26. årgang

MIF

F M

ENER

PÅ B

AKSI

DENDu kan gi så mange

abonnementdu bare vil!SEND INN ADRESSER!

Organ for Med Israel For FredNr. 5/2000

Bruk av barnesoldater vekker avsky.Med et unntak: Når man bruker barnesoldater mot jøder, er det jødene som har skylden!

OH

AYO

N A

VI (

GPO

)

Er volden ”..som en scene, som skapt for media, i kamp om oppmerksomhet og sympati?” Magne Olsen,

Stavanger Aftenblad,i reportasje fra trefninger

Sharm e-Sheikh-møtet Side 8 Bestialske mord Side 9Tempelhøyden Side 11De israelske araberne Side 13Religiøs kamp Side 17Neppe storkrig Side 19 O

HA

YON

AV

I (G

PO)

OH

AYO

N A

VI (

GPO

)

2 Nr. 5/2000

MED ISRAEL

FOR FRED

MIFFr MED ISRAEL FOR FRED er religiøst og partipolitisk nøytral. r Hovedformålet er å gi opplysninger som kan bidra til økt for-ståelse for Israel og jødenes situasjon. r Hos oss skal ulike oppfatninger komme til orde. Stikkordet er mangfold.

israel-

miff.n

oMedlemskap og abonnementÅ være medlem i MIFF koster kr 240 for enkelt-medlemmer, kr 350 for ektepar.

Pensjonister og studenter betaler kr 150 for enkelt-medlemmer, kr 180 for ekte-par. Medlemmer får denne avisa gratis.

Det går an å abonnere på avisa uten å være medlem. Et abonnement koster kr 150.

Med Israel For Fred

Postboks 8848Youngstorget0028 OsloTlf. 22 11 26 30Fax. 22 41 22 64Org. nr.: 970 550 232

Midt-Østen i fokusNå oss best på e-post:redaksjonen@israel-miff.no

Redaktør:Odd MyrlandBjaalandsgt. 324016 StavangerTlf. 51 58 01 65Mob. 95 88 69 77Fax: 85 02 25 75 (Nytt!)

Layout:fredrik@myrland.comconrad@myrland.com

Annonser:Conrad Myrlandmob. 950 81 882

Nyheter og kommentarerNår redaktøren selv skriver en så stor del av stoffet som tilfel-let er i denne avisa, er det van-skelig å skille mellom nyheter (som skal være nøytrale og ufar-get av journalistens egne opp-fatninger) og kommentarer. Men jeg forsøker. Når det står OM under en artikkel, er det ment å være en kommentar-artikkel.

KilderDen viktigste kilden for stoffet i denne avisa er Jerusalem Post, den internasjonale utgaven som kommer hver uke. Men også Jerusalem Report er viktig. Andre kilder er mer sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

ForfattereDersom det ikke har skjedd en feil/forglemmelse, har redaktø-ren skrevet alle artikler som det ikke står forfatternavn på.

Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisa hvis kilde oppgis.

MIFF OSLOSiste høstmøteNB!! NY DATO: Torsdag 23. novemberTaler: Herman Kahan

Møtet begynner kl. 19.00Sted: Tidemandstuen, Tide-

mandsgt. 44 i bydel Uranien-borg-Majorstuen. (0260 Oslo)

MedlemsregisterMidt-Østen i fokusPB 314097 Sola

LandsmøtetLandsmøtet 2001 blir på Sol-borg folkehøgskole i Stavanger, 29.juni-1.juli.

MIFF STYRET

MIFF STAVANGERSiste høstmøteMøtene er den første manda-gen i måneden. Alle møtene er på Solborg folkehøgskole, kl. 19.00. 4. desember: Herman Kahan: ”Jiddisch språk og dets bidrag til den vestlige kultur”. Kahan har overlevd Auschwitz, og kan også svare på spørsmål om Holocaust.

Redaksjonen er avsluttet 20. november.

Ny fotoavtaleMidt-Østen i fokus kjøper nå nyhetsaktuelle bilder fra Government Press Office (GPO) i Israel.

Nytt telefonnummer til hovedkontoret

22 11 26 30Nytt faxnummer til redaksjonen

85 02 25 75

Dette var en innlegg til Stavanger Aftenblad, skrevet av Odd Myrland. Provokasjon

Flere medlemmer av Knesset besøkte Tempelplassen. Det er jor-dens helligste sted for jøder, og 3. helligste sted for muslimene. Sharon og de andre besøkte ikke moskeene, forstyrret ikke gudsdyrkelsen der og gjorde eller sa ingenting som håner Islam. De bare hevdet sin rett til også å besøke Tempelplassen. Dette mener Aftenbladet er en så stor provokasjon at det gir palestinerne rett til å starte krig.

Derimot er det naturligvis ikke noen provokasjon at Arafat åpent sier at det aldri har stått noe jødisk tempel i dette området, og at stedet, inkludert Vest-muren (”Klagemuren”) derfor ikke er noe hellig sted for jøder. Det ligger da i kortene at jødene skal nektes adgang (”demonstrasjoner” ordner det). Det var visst heller ikke noen provoka-sjon at palestinerne, da de fikk kon-troll over Josefs grav ved Nablus, ødela helligdommen. Og aller minst er det noen provokasjon når palesti-nere kaster stein på jøder som ber ved Vestmuren.

Er det noen annen religion hvor tilhengerne provoserer ved bare å besøke sitt helligste sted, men det er ingen provokasjon at andre bruker vold mot fredelig gudsdyrkelse der? Eller er det bare jøders gudsdyrkelse Aftenbladet vurderer slik?

InnrømmelserHer er noe av det Ehud Barak gikk

med på i Camp David-forhandlin-gene:

Hele Gaza og over 90 % av Vest-bredden skal under Arafats kontroll. Det kan drøftes at palestinerne får deler av Israel i bytte for det området Israel får av Vestbredden.

De arabiske bydelene av Jerusalem skal være under Arafats styre (selv om

de fleste der nok heller vil være under Israel av økonomiske grunner).

Det palestinske flagget skal vaie over moskeene på Tempelplassen, og mus-limene skal ha det meste av kontrol-len. Også jødene skal ha rettigheter der. Men Arafat har avvist at jøder skal kunne be i et hjørne av plassen.

Titusener av palestinske flyktninger skal få vende tilbake til Israel, til tross for at det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel.

De arabiske flyktningene skal få enorme erstatninger av det interna-sjonale samfunnet.

Varig fredI bytte for en slik fred forlanger

Israel en erklæring som gjør slutt på konflikten for godt. Den vil Arafat ikke skrive under på. Den krigen Aften-bladet støtter, føres for å hindre varig fred og for å kunne stenge jødene ute fra tempel-området for all framtid.

BarnesoldaterNår noen bruker barnesoldater,

vekker det avsky. Med ett unntak: Når motparten bruker barn mot jøder, er det jødene som har skylda!

Palestinske ”demonstranter” vil si steinkastere fremst, så noe som kaster Molotov-cocktails og lenger bak ”demonstranter” som skyter. Hver gang det er trefninger mellom israelske soldater og slike ”demonstranter”, er det palestinerne som angriper isra-elerne. Men naturligvis er det jødene som har skylda. Forrige gang Arafat satte i gang krig (september 1996), i mindre skala enn nå, ble 16 israelere drept og mange skadet for livet. Denne gangen har israelerne laget en taktikk som begrenser egne tap. Det er noe lig-nende som de allierte gjorde i Kosovo: De bombet fra stor høyde, selv om det fører til mer feilbombing. Men i motsetning til serberne har palesti-nerne i hvert tilfelle et valg.

LesLes avisen på InternettmDu nner PDF-lene på www.israel-miff.no/moif/

Jødene har skylda

3Nr. 5/2000

Gunnar Søyland

En foruroligende bivirk-ning av internasjonale medi-ers ensidige hardkjør mot Israel de siste ukene er et økende antall episoder av vold mot jøder og jødiske institusjoner over store deler av verden. Vi hører således om påtenning av synagoger i Tyskland og Sør-Afrika, samt voldelige demonstra-sjoner som må slås ned med makt av politiet både i Oslo og København.

Det har også vært eksem-pler på grove antisemittiske overtramp i diverse politiske karikaturtegninger, blant annet i Stavanger Aftenblad. Når den gamle kommu-

nisten og NRK-journalisten Knut Olsen flere ganger i løpet av et debattprogram nærmest forlanger at vår utenriksminister skal si at ”jødene har skylden”, må vår lisensfinansierte rikskring-kasting bære noe av ansvaret for at jødehatet øker også i vårt land. Myten om det palestinske folk som er fra-tatt sitt land kan aldri bli noen sannhet selv om den i beste Josef Göbbels-stil gjentas i det uendelige.

Jødehatets monster har både en ”høyrearm” og en ”venstrearm”. Venstrear-mens representanter er ”antirasister”, internasjona-

lister og antisionister. De motarbeider aktivt jødenes rett til å bosette seg i sitt eldgamle fedreland Israel. Høyrearmens representan-ter er rasister, nasjonalister og antisemitter. De vil ha jødene bort fra alle andre land på jorden. Dersom verden ikke våkner i tide, kan det samlede resultat av deres felles anstrengelser lett bli fullførelsen av det som Hitler startet for om lag 60 år siden: ”Die Endlösung der Judenfrage”. Selv om disse to armenes represen-tanter ofte ikke tåler synet av hverandre, virker det av og til som om de lever etter filosofien om at ”min fien-

des fiende er min venn”. Representanter for begge leirer ser således ut til å trives utmerket hånd i hånd med Jasser Arafat, som står i spissen for forsøkene på å fjerne tilfluktsstedet for ver-dens forfulgte jøder, enten de nå har unnsluppet nazis-men, kommunismen eller islam.

Det finnes også jødehat med sterke religiøse overto-ner. Islam kan aldri godta noen jødisk suverenitet i et område der de en gang har hatt herredømmet. Selv om Jerusalem ikke er nevnt

direkte ved navn en eneste gang i Koranen, påstår mus-

limene at byen representerer det tredje helligste sted på jorden i følge deres religio-nen. Resultatet ser vi tydelig i form av såkalt ”hellig krig”. Det finnes ingen respekt for hverken eget eller andres liv når de, beruset av kampro-pet ”Allahu akbar” og løftet om martyrstatus og ”72 jomfruer i paradiset” som belønning, gladelig løper inn i folkemengder og detone-rer selvmordsbomber.

Også store deler av den historiske kristenheten bærer på en tung byrde av skyld overfor jødene. I Gala-terbrevets kap. 4 identifise-rer apostelen Paulus jødene

med ”trellkvinnens sønn”, og de kristne med ”den frie kvinnens sønn”. Selv om det videre heter at trellkvinnens barn forfulgte den frie kvin-nens barn, har det likevel i store deler av kirkehistorien vært omvendt, spesielt etter at keiser Konstantin gjorde kristendommen til romersk statsreligion på 300-tallet. Fremdeles er store deler av kristenheten delvis negativt innstilt til jødene og staten Israel. Også langt inn i rekkene av dagens norske protestanter vekker begre-pet ”gammeltestamentlig” negative følelser med mer eller mindre antisemittiske overtoner.

Jødehatets forskjellige avskygninger

Frode F. Jacobsen

Demokrati kan ikke bare besluttes gjennom vedtek-ter, det må vinnes. Og, det må vinnes daglig gjennom at folk engasjerer seg i kon-krete saker og overfor kon-krete institusjoner for at deres stemme skal bli hørt. Vi deler alle et ansvar for den grad av demokrati vi til daglig opplever, eller ikke opplever.

I den siste tiden har vi vært vitne til om mulig en enda skjevere dekning fra NRK av begivenhetene i Midtøsten enn det vi har opplevd tidligere de siste par tiår. Siden konflikten nå har blusset opp igjen rundt Tempelhøyden i Jerusalem, har vi opplevd flere nyhets- og debatt-programmer i NRK der viktige faktaopp-lysninger systematisk har blitt underslått og der ensi-dige følelsesladede reaksjo-ner mot Israel har fått fritt spillerom. Særlig påtagelig var dette da journalist Knut Olsen stilte følgende spørs-mål to ganger under annon-seringen av Redaksjon 21 den 9. oktober: ”Bør ikke Jagland nå si rett ut at jødene har skylden”? Det er vanskelig å unngå å høre et ekko her fra 30-årenes Europa.

I dette programmet deltok Torbjørn Jagland,

sammen med en debattant han fikk velge selv: Kåre Willoch. I P4 nyhetene dagen derpå kom det fram Jagland ikke ønsket å møte sammen med Anita Apel-tun Sæle, som opprinnelig var invitert av NRK. Denne type politisk styring av vår rikskringkasting, og som vi har ant konturene av mange ganger tidligere, kan umulig være et demokrati verdig. Og debatten mellom Jag-land og Willoch ble som vi kunne vente: En skinnde-batt der de to syntes enige om det meste, og der isra-elerne ble ensidig kritisert.

Flere andre nyhets- og debattinnslag gjennom NRK føyer seg inn i rekken, som da journalist Skavland i Redaksjon 21 fredag 6. oktober bent fram nektet Leif Røssaak, som var invitert sammen med Kåre Willoch, å komme til orde når han ønsket å svare på Willochs innlegg. Willoch selv, derimot, tok ordet gjentatte ganger og fikk snakke ut så lenge han ønsket det hver gang.

Disse debattprogram-mene har blitt etterfulgt av radio-programmer der NRK har invitert lyttere til å komme med kommenta-rer. Flere av lytterne som har sluppet igjennom nål-øyet har kommet med til

dels sterke antisemittiske utsagn, som det påhviler NRK en klar plikt å stoppe. En lytter sa rett ut at ”problemet er at jødene styrer verden”. En annen lytter fra Voss, med erfaring fra FN-battaljonen i sør-Libanon, uttrykte en rekke formuleringer som kan beskrives i følgende sam-menheng: Jødene styrer Amerika, som styrer israe-lerne, som dreper palestin-ske barn.

Senere har vi fått vite at biler tilhørende norske jøder i Bærum er blitt tilgri-set med ordet ”Jøde” spray-lakkert på panseret. Vi kan selvsagt ikke vite hvilken innflytelse våre masseme-dia her har hatt. Det vi vet, er at de ensidige anti-israel-ske (og til dels anti-jødiske) innslagene i NRK den siste tiden ikke er representativt for holdningene i hele det norske folk.

Det kan neppe herske tvil om at NRK i lang tid har vært i utakt med store deler av den norske befolk-ningen. Dette bør vi gjøre noe med. Det er på høy tid at vi får en politisk debatt på følgende spørsmål: Er vårt demokrati tjent med at NRK skal beholde retten til å innkreve lisenspenger?

Er NRKs offentlige støtte berettiget?

Til NRKFortell om de palestina-arabiske skolebøkene!

NRKNyhetsredaksjonen

Bj. Bjørnsonsplass 10340 OSLO

PortoMandag 9. oktober deltok Torbjørn Jagland og Kåre Willoch i

Redaksjon 21, hvor de diskuterte den arabisk-israelske konflikten. Også stortingsrepresentant Anita Apelthun Sæle var invitert, og hun ønsket å snakke om hvordan palestina-arabiske barn brukes aktivt i kampen mot Israel.

Jagland nektet å diskutere dette og krevde at Sæle ikke skulle få delta (jfr. P4-nyhetene 10. oktober og pressemelding i NKK). Programledelsen etterkom Jaglands krav, og dermed fikk han diktere hvem han skulle møte til debatt.

Palestina-arabiske skolebøker oppfordrer småbarn til å gi sine liv i hellig krig mot Israel. (Rapport om palestina-arabiske skolebøker, engelsk versjon: http://www.edume.org/reports.html.

Norsk oversettelse: http://www.israel-miff.no/pa.html.) Det er NRKs plikt å informere om dette. Vi krever at NRK ser sitt ansvar og gir en balansert Midt-Østen-dekning.

Med hilsenNavn:Adresse:

Da Jagland la ned ”veto” i NRK, ble det for mye for en del MIFFere som startet postkortaksjon. Send inn!

Foto:

MIL

NE

R M

OSH

E (G

PO)

4 Nr. 5/2000

Av Shlomo Avineri

Karl Marx var ikke kjent for sin sympati for jødene, på tross av sin avstamning fra en rekke av fremstå-ende rabbinere. Hans essay om ”Det jødiske spørsmål” inkluderer noen av de mest usympatiske utsagn om jødedommen som noen gang har blitt sagt av en person av jødisk opphav.

Det kan derfor komme som en overraskelse at det eneste sted i hans verk der Marx ser ut til å huse noen empati for jødene er i for-bindelse med Jerusalem. I en tid hvor alle slags histo-riske og mytiske berettigel-ser påberopes i forbindelse med byen og dens hellige steder, kan det være av en viss interesse igjen å se på Marx’s bemerkelsesverdige tekst.

Konteksten er en artikkel Marx skrev i april 1854 i forbindelse med utbruddet av Krim-krigen, som blant andre også hadde sin årsak i krangel om suvereniteten

over Den Hellige Gravs kirke.

Marx var på denne tiden en pengelens innvandrer i London, og prøvde å skrape sammen til en mager eksis-tens som bidragsyter til New York Daily Tribune, den tids ledende radikale amerikan-ske avis.

Etter å ha beskrevet den komplekse etniske og religi-øse sammensetning innen-for det Otto- manske imperiet, starter Marx sin beskrivelse av den jødiske befolkning i Jerusalem ved å bemerke at ” - Den fast-boende befolkning i Jeru-salem består av om lag 15.500 sjeler, hvorav 4.000 er muselmaner og 8.000 jøder.-” Han stadfester tyde-lig at det var en jødisk majoritet, og nevner i fort-settelsen at ” – Muselma-nene, som utgjør om lag en fjerdedel av befolknin-gen –” ikke er noen ensartet gruppe, i det de ” – består av tyrkere, arabere og mau-rere. - ”

Marx fortsetter med å beskrive det jødiske sam-funnet: ” – Ingenting – ”, sier han, ” – kan måle seg med elendigheten og lidel-sen blant Jerusalems jøder, som bebor det mest smus-sige kvarter i byen, kalt hareth al-yahoud, det skitne kvarter, mellom Zion og Moriah. – ”

I hva som for Marx er et usedvanlig uttrykk for sympati med jødene, fort-setter han: ” – De er vedvarende utsatt for musel-mansk undertrykkelse og intoleranse, fornærmelser fra de greske (ortodokse), forfølgelse fra de latinske (romerskkatolske), og lever kun av sparsomme almisser overført fra sine europeiske brødre. – ” Han peker på at jødene i Jerusalem kommer fra land langt borte og ” - er bare tiltrukket av Jerusa-lem ut fra ønsket om å bebo Josafats dal og dø på det nøyaktige sted hvor forløs-ningen forventes å ta plass. – ”

Før han nokså detaljert beskriver de skiftende hold-ninger fra den første protes-tantiske biskop i Jerusalem (Solomon Alexander, en konvertitt fra judaismen), siterer Marx en fransk forfat-ter, og igjen er språket over-raskende: ” – De lider og ber mens de venter på sin død. Med respektfull oppmerk-somhet vendt mot Morias berg hvor Libanons tempel en gang reiste seg, og som de ikke våger å komme nær, feller de sine tårer over Zions ulykke og sin spred-ning utover verden. – ”

Det finnes myriader av beskrivelser av Jerusalem i det nittende århundre; men akkurat denne fra en person med en slik kritisk hold-ning mot Jerusalem, er nok et vitnemål på den måten Jerusalem ble oppfattet i det nittende århundre, til og med blant radikale og sosi-alistiske tenkere som var meget klar over at det var en jødisk majoritet på den tiden.

Sovjetunionen eksisterer ikke lenger, og Israel har nå utmerkede forbindelser med Kommu-nist-Kina. Likevel finnes ironisk nok et ekko av Marx’s beskrivelse av Jeru-salem og dens jødiske sam-funn, fremdeles blant oss.

La meg tilføye en person-lig merknad. I egenskap av generaldirektør for utenriks-departementet i 1976, ledet jeg den israelske delegasjo-nen til Unescos hovedfor-samling i Nairobi. På den tiden var Israel nesten full-stendig utestengt fra Unesco på grunn av arabiske ankla-ger – støttet av Sovjetblok-ken – om ”judaisering” av Jerusalem.

I det jeg responderte på disse anklagene, refererte jeg kort til Marx’s utsagn om at det var en jødisk majori-tet i Jerusalem på midten av nittenhundretallet, til og med før zionismens begyn-nelse. Det som fulgte var som en scene fra en Fel-lini-film. Sovjet-delegaten ba umiddelbart om ordet for en

kommentar. Tydeligvis uten å ha lest sin Marx særlig nøye, anklaget han meg for falskneri og påstod at Marx aldri hadde sagt noe slikt.

I mitt tilsvar tok jeg frem Moskva-utgaven av Marx’s skrifter, utgitt av Sovjets U t e n l a n d s k - s p r å k l i g e Forlag. Jeg tilføyde at jeg var helt sikker på at Sovjet-dele-gaten ikke kunne mene at en offisiell Sovjet-publika-sjon kunne inneholde for-falskninger av Marx.

Det allmenne latterbrølet overdøvde Sovjet-delega-tens haltende svar. Om kvelden, i en ambassade-mottakelse, henvendte lede-ren for den kinesiske delegasjonen seg til meg. Han presenterte seg via tolk, uten å ta meg i hånden, men sa: ” - Vi var selvfølgelig uenige med ditt utsagn. Men vi liker alltid når noen site-rer Marx overfor den sovje-tiske delegasjon.-”

Oversatt fra engelsk av Gunnar Søyland 18.september 2000.

