1 2010 Første steg

Tusseladden friluftsbarnehage – en MIB-demonstrasjonsbarnehage

MAFAL-prosjektet om det problematiske lekmannspreget

Veiledning som læringsform

Et MIB-team besøker ungdomsskolen

Fredrikstad satser på styrerne

Godt inneklima senker sykefraværet

I Terna barnehage er barna realister

Rapport fra NOKUTs midtveiskonfe

rans

e

Her har ALLE førskolelærere sin naturlige plass!

1 | 2010

Første stegET TIDSSKRIFT FOR FØRSKOLEL ÆRERE FRA UTDANNINGSFORBUNDET

Første steg på nett: www.utdanningsforbundet.no/forstesteg

Første steg | februar•mars2010

Framtidens førskolelærere

Leder

Evalueringenavførskolelærerutdanningenvedsamtligeutdanningsinstitusjonererifullgang–sereportasjenpåside10.PåNOKUTsmidtveiskonferanseiKautokeinovarnaturligvisogsåNOKUTsoppdragsgiver,Kunnskapsdepartementet(KD),representertvedførstogfremstbarnehageavdelingen.

Påbakgrunnavaltsomkomframpåmidtveiskonferansen,viljegframheveviktighetenavatførskolelærerutdanningensomenforskningsbasertutdanning,enprofesjonsutdanning,ikketapesavsyne.NåharjegingenumiddelbargrunntilåtroatKDnærernoeønskeomnoeannet,fordetervelikkeinteressantfornoenmedinteressefordengodebarnehageåsvekkeførskolelærernefagligogkompetansemessig.TvertimotgårjegutfraatogsåKDsomenseriøsinteressentnårdetgjelderbarnehagenehellerserforsegenprosesssomvilstyrkeførskolelærernestatusmessig.

Barnehagenogførskolelærernetrengeretsterktlov-ogregelverkåstøttesegpå–hvilketparentetiskbemerketikkebetyratdetrengeretkartleggingsregimeavdentypensærligOslosbarnehagepolitikereseruttilåvilleha.Barnehagennåogiframtidenmåhaførskolelæreremedmerromforfagligprofesjoneltskjønn,snarereennmindre.Noeannetvilværeådesa-vuereførskolelærernesomprofesjonsgruppe.Detvilogsåsvekkebarnehagebarnaskår,fordeterjoførskolelærernesomserogsamvirkermedbarna.Noenpolitikereogbyråkraterbefinnersegdessverrenestenbokstaveligtaltpåenannenplanet.Denkompetenteførskole-lærerserbarnet,ikkeetpolitiskmotivertkartleggingsskjemaavtvilsomverdi.

Nåerbarnehagenslekmannspregdessverretroligikketilåkommefra(sereportasjenpåside12).Detkansiesmyeomhvorforsituasjonenerslik-årsakenerikkeminstvåreregjer-ingershistorisksettsvakebarnehagepolitikk.Menhvordanfådebestesøkernetilutdanningen?Noenavsvareneliggeretterminmeningienkraftigbedringavlønns-ogarbeidsvilkårene,gjerneikombinasjonmedopptakskravforåfålovtilåstudere.Harnoenflereforslag,erdetbareåkommemeddem!

Tendensiøst i DNIetkampanjelignendeoppslagiDagensNæringsliv7.desemberifjorhevdesdetatprivatebarnehagererbilligereforkommuneneennkommunale.Enmersannferdigframstillingkanlesespåsidene36og37idettebladet.

Foreldreneerogsålangtmertilfredsemedprivateennmedkommunalebarnehager,ifølgeDN.Sannheteneratbådeprivateogkommunaleskårerhøytblantforeldrene–dogmuligensmedetmarginaltovertakfordeprivate.

ImidlertidleneravisensegpåenspørreundersøkelseomforeldretilfredshetenutførtavnoesomkallersegEPSINorway.Foråfåvitehvaenspørreundersøkelseerverdt,holderdetikkemedsvarene,envurderingavundersøkelsenstroverdighetfordrertilgangogsåtilspørsmålene.DemnektetEPSIsdagligelederFredrikHøstågiFørstestegtilgangtil–hvilketikkestyrkertroverdigheten.

Ansvarlig redaktør:

Arne Solli

[email protected]

tlf 24 14 20 31 | 24 14 20 00,

913 72 699

Abonnementskonsulent:

Marianne Aagedal

tlf 24 14 22 43

[email protected]

faks 24 14 21 50

Annonsekonsulent:

Randi Skaugrud

tlf 24 14 20 61

[email protected]

Grafisk design og illustrasjon:

Karl Rikard Nygaard

[email protected]

tlf 48 28 68 08

Trykk:

Aktietrykkeriet AS

1900 Fetsund

ISSN 1504-1891

Besøksadresse:

Hausmannsgate 17, Oslo

Postadresse:

Første steg,

Utdanningsforbundet,

Postboks 9191 Grønland,

0134 Oslo

Første stegEt tidsskrift for førskolelærere utgitt av

(foto: Tore Brøyn)

2

Første steg nr. 1februar - mars 2010

Reportasjer

04 Lederkompetanseutvikling prioriteres i Fredrikstad: De fleste styrere er ENFP-ere, men Benthe Vatvedt er en ESTJ.

06 MIB-rekrutteringsteamet i Oslo og Akershus besøker klasse 10 B på Kråk-stad skole i Ski.

08 I Tusseladden friluftsbarnehage i Tromsø består personalet av 12 kvinner og 10 menn. Tusseladden er en av Kunnskapsdepartementets 12 demonstrasjonsbarnehager.

10 Kunnskapsdepartementet ser på det å heve kompetansenivået i barnehagen som utdanningssystemets trolig viktig-ste oppgave i tiden framover, sa depar-tementets talsmann på NOKUTs midt-veiskonferanse for evaluering av førskolelærerutdanningen.

12 Barnehagen sliter med lekmannspreget, ifølge MAFAL-prosjektet ved Høgskulen i Volda.

14 Sykefraværet i barnehagen kan reduse-res kraftig gjennom en bedring av inne-klimaet, viser en rapport fra Utdanningsforbundet og Norges Astma- og Allergiforbund.

28 Kunnskapsminister Kristin Halvorsen slår fast at barnehagen trenger flere kvalifiserte førskolelærere, men også at kartlegging av barna er nødvendig.

Pedagogikk

16 Realfag er tingen for ett- til treåringene i Terna barnehage i Øygarden kommune i Hordaland.

20 Veiledning som læringsform i førskole-lærerutdanningen er blitt utprøvd ved Akrobaten og Karusellen barnehager i Bergen. Del II av denne artikkelen kommer i neste nummer.

24 Praktikerne må engasjere seg sterkere i arbeidet med å analysere lekens betyd-ning i barnehagen, skriver to forskere ved Høgskolen i Telemark.

Meninger og debatt

26 Debatt: Randi Evenstad mener det råder forvirring rundt begreper som basebarnehage,avdelingsfri barnehage og sonebarnehage.

30 Kommentar: Første stegs redaktør avviser påstander om at privat er best og billigst.

32 Synspunkt: Bente A. Svenning mener førskolelærerne ikke forstår barns digi-tale hverdag godt nok, med konse-kvenser for barns sviktende etiske holdninger til mediebruk.

Forskningsrådets sider

34 Forskere ved Høgskolen Stord/Hauge-sund arbeider med prosjektet Digitale objekts plass i barns språklige og sosiale danning i barnehagen. Samtidig oppfor-drer de alle førskolelærere til å takke ja dersom de får tilbud om å bli med i et forskningsprosjekt.

Faste spalter

29 På siden: Einar Juell og Jon Kaurel drøfter virtual reality-begrepet og dets relevans for dagens barnehagepolitikk.

37 Med studentblikk: Morten Solheim minnes barndommens lek på beste-mors stuegulv, og mener den har overføringsverdi til dagens barnehage.

38 Vårens kurs og konferanser

40 Nye bøker: Sinte unge menn av Arne Klyve og I dialog med Reggio Emilia av Carlina Rinaldi.

42 Jus: Om viktigheten av å ha skriftlige arbeidsavtaler.

43 Med styrerblikk: I Klæbu arbeider alle barnehageansatte i team og nettverk, forteller Unni Åsen.

Elin Bellika er førskolelærernes nye kontaktperson i Utdanningsforbundet

sentralt, etter at seksjonene nå er oppløst. En kort presentasjon av Bellika er å

finne på side 38.

NESTE NUMMER: Første steg nr. 2/2010 har utgivelsesdato 28. mai. Her finner du del II av Nina Carsons (mfl) artikkel om kompetanseutvikling for førskole-lærerstudenter, en betraktning om det å være student i praksis, av Elisabeth Otter Fjeld, minst én artikkel om studier av ledelse og organisering i barnehagen, skrevet av forskere ved Rokkansenteret i Bergen, mens Kathrine M. Fagereng spør om barna gjøres til forsøkskaniner i et kartleggingsskjemavelde – for å nevne noe!

Alt usignert stoff er skrevet av redaktøren.

3februar•mars2010 | Første steg

Seksjonforutdanningogoppvekstforstodi2004atnoemåttegjøresforåskapeenhomogenledelseskul-tur blant kommunale og private

barnehagestyrereiFredrikstadkommune,samtidigsomde18kommunaleog44pri-vatestyrerneskompetansenivåmåtteheves.Seksjonenvalgteetkompetanseutviklings-programutvikletavSjøforsvaret,derenavdelprogrammenevarBIOUT:Evnetilåfattegodebeslutninger,evnetilåtainitiativ,evnetilåviseomsorg,evnetilåtakleusikkerhet,ogevnetilåvisetillit.

Målenefordetarbeidetsomblepåbegynti2004ogsomiogforsegfortsattpågår,er: * Å utvikle kompetanse i ledelse slik at hver

styrer er kompetent til å møte utfordringer i barnehagegruppa, personalgruppa, foreldre-gruppa og media.

* Å utvikle kompetanse i ledelse slik at nett-verkene kan fungere selvstendig ved å gi den enkelte genuin støtte og utvikling, ut fra er-faringer og behov.

* Å utvikle kompetanse i kollegaveiledning for å oppnå en felles forståelse for at alle er kol-leger som løfter hverandre fram.

-StyrerneiFredrikstadkommunehaddelengesittetinettverk,sierHelgaSynøveKasene,spesialkonsulentibarnehageetaten.-Visåimidlertidatnettverkenemåttehevesleder-kompetansemessig.

FørstestyrersamlingiBIOUT-programmetfantstediseptember2004underledelseavGeirAkerfraBefalskolenforSjøforsvaretiHorten,medtemaetÅ stille krav er god omsorg.Ialtbledetgjennomført11dagssamlingerframtilsommeren2006.SelvomBIOUT-programmetsomsådantergjennomført,fort-

setterdetlikevelsomenkontinuerligprosess.Forstyrernettverkenesommøtesfratotilseksgangeriåret,vildetselvsagtalltidværeaktu-eltådiskuterebeslutningsevne,initiativkom-petanse,omsorgsevne,usikkerhetshåndteringogtillitsevne.

En felles plattformVåren2007komKunnskapsdepartementetsKompetanseplan i barnehagen. Strategifor kom-petanseutvikling i barnehagesektoren 2007 – 2010.Iløpetav2007vardetkommettilflerenyebarnehageriFredrikstad,ogmangebarne-hager hadde fått nye styrere. Seksjonenbestemteatytterligerekompetanseutviklings-arbeidvarnødvendig.Seksjonenbesluttetågjennomføreennylederutviklingsplanbestå-endeavåttemodulermedtilsammen12kurs-dager.Detblearrangerttrefellesdagerognigangertredagerdatoogtrenettverkvarsammenforåfåbestmuligutbytteavopp-læringen.KursledervarhøgskolelektorTorillHolthvedKrigsskolen,medførskolelærer-bakgrunnogmedgodekunnskaperomsek-sjonenettersamlingsrundensombleavslut-tetsommeren2006.

-Viidennettverksgruppenjegtilhører,følerviharklartåutvikleenfellesplattform,sierBentheVatvedt,nysomstyrerforTrollstuabarnehagei2007.-Viharbestemtatnårvisamles,skalvigjennomgåenogenmodulfralederutviklingsprogrammet.Nårvirepetererogreflektererifellesskapskaperviossimellomenfellesforståelseogennyutviklinginettverket.

Hovedkonklusjoneneratsatsingenhargittresultater:Spørsmålblirbesvartogproblemerløstpåstyrernivåilangtstørregradennfør,fordistyrernekandranytteavhverandreskompetanseogerfaringer.

ENFPEntypiskstyrererenENFP.Allestyrernebletestetogfikksintypekode.Personlighetstype-kodenedeterersnakkom,bleutvikletavdensveitsiskepsykologenKarlGustavJung(1875–1961).

Pådetsåkalteteamkompasset(seill.)stårEforidéutvikler,Nforformidler,FforveilederogPfornytenker,oghovedkonklusjoneneratenENFP-personerenutadvendt,nyten-kendeogidérikperson.

VatvedterenESTJ.Estårfortsattforidé-utvikler,Sstårforkvalitetssikrer,Tforiverk-setterogJforgjennomfører.EnESTJ-personsomVatvedtsomeristandtilåsettesinenyeideerutilivetogågjennomføredempåenpraktiskmåte.MensenENFPkansiesåværevisjonær,erenESTJenherognå-orientertperson. Jungutviklet16såkaltetypekoderutfrateamkompasset.

StressmestringEnavøvelseneistressmestringgikkutpååplassereenpersonmidtienringavfolk(kol-legeridettetilfellet)somsåsloløspåved-kommendemedputer!Hvordanklaresegutavdennesituasjonen?Dethelevarenstress-mestringsøvelse(enavflere),ledetavpsyko-logOleBøe,meddoktorgradistresshånd-teringogerfaringmednorske soldater iAfghanistan.

Hvagjørstyrerennårenulykkeskjer?Et

Ledelse bygd på en felles kompetanseplattformTrygge og tydelige ledere! Med dette som motto har Fredrikstad kommunes Seksjon for utdanning og oppvekst satset på lederutvikling for alle kommunale og private styrere gjennom kompetanseutviklingsprogrammet Utviklende lederskap. Målet har vært å skape et fellesskap av styrere som deler den samme ledelsesfilosofien.

4 Første steg | februar•mars2010

barnellerenvoksenbliralvorligskadd.Detbryterutbrann–hvasomhelst.Ellerenavenellerannengrunnillsintforeldermerellermindreoverfallerstyreren–hvada?

Meningenmedøvelseneråfådenenkeltetilvirkeligåkjennestress.Pulsenøkerogvur-deringsevnenreduseres.Noenvilisværtvan-skelige,farligeellerkritiskesituasjonerblihandlingslammede,andrevilhandleirrasjo-nelt.Noenvilimidlertidtaklestressenpåenkonstruktivmåte.Vedhjelpavderetteteknik-kenekanmangelærestressmestring.

-Fordetførsteerdetviktigålæreåkjennenårdublirstresset.Dernesterdetviktigåhuskeåpuste!Densompuster,klarersegbedreidenvanskeligesituasjonen,sierVat-vedt.

KroppsspråkModul3handletblantannetomålærevisuellkalibrering,auditivkalibreringoglytting–kortsagtålæreåseoglesedenandreskropps-språk.Vanligvisharvifordelenavåseperso-nenvisnakkermed.

Enøvelseinnenauditivkaliberering,derauditivharmeddetsomkanhøresågjøre,gårutpååsitteryggmotryggogsåforsøkeavgjøreomdenandresnakkersantellerusant.Åkunneavgjørenoesliktermyevanskeligerenårvisitterryggmotryggennnårvisitteransikttilansikt!

Gjennompraktiskeøvelserfikkstyrernetrentsegtilstørrebevissthetiåtolkeandreskroppsspråk.Detåværeoppmerksompåandresblikk,stemmeoghåndbevegelserkanhastorbetydningforsamtalenskvalitet.Deterviktigåværesegegetkroppsspråkbevisstforåkunnestilleseginnpådenandres.

NEO-PI-RRevised NEO Personality Inventoryerenper-sonlighetstestsomerkonstruertforåmålepersonlighetstrekksominngåridensåkaltefemfaktormodellenutvikletavdeamerikan-skeforskernePaulCostajr.ogRobertMcCrae.

Defemfaktoreneernevrotisisme,ekstraver-sjon,åpenhet for erfaringer,medmenneskelighetogplanmessighet.

Hveravdefemfaktoreneinndelesiseksfasetter.Deseksfasetteneavnevrotisismeereksempelvisangst,fiendtlighet,depresjon,selvbevissthet,impulsivitetogsårbarhet.

-Dubørikkeskårehøytpåverkenangstellerfiendtlighetsomstyrerellervirksomhets-leder,kommentererKasene.

Styrernemåttebesvareenlangrekkespørs-måliNEO-PI-R-selvrapporten,dersvarerenkrysseravpåenfemdeltskalasomspennerfra”sværtuenig”til”sværtenig”forhvertavspørsmålene.Personlighetstestengaalleenpersonlighetsprofil,somutgjordegrunnlagetforåutvikleenegenutviklingsplanforleder-skapfordenenkelte.

Med barnet i sentrumFormåletmedlederutviklingenernaturligvisågihverenkeltstyrerenstørstmuligselvinn-sikt,kunnskapogmuligheterforutvikling.

-Detoverordnedeperspektiveterheletidenbarnet,sierKasene.-Tryggeogtydeligeledereertilbesteforbarna.

Intervjuet: Helga Synøve Kasene (t.h.) og Benthe Vatvedt i den lille skulpturparken ved siden av rådhuset i Fredrikstad. Kasene er spe-sialkonsulent for barnehagene i Seksjon for utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommu-ne, Vatvedt er styrer ved Trollstua barnehage og har deltatt i lederutviklingsprogrammet.

Teamkompasset, som psykologen Karl Gustav Jung brukte i for-

bindelse med sitt arbeid med personlighetstypekodene

(ill.: Visindi).

Teamrolletabellen, som får fram en beskrivelse av personen ut fra et omfattende spørreskjema (ill.: Visindi).


Ber små drittunger om å holde kjeft? Enavtiendeklassingeneharnettopp,kanskjeikkeifulltalvor,besvartetspørsmål om hva han tror en

førskolelærergjør.Klasse10BvedKråkstadskoleiSki,enavOslosnabokommuner,harfåttbesøkavetMIB-rekrutteringsteambestå-endeavPetterGudimMarberg,MortenBas-tianNordbergogHermanHübenbecker.

GudimMarbergbleuteksaminertfraHøg-skoleniOslo(HiO)i2006,Nordbergi2009,ogbeggearbeidersompedagogiskeledereiKanvas-barnehager.HübenbeckergikkutfraBarnevernskoleniOsloi1970.HübenbeckerogéndengangungmanntilvarNorgesfør-stemannligeførskolelærerstudenter,menavdetoerHübenbeckerdenenestesomfortsatterførskolelærer.

Med frihet og ansvarSvaretblirikkegodkjent.TeametkjørerenfilmfraMIBØstfoldomlivetiTrondalenbarnehageiFredrikstad.EtoversiktsbildesomviserFred-rikstadstadionmedbokstavene”FFK”vekkerenkeltefy-reaksjoner(eleveneharforskjelligefotballfavoritter,menlokallagetFollosomspil-leri2.divisjon,ragerhøyt).Klassenpå16,halv-partengutter,følgerellersgodtmed.

- Er det slitsomt å jobbe i barnehage?- Hva tjener dere?-Ja,detkanværeslitsomtåarbeideibarne-

Første steg har vært med tre menn på viktig oppdrag: På ungdomsskole besøk for å overbevise gutter og jenter, og særlig gutter, om at barnehagen kan være en god arbeidsplass for akkurat dem. Stikkordet er selvsagt Menn i barnehagen – MIB.

hage,svarerMorten,somavslørerathanførsttenktepååblipolitimannetteråhaværtimilitærpolitietunderførstegangstjenesten,mensåbledetaltsåførskolelæreryrkettilslutt.Førskolelærerutdanningenerfinfordensomvillæreommellommenneskeligerelasjoner.

-Deteretfrittyrkemedmyevariasjon,understrekerhan.

-Dethjelperpåatdeteretveldigsosialtyrke,supplererPetter.-Duarbeiderjomedmennesker,medbarnaogmeddinevoksnekolleger,ogdetgirdegbådelederansvarogadministrativtansvar.

Lønnen?Ca300000–380000kroneriåret,omtrentsomandregruppermedentre-årighøgskoleutdanning,fastslårde.Ogdeeroptimistermedtankepåframtidenoglønns-utviklingen:-Deterennåstorførskolelærer-mangel.

Lærer Ragnhild Dahl spør om hvorfor det er viktig med menn i barnehagen?

-Deteretspørsmålomlikestilling,svarerHerman.-Barnehagenmåspeilesamfunnet.Barnibarnehagenmålæreåsedetsomselv-sagtatdetarbeidermennderogså.Detteerekstraviktigfordebarnasomvokseropputenenfarhjemme.

Mendeterlangtfram:Peridagbestårarbeidsstokkeninorskebarnehageravkun9prosentmenn.

Gutta i klasse 10 B og MIB-teamet: Stående f. v.: Erik Bogen, Simen Omberg Kide, Herman Hübenbecker, Morten Bastian Nordberg, Petter Gudim Marberg, Ole-Fredrik Porsblad, Eirik Watz og Gunnar Stokken. Foran f.v. : Henrik Dolonen Holmgren, Aksel Larsen og Lars Mathias Noreng.

”Slitsomt og mye bråk”Trornoenavguttenei10Bdekantenkesegåarbeideibarnehage?Ole-Fredrikharhattarbeidsukeibarnehage,mendetgavisstikkemersmak:-Jegsyntesdetvarslitsomt,ogdetvarmyebråkder.

Hvorfor førskolelærer heller enn lærer i skolen? Hermanerikkeitvil:-Detskjermyemer

ibarnehagenenniskolen.Førskolelærerenmåkunnemyemeromåhåndterebarnpåforskjelligemåter.Barnibarnehagealdererekstra sårbare når familien rammes, foreksempelavenskilsmisse,noesomstillersærligekravtilhvordanførskolelærerentarhåndombarnet.Oghvagjørførskolelærerenhvisbarnetskadersegunderleken?Forbareånevneetpareksempler.

Petter,MortenogHermanerinnomtoniendeklasservedKråkstadskoleogså,førdedrarviderepånyeskolebesøk.Deneneklas-senskalmuligenshaarbeidsukeiløpetavvåren2010.Såviltidenviseomrekrutterings-teamethargjortnoeinntrykk.

En av landets viktigste arbeidsplasser søker

menn


For drøyt et år siden valgte Kunnskapsdepartemen-tet ut 12 såkalte demonstrasjonsbarnehager, barne-hager som har gjort en stor innsats for å rekruttere menn. Demonstrasjonsbarnehagene, som får nyte denne verdigheten i to år, får hver 50 000 statlige kroner fordelt på 2009 og 2010 for å informere og rettlede andre barnehager om rekruttering av menn. De 12 er:

• Eidsvågneset barnehage i Bergen (Hordaland)• Eplehagen barnehage i Kristiansand (Vest-Agder)• Guldbergaunet Førskole AS i Steinkjer (Nord-

Trøndelag)• Hokus Pokus barnehage i Kristiansand (Vest-

Agder)• Monssveen barnehage på Gjøvik (Oppland)• Prestelva barnehage i Sortland (Nordland)• Reier barnehage i Moss (Østfold)• Skattekista barnehage i Larvik (Vestfold)• Tusseladden Friluftsbarnehage i Tromsø (Troms)• Tørtberg Kanvas-barnehage i Oslo • Valhall barnehage i Porsgrunn (Telemark)• Vatnekrossen barnehage AS i Sandnes (Rogaland)

Mennenestrømmertilførskolelærer-studietvedHøgskoleniOslo(HiO)

fortiden.20prosentfleremennsøktesegtilførskolelærerstudietvedstudieårstarti2009sammenlignetmedåretfør.

Detsomkjennetegnerdemannligefør-skolelærerstudentenevedHiOeratallekom-merfraenassistentjobbellerlignendeienbarnehage(flerehavneribarnehagengjen-nomavtjeningavsiviltjeneste),ogingenkommerrettfravideregåendeskole.Dekvin-neligestudentenekommersomoftestrettfravideregående.Deungemenneneerder-forgjennomsnittliglitteldreennkvinnene.

Menn støtter menn-Detkangodthendedeterriktigåsiatdeungemennenesomvelgerførskolelærer-studiet,velgermerukonvensjoneltogutra-disjoneltennkvinnene,somkanskjevelgermerkonservativt,sierhøgskolelektorog

MIB-rekrutteringsteamlederMetteVaaganSlåttenvedHiO.-Demannligestudentenefallerimidlertidoftereennkvinneneutavstudietogutavyrket.Derforerdetviktigåtilbydemannligestudenteneetmiljø,foreksempelgjennomåsamleen10–12avdemisammeklasse.Fleremenniklassengirhverenkeltavdemenfriererolle,medromforegenpersonlighet.

-Deterogsåviktigatdetfinnespraksis-barnehagerdermannligestudenterkanfinnemannligeøvingslærere,detstyrkerstudentenesviljetilågåinniyrket,sierVaaganSlåtten.HunnevnerKanvas-barne-hagenesomforbilledligeisåmåte.

For et mer likestilt samfunn-Fleremennibarnehagenvilbidratilåopp-draogsåandrevoksne,jegtenkersærligpåforeldrene,tilenmermodernekjønnsrol-leforståelse,sierVaaganSlåtten.-Barne-

Mange menn vil rekruttere flere

- Mange mannlige førskolelærerstudenter vil være med på å rekruttere menn til barnehagen gjennom MIB-teamet, sier Mette Vaagan Slåtten.

Høgskolelektor og MIB-rekrutteringsteamleder Mette Vaagan Slåtten ved Høgskolen i Oslo ser på barnehagen som en særdeles viktig arena i likestillingsarbeidet (foto: Erik Sundt).

Idagermannsandelen9prosent.Sometleddiånåmålethardepartementetbedt

fylkesmenneneoppretteettMIB-rekrutte-ringsteamforhvertfylke,ogiOsloharFyl-kesmannenforOsloogAkershusvidere-delegertdenneoppgaventilHøgskoleniOslo(HiO).Teamenetrådteifunksjoni2009ogskalholdepåut2010.Medlem-meravOslo-teameterPetterGudimMar-berg,MortenBastianNordbergogHermanHübenbecker,underledelseavhøgskole-lektorMetteVaaganSlåttenvedHiO.Fyl-keneharfått40000kronerhvertiloppga-ven,ogHiOvedVaaganSlåttenoghennesteamharfåttde80000kronenesomgikktilOsloogAkershus.

SomførskolelærerstudentvedHiOvarGudimMarberg,somfaktiskharenførskole-lærerfar,medpååetablereenMIB-gruppe,ogNordbergvarMIB-gruppemedlemisinstudietid. Nordberg skrev dessuten ommennibarnehagenisinbacheloroppgave.

Rekrutteringsteamenesoppgaveerikkeminståbesøkeskolerforåvekkelysteniførstogfremstguttenetilåvillesikteseginnmotbarnehagensomarbeidsplass.

GudimMarbergogNordbergpresentererbarnehagen som en arbeidsplass medbestemterammeriarbeidet,naturligvis,menogsåmedmyefrihetiutførelsenavoppgavene.

