2011-03 Midtøsten i fokus

www.miff.noPorten til Midtøsten er Nordens største nettside

om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Nr. 3/2011 Løssalg: 40,- 37. årgang

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Utgitt av Med Israel for fred

Med Israel for fred har hatt en nettovekst i antall medlemmer på 48 prosent det siste året. Flere av de nye medlemmene deltok på Israel-konferansen i Åsgårdstrand, sammen med omlag hundre MIFFere fra hele landet. (Foto: Atle Drage, MIFF)

Med Israel for fred nådde målet om å passere fem tusen medlemmer innen generalforsamlingen 21. mai.

Deltakerne kunne også glede seg over ny logo og mange andre tall som viser at MIFF er i rask vekst. SIDE 4 og 5

Jubler for 5000

Netanyahu ble hylletStatsminister Benjamin Netanyahu fikk en overveldende god mottakelse i den amerikanske Kongressen.

SIDE 6 og 7

- Jeg skammer megSara Azmeh Rasmussen tok et oppgjør med jødehatet hun lærte på skolen i Syria. SIDE 5

Bli med på solidaritetstur til Israel 25. okt – 7. nov

I samarbeid med MIFF (Med Israel for Fred) inviterer vi til en annerledes Israelsreise.

På turprogrammet: Prosjekter HJH støtter i

med immigranter og samfunnsaktører

deg på så raskt som mulig for å få plass på

Be om program fra Sabra Fokus reiser, tlf. 38 12 56 60. Eller les på HJHs internettside.

Tlf. 22 36 21 70 Fax: 22 36 33 74 E-post: [email protected] Internett: www.hjhome.org Kto: 1607 87 99661

2 MIDTØSTEN I FOKUS 3-2011 PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Kringkastingsrådet ble tatt kraftig i skole 28. april, men lærte lite eller ingenting.

Kommentar av Conrad Myrland

Cecilie Hellestveit, som hadde gransket en lang rekke NRK-sendinger i perioden 2008-2011, delte flere viktige observasjoner i sin innledning, men det var lite som kunne tyde på at flertallet i rådet tok inn over seg betyd-ningen av det forskeren sa. For-håpentlig var det noen i NRKs mange ulike redaksjoner som fanget opp varselsignalene.

- Vi tar med oss utfordrin-gen om å utvide perspektivet, sa kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.

Og det er virkelig god grunn for NRK til å utvikde perspek-tivet. Her er noen eksempler på Hellestveits mest kritiske merk-nader til NRK:

NRKs grunnfortelling (narra-tiv) er tydelig og klar, og gjelder over hele linjen. Den er identisk med den utenrikspolitiske kon-sensus i Norge. I korthet er for-tellingen at Israel har det i sin makt å få til en tostatsløsning, og andre parters roller og ansvar kommer helt i skyggen. ”Det er ikke balanse i framstillingen,” sa Hellestveit i denne sammen-heng.

Stor dekningsgradDet er en særdeles høy deknings-grad av Midtøsten-konflikten [i forhold til andre konflikter]. ”NRK har ansvar for å tenke seg om hvordan de kan utfordre sin egen grunnfortelling”, særlig når man har ”en massiv mediedek-ning som fyller alle kanaler til alle tider”, sa Hellestveit.

Den delen av NRKs dekning som ser ut til å være mest tiltet mot palestinsk side, er de analy-tiske programmene som skal gå

i dybden. NRK stiller ikke til-strekkelig spørsmål ved sin egen grunnholdning. Det ser ut som om man er fanget i sin grunn-fortelling. ”Visse sider av bildet tones ned eller forsvinner helt fra dekningen,” skriver Hellestveit.

Dokumentarprogrammene kunne hatt større spredning med hensyn til tematikk.

NRK bruker i veldig stor grad norske kilder, som forsterker den norske forståelsen. Det blir ”sne-vert rom for politisk analyse”. Det er lite bruk av lokale analytikere, spesielt fra uavhengige miljø i Israel.

”Det er en viss underrappor-tering om israelske forhold,” sa Hellestveit.

Det israelske og palestinske samfunnet er i rask utvikling. ”Det er en fordel at NRK klarer å bryte ut av sin grunnfortelling, slik at vi kan følge med på utvik-lingen,” sa Hellestveit. Hun mer enn antydet at NRK har hatt van-sker med å følge med i tiden.

Dekningen blir låst i snevert mønsterHellestveit mener NRKs grunn-fortelling dominerer forståelsen av hva som skjer, hvorfor det skjer og hvem som er pådrivere.

- Dette låser dekningen, og kan gi inntrykk av en eller annen form for forutinntatthet, sa Hel-lestveit.

Forskeren tror imidlertid ikke dette er en bevisst politikk fra NRKs side. Hun har registrert at NRK-journalister har prøvd å trekke dekningen i en annen retning, men [de norske] kil-dene har ikke villet være med på det. Politikere, akademikere og representanter for humanitære organisasjoner holder seg alle trygt innenfor den utenrikspoli-tiske konsensus.

Hellestveit nevnte et eksempel fra Gaza-krigen som viser hvor ensidig framstillingen på NRK ofte blir. I løpet av 20 timers nyhets- og aktualitetsdekning fra krigen, var det ikke noen som diskuterte eller problemati-serte Fatahs rolle. Selv om krigen ble utkjempet mellom Israel og

Hamas, var Fatah-myndighetene på Vestbredden absolutt en sen-tral aktør. [Hellestveit nevnte det ikke, men det er godt kjent at Fatah-myndighetene ønsket at Hamas skulle få en kraftig knekk og aller helst bli nedkjem-pet under krigen.] I andre lands mediedekning var Fatahs rolle framme i bildet, påpekte Hellest-veit.

Den norske konsensus blir en tvangstrøye som låser i et alt for snevert perspektiv. Hellestveit nevnte et eksempel fra sitt eget fagfelt, krigens rett. Hun har blant annet vært svært kritisk til Goldstone-rapporten, men har ikke våget å gå ut med sin kri-tikk. Hun fortalte at hun frykter slike utspill kunne blitt ”mis-brukt” [av Israel-venner som kunne ta hennes syn til inntekt?], men også at det ville hatt en omkostning [fordi det brøt med norsk konsensus som automatisk støtter Israel-kritikk og avviser nyanser?].

- Klagen fra den israelske ambassaden er ikke helt revet ut

I sommer blir Sidsel Wold erstattet med en ny Midtøsten-korrespondent. Sigurd Falken-berg Mikkelsen (36) kan med fordel notere seg Hellestveits oppsummering av rapporten hun leverte Kringkastingsrå-det.

”Dekningen av Midtøsten konflikten er en krevende affære på mange nivå. Det er en konflikt som rommer mange virkelighetsforståelser , og er således svært kompleks, men som samtidig tar opp i seg en rekke symbolske saker som i større grad handler om rett og galt, moralske problem-

stillinger, som kan fremstå som enkle og innlysende. Det er også en sterk link mellom Midtøsten-konflikten og norsk parti-politikk som ikke gjør det mer håndterbart. Hoved-utfordringene til NRK synes å være å gi en helhetlig dekning innenfor de ulike redaksjonene (dekke alle sider). NRK kan oftere utfordre grunn -narra-tiven både i reportasjer, debat-ter og analyser, dokumentarer og spillefilmer. NRK bør også arbeide med å slippe til stem-mer som gir andre perspekti-ver, særlig lokale stemmer fra Midtøsten.”

Kringkastingsrådet og NRK ble tatt i skole, men lærte liteBakgrunnKringkastingsrådet drøftet torsdag 28. april 2011 NRKs Midtøsten-dekning. Behandlingen tok først og fremst utgangspunkt i en klage fra den israelske ambassaden, men også i noen andre klagebrev.

Utfordring til neste korrespondent

Sigurd Falkenberg Mikkelsen blir NRKs nye Midtøsten-korrespondent.

Grethe G. Fossum (Ap) avviste fullstendig all kritikk av NRK, og roste Sidsel Wold i skyene. (Foto: Stortinget)

- Vi tar med oss utfordringen om å utvide perspektivet, sa kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas. (Foto: Eirik Helland Urke)

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN 33-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Kjøp te fra Israel!torget.miff.no

Å høre Sidsel Wold snakke om Israel, er som å høre en bitter kone etter en opprivende skilsmisse.


Det er utrolig hvordan Wold kunne slippe lett unna med fak-tafeil og lettvintheter da hun forklarte seg for Kringkastings-rådet.

Wold innledet med å fortelle om sin fasinasjon ved israelsk samfunnsliv og jødiske historie og religion i sin ungdom. Hun var 2,5 år på kibbutz i Galilea. Senere begynte hun på konver-teringskurs, gikk fast i synagogen og spiste kosher-mat. Ekte kjær-lighet må deles med andre, så Wold tilrettela slik at også mange andre norske ungdommer fikk opphold på kibbutz. NRK-jour-nalisten innrømmet også at hun hadde vært aktiv i Med Israel for fred.

Ville avdemonisere - Da jeg begynte som korrespon-dent i 2007, brukte jeg mye tid på å lage saker fra det israelske samfunnet, fortsatte Wold. Målet var klart: Hun ”ville avdemoni-sere israelerne litt”.

Men så må det ha skjedd noe. ”Problemet når du jobber i en

heksegryte som Jerusalem er at ting endrer seg veldig fort. (...) Det Israel jeg kom til i 2007, er veldig annerledes enn i dag,” hevdet Wold.

Slik forklarte hun forskjellen: ”Israel er et mye mer aggressivt samfunn, det har en regjering som er mer nasjonalistisk og reli-giøs enn det landet noen gang har hatt. Israel er veldig isolert, etter Gaza-krigen og angrepet på flotillaen. Israel er mer isolert enn noen gang.”

KommentarDa Sidsel Wold kom til Israel i 2007, var landet styrt av en regje-ringskoalisjon ledet av Kadima. Arbeiderpartiet, Shas, Israel Bei-teinu og Pensjonistpartiet var i koalisjonen.

I dag er regjeringen ledet av Likud. Utbrytere fra Arbeider-partiet, Shas, Israel Beiteinu og Habayit Hayehudi er i koali-sjonen. (Pensjonistpartiet fikk ikke representasjon ved valget i 2009.)

I saker som angår forholdet til palestinerne er det ofte ikke

store forskjeller mellom Kadima og Likud. De fleste sentrale Kadi-ma-politikere brøt ut av Likud (og i mindre grad Arbeiderpar-tiet) i 2005.

Israel er et mye mer aggres-sivt samfunn i 2011 enn i 2007, hevder Wold. Olmert-regjerin-gen ledet Israel i to kriger, Den andre Libanon-krigen i 2006 og Gaza-krigen i 2008/2009. Det har ikke blitt noen krigstilstand i perioden statsminister Benjamin Netanyahu har regjert fra mars 2009. I perioden da Netanyahu var statsminister på 1990-tallet ble betydelig færre palestinere og israelere drept i konflikten, sam-menlignet med årene før og etter hans regjeringsperiode.

Det er vanskelig å måle og sam-menligne graden av nasjonalisme og religiøsitet i en regjering, men det er et faktum at Israel hadde sterkt nasjonalistiske regjerin-ger og statsledere med betydelig sterkere religiøs orientering også da Sidsel Wold var entusiatisk Israel-venn. Det er tilstrekkelig og nevne Menachem Begin og Yitzhak Shamir. Begin er eksem-pel på at nasjonalistiske og reli-giøse ledere i Israel er i stand til å gjennomføre smertefulle tilba-ketrekninger.

Så hevder Wold at Israel er mer isolert enn noen gang. Det er jo ganske enkelt vrøvl. De første tiårene av Israels historie var det et stort antall land i verden som ikke hadde diplomatiske forbin-delser med Israel. I dag har Israel diplomatiske forbindelser med ca. 150 av 191 medlemsland i FN. Omlag 70 av disse landene eta-blerte (eller fornyet) kontakten med Israel i årene etter Madrid-konferansen i 1991 og Oslo-avta-len fra 1993.

Israel har fått internasjonal kri-tikk for hvordan krigen på Gaza-stripen og bordingen av Mavi Marmara ble gjennomført. Men Israel har også fått klar støtte fra mange land i deres rett til selvforsvar mot rakettangrep fra Gaza-stripen og rett til å opprett-holde en sjøblokade av Hamas-regimet.

Sterkt forkortet. Les mer på miff.no.

Kringkastingsrådet og NRK ble tatt i skole, men lærte lite

av luften, konkluderte Hellest-veit.

Tok til seg rosEtter en runde med oppkla-ringsspørsmål og debatt uttalte kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas seg til rådet.

- Det mest alvorlige i klagen [fra ambassaden] er påstanden om at NRK rent historisk har en egen Midtøsten-agenda. Det mener jeg både denne debatten og rap-portene tilbakebeviser i overvel-dende grad, sa Bjerkaas. Han sa seg også glad for det han oppfat-tet som entydig ros fra Hellestveit til NRKs nyhetsjournalistikk. Det er riktig at spesielt Dagsrevyen fikk en del rosende omtale, og i stor grad ble fritatt fra den mer generelle kritikken som ble gitt til NRK-dekningen.Hellestveit inn-ledet sin skriftlige rapport med litt skryt generelt (”dekningen av Midtøsten-konflikten fremstår gjennomgående som god”) men fulgte deretter opp med en ganske konkret og rammende kritikk av norsk Midtøsten-forståelse. (Les hele den skriftlige rapporten på Miff.no.)

Indirekte kritikk stansetBjerkaas sa han vil ta med utfor-dringen om å utvide perspekti-vet, særlig "i program hvor det er anledning til å gå i dybden og i episoder med stor ekspone-ring". Kringkastingsrådet stakk hodet dypere ned i sanden enn kringkastingssjefen. Rådsleder May-Helen Molvær Grimstad prøvde i første omgang å få med seg rådet på følgende vedtak:

Nyhetsdekningen fra Israel-Palestina konflikten er i sær-stilling krevende ikke minst på grunn av sterke følelser hos publikum. Nettopp derfor er det viktig at man får fram tilstrek-kelig bredde i nyhetsdekningen fra området. Positive nyhetssa-ker både fra palestinsk og isra-elsk side må ha en tydelig plass i dekningen.

- Jeg synes det er en indirekte kritikk av det NRK har gjort, kommenterte rådsmedlem Grethe G. Fossum.

- Et slikt forslag kan forstås som kritikk, istemte Frank Rossavik og flere andre råds-medlemmer.

Rådet mener NRK er balanserteI lunsjpausen ble det formulert et alternativt forslag presentert av rådsmedlem Kjersti Thor-bjørnsrud. Pål Morten Borgli fremmet Molvær Grimstads opprinnelige forslag, men dette fikk bare støtte fra 3 av 14 med-lemmer.

Thorbjørnsruds forslag besto av tre punkter:

K-rådet viser til klagebrevet fra den israelske ambassaden. Rådet har gått grundig gjennom dekingen av Israel-Palestinak konflikten og vi mener at det ikke er grunnlag for å hevde at NRK har hatt en agenda i sin dekning. Vedtatt mot to stem-mer.

K-rådet gir forøvrig NRK ros for balansert nyhetsdekning av konflikten. Vedtatt mot tre stemmer: Pål Morten Borgli, Kristoffer Kanestrøm og May-Helen Molvær Grimstad

K- rådet mener (...) det er viktig å etterstrebe en debatt med nyanser og bredde. Vedtatt enstemmig.

Tok selvkritikk Før debatten kom i gang aviste utenrikssjef Knut Erik Holm alle hovedanklagene mot NRK, men tok selvkritikk på noen få områder. Han innrømmet blant annet at NRK kunne ha vært mer kritisk overfor de arabiske regimene og fulgt bedre med på de prosesser som har gått forut for opprørene vi har sett i en rekke land i vinter.

Det er påvist i en klage at en NRK-reporter omtalte den israelske regjeringen som høy-reekstrem. Også her tok Holm selvkritikk. - Det burde ikke være gjort, sa Holm.

Resten av sitt innlegg brukte Holm til å forsvare sin arbeids-giver og sine kollegaer. Han dro spesielt fram et klagebrev som han kritiserte sterkest.

- Det insinueres at NRK-med-arbeiderne er jødehatere. Det finner meg ikke i, slo Holm fast.

Kvantitativ undersøkelseHilde Thoresens fra NRKs analyseavdeling presenterte en kvantitativ kildeanalyse av 161 reportasjer, med til sammen 375 kilder fra de siste årene. Undersøkelsen avdekket at NRK i stor grad benytter norske kilder, i hovedsak eksperter og politikere. Det er ingen vesent-lige avvik mellom andelen israelske (15 prosent) og pales-tinske kilder (16 prosent), men fra palestinsk side er det flere direkte berørte eller øyenvitner som kommer til orde enn fra israelsk side.

- Vi tar med oss utfordringen om å utvide perspektivet, sa kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas. (Foto: Eirik Helland Urke)

Sidsel Wolds selvforsvar og MIFFs faktasjekk


Med Israel for fred avholdt sitt landsmøte nummer 34 i mai.

Av Conrad Myrland

På generalforsamlingen 21. mai kunne delegatene glede seg over mange gode tall.

Overskudd Årsregnskapet for 2010 viser en total inntekt på 3.484.253 kroner. Inntekter fra kontingent og frivil-lige gaver økte fra 1,86 millioner kroner i 2009 til 2,75 millioner kroner i 2010. I tillegg kom en ekstraordinær stor enkeltgave i desember på 400.000 kroner. Overskuddet ble dermed totalt på 473.986 kroner.

Det er ikke meningen at MIFF skal gå særlig i overskudd, så den store enkeltgaven har gjort det mulig med ekstra stor aktivitet

i 2011 og et budsjett som går nesten 400.000 kroner i minus.

Stor medlemsvekstVed generalforsamlingen i mai 2010 hadde MIFF 3.392 medlem-mer, en ny rekord i organisasjo-nens historie. To måneder senere var tallet økt til 3.713. Fem måne-der senere var 4.000 passert. 2. mars 2011 ble 4.500 passert. Per. 16. mai 2011 hadde MIFF 5.017 medlemmer. Medlemsøkningen har totalt sett vært på nesten 48 prosent det siste året.

MIFFs spesialmagasin med ”Israels beste argumenter” er dis-tribuert i Rogaland (april 2010), Agder-fylkene (juni 2010), Telemark (november 2010) og Buskerud og Møre og Romsdal (januar 2011).

Medlemsveksten i disse seks fylkene (70 %) har vært dobbel

så stor som veksten i de andre 13 fylkene det siste året (35 %), til tross for at MIFF fra før av stod svært sterk i flere av disse fylkene.

Nye lokallagDet siste året har antallet aktive lokallag i MIFF økt med 50 pro-sent, fra åtte til tolv. Lokallagene ble ønsket velkommen i følgende rekkefølge: MIFF Hallingdal 2. juni 2010, MIFF Grenland 9. september 2010, MIFF Molde 12. oktober 2010 og MIFF Dram-men 3. mai 2011.

Mange besøkMiff.no hadde 566.776 besøk i 2010, en økning på 16 prosent i forhold til året før. I første kvar-tal 2011 hadde Miff.no 205.156 besøk, en økning på 58 prosent i forhold til første kvartal 2010.

Andre tallMIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus er inne i sin 37. årgang. Avisen kommer ut hver partalls-måned. 18. januar gjorde MIFF tilgjengelig alle gamle utgaver av Midtøsten i fokus som PDFer.

I 2011 økte omsetningen på Midtøsten-torget med 66 pro-sent i forhold til året før. I løpet av kort tid er MIFF klar til å lan-sere en ny og mer moderne nett-butikk.

MIFFs Facebook-side har 2.898 følgere, en økning fra 1.112 i mai 2010. MIFF hadde 238 følgere på Twitter i mai 2010. Ett år senere har antallet følgere økt til 471.

MIFF-medlemmer som ønsker hele årsrapporten med regnskap og rapporter fra lokalforeninger tilsendt, kan henvende seg på mail til [email protected]. Les mer om konferansen på Miff.no

MIFFs hovedstyre sammen med daglig leder Conrad Myrland (t.v.). Videre fra venstre er sekretær Kari Surland Riska, styremedlem Turid Andersen, nestleder Gabriel Edland, styremedlem Tore Wilhelmsen, styremedlem Jan Benjamin Rødner og styreleder Morten Fjell Rasmussen. Styremedlem Frode Jacobsen var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Atle Drage)

MIFF får ny logoI nesten 40 år har norske Isra-el-venner båret det runde jak-kemerket med Israels flagg og teksten Med Israel for fred.

Det ble naturlig å velge dette merket som logo da organisa-sjonen Med Israel for fred ble formelt stiftet i 1978.

Hundrevis, og etterhvert tusenvis, av Israel-venner med ulikt livssyn og ulik politisk overbevisning samlet seg bak mottoet: Med Israel for fred.

Israel-flagget i den runde sirkelen har blitt et varemerke for saklig informasjon om Midtøsten-konflikten.