Marx og Jerusalem

Jan Brøgger

Norge er en stormakt i politisk karikatur med røtter i den europeiske tradisjon tilbake til William Hogarth og Honore Daumier. Sjan-geren fikk sine første pione-erer i midten av det nittende århundre og hadde sin stor-hetstid frem til 1920-årene. I Skarpt Sett (Andresen og Butenschøn 1999) fremhe-ver Bredo Berntsen særlig Olaf Gulbransson og Rang-vald Blix. Gulbransson ble et verdensnavn gjennom det tyske Simplicissimus, hvor han senere fikk følge av Rangvald Blix.

Sin største innsats gjorde vel Blix i sin ukentlige teg-ning i Dagbladet. Her satte han en særdeles høy stan-dard og kan vel sies å ha dannet skole. Takket være denne uformelle skole ligger kvaliteten på den politiske karikatur i de store norske dagsavisene fortsatt på et internajonalt nivå. Mange fortjener å nevnes. Men listen blir for lang. For oss i Kulturelt Perspektiv vil vi likevel fremheve Ellen

Auensen og Jan O. Hen-riksen, som etter en tid i Aftenposten nå daglig underholder Midt-Norge med sine sylskarpe streker i Adresseavisen. Det må også være lov å nevne Grødem i Aftenposten og Finn Graff i Dagbladet. Begge viser nesten hver dag at humor er guddommelig. Den kan lyse opp i den mørkeste krok, og er en av tilværelsens nåde-gaver.

Av hensyn til disse tradi-sjoner er det naturlig at vi omtaler en bemerkelsesver-dig bidrag til en politisk ana-lyse av den politiske satire av Arieh Stav, direktøren for Ariel Center for Policy Rese-arch. I boken Peace: The Arabian Caricature. A Study of Anti-Semitic Imagery (Gefen Publishing House, New York 1999) får vi truk-ket opp de store linjer i den billedlige fremstilling av jødene tilbake til middelal-deren. Ved siden av de to foregående århundrer nådde antisemittismen i Middelal-deren et tragisk høydepunkt. Gjengangeren i demonise-

ringen av dette folket er bildet av det innbildte ritu-almord hvor jødene tapper blod av kristne, fortrinnsvis barn. Men de fremstilles likevel som mennesker. Det nye i det nittende og tyvende århundre er at jødene frem-stilles som ikke-mennesker, delvis som demon, delvis som menneskeartens svar på rotter, lus og ugress.

Atnismittismen vokste seg farlig nettopp i den tid hvor det hersket størst optimisme blant de europeiske jøder. Etter at de ved opplysnings-tidens gjennombrudd fikk alminnelige menneskerettig-heter, var det mange som trodde at forfølgelsens tid var over og troen på assimi-lasjon var alminnelig.

De liberale strømninger i europeisk åndsliv skapte en filo-semittisk atmosfære hvor ledende personlighe-ter som Zola i Frankrike og Lessing i Tyskland i rettfer-dighetens navn tok avstand fra enhver form for jødefor-følgelsen. Dette ga direkte demokgrafiske utslag. Den jødiske befolkning i Europa

var i 1820 ca to millioner i 1900 var den steget til 8.7 millioner. Dette er en økning på 322 prosent. Befolkningsøkningen for øvrig lå i samme tid på 222 prosent.

Med det liberale gjen-nombrudd vokste også den jødiske radikalisme frem, en moderne radikalisme med sympati for sosialisme og kommunisme, og en tro på en ny og mer rettferdig verdensorden. I den reak-sjonære fantasi ble jødene som folk sett på som en alvorlig trusel mot det bestå-ende, ordnede samfunn. Denne fantasi antok para-noide former i krisetider. Etter revolusjonsforsøket i i Russland i 1905 ble jødene sett på som tsar-Russlands farligste fiende. omellom-krigtidens Tyskland ble den kosmopolittiske jødiske kultur oppfattet som en sam-mesvergelse mot menneske-heten.

Mens Blix og hans etter-følgere bruker karikaturen i demokratiets tjeneste og avslører hykleri og makt-

misbruk viser Arieh Stav at den også kan brukes til forfølgelse, undertrykkelse og demonstrerer hvordan den ondskapsfulle strek kan nære hat og fiendskap.

I demoniseringsprosessen av jødene spilte den politiske karikatur en sentral rolle og den ble utfoldet med særlig talent av Philip Ruprecht i Julius Streichers beryktede Der Stürmer. Mellom 1922 og 1945 trykket Der Stür-mer flere tusen karikaturer av Ruprecht (undertegnet Fipps). Målet med denne fremstillingen var å modne den tyske opinion for Holo-caust.

Størst oppmerksomhet vier Stav fremstilling av jødene i arabisk karikatur. I sin tekst tegner han et så dystert portrett av Islam hvor det er vanskelig å følge ham. Det islam han beskri-ver må være det mest fana-tiske og uopplyste. Det har lite til felles med storhets-tidens islam på Harun al Rashids tid. Han beskriver en form for islam som pro-feten selv neppe ville kjenne

igjen. Han gjør dett med stort talent, og utvalget av karikaturer viser at Der Stü-rmer har dannet skole. Man kan av og til dra kjensel på Ruprechts strek i noen av de groveste fremstillingene. Det er ikke egnet til å for-bause når man tar i betrakt-ning at billedlig fremstilling ikke har noen tradisjon i islam.

Det er ansett for kjettersk i det hele å avbilde noe i kunstnerisk form. Arabisk estetikk har derfor særlig kommet til uttrykk i det abstrakte ornament, i ara-besken. Med sin begrensede tradisjon har arabisk karika-tur valgt nazistene som lære-mestre kan det ikke herske tvil om. Arieh Stavs bok gir en skarpsindig idehistorisk analyse av hvordan karika-turen kan settes i propagan-daens tjeneste, og gir selv et betydelig bidrag.

(Jan Brøggers anmeldelse av boken Peace: The Arabian Cari-cature. A Study of Anti-Semitic Imagery i Kulturelt Perspektiv, nr. 5-2000)

Karikaturens janusansikt

5Nr. 5/2000

Ina, Jonathan og lille Boris- Tre gode grunner til å nyte MIFF-matinéen 2000.

OSLO: De unge israelske musikerne ble hovedperso-ner da professor Jan W. Brøgger måtte melde avbud. Men Ina (14), Jonathan (14) og Boris (11) klarte å sjarmere publikum i slik grad at Gunnar Grav-dahl nærmest gav dem bindende invitasjon til gjenvisitt.

Ambassadør Amos Nadai strålte om kapp med de unge kunstambassadørene. Det pågå-ende palestinske opprøret ble glemt for et lite øyeblikk da Boris lot buen danse over strengene. Bare et ekstraordinært sikkerhetsopplegg minnte de feststemte MIFF’erne på at verden ikke er så harmonisk som lille Boris’ spill.

- Jeg dro til Norge i Israels navn - fordi jeg elsker Israel, fortalte Ina Ryvkin. Familien hennes kom fra St. Peters-burg i den første store invandringsbølgen i 1989. Pausen i matinéen brukte hun til å gi ambassadør en egen spesial-konsert.

Under avslutningen kvitterte Nadai med spontant å dele ut roser til de de flotte musikerne. Alle forstod hvem som var Israels fremste ambassadører på årets matiné.

6 Nr. 5/2000

Mandag 2.10 hadde MIFF Stavanger besøk av den nye ambassa-deråden ved Israels ambassade i Oslo. Han heter Sagi Karni. Han kom til Norge i august etter 3 år i ambassaden i Kina. Det var litt av en overgang å flytte fra Kina til Norge. Det var ingen grupper av Israel-venner i Kina, så det er hyggelig å være her.

Noen få dager før fore-draget brøt den nye runden med opptøyer ut, og det var naturlig at Karni tok opp noe om det på slutten av fore-draget. Men først det foredraget han hadde forberedt før opptøy-ene begynte.

Han begynte med Camp David-forhandlingene [som denne avisa behandlet nokså grundig i forrige nummer]. I Israel er 2 måneder en lang tid. Men det er viktig å forstå at det som skjer nå, har sammenheng med Camp David-forhandlingene.

Ehud Barak vant valget i Israel 17. mai 1999. Han vant med et valgskred, de tidligere statsministrene har fått et mye mindre flertall. Han sa at han ville snu enhver stein og gå enhver vei for å gjøre slutt på kon-flikten. Han besøkte Oslo i oktober 1999, og gjentok sin vilje til å sitte ned med syrere og palestinere for å få en altomfattende avtale. Barak sa: ”Det er på tide at lederene i området tar de vanskelige avgjørelsene. Vi kjenner hverandres menin-ger. Nå må avgjørelsene tas.”

At forhandlingene i Camp David endte uten avtale, var skuffende. Men det betyr ikke at fredsprosessen brøt sammen.

Israel kom til Camp David med en oppriktig vilje til å få slutt på konfliktene. Gren-sen, flyktninger, bosetnin-ger, Jerusalem, osv. Israel la fram et forslag på alle disse punktene. Israel strakk seg

så langt som mulig uten å gi opp sine vitale interesser. Israel gikk ”den ekstra mil”. Men palestinerne viste seg uvillige, eller kanskje ute av stand til, å gi de nødven-dige innrømmelsene. Israel hadde håpet at andre ara-bere ville støtte opp om de aktuelle fredsforslagene, bl. a. om Jerusalem. Men de andre landene gav ikke pro-sessen den støtten palesti-nerne hadde trengt for å inngå kompromisser.

Men selv om det ikke ble noen avtale, var toppmøtet viktig og nødvendig. Partene nærmet seg hverandre, og man fikk bedre forståelse av hverandres synspunkter. For første gang ble de avgjø-rende spørsmålene tatt opp i fullt alvor og i sin helhet.

Det ble enighet på en del felter. I det siste møtet ble det avgitt en uttalelse mellom Barak, Arafat og Clinton: De gjenstående spørsmålene skulle løses ved forhandlinger, ikke ved vold eller press. Og det skulle ikke bli foretatt ensi-dige handlinger.

På denne bakgrunn har Israel understreket at ensi-dige handlinger fra palesti-nerne virker mot sin hensikt. Forholdet må bygges på gjensidig avtale. Det gjelder særlig ensidig erklæring av en palestinsk stat. Det kan bety en katastrofe for begge parter. For bare med samar-beid og samordning kan det bli en varig fred.

Noen palestinske ledere har erklært at de vil bruke vold hvis de ikke oppnår det de vil i forhandlingene. Men det er imot selve ideen om forhandlinger. Vold vil ikke føre til avtale.

Israel vil gjøre det som er mulig for å unngå vold.

Israels regjering og folk satser fremdeles på fred. Den prosessen som startet i Oslo, er fremdeles den veien man vil følge. Israel vil fort-sette veien uten å la seg hindre av tilbakeslag. Israel håper at dette målet kan oppnås ved gjensidige kom-promisser til fred kan bli oppnådd. Israel søker sam-arbeid med alle land til å motarbeide ensidige hand-linger, og ønsker støtte venner i Norge og alle andre land.

OpptøyeneI uttalelsene på Camp

David ble det sagt at bruk av vold skal opphøre. Det skrev også Arafat under på. Hvordan går det sammen med opphissende uttalelser og vold i Judea, Samaria og mest i Jerusalem? Man skulle jo løse konflikter ved for-handlinger med god vilje. Å kaste stein på politikere og politifolk er ikke forhandlin-ger med god vilje.

Vi har tidligere hørt trusler etter Camp David-forhandlingene: Palesti-nerne ville bruke vold i stedet for kompromisser. Israel advarte mot at dette kunne skje. Det kan ikke godtas. Men det begynte i forrige uke.

Palestinerne brukte det som et påskudd for volden at Ariel Sharon besøkte Tempelplassen, fredelig og uten å håne eller angripe noen. Dermed ville Arafat slippe å ta de nødvendige avgjørelsene. Men Israel kan ikke godta vold eller gi etter for vold. Israel vil forsvare seg og holde orden ved alle midler, og da mener han alle nødvendige midler.

Jerusalem Da Israel gjenforente

Jerusalem i 1967, var det oppfyllelsen av en eldgam-mel drøm for alle jøder. Men muslimene fikk full frihet til å tilbe Gud, også på Moria-fjellet [Tempelplassen med Al Aqsa- og Omar-moskeene], selv om det var der Abraham fikk sin pakt med Gud tusener av år før Muhammed.

Var Ariel Sharons frede-lige besøk på Tempelplassen en provokasjon? Har ikke israelske politikere rett til å på opp der? Israel vil aldri gi opp denne retten.

Arafat kaller seg den nye Saladin. Men kristne burde kanskje huske at det ikke var jødene Saldadin erobret Jerusalem fra, men fra de kristne korsfarerne.

Israel har nå den kanskje vanskeligste tiden siden 1948. Vi trenger støtte fra venner som kjenner sann-heten, kjenner historien og som tror på profetiene.

SituasjonenSituasjonen hjemme er

nokså avgjørende. Det er opptøyer i Jerusalem, Gaza, Judea, Samaria og også blant ara-berne i Gali-lea. Det er meget uro-vekkende. Mens Israel forsøker å skape fred, blir det ko n f r o n -t a s j o n e r . De fleste i verden for-stod at Israel kom med et opprikt ig tilbud, men fikk ikke noe tilbake. I virkelighe-ten endret ikke Arafat sin stilling på noe punkt under forhand-lingene. Det er ikke forhandlinger. Det er ikke slik man opptrer hvis man for-søker å løse problemer. Det er slik man opptrer hvis man tror at man kan få alt. Alt eller ingenting er ikke måten å løse pro-blemer på. Hvis Israel må forsvare seg, vil det gjøre det. Israel har et sterkt for-svar. Men volden gjør bare freden fjernere. Det er ikke måten å finne en løsning på.

Det har vært optimisme i Israel. Men når en ser opp-tøyer slik det har vært de siste dagene, forstår man at noe er alvorlig galt. Israel har tatt vanskelige avgjørel-ser, men den andre parten ser ikke ut til å være klar til å ta sine avgjørelser. Dette vil verken Israel eller noen andre godta. Vold vil bli møtt med motvold. Israel håper at verden vil gi pales-tinerne gode råd.

Mange av dere har venner i Israel. Hele min familie bor der. Jeg vet det som skjer førstehånds. Min lillebror er i hæren. Det dere ser på TV nå, presentert slik at den sterke israelske hæren går mot palestinske barn, tjener

ikke fre-dens sak. Tvert imot.

Jeg er sikker på at dere vet hva som skjer. Men det er viktig at andre får vite det, hvor galt det

Ambassaderåd Sagi Karni: Den aktuelle situasjonen

7Nr. 5/2000

Vold for å unngå forhandlinger

Jeg vil si en ting til: Et men-neskeliv er et menneskeliv. Det er meget trist at palesti-nerne lar mennesker dø som ofre i stedet for (for å unngå) reelle forhandlinger, for det er det som skjer. I stedet for å ta avgjørelser i forhandlin-ger, ser vi folk som er sendt ut på gatene, vi ser opptøyer, vold, og det fører til tap av liv. Det er det verste som kan skje, at folk blir drept for å tjene sta uvilje til kompro-misser. Det er selve kjernen i forhandlingene for unngå tap av menneskeliv. Vi ser en klar demonstrasjon av uvil-jen mot reelle forhandlinger.

Spørsmål: Hva mener israelerne om at Ariel Sharon gikk opp på Tempelplas-sen? Generelt: Fører volden til at rekkene sluttes eller til at man blir mer splittet?

Mht religionen, bestemte overrabbinerne at jøder ikke skulle be på Tempelfjellet av religiøse grunner, det krever visse prosedyrer og kjenn-skap til hvor de ulike delene av templet lå.

Politisk: Ariel Sharon er medlem av Knesset, parti-leder, israelsk borger. Han gikk opp på Tempelfjellet, uten noen vold og provoka-sjon, bare en tur. Det har han full rett til.– Dette blir opp-fattet som en del av kampen om suverenitet over Tem-pelfjellet og Jerusalem.

Det viser de to sidene, hvordan de reagerer. Mens Israel tilbyr å ta opp sakene ved diskusjon, vil motparten løse problemene ved vold.

Karni tror at opptøyene mest bidrar til å styrke folk i den holdningen de hadde på forhånd.1. Er Arafat enig i volden? Kan han stoppe den? Vil palestinerne lyde ham?2. Er det mulig å skille befolk-ningene slik at soldatene ikke kommer inn i steinkastinger?

1)Arafat har de pales-tinske soldatene, han har ganske mange soldater. Sol-dater adlyder. Hvis han gir ordre til å kontrollere situa-sjonen, vil de gjøre det. Det har han vist før. Det er et spørsmål om vilje. Om han vil stanse volden, hvor lenge han vil la den gå, om han vil slippe ut damp. Når noe skjer, kan det føre situa-sjonen ut av kontroll. Men Karni tror at hvis Arafat vil, kan han stoppe volden når som helst.

2)Etter de første opptøy-ene i Jerusalem torsdag og fredag, bestemte hæren seg for å blokkere inngangen til

Judea, Samaria og Gaza for israelere for å unngå tref-ninger. Men det er opptøyer på grensene. Landet er lite. I Jerusalem bor arabere ti meter fra jøder. Det var også opptøyer i Nord-Israel. Det kan ikke godtas at veier er stengt. Israelerne har for-søkt å unngå konfrontasjon og la araberne lage bråk blant seg selv. Men i et så lite område er det umulig å unngå fullstendig. –I Gaza var det voldshandlinger mot israelske vaktpost i Rafah mellom Gaza og Egypt. Det er også militære poster ved bosetningene ved Netzarim i Gaza-stripen. De ble også angrepet. Israel vil ikke eva-kuere sine borgere derfra uten som ledd i en avtalt fred. – At landet er så lite, og at befolkningen bor så om hverandre, gjør løsnin-ger vanskelig. Folk bor der, veiene må være åpne så folk kan komme hjem.Hva kan vi gjøre som venner av Israel?

Takk til alle for støtte. Det er viktig for Israel, kan-skje mer enn noen gang siden 1948, siden vi står overfor de spørsmål som vil forme strukturen og formen for Israel i framtida. Det avhenge av hva som vil skje den kommende perioden.

Snakk med folk. Dere vet ting andre ikke vet. Dere vet at Israel ikke nødvendigvis er den bad guy. Vi står ikke overfor den samme hold-ningen. Snakk med andre.Tror palestinerne at en pales-tinsk stat vil føre til varig fred? Har de infrastruktur til å få en stat som fungerer: Helsestell, skoler, arbeidsplasser m.m.

Det grunnleggende i fredsforhandlingene er dette: Etter over 100 år med konflikt mellom israelere og palestinere vil Israel ikke styre over dagliglivet til palestinere. De får stelle med sine egne problemer. Vi vil styre vårt. La dem styre sin stat slik de selv vil, og selv ta opp sine problemer.

Israel vil være et demokrati. La palestinerne bestemme hvordan de vil gjøre det.

Man kan ikke velge sine naboer. Derfor må vi snakke med dem, og så får de bestemme sitt eget liv. Det er deres problem. Så får vi bestemme Israel, symbo-ler, verdier, systemer i Israel som en stat for det jødiske folket. Det er det som er viktig for oss.

I Norge har jeg hørt ord-taket: Gode gjerder skaper gode naboer.

Vil en palestinsk stat være trus-sel mot Israel?

Dette er en viktig sak. Zahal er sterk, trolig ster-kest i Midtøsten. Men når vi forhandler med palesti-nerne om en varig løsning. Vi snakker også om sikker-het. Vi forlanger at palesti-nerne ikke vil kunne bygge opp en hær som kan true Israel. De kan ha styrker som kan holde orden, men ikke en hær som vil true Israel.

Og Israel forlanger også en artikkel som forbyr pales-tinerne å undertegne mili-tære allianser med noen mot Israel.

Men hele dette feltet blir diskutert. Derfor er det viktig for Israel å ta opp alle emnene, som flyktnin-ger og vann. Dere kan ikke forstå hvor lite vann det er der – for israelere, jordanere, palestinere. Mulige løsnin-ger er avsalting, import fra Tyrkia, men også å utnytte grunnvannet og fordele det på beste måte. Det er viktig at det ikke blir forurens-ning. En fabrikk i Ramallah kan forurense vannet i Tel Aviv). Araberne i Israel har vært for-holdsvis vennligsinnet. Er økt uro en trend på at holdningen blir mer fiendtlig?

Jeg håper at det ikke er en trend. Jeg tror at det ikke er det. Israel beklager sterkt volden fra de araberne som er borgere av Israel. Men dette kan være et tegn på hvor viktig Jerusalem-spørs-målet er.

Jerusalem er svært viktig for jøder, for kristne og mus-limer. Det er ikke bare en sak for israelere og palesti-nere. Det gjør saken så kom-plisert. Derfor er det enda større behov for vilje til å gjøre kompromisser, gi opp drømmer og bli mer rea-listisk, spesielt fra den ara-biske siden. Det er godt å ha drømmer. Men det er ikke alltid de kan gå i oppfyl-lelse. I virkelighetens verden må man forstå at det finnes praktiske løsninger som ikke oppfyller drømmene.

I historien ønsket jødene å ha en større stat. I Bibe-len skal jødenes rike være fra Eufrat til Middelhavet. Men det er ikke realiteten i år 2000, og det forstår folk.

Israel har gitt enorme inn-rømmelser. Barak risikerte sin politiske framtid ved å tilby så mye. Jeg tror ikke at noen israeler vil tilby pales-tinerne mer. Dette er de meste de kan få. Vil de ikke ha det, får de ikke noe.

I et leserbrev i begynnel-sen av september fra prof. Manuel Hassassian, visepre-sident ved universitetet i Betlehem (palestinsk), slår han fast at det ikke kommer på tale med noe kompro-miss om Tempelfjellet. ”Jeg kan bare si at suverenitet over Al-Aksa-moskeen er fullstendig muslimsk.”

