Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1 A Etikk for revisorer Statsautorisert revisor Lasse Birkeland, BDO Konsulent Helge Dietrichson, Nadivana Consult
© Den norske Revisorforening
1A ETIKK FOR REVISORER
Statsautorisert revisor Lasse Birkeland, BDO, og konsulentHelge Dietrichson, Nadivana Consult
INNLEDNING
| Side 2Etikk for revisorer
2
DISPOSISJONINNLEDNING
1. Vårt omdømme; har revisorene den fornødne tillit?
Hva er tillit og godt omdømme?«Verdien av (tillit) revisjon»
2. Revisors profesjonelle utfordringer
RammebetingelseneEtikk-reglene (Revisorforeningens og selskapets etiske regler)Uklare reglerKvalitetskontroll – lovpålagt
Skjønn/ tøye grenserSponsingOmstilling
Behov for endret regnskapsrapportering (attestasjonsgrunnlaget)?Behov for endrede kontroll- og revisjonsmetoder?Honorarpress
3. Har revisor de ønskede og forventede holdninger (sett fra utsiden)?
Forventninger og innfrielser kan måles (omdømmemålinger)Har revisor, klient og samfunnet samme oppfatning av leveransenes verdi? – ex «fraud» – eget (neste) punktBekjempelse av «juks» (ukultur, misligheter og korrupsjon) – samfunnets forventninger, ansvar og revisors leveranse
4. Dilemma profesjonell holdning (skepsis)
CASE Bekjempelse av «juks»AVSLUTNING
| Side 3Etikk for revisorer
1. Har revisorene den
fornødne tillit?
| Side 4Etikk for revisorer
3
• Hva er tillit og godt
omdømme?
| Side 5Etikk for revisorer
Hva er omdømme?
• Omdømme er summen av forventninger omgivelsene har til virksomheters produkter, service og aktiviteter i forhold til forretningsmessige, samfunnsmessige, sosiale og finansielle prestasjoner.
• Forenklet kan man si at omdømme er et mål på omverdenens oppfatning av virksomheten over tid.
• Dette oppstår i skjæringspunktet mellom forventninger og opplevelser som skapes av selskapers løfter og leveringsevne.
Etikk for revisorer | Side 6
4
Omdømme
Omdømme = Omverdenens bedømmelse
Fra den enkelte, til hele gruppen og bransjen eller profesjonen
Omdømmerisiki;• Uetisk virksomhet• Dårlige produkter og leveranser• Negativ mediaeksponering• Kritikkverdig personlig opptreden • Interne stridigheter• Økonomiske forhold
Etikk for revisorer | Side 7
Omdømme
Forventninger Opplevelser
Produkter, service, aktiviteter
Prestasjoner; samfunnsmessige, sosiale og
økonomiske
Omverdenens oppfatninger
Selskapets løfter og leveringsevner
Etikk for revisorer | Side 8
5
Virkningen av et godt omdømme
· Skiller seg ut
· Blir gjenkjent og foretrukket
· Forenkler valget for kunder/bruker
· Oppnår bedre resultater
· Har en høyere verdi
· Tiltrekker seg de beste hodene
(Interbrand)
Etikk for revisorer | Side 9
Fem faktorer som kjennetegner virksomheter med godt omdømme
1. Synlighet
2. Særpreg (skille seg ut)
3. Autensitet (ekthet)
4. Innsyn (åpenhet og troverdighet)
5. Konsistens (alle må være tro mot bedriftens verdier og identitet, som må kommuniseres entydig over tid
(Formbrun & van Riel)
Etikk for revisorer | Side 10
6
• «Verdien av (tillit) revisjon»
| Side 11Etikk for revisorer
Verdien av tillit
Trussel mot tillit
”Revisjon = Salg av tillit”
Uryddighet kan ramme hele profesjonen
Dagbladet 21.3.12:
Tillit på spill
Et eventuelt tillitstap som følge av disse sakene rammer ikke bare regjeringen, men hele demokratiet.
Etikk for revisorer
DnR sterkt fokus på tillit– Nederland ….. «der
bransjen og tjenestene, som følge av en rekke skandaler og hendelser, ikke har tillit verken fra brukere eller myndigheter»
• 86 % ikke tillit til revisor• 83 % tillit til reviderte
regnskaper i Norge– «Liten tue ……»
7
Tillit − konsekvenser
DnR sterkt fokus på tillit forts.
– «I Økokrims siste trusselvurdering gjøres det et poeng av at kriminelle benytter seg av profesjonelle medhjelpere. Blant flere profesjonsgrupper nevnes også revisorer. …. Utfordrer
Økokrim til å konkretisere anklagene mot revisor…»
| Side 13Etikk for revisorer
DN14. juli 2015
Tillit i næringslivet• DnR sterkt fokus på tillit forts.
– «Stole på regnskaper …. lavere transaksjonskostnader»
• YS Aftenposten 16. august 2015
– «avhengig av at aktørene i lønnsoppgjøret gir riktig økonomisk informasjon.
– I Norge har vi valgt å basere oppgjørene på tillit – i utgangspunktet. Det betyr at vi stoler på det motparten sier. Motparten nyter denne tilliten helt til han eventuelt viser seg tilliten uverdig.
