2007 6: HVs evalueringsregime 30: Homofil i Forsvaret … Odd Hermann Kristiansen (t.v.) fikk Heimevernets plakett i sølv for sin innsats i HV av major Magne Larsen. Foto: roar Maasø

desember07// HVbladet1

FS-07:

Betydelige konsekvenser 6: HVs evalueringsregime 30: Homofil i Forsvaret 38: Skandinavisk heimevern

nr.52007

bladetHV

Landsrådsmøte:

Ingenting er avgjort

2 HVbladet//desember07

HVBLadet 60. årgang nr. 5 desember 2007

ForSIdenEspen Bart Eide besøkte landsrådsmøte. Foto: FMS Torgeir Haugaard.

redakSjonenHeimevernsbladetOslo mil/Grev wedelsplass 9, 0015 OSLOe-post: [email protected]: 23 09 50 32Fax: 23 09 3750

anSVarLIg redaktørBrigader Geir Olav Kjøsnes

redaktør / redakSjonenStian B. Støvland

redakSjonSkomItÉBrigader Geir Olav KjøsnesKommandør Vidar TollefsenOberst Karl Egil HanevikGen. sekr. Kolbjørn ScheiMajor Harald Rist Aamoth

FaSte BIdragSYtere:

oppLag65 000

anSVarLIg Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet.Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV Bladet sendes til: [email protected]

annonSerIngFor priser og betingelser for annonsering – ta kontakt på tlf: 22 41 60 41

graFISk produkSjonJohn Grieg AS - Bergen

www.mil.no/hv www.hvrekruttering.noVerner – Vokter – Virker

Rune Haartstad

Tor Sandø

Rolf Kullsang Ytterstad

Vpl grafiker Roy Kenneth Jacobsen

Vpl journalist Oddbjørn Vistnes

Vpl journalist Marius Vannum

GIHVbrovold

//leder

Vi minnes kristoffer

Trond Setså

Tore Ellingsen

Pål Engh


8. november mottok vi med sorg meldingen om at Kristoffer Sørli Jørgensen ble drept utenfor Meymaneh i Afghanistan. Kristoffer tilhørte HV-familien vår, som soldat i Innsatsstyrke ”Grebe” i HV05. Hans innsats ble lagt merke til i avdelingen ute, og hjemmeavdelingen på Elverum var stolte over tilbakemeldingene fra hans tjeneste i intops. I møte med tapet går våre tanker i første rekke til Kristoffers familie og venner. Innsatsstyrke ”Grebe” er preget av tapet av en god kamerat.

Heimevernet ”låner bort” mange dyktige soldater og offiserer til internasjonal tjeneste. Det påligger oss et stort ansvar når noen av våre blir nødt til å gi det aller største offer i fredens tjeneste. Heimevernet som organisasjon vil aldri glemme de som faller i tjeneste for landet. Vi er vårt ansvar bevisst. Sjef HV05 vil gi familie og pårørende støtte og omsorg. En verdifull del av Heimevernets arv er det nære og gode kameratskapet som finnes i vår organisasjon. I møte med sorg og tap er det nettopp denne arven som skal gi oss styrke til å gi omsorg og støtte.

Vi har mistet et medlem av vår HV-familie. Kristoffer Sørli Jørgensen vil bli husket i takknemlighet.


// 38 HVS eVaLuerIngSregIme Heimevernet evaluerer egen organisasjon for å få mest mulig kvalitet for kronene.

// 30 HomoFIL I ForSVaret Marie Louise Bahamondes har i en årrekke holdt foredrag for skoleklasser, konfirmanter og soldater i forsøk på å skape større åpenhet om homofili.

// 8 FS-07: “BetYdeLIge konSekVenSer” GIHV mener at en sentralisert og redusert HV-struktur vil medføre betydelige konsekvenser for Heimevernet.

// 32 øvelse ChristianiaQuipisit, vel dunt am inibh eummolor sis acip-isl dolore modolen dreetue raesecte feugiam ad tie modionu llandreet do consequat luptate consequ ipsummo diamcorem amconsequi ex eu facidunt nissenit, sim irit duissequisi ele-niam irit lute dolobor sim dion veliquate eum velit veliquis nim ex eugiat utat.

// 38 SkandInaVISk HeImeVernHeimevernsbladet har vært i Sverige og Danmark for å sammenligne Heimevernet i de tre skandinaviske landene.

//InnHold

Trond Setså

Tore Ellingsen

Pål Engh

desember07// HVbladet 3


HV-norGepåkryssoGtVers

Helge Forberg kommer fra stillingen som stabssjef for Hærens kampsenter på Rena. Han har tidligere også vært sjef ved Infanteriets skyte- og vinterskole, samt forsyningsoffiser ved Hærens stabsskole. Forberg, som er infanterist, har over 30 års erfaring fra Forsvaret og var ferdig på Krigs-skolen i 1983.

Forberg overtar sjefsstolen etter major Helge Orbekk som har fungert i stillingen. Orbekk fortsetter som NK/stabssjef i distrik-tet.

HVordan jeg Ser du pÅ utFordrIngen Som SjeF For HV-09? - Jeg ser frem til å lede HV-09 og er overbevist om at det er en spennende, men samtidig krevende jobb. Den største ufordringen er å videreføre arbeidet med kvalitetsreformen og kulturreformen slik at vi får et moderne og tidsmessig heimevern, sier Forberg.

HVa er VIktIg For HeImeVernet I tIden FremoVer? - Jeg tror stabile og forutsigbare økono-miske rammer er viktig, slik at arbeidet med moderniseringen av Heimevernet kan gjennomføres i henhold til de planer som foreligger. Jeg tror også det er viktig at vi klarer å selge budskapet om at det faktisk er et modernisert heimevern vi har, med oppgaver som er tilpasset ut i fra et endret sikkerhetspolitisk bilde, mener den nye distriktssjefen.

Forberg ny sjef i HV-09Oberstløytnant Helge Forberg overtok sjefsstolen i Bergenhus HV-distrikt 09 i høst.

tekst:stianb.støvlandredaktør,HV-bladet


Under årets trening for HV på Drevja ble han på fredag tildelt denne hedersbevis-ning av Stabsjefen ved HV 14, major Magne Larsen.

Odd-Hermann Kristiansen begynte i Heimevernet som HV-ungdom i davæ-rende HV 14404 allerede i 1974. Han gjorde seg bemerket som en god skytter og idrettsmann. Hans skytterprestasjoner har også blitt premiert med Skytterstatuetten. Førstegangstjenesten gjennomførte han på Lagførerskolen IØ3, Steinkjersannan og i KpA/Bn3/BrigN, Andøya fra 1979 til 1980. Det hører med til historien at han ble innvil-get permisjon fra Andøya for å fungere som instruktør på HV-øvelse hjemme i Brønnøy-sund i 1979.

Han ble da også overført til Heimevernet i 1980 etter endt førstegangstjeneste og i 1981 var han på troppsjefkurs i HV. Etter

dette har Kaptein Kristiansen tjenestegjort hvert eneste år i 25 år og fram til i dag.

Han har hatt tjeneste som troppsbefal, NK tropp, troppsjef. Fra 1991 har han vært NK område og fungert som områdesjef ved flere anledninger. Hans interesse for ungdomsarbeidet har vært levende hele tiden og i perioden 1985 til 1991 har han vært områdets ungdomsleder.

Odd-Hermann Kristiansen har vært en flott ambassadør for Heimevernet i alle disse

Heder til HV-kapteinGeneralinspektøren for Heimever-net har tildelt HV-kaptein Odd-Hermann Kristiansen i Brønnøy-sund Heimevernets Plakett i Sølv for hans innsats i HV i godt over 30 år.

tekst:stigarveHøyvikpresseoffiserHV14

årene. Han har også gjennom politikken vært representant i Heimevernsnemnda i Brønnøy kommune i tre perioder.

Ved overrekkelsen sa major Magne Larsen blant annet dette om Odd Hermann Kris-tiansen: -Kristiansen har utmerket seg gjennom at han har velvillig stilt seg til disposisjon både på forespørsel og eget initiativ. Han har på frivillig basis ofret av sin tid til fordel for Heimevernet utover tjenesteplikten, og langt utover det som kan forventes.

Kaptein Odd Hermann Kristiansen (t.v.) fikk Heimevernets plakett i sølv for sin innsats i HV av major Magne Larsen.

Foto:roarMaasø


//Fs07FpU

Høsten 2006 ble Forsvarspolitisk utvalg oppnevnt av regjeringen. Sammen med Forsvarssjefens forsvarsstudie, som er den militærfaglige vurderingen, skulle de gi grunnlaget for Forsvarets langtidsplan. Utvalget var ledet av Siri Bjerke, og var satt sammen av represtentanter for hvert av de politiske partiene på Stortinget og repre-sentanter fra relevante fag- og kompetan-semiljøer. Gjennom 27 møter og flere reiser i Norge og utlandet kom utvalget frem til en rapport som ble overlevert Forsvarsministe-ren i slutten av oktober.

Bør Ha 40 000 Det politiske synet som representeres i rapporten til Forsvarspolitisk utvalg er ikke samstemt med Forsvarssjefens forslag i FS07. Der FS07 vil redusere til 30 000 soldater sier Forsvarspolitisk utvalg at Hei-mevernet bør ha minimum 40 000 soldater tilgjengelig. Utvalget viser dermed at de øn-sker å bevare bredden og beholde et større antall soldater i forhold til forsvarsstudien.

ønSker Ikke SammenSLÅIng En annen distinkt forskjell er at forsvars-politisk utvalg ønsker å trekke HV inn i et nært samarbeid med Hæren. Det er ikke tidligere distriktssjef i Heimevernet og medlem av Forsvarspolitisk utvalg, Harald Valved (Frp) fornøyd med.

- Det blir helt feil, sier Harald Valved. Han er heller ikke glad for at Heimevernet kan miste den lokale tilknyttingen som den nå har til lokalsamfunn over hele landet.

Forsvarspolitsk utvalg: -Vil beholde lokal tilknytningI motsetning til FS07 vil Forsvars-politisk utvalg beholde en større del av de norske heimevernstyr-kene i framtida. Dermed vil også den lokale tilhørigheten bestå, mener Harald Valved.

Selv om Heimevernet definitivt skal inn i en ny omorganisering, ser det ikke helt mørkt ut i følge Valved.

- Det ser heldigvis ut til at de fleste er enige om å beholde Heimevernet. Bare ikke helt på samme måte som før, sier han.

Forskjellen mellom forsvarsstudien og utredningen fra Forsvarspolitisk utvalg er i følge Valved den nære tilknyttingen HV har til lokalmiljøet.

- FS07 har fokus på å løsrive Heimevernet fra den lokale tilknyttingen til å gjøre det til et mer mobilt heimevern. Jeg mener styrken til Heimevernet er volumet og tilknyttingen til lokalsamfunnet. Den lokale tilknytningen er i dag garantist for verne-plikten, ved at HV er til stede over alt og sikrer kontakten mellom forsvaret og folk flest, sier Valved.

tekst:larsVingelsgårdForsvaretsMediesenter

LokaL tILknYtnIng: Forsvarspolitisk utvalg vil beholde heimevernets lokale tilknytning.


De siste årene har Heimevernet gjennomført det som blir omtalt som en meget vellykket omstilling. Antall Heimeverns-distrikter er redusert fra 18 til 13 og den operative strukturen er slanket fra 83 000 til 50 000 moderne soldater. Innenfor den økonomiske rammen som ligger til grunn for Forsvarsstu-dien, og den tverrprioritering som har blitt gjort i strukturen, er det ikke funnet plass for å videreføre dette Heimevernet på 50 000 soldater.

- Det Heimevernet som foreslåes i FS 07 vil bli på 30 000 soldater og ti distrikter. Videre foreslåes HVUV nedlagt. Vi kom-mer til å få til mye bra innenfor disse rammene - men det blir ikke det Heimevernet vi kjenner i dag, sier stabsoffiser presse og informasjon i Heimevernsstaben, major Harald Aamoth.

Store endrInger Konkret vil endringene bety at: - Det lokale fotavtrykket gjennom Heimevernets tilstedevæ-relse i alle kommuner, blir borte. Derved forsvinner det lokale sivilmilitære samarbeidet som skjer i alle kommunale bered-skapsråd

- Den lokale rekrutteringen og derved lokalkunnskapen blir betydelig svekket.

- I tillegg vil naturlig nok utholdenheten og evnen til å være raskt på plass bli svekket ved en reduksjon på 20 000 soldater.

- Heimevernets befalsskole og førstegangstjeneste legges ned.

- Vi må erkjenne at det tradisjonelle Heimevernets egenart vil gå tapt, sier Aamoth.

- Når det er sagt hjelper det ikke å opprettholde en struktur på 50 000 mann dersom vi ikke får nok midler. Med en fullfinan-siert struktur på 30 000 vil vi kunne trene disse hvert år, vi vil ha materiell til alle og vi kan videreføre kvalitetsreformen i HV, legger han til.

GIHV vil, innen i første kvartal i 2008, utarbeide et konkret for-slag om hvordan strukturen foreslått i FS 07 skal organiseres. Det er nå opp til politikerne å vurdere studien. Beslutning om neste fire-års plan for Forsvaret fattes i Stortinget på forsommeren 2008.

FS07 varsler endringer i HVMandag 5. november ble forsvarsstudie 07 lagt frem for statsråd Anne Grete Strøm Erichsen. Hvis studien passerer hos statsråd og i Stortinget betyr det store endringer for Heimevernet.


//ForsVarsstUdIe07

Gjennom den pågående kvalitetsreformen har Heimevernet gjennomført en svært vellykket omstilling. I 2005 ble antallet distrikter redusert fra 18 til 13, og den ope-rative strukturen ble redusert fra 83 000 til 50 000 mann. Dette var et resultat av behandlingen i Stortinget året før, der det ble vedtatt et noe større Heimevern enn anbefalt fra militær-faglig utreding, uten tilføring av ytterligere ressurser. Til tross for at det rapporteres om høyt arbeidspress fra de fleste distrikter, har Heimevernet levert varen. Nå varsles det altså en ny omstilling, og Forsvarssjefen anbefaler at Heimevernet også i neste periode må slankes.

- Dette er selv-følgelig ikke en ideell situasjon. Men jeg har forståelse for at det som for Forsvarssjefen smerter minst totalt sett, er blant annet å redusere Heime-vernets operative kapasitet med 20 000 mann, sier general-inspektøren.

Brovold fastslår at vi i så fall snakker om et helt nytt heimevern. Et heimevern som ikke

kan opprettholde den lokale tilstedeværel-sen i hele landet, og heller ikke videreføre den samme operative utholdenheten vi har i dag.

- Da vi reduserte fra 83 000 mann til 50 000 mann gjorde vi det i hovedsak gjen-nom å fjerne avsnittsnivået og redusere stabs- og støttestrukturen.