De fleste vil vel ha forstå-else for dette nå vi forstår det om selve moskeen (og de andre moskeene). Det er neppe noen som kan tenke seg at Israel ville sende trop-per inn i helligdommene.

Men poenget er at musli-mene tolker dette som hele Tempelfjellet. Og hvordan jøder (og kristne) behand-les da, vet vi fra før, og fra en rekke uttalelser: Det kan i høyden bli tale om en begrenset besøksrett, ikke noen form for gudstjenester og tilbedelse.

Det som gjør dette enda mer alvorlig, er at pales-tinerne tolker Al-Aqsa til også å gjelde Vestmuren (”Klagemuren”). Den aner-kjente, israelske reporteren Ehud Ya’ari skriver i Jerusa-lem Report for 25.9 at Arafat

forlanger palestinsk suvere-nitet over hele Øst-Jerusa-lem, også over Vestmuren, unntatt de jødiske byde-lene.

Israel derimot foreslår en maktfordeling hvor det bl. a. skal kunne heises pales-tinsk flagg på Tempelplas-sen, men hvor Israel i siste omgang skal kunne sikre at jøder skal ha likeverdig rett til å dyrke Gud, den retten alle andre religioner er inn-rømmet.

Denne artikkelen bygger på en bokanmeldelse som stod i Jerusalem Report som er datert 7.6.99. Boka heter Fra Israel til Damaskus. Den er kommet ut i USA og er blitt forbudt i Libanon.

Hovedpersonen i boka er Elie Hobeika. Han er kjent fra flere sammenhenger: Under Israels aksjon i Liba-non i 1982 var han etter-retningssjef for de kristne falangistene i Libanon, og da ledet han de libanesiske troppene som utførte mas-sakrer av hundrevis av mennesker i flyktningelei-rene Sabra og Shattilla - mens området leirene lå i, var under israelsk kontroll. Siden har Hobeika vært minister i den libanesiske regjeringen. Han er en nær venn av diktatoren i Syria, Hafez al Assad. Nå er han

parlamentsmedlem og en mulig presidentkandidat.

Forfatteren av boka heter Robert M. Hatem. Han var Hobeikas livvakt i 1970- og 80-åra. Han navngir folk som Hobeika drepte. Blant andre var det ham som stod bak bomben som drepte den valgte, kristne presidenten Bashir Gemayel. Han stod også bak drapet på kristne politikere som Danny Chamoun og Tony Fran-jieh.

Hatem beskriver de meto-dene Hobeika brukte, med svindel og utpressing. Han navngir også mange kvinner som Hobeika hadde et for-hold til, blant annet kona til en tidligere president.

Hobeika var regnet for å være en alliert av Israel, og han tilbrakte hvetebrødsda-gene der. Men ifølge Hatem

var han dobbeltagent, og arbeidet egentlig for Syria.

Noen har kommet med spekulasjoner om at Israels daværende forsvarsminister Ariel Sharon på en eller annen måte var med på mas-sakrene i 1982. Men Hatem beskriver Sharons raseri da han fikk vite om massa-krene. ”Dere vil betale dyrt for dette,” skal Ariel Sharon ha sagt til Hobeika. (Sharon var utenriksminister i Neta-nyahus regjering og er nå midlertidig leder for Likud-partiet.)

Hobeika truer med å sak-søke forlaget, Pride Interna-tional Inc. Han hevder at det er israelsk etterretning som står bak boka og forsøker å sverte ham. Men det er vel kanskje slikt man må si i en slik situasjon.

Massakrene i 1982

Palestinsk suverenitetIDF-styrker på plass i Gilo, etter palestinsk skyting mot bydelen. Foto: OHAYON AVI (GPO)

8 Nr. 5/2000

Sharm e-Sheikh-møtetClinton hadde problemer med å få partene med seg på Sharm e-Sheikh-møtet. Foto: OHAYON AVI (GPO)

I midten av oktober var det et toppmøte i Sharm e-Sheikh, på sørspissen av Sinai-halvøya. Hensikten var først og fremst å få til en våpenhvile etter de blo-dige trefningene, og helst også å få i gang en utvik-ling av ”fredsprosessen” igjen. I tillegg til Barak og

Arafat var Egypts presi-dent, Hosni Mubarak, og USAs president Bill Clin-ton.

Israel krevde at Arafats styre skulle arrestere med-lemmer av Hamas og Islamsk Jihad som det slapp ut av fengslene, at Tanzim (Fatahs ungdomsmilits) og

det palestinske ”politiet” skulle slutte å skyte, at de palestinske mediene skulle slutte å hisse opp folk til vold og at jødiske hellige steder skulle bli ivaretatt (som Josefs grav i Nablus og en synagoge i Jeriko).

Palestinerne krevde at israelerne straks skulle opp-

heve sin ”beleiring” av de palestinske byene og for-svarte palestinernes rett til å kaste steiner i protest mot den israelske okkupa-sjonen. (At det også blir skutt ved ca. halvparten av ”demonstrasjonene”, for-bigås gjerne i taushet.)

Da møtet var slutt, annonserte Clinton en ”avtale”, som partene ikke hadde underskrevet. Pales-tinerne gjorde ikke noe forsøk på å holde den, men lot volden fortsette. Dermed var heller ikke isra-elerne bundet av avtalen.

Like før bråketI Jerusalem Report datert 10.10,

men skrevet like før opptøyene startet, gir Hirsch Goodman en beskrivelse av situasjonen mellom israelere og palestinere da.

Nesten hver femte bil han møter de fire gangene ukentlig han kjører mellom Tel Aviv og Jerusalem, har palestinske skilt. Kanskje en av femti er fra Jordan. I kasinoet i Jeriko er det åpnet en kosher restaurant. Titusener av israelere handler uten frykt i Jenin, Nablus, Tul Karm og gam-lebyen i Jerusalem, særlig på sab-baten. Restauranter i Betlehem og Ramallah er igjen fulle av israe-lere. Og det er ”in” i Israel å ligge på stranden i Gaza i weekenden.

Så langt etter Goodman. Det vil ta lang tid, selv i beste fall, før situasjonen kan komme til-bake til dette. Palestinerne vil lide enorme, økonomiske tap på grunn av ”Al-Aksa-intifadaen”.

Møte i Paris4.10 var det toppmøte i Paris mellom Ehud Barak, Yasser Arafat. Den franske presiden-ten, Jaques Chirac, var vert. Ifølge det som er lekket ut etterpå, var partene meget nær til å komme fram til en våpen-hvile. (Erfaringene siden viser riktignok at palestinerne ikke holder slike våpenhviler.)

Ifølge meldingene ble avtale ikke inngått fordi Chirac insis-terte på at Arafat skulle kreve en internasjonal undersøkelses-kommisjon av opptøyene. Altså en kommisjon som består av land som allerede hadde dømt Israel som den skyldige i FN.

Hva koster volden?Død og personskader er omtalt i andre artikler. Denne artikke-len handler om økonomi.

Turistnæringen står for 3 % av de samlede inntekter i Israel. Den er sterkt rammet av den nåværende volden. Flere hotel-ler har måttet stenge, mange andre har permittert en del av staben.

Anleggssektoren, og til dels jordbruket, har i stor grad vært avhengig av arbeidere fra de palestinske områdene, som nå er avstengt. De er også sterkt rammet.

Selskapene på børsen i Tel Aviv mistet ca. 15 % av sin mar-kedsverdi de tre første ukene av volden.

Veksten i israelsk økonomi var ventet til å bli mellom 5 og 5,5 %. Nå venter man at den blir 0,5-1 % lavere. Så selv om situasjonen er alvorlig, er Israel godt i stand til å mestre krisen.

Da er situasjonen langt verre for palestinerne.

Zohair Hamdan er en av araberne i Øst-Jerusa-lem, en av dem statsminis-ter Ehud Barak lovte på Camp David å gi bort til Arafats styre.

Hamdan samler under-skrifter. Det de skriver under på, er kravet om en folkeavstemning blant Jerusalems arabere. ”Vi er ikke en sekk poteter som man kan gi fra den ene til den andre.” Hamdan har skrevet til president Clin-ton, til kong Abdullah av Jordan, FNs generalsekre-tær Kofi Annan. Han vil skrive til den internasjo-nale domstolen i Haag. Han har også snakket med en rekke israelske politi-kere: Tidligere statsminis-ter Binyamin Netanyahu, ordfører Ehud Olmert i

Jerusalem, den åndelige lederen for Shas-partiet, rabbi Ovadia Yosef og mange andre.

Foreløpig har han fått 12.000 underskrifter fra arabere på kravet om fol-keavstemning. Det er ikke slik som når vi skriver under på å bevare noen trær, eller noe slikt. For de som setter navnet sitt på en slik liste, risikerer ulike former for hevn.

Hamdan selv mener at det palestinske styret er et eksperiment som har slått feil, og han har ikke noe ønske om å bli en del av fiaskoen. Han har selv vært i Arafats elitestyrke, Styrke 17, fra 1968 til 1972. Han sier at Arafats metode er blodsutgytelser, først i Jordan, så i Libanon.

Hamdan og de andre araberne har lange lister med klager over at israe-lerne behandler dem urett-ferdig og diskriminerende. Men de sier: Selv om det er mye galt med Israels styre, er det bedre enn det palestinske. Å bli gitt over til Arafat vil ta fra de ara-

biske innbyggerne i Jeru-salem mange av de sosiale godene de nå har under israelsk lov.

Mange avfeier Hamdans aksjon som useriøs. Men den har betydelig sympati på høyresiden i Israel, blant dem som ønsker å beholde Jerusalem udelt.

Meningsmålinger (før de siste opptøyene) har vist at 70 % av araberne i Jerusalem ønsker å for-sette under Israel. En folkeavstemning med et slikt resultat ville utvilsomt styrke Israels krav.

Et ord med i laget

Den israelske hæren graver seg ned i sikkerhet i Gilo, etter skyting fra Beit Jalla. Foto: OHAYON AVI (GPO)

9Nr. 5/2000

Rabbi LiebermanI slutten av artikkelen om

Josefs grav.. på s. 10 i denne avisa står det om rabbi Hillel Lieberman, som ble myrdet med kaldt blod i forbin-delse med at israelerne trakk seg tilbake fra Josefs grav i Nablus.

Soldater i Ramallah

Onsdag 11.10 fikk to isra-elske reserve-soldater inn-kalling til sin avdeling (i forbindelse med opptøy-ene), og dro av gårde til sin base. De tok feil av veien og kom til en palestinsk politi-sperring.

Der fikk de beskjed om å følge med til politistasjo-nen i Ramallah. De kjørte i sin egen bil, under eskorte av palestinsk politi. Dette skjedde om formiddagen.

Ryktet om at soldatene var fengslet, spredte seg fort blant palestinerne. En mobb samlet seg ved stasjonen, de fleste kom fra begravelsen til en palestiner som var drept i en trefning. De trengte seg inn i stasjonen og slo og sparket soldatene til døde.

Et italiensk TV-team filmet angrepet. Det viste at de kastet kroppen til en soldat ut fra 2. etasje, hvor en annen mobb fortsatte å slå ham.

Ifølge det israelske for-svaret var den ene soldaten

enda levende da mobben bandt ham til en bil og dro ham gjennom hovedgaten i Ramallah.

Et øyenvitneDen britiske fotografen

Mark Seager, 29 år gammel, holdt på med en billed-stu-die av palestinske flyktnin-ger da han plutselig fant seg selv midt inne i den gryopp-vekkende lynsjingen. Han forsøkte å ta bilder. Men det førte til at flokken vendte seg mot ham med et slikt hat at han fryktet for sitt liv. De ødela kameraet hans.

Han så en stor flokk hvor noen dro en kropp etter føttene. Den nedre delen av kroppen var i brann og hodet så ut som gelé, bare en rød masse. Selv om mannen måtte være død, fortsatte de å slå ham og sparke ham i hodet. ”De var som dyr,” sier Seager. De ropte høyere og høyere Allanhu Akbar. De dro den døde mannen etter seg.

Seager har vært mange steder og bl. a. sett serbere slå albanere. Men han har aldri sett noe som ligner på dette.

Seager så ikke den andre mannen, han som ble kastet ut av vinduet.

Etter oppfordringIfølge en israelsk talsmann

viste palestinsk TV en gene-ralprøve dagen før lynsjin-

gen fant sted hvor de brukte en dokke (en slik som kles-butikker bruker). Mobben så lynsjingen demonstrert den ene dagen. Den neste dagen kunne den selv utføre hand-lingen i virkeligheten.

GjengjeldelseKl 2.55 startet israelernes

gjengjeldelses-angrep. De var blitt varslet på forhånd, og ingen palestinere ble drept. Blant de målene som ble rammet, var det pales-tinske styrets radio-stasjon, som i ukevis hadde opp-fordret væpnet ungdom fra Tanzim-militsen og andre til å angripe israelske sivile og sikkerhetsstyrker. Poli-tistasjonen hvor lynsjingen fant sted, ble jevnet med jorden. Likeså hovedkvar-teret til Styrke 17 (Arafats personlige vaktstyrker), en etasje i politistasjonen som Tanzim bruker, likeså tre palestinske militærbåter. Det var også noen flere mål som ble truffet.

Virkningen i Israel

Som nevnt var en slik lyn-sjing vist på TV dagen før, så den palestinske ledelsen ønsket altså noe slikt. Hen-sikten var vel å skremme israelske soldater, samt å gi utløp for de mest primitive instinktene i den palestinske befolkningen.

Men det var nok en strek i regningen at det ble filmet. Se artikkelen ”Journalistiske prosedyrer”, som forteller om hvordan reporterne lover å ikke vise noe som kan skade Arafats store sak. De fine ordene om troverdighet gjel-der tydeligvis ikke det bare er jøder det går ut over.

I Israel førte lynsjingen til sterk avsky. Det intense hatet som ble åpenbart, har bidradd kanskje enda ster-kere enn volden ellers til å gjøre israelerne skeptiske til ”fredsprosessen” og ”freds-partneren” på den andre siden. Se artikkelen Holdnin-gene i Israel på s. 18 i denne avisen.

Lynsjere arrestertUt fra filmen har israel-

ske sikkerhetsstyrker funnet ut hvem en del av lynsjerne er. I slutten av oktober var minst 8 av deltakerne arres-tert. Noen hadde klart å flykte til de palestinske selv-styreområdene før israelerne fikk tak i dem. Noen er blitt arrestert i områder under delt kontroll, hvor Israel altså har sikkerhetskontrol-len. Men israelske agenter har også vært inne i Ramal-lah og tatt med seg noen.

Og etter at disse reservis-tene ble tatt på den måten de ble, er det nå forbudt å møte til militærtjeneste i egen bil.

I artikkelen Bestialske mord leser vi om øyenvitnet Mark Seager som forsøkte å ta bildet av lynsjingen av en israelsk soldat, men mobben angrep ham og ødela fotoapparatet. Han var glad at han berget livet.

Italienerne som filmet lynsjingen kom fra den statlige TV-stasjonen RAI. De måtte flykte fra landet etterpå og gjemme seg bort fordi de ble truet på livet.

Det førte til at en annen representant for TV-selska-pet, Riccardo Cristiano, skrev leserbrev til den palestinske dagsavisen Al-Hayat al-Jadida, som utkommer i Gaza. Der skrev han at det ikke var noen fra hans egen stasjon som hadde filmet, men fra konkurrenten Mediaset. Han lovte at det italienske TV-selskapet for framtida ville ”respek-tere de palestinske myndighetenes arbeidsprosedyrer og utføre sin jobb lojalt”!

Ifølge Jerusalem Post innrømmer mange utenlandske kor-respondenter privat at dette kaster lys over de palestinske myndighetenes utpressingstaktikk, men de vil ikke disku-tere saken. Men det er klart at de ”arbeidsprosedyrene” for journalister som det henvises til, for ikke å si punktet om å utføre sin jobb ”lojalt”, som gjør alt snakket om ”journalistisk standard” og ”troverdighet” til en vits.

Israel tok pressekortet fra Cristiano. Hans overordnede ble flau, og kalte ham hjem igjen. I en offisiell uttalelse sa Israels pressekontor at hans leserbrev ”innebærer at han aldri mer filme begivenheter som kan kaste et negativt lys over det palestinske styret”. Andre sier at de ikke vil dømme Cristiano for hardt. Under bråket i Jaffa ble han angrepet av en mobb israelske arabere som brakk hans ribbein og kanskje skadet varig en lunge og hans syn.

Konkurrenten som fikk ”skylda” for filmen i leserbre-vet, Mediaset, sier at de vil holde Cristiano ansvarlig for alle angrep deres folk måtte bli utsatt for.

Og denne redaktøren vil bli veldig overrasket dersom det noen gang skulle skje at noen store, norske medier drøfter presset fra palestinerne mot mediene på en seriøs måte. For når den manglende troverdigheten bare går ut over jøder, gjør det nok ikke så mye.

OM

Bestialske mord ”Journalistiske prosedyrer”

Palestinske ungdommer samlet i Ayosh-krysset. Foto: OHAYON AVI (GPO)

10 Nr. 5/2000

Da Bibelens Josef var skulle dø, lovte fikk han sine brødre til å love at når Gud førte Israel tilbake til Isra-els land, skulle hans ben føres med og begraves der (1Mos 50:24f). Da Israels folk dro ut fra Egypt, tok de derfor Josefs levninger med seg (2Mos 13:19). Josef ble begravd ved Sikem (Nablus) på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt av Hemors, Sikems fars sønner (1Mos 33:19). – I sin siste, store tale omtaler også Stefanus dette stedet (Apg 7:16). Det var alså et hellig sted også den gangen.

I Nablus er det fremdeles et sted som man peker ut som Josefs grav. Det er ett av de helligste stedene for jødene.

Under urolighetene i sep-tember 1996 angrep pales-tinerne stedet, 6 israelske soldater ble drept i den for-bindelsen. Israelerne måtte trekke seg ut, og stedet ble

ødelagt. I oktober ble stedet åpnet igjen.

Da opptøyene startet nå i september, startet palesti-nerne en lang serie angrep mot de israelske soldatene som holdt vakt ved stedet. En israelsk soldat ble såret 1. oktober i nærheten. Palestinske sikkerhetsstyrker (bevæpnede) hindret sani-tetspersonell i å nå fram til 19-åringen. Han blødde i hel. Først etter 5 timer kunne han evakueres. Da var det for seint.

Etter vel en uke trakk isra-elerne seg ut fra stedet. Det ble sagt at tilbaketrekningen var midlertidig. En grense-politi-soldat ble såret under operasjonen. Soldatene tok med seg mange av de hellige tingene, inkludert Torah-rul-len og bønnebøkene. Stedet ble overgitt til palestinske sikkerhetsstyrker.

ØdeleggelseDet var meldinger om at

amerikanerne var innblan-

det i saken i den forstand at de fikk i stand en avtale hvor israelerne trakk seg ut mot at palestinerne skulle beskytte det hellige stedet. Men avta-len nyttet ikke mye: Væp-nede palestinere og sivile stormet graven og yeshivaen like ved. De rev i stykker bønnebøker og kommenta-rer og tente fyr på deler av området, bare noen timer etter at de israelske soldatene evakuerte stedet før grålys-ningen.

Andre hellige steder

Det var også angrep mot Rakels grav ved Betlehem. Likeså ble en gammel syna-goge i Jeriko ødelagt.

Fordømmelse fra EU

EU kom med en ufor-beholden fordømmelse av hærverket på Josefs grav, og gav uttrykk for ”dyp

bekymring” over de fort-satte konfrontasjonene.

Omgjøres til moské

Da fordømmelsene fra EU og andre deler av verden kom, ble det sagt at Arafat hadde gitt ordre om å bygge opp igjen bygningene ved Josefs grav.

Men det viser seg at de er malt grønne. Det er første skrittet mot å gjøre dem om til moské.

Forakt for andres helligdommer

Dette er typisk for den manglende respekten for andres hellige steder som vi finner så mange steder i den muslimske verden, og som har vært der i århundrer.

Selv Shimon Peres gav uttrykk for at dette. I en leder 8.10 gjengir Jerusalem Post hans synspunkter slik: ”Som Shimon Peres etter-trykkelig har påpekt, bør den

øyeblikkelige og brutale ødeleggelsen av et jødisk hellig sted knuse Yasser Ara-fats krav om eksklusiv kon-troll over det stedet som er helligst for det jødiske folket, Tempelfjellet.” Lede-ren fortsetter: ”Gårdsda-gens overgrep minner om det vi opplevde i 1948 da det jødiske kvarteret i Gam-lebyen i Jerusalem falt til Jordan. Dusinvis av gamle synagoger ble utsatt for hær-verk. Femti år senere har Arafat demonstrert at den arabiske holdningen til å ha kontroll over jødiske hellige steder ikke har endret seg.”

Rabbi LiebermanIsraelske soldater trakk

seg bort fra Josefs grav i Nablus tidlig om morgenen lørdag 7.10. Noen timer etterpå ble det kjent at pales-tinerne holdt på å ødelegge stedet.

Rabbi Hillel Lieberman gikk da alene til fots fra den jødiske bosetningen Eilon

Moreh og mot Josefs grav. Lieberman var 37 år gammel og far til 7 barn. Han var følelsesmessig sterkt knyttet til Josefs grav, hadde vært med på å grunnlegge en yes-hiva (bibelskole) der og holdt selv daglig bibel-forelesnin-ger i yeshivaen. Han gikk for å forsøke å redde noen av de hellige skriftene i hellig-dommen fra å bli ødelagt.