– Det finnes alltid noen snydenstruper, så også i lønnsoppgjørene.
– Hva betyr ærlighet for økonomien? Ærlighet reduserer kostnadene til …..
– Ærlige folk fanges i uærlighetsfeller»
| Side 14Etikk for revisorer
8
Tillit … eller?
Er det høy tillit eller lite juks i Norge?
Etikk for revisorer | Side 15
Tillit – Deloitte også bidratt
| Side 16Etikk for revisorer
Kildehenvisning i det etterfølgende «ØKJ»
9
2. Revisors profesjonelle
utfordringer
| Side 17Etikk for revisorer
•Rammebetingelsene
Etikk-reglene
(Revisorforeningens og
selskapets etiske regler)
| Side 18Etikk for revisorer
10
Hvorfor trenger vi etiske regler?• Spenninger og utfordringer
• ENRON-saken utløste to krav;– Codes of Conduct– Compliance
• Revisorforeningens etiske regler
Etikk for revisorer | Side 19
Norges
lover og reglerEtikk & Moral
Allmenn retts- og moral
oppfatning
Media
Opinionen
Spenninger og utfordringer
Kolleger Kunder
Etikk for revisorer | Side 20
11
Enron-skandalen• En finansskandale i USA avdekket i 2001
– Involverte energiselskapet Enron og revisjonsfirmaet Arthur Andersen.
– Uvanlige regnskapsprosedyrer på grensen til bedrageri.– Store deler av fortjenesten og utbyttet var et resultat av
forhandlinger med spesialforetak (selskaper som de kontrollerte). Disse transaksjonene gjorde det mulig for Enron å utelate store gjeldsforpliktelser og faktiske tap fra regnskapet.
• Enron gikk konkurs den 2. desember 2001.
• Skandalen førte til oppløsningen av Arthur Andersen, ett av verdens fem største revisjonsselskaper
Etikk for revisorer | Side 21
Codes of ConductInternational Federation of Accountants (2007):
"Principles, values, standards or rules of behaviour that guide
the decisions, procedures and systems of an organization in a way
that (a) contributes to the welfare of its key stakeholders
(b) respects the rights of all constituents affected by its operations.«
• A common code of conduct for all employees, which protects the business
and informs the employees of the company‘s expectations.
• It is ideal for even the smallest of companies to form a document containingimportant information on expectations for employees. The document does not need to be complex or have elaborate policies, but the file needs a simple basis of what the company expects from each employee
Wikipedia
Etikk for revisorer | Side 22
12
DnRs regler om etikk• For alle medlemmer;
− gir generell veiledning for etterlevelse av alle de grunnleggende etiske prinsippene: integritet, objektivitet, faglig kompetanse og tilbørlig aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell atferd.
• Tre deler
– En generell del som gjelder alle medlemmer – En del for praktiserende revisorer – En del for medlemmer i annen virksomhet enn revisjon
• Utfyller revisorloven
– Revisorlovens bestemmelser går foran foreningens regler. DnRs regler om etikk gir utfyllende veiledning.
Etikk for revisorer | Side 23
Rapportering og ansvarsforhold
• Oppdager du overtredelse av våre regler eller retningslinjer, kontakt nærmeste overordnede.
• Hvis ikke det er ønskelig, skal du rapportere overtredelse direkte til Compliance Officer.
• Unnlater du å melde fra, er det et brudd på retningslinjene.
• Forhold kan, om ønskelig, rapporteres konfidensielt til Compliance Officer.
Etikk for revisorer | Side 24
13
Bekreftelse
• ”Undertegnede bekrefter med
dette at jeg har lest og forstått de forretningsetiske retningslinjene.
• Jeg er kjent med at retningslinjene oppdateres en gang i året.
• Jeg er forpliktet til å holde meg oppdatert om eventuelle endringer.
• Dato:• Navn (trykte bokstaver):• Ansattnummer:• Signatur
Etikk for revisorer | Side 25
Løsning av etiske konflikter
• Ved konfliktløsing må
følgende vurderes:
• Relevante fakta• Impliserte etiske forhold• Grunnleggende prinsipper av
betydning for det aktuelle forholdet
• Etablerte interne rutiner• Alternative handlemåter
Etikk for revisorer | Side 26
14
Compliance• “The act of being in alignment with guidelines,
regulations and/or legislation”
• Noen kritiske spørsmål;
– Spør revisor etter de etiske retningslinjene?– Er retningslinjene kjent og signert av alle i bedriften?– Hvor og hvordan rapporterer compliance?– Hvor mange brudd er rapportert i revisjonsåret?– Hva er konsekvensene av brudd på retningslinjene?
Etikk for revisorer | Side 27
• Rammebetingelsene forts.
