for

2014/15

1.) INNHALDSOVERSIKT:Kap. 2 Fakta om barnehagen, barn og personale s. 3Kap. 3 Styret i barnehagen s. 4Kap. 4 Samarbeidsutvalet i barnehagen s. 4Kap. 5 Barnehagen sitt føremål s. 5Kap. 6 Visjon for barnehagen s. 5Kap. 7 Hovudmål for barnehagen –

ut i frå vårt pedagogiske grunnsyn s. 5Kap. 8 Årskalender s. 6

Planleggingsdagar s. 6Sommarferieavvikling s. 6Faste aktivitetar gjennom året s. 6Faste arrangement gjennom året s. 7Møteverksemd s. 7Sosial arrangement for personalet s. 7

Kap. 9 Dagsrytme s. 7Kap. 10 Kosthald s. 7Kap. 11 Satsingsområde s. 8Kap. 12 Prosjekt s. 8Kap. 13 Viktige arbeidsmetodar s. 9

a.)Anna s. 9Kap. 14 Samarbeid s. 10

Barnehage – heim s. 10 Barnehage – skule s. 11 Barnehage – nærmiljø s. 11 Andre samarbeidspartar s. 11

Kap. 15 Dei 7 fagområda s. 12 Kommunikasjon, språk og tekst s. 12 Kropp, rørsle og helse s. 12 Kunst, kultur og kreativitet s. 12 Natur, miljø og teknikk s. 13 Etikk, religion og filosofi s. 13 Nærmiljø og samfunn s. 13 Tal, rom og form s. 13

Kap. 16 Vurderingsarbeid s. 14 Kva skal me evaluere s. 14

Kap. 17 Dokumentasjon s. 14Kap. 18 Barna sin medverknad s. 15

Korleis vil me gjere dette s. 15Kap. 19 Foreldra sin medverknad s. 15 Kap. 20 Kompetanseutvikling s. 15

Hospitering s. 15 Kurs s. 16 Planleggingsdagar og møter s. 16

Kap. 21 HMS-arbeid s. 16a.) Internkontroll s. 16b.) Brann/elektrisitet s. 16c.) Budsjett/økonomi s. 16d.) Status sidan sist s. 17 e.) Langtidsplan s. 17 Underskrifter på godkjent av SU s. 17

2

Årsplanen er primært eit arbeidsdokument for personalet, men skal og gje foreldra og politikarar informasjon om barnehagen. Planen er eit forpliktande styringsdokument, men kan fråvikast om ein etter vurdering ser at endringar bør gjerast. SU godkjenner planen før trykking.

2.) FAKTA OM BARNEHAGEN, BARN OG PERSONALE:Skulestad barnehage SAFitjavegen 185710 SkulestadmoTlf: 56512711/ 48177246 E-post: a-rkyt@online.noOpningstid: Frå kl. 6.45 til kl. 17.15 heile året.

a.) Barnehagen: Barnehagen opna med ein avdeling 01.08.05 i leigde lokale i Borgartun. I jula 2005, flytta me over i nye lokale, og 16. januar 2006 var offisiell opning av den nye barnehagen. Me auka til 3 avdelingar og frå hausten 2006 hadde me alle 4 avdelingane fulle.Me har to småbarnsavdelingar og to storbarnsavdelingar. Barnehagen er organisert som eit SA, dvs. at me er eit samvirkelag eigd av alle foreldra, der alle har avgrensa økonomisk ansvar. Alle som får plass, kjøper ein del på kr.1000. Når barnet sluttar, får ein delen refundert, om ein ikkje har skuld.

b.) Barna: Det er 28 småbarnsplassar og 48 storbarnsplassar. Me har barn frå heile Voss, i alderen ca. 1 år til 6 ½ år. Dei yngste barna går på avdelingane i 1. etasje, på ”Klatremus” og ”Nøtteliten”. 3-, 4- og 5-åringane går på ”Blåmann” og ”Bukkane Bruse” i 2.etasje.

c.) Personale: Me er 25 tilsette på 22,36 årsverk. Me har i tillegg nokre faste vikarar.Dagleg leiar: Anne Ragnhild Dolve Kyte, 100 % stilling, tlf. 48177246

Bukkane Bruse:Pedagogisk leiar: Elin Helgaset 90 % stilling – fri fredagarFørskulelærar: Olav Ringheim 80 % stilling – fri torsdagarBarnevernsped.: Mariann L. Bystøl 40 % stilling – onsdagar og torsdagarFagarbeidarar: Marit Klette Kvarekvål 90 % stilling

Lilly S. Bolstad 80 % stilling – fri torsdagarBarnerettleiar: Anne Elisabeth Byrkje 20 % stilling – torsdagarStøttepedagog: Stig Arne Brunborg 100 % stillingEkstra assistent: Britt Straume 100 % stilling

Anne Lise B. Eikevik 100 % stillingBlåmann:

Pedagogisk leiar: May Britt Andersen 80 % stilling – fri fredagar Førskulelærar: Turid Midthun-Djønne 100 % stilling Barnevernsped: Mariann L. Bystøl 50 % stilling – mån, tys og partalfredagStøttepedagog: Åse Midthun 90 % stilling – fri partalsonsdagFagarbeidar: Marit K. Kvarekvål 10 % stilling - partalsonsdagarBarnerettleiarar: Ole Jonny Midthun 100 % stilling

Bart van Schendel 60 % stilling – ons, tors og fredagar Anne Elisabeth Byrkje 10 % stilling - oddetalsfredagar

Klatremus:Pedagogisk leiar: Berit Skjerve 100 % stillingFørskulelærar: Siw H. Furuseth 100 % stilling Barnerettleiarar: Svanhild Julseth 80 % stilling - fri onsdag

Bodil Byrkje 80 % stilling – fri tysdag

3

Anne Elisabeth Byrkje 40 % stilling – tysdag og onsdag Ekstra assistent: Anne Lise B. Eikevik kvar dag under alle måltid

Nøtteliten: Pedagogisk leiar: Anne Lise Medhus 90 % stilling – fri partalsfredagarFørskulelærar: Ingvild B. Lyngsgård 100 % stilling Fagarbeidarar: Anita Gregersen 100 % stilling

Marit R. Ringheim 100 % stilling Barnerettleiar: Anne Elisabeth Byrkje 10 % stilling – partalsfredagar

Kjøkkenansvarleg: May Britt Horvei 86,6 % stilling Reinhaldar: Sanyia Ismail 50 % stilling – kvar dag

d.) Ulike verv i barnehagen: Verneombod: Siw Heidi FurusethVara: Elin HelgasetTillitsvalde i Utdanningsforbundet: Turid MidthunVara: Olav RingheimTillitsvalde i Fagforbundet: Anita S. GregersenVara: Marit R. Ringheim

3.) STYRET I BARNEHAGEN:Samvirket har danna eit styre, som har det overordna tilsynet og ansvaret for barnehagen si verksemd, drift og økonomi. Me har møte jamleg gjennom heile året. Styreleiar og dagleg leiar samarbeidar nært i kvardagen, ved kontaktmøte eller pr. telefon.

