1

I kronikken «Norske tettsteder – en nasjonal tragedie» levnar kunsthistorikar Daniel Johansen småbyen liten sjangs til å konkurrere om folk og bedrifter. Norske tettstader blir skildra som preglause og likegyldige til si eiga utvikling. Noko som fører til at norske tettstader eser ut og spreier seg, at bilen dominerer sentrum, at det manglar samanheng mellom kvar ulike funksjonar er lokaliserte, at folk ikkje blir inviterte til å ta i bruk dei offentlege romma,…osv…

I kronikken «Landet med daude bysentrum» peiker Ronny Spaans mellom anna på manglandeforståing hjå politikarar og referar til Bård Hoksrud som seier «Norske sentrum er ikke attraktive nok».

Spaans uttrykke essensen i norsk stadutvikling i dag, med eitt ord: fåkunne. Eg er ikkje samd i det - men har alltid undra meg over kvifor vi ikkje får den utviklinga vi har trua på!

Kvifor meiner noko at tettstadane våre er ein tragedie?

Kanskje er det slik at befolkninga - med aukande utdanning og reisevanar – stille større krava til tettstadane (dette har eg ikkje forskning på). Ein ting som ikkje er bra er slike overskrifter – som ikkje hjelper på omdømme til stadane. (mange får stadfesta inntrykket når dei reiser rundt). Ein får då eit negativt omdømme (https://distriktssenteret.no/temaer/omdomme/)

Korleis har det blitt slik? Dag Jørund Lønning ville kanskje sagt staden har blitt verdiskapt av andre - en stadens innbyggarar - sine interessar/visjonar?

2

Distriktssenterets arbeid med lokal samfunnsutvikling/attraktivitet:Stadutvikling i det breie – også vår inngang til arbeid med tettstadutvikling.

Virkar satsingar som handlar om å styrke staders attraktivitet? Har satsing på tettstadutvikling effekt? Vi veit at det er ei heil rekkje faktorar som verkar inn på vekst og utvikling på stader. Arbeid med Attraktivitet skaper endring – men effekten handlar ikkje nødvendigvis om auka folkevekst/næringsvekst

Programteori for attraktivitet: Attraktivitet handlar om innsats på område som kan påverkast lokalt og som gjer at folk blir og/eller flyttar til (positiv flyttebalanse). Damwad drøftar i si analyse av rasjonale for og innsats knyttet til lokal samfunnsutvikling innenfor regional- og distriktspolitikken. I dette oppdraget med utgangspunkt i attraktivitetsteorien som verktøy for å forstå kva faktorar og drivkrefter som bidreg til lokal samfunnsutvikling og korleis desse virkar.

Dei meiner programteorien peikar på fleire relevante faktorar som påverkar utvikling, men sler fast at det er staders/områdets næringsstruktur og «næringsevne» som påverkar utviklinga mest, samt staders geografiske sentralitet. (UTVIKLINGSKAPASITET, nettverk, kultur for handling)

Kva som er verdien – effekten – kan imidlertid vere ulik ut frå type stad/stadens sentralitet, meiner Damwad. Til dømes vil attraktivitetssatsing ikkje nødvendigvis ha stor effekt på styrkt busetting for stader med låg attraktivitet. Derimot kan det ha mykje å seie for trivsel og utviklingskapasitet på staden. Damwad tek difor til orde for at vurderingar må ha ei geografisk differensiert tilnærming, og at trivsel for folk som bur på staden bør vere del av måla for attraktivitet.

Bodskap:Innsats knytt til attraktivitet, bl.a tettstadutvikling, må ha ei vidare horisont enn folketal- og arbeidsplassvekst. Hva annet ønsker vi å oppnå for innbyggerne - og stedet? Styrkt trivsel og bulyst, betre folkhelse, styrkt sosial berekraft, auka deltaking - viktige samfunnsmål om ein er stor el liten, by el bygd. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/utredning-om-lokal-samfunnsutvikling/id2425930/

KMD om Damwads analyse:Utredningen viser generelt at innsatsen kan forankres i god faglig argumentasjon. Gjennomgangen av faglig rasjonale for stedsutviklingstiltak tydeliggjør at tiltak kan skape nødvendige endringer i mange lokalsamfunn, selv om type tiltak og effekter av tiltak vil avhenge av stedenes utgangspunkt. På steder langt fra større arbeidsmarkedsregioner mener utrederne for eksempel at stedsutviklingstiltak bør ha som mål å øke befolkningens trivsel med eget bomiljø og lokalsamfunn.