Uklare regler
| Side 28Etikk for revisorer
15
Uklare regler?«Ærlig» smøringKorrupsjon
«Asymmetrisk allokering av forhandlingsmakt»Hvitvasking
Revisor plikt til å anmelde uten å si ifra til klientenMiljøkrim – Integrert rapporteringStønads-/tilskuddsordninger - stort i Norge fristelser
SkattefunnPolitikere − Forskningsråd − Skattemyndigheter − Revisor
Utredning/evaluering av ordningenMomskompensasjon
Rotary «For godt til å være sant så er det antagelig galt!»Kilden Komplisert
«Hvor lettvint politikere håndterer praktiske aspekter av sentrale forordninger» Demoraliserende med uklare regler − og kriminaliserende.
| Side 29Etikk for revisorer
Transocean − Et korstog mot advokater
Bettina Banoun, leder av Advokatforeningens skattelovutvalg, refser Økokrim etter frifinnelsene i Transocean-sakenLine DugstadIda Grieg RiisnæsPublisert: 03.07.2014 — 21:58 Oppdatert: 03.07.2014 —22:28
KRAFTIG KRITIKK. − Økokrim,
Skatteetaten og Regjeringsadvokaten har ødelagt livet til tre
skatterådgivere i ni år, sier Bettina Banoun, advokat i Wiersholm og leder av Advokatforeningens skattelovutvalg. Foto: Thomas T. Kleiven
Når staten til og med sender til privatpersoner et erstatningskrav på 1,8 milliarder kroner med 14
dagers betalingsfrist, minner det mest om sjikane og psykisk terror.
Uklare regler – konsekvenser?
Etikk for revisorer
16
• Rammebetingelsene forts.
Kvalitetskontroll − lovpålagt
| Side 31Etikk for revisorer
KvalitetskontrollResultat av 2014 Kvalitetskontroll R&R 3/2015DnR: Bekymringsfull økning i Oppfølgingskontroller• Reelt eller urealistiske/uklare mål (for eksempel ISA 240)?Dokumentasjonsavvik
– Ikke dokumentert – ikke utført?– ØKJ s 316 Epilog:
«….Faren er at dokumentasjonen kan bli et mål i seg selv,
til fortrengsel for risikovurdering, utøvelse av faglig skjønn og handlinger i revisjonen. Det er grunn til å rope et lite varsko ut fra den utvikling vi ser konturene av.
Forretningsforståelse
ISA 315Vesentlighet
Ref. art. i R&R 6/2014: Mange følger ikke oppskriften. «…. funn kan henge sammen med uklare definisjoner og
sammenhenger i ISAene,….»
Etterutdannelse
| Side 32Etikk for revisorer
ØKJ:»..Så hvem skal kontrollere kontrolløren? Det har vært et spørsmål – eller dilemma – knyttet til revisjonen i flere tusen år.- Et eldgammelt spørsmål som også Platon var opptatt av. Men det er ikke noe videre enkelt svar på det.»
17
2. Revisors profesjonelle
utfordringer forts.
• Skjønn/ tøye grenser
| Side 33Etikk for revisorer
Skjønn / Tøye grenserReelt måleproblem og/eller
forlengelse av uklare regler?
Tillitsvalgtes behov for «avklaring»
Pensjon
forskjellig praksis blant revisorene
| Side 34Etikk for revisorer
18
2. Revisors profesjonelle
utfordringer forts.
• Sponsing
| Side 35Etikk for revisorer
Sponsing og uavhengighet
• Bygge omdømme ved sponsing
• Vekke oppmerksomhet ved sponsing
• Fallgruver ved sponsing;– «I gode og onde dager»– Store penger– Revisors forhold til
klienter og sponsing
Etikk for revisorer | Side 36
19
Sponsor
• Egentlig en kausjonist
(person som borger for noe/noen)
• Person eller firma som gir økonomisk støtte til idrettslag, kultur eller utøver, forretning, radio-eller fjernsynsprogram e.l.
Store Norske leksikon
Etikk for revisorer | Side 37
Sponsing• Finansieringsform • Allianse for å bygge godt omdømme • Skjult og åpen profilering • Radio og TV
Etikk for revisorer | Side 38
20
Finansieringsform• Organisasjoner, lag og foreninger er avhengige av
sponsormidler• Satt i system; Norsk Tipping• Kultur; fra bluferdighet til iver• Individuelle utøvere
Etikk for revisorer | Side 39
Sponsoravtaler• Allianser for å bygge omdømme• Flerårige avtaler• Avtalte eksponeringer av samarbeidet• Store penger• Ytelser og gjenytelser (barteravtaler)
Etikk for revisorer | Side 40
21
Skjult og åpen profilering
• Produktplassering– James Bond– Lillyhammer
• De olympiske leker og OL-ringene
Etikk for revisorer | Side 41
Hvem skal eie norsk toppfotball?
Etikk for revisorer | Side 42
22
Fremtidsvisjon16. mai 2019• Fullstappet Red Bull Arena på Valle Hovin;
toppkamp i Tippeligaen: Red Bull Oslo, (Vålerenga) – Rosenborg
• Sommeren 2016: eierskap i toppfotball kan overføres fullt og helt til aksjeselskaper. Red Bull fant ut at Norge relativt billig kan komme nær den gullkantede inngangsbilletten til Champions League.
• Red Bull la inn 240 mill. over to år, bygget ny stadion og laget nådde kvartfinale i Europe League i 2018. Men eierne vil ha Champions League-hymnen til Valle Hovin…!
• Hjemmefansen på Red Bull Arena er i ekstase når den hjemvendte helten Vidar Örn Kjartansson hamrer inn 1−0 etter 10 minutter.