En ytterligere redusering vil gå betydelig utover volumet i den spisse enden, og vi må innse at en sentrali-sering av en mindre HV-struktur vil medføre betydelige konsekven-ser for Heimevernet:

• Det lokale fotavtrykket gjennom Heimevernets tilstedeværelse i alle kommuner blir borte.

Derved forsvinner det lokale sivilmilitære samarbeidet som skjer i alle kommunale beredskapsråd.

• Den lokale rekrutteringen og derved lo-

kalkunnskapen blir betydelig svekket. Dette vil kunne påvirke den frivillighet, entusi-asme og forsvarsvilje som preger HV i dag.

• I tillegg vil naturlig nok utholdenheten og evnen til å være raskt på plass bli svekket ved en reduksjon på 20000 soldater.

• Heimevernets befalsskole og førstegangs-tjeneste legges ned.

• Råd og utvalgsstrukturen vurderes, bør trolig avvikles.

• Heimevernsungdommen vurderes av-viklet.

Vi vil få et sterkt heimevern – men ikke det heimevern vi kjenner i dag.

Vi står ved et veiskille, avslutter general-inspektøren. Heimevernets egenart vil bli betydelig endret ved at volumet i den operative struktur endres fra 50 000 til 30 000 soldater.

- Betydelige konsekvenserHeimevernets sjef, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold, har forståelse for at Heimevernet må bidra i forhold til Forsvars-sjefens ønske om å presentere et forsvar i økonomisk balanse. Men vi må innse at en sentralisert og redusert HV-struktur vil medføre betydelige konsekvenser for Hei-mevernet. Vi forlater Heimevernet slik vi kjenner det.


Vi vil få et sterkt heimevern – men ikke

det heimevern vi kjenner i dag.

VeISkILLe: GIHV mener Heimevernet står overfor et veiskille og at Heimevernets egenart vil bli be-tydelig endret hvis den operative struktur endres fra 50 000 til 30 000 soldater.


//kVInnerIHV

Tidlig i desember fikk alle kvinnelige militært ansatte i HV en innkallelse fra Generalinspektøren for Heimevernet om å møte på Heistadmoen. Hensikten med møtet var et ønske om å diskutere hvordan kvinner trives i HV, samt hvordan det er mulig å rekruttere flere.

- I dag har vi vært på en kvinnekonferanse. Målet vårt har vært å holde på damene som er ansatt i HV. Vi håper på å få sam-menlignet og utvekslet erfaringer, og ikke minst skape et nettverk, forteller løytnant Caroline Huitfeldt Fremstad fra HV-02. Også Christine Huseby kan fortelle at hun ønsker flere kvinner i Heimevernet.

- De siste 15 årene har vi gått fra tre til rundt 25 kvinnelig militært ansatte i HV. Det er en positiv utvikling vi håper skal fortsette. Det er viktig for GIHV at han vet hvordan kvinner behandles og hvorden forholdene er lagt til rette for tjenestegjøring

ved de ulike avdelingene våre. Kvinner og menn tenker ofte forskjellig, og har ulike måter å tilnærme seg og løse utfordringer på. Heimevernet er tjent med det mang-foldet bred representasjon fra begge kjønn gir, poengterer majoren.

ønSker ÅrLIge møter I fremtiden ønsker GIHV at gruppen med kvinner møtes i hvert fall en gang i året for å kunne se om ting utvikler seg i riktig

kvinnene i HV lærer av hverandreSamtlige fast ansatte kvinner i Heimevernet var nylig invitert til samling på Heistadmoen for å utveksle erfaringer.

tekstoGFoto:MariusVannumJournalist,HVstp&I

retning. Da kan det gjøres endringer og for-bedringer så kvinner lettere kan trives. En sosial ramme med en felles middag og en økt på skytebanen ga kvinnene muligheten til å bli bedre kjent med hverandre. En som ble engasjert under skyteøvelsen var kaptein Ellen Moy-Sund.

- Det var moro å skyte med de nye våp-nene. Egentlig har jeg en betennelse i skul-deren, men nysgjerrigheten tok overhånd,

sier Moy-Sund.

Konferansen ble avsluttet med at GIHV lyttet til alle tankene og refleksjonene kvinnene hadde rundt sin posisjon i HV. Brovold syntes det var nyttig at det kom noen negative saker frem under konferansen.

- Det er bra med konstruktiv kritikk, det bringer oss frem-over i riktig retning, avslutter generalmajor Brovold.

Gruppearbeid: fv. Caroline Huitfeldt Fremstad, Ellen Moy-Sund, Lene Gjørven og Céline Wergeland var sammen på skyteøvelsen. Sersjant Eek var instruktør.

Caroline Huitfeldt Fremstad (t.v.) og Céline Wergeland hjalp hverandre da de testet MG-3.


//ForsVarsstUdIe07

1) Hvilke tanker gjør du deg rundt en omstilling i Forsvaret som beskrevet i FS07?2) Hva skal til for å få et fungerende Heimevern gitt forutsetningene i FS07?3) Hvilke utfordringer ser du ditt område i forbindelse med FS07?4) Hva er din utfordring til politikerne?

Hva mener områdesjefene om forsvarsstudie 07

Lasse martinsen, kaptein, Borg

jarl endre egeland, kaptein, øyane

1) Jeg spør meg selv om vi mener vårt fedreland er verdt å forsvare.Jeg har valgt å svare ja til dette, det betyr at FS07 er begredelig lesing. Når jeg samtidig vet at eget distrikt rammes om man følger opp studien blir jeg betenkt. Det vi gjennom kvalitetsreformen har bygget opp er i ferd med å rives ned. Man trenger ikke være Einstein for å forstå at resultater av den reformen ikke videreføres automatisk,kulturreformen vi er inne i vil også bli satt langt tilbake. At vi dessuten finner grove feil i grunnlaget til konklusjonene, og at deler av beregningsgrunnlaget for studien un-ndras offentlig debatt skremmer meg også.

2) Skal det gå må vi ha en ny debatt om hva slags Heimevern vi skal ha og ikke minst hva slags utholdenhet og lokal tilknyt-ting dette Heimevernet skal tuftes på. Vi vil fortsatt ha et Heimevern, men ikke medden kompetanse og utholdenhet vi har i dag. FS07 handler derfor ikke om et fun-gerende Heimevern slik vi kjenner det, men om et heimevern slik ingen kjenner det. Funksjonsnivået til noe jeg ikke kjenner kanjeg ikke uttale meg om. Jeg beundrer de som sier de kan, jeg håper ikke historien vil vise at det tok feil.

3) Vårt område ønskes videreført som et område underlagt HV-01 på Rygge, der har vi en opparbeidet infrastruktur og har kommet langt i reformarbeidet. Utfordrin-gene om noe annet blir løsningen må vi ta når den tid kommer. Det er vanskelig å se utfordringene i noe man ikke kjenner. Detblir imidlertid et pedagogisk problem å forklare at man endrer ting som fungerer meget godt.

4) Er Norge verdt å forsvare - det er det eneste spørsmålet som bør besvares - resten er opp til den enkeltes histo-riekunnskap og samvittighet.

terje randem, kapteinHorten

1) Tilliten til at forsvarspolitikk og distriktspolitikk holdes adskilt er borte. Evnen til å ha en langsiktig strategi for å opprettholde et troverdig forsvar synes også å ha forduftet når ressursene stadig brukes til omstilling i stedet for å produsere forsvarskapasitet. 2) Jeg kjenner ikke alle forutsetningene i FS 07. Heimevernet er uansett den av forsvargrenene hvor man får produsert mest forsvar pr innsatskrone. Jeg er av den oppfatning at Heimevernet bør få fortsette sin kvalitetsreform uavhengig av FS 07, slik at kvalitetsreformen blir fullført i henhold til intensjonen.

3) Utfordringene slik jeg ser det er at avstanden mellom bl.a. FLO/Forsvarsbygg og de operative enheter blir større og mer rigide. For eksempel per i dag så opererer Øyane HV-område innenfor et geografisk meget begrenset millitært område med flere tusen kvadratmeter tom millitær bygnings-masse. Allikevel må vi når vi øver være selvforsynt med messetelt, forlegningstelt og utendørs latriner. Dette foregår vegg-i-vegg med den nevnte ubenyttede bygnings-massen som eies av FLO/Forsvarsbygg hvor det har vært umulig å få dialog med eier av bygningsmassen. 4) Min henstilling/utfordring til politikerne er at vi ikke må ha et forsvar for forsvarets egen del. Det må være forankret i et reelt behov og det som produseres av forsvarskapasiteter må være av en slik kvalitet at det er troverdig. Skal man ha troverdighet som politiker så bør man for eksempel ikke flytte Fellesoperativt Hovedkvarter(FOHK)fra Stavanger til Reitan etter at man har investert 700-800 millioner kroner i nybygg på den nåværende lokas-jonen. Samtidig så bør noen ta til vettet og få flyttet HVSKS fra Dombås til et sted i

landet hvor det faktisk bor mennesker og hvor man slipper å bruke like lang reisetid som ved en amerikatur. Det sistnevnte tiltaket vil være det beste man kan gjøre for å heve kompetansen blant Heimevernets kvinner og menn. Forsvaret og politikernes troverdighet er avgjørende for at vi som reserveoffiserer opprettholder motivasjonen, forsvarviljen og den positive holdningen vi tross alt har klart å beholde etter et utall reformer i løpet av de siste 10-15 årene.

1) Jeg synes det er trist at samfunnet ikke gir det å ha et oppegående og troværdig forsvar større prioritet i dagens turbulente verden. I Sør-Norge er det bare Garden og HV igjen. Diesens prognoser for fremtidens forsvar er ikke akkurat lystig lesing...

2) En stabilitet over tid må være noe av det viktigste. Vi kan ikke leve med 3-4 års sykluser før alt igjen skal nedskjæres eller legges ned. Det er ødeleggende for effektiviteten!

3) Mindre lokal forankring og eventuelt et nytt distrikt med vesentlig mindre kunnskap om Østfolds forhold. Det er gjort mye bra på sivilt/militært samarbeide over tid i Østfold som jeg frykter ikke blir like godt fulgt opp. Personlig tror jeg dagens HV02 har mer enn nok med sine oppdrag i Oslo-regionen. Selv med en vesentlig styrking av denne distriktstaben tror jeg mitt område som springer ut fra nedre Glomma-regionen vil få dårligere rammefaktorer ved en nedleggelse av HV01 som er blant forsla-gene i FS07.

4) La kvalitetsreformen i HV virke lenger før nye endringer gjøres! De siste 2 år har det vært lagt ned mye god trening med særde-les høy kvalitet i HV01. HV01's avdelinger er i dag mye bedre trent enn for 3-4 år siden!


//InnHold


//MaktanVendelse

CIS TG skal gi norske styrker utenlands ”linken hjem” i form av samband, internett og andre informasjonssystemer. Fokus er nærmere hundre prosent mot internasjo-nale operasjoner og enheten deltar stort sett alle steder Norge har styrker ute. - Der-for er det ikke nok at personellet kan mye om data og teknologi. De må også ha gode soldatferdigheter, sier avdelingssjef Øystein Limoseth.

trener pÅ mer enn VÅpenHÅndterIng – Jeg vil at de som reiser ut i internasjonale oppdrag skal være så godt forberedt som overhodet mulig. Folk reagerer ulikt og vil

mestre stress, savn og usikkerhet forskjel-lig. Derfor er det viktig at vi også øver på disse aspektene, mener Limoseth. For å lykkes med dette har avdelingssjefen, med god hjelp fra HMS-rådgiver Kåre Halden, trukket inn ekspertise fra hele Forsvaret.

operatIV HmS - Vi har satt sammen et bredt todagers treningsopplegg med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS), opplyser HMS-rådgiver Halden. Det betyr at vi i tillegg til tradisjonell trening som våpenbehandling og sanitet, har hatt fokus på helse og sykdomsforhold, etiske utfordringer og det psykososiale arbeidmiljøet. De om lag 40 deltakerne på øvelsen fikk blant annet lære mer om hvordan man blir påvirket av fø-lelser som stress og frykt. Militærpsykiater, Jon Reichelt, la vekt på at dette er normale reaksjoner. De kan ikke viljestyres, men de fremmøtte fikk gode råd om mestring av ulike følelser, både ute og etter at man kommer hjem.

teorI og prakSIS Det ble også snakket mye om hvordan man kan støtte hverandre og om forholdet til familie og venner. Feltprest fra FK KKIS og TMBN snakket om hvordan man forhol-der seg til egene verdier og hvilke måter det kan påvirke våre holdninger til andre

Fra teori til praksis

- CIS TG har fått god støtte i forbindelse med øvelsen. F.v Sten Løitegård (HV), Generaladvokat Arne Willy Dahl, Øystein Limoseth (CIS TG/FK KKIS), Øystein Omholt (HV) og Kåre Halden (FK KKIS).

- Hjelp meg, han har kniv. HJELP! Marit Torkild-sen og Anders Kristian Løken fra HV, presenterte et svært realistisk skuespill. Men har man som soldat lov til å gripe inn med våpen? Personellet i CIS TG måtte ta stilling til hvordan de ville og burde håndtert en slik situasjon.

- Dag Magne Granerud fra HV fungerte som hjelpemann for vedkommende som ble satt på prøve inne på skytebanen. Her sikrer han situas-jonen etter at soldaten har fått vedkommende til å legge fra seg våpenet.

”Stopp! Militær vakt, legg fra deg våpenet og trekk unna”! Å være vaktsoldat er ingen enkel oppga-ve. Forskjellen mellom teoriboka og virkeligheten er stor og ofte finnes det ikke noe fasitsvar. Nylig fikk sambandsavdelingen CIS TG støtte fra blant annet Heimevernet til å trene på å fatte riktige be-slutninger i pressede situasjoner.

tekstoGFoto:HildelindboeForsvaretskompetansesenterkkIs

Heimevernet har siden 2002 jobbet med konseptet filmskytebane som kort fortalt be-står av et team på utsiden som spiller ulike scenarier. Scenariene blir filmet og sendt inn på skytebanen via prosjektor. Soldaten står altså ”ansikt til ansikt” med en person på skjermen og kan kommunisere direkte med denne som om det var en virkelig situasjon.

I følge MP-sjef i Heimevernet, Major Øystein Omholt, er Norge den eneste Nato-nasjonen som per i dag har utstyr til å drive denne type beslutningstrening. Svenskene har nå besluttet å gå til innkjøp av tilsvarende system.