-Viprøveråmotbevisedetvikallermyterombarnehagen,atdenbareeretsted”fordamer”,sierNordberg.

NordbergeridagpedagogisklederiBerthaThorsenbarnehageog,GudimMarbergerpedagogisklederiBjerkealléenbarnehage.Ibeggebarnehageneer40prosentavperso-naletmenn!BarnehageneliggeriOsloogbeggeerKanvas-barnehager.

RekrutteringsteameneKunnskapsdepartementet arbeider med gjennomføringen av Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæ-ring 2008 – 2010, der målet er å øke andelen mannlige ansatte i barnehagen til 20 prosent gjennom prosjektet Menn i barnehagen.

hagenerdenoffentligeinstitusjonenavallesomharbestogbredestforeldrekontaktflate.Når foreldrene ser at menn kan væreomsorgspersoner,blirdissemennenerol-lemodellersompåvirkeriretningavetmerlikestiltsamfunn.

Huntrorlønnsdimensjonenerovervur-dert.Nårførstogfremstgutterkommente-rer”dårliglønn”erdetmeretuttrykkforkjønnssosialiseringennetuttrykkforkunn-skapomhvaforeksempelførskolelæreryr-ketinnebæreroghvaetbestemtlønnsnivåer.

Nårdetteleses,harkinopublikummetiOslohatt anledning til å seHiOsMIB-rekrutteringsfilmsnutt,produsertavHiOsAV-tjenestemedMortenRekstensomlederavfilmteamet(AVstårherforaudiovisuell,altsådetsomharmedlydogbildeågjøre).FylkesmanneniOsloogAkershusfinansi-ertefilmen.

Demonstrasjons-barnehagene


Tusseladdenfriluftsbarnehage,eta-blert i 1980 som en foreldreeidbarnehagepåKvaløyslettaiTromsø,tarfortsattimotsivilarbeidere,men

harellersmannligeførskolelærereogassis-tenterifastestillingerpåalleavdelinger.Idaghardenseksavdelingerstorebarnehagenca75barn ialderenett tilseksårog22ansatte–hvorav10menn.

-Vihardetikkevedtektsfestet,menviharlikevelutvikletenbevissthetomatdetervik-tigårekrutteremenntilbarnehagen,ogåleggetilretteforåbeholdedem,sierstyrerogdaglig lederTrineDanielsenKielland.-Samtidigvurderervinøyehvilkentypeper-sonvitrengernårviutlyserenstilling.Viskriverikkeistillingsannonsenatvisøkerenmann,menvinevneratdetarbeiderfleremennibarnehagen.Ogvivelgerenungmannframforeneldrekvinnemedmererfaringdersomdeterenmannvimenervitrengerienbestemtstilling.

Énmannienbarnehagekanblirenedøden–formannen.Skaldetfungere,mådetværeminsttomannligeansatte.

-Tomennkanværenoktilatmenneneklareråetablereetmiljø,sierKielland.-Deterviktig,formennharfaktiskenannenmåteåomgåspå,åsnakkesammenpå.Demåikkenødvendigvisværepåsammeavdeling,viharvalgtåfordelemenneneslikathveravdelingfårén,menjegvetdetfinnesbarnehagerdermanforetrekkeråsamlemennenepåsammeavdeling.Viharogsålagtvektpååunngåkjønnsdeltearbeidsoppgaver,herhosossskalbådemennogkvinnerutføreallerelevantearbeidsoppgaver.

-Ellersprøverviåutfordrevåremennogkvinnertilåutfoldesegidetdeergodetil,uansetthvadetmåttevære,sierhun.

-DeterganskemangemenniTromsø-barnehageneidag,ogdetkangodthendeatTusseladdensgodeeksempeleråtakkefordet,sierpedagogisklederOleMartinKanck,

ansattiTusseladdenfriluftsbarnehagesiden1999,tilåbegynnemedsomassistent,per-sonligrekruttertavstyrerKiellandsomkjentehamfrafør.KanckhaddenettoppdimittertfraførstegangstjenestenogvarlittpåletingmenshantokfagvedUniversitetetiTromsø.Såbledetarbeidibarnehagen,ogførskole-lærerutdanningveddetsomdahetHøgskoleniTromsø,derhanbleferdigi2004–hanogenmanntilog32jenter.

HanleggerimidlertidtilatdenforholdsvisgodeMIB-situasjoneniTromsøikkeharfåttnevneverdigeringvirkningerutenforTromsø.Idetinterkommunalenettverkssamarbeidet

Tusseladden friluftsbarnehage trengte rett og slett arbeidskraft, og søkte om å få sivilarbeidere. Den første kom til barnehagen i 1982, og det ble begynnelsen til en bevisst rekruttering av menn til personalgruppen. Nå er barnehagen en av 12 demonstrasjonsbarnehager som ledd i Kunnskapsdepartementets Menn i barnehagen-satsing.

Tusseladden friluftsbarnehage på Kvaløysletta i Tromsø – det snødde den dagen i januar da Første steg var på besøk. Det var i sin tid barna som fant på navnet til barnehagen, opplyser styrer Trine Danielsen Kielland.

Det begynte med en sivilarbeiderEn MIBsuksess i Tromsø


mellomkommuneneTromsø,KarlsøyogBals-fjorderdetliteMIB-aktivitetidetosistnevnte.

DemonstrasjonsbarnehagenKunnskapsdepartementets(KD)handlings-planforåoppnå20prosentmennibarne-hageninnenutgangenavinneværendeårinnebærerblantannetbrukavsåkaltedemon-strasjonsbarnehager.Deter12avdem–énkommunalog11private!Deneneavde12erprivateTusseladdenfriluftsbarnehage.

-Vibestemteossforåsøkeomstatussomdemonstrasjonsbarnehage–ensliksøknadrepresentertejoogsåengodanledningtilådiskutereinternthvorfordeterviktigmedmennibarnehagen,sierKielland.-Vifikkdiskuterthvorforlikestillingsarbeiderviktigutfrahensynettilungene.Vibleenigeomatdetikkeautomatiskblirlikestillingbarefordienbarnehagehar”nok”mennipersonal-gruppen.

-Detblemangepersonalmøteromtemaethøsten2008,tilleggerassistentPer-HåvardSteinsvik.-Grunnleggendespørsmålble”hvagjørvi?”og”hvorforgjørvidet?”

Steinsvikerenvarmtilhengeravfleremann-ligeansatteibarnehagen,menerskeptisktilKDsmåteågripesakenanpå:-KDsatserikkenokressurser.Detmåmerpengertil,dethol-derikkeåflytteårstalletformåloppnåelse!

SomdemonstrasjonsbarnehagefikkTus-

seladdenfriluftsbarnehage50000kroneravKD–ikkemye,synesKielland:-Determenin-genavviskalbrukepengenetilMIB-arbeidlokalt,ogviarrangerteblantannetenfagdagsistseptemberforandrebarnehagerherpåKvaløysletta.Itilleggharvideltattpånoenrelevantekursogkonferanser,sålangtpen-generekker.

DetatTusseladdenfriluftsbarnehagebledemonstrasjonsbarnehageharsålangtikkeførttilsærligpågangfraverkenskolerellerandrebarnehageriTromsogFinnmark.

-Iårharviblantannetsommålåfåung-domsskolenitalepåenmerreellmåte–sålangtharvioppnåddkundårligkontaktmedungdomsskoleogvideregåendeskole.Hel-digvisharvietgodtetablertsamarbeidmedbarneskolen,sierhun.

-DernestvilvigjøreetnyttframstøtmotbarnehageneiTromsø-Karlsøy-Balsfjord-nett-verket,somerendelavnærmiljøetvårt.OgvivilisamarbeidmedmedielinjenvedBrei-vikavideregåendeskoleheriTromsølageenfilmsomskalvisesforungdomsskole-ogvideregåendeelever.

Kanck og Steinsvik er medlemmer avrekrutteringsteametforTromsogFinnmark,formeltoppnevntavFylkesmanneniTroms.Idenforbindelsehardebesøktvg1-klasserpåbarne-ogungdomsarbeiderfaglinjen,menifølgeSteinsvikvardetfågutterideklassene.

Vanskeligst med de yngsteTusseladdenfriluftsbarnehageharknaptvan-skermedårekrutteremenn,ogbarnehagengårflereveierforåfåtakimennnårdettrengs.Mennrekrutteresgjernetilassistent-stillinger,medtankepååoppfordredemtilåtaførskolelærerutdanningetterhvert.NårOperasjonDagsverkarrangeres,prøverbarne-hagenåfåtakiguttertilforskjelligeoppgaver.

Menénoppgavekanmennseuttilåslitelittmed,ogdeterarbeidetmedbarnaundertreår.

-Detkanværeatmennblirlittskremtavbarnundertreår.Deerreddeforåskadedem,tror Steinsvik. - Dessuten er det slik atførskolelærerutdanningenvektleggerdestørrebarna,dentarilitengradforsegdeminste.

-Menneneidennebarnehagengjørengodjobbmeddeminste,mendetdekan,hardelærtherogikkeiutdanningen,sierKielland,sometterlyserflereetter-ogvidereutdanningstilbudmeddeminstebarnasomtema.Idagerdet,somhunsier,barehøgskolelektorNinniSandvikvedHøgskoleniØstfoldsomarbeiderspesieltmedbarnaundertreårsometfagligområde.

-Deterviktigåstyrkeførskolelærerneskom-petansenårdetgjeldersmåbarnspedagogikk,noesomunderstrekesavdiskusjonenomdetidetheletatterbramedbarnehagefordemin-ste,sierhun.-Dettegjelderselvfølgeligforbådemannligeogkvinneligeyrkesutøvere!

Assistent Per-Håvard Steinsvik sammen med noen av barna i en av lavvoene som tilhører barnehagen. Han mener barnehagen som en arena for likestillingsarbeid trenger menn, men han synes ikke Kunnskapsdepartementet satser store nok ressurser på rekruttering.

Styrer og daglig leder Trine Danielsen Kielland i samtale med assistent Erik Lønne under et besøk på en av avdeling-ene. Kielland satser blant annet på bedre kontakt mellom demonstrasjonsbarne-hagen og de øvrige barnehagene på Kvaløysletta i inneværende år.

Pedagogisk leder Ole Martin Kanck tror Tusselad-den friluftbarnehages gode eksempel kan ha litt av æren for at forholdsvis mange menn arbeider i Tromsø-barnehagene – selv om eksemplet ikke har hatt like stor gjennomslagskraft i nabokommunene.


Nasjonaltorganforkvalitetiutdan-ningen (NOKUT) arrangertemidtveiskonferansenforevalu-eringenavførskolelærerutdan-

ningeniKautokeinoiFinnmarkmandag25.januariår.KonferansenfantstediDiehto-siida,Samiskvitenskapssenter,medSámi allaskuvla,Samiskhøgskole,somvertskap.

GunhildHagesæther,lederavNOKUTssakkyndigekomité,åpnetimidlertidmedåsiathunkunnelovesværtliteavnyheterpåkonferansen.Alleforberedendeaktivitetereriallhovedsakgjennomført,alledatastortsettsamletinn,noenfåtilleggsspørsmålvildogblisendtuttilførskolelærerutdanningene,mensanalyseograpportskrivinggjenstårframmotsluttkonferansen20.septemberiåriOslo.

-Jegvilikkerøpenoenresultateridag,fordidetfinnesingenentydigeresultaterennå,saHagesæther,professorvedNorskLæreraka-demi,Høgskolenforkristendomskunnskap,pedagogikkoginterkulturellforståelse(NLA)iBergen,ogtidligererektorvedDronningMaudsMinne,Høgskoleforførskolelærer-utdanning(DMMH)iTrondheim.

Hunsaimidlertidatevalueringenviltaforsegbådestudentenesforutsetningerogstudie-innsats,utdannerneskompetanse,ogomstu-dieneertilpassetstudentenesforutsetningerogstudiesituasjon.Evalueringenvilpåpekeatdetfinnes”påfallendeliteforskning”omførskolelærerutdanningen,ogsinoeomihvilkengradutdanningenerforskningsbasertogprofesjonsinnrettet.Viderevildensepåsammenhengeneiutdanningenogmulig-heteneforspesialisering.

Gode nok studenter?-Kunnskapsdepartementet(KD)erinteres-sertiatalleansatteibarnehagen,ikkebare

førskolelærerne,skalværevelutdannedeifor-holdtildeoppgavenedeskalutføre,saekspe-disjonssjefDagThomasGisholt fraKDsbarnehageavdeling.-Velkvalifiserteførskole-lærereerimidlertidavgjørende!Hvisdetvisersegatdennorskeførskolelærerutdanningenikkeergodnok,harvietstortproblem.

Gisholtsablantannetatnårvinærmerossensituasjonmedfullførskolelærerdekning,vildetværenaturligåsepåomutdanningentiltrekkersegstudentermedhøytnokfaglignivå–jf.detforholdatsøkeretilførskolelærer-utdanningenharbetydeligsvakerekaraktererfravideregåendeskoleennsøkeretilallmenn-lærerutdanningen(seFørstestegnr.2/2009vedrørendedenneproblematikken.Seogsåreportasjenpåsidene12og13idettebladet).

KDvilseNOKUTsrapportiseptemberisammenhengmedoppfølgingenavKvalitets-meldingen(Stortingsmelding41 (2008–2009))ogoppfølgingenavandrerapportersomdelsaltforeliggerogdelserunderarbeid,somMidtlyng-utvalgets,Flatø-utvalgets,For-delingsutvalgets,Østberg-utvalgetsogBrenna-utvalgetsrapporter(sistnevnteavleveres1.oktober),samtnyeforskningsresultaterognykunnskapfraandrekilder.

Gisholtunderstreketatdetertaleommor-gendagensbarnehage,vivilikkeseresultateneavdetarbeidetsomskalnedleggesiformavuteksaminertekandidaterførtidligstfra2015.Hanvistevideretilatdeteretfellestrekkvedflereavinnstillingeneatmaneropptattavbarnehagenspotensialsomforebyggingsarenaogatspørsmålomkartleggingomtalesmye.

Profesjonelt ansvar-Profesjonsutdanningenesvikteriarbeidetmedprofesjoneltansvarogprofesjonelletikk,saToneDyrdalSolbrekke,førsteamanuensisvedPeda-gogiskforskningsinstitutt(PFI)ogforskerved

- Heving av kompetansenivået i barnehagen er kanskje den viktigste utfordringen i det norske utdanningssystemet nå, sa Dag Thomas Gisholt fra KDs barnehageavdeling på NOKUTs midtveiskonferanse for evaluering av før skolelærerutdanningen. - NOKUTs evaluering vil være et svært viktig virke middel til å kunne møte denne utfordringen, sa han.

Kompetansenivået viktigst

NOKUTs midtveiskonferanse

Tone Dyrdal Solbrekke spurte om i hvilken grad utdanningene legger til rette for at studentene får lære om ulike typer ansvarsforhold og får prøve disse ut i praksis, samt blir tvunget til å begrunne egne handlinger og valg.

Instituttforsykepleievitenskapoghelsefag(SHF),beggevedUniversitetetiOslo(UiO).

Hunklargjordeathunikkehaddeeksem-plerfraførskolelærerutdanningeniforbin-delsemeddennepåstanden,menfraulikeprofesjonsretninger,deriblantallmennlærer-utdanningen.Hunmenerlikefulltatdetergrunntilåtaspørsmåletalvorligogsåienevalueringavførskolelærerutdanningene.

IfølgeDyrdalSolbrekkeblirikke”profesjo-neltansvar”ogprofesjonsetikkbehandletistudietpåenmåtesomhjelperstudentenetilåutvikleenhelhetligfagligogmoralskforstå-elseavsittkommendeprofesjonelleansvar.Nyutdannedeforankrerderforsinehandlingeripraksisienindividuellforståelseogprivatetikkframforienreflektertogkollektivpro-fesjonsetikk.Dettegjelderogsåprofesjons-gruppersompsykologerogjurister.

Menisammenhengenetikkogansvar,hvaeransvar?DyrdalSolbrekkevistetilat”ansvar”pånorskdekkesavtoordpåengelsk,nemlig”responsibility”og”accountability”,dersist-nevntekanoversettesmed”profesjonellregn-skapsplikt”.

Under”responsibility”,somkanoversettesmed”profesjoneltansvar”,finnervikjenne-tegnsomproaktivhandling,frivillighet,tillit,profesjoneltskjønn,profesjonellfaglighetogmoralskrasjonale,detsituasjonsbetingende,ogdetatikkealtkangjøres”transparent”.

Under”profesjonellregnskapsplikt”finner


vikjennetegnsomreaktivhandling,forplik-telse,kontroll,målbareindikasjoner,økono-miskeogjuridiskerasjonale,forhåndsdefi-nertestandarder,og”transparent”språk.

-Dissedefinisjoneneogforskjellenemel-lomdemmåførskolelærerstudenteneblikjentmediutdanningen,saDyrdalSolbrekke,somunderstreketatdetovarianteneavansvarinnebærerkonsekvenserforprofesjonsutdan-ningen.Hunsamedettertrykkatutdannin-genemåhjelpestudentenetilåsesittprofe-sjonelleansvarilysavdeulikeansvarsregimerogpotensiellespenningersomkanoppståmellomdisse.HunvistetilmoralfilosofenLarryMay(1996)somhevderatviidagenssamfunnmedkomplekseutfordringerogmedden”vevavforpliktelser”enhverprofesjons-utøverståri,måforståprofesjoneltansvarsom”legitimefremforhandledekompromis-sermellomforenligeoguforenligehensyn”!

Economy – Education -RapportenAlle teller merviseratdetsomlarsegkartlegge,vektleggesmeribarnehagenenndetsomikkelarsegkartlegge,saførste-amanuensisSolveigØstremfraHøgskoleniVestfold.HunerenavdesjuforfatterneavAlle teller mer – En evaluering av hvordanRam-meplanforbarnhagensinnholdogoppgaverblir innført, brukt og erfart(HøgskoleniVest-fold,Rapport1/2009).

Barnehagenerblitt for”alle”,noesom

ifølge Østrem har skapt ”større offentligstyringsiver”.Barnehagenseesavpolitikereogforvaltningsometsosialpolitiskvirkemid-del,ogkvalitetibarnehagenbestemmesavhvasomgireffekt.

Barnehagenerogsåkommetdithenatdenbetraktessomlønnsominvestering.IdenforbindelsekommenterteØstremnorskepoli-tikeresomfavnelseavOECD-rapportersomforeksempelPISA(ProgrammeforInterna-tionalStudentAssessment)vedåsitereSveinSjøberg,professorinaturfagenesdidaktikkvedUiO,somsierat”manbørhuskeatE-eniOECDvisertilEconomyogikketilEduca-tion”.OECDstårpånorskforOrganisasjonenforøkonomisksamarbeidogutvikling.

E-enfinnerviogsåievidens.Østremspurteomsåkaltevidensbasertforskningharkom-metinnibarnehagenbakveien.Ievidens-basertforskningspørforskerenomhvasomvirker.Hvakanregistreres,kvantifiseresoggirøkonomiskgevinst?

(IBedreSkolenr.1/2008side15er”evi-dens”forklartslikavprofessorHanneFossHansenvedKøbenhavnsuniversitet:”Deterinformasjonsomerrelevantiforholdtilengittpåstand.Informasjonenerfyllestgjørende,detvilsidenblirbekreftetavanneninforma-sjon.Informasjonenerkommetframgjen-nomenprosesspregetavsaklighet.Endeligerdetinformasjonsomerupartisk,ogikkebundettilspesielleinteresser.”Evidensforsk-

ningenspringerutavmedisinskognaturvi-tenskapeligforskning.)

ØstremvistevideretildenamerikanskeforskerenJamesHeckmansmultiplikator-effektteori.Heckmansteoribyggerblantannetpåeffektstudieravvanskeligstiltesvarteameri-kanskefamilierpå1960-og1970-tallet,ogkonkludertemedattidliginnsatsforåhjelpeslikefamiliergirgoderesultater.

FlerestudierbyggerpåHeckmansteori,menhanutførtedemikkeselv.Østremspoengermangeforbeholdkanknyttestildissestu-dienenårdetgjeldermetode,relevansogoverføringsverditilnorskeforhold.

-Disseforbeholdenekommertiluttrykknårdetrefererestildissestudieneifagligesammenhenger,inkludertiFordelingsutval-getsrapport,mennårstudienetasibrukpoli-tisk,forsvinnerforbeholdene,sierØstrem.

EtannetavØstremspoengereratevidensogetikkikkenødvendigviserstørrelsersomfallersammen.EvidenstenkningenerifølgeØstremhierarkisk,medliteromforproble-matiseringavkunnskapsgrunnlaget.Konkur-rerendekunnskapsformerekskluderes.

-Hvakjennetegnerenprofesjon?spurtehun.-Jo,profesjonsutøverensansvarersak-ligogfagligforankret,hennesprofesjons-utøvelseersituertoghandlingsorientert,ogprofesjonsutøverenmøterdemsomhunarbei-dermedansikttilansikt.

Dag Thomas Gisholt viste til at Stortinget har bevilget 2 millioner kroner til forberedelse til etablering av et kunnskapssenter for utdan-ning. Senteret skal være i drift fra 1. januar 2011 og dekke hele utdanningssektoren inkludert barnehagen.

Solveig Østrem hevdet at utdanningene fokuserer for lite på førskolelærernes pro fesjonsansvar for egne vurderinger og på dette ansvarets saklige og faglige forankring.

Gunhild Hagesæther annonserte fram-leggingen av en tverrinstitusjonell hoved-rapport og en delrapport for hver enkelt utdanningsinstitusjon på avslutnings -konferansen i Oslo 20. september.


Artikkelforfatterne: Stian Danielsen (t.v.) og Hung Ngo er tilslut-tet Nyhetstjenester AS, et Stavanger-basert foretak av frilans-

journalister og -fotografer som spesialiserer seg på reportasjer om utdanningsforskning (foto/copyright Nyhetstjenester AS).

Av Stian Danielsen (tekst) og Hung Ngo (foto)

Mangenyutdannedepedagogermøter det de oppfatter sommanglendeakseptforsinteo-retiskekunnskapnårdebegyn-

neråarbeideblantufaglærtekollegaer ibarnehagene.DettepåviserforskerevedHøg-skuleniVolda(HVO).

–Denyutdannedemøterenkulturhvorerfaringsbasertkunnskapharlikestorellerstørrelegitimitetennteoretiskkunnskap,ogmangeoppleveratførskolelærerensprofesjo-nellekompetanseusynliggjøres,sierstipen-

Kunnskapskløft rammer barnehagene

Stipendiat Gerd Sylvi Steinnes ved Høgskulen i Volda sier før-skolel ærerutdanningen ikke forbereder studentene godt nok på den praktiske hverdagen i barnehagen. Hun bygger på det nyut-

dannede førskolelærere selv forteller (foto: Arne Solli).

MAFAL-prosjektetNorgesforskningsrådharbevilget7,2mil-lionerkronerovertreårtildetpraksisret-tedebarnehageprosjektetMeistring av før-skulelærarrolla i eit arbeidsfeltmed lekmanns-preg.ProsjektetforegårvedHøgskuleniVoldaogledesavprofessorPederHaug.Pro-sjektetavsluttesinnen2012.

Bare en tredel av norske førskolelærere har relevant høyere utdanning, og blant de ufaglærte har én av fem bare ungdomsskole på papiret. Nyutdannede førskolelærere opplever at lekmannspreget i barnehagene undergraver deres faglige kompetanse, ifølge MAFAL-prosjektet ved Høgskulen i Volda.

diatGerdSylviSteinnesvedHVO.HunerendelavforskningsprosjektetMeistring av før-skulelærarrolla i eitarbeidsfelt med lekmannspreg(MAFAL).

Forskningsprosjektetharsomhovedtemahvordanførskolelæreremestrerogforstårsittyrke. Målet er å avdekke i hvilken gradførskolelærerutdanningenirealitetenkvalifi-serertilenhverdagibarnehagene.

–Riktignokerdeflestefornøydebådemedutdanning,praksisperioderogpraksisveiled-ningnårdeerunderutdanning,mendetteendrersegnårstudentenehargåttoveriarbeidslivet,sierSteinnes.–Etterettåriarbeidfortellermangeavførskolelærerneatutdanningogpraksisikkeharforberedtdemgodtnoktilarbeidslivet.

–Mangeførskolelæreregårinnistillingensompedagogiskleder.Detteerenrollesominnebæreråværebådefagliglederogperso-nalleder, ofte for en sammensatt gruppeansattesommanglerfagligutdanning,men

somharlangerfaring,påpekerSteinnes.Denyutdannedeoppleverjobbensomsværtutfor-drende,særligsidenmangebarnehageansatteregnererfaringsbasertkunnskapsomvikti-gereennformellutdanning.

Mange slutterPedagogikkprofessorPederHaugerprosjekt-lederforMAFAL.IfølgeHaughardenpeda-gogiskesviktenibarnehagenealvorligekon-sekvenser.Forskernehar allerede sett atmangeførskolelæreresøkersegoveriandrejobber,førstogfremstiskolen.

–Detkanskjemestuheldigeeratundergrav-ingavførskolelærernesfagkunnskapkanføretilatbarnastilbudkanbliforensidigogforlitestimulerendesettiforholdtilidealeneistatligestyringsdokumenterogkunnskapsmål,sierHaug.–Nårførskolelæreremåbruketidensinpårutineoppgaver,blirdetmindretidtilpedagogiskarbeid.

Norskebarnehagererforpliktettilåhaénpedagogisklederforhvertåttendebarnovertreår.Klarerbarnehagenikkedette,mådensøkekommunenomdispensasjontilåansetteufaglærteellerpersonerutengodkjentutdan-ningistillingene.

Behovetforkvalifisertepersonertilåfyllepedagogiskestillingerharstegetkraftigifor-bindelsemedbarnehage-ogkunnskapsløftetfradenrødgrønneregjeringen.Antalletdis-pensasjonereromfattendeistoredeleravlandet.IStavangerer25prosentavdepeda-gogiskestillingeneiførskolenbemannetgjen-nomdispensasjonerforufaglærte.


HanneDyrdal(25)erpedagogiskledervedprivateBøresvingenbarnehageiStavanger.Hunhartreårigførskolelærerutdanning

fraUniversitetetiBergen.Dyrdalforståratmangenyutdannedeførskolelærereharpro-blemermedåtilpassesegarbeidslivet.

–Etterkunnskapsløftetharviopplevdetøkt

politiskpressforåbrukemeravdenmålret-tedepedagogikkenirammeplanene,sierDyr-dal. Hun har tro på at førskolelærere ogerfarneassistentersammenkanfinneframdebesteløsningeneibarnehagene.

–Dukanikkemøteoppmedtreårpåskole-benkenogforventeatdumestreroppgaveneienbarnehagebedreenndemsomhararbeidet

Vil ha flere med utdanningHanne Dyrdal lot seg nesten presse til å slutte som pedagogisk leder. Nå ser hun at faglærte og ufaglærte med erfaring sammen skaper rom for de beste løsningene for barna.

Førskolelærer og pedagogisk leder Hanne Dyrdal i Børe-svingen barnehage i Stavanger har tro på at samarbeidet mellom førskolelærere, også de nyutdannede, og assis-tenter uten faglig utdanning, men med mangeårig praksis i barnehage, kan utvikles til det beste for barnehagen (foto: Hung Ngo).