Økonomikommentator Tom Staavi, VG
Etikk for revisorer | Side 43
OL-glis!
• Discovery betaler 11,3 mrd. NOK for de eksklusive rettighetene.
• Gjelder for alle plattformer, inkludert betalt og ikke-betalt tv, internett og mobil.
• Gjelder for 50 land og territorier på det europeiske markedet.
• Discovery forpliktet seg til å sende minst 200 timer gratis fra sommer-OL og 100 timer gratis fra vinter-OL.
Discovery-toppene David Zaslav og Mark
Hollinger sammen med TVNorge-sjef
Harald Strømme har kjøpt rettighetene til
de fire neste olympiske leker etter
sommer-OL i Rio neste år.
Etikk for revisorer | Side 44
23
Sponsorutfordringer
• BDO – COOP – Petter Nortug –
Skiforbundet• NIKE – Lance Armstrong• Ronaldo – NIKE – eget klesmerke• Red Bull – Norske sponsorer• Friidrettsforbundet – DNB
• Chess Olympiad Tromsø 2014• Larvik håndballklubb
Etikk for revisorer | Side 45
Sponsing og uavhengighet
• «Finanstilsynet har i løpet av våren kommet med kritiske merknader til to revisjonsselskaper for brudd på reglene om revisors uavhengighet i forbindelse med sponsoravtaler med revisjonsklienter……»
Revisjon 5/2015
Etikk for revisorer | Side 46
24
2. Revisors profesjonelle
utfordringer forts.
• Omstilling
| Side 47Etikk for revisorer
Omstilling historikk debatt
| Side 48Etikk for revisorer
UTVIKLINGEN HISTORISK og FREMTIDIG
• sett fra eget ståsted; utfyllede til ØKJ, ref Epilogen.
Sag, hyssing, lim, ... Innbundet kontra løse bladLøsbladforskrifter BokføringslovManuelle kontra IT (EDB) baserte sjekklister - «Blå & Grønne»Maestro revisjon − Descartes
DnR-dag 2015:
«Mye av regnskap (90 %) og revisjon borte om vi ikke omstiller oss!»«Det som har bragt deg hit, er ikke det som kommer til å bringe deg videre» omstilling!«Roboter. Kjennskap til regler, forskrifter, uttalelser, …«oppslagskunnskap & regne-ferdigheter» vurderinger, profesjon, integritet, etikk, uavhengighet, …
(Kreutzer: mgmt & technical skills holdninger …….)
Har vi tatt debatten?Revisjon og Regnskap tidsskriftet. For lite revisjon? Ref. Andenæs to bøker (like store).Boken ØKJ Deloitte
25
Omstilling − behov for endret regnskapsrapportering?
Verdi av regnskap i nåværende form?
Oppkjøp, Due-dill justeringerPensjon
Regnskapet riktig? «true and fair»Debatt. Kinserdal Magma – Snekkere, EY; … immaterielle verdier
• Det som kan måles inn i regnskapet?– Dårlige til prediksjon.– Ett tall, kontra tall +/- margin; eks pensjonVirkelig verdi Nytt/klokt?– Prisnivåjustert regnskap, München 1975
• Teknologisk ukurans• Verdi av personell/kompetanse• UK Forvirrende med to typer regnskaper
| Side 49Etikk for revisorer
Omstilling − behov for endret regnskapsrapportering? Forts.
Hvem er regnskapet til for?
KomplisertOrganisasjoner Art/Aktivitet Blandet
• Tillitsvalgte
– ..avsetninger, skjønn• Analytikere som trenger ett tall for ???
– Hvor mye skal det telle i avveiningen mot kompleksitet, anvendelighet for den egentlige bruker?
– Og likevel justeres det ved due dill!Nye rapporteringsformer vokser frem, ref. forrige
pkt. omstilling
Integrert rapporteringAndre faktorer mer vesentlige − miljø, human kapital, …
Hvorledes ivareta skattemyndighetenes behov?
| Side 50Etikk for revisorer
26
Omstilling − behov for endret regnskapsrapportering? Forts.
| Side 51Etikk for revisorer
Sokrates?
Verre enn å sikte for høyt og bomme
Er Å sikte for lavt og treffe
Sml. mot regnskap behovet mindre aktuelt?Trigger nye kulturer internt mht. avlønning etc.
Bonus ut?!!Relatert til regnskap mindre nødvendig?
Beyond budgeting
Omstilling − behov for endret regnskapsrapportering? Forts.
Eiendeler Egenkapital og
Gjeld
Overfinansiert pensjonsforpliktelser 60 Egenkapital 30
Gjeld 30
Noter:
Netto pensjonsforpliktelse 200
Korridor 260
Kjempeutfordring pensjon − «syretesten»
År x-1 (2015) 40 mill. EiendelÅr x (2016) 500 mill. GjeldÅr x, og x-1 Verdien av regnskap for brukerne?
Hvordan mulig å få slik endring i regnskapet fra i fjor til i år?
Noteopplysning år x-1?
Garantert pressedekning!
Forslag om å sluse Verdi av regnskap i sluseårene?− hva er det vi leverer?
fem års feil istedenfor ett?
Etikk for revisorer
27
Omstilling − behov for endrede kontroll- og revisjonsmetoder
Revolusjonerende utvikling i forretningsmodeller – hva med revisjonsmetodene?
