1015. MAI

1966

Velkommen tillandsmøtebyen Drammen!

«SYMBOLET PÅ KVALITET»»

Utenbordsmotorer i toppklasse312-6_-9,2-20-35-45-50-75 og 105 HK

Importør og hovedforhandler:

Postboks 656 - OSLO 1 - Tlf. 420980

TRØNDERHEIMENHotell - Kaffistove med Kafeteria-servering

Prinsensgt. 27 - Tlf. 28133Heimtriveleg og godtVi ligg tett ved RutebilstasjonenSjå innom når det høver slik

Kåre RenøSkjervøy

EKSPORT OF ALL SORTS FRESH·FISHSpesialitet: Laks, Reker, Kveite, FlyndreTelegramadr. : «Renø» - Telefon 19- Priv. 16

Storm MartensMaskinforretning A.s

Kirkegt. 8 - OSLO

Sandar Meieri

SANDEFJORD

BENKLÆR - UNDERKJOLER

NATTKJOLER - BLUSER

A. Stokstad & Co. AlsRådhusgaten 30B - OSLO

Markt & CO. A.sAGENTUR

Kirkegt. 63 - OSLO

A.s Hans Løken & Co.MOSS

Kolonial - Frukt - Fetevarer en gros

Pressede ståldører, stålvinduer, branndører, luftvern­dører og lemmer

O. B. KiiI & Co's Verksted

Kaupangruten, LARVIK

Kongsberg Melkeforsyning

Kongsberg

A.s Norsk VaktselskapStenersgt. 9Telefon 410035

OSLO

Benytt

Halse og Harkmark SparebankMANDAL

Banken like ved postkontoret

Grubernes Sprængstoffabriker A.S

Haakon den VlI's gate 2

OSLO

.r ------------\

Norske DøvesLandsforbund

SAMMENSLUTNING AVDE DOVES FORENINGER

Kontor:Møllendalsveien 17, Bergen

Telefon 94996

ET LANDSMØTE

Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, Bergen.Redaktør: Thorbjørn Sander, Mannsverk 61, Bergen.

Nr. 10 1966 - 47. årgang

Formann:Eilif Obna, ErJeveien 4230, Bergen

Nestformann:Karsten Samuelsen, Ullandbaug,

Stavanger

Sekretær:Albert Breiteig, l\1øllendalsveien 17,

Bergen

Landsstyremedlemmer:Tbor Gisbolt, Skien

Halvor Greftegreff, TrondbeimSverre Lindquist, Oslo

Karl Lundqvist, Narvik

TANKER FORAN

Foreninger for døveTILSLUTTET

NORSKE DOVES LANDSFORBUND

OSTFOLD : Ostfold Doveforening. For­mann: Kristian Sørensen, Bjørke­bekk p.å., Halden.

HAMAR: Hamar oa Omegn Doveforening.Formann: Sven Torgersen, Kjos­stuen, Ring st.

OSLO: De Doves Forening, Sven Brunsgt.7, Oslo 1. Formann: Alf Olsen, Ag­mund Boltsvei 41, Bryn.

DRAMMEN: Drammen og Omegns Dove­forening. Formann: Ragnar Woll,Hågenstad, Solbergelva.

VESTf'OLD: Vestfold Doveforening. For­mann: Helene Larsen, Aker gård,Sem.

TELEMARK: Skien-Telemark Dovefore­ning, Boles 181, Sleien. Formann:Olav Haug, Skogmo 9, Skien.

AUST-AGDER: Aust-Agder ler. Dove-f01'ening. Formann: Aud Grut-Løvig, Vippa, Arendal.

KRISTIANSAND: Kristiansands Dove­forening. Formann: Willy Norkvist,Svarttjønnveien 8, Kristiansand S.

STAVANGER: Stavanger ler. Dovefore­ning, Saudagt. 11, Stavanger. For­mann: Tormod Ropeid, Jonas Dahlsplass 2, Stavanger.

HAUGESUND: Haugesund og OmegnDoveforening. Formann: Jobn EgilKnutsen, Saudagt. 20b. Haugesund.

BERGEN I HORDALAND I SOGN OGFJORDANE: Bergen Doveforenina, Ves­

tre 'l'orvgt. 20a, Bergen. Formann:Tborbjørn Sander, Mannsverk 61,Bergen. Tlf. 96157.

MORE OG ROMSDAL: More og Roms­dal Doveforening. Formann MagneLid, Boks 72, Ikornnes pr. Ålesund.

TRONDHEIM: De Doves Forening, ErikJarlsgt.' 2, Trondheim. Formann:Halvor Greftegreff, Lade Alle 7of,Trondbeim.

INN HERRED : Innherreds Doveforening.Formann: Jorulf Hjulstad, Stjørdal.

HELGELAND: Helgeland ler. Dovefore­ning. Formann: Karoline Sørensen,Fagertun, Hattfjelldal.

SALTEN: Salten kr. Dovef01·ening. For­mann: Ludvik Nilsen, Otto Sverd­rupsvei l, Bodø.

N A R VIK: Narvik og Omegn Doveforening.Formann: Karl Lundqvist, Hage­bakken 4 b, Narvik.

HARSTAD: Harstad kr. Doveforening.Formann: Leif Henriksen, Borggt.81, Harstad.

TROMS O : Tromso ler. Doveforening.

lFormann: Julius Lorentzen, Roy­tun, Karl Hallsvei 14, Tromsø.

-~)

For annen gang hilser Drammen og Omegn Døveforening velkommen tillandsmøte i Norske Døves Landsforbund. Første gang var i 1946, oglandsmøtet betydde da et godt og velment forsøk på å få fart i forbunds­arbeidet igjen etter de fem krigsårene, som naturlig nok hadde lagt ensterk demper på aktiviteten. i forbundet.

Når Drammen nå igjen ønsker representantene velkommen, er det til etutpreget arbeidsmøte. I samsvar med ønsket på forrige landsmøte hararrangøren lagt opp til en meget enkel festivitas omkring forhandlings­møtene, og man har ikke tatt sikte på noen stor tilstrømming av døve,bortsett fra lørdag 21. og søndag 22. mai, da man håper på svær del­takelse.

Når landsmøtet denne gangen er lagt utenfor sommerferien kan mangjerne se dette som et uttrykk for at landsmøtet slett ikke skal værenoen ferie, men tvertimot i 3 dager skal gi de fremmøtte representanteranledning til i fellesskap å utrette et arbeid som skal legge grunnen forlandsforbundets virksomhet i de kommende 2 år.

Det snakkes meget om de handikappede i dag, og det synes å være klartat både samfunnet og de styrende maktet er oppmerksom på at det mågjøres mere for dem enn før. Det er naturlig at statens ytelser delvis vilgå gjennom de handikappedes egne organisasjoner, og det er derforumåtelig viktig for Norges døve at Norske Døves Landsforbund bliri stand til å ta på seg et økt ansvar i de kommende år. Dette landsmøtetvil bære preg av at forbundet mere enn før vil engasjere seg i skole­spørsmål, voksenopplæring og sosiale tiltak for døve. Det er å håpe atrepresentantene vil gå til forhandlingene med den innstilling at de gjen­nom drøftingen av beretninger, regnskap og innkomne forslag må gi detnye landsstyret et godt og effektivt arbeidsprogram for den ne~te 2-årsperiode.

Det sier seg selv at meget av forbundsvirksomheten må gi utslag i døve­foreningenes arbeide, og det er derfor viktig at landsmøterepresentanteneinnser at den aktivitet de ønsker av forbundet, bare er effektiv i samme gradsom døveforeningene selv kan følge den opp i sitt arbeid.

Måtte det forestående landsmøtet gi inspirasjon og arbeidsglede til enrik vekstperiode for forbund og foreninger!

3

Kraftigoppgiørmed ((skylapp­ekspertene»:

PSYKOLOGISKEASPEKTER

i forbindelse med

bruk av

TEGN ogFINGERALFABET

AvDIREKTØR DON PETTINGILL,Callier Hearing and Speech Center,Dallas, Texas.

INNLEDNING:

Vi gjengir her Don G:Pettingills tale ved The American Speech and Hearing­Association's møte i Chicago 31. oktober 1965. For at leseren skal få bedreutbytte av talen, tar vi nedenfor også med åpningstalen av møtets dirigent,dr. Harold ·Williallls. (Dr. Williams er direktør ved Augusta Speech and.Hearing Center ved universitets-hospitalet i Augusta, Ga.)

Dr. vVilliams:I dag skal vi diskutere «manuell kommunikasjoIJ)). Våre gjeHte-forelesere,.

i den rekkefølge de vil tale, er Ross Stuckless fra Pittsburg Universitet,Elizabeth Benson fra Gallaudet College, Boyce vVilliams fra administrasjonenfor yrkes-attføring, og Don Pettingill fra Callier Hearing and Speech Centeri Dallas, Texas.

Det vanlige er at dirigenten bare introduserer emnene, talerne, og at hanmere eller mindre fungerer som en ('portvakt)} ved diskusjonen som følgeretter. I dette tilfelle vil imidlertid dirigenten også komme med noen inn·ledende bemerkninger, og, hvis dere tillater det, delta i diskusjonen som følgeretter den formelle presentasjonen.

Et meget velkjent sitat fra Kipling er: ('Å, øst er øst, og vest er vest, ogaldri vil de to møtes». Selv i våre dager er det mange mennesker som formersin oppfatning av verdens-begivenhetene etter denne filosofi. Dette er isannhet en uheldig situasjon, men den har en parallell i vår egen profesjon.Hvis Kipling hadde vært en kommunikasjons-spesialist på døveundervis·ningens tåkete felt, kunne han like godt ha sagt: ('Å, muntlig er muntlig, ogmanuell er manuell, og aldri vil de to møtes)}.

Aldri vil de to møtes - denne oppfatning er det mange i vår profesjon somhenger fast ved. Mange av våre kolleger er blitt hjernevasket i den grad atde er overbevist om at de to ikke bare aldri vil møtes, men at de to aldri børmøtes. Det er mange autoriteter ved våre mest respekterte institusjoner somaldri har hatt anledning til å arbeide med de egentlige døve, og som har litebegrep om (,manuell kommunikasjon,).

Vi er ikke sammen her i dag for å debattere det manuelle kontra detmuntlige, eller for å klappe oss selv på skulderen {or våre egne meninger.

\........_------------------

Vi har en meget ualminnelig møte­dirigent i dag, i dr. Williams. Dettok ham bare 30 sekunder å nå inntil sakens kjerne. - «Å, øst er øst, ogvest er vest, og aldri vil de to møtes»,er en mesterlig definisjon av de døvesdilemma. Desto mere oppkvikkendeer det faktum at det kom fra en hø­rende ekspert, en direktør for et tale­og høresenter, en mann som passerinn i følgende sitat: «Gud, gi megevne til å godta de ting jeg ikke kanforandre på, mot til å forbedre detjeg makter, og visdom til å se for­skjellen.» Min sjef, dr. Aram Glorig,er heldigvis også en slik mann!

Der skapes framskritt og historienår mennesker til slutt blir sinte ogintolerante. Uavhengighetserklæ­ringen er ett eksempel, frigjørings­proklamasjonen et annet. De døvesevige kamp for å oppnå en plass i .solen; er enda et eksempeL De døvesinnerlige ønske om å forstå og. bliforstått, kan ikke lenger ignoreres. \Det har skapt mange slike sinte, in-

4

tolerante menn. Jeg tror vi gjørgode framskritt!

Dette møtet er et bevis på at mennog kvinner kommer til å finne nyeveier og framtvinge det uunngåeligemøtet mellom de to motstående lei­rer. Den skjære nødvendighet og endypere forståelse av de tvingendegrunner, vil gi dem styrke. Gudeneskverner maler langsomt, men de maoler overmåte fint!

Jeg håper dere bet merke i dr.Williams' bekjennelse om den ganghan grep seg selv i bare å lytte etternoe han kunne kritisere, under en taleaven døv mann - i stedet for å prøveå forstå og lære noe.

Flere ganger enn jeg bryr meg omå huske, er jeg blitt slått av disseordene: «D.et å være døv, gjør degikke til noen ekspert angående døv­het.» - Det'er opplagt! Jeg har aldrigjort kI'avpaå være det. Siden 5 årsalderen, da meslinger resulterte i to­tal døvhet, har jeg tilpasset meg,kjempet, blødd og nest\lI1 dødd ved. . , .'

møtet med den tvilsomme utfor­dring - å være døv! Med den tale­ferdighet jeg hadde tilegnet meg førjeg mistet hørselen og den avlesings­dyktighet Gud ga meg evne til, blejeg helt naturlig en«kakebu-advokat»for mine mindre heldige døve venner.Denne rollen har fulgt meg alltidsiden.

Så det å være døv er min spesiali­tet. På den annen side gjør pedago­ger, psykologer, audiologer, og barn,foreldre, brødre og søstre av døveuopphørlig krav på å være eksperterpå ting som angår døve og døvhet.Vi har altfor mange eksperter!