Høsten 2010 startet MIFF, i samarbeid med designbyrået Drage Design, arbeidet med å skape en ny og moderne logo.

Vi er stolte av resultatet. Det handler framdeles om

Israel. Det handler om jøde-nes rett til landet. MIFF tar avstand fra alle organisasjoner som ikke vil anerkjenne Isra-els rett til å eksistere.

MIFFs nye logo er formet som et øye. Det skal fortelle om alle Israels venner i Norge som følger nøye med på utvik-lingen, og ser hvordan den jødiske staten ofte blir for-skjellsbehandlet.

Men øyet skal også minne alle i MIFF hva vår hovedopp-gave er. Vi vil gi folk i Norge øyenkontakt med det virkelige Israel, ikke det falske bildet landets fiender prøver å tegne.

Det flotte organisasjonsnav-net og mottoet Med Israel for fred kunne ofte bli lite synlig i den gamle logoen. I den nye logoen blir navnet løftet tyde-lig fram, enten på sidene (se det store bildet) eller over og under (se vertikal logo øverst til høyre på dette oppslaget).

Med Israel for fred har fått en flott logo, som tar med seg det beste fra den gamle: En klar støtte til Israel.

Med den gamle logoen har MIFF vokst til en landsdek-kende organisasjon med 5000 medlemmer. Med den nye logoen sikter vi nå mot 10.000 medlemmer. Bli med i MIFFs viktige arbeid!

Styret ble gjenvalgtStyreleder Morten Fjell Ras-mussen ble gjenvalgt for ett år og sekretær Kari Surland Riska og styremedlem Tore Wilhelmsen ble gjenvalgt for tor år på MIFFs generalfor-samling 21. mai. De andre styremedlemmene ble valgt for to år i 2010, og stod derfor ikke på valg.

Anja Savosnick (se s. 23) og Mette Follestad var nye kan-didater, og ble valg som vara-medlemmer i ett år. Daniel Sørdahl fra Tromsø ble gjen-valgt som varamedlem. Alle valg skjedde ved akklamasjon.

MIFF er i medvind

Jan Benjamin Rødner ville bli hørt da han ledet generalforsamlingen, så han festet like godt mygg-mikrofonen i skjegget. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

Søstrene Frida Fredrikke og Mari Marte Waaler Wærvågen gav gjestene på festmiddagen en fantastisk musikkopplevelse med sine celloduetter. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)


Med Israel for fred (MIFF)Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radio programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.- MIFF støtter en løsning av flyktninge problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.- MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.- MIFF er partipolitisk uavhengig.Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.Les mer på www.miff.no.

StyrelederMorten Fjell Rasmussen, Bergen92 24 39 63 | [email protected]

NestlederGabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | [email protected]

Daglig leder/ nettredaktørConrad Myrland, Drammen41 17 67 80 | [email protected]

Medlemspriser 2011MIFF Medlem 295,-MIFF Familie 400,-MIFF Pensjonist 195,-MIFF Pensjonist Familie 245,-MIFF Student 195,-MIFF Student Familie 245,-MIFF Avis MØIF 195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101,3006 DrammenKontonummer 7877.06.54539Org. nr. 970 550 232

Midtøsten i fokus er utgitt sammen-hengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred».Utgis hver partallsmåned.

Redaktør Midtøsten i fokusOdd MyrlandMob. 95 88 69 77, [email protected] Redaksjon avsluttet: Mandag 30. mai 2011

HovedkilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

RettigheterDet er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

MIFFs hovedstyre sammen med daglig leder Conrad Myrland (t.v.). Videre fra venstre er sekretær Kari Surland Riska, styremedlem Turid Andersen, nestleder Gabriel Edland, styremedlem Tore Wilhelmsen, styremedlem Jan Benjamin Rødner og styreleder Morten Fjell Rasmussen. Styremedlem Frode Jacobsen var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Atle Drage)

Siste helg i september arrangerer MIFF et seminar i Oslo. Lørdag 24. september blir det fokus på organisasjons- og mediaarbeid, men også foredrag om forholdet mellom jøder og kurdere og Isra-els beste argumenter. Søndag 25. september blir det besøk i Holo-caust-senteret, Jødisk Museum

og Det Mosaiske Trossamfund. Høydepunktet vil sannsynligvis bli foredraget av Herman Kahan, som overlevde Holocaust.

- Vi ønsker særlig å bruke dette seminaret til å lære opp nye og unge medlemmer i MIFF, sier styreleder Morten Fjell Rasmus-sen. De som ønsker å delta på

seminaret må søke til sin lokal-forening, eller MIFF sentralt, i tillegg kommer MIFFs ledelse til å invitere noen personer særskilt. Med unntak av noen måltider vil seminaret bli gratis.

Foredragsholdere lørdag blir den svenske journalisten Siewert Öholm, førsteamenuensis Haci

Akman, daglig leder Conrad Myrland og redaktør Odd Myr-land. Akman har vært leder for Kurdisk kulturforum i Hor-daland. For mer informasjon se www.miff.no, eller kontakt Conrad Myrland på tlf. 41 17 67 80. Ungdom under 40 år oppfor-dres særskilt til å delta.

Inviterer til gratis MIFF-seminar i Oslo

MIFF er i medvind Sara Mats Azmeh Rasmussen fikk stående applaus under Israel-konferansen da hun tok et modig oppgjør med sin antisemittiske oppvekst i Syria.

- Dette er det sterkeste fore-draget vi noen gang har hørt i MIFF-sammenheng, var det flere som sa i etterkant. På Miff.no kan du se og høre hele foredraget. Vi håper også å komme tilbake med et lengre referat av foredraget i neste Midtøsten i fokus.

- Som skoleelever ble vi sendt på militærleirer, hvor vi lærte å skyte. Det var skyteskiver formet som menneskekropper. "Der er jøden," sa offiserne. Jeg skjøt flere skudd og traff. Jeg var stolt den

gang, men nå er jeg full av skam. Ved å avsløre dette, håper jeg at det kan ta slutt, sa Rasmussen.

I foredraget ga hun flere eksempler på klar antisemittisk propaganda fra nyere syriske sko-lebøker og fra en muslimsk lære-bok som selges fra moské i Oslo. Norske studenter i Syria våget ikke å ta med seg skolebøkene ut fra Syria. Derfor måtte skolebø-kene smugles ut via Jemen, for-talte Rasmussen.

- Jeg var over 20 år før jeg hørte om Holocaust første gang, sa Rasmussen.

- Jeg klarer fortsatt ikke å se noe om Holocaust uten å skjelve, la hun til.

Fra hun var 17 til hun var 20 år, var Rasmussen medlem av et høyreekstremt parti.

- Det tok mange år før jeg kom hit at jeg tar avstand fra all antisemittisme og rasisme i alle former, sa Rasmussen.

- Det er det viktigste foredraget jeg har holdt, sa hun i etterkant.

Også Haim Koren og Hallgrim Berg holdt interessante foredrag under Israel-konferansen. Alle foredragene ble sendt direkte på Miff.no med tokameraproduk-sjon, og er fremdeles tilgjenge-lig som opptak. Fra Miff.no kan man også laste ned MP3-filer med lyd.

Modig oppgjør med antisemittisk fortid

Sara Mats Azmeh Rasmussen.


- PA har for lengst valgt HamasStatsminister Benjamin Netanyahu må kalle en spade for en spade når det gjelder PA som for-handlingspartner, mener Caroline Glick, redaktør i Jerusalem Post.

Det har vært tragisk å se hvordan Benjamin Netany-ahu har reagert på nyheten om at PA har inngått avtale med Hamas, mener Glick.

- PA må velge mellom fred med Israel, eller fred med Hamas. Det er ikke mulig å ha fred med begge, uttalte statsministeren under en pressekonferanse.

Dette er en ”komplett absurd” påstand, mener Glick, som påpeker at PA allerede har valgt. Og det ved en rekke anledninger:

2000: PA valgte da de avviste Israels tilbud om fred og en palestinsk stat. De slo seg sammen med Hamas og innledet en ter-rorkrig mot Israel.

2005: PA valgte igjen da de lot militante palestinere svare på Israels tilbaketrek-ning fra Gaza-stripen med en tidoblet økning av antall rakettangrep mot sivile mål i Sør-Israel.

2006: Palestinerne valgte bort fred, da de valgte Hamas til å regjere over dem.

2007: PA valgte da de skapte en samlingsregje-ring med Hamas.

2008: PA valgte da deres president Mahmoud Abbas valgte å takke nei til Israels statsminister Ehud Olmerts forslag om fred og en pales-tinsk stat.

2010: PA valgte igjen da de nektet å gjenoppta for-handlinger med Netanyahu og heller valgte å innlede fredsforhandlinger med Hamas. De har også bestemt seg for å kjempe for oppret-telsen av en palestinsk stat uten å gå veien gjennom forhandlinger med Israel.

I dag: PA har igjen valgt når de har signert en sam-arbeidsavtale med Hamas.

- I virkeligheten er Neta-nyahus oppfordring til PA om å velge, det samme som å være en ektemann som ber sin kone velge mellom han og elskeren, etter at hun har flyttet ut og fått fem barn med hennes nye mann. Det er en patetisk vits, skriver Glick. Hun mener israelske ledere må lære seg å forlate forhand-lingens vei, når de ser at motparten ikke er seriøse.

Tirsdag 3. mai 2011 Kenneth O. Bakken

Netanyahus tale gjorde Kongressen til gymsalOpp og ned, opp og ned, over 20 ganger. Den overveldende, stående applausen for Benjamin Netanyahus tale i Kongressen vil få president Barack Obama til å tenke seg om noen ganger ekstra før han legger press på Jerusalem neste gang.

Av Conrad Myrland og Kenneth O. Bakken

Mange prøvde å tegne dystre situ-asjonsbilder i forkant av den siste USA-turen til Israels statsminis-ter. President Barack Obamas Midtøsten-tale og toppmøtet i Det hvite hus ble framstilt som om det er stor avstand mellom Washington og Jerusalem.

Disse bildene slo sprekker da Netanyahu talte til Kongressen 24. mai. Responsen fra de folke-valgte amerikanerne var overvel-dende, og applausen var kanskje kraftigst da Netanyahu frimodig målbar synspunkt som går imot retningen i det internasjonale presset mot Israel. Applausen vi gi ekko hele veien fra Capitol Hill til Det hvite hus.

Økt popularitetNetanyahus tale ble også svært godt mottatt på hjemmebane.

I forkant av USA-turen sa kun 38 prosent av israelerne at Neta-nyahu gjorde en god jobb som landets statsminister. 53 prosent sa seg misfornøyd. I etterkant av Kongress-talen mener 51 prosent at Netanyahu gjør en god jobb, mens kun 36 prosent mener han gjør det dårlig. Selv ikke USAs president Barack Obama, etter å ha funnet og drept Osama bin Laden, har opplevd en slik vending i opinionen, skriver Ha'aretz.

Smertefulle kompromissI sin tale oppfordret Netanyahu PA-president Mahmoud Abbas til å bryte samarbeidsavtalen med Hamas og skape fred med Israel. Netanyahu signaliserte at "noen bosetninger" vil ende opp "utenfor Israels grenser" dersom det blir "en fredsavtale som gjør slutt på konflikten".

- Jeg er villig til å inngå smer-tefulle kompromisser for å oppnå fred. Som leder er det mitt ansvar å lede folket mitt mot fred. Men det blir ikke lett. For skal en genuin fred finne sted, blir vi nødt til å gi opp deler av våre for-fedres jødiske hjemland, erklærte statsministeren.

- Vi vil være sjenerøse når det gjelder størrelsen på den pales-tinske staten, men som Obama sa vil grensen bli annerledes enn

den fra 1948. Israel vil ikke retur-nere til 1967-grensen, la han til.

Likud-lederen snakket direkte til Abbas i sin tale: "Riv i stykker pakten din med Hamas, sett deg ned og forhandle med oss. Skap fred med den jødiske staten. Dersom du gjør det lover jeg deg: Israel vil ikke bli det siste landet som ønsker en palestinsk stat velkommen, det vil bli det første." Netanyahu gjorde det klart i talen at Jerusalem aldri skal deles, men forbli samlet som hovedstad i Israel.

Det hvite hus fornøydTalsmann for Det hvite hus, Jay Carney, uttrykte tilfredshet med Israels statsminister Benjamin Netanyahus tale. Administrasjo-nen er fornøyd med at Netayahu virkelig føler seg forpliktet på en tostatsløsning, sa Carney.

Ben Rhodes, rådgiver til Obama, understreket at Hamas

ikke kan være en fredspartner før de anerkjenner Israel.

- USA er helt overbevist om at Hamas er en terrororganisasjon. Inntil de avslutter sin bruk av terror og anerkjenner Israels rett til å eksistere, kan de ikke være noen troverdig fredspartner, for-klarte Rhodes.

Senator John McCain skrev følgende Twitter-melding etter talen: "Forlot akkurat sterk tale av statsminister Netanyahu. Amerika står side om side med Israel og vil alltid gjøre det."

Abbas avviserTalsmann for PA-president Mah-moud Abbas, Nabil Abu Rudeina, mener Benjamin Netanyahus tale til Kongressen ikke vil lede til fred, men heller skape flere hindre på veien.

- For oss palestinere er fred nettopp etableringen av en pales-tinsk stat innenfor 1967-grensen,

med Øst-Jerusalem som hoved-stad.

Sentralkomitémedlem i Fatah, Saeb Erekat, mener det ikke finnes noen å forhandle med på israelsk side for øyeblikket.

- Netanyahus tale viste oss at palestinerne og araberne ikke har noen fredspartner, sa Erekat. Han nektet også å godta Netany-ahus krav om å stanse samarbei-det med Hamas.

Også president Barack Obama har nylig holdt to betydnings-fulle taler relatert til Midtøsten, den siste til den pro-israelske organisasjonen AIPAC 22. mai. De jødiske israelerne lot seg ikke imponere.

Kun 12 prosent svarer i en meningsmåling at de anser Obama for å være pro-Israel, mens hele 40 prosent mener han er pro-palestinsk. 34 prosent tror han er nøytral, mens 13 prosent ikke har noen mening.

Benjamin Netanyahu takker republikaneren John Boehner som er ordfører i Representantenes hus. Netanyahu fikk en overveldende varm mottakelse i Kongressen, med stående applaus over 20 ganger i løpet av 46 minutt. (Foto: John Boehners pressekontor)


Grensen mot Egypt åpner mer28. mai kunne medier melde at grensen mellom Egypt og Gaza-stripen er åpen. For første gang på fire år, siden Hamas tok makten på Gaza-stripen i et blodig kupp sommeren 2007, er grensen offisielt åpen.

Det var imidlertid lite nytt som i praksis skjedde denne dagen. Egyptiske myndigheter gjør åpnin-gen som skjedde i februar permanent, og åpner gren-sestasjonen to timer lengre hver dag og holder åpent seks dager i uken i stedet for fem.

Flyten i persontrafikken gjennom grensen vil også gå litt lettere. Palestinske kvinner, unge gutter og eldre menn kan nå reise uten visum. Menn mellom 18 og 40 år må fortsatt ha visum.

Åpningen av grensen signaliserer et bedre for-hold mellom Hamas-myn-dighetene på Gaza-stripen og egyptiske myndigheter etter at Hosni Mubarak ble tvunget til å gå av.

Israel protesterer forsik-tig på åpningen, som er et brudd på avtalen som ble inngått etter press fra USA i forbindelse med Israels tilbaketrekning fra Gaza-stripen i 2005. Åpningen blir ikke sett på som noen umiddelbar sikkerhets-risiko på israelsk side, da våpen og terrorister i lang tid har blitt smuglet under grensen i tunneler.

- At grensen er åpen noen timer ekstra hver dag, endrer ikke situasjonen vesentlig, sier en israelsk sikkerhetskilde.

Etter avtalen fra 2005 skulle grensen bli overvå-ket av EU-observatører, men disse flyktet da Hamas tok makten i 2007. Hamas har nektet at observatørene skal komme tilbake.

Norske politikere har ofte framstilt Gaza-stripen som "et fengsel". Men det er ikke å få folk ut av "feng-selet" som opptar Hamas-talsmann Sami Abu-Zuhri i forbindelse med åpningen.

- Jeg håper den åpne grensen vil skape en strøm av Hamas-tilhengere inn på Gaza-stripen, sier Abu-Zuhri, ifølge Ha'aretz.

Søndag 29. mai 2011 Conrad Myrland


Netanyahus tale gjorde Kongressen til gymsal

Benjamin Netanyahu takker republikaneren John Boehner som er ordfører i Representantenes hus. Netanyahu fikk en overveldende varm mottakelse i Kongressen, med stående applaus over 20 ganger i løpet av 46 minutt. (Foto: John Boehners pressekontor)

Ingenting er mer ødeleggende for den palestinske drømmen om en egen stat, enn håpet om at Israel skal ødelegges og jødene jages ut av Midtøsten, påpeker Knesset-medlem Einat Wilf.

Av Kenneth O. Bakken

19. mai holdt USAs president Barack Obama en tale om ame-rikanernes politikk i Midtøsten. Obama gjorde klart at Israel må være en jødisk stat og hjemlan-det for det jødiske folk.

Fra noen stemmer på isra-elsk venstreside blir det hevdet at kravet om anerkjennelse som jødisk krav er en unnskyld-

ning statsminister Benjamin Netanyahu bruker for å slippe å forhandle med palestinerne. De mener det er urealistisk å få palestinerne med på dette. Andre vil blåse kravet bort, og hevde at det viser at Israel har lav selvtillit, når landet har behov for palesti-nernes anerkjennelse av hva de virkelig er.

Et viktig krav- Men begge disse forestil-lingene er ikke i kontakt med virkelig-heten, mener Ha’at z m aut s Knesset-medlem Einat Wilf (bildet). Hun er også medlem av utenriks- og forsvarskomiteen.

For straks dette kravet blir innfridd, om å anerkjenne Israel som hjemlandet til det jødiske folk, vil fred endelig være mulig, forklarer hun. Det er for så vidt riktig at Israel ikke er i behov av palestinernes anerkjennelse på dette området, men palestinerne trenger å innse dette for sin egen del, mener hun.

Et løgnens håpZionismen har hele tiden hand-let om et jødisk folk som selv ønsker å bestemme over sitt eget liv og stake ut kursen for sin egen framtid. Den palestinske mot-standskampen har handlet om å bekjempe zionismens idé.

Fordi palestinerne ikke har lykkes i sin kamp, har de overbe-vist seg selv om at zionismen er

en koloniseringsbevegelse som har ført fremmede elementer inn i deres eget land. De hevder de er fremmede som i møte med kraftig motstand etter hvert blir tvunget til å forlate området. Denne historien har kanskje vært en kilde til håp blant palestinerne selv, men er likevel en usannhet de er nødt å legge bak seg dersom deres stat skal bli en virkelighet, argumenterer Wilf.

Håp er som regel et positivt ord. Men i palestinernes tilfelle har håpet gjort at de har mistet kontakt med virkeligheten. De har forventninger om en framtid som aldri kommer. En framtids-tro som verken er konstruktiv eller positiv. Det gjør stor skade for palestinernes håp om en egen stat, påpeker Wilf.

- Må anerkjenne Israel som jødisk stat

En løsning for de palestinske flyktningene bør være første sak på agendaen i fredsforhandlinger mellom Israel og PA, mener Alex Joffe.

USAs president Barack Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu er uenige om hvilke temaer som først bør diskuteres i fredsforhandlinger med pales-tinerne.

Obama ønsker å diskutere grenser og Israels sikkerhet før partene går videre til å drøfte Jerusalems status, de palestinske flyktningene, anerkjennelse av Israel som jødisk stat og demo-niseringen av Israel i palestinske skolebøker og medier.

Netanyahu, derimot, ønsker det stikk motsatte. Han mener disse fire siste punktene legger grunnlaget for hvordan man skal løse resten.

Den amerikanske historikeren Alex Joffe er enig med den isra-elske statsministeren. Han for-klarer i en kommentarartikkel i Yedioth Aharonoth at Obama lar palestinske flyktninger leve i håpet om å kunne vende tilbake til sine hjem i Israel, når dette forhandlingstemaet hele tiden drøyes.

Ifølge Joffe bør Obama ta opp-fordringen Netanyahu gav han under samtalene i Det hvite hus fredag:

- Jeg tror det er på tide å for-telle palestinerne ærlig og redelig at dette [palestinske flyktningers tilbakevendelse] ikke kommer til å skje, sa Netanyahu med adresse til den amerikanske presidenten.

Kenneth O. Bakken

- Obama prioriterer feil


- Gjør dere kjent med fakta om Israel- Ikke vær redde for å mar-kere hva dere mener over-for redaktørene når noe i avisene ikke presenteres på best mulig måte, er rådet til MIFFs medlemmer fra Avital Leibovich, presse-talskvinne for IDF.

- Kom til Israel og se med egne øyne hva som foregår her, fordi det er bare da du kan forstå farene vi står overfor, sier hun i et inter-vju med MIFF. (Se hele intervjuet på Miff.no.)