Kobling av registre − PersonvernBruk av kort istedenfor kontanterBruke «lovbrytere/dømte» til kontroll?
Forretningsforståelse!«Stikkprøver – så å si bare dukker opp». Stedlig kontroll.
Bistandsmidler – dikter opp hele landsbyer.
Avslutningsvis stille spørsmålstegn ved “årtusenskiftets” strategi:
«An audit is an audit»?ØKJ Epilog s. 318: « …. de internasjonale
revisjonsstandardene ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset revisjon av små og mellomstore bedrifter (SMB). ….» !
| Side 53Etikk for revisorer
Omstilling – Honorarpress
Honorarpress. Største dilemma? Ref. forrige kurs.
Selvforskyldt? Gjennom tilbudsprosesser fremhevet/definert tjenesten mer som en vare, og da kommer prispresset som en naturlig følge?
Tjene litt mindre. Utfordrende/berikende for den enkelte kollega-konkurrenten.
Men kan ikke ta det igjen på mangelfull leveranse.Feil navn på særattestasjon. Tatt betalt for særattestasjon − ikke utført arbeidet. .... «og så betaler vi så mye for det»
Hva ble resultatet/erfaringene vedrørende rabatteringen? (Håndsopprekning?)
| Side 54Etikk for revisorer
28
3. Har revisor de ønskede
og forventede holdninger
(sett fra utsiden)
| Side 55Etikk for revisorer
• Forventninger og innfrielser
kan måles (omdømme-
målinger)
| Side 56Etikk for revisorer
29
TNS Gallup: Omdømmemålinger• Gjennomføres blant et utvalg på 80 av Norges største
og mest kjente virksomheter. – Måler 27 egenskaper, delt i sju områder:
• produkter & tjenester, − synlighet• konkurransedyktighet, − samfunn & miljø, • arbeidsmiljø, − emosjonelt, − visjon & ledelse.
– Rapporten inneholder; • status og utvikling i omdømme (omdømmeindekser), • analyse av omdømmets komposisjon (typologi), • hva som er viktig for omdømmet (driveranalyser) • avgjørende styrker og svakheter i forhold til konkurrenter
(konkurrentanalyser).
| Side 57Etikk for revisorer
Omdømmevinnere/tapere
• Norwegian (SAS, Ryanair)
• TINE (Q melk, Synnøve Finden)
• Skandiabanken (DNB, Nordea)
• IKEA (Skeidar) • Flytoget (NSB,
Gjøvikbanen)
Etikk for revisorer | Side 58
30
Tre spesielle eksempler
• Leverandør til det
danske folk.
Carlsberg og Tuborg var begge leverandører til det danske Hoff som svært mange danske produkter er.Da er det en artig kuriositet at ølmerket FAXE kaller seg leverandør til det danske folk.
Etikk for revisorer | Side 59
AVIS bilutleie
Etikk for revisorer | Side 60
31
Etikk for revisorer | Side 61
3. Har revisor de ønskede og forventede
holdninger (sett fra utsiden) forts.
• Har revisor, klient og samfunnet samme oppfatning av leveransenes verdi? − ex «fraud» – eget (neste) punkt
| Side 62Etikk for revisorer
32
Har revisor, klient og samfunnet samme oppfatning av leveransenes verdi? Verdi av tjenesten?
Unødvendig? Ref. fravalg!Problem. Hva leverer revisor og tar seg betalt for.
Hvis alt er i orden − « Ingen ting»?Bortsett fra tillit. Verdien av tillit. Ref. ØKJ!
Hva mener brukerne, for eksempel konsern-regnskapssjefer?
For store utredninger – på «enkle» forespørsler! «Skyter spurv med kanoner »
Mindre value for the money – «cover your ass». For lite driftsfokusert – for mye på spesielle områder, pensjon, ….
Gjennomtrekk av erfarne managere oppleves negativt.
«Når du får spørsmål om en tjeneste − hvilken jobb ønsker klienten gjort?»
| Side 63Etikk for revisorer
3. Har revisor de ønskede og forventede
holdninger (sett fra utsiden) forts.
• Bekjempelse av «juks» (ukultur, misligheter og korrupsjon)
− samfunnets forventninger, ansvar og revisors leveranse
| Side 64Etikk for revisorer
33
Bekjempelse av «juks» − «definisjon»?
• «FRAUD» STJELE NASKE UETISK ADFERD MISLIGHET KORRUPSJON HVITVASKING UREGELMESSIGHETER SVIK BEDRAGERI UNDERSLAG UTROSKAP
• «JUKS»
| Side 65Etikk for revisorer
Bekjempelse av «juks» – er juks et problem?
| Side 66Etikk for revisorer
«Juksesamfunnet», tidligere omtalt.
«Det bor en juksemaker i oss alle» ØKJ Kapittel Etikk og Moral s. 38.
Hvis rett? «leilighet gjør tyv» sentralt. Motvirke leilighet = Intern Kontroll.
(i tillegg til/utover arbeid med Holdninger).
«Juks» / Intern kontroll – to sider av samme mynt.
34
Bekjempelse av juks − er foretakets bekjempelse av «juks»
tilstrekkelig?