Det er en ting jeg gjerne vil gjørehelt klart her. Jeg tror fullt og fastpå en forsfandig undervisning i taleog munnaviesing overfor et 'hvertdøvt barn som er i stand til å ha nytteav det. Jeg insisterer enda til på atgrensetilfeller bør få alle fordeler avmuntlighet. Alt jeg ber om er atde «rene» oralister må få fjernet sky­lappene som gjør at de utelukkende

__________________..J

Heller ikke er vi her for å prøve å få dere til radikalt å forandre den meningdere måtte ha. Imidlertid vil jeg gjerne benytte anledningen til å gjøre derekjent med det fullstendige sitat fra Kipling. Han stoppet ikke med ('aldrivil de to møtes». Det fulle sitat lyder slik:

('Å, øst er øst, og vest er-vest, og aldri vil de to møtes.Men der er hverken øst eller vest, grense eller rasenår to sterke menn står ansikt til ansikt,selv om de kommer fra hvert sitt verdenshjørne.»

Det fullstendige Kipling-sitat setter ('aldri vil de to møtes» i et annet lys.Vi håper det vil bli slik også i vår diskusjon i dag. Vi er oppmerksom på atdet er meget strie meninger på begge sider av gjerdet - hos dem som baregår inn for den muntlige undervisning av døve, og hos dem som mener atdet kanskje burde være en kombinasjon.

Nå, før vi setter i gang, vil jeg gjerne fortelle om en personlig erfaring,og i denne sammenheng kan jeg ikke la være å la dere høre et annet sitat,nemlig fra Voltaire: (,Den menneskelige meningsdannelseshistorie er neppenoe annet enn de menneskelige villfarelsers historie.» - Sikkert har jeg skiftetmening, m.h.t. om de to vil møtes eller ikke, utallige ganger i mitt lærervirke,og jeg husker livaktig første gang jeg begynte å skifte mening. Jeg var blittoppdradd til den oppfatning at oralismen var den eneste måte, og at de sommente noe annet var litt dumme og langt tilbake for sin tid. Men til sluttdemret det for meg at denne stillingtagen ville begrense min utvikling ogfølgelig også kvaliteten og omfanget av mine ytelser i yrket. Dette gikk heltklart opp for meg da jeg deltok i et møte arrangert av Tennessee Speech andHearing Association i Nashville. En av talerne på møtet var lederen foryrkesavdelingen ved Tennessee døveskole, og hans emne var yrkesopplærin­gen. Han var selv døv, og selv om han kunne tale godt, brukte han tegnspråkog finger-alfabet i sin undervisning. Jeg ble helt sjokkert da jeg oppdagethvordan jeg satt der og lyttet til ham, ikke for å forsøke å lære noe eller forå prøve å forstå det problem de døve måtte ha ved yrkes-trening - jeg barelyttet for å finne ting jeg kunne kritisere hos ham. For å si det kort: Dettevar ikke en holdning som kunne bidra til at jeg lærte noe. - Jeg tror jeg bleatskillig mere voksen etter denne oppdagelsen.

seg sin metode - og at de må innsedet faktum at all forsking vedrørendefingerspelling kombinert med denmuntlige metode tyder på at syste­met byr på meget positive fordeler.

Som dr. Williams sa: Vi er ikkeher for å debattere fordeler og mang­ler ved muntlige eller manuelle me­toder. Dessuten er mitt tema «Psy­kologiske aspekter i forbindelse medbruk av tegn/fingerstaving».

J eg kan med få ord nevne forde­lene ved manuell kommunikasjon.Nesten alle de voksne døve jegkjenner, har gått over til tegnsprå­ket (og overfor hørende: blyant ogpapir) som viktigste middel for kom­munikasjon når han er kommet inni de voksnes verden. Vær vennlig åforstå at jeg ikke taler om menn somBoyce og meg selv. Vi heldige ermeget få, og det er langt mellom oss.Tegnspråket er simpelthen den fellesnevner som gjør det mulig for døveå holde ut - selv i vårt eget samfunn.Den gjennomsnittlige døve, selv den

med høyere utdannelse, er stolt avtegnspråket og plager seg ikke unø­dig med de komplikasjoner som føl­ger med brennemerkingen fra oralis­tenes side.

Vi har våre egne klubber, forbundog kirker, akkurat slik som dere så­kalte normale mennesker. Det erbare en gradsforskjell ... og en kom­munikasjonsmessig forskjell.

Hvis jeg skulle forsøke helt ut åforklare forviklingene på grunn avall den kritikk, latterliggjøring,feilforestillinger og ganske enkeltbedrageri som er overgått vårt prak­tiske og nødvendige tegnspråk, damåtte jeg til å skrive en bok! Jegvil dere skal forstå det psykologiskepress som følger med all denne kampmellom metodene. Det er derfor nød­vendig for meg å gi dere noen fåslående eksempler fra den falske pro­paganda noen av de over-nidkjæreoralistene driver. Disses propagandagår så vidt at det etterlater bitterhetog skuffelse blant de døve, og stor

bestyrtelse -og misforståelser hos deuskyldige blant de normalthørende.Jeg vil la dere avgjøre om slikt ernødvendig eller ærlig.

Det er utrolig hvordan mange spe­sialister kan hevde at de døve ikkebør skille seg ut i samfunnet. De børintegreres! La meg fortelle en typiskli ten historie:

For en tid siden deltok noen døvelærere og ledere, sammen med hø­rende spesialister, i et arbeidsteamangående døve-spørsmål. Gjennomalle møtene hamret spesialistene løsmed den teorien at de døve burdeintegreres med de hørende. Ved sam­menkomstene etterpå, la vi døvevekt på å integrere oss med dissespesialistene. Resultat? - Å, intetuvanlig! De fleste av dem lot ikketil å vite hva de skulle gjøre med oss.Ved aller første anledning overlotde oss til oss selv og de mere slappemedlemmer av sitt hørende selskap,trass i at vi benyttet oss av renmuntlighet. Disse mennesker var hø­rende eksperter på døveproblemer ! Hvahar vi da å vente fra den naive ogforvirrete lekmann? Eller med dengjennomsnittlige døve person somikke engang kan tale eller munn­avlese i noen særlig praktisk monn?

Vi er alltid villige til å møte dissesom gjerne vil «redde» oss - mere ennpå halvveien. Men er det urimelig avoss at vi ønsker å få vite når de vilbegynne å praktisere det de preker?Dere skjønner at vi blir temmeligforslått av stadig å trekke oss selvopp etter våre støvlestropper - forså bare å få stroppene avskåret avvettløse folk som også prøver å for­telle oss at tegnspråket er upraktisk,klosset og uselskapelig!

Det er et annet slagord som jeghar hørt i årevis: «Tegnspråket erikke det normale meddelelsesmiddelfor den normalt hørende, derfor erdet ikke praktisk!» Så svarer jeg:«Munnaviesing og kunstig tale erikke de normale kommunikasjons­måter for den normalt-hørende, der­for er de ikke praktiske!» - Husk:J eg bruker alle tre systemer.

«Alt jeg ber om er at de «rene»oralister må få fjernet skylap­pene som gjør at de utelukkendeser sin metode - og at de måinnse det faktum at all forskingvedrørende jingerspelling kombi­nert med den muntlige metodetyder på at systemet byr på me­get positive fordeler.»

5

,«Dere $kjønner at vi blir ter(t­melig forslått av stadig å trekkeoss selv, opp etter våre støvle­stropper -jar så bare åfå strop-

. pene avskåret av vettløse folk,som også prøver å fortelle oss attegnspråket er upraktisk, klos­

. set og uselslvapelig f»

VI døve er en meget liten minoriteti en verden blant ca.200 mill. hørendeamerikanere. Ville det ikke være let~

tere å lære den hørende verden de26 bokstaver i fingeralfabetet enn ålære 200 mill. mennesker korrekt ut­tale, å forme ordene ordentlig, gjøresynlig de mere enn 40% av detengelske språket som er usynlig,osv. ?Og videre få folk til å slutte å snakkemed sigarett eller tyggegummi imunnen, vende seg bort, dekke mun­nen, tale til oss i merket, elier - p.ei,la oss si stopp!

Begynner dere å se for dere denpsykologiske sit.uasJon ved å ha tegn­språket til stadighet latterliggjort,nedvurdert og formelig fordømt?Begynner dere å forstå den gjennom­snittlige voksne døves opprør motde mennesker som så å si vil nekteham retten til fri tale? Jeg vil herigjen peke på at på toppen av allede nevnte problemer er vi fremdelesstilt overfor den overveldende majo­ritet av døve som er meget dårlige·til å tale eller munnaviese, til trossfor det glansbildet som «ekspertene»tegner for oss.

Det som' jeg pro'testerer mot pådet kraftigste, erdeI,l'hegavete døveoralist som trer fram på lærerrnøterog for uskyldige, håpefulle foreldre,og gir. dem det, falske inntrykk at alledøve barn kan bli slik som han er!Jeg har nylig sett nyhetsmeldingerog brev hvor slike mennesker oghørende spesialister uttaler at 97%av alle døve barn kan settes i standtil å oppnå det perfekt normale.Etter min oppfatning er dette ensynd mot Gud og mennesker.

De gjør krav på å være eksperterpå hva som er mulig og det bestefor døve, trass i at de åpent inn­rømmer at de sjelden blander segmed de menige. De fleste av deminnrømmer også at de sjelden deltari sosiale funksjoner blant de hørende,og når de gjør det, føler de seg «uten­for». De omgås altså bare sin familieog hverandre. Er det noen særligforskjell fra den døve med tegn­språket?

6

.Min kone og jeg.deltok i et møteav oralister for en tid siden. Jeg vilvære helt ærlig: Oralistene gjorde etdypt inntrykk på oss, så vi sa tilhverandre: «Ville det ikke værevidunderlig om alle døve kunne væresom disse!» Men vi visste at det ikkevar mulig. Disse personene var hånd­plukket fra forskjellige deler avAmerika! De var brakt sammen· forå vise foreldre og pedagoger hvariktig, muntlig trening kunne ut­rette. Av respekt for de andre somdeltok i møtet, sa min kone og jegingenting. Senere undret vi oss høy­lydt over hvorfor de var nødt til ågå til slike ytterligheter. Hvorforbrukte de ikke eksempler fra denbyen hvor de holdt møtet (og hvordet er en muntlig skole)? De kunnespart utgiftene til alle reisene. - Vivisste svaret, uten å spørre: Slikedøve som taler og avleser så godt,er sjeldne, og det er langt mellomdem. Men de foreldre som deltok imøtet, trodde antakelig at disse ora­list-elever var gjennomsnittsproduk­tet fra de muntlige skoler.

Jeg forstår nødvendigheten av åbevege foreldrene mot det mål åhjelpe sitt døve barn til det ytterste.Min forståelse slutter imidlertid nårde muntlige selgere finner det på­krevd å sette i sving så grovt over­dreve metoder i sine anstrengelser forå overbevise forvirrede foreldre omat den muntlige metode er den over­legne og at selv fingerstaving er tegnpå barbari. Kanskje mener de athensikten helliger midlet - men jeghar tilbrakt lange, forferdelige år iarbeid med alle arter av døve men­nesker,og jeg synes ikke det er riktigå narre foreldrene.

På et senere' møte skulle en døvoralist tale. Han spurte meg før mø­tet om jeg kunne munnaviesing, ogjeg svarte ja, men at jeg foretrakken tolk under hans tale. Han svartesint: «A, De velger den letteste ut:veien!» - Jeg sa ham at jeg ennå ikkehadde møtt en døv som virkeligkunne avlese en taler så godt at ut­byttet sto i noe rimelig forhold tilanstrengelsene.

Selv på oralistenesegne møter gjør

«Til stadighet blir jeg tilkaltfor å hjelpe døve som er blittundeTvist ved den rene taleme­tode, og som står hjelpeløse fordihverken de hørende eller deresegne skjebnefeller forstår dem»

de ikke noe forsøk. Papirlapper vi­ses vanligvis på en skjerm, så ut­talelsene kan leses. Denne metodener å foretnikke, men få talere - ellermøter - er innstilt ·på dette. Husk:Den gjennomsnittlige døve, .ønskerå forstå og å bli forstått.

Hvis vi ikke kan få vist talerenspapirer for oss, bruker vi hvilkensom helst annen metode som vi hartil disposisjon for å kunne forstå.Når vi har en tolk under talen, er vii stand til å forstå, ·mens oralisten,som ikke vil lære tegn og fingeralfa­bet, ikke har noe utbytte av å væretil stede.

Tegnspråket er en vidunderligting. Det gjør det også mulig for endøv med et begrenset ordforråd åkunne uttrykke seg godt forståeligoverfor andre som behersker ·tegn­språket. Dette er noe en rent muntligdøv person med begrenset ·språkikke kan gjøre. Han er begrenset tilå uttrykke seg' bare med de ordenehan kan lese eller skrive, mens endøv som flytende kan uttrykke segpå tegnspråket ikke nødvendigvisbehøver å vite hvordan en skrivereller uttaler alle ordene. De av deresom ikke er fortrolig med tegnsprå­ket, vil sannsynligvis finne det van­skelig å forstå dette, men jeg sierdere: Det er et faktum!

Vil dere tro det.·.. at en døv per­son med begrenset .intelligens og liteordforråd kan gå på kino, og såkomme hjem og fortelle hele hand­lingen på tegnspråk til sin venn,som vil <<lytte» med henrykt opp­merksomhet. Hvis killogjengerenble bedt omå skrive eller fortellemuntlig det samme, ville him ikkegreie det. En muntlig døv personmed samme intelligens ville aldrimakte det samme. Han ville ikke haordene til å kunne yttrykke seg, ogselv om han ønsket å dele sin opp­levelse med en venn, ville han blinødt til å begrense seg til noen fåord og fraser.