Oberstløytnanten har vært i Norge blant annet for å møte norske journa-lister og redaktører. Fredag 1. april deltok hun som debattant under den årlige konferansen til SKUP, Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse, sammen med blant andre Kåre Willoch.

- Jeg følte jeg klarte å si det jeg ønsket å si. Det var viktig for meg å åpne øynene på journalistene. Det var 700 journalister der, og jeg benyttet mulig-heten. Samtidig nevnte jeg fakta som de kanskje ikke kjenner til, om mediedek-ningen som jeg ikke synes er særlig balansert. Alt i alt er jeg fornøyd med panel-debatten, sier Leibovich.

Torsdag 7. april 2011 Kenneth O. Bakken

- Abbas danner ny regjering innen midten av juniKilder nær PA-president Mahmoud Abbas sier han vil danne en ny samarbeids-regjering innen midten av juni. Regjeringen vil akseptere Kvartettens krav, inkludert anerkjennelse av Israel, sier kildene.

Abbas skal også ønske å ha med Salam Fayyad videre. Presidenten tror ikke det er mulig å ri av det internasjonale pres-set dersom ikke Fayyad er med videre. Kildene mener Hamas til slutt vil gå med på dette, tross at det tidli-gere er reist protester fra terrorgruppen.

I begynnelsen av mai, like ettar at samarbeidsavtalen mellom Fatah og Hamas ble kjent, ble det meldt at ny regjering ville bli dannet i løpet av ti dager. Alt tyder fremdeles på at Hamas og Fatah egentlig er enige om svært lite.

Fredag 27. mai 2011 Kenneth O. Bakken

I Israel er det nylig vedtatt en lov som på folkemunne kalles ”nakba-loven”.

Av Odd Myrland

Ahmed Tibi er araber og medlem av Knesset (Israels ”Storting”). Han sammenlignet loven med Wannsee-konferansen i Berlin i 1942, hvor nazistene vedtok ”den endelige løsningen” (at alle jøder skulle drepes)! Folk som ikke går så langt, beskriver loven som tyrannisk, rasistisk, den er et kraftig innhogg i ytringsfrihe-ten i Israel osv. NRK-journalist Sidsel Wold tenkte nok på denne loven da hun omtalte ”anti-ara-biske lover” i Kringkastingsrådet 28. april.

Fremdeles full ytringsfrihetSlik kritikk er etter vår mening helt ubegrunnet. Det er frem-

deles fullstendig tillatt i Israel å hevde at hele staten Israel er en feiltakelse og en urett, at Israels nasjonaldag bør være en sør-gedag og ikke noe som feires, å minnes og sørge over den katas-trofen som skjedde araberne i 1948 (ca. 700.000 flyktet fra det som ble Israel), å hevde at en ”jødisk stat” per definisjon er en urett og rasisme og må fjernes, og alle slags lignende anklager.

Ikke for statens pengerDet som nå er forbudt, er å bruke statens penger til å motarbeide selve staten Israel, altså arbeide for å avskaffe Israel som en stat med jødisk flertall. Og likeså til å beklage at en slik stat ble til og finnes. De personene og organi-sasjonene som driver med slikt, får ikke lenger offentlig støtte. Men det er ingen straff for det.

Man mister selvsagt ikke stats-støtte ved å fortelle hva som fak-tisk skjedde i 1948, inkludert at

mange arabere flyktet fra sine hjem, at landsbyer ble ødelagt og at araberne mistet sitt flertall.

Kanskje det da er naturlig også å ha med hva lederen i den ara-biske liga, Azzam Pasha, sa 1. mai 1948, to uker før staten Israel ble erklært. Han sa at hvis zio-nistene [jødene] erklærte staten Israel, ville araberne slippe løs massakrer som ville få alt Djen-gis Kahn og Hitler gjorde til å blekne i sammenligning. - Dette fikk Israel forhindret i 1948. Det var en krig på liv og død. I de få slagene hvor araberne vant, ble alle jøder enten drept eller sendt over til Israel.

FormuleringenDet som er forbudt, er ifølge lov-teksten (oversatt fra den engelske oversettelsen i Jerusalem Post):

”En institusjon som er finansi-ert av [den israelske] staten eller som har statsstøtte, vil ikke få lov til å bruke penger på aktiviteter

som innbefatter at man benekter at staten Israel eksisterer som en stat for det jødiske folket, at man benekter statens demokratiske karakter, at man støtter væpnet kamp eller terrorhandlinger utført av en fiende eller en terror-organisasjon mot staten Israel; oppfordring til rasisme, vold og terror og å vanære det nasjonale [israelske] flagget og det nasjo-nale emblem”.

Bryter man dette, kan man altså miste statsstøtte.

Vår kildeartikkel antyder at problemstillingene ikke minst er aktuelle i arabiske skoler i Israel. [De fleste araberne velger å sende sine barn til skoler hvor arabisk er hovedspråket.] Offent-lig finansierte skoler skal fremme fred og sameksistens, ikke hat.

Kilde: Lederartikkel på jpost.com (Jerusalem Post) 26. mars 2011.

”Nakba-loven” hindrer ikke ytringsfrihet

Tre arabiske Knesset-medlem-mer hadde det veldig hygge-lig sammen med lederen for Hamas, Khaled Mashaal, selv om han er svoren fiende av Israel. Ifjor roste de arabiske diktatorer opp i skyene, nå er tonen en annen.

Av Odd Myrland

Tre medlemmer av Israels par-lament, Knesset, deltok i sere-monien i Kairo hvor Fatah og Hamas undertegnet en ”forso-ningsavtale”. At Hamas uteluk-ker å forhandle med Israel eller å anerkjenne Israel, så ikke ut for å legge noen demper på deres begeistring. De hadde det veldig hyggelig sammen med lederen

for Hamas, Khaled Mashaal, selv om han er svoren fiende av Israel. Og deres kritikk var mot Israels regjering.

I fjor deltok et arabisk medlem av Knesset i Gaza-flottiljen om bord på Mavi Marmara, hvor noen angrep de israelske sol-datene som bordet skipet med jernstenger og andre våpen slik at de ble nødt til å skyte. Hun er fremdeles medlem av Knesset, men har fått litt begrensninger i noen av de privilegiene et Knes-set-medlem har. Hun har uttrykt støtte til det iranske atompro-grammet fordi ”Israel trenger å være redd”.

Vår kildeartikkel, en lederar-tikkel på jpost.com (Jerusalem Post) 7. mai 2011, sier at mange av de arabiske medlemmene av Knesset (fra flere partier), i stadig større grad uttrykker og viser sin

forakt for Israel. Og dette blir mer og mer populært i den ara-biske befolkningen, og fører til at flere stemmer på dem.

Denne holdningen er farlig både for staten Israel og for den arabiske minoriteten.

Før og nåFor å finne ut noe om hva slags folk disse anti-israelske Knesset-medlemmene er, bør man sam-menligne hva de sa før opptøyene (som noen kaller ”revolusjonen”) startet i en rekke arabiske land på den ene sida og hva de sier i dag.

I april 2010 reiste en delega-sjon av arabiske medlemmer av Knesset til Libya (selv om det er ulovlig for israelere å reise til fiendeland). Diktatoren i Libya, Gaddafi, var vert. De roste sin vert i høye toner. Ahmed Tibi (som i sin tid var nær rådgiver

for Arafat) kalte Gaddafi ”pre-sidenten over alle presidenter og kongen over alle arabiske konger”.

Lignende ros kom de med til Mubarak også.

Og hva sier de nå? Tibi sa at ”det er morsomt å være i Egypt etter revolusjonen. Taleb a-Sanaa sa at man kan merke at Egypt nå nyter godt av ubegrenset frihet. Selv arbeiderne arbeider raskere nå. Under Mubarak var de sva-kere. Plutselig har de mer flittige, til og med i å feie gater. Folk er optimistiske. Alle ansiktene er lykkelige.”

Muhammad Barakei sa at den egyptiske revolusjonen er uten sidestykke i moderne historie. Å spasere på Tahrir-plassen, hvor alt begynte, er som å være på toppen av verden.

Fiendskap og hykleriIfjor roste det arabiske Knesset-medlemmet Ahmed Tibi Libyas diktator opp i skyene. Nå er tonen en annen. (Foto: Yossi Gurvitz, flickr.com)


bin Laden-drap hylles, Yassin-drap ble fordømtVerdens dobbelstandard er avslørt når man sammen-ligner reaksjonene etter drapet på al-Qaida-leder Osama bin Laden med reaksjonene etter drapet på Hamas-leder sjeik Ahmed Yassin i 2004.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre beskrev drapet på bin Laden som ”gledelig”. Tonen fra den utenrikspo-litiske ledelsen i Norge var en helt annen i 2004.

- Denne handlingen vil bidra til å øke spenningen i området og vanskeliggjøre iverksettingen av veikar-tet for fred, sa daværende utenriksminister Jan Peter-sen (Høyre) etter Yassin-li-kvideringen. Han fordømte også aksjonen.

Torbjørn Jagland (Ap), som den gang var leder for utenrikskomiteen på Stortinget, sa at han fryktet drapet på terroristen ville føre til ”en opptrapping av konflikten i Midtøsten.”

Hvem var Ahmed Yassin som ble drept av Israel i 2004?

Den aldrende Hamas-lederen, som på grunn av en ryggskade måtte bruke rullestol, var en av grunn-leggerne av terrorgruppen og samtidig dens åndelige leder. Han var en mann som hyllet den muslim-ske martyrdøden og som legitimerte drap på sivile israelere. Tidligere statsmi-nister i Israel, Ariel Sharon, beskrev Yassin som ”den palestinske terrorens mes-terhjerne”. Israel holdt ham personlig ansvarlig for en hel rekke angrep utført av Hamas.

Den 22. mars 2004 ble Yassin angrepet fra luften av et israelsk helikopter etter at han hadde deltatt på morgenbønnen. For-dømmelsene fra verdens-samfunnet og FN lot ikke vente på seg.

Onsdag 4. mai 2011 Kenneth O. Bakken

I 2010 ble det avdekket jødehets i norske skoler gjennom en reportasje i NRK Dags-revyen. Fire lærere ble forsøkt intervjuet, ingen våget å delta i frykt for represalier fra sine egne elever. Selv regjeringen ble skremt. Skal vi godta dette? Skal vi godta jødehets i norske skoler? Kan du og jeg gjøre noe?Du kan være med å gjøre en stor forskjell! Ved å gi en gave på kr 149.- til konto 9791 10 87727, sender vi en bok kost-nadsfritt til et skolebibliotek i Norge. Boken

26. oktober 1942 - Da pappa ble arrestert finnes i dag på ca 100 skolebibliotek og er en døråpner for å fortelle om jødiske lidelser under 2. verdenskrig. Bare gjen-nom kunnskap kan vi forandre verden til norske skolebarn. Behovet er stort, det finnes ca 3300 skoler i Norge. Vi har nådd 100 av dem, men trenger hjelp til å nå flere. Vi har fått mange, mange, mange positive tilbakemeldinger på boken. Boken blir til stadighet utlånt på skolebibliotekene og barna snakker om den til hverandre.

Boken åpner øynene til barna og gir dem et nytt perspektiv til å se dagens situasjon til jødene i Norge og i verden.Les gjerne mer om boken på www.team4you.info Send gjerne en mail til forfatteren om du har spørsmål. Hjertelig takk for [email protected] Med vennlig hilsenTerje Lie, forfatter og lærerAntall givere: 2 stk Antall bøker gitt: 2 stkMål:1000 bøker innen 31. desember 2011

Bok om jødedeportasjon til norske skolebibliotek

ANNONSE

Den politiske og militære utviklingen de siste årene har redusert sannsynligheten for at Israel angriper Irans atomanlegg, mener Aluf Benn i Ha’aretz.

Av Conrad Myrland

Han lister opp flere argumenter.Den første forklaringen er

Barack Obama. Fra den ame-rikanske presidenten kom til makten i 2009, har han arbeidet for å forhindre et israelsk angrep. Obama-administrasjonen har gitt Israel økt støtte til rakettfor-svars-systemer, men noen av de offensive våpensystemene som er solgt til Israel har forbehold om amerikansk godkjenning før de tas i bruk. På denne måten har USA skjerpet sin overvåkning av IDF, og sammen med andre tiltak har det holdt Israel tilbake.

For det andre virker Irans avskrekningsstrategi. I løpet av de siste årene har Iran og deres allierte utplassert titusenvis av raketter i Libanon og Gaza-stri-pen. Disse rakettene kan nå alle mål i Israel og truer med å lamme den israelske økonomien.

For det tredje har Iran gjort det vanskelig å gjennomføre et vellykket luftangrep. Iranerne lærte leksen etter de israelske bombeangrepene mot atomre-aktoren i Irak i 1981 og atoman-legget i Syria i 2007. De iranske atomanleggene er spredt over hele landet, og mange av de hem-melige anleggene, hvor den mili-tære delen av atomprogrammet i hovedsak blir utviklet, er skjult langt under bakkenivå.

For det fjerde er det blitt mer åpen uenighet i den israelske toppledelsen når det gjelder trus-selen fra Irans atomprogram. Statsminister Benjamin Neta-nyahu bruker fortsatt en tøff ord-

bruk mot Iran, og sammenligner Mahmoud Ahmadinejad med Adolf Hitler. Forsvarsminister Ehud Barak, som tidligere har støttet opp om Netanyahus ver-bale trusler mot Iran, har den senere tid kommet med noen mildere signaler. Iran kommer ikke til å sende en atombombe mot Israel, sa Barak i et inter-vju med Ha’aretz nylig. Tidligere Mossad-sjef Meir Dagan har sagt at et israelsk angrep mot Iran ville være ”idiotisk”.

For det femte kan den innen-rikspolitiske utviklingen i Iran se ut til å gå i positiv retning. Øko-nomiske sanksjoner får nærings-livet til å bevege seg nærmere opposisjonen. Det er åpen strid mellom ayatollah Ali Khamenei og president Ahmadinejad.

Utviklingen i Syria er også interessant i denne sammenheng. Dersom Assad-regimet faller, kan Teheran miste en alliert som de har investert mye i. Den indre

uroen i Teheran og Damaskus gjør det mest aktuelt for Israel å avvente situasjonen.

Benn tror Netanyahu kommer til å gjenta sine hint om et mulig israelsk angrep mot Iran når han taler til den amerikanske Kon-gressen i neste uke. Den israel-ske statsministeren håper dette vil skremme Obama fra å tvinge gjennom en løsning på konflik-ten med palestinerne som ikke er akseptabel for den israelske regjeringen.

- Men truslene er tomme. Den interne striden i Israel, bekym-ringene for en ødeleggende utmattelseskrig og usikkerhet på hvordan Egypt vil reagere, funge-rer som bremser på flyenes hjul. Netanyahu ventet to år, bare for å oppdage at nå er det mye vanske-ligere for ham å slå til, avslutter Benn.

- Mindre sjanse for angrepStatsminister Benjamin Netanyahu besøkte president Barack Obama i Det hvite hus 20. mai. Obamas tiltak har holdt Israel tilbake fra å angripe Irans atominstallasjoner, mener Aluf Benn. (Foto: GPO)


- Bosetningene verdt 103 milliarderEn ny rapport fra Macro Center for Political Econ-omics slår fast at boset-ningene på Vestbredden er verdt 103 milliarder kroner.

Deres rapport ble gjort for å finne ut hvor mye staten måtte betalt boset-terne i kompensasjoner, dersom Israel skulle trekke seg tilbake fra Vestbred-den ved en fredsavtale med palestinerne. Opplysnin-gene ble bestilt av den for-rige israelske regjeringen, styrt av tidligere statsmi-nister Ehud Olmert.

Rapporten tar kun for seg bosetningene på Vest-bredden og ikke det de beskriver som ”de ulovlige utpostene”. De skal ha eva-luert verdien på alle boliger på okkupert side av 1967-grensen.


Mann arrestert i Libanon mistenkt for spionasjeMilitær etterretning i Liba-non har arrestert en shia-muslimsk sjeik sør i landet, og mistenker ham for spio-nasje til fordel for Israel.

Sjeiken skal ha vært en velkjent kritiker av ter-rorgruppen Hizbollah og deres støttespillere Syria og Iran.

Mannen skal også ha tatt på seg ansvaret for et raket-tangrep mot Israel for et par år siden, forteller sik-kerhetskilder til Yedioth Aharonoth.


Fayyad rammet av hjerteinfarktPA-statsminister Salam Fayyad ble nylig rammet av et hjerteinfarkt da han var på besøk hos sin sønn i USA. Talsmann Jamal Zakout forklarer at Fayyad er i ferd med å bli bedre og at han snart skrives ut av Seton Medical Center i Austin, Texas.

Fayyad skal ha opplevd sterke brystsmerter søndag kveld og reiste derfor til sykehuset for å gjennomgå tester. Mens han var på sykehuset ble han rammet av infarktet, opplyser Zakout.


Lederne i de Fatah-kontrollerte palestinske selvstyremyndig-hetene på Vestbredden har varslet at de vil søke godkjen-ning av en palestinsk stat i FNs generalforsamling i september. Det er ulike syn i Israel på i hvor stor grad dette bør opp-fattes som en trussel.

Av Conrad Myrland

Robbie Sabel fra Institutt for nasjonale sikkerhetsstudier ved Universitetet i Tel Aviv, påpeker at FNs generalforsamling bare kan vedta anbefalinger som ikke er bindende. Sabel er ekspert på folkerett.

- FNs generalforsamling kan ikke avgjøre grenser mellom stater eller gi status som stat. En grense mellom Israel og en fram-tidig palestinsk stat kan bare

avgjøres i en avtale mellom par-tene, skriver Sabel.

I FNs generalforsamling har palestinerne nærmest automatisk flertall for sine resolusjonsfor-slag, på grunn av det store antal-let arabiske land og deres allierte i den tredje verden. I generalfor-samlingen har miniputtland like sterk stemme som stormakter som USA og Kina.

Det er ventet at palestinerne vil søke FN-forsamlingens støtte til å opprette en palestinsk stat innen-for 1967-grensene. Dette har aldri vært internasjonalt aner-kjente grenser, men var våpen-hvilelinjen mellom den israelske og jordanske hæren i 1949.

Et flertall i FN har tidligere støttet lignende resolusjoner. En eventuell ny slik resolusjon vil imidlertid ikke være bindende for Israel eller for noen andre land. I følge folkeretten kan grenser bare bli avgjort i avtaler mellom statene som er involvert, med unntak av tilfeller hvor en

tidligere grense er overført fra gammel til ny stat. Ingen FN-or-gan har rett til å fastsette grenser mellom stater.

En FN-resolusjon som aner-kjenner en palestinsk stat vil ikke automatisk bety at Palestina kan bli medlemsland i FN. For å bli medlemsland i FN må palesti-nerne offisielt erklære sin stat, noe de hittil ikke har gjort, i hvert fall ikke med noen avklarede grenser. En ensidig erklæring vil også være et brudd med Oslo-avtalene og Veikartet for fred.

En ensidig statserklæring kan slå tilbake for palestinerne. For dem kan konflikten komme til å endre seg fra et krav om selvstyre fra et hjemløst folk under militær okkupasjon, til en grensekonflikt som er ubetydelig i forhold til mange andre grensekonflikter i verden.

Palestina kan bare tas opp som medlemsland i FN dersom dette blir anbefalt fra Sikkerhetsrådet. En stat må per definisjon ha en

handlekraftig regjering, perma-nent befolkning, et definert ter-ritorium og mulighet til å føre selvstendig utenrikspolitikk. Det er likevel ikke krav om å ha klart definerte grenser, så lenge det er noen landområder som klart er under deres effektive kontroll.

Kravet om anbefaling fra Sik-kerhetsrådet betyr at USA eller andre land med vetorett kan blokkere et eventuelt opptak av Palestina som medlemsland i FN.

Spørsmålet er om Israel, når det kommer til stykke, vil bli behandlet av FN etter de inter-nasjonale lover som ellers gjel-der for stater. Det er også knyttet stor spenning til hvordan USAs president Barack Obama vil for-holde seg til palestinernes planer. Hittil har amerikanerne og isra-elerne stått sammen i kravet om å løse grensespørsmålet i direkte forhandlinger.

- FN kan ikke bestemme grenser

Palestina-saken er drøftet i FNs generalforsamling uttalige ganger. I november 1974 ble PLO representert av Abdel Jawad Saleh (foran t.v.), Farouk Al-Kaddumi, Saadah Hasan (bak t.v.), Nabil Shaath og Farouk Huseine. I 1988 stemte 104 stater for en resolusjon som støttet det palestinske folks suverenitet "over deres territorium okkupert siden 1967". Bare to stater stemte imot, USA og Israel. 36 stater, inkludert Norge, avstod fra å stemme. (Foto: Teddy Chen, FN)


- Israel er det eneste som er godt med Midtøsten - Israel er ikke roten til pro-blemene i Midtøsten og må ikke klandres for regionens problemer, sa statsminister Benjamin Netanyahu under sin tale på AIPAC-konfe-ransen mandag kveld.