Er det et lederansvar – i praksis?
En av dagens største utfordringer for vekst og utvikling i samfunnet – bekjempe ukultur. Blir stadig oftere trukket frem.Alle enes stort sett om: Nulltoleranse, men Handling.
Korrupsjonsjeger: «nødvendig å statuere et eksempel med sanksjoner mot ledelse»
Vanskelig å ta opp mislighetsproblematikk på ledernivå, selv om ansvaret ligger der.Internrevisor/eksternrevisor//ledelsen − ref. Norsk Gjenvinning; Aftenposten forside i dag 27.7.15.
| Side 67Etikk for revisorer
Bekjempelse av juks − er foretakets bekjempelse av «juks» tilstrekkelig? Forts.
Utfordring: Ledere som står frem i «skandaler».Mest festtaler, etterlyser handling.Amnesti
Mulighet til si ifra. Holdt på i 3 år. Ikke ferdig. Ryddegutta. Ikke være en del av problemet, men del av løsningen. Kulturendring − de som var ærlige, ble nå sett. Gikk ut offentlig. Brukte 100 mill. på å rydde (og fjernet 44 % ledere). M.A.O. FRA NULLTOLERANSE TIL HANDLING!Lærdom
100 % oppslutning fra ledelsen.Ingen mellomting. Gråsone.Medarbeidere. Motivasjon.«Offentlig − ingen vei tilbake».
| Side 68Etikk for revisorer
35
Regnskap «Svinn» … Bilde av virksomheten? «True and fair view»
Kostnad Inntekt
Varekost100
Varesalg100
Overskudd 0
Kostnad Inntekt
Varekost 50
Varesalg100
«Svinn» 50
Overskudd 0
«Kalkyle»:
Kjøp 1 kr/stkSalg 2 kr/stk
Statistikk/telling:
IB 0Kjøpt 100stkLevert 50 stkUB 0
Bekjempelse av juks – verdien av regnskapet til bekjempelse av «juks»
ØvelseKostnad Inntekt
Varekost 50
Varesalg100
«Svinn» 50
Overskudd 0
• BTO omsetning kr 10 000 000
• «Svinn» 0/1/3/5/8 % ?
Kostnad Inntekt
Varekost 100
Varesalg200
Overskudd 100
Bekjempelse av juks – verdien av regnskapet til bekjempelse av «juks» forts.
36
Bekjempelse av juks – revisors rolle − historikk
Hvis «Alle iboende kjeltring»
Utviklingen fra Fraud nr. 1 oppgave til …?
Hvor ble dette urbehovet borte underveis?
I starten var dette (fraud-aspektet) begrunnelsen for sjekk – kontroll – revisjon.
Ref. historien - ØKJ Boken Verdien av Tillit. Se to neste PPT
| Side 71Etikk for revisorer
| Side 72Etikk for revisorer
«Urbehovet» - Ref boken: Korn fra A til B, stentavler, pinner med merker..Hvem skal nå tenke/sikre (kommer ikke av seg selv):
«får betalt for det som er levert»= «urkontrollen» ovenfor!!
«Betaler kun for det som er mottatt»Osv
72
Bekjempelse av juks – revisors rolle – historikk forts.
37
| Side 73Etikk for revisorer
Bekjempelse av juks – revisors rolle – historikk forts
Underslag
Utarbeidet av Statsautorisert revisor Thomas Kjeldsberg
1955”Det gis intet system som byr 100% sikkerhet mot
underslag. Revisjonens oppgave er i første rekke å sørge for et kontrollsystem som vanskeliggjør mulighetene for underslag.
Ved opplegg av revisjonsplanen vil det være av stor verdi for revisor å kjenne de vanlig forekommende modus av underslag.”
Bekjempelse av juks – revisors rolle –
historikk forts.
ØKJS. 300 Lærebøkene henger fremdeles ved det gamle (1905).
S. 305 1912 recent years1) regnskap2) fraud.
S. 307 England, snudd, men uklar begrunnelse, «watchdog ikke blodhund».
Utvikling GRS Norge nyere tid. Epilogen?
38
Bekjempelse av juks – revisors rolle – historikk forts.
Praksis i Norge:
Talte kasser og bank to ganger i året.
Revisjonsprotokoll.
Mål:Underslagskontroll, hvorfor ellers telle?
Dog, «bedrift konk men kassa stemte»!
| Side 75Etikk for revisorer
Mer historikkØKJ
S. 279 Kineserne sampling 900 år før Vesten.S. 300 Slutten av 1800 − sampling godtatt i England.«Det fremgår av den relevante litteraturen at fremdeles er det sporing av bedrageri, svindel og underslag, som er revisjonens primærmål slik den har vært det i århundrer. Årsaken til at revisorene nå vendte seg bort fra 100 prosent detaljert verifikasjon til stikkprøver, var rett og slett fordi det ikke vart praktisk mulig å sjekke alle poster og transaksjoner i de stadig større selskapene». I lærebøkene henger man fremdeles igjen med det gamle (1. thedetection of fraud).