Styreleiar: Marsha H. Faulk tlf. 90754481Nestleiar: Jarle Rasmussen tlf. 95248434Styremedlem: Siv Iren Helle tlf. 95031408

Inghild Herre Nedkvitne tlf. 95283914Yngve Tranøy tlf. 92210098

Personalrepr.: Åse Midthun tlf. 97759349Varamedlem: Hilde Kyte Johnsen tlf. 95730571Dagleg leiar: Anne Ragnhild D. Kyte tlf. 48177246

4.) SAMARBEIDSUTVALET (SU) I BARNEHAGEN:Alle foreldra i barnehagen utgjer foreldrerådet. Foreldra vel to representantar med vara, som saman med to frå personalet og to frå eigarstyret, utgjer SU. I tilegg kjem dagleg leiar og ein utnemnt representant frå kommunen. SU tek opp saker som gjeld barnehagen sitt innhald, t.d. årsplan, og innkomne saker frå kommunen. Dei vert orientert om drift, budsjett og økonomi. SU pr. 15.08.14 er slik:

SU-leiar/foreldrerepr.: Margrethe AlmForeldrerepr.: Anette EvensenVara: Lisbeth HirthEigarrepr.: Jarle Rasmussen

Inghild H. NedkvitneVara: Siv Iren HellePersonalrepr: Berit Skjerve

Mariann L. BystølVara: Ole Jonny Midthun

4

Kommunalrepr: Solvor Dolve Vara: Hans Jørgen Boge

5.) BARNEHAGEN SITT FØREMÅL:

”Å gi barn under opplæringspliktig alder, gode utviklings- og aktivitetsmogelegheiter i nær forståing og samarbeid med barna sin heim. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna ei oppseding i samsvar med kristne grunnverdiar.”Føremålet med barnehagen er:

- å gi barna eit godt miljø, med vekt på leik og samvær med andre barn og vaksne. - å utvikle det einskilde barnet sin personlegdom.- å hjelpe barnet i å utvikle toleranse og omsut for andre.- å gi dei rom for utfolding gjennom allsidig leik og aktivitet. - å gi barna eit miljø som sikrar dei individuell og gruppevis omsorg og støtte, ilag med heimen - å gi barna stimulering, utfordring, læring og etisk rettleiing.

6.) VISJON FOR BARNEHAGEN:

7.) HOVUDMÅL FOR BARNEHAGEN – ut i frå vårt pedagogiske grunnsyn:Når barna er i barnehagen, skal dei oppleve:* Tryggleik og trivnad – Personalet må skape ein trygg og god atmosfære, som gir eit godt grunnlag for trygge barn, som trivst og utviklar seg positivt i barnehagen.* Omsorg – Personalet skal vise omsorg overfor alle barn og vaksne i barnehagen og lære barna å vise omsorg for kvarandre og sjølv ta imot. Ein omsorgsfull relasjon er prega av interesse, lytting, nærleik, innleving og evne og vilje til samspel. Me skal ha merksemd og openheit for det unike hjå kvart enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppa. * Respekt og toleranse – Barn og vaksne skal bli møtt med respekt. Me skal respektere kvarandre for det vi er, tolerere at vi kan ha ulike syn på religion, kultur, politikk, levemåtar, m.m. Me treng ikkje vere einige, men skal respektere at me er forskjellige og at ulikskap skaper mangfald. * Leik – Personalet skal legge tilrette for variert leik. Leik er ei grunnleggjande livs- og læringsform for barn der dei kan uttrykke seg, lære, bearbeide og skape. Leik er barna sin verden og har eigenverdi. Den skal prega barna sin kvardag i barnehagen. Det er ei viktig side av barnekulturen, der barna har høgast kompetanse og engasjement. * Læring – Barnehagen skal gi barna grunnleggjande kunnskap på sentrale og aktuelle område. Læring skjer i det daglege samspelet med andre menneske og miljøet, og er nært samanvevd med leik, oppdraging og omsorg. Barna sine eigne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosessar og tema i barnehagen. Me skal møte barna si undring på ein utfordrande og utforskande måte. * Sosial kompetanse – Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige høve til å delta i meiningsfylte aktivitetar i eit fellesskap med jamaldringar. Tidlege erfaringar med jamaldringar har stor betyding for barna sin

EIN RAUS OG TRYGG STAD FOR UTVIKLING, LEIK OG LÆRING

5

samspelsdugleik og gjer barnehagen til ein viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av venskap. * Danning – Barna skal i samspel med omgjevnadane, gjennom eit vekselvis ”gi-og-ta-forhold”, utvikle seg til å bli sjølvstendig tenkjande individ. Dei skal kunne tilpasse seg dei ulike settingane dei kjem i gjennom livet, samtidig som dei skal kunne ta individuelle val og omsyn til seg sjølv og andre. * Barnet sin medverknad – Barnehagen er til for barna. Barna sitt beste skal stå i fokus, og dei skal ha medverknad i sin kvardag i barnehagen. Barna skal ikkje vere med og bestemme alt, men når barna spør om noko, kjem med ynskje, så skal personalet så langt det er mogeleg imøtekomme barna på dette. Dei må i alle fall vite kvifor dei evt. seier ”nei”! Personalet må og tyde barna sitt kroppsspråk, då mange av dei små barna ikkje kan uttrykkje seg verbalt enno.* Likestilling – Gutar og jenter skal ha like vilkår og utfordringar til å gjere det dei har lyst til. Me skal møte dei ulike barna med opent sinn. Dei må få behalde sitt individuelle særpreg, men og lære å respektere andre sitt særpreg. * Friluftsliv – Å vere ute og dra på turar i skogen og i nærmiljøet, er bra for oss. Me vil vere mykje ute, få frisk luft, få brukt kroppen meir, trena motorikken, undre oss over kva som skjer og finst ute, klarne tankane våre og stimulere kreativiteten vår.* Lystbetont – Barnehagen skal tilby barna eit miljø prega av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Dei vaksne må vere gode rollemodellar, skape glede rundt seg og våge å le av seg sjølve. Godt humør smittar over på andre, gir god trivnad og positivitet, samt gjer læringa betre.* Positivitet og engasjement – Personalet skal vere blide, positive og engasjerte. Dei skal vere gode rollemodellar, for å skape tryggleik, trivnad og engasjement hjå barna.