// trenIng pÅ FILmSkYteBane

“CIS TG er en avdeling i Forsvarets kompetansesenter KKIS, og holder til på Jørstadmoen ved Lillehammer. CIS TG støt-ter norske styrker med avanserte kommu-nikasjons- og datasystemer, både når de er hjemme i Norge og når de deltar i operasjoner utenfor landets grenser. I dag forbereder i underkant av halve avdelingen seg mot et eventuelt oppdrag i Sudan. Av de øvrige går en del folk på beredskap for Nordic Battle Group fra 1. januar 2008. I tillegg skal CIS TG i nærmeste fremtid bidra til utvidelse av infrastrukturen i den nye leieren i Meymaneh, sende CIS-driftspersonell til MeS samt etablere samband for F-16 i Litauen.

// CIS tg = CommunICatIon and InFormatIon SYStemS taSk group


//stabsraM

kulturer og religioner. En lang teoridag ble avsluttet med juridiske kjøreregler, presen-tert av generaladvokat Arne Willy Dahl og Sten Løitegård fra HV.

Men teori er en ting, praksis noe annet. Internasjonal tjeneste kan medføre situa-sjoner som det er vanskelig å forbrede seg fullt og helt på. Det kan være alt fra vonde følelser og savn av familien til å faktisk bli truet på livet. Siste del av den to dager lange øvelsen ble det gjennomført praktisk trening av teorien. Med god hjelp fra Hei-mevernets filmskytebane fikk sambands-soldatene svært realistisk trening i å takle ulike truende scenarier.

oVerraSkende SCenarIer – Jeg er utrolig fornøyd med det gode samarbeidet vi har med HV. De stilte opp med både debriefingsteam og skuespillere som sørget for at personellet ble satt på realistiske prøver innen etiske, psykiske og juridiske scenarioer, uttaler avdelingssjef Limoseth. - Erfaringene viser at de fleste får høy puls av å for eksempel bli truet med våpen. Men skuespillerne fra HV hadde også lagt opp scenarier der folk bad om mat eller hjelp i en vanskelig hverdag. – Det var uventet men absolutt nyttig. Det er realistisk at vi vil møte slike utfordringer, mente flere av deltakerne.

poSItIV generaLadVokat Generaladvokat for Forsvaret, Arne Willy Dahl, var godt fornøyd med det han så og mener denne type trening er unik mulighet til å forberede norske soldater på interna-sjonal tjeneste.

– Å anvende filmskytebane med faktiske skuespillere er svært verdifull trening. Vi har i årtier hatt reglementer for hvordan soldater skal opptre både her hjemme og internasjonalt, men vi har manglet en realistisk måte å trene på anvendelse av teorien, uttaler han. – I tillegg er det å få være med på en slik øvelse viktig for eget vedkommende, mener generaladvokaten. - Jeg får et realistisk inntrykk av ulike situa-sjoner og kan selv se hvor kort tid soldaten ofte har på seg før han eller hun må ta en beslutning, konkluderer han.

1. StabsRAM implementeres i disse dager. Hva går det ut på? RAM undervisning har blitt et velkjent begrep i HV-Norge i de siste årene. Denne nye leksjonen har vi valgt å kalle StabsRAM. Som navnet tilsier er denne leksjonen rettet spesielt mot stabene i HV. Dette er Heime-vernets svar på utfordringen fra statsrådens plan for etikk og ledelse i Forsvaret. Den nye leksjonen er tiltenkt inn i en større ramme – et stabsseminar som går over halvannen dag. StabsRAM med stabsseminar er en del av kulturreformen. Vårt håp er at seminaret vil være et viktig skritt i forhold til å gjøre reformen mer håndfast og gripbar for den enkelte.

2. Hva legger du i RAM? Respekt, Ansvar og Mot (RAM) er som kjent kjerneverdiene i Forsvaret. Leksjoner og seminar skal være en hjelp til å gjøre disse ordene til noe mer enn ord i en vakker bro-sjyre. Vi ønsker at innholdet i disse begre-pene skal sitte i ryggraden til alle i Heime-vernet, og på den måten bli et viktig verktøy for den enkelte i møte med utfordringer.

3. Hvorfor er det viktig med verdier for Forsvaret? Det umiddelbare svaret er å peke på det spesielle ved de væpnede styrker. Vårt forsvar har som hovedparole ”minst mulig bruk av makt”, men vi skal som forsvar likevel være i stand til å bruke voldsom og dødelig makt om nødvendig. Når et system gis slike maktmidler er det avgjørende at vi som utgjør systemet har en reflektert og veloverveid tankegang i forhold til hva som er rett og galt. En stor del av vår trening går ut på å være klar til det verste. Det må også gjelde våre holdninger og våre verdier. Det er også viktig at Forsvaret har en bevissthet om hvilke verdier det er satt til å forsvare.

4. Hvilke verdier er viktig for deg? En hovedtanke i RAM-programmet er den enkeltes refleksjon. Forsvarets verdigrunnlag er en viktig del av bakteppet for program-met. Det blir likevel galt hvis jeg lister opp en ”fasit” på hvilke verdier som er viktigst. Ditt spørsmål er peker direkte mot målet for hele RAM-programmet – det skal gjøre hver og en i stand til å besvare nettopp dette spørsmålet.

5. Hvorfor satses det nå i Heimevernet på å kjøre RAM spesielt for stabene? StabsRAM er som nevnt en del av kultur-reformen. Tanken er at en stab i fellesskap skal bli enig om hva som er viktig for dem, og hvordan kulturreformen konkret skal leves ut ”hos oss”. Seminaret er tenkt som et verktøy for den enkelte sjef. Seminaret fokuserer på tema som ledelse, samarbeid og verdier. Et viktig moment i selve Stabs-RAM-leksjonen handler om hva avstand til kamphandlingene kan bety for en stab. Hvordan er det å treffe vanskelige avgjørel-ser i forhold til noe som skjer langt borte? Hva gjør det med oss som stab?

6. Du har brukt HVstaben som prøvekaniner. Ble det en bra gjennomføring? Ja, det ble det i høy grad. De arbeidet enga-sjert med problemstillinger som var anner-ledes enn det de var vant til fra sin hverdag. Vi tok med oss noen nyttige erfaringer for å gjøre rammene for seminaret enda bedre.

7. Når skal dette gjennomføres? Avdelingene har fått frist frem til sommeren 2008 for gjennomføring av StabsRAM. Mi-nimum er gjennomføring av selve leksjonen, men fra prestesiden håper vi at så mange som mulig ser seg i stand til å gjennomføre hele seminaret. Det er den enkelte sjef som tar initiativ til selve gjennomføringen.

8. Hva er oppfordringen din til deltakerne? RAM har blitt veldig positivt mottatt på alle nivå i organisasjonen. Jeg håper at stabene rundt i Kongeriket kan møte StabsRAM med et åpent sinn, og med vilje til å engasjere seg. I likhet med øvrig RAM-undervisning krever også StabsRAM god deltakelse fra den enkelte. Det er bare å hive seg med!

respekt, ansvar og motStatsråden har utfordret Forsvaret til å satse på etikk og ledelse. Gjennom StabsRAM har Heime-vernet svart på utfordringen og Heimevernets prest major Elling Erichsen har ledet arbeidet.



//eValUerInG

Heimevernets kultur- og kvalitetsreform bidrar til at all virksomhet i Heimevernet rettes mot å produsere operative kapasiteter. For å få mest mulig kvalitet for kronene har GIHV implementert sitt eget evalueringssystem.

- Systemet for kvalitetssikring består av to hovedelementer. Vi har taktisk evaluering (TAKEVAL) og evaluering av driftsenhetene i Heimevernet (DIFEVAL), sier leder for generalens evalueringsteam, oberstløytnant Annar Dahlen. TAKEVAL er generalinspek-tørens verktøy for evaluering av den enkelte avdelings evne til å løse taktiske oppdrag, mens DIFEVAL gir et best mulig bilde av driftsenhetenes evne til å styrkeprodusere med kvalitet.

- DIFEVAL skal også gi et bilde av et distrikts kompetanse og ferdigheter til kos-teffektiv drift innen andre deler av fredsfor-valtningen, sier Dahlen.

gjennomFørIng GIHV bruker egne team for gjennomføring av DIFEVAL. Gjennomføringen kan være helhetlig, med evaluering av alle hovedom-råder, eller den kan foregå med fokus på noen få.

- Evalueringen foregår ved at teamet inter-vjuer personell i DIFene som har ansvar for

det enkelte fagfelt, og ver og en må være forberedt på å legge frem dokumentasjon innenfor sitt fagområde. Det kan også være aktuelt med fysisk inn-speksjon av treninger, materiell, bygninger el-ler kjøretøy, samt inter-vjuer av nøkkelpersoner i krigsorganisasjonen, sier Dahlen.

I begynnelsen av november var turen kommet til Oslofjord HV-distrikt 01. Etter tidligere i år å ha saum-fart hele organisasjonen skulle ”domsavsigelse” komme på HV-01s hovedkvarter på Rygge. Distriktssjef oberstløy-tant Ove Jørn Luktvass-limo var klar.

- Ja, dette har vært positivt – egentlig som forventet gitt den kompetansemessige tyngden teamet har, sier distriktssjefen.

- For HV-01 er dette motiverende – samt at det over tid vil kunne kontrollere utvikling på sentrale områder. For HV totalt, og hei-mevernsstaben spesielt, er det svært viktig å få konkrete rapporter på at HV-distriktene faktisk er forskjellige og trenger en tilpasset støtte og oppfølging i sin drift. Såkalt ”like løsninger” eller ”enhetsstøvler” i rettferdig-hetens navn medfører ofte store gnagsår for alle, fortsetter Luktvasslimo.

Han hadde da heller ingenting å frykte. Dommen var generelt positiv, og selv om det alltid er småting man kan bli bedre på sto det ganske bra til på Rygge. Dahlen på sin side var nøye på å presisere at den positive omtalen ikke var gitt på forhånd. Det var resultat av godt arbeid på Rygge.

- Rapporten er mottatt og tilbakemeldin-gene gode. Vi legger nå en plan for å bedre det som ikke er så bra, forklarer Luktvass-limo.

Et regime for evaluering av egen organisasjon skal sørge for at Heimevernet får mest mulig ut av hver krone brukt. Tilbake- meldinger fra distriktene tyder på at GIHVs tiltak mottas svært positivt.


evaluerer seg selv


//eValUerInG

Forsvaret har fokus på å bruke ressursene riktig. Internrevisjonens oppgave er å gran-ske og evaluere tilstrekkeligheten, hensikts-messigheten og effektiviteten i Forsvarets virksomhet.

Meningen er at Svenne og hennes stab skal være et godt verktøy for Forsvarssjefen i å sikre god økonomisk og organisatorisk styring av Forsvaret.

Forsvarsstabens avdeling for internrevisjon har operert et år, og var til stede på Rygge for å observere. Lene Svenne var godt fornøyd.

- Hovedinntrykket av Heimevernets opplegg for evaluering av egen drift er meget bra. Dette synes å være et meget godt verktøy for GIHV. Det hjelper ham til å ha styring og kontroll over den virksom-het han har ansvaret for, samt å gi råd å veiledning. Jeg synes gjennomføringen her

- et meget godt tiltakvar meget godt forberedt, og kontrollteamet har meget god erfaring og kompetanse, mener Svenne.

Svenne tror denne type evalu-ering bidrar positivt i Heime-vernets organisasjon. - Jeg tror det bidrar til kompe-tanseheving ute i organisasjo-nen, og til at avdelingene kan ta opp forhold og problemer, både stort og smått, som man ønsker veiledning og avklaring på uten nødvendigvis å gå veien om en formell sak eller spørsmål, mener hun.

VIktIg med egeneVaLuerIng Svenne ser heller ikke noe problem i at en organisasjon evaluerer seg selv. Tvert i mot ser hun at også resten av Forsvaret bør se i de samme baner som Heimevernet gjør med sitt evalueringsregime.

- Ledelsen har et ansvar for intern kontroll i organisasjonen. DIFEVAL er et meget godt tiltak i så måte, sier hun.

- Vi har deltatt som observatører både ved Heimevernets DIFEVAL og Hærens for-

Leder av Forsvarets internrevisjon, Lene Svenne, var tilstede som observatør under evalueringen av HV-01 på Rygge. Hun lot seg imponere av gjennomføringen.


valtningskontroll nå i høst. Vi ser at denne formen for intern kontroll absolutt er noe å vurdere i Forsvaret for øvrig, og jeg vil ta initiativ til å gi informasjon og inspirasjon til de øvrige forsvarsgrener om dette, avslutter Svenne.

LIte erFarIng Grunnen til at FLO trener på Værnes i regi HVUV er at de ikke sitter inne med tilstrek-

HV hjelper FLo med beredskapsøvelseI et samarbeid med HVUV (Heimevernets utdanningssenter Værnes), trener FLO (Forsvarets Logistikk Organisasjon) sammen på Værnes. Målet for samarbeidet i denne øvelsen er at FLO skal kunne stå på en 10 dagers bered-skap for EU, som er en del av Nordic Battlegroup.

kelig kapasitet til å gjennomføre slik trening selv, samtidig som HV har god kunnskap innen de fagområder FLO skal trene på. I tillegg til logistikk-basene skal FLO sette opp to selvstendige avdelinger Cargo Transfer Unit (CTU) og Airlift Ops Unit (AOU) som skal kunne stilles som egne styrkebidrag.

- Disse ukene skal forberede oss, slik at vi er klar for Nordic Battlegroup. Vi (CTU) skal drifte en havneterminal under øvelse eller operasjon, forteller Aleksander Dahl i FLOs Cargo Transfer Unit.

ForSVaretS LogIStIkkorganISaSjon: FLO har ansvaret for rekruttering, oppset-ting og trening av logistikk kapasiteter for Forsvaret. Herunder skal det settes opp logistikkbaser som skal støtte Hær, Sjø og Luft i form av øvelser og operasjoner. SLIk BLe ukene FordeLt: 40-41 Grønn trening, Værnes 42-44 Fag trening og materiellutdanning, Sessvollmoen 44-46 Øvelse i Nord Sverige sammen med resten av Nordic Battlegroup


Under årets trening for LUHV-området, er det Eriksen som er fungerende områdesjef. Han forteller at de, som et såkalt en til en-område, kun har stasjonen som objekt. I praksis vil det si at avdelingen er skred-dersydd for oppdraget sitt, og at de trener på de tingene som er nødvendige for å løse det, og kun det, år etter år.

– Noe som er med på å gi oss muligheten til å gjøre jobben ordentlig. Og jo bedre samhandlingen med stasjonen er, jo bedre blir både de og vi, sier han.

Intet LuFtSkYtS En grunn til at de kalles Luftheimevernet,

er at befal og mannskaper i sin helhet er underlagt stasjonen de bevokter når de rykker inn for å sikre. Eller mer presist: Un-derlagt stasjonssjefen. De er en luftstyrke, uten dermed å si at personellet gjør de spesifikke tingene man kanskje forbinder med en sådan avdeling. Her betjenes ikke firlinger eller raketter som er beregnet til å skyte ned fly. Neida. Det er tradisjonelle heimevernsoppgaver som objektsikring, overvåking og kontroll det går i. Så også på årets øvelse.

