighetsfastsatte krav og pensjonskassenskapitalforvaltningsstrategi.

11.2.3 RAPPORTERING

Den enhet som overvåker kapitalforvaltningenskal jevnlig rapportere skriftlig til styret ogledelsen om risiko, resultater og etterlevelse.Frekvensen og innholdet i rapportene skal tilpasses kompleksiteten og omfanget av virk-somheten.

11.2.4 ANALYSER OG STRESSTESTING

Pensjonskassen skal jevnlig, og minst ved utgangen av hvert kvartal, analysere hvordanuvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsik-rings- og kredittrisiko, vil påvirke pensjons-kassens bufferkapital.

150

37 Generelt krav til forsvarlighet i kapitalforvaltningen er nærmere utdypet i egen forskrift om livsforsikrings- selskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning av 20. desember 2007.

Viser analysene at pensjonskassen kan blipåført tap som innebærer at den ikke lengervil oppfylle soliditets- og sikkerhetskravfastsatt i lov eller forskrift, skal pensjons-kassen vurdere å iverksette tiltak somreduserer risikoen eller som øker buffer-kapitalen. En enhet som er uavhengig av utøvende enhet skal ha ansvaret for analy-sene, og skal jevnlig rapportere resultatene av sine analyser til styret.

Med hjemmel i kapitalforvaltningsforskriftenhar Finanstilsynet fastsatt retningslinjer forslik ”worst case-testing” av pensjonskassenes(og livsforsikringsselskapenes) forvaltnings-porteføljer, som er presisert senest i rund-skriv nr 07/2008, datert 14. mars 2008.

Et hovedprinsipp i denne stresstestingen er åberegne konsekvensene av et fall i aksje- ogeiendomsmarkedene samtidig med en økning idet generelle rentenivået. Stresstesten om-fatter også tilsvarende analyser av risiko ogtapspotensialet knyttet til innfrielse av pen-sjonsforpliktelsene.

Pensjonskasser med forvaltningskapital på 10 milliarder kroner eller mer (og alle livsfor-sikringsselskaper) er pliktige til å rapportereresultatet av slike stresstester kvartalsvis.Finanstilsynet har signalisert at de vil vurdereom rapporteringsplikten skal gjøres gjeldendefor alle pensjonskasser, når de har vunnet erfaring med rapporteringen.

151

152

Forkortelser

AD:

AFP:

BNP:

FAD:

FAL:

FIN:

FNO:

FOA:

G:

HTA:

KLP:

KOFA:

KS:

LO Kommune:

LOA:

SI:

Arbeidsdepartementet

Avtalefestet pensjonsordning som gir ansatte rett til alderspensjon fra valgfritt tidspunkt etter fylte 62 år og til 67 år. Ordningen er under endring.

Bruttonasjonalprodukt

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forsikringsavtaleloven. Lov av 16. juni 1989 nr. 69

Finansdepartementet

Finansnæringens Fellesorganisasjon

Forskrift om offentlige anskaffelser, gitt av Fornyings- og administrasjons-departementet 4. april 2006 nr. 402

Folketrygdens grunnbeløp. Vedtas med virkning fra 1.mai hvert år.

Hovedtariffavtalen innen KS-området. Denne kan lastes ned fra www.pensjonskontoret.no eller bestilles fra www.kommuneforlaget.no.

Kommunal Landspensjonskasse. Pensjonsleverandør – organisert som etgjensidig selskap mellom de kommuner som har sine forsikringer hos dem.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Forhandler forkommunene i tariffoppgjør i KS’ tariffområde.

Landsorganisasjonen i Norge, seksjon kommune. Forhandlingssammenslut-ning innen KS’ tariffområde.

Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69

Særskilt Investeringsvalg

153

Forkortelser

S&P

TA:

TPO:

YS-K:

Ratingselskapet Standard & Poor’s

Tilleggsavsetning

Tjenestepensjonsordning

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, seksjon kommune. Forhandlings-sammenslutning innen KS’-tariffområde.

154

Ord og uttrykk

Aktivaklasse:

Anleggsportefølje:

Avkastningsgaranti:

Avkastningsmålsetning:

Begrenset anbudskonkurranse:

Bestandsprofil:

Bokført kapitalavkastning:

DOFFIN-database:

Folketrygdens grunnbeløp

Ulike investeringsgrupper slik som aksjer, obligasjoner, eiendom m.m.