Professor Peder Haug ved Høg-skulen i Volda leder MAFAL-pro-sjektet. Han frykter at en under-graving av førskolelærernes fagkunnskap kan føre til at ideal-ene i statlige styringsdokumenter svekkes, med et dårligere tilbud til barna som følge (foto: Arne Solli).

derifleretiår,ogsomattpåtilharbarnselv,sierDyrdal.Huninnrømmeratdeterlettålasegpressenårkollegeneoverserdenpedago-giskelederenskunnskaperfrautdanningen.

–Påetttidspunktvurdertejegselvåsluttepågrunnavdette,sierDyrdal.

Huntrorløsningenforbarnehagenemåværeeråskaffesegmerkompetanse.Detteerimidlertidvanskeligfordidetikkefinnesnokutdannedeførskolelæreretilåfyllealledeledigestillingeneetterbarnehageløftet.

–Vitrengerrettogslettlangtflerebarne-pedagoger.Detburdeåpnesforetterutdan-ningavassistentersamtidigsommanskaperflerestudieplasserogoppmuntrerfleretilåstuderefaget,sierDyrdal,sommenerbarne-hageneerienvanskeligomstillingsfasepågrunnavdenraskevekstenibarnehagedek-ning.Samtidigerdetstorvariasjonmellombarnehageneihvordandetaklerdenpedago-giskenyorienteringenfraregjeringen.

–Rammeplanenerrimelig,mendetharværtnaivtåforventeatallebrikkenetilkunn-skapsløftetskullefallepåplassiløpetavsåkorttid,sierhun.


levelseavinneklimablantdeansatte.Analy-senefraundersøkelsenerpresentertiegenrapport.Herpresentereshovedresultateneforbarnehagesektoren,bådekommunaleogprivatebarnehager.

StudienomfatterhelelandetogdeltakernebletrukketutblantUtdanningsforbundetsyrkesaktivemedlemmer.Ialt770styrereogførskolelærerebesvartespørreskjemaetvåren2009.Avdissearbeidet43prosentibarne-hagersomvar21årellereldre,mens26pro-sentarbeidetibyggsomernyereennseksår.63prosentavsvarernebeskriverbyggetderdearbeidersom”tradisjonelt”..

Trøtthet, tung i hodet og hodepine dominererGenerellesymptomersomtrøtthet,følesegtungihodetoghodepineerdominerende.Rundt20prosentrapportereratdeharenellerflereavdisseplagenehveruke.Derimoterdetrelativtfåsomharplagerfraøyne,neseoghalssammenlignetmedentilsvarendeundersøkelseavansattepåkontorer.

Degenerellesymptomenepåhodepinekankommeavstress,støyogdårligatmosfæriskinneklima.Årsakenkanværemanglendeellerdårligventilasjon.Ideeldrebyggeneerdetoftedårligventilasjon.Ansattesomarbeideribyggsomer21årellermer,ermerplagetmedtrøtthetenndesomarbeideribyggsomernyereenn20år.Symptomene”tungihodet”og”hodepine”viserdetsammemønsteret.

Ibarnehageneerdetellersarbeidsmiljø-faktorene”støy”og”støvogsmuss”somopp-levessomdetmestbelastende. 48 prosent plages av støyHele48prosentavdeansatteibarnehagerplagesavstøy.Langvarighøyeksponeringforstøykanmedførehørselstapogøresus(tin-nitus).Støyopplevessomslitsomt.Denkanderformedvirketilhelseplagerovertid,selvomstøyenisegselvikkeersåhøyatdengirhørselsskade.Forskningviseratstøyblantannetkanføretilhjerte-ogkarsykdommer,muskelspenninger,søvnproblemerogfordøy-elsesbesvær.

Støyvirkeritilleggnegativtinnpåbarnsogvoksneskonsentrasjons-ogyteevne.Denkanforsinkeproblemløsningoglæring.Bådeforansatteogbarnaerdetderforviktigåfånedstøynivåetiinnemiljøet.

Undersøkelsenviseratstøyenihovedsakkommerfraaktive,høylyttebarnibarnehagen.Foråreduserestøyplagenemådetarbeidessystematiskbådemedbevisstgjøringogend-

Dårlig innemiljø gir store helseplagerHalvparten av alle barnehageansatte plages av støy og en firedel plages av støv og smuss, viser en rapport fra Utdanningsforbundet og Norges Astma- og Allergifor-bund. Det de ansatte plages av, rammer selvsagt også barna. Det er imidlertid fullt mulig å gjøre noe for å bedre inneklimaet i barnehagen, viser rapporten.

Av Britt Ann K. Høiskar, Lasse Kolstad, Knut-Arne Rønning og Knut R. Skulberg

Flerebarnutviklerastma,allergiellerandreoverfølsomhetsplager.Detteermegetbekymringsfullt.20pro-sentavbarniNorgeharellerharhatt

astma.Dårliginneklimablirstadigofterepåpekt som en årsak til at mange barnutviklerslikeplager.Entendetdårligeinne-klimaeterhjemme,ibarnehagenellerpåskolen.Etgodtinneklimaerenviktigforut-setningforgodhelse,læringsmiljøogtriv-sel.Barnogpersonalekanblisykeavåopp-

holdesegilokalermeddårliginneklima.Itilleggerdetgodtdokumentertatetdårliginneklimapåvirkerarbeidsevnenogsykefra-været.

Vimangleridaggoddokumentasjonominnemiljøet i norske barnehager. NorgesAstma-ogAllergiforbundogUtdanningsfor-bundetharinnledetetsamarbeidforetgodtinneklimaibarnehageogskole.Førstestegidettesamarbeidetharværtåforetaensys-tematiskkartleggingavhelseplagerogopp-


ringavbarnogvoksnesadferd.Utdannings-forbundetogHørselshemmedesLandsfor-bundharutvikletenpedagogiskpakketilallelandetsbarnehagersomersendtuttil6000barnehager.Hergisdetmangegoderådforhvordanmankanarbeideforåreduserestøy-problemetibarnhagen.Detdreiersegbådeomfysisktilrettelegging,lydmålingogbevisst-gjøringogendringavadferd.

25 prosent plages av støv og smussHverfjerdeansattplagesavformyestøvogsmussiarbeidsmiljøet.Støvogspesieltsve-vestøverblantdeallerviktigsteårsakertildårliginneklima.Dettekanføretilsykdomogplagersomflereogverreluftveisinfeksjo-ner,hodepineogunormaltretthet,samtfor-verringavallergier,neseplagerogastma.Støvkanisegselvværeskadelig.Dettransporte-rermedsegkjemiskeforbindelsersomkanhanegativinnvirkningpåhelsen.

Ibarnehagenedrasstøvogsmussistorgradinnavbarnafrauteområdet.Deterder-forekstraviktigåhagodeinngangspartieridissebyggenehvormestmuligavstøvetkanblisamletopp.Engodavskrapingsristuten-forinngangen,grovgarderobeforuteskoogyttertøyogenegengarderobeforinneskooginnetøyerviktigetiltakforåredusereproble-met.Deterderetterviktigåfjernedetdepo-nertestøvetfradisseområdeneslikatdetikkevirvlesoppi luften igjenogbringesvidereinnibarnehagen.Detkanogsåværelurtåhamulighetforåspyleavsøleogsmussfrautetøyetførdetbringesinnigrovgarde-roben.Foresatteogbesøkendebørinformerestydeligomatingenskalgåinnmedutesko.

Forholdenemåleggestilretteforatren-gjøringenblirsålettoglitetidkrevendesommulig.Detbetyrkortsagtåreduserehylle-ogloddenfaktorene.Innredslikatmanikkemåflyttepåaltformangegjenstanderforåfågjortrent.Brukavrengjøringskjemikaliermåunngåssålangtsommulig,dakjemikaliene

Artikkelforfatterne: (f.v.) Dr. scient Britt Ann K. Høiskar er fagsjef og lege/dr. philos., og Knut R. Skulberg er seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund, Lasse Kolstad og Knut- Arne Rønning (t.h.) er seniorrådgivere i Utdanningsforbundets avdeling for lønns- og arbeidsvilkår (foto/copyright Høiskar og Skulberg:NAAF, foto/copyright Kolstad: Utdanningsforbun-det, foto Rønning: Bjørn Sagmoen, Utdanningsfor-bundet).

• Arbeid systematisk for å redusere støynivået i barnehagen gjennom fysisk tilrettelegging, bevisstgjøring og atferdsendring.

• Begrens mulighetene for at støv og smuss kan komme inn i barnehagen. Innred slik at det forekommer færrest mulig ”støvsamlere” i inemiljøet. Unngå teppegulv/faste gulvtep-per, åpne hylleløsninger, skap som ikke går

helt opp til taket, innredninger som er vanske-lige å holde rene. Bruk glatte materialer på interiør, gardiner og lignende.

• Gjør rent grundig og hyppig. Bruk minst mulig vann og kjemikalier.

• Arranger kurs om problemene knyttet til og konsekvensene av støy, støv og smuss, og presenter effektive tiltak.

Forslag til tiltak

festersegtilstøvpartikleneforderetteråpus-tesinnavbarnogvoksne.Denbesterengjør-ingenfårmanvedåbruketørreellerlettfuk-tigemetoder:• Sentralstøvsuger eller god støvsuger med

HEPA-filter, • oljemopper eller syntetiske mopper, og/eller• mikrofiberkluter til å fjerne støv på inventar.

Konsekvenser for barnehagebarnaDenneundersøkelsenhandleromdeansatte ibarnehagen,menresultatenepekerpåinne-miljøproblemersomgirgrunntiluroogsåforbarnasomoppholdersegder.Deteridagdrøyt260000barninorskebarnehager,mangemedenoppholdstidpå30-40timeriuken,kanskjeibarnehagermedinnemiljø-problemersombeskrevetovenfor

Viharenvekstiantalletbarnsomutviklerastma,allergiellerandreoverfølsomhetsplagersomermegetbekymringsfull.20prosentavbarniNorgeharnåastmaførdeerfylt10år.Innemiljømedmyestøv/smussvilresultereiatdissebarnablirmerplaget,menogsåbarnutenastmavilkunneoppleveøktehelseplager.

Barnharlivetforansegogdeterdestoverreåblipåførtenvarighørselsskade/øresussommanskallevemedrestenavlivet.Støyopp-levesogsåsomslitsom.Støykanderformed-virketilstressoghelseplagerovertid,selvom

Nyttige nettadresser:Utdanningsforbundets/Norges Astma- og Allergiforbunds rapport kan lastes ned fra http://www.utdanningsforbundet.no eller fra http://www.naaf.no/no/

Du finner all nødvendig informasjon på www.utdanningsforbundet.no

Klikk på ”Velg medlemsgruppe” og på ”Barnehage”, så finner du straks alle relevante opplysninger.

Barnehagedagen 2010 – du og kollegene deltar vel?

16. m

ars

støyenisegselvikkeersåhøyatdengirhør-selsskade.Støyvirkerblantannetnegativtinnpåbarnskonsentrasjons-ogyteevne,ogkanforsinkeproblemløsningoglæring.

Inneklimaeteravstorbetydningforhelse,trivseloglæringsevne.Imai2009laregjer-ingenfremframstortingsmeldingenomkva-litet ibarnehagen.Regjeringenvil styrkebarnehagensomlæringsarenaforåsikreatallebarnfårgodeutviklingsmuligheter.Forålykkesmeddetteerdetnødvendigåsikreallebarnehageretgodtinneklimaiårenesomkommer.


Nårmanskalfåøyepåarbeidmedmatematikkibarnehagen,kanmangetenkeatdetenklesteeråskrivenedbarnassamtalerom

ulikematematiskefenomener.Detergjerneikkesåenkeltpåensmåbarnsavdeling.Tol-kervideleravrammeplanenforbokstavelig,kanarbeidetmedmatematikkfordeyngstebarnabliforvoksenstyrt.ForeksempelstårdetunderfagområdetKommunikasjon, språk og tekst at: ”Gjennomarbeidmedkommuni-kasjon,språkogtekstskalbarnehagenbidratilatbarna…blirfortroligemedsymbolersomtallsiffer…”Hererdetneppesmåbarns-avdelingensomermålgruppen.Viktigereerdetåleggevektpåverbeneunderfagområ-det Antall, rom og form:”Barnaskaloppleveglede…,erfare,utforskeogleke...”

Nårvitenkerteknologiibarnehagentenker

vilitepådetdenforrigerammeplanennevnte:fjernsynsapparatetsfjernkontroll,digitaluret,mikrobølgeovnen,oppvaskmaskinen,telefo-nen,datamaskinen,filmogvideo.Teknologislikviserdet,ermerutforskningavenkelt,mekaniskleketøy,verktøysomhammer,sag,saksogknipetang,redskapersomspettogspader,sykkelogsymaskin,byggingavhytter,vindmøller,drager,blikkbokstelefoner,ogsåvidere,ogdediskusjonenesomoppstårmel-lombarnogvoksneomforbedringer,hvilkenvirkerbest,ellerhvordanreparerenoesomikkevirker(seJensen2001forutdyping).Derforharvinoktenktmestpådeeldsteogmesttaleføreibarnehagen,demvikandis-kuteremed,desomkangiuttrykkforhvadefundererpå.

Nårdetgjelderteknologifordeyngsteibarnehagen,harviværtmyemerusikrepå

i Terna barnehageDette er en artikkel om bruk av bildedokumentasjon som grunnlag for læring. Bildene er fra Terna barnehage i Øygarden kom mune som sammen med Høgskolen i Bergen gjennomførte et realfagsprosjekt i 2006 – 2008. I prosjektperioden utviklet små barnsavdelingen SmåTerna en del tanker og ideer om hvordan arbeide med realfag sammen med barn i alderen ett til tre år.

Av Mona Jeanette Oen, Magni Elen Hope Lossius og Helge Jensen

Små realisterhvordanviskalgåfram,sidenviikkekanføreensamtalemeddem.

Driverett-tiltreåringermedmatematikkogteknologi?Deansattebegynteåseettermatematikk-ogteknologiaktiviteterblantbarna.Foråkartleggeslikeaktivitetervalgtepersonaletåtabilder.Småbarnaerofteliteverbale,ogderforblirkroppsspråket,gester,mimikkogbarnassamspillmedandreenviktiguttrykksmåte.Bildedokumentasjonkanavdengrunnværeviktigforåfangeøye-blikksbilderavbarnsutforskningavmatema-tikkogteknologi.Devoksnevarogsåusikrepåhvadeskulleseetterogtrengteåfangeaktiviteteriherognå-situasjonersometterpåkunneanalyseres.Dennefremgangsmåtenskjerpet de ansattes faglige blikk, og debegynteetterhvertåsestadigmerrealfagiaktiviteterhvordetidligereikkehaddelagtmerketildet.

”Det faglige bildet”Fotografiererenformfordokumentasjon.Deterviktigåtenkeoverhvadokumentasjo-nenskalbrukestil.

”Dokumentasjonenharingenverdiisegselv,meneretredskapforåutviklevirksom-hetenogspreinformasjonogkunnskapomsektoren.Dokumentasjonkanbidra til åutvidedenvoksnesforståelseforbarnslæringogbarnehagensbetydningsomarenaforomsorg,lekoglæring.”(Barne-ogfamilie-departementet2005)

Detteinnebæreratdersommåleteråtabil-derforåviseforeldreneatbarnadereslekerogfåromsorg,velgerviandremotiverennomformåletmedbildeterådokumentere”faglig-het”innenmatematikkogteknologi.Hvakjen-netegnerdet”fagligebildet”imatematikkogteknologi?Det er et bilde som prøver å få frem situasjoner /hendelser som erutgangspunkt for læring innenfor dette fagområdet,etbildesomutviklervårtegetvoksnefagligeblikk.Dettebildetutviklervårbevissthetogkompetansepåhvamatematikkogteknologierforsmåbarn.Nårvitarfagligebilderimatematikkogteknologi,viservibarnaatviergenuintopptattavdetdegjør,ogvispillerpålagmeddem.Dettemedføreratviogsågirbarnasopplevelseroglæringverdiutoverøyeblikket.

Matematikkogteknologiinngårsomennødvendigdelavvåreliv.Deterikkebareetpåleggirammeplanen.Gjennombildedoku-mentasjontydeliggjøresdette.

Påbilde1servihvordantobarnvurdererstolenesstørrelseiforholdtilbordet.Denlavestestolenerikketilstrekkelighøytilånåopptilbordet.Detfysiskemiljøetinnbyrhertilutforskingavmålebegrep.

Sondre og Trane utforsker hvilken stol som egner seg best for å nå opp på bordet.

1

Foto

: Oen


Jonas i arbeid med skrujern.

Om forfatterne: Mona Jeanette Oen (t.v.) er avdelingsleder i Terna barnehage. Oen pre-senterte realfagsprosjektet på en realfagskon-feranse for kommunene Fjell, Sund og Øygar-den i Hordaland i november 2008. Høgskolelektor Magni Elen Hope Lossius er matematikklærer ved førskolelærer- og all-mennlærerutdanningen i Bergen, og førskole-amanuensis Helge Jensen (t.h.) er naturfag-lærer ved førskolelærerutdanningen (private bilder).

Alexander arbeider med et puslespill?

Etannetbildeertattmensetbarntegner(bilde 2).Detkanseutsombarnetbareharlagtfrasegfargeblyantenetilfeldig,menservibedreetter,serviathandrivermedetavan-sertpuslespill.Fargeblyantenepassernøyak-tigiformenpåbrettethans.Viseratguttentilegnersegkompetanseinnenbådemålingogform.Ibeggetilfellerhjelperbildeneosstilåsemangfoldigheten/mangetydighetenimyeavdethvabarnagjøroganalyseredetmedetfagligblikk.

Bilde3og4:Ienoverf ladiskobservasjonavdissesituasjonenetenkervikanskjeatdettebareerbarnsomkopierer/lekervoksneiarbeid.Mensnærmerestudiumogdisku-sjonavbildenegirossetutvidetperspektivpåalledekonkretefysiskeprinsippersombarnheletidenutforskerogsamlersegerfa-ringrundt-skruengårinnnårjegskrureneveienogutnårjegskrurandre.Detgjørikkeenspiker.Deterlettereåløftesteinenmedetbredtgreppåspaden,ennmedetsmalt.

”Kasseprosjektet”Bilde5:Variasjonerettviktigvilkårforlæring,seforeksempelBjörklund(2007).Deansattevarderforopptattavhvordandekunnevari-eredetfysiskemiljøetforbarnaforågidemspesielleopplevelser.Ienperiodesomstrakksegoverfemtilseksmånederbleavdelingentilført60-70kartongeravulikstørrelse,frasmåsmykkeeskertilstoremøbelkartonger.Hvavillenåskje?

Barnafikkanledningtilåutforskekarton-geneogeskenepåegenhåndoverlangtid.

Vektstangprinsipper: Smalt kontra bredt grep på spaden. Sondre, Magnus og Anne Sofie har et godt grep om spadene. Stine Marie i bakgrunnen.

Fra kasseprosjektet.: Jonas og Rowena er oppe i kassen. William holder seg i bakgrunnen.

Barnakrøpinnienkartongogerfartemedegenkropphvorstorplassdetvarikartongen.Vardetplasstiletellertoellertrebarn?Detteerenforsmakpåvolumforståelse,menogsåerfaringmedromforståelse.Barnagjemteseginnikartongenogfikkenfølelseavåværeietlitelukketrom.Noengangervardetsmååpningerikartongeneslikatforeksempelhodet kunne stikke ut, og barna kunnebetrakterommetutenforkartongensomvarstørreogmeråpent.

2 3

4

5

Foto

: Oen

Foto

: Oen

Foto

: Sjo

Foto

: Sjo


Endelavdetåarbeidemedromforståelseibarnehagenhandleromågibarnaerfaringermedbegrepsominni,bak,innenfor,utenfor,ogsåvidere,ogåseomgivelsenefraulikeperspektiv(Solem&Reikerås2008).Samti-digkandennekartongenvedenannenanled-ningbrukestilrutsjebaneoggibarnaerfaringmedfriksjonogfart.Barnamåselvutforskehvordankartongenmåliggeforåfåstørstmuligfart,ellerhvasomerstyrkenientynnveggnårdenformessomenboksellerbret-tesflattut.Kartongenløftesogsåoppogbarnaerfareratnoesomerstortivolumikkenød-vendigvisertungt.Dettegirerfaringmedvolumogvekt.Ogkartongenestablesoppå

hverandreoggirbarnaerfaringmedstabili-tet,balanseogtyngdekraft.

CamillaBjörklundharavlagtsindoktorgradpåtemaetSmåbarns möten medmatematik(Björklund2007).Hunskriveratitilleggtilvariasjonersamtidighet etsentraltvilkårforlæringblantdeyngste.Detinnebæreråkunnebetrakteflereegenskapervedetfenomensam-tidig.Enkartongsomerstorivolum,erlike-vellettslikatdenkanløftesogflyttes,ogdenkanogsåværeenbåtsomdukryperinniellerdenkansnuesogbrukessomrutsjebane.Vedå labarnaselvutforskekartongenepåsåmangeulikemåterfårbarnarikeliganledningtilåarbeidemed”samtidighet.”

Hull i kartongenLikeviktigsomåtabilderavenkeltståendehendelser,bledetåtabilderavaktivitetersomutviklersegovertidogreflektererundtpro-sessenesammenmedbarna.Detteerogsåetkravforatdokumentasjonenkankallespeda-gogisk(Åberg&LenzTaguchi2006).

BarnehagenerinspirertavReggioEmiliahvor”dengrunnleggendefilosofieneratbarnlærergjennomåkonstrueresinegenkunn-skapisamhandlingmedandrebarn, omgi-velsene sine og kompetente, nysgjerrigevoksne”(seforeksempelPape2008).

Avdengrunnvardetogsåviktigåfølgebarnasprosesserlittovertidforåfåøyepåhvordanbarnakonstruerersinkunnskap.Etavbarnableopptattavethullienavpapp-kartongene.Gjentattegangerslapphanenlitensmykkeeskenedihullet,menvelsåinteressantvardetåreversereprosessen.Dettekansammenlignesmedåutforskeenputte-boks,mendetersjeldenmuligåsitteoppi

Anders utforsker samsvar mellom former.

Barne og ungdomsfagarbeider Jorunn Sjo leser sammen med Tomine.

Det kan bli mange bildebøker!

6

10

78

9

Foto

: Sjo

Foto

: Oen

Foto

: Oen


putteboksenogfå”klossen”(hersmykke-esken)oppigjennomhulletigjenogtilbaketilopprinneligsted.Herfårbarneterfaringmedformlikhet.Tverrsnittetavsmykkeeskenmåhasammeformsomhullet(Solem&Rei-kerås2008).Björklundpåpekeratdetervik-tigatdenvoksneprøveråsehvabarnavelgeråfokuserepå.”Deterførstnårmanlæreråseatmankanforståbarnaserfaringerogut-fordredem.”(Flottorp2008).Detunderbyg-gerigjenbehovetforåtabilderavprosesser(sebilde6, 7og8).

BildebøkerForåutnyttebildematerialettilrefleksjonogviderelæringforbarna,velgerbarnehagenålageegnebildebøkerimatematikkogtekno-logi.Hvagirbildebøkenebarna?Bøkenebenyttesforatbarnaskalgjenkjenneopp-levelser og læringssituasjoner. Tidligereerfaringerbearbeidesogbarnafårsattordpåopplevelserogbegrepersammenmeddevoksne.Stadigoppdagesnyetingibildeneogopplevelsenedelesmedandre.Bildeneinter-essererogsånyebarnogikkeminstblirbil-debøkenesomlærebøkerimatematikkogteknologi,ogdeeralltidertilgjengelige.

Hvagirbildebøkenedeansatteibarne-hagen?Alleblirmerbevissteiforholdtilhvasomermatematikkogteknologivedåprøvetabilderavaktivitetersominneholderele-menteravdissefagene.Deretterbearbeidestankenegjennombildeutvelgelsen,bildetekst-skrivingen,bildebokredigeringen,oggjennom

detåseibøkene.Vioppdagerdagjernefagligetemaersomvibørarbeidemermed,ogdissefårda økt fokus.Sidentasnyebil-der som igjenutviklerdetfag-ligeblikket.Pådenmåtenfårvienoppadgåendelæringsspiral(sebilde9,10, 11, 12og13).

Økt fokus på refleksjonDetåarbeidemedmatematikkogteknologiibarnehagenhandleriførsterekkeomåfåøyepåbarnsutforskningavmatematikkogteknologiforsååvidereutvikledenne.Viseratbrukavbildedokumentasjonkanværeenmulighjelpidenneprosessen.

I evalueringenavrammeplanen,rapporten Alle teller mer(Østremmfl2009), skriverfor-fatterneombrukavdokumentasjonibarne-hagen (s.171): ”Fokuset er rettet mot detenkeltebarnetogmotåsynliggjørearbeidet,mensdetimindregradarbeidesmeddoku-mentasjonsomgrunnlagforrefleksjonoglæring.” Viseratdetåtafagligebilder,ana-lyseredisseogderetterlageegenprodusertebildebøker,kanværeenmåteåfåøktfokuspårefleksjonoglæringbådeipersonalgrup-penogblantbarnaitrådmedkravenefrarammeplanen.

LitteraturBarne- og familiedeparte-mentet (2005): Klar ferdig gå - Tyngre satsing på de små. Rapport fra arbeids-gruppen om kvalitet i barne-hagesektoren.Björklund, C. (2007): Håll-punkter för lärende Små-barns möten med matema-tik, Finland: Åbo Akademis Förlag, Finland.Flottorp, V. (2008): Små barns matematiske erfarin-ger i ”Matematikk for små, inspirasjon for store”. Tan-genten: tidsskrift for mate-matikklærere i grunnskolen, Bergen: Caspar. (2008) Finnes elektronisk ( se 2008: Barnehageheftet ): http://caspar.no/Jensen, H. (2001): Teknologi og barn i Barnehagefolk nr. 2/2001, Oslo: Pedagogisk

forum.Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Pape, K. (2008): Fra plan til praksis I – Prosessorientert arbeid i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget.Solem, I. H. & Reikerås, E. K. L. (2008): Det matematiske barnet (2. utg.). Landås: Caspar forlag.Taguchi, H. L. & Åberg. A. (2006): Lyttende pedago-gikk- etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: UniversitetsforlagetØstrem, S. mfl (2009): Alle teller mer - En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart, Høgskolen i Vest-fold.

Jonas undersøker hva en kasse kan brukes til.

Rowena leker rutsjebanen, og Anders vil være med

Nikolai og William oppdager at en kasse kan være stor uten å være særlig tung.

11

12

13

Foto

: Sjo

Foto: Oen

Foto: Oen


Av Nina Carson, Jane Ellertsen, Nora Lindén og Marit Nygård

Brukavkvalifisertveiledningkanbidratiløktkvalitetipraksisopp-læringen i førskolelærerutdan-ningen.Idenneartikkelendrøftes

datafraenundersøkelseutførtavartikkel-forfatterne.UndersøkelsenvivisertilerendelavUtdannings-ogforskingsdepartemen-tets(UFD)satsingpåTiltak for kunnskap om og samarbeid med yrkesfeltet (2005).UFDsmålsetningvaråforsterkeogsystematiseresamarbeidmellomfagpersonerfrautdan-nings-ogyrkesfeltetforåstyrkesammen-hengenmellomteoriogpraksis.