Til stadighet blir jeg tilkalt forå hjelpe døve som er blitt undervistved rent muntlig metode, og som stårhjelpeløse. De er tilsidesatt av dimhørende verden, fordi ingen forstårdem, og av de døve ay samme grunn.De som har tatt imot mitt ellerandres råd og lært seg tegnspråket,har funnet en lykke som de aldritrodde var mulig. De er blitt i standtil å forstå og bli forstått uten an­strellgelser. De er blitt akseptert ogblitt en de~ av.samfunnetmed deresny-funne identitet..' .

NaturligVIS er det. noen ,som avgaqlIlle~ vane' eller' av Rliktfølelse

• _. • 11' ......

.....------------------_...__.-._._.-.---_._---.Jj

M en alt er den hellige flammensom holder folket vårt sammen:vår enhet, vår kr.aft og vår tro!

I mine ville øyeblikk går jeg sålangt som til å tenke at alle døvebarn burde leve i familier med døveforeldre. Før noen av dere besvimer:"­la meg forklare: Slike barn blir ialminnelighet godt oppdratt. Devokser opp med en følelse av å haen viss betydning. og Være avholdtemedlemmer av en familie. De tar deli alle familiens diskusjoner, planleg­ginger og i de gleder ,og sorger somen hver gjennomsnittlig familie har.Jeg har i min tid sjelden møtt noeJiloutsidere fra slike hjem, av den enklegrunn at de hele sitt liv har hattkommunikasjon qg er blitt naturlig,ikke kunstig, inkludert i familien. ­I motsetning til dette har jeg hatttaliøse t-ilfellerhvor døve fra hørendefamilier.l:lar, stått totalt utenfor sam­funnet ',på "grunn 'av 'den rakt mot­satte form for familieliv, Enten blirde for bortskjemt elleroverbeskyt­tet av foreldrene, som aldri virkeligvi.! forstå døv.heten - eller de blirtil den annen ytterlighet for meget«skubbet» til side og itfn i isolasjonen.Enkelt og eJfektivt ville tegnspråketkunnet hjulpet diss~ f~milier slik atbarna deres kunne fått samfølelse.

Kanskje vil dere nå synes at jeghar gått for langt til fordel for hen­denes språk, men det er på høy tidat dere ser sannheten i øYIlene. Derehar bare godt av å høre en erfarenspesialist på dette felt forsvare tegn­språket sQm den uvurderlige nød­vendighet det er,i stedet for å fortelledere at det holder på å forsvinne!

Fra «The DeajAmerican».

Danske Døves Landsforbund bleinnbudt til et møte 25/2 1966 medden danske TV-direktør Lawaetz.Forstander Holm redegjorde for dedøves handikap og spesielle vansker,og om de døves skuffelse over defleste TV-programmer. Holm talteogså om de spesielle TV-programmerfor døve som nå sendes bl. a, i USA,England, Holland og Japan, og omat andre land sender tekstede pro­grammer for døve.

Direktøren uttalte sin positiveinteresse for saken, men nevnte athan intet kunne love ennå. TVerkostbart, sa han, det koster kr,76.000,- pr. time å holde anleggetåpent.

Landsforbundet var likevel takk­nemlig for at møtet var kommet istand, og representantene gikk derframed følelsen av å være nådd etviktig skritt framover i TV-saken,

.TV-MØ.TE i Danmark

IIIf

I

tok undervisning, være en som nåddefram. Andre ville nok også lære,men aldri bli fremragende. Noen fåville aldri gjøre noe framskritt ogville bare ønske aldri mere å tapiano-undervisning.. Her ville til­hørerne kanskje skyte inn at alle for­standige foreldre eller lærere villevite når timene bør fortsettes og nårde bør stoppes. Tenk dere hva somvil hende hvis foreldre hardnakketinsisterer på at barnet deres skalfortsette med undervisningen, selvnår han ikke viser noe anlegg! Tenkdere at disse foreldre går så langtsom til å kreve at barnet skal væremusiker for sin levetid - uten åundersøke andre muligheter, anleggog interesser.

Da kan dere også tenke dere re­sultatene når foreldre insisterer påat barnet skal fortsette med munt­lig metode når han ikke gjør fram­skritt i det hele tatt. - Jeg innrøm­mer at det finnes vidunder-barn sompasser fint inn i den muntlige me­toden. Disse bør oppmuntres, for defortjener det.

Se: Det hvite er fjellenes sne!Det blå er vårt veldige havog den utferdslengsel det gav!Det røde er hjertets blod!

La flagget slå som en vingei sol og blest!La hornene klingeved denne vår frihets fest'A ungdom, vern hva du arver:ditt land og' dets farver!

Ar.nulf Øverland

fiJang tit

flagget

overfor foreldrene nekter å ta stand­punkt til tegnspråket. Så forblir de«utenfor». Fremdeles er det noen somgjennom årene er blitt så forkvakletat de må bli gjenstand for dypt psy­kiatrisk studium og omsorg.

La meg spørre: Når pedagogenesvikter i å gi en døv person et språkog en metode som han kan kommu­nisere med, må de da også prøve ånekte ham retten til fri tale i dethele tatt - heller enn å anerkjennetegnspråket - selv som et nødvendigonde?

Evnen til å kunne bli en flytendemunnavieser eller taler, trass i abso­lutt døvhet, er en Guds gave. Uhel­digvis er det en gave som ikke erskjenket hvert døvt barn. La megforsøke å forklare.

Hvis en piano-selger kom til dereog viste fram et vidunderbarn - ogfortalte at med den riktige lærer ogden riktige øvelse kunne deres barnogså bli et vidunderbarn - ville deretro ham? Kanskje ville noen av derefå håp og finne det verd å forsøke.Kanskje ville det av 1.000 barn som

7

MUR- OG PUSSARBEIDUTFØRES AV

MURMESTER

BARDOFF HANSEN

VOLLESTEMMEN - KRISTIANSAND S.

A / s Bryns PatentkontorHarald Bryn

EtterføJger av Alfred J. Bryn. Etabl. 1877

Per Aubert· A. T. Deinboll - Jacob LarsenKjell Gulbrandsen - Gunnar lilletvedt

Knud.Henry Lund

Medlemmer av Norske Patentingeniørers Forening

Patenter - Varemerker - MønstreTostrupgården. Karl Johansgt. 25, Oslo

A.s Frøya Fiskeindustri

NESSET - FRØYAPost, telefon: DYRVIK

Bernh. Botolfsen A.sAGENTURFORRETNING

Disponent:Erling Wethal

Telefoner: 420046 - 421051 - OSLO Telex 1371

Heddal Sparebank- NOTODDEN­

STEDETS ELDSTE BANK

Utfører alle alminnelige bankforretningerMottar innskudd til dagens høyeste rente

Skjelbreds Rederi A.s

KRISTIANSAND s.

Sev. Dahrs Assurancekontor A.s

Kronprinsesse Marthaspl. 1OSLO

Telefon sentralbord 416830

Tegner all slags assuranse

Aktieselskabet Sydvaranger

OSLO - KIRKENES

AfS MINERALFOREDLINGMIRA-MATT TYNNPUSSMIRA-PLAST FASADESYSTEMfor lettbetong

Fr. Nansenspl. 9 - Telefon 415934 - OSLO

EIDSVOLL MØBELFABRIKKTelefon 4208 - EIDSVOLL

SPEe.: BOKROA

Fredrikstad Monterings Co.& Metalstøperi A.s

Telefon 11274FREDRIKSTAD

Arnt J. MørlandSKIPSREDERI

Arendal

Velkommen til lan.dsmøt.etI

PROGRAM FOR

19.- 22. MAI 1966

landsmøtet ; Drammen

Torsdag 19. mai:Kl. 10.00: Gudstjeneste i Bragernes kirke:» 11.30: Åpningsmøte i Snorre kino.» 15.00: Forhandlingsmøte på Central Hotel.» 19.00: Velkomstfest på Central Hotel.

vårt forhandlingsmøte på CentralHotel.

ReisemoderasjonVi vil gjøre oppmerksom' på at

Norges Statsbaner 'gir 25% mode­rasjon på reis,er over 100 km nårtur- og returbillett løses. Nærmereopplysning om dette får en ved hen­vendelse til reisebyrå eller jernbane­stasjon på hjemstedet.

For arrangementskomiteen:Finn Johansen,

formann.

InnmeldingPå grunn av 'en misforståelse kom

innmeldingsskjemaet ikke med i«Tegn og Tale», men skjemaer blesendt foreningene i god tid.

Innmeldingsavgiften, kr. 20.-, vilbli fratrukket det eller de festarran­getnents en ønsker å"delta i.Som en ser av programmet, åpner'

vi landsmøtet med gudstjeneste iBragernes kirke torsdag 19.mai kl. 10(Kristi Himmelfartsdag). Sannsyn­ligvis ved pastor Bonnevie-Svendsen.

Fra kirken går vi så til Snorrekino, hvor landsmøtets åpning finnersted. Her vil forbundsformann EilifOhna holde foredrag. Vi vil på detteåpningsmøtet også ha en filframvis­ning.

Etter åpningsmøtet tar vi så mid­dagspause, og kl. 15.00 begynner vi

straks ved ankomsten til Drammen.Her vil en få utlevert billetter til deneller de fester en har anmeldt seg til,samt anvist reservert hotellplass.

Her vil en også få alle opplysnin­ger vedrørende landsmøtets forskjel­lige arrangements.Kontoret bliråpent torsdag, fredag og lørdag frakl. 9.00.

På vegne av Drammen og OmegnsDøveforening vil vi ønske landetsdøve hjertelig velkommen til lands­møtebyen Drammen.

Det er i år 20 år siden et landsmøtefor døve sist ble holdt i byen vår,nemlig i 1946, det første landsmøtetetter frigjøringen, og som tellet hele400 deltakere. Landsmøtet i år erlagt opp som et arbeidsmøte, mendet forhindrer ikke at møtet også fåret preg av festivitas over seg. Vi vilså gjerne at våre gjester skal hyggeseg i byen vår under landsmøteda­gene, og vi har derfor lagt opp pro­grammet slik at det blir en blandingav arbeid og fest!

Det kan synes mye med hele trefestarrangements på et så kort lands­møte, men det er forbundets ønskeat en skal komme mest mulig sam­men om aftenen, hygge seg og drøftefelles problemer.

Velkomstfesten og hyggekveldenvil i første rekke bli reservert de ca.30 representanter som vi regner medvil komme fra foreningene, og så vilde øvrige deltakere få anlednfrig tilå være med så langt plassen rekker,og i den rekkefølge anmeldelsenekommer inn. Ved begge disse arran­gements setter vi strek ved anmeldelsenr. 60.. Til avsluttingsbanketten, som skalholdes i Drammens mest representac

tive festlokale, «Børsen» (St. Olavsklubb), vil vi kunne ta imot inntil200 festdeltakere. Der vil bli servertutsøkt middag, og kaffe, og så vildet bli dans til førsteklasses orkester.

HotellbestillingÅ skaffe innkvartering byr alltid

på store problemer, men arrange­mentskomiteens innkvarteringssjef,Rolf Hansen, vil gjøre sitt ytterstefor å skaffe deltakerne godt losji.Det gjelder å melde seg tidligst mu­lig. Det greieste er jo at de som bareskal være med på avsluttingsfestenlørdag bestiller hotell gjennom etreisebyrå på sitt hjemsted.

Fredag 20. mai:Kl. 10.00: Forhandlingsmøte på Central Hotel.» 18.30: Busstur gjennom Spiralen.» 19.00: Hygge-kveld på Spiraltoppen Restaurant.

Lørdag 21. mai:Kl. 10.00: Forhandlingsmøte på Central Hotel.» 19.00: Festmiddag med dans i Drammens Børs.

Landsmøtets kontorPå Central Hotel vil landsmøtets

kasserer, Halvor Langeland, ha sittkontor,hvor deltakerne henvender seg

Søndag 22. mai:Kl. 12.00: Unge døves kulturprogram i Drammen Teater.

"-------------------'9

Beuk.

Meierikt;r{een .KafevarerGod mat. Popl,Jlære priser

. Strømsbusletta": ARENDAL, Arendals Meieri

DE SPISER GODT OG BILLIG IMELKESTUALARVIK

Larvik Andelsmeieri

NORD-FRON SPAREBANKTelefon Vinstra 15 - Etablert 1862

Alle van lege bankforretninger utføresSikkerhetsbokser utleies - Sparebøs­ser til utlån.

Kontortid 9.30-14. - Fredager også kl. 16­18. - Lørdager kl. 9.30-13.

A.s Gulskogen CellulosefabrikGULSKOGEN

Er kjøper av tømmer. kubb og småvirke avgran samt tømmer og kubb av bjerk og osp.

Telefon 833495 - DRAMMEN

O. C. Axelsens Fabrikker A.sFLEKKEFJORD - Telefon sentralb. 2655

Tønnefabrikk - KarosserifabrikkMaskinverksted- Korkisolasjonsfabrikk

"'OBO FABRIKKER ~

TRONDHEIM

\ .

Ostioldmeierienes Fabrikk a.lRAKKESTAD

STERI LISERT FLØTE

*

20% RØMME

*

YOGHURT

*

DESSERTER

!Il.:,::::IS.