Investeringer som foretas med en langsiktig investerings-horisont. Livselskapene inndeler sine investeringer i omløpsmidler og anleggsmidler. Det er fastlagt særskilteretningslinjer for regnskapsmessig håndtering av anleggs-midler. Løpende verdiendringer i anleggsporteføljen vil ikke påvirke selskapets kursreguleringsfond.

Minste årlige avkastning som skal tilføres pensjonsord-ningen

Målsetting for ønsket/forventet avkastning på investertbeløp. Avkastning måles oftest som prosent av investertbeløp og kan bestå blant annet av; kursgevinst/tap, rente-inntekter, utbytte etc.

Anskaffelsesprosedyre som bare tillater de leverandørersom er invitert av oppdragsgiver til å gi tilbud, men somikke tillater forhandling.

Hvordan pensjonsordningens medlemsmasse er sammen-satt når det gjelder slike forhold som aldersfordeling,lønnsfordeling, andelen av kvinner/menn, andelen av uføre mv.

Prosentvis avkastning for en verdipapirportefølje, eksklu-sive verdiendringer som følge av urealisertegevinster og tap.

Databasen for Offentlige Innkjøp.

Beløp som folketrygdens pensjoner regnes ut i fra. Brukes for å indeksjustere pensjonene. Vedtas med virkning fra 1. mai hvert år. Ofte forkortet G.

155

Ord og uttrykk

Forsikringsagentvirksomhet:

Forsikringsbart:

Forsikringsmegling:

Grunnlagsrente:

Ikke-forsikringsbart:

Kapitalbinding:

Kapitalforvaltningsrisiko:

Kollektiv pensjonsforsikring:

Kollektivportefølje:

Forsikringsformidlingsvirksomhet som består i å tilby forsikringsprodukter for, og på vegne av, ett eller flere forsikringsselskap.

Risikoforhold ved en pensjonsytelse som kan overdras til forsikringsselskap med endelig virkning.

Forsikringsformidlingsvirksomhet som består i å presen-tere kunden for forsikringsløsninger fra et eller flere forsikringsselskaper uten at det er inngått uttrykkelig avtale med forsikringsselskapene om dette.

Diskonteringsrente for beregning av kontantverdien avfremtidige premieinnbetalinger og pensjonsutbetalinger.

Risikoforhold ved en pensjonsytelse som ikke kan over-dras til forsikringsselskap med endelig virkning.

Se Pensjonsveileder kap. 9.1.5

Risiko ved livselskapenes forvaltning av investeringsporte-føljer. Kapitalforvaltningen beskrives gjennom en forventetavkastning og risiko. Kapitalforvaltningsrisiko måles oftesom variasjoner i investeringsporteføljens avkastning, slikat høy avkastningsvariasjon er et uttrykk for høy risiko.

Avtale mellom arbeidsgiver og livsforsikringsselskap omsikring av ansattes pensjonsrettigheter.

Investeringsportefølje som ivaretar kapitalforvaltning forhele/deler av livselskapenes kunder og med fastlagtestrategier for kapitalforvaltningen. Fra 2008 gir forsikrings-virksomhetsloven livselskapene mulighet til å etablere flere kollektivporteføljer med ulik risikoprofil. Kundene vil tilordnes/tilbys ulike kollektivporteføljer basert på kundenes bufferkapital.

156

Ord og uttrykk

Konkurranse med forhandling:

Konkurransegrunnlag:

Kontoføring:

KS’ tariffområde:

Kusreguleringsfond:

Levealderjustering

Overføringsavtalen:

Pensjonsinnretning:

Pensjonskasse:

Pensjonskostnad:

Anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver har adgang til å forhandle med en eller flere leverandører.

Anbudsgrunnlag – det dokument som ligger til grunn for konkurransen.

Oversikt over pensjonsordningens innbetalinger, utbetalinger og øvrige bevegelser i løpet av et år, sammen med status ved årets slutt.

Tariffområde, med en egen hovedtariffavtale som omfatter ansatte i kommuner, fylkeskommuner, kommunale og interkommunale selskaper samt andre som har valgt å tilsutte seg avtalen.

Summen av urealiserte gevinster på finansielle omløps-midler som inngår i kollektivporteføljen.

Prinsipp som innebærer at den enkeltes pensjon ved gitt uttaksalder skal justeres for endringer i befolkningenslevealder.

Avtale mellom Statens Pensjonskasse og andre pensjons-ordninger innenfor offentlig sektor om overføring ogavregning av ansattes pensjonsrettigheter mellom arbeidsgivernes pensjonsordninger.