KMD bestilte høsten 2014 en utredning av det faglige grunnlaget for innsats knyttet til lokal samfunnsutvikling innenfor regional- og distriktspolitikken, samt en analyse av faktisk innsats og resultater på området over programkategori 13.50 i statsbudsjettet. Utredningen inngår som en del av langsiktig kunnskapsinnhenting for mer målrettet bruk av 13.50. Oppdraget er gjennomført av Damvad, i samarbeid med Norsk senter for bygdeforskning.

Gjennomgangen bekrefter en svært sammensatt prosjektportefølje under programkategori 13.50. Basert på det empiriske grunnlaget i denne analysen, finner utrederne likevel at hovedvekten av innsatsen ligger på utvikling og tilrettelegging av lokale/regionale kultur- og idrettstilbud/arrangement. Rapporten presenterer også data for utvikling på en rekke relevante indikatorer for et utvalg kommuner som vi vet har jobbet med lokal samfunnsutvikling og attraktivitet over tid. Indikatorutviklingen tyder på at enkelte kommuner har en mer positiv utvikling enn sammenlignbare kommuner uten slik stedsutviklingsinnsats. Positiv bevegelse mot målene er imidlertid ikke målbare for flertallet av kommuner hvor utrederne har forsøkt å identifisere resultater.

3

Kva vi må ta vare på?Særlege kvalitetar og kjenneteikn ved småbyen er nærleik til folk og natur, effektiv kvardagsforflytning og eigarskap til staden.

Bustadpreferansar i distrikta:Vektlegg betydninga av trygge, sosiale bumiljø, nærleik til natur, utsyn og kjensle av romlege

Undersøking om bumilljø-kvalitetar, gjennomført av NAL (sjå artikkel «Heller hekk og hagelangsenn gatelangs») : Sler fast at det vi tenkjer på som typiske småbykvalitetar generelt står sterkt: utsikt og nærleik til grønne/blå strukturar, hage, korte avstandar til typiske kvardagsfunksjonar. Her er små skilnader mellom storby og andre byar/tettstader.

Vi ser at nærleik til urbane område synast bety mindre for folk i andre byar/tettstader enn for folk i storby, men samstundes er score for nærleik til butikkar, aktivitetar, kultur, transport om lag lik. Har det med ulik fortolking av kva «nærleik til urbane område» kan bety?

Når det gjeld bilen sin rolle, ser vi eit skille. Bilen, tilgang til parkering og vegen sin rolle er viktigare for folk utanfor storbyen. Ikkje uventa. Undersøkinga uttrykkjer likevel breitt ønskjeom gode kollektivordningar.

4

Eit innspel til å drøfte kva som er dei framtidsretta vegvala og løysingane for småbyane og regionen dei er del av.

Bakgrunne var også at vi såg at mange kommunar var bekymra over kva som ville skje med tidlegare kommunesenter. Samtidig ser vi at det er tydelege trendar på sentralisering inn mot sentrum/tettstadane i kommunane. Denne auken i sentrum åpnar for at tettstadane våre raskare kan få auka attraktivitet – dersom vi gjer dei rette grepa.

5

Heftet – føremål å bidra til diskusjon kring tettstadutvikling i småbyar og mindre stader.

Set utfordringar og dilemma på spissen – ingen fasistsvar, men belyser fakta, faglege råd og mogelegegrep. Illustrert med døme frå ulike småbyar.

Heftet er avgrensa til å diskutere utvikling av attraktive og berekraftige småbyar å bu i. Næringsattraktivitet i småbyen vart ikkje drøfta. Det er viktig å streke under at balansen mellom buattraktivitet og næringsaktivitet er sentral for utvikling av stadar, og må sjåast i samanheng. Føremåleter å skape grunnlag for diskusjon om og forståing av attraktive og berekraftige småbyar å bu i. Heftet er ei samanstilling av ulike innspel frå fagmiljø og praksisfelt. Det kan difor ikkje lesast som ei forskingsbasert analyse.