- Israel er ikke det som er galt med Midtøsten. Israel er det som er bra med Midtøsten, slo Likud-lederen fast.

Netanyahu sa klart i fra at Israel ikke kan returnere til de ”uforsvarbare” 1967-grensene. Han fortalte at tirsdagens tale til Kongres-sen vil skissere hans egen visjon for en fred mellom Israel og palestinerne.

- Freden må gi Israel sikkerhet. Derfor kan ikke Israel returnere til de ufor-svarbare 1967-grensene, understreket han.

En gruppe pro-palestin-ske demonstranter avbrøt statsministeren på et tids-punkt under talen, men ble tatt hånd om av sikkerhets-vakter.

- Jeg lurer på: Får de ha slike demonstrasjoner på Gaza? sa Netanyahu iro-nisk da de ble eskortert ut av salen.


Tzipi Livni: - Israel må lede vei mot tostats-løsningMandag kveld talte oppo-sisjonsleder Tzipi Livni på AIPAC-konferansen i Washington. Den eneste måten å bevare Israel som det nasjonale hjemland til det jødiske folk, er gjen-nom en tostatsløsning med palestinerne, sa Kadima-lederen.

En slik løsning er i Israels interesse, og trenger ikke bli gjort som en tjeneste for noen andre, heller ikke den amerikanske presidenten, argumenterte Livni.

Hun understreket at Israel ikke kan forhandle med Hamas, fordi de repre-senterer en religiøs ideo-logi. Og religiøse konflikter kan ikke løses, hevdet hun.



32 prosent av palestinere på Vestbredden, Gaza-stripen og Jerusalem sier de støtter de brutale knivdrapene på den jødiske familien Fogel i Itamar på Vestbredden i mars.

Av Conrad Myrland

63 prosent sier de er imot. I september 2009 sa 68 prosent

av den muslimske befolkning blant palestinerne at ”selvmord-sangrep eller andre former for vold mot sivile mål” ofte eller noen ganger ”kan godtas for å

forsvare islam fra dets fiender”. Kun 17 prosent i de palestinske selvstyreområdene avviste selv-mordsterror og vold mot sivile fullstendig.

Samme år ga 60 prosent av palestinerne på Gaza-stripen sin støtte til væpnede angrep mot sivile israelere.

Tallene etter Itamar-drapene blir presentert av det Palestinian Center for Policy and Survey Research, som har gjennomført en meningsmåling i samarbeid med Hebrew University i Jerusa-lem. Feilmarginen i undersøkel-sen er 3 prosentpoeng.

Israelernes holdningerDet er også gjort målinger på israelsk side i forbindelse med terrorangrepet i Itamar.

59 prosent av israelerne sier de går imot flere lettelser av sik-kerhetstiltak på Vestbredden, som for eksempel fjerning av veisperringer. De siste årene har IDF fjernet et stort antall veisper-ringer for å gi økt bevegelsesfri-het for palestinere. Problemet er at dette også gir væpnede pales-tinere, som vil angripe israelske mål, økt bevegelsesfrihet. Til tross for Itamar-angrepet, sier 33 prosent av israelere at de støtter

en politikk med flere lettelser på Vestbredden.

Noen ekstreme bosettere gjen-nomfører sine egne voldelige straffetiltak mot palestinske mål som en gjengjeldelse etter pales-tinske terrorangrep. Dette gir de kallenavnet ”price tag” (pris-lapp). 74 prosent av israelerne sier de er imot dette, 16 prosent erklærer sin støtte.

63 prosent av israelerne sier de støtter en tøff politikk fra regje-ringen mot ekstreme, voldelige bosettere på Vestbredden, selv om det kan resultere i en kon-frontasjon. 30 prosent går imot.

PA-president Mahmoud Abbas og Khaled Mashal deltok da deres to bevegelser, Fatah og Hamas, signerte en samar-beidsavtale i Kairo onsdag 4. mai.

Av Conrad Myrland

For fire år siden brøt det ut intense kamper mellom Fatah- og Hamas-lojale styrker på Gaza-stripen. Nesten to tusen palestinere skal ha blitt drept i den interne palestinske krigen de siste årene, ifølge den ara-biske journalisten Khaled Abu Toameh. På Vestbredden har Fatah fengslet Hamas-folk uten lov og dom. På Gaza-stripen har dette vært skjebnen til de heldige Fatah-folkene, de uheldige har blitt skutt i kneet eller drept.

Enige om å snakke sammenSelv om forsoningsavtalen mellom Hamas og Fatah blir lovprist av norske eksperter, har ikke gårsdagens seremoni eller avtale foreløpig noen betydning på bakken, påpeker de to israel-ske journalistene Avi Issachar-off og Amos Harel i Ha’aretz. De to bitre fiendene ser ikke ut til å være enige om stort annet enn å snakke sammen. De har felles intensjon om å danne en samlingsregjering av teknokra-ter og avholde presidentvalg, parlamentsvalg og valg til PLOs nasjonale råd innen ett år. Men alt dette er visstnok ennå åpent for forhandlinger.

At samarbeidsklimaet fort-satt ikke er det beste, ble klart da avtalen skulle undertegnes 4. mai. Khaled Mashal ønsket å holde en tale, men dette ble avvist av Abbas. Etter halvan-nen time løste det seg, da det ble enighet om at Mashal kunne holde en kortere tale enn Abbas, skriver Ha’aretz.

Forsinkelsen skyldtes også strid om hvordan Hamas og Fatahs ledere skulle sitte under seremo-nien. Abbas skal ha nektet å ha Mashal ved siden av seg under seremonien.

- Uenighetene om små detaljer i det offisielle arrangementet gir vitnesbyrd om det dype fiend-skapet og avstanden mellom par-tene. Avstanden er et resultat av volden som begge organisasjoner har brukt mot hverandre, særlig Hamas mot Fatah, skriver Issa-charoff og Harel.

En første utfordring for de palestinske lederne blir å finne fram til en statsministerkandidat de kan forenes om. Hamas ønsker at en palestiner fra Gaza-stripen skal lede den nye teknokrat-re-gjeringen, mens Abbas tilsynela-tende ønsker at PA-statsminister Salam Fayyad skal fortsette. Det er imidlertid ikke sikkert at Abbas har støtte fra resten av Fatah-ledelsen. Fayyad, som ikke er medlem av Fatah, er upopulær blant toppene i partiet.

Vil ikke oppgi en tomme landDa Mashal endelig kom til orde, kom han med følgende erklæ-ring: Hamas ”vil gå sammen [med Fatah] for å skape én enhet, én organisasjon og én beslutning, for å realisere et felles nasjonalt mål om en suveren, uavhen-gig palestinsk stat på Vestbred-den og Gaza-stripen, uten en

eneste bosetter og uten å gi opp en tomme land eller retten til å vende tilbake.”

Hamas er villig til å betale hvil-ken som helst pris for å forenes med Fatah, sa Mashal. ”Vår eneste kamp er med Israel.” Samtidig sa han seg villig til å gi forhandlin-ger med Israel en ny sjanse.

Abbas holdt også tale. Han kritiserte Israels beslutning om å holde palestinske skattepen-ger tilbake, og sa at statsminister Benjamin Netanyahu må velge mellom fred eller bosetninger.

- Hamas er en del av det pales-tinske folk, erklærte Abbas.

ReaksjonerNetanyahus reaksjon på møtet i Kairo var skarp.

- Det som skjedde i Kairo er et stort tilbakeslag for fred og gir en stor seier for terror. For tre dager siden led terrorismen et stort nederlag da Osama bin Laden ble eliminert. I dag har den vunnet en seier i Kairo, sa Netanyahu under statsbesøk i London.

- Abbas omfavner Hamas, det samme Hamas som fordømte operasjonen mot bin Laden, fortsatte Netanyahu.

Det israelske regjeringspartiet Israel Beiteinu melder at de vil kreve et fullt brudd med en ny palestinsk samlingsregjering.

I den amerikanske Kongressen arbeides det med et lovforslag som vil stanse alle bistandsover-føringer til de palestinske selv-

styremyndighetene dersom den nye regjeringen ikke anerkjenner Israel.

Tror ikke forsoningen varerFatah og Hamas etablerte en felles regjering våren 2007. Det gikk bare noen få måneder før det resulterte i åpen krig mellom de væpnede gruppene til parti-ene.

Flere israelske observatører tror også denne siste forsonings-avtalen blir kortvarig.

I vinter var Hamas og Fatah klare til å undertegne en lignende avtale som nå foreligger, men Hamas-leder Khaled Mashal sa nei i siste øyeblikk. Journalist Yaakov Katz i Jerusalem Post mener å vite hvorfor Mashal nå har snudd. Han tror det er et direkte resultat av den politiske uroen i Syria, og Mashals frykt for å miste sin praktiske og politiske støtte i president Bashar Assad og hans regime. Hamas frykter også at opprørene i den arabiske verden vil spre seg til Gaza-stri-pen. Forsoning med Fatah, selv om den bare skulle bli symbolsk og kortvarig, skal gi palestinerne håp om at de står foran en ny og bedre framtid.

- Hamas har gjort en taktisk beslutning som vil skape inn-trykk av ro og stabilitet i det minste fram mot utgangen av året, skriver Katz.

Også andre israelske eksperter mener den nye palestinske enhe-ten blir kortvarig.

Avtalen mellom Fatah og Hamas kommer ikke til å vare, og det vil ikke bli noen ekte palestinsk enhet på flere år, sa Shin Bet-sjef Yuval Diskin til israelsk presse onsdag. Han tror ikke Fatah vil tillate at Hamas får noe fotfeste på Vestbredden. Hamas vil heller ikke tillate at Fatah vinner tilbake innflytelse på Gaza-stripen.

1 av 3 palestinere støtter familiedrapet i Itamar

Hamas og Fatah enige om lite

Mahmoud Abbas har inngått avtale med Hamas. (Foto: Yoshiko Kusano, weforum.org)

12 MIDTØSTEN I FOKUS 3-2011 www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTENPORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

EU utvider sanksjoner mot SyriaEU har utvidet sine sank-sjoner mot Syria ved å innføre restriksjoner mot president Bashar Assad mandag, melder Ha’aretz. Unionen ønsker å presse ham til å stanse volden mot syriske demonstranter, for-klarer EU-diplomater.

EUs utenriksministre møttes for å innføre reise-restriksjoner mot en rekke toppledere i Israels nabo-land, inkludert president Assad. På det samme møtet ble også sanksjonene mot Iran kraftig utvidet, som følge av manglende fram-gang i atomforhandlingene med Teheran.

En liste med mer enn 100 personer og firmaer blir nå rammet av sanksjonene, for å presse landet til å oppgi sitt militære og hemmelige atomprogram.

Mandag 23. mai 2011 Kenneth O. Bakken

Arabiske stats-borgere avviser at Israel skal være jødisk stat37,8 prosent av arabiske statsborgere i Israel for-nekter at millioner av jøder ble drept i et folkemord av nazistene. Over 62 prosent ser på jødene som et frem-medelement i Midtøsten. Et tilsvarende antall mener at Israel ikke har noen rett til å eksistere som en jødisk stat, ifølge en nasjo-nal meningsmåling fra Det jødisk-arabiske senter ved Universitetet i Haifa.

- Vi ser en bekymrings-full svekkelse av forholdet mellom jøder og arabere det siste tiåret, sier profes-sor Sami Smoocha og hans medforfattere av rappor-ten.

Prosentandelen av ara-bere som støtter voldsbruk i den politiske kampen har økt fra 6 prosent i 1995 til 11,5 prosent i 2010. Ande-len som mener økonomisk kompensasjon og boset-ning i en palestinsk stat er en akseptabel løsning for de palestinske flyktningene har gått ned fra 72,2 pro-sent i 2003 til 40 prosent i 2010. Andelen som sier de deltar i Nabka-markeringer økte fra 12,9 prosent i 2003 til 36,1 prosent i 2010.

Meningsmålingen ble gjennomført i 711 person-lige intervjuer med arabiske statsborgere over 18 år.

Fredag 20. mai 2011 Conrad Myrland

Stortingets visepresident, Akhtar Chaudhry fra SV, vil seile i konvoi til Gaza-stripen. Det vurderer også flere repre-sentanter fra Arbeiderpartiet.

Av Conrad Myrland

6. april forklarte Chaudhry til Vårt Land hvorfor han mener det er viktig å være med. ”Jeg gjør dette fordi Gaza er et kollektivt fengsel og har vært det i mange år. Det er et stort behov for å frakte humanitær hjelp til menneskene der. I tillegg er det nødvendig med politisk oppmerksomhet på dette fengslet.”

Fakta angående fengselGrenseovergangen mellom Egypt og Gaza er for tiden åpen, og det foregår også stor vare- og per-sontrafikk gjennom flere hundre tunneler under bakken.

30. januar valgte Hamas selv å stenge grensen noen dager, ifølge den britiske avisen The Guar-dian.

19. september 2007 erklærte den israelske regjering Gaza-stripen for ”fiendtlig område”, etter at den militante, islamis-tiske bevegelsen Hamas hadde tatt makten i området i et blodig kupp. Hamas ønsker å eliminere staten Israel.

Til tross for dette slipper nor-malt hundrevis av palestinere inn og ut gjennom israelske grensestasjoner hver uke, blant annet for medisinsk behandling i Israel.

Et fengsel gir normalt grunn-leggende fysisk avgrensing av bevegelsesfriheten innenfor et svært begrenset område.

Fakta angående humanitær hjelpDet er riktig at det er stort behov for å frakte inn humanitær hjelp til menneskene på Gaza-stripen, og all denne humanitære hjelpen blir fritt levert gjennom israelske grensestasjoner.

Det er først og fremst fordi ara-biske og palestinske ledere har tvunget flyktningene fra 1948 og deres etterkommere til å fortsette i status som flyktninger gjennom generasjoner, at hjelp er nød-vendig. Ingen andre flyktninge-grupper fra tiårene etter andre verdenskrig er blitt behandlet på samme måte.

Men palestinerne får hjelp. Ingen andre folkeslag i verden får noe i nærheten av tilsvarende bistand per hode. Ta år 2006 for eksempel. Da fikk palestinerne på Gaza-stripen og Vestbredden 156 kroner i norsk bistand per innbygger. Ingen afrikanske land fikk mer enn 36 kroner per inn-bygger.

Les mer ang. humanitær hjelp under.

Fakta angående politisk oppmerksomhetDet er nødvendig med politisk oppmerksomhet på Gaza-stri-pen. Absolutt!

Området er et av de få i verden som styres av en åpent antisemit-tiske bevegelse, som ser fram til å kunne realisere løftet som ble gitt ved profeten Muhammed:

”Tiden vil komme når musli-mer vil kjempe mot jødene (og drepe dem); inntil jødene skjuler seg bak stener og trær som vil rope: O muslim! Det er en jøde som skjuler seg bak meg. Kom og drep ham!” (Sitat fra Hamas-charteret, artikkel 7.)

Hamas-regimet innfører grad-vis strengere og strengere sha-ria-regler for befolkningen på Gaza-stripen.

Alt dette kan man gi god og meningsfull oppmerksomhet uten å seile rundt på Middelhavet sammen med tyrkiske islamister.

Sammenligner med OsloVårt Land stiller spørsmål til Chaudhry: Har du ingen forstå-else for argumentet at fri ferdsel til Gaza kan bli brukt til våpen-smugling?

”De som kommer med det må svare på hvordan halvannen million fengslede mennesker ellers skal få mat og læremidler. Mitt spørsmål er hvorfor Gazas befolkning skal behandles anner-ledes enn Oslos befolkning," svarer Chaudry.

Det siste først: Oslo er ikke styrt av Hamas. Det skytes ingen raketter fra Oslo inn mot sivile boligområder i nabolaget.

Mer fakta angående humanitær hjelpBefolkningen på Gaza-stripen får mat og læremidler uten at Chau-dry med flere trenger å reise sjø-veien.

- Det er viktig at vi ikke pre-senterer Gaza-stripen som et humanitært kriseområde, for det er det ikke. Folk sulter ikke og det er også tilgang på medisiner. Folk har også lønninger, så de kan handle varer og det kommer inn en del varer gjennom tunne-lene fra Egypt. Ganske mye varer faktisk, sa Petter Eide fra Norsk Folkehjelp til NRK 17. juni 2010.

Dette var i slutten av perioden da de israelske restriksjonene for vareleveranser var på det stren-geste. Kort tid senere ble det åpnet for leveranser av alle sivile varer. Siden den gang har det vært en stor økonomisk oppgang i området.

"Urettferdighet"Vårt Land stiller spørsmål til Chaudhry: Er det upassende at en visepresident i Stortinget deltar på slike aksjoner, Chaudhry?

”For meg som SV-er er det avgjørende at alle posisjoner blir brukt for å støtte det palestinske folket. Ingen er blitt mer urettfer-dig behandlet enn Gazas barn.”

Det er selvsagt tragisk at barna på Gaza-stripen er blitt skadeli-dende av flere tiårs konflikt.

I de 19 år da Egypt okkuperte området slapp ikke en eneste palestiner inn i Egypt for å få arbeid. Det var portforbud fra kl. 21 til morgengry hver dag i 19 år, forteller Chaim Herzog. Det ble innført streng sensur og alle lokale aviser ble forbudt. Det ble ikke avholdt valg på 19 år.

Israel kontrollerte Gaza-stri-pen fra 1967 til 2005. I perioder med fred dro daglig titusenvis av palestinere inn i Israel for å arbeide. Under Oslo-prosessen på 1990-tallet ble partene enige om å bygge et gjerde langs gren-sen for å hindre infiltrasjon av væpnede palestinere til Israel.

Til tross for alt Chaudhry måtte kunne anklage Israel for, med rette eller urette, ligger palesti-nerne på Vestbredden og Gaza-stripen i nærheten av midten når FN rangerer landområder etter levevilkår. I 2009 kom ”de okku-perte palestinske områder” på 110. plass av i alt 182 land og ter-ritorier på FNs Human Develop-ment Index. Det var bedre enn naboene i Egypt (123. plass) og marginalt dårligere enn Syria (107. plass).

Hva med barn i landene som ligger på 150-182 plass på denne listen? Kan det tenkes at noen av disse er behandlet mer urettfer-dig? Hva med dem som ikke får hjelp gjennom verdens mest vel-smurte hjelpeapparat?

Hva med barna i andre ara-biske land?

I forventet levealder ved fødsel (72,9 år) lå palestinerne over arabiske land som Saudi-Arabia, Jordan og Libanon og øst-euro-peiske land som Bulgaria, Roma-nia og de baltiske landene.

92,4 prosent av de voksne palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen kunne lese og skrive i 2005. Gjennomsnittet i de arabiske landene var 70,3 pro-sent.

Men Gazas innbyggere er blitt offer for krig, vil noen innvende.

I løpet av de siste 23 årene er ca 7.500 palestinere drept av israel-ske styrker i ulike sammenhen-ger. Dette tilsvarer omkring 1 person per døgn.

De er drept fordi Hamas og andre palestinske terrorgrup-per forlanger å få føre krig mot Israel.

De siste 62 årene er omkring 11 millioner muslimer drept i kriger og terror på verdensba-sis, de fleste i konflikt med andre muslimer. Dette tilsvarer 486 drepte per døgn. Tallene avslører alt om moralen til dem som ensi-dig fordømmer Israel og ser på den jødiske staten som det stør-ste problemet for verdensfreden.

Faktasjekk Akhtar Chaudhry

Visepresident på Stortinget, Akhtar Chaudry, hevder han reiser på Gaza-flåten som stortings-representant for SV, men at han ikke er ombord på vegne av Stortinget. (Foto: Stortinget)

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTENPORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no 133-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Amerikanske jøder støtter IsraelEn ny meningsmåling utført blant jøder i USA, viser at støtten til Israel fortsatt er sterk. 84 prosent sier de tror den israelske regjerin-gen oppriktig ønsker fred. 77 prosent mener demo-niseringen av Israel blant palestinerne er det viktigste hinderet på veien mot fred.

Like mange prosent har svart at Israel burde avbryte forhandlingene med pales-tinerne, siden Fatah nå har innledet et samarbeid med Hamas. Én prosent flere mente det ville være ”svært til helt nødvendig” for palestinerne å anerkjenne Israel som en ”jødisk stat”.

94 prosent svarer at ”dersom ikke Israel skulle eksistere i morgen”, ville det vært ”en tragedie.”

Mandag 23. mai 2011 Kenneth O. Bakken

Netanyahu: - 1967-grensen er uforsvarbarUSAs president Barack Obama og Israels statsmi-nister Benjamin Netany-ahu møttes i Det hvite hus fredag. De to lederne inn-rømmet på en pressekonfe-ranse etter møtet at de ser ulikt på enkelte ting, men de understreket også hva de oppfatter likt.

