Nr. 3

1983 3. Argang

ARVEN MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG

Sanni kedals l\irke {{il se n ira l\ragero .

Dette kortet med motiv fra poststemplet SandekedaI21-XII-Sannidal kirke ble brukt som en 03 og pdsatt et 2-eres og et 3-eres julehilsen til familie og kjente i frimerke som porto. Kristiania (Oslo) i 1903. Det er

Fra Redaksjonen «Det er godt det er jul bare en gang om Aret».

Sukket kom fra en mor som overgitt ruslet rundt i en leket0ysbutikk sammen med sin guttepjokk. Han slet og dro i morens kApe. «Jeg vii ha det toget. jeg vII ha del». Moren fors0kte A snakke sti lle og forn uftig til han . «Du skj0nner du kan ikke fA det, det koster masse penger, vi har ikke rAd ti l det" . Men gutten ga seg ikke. «Jeg vII ha det."

Dette vid under av ett tog svi ngte ustanselig forbi i svi nger og ku rver. gjennom tune ller, forbi stasjoner og hu sklynger. smA lam per skiftet i fo rskje llige farver . A. sf! fr istende. Jeg vII ha det -

Oa er det tankene til en tilarskommen mann gAr

til bake ti l hans barndoms jul. Forretningene var ikke fylt av glitterog stasallerede i november mnd .. Ingen salmer og julesanger skrikende ut fra kas­setter i tide og utide. «Da tender moder aile Iys - - Det var forbeholdt juleaften del. Ait sku lie ventes med til ju l. Kanskje ble det spart alt for mye ti I de aller siste dagene, men du verden for stas det var nAr julaften endelig kom. Det var reinsklJrt n~rsagt bAde ute og inne, kornband og juletre pA plass og pakkene, ja det var heist eU par hjemmestrikka votter, str0mper eller skjert. Krava var sA mye mindre fra bAde voksne og barn . Det mAtte de ogsA n0dvendigvis v~re. Men ennA kan en liksom kjenne duften fra brennende stearinlys og en nyskre ll t sur appelsin .

Na har vi tAtt en helt annen situasjon og slett

Med kirken som samlingssted

- i arhundrer Opp gjennom arhundrene har nok ikke «kirken»

alltid va:rt i takt med hva det kristne budskapet sta r for. Avstanden fra det Mesteren ville og det historien og tradisjon har gjort kristendommen til har ofte va:rt skremmende. Men allikevel burde en strofe tone i sinnet var nar en gar ved kjerka, eller rusler omkring pa ki rkegarden i Sannidal:

Lat oss ikkje forfedrene glnyma under alt som me venda og snu.

Dei gay oss ein arv til a gjnyma han er stnrre enn mange vii tru.

I arhundrer har folk kommet sam men pa dette stedet, pa den brede sandmoen vest i bygda som kanskje for tusen ar sida gay bygda navnet Sandaukadalir.

Det er tenkelig at gudshovet stod her i gammel tid, til a:re for Odin og Tor. Stein og grove t0mmerstokker stabla og lafta opp, sotete etter mangt et juleblot, og merker etter I2Ikeshogg og ville basketak nar ry skulle vinnast og konfliktene skulle skva:res opp.

Pa 1300 tallet ble folk opptatt av en ny Ia:re. Reiigil2lse tanker og oppfatninger kom inn med katolske prester som holdt sjelemesse, refset og formante.

Olavkorset gay tilkjenne en ny tid og stavkjerka ble reist syd for der kjerka er na. For et byggverk det hadde va:rt for bygda om denne hadde fatt sta. Noen fa minner er bevart og har fatt sin plass i kjerka. En preksstol som er 360 ar, og en altertavle som er 340 ar

ikke alt til det bedre. Det er som om budskapet om Fred p~ jord kan virke s~ meningsl0st, nettopp p~ grunn av oss mennesker. Alt har blitt s~ oppjaget og stresset. Supermaktenes enorme kapprustning skaper redsel og unormale psykiske p~kjennin­ger. Daglige doser gjennom massemedia gir ett uhyggelig bilde av den verden vi lever i. Det var nok mye sant i det den store indiske forfatter og filosof Rabindranath Tagore skrev at: Gud er lei av de store riker, men gledes ved de sm~ blomster.»

Som aldri f0r gjelder det ~ finne frem til avstressende, beroligende og verdiskapende tiltak. Selv midt i den m0rkeste og kalde vintertiden finnes der «blomster i vinduskarmen». Ja nettopp i denne tid a kan det vrere verd ~ merke seg A rn ulf 0verlands ord: «Det finnes en Iykke i li vet som ikke f0rer til lede. Det ~ glede en annen det er den eneste glede.»

For Oss i redaksjonen har det ogs~ vrert litt hektisk i det siste. Vi kom noe sent ut med nr. 2 av

Siekters slit i felles virke, bygde hjem i trofast strey, tnmret dalens hvite kirke, den ble bygdens adelsbrev. Tamet peker mot det hff)le, samler, Infter, Iyser fred. Senker hap i sorgfullt nye, signer slektens hvilested.

gammel, er begge pa Norsk Folkemuseum, disse burde ogsa hatt sin plass i Sannidal kirke .

I arhundrer har skikk og sa:dvane skiftet. Lenge fl2lr reformasjonen pa 1500 tallet, fram til idag har folk va:rt samlet her. Og i de siste 200 ar har folk kommet til den kvitmalt, t0mra korskjerka ved Movollene, til ulike samva:r, som fest og h0Ytid, men ogsa til samling i tunge stunder. Og mange er de som har fatt erfare Den Allmektiges na:rhet her.

Utanfor kjerka, i vigslet jord har de funnet hvile som har baret harven videre fra tidligere slekter. Fattig hadde var bygd va:rt uten dem.

A. L.

Arven s~ del ble ~ sette igang for fullt med en gang med stoff til julenummeret. Trykkingen tar sin tid og Postverket tar ikke imot st0rre sendinger etter en viss dato f0r jul, s~ det kom noks~ opp i hverandre.

Men n~r en sitter og skriver dette m~ vi tenke p~ aile de flinke og hjelpsomme mennesker vi m0ter. Vi tenker p~ aile de dugnadstimer som blir of ret p~ Bygdatunet, vi tenker p~ Grendemennene som g~r fra hus til hus og samler inn medlemskonti­genten, p~ festkomiteen, p~ aile som har skaffet stoff ti I bladet, pengegaver og v~re annonS0rer og aile som m0ter opp ved v~re tilstellinger. Jo da, der er «blomster» a gledes ved.