Bidra til politisk diskusjon – lokalpolitikaren som målgruppe

Når det gjeld arbeidet med stadutvikling seier eg meg heilt samd med Per Steinar Skjølaas om at vi alltid må vite KVIFOR vi avgrenser sentrum, etablerer møteplassar mv.

Spørsmål til deltakarane: Har nokon av dykk vorte kjend med nye personar på ein offentleg plass/torg (utan aktivitetar)? (ingen). Dersom svaret på «kvifor» var at plassen skulle bidra til sosial kontakt, må tiltaka stå i samanheng med det. Leikeaktivitetar for barn bidreg til at vaksne også lettare tek kontakt med andre vaksne. For å skape sosiale plassar med muligheit for å møte nye personar, må tiltaka bidra til å løyse dette. Integrering av tilflyttarar kan vere eit mål. https://distriktssenteret.no/2016/08/10/far-dei-hjarte-rette-staden/

Det er kanskje ikkje nok å berre seie at ein skal verte meir urban, lage møteplassar, etablere park?

For å mobilisere og skaffe nok ressursar treng ein tydeleg visjon om kva som skal oppnåast! Erfaringa mi frå byregionprogrammet, er at gode mål bidreg til tillit og mobilisering av ressursar. For fleire av desse har det vore svært nyttig å etablere prosjekt for å gjennomføre mål i t.d næringsplanen. Dei har då sikre seg ressursar, definert framdrift mv. som vi allereie ser resultat av.

6

Vekst i sentrum gir moglegheiter! Dei fleste kommunesentra opplever vekst i folketalet. Tilrettelegging av nye bustader i sentrum kan gjerast slik at dei styrkar sentrum som møtestad, skapar liv, fyller ut og bidreg til å definere sentrum som ein stad. Bruk denne moglegheiten.

Bustadpreferansar:Tilbakeflyttarar i familiefase ønskjer einebustader i barnevennlege område

Gjerne der dei sjølve har tilknytningSentrum ikkje spesielt viktig

Tilflyttarar synast vere meir opptekne av nærleik til senterfunksjonar«Rurbane» kvalitetarLivsstils-flyttarar søkjer småbruk

Unge vaksne «frå staden» etablerer seg tidlegare. Først utleige-leilegheit inntil dei kan realisere draumen om einebustad

Fleire seniorar enn tidlegare ønskjer seg lettstelte, sentrumsnære bustader. «At det finnes et egnet boligtilbud til en pris en kan overkomme vil være av avgjørende betydning for hvorvidt eldre faktisk flytter til en ny og mer egnet bolig.»

Arbeidsinnvandrarane er ftv. ute etter rimelege utleige-leilegheiter, sentrumsnært. Dei som vurderer familieflytting, ønskjer einebustad. Gjerne oppussingsobjekt utanfor tettstaden

Sjå meir om dette her: https://distriktssenteret.no/2014/02/19/boligpreferanser-distrikta/

7

Stadionkvartalet i Mjøndalen, ein småby på 8000 innbyggarar, 25 min frå Drammen.

Leilegheitskonsept med einebustadkvalitetar: Gjesteleilegheit (blir utleigd gjennom Vestaksen eigedom – utbyggar). Festsal, systove, ski/snekkarbod,garasjeplass med vaskehall. Leilegheitene i eigarseksjonar. Fellesareal i sameige. Alle befolkningsgrupper er bebuarar: Førstegangsetablerarar, familiar (minst av desse), midtlivsfolk, senioarar (50+). Aktive folk.Har gjort ei kartlegging nyleg: 50 nye tilflyttarar til Mjøndalen som følgje av prosjektet.Leilegheiter sentralt, ved Mjøndalen stadion. 3 byggetrinn: Har solgt ut Trinn 1 og 2 (28+52 leilegheiter). 10 av 29 leilegheiter er selt i byggetrinn 3. Gj.snittleg m2 pris: 47000 NOK

8

9

Fleire døme på gode grep i heftet: Eks. Norheimsund

10

Eks Bygdebyen Bø i Telemark

Bø kommune har arbeidd systematisk med fortetting av kvartal, regulering for sentrumsbustadar, restriksjonar mot bustadfeltutanfor gang- og sykkelavstand til skule og sentrum, og krav til at detaljhandel skal lokaliserast innanfor sentrumssona.