Lieberman var ubevæp-net. Han hadde på seg en tallit (bønnesjal).

Hans lik ble funnet søndag kveld. Det var gjen-nomhullet av mange kuler. De som hadde myrdet ham, hadde lagt liket i en hule i et område under israelsk kon-troll. Han var myrdet i kaldt blod.

Gravfølget ble stanset i nesten en time av at palesti-nere skjøt mot det. To isra-elere ble såret. Skytingen tok ikke slutt før israelerne sendte flere tanks til områ-det.

Josefs grav og rabbinerdrapet

Israels myndigheter sier meget klart at det er Arafat som har ansvaret for volden som brøt ut. Han har plan-lagt den, han befalte den å bryte ut, og han kunne gi ordre om å stoppe den.

Forskjellige palestinske talsmenn sier at Arafat ikke har kontroll. Han kan ikke forhindre volden, og hvis han prøvde å gjøre det, ville han miste tilliten på gras-rota og undergrave sitt eget styre.

Her er noe av det som viser at volden var planlagt og styrt (i det minste i stor grad) fra ledende folk i PLO:

SommerleirerI sommer kjørte Arafats

styre tusener av ungdommer gjennom en treningsleir. Der ble de grunnleggende synspunktene innprentet i dem, og de synspunktene innebærer ikke at staten Israel skal være et varig fenomen.

Inn i programmet gikk også en omfattende ”mili-

tær trening”. Det vil si at ungdommene trente på slike opptøyer som nå har vært.

TanzimMarwan Barghouti er blitt

en velkjent person under opptøyene. Israelerne mener at det er han som, på Arafats ordrer, styrer det vesentlige av opptøyene. Det er mange uttalelser og opplysninger som tyder på det. Men jeg vil nøye meg med å bruke stoff fra en helsides intervju-artikkel av Peter Beck i Aftenposten lørdag 7.10.00.

Barghouti sier at i utgangspunktet sa han til dem som skulle ”demon-strere” at de ikke skulle skyte, av taktiske grunner. Men israelerne ”skjøt på oss, og vi skjøt tilbake”. Ja, isra-elerne måtte selvsagt skyte, ellers ville det ha gått dem som det gikk soldatene som ble tatt til fange i Ramallah.

Barghouti sier at ”denne intifadaen er langt mer effektiv enn den forrige” (som varte, mer eller

mindre, fram til Oslo-avta-len). For den gangen var det aksjoner overalt, sier Barghouti. ”Nå kunne vi konsentrere kreftene om bestemte mål”. Dermed sier han jo åpent at denne gangen blir aksjonene koor-dinert, i motsetning til sist.

Det er en stor forskjell til, sier Barghouti: ”Nå hadde vi våpen!”

Barghouti er til stede ved hver eneste av sine folks begravelser og er en av de siste som forlater dagens ”slagmark”. Når det er bråk ved Ayalon-krysset, ”over-våker han det hele fra

toppen av en fylling hundre meter unna”.

KonklusjonDet meste tyder på at

Israel har rett i sine vurde-ringer av bråket som noe Arafat har satt i scene for å presse til seg det han ikke kan oppnå ved forhand-lingsbordet. Og, etter min oppfatning, antakelig aller mest for å slippe å skrive under på en erklæring om at konflikten er løst, alle strids-spørsmål avgjort.

OM

Har Arafat kontroll?

Hvis Arafat ikke har kontrollSom det framgår av artik-

kelen Har Arafat kontroll ovenfor, tyder det meste på at volden er satt i scene av Arafats nære medarbeidere og i hovedsak styrt av dem.

Men la oss et øyeblikk tenke oss at det virkelig var sant at Arafats regjering ikke har kontroll over situasjo-nen, til tross for at den er valgt ved et mer eller mindre demokratisk valg (det var

20.1.96, valgperioden er for-lengst utløpt uten at noe nytt valg er berammet), og selv om Arafat har kjempestore ”sikkerhetsstyrker”. I så fall er jo en ekte fred umulig. Og da er det også umulig å få til en stat som funge-rer. Da er det duket for et pøbelvelde.

Da bør i så fall både Israel og verden justere sin poli-tikk etter dette.

11Nr. 5/2000

Fredag 6.10, etter vel en uke med opptøyer, gjorde israelerne noe nytt: De gav palestinerne full kontroll over inngangen til Tempel-fjellet. Det var statsminister Barak selv som tok avgjørel-sen. Tankegangen bak var at når israelerne gir en slik inn-rømmelse, vil palestinerne gjengjelde med innrømmel-ser andre veien, og dermed ville denne fredagen forløpe fredelig.

Og hva skjedde? Palestinsk ungdom kastet steiner fra Tempelfjellet og ned på jøder som drev fre-delig gudsdyrkelse på det som for dem er verdens hel-ligste bønnested: Vestmuren (”Klagemuren”).

Siden gikk ungdommene ned til en politistasjon ved Løveporten, satte fyr på den og ødela den fullstendig. – 26 israelske politimenn og ca. 60 palestinske ungdom-mer ble skadet i trefnin-gene.

Dette skjedde altså etter at palestinerne for en dag fikk den fulle kontrollen de for-langer over Tempelplassen. Det er helt åpenbart at det palestinerne er ute etter, er det samme som kong Hus-sein praktiserte fra 1948-1967: Israelerne skal

være fullstendig utestengt fra sine helligste steder, samme hva avtalene måtte si. Og dette skal være den varige avtalen.

Og dette vil verden godta, nesten uten noen protester. For steinkasting, også mot jøder som ber på sitt hellig-ste sted, er definert som en fredelig syssel.

Dan Meridor var minis-ter i Likud-regjeringer, men stilte for Sentrumspartiet ved siste valg. Han sa i for-bindelse med disse opptøy-ene: ”Volden i dag viser hva som vil skje hvis vi ikke har suverenitet over Tempelfjel-let. Hvis de som lager for-styrrelser ser at det virker, vil det bare bli mer vold og mer terror.”

Men politiet i Jerusalem mente at dersom det hadde gått opp på Tempelfjellet for å stanse volden, ville det ikke bare ha vært sårede, men også mange døde. Men de få jødene som bad ved Vestmuren, måtte flykte i all hast. – Da det skjedde, stan-set steinkastingen etter et kvarters tid.

Palestinere kalte dagens begivenheter ”det første skrittet mot frigjøring av Tempelfjellet”.

Like etter at Israel hadde gjenforent Jerusalem i 1967, snakket forsvarsminister Moshe Dayan med ara-berne som administrerte Tempelfjellet. Til deres store forbauselse lovte han dem å ikke blande seg i hvordan de administrerte stedet, så lenge alt gikk fre-delig og skikkelig for seg.

Hensikten var å vise Isra-els respekt for andre religi-oner, og kanskje også som en gest mot hele den mus-limske verden.

Dayan satte to betingel-ser:

I moskeene på Tempel-fjellet skulle opprørsk tale mot Israel være forbudt, og jøder skulle ha adgang til Tempelfjellet uten begrens-ninger og uten betaling

(fremdeles så lenge alt gikk fredelig og skikkelig for seg).

Muslimene unnlot ganske enkelt å følge disse betingelsene, og israelske myndigheter oppgav dem ganske snart. Allerede samme sommer ble for-budet mot jødisk gudsdyr-kelse gjeninnført. Sekulære jøder kunne gå opp som alle andre turister. Men jøder som så ortodokse ut, fikk følge av representanter for wakf (de muslimske myn-dighetene) og ble bortvist hvis de beveget leppene i noe som så ut som bønn.

De siste årene har de muslimske myndighetene gjennomført et lignende forbud mot kristen guds-dyrkelse.

Palestinere kaster stein på israelsk politi fra Tempelhøyden. Foto: OHAYON AVI (GPO)

Tempelfjellet under palestinsk kontroll

Tempelhøyden

”Israelerne skal være fullstendig utestengt fra sine helligste steder, samme hva avtalene måtte si.”

Tempelplassen (med den tilhørende Vestmuren, i Norge ofte kalt ”Klagemu-ren”) er jordens helligste sted for jødene. Muslimene sier at det er det 3. helligste stedet for dem.

Ariel Sharon og flere med-lemmer av Knesset gikk opp på Tempelplassen i forbin-delse med de store, jødiske helligdagene (nyttår). De besøkte ikke moskeene der, og gjorde ingenting som for-styrret muslimenes gudsdyr-kelse. De spyttet ikke verken på eller mot moskeene, og gjorde eller sa ingenting som håner Islam. De sa at de kom med fred. De ville ikke på noen måte stenge Tem-pelplassen for muslimer. De hevdet bare den retten også jøder har til å besøke sin religions helligste sted.

Dette skulle være en så stor provokasjon at politi-kere og kommentatorer i Norge mener at det gav muslimene rett til å starte krig! Ariel Sharon har jo vært general og forsvarsmi-nister. Se artikkelen Massa-krene i 1982 på side 7, om det han er sterkest anklaget for.

Vi må da spørre: Hvilke hinduer er det som ikke skal ha lov til å besøke Ganges, sin religions helligste sted? Hvilke muslimer skal ikke ha lov til å besøke Mekka? Hvilke katolikker skal ikke kunne besøke Petersplas-sen? Eller er det bare jøder som provoserer ved å

besøke sin religions helligste sted?

SikkerhetsoppbudEn av anklagene mot

Sharons besøk er at over 1.000 israelske sikkerhets-folk var med opp på Tem-pelplassen. Det var for at de skulle kunne være sikre på at Knesset-medlemmene ikke ble drept eller såret, og at de skulle kunne håndtere even-tuelle episoder uten å måtte skyte. Den palestinske sik-kerhetssjefen, Jibril Rajoub, sa nemlig først at besøket var i orden, deretter at det kunne føre til bråk. Da det dagen før var et selvmordsangrep i Gaza, ble sikkerhetsoppleg-get økt ytterligere.

Det som er en provoka-sjon i denne saken, er at det i det hele tatt skal være nødvendig med noen form for sikkerhetsoppbud ved slike anledninger. At enhver person, inkludert jødene, skal ha rett til å besøke sin religions hellige steder i fred og trygghet, burde være helt selvsagt.

”Provokasjon”Derimot synes verden

naturligvis ikke at det er noen provokasjon at Arafat åpent sier at det aldri har stått noe jødisk tempel i dette området, og at stedet, inkludert Vestmuren (”Kla-gemuren”) derfor ikke er noe hellig sted for jøder. Det ligger da i kortene at jødene skal nektes adgang (”demonstrasjoner” ordner

det). Det var visst heller ikke noen provokasjon at palestinerne, da de fikk kon-troll over Josefs grav ved Nablus, ødela helligdom-men. Og aller minst er det noen provokasjon når pales-tinere kaster stein på jøder som ber ved Vestmuren.

Er det noen annen reli-gion hvor tilhengerne pro-voserer ved bare å besøke sitt helligste sted, men det er ingen provokasjon at andre bruker vold mot fre-delig gudsdyrkelse der? Eller er det bare jøders guds-dyrkelse som vurderes slik? – Jødehatets logikk sitter sterkt i.

Ros til Sharon29.10 så det ut for at Ariel

Sharon ganske snart skulle inn i regjeringen. Da sa Nabil Abu Rudaineh, en talsmann for Yasser Arafat, at palestinerne også kunne forhandle med en regjering som inkluderte Sharon. Han påpekte at Sharon var med i samtalene som førte til Wye River-avtalen i Netanyahus tid, at Sharon var med i stats-minister Menahem Begins stab da Begin sluttet fred med Egypt, og at det var Sharon som forsvarsminis-ter som evakuerte bosetnin-gen i Yamit i Sinai. – Så mye for hvor reelt det var at Sharons besøk var provoka-sjon nok til å lage krig.

Har Arafat kontroll?

Sharon på Tempelplassen

Hoda Husseini er en journalist fra Libanon, men hun arbeider i London i den arabiske dagsavisen Al Sharq al-Awsat. 25.10 skrev hun en artikkel hun kalte Til for-svar for Palestinas barn. Hun går imot å bruke barn i kampen, og spør om hva slags opplyst uavhengig-het det som kan oppstå av barnas blod, mens lederne og deres barn og bar-nebarn blir holdt unna farene.

30.10 svarte Hafiz Bar-ghouti, som er redaktør i den palestinske dagsavi-sen Al Hayat al-Jadida. Han skrev et bitende svar. Men

han gikk ikke inn på det saklige. I stedet gikk han til lange angrep på Hus-seinis karakter. Probele-met er, ifølge Barghouti, at noen arabiske medier er blitt for ”utlendiserte” og underlagt innflytelse av ”jødiske penger”. Hun burde slutte å skrive.

Noen dager før (27.10) skrev Barghouti at å for-hindre barna fra å delta i ”protestene”, utgjør ”en av de mest alvorlige over-tredelsene”, og vil ”skade oss mer enn kulene” fra israelerne. De som nekter sine barn å delta, ”utgjør en femtekolonne”.

Ofre barna

12 Nr. 5/2000

En rekke land og organisasjoner har brukt og bruker barnesoldater. Det fører alltid til avsky mot dem som bruker barna.

Vi husker f. eks. Iran, som utstyrte guttunger med en plast-nøkkel til paradiset og sendte dem i store flokker mot irakske styr-ker, der de ble meiet ned. Det var svært få, om noen, som vendte avskyen i denne saken mot irakerne som skjøt disse ungene. Avskyen var rettet mot dem som bruker barn i krig. Ingen seriøs reporter ville finne på å gjøre seg til mikrofonstativ for dem som

sendte ut barna og for det barna var indok-t r i n e r t

til å si.Det er

bare ett unntak fra avskyen

for barnekrigere: Når barna brukes mot jøder, er

det de jødene som blir angre-pet av barn som har skylda for at

motparten bruker barn!Jeg kan ikke se noe annet enn at

holdningen er ren antisemittisme.

Dess-uten er det

en oppfor-dring til gjen-takelse: Så lenge reporterne gir Arafat full uttelling for all bruk av barn, kommer praksisen til å fortsette, hvis ikke mange nok av oss som ikke er reportere slår i bordet og avslører det skue-spillet vi er vitne til.

Når palestinerne og deres talsmenn skal forklare situa-sjonen, sier de at opptøyene skyldes ”frustrasjon på gras-rota”. Folk er lei av fredsfor-handlinger som ikke fører noe sted hen.

Frustrasjonen er forståelig og rimelig, men bare fordi Arafat og hans folk ikke har forklart folk de store innrømmelsene Israel gjorde ved Camp David. Vi har for øvrig ikke registrert at dette er kommet skikkelig fram i NRK og de andre store mediene i Norge heller. Se artikkelen Israels innrømmel-ser, s. 17 i denne avisa.

Arafat ikke har forberedt sitt folk mentalt på de kom-promissene som blir nød-

vendige. Til sammen skaper dette en negativ atmosfære. Ifølge en israelsk ekspert, Menahem Klein, skyldes frustrasjonen mest dårlig informasjon.

Arafat har heller ikke for-talt palestinerne om de kom-promissene han selv tross alt har inngått. Dette tyder på at Arafat ikke har tenkt seg at innrømmelsene skal bli noe av, men at han ved hjelp av volden skal kunne oppnå mer. For Jerusalems vedkommende er hoved-kravet nå (etter alle de israelske innrømmelsene) full palestinsk suverenitet over Tempelfjellet. Blant de innrømmelsene han ikke har opplyst om, og tydeligvis vil

forsøke å omgjøre ved disse krigshandlingene, er at han hadde oppgitt full pales-tinsk suverenitet over hele Gamlebyen, inkludert Vest-muren (”Klagemuren”).

Når han samtidig har begynt å si at det aldri har stått noe jødisk tempel i dette området, og at det derfor ikke er noe hellig sted for jøder, betyr dette bare en ting: Det store deler av verden nå støtter Arafat i, er at han skal ha rett til å stenge jødene ute fra sine helligste steder for all framtid. For det man for-handler om nå, er den varige avtalen. – Det er meldinger om at president Bill Clin-ton vil støtte dette palestin-

ske kravet offentlig så snart valget er over. Han tør ikke gjøre det før valget, for han er redd for at kona skal tape stemmer på det i New York.

Finnes det ingen som kan stanse vanviddet?

I alle forhandlingene siden Oslo-avtalen ble inngått i 1993 har regelen vært at når neste runde begynte, gikk palestinerne tilbake på det meste av det de hadde lovet gangen før, samtidig som de forlangte at Israel skulle stå fast ved alle sine inn-rømmelser. Dette har USA og verden stort sett tvunget Israel til å følge.

Palestinske frustrasjoner

Barnesoldater

Foto: OHAYON AVI (GPO)

Evakuering sjøveienDet har vært mye bråk i Gaza de siste ukene. De jødiske bosetningene der er en torn i øyet på araberne, og det er vel få i Israel som venter at de vil være der etter en avtale med palestinerne. (Ehud Barak gikk med på å oppgi hele Gaza på Camp David.)

Noen av de mer isolerte bosetningene ligger ganske utsatt til for at veiene kan sper-res i kamphandlinger. Derfor har den israelske marinen utar-beidet planer om å evakuere dem sjøveien om nødvendig.

En av bosetterne uttaler at sjøveien kan være aktuell også til annet enn evakuering. Tid-ligere har en luftputerute vært vurdert. Det finnes også en flystripe i Gush Katif, men

flyruten svarte seg ikke på grunn av for liten tra-

fikk.

13Nr. 5/2000

3.743 episoderEn skadet israelsk grensepolitimann blir hjulpet under opprør ved Løveporten i Gamlebyen. Foto: OHAYON AVI (GPO)

15. og 16.11 stod følgende tall i Jerusalem Post, gjengitt etter den israelske øverst-kommanderende, Shaul Mofaz:

Mot de israelske soldatene hadde det da vært over 1.400 skyte-episoder, 70 bomber, 15 granat-angrep. I alt hadde det vært 3.743 angrep (der det ikke ble skutt, brukte

man steiner, brannbomber, slynger, ..)

Bare i vel 10 % av skytea-ngrepene ble noen arabere drept. I nesten 9 av 10 til-feller der det blir skutt mot israelske soldater, blir altså ingen drept på den andre siden.

De som kaster steiner, blir stort sett såret av gummiku-ler. Noen få blir drept, særlig

de som rekker å komme svært nær israelerne. Isra-elerne skyter derfor ofte mens ”demonstrantene” er såpass langt unna at gummi-kulene ikke vil gjøre altfor alvorlige skader på de fleste.

La oss minne om at i de aller fleste episodene er de israelske soldatene i min-dretall, angriperne er mange

ganger så mange. La oss også minne om at soldater med skytevåpen er mye ster-kere enn folk som bare kaster stein. Men de er bare sterkere når de skyter. Dersom israelerne ikke hadde skutt, ville hvert enkelt av de 3.743 episodene endt på samme måten som lynsjingene i Ramallah.

Dersom israelerne ikke hadde skutt, ville hvert enkelt av de 3.743 episodene endt på samme måten som lynsjingene i Ramallah.

Denne artikkelen bygger mest på en artikkelen Isabel Kers-hner hadde i Jerusalem Report i oktober 1999. Den beskriver noe av situasjonen før de siste opptøyene startet.

Kershner har intervjuet Salem Jubran, tidligere leder for kommunistpar-tiet og en respektert kom-mentator. Vi kan merke oss at i motsetning til flere andre arabiske partier, aner-kjente kommunistpartiet staten Israel (fordi Sovjetu-nionen gjorde det i 1948).

Jubran sier at de israelske araberne lever bedre enn sine forfedre materielt sett, og de har det også bedre enn sine brødre i noe ara-bisk land, og absolutt bedre enn palestinerne på Vest-bredden og i Gaza. Men samtidig har de aldri følt seg så ulykkelige og uten-for som nå.

De trodde at problemet var at ”mitt folk er i krig med mitt land”. Freden ville løse alt. Men i 1999, da freden så ut til å være innen rekkevidde, følte de israelske araberne at krisen økte: De var ikke blitt fullt ut integrerte, selv om de stort sett hadde vært gode borgere i 50 år.

De er blitt holdt fullsten-dig utenfor fredsprosessen. De var ikke nevnt i noen avtaler. Verken Israel eller PLO ville komplisere for-handlingene ved å trekke inn dem.

Måten Ehud Barak behandlet dem på, svir. Han fikk støtte av over 90 % av de israelske araberne ved valget, men han har nesten ikke gjort noe for å øke deres muligheter til å nå topposisjoner. Som et mini-mum hadde de ventet en arabisk minister – for jord-bruk eller hva som helst.

Riktignok ble en araber statssekretær i utenriksde-partementet, og det finnes arabiske ambassadører og komiteledere i Knesset. For første gang kom en araber inn i Utenriks- forsvars-komiteen i Knesset. Men de mener at han blir holdt utenfor de store statshem-melighetene. De føler at

de fremdeles blir behand-let som annenklasses bor-gere.

Arabiske byer og lands-byer får langt mindre penger enn de jødiske. Selv om det var en sterk økning under Rabin og Peres, er det ennå langt igjen. Av Netanyahu hadde de ikke ventet så mye. Men de er skuffet over at lite har skjedd under Barak.

Det ser ut for at for-søket på skape en egen israelsk-arabisk identitet er feilslått. I økende grad føler de fleste av dem at de er palestinere, selv om det også finnes et mindretall som har gjennomgått poli-tisk, økonomisk og kultu-rell ”israelisering”.