– Nå trener vi på enkeltmann, lag og tropp opp mot disse tradisjonelle oppdragsty-pene. Og som du ser, rent fysisk skiller vi oss ut med at vi har blå distinksjoner og blå bereter, forteller Eriksen.

Han føyer til at mye ekspertise, i form av instruktører fra HV-16, har fulgt troppene og kontinuerlig gitt tilbakemeldinger. Slik at soldater og befal hele tiden har kunnet forbedre seg.

– Noe som har ført til at vi har lært ufattelig mye militærfaglig opp mot oppdraget vi skal løse.

Luftheimevernet klar til innsatsSkulle det bli behov for ekstra sikring av Luftforsvarets stasjon Sørreisa, CRCen på Gompen, er Luftheimevernet (LUHV) i HV-16 klar til innsats. – Vi skal forsvare stasjonen med hud og hår, sier kaptein Jan Inge Eriksen.

tekst&Foto:rolfkulsengytterstadpIoHV-region4

– den BeSte øVeLSen Stort sett har avdelingen hans øvd lokalt opp gjennom årene, men som for de andre delene av HV-16 sin forsterkningsstyrke, så har også LUHV fått sin dose militær trening sentralt på Setermoen i 2007. Skyting, ARBC, kart og kompass, samband, feltø-velse. Og ikke minst har de respektive trop-peartene fått øvd på sine oppdragstyper. Er områdesjefen fornøyd, alt sett under ett?

– Ja! Folkene våre er utrolig godt motivert og fornøyd. Den faglige utdanningen vi har fått disse dagene har vært særdeles bra. Omtrent uten dødtid, beretter han, og får støtte av Knut-Marvin Johansen fra Husøy i Senja.

– Denne reppen er veldig bra. På alle de årene jeg har vært inne, er dette den beste øvelsen jeg har vært med på. Det har skjedd noe faglig hele tiden, med unntak av en to-timersperiode hvor vi hadde noe dødtid, kan han fornøyd berette.

Årets trening for LUHV-styrken i distrikt 16 gikk av stabelen i tidsrommet 24. til 30. oktober.

Objektsikringstroppen fikk en del å henge fingrene i under en demonstrasjon som utartet seg.

//lUHV


avhengige av LuftheimevernetSjefen for luftforsvarets stasjon i Sørreisa forteller at uten Lufthei-mevernet (LUHV), vil ikke hans avdeling klare å løse sitt oppdrag i en krise – krig situasjon.

av:rolfkulsengytterstadpIoHV-region4

Ett av oppdragene til 131 luftving, og dens sjef Vidar Gunnberg, på Gompen i Sørreisa, er å registrere alt som flyr. Finne ut om det er venn eller fiende, og videreformidle luftbildet som bygges opp til over-, under- og sideordnede avdelinger. Dette i tillegg til å blant annet kontrollere alt som måtte være i bruk av luftstridsmidler i stasjonens område. For at Gunnberg og hans folk skal være i stand til å gjøre jobben, må noen sørge for at de får arbeidsrom. Og ro.

Stasjonen har en egen vakt og sikrings-styrke på fast basis.

– Men Luftforsvaret har ikke selv kapasitet til å ta seg av styrke-beskyttelsen her ut over den fredsmessige. Hold dette opp mot at vi er et vitalt punkt med tanke på ledelse av luftoperasjo-ner i Norge. Da sier det seg selv at noen andre må sørge for sik-kerheten. Med LUHV integrert i planverket, er det problemet løst. I en gitt situasjon vil vår egen vaktstyrke jobbe sammen med LUHV-området til HV-16 som er dedikert oss, opplyser Gunnberg.

Stasjonssjefen forteller at de med jevne mellomrom blir eva-luert av både NATO og nasjonale myndigheter, som begge stiller strenge krav til styrkebeskyt-telse. Noe som betinger at de som skal sørge for beskyttelsen ikke bare må kunne jobben, men de må kunne den godt.

– Og vi er, bånn ærlig, meget godt fornøyd med LUHV-området som skal forsvare stasjonen vår.

//lUHV


//lottene

Anne-Jorunn Bech er forbundsleder i Norges Lotteforbund og er en travel dame med sterke meninger. I forbindelse med A-Lottekurset som ble arrangert på Dombås i august, stilte hun opp som foredragshol-der. Kurset var det første i en rekke på to, og gir kurselevene etter fullført kursrekke muligheten til å skrive kontrakt for fremtidig tjeneste i Heimevernet.

Er det noe forskjell på lotter av i dag og tidligere?

- I praksis blant de eldre lottene, så er gjøremålene mye av de samme, åpner lot-tesjef Anne-Jorunn Bech. - De jobber med forpleiningsvirksomhet og intern organisa-torisk virksomhet på lokalforeningsnivå.

- Men rent militært i forhold til Heimever-net, så har oppdragene blitt endret i de senere åra, forteller hun. - Vi snakker her om avtalelotter (A-lotter) som skriver en personlig tjenesteavtale med Heimevernet. De kan da gå inn i en hvilken som helst stilling som de er faglig skikket for, og som områdesjefen har behov for å ha. Dette er nytt i forhold til tidligere, hvor lottene stort sett ble brukt til forpleining, sanitet, sam-band og noe transport, slår hun fast.

Hvordan er rekrutteringen til Lotteforbundet i dag?

- Jeg skulle selvsagt ønsket at det var mye bedre, men jeg synes likevel det er en bedring, sier Bech og smiler. - Vi er i dag 800 betalende medlemmer på landsbasis, men totalt sett så er lottebevegelsen på 1500-2000 individer.

- Tidligere var lottene også involvert i de andre forsvarsgrenene, men nå er det

Heimevernet som har fått delegert ansvar for lottene og som de skriver tjenesteavtale med, sier hun videre. - Men jeg vet jo at på enkelte steder, for eksempel i indre Troms, hvor Hæren er sterkere representert enn de fleste andre steder i landet, så skrives det også avtaler direkte, men dette blir på mer lokalt- og individuelt plan, avslører hun.

VeLkommen tIL HeImeVernet - GIHV er veldig klar på at han ønsker lotter i Heimevernet, presiserer Bech. - Og det som vi kan tilby jenter som ikke har første-gangstjeneste, er at de gjennomfører en utdanningsrekke som slett ikke er uover-stigelig. Dette resulterer i at de i praksis gjennom kursrekken får en komprimert rekruttskole og gjøres derved i stand til å tjenestegjøre som regulære HV-soldater.

- Vi ser på dette som en mulighet til å øke kvinneandelen i Heimevernet, fortsetter hun. - Vi snakker her om å fange opp kvin-ner som enten har tenkt på grønn tjeneste litt for sent i forhold til det å gå første-

gangstjeneste, eller de som av forskjellige grunner har falt fra under rekruttperioden, men som likevel har hatt en forsvarsinte-resse, og som Forsvaret gjerne vil beholde, poengterer Bech.

Hva slags tilbakemeldinger får du fra jentene etter slike kurs?

- Gjennomgående positive, men det finnes alltid unntak, konstaterer hun. - Vi opplever at folk som tidligere ikke har vært borti våpen, synes det blir vel skummelt, men det er en helt ærlig sak. Men jeg vil også samtidig få nevne at det på distriktsnivå arrangeres våpenkurs jevnlig og her har vi stor søkning, påpeker hun.

Hvordan er det å være sjef for lottene?

- Å være sjef for lottene er veldig trivelig, smiler Bech. - Det er en krevende gjeng, men sånn skal det også være, avslutter en fornøyd lottesjef.

Lottesjefen på direktenÅ være sjef for lottene krever sin kvinne. Lotteforbundets tette samarbeid med Heimevernet gir et historisk perspektiv med tanke på kvinnenes nye rolle i Forsvaret.

tekst&Foto:kapt.trondsetsåpIoHVsks

traVeL dame: I dag er det kun Heimevernet som har ansvar for lottene. Anne-Jorunn Bech er for-bundsleder i Norges Lotteforbund


//nortaC

ContaInere med nortaC-SYStem - Å prate bare om NORTaC alene gir ikke det hele og fulle bildet, åpner major Stein Erik Voldengen konsentrert. - Vi har kjøpt inn containerne med NORTaC-systemet, som da er implementert og konfigurert inn i alle våre containere.

- I tillegg nå i desember har vi gjort driftanskaffelser for å kjøpe inn datautrustning hvor vi vil legge NORTaC-applikasjonen inn i dataverktøyet, forteller han. - Det betyr at vi da har NORTaC i containeren og på distriktet, og skal kunne kommunisere mellom disse.

- Dette er en anskaffelse som har blitt foretatt av FLO IKT, men som er finansiert av HV-staben, avslører Voldengen. - Dette materiellet går ut til brukerne i år og noe til neste år i begyn-nelsen av januar. I tillegg er det nå utdisponert en cirka 20 BMSer til HV-16, HV-12, HV-01 og HV-08, pluss SHV-UKSen, beretter han.

BÆreSYStemer - BMS betyr Batlefield Management System, forklarer Volden-gen ivrig. - Dette nyttes på troppsnivået og bygger på NORTaC applikasjonen slik at dette skal samvirke, sier han. - For å overføre innformasjonen mellom tropp og kommando nyttes Multi Rolle Radio (MRR) - vi begynner derfor nå å få bygd opp et gjennomgående system. Mellom distriktet og containeren kan det igjen være andre typer bæresystemer – for eksempel sivile linjer som vi kan benytte, påpeker han.

kompetanSeHeVIng og Bedre utnYtteLSe - Dette systemet har vært etterspurt i lang tid nå, sier Volden-gen videre. - Beslutningen om at det skulle anskaffes ble tatt i 2005, og det er først nå vi får det til. Forhåpentligvis nå vil det øke bruken av NORTaC slik at vi får hevet kompetansen både ved distrikt og innsatskommandoene. Vi får derved en bedre utnyttelse og kan begynne å bruke det skikkelig og ikke bare som et ”stand alone” system, legger han til.

- I hovedsak er nødvendig utdanning foretatt, men for nytt personell som ikke har vært bort i det, så går det kurs på Jør-stadmoen – både brukerkurs og driftkurs. Her har vi gjennom to år hatt med personell fra Heimevernet, så kompetansen skal altså nå forefinnes ved alle distrikt, slår major Stein Erik Voldengen fast.

nortaC i HVDOMBÅS: For tiden skjer det mye på K2IS siden. NORTaC er en av sidene ved det. Major Stein Erik Voldengen fra HVSKS ga et kort resymé på det siste før årets utgang.

tekst&Foto:kapt.trondsetsåpIoHVsks

PELI TM

PELICASE 1780 VÅPENKOFFERTPeliCaseTM 1780 vanntett og uknuselig våpen- og transport-kasse er en STOR nyhet fra Peli! Innvendige mål er 1066 x 559 x 383 mm, den har trykkutjevningsventil og hjul med kulelager i rustfritt stål. Spesialinnlegg for 10 stk våpen med hurtigutløsende låsestang er tilgjengelig. Alle PeliCase-modeller har nye, raske og pålitelige låseklaffer, samt livstidsgaranti!

PeliCaseTM er markedets mest robuste utstyrskofferter, utviklet gjennom 30 års erfaring og benyttes av politi og forsvar verden over.

Full service, rask levering og forhandlernett i Norge!

● Uknuselige ● Vanntette ● Støtdempende ● Støvtette ● Livstidsgaranti

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 30 [email protected] - www.dacon.no

PeliCase godkjennelser:MIL-STD 4150-J, STANAG 4280,IP67 og IATA. You break it, we replace it… forever.

DEN ULTIMATE BESKYTTELSE

PELICASETM

PeliCaseTM er markedets tøffeste utstyrs-kofferter og finnes i 40 ulike størrelser!

Leveres med perforert skuminnlegg for egen tilpasning til innholdet i kofferten.

NYHET!


//leder

- Dette er et viktig møte, sa GIHV da han innledet møte i Landsrådet for Heimevernet

i begynnelsen av desember. Tema for møte var Forsvarsstudie-07 og hvordan Landsrådet

skal forholde seg til det.

Den første dagen fikk Landsrådet besøk av leder for Forsvarspolitisk utvalg, Siri Bjerke, som

informerte om hovedtrekkene i FPUs anbefa-ling. FPUs forslag er mer i tråd med det forsvar

Landsrådet ønsker, og etter en god gjennomgang av deres argumenter stilte representantene godt

rustet til møte med statssekretær Espen Barth Eide. Forsvarsministeren hadde meldt forfall.

IngentIng er aVgjort Statssekretæren kunne ikke love økte bevilginger til

Forsvaret, men han var derimot veldig tydelig på at her var ingenting avgjort. Og etter at Landsrådets nestleder

hadde introdusert ham med en replikk om at FS-07 rase-rer Heimevernet ble han kastet ut i det.

- Vi er nå i en fase, og ingenting er avgjort. FS-07 er viktig, men det er også FPUs innstilling. De er likestilte og må må-

les opp i et større samfunnsmessig perspektiv, sa Barth Eide.

Han fortalte videre at politikerne nå er inne i en omfattende dialog med alle impliserte parter. Det være seg Landsrådet eller

kommuner. I tillegg informerte han om at de mottar innspill til debatten på websiden www.forsvarsdialog.no.

- Disse innspillene blir faktisk brukt, presiserte statsråden.

Statsråden brukte en vesentlig del av sin tilmålte tid på å snakke om nordområdene og at vi i dag ser en dreining

i trusselbildet som de siste årene i hovedsak har vært fokusert på en assymetrisk trussel. I fremtiden vil

Norge også ha fokus på å beskytte økonomiske interesser og våre naturressurser, mente han.

Han erkjente imidlertid at Heimevernet er en viktig ressurs, og et meget viktig

bindeledd mellom militærmakten og det sivile samfunn.

- Ingenting er

avgjort


//InnHold

- Det var et positivt møte med en god undertone. Alle samlet seg om uttalelsen vi kom med etter møtet, sier Berg-Knutsen.

Alle involverte, inkludert lederen, var enige om at dette var et viktig møte. Forsvarets langtidsplan skal utformes, og både Forsvarspolitisk utvalgs rapport og FS-07 ble diskutert. - Det var et sterkt engasjement, ikke minst fra våre sivile medlemsorganisasjoner, sier Berg-Knutsen.

Fra Forsvarsdepartementet kom stats-sekretær Espen Barth-Eide for å diskutere Forsvarets fremtid. Berg-Knutsen likte mye av det han hørte. - Ja, jeg tolket ham i positiv retning når det gjelder størrelsen på Heimevernet, og jeg tror han ligger nærmere det Heimevernet vi har i dag, enn det som er beskrevet i FS-07, mener han.