Snart står eit nytt nærings- og bustadbygg klart. Prosjektet omfattar 18 leilegheitar, i ulike storleikar, fordelt på to bygg. 1. etasje blir forretningslokale,leilegheiter i 2. og 3. etasje. I andre delar av sentrum blir det bygt nye bygardar med kombinasjon av næring og bustadar, og eksisterande bygardar blir renovert og utviklasom kombinerte forretnings-, kontor og buareal. Samstundes planlegg høgskulen, saman med kommunen og gode naboar, campusområdemed mellom anna studentbustadar og ny kunnskapspark. Bø har også fokus på bumiljøet: Eiteksempel er stadutviklingsprosjektet «Romfor alle», som omfattar Bø torg og friluftsområdet Evjudalen. Dette er blitt populære møtepunkt og aktivitetsområde for alle delar av folkesetnaden.

Ei frikjøpsordning har bidrege til å gjere dette mogeleg. Ordninga går ut på at gardseigarane kan bli fritekne frå å utvikle ute- og opphaldsareal påeiga tomt, mot å bidra inn i friluftsområdet.

11

Eks: Landsbyen Iveland: Kompakt, sambruk, samlokalisering, skalering, mangfold, bilen under bakken

På ei vel fire dekar stor tomt utviklar dei bustadar, næringslokale og offentlege funksjonar; som et landsby-tun. Og under tunet:Ein parkeringskjellar med 24 parkeringsplassar. Målet er at fleire kan bu slik at daglege gjeremål kan nåast til fots eller på sykkel.Satsinga inkluderer også meir bruk av elbil og el-syklar. Parkeringstilbodet er knytta til leilegheitene i landsbykonseptet - mangeleilegheiter blir selde med ein plass i parkeringskjellaren. Iveland kommune har forskotert kostnadane med infrastruktur ogparkeringskjellar. Dette blir betalt ned etter kvart som leilegheitskjøparar flyttar inn.Parkering under landsbytorget har frigjort areal som skal utviklast til eit bilfritt park- og torgområde. Her er det planlagt møteplassar forbåde bebuarar, innbyggjarar og andre. Trygge og bilfrie bu- og opphaldsmiljø midt i sentrum,nært knytta til matservering, opplevingar og gode leikemulegheiter er viktige kvalitetar,meiner Mykjåland. Det er alt positive resultat: 15 leilegheiter i landsbykonseptet er selde,og mange barnefamiliar har flytta inn. I dei nye næringslokala har daglegvarebutikkenetablert seg, med auka omsetnad på 40 prosent det første år. I tillegg er det kome nye tilbod;ein interiørbutikk, og ein etterlengta kafé. Folkebiblioteket, som tidlegare heldt til i 3.etasje ikommunehuset, er også flytta inn i dei nye lokala.

12

Frå studien «Suksessrike distriktskommunar» ser vi tydeleg samanheng av mellom anna gode personlege nettverk med kjennskap til kvarandre som ressursar, og kultur for gjennomføring. Sterk økonomi var ikkje avgjerande for suksess! Stimulering av møteplassar som evnar å utvidarnettverka i kommunen, vil på sikt kunne bidra også på næringsutvikling. Dette åleine er ikkjenok. Utvikling av handlingskultur bør skje samstundes, gjennom at kommunen går framføre og nyttar sitt handlingsrom til å skape resultat (dersom mogleg treng ein ikkje vente til plan er ferdig). https://distriktssenteret.no/2012/05/23/suksessrike-distriktskommuner-en-studie-av-kjennetegn-ved-15-norske-distriktskommuner/

I arbeidet vårt med småkommuneprogrammet vart det også tydeleg forskjellar mellom kommunar som evna å skape utviklingskapasitet og dei som ikkje gorde det. Sentrale ellementher er: Utviklingsleiing, Utviklingskompetanse, Utviklingskultur, Utviklingsøkonomi, Tidsressursar. https://distriktssenteret.no/2015/08/26/nytt-laeringshefte-utviklingskapasitet/

13