Sa h~per vi at vi har fatt en interessant og leseverdig avslutning p~ 3. argang av blad€t vart og 0nsker aile yare lesere

en riktig god julehelg ARVEN 2

\l~ -~~\ J ~~ t \ I ~~,. ~ -:\ - \~> lTVll L -==-- ~\n I / N\v ~ / l \, \ ~i -~~ ­

J l__'--. ~ _ rttU \ ~~}-, '\ --- - ' \_'_- :_~f::.'1.:-1.;.: -4 A

Hostdag pa Bygdetunet h0stdag kan en bare vente pa frost og det kvite dekket. Om ikke lenge er de f0rste tegn pa vinteren her. A

N ovem berdag, kj0rlig hestluft omgir de gamle husene rusle omkring, se over skigarden der asrygger rammer her pa Bygdetunet Over - en hey bla-gra himmel. inn et lite sted i landet, alminnelig, men sa godt a h0re Furuene omkring her, og krattet - har gatt i

. kl til. A L vi nterdvale. Lautreene er kledd av, og pa en sem og ar . . ' .. 'cccacQCcccccccc==ccoc=c=CCCc=c=c=ccacacccaaoaacacaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaacaacaa

KILSFJORDEN! Fra Krager0 i en bue gAr fjorden inn til Kil. M el.: Julekveldsvise av A if Pr ft~JYsen Og den er bAde smal og brei , og lengde rundt ei mil. Den fjorden blei vAr tumleplass pA is og Apent vann. Noen enkle ord, vii jeg den gi, sAsant jeg bare kan.

En sommerkvell, med sn0re og bAt, ut i ei vik du f01te deg som konge over arme jorderik. Mens b0lger slo mot bAten, med sine jevne klukk, til de gikk hen og so'ma, med et allersiste sukk.

En sankthanskve ll ved fjorden, det var den rene fest, da Dypsundhol men IA der, og vinka i sydvest. Og der blei kvelden feiret, ti l Iystig trekkspill-IAt, som for et gammelt 0re, idag blir n~rmest grAt.

Vi sA, sft mangen skute blei taua inn til Kil, og Lyngdalen og Snekkevik, fra tidligst i april. For der var land med teperatur, og sol , og varmedis,

Vi har ratt mange henvendelser fra som trengte sArt sA mengen, last av norsk og dypfryst is.folk o m a ta inn i Arven en vise om Kilsfjorden dikta av Torbj~rn Wiik. Vi sA mot Kolvi ktangen, vi sto der som pA vakt,

Den ble f~rste gang trykt i Vestmar 18. ti l skuta kasta anker, og til den var belagt. jan. 1967. Han var fOr0v rig en flittig Da var det ikke lenge, f0r vi var der ombord. bidragsyter i de nne avisa. Det var flere av Snart hang vi opp i riggen, som perler pA ei snor. s0sknene W iik som hadde en lyrisk are , b!. a . var jo Anker Wiik en velkjent Og nAr sA den var lasta, da sto vi der og sA, skribent og ved lei lighet skal vi komme fort0yning er blei kasta, det gAr mot b01jan biA. tilbake til ett produkt fra hans side. Men ennu kan du h0re, om du tar en riktig stopp,

Torbj0rn Wiik var f~dt i Ki l i 1896. en sjanti ifra bakken , nftr ankret hives opp. Ha n begynte a arbeide i ung alder. F~rst

pa a nleggene pa Rjukan siden ble det pa Men allting har en ende, her gikk det ogsA sAnn , jernbanen og flytta da vestover etter som trafikken, ja den stansa, og skuta gikk ti l bAnn. arbeidet pa S0rlaodsbanen skred fram . Det var vel kanskje grunnen, at isen blei for dyr,Han bygget seg hus pa Mosby ved

sA alt som er tilbake, er et gammalt aventyr. Kri tiansand der han og famili en bosatte seg og der d~de han i 1970. Og fjorden den fikk permisjon, for tider 09 for ar,

!vIen Kil kunne Torbj~rn ikke glemme for alt som na skat fraktes pft hjulganger det gAr. og mange, mange ganger var han pa Men i et barnehjerte, ja dypt i unge sinn, bes0k pa sine barndoms tra kter.

der blei dens saga meisla, med solgangsbrisen inn.

ARVEN 3

«Kongelig allernaadigst beskikket Sorenskriver ....»

Med sorenskriveren i Bamble pa besek i Sannida for 190 ar siden

Den 14. oktober 1793 kom sorenskriveren i Bamble, Lucas Nors, ens rerend til Anevlka ved Kilsfjorden for A besty re forhand lingene fordi grensa mel/om Anvika og nabogArden Grl1lnasen sku lie bestemmes. Med seg hadde han seks " Eedsvorne Laugrettesmrend: Eilert, Peder, Knut og Nils Rinde, Nils Einertsen Thorsdahl og Ole Olsen Leerv ig".

Tidligere pa aret 1793, nrermere bestemt 23. august, hadde Otter Jensen Rinde solgl unna Gr0nasen fra Anevika ti l Nits Jl1lrgensen Svenum for 450 Riksdaler. Og sa var altsa tida kommet til at delet mello m gardene skulle bestemmes og komme i lovl ige former. Dermed kom den rerverd ige gjest, sorenskriveren, pa bes0k.

Og nettopp sorenskriveren var en betydnings­fu ll person i lokalsamfunnene i Norge pa 1700­lal/et. Sti l/ ingen som sorenskriver (egenllig svoren skriver) b le opprettet i Norge ved kongelig forordning av 31. juli 1591 . Han skul/e vrere lagrettens hjelpesmann og skriver. Men i de neste hundrearene utviklel sorenskriveren seg til a bli lagrettens enedommer, og lagrettemennene ble redusert ti l a vrere rettsvilner. Etter innf0ringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660, ble de lokale em betsmennene knyttet direkte til kongen, som personlig skulle oppnevne aile statens embets­menno Presten, fogden og sorenskriveren kom etter hvert til a danne et triumvirat som utgjorde statsmaktens viktigste redskap i lokal forvaltnin­gen.

Sorenskriverens virkeomrade ble flere ganger ulvidet. Ved siden av a vrere dommer fu ngerte han bl. a. som skifteforvaller, auksjonsdirekt0r, ling­Iysningsbeljent, og i 1764 pala kongen ham a foresla jordsk ifte- og skylddelingsforrelninger . Del var allsa denne sisle arbeidsoppgaven som hadde fAtt Lucas No rs Iii Anevika denne okloberdagen i 1793.

Ser vi pa sorenskriverens embelsdistrikt, kom det etter hvert til a omfatte flere sogn, og det fait o fte sammen med fogderiet. Bamble fogderi og sorenskriverem bete omfattet Gjerpen, Eidanger, "'stre Porsgrunn, Brevik, Krager0 byskriverem­bete, Drangedal og Sannidal. Lucas Nors, som var fl1ldt i 1742, bestyret dette sorenskriveriet fra 1. juni 1774 til han d0de i embete 19. januar 1799.

I Bamble sorenskriveri holdtes to faste ting I

Aret, et vintert ing i februar-mars og et h0stting i

oktober-novem ber. I Sanni dal ble de faste tingene holdt pa omgang pa Menstad, i Ki l, A rill , Svenum og pa Frl1lvik.