8.) ÅRSKALENDAR:Planleggingsdagar: Barnehagen har 5 planleggingsdagar i året. Då held barnehagen stengt, slik at personalet kan få tid til felles planlegging, kursing, evaluering, m.m.

Fredag 15. august (lokal planleggingsdag og intern i barnehagen)Måndag 10. november (regional planleggingsdag – tema ”Zero”) Fredag 13. mars (regional planleggingsdagFredag 15. mai (lokal planleggingsdag og intern i barnehagen)Fredag 14. august (kurs i ”relasjonskompetanse”)

Sommarferieavvikling:Styret og SU har vedteke at barna sin ferie må vere i perioden veke 26 – 32, og i veke 27 – 32 har barnehagen innskrenka opningstid, frå kl. 7.30 – 16.30.Faste aktivitetar gjennom året:

Gruppetid Førskulegruppe Turar – korte og lange, i nærområdet eller lenger Felles aktivitetsdag ein gong i månaden Felles songsamling for heile huset, ein gong i månaden Fellestur ein gong i halvåret Adventssamlingar fredagane i desember Akedag på Kyte i februar/mars

Faste arrangement gjennom året: Foreldrekaffi før jul Nissefest Karneval, e.l.

6

Barnehagedagen i mars/april Påskefrukost inne eller påskebollar i multihuset Sommarfest – ein dag i veke 24, kl. 14.30 – 16.30 Dugnadar

Møteverksemd:* Morgonmøte - 5 min. kvar dag* Avdelingsmøte - 1 time annakvar veke på dagtid* Pedagogisk leiarmøte -1 time ein gong i veka på dagtid* Personalmøte - 2 timar ein gong i månaden på kveldstid* Zero-møte - 45 min. annakvar veke for alle avdelingane* Styrarmøte - 2 timar ein gong annakvar månad for dei private bhg* Styremøte - ca. 1 gong tredjekvar månad på kveldstid* SU-møte - ved behov, ca. 4 gongar i året

Sosiale arrangement for personalet : Det er viktig at personalet vert kjent med kvarandre, og i ein travel kvardag vert det lite snakk om ”utanom-barnehage-ting”. At personalet har det kjekt i lag og får felles opplevingar, skapar samhald og trivsel og gjer det lettare for nytilsette å bli kjent med oss. Faste personalarrangement er m.a. julebord og ”blåtur”.

9.) DAGSRYTME:Kl. 06.45 – 10 Frileik

08.15 Frukost fram til kl. 9.0010. 00 Gruppetid, tur eller frileik 10.45/11.00 Samling, om me er i barnehagen11.00/11.30 Føremiddagsmat11.30/12.00 Påkleding. Soving for nokon. Uteleik14.30 Frukt og ein matbit

Leik ute eller inne.16.45 Lett måltid (knekkebrød)ved behov

Leik ute eller inne17.15 Barnehagen stenger. Barna skal vere henta.

10.) KOSTHALD:Barnehagen har kjøkkenansvarleg i 86,6 % stilling, 6,5 timar kvar dag. Ho har oversikt over matlageret, bestiller varer, lagar til lunsj, frukt og ettermiddagsmåltid til avdelingane og ryddar vekk etter måltid. Alle avdelingane har minst eit varmt måltid kvar veke. Personalet på avdelingane lagar og av og til varm mat ute i multihuset, på turar eller i barnehagen. Me vektlegg eit sunt og variert kosthald, der me serverer ”kjent” mat, men og introduserer nye rettar. Det skal vere sunt, næringsrikt, godt, lite sukker og salt, men me er ikkje hysteriske – barna får av og til is, bollar eller kake, men ikkje ofte. Maten skal vere innbydande for auge, slik at me får lyst til å ete. Me serverer regelmessig fisk, både som pålegg og til middag. Me er ein ”Fiskesprell- barnehage”, dvs. at me forpliktar oss til å nytte meir fisk i kosthaldet vårt enn tidlegare.Me er ein ”5 om dagen-barnehage”, dvs barna skal få minst 5 frukt/grønsaker kvar dag.

7

Me bakar flatbrød sjølv, lagar rullepølse og vossakorv (m/kjøt frå Selheim Gardslakteri). Me dyrkar nokre grønsakar, urter og bær sjølve, og me lagar syltetøy, raudbetar på glas og saft om hausten.

11.) SATSINGSOMRÅDE: ”ZERO” – FØREBYGGING AV MOBBING I BARNEHAGEN Korleis oppdage dei sårbare barna og rettleie dei til god utvikling, til å bli trygge barn som trivst og tør å seie si meining og samstundes ta omsyn til andre?

Me skal fremme eit trygt og inkluderande miljø i barnehagen, for alle barn, ved å bli gode leiarar, for nokon barn treng meir støtte enn andre. God utviklingsstøtte frå vaksne førebygger mobbing.