OnstadTRELAST OG BYGGVålerveien 26 - Telefon 2646

MOSS

P. E. BergerStortingsgt. 30 - Tlf. 415432 - 411359OSLO

ENGROSSALGFiskehallen - Telefon 426634

Holm & Co. A.sTRONDHEIM

KOLONIAL EN GROS

Telefon:Central bord 28626

Telegramadresse :«Hansholm»

reddet turister fra meksikanske banditter!

~efll1dpråk i rette øVe{,Likk

ARBEI DS'LI VET

Den døve Limburger-kunstnerCharles Eyck sendte i forrige månedtilbåke til den hollandske dronningden orden han var blitt tildelt - somprotest mot kronprinsesse Beatrix'sekteskap med den tyske Claus vonAmsberg. Charles Eyck er ridder avordenen Oranien-Nassau.

PROTEST MOT E.KTESKAPET!

Festen gikk sin gang, og min ve~og jeg var som nord-amerikaneresnart midtpunkte~blantdiss~l1.ygge.lige meksikanere: Atvåie K'uiins]{a~per i spansk' "ikke var så helt bra,me~ket :vi :f,øi~it .da tre unge menn,som,. talte. ,.~t.il4nende og hurtigspansk, sluttet.seg tU oi:ls._pe ,skilteseg ut ved sine elegante klær og vedsitt tydelige -ønske om å bli endabedre venner med oss. Likevel; dereselskverdige og «polerte» ~pptreden,glattslikkede hår og elegante klærfikk oss til å føle oss litt usikre. Devar avgjort en helt annen sort ennde enkle landsbyfolkene, men vikunne ikke direkte angi noen grunnfor vår ubehagsfølelse. - Etter enstund foreslo de at vi skulle følgemed et sted der de skulle vise oss noemeget interessant. Vi trodde vi forstodem. - Noen eldgamle ruiner?

Vi var meget interessert i ruiner,og vi tenkte å gå med dem da jegla merke til en mann som sto helt ibakgrunnen. Jeg så at han gjordetegn med hendene til en annen avlandsbyfolkene. Straks forsto jeg athan var døv, og jeg sa noen ord tilham for å få en liten prat. Han varglad, naturligvis, over at jeg kunnetegnspråket, og han hadde en viktigbeskjed. Han sto litt bak de tremennene, og han pekte på dem.«Onde, dårlige menn», sa han medtegn, og så stavet han på fingeralfa­betet: «Bandidos»~ '- Og en behøverikke å kunne spansk for å forstå atdet betyr banditter.

Hadde de 3 mennene hatt aningom dette, var det nok blitt gjortkort prosess med den døve i lands­byen. - Jeg takket ham hjertelig oghvisket forsiktig til Joe hva hanhadde fortalt meg. Vi stusi:l.et ikkeet øyeblikk, men forklarte mermenehøflig at vi måtte reise.

Når jeg nå tenker tilbake, undrerjeg meg ofte på hva som ville haskjedd hvis jeg ikke var blitt advartav den døve meksikaneren, og hvisjeg ikke hadde lært tegnspråk ogfingeralfatet av mine døve foreldre ...:.skriver Janice Krenmayr i «The DeajAmerican.»

J

R.W.

noen venner til en fest i nabolands­byen - det er jo ingen mere gjestfriefolk enn latin-amerikanerne. Inn­byggerne her var av Zapotec-stam­men, høyreiste, vakre typer av mek­sikanske indianere. Kvinnene er ny­delige. De bruker lange, fargerikeklær og går med det svarte håretsitt om dagen i 2 lange fletter, somom kvelden settes opp i en stiligkrone, de bærer svære øreringer, harstore sorte øyne og en glad latter.Mangen en utlending faller fO! dem.

det var mulig; da han begynte påBuskerud Papirfabrikk for 6år siden.Han har steget i gradene fra å jobbeved kverna, som wiregutt, 2. maskin­gu tt og i 4 år som 1. maskingutt. Ogsom 1. maskingutt trodde han frem­deles ikke at han kunne bli maskin­fører, for han hadde lagt merke tilsamtaler maskinførerne hadde medingeniører og andre om arbeidet. Ogderfor ble han forbauset da hanfortsatte å stige oppover til å blireserve-maskinfører. Han var i tvilom at han kunne stige videre, menbedriftsledelsen likefram skjøv hamvidere. Og det viste seg at han virke­lig klarte seg fint på denne jobben.«En bra kan>, sa formannen i fag­foreningen til meg (som også arbei­der på Buskerud Papirfabrikk).

Sist i februar gikk en av maskin­førerne over til dagarbeid p.g.a.alderen. Og veien til maskinfører­jobben lå dermed åpen for BorgvardBerntsen.

Borgvard Berntsen er døv, menhan hører maskin-duren. Merker han«u-lyder» fra maskinen, griper haninn, og det er nok. Og dessuten bru­ker han øynene godt. Papirmaskinener 50 m lang.Er det ikke imponerendeat en døv maskinfører klarer å kjøreden?

Om Berntsen liker jobben? Jo,sier han, og han kan ikke tenke segnoe annet. Han arbeider på 3-skift,og lønnen er god.

I,

Vi var to venner på en vagabond­tur gjennom Mexico, da uhell medbilen vår etter svære regnskyll ogdermed elendige veier ga oss uventetflere dagers opphold i en maleriskliten landsby. I den måneden vihadde oppholdt oss i landet, haddevi lært så pass av språket at vi kunnegjøre oss forståelig og dertil ogsåforstå en del av meksikanernes livs­forhold og innstilling.

For å korte inn ventetiden, tokvi imot en invitasjon til å følge med

Borgvard Berntsen kjører50 m lang papirmaskin!

For mange år siden var det ennokså ukjent sak at døve kunne be­tjene maskiner i industrien. Og detvar noe å berette om i Tegn og Taleda en døv hadde kjørt en maskin iett år til bedriftsledelsens tilfredshet,etter at de først hadde reservert segog senere gått med på forsøk meddenne døve mannen.

Nå er det blitt alminnelig at døvebetjener maskiner i industrien, hvisde er skikket til det. Og bedrifts­ledelsenes reservasjoner og gamlefordommer synes nå å være utenfor«horisonten» mange steder i landet.

Men likevel må en ennå tvile påom det virkelig er mulig med en døvsom maskinfører på en papirfabrikk.Selv ikke Borgvard Berntsen trodde

(l, DØVE. ..} :;:

11

TV-guds­

tjeneste

i påsken?

I siste nr. av «Tegn og Tale» etter­lyste en innsender døvegudstjenestei Fjernsynet i påsken.

Vi har ingen fast ordning medFjernsynet om å ha slik gudstjenestehver påske. Det blir heller ingen ipinsen, men til høsten. Da får viden muligens fra Stavanger.

For N.D.L.'s TV-utvalgJohn Vigrestad.

Ad «Problemer i

døveundervisningen»Når de døve piker og gutter kom­

mer ut fra døveskolen, så er det klartat de har gode muligheter til å bliforstått, og til å forstå det de hørendesier til dem. Men etter hvert blir dedøves stadige forespørsler: «Hva sadu ?», ganske irriterende, og svarenestadig mer knappe. Stadig går detslik: Den døve spør: «Hva snakkerdere om nå ?» - Den hørende svarer:«Bare om en mann der borte.» Osv.

Det er klart at et menneske somikke får bedre kontakt med om­verdenen enn dette, snart mister allglede ved samvær med hørende. Hansøker da kontakt med andre døve, oghan mister etter hvert mye av denkunnskap som det har tatt mange årå erverve seg. Språket blir mer ogmer et primitivt språk vi døve bru­ker oss imellom. Tegnspråket, somer et meget forenklet språk, er ikkebygd på det norske skriftspråk. Deter for eksempel helt uten gramma­tikk. Fortid blir antydet ved å pekemed alle fingrene over skulderen. Jomer vekt det blir lagt i bevegelsen,jo lenger er det siden. Når en vennerseg til et slikt system, blir det van­skelig å uttrykke seg riktig gramma­tikalsk også skriftlig.

Før jeg sluttet på døveskolen,spurte jeg om jeg kunne få gå et år

12

til, for jeg syntes at jeg var for svaki norsk. Læreren sa at hun ikke kunnelære meg mere; jeg måtte lese bøker,så jeg kunne bli flinkere. Men jeg hari mange år unnskyldt meg med atjeg ikke har tid. Og jeg er ikke deneneste døve som har gjort det. Jegliker best å bruke tiden til å pratemed andre døve. Det er mye lettereog enklere å prate med dem enn åstudere i en bok. Bøker fikk vi påskolen. Men vi fikk ikke lov til åprate slik at vi kunne forstå hver­andre på skoleplassen. Og dermedbegynte vi i smug å lære et megetprimitivt tegnspråk av de eldre påskolen. Den språkformen ble ikkekorrigert av pedagoger, men dettevar et språk vi forsto og som vi fort­satte å bruke. Det har gått oss sliki blodet at en som bruker et flytendenorsk blir kalt pedantisk og kjedelig.Og en som holder et foredrag på denmåten, blir ikke forstått.

Jeg mener at skolen bør kunnerette litt på dette. Jeg tror at detkan hjelpe f. eks. at et par timerhver dag blir benyttet til foredrag,diskusjon og liknende, hvor døve­språket og talespråket blir benyttetparallellt! Jeg kan ikke streke kraftignok under hvor viktig det er for endøv å kunne uttrykke seg skikkeligpå skI-iftlig norsk. Og den eneste må­ten det kan skje på er ved hjelp avet skikkelig språklig grunnlag. Dethar vi ikke før vi kan kombinere detmuntlige med det skriftlige.

Jeg må fortelle noe fra min barn­dom: Jeg var døv, kunne ikke snakkeeller forstå noe som helst. De andrebarna trodde jeg var mer eller mindreidiot, og behandlet meg deretter. Jeghar ikke tall på hvor mange gangerjeg kom blødende hjem! - Hvordankunne dette ha vært forebygget ?Hadde jeg for eksempel alt da lærtmeg tegnspråk og noen gloser, såkunne sikkert mye juling ha værtunngått.

J eg vet at i flere norske byer erdet nå barnehager for mindreårigedøye barn. Jeg husker spesielt detgode iilntrykk jeg har fått'av barnfra Oslo. De var snille og velopp~

dragne. Jeg kan blant annet nevneat disse barna hadde lært tegnspråkalt fra 2-3 års alderen. - Et anneteksempel jeg kan nev.ne, er fra enannen by, hvor de også har barne­hage, men hv.or tegn er forbudt. Deter riktignok bare ett eksempel jeghar å nevne derfra. Jeg har aldrivært der og sett på forholdene, menden lille piken derfra, som var 7 årgammel, var meget rastløs, og hunskrek mye. Jeg pratet med moren, oghun fortalte meg at barnet forstohenne meget godt (noe jeg betviler).Jeg sa noen ord til piken på døve­språket. Hun ble meget stille'og be­traktet meg nysgjerrig. Men hunsvarte meg ikke.

Vi døve er handikappede, og like­som en blind bruker den hvite stok­ken, så bruker vi mimikk og fakteri vår form for kommunikasjon. Detkan nok være litt irriterende for enikke-døv å se på et lystig lag meddøve, som ofte fekter meget vilt medarmene og kommer med lyder somer meget uartikulerte. - Ville detikke være en oppgave for våre flinke,men sta døvelærere, å rette på nett­opp dette forholdet? De vil jo atvi døve skal klare å innordne oss i etsamfunn av hørende mennesker!Det er vi døve som får svi for at viikke får nok høve til å benytte ossav de kunnskaper vi har tilegnet ossetter 8 års skolegang. Hvis vi lærerå bruke tegnspråket riktig, paralleUtmed tale, så vil vi bevare språk­kunnskapene og utvide dem.

Det er så mye avisskriveri Omspråklig diskriminasjon. Er kanskjeikke diskrimineringen av tegnsprå­ket et hårreisende eksempel på detsamme? Kanskje enda verre enn ny­norsk kontra bokmål, for det er imange tilfelle umulig for de døve il.lære seg det språket de skal bruke,nemlig norsk, tilfredsstillende. En­kelte av oss snakker et så dårlignorsk at vi er verre å forstå enn ut­lendinger! Skal en hørende få vitehva han mener, så må han skrive.Men hvor mange døve er det velikke som kvier seg for å skrive noenord? De vet av erfaring at deresgrammatikk og setningsoppbygginger riv ruskende gal, og selv den besteskjønnskrift kan ikke rette på det.

Vi døve har alt for mange pro­blemer med tilpassingen, så hvorforikke hjelpe oss til ihvertfall å beherskevårt ege.t mål! 4-gr.

Foreløpig prograrry, for

Deri internasjonalekonferanse omde voksne df9vesutdannelse

Organisert innen rammen avUNESCO's kamparije· for voksen­opplæring.Roma, 22. til 24. september 1966.E.N.S. Vocational Centre.

Torsdag 22. septemberMorgen: Konferansens åpning, ple­

numsmøte og innledningsforedrag.Ettermiddag: Møter over gene­relle emner.

1. seksjon: Voksne døves utdan­neIse: Betydningen av de voksnedøves utd-annelse i det modernesamfunn.2. seksjon: Utdannelsen av voksnedøve analfabeter: Utdannelsen avvoksne døve analfabeter som enabsolutt nødvendighet for den per­sonlige og sosiale stilling.