Netanyahu nektet å gå med på å trekke Israel til-bake til 1967-grensen, som Obama delvis formante til i sin fjernsynstale dagen i forveien.

- Selv om Israel er villige til å gå med på sjenerøse kompromisser for å oppnå fred, kan vi ikke gå tilbake til 1967-grensene. Disse grensene er uforsvarbare, fordi de ikke tar høyde for de faktiske endringene som har skjedd på bakken. Demografiske endringer, forklarte Likud-lederen i presidentens ovale kontor.

Netanyahu understreket at de palestinske flyktnin-gene og deres etterkommere ikke kan vende tilbake, og at Israel ikke vil forhandle med Hamas. Obama var helt enig med statsministe-ren i det sistnevnte.

- De er ikke en partner i en betydelig, realistisk fredsprosess, sa Obama.

- Palestinerne må nå forklare hvordan de på en troverdig måte kan delta i fredsforhandlingene, la han til.


Den norske gruppen som vil seile med ”Stay Human” Freedom Flotilla 2 i sommer er i dødelig selskap.


- Vi er ikke redd for å dø som shaheeds [islamistiske marty-rer], erklærte IHH-leder Bülent Yildrim i en tale i Alanya 7. april. Den tyrkiske organisasjo-nen IHH er en hovedaktør i den nye Gaza-flåten, og de planla og ledet den voldelige konfrontasjo-nen med israelske soldater i mai 2010.

Den norske gruppen blir alibi for politiske mål som står fjernt fra de humane og fine ord som de selv prøver å pakke prosjektet inn i.

- Dette er et strålende initiativ som står hundre prosent i huma-nismens og medmenneskelighe-tens tegn. Lidelsene i Gaza må

ses uavhengig av stormaktspoli-tikken rundt; menneskene som lever på den smale stripen må ikke forbli gisler for politiske prosjekter som ikke er deres egne, sier Thomas Hylland Erik-sen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo til Ship to Gaza Norways nettside.

Men hva sier Yildrim?For IHH-lederen handler Gaza-flåtene ikke bare om å oppheve sjøblokaden av Gaza, slik at Hamas-regimet fritt kan impor-tere terrorvåpen til bruk mot sivile israelere. Han har større mål.

- Vi vil ikke trekke oss tilbake før ”vi fullfører vår reise til Al-Aqsa [moskeen]”, sa Yildrim i sin tale.

For å få fram det politiske målet om ødeleggelse av Israel enda tydeligere, erklærte Yildrim: ”Vi har bare et problem, viruset som blir kalt zionisme.”

Yildrim er personlig venn av Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan. Hele Gaza-flå-ten er i svært stor grad en del av stormaktspolitikken, til tross for Hylland Eriksens fantasier. Det er sannsynlig at flåten neppe vil starte før siste del av juni, fordi arrangørene ønsker å avvente parlamentsvalget i Tyrkia.

Hva Gaza-flåten handler omNordmannen Espen Goffeng var passasjer på skipet Mavi Marmara i mai 2010, da skipet ble bordet av israelske marine-soldater. I høst fortalte han sin versjon av hendelsen i boken Dødelig farvann.

Allerede før flåten seilte mot Gaza, stilte Goffeng seg spørs-målet: ”Vil alle 600 [passasje-rer ombord på Mavi Marmara] greie å oppføre seg dersom Israel angriper?”

Sammen med dine medpassa-sjerer spekulerte han i om Israel ”rett og slett” ville velge å skyte dem i senk.

- Men ingen av oss ser på det som noen reell fare, så den muligheten eliminerer vi fort, skriver Goffeng.

Det skulle vise seg at en rekke IHH-aktivister ville dø som martyrer, og provoserte fram en dødbringende konfrontasjon med israelske soldater. På de fem andre skipene i konvoien gikk bordingen for seg uten betydelig vold.

I Goffengs bok blir det avslørt hva Gaza-flåten i første omgang handler om: ”Egypt eller Israel skal ikke få bestemme hva slags varer som når frem til Gaza - det skal palestinerne som bor der.” Med andre ord: Det antisemit-tiske, nazi-inspirerte Hamas-regimet skal fritt få bestemme hvilke typer våpen de skal impor-tere.

Chaudry og co er i dødelig selskap

Faktasjekk Akhtar Chaudhry

- Vi vil ikke trekke oss tilbake før ”vi fullfører vår reise til Al-Aqsa [moskeen]”, erklærer IHH-leder Bülent Yildrim. Det dreier seg ikke om humanitær hjelp, men en politisk kamp mot Israel. (Foto: IHH)

Bülent Yildrim var ombord på skipet Mavi Marmara før den israelske bordingen ifjor. Han oppflammet sine aktivister til å gjøre voldelig motstand mot de israelske soldatene. (Foto: Free Gaza)

- Planene om en ny Gaza-flåte er en ”provokasjonshandling” mot staten Israel og bør fordømmes av EU, mener Charles Tannock og Peter van Dalen, medlemmer av EU-parlamentet.

Tannock er utenrikspolitisk talsmann for gruppen av konser-

vative og reform-partier i parla-mentet.

- Når Israel står overfor daglig trussel om terrorangrep fra Hamas, er det Israels rett å ta nødvendige skritt og opprett-holde en sjøblokade for å hindre

våpen og andre terror-ressurser å nå Gaza-stripen, sier Tannock.

- Aktivistenes utrolige uan-svarlighet og fiendtlige aksjon må bli fordømt av EU, fortsetter han.

Den nye Gaza-flåten, som er planlagt til slutten av juni, skal

etter nåværende planer bestå av 15 skip og omkring 1500 aktivis-ter fra en rekke land.

- Jeg ser ikke på en flåte som et rett svar [på situasjonen på Gaza-stripen], sa EUs utenrikspolitiske sjef Catherine Ashton onsdag.

Torsdag 12. mai 2011 Conrad Myrland

- Gaza-flåte er en provokasjon

14 MIDTØSTEN I FOKUS 3-2011

- Vi har ikke en partner- Det er ganske klart for alle med øyne som kan se, at vi ikke har en partner til visjonen om to stater for to folk, sier strategiminis-ter Moshe Ya’alon i inter-vju med Mazal Mualem i Ha’aretz.

- Det er ingen minister i regjeringens sikkerhetsut-valg som tror det er mulig å få en løsning på konflikten sammen med Mahmoud Abbas i overskuelig fram-tid. Derfor må vi bli vant med tanken om at vi er i krisehåndteringsmodus, og at vi ikke kommer til å løse det. Det har pågått i 20 år, og det kan fortsette i nye 100 år, sier Ya’alon.

- Vårt spørsmål til pales-tinerne er om de er klar til en sluttstatus-avtale som inkluderer anerkjen-nelse av at staten Israel skal være nasjonalstaten til det jødiske folk, sier Ya’alon.

- Konflikten handler ikke om landområder eller 1967-grensene, fordi de snakker om 1948 og ser mot Haifa, Akko, Jaffa og Galilea. Når det er tilfel-let, må vi stå fast inntil de forstår, mener strategimi-nisteren.

Mandag 22. mai 2011 Conrad Myrland

IDF vil ha dødsstraff for Itamar-drapDe militære påtalemyn-dighetene kommer etter alt å dømme til å legge ned påstand om dødsstraff for de involverte i drapet på fem medlemmer av Fogel-familien, inkludert tre barn, i bosetningen Itamar i mars. Det vil i så fall være første gang IDF har lagt ned påstand om dødsstraff siden midten av 1990-tal-let, melder Ha’aretz.

Den eneste gangen dødsstraff er blitt utført i Israel, var da nazisten Adolf Eichmann ble dømt til døden i 1962. Eichmann ledet mordet på millioner av jøder. Det har ikke vært aktuelt for det militære aktoratet de siste tiårene å legge ned påstand om dødsstraff for terrorhand-linger, men denne saken blir vurdert som annerle-des på grunn av alvorlig-hetsgraden.

Siden drapet skjedde i en bosetning på Vestbred-den er det IDFs militære domstol som skal behandle saken.


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTENPORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

I Norge og andre demokra-tiske land blir lover vedtatt i parlamentet. Det er ingen valgte organer som bestemmer folkeretten på lignende måte. Den dannes ut fra sedvane, hva som er godtatt oppførsel, av synspunkter fra dommere, en juridisk elite. Gjeldende folke-rett forandrer seg over tid.

Av Odd Myrland

Folkeretten må være nøytral. Den må falle rettferdig ut for kvinner og menn, gamle og unge, fat-tige og rike, alle raser, populære og upopulære mennesker. Den må være forutsigbar, det vil for eksempel si at dersom B gjør det samme som A har gjort, så må B vite at han blir behandlet på samme måten som A ble.

Folkeretten inneholder mange forbud, for eksempel i forbindelse med forbudte måter å føre krig på. Men den må inneholde en vei ut, hva man faktisk kan gjøre i en vanskelig situasjon. Den kan ikke forby alt. For eksempel var det mange som fordømte Israel i bøtter og spann under Gaza-kri-gen. Men ingen av dem gav isra-elerne noen troverdig oppskrift på hva de faktisk burde gjøre for å stanse rakettene. [Resultatet av det de sa, var at Israel skulle godta, og bare leve med, tusenvis av raketter.]

Israel er lovligDe professorene på NTNU i Trondheim som gikk inn for boikott av Israel, skrev i sin erklæring: ”Siden 1948 har Israel okkupert Palestina.” De mener altså at selve Israel er en okkupa-sjon.

Dershowitz fastslo at Israel er mer lovlig enn land som USA, Australia og Canada. Israel ble skapt av lov. Men for folk som disse professorene ved NTNU ville Israel være okkupant selv om landet var på størrelse av et frimerke. Jødene skal ikke ha

noen stat hvor de kan være frie, uansett hvor liten.

OkkupasjonDa krigen med Egypt startet 5. juni 1967, sendte Israel melding til kong Hussein av Jordan via den norske FN-generalen Odd Bull om at dersom Jordan lot Israel være i fred, ville Israel ikke gjøre Jordan noe. Men kong Hus-sein av Jordan sendte 1500 gra-nater mot Jerusalem. Israel måtte svare, og okkuperte Jerusalem og Vestbredden.

I juli 1967, like etter krigen (den ble kjent som seksdagers-krigen), tilbød Israel å gi alt land tilbake i bytte for fred. De ara-biske lederne samlet seg i Khar-toum i Sudan og vedtok sine ”tre nei”: Ingen fred med Israel, ingen anerkjennelse av Israel, ingen forhandlinger med Israel. Hva kunne Israel gjøre da? Det eneste reelle alternativet var å bli stå-ende i de okkuperte områdene til araberne ville gå med på en ekte fred. At araberne ikke har villet det, er grunnen til at Israel står der ennå.

I begynnelsen av 2001 la pre-sident Clinton fram et tilbud om at palestinerne skulle få tilbake nesten hele Vestbredden, og deler av Israel i bytte for det av Vest-bredden som Israel vil beholde. Prins Bandar av Saudi-Arabia ristet fingeren mot Arafat og sa: ”Hvis du avviser dette forslaget, begår du en forbrytelse mot det palestinske folket.” Arafat begikk

den forbrytelsen. Og så gjorde han noe enda verre: Han startet den andre intifadaen. Den førte til 5.000 unødvendige dødsfall: 1.000 israelere, 4.000 palestinere. Folk av begge kjønn og i alle aldre.

Israels tilbud ble gjentatt i 2007-8 av statsminister Ehud Olmert. Igjen avslo palestinerne.

Norges skadelige rolleHvorfor avviser palestinerne gode tilbud? En viktig grunn er Norge. Nordmennene forteller palestinerne at de ikke trenger å inngå kompromisser. Verden vil gi palestinerne det de ønsker uansett. Derfor nekter palesti-nerne å forhandle. Oslo-avtalen i 1993 (som Dershowitz syntes var lovende den gangen) er nok siste gang Norge kan bli sete for slike forhandlinger. Nå er Norge ikke lenger oppfattet som nøytral.

Andre okkupasjonerEtter 2. verdenskrig ble 3 mil-lioner sudetentyskere etnisk renset. De hadde bodd i Tsjek-koslovakia i 300 år. Russerne tok Kaliningrad, som de ikke hadde kontrollert tidligere. De kastet ut 2 millioner tyskere og slapp inn 1 million russere. Nå er det russisk område. Tibet, Tsjetje-

nia, kurdiske områder, armenske områder og andre områder er okkupert, og mange mennesker er drept. Men det nevnes sjeldent og lite. Det er Israels kontroll av Vestbredden som er OKKUPA-SJONEN i bestemt form i ver-dens øyne.

Det er flere ting som skiller Israels okkupasjon fra de andre. En av tingene er altså at Israel har tilbudt seg å oppgi den i bytte for fred. Når hørte man at rus-sere, kinesere og andre tilbød å avslutte okkupasjonen? Likevel er det Israel det hakkes på.

Resolusjon 242Dershowitz deltok som rådgiver i prosessen med å formulere reso-lusjon 242 fra FNs Sikkerhetsråd, vedtatt høsten 1967 i etterkant av seksdagerskrigen. Det er den resolusjonen som siden har dannet grunnlaget for ”fredspro-sessen”.

Dershowitz sa at ifølge resolu-sjonen har Israel ingen forplik-telse til å trekke seg tilbake uten at Israel blir anerkjent av nabo-ene og som en del av en fredsløs-ning. Israel har oppfylt alle sine forpliktelser ifølge resolusjon 242. Men det har ikke de arabiske nabostatene.

Dershowitz om folke retten

BakgrunnAlan Dershowitz er professor ved Harvard University, og en av de mest kjente forsvarsadvokatene i verden. Han er amerikansk jøde. Han er også kjent for sine meninger om konflikten mellom Israel og araberne. Han går inn for en tostatsløsning, og ligger på flere felter ganske langt til venstre på den politiske skalaen, i hvert fall etter israelske forhold. Han ble kjent i Norge i mars 2011 som deltaker på Oslo Symposium, arrangert av blant andre Den inter-nasjonale kristne ambassaden i Jerusalem (IKAJ). Enda mer kjent ble han kanskje fordi norske politikere og aka-demikere ikke ville høre hans syn på Midtøsten, og de kommentarene han kom med i den forbindelsen.

Her skal vi gi en liten oppsummering, med våre egne ord, av talen Dershowitz holdt på Oslo Symposium. Det bygger på opptak som IKAJ har lagt ut på Internett.

Alan Dershowitz mener Norge og andre vestlige land er ansvarlige for at palestinerne gang på gang avviser gode fredstilbud. Norske ledere stiller ikke krav til palestinerne, som dermed oppfatter at de ikke trenger å gjøre kompromisser. Her hilser utenriksminister Jonas Gahr Støre på Israels daværende statsminister Ehud Olmert i 2009. (Foto: GPO)

Professor Alan Dershowitz. (Foto: Kenneth O. Bakken, MIFF)

153-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Obamas AIPAC-tale blir godt mottattSøndag talte president Barack Obama til årsmøtet til den pro-israelske orga-nisasjonen AIPAC. Talen blir godt mottatt i de fleste politiske partiene i Israel, inkludert regjeringspartiet Likud.

- President Obama ga et tydelig ”nei” til 1967-linjene og Hamas, samti-dig som han ga sterk støtte til staten Israel som en jødisk og en demokratisk stat som må ha sikker-het, sier Knesset-medlem Carmel Shama-Hacohen. Han gir statsminister Ben-jamin Netanyahu æren for Obamas signaler.

- Visdomen og fastheten hos statsministeren betalte seg, sier Shama-Hacohen.

Opposisjonsleder Tzipi Livni (Kadima) mener Obamas tale var et uttrykk for det som lenge har vært amerikansk politikk. Isaac Herzog fra Arbeiderpartiet mener Obama ga Netany-ahu ”en gylden plattform”.


Israel gjenopptar utbetalinger- Israel kommer snart til å gjenoppta utbetaling av skattepenger til PA, opp-lyste kontoret til PAs stats-minister Salam Fayyad søndag. Israel har holdt pengene tilbake de siste to ukene, som en protest mot den planlagte palestin-ske samlingsregjeringen, og i frykt for at pengene skal komme i hendene på Hamas.

Israel har vært under hardt internasjonalt press for å få i gang utbetalingene igjen.

- Vi gjenopptar overfø-ringene etter at vi har fått flere forsikringer og klar-gjøringer om at pengene ikke vil vinne veien til ter-roristers hender, og at ingen av prosedyrene som hittil er blitt fulgt vil endre seg, sier Yuval Steinitz, Israels finansminister.

- Dersom pengene går til ”problematiske adresser”, vet Israel hva vi skal gjøre for å sikre våre interesser, legger han til.


www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTENPORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no


KrigføringIsraels Høyesterett har, som den eneste i verden, gitt nøyaktige definisjoner av hvilke mål og metoder som er tillatt i krigfø-ring i tettbygde strøk. Blant annet forbød den ”moderat tortur” for å frambringe nødvendige opplys-ninger for å avverge terror. USAs Høyesterett avviste å behandle saken.

Da general Eliezer Shkedi overtok som leder for Israels flyvåpen [i 2004], var kravet til krigen mot terrorister fra luften at ikke mer enn 1 sivil måtte bli drept for hver stridende fiende. I USA var samtidig kravet at hvis mer enn 30 sivile ville bli drept for hver stridende, måtte presi-denten godkjenne operasjonen.

Shkedi fikk etter hvert raten ned til 1 sivil drept for hver 29 terrorister. Likevel er det slik at hvis Shkedi kommer til Norge eller enkelte andre vestlige land, vil han bli arrestert for krigsfor-brytelser. Ledere for Hamas og for land som kriger langt mer brutalt enn Israel, kan reise fritt.

På engelsk kalles dette ”law-fare”, ”lovføring”. Det spiller på ”warfare”, krigføring. Altså krig mot Israel ved å bruke loven på en måte som man ikke bruker mot noen andre enn jøder.

”Vi snakker om Israel”Når Israels venner sier at Israel må behandles som andre land, og sammenligner ulike kriger og flyktningproblemer, kommer svaret fra Israels fiender: ”Vi snakker om Israel. Ikke avspor debatten med å snakke om andre kriger og flyktninger også. Hold deg til saken.”

FN, for eksempel, snakker nesten bare om Israel. Akkurat nå i 2011 sitter Iran, av alle, som leder av komiteen for kvinners rettigheter i FNs menneskeret-tighetsråd. Motkandidaten var Libya!

Dershowitz arbeider med ei bok som har arbeidstittelen De 6 andre millionene. Siden 1945 er rundt regnet 6 millioner men-nesker drept i folkemord som kunne ha vært avverget i Rwanda, Darfur, Kambodsja, Eritrea og andre steder.

Det som er felles for disse fol-kemordene, er at FN ikke gjorde noe mens de pågikk. Mens folke-mordet i Kambodsja pågikk, var FN opptatt med at jødenes nasjo-nale bevegelse, zionismen, er rasisme. Noam Chomsky [jøde som er sterkt imot Israel] roste Pol Pot, som ledet folkemordet, og sa at det ikke var noe folke-mord. Noe lignende gjaldt mens

folkemordet pågikk i Rwanda: FN var opptatt med Israel. Ver-dens og FNs hat mot Israel har derfor kostet hundretusener av mennesker livet.

RekkefølgeDersom Dershowitz hadde vært israeler, ville han kanskje vært medlem av B’Tselem, som arbeider med å avdekke israel-ske menneskerettighetsbrudd, sa han. Men folk som ikke selv er israelere, har ikke lov å kritisere - for ikke å si straffe med boikott og på annen måte - israelere etter andre kriterier enn andre land.

Verden må ta de verste landene først og mest. På en karakterskala hvor A er best og F er dårligst, ligger Israel kanskje på B- når det gjelder menneskerettigheter. Men det er et stort antall land som ligger på D, E og F. Det blir helt feil når Israel blir kritisert og straffet mer enn dem.

Et annet kriterium for hvordan verden skal gripe inn i det som skjer i et land, er om landet har gode mekanismer for å komme fram med protester, for å ta saker opp, for å bringe saker for retten og til medier. På dette feltet er Israel det beste landet i verden. Ikke i noe land har kritikere bedre adgang til rettsvesenet og

til medier. Det er mye mer uenig-het i Israel enn i Norge. Norge går sterkt inn for dialog med alle unntatt dem som støtter Israel.

ApartheidIsrael er i dag det eneste landet i verden som blir beskrevet som en ”apartheid-stat”. Det er meget langt fra tilfellet. Bare ett eksem-pel: Nylig ble Israels tidligere president Katsav dømt for vold-tekt. Det var tre dommere som dømte ham. En av dem er araber, to er kvinner. Det er slikt som var totalt utenkelig under apartheid.

Israel måtte gå til en rekke sik-kerhetstiltak da Arafat startet sin andre intifada høsten 2000. Det har ingenting med apartheid å gjøre, men med sikkerhet. Ganske nylig [12. mars 2011] ble far, mor og 3 barn i Fogel-familien bestialsk knivdrept. Det kunne skje fordi Israel har lempet på sikkerhetstiltakene i det siste.