Med barnehage-ZERO skal me prøve å forstå dei personlege faktorane og dei samspilla som fører til sosialt sårbare barn sine sosiale vanskar gjennom å:

Sjå deira personlege styrke og utviklingsområde Sjå korleis samspelet mellom dette barnet og andre barn føregår

Korleis kan me støtte barnet si utvikling: Vise interesse for det barnet er opptatt av Møte barnet der det er i si utvikling og byrje der Velje eit utviklingsprosjekt/fokusområde om gongen Vere ressursorientert: leggje merke til barnet sine positive eigenskapar og

meistring Vere positive i samarbeidet med andre rundt barnet Vere kloke, sterke og vennlege

Prinsipp for leiing i ZERO: Barnet si endring startar med at vaksne endrar sin atferd i forhold til barn. Positiv leiing Varme og tydelege vaksne Fokus på sosial kompetanse og særleg kjensleregulering Foreldre og personalet samarbeidar om leiing av barn

Område me kjem innom i arbeidet med satsingsområdet er: o Sosialt samspel og anerkjennande kommunikasjono Språk (med vidare arbeid med implementering av kartleggingsverktøyet TRAS)o Fysisk fostringo Skapande aktivitetaro Undring, refleksjon og eigne meiningaro Tal, form og mønstre

Kvar avdeling utarbeidar eigne årsplanar/halvårsplanar som vert utdelt til foreldra om hausten.

12.) PROSJEKT: ”Den gode barnehage” Felles prosjekt med kommunale og private barnehagar over 3 år. Skal vere overordna for alt me gjer i barnehagen Set det me allereie gjer og har nedskrive inn i eit system Me skal lage standardar for 8 område i barnehagen og desse skal settast inn i eit

”Lotus-skjema”. Dei 8 områda er:1. Heim – barnehage; samarbeid2. Organisering og struktur

8

3. Vaksenrolla4. Sosialt samspel5. Språk og språkutvikling, og eit mangfaldig språk6. Fagområda i rammeplanen7. Omsorg, leik og læring8. Læringsfremjande fysisk miljø

13.) VIKTIGE ARBEIDSMETODAR: a.) Vaksenrolla i barnehagen er svært viktig. * Dei vaksne skal vere:

- positive – tenke positivt – dette greier me! - spontane - ta innspel på alvor og gjer noko med det. Dette er viktig no, det andre kan me gjere seinare! - fleksible – me byter på vakter/arbeidsoppgåver, e.l. for å hjelpe barnehagen, kvarandre eller foreldra.- tolerante – me møter mange ulike barn og foreldre, med ulik nasjonalitet, religion, livssyn, levemåte, politikk, m.m. og skal respektere alle for det dei er. Me treng ikkje vere einige, men me skal respektere kvarandre og behandle alle, både barn og vaksne på ein skikkeleg måte.- tydelege – me skal sette grenser og vere tydelege på kva som er greitt og kva som ikkje er greitt, på ein skikkelig måte.- gi barna mykje omsorg; tid, kos, klem, lytte, samtale, eit fang, trøyst, ros, støtte, oppmuntring, rettleiing, m.m.

* Vere mykje ute/turar –Frisk luft klarnar hovudet og gir meir overskot og energi. Ute har ein større plass å røre seg på, og det gir oss andre utfordringar enn inne. Me går på tur kvar veke, i større eller mindre gruppe. Alle har godt av å gå på tur, bruke kroppen, bli kjent i nærmiljøet, få variert underlag, m.m. * Ta barna på alvor – Barna skal bli sett og høyrd, og me skal vise at me har tid og lyttar og ser dei. Me skal vise ved handling, at me tek dei på alvor, t.d. med å følgje opp deira ynskje så langt det lar seg gjere. Me skal tenke over kvifor me evt. seier ”nei”. Snakke til dei på en respektfull måte, og ingen spørsmål er for dumme.

b.) Anna:* PMTO = parent management training etter Oregon-modellen er eit foreldrerettleiingsprogram, der førebygging av større konfliktar mellom barn og foreldre er hovudmålet. Det er eit lågterskeltilbod, der ein lærer seg nokre strategiar for å handtere eller unngå konfliktar mellom barn-foreldre, t.d. å gi gode beskjedar, vere tydeleg, velje sine kamper, m.m. De treng ikkje ha store konfliktar, men t.d. vanskar med legging, påkleding, kamp om lekser, m.m. er aktuelle problem ein kan få rettleiing på. Me har to PMTO-rådgjevarar i barnehagen; Åse og May Britt, båe pedagogiske leiarar. Dei har helde på med dette i 7 år. Me har og ein PMTO-ferdigheitstrenar, og det er Marit KK. Ein PMTO-ferdigheitstrenar jobbar med barnet, som treng noko rettleiing på enkelte område, t.d. sinnekontroll, vente på tur, tåle å tape, sitte i ro, sosial samhandling, m.m. Samstundes får foreldra til barnet PMTO-rettleiing av Åse eller May Britt. Dette fordi det er nær samanheng mellom korleis foreldre oppfører seg og barnet sin atferd. Ved å jobbe parallelt, blir utbytet betre. * Teikn-til-tale: Det vert brukt teikn-til-tale på Blåmann dagleg, då dei har kompetanse på dette. Teikn-til-tale er eit supplement til verbalspråket, og fremjar språkutvikling for dei som er seine eller har andre språkvanskar.* Gutar som leikeressurs – Kommunen har søkt om midlar til prosjektet ”Gutar som leikeressurs”, der 4 gutar i ungdomsskulen får jobbe i barnehagen 2 timar 2 ettermiddagar i

9

veka og 2 veker i sommar, 6 timar dagleg. Det er 2 gutar i ein kommunal barnehage og 2 gutar i vår private barnehage. Dei som har vore no i vår, er ferdige i sommar, men så vert det 4 nye gutar til hausten. Det var populært då me lyste ut prosjektet og 19 elevar søkte på desse 4 jobbane.

14.) SAMARBEID:a.) Barnehage – heim: Foreldra har ansvar for barna si oppseding, men barnehagen representerer eit kompletterande miljø i forhold til heimen. Foreldra og barnehagen har eit felles ansvar for barnet sin trivnad og utvikling. Det daglege samarbeidet må byggje på gjensidig openheit og tillitSamarbeidet skal gi høve til å byggje ei naudsynt, gjensidig forståing for dei dilemma som kan oppstå når omsynet til enkeltbarnet må sjåast i forhold til barnegruppa. Personalet må finne balansen mellom respekt for foreldra sine prioriteringar og å ivareta barna sine rettigheitar og grunnleggjande fellesverdiar som barnehagen er forplikta til.