Vil tilhøre IsraelSalem Jubran uttrykker

det synet mange palesti-nere har (når det kommer til stykket): De ønsker ikke å være en del av den pales-tinske staten, men vil til-høre Israel. Han sier at en fri presse og frihet for kvin-nene, slik det er i Israel, kan man ikke ta for gitt i Midt-Østen. Hvis den palestin-ske staten ender opp som et åpent samfunn som respek-terer menneskerettighetene og kvinnene, ”vil jeg elske den mer enn jeg elsker mine barn,” sier Jubran. Men hvis den blir som Irak, Syria eller Egypt, vil han føle seg trist. Uansett vil han ikke være der, han vil være i Israel.

Et stort flertall av de isra-elske araberne støtter de palestinske kravene: Jerusa-lem som hovedstad for den palestinske staten, de ara-biske flyktningene fra 1948 skal ha rett til å vende til-bake til selve Israel, osv. I praksis betyr dette siste at Israel opphører som en stat med jødisk flertall. – Ara-berne sier at dette ikke gir noen lojalitetskonflikt.

Det har vært lite terror fra de israelske arabernes side. I 1999 var det noen som forsøkte å sprenge bomber i Tiberias og Haifa. Deres familier tok full-stendig avstand fra dem. Bomber mot sivile blir ikke ansett som ”militære hand-linger”, bare som barbari.

De israelske araberne

TempelplassenArtikkelen ”Al-Aksa i

fare” på side 14, forteller om hvordan angivelige isra-elske planer om å ødelegge moskeene på Tempelplassen er blitt brukt til å opphisse ungdommen.

I moskeeneDagen etter at to israelske

soldater ble lynsjet i Ramal-lah, ble en muslimsk guds-tjeneste fra Gaza vist direkte på palestinsk TV. Predikan-ten het sjeik Ahmad Hala-baya. Han sa at Allah ville ”torturere” og ”ydmyke” jødene ved muslimenes hånd. Jødene, sa han, ”må bli slaktet og drept”. Han sa til sine tilhørere: ”Ha ikke noen medynk med jødene, uansett hvor de er, ikke i noe land. Kjemp mot dem, samme hvor du er. Når som helst du møter dem, så drep dem. Hvor du er, så drep disse jødene og amerika-nerne, som er lik dem”.

Han angrep USA fordi det ”opprettet Israel her, i det bankende hjertet til den arabiske verden, i Palestina … [som en] utpost for deres sivilisasjon – og fortroppen for deres hær …”

Med hensyn til land, erklærte sjeiken: ”.. Vi vil ikke gi opp et eneste korn av Palestinas jord, fra Haifa, Jaffa, Akko, Mulabbas [Petah Tikva] og Salamah, Majdal [Askelon] og hele landet, og Gaza og Vest-bredden..” – Altså hele Israel.

Problemet hadde vært alvorlig, men ikke veldig alvorlig, hvis denne talen hadde vært den eneste i sitt slag. Det er dessverre langt-fra tilfellet. Slike taler er uhyggelig vanlige.

Opphissende medier

Som nevnt i artikkelen Bestalske mord, s. 9, ble en

slik lynsjing som den som skjedde i Ramallah vist dagen før på palestinsk TV med en dokke (en slik som brukes til å utstille klær).

Under de verste opptøy-ene gikk kameraene rett inn i operasjonsrommene, og viste folk som hadde fått hodet blåst av, leger som trakk kuler ut av døde krop-per osv. Dette foregikk hele døgnet. Og samtidig kom kommentatoren med bak-grunnskommentarer: Dette er ansiktet til den zionistiske staten. Dette er zionistenes fred. Dette er Baraks sanne ansikt. Dette er prisen vi betaler for staten vår.

Språket var tilbake til det ”gode, gamle”: Det var oppfordringer om å slå til mot den ”zionistiske enhe-ten”, eller ”Tel Aviv-regi-met”. Tonen har ofte vært hånlig og latterliggjørende: Vi vil vente på dere bak hvert hjørne. Hvor vil dere gjemme dere?

Hele tiden, også før opp-tøyene begynte, var det stadig opphissende stoff fra den forrige intifadaen, med bilder som alltid skulle fram-stille israelerne som onde.

Israels innrøm-melser ikke vist

Baraks innrømmelser (artikkel s. 17) er ikke vist i palestinske medier. Dermed har de kunnet bevare inn-trykket av at ”ingenting skjer” i fredsprosessen. – Derimot har det stadig vært framme at hele Palestina, inkludert hele Israel, skal vinnes tilbake, slik sjeik Ahmad Halabaya sa i sin tale i Gaza.

De palestinske mediene har altså, på samme måten som skoleverket, arbeidd bevisst for å skape hat og en krigersk innstilling i pales-tinerne i alminnelighet og ungdommen i særdeleshet.

Oppegge til hat

14 Nr. 5/2000

Hele Jerusalem er etter israelsk lov en del av den israelske staten. De fleste araberne som bor der (i Øst-Jerusalem), er imid-lertid ikke israelske stats-borgere, men jordanske statsborgere. De har status som permanent bosatte (en lignende status som den en utlending har i Norge etter å ha bodd her i mange år uten å søke statsbor-gerskap). De har stem-merett ved lokalvalg, men ikke ved valg i Knesset. De nyter godt av israelske trygder (barnetrygd, alders-trygd, syketrygd m.m.). De kan fritt reise i Israel, stu-

dere ved israelske universi-teter Og dessuten kan de fritt reise i den arabiske verden. De har en status som andre arabere i Midt-østen misunner dem.

I prinsippet kan en araber som er bosatt i Jerusalem søke om, og få innvilget, israelsk statsborgerskap. Ca. 3.500 av ca. 200.000 arabere har gjort det. I det senere har det vært økt interesse for å søke israelsk statsborgerskap. Mange av araberne i Jerusalem, kan-skje de fleste, ser med skep-sis på å komme under Arafats styre, ikke minst av økonomiske grunner.

Men det har vist seg at det israelske byråkratiet saboterer søknadene. Av de ca. 700 som har søkt siden begynnelsen av 1998, har bare 13 fått søknaden inn-vilget. De var stort sett gift med israelske arabere, og måtte appellere til Høyes-terett i hvert enkelt tilfelle.

Det israelske byråkratiet krever at søkeren skal kunne dokumentere at han har bodd i Jerusalem. Det kan mange klare. Verre er kravet om at jordanske myndigheter skal under-tegne en erklæring om at de godkjenner at søkeren annullerer sitt jordanske

statsborgerskap! For det første har mange som er født etter 1967 ikke fått for-malisert sitt jordanske stats-borgerskap. For det andre har de jordanske myndighe-tene aldri villet underskrive en slik erklæring. Noen ara-bere som prøvde å dra fra Jerusalem til Jordan for å få en slik erklæring, ble arres-tert!

Ordføreren i Jerusalem, Ehud Olmert, har tatt til orde for at Israel kjapt innvilger statsborgerskap til alle Jerusalem-arabere som søker. Han tror at det vil bli så mange at det vil svekke vesentlig Arafats krav om

kontroll over Øst-Jerusa-lem. Mot dette står hen-synet til ønsket om Israel som en stat med jødisk fler-tall, titusener av nye ara-biske statsborgere vil føre jødene nærmere den dagen da de kanskje er i mindretall i sitt eget land. Reaksjoner fra Jordan og/eller Arafat kan kanskje også spille en rolle.

I hvert fall har muftien i Jerusalem, Ikrima Sabri, fornyet en religiøs erklæ-ring som forbyr muslimer i Jerusalem å bli israelske statsborgere.

GM sponser konferanse i ArielGeneral Motors har ikke bøyd seg for press fra arabiske grup-per, men sponser en konfe-ranse i Ariel. Ariel ligger på Vestbredden. Konferansen er upolitisk, og handler om Mate-matisk modellering og simule-ring av metall-teknologier. GM sa at konferansen ville gagne alle folk, og selskapet hadde ingen interesse av å bli innblan-det i en politisk konflikt.

AtskillelsePalestinerne truer med ensidig å erklære en palestinsk stat. Israel svarer med å true med en plan for å skille palestinere og isra-elere: Israel tar kontrollen over en større del av Vestbredden. Så lages det et gjerde som skal skille mellom palestinere og jøder. Det blir da praktisk talt slutt på at palestinere får komme på arbeid i Israel.

Et hovedproblem med planen (som Barak har atskillig sympati for) er at mange isra-elere i små ”bosetninger” vil komme på den andre siden av gjerdet, nesten uansett.

Blair støtter Da statsminister Barak var på vei hjem fra Chicago i midten av november, mellomlandet han i London. Der traff han statsmi-nisteren i Storbritannia, Tony Blair. Ifølge en person ved stats-ministerens kontor skal Blair ha sagt til Barak at Blair og hans regjering er under kritikk i Stor-britannia for sin sterke og utve-tydige støtte til Israel og mot en ensidig palestinsk erklæring om uavhengighet.

Han traff også generalsekre-tæren i FN, Kofi Annan, som var på vei til New York fra det muslimske toppmøtet i Qatar. Der skal han ha fortalt Barak at det var sinne mot Israel blant de muslimske lederne. Men i tillegg var det nervøsitet for at uroen kunne spre seg til nabo-landene.

Utenriksminister Robin Cook i sam-tale med Ehud Barak. Blair-regje-ringen får kritikk i Storbritannia for å støtte Israel for mye. Foto: OHAYON AVI (GPO)

”Al-Aksa er i fare”Israelske arabere er like sterke motstandere

som sine palestinske brødre av israelsk kontroll over Tempelfjellet. Og de har brukt mer tid og penger på å restaurere Al Aksa.

I årevis har det stått plakater i Umm al-Fahm, en av de største arabiske byene i Israel med 30.000 innbyggere. Den største står ved inn-kjøringen til byen, men mindre utgaver står en rekke steder. Teksten på plakaten er: ”Al Aksa er i fare.” På plakaten er det et bilde av Klippe-moskeen i lenker, et øye er tegnet inn i datagra-fikk, og fra øyet drypper tårer ned på det gylne taket.

Dette begynte da den hasmoneiske tunnelen ble åpnet i 1996. Plakaten har hengt siden i ara-biske byer over hele Galilea. Da Ariel Sharon besøkte Tempelplassen (i følge med over 1.000 israelske politifolk i fullt opprørsutstyr), traff det en åpen nerve blant araberne.

Da varaordføreren i Umm al-Fahm, Suleiman Eghbariyah, ble spurt noen dager før uroen begynte hva faren mot Al Aksa består i, sa han: ”… det er de stadige utgravningene som israel-ske arkeologer gjør under moskeen som virker på fundamentet”. [I virkeligheten har de israel-ske arkeologene avstått fra å grave for ikke å irritere muslimene. Det er overhodet ikke gjort noe som på noe vis kunne true de muslimske bygningene. Dermed er det jo heller ikke gjort funn. Det brukes slik av Eghbariyah:] ”.. hittil har arkeologene ikke funnet noe [på stedet] som tilhører jødene.”

Ingen delingOg så slipper han katten ut av sekken: Musli-

mene skal ha Tempelplassen alene, de skal ikke dele med jødene. Eghbariyah uttrykker det slik: ”Og nå i denne perioden med fredsforhandlin-ger truer snakket om å dele [kontrollen] over Al Aksa selve dens eksistens. Al Aksa er for mus-limene. Men det er et enormt press fra USA på det palestinske styret for å gi innrømmelser til jødene der.”

Det er altså ikke snakk om at Israel forlan-ger for mye kontroll og bør få en mindre del. De palestinske muslimene skal ha kontrollen alene. Når vi ser dette i sammenheng med muslimenes praksis angående adgang til hellige

steder, og ikke minst med uttalelsene om at det aldri har vært noe jødisk tempel der, er det ikke vanskelig å tenke seg hva det betyr: Jødene skal stenges ute.

Det er da viktig å være klar over at for mus-limene betyr Al Aksa ikke bare den bygningen som kalles Al Aksa-moskeen, det er hele Tem-pelplassen. Ja, ikke bare det: De mener at også Vestmuren (”Klagemuren”) hører med til Al

Aksa, som muslimene skal ha kontrollen over alene.

Med andre ord: Jødene skal stenges ute fra sine helligste steder for all framtid.

Bygging på TempelplassenMoskeen var i dårlig forfatning, så i 1993-94

fikk de israelske muslimene tillatelse fra wakf (de muslimske myndighetene) til å starte reno-vering.

Det første prosjektet var å gjøre en under-grunnshule som jødene kaller Salomos staller om til en moské med marmorsøyler. Muslimene kaller den Marwani-moskeen. Den kan romme 15.000 deltakere.

Deretter gikk de i gang med hvelvet under dagens Al Aksa-moské. Ifølge arkeologene var det adgangstunneler til gårdsplassen på Tem-pelplassen, bygd mens Herodes’ tempel stod. Deretter gikk de israelske muslimene i gang med toaletter for deltakerne i gudstjenestene. Og i det siste har de asfaltert et område oven-for Marwani-moskeen.

Det har foregått som et gigantisk dugnads-arbeid: Støttespillere har lånt ut utstyr og gitt materialer, og penger er samlet inn via moskeer i Israel. I høst gav 100 inviterte nesten en halv million kroner. I midten av september ble det samlet inn et par millioner kroner pluss 5 kg i gullsmykker. Bidrag kommer også fra utlan-det: President Mubarak i Egypt gav teppene til Marwani-moskeen.

Ifølge israelske myndigheter har de israelske araberne presset Arafats styre til å gå lenger i ”muslimske tiltak” enn Arafats folk egentlig hadde tenkt seg. Den israelske rapporten om dette har i neste omgang fått wakf til å bli mer radikalt.

Uken før uroen begynte, stanset israelerne tilførselen av byggematerialer til Tempelplas-sen fordi det pågikk arbeid som ikke var avtalt med israelerne. Israelerne ville ikke la byggin-gen komme helt ut av kontroll. Wakf sier at de ikke spør israelerne om noe, men det stemmer ikke med den praksisen som har vært.

Fritt etter Jihad for Jerusalem av Isabel Kershner i Jerusalem Report 11.10.00.

Ikke statsborgereJødene skal stenges ute fra sine helligste steder for all framtid. Foto: OHAYON AVI (GPO)

15Nr. 5/2000

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

Berit Demborg

Urolighetene som vi har fulgt i media fra begynnelsen av oktober, forårsaket også skader på JNFs skoger. Verst gikk det ut over den vest-lige delen av Galilea, hvor 3.000 mål naturlig og dyrket skog ble ødelagt. Også andre skogsområder i den nord-lige delen av Israel , blant annet i Gilboa-området, ble rammet av påsatte skogs-branner. Det totale området som er ødelagt er ikke ennå kjent, men det skal være flere hundre mål.

Brannene begynte midt på natten, og den vold-somme vinden pisket på få minutter flammene opp til en ildmur på 3 kilometers lengde, som slukte alt på sin vei. Brannmannskaper og frivillige deltok i sluknin-gen, godt hjulpet av heli-koptere som sprøytet vann og skum fra luften over de brennende områdene. En av årsakene til den hurtige spredningen var den used-vanlig tørre og varme som-meren. Nå gjenstår det et stort og vanskelig arbeid for JNF med å rehabilitere de ødelagte skogsområdene.

Ifølge rapporter fra fly-vere som deltok i sluknings-arbeidene var det en gjeng av vandaler som sto bak de fleste brannene. Flyverne så en gruppe som var i gang med å tenne på skog i Wada Ara-området og varslet JNF og politi. Politiet hadde dess-verre ikke mannskap nok til å få tak i de mistenkte. Bølgen av påsatte branner startet etter at opprøret brøt ut i arabiske byer og lands-byer i Israel. Fly som ellers brukes til å sprøyte inn-sektsdrepende midler, fikk ny funksjon som brannsluk-ningsfly. Hvert fly kunne ta

1500 liter vann. Kjemiske stoffer som forvandler vannet til skum slukket ilden ti ganger fortere enn vanlig. Flyverne kjempet en ”duell” med ildspåsetterne, sier lederen for brannsluknings-arbeidet.

I det tørre været og med sterke østlige vinder fryktet man at ilden skulle spre seg ytterligere. Man satte derfor inn større mannskapsstyrker for å bekjempe ilden. Mer enn 200 påviste tilfeller av ildspåsettelse er registrert, fra brenning av dekk til ilds-påsettelse av offentlige byg-ninger og skoger. Noen av de største brannene fant sted i Jezreel-dalen og områdene rundt Gamla. Flammene ødela ikke bare trær, men også parker og rekreasjons-områder og bygninger i sko-gene. Arbeidet med å redde de brannherjede områdene kostet 25 000 dollar

Israels venner som vil å bistå landet med å gjen-skape et grønt og frodig land: Maktløse som de føler seg, ber israelerne dere om å hjelpe på flere måter! Vær med på støtteaksjoner for Israel. Skriv til media om ildspåsettelsene i Israel. Skriv til lokale politiske ledere og be dem innstendig om å stille opp for å beskytte vårt hjemland. Bidra øko-nomisk til JNFs innsats for å redde landets skoger og gjøre Israel til et grønt og vakker land.

JNF har tatt vare på Isra-els natur i over 100 år og vil fortsette med dette med DIN støtte i årene frem-over.

MED DITT BIDRAG HJELPER DU JNF MED Å GJENREISE ISRAELS GRØNNE LUNGER.

”Al-Aksa er i fare”

Volden i Jerusalem, på Vestbredden og i Gaza har kommet som et sjokk på mange israelere. Men enda større var sjokket over volden som fant sted i Gali-lea, blant arabere som er israelske statsborgere. Det var store opptøyer med 11 drepte, alle arabere, en rekke sårede og store materielle skader.

BakgrunnI forskjellige intervjuer gir

de israelske araberne disse grunnene for opptøyene:

Araberne føler seg gene-relt diskriminert i det israel-ske samfunnet. Se artikkelen De israelske araberne, s. 13 i denne avisen.

Den andre grunnen de gir, er ”Israels vilkårlige dreping av palestinere på Vestbred-den og i Gaza”. En rekke artikler i denne avisen fortel-ler at israelerne stort sett ikke bruker mer makt enn nød-vendig i en situasjon hvor Arafats ungdom har gått til krig med steiner, Molotov-cocktails og utstrakt bruk av skytevåpen.

Den tredje grunnen som blir angitt, er ”jødenes forsøk på å forgripe seg på Al-Aksa. Dette er tatt opp i artikkelen ”Al-Aksa er i fare” på motstående side i denne avisen. Etter min oppfatning har muslimene ingen legi-time krav i denne sammen-hengen. Tvert imot: Det er jødene som blir diskrimi-nert.

VoldenDen største uroen i de

arabiske områdene i Israel kom i begynnelsen av volds-

perioden på Vestbredden og i Gaza. Den fortsatte i langt mindre skala etterpå noen steder. Det var verst i Umm al-Fahm, men det var også vold i en rekke andre byer og landsbyer. Volden spredte seg også til Haifa og til Jaffa.

Den artet seg slik at store grupper arabisk, mannlig ungdom dro omkring og satte fyr på jødisk-eide butikker og på postkontorer og andre offentlige service-institusjoner i arabiske byer og landsbyer.

Maskerte, arabiske ung-dommer satte opp barri-kader av stein og brente dekk på veier i Galilea. De angrep jødiske sjåfører og satte fyr på skog. For noen av disse brannenes vedkom-mende var det tydelig hen-sikten at de skulle spre seg til jødiske boligområder.

I mange tilfeller sperret de veier som gjorde at jøder var innestengt bak sperrin-gen og utsatt for den volden som kunne komme. Dette var hovedgrunnen til at isra-elsk politi og grensepoliti måtte gripe inn for å åpne veiene.

AnklagerAraberne anklager poli-

tiet og grensepolitiet for å forverre situasjonen ved å bruke skarp ammunisjon i utrengsmål. Det førte til at 11 arabere døde av skudd-skader og en av hjertean-fall.

Ifølge arabiske talsmenn forsøkte politiet ikke å forhandle før det brukte motvold. Det hadde ikke til-

strekkelig beskyttelsesutstyr, og måtte derfor bruke mer makt enn det som egentlig skulle være nødvendig. Poli-tiet skjøt også med skarpt uten at deres liv var i fare, og siktet mot den øvre delen av kroppen.

Politiet svarer at det skal gi detaljerte svar til den under-søkelseskommisjonen som er nedsatt. Men ellers mener politiet at det ikke har brukt unødig makt. Politifolkene var veldig få i forhold til opprørerne. Og selv om opprørerne ikke brukte sky-tevåpen i Israel, opplevde politiet en rekke situasjoner som livstruende. Politiet for-søkte først å få kontroll på fredelig vis. Så tok det i bruk tåregass og gummiku-ler. Bare når det ikke strakk til, brukte det skarpe skudd. Tatt i betraktning de mange og vanskelige situasjonene, kunne det fort blitt flere drepte.

Ifølge en artikkel i Jeru-salem Post av Larry Defner ble 4 av de 11 araberne drept i en situasjon hvor det var minst 100 arabere mot 4 politimenn. Det haglet med steiner og Molotov-cocktails. De 4 hadde brukt opp tåregassen og gummi-kulene, og ble til slutt nødt til å skyte med skarpt.

I et annet tilfelle kan det dreie seg om drap på en uskyldig, arabisk ungdom som forsøkte å stanse opp-tøyene. Men forhåpentligvis vil granskingskommisjonens rapport, når den en gang kommer, avklare sakene og gjøre det mulig å stille de ansvarlige for retten.

Hvordan jødene opplevde det

Mye av politiets arbeid gikk ut på å beskytte sivile jøder. De skulle trygt hjem på veier stengt av hundrevis av arabiske ”demonstran-ter”. Araberne forsøkte å brenne ned hus i kibbutzer.