Det er sannsynlig at samlingen i Anvika for 190 ar siden ble gjort i forbindelse med h0sltinget. Del var sikkert godt for sorenskriveren en dag under samlingen a komme seg vek k fra den slore tingstuas forpestede luft og komme blant frerre mennesker i utkanten. Hans skriv, utferdiget samme dag som forhandlingene fant sted. begynner slik: "Lucas Nors, kongelig allernaad­igst beskikket Sorenskriver over Bamble Soren­skriveri e - G i0r vitterligt: at Anno 1793 den 14de October blev Retten sadt paa Gaardeparten Aanevigen i Sann ichedals Prrestegireld .. . . "

Til stede i retten denne dagen var bade Nils J0rgensen og selgeren Otter Jensen, og fl1lrst­nevnte la fram sk j0tel av 23. august. «Retten i f01ge deraf loed sig i Overvrer af Parterne anvi ise Gaardeparten Aanevig. og efter al have overfarel aile dens lill iggende Herligheder." beslemle retten hvor delingen mellom Anevika og Gr0nAsen sku lie ga og beskrev den ne delaljert. I ti/legg skulle N ils J0rgensen nyte «frie Buebele eller Sommerhavn i Aanevig Skoven. "

Begge parte r erklrerle seg «i aile Henseender forn0jel, og da ingen herunder havde viidere al gil1lre, " ble retten hevel . Del hele ble belalt med 16 Ri ksdaler. som sku lie dekke 10nn bade Iii sorenskriveren og lagrettemennene. Soren­skriverens innlekter ble mer eller mindre faslsatt gjennom sedvane i hvert enkelt distrikt. Myndig­helenes lovbeslemle satser ble sje lden fulgt. Pa den maten kom sorenskriverens inntekter til a variere mye fra distrikt til distr ikt. Om 16 Riksdaler for denne jobben var mye eller lite. er del vanskelig a ha noen mening om. Men det at sorenskriveren fikk direkte betaling for utf0rte forretninger (sAkalte sport ier). gjorde nok at sorenskriverens inntekter kunne bli betydelige i store embetsdistrikter. Selve utferd igelsen av dokumentet i Anvika kostet 24 shilling. .

Sa to Lucas Nors fatt pa veien til bake til hovedtingstua igjen. der han var pa plass og klar ti I nye forhandlinger dagen etterpi!!.

Kilder. Orig inaldokument nr. 4. 1794 for Samb le Sorenskrivcn . A. Olafsen Va,e sorenskri vere 1. Sy gdebok fOI San nida l og Sk a10Y. bin d 3. R.G.

ARVEN 4

1 Glimt 'ra Sannidal U

- 'ra svunne tider Ved Juletlder og NyttArsskifte er det alltid

naturlig med et tilbakebllkk. NA vii vi se tilbake. ikke pA Aret som snart er slutt.

men mange Ar tilbake i tiden. Vi beseker Aatangen - en av de minste kretsene j

den vakre og varlerende bygda vAr. Jeg var sA heldig A treffe Andreas Aatangen (dette er noen Ar siden - nu er han borte).

Jag sper om han vii fortelle noe fra gam mel tid. Og pA sin kvikke mAte forteller han sA gjerne, det han husker - og 80m igjen han har hert 1ra eldre.

Fer var det et helt samfunn her med ca. 80 'astboende og med agen skole med ca. 18 elver. Det kunne ogsA ViBre noen flere elever fra hCIJSten, det var unger 80m hadde ViBrt hjuringer pA gArdene. Jag spurte om Ikke hJuringene mAtte til sine hjemsteder nAr kuene blei satt Inn for hesten. Det var som regel sA mange barn i de fleste famillene at fore ldrene var glad til sA lenge hjuringene kunne vcere pc\ gArden, de fikk som regel bare maten og gjeme en pen salmebok til konfirmasjonen.

Det eldste huset pA Aatangen var gamlestua ­-de husene ble oftest stAende pA gArdene om der ble bygd nye sterre hus - s<\ ogsA her. Det var den sterste elendommen 'ra omkring 1770 - med 6-7 melkekuer. SommerfjCIJSet IA et stykke oppe Ilia bak gArden. ennA stAr hAllesteinene her, men jordene er grodd til med osp. De fleste husene betalte grunnleie til denne gArden.

SA fAr vi forte lie litt om de andre gArdene som herte til kretsen, begynner med HerregArden - er en pen Iiten eiendom. Elvekassa lelde den ferst, slden har den gAtt pA handel.

SA har vi nedre Lervlka. Den ble bygd omkrlng 1800 og har ogsA hatt forskjellge elere. Der var sA stor fin jordkjeller der, sam delvis ennA kan brukes.

Ovenfor Lervika sto ogs<\ et lite hus, men det er forlengst vekk. Det fortelles at kona her ble uvenner med mannen sin, sA hun drepte han og grov Iiket ned i en steinur like ved. Men Andreas tror ikke at det har va!rt sA fiBle folk i kretsen.

SA IA der ogsA et lite hus like ved elvekanten, der

Odden pa Atangen. huset til Andreas Aatangen. Bildef er (ra 1964 og sto da i Ves tmar

ARVEN 5

var pent mad blomster i aile skorter. Familien sam bodde der hadde flere barn. Mlnstemann fait i van net en dag, og de store ropte: . Mor nA kan IlIIebror svemme-, moren fikk han da opp igjen. Oet huset er brent i senere Ar.

SA har vi huset sam ble kalt Bokta - og sA Heftekollen.

Vldere sA hadde vi Aatangen 5 og Aatangen 6. SA var det 2 hus 80m het Askebokta - store og lille.

Og Andreas forteller vldere, der vi sitter under syrenbuskene. som det ar sA mange av pA Aatangen. Huset her heter Odden og er fra slutten av 17~tallet. Her var sjenkestue, veien fra Kragere til Kil og vldere gikk forbl her - sjC/JVelen mad prAm og Arer. Like nedenfor huset var det sklpsverft. Per Olsen Aatangen eide verftet. Hans bror Elev bAde tegnet, bygde og rigget skutene. Oet var ellers speslelle rlggere. Blant andre ble her bygd en bark 80m het • Tittan-.

PA Blankenberg, et stykke Innenfor I fjorden var det ogsA et skipsverft. Mellom Blankenberg og Aatangen figger et idyllisk lite hus. Hestodden, men det kallest heist for Svmrje. PA Aatangen IA ogsA en jerngruve. Om vlnteren ble det kjert temmer pA lsen og lagret ved Aatangen. Oet kom fra Holland noen bAter -smakker- og hentet temmeret om vAren.

Folkene drelv med gArdsbruk og fiske, aile hadde en eller 2 kuer og gelter. Jag spurte hva de gjorde mad melken. Brukte den i husholdnlngen, det skulle mye malk til an star risengrynsgryte, ler Andreas. Og sA var det en del fra Kam merfoss sam var taste melkekunder.

All post mAtte hentes I butlkken has Grimsrud i Kammerfoss. Elaktrisk Iys fikk vi i 1949.

- Har du noen smrlige minner fra Julen, sper jeg.

- Ja jeg husker gAtt Juletrefestene vi hadde pA skolen, husker hvor godt sesterkaka smakte. Et Ar hadde vi skrapa sammen penger til julegave til Imreren. VI kjC/JPte ett frakkeskjold. A. sam vi sang ­aile de kjmre julesangene am og am igj8O.

Men jeg kan ikke skrlve am Aatangen uten A nevne Anvika som herer til kretsen. NA mA vi lenger frem I tlden, men det er fremdeles

Q/ette og Knut Tveit p a j ernbry l/updagen

gamledager vi skal here am. Jeg tar veien opp Sveivomkleiva og kommer til Tveit eller Myra sam det blir kalt. Storemyr er det eldste navnet. Skulle gjerne hatt en prat med Ola, men 92-Aringen hadde tatt sag en tur til byen den dagen. Kommer sA til eyre Lervik og der gAr en 85 Arlng og steller i hagen sin, og det er litt av en hage, rl3i ne pa:rken . Jeg sp0r om hun har tid til Afortelie noe fra gamle tider.