Fellesbetegnelse på alle leverandører av tjenestepensjoninnen KS’ tariffområde (livselskap og pensjonskasser).

Egen stiftelse opprettet av arbeidsgiver for sikring av ansattes pensjonsrettigheter.

Beregnet verdi av de pensjonsrettigheter som tjenes opp i løpet året.

157

Ord og uttrykk

Pensjonsleverandør:

Pensjonsplan:

Premiefond:

Premiereserve:

Premieutjevningsfellesskap:

Referanseplan:

Rentegarantinivå:

Samfunnsansvar:

Selskapsportefølje:

Fellesbetegnelse på livselskapene innen KS’ tariff område(KLP, Vital og Storebrand) omtales i teksten ofte som”leverandør” eller ”tilbyder”.

Beskrivelse av hvordan ansattes pensjonsrettigheter skalfastsettes.

Midler som er innbetalt til pensjonsordningen og som skalanvendes til dekning av fremtidige premier

Forsikringsteknisk kontantverdi av de pensjonsforpliktelsersom pensjonsordningen har pådratt seg overfor sinemedlemmer.

Pensjonsordninger for flere arbeidsgivere, med beregningav pensjonspremien som et gjennomsnitt for alle ordninger.

Standardisert og tilnærmet beregningsmetode for pen-sjonsytelsene i en offentlig pensjonsordning. Benyttes for åoppnå best mulig sammenlignbarhet mellom leverandøreneved anbudskonkurranse.

Minimumsnivå for den årlige avkastning som skal tilførespensjonsordningen.

Beskriver hvordan livselskapene utøver sine investerings-aktiviteter for å ta hensyn til samfunnsmessige forhold ut-over de rent snevre finansielle hensyn. Omtales også somselskapets etiske retningslinjer og medfører at man tarhensyn til forhold som miljøvern, menneskerettighetervåpenproduksjon etc. ved gjennomføring av investerings-aktivitetene.

Består av eiendeler (investeringer) som skal motsvare for-sikringsgiver(livselskapets) ansvarlige kapital.

158

Ord og uttrykk

Soliditet:

Solvenskrav:

Særskilt investeringsvalg:

TED-database:

Terskelverdier:

Tildelingskriterier:

Tilleggsavsetninger:

Verdijustert kapitalavkastning:

Ytelsesbasert pensjonsordning:

Åpen anbudskonkurranse:

Beskriver størrelsen på selskapets egenkapital (ansvarligkapital). Måles ofte som prosent av selskapets risiko-vektede aktiva. Offentlige myndigheter har fastlagt solidi-tetskrav for livselskapene.

Kapitalkrav som står i forhold til risikoen ved innfrielse av pensjonsordningens forpliktelser

Fra 2008 gir forsikringsvirksomhetsloven kundene adgangtil å velge sin egen (særskilte)investeringsstrategi. Livs-selskapene vil under denne ordningen inngå avtaler medhver enkelt kunde hvor det fastsettes retningslinjer forsammensetting (og eventuell endring) av investerings-porteføljen, bufferavsetninger, avkastningsgaranti etc.(Tariffpartene vil vurdere i hvilken utstrekning det skal gisanledning til å benytte dette valg for pensjonskontrakterinnen KS’ tariffområde).

Den europeiske offisielle databasen for kunngjøringer.

Grenseverdier for kontraktens størrelse som er avgjørendefor om anskaffelsesforskriften del II eller III skal benyttes.

De kriterier som ligger til grunn for valg av tilbud.

Avsetninger utover minstekravet til premiereserve for sikring av pensjonsinnretningens forpliktelser.

Prosentvis avkastning for en verdipapirportefølje, inklusiveverdiendringer som følge av urealiserte gevinster og tap.

Pensjonsordning hvor ansattes pensjonsrettigheter regnesut direkte i forhold til hvor lenge ansettelsesforholdet harvart og lønn i ansettelsesperioden.

Anskaffelsesprosedyre som tillater alle interesserteleverandører å gi tilbud, men som ikke tillater forhandling.