Hos jødene har opp-tøyene ført til en sterk holdningsendring. Mens de tidligere strømte til arabiske landsbyer for å handle, særlig på sabbaten, var det i ukene etter opptøyene ingen jøder der. Ifølge en journalist i Jeru-salem Post, Michael S. Arnold, ser araberne ingen sammen-heng mellom forsøkene på å tenne fyr på jødiske hus og deres rop om Slakt jødene og Med blod og ild skal vi frelse Palestina på den ene siden og mangelen på jødiske kunder på den andre. En uttalte det var Ehud Barak som hadde fått jødene til å være redde araberne.

Jødene i Galilea organise-rer forsvarskomiteer i sine egne nærområder, med vakt hele døgnet. Det var noe ingen tenkte på tidligere.

Folk har en tendens til å glemme fort. Men skrekken mange jøder opplevde, vil nok sitte lenge i. 17.11 ble det meldt at jøder flest frem-deles ikke handler i arabiske strø av Haifa og Israel ellers. Jødiske arbeidere drar ikke til arabiske områder uten politi-eskorte. Det kan derfor f. eks. være proble-mer med å få reparert gass, telefon og strøm når noe er galt.

Vold i IsraelUnder åpningen av Knessets vintersesjon viser de arabiske Knesset-medlemmene, Dehamshe og El Sana bilder av arabere som er drept under opprøret i Galilea. Foto: SA’AR YA’ACOV (GPO)

Skogene settes i brann

Bølgen av påsatte branner startet etter at opprøret brøt ut i arabiske byer og landsbyer i Israel.

16 Nr. 5/2000

I begynnelsen av novem-ber la minister Michael Melchior fram tall for anti-semittisme i verden. I okto-ber var det ca. 300 angrep mot jøder og jødisk eien-dom i verden. Det vanlige er 10-15 angrep.

Angrepene var også mye alvorligere enn vanlig. Det hadde vært 40-50 forsøk på å brenne ned synago-ger, noen av forsøkene var ”vellykket”. Det var også en rekke fysiske angrep mot jøder.

Nå er målene for angre-pene i større grad enn før religiøse, synagoger.

Det er ingen som har organisert dette som en kampanje. Det er enkelt-mennesker eller smågrup-pers som står bak.

Sterkt økt antisemittisme

Sin egen verste ende10.10 ble det meldt at

statsminister Ehud Barak hadde sagt at Arafat har brutt ”hver – hver – avtale vi har hatt”.

Det kan være tvil om hvilke av bruddene som er de verste. Vi skal ta for oss noen få.

Ulovlige våpenI årene før staten Israel

ble opprettet i 1948, stod ulike grupper av jøder i Palestina sterkt imot hveran-dre. Da uavhengighetskrigen begynte våren 1948, hadde jødene flere ulike væpnede grupper, og til dels var det fiendskap mellom noen av dem. Men alle var enige om at når de skulle ha en egen stat, kunne det bare være én hær som stod under én kommando. De forskjellige gruppene underla seg derfor David Ben-Gurions kom-mando.

Ifølge Oslo-avtalen skulle Arafat kunne ha betydelige sikkerhetsstyrker, og Israel gav dem våpen for at de skulle kunne holde orden. Betingelsen var at det ikke skulle være andre væpnede grupper.

Arafat har økt sine sik-kerhetsstyrker langt mer enn avtalene forutsatte. Og enda verre: Det ble snart tydelig at Arafat ikke hadde til hensikt å samle inn ulovlige våpen, slik avtalene krevde, men tvert imot tillot nokså åpent salg i stor stil av skytevå-pen. Etter hvert har det også fått danne seg militser, ikke minst den som har vært mest aktiv nå, Tanzim. Også Hamas og andre muslimske grupper har fått lov til å væpne seg i betydelig grad. Og dessuten har det vært mange militære våpen ute blant befolkningen gene-relt.

Da det var klart at dette var Arafats politikk, var det to ting man kunne vite:

a) En ekte, varig fred vil ikke være mulig. Arafat vil alltid kunne beklage at noen som han ikke kontrollerer, driver med ting han er imot, men han kan dessverre ikke gjøre noe med det. Dette er det hans folk sier nå når de blir presset. (Ellers sier de at angrepene på israelske sol-dater er naturlige.)

b) Palestinerne kan ikke få en velordnet stat, men

noe som mer er et pøbel-velde. For militære våpen i hendene på allslags folk kan også brukes og blir brukt i interne konflikter av ulike slag, i det minste som trus-ler.

Hat i skolebøkerAv andre avtaler Arafat

har brutt, er forbudet mot hat i skolebøker og under-visningsopplegg. På inter-nettsidene våre (www.israel-miff.no) ligger en rapport om innholdet i skolebøkene i det pales-tinske området. Det er et oppkomme av jødehat. Det gjelder for øvrig resten av den arabiske verden også. Ikke i noe arabisk land står Israel avmerket med navn på kartet i noen skolebok (eller atlas).

Om hva som har vært for-kynt i moskeer og lagt fram i medier, kan du leser i artik-kelen Oppegge til hat på s. 13.

Når skole, religiøse ledere og mediefolk pisker opp hat, er en ekte fred helt umulig.

Fengsle terrorister

Ifølge avtalene skulle Israel slippe de palestinske fangene fri, og så skulle de palestinske myndighetene sørge for at terroren stanset. De som tross dette begikk terror mot israelere, skulle utleveres til Israel.Dette har de palestinske myndighetene ikke fulgt opp. Det heter nemlig i avtalene at før noen utleveres til Israel, skal man sone ferdig de straffer man måtte ha fått i de palestin-ske områdene. Oppskriften er derfor at når noen har gjort noe mot noen israe-ler, blir han stilt for retten i de palestinske områdene. Etter et rettsmøte som bare varer noen minutter blir man dømt til lange fengsels-straffer (f. eks. 12 år). I praksis blir man ikke satt inn i det hele tatt eller slip-per ut etter ganske kort tid. (Noen ganger ”rømmer” man.) Derfor er ingen pales-tinsk terrorist overlevert til Israel.

Det hadde ikke gjort så mye dersom de palestinske myndighetene hadde straf-fet seriøst. Men det har vært veldig opp og ned med det.

Da opptøyene startet i slutten av september, slapp

det palestinske styret ut de terroristene som tross alt satt fengslet. Det er hoved-grunnen til at Israel måtte stenge grensen slik at pales-tinerne ikke kommer på arbeid i Israel.

MidlertidigEn lang rekke ganger har

Arafat sammenlikner de avtalene han har inngått med Israel med den avtalen pro-feten Muhammed inngikk med forskjellige stammer. 18.4.98 sa han f. eks. på den egyptiske Orbit TV: ”Da profeten Muhammed inn-gikk avtale med Khudaibiya, gikk han med på å fjerne sin tittel ”Allahs budbrin-ger” fra avtalen. Da refe-rerte Omar bin Khatib og de andre til denne avtalen som ”den mindreverdige avta-len”. Selvsagt sammenlikner jeg ikke meg selv med pro-feten. Men jeg sier at vi må lære av de skritt han og Salah a-Din tok. Den freds-avtalen som vi undertegnet er en ”mindreverdig fred”.” Muhammed brøt avtalen så snart han ble sterk nok. Arafat sier her rett ut av avtalene han har inngått med Israel er av samme type: Så snart han er sterk nok, skal han bryte dem.

Dermed blir fredsavtalene egentlig meningsløse. Men Israel har strukket seg så langt som overhodet mulig og valgt å ta en lang rekke ”risikoer for fred”. Statsmi-nister Netanyahu forlangte riktignok gjensidighet, dvs. at palestinerne skulle holde sin del av avtalene. Da stan-set det hele opp. Netany-ahu fikk skylden, mens det i virkeligheten var motparten som brøt avtalene og hadde gjort det fra første dag.

”Verdighet”I forbindelse med topp-

møtet i Sharm e-Sheikh forlangte Israel at palesti-nerne endelig oppfyller det som har stått i alle avtaler: Avvæpne militser. Svaret fra Arafats sikkerhetssjef på Vestbredden, Jibril Rajoub, var at dette var et forsøk på å ”ydmyke” Arafat. ”Verdig-het er svaret,” sa han. Det er den vanlige holdningen i arabiske land: Kritikk av myndighetene er å ”vanære” dem, og er derfor forbudt.

Avtalebrudd Det følgende er en fri gjengivelse av en artikkel Barry Rubin hadde i Jeru-salem Post 24.10:

Det var avdøde forsvars- og utenriksminister Moshe Dayan som i sin tid sa: ”Araberne lar aldri en mulighet gå fra seg til å la en mulighet gå fra seg.” Denne høstens begivenheter føyer seg pent inn i rekken i så måte: De verste lidelsene for palestinerne skriver seg fra et lederskap som ikke er opptatt av å utnytte de mulighetene situasjonen til enhver tid gir, men av å framstå som offer.

I 1947-48 godtok jødene en deling av Palestina. Palestina-araberne avslo, og satt etterpå igjen med hun-dretusener av flyktninger og ikke noe land. Den gangen kunne de ha fått en stat som var større enn den de kan få nå.

I 1967 oppfordret pales-tinerne de arabiske statene til å gå til krig mot Israel for å ødelegge landet. Ara-berne tapte, Israel tok over Vestbredden og Gaza. Det resulterte i flere flyktnin-ger.

Etter krigen tilbød den israelske regjeringen (under statsminister Eshkol) å gi tilbake Gaza og Vestbred-den for en omfattende fred. Araberne samlet seg i Khar-toum i Sudan og kom med sine ”tre nei”: Nei til å for-handle med Israel, nei til å anerkjenne Israel, nei til fred med Israel.

1968-70: PLO førte krig mot Israel fra Jordan. Det førte til borgerkrig i Jordan, og PLO ble kastet ut (til Libanon). Det førte igjen til mer død og flere flyktnin-ger.

1971-82: PLO fører krig mot Israel fra Libanon. Israel slår PLO i Libanon.

1983: Syria angriper PLO i Jordan og dreper mange palestinere.

1987-89: Intifadaen klarer ikke å få Israel ut av

de palestinske områdene. Mange drept og såret, øko-nomi og infrastruktur blir lagt i ruiner.

1990: PLO kaster fra seg muligheten for dialog med USA ved å nekte å for-dømme terror fra sine med-lemsgrupper.

1991: PLO støtter Irak mot Kuwait. Golfstatene kutter støtte, og et stort antall palestinere må flykte fra Kuwait og andre golf-stater.

1996: Binyamin Netany-ahu blir valgt som stats-minister i Israel, først og fremst fordi palestinerne drev terror under valgkam-pen. Det betyr at pales-tinerne får langt færre innrømmelser fra Israel enn de ellers ville ha fått.

2000: Statsminister Ehud Barak tilbyr palestinerne en egen stat i hele Gaza og over 90 % av Vestbredden (med mulighet for også å få deler av Israel), kontroll over de arabiske bydelene i Jerusalem og nesten full kontroll over Tempelplas-sen. I stedet for å forhandle og komme fram til en avtale på dette grunnlaget, starter palestinerne en intifada som legger fredsprosessen i ruiner og fører til at hold-ningene i Israel hardner ganske mye. Det fører til mye død og lidelse blant palestinerne, og det går sterkt ut over en økonomi som så smått var begynt å rette seg litt opp.

Ødeleggende holdning

De opptrer som ofre, med rettigheter som er blitt krenket. Man kan debattere i det uendelige i hvor høy grad de har rett i dette. Men faktum er i hvert fall at denne følelsen av å ha noe å klage over ikke har ført til noe positivt for dem. Tvert imot: Det sikrer at deres nåværende, uheldige status blir videreført.

De synes det er positivt å slå tilbake, å kjempe, å ha mange ”martyrer”. Men de gode følelsene er basert på illusjoner, og de blir en erstatning for en forbedring av situasjonen.

De erklærer at de har vunnet. Selv etter at de ble drevet ut av Libanon i 1982, sa Yasser Arafat og PLO at de hadde triumfert fordi de hadde ”holdt stand” mot de israelske styrkene i flere uker.

De venter at andre (ara-biske land, europeerne, ver-densopinionen) skal redde dem, men deres håp blir gjort til skamme.

De undervurderer Isra-els styrke og utholdenhet. Siden de mener at Israel ikke burde eksistere, venter de at det vil bryte sammen. I virkeligheten blir Israel vanligvis sterkere.

I stedet for å oppnå en stat på grunnlag av kom-promiss, sier de at de heller vil fortsette å kjempe for å få alt de ønsker i en fjern framtid.

Kort sagt: Det som skjer nå, har hendt tidligere minst et dusin ganger. Det eneste palestinerne har tjent på, er å forhandle med israelerne og inngå avtaler.

Det er overraskende at så mange verden over ikke forstår denne situasjonen. Men verken araberne eller europeerne vil gi dem reell hjelp. Og mange steder er opinionen i ferd med å snu seg fra dem, tross propa-ganda-suksesser i begynnel-sen av opptøyene.

Det er to valg: Enten for-handle om fred, få en stat, bosette flyktningene der og bygge samfunnet. Eller å fortsette å kjempe, øde-legge samfunnet, ha drepte og sårede og være stolt av sin stahet. Dette er den sen-trale saken i dag.

17Nr. 5/2000

Artikkelen ”Al Aksa i fare”, s. 14, forteller om hvordan selv de israel-ske araberne har brukt fabrikkerte, vage beskyldninger om jødiske planer om å ødelegge de muslimske helligdommene på Tempelplas-sen som det grunnleggende elementet i å hisse opp ungdommen.

Så vidt vi har kunnet registrere, er Israels innrømmelser i Camp David ikke skikkelig framlagt i norske medier. Her er noen av innrømmelsene Barak gikk med på i bytte for en skikkelig fredsav-tale:

Gaza: Israel skal trekke seg helt ut av Gaza.

Vestbredden: Det meste av Vestbredden (Judea og Samaria) skal oppgis, til sammen over 90 % av ”de okkuperte områdene” Bare noen små områder hvor den jødiske befolkningen er ekstra tett, skal behol-des. – Israel har gått med på å drøfte at palestinerne kan få ubebodde områder av Israel i bytte for de områdene Israel får av Vestbredden.

Jerusalem: De ara-biske delene av Jerusa-lem skal gis til PA og utgjøre hovedstaden i den palestinske staten under navnet Al-Quds.

Israel har insistert på å beholde den endelige suvereniteten over Vest-muren (”Klagemuren”) og i det minste deler av Tempelplassen. Men like før opptøyene var det snakk om at den skulle gis til en interna-sjonal, muslimsk orga-nisasjon eller noe slikt. Og dette skjer etter at Arafat nå benekter at det noen gang har stått et jødisk tempel der. M.a.o. at det ikke er noe hellig sted for jødene, det betyr trolig i praksis at de vil bli utestengt. – Det verden støtter palestinerne i nå, er kravet om rett til for all framtid å utestenge jødene fra deres hel-ligste steder.

Palestinske flyktnin-ger skal få kjempestore erstatninger, betalt av det internasjonale sam-funnet. (Det er snakk om 350 milliarder kroner, fordelt på en årrekke. Det blir 500.000 kr pr. person som flyktet i 1948, 2 millioner for en familie på 4 i gjennomsnitt.

Jøder har nok ingen steder fått en slik erstat-ning. Men der er snakk om at jødiske flyktnin-ger fra arabiske land skal kunne få erstatning av det samme fondet.

De skal ha ubegren-set rett til å ”vende tilbake” til den pales-tinske staten. Israel vil ta imot ”flere titusen” palestinere i selve Israel som en humanitær gest.

Det var stor avstand mellom partene da forhandlingene brøt sammen. Palestinerne forlanger full rett til å vende tilbake til selve Israel, uten hensyn til at siden 1948 har over 600.000 jøder fra ara-biske land og hundre-tusener fra andre land kommet som flyktnin-ger til Israel. Hvor skal de gjøre av seg?

Det er mange i Israel som er uenige i en større eller mindre del av disse innrømmel-sene. Trolig har mot-standen mot dem økt sterkt i løpet av opp-tøyene.

Israels innrømmelser

Religiøs kamp

”Episode” nær Ramallah. Foto: OHAYON AVI (GPO)

Dette har sin bestemte grunn: Man klarte ikke å få opp stem-ningen tilstrekkelig ved sekulære metoder.

Forsøket på å organisere en streik blant arabiske forretnings-folk i Jerusalem i protest mot Baraks politikk, endte i en ydmy-kende fiasko. Antakelig ønsker de aller fleste av dem, tross alt, å bli værende under Israel.

Ehud Ya’ari fortalte i Jerusalem Report, datert 28.8, om hva som skjedde da Arafat kom tilbake fra Camp David. I de palestinske /mediene/heltene ble han framstilt som den store helten fordi han ikke var gått med på noen avtale. I Ramallah ble det da til-lyst massevelkomst. Men Tanzim klarte bare å mønstre 200 ung-dommer i Ramallah, og de så ut som de kjedet seg, ifølge Ya’ari.

I august forsøkte PLOs talsmann for Jerusalem, Faisal al-Husseini, å arrangere en ”mønstring for Jerusalem”. Det lyktes å samle 300 deltakere, noen var busset inn. Den manglende begeistringen var til å ta og føle på, ifølge Isabel Kershner i Jerusalem Report. Husseini holdt en tale om ”denne frigjøringens morgengry”. PLO ville insistere på en tilbaketrekning til grensen fra før 1967, altså også jødiske bydeler som er bygget ut etter 1967. – Det blir bare høflig applaus etter talen. Ingen synger med når en sekkepipe spiller den palestinske nasjonalsangen.

Det foranstående er noe av bakgrunnen for at man har valgt å satse på Al Aksa: En påstått religiøs trussel kunne brukes til å piske opp en stemning, særlig blant ungdommen. De poli-tiske sakene, hvor folk er blitt inderlig desillusjonert av Arafats regime, kunne ikke skape den nødvendige stemningen, særlig ikke i Jerusalem.

Dette er en meget kynisk måte å utnytte religionen på.

Som nevnt i forrige nummer gikk flere partier ut av den isra-elske regjeringen i forbindelse med Camp David-forhandlin-gene i juli. Årsaken var de store innrømmelsene Ehud Barak gav på Israels vegne.

Regjeringen fortsetter nå som en mindretallsregjering, fordi Shas-partiet har gitt den en slags støtte. Når dette blir skrevet, er det ikke klart om det blir fler-tall for et mistillitsforslag og når nyvalget i så fall kommer. Det

kan også tenkes at det blir en samlingsregjering.

Regjeringen Barak har erklært sin vilje til å fortsette forhand-linger med Arafat der de slapp før opptøyene startet, altså med alle innrømmelsene intakt. Dette er de fleste opposisjonspartiene sterkt imot. Barak og Clinton håper å få til en avtale, og at et flertall av israelerne vil stemme for det i folkeavstemningen som følger.

Det er også uklart om Neta-nyahu vil komme tilbake som leder for Likud, eller om det blir Ariel Sharon som leder partiet ved eventuelle nyvalg i forholds-vis nær framtid.

Flere arabiske medlemmer av Knesset er under etterforskning for å ha kommet med opphis-sende uttalelser, oppfordringer til vold og lovbrudd. Ingenting er avgjort når dette blir skrevet.

Israelsk politikkEl Sana, arabisk Knesset-medlem, diskuterer med statsminister Ehud Barak og Shimon Peres. Foto: SA’AR YA’ACOV (GPO)

18 Nr. 5/2000

Søndag 15.10 kom en melding i NRK radio: 500 israelere hadde demon-strert i Tel Aviv mot en samlingsregjering hvor Ariel Sharon skal inngå.

Antakelig er tallet 500 for høyt, antallet deltakere i venstreorienterte demon-strasjoner blir nesten alltid overdrevet. Men uansett: Tallet er oppsiktsvekkende. Dersom det hadde vært tale om å ta Ariel Sharon inn i regjeringen for noen måne-der siden, ville det sikkert vært nærmere 500.000 enn 500 som hadde demon-strert mot det. Israel er demonstrasjonenes hjem-land. Når det er 500 deltakere på en slik demon-strasjon, betyr det at saken er død – da er det bare de aller mest innbitte som fremdeles støtter den.

Shlomo Avineri til Edward Said

22.10 stod det et brev i Jerusalem Post. Det var skre-vet av Shlomo Avineri, og var rettet til Edward Said. Said er en ledende pales-tinsk intellektuell, bosatt i USA, han har vært sterkt imot hele fredsprosessen.

Avineri derimot har støt-tet fredsprosessen helhjer-tet. Allerede i 1970 gikk han inn for at Israel burde forhandle med PLO, og for at det burde bli en to-

stats-løsning, altså en pales-tinsk stat ved siden av Israel. Etter hvert ble dette programmet for den israel-ske venstresiden, i form av Oslo-avtalen. Det har vært mye motgang. Men Avineri mistet ikke troen på at pro-sessen, tross alle mangler, ville føre til et resultat der fornuft og moderasjon ville seire til slutt.

Said derimot sluttet seg til Nei-fronten: Han kunne ikke godta noe annet enn at Israel ble fjernet. Avineri håpet at dette synet ville havne på historiens søppel-plass.

Men jeg tok feil, skriver Avineri. I sommer avviste Arafat det mest generøse tilbudet noen israelsk stats-mann noen gang har gitt en palestinsk leder. Barak satte sin politiske framtid inn på disse innrømmel-sene, og mistet flertallet i Knesset i prosessen.

Da Arafat ikke kon-trollerte den palestinske befolkningen, forstod vi plutselig at vi ikke har noen partner, bare en fiende som ikke en gang kan finne et menneskelig ord når våre folk blir lynsjet.

”Du har rett, Edward,” skriver Avineri. ”Kompro-misset virket ikke. Det ble forsøkt – tross din stemme, og tross Ariel Sharons

stemme imot. Men det har nå slått feil.”