Alt var imidlertid ikke rosenrødt. Landsrådslederen var ikke like optimistisk i forhold til Eides syn på Værnes og førstegangstjenesten i Heimevernet. - Det var mindre positivt rundt Værnes og førstegangstjenesten i Heimevernet. Jeg mener imidlertid vi bør kraftsamle utdan-ning på Værnes. Vi må også ha et større volum enn det som er

beskrevet i FS-07. 2000 jenter og 5000 gutter til førstegangstjeneste hvert år er ikke nok, mener Berg-Knutsen. raSerer HeImeVernet I en uttalelse Landsrådet har kommet med, og som er oversendt statsråden, hevdes det at FS-07 raserer Heimevernet. - Jeg er imidlertid optimistisk med tanke på fremtiden. Vi har vært rundt og snakket med de forskjellige politiske partier, og jeg føler vi har stor støtte for vårt syn der, forteller Berg-Knutsen.

- Det norske samfunn trenger et sterkt HV, både sett fra et militært ståsted og i forbin-delse med støtte til det sivile samfunn ved naturkatastrofer og ulykker. Det er som en av våre representanter fra Tokke beskriver. ’Hva skal vi gjøre hvis en hendelse skulle inntreffe? Vi har ikke noe Røde Kors eller andre organisasjoner som kan bistå. Vi har bare Heimevernet.’, forteller Berg-Knutsen.

andre Saker Det var et Landsrådsmøte hvor alle de andre sakene ble overskygget av langtids-planen for Forsvaret. Likevel peker lederen på et par saker som også var viktige. - Vi kommer blant annet med et forslag til statsråden om avlønning av HV-personell. Vi mener personellet bør lønnes med 80 prosent av en industriarbeider lønn, forteller han.

Landsrådslederen beklaget også ram-mekuttet som førte til at flere øvelser ble kansellert i høst. - Det var uheldig og det er klart det går utover motivasjonen, mener Berg-Knutsen.

Det var en optimistisk landsrådsleder som oppløste møtet og sendte representantene kampklare tilbake til distriktene.

optimist på vegne av HVLeder i Landsrådet, Jan Tore Berg-Knutsen, var godt fornøyd med landsrådsmøtet og optimist med tanke på den videre behandlingen av langtidsplan for Forsvaret.


Landsrådet har utformet en høringsuttalelse i forbindelse med Forsvarets neste langtid-splan. Her følger innledningen til hørings-uttalelsen. Komplett dokument kan leses på www.landsraadet.no

LandSrÅdet For HeImeVernet SIer neI tIL en raSerIng aV HeImeVernet. Vedlagt følger vår høringsuttalelse til FS-07 og FPU. Uttalelsen er vedtatt i Landsrådets møte den 5.12.2007.

Den reduksjon som er foreslått i FS – 07 og FPU vil føre til en sentralisering og en nedbygging av Heimevernet. Den kraftigste reduksjonen som er foreslått vil føre til en rasering av Heimevernet.

Heimevernet er Forsvarets forankring i det sivile samfunn og utgjør dermed bindeled-det mellom folk og forsvar. Det å oppret-tholde Heimevernet sikrer forsvarsviljen i folket. I en tid med et utydelig trusselbilde er det viktig for samfunnet at folket har en dyp og begrunnet forsvarsvilje. Heimevernet har utviklet seg til å bli en gripbar og rel-evant ressurs innenfor det norske forsvaret nasjonalt og internasjonalt.

Landsrådet for Heimevernet vil verne dagens Heimevern for fremtiden. På dette grunnlag vil Landsrådet for Heimevernet an-befale at dagens Heimevern og de pågående reformer videreføres, utvikles og prioriteres i forhold til ressurser.

LandSrÅdet For HeImeVernet Har I SIn HørIngSuttaLeLSe Lagt Vekt pÅ FøLgende ForHoLd: • sivil – militært samarbeid • lokal forankring og tilstedeværelse • verneplikten – utdanning • Heimevernets egenart • Forsvarets legitimitet

// HørIngSuttaLeLSe

- Ingenting er

avgjort

- Jeg har vært leder av Landsrådet i 12 år, og har aldri registrert en så unison og positiv tone, avslutter Berg-Knutsen.

Foto:torgeirHaugaardForsvaretsMediesenter


//ØVelsebJØrGVIn

Stemningen var god på Ulven Leir før HV-troppen skulle ut på oppdrag. Med gullet i lommen kunne bergenserne dra ut på øvelse med et smil om munnen. Nestkom-

manderende i troppen, løytnant Østensen, var godt fornøyd med at avdelingen skulle ut på øvelse.

- Jeg tror dette blir spennende. Det blir gøy å få avdelingen ut på objektet, for det har vi ikke vært med på, siden vi ble oppsatt. Noen av mannskapene synes det er veldig kjekt å være med, noen var mindre fornøyd med å dra ut på øvelsen. Men vi i ledelsen synes det er veldig greit å få de ut, forklarer Østensen. Som Brann-supporter slipper han å bite negler i serieinnspurten.

- Nå som Brann har tatt seriegullet, blir det litt lettere å kunne dra ut på øvelse. Det eneste som er dumt er at vi kanskje ikke får vært med på festen på søndag, humrer løytnanten. Med sekken på ryggen var

Branngullet ga positiv øvelseFlere av mannskapene fra HV-område 2.18 hadde fått en ekstra vitamininnsprøytning i forkant av øvelse Bjørgvin. Grunnen var vissheten om at Brann var serie-mestere.

tekst:MariusVannumJournalist,HVstp&I

Foto:toreellingsenpIo,region2

HV-soldatene på Ulven Leir klar for øvelse Bjørgvin.

- Nå har vi kvittert ut utstyr. Så skal vi videre og ha noen leksjoner før det er fremmarsj til objektet. Vi har flere nøkkel-punkter ved Haakonsvern som skal sikres, sier Østensen. Med den nye kvalitetsrefor-men innenfor Heimevernet tror Østensen øvelsen vil bli bedre enn tidligere.

- Jeg har vært med i HV i mange år. Det har blitt en omstrukturering av veldig mye. Nå føler jeg de har kommet frem til en løsning som er den beste så langt. Jeg føler Heimevernet har mer og si nå enn det de hadde før. I hvert fall når det gjelder å holde på sikkerheten, avslutter løytnanten.

LøYtnant øStenSen: Så fram til å få gutta ut på øvelse SkYtetrenIng: Skyting er en viktig basisferdighet for en HV-soldat


- Jeg kom til Bergen først i går, men et drevent øye danner raskt et godt bilde. Man må nok grave litt dypere for og virkelig finne status. Jeg gjør meg opp en mening om ting relativt fort, men vi har også et evalueringssystem i Heimvernet, som måler kvaliteten på øvelsen, påpeker Brovold. Selv om GIHV ikke hadde vært så lenge på Ulven leir, hadde han rukket å danne seg et positivt inntrykk av øvelsen.

- Mye går på innstilling, motivasjon, orden og hvordan man kler seg. Det er mye man kan få med seg ved å se på enkle ting. HV-016 som eskorterer meg i dag,

er ett eksempel på en veldig profesjonell avdeling. Du trenger egentlig ikke å kunne noe om militær-faget, men du ser at det er profisjonelle soldater, konstaterer GIHV. Når det gjaldt forventningen til øvelsen, håpet Brovold at de forskjellige øvelsene skulle være så realistiske som mulig. Viktig var det at troppene greide å forsvare mennesker og objekter.

- Jeg ser etter om det er gode trenings- momenter. At folk er aktivisert med realis-tiske scenarier, og får realistiske oppdrag. Det går på hovedoppgaven vår, som er å beskytte mennesker og viktige samfunns-installasjoner. Så langt ser det veldig bra ut, forteller Brovold.

En viktig grunn til at Brovold var på øvelse Bjørgvin var for og selv kunne se kvaliteten på HV-soldatene.

- Som generalinspektør i Heimevernet, så er du ansvarlig for en stor organisasjon med 50.000 kvinner og menn. Vi har vært igjennom en voldsom omstilling, og det å ha kontroll om den prosessen er veldig viktig. Det går ikke an å drive omstilling ifra skrivebordet i Oslo. Man må også ut å se, og ha en interaksjon med menneskene

som utgjør Heimevernet. Vi må også ha inputs til hvordan vi skal gå videre, poeng-terer Brovold.

Brovold fikk et tettpakket program under øvelse Bjørgvin. Generalen ble under hele oppholdet eskortert av militær livvakt. Han skulle blant annet overvære øvelsene ved Ulven Leir, objektsikring ved Haakonsvern og innsatsstyrken Bjørn-West. Generalen kunne også gi distriktsstaben ros for arbei-det med øvelsen.

- Jeg har vært inne på distriktsstaben og fått veldig gode brifer omkring det overordnede med hensikt og mål for øvelsen. Det virker veldig tilforlatelig, og det er et høyt nivå i distriktsstaben for det de skal kunne. De skal kunne lede og plan-legge militære operasjoner, sier Brovold.

- Rekker du å få med deg noe av gullfesten før du reiser tilbake til Oslo?

- Jeg vil først gratulere bergenserne så mye med at de har ”Fått hem gullet”. Men det blir mest sannsynlig et midlertidig opphold her. Så det er hyggelig at seiersrekken til Rosenborg har blitt stoppet for en stakket stund, avslutter GIHV.

- danner raskt et godt bildeUnder Øvelse Bjørgvin hadde generalinspektøren for Heimevernet tatt turen for å se hvordan troppene utførte sine respektive oppdrag. General Bernt Brovold fikk et positivt førsteinn-trykk av øvelsen med HV-016.

tekst:MariusVannum&oddbjørnVistnesJournalist,HVstp&I

Foto:toreellingsenpIo,region2

reaLIStISk SCenarIer: Mistenkelige personer blir tatt hånd om av HV-soldater under øvelse Bjørgvin.

24 HVbladet // desember 07

// leder

desember 07 // HVbladet 25

// innHold

HV voktet oljenUnder øvelse Slagen 2007 hånd-terte 500 HV-soldater mulige trusler mot et oljeraffineri.

Øvelsen, som fant sted ved Slagentangen i Vestfold, tok utgangspunkt i et scenario hvor norske interesser, i dette tilfellet et oljeraffineri, stod ovenfor en ytre trussel. Først rykket politiet inn, sikret objektet og innledet et nært samarbeid med objekteier. Da situasjonen begynte å eskalere, kom Heimevernet (HV) på banen sammen med Hans Majestet Kongens Garde (HMKG).

– Da vi innså at vi ikke ville klare å håndtere situasjonen på egenhånd, anmodet vi om håndhevelsesbistand fra HV-01. Da gikk HV inn og overtok våre posisjoner og ble gitt midlertidig politimyndighet, forteller politio-verbetjent Tor Engelstad.

– Hva har dere øvd på?

– Vi har et planverk for terror og sabotasje som vi har fått testet ut. Dette skal danne grunnlaget for det videre arbeidet vårt.

– Hvilke erfaringer har dere gjort dere?

– Vi har sett at våre planer trenger oppjus-tering. Nå har vi fått prøvd objektet og sett hvilke feil og mangler som finnes. Vi har fått erfaringer om hva som lønner seg å gjøre, for eksempel med tanke på organisering, sier Engelstad, som mener politiet har hatt et veldig godt utbytte av øvelsen.

– Vi har skapt relasjoner og det har vært viktig. Prosessen og samarbeidet med HV har fungert veldig bra. Jeg synes vi har kommet i mål på en god måte.

UTBREDT SAMARBEID. Heimevernet og politiet samarbeider tett – ikke bare under øvelser – men også gjen-nom redningstjenesten. Senest i sommer måtte politiet be Heimevernet om støtte under flommen i Buskerud.

– Vi samarbeider gjennom redningstjenes-ten også, men det blir på et annet felt, og der bærer vi ikke våpen. Under flommen ba vi om bistand, men da på det administrati-ve grunnlaget. I dette tilfellet snakker vi om håndhevelsesbistand som er det skarpeste. Det er noe vi aldri har øvd på tidligere, sier Engelstad.

– Når Heimevernet gis midlertidig politi-myndighet skal de løse mange av politiets oppgaver. Det krever at politimesteren forvisser seg om at mannskapene som skal utføre dette oppdraget er godt trent og kan oppgavene sine. Det har blitt kvalitetssikret ved at vi har vært til stede under deler av opplæringen.

– HV gjennomfører en kvali-tetsreform. Hvordan fungerer samarbeidet med Heimevernet nå sammenlignet med tidligere?

– Det virker som om HV har et litt annet fokus enn tidligere. Kvali-teten er i alle fall veldig bra nå, skryter Engelstad og legger til: – Det er en kjemperessurs at vi har HV rett over fjorden i tilfelle det

skulle skje ting. Nå vet vi hva HV står for og har lært hverandre å kjenne. Heimevernet har bevist at de er operative og at vi kan nyttegjøre oss av dem, skryter Engelstad.

VED SAMME BORD. Heller ikke beredskapsrådgiver i Esso Norge, Ole Christian Kokkvold, hadde noe å utsette på samarbeidet med Heimevernet. – Jeg synes vi hadde en god dialog både når det gjaldt planlegging og gjennomføring av øvelsen. Vi hadde jevnlig infomøter, hvor ting vi påpekte, ble tatt hensyn til og fulgt opp umiddelbart. Det er vi godt fornøyd med, sier Kokkvold.

Han understreker viktigheten av å av-holde slike øvelser for å være mest mulig forberedt når en fremtidig krisesituasjon inntreffer.

– Heimevernet er en viktig aktør i samfun-net. Jeg synes det er flott at vi kan sette oss ned ved et bord og bli bedre kjent med hverandre i fredstid. Det vil gjøre det mye lettere å håndtere en fremtidig krisesitua-sjon, mener Kokkvold.

TEKST: Oddbjørn Vistnes FOTO: Marius Vannum

Gardister fra HMKG i tett dialog med politioverbetjent Jens Petter Bærland under øvelse Slagen.

NÆRT SAMMARBEID: Da politiet anmodet om håndhevelsesbistand ble HV-01 gitt midlertidig politimyndighet og overtok politiets posisjoner.


// leder

Delegasjonen som reiser til USA vil være på totalt 113 personer, og kan grovt deles inn i to kategorier.

- Ungdommene tilhører den ene katego-rien. De vil være inndelt i tre tropper, én rød, én hvit og én blå, som vil være ledet av troppssjefer og lagførere. OPL/K-befalet, dem som til daglig ikke er tjenestegjørende i Heimevernet, men som er mobdisponert i våre krigsavdelinger, faller inn under kategori nummer to. Det vil bli arrangert et RRF(Rapid Reaction Force)-kurs for dem der borte, forteller major Gunn Sanner, stabsoffiser HVST, til Heimevernsbladet.

- EN OPPLEVELSE FOR LIVET Ved ankomst USA blir HV-ungdommene tildelt amerikansk materiell. Deretter starter den militære utdanningen som skal kulmi-nere i en feltøvelse på slutten av oppholdet.