Adresseliste

Akademikerne-K

Akershus fylkeskom-munale pensjonskasse

Andebu kommunalepensjonskasse

Arbeidsdepartementet(AD)

Arendal kommunalepensjonskasse

Bergen kommunalepensjonskasse

Bodø kommunale pensjonskasse

Buskerud fylkeskom-munale pensjonskasse

Drammen kommunalepensjonskasse

Elverum kommunalepensjonskasse

Finansdepartementet (FIN)

Finansnæringens Felles-organisasjon (FNO)

Finanstilsynet

Fridtjof Nansens plass 6

Postboks 1201 Sentrum

Andebu Sentrum 1

Postboks 8019 Dep

Postboks 10


Postboks 319

Postboks 1016 Bragernes

Postboks 26 Bragernes

Storgt. 18

Postboks 8008 Dep

Postboks 2473 Solli


0160 OSLO

0107 OSLO

3158 ANDEBU

0030 OSLO

4801 ARENDAL

5807 BERGEN

8001 BODØ

3001 DRAMMEN

3008 DRAMMEN

2406 ELVERUM

0030 OSLO

0202 OSLO

0107 OSLO

www.akademikerne.no

www.afpk.no

www.regjeringen.no

www.bfkp.no

www.dkp.no

www.regjeringen.no

www.fno.no

www.finanstilsynet.no

159

160

Adresseliste

Fjell kommunale pensjonskasse

Flekkefjord kom-munale pensjonskasse

Halden kommunalepensjonskasse

Haugesund kommu-nale pensjonskasse

KOFA

Kommunal Lands-pensjonskasse

Kristiansand kommu-nale pensjonskasse

KS

LO Kommune

Molde kommunale pensjonskasse

Moss kommunale pensjonskasse

Norsk Pensjon AS

OverføringsavtalenSikringsordning

Pensjonskasse-foreningen

Fjell rådhus, postboks 184

Kirkegaten 50

Storgt. 8

Skåregt. 103


Postboks 1733 Vika

Serviceboks 417

Postboks 1378 Vika

Youngstorget 11

Rådhusplassen 1

Postboks 175

Postboks 2571 Solli

Postboks 1466 Vika

Postboks 2417 Solli

5342 STRAUME

4400 FLEKKEFJORD

1771 HALDEN

5528 HAUGESUND

5805 BERGEN

0121 OSLO

4604 KRISTIANSAND

0114 OSLO

0181 OSLO

6413 MOLDE

1501 MOSS

0202 OSLO

0116 OSLO

0201 OSLO

www.kofa.no

www.klp.no

www.ks.no

www.lo.no

www.norskpensjon.no

www.sikringsordningen.no

www.pensjonskasser.no

161

Adresseliste

Pensjonskontoret

Sandefjord kommunalepensjonskasse

Sandnes kommunalepensjonskasse

Skien kommunale pensjonskasse

Statens Pensjonskasse

Stokke kommunalepensjonskasse

Storebrand Livsforsik-ring AS

Trondheim kommunalepensjonskasse

Unio

Vest-Telemark Kraft Pensjonskasse

Vital Forsikring ASA

YS-K

Postboks 1466 Vika

Postboks 2025

Postboks 284


Postboks 5364 Majorstuen

Postboks 124

Postboks 500


Stortingsgata 2

Postboks 7500

Postboks 9232 Grønland

0116 OSLO

3247 SANDEFJORD

4303 SANDNES

3701 SKIEN

0304 OSLO

3161 STOKKE

1327 LYSAKER

7411 TRONDHEIM

0158 OSLO

3860 HØYDALSMO

5020 BERGEN

0134 OSLO

www.pensjonskontoret.no

www.spk.no

www.storebrand.no

www.unio.no

www.vital.no

www.ys.no

162

DOMSREGISTER

EF-domstolen

Sak C-532/06 Lianakis-dommen side 56

KOFA

Sak 2006/159 side 41, 46, 58

Sak 2006/161 side 41, 46, 58

Sak 2008/120 side 56

Sak 2009/10 side 46, 47

Sak 2009/19 side 46, 47, 57

Sak 2009/20 side 46, 47, 58

Sak 2009/44 side 46, 47, 58

163

STIKKORDREGISTER

A

AFP-vedtektene 71, 77Akademierne 12, 25, 64anbudskonkurranse 2, 51anleggsmidler 123–134anskaffelsesprotokoll 61ansvarlig kapital 147ansvarshavende aktuar 145, 149Arbeidsdepartementet 152Arbeidsretten 11avkastningsgaranti 30, 88, 89, 91

B

begrenset anbudskonkurranse 51bestandsprofiler 101BNP 13, 152bruttoordningen 34Brønnøysund 63