Andenæs Revisjon og Indre Kontroll 1946/1968God revisjonsskikk og nye metoder«Et eksempel på dette er at detaljert revisjon av hele bokføringen mer og mer er blitt forlatt. Man har funnet ut at på mange områder er stikkprøver det rette ut fra økonomiske betraktninger når de støttes
opp av den indre kontroll. Overalt hvor revisor går til radikale endringer av sine metoder, er det imidlertid klokt å diskutere saken
med klienten.»
| Side 76Etikk for revisorer
39
Historikk Intern kontrollSom nevnt tidligere, mislighet og intern kontroll er
to sider av samme mynt
Omfattende del av teori (Andenæs, Kjeldsberg, i dag ISA 240 & 315!!)Opplæring av revisorer
Flow-chart
Omfattende normarbeid i Norge på 1979 tallet – bredt engasjement:
Førsund 1970 (ref. også foran lederens ansvar for «juks»)Svært mange, altfor mange norske bedriftsledere har hva jeg vil kalle en konturløs
oppfatning av sitt ansvar for korrekt regnskapsføring og rapportering, for en etter forholdene tilstrekkelig indre kontroll i bedriftens organisasjon, herunder behørig sikring av bedriftens eiendeler. Man har jo revisor, er det ikke hans oppgave å holde styr på regnskapene og å ivareta kontrollen?”Anbefaling til grunnregler for god revisjonsskikk” 3.6.1971:
Pkt. 6: ….. Han må vurdere de muligheter for kontroll som er til stede ved den bestående administrative behandlingsgang, og han må ha et åpent øye for de muligheter som byr seg til å gjøre denne behandlingsgang sikrere. (Samme ordlyd ved omdannelse til norm i 1977.)
| Side 77Etikk for revisorer
Historikk Intern kontroll ”Anbefaling til god revisjonsskikk for gjennomgåelse av den indre kontroll”
3.6.1971:
•pkt. 1 Det er ledelsen i den enkelte virksomhet som er ansvarlig for at det eksisterer et forsvarlig indre kontrollsystem … De deler av dette system som er av spesiell betydning for revisor, er de metoder og tiltak som tar sikte på − å sikre en hensiktsmessig og betryggende regnskapsmessig registrering av alle forretningsmessige transaksjoner, − å sikre virksomhetens verdier og økonomiske interesser og å forebygge at noe unndras ved misligheter, eller ikke tilsiktede feil•pkt. 3: Uansett hvorledes den indre kontroll er organisert i en virksomhet bør revisor
nøye gjennomgå og vurdere de kontrolltiltak som har tilknytning til hans arbeidsområder. Hensikten med gjennomgåelsen av den indre kontroll er at revisor selv skal kunne ta standpunkt til kvaliteten av denne, for derved å kunne fastlegge omfanget av sitt eget
revisjonsarbeid og de metoder han vil benytte seg av. Revisor bør holde seg à jour med både – hvorledes virksomhetens indre kontroll er forutsatt å virke og – hvorledes den virker i praksis
•pkt. 5 Hvis revisor under sin gjennomgåelse av den indre kontroll finner vesentlige mangler, skal han underrette virksomhetens ledelse om dette.
| Side 78Etikk for revisorer
40
Dagens Regler/Krav/Standarder ISA 240
Er revisors vurderinger vedrørende «juks» i planleggingsfasen av revisjonsoppdraget tilstrekkelige?
Ref. ISA 240 omfattende krav, kontra «Parkering».− begrunnelsen: «Aldri erfart − Avdekkes under ord revisjon.»
Dog: selv om Fraud parkert i forhold til ISA 240 – gjøres det mye på det!! Eks:To personer for å tømme bankkonto.Reiseregningskontroll («lønnsområdet – overrevidert?»Nærstående.
Men mangler (dok.) «rød tråd: risiko (B) – motvirkende kontroller (C) – fungerer/ test (D)»
ISA 315
Forståelsen av enhetens interne kontroll, …
og karakteristiske trekk ved manuelle og automatiserte elementer i den interne kontrollen som er relevante for revisors risikovurdering.
Ref. tidligere «Blå/Grønne sjekklister»
| Side 79Etikk for revisorer
Aktører (ansvarlige) vedrørende bekjempelse av «juks»
Ledelsen«fraværende»?
Revisorer«Kun hvis påvirker regnskapet»? «Skala»: Forebygge – oppdage/avdekke – oppklare
MyndigheterPolitikere
Ref. «Hvor lettvint politikere håndterer praktiske aspekter av sentrale forordninger».
LovgivereUklare regler
ForvaltereStøtteordninger
Særattestasjoner – tilstrekkelige?
Forventningsgap mht. hvem som gjør hva? Ikke nytt!
| Side 80Etikk for revisorer
41
«Juks» og intern kontroll – rolleavklaring og kommunikasjonISA 700 revisjonsberetningen
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for
selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å
utforme revisjons-handlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.
ISA 210 «Engasjementsbrev»
| Side 81Etikk for revisorer
«Juks» og intern kontroll – rolleavklaring og kommunikasjon forts.
Er rollefordelingen tilstrekkelig kommunisert til næringslivet – unngå
at ansvaret og utførelsen «faller mellom to stoler»?
Intern kontroll. Er det uklare oppgaver og ansvar mellom revisor og ledelsen?