«Ja sA gjerne, det er ingenting jeg heller vii prate om)" sier Karoline som bor alene.

- Da Olette og Knut Knutsen - mine foreldra kom til Tveit blev der am kart tid stiftet en m isjons­forening. Dette var til star velsignelse for kretsen,

Enda et mete med den gamle Kongsveien g}en­nom Sannidal. Den er fra omkring 1650.

Vi har passert AurAa, kommer til 0degard skysstasjon. Her tok veien av til Landsverk, det ble en noksA dr0)' strekning. SA kommer vi til Haugholdt, her IA det 3 gArder. Derfra gar veien forbi Gunnrers ned til elva. Her heter det FlateSt0. Her var det ferjested og her la en flate (der av navnet) der blev hester og last fraktet over, den var delvis betjent. Jeg forsto det som de drog

den frem a tilbake med hjekketau. Pa andre siden var Hansebokte - videre forbi Tveitereid, opp jordene til Knutsaga. Sa fortsatte veien forbi der bedehuset og skolen nei ligger, svingte sa over et lite dals0kk. Sa over heia ca. 300 m. til Holtane, her bodde en mann som het Torvald Holtane, som dro til Amerika. Og sa en Ola Persen som dreiv butikk i Kil. Ja, veien videregjennem Sannidal har vi fulgt f0r.

Det var ingen Drangedalsvei den gangen, for a komme dit matte man holde seg til vanna. F0rst Farsj0Vannet sA Dalsfoss og Tokke. Bebyggelsen lei mye nrer vann og elver sA prAmmer og arer var f1ittig i bruk. H .B.

ARVEN 8

.~~~~---------------------------------------------------------------------------------------

for aile husene ble mad - fra samme plassen gjerne to generasjoner. Fra Blankenberg var det tre generasjoner mad en tid.

- Vi fikk ogsA lAne skolen til basarer og fester. Inntektene ble de lt til t re formftl: Langesunds Indremisjonsselskap, Sj0mannsmisjonen og bygdas Frivillige Fattigpleie.

Skolen IA og ligger fremdeles i Anvika. Barna fra Blankenberg og Gr0nAsgArdene hadde ikke sA lang skolevei sam dem fra Aatangen, men der gAr en bra skolevei fra Aatangen og hit. oet tok en hatvtime og gAo og am vintren var det jo A bruke sk i, med spanskr0rbindinger og hjemmegjorte staver, eller pA isen med stokksjeiser.

Det var rart sier Karoline, men f0r i t ida var det mye mere «skaref0re" og blank is. PA AnvikagArden bodde det 10r 2 brllJdre Otto og Ola, de hadde arbeidsplassen sin sam formenner pA Frevlk gArd. De solgte Anevika og flyttet over fjorden til Snekkvika, men beholdt det gam Ie navnet. Nu er begge borte -.

Men Karoline forteller vidre - lyse glade minner om utsikten fra Anevlkfjellet, da ser du hele Kil og end a lenger. Eller Skallen det heyesle punktet pA heia over til Aatangen.

- SA kom tankene pit A fA igang en sendagsskole, vi var jo mange skolebarn, og sA var det jo endel mindre. oet var Anders Aatangen og barn a en gave hver. Han delte selv ut gavene til ass Knut Tveit sam var ledere. Jag husker godt den med en hyggel ig tale . f0rste juletrefesten . Det var en gammel mann som Denne Juletrefesten er den jeg husker best I hele het Jon Andersen Saga, han var en onkel til mitt !iv. A det er mange, mange Ar siden. Mlsjons­Windsvaldbarna pft Gr0nasen , en riktig gavm ild foreningen var jeg medlem av til 1952, da ble jeg mann . Han fikk den ide ft gi aile s0ndagssko le- alene og det stoppel opp av seg selv. H, B

Karo line Braten i sin fine hage

0vre Lerv ika

7ARVEN

•

Til «Arven,,' s reckzksjon har vi faU dette bildet av de guttene som stod til konfirmasjon i Sannidal 2. oktober 1898. Vi har navnene og f edtsefsdato po aJ/e, men ikke i den rekkefelge de slar. Del er ca. 100 ar siden de ble fedt og 85 ar siden de ble konfirmert.

Abraham Elias Aasen, 10/ 2-84. Jakob Eilertsen. Rlfflholt, 18/5-84. lens Hansen Breimyr, 26/6-84.

~ Jens Martinius Halvorsen. Helle 27/7-83. Jens < 10rvald Andersen, Kil, 22/3-84 . .!ergen Halvorsen ~ Hegland (Wasje), 16/5-83.Johan Marfinius Kurdel,

30/5, -83. Hans Kristofer Johansen, Pothatten, 24/2­84. Knut Isaksen Waasje, 25/3-84. Knut Knutsen, Po/hatten, 21112-84. K ristian Tomassen Blanken­berg, 20/1-84. Lars Alfsen (Lofthaug) Sjultangen, 20/3-84. Lars Sverre Sveinungsen, Kil, 15/ 3-84. Lars Severinsen Bureid Haugholt, 30/ 7-83. Nils K laumann Gunnarsen. Gj(1!rdet (Amerika), 7/5-84. Nils Knutsen Lenne, 27/10-83. Ole Ellefsen, Helle. 10/4-84. Ole Olsen, KiI, 12/10-83. Oskar Toresen Nilsen. Tveitereid, 9/4-85. Ole Emil Olsen (Sendeled) Ny­land, 3/2-84. Olav Torsen. Kil, 4/4-84. Peder

Andersen, Lyngdalen, 9/5-84. Peder Krisfian Jensen, Ho ftane, 21/ 1-84. Seren Fredrik Hansen Schultze, 30/4-82. Even Tjostolfsen (Dalen v. Aakre) Sorter, 6/lJ-83. Gunder Aavaldsen, Lundtveil, 28/10-83. Harald Bertinius Oskarsen, Broten v. Bredsje 26/ 11­84. Ellef Jergensen, Juk lered, Sorter, 21/8-83. Tomas Olsen, Levasdalen v. Bredsje, 13/ 8-83. Aasmund Torbjernsen Eikeland, 28/ 5-84. Til venstre sitter Hans Anton Strem, som var sogneprest i Sannidalfra 1892 til 1907.

.~ oit..---' ~

I

Synketemmer, Sekkelast, Bunntem­mer, Krabadslast, Krabbastemmer

Som overskriften viser sa har ogsa her «kja:rt ba rn mange navn» , og de tre f0fste er en god betegnelse pa hva jeg viI fors0ke a skrive titt om. De to siste er vel nermest en betegnelse pa te mmer uten eiermerke, eller som er stjalet unde r n0tningen.

Men at sekkelasta hadde stor betydning for arbeidslivet i San nidal i de verste meJlemkrigsara erdet ingen tvi l om .