TemaforundersøkelsenvarUtfordringer ved bruk av veiledning i praksisopplæringen. Studienbyggerpåvideoobservasjoneravvei-ledningssamtalermellomenpraksislærerogenstudentidetopraksisbarnehagene.Sam-talenebleforetattietromsomvarskjermetfradenvanligeaktivitetenibarnehagen.Påbakgrunnavdeanalysertevideoopptakeneblirvårtfokusfordenneartikkelenfølgende:Hvordankanstudenteroppdageogerfarenyesammenhengerisamspilletmellomsegselvogbarnaogandrevoksneibarnehagen?Vivilogsåpekepånoenutfordringerdetovei-lederneidenneundersøkelsensaatdemøtte.

Ibarnehagenharbehovetforveiledningiforholdetstudent–praksislærer,kollegavei-

ledningibarnehagen,ogveiledningavforel-dretilbarnibarnehagenblittmerfokusertdesisteårene.Veiledningsomlæringsformharfåttenstadigstørreplassiførskolelærer-utdanningenogiarbeidetibarnehagen.Detteskyldesblantannetetskifteisynetpålæring,vedatmanserutviklingavnykunnskapsomenaktivprosessgjennomsamhandlingmedmerkvalifisertelærereellerkollegaer.Enslikaktivutviklingavkunnskapgjennomerfaringogveiledningerdetviønskerådiskutereidenneartikkelen.Dettesynetpåkunnskapstårimotsetningtildenkognitivetradisjonsomhevderattekningenstarterienindivi-duelllæringsprosess.Slikendringilærings-synfinnervidokumentertibarnehagensram-meplan,hvordeaktive,lærendebarnasammenskalutviklekunnskapomblantannetdesyvfagområdene.Deterdettelæringssynetfør-skolestudentenemøterisinpraksisibarne-hagen,dervektleggingenavveiledningerstor.

Teoretisk referanserammeSentraltivårtolkingavdatafrastudienertenkninghentetfraveiledningsperspektiveneSystemisk veiledning (Bateson1972ogUlleberg2004)oggestaltveiledning(Hostrup1999ogTveiten2008),fordidetopraksislærernebenyttetsegavdisseveiledningsmodellene.Nårviveilederinnenfordisseperspektivene,erviopptattavderelasjonenestudenteninn-gåri,ogoppleveripraksisopplæringen,oghvordandisserelasjonenepåvirkerhennes

væremåte.Itilleggergestalt-veiledningspesieltopptattavtanker,følelserogkropps-reaksjonerfordidensubjektiveopp-levelsenavsituasjonenblirsentral.Derforkanvisiatdetoveiledningsperspektiveneutfyller hverandre (Carson og Birkeland2009).

Systemiskveiledningvektleggerrelasjoneroggjensidighetsprinsippet,detvilsiatviska-perforutsetningforhverandresværemåte.VårforståelsebyggerpåBatesonskommuni-kasjonsteori(1972) ogharmangelikhetstrekkmedfamilieterapi.Vikantrekkeenutviklings-linjefraBatesonviafamilieterapitilsystemiskveiledning.Detfinnesmangeulikeretningerinnenfamilieterapi,somstrukturell,strategiskog systemisk familieterapi. Det er særligMilano-gruppensomharpåvirketsystemiskveiledning.Denneretningenrepresenterersystemiskfamilieterapi(Tomm2000).Isys-temiskveiledningrettesoppmerksomhetenutmotderelasjoneneveisøkersomyrkesut-øverhartilkolleger.Detfokuserespåhvordanveisøkershandlingervirkerpådisserelasjo-neneoghvordankollegershandlingervirkerpådesammerelasjoneneinnenforsystemetbarnehage.Veilederbenyttersegblantannetavsirkulærespørsmålsomerensentralfer-dighetinnenforsystemiskveiledning(Ulle-berg2004).

Batesonhevdetatalt erkommunikasjon.Mennesketviltolkealtsomskjerrundtdeti

Veiledning som læringsform i førskolelærerutdanningenDette er første del av en artikkel om kompetanseutvikling for førskolelærer-studenter gjennom veiledning, illustrert ved studiet av eksempler fra Akrobaten og Karusellen barnehager i Bergen. Sentralt i tolkningen av data fra studien står tenkning som bygger på systemisk veiledning og på gestalt veiledning.


fraenhelhetstenkningomveiledningderdetnonverbaleutrykketitilleggtilspråketergrunnleggendeivårveiledningstenkning(CarsonogBirkeland2009).

Iforskningerobservasjoneralltidknyttettilforskerensforventninger.Dersomeksem-pelvisforventningeneretønskeomåfåsefenomenersombekrefterenspesiellhypotese,kallerPopperdennetilnærmingforforvent-ningshorisont (Gillje og Grimen 1993:72).BegrepetforventningshorisonterislektmedGadamarsbegrep forforståelse (op.cit.:148).Medforforståelsemenesvåreholdninger,opplevelserogfordommersomvirkerinnpåvårobservasjonsevne.Forskerenmåsøkeåblisegbevisstdenforforståelsehunfortolkersinedatautfra.Dettebleenutfordringforforskergruppen.

Observasjoneneforegikkidetopraksis-barnehageneAkrobatenogKarusellenmedstasjonærtkamerastyrtavenavlærerutdan-nerne.Vigjennomførtetoobservasjoneravveiledningssamtalermellompraksislærerogstudentihverbarnehage,fireveilednings-samtalertotalt.Hverobservasjonvarteicaentime.De topedagogiske lederneskrevutvideoopptakene.Selveanalysenbleforetattavdetolærerutdannerne.Detopraksislærernedeltokmedkommentarerunderveisianalyse-arbeidet.Dennearbeidsfordelingenbledis-kutertogakseptertavbådepraksislærerneoglærerutdannerne.

Somanalyseredskapvalgtevienherme-neutisk tilnærming (Denzin og Lincoln2005:27ogKvale2001:81),datosentralebegrepersomvifokusertepåvarforståelseogfortolkningavfenomenenesomfremtrådteiobservasjonene.Dissefenomenenekanværekroppsspråk,verbaleytringer,uenighetogkommunikasjon.Gjennomenhermeneutiskfortolkingavfenomenenefokuseresdetpåetmeningsforholdsomliggerdypereenndetrent observerbare. Vi tolker våre data fraundersøkelsenpåflerenivåer,detrentobser-verbareogenunderliggendemening(Tha-gaard2003).Vitarogsåetkritiskblikkpåveiledningssamtaleneidetvifokusererpåbruddiveiledningenogpåhvaveilederkunnegjortannerledesforåkunnebidratilstuden-tenslæringogutvikling.Praksislærernehargodkjentdettekritiskeperspektivet.

Hermeneutikkendanneretvitenskapsteo-retiskfundamentfordenkvalitativeforsknin-genssterkevektpåforståelseogfortolkning(Dahlen,2004:20).DenengelskesosiologenAnthonyGiddens(1991:374)hevderatfor-skerenmåforholdesegtilenverdensomalleredeerfortolketavaktøreneselv,oghanintrodusererbegrepetdobbel hermeneutikk.

Artikkelforfatterne: F.v. Nina Carson, første-lektor ved Høgskolen i Bergen, Jane Ellertsen, daglig leder for Akrobaten barnehage i Bergen, Nora Lindén, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, og Marit Nygård, daglig leder for Karusellen barnehage as i Bergen (foto/copy-right Carson og Lindén: HiB, Ellertsen og Nygård egne bilder).

et kommunika-sjonsperspektiv.Vi

mottar og sortererden informasjonen

som fremstår sommeningsfyltfoross,og

tolkerdenneutfravåreerfaringerogdenkontek-

sten vi befinner oss i. Vikonstruererenforståelseav

verdenutfravåreantakelseromhvordanvitrortingrundt

oss og hendelser hengersammen(Gjems2007).Studen-

teneogpraksislærernekonstruerersinvirkelighetutfrahvordandetol-

kersignalerfradenandreogutfraveiled-ningskonteksten.Utfordringenforpraksis-lærerneidenneundersøkelsenbleåfåtakistudentensopplevelseroganerkjennedenutfrasinkompetanse.

Detteoretiskegrunnlagetforgestaltveiled-ningergestaltteori,eksistensialismeogfeno-menologi.Gestaltveiledningbyggerpåethel-hetligsynpåmennesketderbådefølelser,tankerogkroppsreaksjonererifokusivei-ledningen (Tveiten2008). Imotsetningtilsystemiskveiledninghenlederveilederopp-merksomhetenpåtanker,følelserogkropps-reaksjonergjennombrukavgestaltspørsmålogenrekkemetoder.Viskalseatdetostu-denteneiundersøkelsenrespondererforskjel-ligpågestaltveiledning.

VideoobservasjonUndersøkelseneretkvalitativtorientertnær-studiumavveiledningssituasjonermedvideo-observasjon som metode. Adler & Adler(1994:389)beskriverobservasjonsomthe fun-damental bases of all research in the social and behavioral sciences. Vivalgtevideoobservasjonfordiviønsketåfokuserepåkroppsspråkut

Ivårundersøkelsekommerdobbelherme-neutikktilutrykkvedatstudentogpraksis-lærerførstmåtolkemeningenihverandresutsagn.Derettermålærerutdannernefortolkemeningenidialogenmellomdetogjennomåstuderevideoopptakeneogutskriften.

Etgjennomgåendespørsmålvarhvordandetvilleværemuligåanonymiserestuden-tene. Christians (2005:145) sier det slik:Despite signature status of privacy protection, watertight confidentiality has proved to be impos-sible.Foråanonymiserestudenteneknytterviikkestudentenetilenbestemtpraksislærer.Forskergruppendiskutertedenmaktensomenundersøkelsesomdettekaninnebære.Viinnhentetstudentenesskriftligesamtykke.

Temaene for veiledningssamtalene varstudentenessamspillmedbarnogandrevoksneibarnehagen.Beggestudentenehaddeskrevetveiledningsgrunnlagsomblelevertpraksislærerdagenførveiledningen.Student-eneerisittandrestudieåravetforløppåtreår.Ifølgefagplaneneforpedagogikkfagetharstudentenehatttemaveiledningiførsteogandrestudieår.DeharfåtttreningirollenesomveilederogveisøkeritilleggtilinnføringiveiledningsmodelleneRefleksjon over handling(HandalogLauvås1999),Systemisk veiledning(Ulleberg2004)ogGestaltveiledning(Tveiten2008).Detopraksislærerneharbegge30studiepoengvidereutdanningiveiledning.

Aktuell veiledningsforskningDetersærligtodoktoravhandlingervifinnerrelevanteforvårstudie.Isittdoktorgrads-arbeidfulgteLivSundli toallmennlærer-studentergjennomtreårspraksisperioderigrunnutdanningen,vedulikeskoler,iulikestudentgrupperogmedtreforskjelligeprak-sislærere.Studienviseratstudentenesegneforutsetninger,ideerogrefleksjonervektleg-gesliteiveiledningssamtalene.Studentenehemmesmerennveiledes til refleksjon.Sundlibrukerbegrepetkloningavstudentene


omdetilfellenederstudentensopplevelserblirundervurdertsomtemaiveiledningen.Slikundervurderingførertilliteromfordidak-tisknytenkning(Sundli2001).

KariSøndenå(2002)fokusererisindok-toravhandlingpårefleksjonensbetydningiførskolelærerutdanningen.Hun legger tilgrunndatafraveiledningssamtalermellompraksislærerogstudent.Hunskillermellomimmanent og transcendent refleksjon, derimmanentrefleksjonbeskrivessomenpassivformforrefleksjonogtranscendentrefleksjonsomenoverskridendeogaktivform.Søndenå finneretmønsteravimmanentrefleksjons-diskursiveiledningssamtalene,detvilsiatveiledningenikkeførtetilnytenkning.DettesamsvarermedstudientilSundli.

Et forskningsprosjekt som er interessant i denne sammenheng er Auberts og Bakkes studie Utvikling av relasjonskompetanse gjennom observasjon, registrering av sårbarhet, reflek-sjon og anerkjennende veiledning fra 2005. For-skerne viserhvordanobservasjonavrelasjoner,veiledningogskriftlighetkanværemåteråkommeikontaktmedog utforskesegselvogsineegneopplevelserpå. Detinteressanteforvårtprosjekteratforfatterneargumentererforatdetermuligåarbeidemedfølelseriveiledningenutenatveiledningengåroveriterapi.

Overnevnteforskningrepresentererulikeoppfatningeravveiledning.Forvårtarbeidharvifølgendeperspektivpåveiledning:Vei-ledning kan sees som en pedagogisk og relasjonell prosess med oppdagelse, læring, vekst og utvikling som mål, og der den lærende er i fokus. Vi vekt-legger dialogen som viktigste fokus i veilednings-praksis(Tveiten2002:24).

Viønsketivårstudieåviseatbrukavsys-temiskveiledningoggestaltveiledningkanbidratilatstudentenkanfåøkt innsiktisittsamspillmedbarnogandrevoksneibarne-hagenogdermedstimuleretilnytenkning.Idetfølgendevilvidiskutereeksemplerfraundersøkelsenmedanalyseavvåreobserva-sjoner.

StudentenMette(somhunikkeheter)skalhaveiledningomtemaetsam-spillmedbarn.Metteharskrevetetveiledningsgrunnlagderhunønsker

åfokuserepåsittsamspillmedbarn.Prak-sislærervetatMettelikeråtegneogberhennetegnedetsomdukkeroppnårhuntenkerpåsegselvsammenmedbarn.Teg-ningerenmetodeinnenforgestalteveiled-ning.

Ikvalitativestudierundersøkesoftefeno-menerfraenpersonligogprivatsfære.Selvomfokusforvårundersøkelseharenannenkarakter,erdetprivatefølelserogopplevelsersomkommerfrem.Detervelkjentatdetkanværevanskeligåsetteordpåslikeopplevelser.Veilederoppfordretveisøkertilåtegnesitua-sjoner.Gjennomtegningkanveisøker fåanledningtilåutrykkesegpåenannenmåteenngjennomspråketogpådenmåtenopp-dageandresidervedsegselv(Tveiten2008).

IveiledningenkommerdetfrematMettefølerubehagvedatpraksislærerobservererhenneisamspillmedbarn.Vikanundresoveromhuntolkerpraksislærersoppfatningavhenneinegativretning,somforeksempel:

”Jegdugerikke–dettefårjegikketil.”Mettesopplevelseavikkeådugekanværeenårsaktilathunfårdethunselvkallerenpsykisksperre.Hunsierathunføleretpressinneihodetsitt.

Praksislærertarnåibruksirkulærespørs-mål:”Hvordantrorduatjegtenkeromdetdugjør?”SpørsmåleterhentetfraSystemisk veiledning,ogdet kreveratstudentenmåsesegselvmedenannensøyne(Ulleberg2004).VideoopptaketviseratMettevirkeroverrasket.Hunfåretnyttansiktsuttrykk,sitterlittførhunsier:”Nårjegtenkerrasjonelt,såregner

jegmedatduikkeserpåmegmedhaukeøy-ner.Jegvetatdeterbarepsykisk-enpsykisksperre.Utfordringenbliråsebortfradetteogoppføremegmernaturlig.”

Studenter vurderesMettesståstederstudentens.Hunvetnoeomåværestudent,omåblivurdert.Hunviserusikkerhetisituasjonen,oghunproble-matisererspørsmåletomhundugerellerei.DenneusikkerhetenservitydeligiMettestegningderhuntegnersegselvsometspørs-målstegn.Tegningenviseratingen,verkenstudentenellerbarna,serpåhverandre.Dereringenkontakt.Studentenholderkroppentilbakesomomhunikkeerheltmed.Hunstikkerhodetfremogansiktsuttrykketvirkersværttrist.Tegningenutrykkerslikvitolkerdenenstorgradavensomhet.Detvirkersomomhunikkeskjønnerhvasomforegår:”Jegforstårikkehvade(barna)holderpåmed.”

Hvilkeutfordringermøtteveilederidettetilfelle?Allveiledningskalbyggepåprinsip-petstøtteogutfordring.Dettebleenstorutfor-dringforpraksislærer.Mettefårmyestøtte,menblirhunutfordretnok?Vikansiatprak-sislærerikkeutfordretMettepåhennespsy-kiskesperre.Dennesperrenhindrerhenneiåoppføresegnaturligsammenmedbarn.Praksislærergårikkevideremeddette,menforetaretannetveivalg.Kandetværeathunmenerathvishungårvideremeddenpsykisksperren,vilveiledningenglioverientera-peutisksetting?

Bevissthetenrundtgrenseoppgangenmel-lomveiledningogterapierspesieltviktignårveilederbenyttersegavsystemiskveiledningoggestaltveiledning,slikMettespraksislærergjør.Detoveiledningsmodelleneharmange

Eksempel 1 – presentasjon av data

”Duger jeg som student?”Studentståstedet, innholdet i begrepet ”psykisk sperre”, og her og nå-per-spektivet står sentralt når ”Mette” skal ha veiledning i samspill med barn.


Vi vil rette en stor takk til de to studentene som deltok i dette prosjektet for deres mot og velvillighet.

LitteraturAdler, P.A. and Adler, P. (2005): Observational techniques. In N. K. Denzin and Y. S. Lincoln (Eds.) Handbook of qualitative research (pp. 377-392). Thousand Oaks, CA: Sage.Aubert, A-M og Bakke, I. M. (2005): Utvikling av relasjonskompetanse gjennom observasjon, registrering av sårbarhet, refleksjon og anerkjen-nende veiledning i Årbok 2005/ Veiledernettverket i Agder (2005).Bateson, G. (1972): Steps to an Eco-logy of Mind. New York: Ballantine Books. Carson, N. & Birkeland, Å. (2009): Veiledning for førskolelærere. Kristi-ansand: Høyskoleforlaget. 2. utgave.Dalen, M. (2004). Intervju som forskningsmetode. Oslo: Universi-tetsforlaget.Denzin, N. K. and Lincoln, Y. S. (2005): Introduction. In N. K. Denzin and Y. S. Lincoln (Eds.) Handbook of qualitative research (pp. 27). Thou-sand Oaks, CA: Sage.

Giddens, A. (1991). The Constitution of Society. Polity Press. Oxford/Cambridge.Gilje, N. og Grimen, H. (1993). Sam-funnsvitenskapens forutsetninger. Oslo: Universitetsforlaget.Gjems, L. (2007): Menningsskaping i veiledning. I Veiledning i pedago-gisk arbeid. Kroksmark, T. og Åberg, K. (red.). Bergen: Fagbokforlaget.Grendstad, N.M. (1986): Å lære er å oppdage : prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk. Oslo: Didakta norsk forlag.Handal, G. og Lauvås, P. (1999): På egne vilkår: en strategi for veiledning med lærere. Oslo: J.W. Cappelens forlag.Hostrup, H. (1999): Gestaltterapi. København: Hans Reitzels Forlag. KD (2005): Tiltak for kunnskap om og samarbeid med yrkesfeltet (2005). Brev sent til høgskoler og universitet.KD (2006): Rammeplan for barne-hagens innhold og oppgaver.Kvale, S. (2001): Det kvalitative fors-kningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk

Perls, F. (1992): Gestalt Therapy Verbatum. New York: Michael Vin-cent Miller.Sundli, L. (2001):Veiledning i lærer-utdanningens praksis – mellom refleksjon og kontroll. Ph.D.-avhandling, Danmarks Pæda-gogiske Universitetsskole.Søndenaa, K. (2002): Tradisjon og Transcendens – ein fenomenologisk studie av refleksjon I norsk førskole-lærerutdanning. Gøteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.Thagaard,T. (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode .Bergen: Fagbokforlaget.Tveiten, S. (2002): Veiledning - mer enn ord… Bergen: Fagbokforlaget. 2. utgave.Tveiten, S. (2008): Veiledning - mer enn ord… Bergen: Fagbokforlaget. 3. utgave.Tomm, K. (2000). Systemisk inter-vjumetodik. Bokførlaget Mareld. Smedjebakken Ulleberg, I. (2004): Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetsfor-laget.

likhetstrekkmedsystemiskfamilieterapioggestaltterapi.Intervensjonsmetodenesomsirkulærespørsmålogtegningerdesamme.Enavgjørendeforskjellhervilværehvordanterapeutogveiledervilrespondere.Terapeu-tenvilundersøkehvafølelsenebetyrforper-sonenselv,mensveiledervilundersøkehvafølelsenebetyrforveisøkersprofesjonellepraksis.

Hva betyr ”psykisk sperre”?Hvordankunnepraksislærerlikevelhautfor-dretstudentenmedhenblikkpåhennespsy-kiskesperreutenatveiledningentokformavterapi?Igestaltveiledningeretnøkkelbegrepsompsykisksperreviktigågripetakifordideteretutrykkfornoesomeressensieltforveisøker(Hostrup1999).HvabetyrpsykisksperreforMette?

Mettegauttrykkforathunfikknyinnsiktomathunhaddeensperregjennomtegnin-genogpraksislærersspørsmål.ForåstyrkeMettesselvinnsiktkunnepraksislærerutfor-dretMettepåhvasomskjeddemedhennenårhunopplevdedenpsykiskesperren.PådennemåtenkunneMetteblittsegbevissthvilkekroppsreaksjoner,følelserogtankerhunfårnårhunfølersegobservert.Bearbei-delseavfølelserknyttettildenaktuellesitua-sjonenkanværeendelavveiledningen(Tvei-ten2008).

Veiledningenkanpådennemåtenbidratilinnsiktombehovetforbearbeidelseavhen-delserifortiden.Vikanimidlertidstillespørs-målvedomdenneutviklingeneretiskfor-svarlig.Villepraksislærerværeistandtilåtakledefølelsenesommåttedukkeopp?Vi

argumentererforatdersomviskalutføreveiledning,måviværeistandtilåforholdeosstildettefenomenetpåenkonstruktivmåte.

Gjennomåsøkeveiledninghosenkollegamedveiledningskompetanseforselvåkunneveiledebedre,kanveilederfåbearbeidetsinetankerogfølelsersomeventuelthardukketoppihennesveiledningspraksis.Hunkanogsåtrengeåutvikleensterkereetiskbevisst-hetisittarbeidsomveileder.

Her og nå-perspektivetPraksislærerenkanhastansetvidereutforsk-ningav”psykisksperre”fordidetvilleføreveiledningenvekkfradenaktuellesituasjo-nenogdermedvekkfraetherognå-perspek-tiv,etperspektivsomeretsentraltprinsippisystemiskveiledningoggestaltveiledning.Herognå-perspektivetergrunnlagetforallveiledning(Grendstad1986).

Detsomskjeriveiledningenher og nåkangjørestilgjenstandforrefleksjonogundringogsettesisammenhengmedtidligereerfar-inger.Herognå-situasjonerkanogsåværegrunnlagforfremtidigesituasjonervedatkunnskapgeneraliseres.Erkjennelseavdetsomskjerherognåereteksistensieltutgangs-punktforvidererefleksjonogbearbeiding(Tveiten2008).Vedåhaherognå-perspek-tivetforhindrerviatveiledningenkunblirenfordypningifortiden.

Beggepraksislærerneidenneundersøkel-senfokusertepåherognå-situasjonenvedå

spørre:”Hvatenkerogfølerdunå?”og”Hvor-danerpustendinnå?”Fortidenerkuninter-essantidengraddenkonstituererherognå(Perls1992).Viargumentertetidligereiartik-kelenforatdetermuligåarbeidemedstud-entenesfølelserutenatveiledningengåroveriterapi.AubertogBakke(2008)argumente-rerfordetsammeidetdesieratgjennomveiledningharveisøkermulighettilåarbeidemedegnefølelserutenatdettegårovertilåkunnekallesterapi.Forfatternefokusererpåberørthet og rammethetsomeksempelpåsliktarbeid.

EnannenutfordringpraksislærerikkegikkviderepåvarMettesutsagnomhaukeøyne.Praksislæreravvikerherfragestaltveilednin-genvedikkeåfølgeoppdetMettesier(Tvei-ten2008).Hvabetyr”haukeøyne”forMette?HaddepraksislærerenbedtMettetegnehauke-øyneoginviterthennetilsamtaleomtegnin-gen,kunneMettefåttmulighetentiløktinn-siktisineegneopplevelser.Tiltrossforatpraksislærer ikkeutfordretMettenokpåvesentligepunkteriveiledningen,argumen-tererviforatMettefikkøktinnsiktisittsam-spillmedbarnogpraksislærergjennomvei-ledningenknyttettiltegningen.VikansiattegningenisegselvbidrotiløktinnsiktforMette.

Andre delavdenneartikkelenkommeriFørstestegnr.2iår.Dapresenteresflereeksempler.

Tegningen er gjengitt med tillatelse fra studenten.


Av Ingvild Kristin Aspaas og Terje Melaas

Hvordanskalvikonstruerebarnehagen?Jansen(2009)forsøkeråbrukeDahlbergsogMoss’(2006)formulerin-geromtekniskpraksisversusdemokratiskpraksis.Andresier”deternoesomskurrerher!”(JuellogKaurel2009)

Uavhengigavhvilkeordsomblirbrukt,retteskritikkenmedbak-grunnitekstanalyseavStortingsmelding41(2008-2009),populærtkaltKvalitetsmeldingen.Kritikkenhandleromredselforatbarnehagenskalbliskoleforberedende,hvorkartleggingkanskjeoverskyggerlekogaktiviteterbarnaselverskapereav.Sliktlesesavmangeifagmiljøetsomskurr.

HøgskoleniTelemark(HiT)harnyligstartetetforsknings-ogutviklingsarbeidsammenmedsekskommunaleogprivatebarnehageriSkien.Idettearbeidetvilansatteibarnehageneogvisomhøgskole-lektoreranalyserehvordanulikepraksiseråpnerellerlukkerforbarnsidentitetsskapingoglek.Identitetsskapingknyttesprimærttilbarnaunderfireår.Lekenharsittutgangspunktifemåringene.

DenteoretiskeforankringenharsittutgangspunktiFoucaults(1980)forståelseavpraksiserogmakt.Baes(2003)forskningomromsligeogtrangemønstererogsåsentral.Poststrukturelleperspek-tiverblirogsåfokusert,medutgangspunktiLenzTaguchi(2004),knyttettilhvordanordogbegrepertarboligiansatteogharbetydningforpraksisutførelsen.Videreharbarnskroppsligeværemåterogposi-sjoneringer(Løkken2003;Rossholt2008)interessefordettefeltet.IdentitetsskapingknyttesisinhelhettilStern(2003),ogaktivinn-toningogbarnsselvopplevelsegjennomblantannetkroppsligemøter

medandremennesker,ersentralebegreperidennesammenheng.Nordin-Hultmans(2004)presiseringavatbarnmåforståsegselv,ikkebareutfraénidentitet,menmangeidentiteter,erogsåavvesent-ligbetydning.Detfysiskemiljøet,rommenesbetydningogbrukavforskjelligmateriell,harendirekterelasjontilidentitetsskapingoghvilkemuligheterbarnfårtilåleke(ibid).