Mål: - at barnehagen saman med foreldra kan gje barna ein god kvardag.- at foreldra skal kjenne seg trygge for barna sine.- at foreldra skal få innblikk i korleis barna har det i barnehagen.

Metodar: - Dagleg kontakt – viktig for informasjonsflyt båe vegar. Når mange vert levert/henta samstundes kan det vere vanskeleg å få til ein samtale, men då er det berre å ringe eller spørje seinare. - 2 foreldresamtalar i året. Ved behov kan ein ha fleire. - 2 foreldremøte i året, eit om hausten og eit om våren. - Rullerande bilete på digital biletskjerm i garderobane, som syner kva me har gjort på i løpet av dagen, veka, siste tida eller temaperioder.

- Oppslagstavla – informasjon frå stat, kommune, barnehagen vert hengt opp. Viktig at de som foreldre legg inn rutine på å lese denne informasjonen. Alt vert ikkje sendt med heim.

- Dagen i dag – her vert dagen oppsummert, med kva me har gjort, gode kommentarar,

enkeltepisodar, m.m. - Postlomme/korktavle – her vert viktig info. lagt/hengt opp, for enkeltbarn, barnehagen, brev som har svarslipp, rekningar, o.l. - Foreldrearrangement for at foreldra skal bli litt kjent med andre foreldre og for at de skal få et innblikk i korleis ungane har det i barnehagen.

Barnehagen kan gi mykje informasjon, men foreldra har ansvar for å høyre og lese den!

* Personalet har teieplikt, (bhg.lova § 20), slik at ting de tek opp vedr. barnet, blir hjå oss. * Personalet har opplysningsplikt i forhold til barnevernstenesta. Om det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det føreligg andre former for alvorleg omsorgsvikt eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege atferdsvanskar, har me plikt til å melde frå til barnevernstenesta (jmf. bhg.lova § 22). * Personalet har meldeplikt til politiet, dersom man har mistanke om vold eller overgrep mot barn eller andre familiemedlem. I følgje straffelova §139, kan man straffast med opptil 1 års fengsel, om man unnlèt å melde til politiet eller ikkje på anna måte prøver å avverje straffbar handling. Det er og straffbart å la barn vere vitne til vold. Dei tek like mykje skade av det.

b.) Barnehage – skule:Barnehagen skal, i samarbeid med skulen, legge til rette for barna sin overgang frå barnehage til fyrste klasse og evt. fritidsordning. Dei skal hjelpe barna i å møte ulikskap

10

med nysgjerrigheit og tillit til eigne føresetnader. Barnehagen må og bidra med informasjon om det er til barnet sitt beste i samråd med foreldra.- Skulane har 2 besøksdagar om våren for dei som skal byrja på skulen. Er det barn med spesielle behov, ei spesiell barnegruppe, e.l., har barnehage, skule, foreldra, PPT og evt. andre, eit til fleire møter i forkant, slik at skulen kan være godt førebudd og gjere overgangen best mogeleg eller evt. ha tiltak klare om problem skulle oppstå.- 1. klassen kjem på besøk om våren, og førskulebarna besøker 1. klassen på Skulestad skule før skuleslutt.Barnehagen har førskulegruppe for dei eldste barna i barnehagen. Denne har Turid og Olav ansvar for. Dei har delt førskulegruppe på tvers av avdelingane. Dei jobbar med regler, turtaking, rim og regler, stavingar og klapping av takt, ulike matematiske formar, bokstavlydar, skrive sitt eige namn, å høyre etter, øve på å sitje i ro, dra på turar, skape samhald og engasjement for skulestart og læring, m.m.

c.) Barnehage – nærmiljø:Barnehagen bør samarbeide med lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevingar og tilknyting til nærmiljøet.Bedrifter: - Bukkane Bruse og Blåmann vil prøve å besøke ei bedrift i året. Dette for å få innblikk i kva dei driv med og bli kjent med kva som finst i nærmiljøetIdrettsanlegg: Barnehagen eig 2 m2 av grasbanen på idrettsplassen, så det er fint å nytte den regelmessig ved å dra på tur dit for å spele fotball, ha ulike aktivitetar eller leike på leikeplassen.

d.) Andre samarbeidspartar: Barnehagen samarbeidar ofte med andre instansar i ulike samanhengar, anten om enkeltbarn, barnegruppa, rettleiing til personalet, m.m.* Barnehageteam – består av 1-3 personar frå barnehagen, ein frå PPT, ein frå barnevernet og ein frå helsestasjonen og av og til foreldre. Me drøfter utfordringar med barnegruppa, enkeltbarn, foreldresamarbeid, m.m. Drøftinga er på anonym basis, med unntak av om foreldra er med.* Pedagogisk-psykologisk-tenestekontor (PPT) – samarbeider om barn med ulike utfordringar og behov, om barnegruppa, ulike problem og utfordringar, m.m. PPT rettleiar personalet ved behov. Når barn er tilmeldt PPT, kjem ein representant frå PPT og observerer eller kartlegg barnet/barna i barnehagen for å danne seg eit bilete av barnet/barnegruppa og utfordringane me står overfor, slik at dei kan rettleie personalet, og evt. foreldre og sette inn evt. tiltak til barnet.* Voss barnevernsteneste – Personalet tek kontakt og drøfter ting dei er usikre på, på anonym basis. Dersom me ser at barn strevar, foreldra/familien strevar, ikkje har det så bra, mistanke om omsorgsvikt, manglande oppfølging av barnet, m.m. har personalet meldeplikt til barnevernstenesta. Me vert så kalla inn til samtale og evt. samarbeid for ein periode. Barnevernstenesta kallar og inn barnehagen til samtale, dersom dei har fått tilmeldt barn/familie. I familiar som har tatt imot hjelpetiltak, har me faste samarbeidsmøte* Helsestasjonen – tek av og til kontakt med barnehagen etter aksept frå foreldra, eller barnehagen tek kontakt med helsestasjonen om foreldra samtykker, for å kunne be om utfyllande informasjon, råd og rettleiing, samarbeid, m.m.* BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) – Barnehagen kan samarbeide om enkeltbarn for å gjere kvardagen deira lettare.* Grend bedriftshelseteneste – Barnehagen er medlem og har minst to møter i året for å lage handlingsplan for kommande år, oppfølging av handlingsplan for HMS, dei er med på dialogmøtar ved sjukemeldingar, gir råd, rettleiing, m.m. Bedriftshelsetenesta kan og komme i barnehagen for å utføre t.d. støymåling, høyrselstesting, ha kurs, m.m.