Fredag 23. septemberMorgen: Møter over generelle em­

ner.Ettermiddag: Fri (turer med

guide kan arrangeres på anmod­ning.)

FRA LANDSMØTE-BYEN DRAMMEN

400 døve barn etter bruk avsovemidlet «Contergan»

Lørdag 24. septemberMorgen: Møter over generelle em­

ner.Ettermiddag: Plenumsmøte og

resolusjoner.Aften: Avsluttings-bankett.

*For nærmere opplysninger:General Secretariat,World Federation of the Deaf,108 Via Val Trompia. Roma.Italia.

BLE HELBREDET,MEN FØLGIKKEEKSEMPLETf

Stor-heldig var den døve Belka­cern Sakkai i Algier, som hadde værtdøv fra fødselen av. En aften skråddehan over jernbanelinjene, og hanhørte ikke at det kom et tog. Hanble påkjørt og så alvorlig skadet ihodet at han måtte ligge lenge påsykehus.

Da han var blitt frisk igjen, opp­daget hans foreldre og venner til sinstore glede at han var blitt hørende.

«Contergan» er en gift som er blittsolgt som sovemiddel av ansvarsløsespekulanter. Mange av de kvinnersom har brukt disse tablettene, harfødt barn med store og alvorligeskader. Det foreligger ennå ikke heltnøyaktige tall,men ekspertene regnermed at det i Vest-Tyskland er fødtca. 4.000 barn med skader. Av demer ca. 800 hørselskadde, derav 400døve. Til september 1964 var detbare i Hamburg-området 55 Conter­gan-skadde barn. Av dem ble 32 ialderen 2 Y4 til 4% år nøyaktig un­dersøkt. Alle 32 hadde misdannedeører, 17 er døve, 6 sterkt tunghørte,9 lettere tunghørte, 8 av dem harbalanseforstyrrelser.

Det som hittil er gjort for dissebarna, er for en stor del bare skjedd

gjennom privat initiativ av noenforeldre, pedagoger og leger. Hvisdet ikke snart blir gjort energisketiltak fra myndighetenes side, vildet iallfall bli nok av problemer nål'alle de skadde baraa kommer i skole­pliktig alder.

IMOT DØVE LÆREREDen eneste døve lærer i Frankrike

nå, er Paul Darand, som er født iAlgier. Han er professor i tegningved døveskolen i Cognin. Det franskeundervisningssystem motarbeiderlærere som selv er døve, men PaulDarand er så anerkjent som lærer,at en ikke vil bytte ham ut meden som kan høre.

13

NYTT FRA FOREN'l"NG·E'NE'

Påsken 'iJ;2?~tfold\.,'!. '. ,

I år hadde vi et velsig,net fint påskevær,

som ga oss her i «østsonen» en stor strøm

av besøkende fra Oslo'. Det var· fremdelesca. halvmeteren med snø, så vi satt for det

meste ute og pratet og s.olte oss, eller vivar langt ute på isen på Skjebergkilen, somer snøfri, og prøvde fiskelykken. Flere

døve fikk mellomstor torsk her. På en slik

dag var det at Helge gjorde den ri ktig storefangsten, trodde han ihvertfall. Best som

han sto der i sola og døste, kom det riktigstore og kraftige nappet, og den gode Helgevåknet nå temmelig brått og begynte å'hale

inn det beste han hadd.e lært, samtidig medat han fantaserte om, at: Nå skal det vel bli

noe å fortelle hjemme i Oslo. Men dessve~re,

noen hadde spilt ham et puss og nappet i

snøret.Påskeaften var vi samlet tri fest, med Helge

Martinsen som primus motor, og Oslo­damene som verter. Først fikk vi oss servert

deilige kjøttkaker med grø~nsaker, og tilslutt kaffe og kaker. Nam, nam, som detsmakte. Takk, dere, for deilig mat og alt

strev. Senere ble det vist Hlmer av Per Merlieog Olav Kristensen. Den, første av filmene

var tatt opp på Fjellstua "og i omegnen avOlav og Arvo Sihvola i fellesskap. Den nestefilmen var fra Pe'r Merlie og frues reise i

Italia og Nord-Norge. Begge filmene vargode og interessante. Så hadde vi forskjellige

morsomme leker, som fikk latteren til årunge. En av lekene gikk ut på, med hendene

på ryggen å spise pannekaker med blåbær­syltetøy ·fra tallerken. Hvordan deltakerne

tok seg ut etterpå, vel ...Ellers ble det jo servert en god del histo­

rier. En av dem er absolutt sann: Helge ogflere satt ute på Fjellstua i pent vær, ogettersom Helge hadde lagt beslag på visst­

nok den eneste fluktstolen, ergret detteMaureniusson, som kom ut etter middags-

Hamar og Omegn Døveforeningholder

St. Hans-moro

på feriehjemmet «Mjøsgløtt», lørdag25. juni kl. 18.

Dans - lek ... kon,~urran,ser

Pølsesalg - forfriskninger. - Utenbys

hjertelig velkommen

14

L~~<5'~~:. . L;'~\ t -~. ~ }

luren;,"så, sterk(,at han like godt lokket\,,.- , -, ".

Helge inn Rå:ro~met til en dram. «Et øye-blikk», sa ,;,MI..~reniusson og forsvant ut.

Helge ventet og ventet, og da han til sist

måtte gå ut, fant han Maureniusson i sin

stol! - Men hevnen er som kjent søt. Lengeetter var de begge til stede på en fest i Oslo.Helge, som ville takke for sist, ba Maurenius­

son ut på toalettet. «Et øyeblikk», sa Helge,«så skal jeg hente et glass». Og Maurenius­son, han satt der og ventet og ventet, men

ingen Helge kom. Da han omsider måtte gåmed uforrettet sak, fant han Helge på danse­

gulvet.

Til slutt får jeg fortelle at vi har et koseligferiehjem, som ligger' høyt og fritt til, medsol hele dagen og med pene omgivelser.

. Ref. R. B. H.

HamarFeriehjemmet «Mjøsgløtt» holdes åpent

i pinsen.

Hamar og Omegn Døveforening holdermedlemsmøte på feriehjemmet «Mjøsgløtt»

lørdag 11. juni kl. 1.B.

Dameklubbenmere aktiv

Døves Dameklubb i Bergen holdt års­

møte 8. mars.Formannen, Liv Ohna, åpnet møtet med

å ønske alle de frammøtte velkommen.Så minnet hun om fru Kari Rendedal, somvar gått bort, og nevnte henne som en av

klubbens stiftere og takket for hennes ivrige

interesse og gode humør. Hun lyste deretterfred over hennes minne, etter ett minutts

stillhet.A. Koppen ble valgt til referent. Årsberet­

ningen ble opplest og godkjent, likeså regn­

skapet.Kontingent: Man vedtok å holde samme

kontingent, kr. 5,- pr. år.

Forslag: Før vi gikk over til valg, foreslo

M. Sander at styret skulle gå over til enannen, ordning, slik at formannen ikke varforp.liktet og,bundet til å gå hv.er møtedag.

Alle i styret skulle etter tur møte opp ogstå for utlevering av håndarbeid. Så kunnevi arrangere en· spesiell kveld en gang pr.

måned med f. eks .. demonstrasjon, kåserieller likn. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Så gikk vi over tii ~alg~t, s6m ble ledet avKari Samuelsen. ", .

Valg: Styret: Formann Liv Ohna. Nest­formann Dagny Nesse. Sekretær AnnlaugKoppen. Kasserer Marta San·der. Styremed­

lem Birgit Torsteinsrud. 1. varamann AnneBerg. 2. varamann Birgit Larsen'.

Revisor Jorunn Koppen, med Kari Samuel:sen som varamann.

Representant til formannsmøtene ved si­den av formannen, Annlaug Koppen.

Valgkomite: Kari Samuelsen, Birgit Lar­

sen og Laura Hagen.

Festkomite : Laura Hagen, Aline Strand ogAgnes Andersen. Varamann Dagny Nesse.

Andre forslag:Et forslag om å støtte ungdomsklubben,

som strir med vanskelig økonomi, ble ved­tatt. Vi skal gi noen ferdige håndarbeider til

den basaren som ungdomsklubben skalholde i år,

Så ble det også vedtatt å skaffe nye duker

som passer til de blå koppene i' forenings­lokalet.

Interessen for demonstrasjonene har økt,og det ble framsatt ønske om at det skullebli holdt flere i år. Styret skal forsøke å få

gjennomført en demonstrasjon eller kåserien gang pr. måned i vår- og høstsesongen.

Forslag til demonstrasjoner og kåserier:Vår elektriske hverdag. Krydder, Bord­

dekking. Fargeharmoni i hjemmet. Is viBergensmeieriet. Ildfast glass. (Bruken avdet). Hudpleie. Flekkfjerningsmidler.

Så takket formannen for frammøtet og

hevet møtet.A. Koppen.

Kvamskog..turi ønskevær

Ved 14-tiden, lørdag, da datoen viste atdet var 16. april, rullet en buss ut av byen

med kurs for vintersportstedetKvamskogen.Passasjerene i bussen var medlemmer avBergen Døveforening. Bussen ankom til

Kvamskogen ved 17-tiden, og etter å hahilst på bestyrer Skedsmo og fått anvist rom

på Ungdomsheimen, var flesteparten av ossute for å prøve skiene, føret, og nyte de

siste av dagens solstråler. Føret var noksåhardt, men det gikk godt, og siden solenskinte så flott, var det den største fornøyelse

å ferdes på ski. Ingen ville legge ut på noenlengre tur, fordi det var først neste dag viville bruke. kreftene.

Klokka sju fikk vi kveldsmat. Vi fikk for­

syne oss ved et bord som bugnet av alle

VAKKER SKULPTUR I LANDSMØTE-BYEN DRAMMEN

slags. delikatesser. Varm rør:nmegrøt ogstekte fiskekaker var også på menyen. Såå si alle forlot spisesalen med hendene påen tydelig kulemage.

Ved halv ni,-tiden mente vi at vi haddehvilt nok, og vi startet en underholdnin!lsom framkalte både latter og svetting.

Asle Karlsen, som heter «Aslando» påtryllenavn, tryllet for oss, og han fikk bådedøve og hørende til å klø seg i hodet.

Et barnekor, bestående av små hørendegutter og jenter, sang og spilte. HaraldNesse holdt andakt for oss, og vi fikk såkaffe, eplekake og bløtkake. Leken fortsatteen stund til, og vi avsluttet med «musikalske

stoler».Kvelden ble minnerik. Vi brøt den isola­

sjonen som omga oss døve, blandet oss medde hørende som var til stede, og trakk demmed i leken, slik at vi fikk det ekstra moro.

Da vi var ferdig med leken, pratet vi sam­men til midnatt.

Vi fikk frokost kl. 9, og vi har lov å skryteover alt vi fikk. Etter frokosten gikk vi inn ikapellet, hvor pastor Hammer holdt guds­tjeneste for både døve og hørende. HaraldNesse leste inngangsbønnen, og Sander lesteevangeliet om da Jesus åpenbarte seg fordisiplene for tredje gang. Pastor Hammerholdt preken. Barnekoret sang også.

Etterpå fikk vi gå på ski så lenge vi ville,med beskjed om at det var middag klokkahalv fire.

I stekende solskinn gikk de fleste av osspå ski over hvite og glatte vidder. Noenforetrakk å gå bare et stykke, for så å lasolen få steke dem. Andre dro ut på langtur,slik som Asle Karlsen, Ingrid Eide, SveinTømmerbakke og Hans E. Tofte, som gikkhelt opp på Kvittingen, 1299 m.o.h.

Ved 15-tiden, da vi begynte å samles vedUngdomsheimen, kunne vi se at flestepartenhadde fått farge på seg, og opplevelsenemåtte fortelles med en gang.

Middagen besto av tomatsuppe, svine­stek, kjøttkaker og riskrem, som smakteså godt, at vi har bare gode ord om det.Kaffen fulgte straks etter.

Da klokka viste omlag halv seks, forlot viKvamskogen, og vi kan se tilbake til denneherlige week-end'en, som har gjort oss enstor opplevelse ri kere!

Birgit Torsteinsrud var meget flink somturleder. Den mest langveisfarende deltakervar Kristi Johansen fra Odda.

Gøsta Rougnø

Program for Bergen16/5 ma: Ungdomsklubben.17. mai blir det servering og underhold­

ning med Døves Sjakklubb som arrangør.23/5 ma: Ungdomsklubben.24/5 ti: Stengt. Misjonsforeningen hos fru

Hammer.26/5 to: Serveri ngo

28.-30. mai pinsestevne i Rosendal.

31/5 ti: Dameklubben.2/6 to: Kåseri v/ Opplysningskomiteen.4/6 lø: Døveforeningens 86 års fest på Døves

Aldershjem.6/6 ma: Ungdomsklubben.7/6ti: Dameklubben.8/6 on: Døveforeningen styremøte kl. 19.30

på kontoret.9/6 to: Medlemsmøte med referat fra lands­

møtet.11. og 12. juni har ungdomsklubben utflukt

med dugnad på feriehjemmet.13/6 ma: Idrettsklubben styremøte kl. 18­

20 på kontoret.Ungdomsklubben.