Ensentralsidevedlekeneratdenerbasertpåfrivillighet,barnamåværeibesittelseavenindremotivasjon(Lillemyr1998).Enbarne-sentrertpedagogikkeropptattavåtabarnasperspektiv,imotsetningtiletmekanistisksyn,derbarnogvoksneikkeverdsettesfordetdeer,menfordenkunnskapendekanreprodusere(Aspaas1999).Abbott(1996)hevderatmanskalviserespektforatlekenerbarnsverden.Barnaharbehovforåsetteiganglekpåegnepremisserogfullføredenellerfortsettedenovertid.

En etnografisk tilnærmingHvilkenrolleharlekenidagensbarnehage?Deteriførskolelærernesogassistentenespraksiservilvilfinnehvilkekårdenfrie,barnestyrtelekenhar.Erlekenenmetodeforlæring?Hvordangirdagsrytmenplasstilleken?

Idetteforsknings-ogutviklingsarbeidetbenyttervienetnografisktilnærming.Uteibarnehageneskalvibrukedeltakende observasjon. Foreksempelhvordanrytmenpådagenogovergangerfraensitua-sjontilenannensituasjonblirutførtirelasjontilbarnsegneønskeroginteresser.Herharlekens plassogfunksjonensentralinteresseforarbeidet,ikkeminsthvordandetfysiske miljøetinneoguteorganise-res.Endeligsespraksisirelasjontilspråk,ogherertekstanalyse avulikedokumenterviktig.Pådennemåtenkanvianalyserehvordanordogbegreperomenkeltbarnogbarnegrupper,skriftligedokumenta-sjonersomforeksempelårsplanerogperiodeplaner,girsannhets-opplevelsertilansatteomhvordandeskalmøteogforståbarn–bådefysisk,kroppsligogverbalt.Gjennomforskjelligeuformellesamtalerogintervjuer,ønskerviålæremeromhvordansammenhenger mellom begreper, tenkning og handlingharbetydningforbarnsidentitetsskapingoglek.

NyanseringVitrorkanskjeatlivetibarnehagenharflerefasetterognyanserenndetmankankategorisereinnientekniskellerdemokratiskpraksis.Vitrorvidereatdersombarnehageoghøgskoleskalkunnesamar-beideomåanalyserebarnehagepraksiser,børvisøkeåfinnemåteråsnakkepåhvorvinettoppunngåret”enten–eller”-fenomen.

EnstruktureringavenbarnehagedagellerdagsrytmeerhentetfraMelaas(2008):

Halvparten av alle barna på hver avdeling går ut kl. 09.30. Denne gruppen kommer inn igjen kl. 12.00, mens den andre gruppen går ut.

Kandennerytmenlesessomentekniskpraksis?Vitroratmange

Forfatterne: Ingvild Kristin Aspaas og Terje Mel-aas (private bilder) er høgskolelektorer i pedago-gikk ved Høgskolen i Telemark og har ansvar for forsknings- og utviklingsarbeidet Barnehage-praksiser og identitetsskaping og lek. Melaas har i

tillegg ansvar for kurset Vidsynt eller trangsynt barnehage?

Identitetsskaping og lek – om ulike praksiser i barnehagenI en analyse av lekens betydning i barnehagen må barne-hagene selv komme på banen – ellers blir det menings-løst å analysere hvordan praksiser kan få betydning for barns identitetsskaping og utvikling. Det er derfor nød-vendig at førskolelærere og høgskolefolk lærer seg å snakke sammen på en konstruktiv måte.


fagfolkumiddelbartvilsvare”ja”pådettespørsmålet.Mendetsomikkekommerfremvedbareåpresenterestrukturenpådagen,erselvemikronivåethvoraktiviteter, relasjoner og roller(Bø2004)finnersinform.Deterfaktiskherbarnetskaperidentitetogfårmulighetertillek.Idenaktuellebarnehagenvardetforeksempelmangesituasjo-nerhvoransattetonetseginnetterbarnaogstøttetsamspill.Barnafikkdessutengodplasstilaktiviteterinne,sålengehalvebarnegrup-penvarute.

EtanneteksempelerhentetfraenavbarnehageneiSkiensomerdeltakereiforskings-ogutviklingsarbeidet.Herharstyreravsattmid-lergjennomegetbudsjetttillogoped.Vitroratmangeifagmiljøetassosiererdettemedskoleforberedendepedagogikkiformavtreningogkartlegging.Etternærmeresamtalemedstyrer,argumentererhunforatmangebarnidennebarnehagenharutbytteavdettilbudetenlogopedkangi.Flerebarnfårletteretilgangtildeltakelseifellesskapet,spesieltgjennomlek.Styrerenidennebarnehageneropptattavmed-virkningforståttsomdeltakelseifellesskapet.

MedvirkningDeterdettesomerbakgrunnforlovformuleringenombarnsmed-virkning(JohannesenogSandvik2008).GjennomHiTskursVidsynt eller trangssynt barnehage?utdypesmedvirkningsomselvenøkkelentilbarnsskapingavidentitetifellesskapet.Relasjonentilhvordanulikebarnehagepraksiserpåvirkerbarnsmulighetertilidentitets-skaping,erselvedenrødetrådenikurset.Nettoppdetteseruttilåengasjerebådeansatteuteibarnehageneogstudenteriførskolelærer-utdanningen.Tilbakemeldingenebærerpregavenskrekkblandetfryd.Mangepekerpåenklarereforståelseavsammenhengenmel-lomhva”vigjøribarnehagen”oghvordandettekanpåvirkebarnsmulighetertilmedvirkningogidentitetsskaping.Betydningenavenselverkjennendepraksis,blirmereksplisitt–ogernokogsåutfor-drendeogspennendepåengangformange,slikviforstårtilbake-meldingene.

Utenunntakmenerviattilbakemeldingerfrabarnehageneifor-skings-ogutviklingsarbeidet,ogtilbakemeldingenefrabarnehagefolkogstudentersomharværtpåhøgskolenskurs,eropptattavåanaly-serepraksiserpåennyansertmåte.Vitroratordogbegrepernoengangerkanværefattigereennlivetsomlevesibarnehagen.Detbetyrikkeatviskallaværeåforeksempelbrukeordsomtekniskogdemo-kratiskpraksissommotsetningeråreflektereover.Detbetyrhellerikkeatviskallaværeåanalyserestortingsmeldinger,snareretvertimot.Menvimåsamtidiggåinnidekonkretekonteksteneogana-lyserefremnoen”både–og”.Førstdatrorvidetermuligåfåbarne-hageneselvpåbanen.Ogutenbarnehageneblirdetmeningsløståanalyserehvordanforskjelligebarnehagepraksiserkanfåbetydningforbarn.

Abbot, L. (1996): Lek er kult! Om å utvikle lek i skolen. I Moyles, J: Slipp leken inn i skolen. Oslo. Ad Notam Gyldendal. Aspaas, I. (1999): Lek eller alvor? En undersøkelse av læreres oppfatning av lek i førsteklasse. HiO-oppgave.Bae, B. (2003): På vej i en anerkendende retning? I: Social kritikk, vol. 15, nr. 88.Bø, I. (2004): Barnet og de andre. UniversitetsforlagetDahlberg, G. og Moss (2006): Ethics and Politics in Early Childhood Educa-tion. London. Routledge Falmer.Foucault, M. (1980): Pawer/knowledge: Selected inter-views and other writings 1972 1997. New York. Brighton: Harvester.Jansen, T. T. (2009): Det er grunn til å være på vakt. Første steg, nr. 3Johannessen, N. og Sand-

vik, N. (2008): Små barn og medvrikning – noen per-spektiver. Cappelen Akademisk Forlag.Juell, E. og Kaurel, J. (2009): Det er noe som skurrer her! Første steg, nr. 3.Kunnskapsdepartementet (2008-2009): St meld nr 41. Kvalitet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.Lillemyr, O. F. (1998): Varierte former for lek og læring. Et veiledningshefte. Trondheim. Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning. Løkken, G. (2000): The playful quality of the todd-ling ”style.” I: Qualitative Studies in Edeucation, vol. 13.Melaas, T. (2008): Rom for barns subjektskaping i barnehagen; En Foucault

inspirert lesning av før-skolelærernes diskursive praksiser og kunnskapsregi-mer. Masteroppgave. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Århus Universitet, København og Høgskolen i Vestfold, Avdel ing for lærerutdan-ning, Tønsberg.Nordin-Hultman, E. (2004): Pedagogiske miljøer og barns subjekt skaping. Oslo. Pedagogisk Forum.Stern, D. (2003): Sped-barnets interpersonlige verden. Oslo. Gyldendal Akademisk.Rossholt, N. (2008): Sweethearts; The body as a learning subject, troubling discursive practices of gender in a preschool con-text. I Jensen, H. S., Moser, T. og Schihab, T: Anthology body and learning. Emdrup. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag.

Kilder


Begrepsforvirring om basebarnehager

Av Randi Evenstad

Diskusjonenpågåromorganiseringogfordeler/ulempermedbasebar-nehager.Iforbindelsemedprosjek-tetRom for nye barnehager – inten-

sjoner og realiseringharvisettatbasebegrepetbrukessværtuliktiforskjelligesammenhen-ger.Idiskusjoneromnyebarnehageformerfinnerviordetismåbarnsbase,storebarnsbase,førskolebase,oppebase,nedebase,hjemme-base,fellesbase,ogsåvidere..Alledissebeteg-nelseneseruttilåforenesibetegnelsenbase-barnehage. Lettere blir det ikke nårbasebarnehagenevnesisammeåndedragsomavdelingsfribarnehage.Uklarbrukavbegre-perkanføretilatvisnakkerforbihverandreienforogmot-diskusjon.Idenneartikkelenvilvisynliggjørehvordanbasebegrepettilleg-gesulikmeningidiskursenombarnehagensinnholdogutforming.

Synonymordbokatilleggersubstantivformenavbasebetydningsinnholdsom”utgangspunkt”,

”støttepunkt”,en”grunnvoll”eller”havn”.

”Hemvisten” og ”hjemmebasen”På1970-talletbledetiSverigeiforbindelsemedBarnstugeutredningen(1972)gjortetfor-søkpååskapeen”fremtidensbarnehage”somennytypebarnehageetteraktivitets-ogverk-stedspedagogisktankegangsometalternativtildentradisjonelle”hjemmelike”pedagogik-ken.ElisabethNordin-Hultman(2004)skriveratlikhetenemellomdissebarnehageneogdeengelskebarnehage/klasseromsmiljøeneerpåfallende,medåpneplanløsningermedspe-sialromogkrokerforulikeaktiviteterogverk-steder.”Hemvisten”skulleværebasefortrygg-het,måltidoghvileformindregrupperavbarnogtokavdelingensrolle.”Fremtidensbarne-hager”fikkenkortkarriereiSverige.Ideenometannerledesbarnehagebyggmedetmerakti-

vitets-ogverkstedspregetinnholdinspirerteimid-lertidogsåpedagogerogutbyggereiNorge,ifølgeEvaBalke(1976).

ItidsskriftetByggekunst2/1988presenteresSleiverudbarnehageiBærumogHelenesbarnehageiOsloslik:

”Med utgangspunkt i hjemmebasenkansåledesbarnailøpetavdagentaibrukhelehuset,ogmanslippertredukkekroker,treputerom,tresettlegoklosser,osv.Istedenforerhvertleke-rominnredetforsinbestemteaktivitet,såsomforming,musikk,bibliotek,romforspill,pute-lek,osv.”

Itilleggfortellesdetom”storsalen”ogfleremindreromsombrukestilaktivitetermedmusikk,sløyd,bibliotek,forming.Hjemme-basenskalivaretabarnogvoksnestilhørighetienavgrensetgruppe/enhet.

Enviktigkildetilnytenkningombarne-hagensutformingogbetydningenavbarne-hagensfysiskemiljøerReggioEmilia-barne-hageneiNord-Italia.Idennepedagogikkenomtalesrommetsom”dentredjepedagog”foråunderstrekebetydningenavrommetsutfor-mingogestetiskekvaliteter.Kjernenibyggetkarakteriseressomet”torg”-enmøteplassdermangeulikeaktiviteter,verkstederogvirksom-heterforegårsamtidig(Ceppi&Zini1998).Itilleggtilfellesarealerhardeulikebarnegrup-penesineegne”klasse/grupperom” som kan assosieres med baser slik det brukes i eksemplene fra Sverige og Norge.

Barnehagesatsingen iNorgedesenesteårenehargittossmangenyebarnehagermedulikeutformingerogplanløsninger.Ifunk-sjons-ogarealprogrammetforkommunalebarnehageriOslo(2006)siesatnyebarne-hagerskalbyggesmedsone-/basestruktur.Dettebegrunnesbådemedbedremuligheterforfleksibeldriftutfraskiftendebehov,ogutfranyeresynpåbarnoglæring,jfr.barne-hagensrammeplan.

Det legges så forskjellig innhold i begrepet basebarnehage at det kan oppstå forvirring i diskusjonen om nye barnehageformer, hevder artikkelfor-fatteren. Forstås for eksempel ”basebarnehager” og ”avdelingsfrie” barne-hager som det samme? Det vises blant annet til Wenche Aasens artikkel Basebarnehager innebærer nye lederutfordringer og reportasjen - Basebarnehagen er avhengig av fleksibilitet, samarbeid, faglige diskusjoner og utvikling , begge i Første steg nr. 4/2009.

FellesPersonal avd.Kjøkken

Garderobe

Garderobe Samlingsrommotorisk lek

Temarom / verksteder

Allrom

Stortlekerom

Personalavd.

Lek

Hvile/Lek



Allrom

Personalavdeling

DebattAvdelingsbarnehager – basebarnehager – sonebarnehager?Allebarnehagerplanleggesblantannetutfraarealnormerforlekearealet,somer4kvadrat-meterforbarnovertreårog5,3kvadratmeterforbarnunder.Iallebarnehagerersummenavleke-ogoppholdsarealerdensamme.Deterdisponeringenavarealene,detvilsiplanløs-ningene,somerulik.Barnehagenskarakterogorganiseringpregesmyeavhvordanlekearea-letblirfordeltmellom”avdelinger”ogfellesa-real.

Ienrapport(2204)fraStiftelsenforindus-triellogtekniskforskning(SINTEF)vedNorgesteknisk-naturvitenskapeligeuniversitet(NTNU)iTrondheimogiFunksjons- og arealprogram for kommunale barnehager i Oslo (2007)beskrivesogillustreresdeulikebarnehageformenegjen-nomboblediagramslik:

Iavdelingsbarnehageneravdelingeneoftelikeog de forholder seg likt til fellesarealene.Avdelingsbarnehagerharlikevelikkeenenty-digutforming,deerulikevarianteravforhol-detavdeling-fellesarealer.

BasebarnehageIbasebarnehagenliksomiavdelingsbarnehagenharbestemtebarnegrupperdefinerteområder,mendettradisjonelleavdelingsarealeterredu-sertogavgitttilfellesformål.Størrelsenpåbasenkanvariere,mendetertydeligatbaseneretmerprivatogintimtstedenndetsomregnessomfellesarealerellersibarnehagen.Ogdetertydeligatenbaseeretkonkretareal.

”Basererdetprimæreholdepunktetforenbarnegruppe,ogbaseneerdemestprivateområdeneibarnehagen”.”Baseromskalikkeværegjennomgangsrom”(Trondheimkom-mune2005).


Garderobe



Allrom

Stortlekerom

Personalavd.

Lek

Hvile/Lek



Allrom

Personalavdeling


SonebarnehageIsonebarnehageneralleleke-ogoppholds-arealenefellesarealer,gjerneinndeltisonersomskillerstøyendeogroligereaktiviteterellersonertilrettelagtforsmåogstorebarn.Sonebarnehagenedefinererikkeegnefastearealerforgruppene,mendetkangjørespåulikemåtergjennomorganiseringavbarnogpersonalet.Kanskjeerdetdennestruk-turensomkarakteriseressomavdelingsfribarnehage?

I funksjons- og arealprogrammene erbegrepenerelativtklartdefinerteogbrukessomunderlagforarkitektensutformingavbarnehagebygg.Vierfarerogsåatkjennskaptildissemodellenekanværeklargjørendeforbarnehagepersonalet.Viharopplevdatbarne-hagestyrereharfåtten”aha-opplevelse”nårdeinnsåatbarnehagenderesvarensone-barnehageogikkeenbasebarnehage-elleratdedrevsinbasebarnehagesomensone-barnehage.Sonebarnehagengirandreorga-nisatoriskeogpedagogiskeutfordringerennbasebarnehagen.

En mer broket virkelighetIFørstestegnr.4/2009serviitoartikleratbasebarnehageogavdelingsfribarnehagegjerneomtalesunderett.Herbrukesordetbaseromstoreenhetersomomfatterto,tretidligereavdelinger,ogkanskjeendastørreenheter:

”…oppløsningavavdelingsstrukturenogdan-nelseavbasermedutgangspunktiflereavde-lingererdetsomerfelles.”Herfremhevesatledelseogorganiseringerblittmerkrevende,mengirbedremulighetertilåivaretaogutviklepersonaletskompetansertilgledeforbarnaogbarnehagensomhelhet.”Teamorganiseringidestorebasenekanvirkesomkomplisertepuslespill.”(Aasen2009)Entilsvarendeforstå-elseavbaseorganisertbarnhageliggerogsåtilgrunnforMonikaSelandsferskedoktoravhand-lingDet moderne barn og den fleksible barnehagen.

Dennebrukenavbasebegrepetservigjerneistorebarnehager.Mangeharorganisertdrif-teniforeksempelsmåbarnsbaseogstorebarns-base.Ensmåbarnsbasekandainneholde30

-40barnogstorebarnsbaseneopptil70-80.Herkjennervieksempler,menmanglerforsk-ningsbasertetall.Baseneergjerneogsåinndeltimindregrupper,menomdedisponereretegetareal,jfr.”hjemmebasen”,erulikt.

Om artikkelforfatteren og om prosjek-tet: Randi Evenstad er høgskolelektor ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO). Hun er en av medarbeider-ne i prosjektet Rom for en ny barnehage – intensjoner og realisering, som tok til våren

2009. Dette er et tverrfaglig FoU-prosjekt i møte-punktet mellom pedagogikk og arkitektur. Prosjektet, som fikk ”såkorn”-midler fra HiO i 2009, ledes av førstelektor Aslaug Andreassen Becher ved HiO, og andre deltakere er høgskolelektorene Ferruh Øzalp og Nanna Due, masterstudent Marianne Suhrke, sivilar-kitekt Birger Dahl ved Enerhaugen Arkitektkontor og sivilarkitekt Jon Christophersen ved SINTEF Bygg-forsk. Prosjektets intensjon er å avdekke erfaringer med etablering av basebarnehager og å utvikle kunn-skaper om hvordan sammenhenger mellom intensjo-ner i/med barnehagebygg og pedagogiske ideer reali-seres (foto/copyright HiO).


Garderobe



Allrom

Stortlekerom

Personalavd.

Lek

Hvile/Lek



Allrom

Personalavdeling

Enbarnehagevibesøktedelerbarnogpersonaleinni”avdelinger”medegetnavn,menutenatgruppendisponerernoefasttilholdssted.”Avdel-ingen”varenrenorganisatoriskenhetogikkeetegetrom.Ienkeltebarnehagerdefineresbasensometfastbord,selvombarnehagenertegnetutfrahjemmebaseprinsippet.

Atterandrebrukerordetbaseomulikeakti-vitetsrom.EteksempelerGartnerietbarnehageiTrondheim,derfirebaseromerinnredetforhenholdsvisdramalek,konstruksjonslekogsansemotorisk lek,supplertavfellesatelier,musikkromogkjøkken.Herserviinspirasjonfra verkstedspedagogikk og Reggio Emilia-barnehager.Ifølgefunksjons-ogarealprogram-metkandetteligneensonebarnehage,menbarnehagenpresenterersegsombasebarnehage.

IromprogramforennybarnehageiGjer-drumiAkershusi2010brukesbaseriendaenvariant:”Mantenkersegenkombinasjonavenavdelingsbarnehage,derdeulikeavdel-ingeneharsineprivateenheter,menderendelavoppholdsarealeterfellesfordeulikeavdelingene,somkjøkken,temaromogbase-areale.”Heroppstårbasesometfelleslekearealforhenholdsvisstore-ogsmåbarnsavdelingene.

Vi trenger en begrepsavklaringDetblirkrevendefordeulikeaktøreneinvol-vertiplanleggingogdriftavbarnehagernårbasebegrepetbrukessåforskjellig.Idiskusjo-nerogvurderingerav”basebarnehager/avde-lingsfriebarnehager”kanbådebarnehagebyg-getsplanløsning,organiseringogdetessensi-elleibarnehagenspedagogiskeinnholdbliutydelig.Hvaslagsbarnehagesnakkerviegent-ligom?Hvamenesmedbase?Hvaerviforellerimot?Hvakanvioverføreavendreserfar-ingertilegenbarnehage?

Enbegrepsavklaringkanværebegynnelsenpåenmerkonstruktivdialog.Ietfeltistorendringerdetnaturligatbegreperforkastesellerrevitaliseresogatbehovfornyebegreperoppstår.Harvinytteavetbasebegrepsomkanbetyaltfraetbordtilarealfornærmere100barn?Vitrengerdiskusjonombegreperoghvorvivilmedbarnehagebygg,barnehagensinnholdogorganisering.Hvaerengodplan-løsningforenbarnehage?Hvilkegrunnleg-gendeprinsippermåivaretas?Hvaerdetvivilfåtilgjennomorganiseringogkompetanseut-vikling?Hvakrevesavpersonalet?Hvaskal

”dengodebarnehagen”væreidagenssamfunn?Vitrornyebarnehageformerkaninnebære

spennendemulighetersåvelsomproblemerogetterlyserkonkretiseringogbegrepsavkla-ringsomgrunnlagforerfaringsutveksling,barnehageutviklingogforskningpåulikebarnehageformer.

KilderBalke, E. (1976): Barnehagen

–innføring i praktisk førskole-pedagogikk. Oslo, J. W. Cappe-lens forlag AS.Barnehagefolk (2007), tema Rom og organisering. Div. artikler.Buvik, K.(2004) SINTEF, NTNU, Utforming av barne-hager - på leting etter barne-perspektivet.Byggekunst nr. 2/1988, sær-trykk Barnehager. Utarbeidet i samarbeid med Forbruker- og administrasjonsdepartementet.Ceppi & Zini(editors) 1998: Children, spaces, relation - metaprosject for environment for young children. Italia, Mi-lano: Reggio Children.Domus Academy Research Center.Funksjons og arealprogram for kommunale barnehager i Oslo (utkast 2007).Funksjons- og arealprogram for kommunale barnehager i Trondheim (2005).Første steg nr. 4/2009: En basebarnehage stiller sine egne krav til ledelse. Fra Regn-buen barnehager Kokstad i Bergen.SOU 1972:26, Förskolan del1

og 2.Betenkande avgivet av 1968 års Barnstugeutredingen. Stockholm.Lieber Förlag/Almänna Förlaget. Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barne-hagens innhold og oppgaver. Nordin-Hultman, E.(2004): Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping.Pedagogisk forum.Nye Gjerdrum Barnehage rom- og funksjonsprogram (2009). Seland, M (2009): Det moder-ne barn og den fleksible barne-hagen. En etnografisk studie av barnehagenes hverdagsliv i lus av nyere diskurser og kommu-nal virkelighet. Doktoravhand-ling NTNU 2009:258.Aasen, W.(2009): Basebarneha-ger innebærer nye lederutfor-dringer. I Første steg nr. 4/2009Egne prosjektnotater fra semi-narrekke i Gamle Oslo om etablering av basebarnehager høsten 2009 og fra workshop med prosjektdeltakere og referansegruppe for prosjektet Rom for en ny barnehage - in-tensjoner og realisering.

Nettsteder: Trondheim kommune (2009): Gartneriet barnehages hjemmesider: www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117636487

Google-søk “basebarnehager”:www.google.no/search?hl=no&source=hp&q=basebarnehager&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=

Google-søk ”avdelingsfrie barnehager”: www.google.no/search?hl=no&q=%22avdelingsfrie+barnehager%22&btnG=S%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=

Google-søk ”sonebarnehager”:www.google.no/search?hl=no&q=%22sonebarnehager%22&btnG=S%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=


Kunnskapsministerenerklarpåatbarnehagensegenverdiskalivaretas,ogatbarnehagenernoemerennbareskoleforberedelse.KristinHalv-

orsenerimidlertidlikeklarpåatensystema-tiskkartleggingavbarnsutvikling,inkludertderesspråkligeutvikling,måfinnestedslik

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Første steg:

- Førskolelærere kan mest om barn- Derfor skal kartlegging av barns språklige utvikling skje i barnehagen, i regi av førskolelærere som med oppdatert kompetanse kan stå for denne kartleggingen på en forstandig og forvarlig måte, sier Kristin Halvorsen.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha flere førskolelærere og mener blant annet at

arbeidsplassbasert førskolelærerutdan-ning bør oppmuntres (foto/

copyright KD).

åopprette,enekspertgruppesomskalutredehvaslagskartleggingsverktøysomtrengsforåløseoppgavenpåenfornuftigmåte.

Hunerikkevilligtilåoverlatespørsmåletomkartleggingtilførskolelærernesskjønnalene,slikdetskjeriDanmark.Huntrortil-feldigekartleggingerutfraskjønnvilkunnefungerestigmatiserendeforbarna.

Bort med dispensasjoneneForatbarnehagenskalkunneløseoppgavenesineihenholdtildetmandatetsamfunnethargittden,trengerdenførskolelærere,ogHal-vorsenslårfast,utenåvillebindesegtilnoentidsfrist:-Viktigstnåeråredusereantalletdispensasjoner.Alleførskolelærerstillingerskalbemannesavenførskolelærermedgod-kjentutdanning.Nårvierkommetdit,kanvibegynneåsnakkeomåøkepedagogtett-hetentil50prosent.

-Jegvilogsåhevekompetansenivåettilassis-tentene.Assistenterbørhafagbrev,noejegtrorvilstyrkestabiliteteniassistentgruppenogreduseregjennomtrekken.Stadignyeassis-tentersommåfåopplæring,ernoesomgårutoverførskolelærernesomikkefårgjortdetdeegentligskal,sierhun.

Halvorsenerellersgodtfornøydmedatdenrødgrønneregjeringengjennomenperiodemedstorsatsingpåutbyggingavbarnehagerlikevelharklartåholdeførskolelærerandelenpåomtrentdetsammenivået–caentredelavpersonalet.

ForeldreutvalgEnlitennyhetharkunnskapsministerenpåtampen:Detbliropprettetetforeldreutvalgforbarnehageniløpetavdetteåret.

Foreldreutvalget forgrunnopplæringen(FUG)hareksistertiflereårallerede,ogFor-eldreutvalgetforbarnehagen(FUB?)blirtro-ligorganisertettersammelest–sometråd-givendeorganfordepartementet.

Nyttige nettadresser:www.nordiskbarnehageforskning.nowww.medvirkning.no

atsamfunnetkanfåøyepådebarnasomfaktisktrengertiltakoghjelp.

-Helsestasjonene,foreksempel,utførerspråkkartleggingidag,sierhun.-Jegmenerimidlertidatførskolelærerneharbedrekom-petanseennhelsestasjonspersonaletombarnsutvikling,ogderforskalbarnehagenværedenarenaenderbarnakartlegges,slikatdebarnasomtrengerdet,kanfåhjelp.Helsestasjons-personaletserbarnanoenfådageriløpetavetår,førskolelærerneserdempraktisktalthverdaggjennomflereår.