En mengde t0mmer hadde gjennem hundrearene synket til bunds pa sin vei nedover vassdraget til sagene og eksportstedene . Kj0perne gjorde faktisk regning med at en stor del av det som ble levert ikke kom frem ti l bestemmelsesstedet. Og prisene b le vel sa tt deretter. Bare i Tisj0 var det de som mente a t det ble ta tt opp sa mye temmer at det tilsvarte 3 fyllinger av hele vannet som var sunket.

Som jeg ha r nevnt i ett a nnet inn legg til «Arven» sa var det saksa til bm d rene 01a Braten og Nils Langmo som hadde gjort det mulig a fi ske opp t0mmer fra dypt vann . Men pa denne saksa var begge tauene festet nesten i sam me punkt, og hadde en ubehagelig evne til a snu rre ru ndt pa ve ien mot dyp et. Knut O . Tveitereids modell, som kom noen ar senere var ikke sa utsatt for dette. Men var det noe som «krangla » sa var de t som regel saksa som fikk undgjelde . Hadde ma n fatt «hukk» i toppen av en lang stokk sa raste den som regel av pa veien oppover. Eller var man sa held ig a fa stokken med opp ti l overflaten, sa matte man for s0ke «a skifte tak», og fa fe. ta saksa lenger nede pa stokken, sa den var lettere a fa til land . Denne operasj on fa it nok ikke alltid heldig ut og mangt ett «u tbrudd » som ikke egner seg pa trykk, var ikke til a unnga. Aro med en lang og tung stokk pa slep, som sto opp/ned i vannet var langtfra lett. Og man brukte ogsa a si at en ble sa lang i armene ved a ro a t man kunne ga rett na r man plukka tytkba:r. Per Halvorsen som hadde dratt sekkelast i mange ar sa det sl ik : <<leg r sa lei av a ro at jeg ikke taler a se et par ,:\rer. »

Fisket fo regikk som regel pa senh0sten eHer om vinteren , nar det ikke var fl0tn ing i vassdraget. Og is, SM og kulde gjorde de t til en t0ff jobb. Det var heller ikke en helt ufarlig jobb, og det var mange som fikk seg elt ufrivillig bad i isvannet.

Men det var ikke bare en ha rd og t0ff jobb a dra sekkelast. Na r va:re t var fint og alt gikk godt, sa tror jeg fak tisk ikke at de ville bytte med noen . Det var all tid spennende og man glemte fort aIle tidligere gjenvordigheter. Da var alt sagt med ett moderne ord : BINGO.

Hvor det var flere lag i na: rheten av hve ra nd re sa hadde man ogsa mat rastene rundt bale t sam men , og utall ige hi to rier ble fortalt , og de ble fo rtalt godt. Kaffi n , kraen og snusen hadde en sentra! plass hos de

neste . Det var karsklig a va:re sa sar unde r leppa av snusen , at na r man 10 sa ble det til en grimase istedet. lohan Karlberg hadde ogsa t re styrkegrader pa kaffen . Det var: «Skinn buksevann ». «Pissgand0r». «Sprekan­foss».

D en som f0rte saksa var basen ombord , og «rokarlen » matte f0lge opp det minste nikk eller vink fra han. Det var nok ogsa mange ganger den sam satt ved arene fikk ukvemsord som var tu nge a dr0ye. Men de ble som regel noen mestere i a kunne man0vrere baten.

Batene som ble brukt var forskjellige typer prammer, som for det meste var bygget av folk fra stedet. lens Andersen Stien var vel den raskeste batbygger. Han

Magne Kurdel har lager en mode ff i slQrrelse I: 10 av saksa tif Ola Breiten og N ils Langmo.

ARVEN 9

bygde en Eke (flatbunnet bat) i 10pet av I - en - dag. Men sa var det ogsa han som sa: <<leg syns jeg rna ha knekkt dagen klokka atte». (Underlig a tenke pa for en som ikke kommer ut av senga fM langt pc'! formiddagen).

Nar l0mmeret var kommet ti l land sa sto of Ie den tyngste jobben igjen , fe r temmeret kunne leveres som ved eHer til skur. Men rerst matte t0mmeret «Iaes av". Dette besto i at en betrodd mann vu rdcrte temmerel, fordelte en liten avgift til de respektive eiere, hvor det fantes gyldige merker pa stokkene. For gammelt temmer, og t0mmer som ikke hadde merke, gild< avgiften til elvekassa. En av disse kontrol10rer var Tomas Breivik, og det var alltjd en viss spenning nar han kom og skulle «ta a». N,h ha n plantet sine store hjenun sydde sko pa mi tten av en diger og slaklig skurstokk, da var det en virkelig skj0nner som vurderte . Og ofte kunne han med ett d0mmende b!ikk si: «Ska tru harre denne har statt benne», eller: «H u hu, denne har nok sen mange bjernep).

SA var det a kutte stokkene opp i 60 em. lengder, og kl.0ve ti l ved . Det var heller ikke bare spek aga pa de store stokkene med bogesaga . Saga matte vrere bade skarp og har riktig «vigg», og armen som [0rte den matte vrere trenet og sterk. Det var ikke sjelden at en mann kunne ha med seg bade 2 og 3 sager, og disse ble beherig tatt hand om med fi l og viggetang i matpausene.

Fin t temmer og «Bjelker» (fi ne rettvokste rotstokker pa 12- 15 fot, som var sunket unner fl0tning for ca . 200 a r siden, og som det var en mengde av) ble hugget opp til ved. Og for a fa godkjent en favn pa 4x IxO,6 m. sa matte det for det f0rste ikke vrere krysslag i mer enn i ene ende, av laget, og for d t annet sA mAtte veden vrere fint laget og ha 10 em. overmaJ pa h0gda .

Men pa tross av disse strenge krav, sa var Anders Ellefsen Plassen sa samviltighetsfu ll at han brukte 0ksehammeren for asia veden tettere sam men i laget. (Noe a tenke pa i dagens kravsamfund).

/)C/IC cr ;': lIlIf () , FI 'cifl'­

r('idl IIllId,'1I 1/1' 11I1, \( / ,

,\11111 I ' j \(T cr ii, I,,' /111/['1/('

(,'1/['/1(/ !lilT I'['u/I/dr[' II,,/,

Det er artig a ten ke pa at dette sam skjedde for bare ca. 50 ar siden, idag er historie . Og det sku lle undre m eg om ikke mange sam kan kje leser dette kribler litt i kroppen etter a rigge ti l prammen med saks , ' pill, tauverk (av nylon), pahengsmoto r m/fri kobling og revers , og motorsag for astarte opp igjeo . Men slitet, stillheten og sjarmen er borte for alltid.

Nar jeg har oevot noen navn i min amtale am sekkelast, sa rna jeg gsa be om undskyldning fo r a ile de sam burde vre rt nevot. Men problemet fo r meg har vrert at jeg ald ri had de blilt ferdig om aile mi nner som «stmymer pan skulle festes til papiret .

Magne KurdBl.

ARVEN 10

Et Amerikabrev Ira 1852 Town of Pleasant Spring d. 16. Febr. 1852

Kjrere venner' Peder Pedersen Lundrej, Thomas Christophersen Svenum.