Dershowitz var nylig på en konsert i Jerusalem og hørte på Daniel Barenboims orkester. Halvparten av orkesteret var palestinere (de fleste fra Vest-bredden), resten var jøder. Bar-enboim og en palestiner spilte klaver firhendig. Ved siden av Dershowitz satt Israels kultur-minister, en araber. Noen få rader bak satt en dommer i Isra-els Høyesterett, en araber. 12-15 arabiske medlemmer av Knesset var til stede.

Israel har problemer med å leve opp til ønsket standard i for-hold til sine arabere. Men også Norge har problemer i forhold til sine muslimer, og USA i forhold til sine svarte [til tross for at det der ikke er tale om noen krigstil-stand i Norge og USA].

Eneste som ikke er apartheidDershowitzs påstand er at Israel er det eneste landet i Midtøsten som ikke er en apartheid-stat. Alle de andre landene i området har kjønns-apartheid, med sterk undertrykkelse av kvinner. De har apartheid på seksuell legning (homofili). Noen land (Bahrain har vært i nyhetene nå i 2011) har apartheid mellom sunni- og shia-muslimer hvor sunniene utsetter shiaene for apartheid. I andre land går dette motsatt vei.

Og alle arabisk land har reli-giøs apartheid: Kristne kan ikke praktisere sin tro åpent. Det er bare ett land i Midtøsten hvor antallet kristne øker, og det er Israel. [Det kan tenkes at antallet kristne flyktninger fra Irak mid-lertidig har økt antallet kristne i Syria og Jordan. Men trenden overalt i den arabiske verden er at kristne flytter ut av regionen.]

Se MIFFs videointervju med Dershowitz på miff.no.

Dershowitz om folke retten

Alan Dershowitz mener Norge og andre vestlige land er ansvarlige for at palestinerne gang på gang avviser gode fredstilbud. Norske ledere stiller ikke krav til palestinerne, som dermed oppfatter at de ikke trenger å gjøre kompromisser. Her hilser utenriksminister Jonas Gahr Støre på Israels daværende statsminister Ehud Olmert i 2009. (Foto: GPO)


Netanyahu forventer at Obama følger opp løftene som Bush gav til SharonStatsminister Benjamin Netanyahu kom torsdag med kommentarer til presi-dent Barack Obamas Midt-østen-tale, som ble holdt i det amerikanske utenriks-departementet tidligere på dagen.

Netanyahu avviser å gå med på tilbaketrekninger til grenser ”som ikke kan forsvares [militært]”, og som vil føre til at en stor befolkning israelere i Judea og Samaria [Vestbredden] blir boende utenfor Isra-els grenser. Han forventer at Washington lar Israel få beholde sine store boset-ningsblokker, slik presi-dent George W. Bush lovte statsminister Ariel Sharon i 2004.

- Statsminister Neta-nyahu forventer å høre at president Obama bekrefter på ny de løftene som USA ga til Israel i 2004, heter det i uttalelsen fra statsministe-rens kontor.

- En palestinsk stat kan ikke komme på bekostning av Israels eksistens, påpeker Netanyahu.

Statsministeren påpe-ker også at konflikten med palestinerne ikke bare handler om landområder.

- Uten en løsning på det palestinske flyktningpro-blem utenfor Israels gren-ser, vil ingen kompromisser når det gjelder landområ-der gi fred, skriver Neta-nyahu.

- Palestinerne må aner-kjenne Israel som nasjonal-staten for det jødiske folk, og en fredsavtale må gjøre slutt på alle krav mot Israel, fortsetter Netanyahu. Han gjorde også klart at Israel må opprettholde militært nærvær langs Jordan-el-ven.


Israels økonomi vokste 4,7 pro-sentOmgjort til årsbasis vokste bruttonasjonalprodukt med 4,7 prosent i første kvartal i år, melder Statis-tisk sentralbyrå i Israel. De gode tallene følger en vekst på 7,6 prosent i fjerde kvar-tal 2010, og 4,8 prosent i tredje kvartal.

Torsdag 19. mai 2011 Kenneth O. Bakken

Uri Lubrani er 84 år gammel. Israeleren som var i Teheran under revolusjonen i 1979, reflekterer om fortid og framtid i Midtøsten.

Av Odd Myrland

Lubrani begynte sin karriere som rådgiver for Israels toppolitikere med å være rådgiver for Moshe Sharett, Israels første utenriks-minister. Siden var han rådgiver ”i arabiske saker” for statsminis-ter David Ben-Gurion. Han var kontorsjef og rådgiver for stats-minister Levi Eshkol. Siden var han leder for det israelske konto-ret i Iran (det var tydeligvis ikke formelt en ambassade) i perio-den 1973-1978. Han var blant de få vestlige som forutså at sjahen ville falle.

Han har vært Israels ambas-sadør i Etiopia og Uganda, koordinator for Israels aktivitet i Libanon, han ledet den hem-melige Operasjon Salomo som brakte 15.000 jøder med fly fra Etiopia til Israel på ei helg i 1991. Under statsminister Yitzak Rabin ledet han den israelske gruppen som forsøkte å få brakt hjem sav-nede israelske soldater.

Han har også vært rådgiver for flere forsvarsministre. Noen har verdsatt ham høyt, andre har så vidt tålt ham. I dag, i en alder av 84 år, arbeider han fremdeles på kontoret til ministeren for strate-giske saker, Moshe Ya’alon. Han er uten tvil den eldste aktive tje-nestemannen i Israel.

Dagens situasjonLubrani vet ikke hva som vil skje i tiden framover i de arabiske land. Men det er rimelig å tro at det som har vært kalt ”mode-rate” regimer vil bli svekket, og at USAs innflytelse blir svekket.

President Hosni Mubarak var ikke en fryktelig diktator. Men Egypt var et diktatur. Men det vil ta år før vi kan se ordentlig hvilken vei utviklingen går, tror Lubrani.

Lære arabiskLubrani synes det er trist at Israel i løpet av de nesten 63 årene det har eksistert, ikke har klart å komme inn i regionen og bli en integrert del av den. Han mener at den største feilen Israel har gjort i denne sammenhengen, er at det ikke har lært sine barn ara-bisk, fra første klasse. Han tror at det hadde endret arabernes hold-ning til Israel, og Israels holdning til araberne.

Lubrani fortalte at han hadde møtt en kvinne fra Gaza på et sykehus i Israel. Det var mens israelske soldater stod der. Hun sa: ”Lær de israelske barna ara-bisk. Min sønn ble drept fordi de

israelske soldatene ikke kunne si på arabisk at det var portforbud. Min sønn visste det ikke, gikk ut av døra og ble skutt.”

Lubrani innser at Israel er nødt til å kontrollere palestinere, nødt til å arrestere folk osv. Han mener ikke at Israel kunne gjort tingene så mye annerledes. Men det kunne vært gjort på en mer høflig måte. Det går an for poli-tiet å spørre: ”Unnskyld, kan vi få komme inn” selv om alle vet at ”nei” ikke ville bli godtatt som svar.

Som gutt (han vokste opp i det området som siden ble Israel) reiste han en dag med bussen. Ei arabisk kvinne med to kurver kom inn. Faren sa at Uri skulle reise seg for kvinnen. Mannen som satt bak dem, spurte hvorfor faren sa det. Faren sa: ”Fordi vi

skal bo sammen med henne de neste 2000 år.” Det er noe Lub-rani aldri glemmer.

Hvis alle araberne hadde flyk-tet i 1948, hadde situasjonen vært annerledes og på noen måter kanskje enklere. Men nå må jøder og arabere leve sammen på en så god måte som mulig.

VestbreddenUri Lubrani er kjent for å stå på venstresida i Israel. Men han mener selv at det ikke uten videre stemmer. Han er blant annet imot å oppgi hele Vestbredden. Han mener at Israel må beholde kontroll over Jordan-dalen, for eksempel [av militære grunner].

Samarbeid med Egypt Lubrani håper at det fremdeles er mulig å få til et samarbeid med

Egypt, som har store økono-miske problemer. Særlig innenfor turisme ville et samarbeid tjene begge parter. Men også industri-samarbeid burde være mulig.

Sunni og shiaHan mener at kløften mellom sunni- og shia-muslimer er mye større enn vi i Vesten vanligvis tenker oss. Da Lubrani kom til Iran i 1973, ville sjahen ikke treffe ham. Men etter hvert fikk han og sjahen god kontakt. [Sjahen var hersker i Iran, en slags konge med makt.]

En dag i 1976 spurte Lubrani sjahen om hvorfor Iran brukte så mye penger på militæret. Sjahen sa: ”Araberne kommer til å angripe meg.” Han hadde da nettopp inngått en avtale med Irak. ”Den avtalen er ikke verd

En veterans refleksjoner

Uri Lubrani (innfelt) mener Israel bør etablere en internasjonal tv-kanal på arabisk lignede Al-Jazeera. Dermed vil israelske synspunkter nå ut direkte til den arabiske befolkningen. Hovedbildet er fra nyhetsstudio til Al-Jazeeras engelsk-språklige kanal. (Innfelt foto: Charles Levinson, The Wall Street Journal. Hovedfoto: Paul Keller, flickr.com)


- Dersom palestinerne handler ensidig, vil vi gjøre det sammeDersom PA ensidig oppret-ter en palestinsk stat uten å gå veien gjennom forhand-linger, vil Israel gjøre det samme, skrev Likuds Knes-set-medlem Danny Danon i New York Times onsdag.

I sin kommentarartik-kel skriver han at en slik palestinsk politikk er et brudd på tidligere avta-ler med Israel. Dermed vil heller ikke Jerusalem føle seg forpliktet på avtalene. Danon skriver at Israel vil føle seg fri til å holde igjen bistandsmidler til de pales-tinske myndighetene, samt annektere bosetninger og ubebodde områder på Vestbredden.

Som et første trekk vil Israel stanse alt sikker-hets- og diplomatistøtte til palestinerne og perma-nent stanse utbetalingen av PAs skattepenger. Dette er ifølge Danon snakk om så mye penger at det vil true de palestinske myndighete-nes eksistens.

Torsdag 19. mai 2011 Kenneth O. Bakken

Godkjenner vei til palestinsk byIsrael vil godkjenne byg-gingen av en ny veistrek-ning til den planlagte palestinske byen Rawabi på Vestbredden. Avgjørel-sen tolkes av mange som et forsøk fra statsminister Benjamin Netanyahu på å vise godvilje overfor PA.

Rawabi ligger nord for Ramallah i sone A, som er under de palestinske myn-dighetenes sivile og sikker-hetsmessige kontroll. Ifølge PAs første planer ville veien gå gjennom sone C, som er under full israelsk kontroll. Men siden det var sannsyn-lig at mange bosettere ville vanskeliggjøre godkjen-nelsesprosessen, har pla-nene blitt omgjort. Den nye veien vil bare gå et kortere stykke gjennom sone C, mens resten vil gå gjennom sone B. Denne sonen er under palestinernes sivile kontroll. De israelske sik-kerhetsstyrkene har gitt sin godkjennelse til planene, skriver Ha’aretz.


En veterans refleksjoner

papiret den er trykket på,” sa sjahen. Araberne er sunni-mus-limer, sjahen og iranere flest er shia-muslimer.

Lubrani sier at motviljen mellom arabere og iranere er ubeskrivelig. De hater hveran-dre.

Fram til 1492 styrte muslimer deler av Spania. Folk som presi-dent Ahmadinejad regner derfor at Malaga i Spania fremdeles egentlig tilhører muslimene. Han gjør ikke noe forsøk på å skjule det.

For å kamuflere kløften mellom shia og sunni, tar iranerne den palestinske saken og gjør den til nøkkel-konflikten. Derfor støtter Iran Hamas, på tross av motset-ningene. Men det er ikke snakk om så veldig mye penger. Iran har antakelig gitt Hamas noe

mellom 2 og 3 milliarder kroner til dags dato.

Israelsk Al-Jazeera?Lubrani ønsker at Israel skal opprette en stor TV-kanal, noe lignende som Al-Jazeera, på ara-bisk.

Men han har ikke funnet noen som vil betale de 5-600 millio-nene kroner det vil koste i året.

Erstatning til flyktningerLubrani har i mange år gått inn for at Israel skal betale erstatning til araberne som flyktet fra Israel i 1948. I staten Israels tidlige år fikk han faktisk Ben-Gurion med på dette.

Lubrani var i Vatikanet og for-handlet med leder for de pales-tinske flyktningene i Libanon, både kristne og muslimer. Det

ville koste noen milliarder dollar (det var svært mye penger den gangen), men Lubrani mente at Israel kunne klare det. Og den amerikanske utenriksministe-ren Foster Dulles sa at USA ville hjelpe Israel med pengene.

Det forelå et avtaleutkast som begge parter var innstilt på å undertegne. Palestinerne pre-siserte at de ville oppgi sine materielle krav hvis de fikk dette beløpet, men ikke de politiske.

Men så trakk Ben-Gurion seg som statsminister. Den neste statsministeren, Levi Eshkol, avviste å betale. [Mange israelere mener at Israel kan betale erstat-ning for dem som flyktet fra Israel dersom jødiske flyktnin-ger får erstatning etter de samme reglene.]

IranLubrani har altså bodd i Iran, selv om det er lenge siden, og har fulgt utviklingen i landet på avstand. Han tror ikke at regi-met vil bli styrtet i nær framtid. Regimet i Iran har hengt 80-90 personer på to-tre måneder. De arresterer, torturerer og sender folk i eksil.

Vesten må støtte den iranske opposisjonen sterkere. Obama må si offentlig at USA vil støtte enhver demokratisk opposisjon aktivt, og stille penger og rådgi-vere til rådighet. Lubrani mener at det viktigste Vesten kan gjøre, er å oppfordre iranere til å streike. Økonomien i Iran er katastrofal, og Vesten må sørge for at den blir enda verre. Det betyr blant annet sanksjoner mot bedrifter som handler med iransk olje.

Lubrani håper at det iranske styret da skal bryte sammen, med revolusjonsgardister som deserterer, og kanskje hæren til slutt vil gripe inn.

Men det ser ikke ut for at USA vil gjøre det som er nødvendig.

Libanon og SyriaI dag er det Iran som i virkelig-heten styrer Libanon [gjennom Hizbollah, som også er shia-muslimsk]. Lubrani mener at Iran også vil få kontrollen over Syria. Det er en prosess som går over lang tid. Iranerne har tål-modighet.

Revolusjonen i 1979I Iran i 1979 [da sjahen ble styrtet og islamistene overtok] var det ayatollah Khomeini, den mus-limske lederen, som var den sen-trale. Han var hevngjerrig, han hadde noe han ville gjøre opp med den herskende familien.

Den sekulære opposisjonen slo seg sammen med Khomeini. Det hemmelige politiet hadde god kontroll med hva som skjedde innenfor opposisjonen, og lot ingen få reise hodet. Men det hadde ikke kontroll med det religiøse nettverket. Der var kan-skje 60-70.000 landsbyer i Iran. Alle landsbyer hadde en religiøs leder, en mullah. Og hver mullah hadde en større mullah over seg, helt opp til Khomeini. Det var ikke politi i alle landsbyene, men det var en mullah.

Sjahen var syk. Han gjorde avgjørende feil. Kona hans presset ham til å gi kvinnene rettigheter. Det gikk for fort. Mullahene likte det ikke. Han burde ha tatt seg bedre tid på reformene, mener Lubrani.

Kilde: Et stort intervju av Uri Lubrani på jpost.com 11. mars 2011. Intervjuere var sjefredaktør David Horovitz og Yaakov Katz.

Uri Lubrani (innfelt) mener Israel bør etablere en internasjonal tv-kanal på arabisk lignede Al-Jazeera. Dermed vil israelske synspunkter nå ut direkte til den arabiske befolkningen. Hovedbildet er fra nyhetsstudio til Al-Jazeeras engelsk-språklige kanal. (Innfelt foto: Charles Levinson, The Wall Street Journal. Hovedfoto: Paul Keller, flickr.com)


Hundre syriske aktivister infiltrerte IsraelOmkring hundre aktivister fra Syria infiltrerte Israel på nordgrensen søndag. Minst én aktivist ble drept av isra-elsk beskytning under kon-frontasjonen, som skjedde i området rundt druser-landsbyen Majdal Shams på Golan-høyden.

Israel hadde kun 60 sol-dater i området da infil-trasjonsforsøket startet. Etterretnings informa-sjon hadde tydet på at det kunne bli demonstrasjoner i Quneitra-området lenger sør, så derfor var beredska-pen bedre der.

Omkring klokken 12 marsjerte omkring tusen aktivister mot grensegjer-det. Flere hundre deltok i forsøkene på å ødelegge gjerdet og komme seg inn i Israel.

I første omgang skjøt IDF-soldatene varselskudd for å spre aktivistene. Da de begynte å storme gjerdet ga oberst Eshkol Shukran ordre om å skyte mot akti-vistenes ben.

- Jeg ga ordren da jeg for-stod at vi ville oppleve at tusenvis av mennesker tok seg inn i Majdal, sier Shu-kran til Jerusalem Post.

Det oppstod en lignende konfrontasjon langs gren-sen til Libanon, hvor også syrere prøvde å ta seg over grensen. Her er det mot-stridende meldinger, men det er klart at mellom tre og ti personer ble drept. Ifølge libanesiske medier ble aktivistene drept av israelsk ildgivning. IDF opplyser at den libanesiske hæren brukte tung beskyt-ning mot aktivistene, og at alle ble drept av libanesiske styrker.

Israel holder Syrias presi-dent Bashar Assad ansvar-lig for det som skjedde.

- Syria er en politistat. Folk tar seg ikke tilfeldig-vis inn mot grensen uten godkjenning fra regimet, sier en kilde i den israelske regjeringen til Jerusalem Post.

Det blir antatt at aksjo-nen ble satt i gang for å flytte oppmerksomheten bort fra Assads innenriks-politiske problemer.

- Vi håper det vil bli rolig igjen raskt. Men ingen må misforstå: Vi er fast bestemt på å forsvare våre grenser og vår suverenitet, sier statsminister Benjamin Netanyahu.


I 1881 gjennomførte den norske soknepresten Wilhelm Friman Koren en pilegrims-reise til Det Hellige Land. Elin Elkouby har gjort en utmerket jobb ved å utgi Korens reise-beskrivelse i bokform.

Av Conrad Myrland

Norsk-israelske Elin Elkouby besøkte Israel for første gang i 1976. Fjorten år senere flyttet hun til landet og stiftet familie. Fra 1994 har hun jobbet som offent-lig godkjent turistguide. Elkouby har derfor kunnet utfylle de 130 år gamle notatene til Koren med oppdatert informasjon og nyttige kommentarer.

- Jeg fikk Korens reisebeskri-velse fra en gammel klassekame-rat i Norge, forteller Elkouby. I Jerusalem har hun funnet Korens navn i gjesteboken til hospit-set hvor han bodde 28. februar 1881.

Wilhelm Friman Koren ble født i Selje i 1842. Han fikk åtte barn sammen med sin kone Martha Lovise Margrethe Smidt, men ble enkemann kort tid etter at siste barn ble født i mai 1880.

Et drøyt halvår senere forlot Koren barneflokken på sitt livs reise. Han ankom Jaffa 28. februar 1881. I løpet av den neste måneden gikk pilegrimsferden til Jerusalem, Dødehavet, Jeriko, Samaria, Galilea og Haifa.

Beskriver øde landskapReiseskildringer fra området mellom Jordan-elven og Mid-delhavet fra 1800-tallet blir ofte dratt inn i den politiske debat-ten omkring retten til landet. Den mest berømte eksempelet er Mark Twains beskrivelse fra 1867. The innocents abroad ble Twains bestselger. Palestina blir beskrevet som et stort sett fol-ketomt og neglisjert område. På den tid hadde området vært styrt av det osmanske riket i nesten fire hundre år.

Korens beskrivelse gir det samme inntrykket som Twain, selv om han kom fjorten år senere. Da presten gikk i land i

Jaffa måtte han vinke farvel til de moderne transportmidlene som hadde ført ham imponerende raskt til hjertet av Midtøsten.

”Ved Jernbarnes og Dampski-benes hjælp bruge vi ikke flere Dage, end man i sin Tid brugte Uger for ikke at sige Maaneder, og det er først ved Grændserne av det hellige Land, at alle Nutidens Befordringsmidler forsvinde, og vi finde oss ligesom i fordums Dage henviste til Æslet, Hesten eller om man vil, Kamelen.”

Her er flere inntrykk Koren deler om landets status tidlig i sin reisebeskrivelse.

”Hvor vi end vandre i Landet finde vi Vidnesbyrd om den Forbandelse, som nu gjennom mange Aarhundreder har hvilet over dette herlige Land, men vi finde ogsaa talrige vidnesbyrd om Fortidens Storhed og Kultur. (…) Vi drage frem gjennom fol-ketomme Dale, langs udtørrede Elveleier, mellom nøgne skovløse Fjelde. Det er blot paa Karmel og i enkelte av Galilæas Dale, at vi finde levninger av virkelig Skov. I Judæas og Samarias vestlige Dal-strøg findes dog lidt tynd, spredt Olivenskov.