11

15.) DEI 7 FAGOMRÅDA: Rammeplanen er eit lovbestemt dokument som legg føringar for arbeidet i barnehagen. Barnehagen skal gi barn grunnleggjande kunnskap om sentrale og aktuelle område. Barnehagen skal støtte barn si nysgjerrigheit, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringar med utgangspunkt i barnet sine interesser, kunnskap og ferdigheiter (jmf. bhg.lova § 2).For å sikre at dette vert gjort, skal alle barnehagar jobbe med dei 7 fagområda gjennom året. Kvart fagområde er vidt, og dei går ofte over i kvarandre når ein jobbar med tema, aktivitetar, kvardagssituasjonar og på turar.

* Kommunikasjon, språk og tekst: Tidleg og god språkstimulering er viktig, og både den verbale og non-verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle eit godt munnleg språk. Kommunikasjon skjer i vekselspelet mellom å motta og tolke ein bodskap og å sjølv gi eit bodskap. Samtale, forteljing, lytting, riming, lesing og synging er viktig i så måte. Barnehagen skal bidra til at barna:

- lyttar, observerer og gir respons i samhandling med andre- vidareutviklar omgrepsforståing og ordforråd- nyttar språket aktivt i ulike situasjonar, løyse konfliktar, uttrykkje kjensler, ønskjer og erfaringar.

- får eit positivt forhold til tekst og bilete- lyttar til lydar og rytme i språket- blir fortrulege med tal og bokstavar- får kjennskap til bøker, songar, media, m.m.

* Kropp, rørsle og helse: I løpet av småbarnsalderen tileignar barna seg grunnleggjande motoriske ferdigheiter, kroppskontroll, fysiske eigenskapar, vaner og innsikt i korleis dei kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom arbeid med kropp, rørsle og helse skal barnehagen bidra til at barna får:

- positiv sjølvoppfatning- varierte og allsidige rørsler og utfordringar- utvikling av kroppskontroll, grov- og finmotorikk, rytme og motorisk kjensle- gode erfaringar med friluftsliv heile året- glede ved utforsking, utfordring og forståing for korleis bruke og ta vare

på naturen og miljøet kring oss.- forståing og respekt for eigen og andre sin kropp- kunnskap om menneskekroppen og tydinga av gode vaner og sunt

kosthald.

* Kunst, kultur og kreativitet: Barn skapar sin eigen kultur ut frå eigne opplevingar. Gjennom rike erfaringar med kunst, kultur og estetikk vil barn få eit mangfald av mogelegheiter for sansing, oppleving, eksperimentering, skapande verksemd, tenking og kommunikasjon. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna lærer å:

- lytte, iaktta, reflektere og uttrykkje seg i møte med ulik kultur, kunst og estetikk.- styrkje kulturell identitet og personlege uttrykk- bruke fantasi, kreativ tenking og skaparglede- bearbeide og kommunisere inntrykka og uttrykkje seg ulikt gjennom skapande verksemd- få kunnskap om virkemiddel, teknikk og form for estetiske uttrykk i språk, musikk, dans og drama

* Natur, miljø og teknikk: Naturen gir uavgrensa høve til opplevingar og aktivitetar i all slags vær og til alle årstider. Barna skal utvikle ei byrjande forståing for tydinga av bærekraftig utvikling. Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna:

- opplever naturen og undring over mangfaldet- opplever glede ved å ferdast i naturen og grunnleggjande innsikt i natur, miljøvern og

12

samspelet i naturen- får erfaring og kunnskap om dyr og vekstar og deira avhenge og tyding for matproduksjon.- iaktta, undrar seg, eksperimenterar, systematiserar, skildrar og samtalar om fenomen i den fysiske verda- får erfare korleis teknikk kan brukast i leiken og i kvardagslivet.

* Etikk, religion og filosofi: Barnehagen skal reflektere og respektere mangfaldet av kulturar og religionar i barnehagen, samstundes som den skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarven. Den etiske rettleiinga me gir barna, må ta omsyn til barnet sine føresetnader og den enkelte heim si kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknyting.Gjennom dette fagområdet skal barnehagen bidra til at barna:

- får høve og ro til undring og tenking, samtalar og forteljingar om vesentlege spørsmål- tileignar seg samfunnet sine normer og verdiar- utviklar toleranse og interesse for andre, respekt for andre sin bakgrunn uansett kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhøyring.- får innsikt i kristne grunnverdiar og deira plass i kulturen- får kjennskap til kristne høgtider og tradisjonar- får kjennskap til andre religionar og livssyn sine tradisjonar- blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn

* Nærmiljø og samfunn: Barnehagen skal bidra til at barna møter verda utanfor familien med tillit og nysgjerrigheit. Barnehagen skal gjennom dette fagområdet bidra til at barna:

- utviklar tillit til eiga deltaking og påverking av fellesskapet- erfarer at alle menneske, uansett alder og føresetnader er ein del av eit

fellesskap- får opplevingar og erfaringar i nærmiljøet- opplever lik behandling av jenter og gutar- blir kjent med historiske endringar i lokalmiljø og samfunn- utvikle forståing for ulike tradisjonar og levesett- får kjennskap til samane som urfolk i Noreg, samiske sakn,

forteljingar o.l.

* Tal, rom og form: Barn er tidleg opptekne av tal og teljing. Dei utforskar rom og form og dei argumenterer og ser etter samanhengar. Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar utviklar barna matematisk kompetanse. Barnehagen skal oppmuntre barna til utforsking og leggje til rette for tidleg og god stimulering. Barnehagen skal bidra til at barna:

- opplever glede over å leike med og utforske tal og formar- lærer seg gode og enkle matematiske omgrep- erfarer, utforskar og leiker med former og mønster- erfarer ulike typar storleikar, former og mål gjennom å sortere og samanlikne- utviklar evner til lokalisering gjennom plassering og orientering

Me har utarbeida ein progresjonsplan over kvart fagområde for kvar aldersgruppe. Denne er detaljert og på 8 sider, og ligg ikkje i årsplanen. Me har i staden laminert den og hengt den opp i kvar garderobe, slik at foreldra kan sjå i den. Dei foreldra som ynskjer det, kan få kopi.