Da nu snart to Aar er henrunden siden jeg reiste fra Norge teoker jeg vist ogsaa at I venter at nogle Ord fra mig, i det rra Eder fjerne Amerika. I Haab om at disse Linier skal rrekke Eder maa jeg for det ferste fortelle hvo rledes vi befinder os. Og da maa jeg heiligen takke Gud for at vi har hilsen og Sundhed til denne Tid. Marthe er dog oftere sygelig hvilket ikke er at undre sig over efter den Skade hun fi k paa Reisen, hvilket jeg troer I have faaet at vide af min Svigerbroder J. Tygesen, tillige lrengter hu n efter sine gamle Venner i Norge. l eg og mine s~nner haver vreret gandske fris ke siden vi kom til Amerika og vi finder os taaJig godt fomeiet. For omtrent et Aar siden kj~bte jeg Land, en Sect ion givet av Regjeringen til Underst0ttelse for det amerikanske Skolevresen. Af saadant Land kj0bte jeg 80 Eker (acre): 320 mal) udyrket for 300 Dollers. Jeg har nu opsadt et syvlaftet Hus, der er 24 Fod langt og 21 Fod bred!, hvilket jeg tilflyttede for et par Maaneder siden. Vi er for nrervrerende Tid aile hjemme og Peder gaar i engelsk skole i et en eng. Mil herfra beliggende skolehus .

Vi have i Vinter haft lidet Sne med meget streng Kulde. Den 19. Januar var den koldeste Dag paa mange Aar, 24 grader. Naar I h0rer dette vii I vist grues ved at overtrenke hvad i saa mange Breve haver lest, at de amerikanske H use er som Lader i Norge, hvilket ogsaa er sandt med det samme de ere t0mrede. Vi kan ej t0mre dem tette paa Grund af det krogende T0mmer, men man kJiner Vreggene med Kalk og Sand hvorved de bliver ligesaa varme som tett0mrede Huse. Jeg har sidste Sommer opbrreket 15 Eker (60 mal) og i Vinter og nreste Vaar vii jeg indhegne saa meget jeg kan rrekke. Hvedeprisen har paa Koskonong vreret meget lav, bare 20-30 Cent Bushelen (35 1). Havre 10-18 Cent. Poteter har derimod vreret meget dyre. Det har vreret et haardt Aar for Gaardbrugerne.

Den H0st jeg kom hertil logerede jeg hos Even Eilertsen Buaasdalen (den f0rste som utvandra fra Sannidal i 1843 med familie) og jeg gjorde med ham Accord at tage hans Land til Lodbrug den nreste Sommer paa den Contract han skulle holde Saakorn og Oxer med Plog og Harv og det halve i Trerskning, jeg da have det halve i Afgmden. Koskonong er et tungvindt Sted at faa avhrendet sine Varer, man maa kj~re lang Vei med Hveden, til Milwauki ved Michigan S~en er 75 Eng. Mil. Her er godt Land og det sundeste Klima i Amerika troer jeg. Tillige nyder vi det gode af

, have Kirke og Pt<est iblant os, saa vi have Guds Ord uforfalsket forklaret.

Mine to nrermeste Naboer hvis Huse ikke er mere end 3-400 Skridt fra mit Huus tror jeg er Eder kjendt af Navn som er: Ole Olsen Huset fra Holden Prrestegjield

ARVEN

Hos Per Holl ha r mall bl'l,lrt ll(ll'll gamic Amnikabrl'l Ira I X52-I X7 5, lier l'r Cll ll'mmclig 1Ilr"Hlig alskrift aI ' dCI ml'd sirlig gOlisk ,krii"1 i"mrallclk brc l' i"ra IXS2. lIar JCI illll'rc'SSl' kall del se lll're brillgl's cl brcl' Ira I X75, Sam Inc]) Iii dc gi c' l bile'dc' ;11 dl'l AIl lL'ri k;1 ,0 111 1l1011l' dc' "0r,lc Illlalldrc' rl'lr;1 S;lllllidal.

Turkdl Tande.

og Knud Saavesen Aaker fra Laurdal. Sidsorevnte som jeg tror er Eder mest bekiendt lever vel. Af Sannid~linger ere her paa en Distance mindre en 10 Eng. Miles: J ens Tyvand, Knud W. HoJtene, Huller0Cfolkene, Thorbj~rn Skaad~e , Knud Eriksen Helle, Wilhelm Hegland som Lever vel aUe. Her er folk nresten fra aile kanter i Norge, Vest og Nordenfjelds i det sterste Antal hvis Talemaade er saa forskjell ig fra vaar i mange ord mes ten ligesaa uforstaaelig som Engelsk, men over al Forventning reseiJige og venskabelige til at vrere saa fremmede .

Nresten aile synes vel forsyned med Kreaturer, de er dyre, en Ko koster neml1g 14-20 b oilers et Faar 1-112 Doller et godt par Oxer 50-65 Dollers. Jeg har kun et par Oxer, en Ko og Kalv, 3 Faar og 4 Svin. De ere ikke saa godt foode som i Norge, de maa om Sommeren gaa ude og fooe sig selv. Hoos har nresten enhver mange af, og det er liden Priis paa lEg, om Vinteren 10-12 Cent Dusinen om Sommeren 8-10 Cent.

J 0rgen Christoffersen G irere bad mig da jeg reiste at ' naar jeg havde ViCret her en Tid jeg da viJde skrive om jeg trenkte det kunde vrere tjenlig for ham at komme til Amerika. Jeg har just ikke megen Erfaring her, men jeg kan med fuld Forsikring sige at det for hans Part vilde vrere en sand Daarskab, thi den som allerede selv er gammel og ikke har voxne arbeidsdyktige B0m tror jeg ikke vii gjrue noget Fremskridt i Amerika, hvor han er ukjent med baade Forhold og Sprog. En Ting er dog bedre nemlig at jeg ikke har saa trang Udsikt for det daglige Bmd, thi her kan man altid naar man arbeider en Dag faa en Bushel Hvede og Kosten.

Jeg har ikke faaet mer end et Brev fra Norge sidenjeg reiste, hvilket Brev jeg fik fra min broder Bernt Halvorsen, saa jeg har nresten intet h0rt fra Farsje Bygden. Unge mennesker som i Norge ikke har nogen Formue at trenke sig til troer jeg vidste viI gj0re det bedre her, men gamle Mennesker som allerede er udslrebede tror je.s vidst for deres egen Part gj0r det bedre i at blive i Norge. Pigeme her i Nrerheden er det bedste for, de kan vel faae I til 2 Dollers om Ugen.

Anne Abrahamsdatter Hestemyr beder Eder meget gjennem disse Linier at Hilse hendes Farbroder J0rgen Jacobsen Farsj0 og hendes S0ster Maria fra hende at

11

Gamle skrifter - dokumenter o. I. som har gamic- d(lklll11l'I1IL'1, hikkr (l , I, I il II gll'rl1l' lalll'1 l i d l ig~r~ nllmm~r a v Arvcn har vi hatl mcti lltdrag dissl', Parill'l1l' blil k(lpinl I tic' 11 1IlSlll'kllillg tic'llc' L'I'<IV dagookcr fra iSlra fikk - M lI lingsbre\' som ble brllkl Illlllig. oligill:tklll' bill IL'llIJ'Ill'rI l ' iulIl' (lill dl'l <llhkl" ,na r d~1 ble funn el mi nerale r 0 , I.

ll-.kl' alk blil gJl'l1gil1 i ,'\l'Il'll. Il1l'l1 k ;ll1 k(l[))[))l' IIIDe nne gu ng lar vi mcd Koekoppe - lndpod ni ngs ­

l1ylll' Il'd 'l'IIL'I'l' ;ll1kdllil1g,All est fra 1827 suml Rodcsedd cl for Mundska b rra

1':\ 1'(llh tl l1d 1;1 k k I188/. Del er Ingcborg Kleppe. f-arsj0 som har vre rt s;,

grei og scndc oss disse.