Ekspertgruppe skal utrede kartleggingsverktøyHalvorsenerfulltklaroveratdetfinneskart-leggingsmetoderavvarierendekvalitet,ogatslikekartleggingernoengangergjennomfø-resavassistenterutenkartleggingskompe-tanse.DerforviserhuntilekspertgruppensomKunnskapsdepartementetseriferdmed


Hvorvirkeligerdenvirkeligevirkeligheten?

Forfatterne: Einar Juell (t.v.) er førskolelærerutdannet med hovedfag i barnehagepedagogikk og spesialkonsulent i Utdan-ningsforbundets utredningsavdeling. Jon Kaurel er førskolelærerutdannet med mastergrad i allmenn pedagogikk og spesial-konsulent i utdanningspolitisk avdeling (foto Juell: Tore Brøyn, foto Kaurel: Petter Opperud).

På midten av 1990-tallet ble en ny virkelighet presentert for oss: virtual reality. Vi kunne knapt vente på mulighetene som måtte ligge i å besøke en verden så virkelig at den kunne gi mening, men ikke så virkelig at den ville ha betydning i den virkelige virkeligheten. 15 år senere må det hele anses som en flopp.

Av Einar Juell og Jon Kaurel

Drømmenomvirtualrealitybleikkevirkelighet.Begrepetstårderimidlertid.Idagensbarne-hagepolitiskelandskaphardet

kanskjestørreaktualitetennnoensinne?Omenoversetterordenevirtualogrea-

lityhverforseg,betyrde”virkeligvirkelig-het”.Den”korrekte”oversettelsenerimid-lertidvirtuell virkelighet.Ogvirtuellbetyrikkevirkelig,mensnarerepotensiell,simu-lertelleralternativ virkelighet.Hvabetyrsådetteforbarnehagepolitikken?

Deflesteerenigeomatutviklingavbarnehagekvalitetbørbaserespåforskning.DetteunderstrekesiStortingsmeldingnr.41Kvalitet i barnehagen.Barnehagenervideregittplassidetstoreforskningspro-grammetUtdanning 2020.Deterimidler-tidikkesnakkomalletyperforskning.Detprimæreønsketereksperimentelleunder-søkelsermedsammenligningsgrupper,ogundersøkelsermedomhyggeligestatistisketester av resultatenes holdbarhet. Dethandleromåfinneeffektervikanoppnåiutviklingenavbarnskognitive,emosjo-nelleogsosialeferdigheter.Godkvalitetblirdermedetspørsmålomhva som virker;hvasomvirkeligvirker.

DendanskeforskningsoversiktenBørne-havens betydning for børns udvikling kon-kluderermedatvirkeligevirkningererøkningavbarnasIQ,skolemodenhetogdermedogsålangsiktigutbytteavskole-

gang.Dettegenerererigjenstoresam-funnsøkonomiskegevinsterfordimødrenekanarbeidemer,mensrisikoenforatbarnablirkriminelleminsker,deresfrem-tidigeutdannelsesnivåøkerogdermedogsåinntjeningsmulighetene.Altdetteerdenstatistiskeogeksperimentellevirke-ligheten.

Neppe barnas virkelighetErdetnoedetsisteåretharvistoss,såerdetatdetiallefallikkeerbarnasvirkelig-hetsomtellernårutdanningspolitikkenutformes.Forselvomfokusetpåbarnsretttilmedvirkningkomforfulltmednybarne-hagelovogrammeplani2006,ogstrate-gienforkompetanseutviklingibarnehage-sektoren2007-2010haddebarnsmed-virkningsomettavfiresatsingsområder,hardetsidendenganggåtténvei.Forderdetreandresatsingsområdeneiturogordenblefulgtoppmedhversinnasjonalekonferanse,skjeddedetnoerartdaturenvarkommettilbarnsmedvirkning…

KonferansensomskullehahovedfokuspåbarnsmedvirkningbleomgjorttilenpresentasjonavstortingsmeldingenKva-litet i barnehagen.Idenskalduletelengeforidetheletattåfinnenoeombarnsretttilmedvirkning.Detstårriktignoknedersttilvenstrepåside79atKunnskapsdepar-tementet(KD)synsdeternødvendigåopprettholdeoppmerksomhetenpåbarnsretttilmedvirkning.Menhvorfinnervikonkretetiltakforåsikre atbarnas virkelig-

het skalgisbetydning iutviklingenavbarnehagensinnhold?

Oppmerksomhetenpåbarnsmedvirk-ningforsvantvirkelig fort,forKDsforslagtilendringeravbarnehagensinnholds-paragraferkjemiskrensetfordetsomtilnåharståttsomkonkretiseringeravbarnsretttilmedvirkning.Meningsfylteopp-levelserogaktivitetermedutgangspunktibarnetsinteresser,kunnskaperogferdig-heterforsvanttilfordelforatbarnehagenskalbidratilåutjevnesosialeforskjeller.Ietforsøkpååhevekvalitetenpåbarne-hagen,serdetuttilatbarnetnåkastesutmedbadevannet.

Hva vil egentlig KD?Daerdetgodtvihardanskesammenstil-lingeravstatistiskhøykvalitetseffektforsk-ningsomkonkluderer:”Endeligerdetikkekungenerationen,derbliverpasset,somfårglædeogudbytteafetdagpasningstil-budafhøjkvalitet,menogsådefremtidigegenerationerpågrundafdenmedfølgendepositivesocialearv.”

Menhvilkenvirkeligheterdetutdan-ningspolitikkenskaperomdenbytterutbarnetsretttilmedvirkningherognå,medetfremtidigmålomsosialutjevningfun-dertpåtroenomathøynokkvalitetvilløsealleutfordringermedsosialarv?Deterbetimeligåspørreomdeterenvirkeligvirkelighetellerenvirtuell virkelighetsomliggertilgrunnforKDsmål?Ogkanskjeendaviktigere:Erdetenvirkeligvirkelig-hetellerenvirtuellvirkelighetenønskeråskapemedslikbarnehagepolitikk?

I1996levertedenengelskegruppenJamiroquaienhit sombareerblittmerogmeraktuellettersomtidenhargått.LåtaheterVirtual insanity.Dutrengerneppeåspørreomvimenertittelenskaloversettesvirtuellgalskapellervirkeliggalskapnårdetkommertildagensbarnehagepolitiskelandskap.


BegirmanseginnpåenfrimodigtolkningavoppslagetPri-vate slår de offentligeiDagensNæringsliv7.desember2009,kanmanfristestilåtroatdeterenkampanjepågang.Medstørsteselvfølgelighetslåsdetfastatprivatebarnehage-

eieredriverbilligere,ogatprivatebarnehagerderforkosterkommu-nenemindre.Foreldrenesynesåforetrekkeprivateframforkom-munalebarnehager.Beggepåstandeneernettoppdet,påstander,oghøystdiskutable.Deterfristendeåvisetilordtaket”sommanroperiskogen,fårmansvar”!

Privatebarnehagersøkonomiavhengeravdekommunalebarne-hageneskostnadsnivå.Detkommunaledriftstilskuddettilprivatebarnehagerhartilnåutgjortminst85prosentavkommunalebarne-hagersdriftsutgiftsnivåidenenkeltekommune.Kunnskapsdeparte-mentet(KD)foreslåribudsjettproposisjonenfor2010åøkesatsentil88prosentfra1.august.

-Underlikedriftsvilkårspillerdetingenrolleforkommunenombarnehagenerkommune-ellerprivateid,sierbarnehagekonsulentKetilAldriniSkikommuneutenforOslo,enkommunemedstorsuksessikostnadseffektivkommunalbarnehagedrift(seFørstestegnr.1/2007,Problemløserne i Ski).

Skikommuneinnførte100 prosenttilskuddtildeprivatealti2004,menpådenbetingelseatdeprivateskostnaderperbarnehageplass,medsammebemanning,ikkefikkoverstigekostnadenevedenkom-munalplass,ogutenredusertbarnehagestandard.Skikommunebenyttetsegogsåavsinretttilåinnføreennormforhusleiekostnader,utfrakommunalebarnehagershusleiekostnader.

-Deviktigsteposteneidetkommunalebarnehageregnskapetutgjø-resavivaretakelsenavbarnmedspesiellebehov(funksjon211iKOSTRA),avordinærbarnehagedrift(KOSTRA-funksjon201),ogavbarnehagenesombygningerogeiendommer(funksjon221),fort-setterAldrin(KOSTRA=KOmmune-STat-Rapportering,relevantetallforkommunesektoren,foreksempelenmengdevariablerknyttettilbarnehagedrift,sombearbeidesforeksempelvisKunnskapsdepar-tementetavStatistisksentralbyrå).

-Detkanofteseutsomomprivatebarnehagererbilligereforkom-munene,mendetskyldesatprivatebarnehagerofteunnlaterågi

God drift mer avgjørende enn eierskap

Kommentar

Ketil Aldrin mener god drift er vikti-gere enn eier-skap for kost-nadsnivået i barnehagen.

Lars Møllerud i KS råder kommunene til fortsatt å eie og drive barnehager. Fra 2011 innføres økono-misk likebehandling av kommunale og private barnehager (foto/copy-right KS).

- Hvis en kommune vil oppnå øko-nomisk gevinst ved å selge barne-hagene sine til en privat driver, kan resultatet bli at gevinsten blir finan-siert av underbetalte kvinner i private barnehager, sier Clas Jostein Claussen.

tilbudtilbarnmedspesiellebehov.Kommuneneerikkedestomindreforpliktetikraftavbådebarnehagelovenogopplæringsloventilågitilbudtilbarnmedspesiellebehov,ogdaskjerdetvedhjelpavdekommunalebarnehagene,somdermedblirdyrereidriftsammenlig-netmeddeprivate,somkanskyvefrasegdenoppgaven.

-Siermanatkommunalebarnehagererdyrereennprivate,måmanhaimentekommunenslovpålagteforpliktelseoverforbarnmedspe-siellebehov,sierhan.-Enkommunalbarnehageskalgitilbudtilallebarn,noedenprivateikkeplikterågjøre,dadenbareskaltainnbarnfradetsomkalles”barnehagensopptakskrets”.

Aldrinunderstrekerathanheruttalerseggenereltomsituasjonenrundtomilandet.ISkikommuneinngårdeprivatebarnehageneiettettoggodtsamarbeidmedkommunen.

Like forutsetninger gir like kostnaderIdagharallebarnehager,kommunalesomprivate,tariffavtaler,pen-sjonsordningerogtilogmedbedriftshelsetjeneste,påpekerAldrin.Erforutsetningenelike,vilkostnadsnivåetogsåblilikt–godellermindregoddriftbliravgjørende,ikkeeierskapet.

-Nåkandetværeårsakertilatprivatebarnehagerlikevelframstårsombilligere,sierhan:-Fra1990tilidagharvekstenværtstørstnårdetgjelderantalletplassertilbarnpåtreårogyngre.Langtdeflesteavdissesmåbarnsplassenefinnerviikommunalebarnehager,fordiprivateeiereharikkebehøvdåsatsepådemfordideerdyrereidriftennplasserforbarnovertreår.Destorekommunene,somOslo,haralltidhatttilbudikommunalregitilsmåbarna.

-Dernesterdetslikatdestorebyene,somOslo,BergenogTrond-heim,hardrevetbarnehagerimangeår.Derforhardeogsåmangebarnehagersomholderhusigamleogtrangelokalersomdetervan-skeligådrivekostnadseffektivt.Gamlebygningerkanværedyrerebådeoppvarmings-ogrenholdsmessig.Deprivateeierne,somharholdtpåiforholdsvisfåår,hargjerneenkostnadsmessigfordelavåsitteimermoderneogkostnadseffektivelokaler.

-Itilleggkommerlikevel,sierAldrin,-atenprivateiernaturligviskanværemeropptattavbilligdriftutframotivetomfortjenesteavdriften.Barnehagelovenerikkestrengereformulertennatdetlarseg

Om barnehagen er kommunalt eller privat eid er i prinsippet likegyldig sett i et kommuneøkonomisk perspektiv. God eller mindre god drift av barnehagene betyr mer for kommuneøkonomien enn eierskapet.


gjøreåutnyttehulleriden.Topedagogerogtoassistenterperavde-lingmed14barnkanblitil1,5pedagogog1,5assistent.Avvikfraarealnormenkanforekomme,noeviseriforeksempelOslo.

Rammefinansiering fra 2011LiksomAldrinernaturligvisLarsMøllerudiavdelingformyndighets-kontaktiKommunesektorensinteresse-ogarbeidsgiverorganisasjon(KS),klaroveratkommunalebarnehagerkanværedyrereidriftennprivate,menatdettegjernekommeravatkommunensombarne-hageeiermåivaretaenrekkepliktersomprivateeiereikketrengertenkepå.

-Dagensfinansieringsordningerkomplisert,sierMøllerud,-menfra2011skjerdetenforenkling,fordainnføressåkaltrammefinan-sieringibarnehagesektoren.Detinnebæreratdestatligedriftstilskud-denetilsektorenikkelengerskalværeøremerket,menoverføressamlettilkommuneneetter”altiensekk”-prinsippet.Isammenhengmedatvigårovertilrammefinansiering,endresogsåordningenforkommunenesfinansieringavprivatebarnehager.Hereretviktigmålatdetskalblifulløkonomisklikebehandlingavkommunaleogprivatebarnehager.Omfemårvildetkostenøyaktigdetsammeåfinansiereogdriveenkommunalogenprivatbarnehage.Ogdetbliropptilkommunenåføretilsynmeddeprivatebarnehagene,foråsetilatdedrivesihenholdtillovverket.

-KShariogforsegingenmotforestillingernårkommunerselgerbarnehagertilprivateinteressenter,sierMøllerud.-Detkanværebådeøkonomiskeogpolitisk-ideologiskeårsakertilslikesalg,ogviharfullrespektfordenavgjørelsensomfattesidenenkeltekommune.Mennårdetersagt,menerKSatnårhalvpartenavbarnehageneerkom-munaleogdenandrehalvpartenprivate,erdetnoeviipraksislevergodtmed.IdetliggeratKSmenerkommunenesåabsoluttbøreieengoddelegnebarnehager.

-Kommuneneharsomnevntbarnmedspesiellebehovåtavarepå,ogitillegggirdetkommunenepolitiskstyrkeåeieegnebygningeroghatilrådighetegnefagfolkiformavdeansatteibarnehagene.

Lavere lønn viktigste sparemulighet-Privatbarnehagedriftvilimangetilfellerværemotivertavenblandingavøkonomiogideologi,sierførsteamanuensisClasJosteinClaussenvedHøgskoleniOslo.-Ca80prosentavkostnadenevedbarnehage-driftbeståripersonalkostnader,detvilsilønnogpensjonsordninger.Lønnenavhengeravdenenkelteansattesformalkompetanse.Skaldenprivatebarnehageeierspare,erdetbarelønnspostenåskjærei.

-Oglaverelønnskostnadervilsifærreansatte,ansattemedlavelleringenutdanning,ellerbeggedeler.Vedåreduserelønnskostnadspos-tenvedslikevirkemidler,vilnoenprivate(ikkealle)barnehagerkunne

Dagens Næringsliv 7. desember i fjor slår til med Private slår de offentlige om barnehager (og helseinstitusjoner, se faksimile) – men er det sant selv om det står i avisen? (Se også lederen i denne utgaven av Første steg.)

drivesbilligere(enpåstandsomstøttesavTelemarksforsking–seartikkelenPrivate billigere på personalets bekostningiFørstestegnr.2/2009).

-Såhvisenkommuneviloppnåøkonomiskgevinstvedåselgebarnehagenesinetilenprivatdriver,kanresultatetbliatgevinstenblirfinansiertavunderbetaltekvinneriprivatebarnehager,sierClaussen.

Fra2011opphørerfrietableringsrettnårdetgjelderprivatebarne-hager,somfølgeavinnføringenavrammefinansieringsordningen(seovenfor).Claussenvilikkeutelukkeatdetsomkanseutsomenkampanjeforåfåkommunertilåselgesinekommunalebarnehagertilprivate,kanhaensammenhengmeddette.Forhanholderfastvedatdeterpengeråhentepåprivatbarnehagedrift,noehanredegjordeforiFørstestegnr.2/2009iintervjuet- Ikkeutbytte på barn,ogførdetiHiO-notat2008nr.5omPrivat og kommersiell barnehagedrift –Aktuelle problemstillinger, drøftinger og eksempler.

-Stadigflerebedriftsbarnehagerorganisertsomaksjeselskapernytergodtavgunstigeskattereglerogvilipraksiskunnedriveforoffent-ligemidlerutenåskyteinnendriftskroneselv,mensvedtektenegirbarnatilbedriftensansattefortrinnsrett.Denneogandreformerforprivatorganiseringavbarnehagerblirtroligvanskeligereåfåtilfra2011,sierClaussen.

Red.

16. mars er Barnehagedagen 2010Du og kollegene deltar vel?Du finner all nødvendig informasjon påwww.utdanningsforbundet.no

Klikk på ”Velg medlemsgruppe” og på ”Barnehage”, så finner du straks alle relevante opplysninger.


Av Bente A. Svenning

Barnsomleverstoredeleravsinelivibarnehagen,synlig-gjøresofteidokumentasjonsprosesser.Dokumentasjonerifølgerammeplanenviktig,menrammeplanenunderstre-kerogsådetetiskeblikket:Etetiskperspektivmåleggestil

grunnveddokumentasjonenavbarnslek,læringogarbeid.Bådebarnogforeldrekanreageredersomformyeavdetsombarnsieroggjørblirgjorttilgjenstandforskriftligobservasjonogvurdering(rammeplanen2006:49).

Atetikkentrekkesinnerpositivt.Fokusetpådetskriftligeerimid-lertidunderligsettiforholdtildetmangfoldavdokumentasjonsmå-tersomfinnes,ogiforholdtilhvilkeformerfordokumentasjonbarnaselvharmesttilgangtil.

Viblirstadigmeropptattavbarnehagersbrukavkartleggingerogoverføringeravdokumentasjonfrabarnehagetilskole.Pådetteområ-detoppfattesrammeplanenavmangesomuklar(seogsåStortings-melding41(2008–2009)Kvalitet i barnehagen,gjernekaltKvalitets-meldingen).Uklarhetendreiersegblantannetombrukavkartleg-gingersomkanknyttestilmåloppnåelse.Jegmenerimidlertidatviitilleggbørstoppeoppogspørreomikkebådevektleggingenavdetskriftligeirammeplanenogdebattenomkartleggingogmåloppnå-elsespringerutavvoksnessynpåhvasomeretiskkrevendedokumen-tasjonavbarnibarnehagealder?

Voksne med mye maktDebatteneomkartleggingogomoverføringavdokumentasjonfrabarnehagetilskoleerviktigeognødvendige,menhvamedandremåterbarnsynliggjørespåibarnehagen?Ibarnehagehverdagenblir

barnfotografert,filmetogkontinu-erligiakttattavvoksne,ogdeterdevoksnesomstortsettbestemmerhvaellerhvemsomskalfotografe-res,filmesogiakttas.Devoksneharogsåstormaktoverhvasomblirvidereformidlettilandre.

Ibarnehagenesnakkerviomat”…barnharposisjoner,kunnskaper,rettigheter,synspunkter,behovogrefleksjonersomerviktigeoginter-essante–i seg selv(EideogWinger2003)”,ogvisnakkeromatviskalsebarnetsomsubjektmedretttilenegenindreopplevelsesverden

(Schibbye2002)ogmedmennesker(Bae2005).Dervoksneharallmaktoverdokumentasjonsprosesseneoppstårenfareforatbarnamisterrettentilsineegneopplevelser.Dettegjelderbådeopplevelsenavselvehandlingenbarneterendelav,ogopplevelsenavåblidoku-mentert.

Vihardokumentertlengeibarnehager,menmengdenavdoku-mentasjonogantallmetoderfordokumentasjonharøktbetydelig.Brukenavdokumentasjonharogsåforandretsegellersisamfunnet.Børikkeslikeforandringeråpnefordiskusjonomhvordanviarbeidermeddokumentasjonibarnehagen?

Barn i en medieverdenEtspørsmålsomdensistetidenharopptattmegmerogmerer:Hvakanbarnkommetilålæreomsegselvogverdenrundtsegnårdedeltaridokumentasjon?

Desisteårenehardetværtflereoppslagimedieneomhvordaneldrebarnogungdompublisererbilderogtekstpånettet,viamobil-telefonenellerpåchatteprogrammerpåtv.Detdreiersegofteomoffentliggjøringersomoppfattessomkrenkendeavdemoffentlig-gjøringenehandlerom.Oftedreierdetsegommobbing,ogmangeavdennetypenoffentliggjøringerergodtplanlagte.Mendeterogsåtilfellerderbarnogungeikkeseruttilåforståkonsekvenseneavdetdegjør,ellerdeforstårikkehvoralvorligehandlingenederesfaktisker:Er’e så nøye’a? Detvar jo bare på gøy! Jeg mente det ikke. Trodde aldri at du skulle ta det på alvor(dubestemmer.no).

Harvivoksneforberedtbarnapåmulighetenforåblisynliggjort,forikkeåsiblottstilt,avandre,slikdetnåermuligågjøre?Erevnentilåhåndteredetåblioffentliggjortellerblottstiltavandrenoevitroroppståravsegselv?Oghvaslagsforbilderharvivoksnevært?

Dagensbarnogungevokseroppiogleverietbildesamfunn.Aldriførharsåmangeungelevdmeddrømmenomå”kommepåtv”.Åvære”kjendis”,ibetydningenværesynligformange,erblittetideal.Reality-tv(reality=virkelighet,trassiatlengerfravirkelighetenerdetoftevanskeligåkomme)førerossviafjernsynsskjermeninnifolksprivatlivogidetsmestintimedetaljer.Grenseneforhvasomeraksep-tabeltåvisefrem,strekkesstadig.

Etikken må styrkesDagensbarngåribarnehageellerskole,ogibarnehagenellerpåskolenbestemmervoksnehvordanbarnaskalvisesfram,eksponeres,entendetdreiersegomfotografierpåenveggellerbilderpåbarnehagens/skolensinternettsider.Dagensbarnkanhastiftetbekjentskapmedbøkerogsettprogrammerpåtvderpoengetermorsommebarnesitater.Bar-nasutsagnvarmentalvorlig,menvivoksnegjørdettilunderholdningforossselv.Kanskjehardeogsåsettreality-programmeromoppdra-gelse,avtypenSuper-Nanny,derbarnfilmesisituasjonerhvordeharmistetkontrollenoversegselvutenatvoksnereagererpåatdetgjøres.

IKvalitetsmeldingenkanvilese,medhenvisningtilundersøkelserutførtavNorskinstituttforforskningomoppvekst,velferdogaldring(NOVA),atbarnehagenearbeidermestmedfagområdetkommuni-kasjon,språkogtekst,ogminst medfagområdetetikk,religionog

Dokumentasjon og etikk i barnehagen, i samfunnet – og på nettetHvordan møter førskolelærere den dokumentasjons-virkeligheten barn lever i? Forstår de den godt nok, og vurderer de farene for misbruk og opplæring til bagatel-lisering av krenkende atferd på blant annet internettet?

Om forfatteren: Bente A. Svenning, selv med en mange-årig karriere som førskolelærer, er høg-

skolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. I fjor utga hun boken Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon (Cappelen Damm 2009).


filosofi.Jegblirikkeoverrasket,selvomjegtroratbarnehagenekan-skjearbeidermermedetikkogfilosofiihverdagenennsomså,debareplassererdetikkeinnunderarbeidetmeddetspesifikkefagom-rådet.Irammeplanenstårdet:Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjonslik at den er rustet til å møte nye krav og utfordrin-ger(2006:10).

Vår evne til å forberede barnaDetarbeidetvigjøribarnehagenkanikkeseesisolertfradenverdenbarnamøterutenforbarnehagen,ogdenverdendeskalleveisenereilivet.Jegmenervimåspørre:Bør det være en pedagogisk utfordring for barnehager å være med på å ruste barn til å leve i et samfunn med muligheter til stor grad av synliggjøring? I hvilken grad vil det i så fall ha konsekvenser for hvordan vi arbeider med dokumentasjon der barn deltar?

Jegharværtinnepåinternettetoglestommobilmobbing,blantannetsiden”Dubestemmer”.Deteretundervisningsoppleggmeddetmålåøkebarnsogungesbevissthetogkunnskapompersonvern.OppleggererutvikletavDatatilsynet,TeknologirådetogUtdanningsdirektoratet(dubestemmer.no).Detslomegganskerasktatendelavdetbarnogungdomheradvaresmotågjøremothverandre,ikkeersåfjerntfradokumentasjonspraksisenimangebarnehagersomenskulletro!

IbrosjyrenI beste mening... Et veiledningshefte om bilder av barn på nett(Datatilsynet),sierKnutHaanes,nestlederhosBarneombudet(Datatilsynet2008:4):

”Idagerdetforeldrenesombestemmerhvorvidtbarnehagenellerskolenskalkunnepubliserebilderavbarnapå¨hjemmesiden.Barne-ombudetmenerbarnaistørregradselvmåkunnebestemmedette.Viharingenlovsomtilsieratbarnaharenslikrett.Mendengene-rasjonensomvokseroppidag,erdenførstesomsetterelektroniskesporetterseg.Detteerprivatesporsombarnaselvmåkunneleggeføringerfor,menerBarneombudet.Foromnoeikkenødvendigviserforbudt,kandetværeuetisk.”

Haanesuttalersegomnettbrukidennebrosjyren.Vibørimidler-tidtroligsepåhvordandokumentasjonblirtilibarnehagen,dersomvivildanneossenoppfatningavhvordanbarnlæreromsynliggjøringavvoksne.Detkangodthendeatdetoffentliggjøresbilderpåbarne-hagensdigitaleskjermsometellerflerebarnhaddeønsketikkeblevistder.Etbarnehagebarnkantroligoppleveenslikoffentliggjøringlikekrenkendesomenungdomkanopplevedetnåruønsketbilde-ogtekstmaterialeavsværtprivatkarakterleggesutpånettetavnoenandre.

En rett for voksne – en annen for barnDeteretparadokseratsværtmangevoksnevegrersegmotålaandrestyrehvordandeskalvisesfrempåbildeellerfilm.Forvoksneerret-tentiletbeskyttetprivatlivlangtpåveienselvfølge.Hvorforharsåmangevoksneetannetsynpåogenannenpraksisoverforbarnpådettefeltet?

Deterviktigåarbeidemeddokumentasjonibarnehagen,bådeforåsynliggjøredetarbeidetsomgjøresogforådokumenterebarns

kompetanser.Deterimidlertidikkebarebrukavnivåkartleggingerogoverføringavdokumentasjonmellombarnehageogskolesomvilkunnefåkonsekvenserfordensomblirdokumentertogforvoksnessynpåbarnehagebarn.Ipedagogisksammenhengkanviikkelengersepå”denandre”dokumentasjonensom”uskyldig”.

Kanskjeskalvitrekkeframdetgamleuttrykket”duskalikkegjøresomjeggjør,duskalgjøresomjegsier”?Erdetslikvitiltiderforhol-derosstilbrukavdokumentasjonimøtermedbarn?