16.) VURDERINGSARBEID:Gjennom året gjer personalet jamlege evalueringar, månadleg, halvårleg, årleg. Me evaluerer satsingsområde, prosjekt, tema, turar, aktivitetar, arrangement og samarbeid. Dette for å finne ut korleis ting fungerte, om me kan betre noko, o.l. Noko vert vurdert i fellesskap på heile

13

huset, men mest vert vurdert avdelingsvis. Barna skal og få evaluere tema/prosjekt m.m., slik at me får vite deira meining og.

Kva skal me evaluere:* Satsingsområdet ZERO :

- Har det vore lærerikt?- Korleis har me jobba?- Kva har me jobba mest med?- Kva har fungert bra?- Kva kunne vore gjort annleis?- Har me endra atferd overfor barna?- På ein skala frå 1-10, kor vil me plassere oss i forhold til suksess/ om me har lykkast i arbeidet.

* Prosjektet ”Den gode barnehage” : - Er det vore lærerikt? - Har me blitt meir bevisste?- Har me endra oss?- Kva utfordringar har det vore?- Kva må me jobbe med framover?

* Barna sin trivnad og utvikling:- Korleis er utviklinga? Er den aldersadekvat?- Trivst dei, har dei vener? Nokon som vert utestengt, mykje åleine?- Korleis samhandlar dei med dei andre barna? Høflegheit, respekt, toleranse, empati?- Er det godt samhald i gruppa?

* Hospiteringa til personalet:- Var det lærerikt? Kjekt? Inspirerande? - Jobbar dei annleis enn på eigen avdeling? (Eige evalueringsskjema)

17.) DOKUMENTASJON:Dokumentasjon av kva me gjer i barnehagen er viktig, slik at foreldra og andre får eit innblikk i kva barna gjer i den tida dei er i barnehagen. Det er og viktig for dei tilsette, for å bli meir bevisst kva me jobbar med, kva me gjer og om me får gjennomført dei planane me har laga.

Munnleg tilbakemelding til foreldra kvar dag på kva barnet har gjort og opplevingar er ønskeleg og målet vårt, men i travle bringe- og hentesituasjonar er det ikkje alltid så lett å få snakka med foreldra på tomannshand.

Me vil så ofte som mogeleg syne bilete me har teke på digital biletskjerm i kvar garderobe. Då kan alle sjå kva me har gjort på, og korleis barna har hatt det.Desse bileta er dessutan gode utgangspunkt for samtalar mellom foreldre og barn om korleis dagen til barnet har vore.

Personalet vil dokumentere barnehagen si verksemd gjennom ulike skriv (dagsreferat, evalueringar, månadsrapport, m.m.), oppslag, fotografi, teikningar og andre estetiske uttrykk frå borna, ord frå barnemunn.

”Mi bok – utdrag frå tida i barnehagen” - Det blir satt inn mange bilete av barnet/barna, ulike tema og aktivitetar i barna sine permar. Den får dei når dei sluttar.

18.) BARNA SIN MEDVERKNAD:

14

Barna har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagen si daglege verksemd. Barna skal jamleg få høve til aktiv deltaking i planlegging og vurdering av barnehagen si verksemd. Barnet sine synspunkt skal tilleggjast vekt i samsvar med barnet sin alder og modning (bhg.lova.)Korleis vil me gjere dette: * Ta barna på alvor – fylgje opp deira ynskje* Tenke over kvifor me evt. må seie nei * Spørje barna meir, kva dei vil/ynskjer * La barna få delta i planlegginga* Legge til rette for val.* Personalet må lytte og prøve å tolke barna sitt kroppsspråk og vere observante i høve til deira handlingar og verbale språk. Dette krev lydhøre og observante vaksne.* Kommunikasjon prega av tryggleik, openheit og ærlegdom.* Få fram kva barna meiner om ting; evaluering av tema, prosjekt, m.m..* Dokumentere i ettertid.

19.) FORELDRA SIN MEDVERKNAD:Foreldra får medverknad på barnehagedrifta gjennom foreldrerådet, samarbeidsutvalet og styret. Det er viktig at foreldra seier kva dei ynskjer og gir tilbakemelding til personalet på positive og negative ting, dagleg, på foreldremøte, foreldresamtalar, evalueringar, m.m., slik at me kan ta det til etterretning.

Me deltar på kommunen si årlege brukarundersøking, der me blir samanlikna med Voss kommune og landsgjennomsnittet. Me hadde ein svarprosent på 65%, som er ein nedgang frå i fjor, men trur det skyldast at undersøkinga vart sendt på epost og det var ein del feil i epost- adressene. Me låg godt over landsgjennomsnittet og kommunen sitt gjennomsnitt. Me skåra 5,8 av 6 på heilheitsvurdering og 5,5 av 6 i snitt totalt sett. Vårt svakaste område er fysisk miljø, der me skåra 5,1 av 6, dette til tross for at me har gjort mange utbetringar både inne og ute.

20.) KOMPETANSEUTVIKLING:Hospitering: Ein gong i kvartalet, vil fire tilsette byte avdeling for ei veke. Dette for at personalet skal bli kjent med dei andre tilsette, dei andre ungane og sjå andre måtar å gjere ting på, få inspirasjon og utveksle erfaring og idear. Kurs: På planleggingsdagane i november og august, skal heile personalet på kurs. Elles sender me to og to tilsette på interessante og aktuelle kurs, oftast i Bergen, og i etterkant må dei referere på personalmøte.Me har fyrstehjelpskurs ein gong i året.

Planleggingsdagar og møter:Interne planleggingsdagar og møte vert brukt til å diskutere satsingsområde, planar, tema, aktuelle saker, osv. i plenum eller gruppevis. Me diskuterer barna si utvikling og trivnad, korleis kvardagen fungerer og rutinar og arbeidsmåtar. Me har grupperettleiing, og av og til har me innleidde folk til kursing. Me lager kvalitetskriterium og handlingsplanar for ulike rutinar, arbeidsmåtar, aktivitetar og situasjonar, samt evaluerar og justerar dei.