14/6 ti: Stengt (lokalet bortleid).15/6 on: Formannsmøte kl. 19.30 på konto­

ret. Programmet for høsthalvåret fast­settes.

16/6 to: Kåseri v/ Opplysningskomiteen.18. og 19. juni har Dameklubben utflukt.20/6 ma: Ungdomsklubben.21/6 ti: Dameklubben.23/6 to: Stengt. (St. Hansaften.)25/6 lø: Idrettsklubben, St. Hans-fest på'

hytta.

Willy Norkvistformann i Kr.sand

Kristiansands Døveforening hadde års­møte 12. mars, og det nye styret fikk føl­gende sammensetting:

Formann Willy Norkvist. NestformannThomas Gundersen. Sekretær Arne Birke­nes. Kasserer Rolf Pedersen. StyremedlemTormod Aasan.

Program for TrondheimTi 17/5: Fest i Døveforeningen.On 25/5: Kulturaften.Fr 27/5: Dameforeningen.Sø 29/5: Pinselukking.On 1/6: Apningetter pinse.

IDØV BLIR BARON

En døv mann i Italia, CordovaPietro, arvet· nylig ·en: baron-titel.Hans families arvelige titel går til­bake til året 1782.

15

Ann Bottomley og lord Snowdon

Døve skal «høre» fiYJg~r,s.am'tale

ved: en ny tekriikfk' .Institlittingeniør Magne Kringle­

botn ved· Fysisk Institutt på NTHhar vist at døves muligheter for kon­takt med omverdenen kan' økes be­traktelig ved teknikkens hjelp. Han'har utført arbeidet som licentiat~oppgave ved NTH, i samarbeid meddøveskolen i Trondheim og med bi­stand av døvelærer Kjell Bothne.Kringlebotn mener at hvis hans sys­tem vinner fram, vil det være muligfor en døv, ~aturligvis etter opplæ­ring og trening, å «høre» vanlig 'sam­tale med fingrene.

Hva det vil bety for denrie gruppehandikappede, kan en bare ane rek­kevidden av. Apparatet er såpassenkelt at det ikke vi! by på uover-

Den døve piken. Ann Bottomleyble i sannhet førsteside-stoff i deengelske aviser da', 16td Sriowdonunder enrundtur på errfabrikkkombort til henne og talte til henne medet flytende tegnspråk. Ikke å undresover at han ble omtalt som den for­bløffende lord Snowdon. Ikke sidenhertugen av Edinburgh ble vårUor­bunds kongelige beskytter har vifått en slik oppmuntring.

De fleste av landets aviser gjtmgameldingen og bildet hvor lorden ogAnn taler sammen på tegnspråk.Colin Frame i «London EveningNews» antydet til og med at kanskjegjør prinsesse Margaret og lordSnowdon hemmelige tegn til hver-

16

kommeIige vanskeligheter il kon­struere bærbare apparater. Det betyrat nytten ikke er begrenset bare tilundervisningert; men også kan brukesav døve i (iagliglivet.

Sterkt forenklet kan en si at talen«oversettes» til vibrasjon som dendøve kan føle. med fingerspissene,og etterhvert identifisere som ordog setninger, på sa'rrltne måte somblinde «le~er» blindeskt;ift med fing­rene. De lo systemer har ikke noemed hverandre å gjøre, for så vidtsom blindeskriften jo består av opp­høyede punkter, men har det til fellesat det i begge tilfelle er følesansensotnerstatter den tapte syn- ellerhørselsans: «Aftenposten» 16/4.

andre under trettende og kjedeligemøter.

Når det gjelder Ann selv, hørteviom henne for mere enn et år siden,som en av dr. Greenaway's mere be­gavete elever i Doncaster. Hun erfødt-kunstner. og er glad i sitt arbeidsom teppe-designer i Halifax. Viville gjerne fortalt om henne tid­ligere, men vi fikk ikke fatt i et godtfotografi.

Og er lord Snowdon virkelig eks­pert? - «Jeg ble forskrekket med detsamme jeg så han kom bort til meg»,sier Ann, «men han brukte tegnsprå­ket som en ekspert - vi forsto hver­andre fullkomment.» - Og hun skullevite det - skriver

«Hearing».

DØV RUSSER OVERSETTER

FRANSKE SKUESPILL

Pierre Bernard, redaktør for denfranske døveavis «La Voix du Sourd»,forteller med stolthet at hans rus­siske venn, den helt døve ValentinDimitrief{ i Moskva, har oversatt 2skuespill av den berømte franskedramatiker Jean Anouilh til russisk:«Antigone» og «Rendezvous iSenlis».Begge stykker er blitt oppført iMoskva, og hadde stor suksess.

Døveskolen· gi r'·

fQreld re undervis­

ning i fingerspeliing ,Indiana døveskole, USA, har i år,

av foreldre/lærer-rådet, opprettet 11klasser med 10' ukers kurs i finger­spelling. Dette statlige prosjektet erdelvis støttet av administrasjonenfor yrkes-attføring. Det ble satti gang fingerspelling-kurs i 5 byer iIndiana. Døve barns foreldre gjordepå hvert sitt område praktisk taltalle forberedelser til opprettelsen avklassene, som å skaffe lokaler, infor­mere foreldre og andre, og ordne medoffentliggjørelse.

Tallet på deltakere i første uke ifingerspelling-klassene i de 5' byeneer anført her, med antall klasser ihver by i parentes:Muncie (1) . . . . . . . . .. 50 deltakereSouth Bend (1) ..... 50 »Evansville (1) . . . . . .. 70 »Gary (1) :.. 150 »Indianapolis (7) 250 »

SKJØT SIN SØSTERDen 20-årige døve piken Maria

Eerkens på stedet Mol i Belgia, harskutt sin 3-årige søster Liliane med etjaktgevær. Det skal ha foregått slik:Maria, som har dårlig balanse og ersvakt begavet i tillegg til døvheten,la geværet på skulderen sin med lø­pet vendt bakover. Da gikk geværetav, og skuddet traff søsteren, somsto like bak Maria, i' bakhodet. Omdet skjedde ved uhell eHer med hen­sikt, må avgjøres ved rettslig under­søkelse.

Det tragiske ved ulykken er atden 20-årige piken var britt anbe­falt sendt til en anstalt, men forel~

dren~ ville at hun skulle bli hjemme:Faren, som er bruktbilhandler; had~

de .kjøpt geværet fordi det var' blittgjort en del innbrudd hos ham.

VISDOMSORDDet mest verdifulle resultat av all

utdannelse er kanskje kunsten å fåseg selv til å gjøre det som må gjøres,når det skal gjøres, enten en likerdet eller ikke. Det er den første leksesom burde læres. Men hvor tidlig ensopplæring enn begynner, så er dettesannsynligvis det siste vi klarer ålære helt fullkomment.

Thomas Henry H uxely (1877).

FRA LANDSMØTE-BYEN DRAMMEN

LandsmøtebyenDRAMMEN

Drammen er i grunnen en meget hyggeligby å besøke, noe de mange lovord byen får

av sine turister, også bekrefter. Derfor ervi døve drammensere svært glade i byenvår, og stolt av den!

Drammen er ikke noen storby, men det

er heller ikke tale om at Drammen er noensmåby. Den er rett og slett passe stor, ja,

slik som vi helst vil ha den. Og tenk påbeliggenheten da! Det finnes vel ikke en byher i landet som har en mer sentral belig­

genhet. Den har hovedstaden som nærmestenabo, bare vel en halv times kjøring unna,og like utenfor «stuedøren» har vi Vestfold.

På kort tid kan vi også rekke å ta en turtil Østfold. Byen er jernbaneknutepunktmed gode kommunikasjoner til Sørlandet og

Vestlandet. Og i tillegg til alt dette, har byennoe som jeg tror du ikke finner maken til

noe sted: Den har «Spiralen», en turist­

attraksjon av rang! Jeg tror de fleste harhørt om «Spiralen» i Drammen, og mange

har sikkert .allerede tatt turen gjennomfjellet opp til Spiraltoppen Restaurant. Menfor de mange som ennå ikke har vært der,

skal jeg fortelle litt om hvordan den ble til

samt gi noen spesifikasjoner:Drammens Ingeniørvesen har i ca. 50 år

drevet steinbrudd i Bragernesåsen for åskaffe stein til byens vei· og gateutbygging.Da bruddet etter hvert ville virke skjem­

mende i terrenget og sjenere bebyggelsen,valgte en å gå videre innover i fjellet, og

dermed ble «Spiralen» til. Det var Dram­mens gamle byingeniør, Eivind Olsen, som

fi kk den glimrende ide å sprenge en vei i spi­raler gjennom fjellet opp til toppen av

Bragernesåsen. Arbeidet ble påbegynt 1953,og i 1961 var landets største turistattraksjon

en realitet. Det var da sprengt ut 70.000kubikkmeter stein. Tunnellens lengde er1650 m, vei bredde 9 m, høyde 4.5 m, og

radius 35 m. Veien går i 6 slynger i en stig­

ning på 1 :10, og er opplyst. En kjører inni tunnelen 50 m.o.h. og ut ved Spiraltoppen

Restaurant, vel 200 m.o.h., og her oppe påtoppen blir du ønsket velkommen av - «Spi­raltrollet»! Når landsmøtedeltakerne fredag

samles til hyggekveld på Spiraltoppen Res­taurant, blir det sikkert en hyggelig opp­

levelse. På toppen har en parkeringsplass for200 biler, og fra friluftsrestauranten har en

storslagen utsikt over byen og Drammens­dalen, med Blefjell lengst i vest. Bragernes­åsen er terskelen til den flotte Drammens­

marka, med et ypperlig terreng for fot­turer om sommeren og skiturer om vin­

teren (lysløype).Byen har et blomstrende forretningsliv,

med mange store 'varemagasiner, blandet

med små, intime butikker. På Marienlyst

Idrettsplass ligger det nye, flotte friluftsbad,med flere svømmebassenger. Vegg i vegg

med dette ligger Drammens Museum.Drammen har gode hoteller og mindre spise­

steder, hvor landsmøtedeltakerne kan innta

sine måltider som det passer hver enkelt.

Velkommen til Drammen - byen med «Spiralen!

Drammen og Omegn

Døveforening

Foreningen, som i dagene 19.-21. mai

skal stå som vertskap ved Norske DøvesLandsforbunds landsmøte, er ingen gammel

forening. Den ble stiftet aven liten flokk

døve som følte seg ensomme og som forsto

betydningen av å føre de døve sammen.

Foreningen skulle være et middel til å bryteensomhetsfølelsen og føre de døve ut av

isolasjonen. At det har lykkes, det vet vii dag.

Vi kan vel si at døveforeningen i Drammen

ikke har fått så mye giendes. De resultater

som er nådd, er resultater av et trutt og

møysommelig arbeid, men så har vi da ogsåhatt gleden av å se vår forening vokse fra

år til år. Jeg, som i snart 35 år har fulgt fore­

ningens arbeid på nært hold, har forgjeveslett etter et til bakeslag, en bølgedal. Fram­

gangen har vært jevn og sikker, noe som

sikkert skriver seg fra at det i alle år har

vært et ualminnelig godt samhold i fore­

ningen, og at den alltid har hatt nok arbeids­oppgaver å løse.

Med sine nær 70 medlemmer har Dram­men og Omegns Døveforening vokst sterkt

de siste årene. Foreningen har fått flere un·

deravdelingen, og det som er mest gledelig,

er den store aktivitet som vises i den ny­stiftede ungdomsklubben, og som bærer

bud om at unge, friske krefter snart står

ferdig til å føre foreningens tradisjoner vi­dere framover mot nye mål.

Drammens-foreningens medlemmer viste

ved byggingen av feriehjemmet Skogheimat de kunne gå inn for en oppgave, og gjen­

nomføre den. Nå står en ny stor oppgave

på programmet: Et Døves Hus i Drammen!

17

Josef Ankile, Trondheim fyller 70 år og harvært domkirkearbeider i 53 år

-

•• •

•-

-

Under syv arkitekterJosef Ankile har arbeidet under

syv arkitekter ved Nidaroskatedra­len: Olaf Nordhagen, Ryjord, JohnTverdahl, 'Aug. Albertsen, HelgeThiis, Wilhelm Swensen og TorgeirSuu!. Alle har vært dyktige,. og dethar vært noe å lære hos alle - fordiingen har villet ha det likedan gjort.

Josef ankile har vært frluftsmanngjennom' aUe år. Nå kan han ta segmer fri, og vil blant annet gjerne gårundt Brattøra en gang i blant. Forsjøluft er godt, sier gutten fra Sør­fold. Han minner også om at Sørfoldnå har fått sin annen mester i lang­distanseløp. Selveste Thor Hellander derfra, fra et sted ikke langt fraAnkiles barndomshjem. Og Ankileer sakkyndig imponert over denneeminente langdistanseløper.

«Adresseavisen» 14/4.