- Det blir mye vintertjeneste, eksempel-vis skimarsj, snørekjøring, bekledning vinterstid,bruk av amerikansk vinterutrust-nig osv. Ungdommene får prøve stridsvogn-simulator, og det vil også bli skyting med forskjellige type våpen samt mulighet for å ta skarpskyttermerket med M-16. Under feltøvelsen skal ungdommene vise hva de har lært. Avslutningsvis vil det bli arrangert en skiskytterkonkurranse, forteller sjef for HV-ungdommene i HV-16, major Odd Thomassen, til Heimevernsbladet.

Den siste helgen får ungdommene tilbringe hjemme hos en amerikansk familie, noe som for mange er det store høydepunktet.

- Det som de fleste ser frem til er Buddy Weekend, som innebærer besøk hos en amerikansk vertsfamilie. Siste kvelden blir det farvelbankett, og dagen etter reiser vi hjem, sier HVU-sjefen, som er skråsikker

på at ungdommene vil få en uforglemmelig opplevelse.

- Jeg er sikker på at ungdommene får en opplevelse for livet. Det vil være både sosi-alt, en lærerik opplevelsede og de kommer til å ha det veldig gøy. Det er forventningene jeg har, og jeg vet de blir oppfylt, smiler Thomassen, som var i USA under utvekslingen i 2007 som NK HVU for å se og lære.

- I Minnesota er det mange med norsk opphav og ungdommene kommer til å treffe folk som snakker godt norsk, sier Thomassen.

Han jobber nå for fullt på det administrative plan med å få de siste brikkene på plass før avreise.

- Jeg jobber nå med å få det formelle rundt vårt besøk i USA i orden. Uttaksprosessen er godt i gang, den vil være klar i midten av desember -07. Samtidig skjer det en koordinering med HVUV Værnes. Vi må blant annet skaffe fasiliteter for oppset-ningsperioden som går over to dager. Un-der oppsettingsperioden vil det bli lagt stor vekt på teambuilding, hvor hensikten er å sveise de tre troppene sammen, slik at vi får den gode avdelingsfølelsen før avreise,

sier Thomassen.

Thomassen forteller at 35-årsjubileumet vil bli feiret i god amerikansk tradisjon i Minneapolis.

- Jeg regner med det vil dukke opp noen celebre gjester under avslutningsbanketten i Minneapolis. Representanter fra staten Minnesota vil være til stede i tillegg til representanter fra det norske og amerikan-ske forsvaret på høyt nivå, kanskje også på politisk nivå. Norges ambassadør i USA, Wegger Strømmen, har også meldt sin ankomst, forteller Thomassen.

STERKE RØTTER TIL NORGE Majoriteten av nordmenn som utvandret til Amerika slo seg ned i staten Minnesota. Befolkningen i området har ikke glemt sine røtter. Det kan Gunn Sanner skrive under på etter å ha deltatt på et planmøte i USA tidligere i høst.

- Staten Minnesota er veldig lik Norge. Fle-re hadde norske etternavn, og majoriteten av offiserene jeg møtte stammet fra land som Norge, Sverige, Polen og Tyskland, forteller Sanner.

På hvilke andre måter merket du at dette var en stat med sterke røtter til Norge?

Til USA for 35. gang13. – 27. februar neste år reiser 60 norske HV-ungdommer til USA som et ledd i den årlige utvekslingen mellom US National Guard og det norske Heimevernet. På samme tid inntar amerikanske ungdommer Værnes.

Tekst: Oddbjørn Vistnes

// innHold// HV-UnGdoM

FOR DEM SOM KAN TENKE SEG å DELTA I FREMTIDIGE UTVEKSLINGER MED US NATIONAL GUARD HAR VI LAGET EN LISTE SOM VISER HVILKE KRITERIER SOM Må VÆRE OPPFyLT FOR å BLI TATT I BETRAKTNING:

* HEIMEVERNSUNGDOMMEN HAR EN AK-TIVITETSPLAN SOM DE FØLGER I NORGE. EN DEL AV DE DISIPLINENE SOM FØLGER AV DENNE PLANEN Må UNGDOMMENE HA GjENNOMFØRT OG GjORT SEG KjENT MED FØR AVREISE. DET BETyR AT DE SKAL HA TILEGNET SEG KUNNSKAP OM:

• Deltakelsen skal være frivillig. Det vil si at ingen kan beordres til å reise.• Minimum 20 % av ungdommene skal være jenter.• Ungdommene skal være fylt 18, men ikke være eldre enn 21 år.• Må minimum ha mellom fem og seks på helseprofilen sin.• Må ha hatt 1-års aktiv og sammen- hengende tjeneste i sin egen HV- ungdomsgruppe. • Må ha god moral, gode skiferdigheter og beherske muntlig engelsk. • Kan ikke ha deltatt tidligere.• Ungdommene må være i besittelse av den nye typen pass. Det vil si pass som er maskinlesbare.

• Heimevernet sin organisasjon • Norges rolle i FN og NATO • Forsvarets verdigrunnlag • Hvordan utføre livreddende førstehjelp • Hvordan man skal opptre som første mann på et skadested. • Grunnleggende ferdigheter innenfor sluttet orden. • Tilfredsstille kravene til skytetabellen for AG3. • Ha egenskaper innenfor feltliv og under vinterforhold.

- Ved første øyekast kan det være vanske-lig å trekke paralleller. Infrastrukturen var veldig amerikansk og du finner alle de tradisjonelle kjedene. Men folk der borte er ekstremt norgesvennlige. De er interessert i å høre hvor du kommer fra og alle har en historie å fortelle om Norge, sier Sanner, og trekker frem et møte som gjorde spesielt inntrykk på henne.

- Da jeg var der møtte jeg en pensjonert amerikansk offiser. Han hadde rundet 90 år og hadde blant annet deltatt i andre ver-denskrig. Han hadde funnet seg en dame i Oslo under krigen og tre år senere kom han tilbake for å hente henne. De giftet seg og bosatte seg i USA. Han hadde en del minner fra Norge etter å ha vært på besøk her flere ganger. Han sang også til oss på norsk, den gamle mannen. Det var veldig spesielt, sier Sanner.


// HVST

ØKONOMI Å tildele avdelingene penger slik at de kan gjennomføre trening og utdanning av befal og mannskaper i HV med god nok kvalitet, er en stor utfordring hvert år.

Forut for tildelingen har vi i høst gjen-nomført ressursdialoger med alle 16 driftsenhetene (DIF) i HV. Disse dialogene har vært gjennomført på VTC for å spare reiseutgifter. DIFer er de 13 HV-distriktene, Sjøheimevernet (SHVUKS), Heimevernets utdanningsavdeling på Værnes (HVUV) og Heimevernets skole og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås.

Før vi starter på driftsåret 2008 skal vi sal-dere 2007, og det er alltid spenning knyttet til det endelige resultatet ved en årsavslut-ning. Pr dags dato ligger det an til at HV totalt sett går i balanse for 2007. Hvis det er fasiten pr 1 jan 2008 har vi grunn til å være stolte, og kan starte 2008 uten nedtrekk fra 2007. Vi mener at DIFene har styrt sine budsjetter på en meget nøktern og kostef-fektiv måte i 2007, til tross for uheldige rammekutt underveis, og det gjør at vi forhåpentligvis kan starte 2008 med blanke ark. Forbedringspotensiale finnes allikevel, og stabssjefer og virksomhetskontrollører fra alle DIFene samles 3 dager i desember for

å gjennomgå erfaringer fra 2007 og bruke disse erfaringene ved tilordning av budsjett for 2008.

TRENING For 2008 er det ikke nok penger til både å trene alle I-styrkene og HV-områdene fullt ut, samt gjennomføre nødvendig kursing. Dette fører til en prioritering hvor distriktene sørger for at alle HV-avdelinger i løpet av perioden 2006-08 får tilstrekkelig trening, slik at avdelingene blir erklært operative. I 2008 vil I-styrkene trene ca 15-20 dager. Når det gjelder HV-områdene vil de fleste trene med 5 dager for mannskaper og 7-8 dager for befal. Enkelte vil trene kun 4 da-ger for menige, og i noen områder blir det kun trening for befalet.

Men når året 2008 er over, er målsetting at alle avdelinger har oppnådd godkjent operativ status, sett på bakgrunn av tre-ning de tre siste år. På grunn av innføring av nytt økonomisystem i Forsvaret i 2008, vil treningsaktiviteten være på et lavmål i månedene april/mai.

KURS OG KOMPETANSE At kompetansenivået på befal i Heime-vernet er høyt nok, er veldig viktig for at avdelingene skal være i stand til å gjennom-føre kvalitetstreninger og kunne løse sine oppdrag. Tidligere fikk HV tilført en god del befal som hadde grunnutdannelse fra Hæ-ren (noen fra Luft og Sjø). Denne tilgangen er nå på et minimum, etter at Hæren er kraftig redusert.

Dette fører til at vi i HV må øke antallet som gjennomfører 2 ukers kurs for å kvalifisere

seg som lagfø-rere og tropps-befal.

Blant Heime-vernets mann-skaper er det mange gode kandidater som får tilbud om å delta på grunn-kurs ledelse og senere lagfører-kurs som kvalifi-serer til sersjants grad. Kompe-

tanse og erfaring i ledelse fra sivil virksom-het er direkte overførbart til lederroller i HV. Problemet for de aller fleste er at 2 ukers fravær er problematisk i forhold til familie og arbeid. Dette har vi tatt konsekvensen av, og gitt HV-distriktene pålegg om å finne alternative måter å gjennomføre kursene på, hvor krav til kompetanse opprettholdes, men hvor den enkelte deltaker slipper 2 ukers fravær fra hjem og arbeid.

Å gjennomføre deler av kurset lokalt på kveld/helg i regi av områdesjefen er et alternativ. Oppdeling av kurset i mindre deler som tas i flere etapper og praktisk del tas under årets trening er en annen modell. Vi vurderer også om enkelte deler av kurset kan gjennomføres som E-læring.

Vi håper at disse tiltakene slår an, og at HV-distriktene derigjennom øker antallet deltakere. Distriktene melder tilbake at alle som gjennomfører kursene er meget godt for-nøyd, og at man lærer ting som er direkte overførbart til sivil arbeidsplass. Vi har sågar opplevd at sivile arbeidsgivere har tatt kon-takt for å få flere av sine arbeidstakere som er HV-soldater inn på kurs.

OMSTILLING I 2008 vil Stortinget avgjøre om det skal gjøres større organisasjonsendringer i Forsvaret og Heimevernet. Uavhengig av dette gjennomfører HV en del endringer av sin fredsorganisasjon. Pr i dag er distriktene organisert med I-kommando, F-kommando og Luft-kommando for enkelte distrikt.

I 2008 går vi over til kun I-kommando i distriktene for bedre å kraftsamle personell-ressursene som driver utdanning.

Sjøheimevernet får en fremtidig struktur på 2 store fartøy og 12 flerbruksfartøy som skal brukes langs hele kysten under utdanning og operasjoner. Samtidig legges SHV-kommandoene på Værnes og Stavern ned. Totalt sett styrkes SHV med 6 faste stillinger.

Vidar Tollefsen Kommandør Sjef Driftsavdelingen

Nytt fra driftsavdelingenDriftsavdelingen i Heimevernssta-ben er på vegne av GIHV ansvarlig for budsjettering og oppfølging av regnskapet gjennom året. I tillegg har driftsavdelingen ansvar for alt personell, bygg, anlegg og materi-ell i HV.

TRENING: Når året 2008 er over er målsetting at alle avdelinger har oppnådd godkjent operativ status.


HV’S FREMTIDIGE STRUKTUR Som et resultat av de forslag som er frem-met i Forsvarsstudie 07 (FS 07) og For-svarspolitisk Utvalg (FPU), har GIHV lagt opp til et strukturarbeid som blant annet vil inneholde følgende elementer: • En arbeidsgruppe, under ledelse av HVSKS, er nedsatt, og skal utrede og anbe-fale en framtidig operativ struktur (OPL/K) for HV, gitt dimensjonering på hhv 30.000 eller 45.000 soldater/befal, hvorav innsats-styrkene utgjør 5.000 i begge alternativer. Gruppen skal vurdere og anbefale:

- Geografisk fordeling av strukturen - Harmonisering av strukturen (mer lik struktur) - Sentralisert og desentralisert organisering - Vesentlige materiellbehov (bla for øket mobilitet) - Konsekvenser for trening/øving

Arbeidsgruppen, som er bredt sammensatt fra hele HV, skal avgi sine overordnede betraktninger til GIHV den 4. januar 2008 og sin endelige innstilling innen 1. februar 2008.

• En arbeidsgruppe, under ledelse av HVUV, har gjennomført en vurdering av det framtidige årlige behov for styrkepro-duksjon av befal og mannskaper til HV’s OPL/K, gitt en fremtidig redusert OPL/K som angitt over. Gruppen avga sin innstil-ling den 11. desember 2007, og uttalte seg om: - Behov for årlig tilførsel av befal og mann-skaper - Produksjon i Forsvarsgrenene (Kategorier og antall sett opp mot HV’ behov) - Tilgjengelighet av dette personellet - Konsekvenser av bortfall av HVUV

- Behov for framtidig befalsutdanning ved HV-distrikt/SHV-kommandoen og ved HVSKS.

Med innstillinger og uttalelser fra foran-nevnte arbeid som ballast, vil HVST følge opp strukturarbeidet med: å utarbeide en ”GIHV’s plan for omstilling av Heimevernet i perioden 2008-2012”. Denne plan, som vil foreligge som et utkast våren 2008, vil bli GIHV’s verktøy for gjennomføring av den eventuelle omstillingen av HV som beslut-tes av Stortinget i juni 2008.

HVST vil i tillegg lede et arbeid som skal vurdere eventuelle konsekvenser for OPL/F et Stortingsvedtak om et redusert antall HV-distrikt vil medføre. Iverksetting av mulige endringer av HV’s distriktsstruktur vil uansett ikke ta effekt før tidligst 1 august 2009.

SHV’s nye organisasjon, som iverksettes med virkning fra 1. august 2008, er forven-tet videreført.

HEIMEVERNETS DELTAKELSE I UTENLANDSOPERASjONER Stortingets er nå formelt orientert om pla-nene for bruk av HV-avdelinger i internasjo-nal tjeneste. Dette innebærer at det på ny-året vil bli iverksatt rekruttering av personell i HV for å delta i Forsvarsgrenenes bidrag til Intops. De HV-kapasiteter som vil være aktuelle er vakthold og sikring i de etablerte baser. Det presiseres at ordningen er ba-sert på frivillighet, og at HV-personellet vil være avgitt fra HV til aktuell Forsvarsgren i forbindelse med utenlandsoppdraget.