21.) HMS-ARBEID:a.) Internkontroll:

15

Internkontrollpermen skal vere oppdatert til einkvar tid, og av og til reviderast. Me er medlem av Grend Bedriftshelseteneste. Dagleg leiar og verneombod har faste møte med ein kontaktpersonen for å legge handlingsplan for komande år. I år var det skifte av kontaktperson.Personalet har dagleg kontrollrunde av uteområdet, for å sjekke at alt er i orden før barna skal ut. Dagleg leiar og verneombod går vernerunde 1-2 gongar i året, for å sjekke at alt er i orden og i forskriftsmessig stand og at avvik vert registrert og utbetra. Handlingsplan vert utarbeida i etterkant av vernerunden, med tidsfrist for utbetring. Me har eigen handlingsplan for ulykker/dødsfall og handlingsplan mot mobbing.

Medarbeidarsamtalar: Ped.leiarane skal ha medarbeidarsamtalar med sine førskulelærarar og assistentar om hausten. Dagleg leiar skal ha medarbeidarsamtale med heile personalet annakvart år om vinteren.

Faste servicar:Ventilasjonsanlegget får service to gongar i året av SIMM ventilasjonsentreprenør.Brannvarslingsanlegget og det elektriske har service ein gong i året av Vangen Elektriske.E-verket skal ha kontroll av elektrisk anlegg kvart 5. år og var her i fjor.

b.) Brann/elektrisitet: Dagleg leiar oppdaterer permen kvar haust. Brannøvingar har me 4 gongar kvar haust og vår, samt nokre spontane. Visuell kontroll av elektrisk anlegg, naudskilt og rømmingsvegar skal skje jamleg. Alle kontrollar skal dokumenterast. Brannvesenet har årleg inspeksjon av barnehagen, og dagleg leiar er ansvarleg for å følgje opp merknadar.

c.) Budsjett/økonomi:Budsjett vart satt opp i februar, då me fekk oppgitt satsane for kommunalt tilskot. Me får 96 % av kva tilsvarande kommunale barnehagar får, fram til 01.08. og deretter 98 % fram til 31.12. Tilskotssatsane i år, er redusert frå i fjor og året før. Me må og tilbakebetale kr. 135.017 som me har fått for mykje i fjor. Me har fått redusert det månadlege tilskotet med kr. 217.556 f.o.m. 01.04.14. Tilskotsatsen me skulle bruke ved oppsett av budsjett, vart aldri brukt, då tilskotet vart redusert betrakteleg frå mars til april og vidare. Me fekk eit overskot i 2013 på kr. 1.037.391, og det vart lagt til eigenkapitalen til barnehagen. Me har betalt ned ekstra på husbanklånet, så me har ikkje så mykje igjen. Det gir oss stor tryggleik i kvardagen, å vite at me har pengar til å dekke uførutsette utgifter og eit evt. underskot. Me tenkjer økonomi heile tida og prøver å ikkje sløse, men har me sjukdom blant personalet, sett me inn vikar så sant me får tak i. Det er viktig med nok bemanning til ei kvar tid, slik at ikkje det går ut over barna og deira opphald i barnehagen og for ikkje å slite ut personalet.

d.) Status sidan sist: Me har fått gjerda inn området oppom og bortanfor parkeringsplassen.

Førskulebarna har gitt plassen namnet ”Gullhaugen”. Her kan dei grave og leike utan mykje leikeapparat.

Me har kjøpt ljos vindskjerming til multihuset og nokre lampar til bruk i multihuset, slik at det vert lunare og ljosare der.

Me har kjøpt ny leikebåt som barna leikar masse i. Me har kjøpt inn to kjøkkenmodular som skal monterast i dokkehuset Me har kjøpt eit turnstativ som skal monterast på ”Gullhaugen”. Me har bestilt rullegitter til vognskuret ved Klatremus, slik at me kan oppbevare

syklane, traktorane og akemattene der.

16

Me vurderer kjøp av ein modul med 2 rom til å bruke til spesialpedagogisk hjelp, logopedi og foreldresamtalar.

e.) Langtidsplan: Me ynskjer eit uteskur på enden av parkeringsplassen til oppbevaring av grasklyppar,

ryddesag, trillebår, m.m. Me ynskjer eit lite tak over inngangen til boden ved Blåmann, slik at me kan snekre

under tak. Overhaling av taket på multihuset. Skifte isolasjonen i veggen mellom uteskuret ved Nøtteliten og grupperommet på

Nøtteliten. Lakke uteleikeapparat, barnehageskiltet ved oppkøyringa til barnehagen, bord og

benkar ute og inne.. Nytt barnehageskilt på veggen til barnehagen. Slipe trappa og garderobebenkane og lakke dei.

Barnehagen forpliktar seg til å nå desse måla.

Voss,___________ Stad og dato

________________________________ Anne Ragnhild D. Kyte

- dagleg leiar -

__________________________________ _________________________________ - Margrethe Alm - Marsha Helene Faulk - SU- leiar – - styreleiar -

17

Vedlegg til årsplanen, internt til personalet:

Kva skal me jobba med, konkret? Dramatisering Rollespel (Mira/Diesel, Tom/Pernille, Guttorm/Gunnar-Egil) Dele i små grupper Mariann: Meg sjølv og dei rundt meg (opplegg med ulike tema) Snakkehjørnet Fysisk aktivitet Involvere foreldra meir Foreldresamtalar som ”måleinstrument” for vurdering¨ Hinderløyper inne og ute Småprosjekt for å skape fokus på ulike område og jobbe meir

bevisst og intenst Prosjekt over 2 veker med å snakke mykje positive ord til

enkeltbarna Faste rutinar/forutsigbarheit

Korleis få det målbart? Skriftleggjere kva me som vaksne skal leggja til rette for sjå punkt

over Setje opp mål, innhald/metode for det me skal jobbe me for å verte meir

bevisste og gjere det lettare å vurdere i etterkant. Me (små og store) skal seie:

o God morgon/heio Takk for i dago Takk for mateno Kan eg få?o Kan eg låna?o Kan du hjelpa?o Ta imot spørsmålet/høyre kva som blei sagt?o Setje ord på følelsaro Framsnakke barnehagen

18