Abonner påTEGN og TALE

kile ble ,Ryjords elev i tl)gning .i toår på Aftenskolen på Kalvskinnetskole, og-det ble tidlig bestemt atnår gutten var konfirmer,t, skulle hanbegynne i Domkirke-verkstedet. Ogsom 16-åring var han i gang somkvaderhugger. Senere ble han orna­menthugger og statuehugg~r. Hanhar hugget hele åtte store figurer tilKatedralen, og en statue til OsloRådhus. Og han er meget glad forat han fikk sin arbeidsplass ved i­daroskatedralen, hvor oppgavene harinteressert ham og gledet 'ham heletiden. Han føler seg frisk og sterkennå. Selv om armene kanskje ikkelenger har helt godt av stenhugging,ville han gjerne kunne fortsette medå modellere. '

Norgesmester i 1921JosefAnkile var i unge år ikke bare

kjent som stenhugger, men også somidrettsmann. Han var langdistanse­løper i årene 1915 til 1925 og bleNorgesmester i 10.000 m løp i Moss1921. Videre var han innehaver avnordisk rekord og flere norske døve­rekorder. Han har 200 premier ­derav syv som stevnets bestemann.Men kombinasjonen av langdistanse­løping og støvet fra stenhuggingenpå arbeidsplassen var meget hard,sier jubilanten, som deltok som med­lem av Døves Idrettslag, hvor hanogså var formann i 1~36. Han erellers gammelt medl!'lm av De DøvesForening i Trondheim.

I

Josef Ankile er fra Sørfold i Salten.Bare et halvt år gammel ble han døvsom følge av hjernehinnebetennelseog krampe. - Det var ingen lege pålandet den gang, sier han. Han komtil Trondheim på døveskole og vistesnart en usedvanlig interesse og dyk­tighet i tegning. Arkitekt Ryjordved Domkirken fikk høre om dennetegnende gutten og kom til døvesko­len for å se hans arbeider. Josef An-

I dag er det forestående landsmøtet detstore samtale-emnet i foreningen vår, og vi

ser med glede fram til landsmøtedagene, og

håper det skal lykkes oss å lage et landsmøte

som vil bli et godt og varig minne for lands­

møtedeltakerne.Drammen og Omegns Døveforening går

inn for å gjøre landsmøtedagene til fest­dager, og så håper vi at værgudene er oss

nådige, og at våre gjester vil være oss be­

hjelpelige med å skape fest over landsmøte-

dagene. Fi-Jo.

Lørdag 16. april fynte domkirke­arbeider Josef Ankile 70 år, og hanslutter dermed sin 53-årige arbeids­dag ved Nidaros-katedralen. Han eren nestor på arbeidsplassen og høytaktet for sin dyktighet på mange fel­ter - både som statuehugger, orna­menthugger og modellør. Han erhedret med Kongens fortjenstme­dalje og den sjeldne Nidaros Dom­kirkes gullmedalje for sin innsats.

·'

aJosef Ankile med den arbeidsoppgave som avslutter hans 53-årige arbeidsdagved Nidaros-katedralen: Modellering av. jinaletopp til Søndre Vestfronttårn.

Statuehuggeren og norges­mesteren skal slutte i Katedralen

Feriehjemmet Skogheim 25 år3. august 1966 kan feriehjemmet Skog­

heim feire sitt 25 års jubileum. I krigens år,da alt foreningsarbeid lå nede, var de døve

i Drammen travelt opptatt med å bygge

sitt feriehjem, og 3. august 1941, på kong

Haakons fødselsdag, holdt de døve i Dram­

men en storstilt innvielsesfest på sitt nyeferiehjem. I alle etterfølgende år har døve

fra mange land gjestet Skogheim, og vi kan

vel si at feriehjemmet har vært et sentralt

punkt i døveforeningens virksomhet.

18

No'rges Døve-Idrettsforbund:Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, Oslo 6.

Redaktør: Tore Christiansen, Sandum, Tromøy, Arendal.

Bjarne Gunnerudvant DM i høyde og lengde u/to

Arbeidsutvalget i NDI har mot­tatt dommerskjernaene for DM fra5 døveidrettslag, og deltakelsen varomtrent som i 1965.

I høyde satte Gunnerud ny finnorsk døverekord med 1.61 m, etresultat som også er det beste blantdøve i verden.

Ellers var resultatene i 'toppenkanskje ikke akkurat så gode somi fjor. Dette skyldes vel at flere avvåre beste, som Per Chr. Larsen,Toralf Ringsø, o. a., ikke startet.

Olaf Garberg gjorde god innsatsved å ta begge sølvmedaljene påbedre resultat enn ifjor.

Alle lag hadde utfylt dommer­skjernaene riktig, og rekkefølgen varogså riktig angitt.

Det var da en lett sak for under­tegnede å skrive ut resultatene oglevere disse til de to andre i arbeids­utvalget. Begge er som kjent auto­riserte fri-idrettsdommere. Jeg håperat de ikke spretter opp av stolen nårde leser det jeg fortsetter med åskrive.

Vel, jeg merket meg at de ikkevar enige i rekkefølgen av de mangesom hadde likt resultat på høydene1.20 og 1.15 m, og det ble gjortganske stor forandring her. På mittspørsmål om det fantes spesielle reg­ler å regne ut rekkefølgen etter fordem som hadde lik høyde her, fikkjeg det svar at slike ikke fantes.

Av formannen fikk jeg da utlevertfra NDI's skap en «håndbok» i kon­kurranseregler. Etter hjemkomstenga jeg meg til å studere denne boka,og jeg fant da til min forbauselse påside 79 klare regler for høydesprang,og der er rekkefølgen eksempelvisojengitt for dem som har lik høyde,gg hvordan en da regner ut rekke­følgen. Etter dette viste det seg at

de her nevnte to autoriserte dom­mere hadde begått feil.

Det har på trykk før vært kriti­sert at lagene f. eks. har vist for litenrespekt for reglementene. I dette til­felle vil jeg appellere til de auto­riserte dommere om nøye å lese reg­lementet - om, de eri tvil om enøvelse. Da unngå:r en som regel feil.Det er som kjent menneskelig å feile'i blant, så dette er aldeles ingen kri-tikk. Anders Haukedalen.

Alt i alt har Bjarne Gunnerudvunnet 3 år på rad i begge øvelsene.Er forbundet oppmerksom på at hanhar forbedret norgesrekordene 5ganger innendørs og dermed skal hasølvpokalen som ble satt opp ved for­bundstinget i Trondheim i fjor?

Red.

DM I HØYDE OG LENGDE UlT1966:

Høyde ult1. Bjarne Gunnerud, Dr.. . .. 1.612. Olaf Garberg, Tr.heim 1.463. Asle Karlsen, Bergen 1.404. Jon Stokvik, Tr.heim . . .. 1.345. Svein Tømmerbakke, Brg. 1.316. Gunnar Kvitvær, Oslo ... 1.317. Bjarne Tømmerbakke, Brg. 1.318. Jan Thomassen, Oslo .... 1.289. Gotthard Langeland, Brg. 1.28

10. Johnny Olsen, Hamar. . .. 1.2811. Ingolf Rønning, Tr.heim . 1.2512. Arne Olsen, Hamar ..... 1.2513. Bjørn Bekkevold, Hamar. 1.2014. Kurt Oksnes, Bergen .... 1.2015. Kjell Danielsen, Drammen 1.2016. Per Hauklien, Hamar ... 1.2017. Per Byvold, Hamar. . . . .. 1.2018. Reidar Jacobsen, Tr.heim. 1.2019. Lars Herland, Bergen ... 1.1520. Arnt Naurstad, Tr.heim .. 1.15

21. Magne Gaustad, Drammen 1.1522. Odd Landehagen, Oslo .. 1.1522. Bjørn Myran, Oslo. . . . . .. 1.1524. Ulf Pedersen, Drammen.. 1.1525. Thorbj. Pedersen, Tr.heim 1.0526. Ole J. Sigvartsen, Oslo .. 1.0527. Jahn Refsahl, Hamar ... 1.0028. Kåre Johansen, Hamar 1.00

Lengde u/to1. Bj. Gunnerud, Drammen 3.0i2. Olaf Garberg, Tr.heim .. .2.843. Jon Stokvik, Tr.heim . . .. 2.814. Walter Pedersen, Tr.heim. 2.785. Reidar Jacobsen, Tr.heim. 2.786. Bjarne Bekkevold, Hamar 2.747. Johnny Olsen, Hamar. . .. 2.718. Gunnar Kvitvær, Oslo 2.699. Per Byvold, Hamar 2.62

10. Bj. Tømmerbakke, Brg. . 2.6111. Gotthard Langeland, Brg. 2.6112. Kjell Danielsen, Drammen 2.6013. Ingolf Rønning, Tr.heim. 2.5914. Asle Karlsen, Bergen .... 2:5815. Ulf Pedersen, Drammen.. 2.5816. Nils Holtungen, Drammen 2.5717. Lars Herland, Bergen ... 2.5618. Thorbj. Pedersen, Tr.heim 2.54lØ. Bjørn Myran, Oslo. . . . . .. 2.5220. Per Hauklien, Hamar 2.4921. Jan Thomassen, Oslo 2.4922. Ole J. Sigvartsen, Oslo .. 2.4823. Arnt Naurstad, Tr.heim . 2.4824. Magne Gaustad, Drammen 2.4525. Kåre Johansen, Hamar .. 2.4426. Arne Olsen, Hamar ..... 2.4427. Odd Landehagen, Oslo .. 2.4228. Kurt Oksnes, Bergen 2.4129. Kåre Jakola, Tr.heim 2.41,30. Jahn Refsahl, Hamar 2.2031. Odd Vangen, Hamar 2.20

DM i skyting 18. juni

Are'ts DM i skyting blir holdt påøstre Skytterlags bane 18. juni.

Dette DM ble som kjent utsatt fra11. september 1965 på grunn avoversvømmelser på banen. Det haddedengang meldt seg meget god del­taking, og gjennom sine lag vil derforalle som hadde meldt seg få beskjedom DM i Skytings avholdelse 18.juni.

Nye anmeldelser kan også godtas.

o SLO

Arrangør BUL, Vikaløpet 8 km(gateløp) torsdag 21. april: Væretvar bra og kaldt. Reidar Brendendeltok i nasJonalklassen og ble nr. 11

19

Elverum Meieri A/L

Jespersen & Thon A.sSentral bord 13203

Kanalveien 1 og 3 - TØNSBERGVolkswagen - Dodge

Lars Grønvold AfS

Byggmester- og

En t rep renø rfo r retn ing

LILLEHAMMER - Telefon 50801

Mandals Sparebank

Mandal

A. J. JohansenMØBELFORRETNING

Telefon 81126- LEVANGER

REDERIET

O. B. Sørensen & Co.ARENDAL

MØBELSTOFFERSentralbord 29640 - Trondheim

Kvalitetsgjerder, smijernsporter, rør­porter, rekkverk m.m.

A.s C. Geijer &: CO.St Hallvardsgt. 37 og 39 - OsloTelefon 6B 22 85 - 683670

Norwegian Paper Mill A.s

DRAMMEN

ALT TIL

TRE-, MUR- OG BETONGBYGG

ANTH. L. ZEINER A.S

TØNSBERG

FISKHALLENE. Bakken A.s

FISK EN GROS

Etablert 1887 - DRAMMEN

L==A::LUND tBYGGEARTIKLER OG JERNCASPAR STORMSVEI 12 ..: OSLO

Telefon 670790

VELKOMMEN TIL

AfS THOR DAHL

Byens spiskammer

på bryggen i SandeDord

;

Skistajett3 x 4 km, en bløt og krevende

løype. Bergen døveskole og DøvesIdrettsklubb stilte lag for å se hvemsom var best.

Døves Idrettsklubbvant med 52.25min., døveskolen brukte 54.03.

Det var interessant og morsomtmed stafetten.

SKOLEIDRETTEN

N.J.B.

6. Asbjørn Hausen 63.47. Per A. Paulsen 65.58. Ingar Høiberg. . . . . . . . . .. 65.79. Bjørn Ramsdal 71.1

10. ~arl Kristiansen 71.911. Leif Helland 72.312. Inge Albrigtsen 79.713. Knut R. Nilsen 83.814. Helge Råket 87.215. Torleif Flatbø 88.516. Leif Ottesen 133.0

Rolf Smenes ble skolemester påski for 1966, med Steinar Grongstadsom nr. 2 og Svein Ivar Hansen nr. 3.

De 6 beste i langrenn og utforrennhar fått premier.

Januar 1965 sendte NDI's skole­idrettsutvalg brev med plan for sko­leidretten til idrettslederne for døve­skolene, og vi nevnte spesielt kon­kurransen mellom døveskolene iNorge om best propaganda for all­slags idrett året 1965. Skole-eleveneer sikkert meget flinke i idrett. Jeghar nå lest alle brev som jeg harmottatt fra lederne for skoleidrettpå døveskolene. Beste skole får enaksje i en vandrepokal oppsatt avNDI. Pokalen erobres av den skolesom først oppnår 3 aksjer.

1. aksje i vandrepokalen (for 1965)tilfaller øyer døveskole for besteinnsats i skoleidrett. Vi gratulereralle elever med god innstas og pro­paganda for døveskoleidrett. Eleverpå andre døveskoler gjorde også me­get god innsats, men øyer liggerforan. Jeg er så spent på hvilkendøveskole som blir best i skoleidrettfor 1966. Jeg har snakket med for­mannen for folkeskolenes idretts­utvalg, Alf Bøe, og han leste gjennomalle brev med resultater fra døve­skolene. Han roste de, døve eleverfor god innsats i skoleidretten, menøyer er best for 1965.

Siste frist for rapport om idretts­merket for 1965, var satt til 15.februar 1966. Det var bare øyerSkolemesterm Rolf Smenes.