Heimevernsstaben vil komme tilbake med mer info om ”HV og Intops” så snart kon-krete oppdrag med tanke på omfang, tid og sted er kjent.

ANDRE AKTUELLE SAKER • Hovedplan for styrkeoppbygging i HV (HSO)

Samtlige styrkeprodusenter er i Styrkeopp-byggingsdirektivet for Forsvaret (SOS-direk-tivet) pålagt å utarbeide en hovedplan for styrkeoppbygging. Denne planen skal be-skrive felles retningslinjer og bestemmelser for styrkeoppbygging av alle egne operative enheter. Et draft av GIHV’s hovedplan for styrkeoppbygging er for tiden ute til høring. Denne planen antas å kunne bli ferdigstilt og distribuert med det første.

Neste steg i prosessen er utarbeidelse av HV-distriktenes- og SHV-kommandoens hovedplan for styrkeoppbygging som igjen skal danne grunnlag for enhetsplaner for styrkeoppbygging (ESO’er) for underlagte områder/grupper. Hele denne planstruk-turen er planlagt å være ferdigstilt innen utgangen av 2008.

• Vakthold og sikring

En sentral hurtigarbeidende arbeids-gruppe er nedsatt av sjef Forsvarsstab for å vurdere nye bestemmelser og regle-ment for fredsmessig vakthold & sikring i Forsvaret. Det kan i denne forbindelse ikke utelukkes av Heimevernet vil få utvidede ansvarsforhold med hensyn på utdanning av vaktsoldater til Forsvaret. En nærmere avklaring om dette forholdet er ventet i løpet av kommende måned. Karl Egil Hanevik Oberst Sjef Planavdelingen

Aktuelle saker fra planavdelingen

INTOPS: Stortinget er nå formelt informert om planene for bruk av HV-avdelinger i internasjonal tjeneste. HV-kapasiteter vil være aktuelle for vakthold og sikring i etablerte baser, og vil avgis til aktuell forsvarsgren. (Arkivfoto)


// MinoriTeT

Bahamondes er født i Stavanger med norsk mor og chilensk far. Da hun var 15 år tok hun motet til seg og fortalte foreldrene om sin homofile legning.

- Faren min er katolikk, så det var vel egentlig ham jeg fryktet mest. Da jeg kom hjem, og skulle si det til dem, ble jeg stående utenfor døren. Jeg ønsket at det skulle være et hull som åpnet seg i bakken, som jeg kunne krype ned i. Jeg skalv og døren skalv med meg. Jeg husker at jeg skrek ” mor og far jeg er lesbisk”, så smalt jeg døren igjen og løp av sted, forteller Bahamondes.

Foreldrene brukte tid på å ta innover seg nyheten, men har alltid støttet datteren fullt ut.

- Mor håpet at jeg skulle forandre meg og mente at det bare var en fase jeg var gjennom, slik som mange andre også får høre. Men hun skjønner jo i dag at det ikke bare er en fase. Far trengte imidlertid noen år på å innfinne seg med situasjonen, men i dag tar de det veldig fint begge to, understreker Bahamondes.

- NERVEPIRRENDE, VONDT OG TØFT Marie ventet imidlertid til hun gikk på videregående med å fortelle omverdenen at hun var lesbisk. - Det var like nervepirrende hver gang, og det var vondt og det var tøft. Men alle tok det fint og jeg har aldri blitt mobbet, bedyrer hun.

- Mer enn bare sexMarie Louise Bahamondes, ser-sjant og lagfører i HV08, har i en årrekke holdt foredrag for skole-klasser, konfirmanter og soldater i forsøk på å skape større åpenhet om homofili. - Holdningene har bedret seg, men det er fortsatt en lang vei å gå, mener 29-åringen.

Etter endt skolegang søkte Marie seg til HVUB Alta. For henne var Heimevernet et naturlig valg.

- Jeg var først HV-ungdom i noen år og ble deretter lotte. Etter hvert fant jeg ut at jeg ville gjøre noe mer ut av det, og søkte meg derfor til HVUB Alta. For meg var det natur-lig å velge Heimevernet fordi det er der jeg alltid har vært og alltid kommer til å være, sier Bahamondes.

Hvordan er det å være homofil i Forsvaret i dag?

- Det tror jeg oppleves ganske forskjellig. Jeg har hatt positive erfaringer med å være lesbisk, men jeg har også kjennskap til andre som ikke har hatt det så veldig godt. Det er avhengig av hvor du havner i landet, hvilke folk du havner sammen med og ikke minst hvem du får som befal, sier Baha-mondes, som også mener det er veldig personavhengig.

- Er man en person som liker å gjøre mye ut av seg? Prøver man å skjule legningen sin, el-ler er man åpen? Det handler også om hvilke erfaringer ved-kommende selv har fra slekt, familie og venner, poengterer Bahamondes.

Hun har en klar formening om hva som må til for å skape

større forståelse og aksept for homofili innad i Forsvaret.

- Å bruke sine egne til å holde foredrag, er veldig viktig. Det er ikke snakk om libe-ralisering, men å ta vare på hverandre. Vi

er alle en del av et stort felle-skap og er i Forsvaret for Kon-gen og fedrelandet. Jeg mener det bør innføres leksjoner, for befalsskoleelevene, som retter seg spesielt mot homofile og andre minoriteter. Befalet skal være tillitspersoner og rollemodeller, og holdningene bør derfor innprentes hos dem først, mener Bahamondes.

MEDMENNESKELIGHET I SENTRUM Hun og kameraten Frithjof Roalsø ble i 2003 utfordret av feltpresten i Madlaleiren i Stavanger, Einar Arne Garlid, til å holde foredrag for rekruttene om hvordan det er å være homofil i Forsvaret. De var ikke vanskelige å be.

- Jeg syntes det var en kjempeflott ide, og vi var klar over at vårt bidrag kunne gjøre det enklere for andre i samme situasjon. Det passet fint med en gutt og en jente slik at vi kunne få frem hvordan det oppleves for begge kjønn, sier Stavanger-jenta.

Bahamondes innrømmer hun var spent på hvilken mottakelse hun og Frithjof ville få, og hvordan hun ville takle å utlevere seg for så mange mennesker. Det gikk imidlertid over all forventning.

- Første foredrag gikk veldig bra. Klart vi

Folk klarer ikke se at det ligger

kjærlighet bak

Tekst: Oddbjørn Vistnes og Marius Vannum

HOLDNINGER: Marie Louise Bahamondes mener holdninger over-for homofile har bedret seg. Men det er fortsatt en lang vei å gå.


// MinoriTeT

dreit oss litt ut i starten, men det gikk bare bedre og bedre. Responsen fra soldatene i etterkant var veldig positiv. Folk stoppet oss på byen, skrøt av oss og sa at det var veldig bra at vi stod fram. Vi følte vi hadde brutt en bar-riere. Fra vår side var det ikke snakk om å forandre folks meninger, men vi erfarte at det er mulig å forandre folks holdninger, sier Bahamondes.

Befalet i Madlaleiren kom også med svært gode tilbakemeldinger og mente at foredragene hadde hjulpet på sam-holdet i leiren.

- De hadde merket at samholdet blant soldatene var blitt bedre etter at vi hadde vært der. Og det ble vi veldig glad for å høre. For intensjonen med foredragene var ikke bare å skape åpenhet om homofili. Vårt mål var å formidle viktigheten av å ha respekt for medmennesket – viktigheten av å ta vare på alle mennesker, uavhengig av minoritet, legning og funksjonshem-ning. Det følte jeg vi lyktes med, sier hun.

Bahamondes er bevisst hvilke strenger hun spiller på for å nå ut med budska-pet sitt.

- Jeg tror måten du besvarer spørsmål på og hva du gjør ut av deg selv, har mye og si. Humor og selvironi er viktig - det er det jeg lever på, smiler Baha-mondes, og ønsker samtidig å avlive en myte som verserer om homofile.

- Jeg skal ikke legge skjul på at jeg liker bryster. Men hadde du stilt 50 jenter opp foran meg, hadde jeg ikke hoppet på hver og en av dem. Vi hop-per ikke på gud og hvermann, la det være sagt. Når folk tenker på homofile, tenker de ofte på sex. Folk klarer ikke se at det ligger kjærlighet bak. Det er sårt, sier 29-åringen.

TAKKER FAMILIE OG VENNER Bahamondes mener ballasten og støt-ten hun har fått familie og venner er en viktig årsak til at hun kan stå foran store forsamlinger og snakke åpent om sin legning.

- Jeg ble først og fremst kjent med Marie under orienteringen på Madla. Da hadde Marie og en venn et foredrag om hvordan det var å være lesbisk og homofil. Jeg hadde flere samtaler med Marie, hvor vi arbeidet sammen for å kunne gi bedre informasjon til homofile og lesbiske i forsva-ret, forklarer Garlid. Videre forteller presten at det var viktig at personer som Marie sto fram som de gjorde.

- Maria var veldig viktig for homofile og lesbiske på Madla. Hun sto frem som et forbilde, en rollemodell. Hun viste at homo-file er flotte mennesker. Hun ga lesbiske et positivt ansikt. Hun viste at de var men-nesker de og, ikke bare et begrep. Mange bruker ordet ”homo” som et begrep, og det forteller ikke så mye om mennesket som person, påpeker Garlid.

I Norge har det vært et anstrengt forhold mellom prester og de homofile. Garlid på sin side var glad for å kunne samarbeide med Marie, for å kunne stoppe mobbing og trakassering. Likevel tror Garlid de fleste prester egentlig ikke har noe imot homofile, men at det går mer ut på en prinsippsak.

- Marie er en viktig rollemodell Einar Arne Garlid var en medspil-ler for Marie Bahamondes under et foredrag på KNM Harald Haar-fagre. Garlid, som er prest ved rekruttskolen, mener Bahamondes bidro til at lesbiske og homofile fikk et ansikt i forsvaret.

- Når du først kjenner en homofil, så har du et bilde av dem som mennesker. Da vil du mest sannsynlig ikke ha den samme frem-medfrykten, sier presten.

- Jeg tror egentlig ikke andre prester har noe imot homofile. Jeg tror dette går mer på en prinsippsak, og en debatt i media. Og i den debatten blir ofte mye sett i sort/hvit. Jeg tror sikkert flere prester i Norge har homofile barn og homofile venner, kom-menterer Garlid. Videre oppfordrer Garlid at flere homofile og lesbiske i forsvaret bør vise hvem de er, og hva slags mennesker de er. Marie trekker han frem som et prakt-eksempel.

- Vi trenger flere som Marie. Hun er med på å gi de homofile og lesbiske et ansikt i for-svaret. Det er viktig. Det er viktig å få fram dette, og at flere tørr å stå frem som hun. Da får vi straks et ansikt på de homofile, slik at det ikke vil forekomme mobbing av begrepet homo, avslutter Garlid.

- Jeg har positive erfaringer hjemmefra, hvor jeg har blitt akseptert og godtatt som den jeg er. Vennene mine har også støttet meg i tykt og tynt. Det er det som gjør at jeg kan stå på en scene og fortelle hvem som helst om homofili. Får jeg negative bemerk-ninger, kan jeg takle det, for jeg har mye godt med meg i bagasjen. Jeg står godt rustet, sier Bahamondes.

Men hun er fullstendig klar over at ikke alle som står frem som homofile får den nødvendige støtten fra nærmeste familie og vennekrets.

- For det første er det en kamp med seg selv, som oppleves som et helvete. Det er følelsesmessig og psykisk tøft å være an-nerledes. Dersom familie og venner også vender deg ryggen, blir det svært vanskelig, sier Bahamondes, som mener å se en klar tendens til at homofile møter større aksept i byene enn på landet.

- Det virker som det går greit i de store byene, men på mindre tettsteder og blant mindre trossamfunn, er det vanskeligere å bli akseptert. Holdningene har bedret seg, men det er fortsatt en lang vei å gå, avslut-ter Bahamondes.

Feltprest Einar Arne Garlid


// TakTiSk TreninG

Kompaniet utviklet etter hvert effektive tiltak for å bedre på dette. Her følger utdrag av Major Crabb’s innovative artikkel ”Teaching Marines To Be Small Unit Tacticians” som ble trykket i Marine Corps Gazette i mars 2001.

BEHOV FOR NyE TRENINGSMETODER Så kom punktet hvor lagførerne tok over for å komme innpå fienden. Lagene fortsatte å angripe på linje, rykke hurtig fremover i åpent terreng uten å bry seg om å benytte verken tilgjengelig dekning, røyk, eller granater. Jeg tenkte på den siste delen av angrepet og hva resultatet ville blitt i strid. Svaret var ikke noe jeg hadde lyst til å dvele ved.

Tre ting vekket min interesse for taktikk for mindre avdelinger: synet av hvor dårlig våre marineinfanterister var til å bruke ter-reng, deres manglende taktiske kreativitet,

historiske skildringer av mindre enheter i strid, og eksperimentering med forskjellige treningsmetoder i mitt kompani.

TILTAK Kompaniet brukte en side med råd fra Gunnery Sergeant H.J. Poole’s bok ”The Last Hundred Yards: An NCO’s Contribu-tion to Warfare”, og organiserte kompetitiv

stasjonstre-ning. Hver tropp satte opp stasjoner hvor man stilte sine ”fire teams” overfor dilem-maer. Hver stasjon ble laget for å fremheve et bestemt mo-ment. Dette inkluderte taktisk be-slutningstak-ning, bruk av terreng, bruk av håndgra-nater, kombi-

nert bruk av maskingevær og granatrør, og viktigheten av konsolideringstiltak for å slå tilbake et fiendtlig motstøt. Fienden ble spilt av andre marineinfanterister som prøvde å stoppe angrepene.

Et poengsystem ble laget for hver handling og effekt.

ERFARINGER Treningen var en stor suksess, spesielt for lagførerne. Den var verdifull ved at den fikk dem til å tenke på deres rolle som taktikere og ledere og den uvurderlige rollen de spil-ler i et angrep. Den viste marineinfanteriste-ne med en gang at fremrykning i åpent ter-reng, på linje mot etablerte stillinger ville gi høye tap, spesielt hvis de ikke brukte lendet og benyttet seg av maskingevær, granatrør, håndgranater og røyk. Av størst viktighet var det faktum at lagførerne måtte ta stridsmes-sige beslutninger under tidspress.

Nøkkelen til denne type trening er å infor-mere stridsdommere slik at de påtvinger marineinfanterister realistiske handlinger. Det vil si å implementere mye av den strids-messige stress og forvirring, som mangler i trening. Dette inkluderer å simulere våpe-neffekt, ”holde” en marinefanterist nede

Taktisk trening for ledere av mindre avdelingerAlle flotte planer skal til sist utfø-res av soldatene på bakken ledet av en lagfører. Hvis ikke ferdighe-tene på dette nivået er av kvalitet, vil alle planer bryte sammen i sannhetens øyeblikk. Da Major Andrew L. Crabb som kompanisjef observerte sine tropper på øvelse, oppdaget han at lagene ikke benyttet våpen og terreng slik de burde. Noe måtte gjøres!