Hvor tydelig har revisorprofesjonen signalisert at dette («Fraud»/intern
kontroll) ikke er «Nr. 1»?
«Ingen som leser revisors beretning, .. engasjementsbrev …?».
«Tåke/stammespråk» − kontra klart si hva vi IKKE gjør? «Liste?»Andenæs Revisjon og Indre Kontroll 1946/1968 God revisjonsskikk og nye metoder
«Et eksempel på dette er at detaljert revisjon av hele bokføringen mer og mer er blitt forlatt. Man har funnet
ut at på mange områder er stikkprøver det rette ut fra økonomiske betraktninger når de støttes
opp av den indre kontroll. Overalt hvor revisor går til radikale
endringer av sine metoder, er det imidlertid klokt å diskutere
saken med klienten.»
Styremedlem: «Forventer du revisor at jeg skal gå ned og telle CD i billettluken?»
Kreve styrets aksept hvis det er kun 1 signatur på bankkonto?
| Side 82Etikk for revisorer
42
«Juks» og intern kontroll – rolleavklaring og kommunikasjon forts.
Er lovpålagt «minimumsrevisjon» i ferd med å utvikle seg til å bli en «vare», og døråpner for andre tjenester − Intern kontroll, granskninger, ….. COSO?
Det kan godt være at det er det profesjonen ønsker, men er dette kommunisert tydelig til omverdenen? Det er her det etiske og moralske aspektet kommer frem.
| Side 83Etikk for revisorer
«Juks» og intern kontroll – rolleavklaring og kommunikasjon forts.
Er vår «rolle» mot klienten eller kunden?
Kan det («unnlatelsen/forventningsgapet») åpne for andre som dekker behovet?
Eller er behovet borte?! «Forebyggende granskere»
«Think like a thief»
Tilbake til utgangspunktet: Har revisorene over tid, ref. historikken foran, redusert sitt ansvar eller fokus på forebyggende arbeid vedrørende Intern kontroll eller avdekking av «Fraud»?
RIKTIG? GALT? KLOKT? Gitt behovet, "mulighetene", og samfunns-ansvaret, har revisorer de beste forutsetningene ...!
| Side 84Etikk for revisorer
43
4. Dilemma profesjonell
holdning (skepsis)
| Side 85Etikk for revisorer
CaseProblem/dilemma: Fred har ikke oppgitt/skattlagt formue i utlandet. Oppfordringen fra
skattemyndighetene til å benytte seg av skatteamnesti.
Fred henvender seg til revisjonsselskapet REV (han er ikke klient fra før av), og spør om bistand mht. hva han bør gjøre i forbindelse med innsendelse av sin private selvangivelse i år. Han har «hørt» at han som alternativ til å gå til skattemyndighetene med saken, kan prøve å føre opp beløpet som formue i årets selvangivelse, uten ytterligere opplysninger/kommentarer.Alt 1) Hva bør revisjonsselskapet gjøre?Alt 2) Fred er eneaksjonær og daglig leder i rederiselskapet SKIP som er klient av
revisjonsselskapet REV. Han henvender seg til oppdragsansvarlig partner Patrik på oppdraget og spør om råd vedrørende problemet. Hva bør Patrik gjøre?Alt 2b) Som ovenfor (Alt 2), men nå opplyser Fred at fjorårets oppdragsansvarlige
partner Geir rådet ham til å ta inn beløpet i sin private selvangivelse i fjor, uten ytterligere opplysninger/ kommentarer. Imidlertid føler Fred seg nå usikker på løsningen som følge av mye diskusjon om disse forholdene i den senere tid. Geir gikk av med pensjon etter årsoppgjøret i fjor, og Patrik har overtatt porteføljen hans. Hva bør Patrik gjøre?
| Side 86Etikk for revisorer
44
Case forts.
Alt 2c) Som ovenfor (Alt 2b), men nå blir Patrik kjent med at mangeårig manager på klientoppdraget SKIP, Magnar, var kjent med og uenig i rådet fra Geir. Magnar er for tiden sykmeldt etter årsoppgjøret i fjor. Hva bør Patrik gjøre?
Ytterligere problemstillinger
Kan det være ikke oppgitt inntekt i SKIP som har relasjon til formuen i utlandet?Forhold som kan berøre oppdraget SKIP
Planleggingsfasen – ledelsens integritet − «parkering av Fraud-aspektet»?Revisjonsmålsettingen «Fullstendighet av inntekter» − tilstrekkelige revisjonshandlinger?Hvor langt bakover i tid bør det følges opp?
Bør Patrik hvitvaskanmelde Fred som følge av kunnskapen?Fred sier han vil kontakte skattemyndighetene.Fred forholder seg fremdeles taus overfor skattemyndighetene, utover at beløpet er tatt med som formue.
Dokumentasjon og oppfølging av rådene/samtalene.
| Side 87Etikk for revisorer
AVSLUTNING
| Side 88Etikk for revisorer
Har vi levert det ønskede?Noen hadde kanskje ønsket flere detaljerte «revisordilemmaer»?
Ref. tidligere kurs: 60-årsdag, vin, frimurer, delta på generalforsamlingsmiddag…
Men forhåpentligvis har dere fått noen innspill til den kommende debatten. − ref ØKJ, Deloitte, Epilogen
45