Dokumentasjon og etikk i barnehagen, i samfunnet – og på nettet

Bae, B. (2005): Å se barn som subjekt – noen kon-sekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Oslo: Barne- og familiedeparte-mentet, www.odin.dep.no.Datatilsynet (2008): I beste mening … Et veiled-ningshefte om bilder av barn på nett.Dubestemmer.noEide, B. J. og Winger, N.

(2003): Fra barns synsvin-kel. Intervju med barn

– metodiske og etiske refleksjoner. Oslo: Cappe-len Akademisk Forlag.Kunnskapsdepartementet (2006): Forskrift om ram-meplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskaps-departementet.Schibbye, A.-L. Løvlie

(2002): En dialektisk rela-sjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget.Svenning, B. A. (2009): Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirk-ning i barnehagers bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

www.mediaped.no

“Ungene viser stor glede når vi tar frem Mattekassen, og det gjør lek med matte variert og lystbetont.

Ungene storkoser seg og har ikke lyst ti l å avslutte leken med Mattekassen”

Ytre Tasta barnehage

Film, veiledningshefte og materiell - i samme kasse!

Litteratur


Av Knut Steinar Engelsen, Margrethe Jernes, Vigdis Vangsnes og Nils Tore Økland

ForskningsprosjektetDigitale objekts plass i barns språklige og sosiale danning i barnehagen(DigOb)erforankretvedHøg-skolenStord/Haugesund(HSH)oginvolvererfagenenorsk,drama,pedagogikkoginformasjons-ogkommunikasjons-

teknologi(IKT)ilæring.ProsjektetønskeråtilføreforskingsbasertkunnskappåetfeltsomdetperidagerliteogingenforskingpåiNorge.EnsentralmålsettingmedprosjekteteråstimuleretiløktbevissthetogrefleksjonrundtbrukavIKTibarnehagen.MåleteraltsåverkenåbidratiløktellerredusertbrukavIKTibarnehagen.

Prosjektethartodeler.Denenedelenharfokuspåpedagogiskedigitalespillogdetspørresetterhvordandissespillenebidraribarnssosialeogtekstligedanningibarnehagen.Herservipåihvilkesam-menhengerogihvilketomfangspillblirbrukt.Detinngårogsåenanalyseavspillhvorviilysavdramaturgiskteorianalysererogvur-dererrepresentativespillogbrukenavdisseibarnehagen.

Denandredelenfokusererpåinteraksjonhvordetspørresetterhvilkerollerbarntaroverforhverandreilekogaktivitet,medogrundtdigitalemediumibarnehagen.Ibarn-barninteraksjonservispesieltetterinklusjons-ogeksklusjonsprosesserderdigitaleobjekterinvol-vert.Enspøretterhvordanbarninkludererhverandreidenneaktivi-tetenoghvilkenrollepedagogentariendigitalkontekst.Vivilogsåbeskriveførskolelærernesholdningertilbrukavdigitaleverktøyibarnehagen.

Forskningsarbeideteriprosess,sådenneartikkelenpresentereringenresultater.Istedetblirgittdetenkortpresentasjonavfors-kningsmetodeneiprosjektetogavforskningshistorikken.Hovedvek-teniartikkelenliggerpåerfaringerfraforskningsprosessen,spesieltfraprosjektetsandredelderforskningsdeltakerneharblittinvolvert.

Metode og historikkForskningsprosjekteterbasertpåkvalitativmetode.Inspirertavenfenomenologiskoghermeneutiskforskningstilnærming,stillerviossåpnefordetsomfremkommeravdatamaterialet(vanManen1990,Denzin&Lincoln2000,Cresswell2007).Studieneretnografiskori-entertogfleremetoderblirbruktforåforståhvasomskjernårdigi-taleverktøybliranvendtibarnehagen.Vibrukerloggbok,feltnotat,observasjon,intervjuogvideo.Datamaterialethentesfratotaltsyvbarnehager.

Itilleggharvigjennomførtennasjonalsurveyforåfåenoversiktoverforekomstenogbrukenavdigitaleverktøyinorskebarnehagerdaviiløpetavprosessenerfarteetbehovforåhaetbakgrunnsmate-rialefordekvalitativefeltstudienevilaopptil.

Førbarnehageforskningentoksegopppå1960-tallet,varforsknin-genoftefokusertpådetindividuellebarnet,detshelseogutvikling.Omfattendeoglangvarige(longitudinelle)studierfokusertepåbarnogfamiliemerennpåbarnehage.Etterhvertsomdetbleforsketpåinstitusjonersombarnehage,vardetikkeuvanligmedmakroanalyserbasertpåspørreundersøkelserogstatistikk.Forskningenkunneogsåbærepregavbådeeksperimentogdistanserteobservasjoner,oggailitengradromforbarnasstemmer(Spodek&Saeacho2006).

Fremtil1975varnorskebarnehagerunderlagtLovombarnevern.Iforbindelsemednylovgivningfornorskebarnehager,bledetarran-gertseminarombarnehageforskning(FAD1975).Oppfordringendengangvaratforskningibarnehageneistigendegradmåttetabarnsperspektiv,involvereforeldreneoglapersonaletværeaktiveaktøreriforskningsprosjektene.Detteharpregetbarnehageforskningdesistetrettiårene.Flereprosjektharværtetnografiskestudierhvorforske-renharværttettpåforskningsfeltetogderbådevoksneogbarnblirrespektertsomlikeverdige.Ikkesjeldenhardetogsåværtutviklings-arbeidogaksjonsforskningderprofesjonsutøverenibarnehagenharfåttenaktivrolle.

Erfaringer med å inkludere forskningsdeltakereOppfordringenfra1970-talletvaraltsåblantannetålapersonaletværeaktiveaktørerogikkebareinformanteriforskningsprosjektene.Sidenvårforskningerbeskrivendeogikkeaksjonsrettet,kandetværeenutfordringåfinnefremtilhvordanenlikevelkaninvolverefors-kningsdeltakerne.Viharnemligenklarambisjonomåinkludereaktøreneivårtenkningoverpraksis.Viharogsåetoppriktigønskeomåginoetilbaketilvilligeogdialogglademenneskeriallealdreibarnehagene.

Forskningssamarbeidetviharhattibarnehageneharforegåttibådeformelle og uformelle fora. Deuformelleforaharværtsamtalermedsty-

Barnehageforskning-nårpraksisfeltetinkluderesibeskrivendeforskning

Det er generelt stor interesse for nye forskningsresultater. Det kan imidlertid være problematisk for forskningsmiljø-ene å gå ut med sine funn så lenge forskningen ennå ikke er avsluttet. Det kan kanskje likevel være interessant å få høre om selve forskningsprosessen. Samtidig vil vi oppfordre førskolelærerne til å ta imot utfordringen når det inviteres til deltakelse i et forskningsprosjekt.


rernevedhvertbesøkifeltarbeidet,medansattepåavdelingeneogmedbarnailøpetavstudienplussfokusertesamtalermedvideo.Spontanefeltsamtalerkanforståssomustrukturerteintervjuogkangiviktigebidragtildatamaterialet.Enfordeleratdetblirnedtegnetifeltnotatene.

Deformelleforaharværtplanleggingsdag,foreldremøte,personal-møte,intervju,dialogseminarogdialogmøte.Påplanleggingsdagerogforeldremøterbleprosjektetpresentertogdetbleavklartatforske-renskulleobserveredetsomskjeddeogikkebidratiløktdigitalakti-vitet.Determuligdetteikkekomklartnokfrem.Ievalueringfradialogmøtetetterfullførtfeltarbeidbledetnemlignevntatnoenfør-skolelærerekunnegåmedenfølelseavåskullebrukeIKTmeraktivtiarbeidetsidendetvardetfokusetforskningenhadde.Mendefortaltevidereatdeblemeravslappetetterhvertdadettebledrøftetiløpetavbesøkene.Ensierdetslik:

Det er krevende å bli observert over tid, men samtidig utviklende fordi en da må holde fokus og gi av seg selv både på avdelingen og i barnehagen.

Slikerefleksjonerviserbetydningenavåavklareogtydeliggjørerollentilforskeren.Videreidenneartikkelenvilvifortelleomerfar-ingenefradeformellefora.

PersonalmøterDetbleanledningtilådeltapåpersonalmøterogbarnehageneåpnetraustdørenesinehvordedeltokaktivtidenfellesdiskusjonen.Dis-kusjonenforegikkistrukturertegrupperpågjennomsnittligfemper-soneroghaddesomoppdragådrøftetofortellingerfraobservasjo-nene.Denenefortellingenhandletomenguttpåfemårsomvartil-skuertiltojevnaldrendeguttersomspiltePC-spill.Deansattesnota-terblerenskrevetogherereteksempelpåanalyseogtolkningfrapersonalet:

Gutten sitter alene med PC-en uten voksne til stede.Han prøver å få kontakt, men de inkluderer ham ikke.De andre guttene ser ut til å fungere godt sammen. De bytter og virker jevnbyrdige i situasjoner som denne, det er ofte ’lederen’ som ’vinner’.

Barnehagepersonalet presenterte også sine ref leksjoner overpedagogiskeimplikasjonerpåbakgrunnavfortellingen:

Hva lærer vi? Det er sårt å bli utstengt. Ungene er ikke automatisk inklude-rende, de trenger voksnes hjelp til dette. De voksne bør passe bedre på.Når en voksen ikke er til stede får ikke barna respons eller kanskje veiled-ning fra en voksen.De voksne bør også være til stede for å gi barna flere utfordringer hvis de mestrer spillet godt.

Om Praksisrettet FoU for barne-hage, grunnopplæring og lærer-utdanning: Norgesforskningsråddelerframtil2011utmidlertilforskninginnenprogram-metPraksisrettet FoU.Idennespaltenvildukunneleseteksterfraprosjekterknyttettilbarnehagesektoren.Spalte-redaktørerprofessorBenteAamotsbak-ken(bildet)vedavdelingforlærerutdan-ningvedHøgskoleniVestfold,isamarbeidmedArneSolli,ansvarligredaktørforFørstesteg.Tekstenesompresenteresvilbeskrivesituasjoner,enkelthendelserogrefleksjonersomknyttersegtildetjevnearbeidetiprosjektene.Dissetekstenevilderforbypåannetenndetduvilfinneiforsk-ningsrapporterogvitenskapeligeavhandlingerogartikler.Vihåperduvilhagledeognytteavdem.

Om prosjektdeltakerne: Alle deltakerne er ansatt ved Høgskolen Stord/Haugesund (www.hsh.no). Her har det vært arbeidet med pedagogisk tilnærming til IKT i mange år og det har generert flere ulike forsknings-prosjekt som har inkludert IKT. Knut Steinar Engelsen (øverst) er prosjektleder i DigOb. Han er førsteamanuensis i IKT i læring. Mar-grethe Jernes er høgskolelektor i pedagogikk og Ph.d.-student. Vigdis Vangsnes er første-lektor i drama og Ph.d.-student. Nils Tore Økland (nederst) er førstelektor i norsk.

Forskningsprosjektet Digitale objekt i barns språklige og sosiale dannelse i barnehagen er et forskningsrådsfinansiert prosjekt med to temaer: PC-spill og interaksjon. Det arrange-res dialogseminar både med forsk-ningsdeltak ere og aktører i forskningsmiljøet ved Universitetet i Stirling, Skottland. Nettsted: http://www.hsh.no/fou/forskningsprogram/digob.htm


Personalmøtetbleavsluttetmedindividuellhåndskrevetevaluering.Dettematerialetpekerogsåpåbehovetforåværeentilstedeværendevoksenogdetåobserveredetsomskjer,ogsådesmåusynligesituasjonene.Etliteknippeutsagnkanillustreredettepoenget:

Jeg lærte at hvor mange forskjellige svar der var på observasjonene. Og hvor viktig det også er at en voksen ’faktisk’ er tilstede.

Blir mer bevisst på hva som skjer i samspillet mellom barna, ikke alltid en fanger opp slike situasjoner, men nå vil en i alle fall være mer observant på det. Bra å diskutere slike case, høre forskjellige syn på det.

Herkomdetogsåfremrefleksjoneroverdetåværeforskningsdeltaker:

Inspirerende og spennende å være en del av et forskningsprosjekt. Personlig gir det et løft for viktigheten av det faglige arbeidet. For personalet i sin helhet er det også tydelig at dette gir inspirasjon og selvtillit i det pedagogiske arbeidet.

IntervjuIløpetavfeltarbeidetbledetforetatthalvstrukturertgruppeintervjuavførskolelærerneiforskningsbarnehagene(Kvale1997).Spørsmålenedreidesegomførskolelærerneserfaringermeddigitaleverktøyogsynspunkterpåbrukenavdisse.Måletforintervjuenevaravklart,menfenomensomspontantbletrukketinn,bleogsåfulgtopp.Vedavslutningenavintervjuetbledetspurtomdetvaremnersomikkevarberørtitilstrekkeliggrad,mendettetilførtefånyemoment.Iste-detbledetnevntialleintervjueneatdeopplevdedetsommenings-fulltåværemedietforskningsprosjekt.Ensierdetslik:

Men bare det å være en del av en slik forskningsstudie som du holder på med er jo kjempespennende, fordi da opplever du at det skjer en utvikling. For barnehagesektoren har det ikke vært mye forsket på.Viseratdetåblispurtomerfaringerogbegrunnelse,bidrartilreflek-sjonisegselv(Dewey1916/1997,Schön1987).

Seminar og møteHalvveisidatainnsamlingsperiodenbledetarrangertdialogseminar medalleansatteiseksavdesyvbarnehagenesomvarinvolvertipro-sjektet.Herbleforskningsdeltakernepresentertfornoeneksemplerfrafeltarbeidene.Detblelagtinngodtidtilsamtaleogrefleksjonigrupper.Deretterbledetgjennomførtenplenumsdialogpåbakgrunn

avdrøftingene.Utbyttetfradettemøteteruklartdadetikkeblefore-tattevaluering,mendeteksistererskriftligmaterialefraplenumsdia-logen.Dettekangietbetydningsfulltbidragianalysenavdettotalebildetavbrukenavdigitaleverktøyibarnehagen.

Etteravsluttetfeltarbeidbledetinviterttiletmindredialogmøtemedtreavbarnehagene.Dettevarfruktbartnettoppfordidetvarenmin-dregruppeådiskuterei.Detbleforetattindividuellskriftligevaluering.Herfremgårdetatdeltakernemenerdeharhattutbytteavåværemediforskningsprosjektet.Ensier:

Veldig spennende å være en del av et forskningsprosjekt. Har etter min mening bare vært positivt og meningsfullt. Deltagelsen har gjort at vi er blitt mer bevisste på eget IKT-arbeid. Hvordan vi jobber faglig og hvorfor vi gjør det.Detåmøteandreprofesjonelleogfåanledningtilådrøfteulikefag-ligespørsmålerogsåensværtverdifullgevinstsomblirnevntavflere.

Ta imot utfordringen: Bli med!Ievalueringenbledetspurtettertankeromalternativemåteråværemedietforskningsprosjekt.Dersiernoenatdekunnekanskjetenktsegmertilbakemeldingpåhvordandearbeider,noenkunnetenkesegåfåkonkreteoppgavertilgjennomføringogensieratdetharværtutfordrendenårdetikkeskullekonkluderesmedbraellermindrebra.Dettypiskeerlikevelatopplevelsenharværtpositiv,somdetbliruttrykther:

Blir gjerne med i et forskningsprosjekt igjen. Det gjør oss voksne også mer interessert i hva vi holder på med.Fravårtståstedkanvibekrefteatdetharværtgjensidigfruktbart.Vierfareratdetharværttilinspirasjonforbeggeparter.Konklusjonenidettenotateterderforenoppfordringtilprofesjonsutøverneibarne-hagenomåtaimotutfordringennårdereblirinvitertmedinniforsk-ningsprosjektuansetthvaslagsmetodesomskalbrukes.Detkangietstørreutbytteennbaretilegnelseavkonkretregelbundetmetode-kunnskap;førstogfremstrefleksjonogbevissthetoveregenpraksis,menogsåstolthetoveryrket.Nåsomstortsettallenorskebarnharettilbudienellerannenformforbarnehage,vildetblimerbarnehage-forskning.Deterdokumentertfortsattstortbehovforforskningpåbarnehagensinnhold(Borgm.fl.2008).Dettebetyrstadignyemulig-heterforbådeforsknings-ogprofesjonsmiljø.

Borg, E., Kristiansen, I-H. og Backe-Han-sen, E. (2008): Kvalitet og innhold i nor-ske barnehager. En kunnskapsoversikt. Oslo. Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velfred og aldring. NOVA rap-port nr. 6/08. Cresswell, J.W. (2007): Qualitative Inqui-ery & Research Design. Choosing Among Five Approaches. Second Edtition. Califor-nia: Sage Publications, Inc. Denzin, N.K. & Lincoln, Y.S. (2000): In-

troduction: The Discipline and Practice og Qualitative Research. In: Denzin, N.K. & Lincoln, Y.S. (ed) (2000): Handbook of Qualitative Research. Second Edition. California, New Delhi, London: Sage Publications.Dewey, J. (1916/1997): Democracy and education. New York: The free press.FAD (1975): Om barnehageforskning. Referat fra et seminar. Temahefte nr. 1. August

1975. Oslo. Forbruker- og administra-sjonsdepartementet. Kvale, S. (1997): Det kvalitative forsk-nings intervju. Oslo. Ad Notam, Gyldendal.Rhedding-Jones, J. (2005): What is research? Methodological Practices and New Approaches. Oslo. Universitets-forlaget. Schön, D. (1987): Educating the Reflective Practitioner. San Francisco. Jossey-Bass Publishers.

Spodek, b. & Saracho, O.N. (eds) (2006): Handbook of Research of the Education of Young Children. Second edition. New Jersey, USA. Lawrence Erlbaum Asso-ciates. van Manen, M. (1990): Researching Lived Experiences. Human science for an action sensitive pedagogy. New York. The State University of New York.

Litteratur


Av Morten Solheim Morten Solheim er førskolelærer, masterstudent i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og redaktør for Barnehageforum Student.

Med studentblikk

åværeenomsorgspersonforandre.Somgruppeblevienigeomatdeansatteibarne-hagenskulledokumenteresinegentidsbrukforåfåetbildeavnårdefaktiskvartilgjeng-eligeforbarna.Selvvarjegikkeansattidennebarnehagen,mendethelesattetankerisvingogsåformittvedkommende.

Noeavdetførstesomslomeg,varspørs-måletomhvorvidtjegselvsomstyrerogpeda-gogisklederienbarnehagegabarnamulig-hetfortidtilfridisposisjon,slikminbestemorgjordeformeg.Jegkomtilatjeggjordedetinnimellom,menikkenokogkanskjeikkeforallebarna.Rutinerogpraktiskegjøremålstodofteiveienfordenuavbruttetiden.Jegkomogsåtilattidenikkekunnesiesåværeselvdisponibel,nårjegsomførskolelærervaropptattavregistrereopplevelses-oglærings-utbyttetbarnahaddeitidenvikaltefrilek.Ågibarnreeltuforstyrrettid,sattavtildereslekogfantasi,erenkrevendeøvelse.

Til land som bare jeg kan seHvergangjegsattemegoppidenlilleskam-melenibestemorsstue,fikkjegtidtilåseile

avgårdepålangereiser.Jegønskerikkeatallebarnskalreiserundtismåskamlerisinebestemødresstuer,istedetforåværeibarne-hagen.Minintensjonerbareålæreavdemenneskenesomharbetyddnoeformeg,nårjegselvskalbetynoeforandre.Jegtrorhellerikkeatviskalinnredebarnehagersombeste-morsstue,menhellerlæreavbestemorstål-modighetogrespektforbarnsmåteålevepå.

Korttidettervihaddeavsluttetvårtlillestudentprosjekt,fylteminbestemor90år.Englimrendeanledningtilåfortellehennehvorbetydningsfullthennesroligeforholdtiltidhaddeværtformeg.Detbletilensang:En formiddag på teppet.Mellomtitleneidennelilletekstenersetningerfrasangen.Minbestemorleverikkelengerognettoppderforerdetsåfintåhahistorieroghandlingeråførevidere.

Nårjegtenkerpåminbestemoridag,erdetentingsomstårklartformeg:Jegunnervirkeligallebarnenformiddagpåteppetengangiblant,entendeterhjemmeelleribarne-hagen.

Somførskolelærerstudentvarjegmedpååledeetliteaksjonsforsknings-prosjektienbarnehage.Viønsketådokumentereomsorg.Tilåbegynne

medfortaltevihverandrehistorieromnæreomsorgsrelasjonerfravåregenbarndom.Hvahaddedissehistorienetilfelles?

Vitokfattpåførstetrinnivårtlilleprosjekt.Ådokumentereomsorgisegselvsyntesvanskelig,daomsorgbådeerabstraktogkanhaulikebetydninger.Vimåttebrytedetopp.Etteråhafortalthverandrehistorierfravåregenbarndom,valgteviderforådelebegre-permedhverandre,begrepersomvimentevar betydningsfulle for å illustrere hvaomsorgsrelasjoneninnebar.Tilstedeværelseogtidvartobegrepersomvargjentakendeiallehistoriene.

Minhistoriedreidesegomminrelasjontilbestemor.Tidvardetviktigstebegrepet.Gle-denoverhaethavavtidforansegframorgen-kvistenogutover,medetromfyltavgjenstan-dersomkunneblitilhvasomhelst,erengledejegfortsattkanfremkalle.Dettehavetavtiddreidesegvelogmerkestortsettomtidenmellomfrokostogformiddagsmat,ogidagsynesjegikkedetersålenge.Menkonseptetdreidesegomattidenvaruavbrutt.Tidtilfridisposisjon.Tidenvarminbestemorsviktigsteverktøyforåhandleomsorgsfultovenformegsombarn.Etverktøyhunbenyttetsegavforåtaleken,minviktigsteuttrykksform,påalvor.

Ingenting forstyrrer meg – jeg lever slik jeg vil!Detåformidleenhistoriefraegenbarndombleenskjellsettendeopplevelseformittved-kommende.Historienevifortaltehverandre,dreidesegjoomomsorgsrelasjoner.Blantmineyrkesoppgaverinngårblantannetåskaperomforslikerelasjoner,ogikkeminst

En formiddag på teppetSom barn hadde jeg mange seilturer i en endevendt skammel på min bestemors stuegulv. Mine fantasifulle, lekne tankespinn fikk surre uavbrutt i timevis kun akkompagnert av rommets stillferdige lyder. Den respekten bestemor utviste ovenfor lekens betydning i min barndoms verden, er vel verdt et nytt tankespinn.


Den skrivende førskolelærerFåhjelptilåfungerebedreidendelenavyrketsommedførerskrivearbeid.MøtforfatternebakbokenDen skrivende førskolelærer – om profesjonalitet og praksis(Fagbokforlaget):Dag-marAndreaCejka,OttoLauritsFuglestad,MarianneIrgensHagen,LeneChatrinHan-sen,MetteVaaganSlåttenogArneSolli.

Tid: 15. marsSted: Lærernes hus, Osterhausgt. 4 A, OsloPåmelding: Snarest!

Barnehagens læreplan i praksisDetteeretpraktiskinspirasjonskurssomkanhjelpedegtilåoppfyllerammeplanensinn-holdsmål.Møtførskolelæreroghøgskolelek-torBenteFønnebøogførskolelærerogspesi-alpedagogUnniJernberg.

Tid: 8. aprilSted: Lærernes hus i OsloPåmelding: Innen 18. mars

Nordisk konferanse Nordiskspesialpedagogiskkonferanse arrangeres iOsloiår.Allekonferanse-temaenekanværeavinter-esseforførskolelærere,mentroligisærførsteamanuen-sisMayBrithDruglis(bil-det)temaBarn medsosiale

og emosjonelle problemer i barnehagen(seogsåomtaleiFørstestegnr.4/2009).

Tid: 12. og 13. aprilSted: Oslo kongressenter (Folkets hus)Påmelding: Innen 15. mars

Barnet bak diagnosenForedragsholderIbHedegaardLarsenrede-gjørfordiagnosebegrepet,diagnosersomADHD,dysleksi,Aspergersyndrom,m.fl.,foreldresamarbeid,ogmyemer.

Tid: 29. aprilSted: Lærernes hus i OsloPåmelding: Innen 8. april

Vil du vite mer eller melde deg på ett eller flere kurs?Les på www.utdanningsforbundet.no/kurs

Du kan sende brev til Utdanningsforbundet, postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, eller ring 24 14 20 00

Hils våren velkommen med et kurs

Klikk der!Senesteside.

Minoritetsspråklige eleverKursetMinoritetsspråklige elever – utredningerogsåforførskolelærere,ogdetergodkjentsomendelavUtdanningsforbundetsspesia-liseringsutdanningipedagogisk-psykologiskrådgivning.KursholdererEspenEgeberg,seniorrådgivervedTorshovkompetansesen-teriOslo.Hansspesialområdeerminoritets-språkligebarnmedlærevansker.

Tid: 3. og 4. maiSted: Rica Maritim Hotel i HaugesundPåmelding: Innen 12. april

Foreldre med psykiske problemer

KursetsfulletittelerBarn og unge som har foreldre med psykiske problemer – en balansegang mellom å være sett, og usynlig.Budskapeteratvoksne, ikkeminstfagfolk,måvågeå se ogkommuniseremedbarnmedforeldresomharpsy-

kiskeproblemer–avhensyntilbarna.Fore-dragsholdererAgnesRabbe(bildet),familie-terapeutmedmasterisosialtarbeid,vedAvde-lingforbarnogungespsykiskehelse,Sørlan-detsykehusHF.

Tid: 6. maiSted: Lærernes hus i OsloPåmelding: Innen 15. april

Førskolelærernes nye kontaktpersonElin Bellika (bildet) er førskole-lærernes nye kontaktperson på riksplan. Hun kontaktes lettest via e-post til [email protected] eller ved å ringe 90 68 10 94.

Utdanningsforbundetslandsmøteinovemberifjorvedtokåoppløseseksjonene.Istedetfårde forskjellige med-lemsgruppene sinekontaktpersoner,ogfør-skolelærerneskontakt-

personsentralterElinBellika,medlemavstyretiUtdanningsforbundetNordlandsiden2003oglederavdetsomvarseksjonbarnehageiNordland,etvervhunogsåtiltrådtei2003.

Elin,opprinneligfraBossekopiAltaiFinnmark,bleuteksaminertsomførskole-lærerfraAltalærerhøgskolei1984.Hunhar arbeidet som førskolelærer i Alta,Fauske,LenvikogTranøy,ikommunaleogprivatebarnehagersamtoppvekstsenter,somavdelingsleder,spesialpedagog,barne-hagesekretær,barnehagekonsulent,perso-nalkonsulent,styrerogstyrer/rektor.

Hunbleogsåtillitsvalgtforførstegangi1984,dasommedlemavNorskLærerlag.Hunharværtklubbleder,hovedtillitsvalgtoglokallagsstyremedlem.Etter1990satthunienperiode”pådenandresidenavbordet”,slikhunselvformulererdet.I2000–2001varhunimidlertidtilbakesomtillitsvalgt,somlederavavdelingforførskolelærereogsommedlemavstyretiFinnmarkLærerlag–ogderetterfungertehunaltsåsineverviNordlandfra2003.