Utforrenn, sammenlagt1. Rolf Smenes . . . . . . . . . . .. 50.82. Steinar Grongstad . . . . . .. 53.83. Georg Bjerkli , 60.04. Jan Storøy . . . .. 61.05. Svein I. Hansen 62.4

Bergen døveskolei

28. mars var, det skolemesterskappå ski ved skolehytta' ikke langt fradøvehytta på Totland. Det var strå­lende solskinnsvær, men noen avguttene hadde ikke ski så de måttestå og se på som tilskuere eller hjelpelitt med arbeid i løypa. 19 gutterstartet i langrenn og 16 startet ikort utforrenn, 2 omganger. RolfSmenes vant i begge øvelser, og haner ikke ukjent som skiløper blantdøve juniorer. De aller fleste elevervar konfirmert i fjor og gjennom­snittlig alder er 15-17 år. Vi fårhåpe at mange av dem vil gjøre godinnsats for døve-idretten i framtiden.

Vi ser at det er begynt å bli liv iskoleidretten på Alm skole, og vifår se hvem av dem, Alm skole ellerBergen døveskole, som blir best iidrett for 1966.

Resultater, langrenn 4 km1. Rolf Smenes 12.04.52. Steinar Grongstad 14.17.53. Karl Kristiansen 14.52.04. Svein Ivar Hansen 15.18.05. Knut Reidar Nilsen 15.35.06. Per A. Paulsen 15.47.07. Bjørn Ramsdal 16.05.08. Ingar Høiberg 16.13.09. Georg Bjerkli 16.21.5

10. Leif Helland 16.22.011. Jan S. Storøy 16.31.012. Asbjørn B. Hansen 16.31.813. Hans Klukstad 16.39.014. Ole Kvitfjell 16.40.015. Torleif Flatebø 17.00.016. Arne R. Skår 20.20.017. Helge J. Råket 20.54.018. Inge Albrigtsen , 21.44.519. Leif Ottesen 22.13.0

2.942.80

2.682.662.662.65,2.652.58

2.54N.J.B.

Oppmann Odd.

på tida 26.09 min. 27 deltakere.Han slo bl. a. Egil Myhre som varmed i maraton-norgesmesterskapetog ble nr. 2 i 1964 og 1965. Godtgjort.

Vi har god tro på Brendens fram­gang i år.

BERGEN I

Fjellhammestafetten 1966 ved Lø­renskog 27. april, med start fra Fjell­hamar skole:

Oslo Døves Sportsklubb ble nr. 19i kl. B på tida 29.13. (27 deltakere.)8 etapper i alt. De som var med, var:1. Bjørn Myran, 1700 m. 2. Odd Lan­dehagen, 1200 m. 3. Harald Angel­tvedt, 1400 m. 4. Gunnar Kvitvær,700 m. 5. Reidar Brenden 2100 m.6. Kjell Nysted, 1200 m. 7 VidarGran, 900 m. 8. Ole Sigvartsen, 300m.

Bjørn Myran og Reidar Brendenvar beste løpere i stafetten, men deandre guttene gjorde det meget brade også.

Klubbmesterskap innendørsDet var bra deltakelse, med fjor­

årets vinner, Asle Karlsen, i spissen.Han skuffet oss ikke, og han vantsom ventet med ny pers. rek. på1.44. Ellers var det 2 som klarte 1.35.

I lengde var det 9 deltakere, ogAlfinn Nordøy vant på 2.94 m. HansTofte ble nr. 2 med 2.80 (pers.).

Resultatene ble:Høyde u/o1. Asle Karlsen 1.442. Svein Tømmerbakke 1.353. Hans E. Tofte 1.354. Gotthard Langeland 1.30

(pers.)(pers.)

5. Kurt aksnes 1.15Bjarne Tømmerbakke og Torfinn

Trondsen klarte ikke forsøket på1.30, likeså Lars Herland på 1.15 m.

Lengde u/to1. Alfinn Nordøy .2. Hans E. Tofte .

(pers.)3. Torfinn Trondsen .4. Asle Karlsen .5. Bjarne Tømmerbakke . '. ;.6. Gotthard Langeland .7. Lars Herland .8. Kurt aksnes .

(pers.)9. Svein Tømmerbakke

21

4. Erik O. Johansen. . . . . . . .. 47.05. Torstein Bernås 38.06. Viktor Olsen. . . . . . . . . . . .. 32.5FE.ST

avholdes lørdag 18. juni 1966 i døve­

foreningens lokale, Sven Brunsgt. 7,

Oslo, kl. 19.00, i anledning

DØVEMESTERSKAPETI SKYTING

trenger kontakt med voksne døvefra døveidrettslagene, og det vil blibehagelig idrettsarbeid for alle id­rettsledere og skolestyrere ved døve­skolene.

Til slutt vil vi i skoleidrettsutval­get si takk for innsats for skole­idretten 1965! Lykke til med seson­gen 1966!

Oppmann N.J.B.

Langrenn:1. Pål Kjellid .2. Erik O. Johansen .3. Edvard Larsen .4. Torstein Bernås .5. Arne Nesse .6. Odd Paulsen .

min.13.3814.5115.1816.0616.2016.59

Arr.: Oslo Døves Skytterlag.

Smørbrød, kaker, kaffe, øl, mineralvannm. m. fås kjøpt. - DM-skyttere gratisadgang.

døveskole ved idrettsleder JonasRolland som sendte rapport omidrettsmerket. Jeg har ikke hørt noefra de andre døveskolene, men jegregner med at de andre vil ta flereidrettsmerker i 1966, for de flestetok inn nye elever i 1965.

ØYER DØVESKOLEFlinke elever ved øyer døveskole

har tilfredsstilt fordringene til skole­idrettsmerket og ungdommens id­rettsmerke:

Folkeskolens idrettsmerke for gut­ter, 6 bronse.

Ungdommens idrettsmerke for gutter, 4 bronse.

Folkeskolens idrettsmerke for jen­ter, 1 bronse og 1 sølv.

Skolelandskampen på ski. Alleelever fullførte løpet!

Alle gutter i 8. klasse klarte folke­skolens skimerke i gull!

15 svømmeknapper.11 gull, 9 sølv og 3 bronse på 100

m skisprint uten skistaver.Blant folkeskolene i Norge ble

øyer døveskole nr. 18. Det var flottgjort! Jeg tviler ikke på at andredøveskoler kan gjøre på sammemåte som øyer. Jeg har en stor bønntil alle ledere for skoleidrett om meresamarbeid med døve-idrettslagene.Det vil gi mye bedre resultater iallslags sport. Se opp for Oslo DøvesSportsklubb, som har hatt så hygge­lig samarbeid med Skådalen døve­skole i vinter. Vi roper hurra forOslo Døves Sportsklubb og skole­styrer Sæbø! Husk at alle døve

sek.58.361.365.366.166.271.2

min.8.018.228.529.099.21

10.0110.1910.42

sek.74.485.4

101.4102.0104.7108.3116.3152.8176.3

ALM-MESTERSKAP I HANDBAK

Kirsti Wold.

Lørdag 19. mars ble det arrangertAlm-mesterskap i håndbak på elev­møtet. Det ble et spennende oppgjørmellom alle de sterke elevene.

Første par var Odd og Torstein.Odd fikk strekk i armen og tapte.Viktor slo Edmund, og Edvard sloPål. Erik slo Tom på rekordtid. Tilslutt var det Torstein mot Erik. Detble et hardt oppgjør som Erik vant.

Det var ingen favoritt blant jen­tene. Men Annlaug overrasket. Hunslo Gerd i første runde, MargarethOpsahl i annen og Turid i tredjerunde. Annlaug og Erik ble altsåAlm-mestere i håndbak, og fikk hversin sølvskje.

Sjelden sport

JENTERLangrenn:1. Marit Holberg .2. Marit Seldal .3. Margareth Opsahl .4. Gerd Sandanger .5. Eva Nilsen .6. Rita Martinsen .7. Kirsti Wold .8. Margareth Pedersen

Slalåm:1. Pål Kjellid .2. Edvard Larsen .3. Odd Paulsen .4. Erik O. Johansen .5. Torstein Bernås .6. Viktor Olsen .

Slalåmrennet:1. Marit Holberg .2. Margareth Opsahl .3. Eva Nilsen .4. Marit Seldal .5. Gerd Sandanger .6. Kirsti Wold .7. Anna Olsen .8. Turid Elvebakk .9. Margareth Pedersen .

Alm-mesterskap på ski

Onsdag 23. mars var det Alm­mesterskap på ski. Været var bra,men føret var hardt. Det begyntemed hopprennet. Styret Bjørndalvar målsjef og hans kone hjalp medå notere mållengdene. Herr Hendenvar stildommer og hans kone starter.Edvard Larsen vant klart i hopp­rennet, foran Odd Paulsen. Etterhopprennet var det langrenn forjenter. 14 søte jenter startet, medBjørndal som starter og Henden somtidtaker. Favoritten Marit Holbergvant klart foran gode Marit Sedal.Margareth Opsal ble nr. 3, og sammedagen var hennes fødselsdag, en penpresang.

Så var det guttenes tur i langrennpå 3 km. Alle stemplet Pål Kjellidsom stor-favoritt i løypa, og hanvant med over ett minutt på neste­mann. Etter hopprennet og lang­rennet hadde Pål og Edvard en seierhver, så det ble enda mere spennendeom hvem som skulle bli Alm-mesteretter fullført slalåmrenn.

Mange måtte overende p.g.a. hardtføre. Pål ledet i 1. omgang, og hankjørte bedre og støtt i 2. omgang.Torstein Bernås ble nr. 2 i 1. om­gang, men havnet på 5. plass i 2.omgang etter et fall.

Etterpå ble det jentenes tur, ogselvsagt var alle nervøse, men MaritHolberg hadde gode nerver og vantmed Margareth Opsal på 2. plass, ogEva Nilsen ble nr. 3. Alle de trenevnte jentene er fra Trondheim.

Marit Holberg ble Alm-mestersammenlagt med Margareth Opsal ogMarit Sedal på de to neste plassene.I gutteklassen var det Pål Kjellidsom ble mester, med Edvard Paulsensom nr. 2 og Erik Johansen nr. 3.

Lørdag var det premieutdeling,og elevene fikk premier av Mødre­klubben og av herr Gutzeit.GUTTER:Hopprennet: poeng1. Edvar Larsen 57.02. Odd Paulsen. . . . . . . . . . . .. 52.03. Pål Kjellid 49.0

Dans

Entre: kr. 3.50

Underholdning

PremieutdelingDans

Alle velkommen!

22

Andersen, Nilsen & CO.SPONVIKA - HALDEN

Fisk en grosTelefon 7715 - Privat 7738

NordlandsbankenBODØ

A.s Uglands RederiTelefon 267 - 548

Telegramadresse : Ugland

GRIMSTAD

Bondeheimanetil Vest-Agder Ungdomslag

Bondeheimen, Vestre Strandgt; 22, tlf. 22668Middag og vanleg kaffistovemat.Gode gjesterom

Bondeheimen, Kirkegata 15 (tett v. Torget)Middag og vanleg kaffistovemat.Gode gjesterom

Tlf. 22967 - 23707 KRISTIANSAND

Harald Lyche & Co.DRAMMEN

Boktrykkeri -OffsettrykkeriRotasjonstrykkeri - Bokbi nderiPosefabrikk- Bokforlag - Musi kkfor lag

Central bord 837970

VINJE SAG & HØVLERI

YTRE VINJE - Telefon 11

Bygningsmaterialer ogbygningsartikler

Hotell BondeheimenGILDEVANGEN

Nærmest jernbanestasjonen!Sønd regt. 22 b - Telefon 28340

TRONDHEIM

Gunnar Strand & Co.PAPIR EN GROS

Alnagt. 11 - OSLO

H. Skramstad A.s Farveri Magnus Larsen A_sEtablert 1890

DRAMMENTØNSBERG

Manufaktur - Utstyr

ANDERS STOKKASKIPSREDER

Telefon 26438HAUGESUND

Johan Aksdal A.sKOLONIAL EN GROS

BERGEN

CHRISTIAN HAALANDHAUGESUND

LINJESKIP - KJØLESKIP - TANKSKIP

KU N DENS TILLIT ER VÅRT MÅL

L HvidingLIKKISTEFABRIKKTelefon 28 772 - 36 479BEGRAVELSESB YRATelefon 22338 - 36758STAVANGER

SAND SPAREBANKForvaltningskapital 15 mill. kr.Egne fonds 1.2 -»-

Telefon 51107

AGDER BILRUTERHoldeplass og kontor: RutebilstasjonenTelefon 26 980, V. Strandgt.

KRISTIANSAND

Daglig ruteforbindelse til Greipstad, Finsland, Laudal, Konsmo,Øvrebø, Hægeland, Bjelland, Grindheim, Aseral, og Setesdal.(Se rute nr. 5800 i Ruteboken)

CARMENTRIKOTASJE

KN UT AASE Jr. - BERGEN

Intersped A.sTelegr.adr.: INTERSPEDTelefon 17750 -12 720 -13 933BERGENSpedisjon - Fotoliing - TransportSKIPSMEKLERE

Bøndernes SalgslagTRONDHEIM

Alt; KJØTT - FLESK - PØlSEVARER ­SPEKEVARER - FISKEMAT

Døves Trykkeri A.s. Bergen