D

daglig leder 75DOFFIN 54drøftingsplikt 20

E

ECON Analyse 64EF-domstolen 56egenkapitalen 86, 129, 141Energiavtalen 21Enhetsregisteret 63EUs direktiver 13, 45evalueringsfasen 42EØS-avtalen 13

F

Finansdepartementet 79, 82Finanstilsynet 91, 127, 139fleksibel alderspensjon 23, 24flyttekostnader 43FNO 71, 81fondsmidler 107formannskapet 20Fornyings- og administrasjons-

departementet 54forsikringsagentvirksomhet 80forsikringsbart 95, 105–108forsikringsformidlingsloven 82forsikringsmeglere 79, 80forsikringsrådgivere 43, 79, 80forsikringsvirksomhetsloven 11, 19, 60, 69–70

72–75, 149forskrift om offentlige anskaffelser 12, 15fylkeskommunale pensjonskassene 73fylkeskommune 16

G

gjenforsikring 76, 149gjensidig selskap 74, 129, 140

H

HA 21HMS 53, 141Hovedavtalen 21Hovedtariffavtalen 17, 18, 21, 41, 42, 49HTA 19, 93, 126

I

ikke-forsikringsbart 105, 106,139innbetalingsprofil 107interkommunal pensjonskasse 74investeringsstrategi 89, 90

164

K

kapitalbinding 111kapitalforvaltningsrisiko 86, 88KLP-saken 11KOFA 45–48, 152kollektivporteføljen 137Kommunal Landspensjonskasse 11, 71kommunale pensjonskassene 23, 74, 77kommunale pensjonsordninger 20, 72, 73kommunens administrasjon 20, 42kommunestyret 20, 41, 42konkurranse med forhandling 51, 52, 55konkurransegrunnlag 14, 20, 42, 45, 53kontraktsinngåelse 59KS 12, 27, 64KS-området 17, 63kunngjøringsplikten 54kursreguleringsfond 90

L

levealdersjustering 26, 30leverandørmøter 72Lianakis-dommen 56LO Kommune 12, 25, 64lov om folketrygd 93lov om offentlige anskaffelser 12lov om samordning av pensjons- og

trygdeytelser 93lov om Statens Pensjonskasse 93

M

meglere 42, 78, 79meglerskikk 80minimumsavkastning 96

N

Nærings- og handelsdepartementet 13

O

offentlig tjenestepensjon 17, 23–37offentlige innkjøp 13oppsatte medlemmer 103oppsigelse 19, 20, 21, 49oppspart kapital 43Overføringsavtalen 12

P

pensjonsavtale 29, 49, 126pensjonsinnretninger 19pensjonskasse 64, 69, 72, 145Pensjonskasseforeningen 72Pensjonskontoret 12, 63–67Pensjonskontorets styre 12, 64, 65pensjonskostnad 101–105pensjonsleverandørene 64, 69, 70, 71Pensjonsutredningsutvalget 12Pensjonsveilederen 15personrisiko 93premiefond 114, 120premieinnbetaling 109premieutjevningsfellesskap 86, 94

R

reassuranse 149referanseplanen 101, 108–109risikopremien 96rådgiverhabilitet 80

165

S

samfunnsansvar 123, 135selskapsporteføljen 88, 128, 140solvensmarginkapital 147Statens pensjonsfond utland 123, 135Statens Pensjonskasse 93Statistisk Sentralbyrå 149Storebrand Livsforsikring 71Styret for AFP 12særskilt investeringsvalg 89, 129

T

TED-databasen 49, 51, 54tildelingskriterier 15, 17, 93, 145tilleggsavsetninger 86, 89, 118, 130tilsynsmyndighet 74, 77, 83Trygderetten 64, 66

U

uførehyppighet 90Unio 12, 25, 64

V

vedtak om flytting 20, 42Vedtekter for Tjenestepensjonsordning 11,

19, 60verdijustert avkastning 121, 132Vital Forsikring 71

Y

YS-K 12, 25, 64ytelsesbasert pensjonsordning 101

Å

åpen anbudskonkurranse 50, 51, 55

Notater

PE

NS

JON

SV

EILE

DE

R 2010

Innkjøp og vurdering av komm

unal tjenestepensjonsordning

Documents

01 orig veileder 26 5.qx8 pen · 2019-09-23 · 3.5 NY OFFENTLIG TJENESTE-PENSJON (OFTP) 30 3.5.1 Innledning 30 3.5.2 Tjenestepensjon og folke-trygdens alderspensjon tas ut samtidig