Av Nina Bølgan

Digitalkompetansekandefineressom«denkompetansensombyg-gerbromellomferdighetersomå lese, skriveog regneogden

kompetansensomkrevesforåtaibrukdigi-taleverktøyogmedierpåenkreativogkri-tisk måte» (Kunnskapsdepartementet2006b).Rammeplanentaroppmedienesbetydningforbarnshverdag.Medier,tek-nikkogteknologiharentydeligplassiNær-miljøogsamfunn,Natur,miljøogteknikkogAntall,romogformogandrefagområder.Derfortrengerpersonaletdigitalkompetanse.

Deterbarnehageeiersomfastsetterret-ningslinjerforlokaltilpasningavramme-planenogsomharansvarforatdenenkeltebarnehagehardenødvendigerammebetin-gelsene(Kunnskapsdepartementet2006a).DetåintegrereIKTibarnehagensarbeid,måværeforankretibarnehagensmålogårsplan.Arbeidetmåværeetsamfunnsanliggende,slikintegreringavIKTiskolener,ogdetmåblietleddikvalitets-ogutviklingsarbeidetibarnehagesektoren(Kunnskapsdepartemen-tet2009).Eninstitusjonellforankringavdetdigitalearbeideteravhengigavatbådebarne-hagensledelseogbarnehagenseierserver-dienavågjøreetIKT-strategiskvalg,ogervilligetilåpåtasegøkonomiskekostnadersomarbeidetkrever.Detteinnebærerressur-sertilkompetanseutviklingavpersonalet.

Personalet nølerDatamaskinenogkameraeterdevanligstedigitaleverktøyeneibarnehagen.Atverktøy-enefinnes,betyrimidlertidikkeatverktøyeneblirbruktelleratdeblirbruktmedpedago-giskinnsikt.PersonaletkanifølgerapportenBarnehagens digitale tilstand(Bølgan2009)delesifirehovedgrupper.Toavtreer”nega-tive”eller”nølende”,mensderesterendeer

”positive,menvaktsomme”eller”udeltposi-tive”.

Detoverraskendeeratuansetthvilketsyn

Det er viktig å kunne klikke der

Artikkelforfatteren: Nina Bølgan er førstelektor ved Høgskolen i Oslo og en nasjonalt anerkjent kapasitet når det gjelder bruk av IKT og digitale verktøy i pedago-gisk øyemed (privat foto).

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og digitale verktøy er blitt en del av terminologien i barnehagen. Selv sier artikkelforfatteren

”IKT” når hun omtaler IKT i mer generelle sammenhenger, og ”digitale verktøy” for å peke på at ulike digitale verktøy kan brukes i det pedago-giske arbeidet sammen med barna i barnehagen.

18. og 19. mars arrangerer Høg-skolen i Oslo den tredje Klikk der!-konferansen. Dette er den eneste nasjonale fagkonferansen her til lands som tar for seg IKT, digitale verktøy og medier i barne-hagen.

KonferansenarrangeresiUtdannings-forbundetskurslokaler,LærerneshusiOsterhaus’gate4A,iOslo,oginteres-sertefinnerprogramogpåmeldings-skjemapåhttp://home.hio.no/~bolgan/klikkder/.

Værrask,forherkandetblitrangtomplassene!

HøgskolensmedarrangørererUtdanningsforbundetogFornyings-ogadministrasjonsdepartementet.

Klikk der! -konferansen

personalethar,erdetdesamme,begrensededigitaleaktivitetenebarnafårtadeli:Åspilledataspillogåfotografere.Bare3prosentavdemsomdeltokikartleggingennevnteatbarnafikkillustrerehistorier,spilleinnlydellerlageanimasjoner.Denkreativebrukenavdigitaleverktøysynesåværenoksåfravæ-rende,ogpersonaletmanglersannsynligvisnødvendigeferdigheterogkunnskapertilåbrukeverktøyeneslik.

Liten IKT-støtte til barnehagenRapporten Digital kompetanse i norsk lærerut-danning fra Forsknings- og kompetanse-nettverkforITiutdanning(ITU) viser om allmennlærerutdanningen at det eretgapmel-lomkravenesomstillesomdigitalkompe-tanseilærerplanenoglærernesforutsetnin-gerogkompetansetilårealisereplanene(Hetland og Solum 2009). Statusforsatsingpådigitalkompetanseiførskolelærerutdan-ningenerikkekartlagt.Detergrunntilåtroatdendigitalesituasjonendererdårligereenniallmennlærerutdanningen.

Førskolelærerutdanningen er for tidenunderevaluering.SluttrapportenfraNasjonaltorganforkvalitetiutdanningen(NOKUT)ventesiseptember.Entilsvarendeevalueringi2001visteatIKTilæringsprosessenedengangenikkevarnoetema,ogatdetsnarerevarenkonfliktmellomIKTogdeestetiskefagene.HvavildenneevalueringensiomIKTsplasstiåretter?

Kunnskapsdepartementetharsålangtilitengradstøttettiltaksomharsommålåutvikleogstyrkedigitalkompetanseibarne-hagen.Dettestårdetteisterkkontrasttilderessursenesomharværtsattinnforåinte-grereIKTiskoleogallmennlærerutdanning.

Fra1.januarerdetSenterforIKTiutdan-ningensomharovertattansvaretforåsam-ordneinnsatsenforIKTiutdanningen.Barne-hagenerenavmålgruppeneforsenteret,sånåtrengersektorenåfåvitehvilkenplassbarnehagenskalhaisenteretsarbeid,oghvor-danbarnehagensbehovertenktivaretatt.


Nye bøker

BarnehagenerifølgeArneKlyvedenviktigstearenaenviharforutjev-ningavsosialeforskjeller.Hanviserblantannettildetsvenskeprosjek-

tetFAmilj,BArnomsorgochSKOla(fabasko,omtaltiFørstestegnr.3/2005).fabasko-rap-portenerutvetydig:Barnehagebarngjørdetbedrepånestenallelivetsområder,ogtidenibarnehagenerifølgerapportensporbartilinnivoksenalder.

-Mendetviktigstevedbarnsopphold ibarnehageneratdermøterdeanerkjennelse,ikombinasjonmedkjærlighetogomsorg,sierKlyve,60årijanuarogmedetlangtyrkeslivbakseginnenrusfeltet,spesieltinnrettetmotbarnogungdom.Idagerhanundervisnings-sjefvedStiftelsenBergensklinikkene.

-Skaljegoppsummerehvorviktigjegmenerbarnehagenegentligeriforholdtilågibarnengodstartpakkeilivet,viljegsisomArneHolte,direktøridivisjonenforpsykiskhelsevedStatensfolkehelseinstitutt,samedenvripåArbeiderpartietspartisekretærMartinKol-bergsutsagn”fagbevegelse,fagbevegelse,fag-bevegelse”;nemlig”barnehage,barnehage,barnehage”!

KlyvesluttersegtilHolte.Mennårsantskalsies,nevnesordet”barnehage”baretogangeriheleboken.Klyvebeklagerdet,ogloveråoppdaterebarnehagedeleniensenereutgave.Bokensrelevansogsåforførskole-lærereeruansettutvilsom.

Sinte og ofte farlige-Omdesinteungemenn,definertsomalders-gruppen12–23,ogsomidagutgjørentik-

kendebombeunderdeeuropeiskevelferds-statene,ogivoksendegradogsåunderdeskandinaviske,aldrifikkgåibarnehagen,harjegikkegrunnlagforåsinoebastantom.Jegmenerimidlertidatbarnsomfårgåibarne-hage,ofterefårhjelptilåforebyggedestruk-tivefølelsersomdeellersvilgiutløpforsenereilivet.Småguttermedplassienbarne-hagevillangtsjeldnereblisinteungemennutennoenplasspåsolsidenivåremodernekarrieresamfunnderalthvilerpåevnentilåtjenepengerogtilåkonsumere.Devil,viljegtro,hellerbliistandtilåvelgemerkon-struktiveløsningerenn(ofte)høyreekstremvold,sierKlyve.-Hvilketutviklingsløpdissegutteneskalendeoppi,bestemmesnemligibetydeliggradførdekommersålangtsomtilskolestart.

Deterguttenesomblirsinte,jenteneblirlangtsjeldneresinteungekvinner.Deternemliglangtmindrestigmatiserendeforkvin-neråbligåendearbeidsløseellerilavlønns-yrkerennhvadeterformenn.Detmodernearbeidsmarkedetharfjernetdejobbenesomdeskoletrøtteguttenekunnegåutimedærenibeholdennåpå1970-tallet.Dissejobbeneerautomatisertbortellerflyttettillavkostland.Detteeretfenomensomgjelderheledenvestlig-industrialiserteverden.

Nåfårdealtsåikkejobb,deerutestengtfrautdanning,ogutestengtfrasamfunnetsanerkjennelseavdemsomverdifullemed-mennesker.Mennesketsbehovforanerkjen-nelseerbasalt.Hvorfinnerdeutestengte,

ekskluderteungemennanerkjennelse?Jo,blantandreungemennisammesituasjon.Resultatetkanofteblivoldeligogeksplosivt,viserKlyvemedeksemplerfrablantannetTyskland.Hertillandsharviheldigvislangtigjentiltysketilstander,mentendensenerder,sierhan.

Begynn på stellebordet-Detforebyggendearbeidet,detarbeidetsommågjøresforåskapekonstruktivehellerennsinteungemenn,måbegynnepåstellebor-det,fastslårKlyve.-Førskolelærerneskompe-tanseerunikiforholdtilåhjelpesmåbarntilåtilegnesegdeferdigheterogholdningersomkanhjelpedemframietsamfunnderkunnskaper,kompetanseogkvalifikasjonerer avgjørende forhvorbarnhavner somvoksne.

-Idenforbindelseerjegopptattavåfåistandendialogogendiskusjonmedførskole-lærerne,fordidetteerenyrkesgruppesomerveldigopptattavfagetsitt.Jegerogsåopp-tattavsamarbeidetmellombarnehageogskole,somjegserpåsomsværtviktigforbarnsutvikling,ogsomutentvilkanblibedreenndetsomertilfelleidag,sierhan.

Mennårvinåengangharengoddelavdissesinteungemenn,ogsåiNorge?Etlitesitatfrabokenomhvadetrenger:”…demåfåtreffe…(d)enautoritativevoksnesombådestillerkravoggiromsorg.Kravutenstøtteerautoritært.Støtteutenkraversnillisme.”

De sinte unge menn… har neppe vært i barnehagen! Arne Klyve har forfattet det viktige politiske skriftet Sinte unge menn i kunnskapssamfunnet, en liten bok som fortjener å bli lest av alle som arbeider med kunnskapsformidling og oppfostring, enten de er førskolelærere i barnehagen eller professorer ved universitetet.

Arne Klyve vil ha en tettere dialog med førskolelærerne, og er opp-tatt av å bedre samarbeidet barnehage og skole.

Arne KlyveSINTE UNGE MENN

I KUNNSKAPSSAMFUNNETFolio Forlag 2009

ISBN 978-82-92915-04-2149 sider


oghverdagslige.Hunsieratdrømmeneerfulleavmetaforerogsymboler.Deerdess-utenblottetforvitenskapensarroganse,dekreveringenbevis.Manmåvågeåhadrøm-mer,selvomdetinnebærerenrisiko.Drøm-merskapermuligheter.

RinaldierrådgiveriReggioChildren,pro-fessorveduniversiteteneiModenaogReggioEmilia,ogmedlemavkommunestyretiReg-gioEmilia.Hunertidligerelederfordetpeda-gogiskearbeidetveddekommunalebarne-hageneiReggioEmiliaogetterfølgeravLorisMalaguzzi.

Av Einar Juell

Forallesomønskerånærmesegtenk-ningen som ligger til grunn forarbeidet i de kommunale barne-hageneiReggioEmilia,erbokenI

dialog med Reggio Emilia – Lytte, forske og lære avCarlinaRinaldienviktigbok.Bokeninne-holderetutvalgavRinaldismestsentraleartikler,foredragogintervjuerfra1984ogfremtilidag.Denpedagogiskefilosofientarbarnasparti,menbyggerpåpedagoge-neskunnskaperoginnsikt.Detåværedel-takendeergrunnleggendeforenmenings-fullkommunikasjon.Utendialogenestopperdetkreativelivetogdenpedagogiskekonti-nuiteten i barnehagene. Det fordrer påmangemåteratlærerenerenforskerpåsegselvsammenmedbarnaietdannendeoglærendefagligfellesskap.

Bokenavsluttesmedenutfordrendesam-talemellomRinaldi,GunillaDahlbergogPeterMoss.SpesieltiSverige,menogsåiSkandinaviaforøvrig,harmangeibarnehage-oghøgskolesystemetgrepetdisseideene.

Den ekte dialogenRinaldihartropådialogen –denekte.Ikkesomenoverføringavtankerogideerfraettmennesketiletannet,ikkesomrenutveks-ling,mensomenforvandlingsprosesshvorduikkekankontrollereutfallet.”Ogdenfort-setteridetuendelige,utiuniverset,dukangådegvill.”Detteerdialogiutvidetforstand.Dialogenkreverlytting.Ålyttetiltanken,tilideerogteorier,spørsmålogsvarfrabarnogvoksne.Dethandleromdialogenmellommennesker(storeogsmå),mendethandlerogsåomdialogenmellommenneskerogmaterialer,menneskerogrom,menneskerogideer,ellermellomteoriogpraksis.Nårdutenker,erdetpraksis,ognårdupraktise-rer,erdetteori.Dialogenforegårpåalleplan.

PåetviskanmansiatlesereninviterestilåværeidialogmeddendialogensomharpågåttilangtidiReggioEmilia,ogmellommen-neskeneogideenederogverdenomkring.

PåspørsmålfraPeterMossomhvaCarlinaRinalditenkerombarnehageriandrelandsomhevderatdejobberutfraReggioEmilia-filosofien,svarerhunatdeikkekanlageetReggioEmilia.ReggioEmiliaerenmetaforogetsymbolsksted.Noenlikeråbrukefrø-metaforennårdeskalbeskriveatdeharlattseginspirereavtankenefraCarlinaRinaldiprotesterermotenslikbeskrivelsefordimanikkekaneksportereenideogplantedenutenatdeneridialog.Hunhevderatspeilmeta-forenkanskjeliggernoenærmere.Etspeilhvormansamtidigsersittegetbilde.Menatmanmåværeforsiktigemedåtroatalterperfekt.Oppfordringentilkritisktenkningertydelig.

Subjektet eller testen?Rinaldierselvkritisk,bådetilegentenkningogpraksis,menogsåtilpolitiskeavgjørelsersomharbetydningforutøvelseavpraksis.Hunerogsåkritisktiltesting,målingogvei-ingavbarnsprestasjoneribarnehageogskole.Hunsierdeterknyttettilforestillingenombarnetsomendatamaskinsomfårinn-ogutdata:”Nårjegtesterenprestasjon,erdetikkesubjektetsomgisenverdi,detertesten.Oghvaslagsrettferdigheterveldet?Hvisdettebarnetikkeprestererpådennemåten.Fordetførste,hvordankanduvitedet?Oghvisjegerengodlærer,børjegviteatPeterikkekantegne.Hvisjeglevermedham,doku-mentererjegdet.Jegtrengeringentest!Eller,dennetestenbekrefterbarenoedualleredevet.Denfortellernoe,denfortellerikkenoeombarnet,menomkonteksten.Prosessenmedekteevalueringermyevanskeligere.”

Hunhartropådrømmer,ikkedesvevendeoguoppnåelige,mendekonkrete,praktiske

En røst fra Reggio Emilia

Anmelderen: Einar Juell er førskolelærerutdannet med ho-vedfag i barnehagepedagogikk og spesialkonsulent i Utdanningsfor-bundets utredningsavdeling (foto:

Tore Brøyn).

Carlina RinaldiI DIALOG MED REGGIO EMILIALYTTE, FORSKE OG LÆREFagbokforlaget 2009ISBN 978-82-450-0857-9240 sider

Barnehagene i Reggio Emilia i Italia er anerkjente for sitt utdanningssystem og sin pedagogiske tenkning. I Reggio Emilias pedagogiske filosofi er praksistenkningen en vev av deler som gror inn i hverandre i hverdagslivet. Det betyr at vi kan forberede oss på det uforutsette og uforberedte og legge til rette vilkårene for en demokratisk praksis og den gode improvisasjonen.


Iethvertarbeidsforholdskaldet inngås en skriftligarbeidsavtale.Dettegjelderuavhengigavomdeteren

faststillingellerenmidlertidigansettelse(vikariat),oguavhen-gigavarbeidsforholdetsvarighet.Det gjelder ingen unntak fradenneregelen.Kravetomskrift-ligarbeidsavtaleslåsklartfastiarbeidsmiljøloven(aml)§14-5.

Etteratarbeidstakerenharaksepterttilbudetomstilling,skalarbeidsgiverenutformeetutkasttilarbeidsavtale.Ibarnehagervildetofteværestyrerensomidenneforbin-delseopptrersomarbeidsgiver.Vedtilsettingavstyrervilenrepresentantforkommunenhaansvarforatdetutarbeidesarbeidsavtale,ev.styreledereniprivatebarnehager.Utdan-ningsforbundetkanbiståmedlemmervedinngåelseavarbeidsavtaler.

Dersomarbeidsforholdetvarerimerennénmåned,skalskriftligarbeidsavtaleforeliggesnarestmulig,ogsenesténmånedetteratarbeidsforholdetstartet.Varerarbeidsforholdetkortereennenmåned,skalskriftligarbeidsavtaleinngåsumiddelbart.

13 viktige punkterArbeidsavtalenskaletteraml§14-6inneholdeopplysningeromforholdavvesentligbetydningiarbeidsforholdet,ogskalsometminimumgiopplysningeromfølgende:

• Partenes identitet. • Arbeidsplassen. Dersom det

ikke eksisterer noen fast ar-beidsplass eller hovedarbeids-plass, skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstake-ren arbeider på forskjellige ste-der, og oppgi forretningsadres-

sen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver.

• En beskrivelse av arbeidet, eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori.

• Tidspunktet for arbeidsforhold-ets begynnelse, for eksempel 1.8.2010.

• Forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig.

• Eventuelle prøvetids-bestemmelser.

• Arbeidstakerens rettigheter til ferie og feriepenger, og reglene for fastsettelse av ferietids-punktet.

• Arbeidstakerens og arbeidsgi-verens oppsigelsesfrister.

• Den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksem-pel pensjonsinnbetalinger, ut-betalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling.

• Lengde og plassering av den avtalte daglige eller ukentlige arbeidstiden.

• Lengde av pauser. • Avtale om særlig arbeidstids-

ordning etter bestemmelsene om redusert arbeidstid, fleksi-bel arbeidstid med videre.

• Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer ar-beidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor

virksomheten, skal arbeidsav-talen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er.

Informasjonsomnevntikule-punktenekangisvedåhenvisetillover,forskrifterellertariff-avtalersomregulererdissefor-holdene.

Skriftlig avtale et lovkravSelvomarbeidsgiverskalsørgeforatdetforeliggerenskriftligarbeidsavtaleiethvertarbeids-forhold,erdetlikevelendelarbeidstakeresomikkehararbeidsavtale.

Enmuntligavtaleerlikegyldigsomenskriftlig.Vedmuntligeavtalerkandetimidlertidlettoppståuenighetomhvasomfaktiskbleavtaltogomdetidetheletattbleavtaltnoe.Ofteblirdetpåstandmotpåstand.Derforerdetenklarfordel,ogsomnevntetlovkrav,medskriftligearbeidsavtaler.

Dersomdetskjerendringeriarbeidsforholdet,foreksempelatenførskolelæreroverførestilenannenbarnehageikommu-nen,elleratstillingsprosentenøkesellerreduseres,skalendringentasinniarbeidsav-talensnarestmulig,ogsenestenmånedetteratendringenfantsted.

Skriftlige arbeidsavtalerSørg for at du som ansatt, fast eller midlertidig, får en skriftlig arbeidsavtale. Arbeidsmiljøloven fastslår at en arbeidsavtale skal foreligge, og den skal være skriftlig.

Av Kirsten Bache Dahl advokat i Utdanningsforbundet

Fot

o: P

ette

r O

pp

eru

d

Enmuntligavtaleerlikegyldigsomenskriftlig.Vedmuntligeavtalerkan

detimidlertidlettoppståuenighet….Ofteblirdetpåstandmotpåstand.Derforerdetenklarfordel,ogsomnevntetlovkrav,medskriftligearbeidsavtaler.”


43

Idesisteårenehardeansatteblittutfordretiforholdtilsinvoksen-rolleibarnehagen.Barnehagelovensieratallebarnaibarnehagenharretttilmedvirkning.Hvainnebæreregentligdette?Skalbarnabestemmealtselv,bådehvadeskalgjøre,nårdeskalspise,nårde

skalgåut,ogsåvidere?Skalviikkelengerlageplanermedmålogmetoder?Hvamedgrensesetting?Hvemskalegentligbestemme?Per-sonaletellerbarna?Erdetikkelengerslikatdevoksneerekspertenesomskalgibarnalærdomutfrasinkunnskapogerfaring?

ISentrumbarnehageharvibestemtossforåtabarnsmedvirkningpåalvormedutgangspunktiteamtenkning.Hveravdelingbeståravdoblebarnegruppersomerdeltinniflereteam.Ihvertteamdeltarvoksneogbarnifellesskaputfrafølgendedefinisjon:

”Et team er en gruppe mennesker som når felles mål og resultater gjen-nom kollektiv innsats og vilje, indre positiv motivasjon, utfyllende kompe-tanse og aksepterte verdier!”

Forossinnebærerdetteatbarnogvoksneskalhalikestorverdiifellesskapet.Hverenkeltdeltakeriteametharsinrollesominnebærerulikemulighetertilåtaavgjørelser.Likevelerdetviktigatalleblirhørtogoppleveratderesmeningeroginnspillharbetydningforavgjørelsersomblirtatt.

Barnas behov og personalets forventningerNårjegsomstyrerskalforklaredette,viljegsettelikhetstegnmellombarnasrolleiteametogpersonaletsrolleipersonalgruppen:

Medarbeiderneharulikeforventningeriforholdtilhvasomerviktigforatdeskaloppleveengoddagpåjobbogfølesegbetydningsfullifellesskapet.Utfradetteharjegfunnetutatdetermangelikhetstrekkmellompersona-letsforventningerogbarnasbehovibarnehagen.Barnaharimidlertidikkegjortsegnokmangeerfaringertilatvikanforventeatdeklareråsortereoguttrykkesinebehovisammegradsompersonalet.

Bådebarnaogpersonaletharbehovforåblisettoghørt.Deharbehovforåbrukesinekunnskaperogutviklesegvidere.Deterviktigåfånylærdomforåkunnehanskesmednyeutfordringer.Alleharbehovforåbliforstått.Ingenønskeråblireferertmedatdetvar”søtt”eller”mor-somt”,nårdeegentligønsketåkommemednoesomvarviktigfordem.Hvilketmenneskesynpregerosshvisvi

leravbarnetsutsagnogderestolkningeravvårehandlingerogkanskjeitilleggskriverdetnedienbokkalt”Frabarnemunn”?Jegtrorikkeatvistyrereønskerboken”Frastyrermunn”hengtopppåpersonalrom-met.

Planer og gjennomføringForatalleskalhamulighettildeltakelseiplanleggingenavhverda-gen,harvigåttovertilsværtåpneplaneroghellerutfyllendedoku-mentasjoneriforholdtilbarnehagehverdagen.Dokumentasjonenemåinneholdevurderingerogrefleksjonermedutgangspunktiram-meplanen.Foreldreneharfåttinformasjonomatdeterviktigereåsnakkemedbarnaomhvadehargjortistedetforhvadeskalgjøre.

Barnasinteresserblirtattpåalvorogaktiviteteneplanleggesutfradette.Dettekrevermyeavpersonalet,sommåhaevnentilåsebarnetogforståallebarnetsuttrykksmåter.Personaletbrukerhørestyrkenogdetforskendeøyetnårdedeltariaktivitetersammenmedbarna.Deteralltidenmulighetforatplanerblirendretfordidetoppstårsituasjonersomer”viktigere”.

Alle deltar i nettverkEtteratvioppnåddefullbarnehagedekningerdetdessverreikkenoksøkere til pedagogiske stillinger til at vi kanutvidemed f lerepedagogerenndetsombarnehagelovenkrever.Viønskerderforå

utviklealleansattekompetanse-ogbevissthetsmessig.Deskalkunneoppfyllerammeplanensforventningertilpersonalet.Ivårkommuneinnførtevinettverkforallepedagogiskelederei2008.Høsten2009bestemteviat

alleansatteikommunaleogprivatebarnehager,uansettstillingsbetegnelse,skaldeltaislikenettverk.Styrernestilleroppsomveiledere.

Idissenettverkeneharvektleggervibarnsmedvirk-ning,pedagogiskdokumentasjonogvoksenrollen.Deansattedelererfaringeroglæreravhverandre.Ofteertilbakemeldingenatdenneveiledningengjøratperso-naletblirtryggepåatdetdealleredegjørerbra,samti-digsomdelærermyenytt.Meddetteutgangspunktetmenerviatviskaperetbarnehagemiljømedkompe-tenteansattesomeristadigutviklingogmøterbarnasomlikeverdigeparterifellesskapet.

Unni Åsen er styrer/en-hetsleder ved Sentrum og Hesteskoen barnehager i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag (foto: Kjell S. Grønnestad).

Gjennom team- og nettverksarbeid søker alle barnehageansatte uansett stillingsbetegnelse å skape et barnehagemiljø i stadig utvikling, der de voksne møter barna som likeverdige parter i fellesskapet.

Med styrerblikk

Unni Åsen:

Klæbusatserpåteamognettverk

Returadresse:Første steg, UtdanningsforbundetPostboks 9191, Grønland0134 Oslo

[email protected]

telefon 24 14 20 00 – faks 24 14 21 00

Ønsker du å melde deg inn?

Utdanningsforbundet ønsker å samar-beide med private barnehageeiere, og framforhandle gode tariffavtaler og pensjonsordninger. For å få til dette må vi ha medlemmer i disse barnehagene.

Vi mener derfor at du vil ha alt å tjene på å bli medlem i Utdanningsforbundet.Det finnes andre fagorganisasjoner som ’frir’ til deg. Men ingen har den unike kombinasjonen av å være både

fagforening – med kraft og tyngde i forhandlinger – og samtidig den mektig-ste profesjonsorganisasjonen for alle lærergrupper i hele utdanningsløpet; fra barnehage til universitet!

Er du styrer, pedagogisk leder eller førskolelærer?

Du har ALT å tjene på medlemskap i UtdanningsforbundetDette gjelder også

deg som arbeider i en

privat barnehage!

Ingen fagorganisasjon er så beredt til å kjempe lønnskampen sammen med ledere og pedagoger i barnehagen som Utdanningsfor-bundet.

Ingen er så kompetent og beredt til å tilby ledere og pedagoger i barnehagen et faglig miljø og påfyll som Utdanningsforbundet.

Ingen er så beredt til å bistå deg den dagen du opplever en alvorlig konflikt på arbeidsplassen som Utdanningsforbundet.!

Ta kontakt i dag eller meld deg inn på www.utdanningsforbundet.no/Medlem/Innmelding

Her har ALLE førskolelærere sin naturlige plass!

Documents

1 2010 Første steg