Det betyr at Israel må bestemme ensidig en til-baketrekning fra det meste av de palestinske områ-dene. Så får dere deres stat. Den skulle ha kommet etter avtale. Men det er bedre med en ensidig handling som leder til en palestinsk stat enn en illusjon om et historisk kompromiss.

Andre venstreorienterte

Lignende bekjennelser av typen ”jeg tok feil” kommer i store strømmer i dag i Israel. Det er folk som har utgjort fredsbevegelsen og venstresiden. Dels vil mange av dem stemme på høyresiden ved neste valg. Men dels har standpunk-tene på venstresiden også endret seg.

Av politikere kan vi merke oss at Dan Meri-dor, som er leder av Uten-riks- og forsvarskomiteen i Knesset, sa: ”Nå er det ikke forhandlinger mer. Vi er nå i krig.” Han er riktig-nok ikke venstreorientert, men ble siste gang valgt for sentrumspartiet og er i regjeringskoalisjonen.

Ministeren for kom-munikasjon og boliger, Binyamin Ben-Eliezer (Arbeiderpartiet) sa at Arafat har gitt opp freds-

prosessen og ”ikke lenger er en fredspartner”. Nå, sa han, må vi bekjempe ham.

Ikke alle har endret seg, naturligvis. Shulamit Aloni, mangeårig politiker og tidligere leder av Meretz, mener fremdeles at Israel har hele skylda for alt. Yossi Beilin er heller neppe særlig påvirket av det som skjer, heller ikke fungerende utenriksminis-ter Shlomo Ben-Ami og en del andre. (Noen av dem har riktignok kommet med sinte kommentarer like etter at alvorlige ting er skjedd. Men etter få dager er de, mer eller mindre, tilbake til det gamle.) Og Shimon Peres lar visst aldri noe så prosaisk som virkeligheten få forstyrre sine store visjoner.

Samlings-regjering

Vi har allerede sett hvor få som demonstrerte mot at Sharon kommer i regje-ringen. Når lederen for Meretz, Yossi Sarid, har sagt at han er villig til å sitte sammen med Sharon i regjeringen (selv om han foretrekker en regjering uten Sharon), er det virke-lig oppsiktsvekkende. Det er neppe noen overdrivelse å si at det blir som om Kristin Halvorsen ville sitte

sammen med Carl I. Hagen.

Og når lederen for det sterkt anti-religiøse Shinui-partiet, Tommy Lapid, sier at han er villig til å sitte i regjering sammen med det ortodokse Shas-partiet, da vet jeg ikke hva jeg skal sammenlikne det med. Det ville vel være som om Lars Gule skulle sitte i regjering sammen med Børre Knut-sen.

Gjennomgri-pende krise

For mange av de tidligere venstreorienterte represen-terer disse ukene en grunn-leggende krise. For mange har ”fredsprosessen” vært noe av det viktigste i deres liv. De har brukt mye tid og energi på å forsvare den. De har hatt sine framtidsdrøm-mer knyttet til den. Hele livsgrunnlaget er rystet. Noen av dem er kommet ut som superhauker. Andre er bare blitt innstilt på at en ekte fred ligger langt fram i tid, og at Israel må holde kruttet tørt i mellomtida.

Det gjenstår å se hvor varige inntrykkene blir. Dersom det, tross alt, skulle bli en slags fredsavtale, kan stemningen fort snu. Men antakelig har skepsisen i det israelske samfunnet fått en varig økning.

Holdningene i IsraelShimon Peres i samtale med Tysklands kansler, Gerhard Schröder. Foto: SA’AR YA’ACOV (GPO)

President i USA Når dette blir skrevet, foregår fremdeles telling etter valget i USA. Så langt har Bush en viss ledelse.

Den vanligste oppfatningen i de israelske mediene ser ut for å være at det ikke har så stor betydning for Israel hvem av de to kandidatene som blir pre-sident.

Men noen mener at George W. Bush vil være den beste. Bill Clinton har blandet seg altfor mye inn i israelsk politikk, og det vil Al Gore trolig fortsette med hvis han kan.

Den demokratiske visepresi-denten, Joseph Lieberman, er ortodoks jøde, og han har støt-tet Israel sterkt som senator. Men historien viser at når ame-rikanske jøder når topposisjo-ner, føler de ofte behov for å vise sin ”objektivitet” og ”balanserte holdning”, og da kan de bli mer negative til Israel enn mange andre.

Bush har vært i oljebransjen. Men han går inn for å åpne opp for økt oljeproduksjon i USA, slik at avhengigheten av araber-nes olje minker. Gore vil være mer forsiktig /med ny produk-sjon.

Det har også vært nevnt at det er vanskeligere for presi-dent Clinton å presse Israel for sterkt i sine siste uker hvis Bush blir valgt enn hvis hans visepre-sident blir valgt.

Palestinske holdninger I midten av november ble en meningsmåling offentliggjort. Den var foretatt av det pales-tinske Bir Zeit-universitetet, og forteller noe om hvilke holdnin-ger som gjør seg gjeldende ette at ”Al Aksa-intifadaen” hadde rast noen uker.

77 % tror at oppstanden vil føre dem nærmere en uavhen-gig palestinsk stat. Men 74,1 % er imot at barn under 18 år skal delta.

55 % mener at det palestin-ske samfunnet er forberedt på en lang konfrontasjon, 38 % mener det ikke.

24,2 % betrakter fredelige metoder (ikke-voldelige demon-strasjoner og boikott av israel-ske varer) som det beste, mens 32,2 % støtter ”væpnet kamp”. 39 % mener at en kombinasjon er best. – 80 % støtter væp-nede angrep på israelske mål, mot 33 % i 1995. 41 % støtter angrep mot alle israelske mål, mens 41 % vil begrense angre-pene til militære og bosettere.

19Nr. 5/2000

KRISTEN ENHETJesus ber i sin siste bønn i Joh. 17:21 at “de alle må være ett, likesom du Far er i meg og

jeg i deg, at de alle må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.”

Ved gjennomgang av denne bønn finner vi årsaken til strid om sentrale bibelske sannheter. Vi formidler gjerne

kunnskap om denne viktige bønn. Gratis. Skriv til:

MED ÅPEN BIBEL, Boks 57 1324 Lysaker

KIBBUTZ-OPPHOLD

Er du mellom 18-35 år?Reis til en kibbutz i

Israel som volontør.

Vi hjelper deg med reisen og oppholdet.

NORKIVPB 716, Sentrum, O106 Oslo

Tlf: 63 87 73 96 Fax: 63 87 31 73

DE KJØPER

KLÆR OG SKOBEST OG BILLIGST

Jacobsen & Bekker A/SSøndre gate 24 - Trodheim

telefon: 73 52 19 43

Opptøyene blant palesti-nerne på Vestbredden og i Gaza skal undersøkes av en internasjonal undersøkelses-kommisjon der utenriksmi-nister Torbjørn Jagland er en av deltakerne.

Volden blant araberne i selve Israel skal undersøkes av en israelsk kommisjon. Det har vært krangel om hva slags kommisjon det skulle være.

Regjeringen ville selv opp-nevne en undersøkelses-kommisjon med vide fullmakter. Men de israelske araberne, og mange andre, forlangte en uavhengig granskingskommisjon. Det er en institusjon jeg ikke tror vi har helt på samme måten i Norge. Den er opp-nevnt av Høyesterett, og er derfor uavhengig av både regjeringen og hæren. Kom-

misjonen kan innkalle hvem den vil, og vitnene er nødt til å møte. Den kan også gi vitner rettslig immunitet når det er nødvendig for å få fram sannheten. Det vil si at vitnene kan få løfte om at de ikke skal bli straffet på grunnlag av det de innrøm-mer av skyld.

Mandatet til kommisjo-nen skal være å etterforske hendelseskjeden, inkludert oppførselen til dem som hisset opp, organiserte og deltok fra alle grupper, og hvordan sikkerhetsstyrkene oppførte seg.

Da regjeringen gikk med på en slik uavhengig granskingskommisjon, roet gemyttene i den arabiske befolkningen i Israel seg noe. Men en viss steinkas-ting fortsatte.

Det har vært mye snakk om hvem som har skylda for volden, og i Norge har det vært opplagt at Israel har så godt som hele skylda. I denne avisen finner du mye som for-teller det motsatte. Her er enda en punkt:

Gjennom hele konflikten har Israel presset på for at det skal bli en full våpenhvile. Hver gang har palestinerne sagt nei. Riktignok har det hendt at Arafat, når presset var stort nok, har kommet med vage antydninger om våpen-hvile. Men samtidig har hans organisasjon, Fatah, sagt noe annet.

Bare ett eksempel blant mange: Tirsdag 17.10, i forbin-delse med toppmøtet i Sharm e-Sheikh, erklærte Fatah at

volden skulle fortsette til Israel avvikler alle sine bosetninger. – Det er bare det at Israel jo på forhånd hadde lovt å oppgi nesten alle bosetningene, men bare i bytte for en varig fred. Volden går ut på å få israe-lerne ut uten noen skikkelig fredsavtale.

Her som ellers vil araberne kunne bestemme graden av krig. Hensikten er å holde en slags lavintensitets-krig som skal trette israelerne ut og gjøre at de til slutt gir opp alt.

Israels svar: Enten er det krig eller så er det fred, eller i det minste våpenhvile. Til-budet om full våpenhvile, fra begge sider, står hele tiden åpent. Men er det krig, så er det krig. Da får palestinerne ta konsekvensene av det.

Våpenhvile

I mediene var det lenge en føljetong om at Arafat ønsket en granskning av det som hadde skjedd, mens israelerne var imot.

Det er naturligvis galt. Spørsmålet er hvem som skal granske og hva de skal granske. Israelerne har fra første stund vært villige til en upartisk granskning. Det er grunnen til at israelerne ikke ville at FN skulle spille noen rolle i granskingen. For FNs sikkerhetsråd har ved-tatt at Israel er skyldig. Jeg er helt sikker på at alle i medi-ene ville forstå det veldig godt dersom det gjaldt noen andre i denne verden enn

jøder: Ingen vil la seg gran-ske av noen som allerede, før granskingen, har vedtatt at man er skyldig! Det er nok bare overfor jøder man ikke kan godta et så grunn-leggende prinsipp.

Et annet spørsmål er hva man skal granske. Israelerne vil ha hele bakgrunnen: Oppfordringer i medier, sommerleirer med militær trening, manglende infor-masjon om israelske innrømmelser, falske påstan-der om at Barak vil øde-legge Al-Aqsa-moskeen osv. Palestinerne vil bare gran-ske ”Israels brudd på menneskerettighetene”.

Israels militære og poli-tiske ledere anser ikke en storkrig for særlig sannsyn-lig. Men den kan ikke ute-lukkes heller. Israel er derfor i ferd med å fylle opp sine militære lagre og forberede seg på alle muligheter.

Den største faren for en storkrig regner man med er hvis Hizbollah angriper fra Libanon. Hvis det blir omfattende, kan Israel finne det nødvendig å angripe syriske mål i Libanon, etter som syrerne kan stanse Hiz-

bollah hvis de vil. Det kan, i verste fall, utvikle seg til en storkrig.

Før opptøyene begynte, var planen at ganske mange reservister skulle slippe å bli innkalt i 2001. Men nå går planene ut på at alle må ta

sin tørn neste år også. Det ligger an til å bli 3 uker i de palestinske områdene, tre uker grensepatrulering og 3-8 dager med vanlig kamp-trening.

Granskingskommisjon

UndersøkelseskommisjonForsvaret tror ikke på storkrig

Da Oslo-avtalen ble inn-gått i 1993, var det store forventninger til den øko-nomiske utviklingen i de palestinske områdene. En av planene var at internasjo-nale investorer skulle bygge en rekke industriparker i de palestinske områdene. Det skulle skape arbeid for den raskt økende palestinske

befolkningen uten den frik-sjonen i forholdet til israelsk sjefer som vi finner i dag.

Dessverre er det ikke blitt noe særlig av planene. En hovedgrunn er at Arafat har nektet å gjennomføre skik-kelige systemer for økono-misk gjennomsiktighet og kontroll. Det har ført til

svært liten investeringsvilje fra utlendinges side.

Og palestinerne er mis-tenksomme som vanlig. Man kan se argumentet at israe-lerne ønsker industriparker på palestinsk område for å flytte forurensningen over til palestinerne.

Men noen få industripar-ker er det da blitt. To av

dem har palestinske opprø-rere satt fyr på nå under opptøyene: Ved Tulkarm og ved grenseovergangen Erez i Gaza.

Hvordan de nåværende opptøyene vil virke på ver-dens investeringsvilje, kan enhver bare tenke seg.

Freds-prosessen slutt24.10 sa utenriksministe-ren i Egypt, Amr Moussa, at fredsprosessen i sin nåværende form er over. Han sa at ingen arabisk leder vil gå tilbake til forhandlingsbordet etter de tidligere reglene (dvs. Camp David). Når bør araberne først og fremst gi prioritet til å hjelpe palesti-nerne med å motsette seg den israelske okkupasjo-nen.

Palestinske talsmenn har sagt at alle arabiske land støtte dem i at det må være full palestinsk kon-troll over Tempelplassen. Det inkluderer rimeligvis også Vestmuren (”Klage-muren”).

Økonomisk støtteIsrael overfører ennå millioner av shekel til det palestinske styret. Det er bl. a. ulike avgifter som palesti-nere har betalt når de arbeider i Israel (moms, m.m.). Det dreier seg om 60-100 millioner kroner i måneden, og det er viktige beløp for det palestinske styret.

F r e m d e l e s kommer sement til Gaza via Israel. Mye av palestinernes olje, strøm og telekom-munikasjon går via Israel. Og imens fortsetter palestinsk TV og radio å opp-hisse til vold.

Shaul Mofaz hedrer soldater som falt i Yom Kippur-krigen. Foto: AMOS BEN GERSHOM (GPO)

Ødelagte arbeidsplasser

20 Nr. 5/2000

Helsedepartementet i Israel mener at 293 men-nesker, særlig eldre, dør før tiden i Tel Aviv hvert år på grunn av foru-rensninger som stammer fra biler. En represen-tant for en miljøgruppe setter tallet for hele Israel til 1.500 pr. år. Men det er ikke noen skikkelige undersøkelser på områ-det.

Det er flere biler pr. hode i Tel Aviv og Haifa enn i Rotterdam, Dublin og København. Omtrent 60 % av reisene i Tel Aviv blir foretatt med bil. I Zürich er det tilsvarende tallet 30 %, i Milano 20 %.

Noe av luftforurens-ningen, bl. a. svovelparti-kler, kommer fra Balkan, Tyrkia og Hellas. Men det meste kommer fra Israel selv, særlig fra Tel Aviv-området. På enkelte sommerdager henger det nesten som et soltak av røyk over Tel Aviv. Enkelte dager kan foru-rensningen være opptil 3 ganger godtatt nivå.

Noen av gassene blåser opp til Jerusalem.

Det gjelder bl. a. ozon, som er nyttig å ha oppe i ozonlaget, men skadelig på bakkenivå.

Dieselolje forurenser mer enn vanlig bensin. Likevel er prisen på diesel vesentlig billigere enn på bensin, og det er visst ikke planer om å endre dette.

I stedet for å investere i kollektivtrafikk, bruker regjeringen pengene på veinettet.

Israel bruker 70 % av transportbudsjettet på veier, 7 % på jernbane. I Nederland er tallene 27 % på vei og 33 % på jern-bane. Sykler utgjør bare 1 % av reisene i Israel, i Danmark og Neder-land 7-8 %. Det fører til spredt utbygging og mer forurensning.

Det er flere forslag til kortsiktige løsninger. En av dem er å bygge store parkeringsplasser uten-for bykjernen og et godt bussnett inn til sentrum.

Men ekspertene mener at bare et godt jernba-nesystem kan gi en varig løsning.

I en årrekke har Den kristne ambassaden i Jerusa-lem arrangert store feiringer i forbindelse med løvhytte-festen. Og i mange år har Israels statsminister, av skif-tende politisk farge, og Jeru-salems ordfører ryddet plass på sin travle timeplan for å treffe kristne venner.

Unntaket var i fjor, da statsminister Ehud Barak ikke syntes det var viktig å treffe de kristne.

I år var tonen en annen. Barak kom riktignok ikke selv, han var opptatt med regjeringsforhandlinger. Men han sendte Michael Melchior, minister i regje-

ringen og tidligere rabbiner i Oslo. Melchior hilste sine kristne venner og takket for et vennskap som aldri svik-ter.

Ordføreren i Jerusalem, Ehud Olmert, møtte også de kristne pilegrimene. Han fortalte at da bråket begynte like før, sa medarbeiderne

hans på kontoret at de kristne nok ville avlyse løv-hyttefeiringa. Men Olmert svarte: ”Om alle andre avly-ser, kommer de.” Han fikk rett. Bare noen få trakk seg.

Han ble overrakt 100.000 underskrifter til støtte for et forent Jerusalem under isra-elsk kontroll.

Kristne pilegrimerJapanere i Jerusalem-marsjen. Foto: MILNER MOSHE (GPO)

Innbyggerne i Bat Yam blir reddet fra flom etter kraftig regnvær. Foto: MILNER MOSHE (GPO)

Les

Luftforurensning

21Nr. 5/2000

TREKONTOBli med i spareklubben vår!

Du kan åpne en sparekonto og spare til lund, park eller skog.Når målet er nådd, får sparerne navnet sitt på den norske veggen i Yatir i Negev-ørkenen, et vakkert diplom og innskrivning i Jerusalem Golden Book.

En lund - 1000 trær - koster 15.000 kroner,en park - 5000 trær - koster 75.000 kroner,en skog - 10.000 trær - koster 150.000 kroner.

Alle med egen park eller skog får en bauta i den norske skogen i Yatir. Du kan også spare til vanngave i Negev-ørkenen - 15.000 kroner.Kontakt oss på tel. 22 41 22 13 eller skriv til JNF.

Vann betyr fred og livfor Israel og dets naboer

Bidrag sendes til Jødisk NasjonalfondBoks 8871 Youngstorget 0028 Oslo

KEREN KAYEMET LEISRAEL

JØDISKNASJONALFOND NORGE

Badetøy med tilbehør -spør etter

Nils Tore Gjerde

30. juli vente tidligere pre-sident Amin Gemayel til-bake fra 12 års eksil. Amin Gemayel var den siste sivile libanesiske president som ikke var håndplukket av Syria, og han var lenge en innbitt motstander av den syriske okkupasjonen av Libanon, en okkupasjon som stadig fortsetter med minst 35.000 syriske solda-ter.

Etter tilbakevendingen har han imidlertid hatt en rekke møter med det syrisk-vennlige regimets folk, noe som i Beirut tolkes som at hans tilbakekomst skjer på klare betingelser.

I eksil har Amin Gemayel kommet i skyggen av en annen kjent libanesisk opposisjonspolitiker, Michel Aoun som i 1989-1990 mili-tært utfordret Syria og dets allierte i Libanon. Aouns økende popularitet både blant eksil-libansere og i selve Libanon, kan være en årsak til at syrerne kunne til-late hans tilbakekomst. Man ønsket rett og slett å splitte

den nasjonalistiske libane-siske opposisjonen. Det hører også med til denne historien at Amin Gemayel ønsker å støtte sin sønn Pier-res politiske karriere. I dag er Amin Gemayel tilbake i sin hjemby Bikfaya hvor han fikk en entusiastisk motta-kelse.

Syria har i dag et økende problem i Libanon. Hvor-dan kan en rettferdiggjøre overfor den libanesiske befolkningen at deres mili-tære – og sivile – nærvær i landet er nødvendig etter en full israelsk tilbaketrekning?

Parlamentsvalget i august-september viste også klart at folket i Libanon ønsker forandring. Opposisjonen gjorde nærmest rent bord i Beirut, og statsminister Hoss kom ikke engang inn som vanlig parlamentsmed-lem. Valget er med rette tolket som en klar protest mot Syria. Norges holdning i denne sak bør være klar. En klar støtte til de økende libanesiske kravene om en syrisk tilbaketrekning fra Libanon!

Boikottet melding fra Libanon: Amin Gemayel tilbake fra eksil

Nils Tore Gjerde

Torgrim Kristoffersens oppslagsverk, ”Samarbeid og sikkerhet i Europa”, med undertittelen ”Minileksikon 2000-2001” har – velfortjent – fått en god mottakelse. Leksikonet er et uunnværlig hjelpemiddel for alle som på forskjellig vis arbeider med eller er interessert i forsvars- og utenrikspolitikk.

Med så mange faktaopp-lysninger mellom to permer kan imidlertid feil snike seg inn. Og det har det gjort under Libanon på side 375. Presidenten kan umulig være druser ved navn Mahoud. Dagens libanesiske president heter Emilie Lahoud og er selvfølgelig kristen maronitt. Og stats-ministeren heter – i hvert fall i skrivende stund – fort-satt Selim Hoss, og ikke som anført, Rafik al-Hariri. En annen historie er at den godeste Hariri godt kan komme igjen som statsmi-nister i løpet av høsten etter å ha gjort et brakvalg i august-september da Liba-non skulle velge nytt parla-ment.

Hariris liste gjorde nesten rent bord i Beirut og tok der

18 av 19 mandater. Mens en skuffet Selim Hoss ikke engang kom inn i parlamen-tet. Antallet syriske soldater er ifølge leksikonet 30.000. Tallet 35.000 blir også ofte referert i media.

Tallet på sivile syrere er vel umulig å anslå korrekt, men jeg har i media sett langt høyere anslag enn lek-sikonets 300.000. Opptil 1 million er nevnt.