Landets største Forbandelse har nu i flere Aarhundreder været det tyrkiske Aag. Man

tænke sig blot et saadant ægte tyrkisk Paabud som det, at ethvert frugttræ skal beskattes. Dette ene Bud er en stopper for all udvikling og binder Landbe-folkningen i haabløs Fattigdom; thi naar Landmanden ikke faar beholde Lønnen for sin Flid, saa dyrker han kun det nødvendigste til Livsopphold.”

Koren fortsetter med nærmest profetisk klarhet.

”Man antager, at naar det tyr-kiske Regimente engang bliver brudt, vil Landet komme til at forandre Skikkelse i utro-lig kort Tid. De Forsøg, som i senere Tider har været gjort, vise nemlig, at Landet i høi Grad eier livskraftige Betingelser for atter at kunne blomstre som en Rose og blive som en Herrens Have mellom Landene. Paa Sarons Slette har tydske, amerikanske, ægyptiske og israelittiske Kolo-nister kappedes om at opdyrke Omegnen om Jafa.”

Da Koren kom til Galilea, mente han også å finne ”Forban-delse”, først og fremst ved at rike, dyrkbare områder lå unyttet. ”Der er saa vemodsfuldt stille, kun en og anden enlig, ussel Landsby eller en Beduinleir. For-øvrigt er Menneskerøsten for-stummet i de folketomme Dale, som engang fyldtes av myldrende Liv og Virksomhet.”

”Ørkenens utæmmede Sønner”Mye har forandret seg i området de siste 130 årene, men en del av Korens opplevelser underveis er også kjent fra våre dagers pile-grimsturer til Israel. De arabiske tiggerguttene presten møtte på Oljeberget er der ennå. Munker som prøver å lure penger fra godtroende turister finner man også. ”De aandelige Nydelser i dette Land maa i Regelen have en bitter Tilsætning,” skriver han.

I 1881 måtte Israel-turister som skulle besøke Dødehavet betale beskyttelsespenger til beduin-sjeiken i området. Koren forteller at de måtte betale ”den sædvan-lige Tribut af 3-4 Kroner for hver Person for at faa reise i Fred”. Til gjengjeld fikk reisegruppen en væpnet beduin som livvakt.

Beduinene får ikke bare nega-tiv omtale av Koren. Selv om hans ordvalg ofte vil virke fra-støtende og fremmed for en moderne leser, er det tydelig at han er imponert.

”Naar man nærmere betrag-ter disse Ørkenens utæmmede Sønner, synes de vilde, stolte Træk at vige noget for et gemyt-ligt, trohjertligt Udtryk. Deres gjæstfrihet er jo også berømt, og deres Ordholdenhed gjør skam paa de kristne Folk. Underligt skulde det også være, om de ikke havde arvet noget af sin store Stamfaders (Abrahams) gode Egenskaber. (...) Til Beduiner-nes ros skal det siges, at vor Tids Fyrster kan reise tryggere blandt

Det Hellige Land slik en n orsk prest så det i 1881

Koren beskriver møtet med Genesaretsjøen i religiøs ekstase: ”Mægtig greben ved dette herlige Syn steg jeg af Hesten og gik langsomt nedover Skraaningen; af og til maatte jeg sætte mig paa en Sten for ret at kunde overgive mig til Indtrykkenes Magt, medens ethvert Blik henover Søens blaa Vande bragte et helligt Minde levende frem for min Sjæl.” (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

BokomtaleEn reise til det Hellige Land anno 1881.Tilrettelegging og kommentarer av Elin Elkouby.Utgitt i 2011.

Når man sikter en varmesø-kende, avansert panservern-rakett inn mot en buss som tydelig er sivil, kan ikke angrepet regnes som noe annet enn en krigsforbrytelse.

Av Conrad Myrland

Skolebussen var i nærheten av kib-butz Saad, omkring 2,5 kilometer fra Gaza-grensen da den ble truf-fet torsdag 7. april. Raketten ble avfyrt fra et punkt relativt dypt inne på Gaza-stripen, minst én til halvannen kilometer. Avstan-den avslører at folk med erfaring i bruk av panservern-raketter må ha stått bak.

- Avfyringen fant sted bare fire til fem kilometer fra målet, fra et punkt hvor det var klart [for angriperne] at elever var ombord og det var mulig å ha bussen i siktet, skriver Amos Harel og Avi Issacharoff i Ha’aretz.

Til alt hell hadde de fleste elev-ene forlatt bussen da raketten rammet. Sjåføren hadde bare én 16 år gammel gutt igjen å sette av

på siste stoppested. De russisk-produserte Kornet-rakettene er varmesøkende, og slo derfor inn i baksiden av bussen, hvor motoren er plassert. Tenåringen som ble kritisk skadet, døde senere av ska-dene. Sjåføren fikk skader i foten.

Det synes klart at dette angre-pet med overlegg ble gjennomført mot et sivilt mål. Det faktum at en strøm av raketter og granater mot

Rakettangrep mot skolebuss var klar krigsf orbrytelse fra Hamas


Barak: - Det kommer et tidspunkt at man ikke har noe annet valg enn å skyteForsvarsminister Ehud Barak gir sin klare støtte til de lokale offiserene som ga ordre om å skyte mot aktivistenes ben på Golan-høyden søndag.

- Vi brukte [først] tek-nikker for å spre folke-mengden, men antallet mennesker involvert gjorde dette vanskelig, forklarer Ehud Barak.

- Det kommer et tids-punkt hvor man ikke har noe annet valg enn å skyte mot bena, og det er veldig bra at styrkene viste tilbake-holdenhet og dømmekraft, slik at vi ikke endte med et blodbad, legger han til.


Konfrontasjoner på Vestbredden og Gaza-stripenOgså på Vestbredden og Gaza-stripen markerte palestinere sin Nabka-dag med voldelige demon-strasjoner. Kontrollposten Kalandiya mellom Ramal-lah og Jerusalem ble angre-pet av en stor mengde palestinske ungdommer med steiner og brannbom-ber i flere timer. Israelske soldater skjøt med gummi-kuler og brukte tåregass for å holde dem fra livet.

På Gaza-stripen ble en person drept og mange skadet da tusenvis av pales-tinere marsjerte mot IDFs grensestillinger ved Nahal Oz og Erez.

36 aktivister ble arrestert i arabiske bydeler av Jeru-salem, de fleste for stein-kasting og brudd på ro og orden. Demonstrasjonene i Jerusalem-området var ”mye roligere” enn forven-tet, sier Shmuel Ben-Ruby, talsmann for politiet i Jeru-salem.


- Martyrer for nasjonens frihetPA-president Mahmoud Abbas ga sin klare støtte til aktivistene som konfron-terte Israel på Nabka-dagen søndag. I en tv-tale utropte han de drepte til ”martyrer” for palestinernes sak.

- Deres dyrebare blod vil ikke være forspilt. Det ble gitt for saken til vår nasjons frihet, sa Abbas.


Det Hellige Land slik en n orsk prest så det i 1881

dem end blandt de saakaldte Kristne.”

Kristen-zionist?Koren besøkte Det Hellige Land før de store innvandringsbøl-gene av jøder startet, men han markerer klart sin posisjon i sammenheng med at han roser beduinene:

”Forøvrigt hører det med til dette Lands Forbandelse, at Ismaels Sønner har trængt sig ind i Jakobs sønners arv og føre sit vilde Nomadeliv der, hvor engang Abrahams Børn efter Forjættelsen [Løftet] boede trygt omhegnet av Herrens Velsig-nelse.”

Hans siste avsnitt før hjem-reisen via Athen og Roma blir beskrevet, lyder slik:

”Naar man drager gjennem de nu saa mennesketomme Egne, faar man et stærkt Indtryk af, hvilken evne de har til at føde en stor Befolkning. Der hviler, saa synes det mig, en gribende Vemod over dette Lands Natur, som formedelst det jødiske Folks Brøde ligger uden Røgt og men-neskelig Kultur. Men vi glemme dog ikke, at dette Sukkenes Land endu altid er Løfternes Land.”

Religiøs ekstaseSoknepresten beskriver i detalj de hellige stedene og landskapet i og rundt Jerusalem og Betle-

hem, men det er særlig når han kommer til nord, til Galilea, at Koren gripes av en slags religiøs ekstase. Slik oppsummerer han turen:

”Naar jeg nu samler de Indtryk, som jeg under Reisen modtog, da staa disse Dage for mig som mit Livs skjønneste og ufor-glemmeligste, der har efterladt uudslettelige Spor i Sjælens Dyb i Tankernes skjulte Liv. (...) De bibelske Tildragelser saa Liv og Bevægelighed indenfor Rammen av disse Naturomgivelser, og fremfor alt, Frelserens mennes-kelige Personlighed traadte saa forunderlig nær.”

I Tiberias fant Koren 3000 innbyggere, ”hvoraf de fleste er

Jøder, som i senere Tid har ind-vandret fra Polen og Rusland”. I Nasaret fant han 6-7000 innbyg-gere, ”hvoraf ikke langt fra Halv-parten er græske Kristne, 2000 er Muselmænd, 800 romerske Kat-holiker og 1-200 Protestanter”.

”Mer end en Gang” måtte den lutherske soknepresten ”prise den katolske Kirke” som hadde opprettet ”saa mangt et venligt Herberge for den trætte Van-dringsmand”.

Koren har lagt inn en rekke bibelreferanser i sin reisebe-skrivelse, og Elkouby har gjort dem lettere tilgjengelig for en moderne leser ved å sette inn fullstendige bibelsitater.

Koren beskriver møtet med Genesaretsjøen i religiøs ekstase: ”Mægtig greben ved dette herlige Syn steg jeg af Hesten og gik langsomt nedover Skraaningen; af og til maatte jeg sætte mig paa en Sten for ret at kunde overgive mig til Indtrykkenes Magt, medens ethvert Blik henover Søens blaa Vande bragte et helligt Minde levende frem for min Sjæl.” (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

Rakettangrep mot skolebuss var klar krigsf orbrytelse fra Hamasisraelske tettsteder fulgte i etter-kant, bekrefter dette.

Hamas har åpent tatt på seg ansvaret for angrepet på skole-bussen. De sier angrepet var en gjengjeldelse etter at IDF drepte tre militante palestinere i et luft-angrep 1. april. IDF opplyser at de hadde en militær begrunnelse for å ramme palestinerne - de skal

ha planlagt å kidnappe israelske turister på Sinai-halvøya.

Hamas prøver å innføre nye spilleregler, som vil hindre Israel å gjennomføre drap på deres med-lemmer. Men Israel kommer til å gjøre det klart for Hamas at landet vil fortsette sine målrettede angrep, og at ethvert forsøk fra Hamas på å bryte internasjonal lov vil bli møtt med et veldig tøft svar.

Zion Yamini var sjåfør på bussen som ble truffet av raketten. Her i samtale med president Shimon Peres. (Foto: GPO)


Jordan og Egypt stanset grenseepisoderOgså i Jordan og Egypt prøvde aktivister å mar-kere seg mot Israels gren-ser søndag. I Jordan brukte politiet tåregass for å spre aktivister som hadde samlet seg i en landsby ved grensen.

På Sinai-halvøya arres-terte egyptiske sikkerhets-styrker seks personer og blokkerte hundrevis av andre fra å marsjere mot grensen til Israel.


Netanyahu: - Abbas forvrenger historiske faktaStatsminister Benjamin Netanyahu anklager PA-president Mahmoud Abbas for å forvrenge historien i en kommentarartikkel han skrev i New York Times.

Det Netanyahu særlig reagerer på i artikkelen, var Abbas påstand om utvik-lingen etter FNs general-forsamlings delingsplan av Palestina i november 1947.

- Kort tid etter kastet zio-niststyrker ut palestinske arabere for å sikre et solid jødisk flertall i den fram-tidige staten Israel, hevdet Abbas.

Den israelske stats-ministeren svarte med å understreke at det var palestinerne som avviste delingsplanen, ikke jødene.

- Arabiske hærstyrker, assistert av palestinske styrker, var de som angrep den jødiske staten med den hensikt å ødelegge den. Dette nevner artikke-len ingenting om, påpeker Netanyahu.


Haniyeh: - Be om at Israel må forsvinne- Palestinerne markerer Nabka med stort håp om å gjøe en slutt på det zionis-tiske prosjekt i Palestina, sa Hamas-statsminister Ismail Haniyeh til en stor folkemengde i Gaza by søndag morgen. Han la til at Hamas ikke kommer til å anerkjenne Israel, og opp-fordret muslimer til å be om at Israel må forsvinne.


Den negative innstillingen til Israel som man finner i norske medier og i den politiske og kulturelle elite, finner man dessverre også innenfor kirken.

Av Odd Myrland og Conrad Myrland

Her vil vi gi noen korte kom-mentarer. På www.miff.no finnes en mengde temasider og arti-kler som behandler alt dette mer grundig. Der finnes også en elektronisk utgave av dette brevet med lenker inn til mer utfyllende informasjon.

Kirkenes Verdensråd og IsraelI juni 2007 vedtok Kirkenes Ver-densråd (KV) en uttalelse om konflikten i Midtøsten. ”Ropet fra Amman” flommer over av fine ord, men innimellom kommer den politiske agendaen tydelig fram. Et viktig element i ”rettfer-digheten” finner vi i punkt 5.2: ”At palestinerne har rett til selv-bestemmelse og rett til å vende tilbake.” Dette siste betyr at alle de ca. 700.000 araberne som flyk-tet fra Israel i 1948, og alle deres etterkommere (til sammen 5-7 millioner) fremdeles skal ha rett til å flytte tilbake til Israel, over 60 år etter flukten.

Dersom en slik ”rett” skulle bli gitt, er det praktisk talt sikkert at det jødiske flertallet i Israel vil forsvinne i løpet av få år. Israel er et land med europeisk levestan-dard. Hundretusener av palesti-nere vil derfor flytte til Israel hvis de får rett til det. Når KV støtter ”rett til å vende tilbake”, betyr det i virkeligheten at KV går inn for at jødene ikke skal ha noe sted i verden hvor de kan være i flertall og styre seg selv.

I punkt 5.10 i ”Ropet fra Amman” står det at “de lokale kirkenes liv og vitnesbyrd er det sentrale orienteringspunket for den verdensvide kirkes arbeid for en rettferdig fred.” Ordene er så flotte at man kanskje ikke oppdager hva de betyr: Med-lemskirkene i KV skal bygge sin politikk på det arabiske kirkele-derne i Midtøsten sier. Politikken som vil gjøre slutt på Israel, skal gjennomføres uten å ta hensyn til hva flertallet av jødene i Israel mener.

Jødene trenger en nød-havnPå dette svarer vi: Jødene tren-ger en nødhavn. De har vært diskriminert og forfulgt både i Europa og i arabiske land gjen-nom århundrene, inkludert i det området som i dag er Israel. På 1900-tallet er jødene blitt for-

drevet fra så godt som hele den arabiske verden og fra deler av Europa. Akkurat nå blir jødene i økende grad trakassert i Europa, inkludert Norge.

Ulike minoriteter blir fortsatt utsatt for mye diskriminering og forfølgelse i Midtøsten. Åpne Dører og Norsk Misjon i Øst kan fortelle om de kristnes situasjon. Jødene vil for all del ikke komme tilbake i samme situasjon. Jøde-nes utsikter under arabisk eller muslimsk dominans er enda verre enn for de andre minoritetene: Ifølge Hamas’ charter (artikkel 7) skal alle jøder en dag drepes. I tillegg kommer at araberne, etter deres logikk, har veldig mye å hevne fra de siste tiår.

De fleste jødene i Israel er flykt-ninger og etterkommere av flykt-ninger. Ca. halvparten av jødene i Israel har røtter i muslimske land. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Rundt 1940 var det 1 mil-lion jøder i de arabiske land. I dag er det færre enn 10.000 jøder

igjen. Jødene utgjorde tradisjo-nelt ca. 2 % av befolkningen i det arabiske området, Israel utgjør ca. 0,2 % av dette arealet. Rent matematisk har jødene derfor heller fått for lite enn for mye. Fylkene Finnmark, Nordland, Hedmark, Troms, Oppland og Nord-Trøndelag har hver for seg større areal enn Israel.

Fra 1940-tallet og utover har det vært et stort antall flyktning-tragedier. Jøder har vært offer i mange av dem. Ingen av flykt-ningene har fått ”rett til å vende tilbake” etter årtier. Palestinernes flukt i 1948 var mindre brutal enn mange andre flyktningtragedier. Når norske medier, politikere og teologer gir dem mer opp-merksomhet enn alle de andre til sammen, er det egnet til å piske opp jødehat på helt feil grunnlag. Det er ikke verre at jøder bor i hus arabere eide i Israel enn at arabere bor i hus jøder eide i ara-biske land, eller at russere bor i hus finner eide.

Jødene kan betale en hvil-ken som helst erstatning til de araberne som ble rammet av at Israel ble til. Betingelsen er at jødiske flyktninger og drepte, fra Europa, arabiske land, Iran og andre steder, får erstatning etter de samme satsene. Israel ville tjene stort på et rettferdig erstat-ningsoppgjør.

Palestinernes situasjonPå FNs levekårsindeks (HDI) for 2010 ligger Norge på toppen, Israel på 15. plass, Finland på 16., Danmark på 19. plass. Israel mestret finanskrisen bedre enn de fleste andre land.

På HDI for 2009 lå de palestin-ske områdene (PA) på plass 110 av 182 land, blant landene med middels HDI. Men det har vært en sterk økonomisk vekst både på Vestbredden og i Gaza siden den gangen, så de ligger nok i dag enda høyere. [PA og flere andre områder var ikke med på 2010-listen.] Ifølge norske medier

Åpent brev til kirken fra MIFF

Ole Jacob Grøgaard, Tore Wilhelmsen og Vigdis Wilhelmsen på stand under Kirkemøtet. (Foto: Privat)


Israel vant både på banen og tribunenIsrael vant rugbykam-pen i Bergen lørdag både på banen og på tribunen, rapporterer Kenneth Fjell Rasmussen i Dagen. Noen få aktivister fra Nettverket for akademisk og kulturell boikott av Israel markerte seg utenfor stadion og på tribunene i første omgang. Men Israel-vennene var i betydelig større antall, mange med norske og isra-elske flagg.

Også på banen var det Israel som hadde overtaket, og Norge måtte til slutt seg seg slått 15-3. ”Mange av israelsvennene, som i løpet av kampen forholdt seg ganske nøytrale, valgte etter kampen å ta del i gledes-scenene sammen med de israelske spillerne. Etter å ha takket sine norske mot-spillere for kampen, danset og jublet de israelske spil-lerne foran israelvennene på tribunen,” skriver Ras-mussen.


Stor anti-israelsk demonstrasjonFlere titusen egyptere skal ha deltatt i anti-israelsk demonstrasjon på Tahrir-plassen i Kairo fredag. På revolusjonsplassen hvor egypterne tidligere i vinter ropte etter demokrati, ble det nå ropt kamprop mot Midtøstens eneste frie demokrati, inkludert sanger som ”millioner av martyrer marsjerer mot Jerusalem”. Demonstran-tene krevde også at Israels ambassadør blir utvist fra Egypt og at landet bryter alle diplomatiske forbin-delser med Israel.

Noen var også forberedt på å ta saken i egne hender. Ikke bare ble israelske flagg brent, men tusenvis av aktivister begynte å kaste stein utenfor den israelske ambassaden. Egyptiske sik-kerhetsstyrker måtte skyte varselskudd i luften for å spre demonstrantene.

Også i Amman i Jordan ble det avholdt en anti-isra-elsk demonstrasjon fredag, men har var deltakelsen betydelig mindre, omkring 500 personer.

Lørdag 14. mai 2011 Conrad Myrland


Åpent brev til kirken fra MIFF

skulle man tro at palestinerne lå på sisteplass på listen.

I 2010 rangerte Forbes-maga-sinet 155 land etter ”happiness” (lykke), bygd på omfattende meningsmålinger om hvor-dan folk i det enkelte land selv opplever sin situasjon. Her lå israelerne på delt 8. plass sammen med Canada, Aust-ralia og Sveits! Palestinerne lå på plass nr. 96 – det er slik de selv opplever det når de ikke krisemaksimerer. Tyrkia lå på plass 103, Egypt og Syria på delt 115.-plass, for å sammenligne med noen.

Kanskje det kunne være på sin plass for norske kristne å konsentrere seg mer om trosfel-ler som ifølge Åpne Dørers for-følgelsesliste og annet materiale har det virkelig ille?