Vi er takk nemlig for a fa s lik e og er del noen i bygda

Itobtftbbtl ~~~ /~~ ~'-~~

iOt: ~JI nnbifab

f,b t ben /bJ ·~of~ 18 ~ ~~ r-rceftegielb

~f %Otrelbtc ~--z d e4 ~ /~...,. ~/-- ~~~~-;. ~ ...J2'~~ ~~ ""~~

'!{nfhment i" r~~~fhceit c gjdb 2f<l t: 10\ illb f~tt t

moh r mo. .l;Z of 7~~~~ :19ing(aQ (£ii~·ift~. ~~..rIJ OJ/~~

~ ur(cf¢rer, .-----­:)lo'oefo rftan'o eten c3 l.l3aategning Ollt n1l1l1 clbt 3' (I} blin !1 . ' ~aot e 9l1inQ om Duerfpre[fe i a nll en 9JlanDila05tulk

hun lever vel og haver Hilsen . Hun var hos os et par Uger og reiste herifra til en By ved Navn Djenvil, (Jamesville).

Dersom noen af mine Bekjendte skulle bestemme sig til Udvandring vii jeg tilraade dem som reise med ami lie at medtage et ogandeta fsine Arbeidsredskaber'

som de bruker i Norge saasom H0Vler af forskjellig Slags, Haandbiler ogsaa Treljebiler, Bolexe er derimod mindre hensiKtsmessige, og saa Karder, Vrevskjeer og Spinderokke. Thi det Snak man h0Ite' i Norge at Quindfolkene ikke havde Doget at bestiIJe er Usandhed, . de kan likesaa godt arbeide t ~! Kleder som i Norge. Vi ' kan ogsaa h.este Liin som i Norge. De ber ogsaa medtage de gode Klreder de have, isrer varme, de tynne Klreder er her billige. Gode Beger maa man endelig medtage, Guldbergs Psalmebog er i Brug her. Det eren vanskelig Ting at faa vexJet rigtig Penger. Det er bedst at tage S0lv eller Guld mynter, Dorske og danske Selv­daler.

Saa vil jeg indstrenctig bede Eder dersom disse Linier maatte komme Eder i Hrende at I ville vrere af den Godhed at skrive mig ti l Adressen maa vrere: To Nils

Halvorsen Langmo, Stoughton Post Office, Dane Country, Wisconsin , North America. Skriv med latinske Bogstaver ellers kan ingen Postmester her skjemne demo

, Jeg maa be de Eder vrere af den Godhed at hilse Ole Isaksen, Lars Braaten og Hans Jacobsen og Nils Dal med deres Familier fra os at vi have Hilsen og leve vel. En kjrertig Hilsen til aile baa de nrevnte og unrevnte, Bekiendte og Venner, med 0 nske og Haab at om vi ikke mer samles her, vi dog maa samles engan gi Lysets Boliger.

Vrerer tilSlutnirig 1 med Familier paa det venligste hilset fca Eders forhenvrerende Nabo, men endu vrerende Yen, N.H.D.

ARVEN 12

== = -=

{~ennr 'Xtttfl, fom f1'o[ mtbbtlt~ uben ~ttQllng, bar fore\)iffG utbtommrnbr eOf)lle:} prrefl inbm 6 Uger ffeer i))lobtllgtlfrn. '

1 : : = : : : = as: 2t -= Arven viI ogsa fa sende sin hilsen til aIle sine medIe~mer og viI fa takke aile sine lesere, bidragsytere og annonS0rer takke for godt samarbeid og 0nske aile en godJui og ett fL) r det aret som na er i ferd med a ebbe ut. Historielaget riktig godt og fredfyIlt nytt ar.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~g~~~~ggggg

ARVEN 13

NILS JONS MATSE TER

AI/lid et god!

TILBUD pa Brygga Mat

(8J t!:tr~~~2~~a ~ Carsten Bakke A/S

3766 SANNIDAL Telefon : 036 / 86025 - 036 / 86079

Vi leverer alt i trelast og bygningsartikler.

Hus, hytter og garasjer

A/s RBNN NGIN SAGBRUK

TI.F. 036-85200 VADFOSS­3770 KRAGER0

Vi kaster Iys over

Fortid, na tid og fremtid

Krager" Elverk

Sannidal Landhandel Tlf. 85257

• Alt i dagligvarer • Varekjering

. Vlleverer alt I bygnlngsartlkler

Blomster c.

til jul! ~j;~. i~~ ·~

Br"drene Hiis B/oms terforre tn ing

ARVEN 14

Pa Bygdetunet har det ogsa i sommer va:rt adskillig dugnadsarbeid. Det ilotte gjerdet rundt tunet har blitt forlenget ganske betraktelig. Og etter den storstilte gaven som vi fikk i form av utvidelse av tunet av fam. Wast01 sa har det va:rt mulig bl.a. a fa plasert en utedo. Dette har va:rt et 0nske i lengre tid, det har ikke va:rt sa greit for eldre folk og mange har hatt vansker med a ga opp og ned den bratte bakken til Mo skole . Den liUe bygningen som ble satt opp i sommer har fatt en fin utforming som glir greit inn i stil med de andre husene. Den er ogsa gjort tilgjengelig for folk som er avhengig av a bruke rullestol.

Det er byggmester lohs . Waasj0 som har statt for byggingen, ordnet med tillatelse, tegninger O.S.v . sa det viser seg at det virkelig er verdifullt a ha fagfolk med i styret fo r tunet.

Ogsa i ar har Sannidal Husmorlag husket pa Arven med en stor pengegave. Hele 500 kr. har laget bevilget til meldingsbladet vart. Husmorlaget i Sannidal med sin form . fru Gunhild Nyland er en forening med fo rholdsvis fa medlemmer, men du verden sa iherdige og gavmilde de er. For a nevne litt av deres virke sa er det de som s0rger for bevertningen ved den arlige gullkonfirmantfesten. De driver en meget godt bes0kt

. arbeidsstue for barn og mange og nyttige ting har de skjenket til Sanitetshuset i Kil. I det hele tatt gj0r de en kjempeinnsats for trivslen i bygda.

Historielaget sender disse flinke og gavmilde damene sin Hjerteligste takk.

Vi har denne gangen ,'att Ilin mere storr til Arven enn vi har plass til, bl. a. en interessant artikkel av Hakon Myhre, om Bestemor Drammen . Denne kommer i neste nr. av Arven.

= Tomas Eilertsen Breivik f. 8. 11 . 1867, var en fremragende sk0ytel0per, og det matte ha va:rt interessant om noen hadde opplysninger om dette a gi til «ARVEN».