Etter Israels tilbaketrek-ning fra Sør-Libanon i slut-ten av mai, har spørsmålet om syrisk tilbaketrekning kommet mer og mer på dagsorden i Beirut. I sep-tember gikk maronittenes patriark Nasrallah Sfeir ut med en klar oppfordring til syrerne om å dra hjem, og fikk snart også støtte fra dru-serlederen Walid Jumblatt.

Libanesisk politikk står nå ved et avgjørende veiskille. Skal man fortsatt – i praksis – være et syrisk lydrike, eller er tiden nå moden for en selvstendig libanesisk poli-tikk uten innblanding uten-fra? Den sistnevnte linje ser det ut til at flere og flere libanesere går inn for. Høs-tens parlamentsvalg peker i alle fall klart i den retning.

Folk og Forsvar og Libanon

Israelere har utviklet en teknikk for å redde folk som er rammet av jordskjelv, folk som er havnet under ned-raste bygninger. Det kan ofte ta mange timer å grave ut en person fra en nedrast bygning. Derfor er det viktig å begynne behandlingen

med en gang en kan nå fram til en person.

Straks en del av kroppen blir synlig, settes det inn sprøyter med en spesiell blanding av bl. a. saltvann som kan erstatte det væs-ketapet man har hatt mens man lå der.

GaverIsraelske firmaer som gir gaver til velferdsformål, kan trekke inntil 80.000 kroner av gaven fra den ska t tep l ik t i g e inntekten.

Ved universitetet i Haifa er det opprettet et eget senter studenter som er blinde, svaksynte eller har dysleksi. Senteret har bl. a. en data-maskin som har tastatur med blindeskrift, en printer som skriver teksten ut i blin-deskrift, datamaskiner med ekstra store skjermer, en datamaskin som leser høyt det som blir skrevet inn og

en maskin som kan lese trykt tekst høyt.

Ifølge lederen for univer-sitetets service for handi-cappede studenter er dette et tiltak som gjør Haifa uni-versitet blant de ledende i verden på dette feltet. Sen-teret er finansiert både av offentlige penger og av en rekke organisasjoner.

Denne vesle artikkelen handler om familie-liv, eller kanskje snarere mangel på samme. I 1999 ble 8.604 par skilt i Israel. Det er 1 % flere enn i 1998. Det siste tiåret har økningen vært på ca. 10 %. – I Haifa og Jerusalem har skilsmisseraten gått ned, mens den i Tel Aviv økte med 21 % og i Ariel med hele 59 %.

Det er også en økning i antallet samboere. Inntil nylig har tallet vært meget

lavt. For få år siden ble bare 1 % av barna født av forel-dre som ikke var gifte.

Og ellers konverterte ca. 4.000 mennesker til jøde-dommen i 1999. Det er en økning på ca. 30 %. Men mange synes at tallet er altfor lavt, særlig på bakgrunn av det store antallet ikke-jøder som er innvandret fra det tidligere Sovjetunionen, og som kunne tenke seg å bli jøder hvis ikke kravene er altfor store.

Medløpere dømtI første uken av august ble 23 men-nesker dømt av libanesiske domstoler til fengsel fra tre uker til fem år. De ble dømt for å ha samarbeidet med eller å ha kontaktet Israel mens Sør-Libanon var okkupert av Israel.Dette var den 18. runden av dommer av denne typen.

Shalom!!Jeg ser i nr. 4/2000 at dere har en artikkel med EL

AL som overskrift. I denne artikkelen er der en feilin-formasjon mot slutten. Der står det at EL AL ikke flyr til Norge på grunn av Norge ikke godkjenner bevæp-nede sikkerhetsvakter.

Dette er nok ikke helt riktig. Til info kan nevnes at vi i Fokus Reiser hadde i år i forbindelse med påsketrafik-ken EL AL rutefly til Gardermoen med pasasjerer både fra Israel og til Israel. To landinger hadde vi til Oslo. Jeg var personlig naturlig nok involvert i dette og EL AL sikkerhetssjef i København var svært fornøyd med den måten de var blitt mottatt på på Gardermoen. De hadde vært svært imøtekommende og EL AL hadde fått tilrettelagt både sikkerhet og avgangsgate slik de ønsket dette. Jeg var personlig tilstede sammen med sikkerhetssjefen ved avgang og alt fungerte svært bra.

Vi kommer til å ha flere avganger fra Norge med EL AL til neste år.

Dette som en kommentar og informasjon.Med vennlig hilsenFOKUS REISER og Rolf Solås

Familieliv

Læringssenter for blinde

I august begynte Syria å pumpe vann til sin nabo, Jordan, for å dekke opp for en alvorlig mangel på drik-kevann på grunn av en regi-onal tørke. Omtrent 60.000 m2 vann skal pumpes hver dag i to måneder ifølge avta-len. I 1999 forsynte Syria Jordan med 8 mill. m2 drik-kevann.

Det er kjent at vannkrisen i Jordan er blitt forverret av mange dårlige vannlednin-ger, med en utstrakt lekka-sje. Det har vært anslått at så mye som halvparten av vannforsyningen forsvinner på denne måten. Men det er også et alvorlig problem at det rett og slett er for lite vann.

Vann fra Syria

Jordskjelvrammede

22 Nr. 5/2000

StatistikkVed inngangen til året 5761 etter den jødiske kalenderen var det 6,3 millioner innbyggere i Israel. Det er 165.000 mer enn et år tidligere, en økning på 2,5 %.

Jøder og andre som er kommet til Israel under loven om tilbakevending utgjør 82 % av befolkningen. Gruppen vokste med 2,5 %. Jødene utgjorde 4,95 millioner, 78,6 % av befolkningen.

Av de ikke-jødiske innvan-drerne er ca. 180.000 kristne og 20.000 uklassifiserte. De fleste er nære slektninger til jøder.

Den arabiske befolkningen utgjorde 1,15 millioner, 18 % av totalen. Den inkluderer mus-limer, drusere og kristne. Pro-sentdelen har vært uforandret de siste årene.

Netto-innvandring utgjorde 34 % av økningen i den jødiske befolkningen, sammenliknet med 36 % året før. Det kom ca. 63.000 innvandrere, mot 73.000 året før. Nesten 90 % av inn-vandrerne kom fra det tidligere Sovjetunionen, 36 % fra Russ-land.

Arrow operativI midten av oktober erklærte det israelske forsvaret at landets rakettforsvars-skjold basert på Arrow-2-raketten nå virker. Det er første gang i historien at noe land har et fungerende forsvar som bakke-til-bakke-raketter.

Måneden før ble det gjen-nomført en vellykket test med Arrow-raketten mot en virkelig angrepsrakett.

Ultra-ortodokseFor første gang er det flest skolebarn i Jerusalem som er ultra-ortodokse (haredim). Det var 67.760 haredi skolebarn, en økning på omtrent 1.000, mens det var 67.063 elever i det stat-lig-religiøse systemet, en ned-gang på omtrent 2.000.

I slutten av september bestemte regjeringsadvo-katen i Israel, Elyakim Rubinstein, at tidligere statsminister Binyamin Netanyahu ikke skal tilta-les for korrupsjon. Politiet hadde innstilt på tiltale.

Rubinstein presenterte avgjørelsen i et skriv på 22 sider. Konklusjonen var at det ikke var nok bevis mot Netanyahu til å stille ham for retten.

Hovedsaken var Neta-nyahus forhold til Avner Amedi, som er entrepre-nør og dessuten driver med flytting. Ifølge Rubinsteins skriv traff Netanyahu og Amedi hverandre første

gang i 1988, da Netanyahu kom tilbake til Israel etter å ha vært FN-ambassadør. Netanyahu leide Amedi til å flytte eiendelene hans. Mellom 1991 og 1996 gjorde Amedi mange jobber og Netanyahu, men ble aldri betalt for dem.

Etter at Netanyahu ble statsminister i 1996 fort-satte Amedi å gjøre en rekke jobber for ham uten betaling. Amedi fikk jobben på en uformell måte, selv om statsministe-rens kontor er forpliktet til å utlyse anbud når jobbene overstiger en viss sum.

I 1998 sendte Amedi en regning på vel en million

kroner til statsministerens kontor. Han sa ikke at deler av summen – anslagsvis vel 200.000 kr – var for arbeid som var utført før 1996, og at noen av jobbene som var gjort siden også var for Netanyahu privat. Da Netanyahu så regningen, sa han til folkene på kontoret at den var overdreven, men bad dem å diskutere saken med kona si. Han fortalte dem ikke at han skyldte Amedi penger for privat arbeid.

Ifølge Rubinstein kunne det ikke bevises at det var bestikkelse når Amedi ikke fikk penger fra Neta-nyahu. Det var nemlig ikke

bevist at Netanyahu hadde tenkt å betale Amedi ved å misbruke sin makt, altså ved å gi Amedi urettmes-sige fordeler eller jobber. Riktignok hadde Amedi fått litt fordeler, men ikke nok til at man kunne si at det forelå en gi-og-ta-avtale eller at Netany-ahu var oppmerksom på at Amedi ønsket noe av ham.

Netanyahus kone Sarah hadde bedt Amedi om å sende regningen til statsmi-nisterens kontor. Men det var ikke nok beviser til å tiltale ham for å ha visst at Amedi inkluderte private oppdrag i regningen, selv

om det var tydelig at reg-ningen var for høy.

Det var heller ikke nok beviser til å tiltale Binyamin Netanyahu for å ha forsøkt å gripe inn i rettsvesenets behandling av saken.

Gjennom hele saken kommer Rubinstein med kritikk mot Netanyahu for å ha opptrådt uetisk. For eksempel skriver han at Netanyahu skulle ha infor-mert sitt kontor om at han skyldte Amedi penger for privat arbeid. Likeså burde Netanyahu ikke ha enga-sjert Amedi som statsmi-nister uten at det hadde vært en skikkelig anbuds-runde.

Netanyahu ikke tiltalt

Israel var blant de første landene i verden som hadde en kvinnelig stats-minister, Golda Meir. Men i dag er kvinnerepresen-tasjonen i politikken ikke bare lavere enn i europeiske land. Den ligger også bak land som Syria, Bangladesh og afrikanske land.

Da Barak dannet regje-ring i fjor, var det bare 1 kvinne blant 32 ministre og statssekretærer. Siden er det kommet noen få til (regje-ringen ble utvidet).

Generelt ser det ut for at kvinnenes stilling heller

er svekket enn styrket de senere år. Tidligere var Shulamit Aloni leder av Meretz-partiet, og Geula Cohen var leder av Tehyia (et parti på høyrefløyen, det er falt ut).

I Knesset økte antallet kvinner fra 9 til 14 ved siste valg. Men det er mer og mindre tilfeldig hvor-dan det slo ut. I Meretz er 4 av de 10 mandatene kvinner. Men den første av dem stod på 5. plass på lista, så det ville ikke vært mange kvinner derfra hvis ikke valgresultatet hadde

vært uvanlig godt. Dalia Rabin Pelossof, kvinnen i Sentrumspartiet, var den siste av de 6 kandidatene som kom inn. De religiøse partiene har ingen kvinne-lige medlemmer av Knes-set.

Noen mener at kvinner ikke passer så godt inn i israelsk politikk, hvor tonen er temmelig rå. Men, svarer andre, Limor Livnat (Likud) kan banne like godt som noen mann. Og Dalia Itzik kan skremme hvem som helst med munnen sin.

Det er en alminnelig oppfatning at hovedgrun-nen til mannsdominansen i israelsk politikk er den betydningen militæret har i israelsk samfunnsliv. Der får man nettverk og pre-stisje. Selv om også mange kvinner gjør militærtje-neste, blir det ikke på samme måten. Det er i eliteavdelingene (kamp-avdelinger) de ”viktige” fol-kene treffes. Og der er kvinnene ikke med.

Femdagersuke? Arbeidsuken (inkludert skole-uken) i Israel er i prinsippet på 6 dager, og mange arbeider alle dagene unntatt sabbaten (fra fredag kveld til lørdag kveld).

Nå har tidligere innenriks-minister Nathan Sharansky (bildet) foreslått at også søndag skal være fridag i Israel, slik at det blir femdagersuke med de samme fridagene som andre vestlige land.

Kvinner i politikken

Limor Livnat (Likud)

USA og Israel utvikler sammen Nau-tilus-systemet. Det er et forsvar mot raketter av typen Katyusha. Forsvars-systemet er basert på laser.

I september gjentok systemet tidli-gere vellykkede tester: På et amerikansk forsøksfelt ble to Katyusha-raketter skutt ned. I juni skjøt Nautilus ned en rakett og i august to raketter.

Tidligere har planen vært at systemet skal være utplassert i Nord-Israel innen nyttår. Men nå ser det ut for at dette er utsatt. Systemet kan nemlig ikke ta seg av mange raketter samtidig. Man regner med at Hizbollah har lagret et stort antall raketter og vil sende flere enn Israel kan håndtere.

Likevel er systemet viktig, og vil nok bli brukt. For det betraktes som et skritt på veien mot et system som kan dekke alle rakettangrep.

Laserkanonen ser ut som et stort søkelys. Kommandosenteret kan følge opptil 15 mål samtidig. Laserstrålen må rettet mot et mål i minst fem sekunder

før det blir ødelagt. Våpenet har en rekkevidde på 10 km. Det kan også brukes mot jetfly. Laserstrålen kan gjøre cockpiten ugjennomsiktig på bare ett sekund. Men laservåpenet trenger en enorm mengde elektrisitet.

USA har ingen planer om å bruke våpenet i nær framtid, bl. a. fordi det ikke er særlig flyttbart. Men det er snakk om å lage en flyttbar utgave. USA holder også på med en rekke andre laservåpen mot raketter og fly. Men det skal være minst et tiår før de er opera-tive.

Ved Technion-Israel-instituttet i Haifa har eksperter funnet ut bedre måter å behandle en del alvorlig skadde pasienter på:

Når muskler er sterkt skadet, lekker det stoffer fra dem som i kan forårsake hjerte- og nyresvikt. Ved å sprøyte inn i dem 15 liter pr. dag av en spesiell salt-oppløsning, kan man forhindre at disse stoffene kommer ut i blodet i for store mengder.

I disse tider har mange israelske sol-dater fått brannskader av Molotov-cocktails. Til behandling av alvorlige brannskader har israelske helseinstitu-sjoner hudbanker.

Men det er en tendens til at kroppen etter hvert støter fra seg hud som er tatt fra andre. Ved alvorlige skader tar man derfor litt hud fra pasienten selv. I løpet av en måned kan det lille styk-ket hud bringes til å vokse seg så stort at det kan dekke hele pasientens kropp om nødvendig. Og i og med at det er hans egen hud, blir behandlingen mye enklere.

Indiske jøderI Israel er det i dag ca. 60.000 jøder med indisk bak-grunn. Det er 5.500 jøder igjen i India.

Østerrike i HolocaustLike før Anschluss (da Hitler overtok Østerrike i 1938) bodde det 185 tusen jøder i Øst-errike. 126 tusen av dem utvandret før krigen begynte i september 1939. 15.000 av dem ble tatt av nazistene i landet de flyktet til. I alt ble 65.000 øst-errikske jøder drept i Holocaust.

SkadebehandlingLaserforsvar

Shaul Mofaz er Israelsk øverstkommande-rende. Foto: MILNER MOSHE (GPO)

23Nr. 5/2000

Uri Dromi er informa-sjonssjef i Israel Democracy Institute, og har tidligere vært redaktør i et blad forsvaret utgir. I Jerusalem Post hadde han en artikkel skrevet under Camp David-toppmøtet. Artikke-len handler om hvorfor Jerusalem ikke må stå i veien for en fredsavtale. Noen synspunkter fra artikkel, fritt gjengitt:

Jødene og araberne i Jerusalem bor i verdens helligste by. Men de er opptatt

med hverdagslige saker. For jøder har navnet Kong David lite å gjøre med old-tidens konge, mer med et flott hotell. Når utenland-ske ledere bor der, fører sikkerhetstiltakene til tra-fikk-kork overalt. Og for araberne er Sultan Suleiman ikke nødvendigvis mannen som på 1500-tallet bygde byen, men den travle gaten som er oppkalt etter ham.

Hvis du snakker privat med jøder og arabere i Jeru-salem, vil de fortelle deg

at i praksis er byen alle-rede delt. 400.000 jøder og 200.000 arabere bor i hver sine strøk.

Da Yehuda Amichai døde i september, omtalte statsminister Barak ham som Israels nasjonaldikter. Han skriver at i Jerusalem er luften gjennomtrengt av bønner og drømmer som luften over en industriby. Det er hardt å puste. Dette må nødvendigvis avføde fanatisme, og det fører lett til vold: ”Jihad og Jehovas

kriger brister som modne fikener.”

Både Barak og Arafat er fanget i sine respektive his-toriske feller. Barak bærer vekten av hele den jødiske arven, 3000 år med lengsel etter Jerusalem. I Israel vil han kunne få en motstand uten like mot enhver inn-rømmelse. Arafat ser seg selv som forsvarer av Jeru-salem ikke bare på vegne av palestinerne, men alle arabere, til og med alle muslimer fra Indonesia til Marokko.

Arafat sier at han trolig vil bli myrdet [slik Sadat ble] hvis han gir etter. Han er også knust under byrden av arabisk og muslimsk his-torie.

”Jerusalem,” skriver Amichai, ”er den eneste byen i verden hvor også de døde har stemmerett.” Han satt en gang på trappen ved porten ved Davids tårn med to tunge kurver ved siden av seg. En gruppe turister stod rundt sin guide og Amichai ble brukt

målangivelse.

Guiden pekte på ham og sa: ”Dere ser den mannen med kurver? Rett til høyre for hodet hans er det en bue fra den romerske peri-oden.”

Amichai sa da til seg selv at forløsningen ikke vil komme før guidene begyn-ner å fortelle turistene: ”Dere ser den buen fra romertiden? Den er ikke viktig. Men ved siden av den, til venstre og litt ned, ser dere en mann som har kjøpt frukt og grønnsaker til familien sin.”

Det følgende er en fri gjengivelse av et leserbrev av Beate Zilversmidt i Holon, Israel. Hun forkla-rer palestinernes synspunk-ter om Jerusalem:

Muligheten for fred avhen-ger ikke bare av de ”røde lin-jene” (minimumskrav) Israel har, men også av palestiner-nes ”røde linjer”.

Det virker klart at Yasser Arafat er villig til å overbe-vise sitt folk om at det aldri vil få igjen det landet som det mistet i 1948, at de fleste flyktningene ikke vil kunne vende tilbake, at de fleste israelske bosetterne vil bli værende der de er, at palesti-nerne vil få ørkenland i bytte for dette.

Men for å kunne møte sine egne ”hauker”, må han lykkes når det gjelder Øst-Jerusalem. Også blant pales-tinerne, og i hele den arabiske verden, er Jerusa-lem svært prestisjefylt. De kaller byen Al-Quds. Quds kommer fra det samme ordet som hebraisk kodesh, som betyr hellig. Herren

bruker det f. eks. da Moses stod ved den brennende tor-nebusken (2Mos 3:5): ”... Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord.” Hva det betyr for ara-berne, kan man bl. a. se av de enorme folkemengder som drar til Al-Aqsa-moskeen på Tempelplassen for å be.

Uten et virkelig og gene-røst kompromiss i Jerusa-lem, vil framtidige israelske generasjoner fremdeles være forfulgt av vold, krig og iso-lasjon. Og til slutt vil det undergrave den eksistensi-elle energien til vår lille og ambisiøse nasjon.

Odd Myrlands kommen-tar: Det store spørsmålet er

om israelsk generøsitet fører til varig fred eller til at Israel blir oppfattet som svakt, slik at innrømmelsene fører til skjerpede krav.

Stokke kortene på nytt

Yehuda Amichai var en av de ledende dikterne i Israel.Han døde i september.

Her bruker Uri Dromi hans dikt til å presentere synspunkter fra den israelske, sekulære venstresiden på hvorfor Jerusalem ikke må få hindre en avtale med palestinerne.

Returadresse: Midt-Østen i fokus, PB 31, 4097 SOLA

Gi prøveabonnement på Midt-Østen i fokus!

MED ISRAEL

FOR FRED

www.israel-miff.no

Send oss adresser til venner og kjente som du vil gi gratis prøveabonnement de første 2 utgaver i 2001.Bruk e-post: redaksjonen@israel-miff.noeller: Midt-Østen i fokus, PB 31, 4097 SOLAFax: 85 02 25 75

0802 22 67524Nå er støtte til informasjonsarbeidet viktigere enn på lenge!

MED ISRAEL FOR FREDMEDLEMSREGISTERET/ MØIF

Pb 314097 SolaNavn:

Adr.:

Postnr./Sted:

q Enkelt-medlem/ MIFF 240,-q Ektepar/ MIFF 350,- q Pensjonist/student /MIFF 140,-q Pensjonist ektepar /MIFF 180,- Abonnement på Midt-Østen i fokus er inkludert.

q Abonnere på Midt-Østen i fokus 150,-

q MOTTA MIDT-ØSTEN I FOKUS GRATIS TO PRØVENUMMER

Porto

MED ISRAEL

FOR FRED

November 2000

Bank

kont

o

Eller send inn på e-post: redaksjonen@israel-miff.no

Vi målbærer synspunktene

til hovedgruppene i Israel

Vi målbærer synspunktene

til hovedgruppene i Israel

MIFFs satsningsområderMIFF har utpekt tre hovedsatsningsområder for sin virksomhet:1) Informasjonsspredning - Internett - Midt-Østen i fokus - Nærradio

2) Aktiv påvirkning - Debatt-hjelp på høyere utdanning - Lobbying - Foredrag i lokalforeninger - Lokale aksjoner og stands

3) Forum - Øke medlemmenes kunnskap - Styrke medlemmenes engasjement

Les