Israel tåler sammenlig-ningIsrael er ikke himmelen. Det finnes mye i landet som med rette kan kritiseres. Men Israel

tåler sammenligning med nabo-ene på nesten alle felter, og med Europa og andre vestlige land i det meste. For eksempel er Isra-els krigføring (i Gaza og ellers) mindre brutal enn USAs og andre vestlige lands krig i Irak og Afghanistan. På det siterer vi blant annet to britiske oberster (en av dem var britenes øverst-kommanderende i Afghanis-tan i 2003) og en norsk forsker (Cecilie Hellestveit ved Univer-sitetet i Oslo). Israel virker bare mer brutal fordi mediedeknin-gen er så forskjellig.

Med Israel for fred (MIFF) arbeider for å formidle isra-elernes syn på deres situasjon. Deres argumenter kommer lite fram ellers, så vi håper å med-virke til mer balanse. Vi takker for at du har tatt deg tid til å lese dette brevet, og håper du vil lese mer i fordypningsstoffet du finner i lenkene til høyre.

Dette brevet blir delt ut til del-takerne på Kirkemøtet i Tøns-berg 5. - 10. april 2010.

Ole Jacob Grøgaard, Tore Wilhelmsen og Vigdis Wilhelmsen på stand under Kirkemøtet. (Foto: Privat)En arabisk israeler kjørte vill-mann med lastebil i en travel gate i Tel Aviv 15. mai. Flere fot-gjengere ble rammet, i tillegg til en buss, en motorsykkel og andre kjøretøy.

Omkring 15 personer ble skadd, og en person ble drept.

Øyenvitner i Tel Aviv synes å være temmelig sikre på at laste-bilsjåføren var ute i onde hen-sikter. Det så ut som om han med vilje var ute etter å ramme fotgjengere og andre trafikanter, sier de.

- Det så helt ut som et terroran-grep, sier en av dem til Ha’aretz.

Den ville ferden skal ha stanset da lastebilen kolliderte inn i en buss.

- Det var et mirakel at bussen var tom [for passasjerer] da den ble truffet av lastebilen, sier øyen-vitnet Yossi.

Dødsofferet Aviv Morag (29) var på vei til et forretningsmøte da lastebilen krasjet inn i bilen hans.

- Klokken 09.34 mottok jeg en telefon fra ham. To minutt

senere, ble samtalen brutt. Det var tilsynelatende på det tids-punkt at bastarden krasjet inn i ham og drepte ham. Jeg prøvde å ringe ham tilbake, men telefonen ringte ikke. Jeg forstod at noe ille hadde skjedd, forteller faren David Morag.

- Aviv var en god gutt. Jeg tror ikke han gjorde noe vondt mot noen i hele sitt liv. Han hadde mange venner, og alle var glade i ham, sier faren.

Lastebilsjåføren ble arrestert kort tid etter hendelsen. Ifølge Jerusalem Post skal sjåføren være en innbygger fra den arabiske byen Kfar Kassem.

Palestinske terrorister har tid-ligere benyttet kjøretøy, blant annet biler og traktorer, til å gjen-nomføre terrorangrep i israelske byer. Det er derfor mistanke i Israel om at også denne episoden var et terrorangrep.

Lastebil-sjåføren har forklart i forhør at han mistet kontroll over kjøretøyet, og avviser at episoden var et terrorangrep.

Conrad Myrland

Meid ned av lastebil

I Israel blir amerikanernes mål-rettede likvidasjon av al-Qaida-leder Osama bin Laden mottatt med stor glede. Terrorlederens endelige mål var krig mot Israel.

I 2005 fikk amerikanske styr-ker i Irak tak i et brev sendt fra bin Ladens nestkommanderende Ayman Zawahiri til terroristlede-ren Abu Musab al-Zarqawi. Det framkom av brevet at al-Qaida planla å uvide sine aktiviteter til Egypt, Jordan, Syria, Libanon og Israel. Deres endelige mål, etter å ha samlet mest mulig av Irak i et kalifat og flyttet sin jihad til nabolandene, var å gå til krig mot Israel, gjenga Washington Post.

- Vi vil fortsette, dersom Allah vil, krigen mot israelerne og deres allierte... Vi vil ikke gi opp en tomme av Palestina så lenge det er en eneste sann muslim på jorden, sa bin Laden i en tale som ble publisert på et islamistisk nettsted 16. mai 2008.

I talen sa bin Laden at kampen for Palestina var den viktigste årsaken til krigen mellom sivili-sasjonene.

- Palestinernes sak er den vik-tigste saken for min (islamske) nasjon. Det var et viktig element som drev meg fra begynnelsen, sa bin Laden.

En lignende uttalelse kom også i september 2009.

- Årsaken til vår konflikt med dere [amerikanere] er deres støtte til deres allierte Israel, som okkuperer land i Palestina, sa bin Laden.

I løpet av de siste ti årene har bin Laden vært inspirator for en rekke palestinske terrororganisa-sjoner på Vestbredden og Gaza-stripen. Mannen som ”ledet jihad mot den zionistiske blokken og mot amerikansk herredømme i verden” er lovprist av radikale palestinske imamer.

Obama bin Laden ble første gang nevnt i Porten til Midtøs-ten i april 2001, flere måneder før 11. september angrepene mot New York og Pentagon. Den gang hadde de israelske forsvars-styrkene fått rapporter som tydet på at ”terrorkongen Osama bin Laden” hadde fått økt oppslut-ning i de palestinske områdene.

Osama bin Ladens popularitet hos palestinerne ble ikke svekket etter 11. september 2001, snarere tvert imot. Noen uker senere nedla palestinske myndigheter forbud mot å intervjue tilfeldige folk på gaten, i frykt for konse-kvensene dersom noen skulle uttrykke sympati for Osama bin Laden eller Taliban. Etter at World Trade Center falt sammen ble det vist tv-bilder av palesti-nere som feiret angrepene.

I mai 2004 ble en australsk mann funnet skyldig i angreps-planer mot den israelske ambas-saden i Canberra. Jack Roche hadde møtt Osama bin Laden i Afghanistan fire år tidligere, og skulle gjennomføre terrorangre-pet i samarbeid med al-Qaida.

Conrad Myrland

Bin Ladens mål var krig mot Israel


Flytter Hizbollah sitt våpenlager fra Syria?Dersom Hizbollah tror Assad-regimet i Syria kommer til å falle, kan ter-rorgruppen komme til å flytte sine våpenlagre ut av landet, skriver Yaakov Katz i Jerusalem Post. I 2010 for-talte statsminister Benjamin Netanyahu sin italienske kollega Silvio Berlusconi at Hizbollah lagrer Scud-raketter i Syria. London Times avslørte på samme tid en Hizbollah-leir i nær-heten av byen Adra, nord-øst for Damaskus.

I Israel er det også frykt for hva som kan skje med Syrias egne våpen dersom Assad-regimet faller. Landet har avanserte raket-ter og kjemiske våpen.

Fredag 13. mai 2011 Conrad Myrland

Tom Segev er ikke imponert John Demjanjuk (91) ble denne uken dømt til fem års fengsel for medvirkning til drap på 28.060 fanger i Sobibor-leiren under andre verdenskrig. Det betyr en fengselsstraff på 1 time og 31 minutt for hvert offer, påpeker Tom Segev i Ha’aretz.

Historikeren synes det ville være ”noe grotesk” å dømme en 91 år gammel mann til livstid, men det ville i hvert fall fått fram tydeligere de moralske og pedagogiske sider ved dommen.

Etter andre verdenskrig er kun 6.500 personer dømt for krigsforbrytelser i tysk rett, og kun noen få av dem for medvirkning til drap på jøder. De fleste av dem ble gitt relativt korte dommer, og mange av dem sonet ikke en gang disse fullt ut.

Domstolen i München avgjorde at den hadde rett til å dømme Demjanjuk, selv om verken han eller hans ofre var tyske statsbor-gere. Dette er viktig, da det var de samme argumenter Israel brukte da nazilede-ren Adolf Eichmann ble dømt til døden, selv om Israel ikke var opprettet under Holocaust-perioden.


7.746.000 innbyggerePå sin 63-årsdag kan Israel notere 7.746.000 innbyg-gere, en økning på 150.000 (2 prosent) siden nasjonal-dagen i 2010.

Tirsdag 10. mai 2011 Conrad MyrlandTlf. 22 36 21 70 Fax: 22 36 33 74 E-post: [email protected] Internett: www.hjhome.org Kto: 1607 87 99661

Bli med påsolidaritetstur til Israel 25. okt – 7. nov

På turprogrammet: Prosjekter HJH støtter i

Be om program fra Sabra Fokus reiser,

tlf. 38 12 56 60.

Eller les på HJHs internettside.

I samarbeid med MIFF (Med Israel for Fred) inviterer vi til en annerledes Israelsreise.

IDF gir mye nytt utstyr til sine fotsoldater.

Av Odd Myrland

Under krigen med Hizbollah sommeren 2006 ble en rekke svakheter ved IDF, særlig infan-teriet, klart avslørt. Soldatene hadde mest gjort tjeneste på Vest-bredden og i Gaza. Der kjempet de mot terror og opptøyer, ikke i krig i full skala. Siden har hæren lagt ned et stort arbeid på å for-bedre sin slagkraft.

Da krigen mot Hizbollah startet sommeren 2006, trodde den israelske forsvarsledelsen at krigen kunne vinnes fra lufta, altså ved at fly sendte bomber og raketter. Det viste seg å være altfor ensidig. I en eventuell neste krig har hæren fått en langt større rolle fra begynnelsen av, og treninga er i forhold til det.

Bære tungtI 2006 var ikke soldater trent til å bære tunge bører over lengre distanser. Denne treningen er vesentlig forbedret. I tillegg har soldatene fått noen hjelpemidler: Et samlet system med skuddsikre plagg, belter som fordeler vekten av utstyret og løse lommer, alt satt opp slik at det blir så lett som mulig å bære tunge byrder.

En israelsk bedrift har funnet opp ei ramme med et hjul som kan følge etter en soldat og avlaste vekten. Det skal gjøre det mulig å

bære 80 kg mens det kjennes ut som om det er 15 kg.

SkytevåpenHittil har hver bataljon hatt et lag med skarpskyttere. Nå skal hvert kompani få det. De skal ha pre-sisjonsvåpen med en rekkevidde på mer enn 1000 meter og med muligheter for nattsikte.

Den vanlige infanteristen skal etter hvert skifte ut M-16-rifla med en ny, Negev Commando. Den er kortere (89 cm) og let-tere (7,58 kg), har mindre rekyl og egner seg bedre til kamp i tettbygde strøk og fra kjøretøyer i fart.

Både Hizbollah og Hamas har bygd ut et omfattende system av

skyttergraver, tunneler og bunkre i sine områder. Tradisjonelle infanterivåpen biter lite på den slags strukturer. Soldatene blir nå utstyrt med eksplosiver som er lette å bruke mot vegger, dører osv. Noen soldater får bærbare raketter som er spesielt laget for å ødelegge strukturene.

UniformerPå litt lengre sikt skal unifor-mene skiftes ut med lettere uni-former som ”puster” og vil være mer behagelige.

PanservernI tillegg vet vi fra andre kilder at stadig flere israelske tanks og andre kjøretøyer er utstyrt med

Trophy-systemet. Det har vist seg å fungere i praksis og kan stanse panservern-raketter slik at de kjøretøyene som har systemet, er mye mer usårbare for angrep fra fienden.

SamordningIkke minst er det israelske for-svaret nå mye bedre trent i å utnytte og samordne de våpnene som finnes.

Så blir det krig igjen, vil Hiz-bollah møte en hær som er langt mer effektiv enn den de møtte forrige gang.

Kilde: En artikkel av Ya’kov Katz på jpost.com (Jerusalem Post) 22. april 2011.

Framtidens infanterist

De israelske forsvarsstyrkene satset lenge på høyteknologi og avanserte kampmaskiner. De siste årene er infanterisoldater igjen gitt høyere prioritet i budsjettene. (Arkivfoto: GPO)

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22


Gled deg selv og dine venner med å plante trær i IsraelBibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,- Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig

Jødisk Nasjonalfond NorgePostboks 8871, Youngstorget0028 OSLO

Tlf.: 22 11 28 14 (tirs, ons. og tors. kl. 11-14)E-mail: [email protected] nr.: 7877.08.76817Les mer på www.kkl.org.il

Første kvinnelige generalmajorOrna Barbivai (bildet), visesjef over IDFs direk-torat for menneskelige ressurser, vil om få uker skrive historie. Da blir hun den første kvinnelige generalmajoren i Israels historie, melder Jerusalem Post. Den 49 år gamle tre-barnsmoren vil da overta ledervervet i direktoratet etter generalmajor Avi Zamir, som går av med pensjon.

Forsvarssjef Benny Gantz anbefalte forfremmelsen, som siden ble godkjent av forsvarsminister Ehud Barak.


Første ultraortodokse offisererTo israelske menn ble denne uken de to første ultraor-todokse offiserene i IDFs historie. Mennene fullførte et spesialkurs for jødiske bibelskolestudenter som ønsker å tjenestegjøre i IDFs etterretningstjeneste.

- Jeg føler meg som en pionér og håper mange følger i mine fotspor, sier 28 år gamle Yisrael til Yedioth Aharo-noth.

Siden spesialkurset begynte for to år siden, har mer enn 200 ultraortodokse og religiøse soldater i alderen 22-27 år vervet seg til den militære etterretningstjenes-ten.

Dudi (21) forklarer at familien hans er ”veldig stolte” av ham.

- Etterhvert som jeg har vært her har jeg forstått at det jeg gjør er det rette også ut i fra et ideologisk perspektiv. Det er sann zionisme og det er en masse jeg kan bidra med, forklarer den ferske ultraortodokse offiseren.


Framtidens infanterist

Slått ned, men ikke nedslått. Det nye varamedlemmet i MIFFs hovedstyre, Anja Savosnick (23), har vært igjennom tøffe tak - kun fordi hun ble født inn i denne verden som jøde.

Av Kenneth O. Bakken

I februar stod hun modig fram i et intervju med UiOs studentmagasin Universitas, og fortalte om hvordan hun i to år var blitt trakassert i stu-dentmiljøet for sin religion og etnisi-tet. Men hun lar seg ikke underkue.

Vil fokusere på studenterNå ønsker Savosnick å bidra til at det ikke skal være tabu blant unge studenter å støtte Israel, og at jøder i Norge skal slippe å stilles til ansvar for Midtøsten-demokratiets angive-lige ugjerninger.

- Jeg er fornøyd med å få mulig-heten til å påvirke i MIFF-styret på ulike vis. Det er viktig at også unge står fram. Det er viktig at Israels sak kommer fram i studentmiljøene. Derfor mener jeg det er veldig viktig at flere unge engasjerer seg i MIFF, forklarer hun.

- Jeg håper at jeg kan bidra til at det blir satt større fokus mot studen-ter og andre unge mennesker. Det er på en måte tabu i Norge å støtte eller like Israel. Jeg håper at jeg kan bidra til å endre det, legger hun til.

- MIFF er viktigSavosnick er et relativt ferskt medlem i MIFF, hun meldte seg inn i løpet av våren. Men hun har alltid satt pris på MIFFs informasjonsarbeid.

- MIFF er veldig viktig, fordi det er en av de eneste organisasjonene som står fram og taler Israel sin sak. Israel er noe jeg virkelig brenner for, så det er bra at noen virkelig tør å stå fram i Norge i dag og si noen posi-tivt om Israel.

Viktig med jødisk statIsrael er ekstra viktig for Savosnick fordi hun er jøde, den eneste staten i verden som tar vare på de jødiske verdiene og høytidene.

- Israel er det eneste jødiske landet i verden. Ikke bare som jøde, men også generelt synes jeg det er viktig at vi også skal få lov til å ha et land, for det er jo både mange kristne og muslimske land ellers i verden. I Norge feires det jul og andre kristne høytider, og man følger den kristne kalenderen. I Israel feires Hanukkah og alle de jødiske høytidene og det synes jeg er viktig, sier den enga-sjerte MIFF-eren.

Blir stilt til ansvarLikevel er Savosnick klar på at hun som norsk jøde ikke kan stilles til ansvar for Israels handlinger, eller hva slags ugjerninger folk tillegger landet.

- Alltid når det kommer fram at noen er jøde, blir de stilt til ansvar for Israels handlinger. Plutselig må de svare på spørsmål om hva de mener om Israel eller om man støtter det ene og det andre av deres politikk. Jøder og staten Israels handlinger kobles automatisk sammen blant studenter, forteller Savosnick.

- Bare fordi jeg sier at jeg er jøde, ønsker ikke jeg å bli bombardert med anklager hvorfor situasjonen er som den er i Israel, legger hun til.

Positivt og negativtEtter at hun stod fram og fortalte sin historie har hun fått svært mange positive tilbakemeldinger, men også mye negativt. Det har overrasket henne.

- De fleste har jeg fått veldig mye positive tilbakemeldinger fra. Både de som har kontaktet meg person-lig eller sendt en e-post eller lik-nende. Jeg ble overrasket over det. Men så er det jo også mange nega-tive kommentarer som har kommet fram under artikkelen på nettsiden til Universitas. Og da ble jeg også veldig overrasket over hvor mye negative ting som stod der. Jeg fikk helt sjokk!

Mente det var løgn- Folk skrev at de ikke trodde det stemte det jeg sa, at jeg bare hadde funnet på det selv. Jeg hadde virkelig ikke trodd jeg skulle få så mye hets på grunn av at jeg stod fram. Selvfølge-lig overveide jeg veldig lenge om jeg skulle stille opp på intervjuet, fordi det er ikke "bare bare" som jøde å stå fram og fortelle om sine opplevelser. Men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få så mye negative kommen-tarer, og at folk skulle skrive masse løgn om meg som person, forteller Savosnick.

- Det tok litt tid før jeg forsonte meg med all hetsen. Men jeg tror at når jeg har stått fram, så har det startet noe. Nå er det flere som begynner å tenke litt over det og jeg føler kanskje at dette er starten på at det kan bli gjort noe med det. For nå har jeg satt fokus på det, forteller Savosnick.

Les hele intervjuet på Miff.no.

- Viktig at jøder har sitt eget landAnja Savosnick (23) er nytt varamedlem i MIFFs hovedstyre. Hun gleder seg til å ta fatt på nye oppgaver. (Foto: Kenneth O. Bakken, MIFF)

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Gruppereiser til Israel17/9 Ariel Frøytland, Erna Handeland og Oddbjørg Sindland24/9 Israel og Jordan, Roar Bredal29/9 Brit Svanhild og Michael B. Mæstad29/9 I Mose Fotspor, Egypt og Israel, Bjarne Imenes og Birger Venheim1/10 Ingunn og Thorbjørn Torp

1–11/10 DIREKTEFLY MED FØLGENDE GRUPPER: • Shalomtur, Oddbjørn Stjern og Knut Arne Aasen • Familietur. Ariel Frøytland, Jørgen W. Tønnessen, Vidar Brautaset, Kjell Nesgård • Fottur /Jesus Trail , Shalomtur Ruth S. Andreassen • Familietur, Tove og Karl-Petter Kristensen • John Edv. Olsen • Jan Nordstokkå, Bernt Rune Sandrib • Shalomtur, Morten Kravik • Borgny og Per Åge Skretting 6/10 Jarle Stormark6/10 Shalomtur, Inger Bakke Berge og Arne Berge 6/10 Shalomtur, Morten Kravik 9/10 Kjell Hvale, Gunnar Hvale og Arne Christian Grytnes11/10 Tore T. Christiansen

11/10 DIREKTEFLY UNDER LØVHYTTEFESTEN • Bibelferie ved Middelhavet, Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold • Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen • Svein Harald Haugland, Ludvik M. Karlsen 20/10 Dagfinn J. Hansen og Kjell Høidebraaten24/10 Radio Øst, Jorunn og Nils Gunnar Haraldseid24/10 Inger Martha og Steinar Moe25/10 DIREKTEFLY MED FØLGENDE GRUPPER • Solidaritetstur, Hjelp Jødene Hjem og Med Israel for fred, Torbjørn Ekroll, Ida Husveg, Eli Finsveen, Conrad Myrland • Lise Karlsen, Raymond Rissman, Monika og Holger Johansen • Intuitivt malerkurs, en reise med farge og pensel, Annfrid Leikvoll 31/10 Inger Marie og Ole Kristian Iglebæk11/11 Varhaug Sokneråd i lag med Nærbø og Ogna. Anne Sofie Haarr, Per Åge Skretting23/11 Jubileumstur med Bladet Evangelisten, Steinar Handeland, Ariel Frøytland29/11 Anders Rambekk

Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | [email protected] | www.fokusreiser.no

Brosjyrene for våre reiser til høsten finner du påwww.fokusreiser.no

Jerusalems ordfører Nir Barakt er glad for å kunne invitere til årlige maratonløp i byen. (Foto: GPO)

En salutt blir avfyrt til minne om israelere drept i terror og krig. (Foto: GPO)

I Jerusalem kan man se israelske flagg i 1. mai-toget. (Foto: GPO)

Documents

2011-03 Midtøsten i fokus