Vinteren 1932 var vi endel ungdom som leika pa skeiser nede pa Farsj0vannet. Noen av oss hadde lengderennskeiser, som var festet til skoa med reimer . Og jeg er sa ubeskjeden a pasta, at vi var flinke til a bruke dem, og kom fort fram pa isen.

Da kom Tomas pa sine stokk-skeiser, i skja:kene pa en dra-kjelke med lass , oppover isen og skulle hjem til Breivik. leg skeisa bort til han og ville f01ge innover Breivikkilen . Men da glimtet konkurranselysten til has Tomas . Og han tok noen fraspark, som enhver topptrenet 10per idag kunne misunne han, og han gled ifra meg mens skeisene duret i isen .

Han var da i sitt 65 a r, og jeg var (i egne 0yne) en ,p rek 15-a ring, som var 10S og ledig og ikke hadde noe a d ra pi'! . At jeg hie nau er ett mildt uttrykk . Og jeg ~kmmeT del aid/i . O.M.K.

ARVEN

Vi vii igjen minne folk om ikke a kaste gamle ting de matte komme over ved riving av hus, loftsrydding e.1. Det kan va:re bevaringsverdige ting som en kommer over og da er Bygdetunet stedet for oppbevaring av gjenstanderav historisk verdi.

Med det samme vi er i farten sa vii vi minne om at det trengs en eHer to hengelamper i Helgandstua, det ville ,<lyse» godt opp i den koselige innredningen.

Men som sagt ikke kast noe sam kan va:re av interesse, kontakt Thomas Wast01, han er takknemlig for aile henvendelser i sa mate.

=

Gaver til «Arven» Fra «Arven»s kasserer, Liv Grenaasen, har vi mottatt denne

lange liste med innkomne belep til bladet. Vi er glad/or denne stetten, og sender dere var hjerteligste takk!

H. E., Kj",lebmnd 30,-. J . J . G ., Sannidal 100,-. K. N., Kragem 50,-. O. T ., Sannidal 100,-. E. L., Hegland 40,-. R. K., Sannidat40,-.T . B., Vadfoss 100,-. G . G ., H oltane 50,-. A. M. , Kil 50,-. M. N., Kammerfoss 50,-. E. K., Kil 25,-. J . W., Holtane, Sannidal 50,-. H. G., San nidal 50,-. A. S., Sannidal 50,-. M. 0 ., Kragem 50,-. 1. D ., SannidaI50,-. R. R., Kragem 30,-. T . T ., Drangedal 100,-. H. B., Drangedal 100,-. A. K, Farsj", 50,-. N. G., SannidallOO,-. R. H., San nidal 100,-. J . L., Sannidal 50,-. San nidal Husmoriag 500,-.

F . A., Kil, 100,-. H. E., Kj",lebmnd 20,-. P. G ., Kil 50,-. O . 0., R",nningbakken 30,-. N. T ., Rindebakken 50,-. 1. og K. T., Sannidal 50,-.H. F., Kalstadkilen 100,-. N. K. Tveitereid, SannidaI25,-. T . D., Kj",lebr",nd 25,-. T. A., SannidaI50,-. A. H. M., Kragem 50,-. P. B. H., SannidaI50,-. H . H ., Kil 50,-. A. og K. D., San nidal 50,-. A. E., Farsj'" 25,- . I. F., Kalstad 50,- . K. B., Kammerfoss 25,-. A. L., Sannidal 50,-. R. S., Vadfoss 25,-. P.O.P. , Kammerfoss 100,-. M.H. , G rimstad 25,-. K. K., Porsgrunn 20 ,-. Kj., Kalstad 25,-. A. R., Vadfoss 50,- . K. H., San nidal 20,-. R. B., Sannidal 30,-. N. T . H., SannidaI100,-. A. M., SannidalIOO,-. G . E., SannidaI50,-. B. 0., L",nne 50,-. M. F ., Sannidal 50,-. J . K., Kj",lebr",nd 25,­A.J .J., Farsj'" 50,-. B.H., Vadfoss 20,-. T.S., Vadfoss 50,-. B. S., Kragem 50,-. K. E., Sannidal 50,-. Bj . M. G., Krager", 50,-. Gj ., Kragem 50,- . G . P., Vadfoss 30,-. O. AA., Kammerfoss 50,-. E og S. S., Helle 50,- . M. R., SannidaI50,-. A og L. L., KiI25,-. Kr. F., SannidallO,-. A. P., Vadfoss 50,-. A. E., Sannidal 30,-. J. T. , Kil 100,-. K. og O. D., San nidal 50,-. T . S., Vadfoss 50,-. E. S., SannidallOO,-. C. H., Oslo 30,­H.B ., Sannidal 30,-. P.T ., Sannidal 100,-. R.H., Sannidal 50,-. L. J . M., SannidaI30,-. E. B., Kj",lebmnd 25,-. B. W. , KiJ 50,-. N. E., Kammerfoss 30,-. A. N., Farsj'" 50,-. A. H ., Vadfoss 50,- .

O. W., SanoidaI50,-. K. B., SannidaI25,-.1. B., Farsj", 50,-. H. T ., Oslo 50,-.1. S., Kammerfoss 50,-. L. J. L., Vadfoss 50,-. A. E., San nidal 50,-. G. T., Sannidal 20,-. G. W., Sannidal 30,-. L. R., Nodeland 50,-. O.H. og A.B. T., AlgardlBryne 40,-. B. L.O., Krager", 50,-. O. L., Vadfoss 50,-. K. og L. L., SannidaI25,-. B. N., Farsj'" 30,-. E. S., SannidaI50,-. J . K. V .. Sannidal 100. J. G ., Kit 50,-. O.E., Oslo 50,-. P. Aa .,vadfoss 50,-. A. D ., Kj",lebmnd 30,-. A. H., KiI30,-. S. E., San nidal 5(},-. G . B., Sannidal 30,-. T . T ., Kil 100,-.

A. R., Rindebakken 50,- . M. D ., Kragem 50,-. T . W., San nidal 50,-.1. B., Kj",lebmnd 50,-. 1. T ., Vadfoss 50,- . 1. N., SannidaI30,-. H. M., Sluppan 50,-. G. A., SannidaI50,- .L. L., Sannidal 50,-. M. K., Merkebekk 50,-. A. L., SannidaI50,". P. Aa, San nidal 50,-. 1. B., Farsj", 50,-. A. L., SannidaI20,-. B. L. , Kj",lebmnd 50,-. A. S., San nidal 50,-. T. B., Kj",lebrend 100,-. K. L., Sannidal 100,-. A. S., Sannidal 100,-.

15

Har De VIDARS reiseplaner? B .~KERI

Kontakt oss OG MATSENTER A/S

N.P. OLSEN &SON _;;~=; Tlf. KII: 85 271

TIt. Bakeriet, Krager" 80 799

A/S Vafos B rug

produsent og eksport0r av vat og t0rr tremasse.

FOSSEN TRELAST JERNBAN EKA IA -- 3770 KRAGER0

Benytt «arven» som har

tjent bygdas interesse

siden opprettelsen av

Sand0kedals Sparebank i 1867 . . .

SAN NIDAL OG SKAT"Y SPAREBANK

~----------------~---------------------------------~--------------ban~ cn hVOi folk f01er seg hJemrne­