I USMC består et geværlag av tre ”fire teams” eller gjenger på norsk. Fire mann utgjør et fire team og inkluderer en korporal som sjef. Hvert ”fire team” er bevæpnet med et maskingevær, et granatrør, og tre automatgeværer. Geværlaget ledes av en sersjant. Totalt 13 mann.


// TakTiSk TreninG

med simulert ild, forby verbal kommunika-sjon over større avstander, vurdere tap, og andre virkelige effekter som ikke blir sett, følt eller hørt ved tosidige øvelser.

EKSEMPEL På TRENINGS-SCENARIO Situasjon: Troppens angrep har brutt sammen. Laget på din venstre side har blitt nøytralisert, og laget på din høyre side prøver å ta ut en

Taktisk trening for ledere av mindre avdelinger

Fiendtlig stilling tatt 50 poeng Fiendtlig stilling tatt i løpet av 5 minutter 25 poeng Angrepet fortsetter for hvert minutt over 5 minutter - 5 poeng Alle medlemmer av ”fire team” overlever 25 poeng For hver drept eller såret - 30 poeng For hver fiende drept eller såret 10 poeng For hver fiende drept elle såret med granatkaster 10 poeng For hver fiende drept eller såret med håndgranat 10 poeng Bruk av terreng til å skjule fremrykning 15 poeng Bruk av ”combined arms” (granatrør/flatbanevåpen) 10 poeng Godt lederskap 15 poeng Besluttsomhet 20 poeng Effektive konsolideringstiltak iverksatt 15 poeng Utmerket initiativ og taktikk 15 poeng Fienden flykter 25 poeng Bruk av ildordre 5 poeng Bra kommunikasjon innad 5 poeng

// POENG SySTEM

Tre stridsdommere trengs. To til å følge ”fire team”, en til å følge fienden som er to fiendtlige soldater. Regler leses opp for ”fire team’et” og klokken startes.

1. Den som eksponerer seg fra sin stilling blir umiddelbart regnet som drept eller såret.

2. Den som forsøker å bevege seg fremover uten nedholdene ild bli regnet som drept eller såret.

3. Den som beveger seg lengre enn 1.5 sekunder, selv om nedholdende ild blir gitt, regnes som drept eller såret.

4. Den som blir eksponert for fiendtlig ild uten nedholdende eller deknings ild, blir regnet drept eller såret.

5. Ild som avfyres uten å sikte regnes som bom.

6. Dersom lagets maskingevær skyter for seg selv lengre enn 10 sekunder, blir betjeningen regnet som drept eller såret.

7. Håndgranater innenfor en avstand av 5 meter gir drepte og sårede.

8. Håndgranater innefor en avstand på 10-15 meter vil holde fienden nede i 5 sekunder etter eksplosjonen.

9. Granatrør vil ha 50 % bom ratio. Granatrør vil ikke bli brukt nærmere enn 50 meter. Sik-tet må brukes for å få et treff; nedholdende ild må gis ellers regnes den som betjener granatrøret som drept eller såret.

10. Åling og kryping fremover eller sidelangs under dekning av mikrolende er tillatt så lenge fienden ikke kan se vedkommende.

11. Stridsdommere vil konservativt vurdere fiendtlige tap basert på gode skudd; fire team og fienden vil si til stridsdommere hvem de sikter på.

12. Når fienden er holdt nede og ute av stand til å flytte, har ”fire team” bevegelsesfrihet.

13. Stridsdommer kan beordre fienden til å ”flykte” fra et særdeles aggressivt angrep, og kun når de er i ferd med å bli overveldet av et ”fire team”.

// REGLER

av:Major andrew l. CrabbUnited States Marine Corps (USMC)

reprinted courtesy of the Marine Corps Gazette. Copyright retained by the Marine Corps Gazette.

oversettelse og observasjoner:rittmester Patrik Schaathun

arkivfoto: Tore ellingsen

stilling et eller annet sted til høyre for deg. De er utenfor ditt synsfelt og du kan høre at de er i ildstrid med fienden. Du og ditt lag er utsatt for nedholdende ild ca 100 meter fra en fiendtlig stilling. Lagføreren er ikke i nærheten, men dine siste ordrer var å øde-legge den fiendtlige stilingen foran deg. Spørsmål? TIDEN STARTER NÅ!

OBSERVASjONER Det er avgjørende at lederne på lavt nivå er gode taktikere for at et oppdrag skal kunne løses. Det svenske reglementet ”Trupp-föring” (1983) beskriver det slik: ”Ofta kan framgång eller misslyckande bero på hur den lägsta enheten lyckas.”

Ikke alle har tilgang på “instrumentering”/MILES øvingssett (laser) til enhver tid. Derfor er Major Crabb’s treningsmetode utmerket fordi den gir mer realistisk trening enn det man får når man kun bruker løs-ammunisjon. Med denne metoden vil man som i virkeligheten, oppleve friksjon, med andre ord uventede hendelser planer som bryter sammen, ved at man tar tap eller blir holdt nede av ild. Slike situasjoner krever ledere som kan improvisere og tenke ”ut av boksen” for å få ting i gang igjen.

Det er ikke nødvendig å bruke poengsys-temet som er beskrevet. Treningsmetoden fungerer bra uten. Det som er viktig er å spille inn effekten av fiendtlig ild.

I USMC består et geværlag av tre ”fire teams” eller gjenger på norsk. Fire mann utgjør et fire team og inkluderer en korporal som sjef. Hvert ”fire team” er bevæpnet med et maskingevær, et granatrør, og tre automatgeværer. Geværlaget ledes av en sersjant. Totalt 13 mann.


// leder

Bjerkvik i Nordland, 6. november 2007:

– G-4! Jeg skal lage en sak for HV-bladet. Bestilling av noe greier fra WEB-shopen. Er du med?

Sjef for logistikken ved HV-16, major Asgeir Nikolaisen, er ikke vanskelig å be, og stiller sporty opp for å bestille noe småtteri på internett. Noe småtteri, for HV har dårlig råd om dagen, må vite. Vi kan ikke kaste penger ut av vinduet på bestilling og en kvalitetssjekk av alt nettbutikken innehol-der. Nei, målet er å finne ut hvordan sys-temet fungerer. På forespørsel får vi ”go” fra stabssjef, Helge Rikardson, til å bestille noen t-skjorter staben trenger til profilering.

BRUKERVENNLIG Klokken 1023: Opp med to-nivå internett. Inn på mil.no. G-4 klikker seg frem til HV sine sider. Videre inn på ”Heimevernets nettbutikk”, og begynner å lete seg frem på internettsiden etter t-skjorter. Kamuflasje-fargede sådanne.

– Kulepenner, håndkle, refleksvest….

– Finner du ikke t-skjortene? Klikk på tekstiler.

– Ja, der, og der har vi det vi er ute etter. Nei, de vi skal ha er det tomt for. Vi tar noen blå i stedet, sier Nikolaisen, og mer-ker av for to stykker som legges i ”hand-levognen”. Så langt har det tatt oss fire minutter, inkludert en feilnavigering inn på siden for bestilling av suvenirer.

Klokken 1030: Betalingsinformasjonen skrives inn, skjegget gnis, og ordren sen-des. Ferdig. Sju minutter på å effektuere en bestilling på en internettside han aldri har vært inne på før.

// WeBSHoP

TEKST & FOTO: Rolf Kulseng Ytterstad

HV-shopping på internettGeneralinspektøren for Heimever-net har bestemt at WEB-shopen skal brukes ved innkjøp av profile-ringsmateriell og gaver. Dette for å ivareta HVs enhetlige profil, samt spare penger. Vi forsøkte å finne ut hvordan systemet med nettbu-tikken virker.

– Hva synes du. Tok det for lang tid?

– Det er greit å bruke kort tid på noe som er brukervennlig, svarer han med et smil.

TEKSTILER OG PROFILARTIKLER Oslo og Rjukan, samme dato, klokken 1030: Hos Vigeland, firmaet som betje-ner Web-shopen, tikker bestillingen inn. Det samme skjer ved Industrivarehuset på Rjukan, hvor Vigeland har lageret sitt. Umiddelbart taes det tak i saken. De bestilte varene pakkes, og avhengig av hvor i landet de skal sendes, vurderes den mest hensiktsmessige fraktmåten.

– I dette tilfellet er det posten som sørger for at t-skjortene kommer frem, sier Heime-vernets kontaktperson hos Vigeland, Otto Magnus Gussiås.

Klokken 1130: Innen dette tidspunktet skal varene være klare til å sendes. I praksis kan Asgeir Nikolaisen forvente å ha t-skjortene hos seg i løpet av torsdagen.

Tipper vi.

Mesteparten av bestillingene som tikker inn hos Vigeland er t-skjorter og fleecegensere. Ikke dermed sagt at det er kun slikt folk vil ha. Neida. Brettekopper med en spesifikk logo går det mange av. De kjøres som egne prosjekter, ifølge Gussiås. I tillegg kommer alt det andre som finnes i nettbutikken: Profilartikler som drikkeflasker, kulepen-ner, maglights, refleksvester, hodelykter og drikkekopper av flere slag. Eller hva med en vann- og vindavstøtende softshelljakke? Til deg selv eller som en gave til noen du liker. Den ligger på tekstilsiden sammen med t-skjortene, luene, treningsdressene og andre klær.

SPESIALDESIGN For de som ønsker noe mer spesielt, kan gavesiden være noe å ta en kikk på. Spesialdesignede vannkarafler og lyslykter er bare noen få klikk unna. Laget av ikke helt ukjente Hadeland Glassverk. Her fines også kaffekrus fra Porsgrunns Porselæns-

Major og G-4, Asgeir Nikolaisen, klar til å teste WEB-shopen.


// innHold// WeBSHoP

fabrikk, for de som måtte ønske det.

Nå er det sånn at noen artikler i nettbutik-ken er passordbeskyttede. Her finnes gaver som kun HV sin formelle organisasjon kan bestille. Eksempelvis gavefat til avgåtte distriktssjefer, krest og profilerte mapper. Saker som kun benyttes i offisielle sam-menhenger, men også visittkort for de som har bruk for det.

FORVALTNINGSØyNE Torsdag 8. november: Pakken er ikke kom-met. Råtipset slo feil.

Fredag 9. november: Fremdeles ingen ting. Over helgen bør den være her…

Mandag 12. november, klokken 1030: Anne-Karin Jardstål fordeler posten, og ja, pakken med våre to t-skjorter er kommet. Fakturaen i eget brev. G-4 sine forvaltnings-øyne skanner først betalingspapiret.

– Forsvaret og staten er normalt innvilget 30 dagers betalingsfrist. Her får vi bare ti dager, er første, og kritiske, kommentaren.

– Greit, men pakk opp, så får vi se om vi har fått det samme som vi bestilte.

Jo da. Våre to blå t-skjorter er der. Raskt og greit, egentlig. Hadde vi bestilt på en mandag kunne vi kanskje hatt dem her før helgen.

Konklusjon? Uten på noen måte å ta objek-

tiviteten i hevd, og som en rimelig urutinert netthandler, må jeg si dette gikk kjapt og greit. Sju minutter på å bestille, og seks dager totalt inntil pakken ble åpnet, er ikke noe å klage på. Innholdet i WEB-shopen? Klikk deg inn og vurder selv. Her er noe for enhver smak.

Bestillingen mottas på Rjukan, og ordren registreres av Ragnhild Kåsa Høybø.

Lene Christensen (til venstre) mottar ordren for videre ekspedering

Tov Persen pakker, veier og sørger for at bestilte varer blir levert til forsendelse.

Anne Karin Jardstål fordeler posten til de ansatte ved HV-16 i Bjerkvik. Deriblant t-skjortene.

T-skjortene er ankommet. Det tok et par dager lengre tid enn vi regnet med, men leveringstiden får likevel karakteren ”godkjent”.


// Menn oG krefT

Kampanjen er rettet spesielt mot menn av flere grunner: Statistikk på området viser at flere menn enn kvinner blir rammet av kreft. Tallene underbygger også det faktum at menn har dårligere sjanse til å overleve sykdommen.

I år har Kreftforeningen valgt å rette søke-lyset mot hvordan man kan forebygge kreft, og viser til fem enkle grep som kan bidra til å minske kreftrisikoen:

1) fornuftig kosthold, 2) moderat alkoholin-ntak, 3) ingen bruk av tobakk, 4) være i fysisk aktivitet og 5) beskytte seg mot solen.

- Ett av tre krefttilfeller kan unngås ved at man lever sunnere og tar bedre vare på helsa. Det finnes ingen garanti for å ikke få kreft, men man kan påvirke og gjøre grep for å minske risikoen, sier Anne Lise Ryel, generaldirektør i Kreftforeningen.

SAMMENFALLENDE INTERESSERKreftforeningen har knyttet til seg Forsvaret som en viktig samarbeidspartner i forbind-else med årets kampanje. Forsvaret, som er en mannsdominert organisasjon, mener dette er en vinn vinn situasjon.

- Forsvarets virksomhet har endret seg betydelig de siste årene. Aktivitetsnivået har økt og kravene har forandret seg. Å holde seg i form er viktig for å mestre fysiske utfordringer og gir også mentalt overskudd, sier generalinspektøren i Luftforsvaret (GIL), generalmajor Stein Erik Nodeland, til Heimevernsbladet.

- I Forsvaret finnes det mange menn i al-dersgruppen 40-60 år, som ifølge forskning er i en sårbar alder. Forsvaret er en prestas-jonsgruppe og vi ønsker naturligvis ikke at våre arbeidstakere skal bli syke eller utbrent i ung alder. Derfor har vi blitt mer opptatt av hvordan vi kan forebygge sykdommer, sier Nodeland.

Hans generelle oppfatning er at personell i Forsvaret er flinke til å ta vare på sin egen helse.

- Mine erfaringer tilsier at folk i Forsvaret er opptatt av å holde seg i form. Vi trenger å være i god fysisk form for å løse de oppgavene vi er pålagt. Det er spesielt viktig for personell i internasjonale operasjoner ettersom de skal operere i et annerledes terreng og klima, sier Nodeland.

HV På STANDHeimevernet hadde fått det ærefulle oppdraget med å være Forsvarets ansikt utad under kampanjelanseringen. Sven Bjelland og Morten Nøttum Endresen fra innsatsstyrke Polar Bear i HV01 stod på stand og delte ut brosjyrer til den store gullmedaljen.

- Dette er en god sak og vi synes det er fint å kunne lage en ramme rundt noe som opptar folk flest. Kreft er en snikende fare som berører alle. Det er flott at Forsvaret kan sette det på dagsorden i stedet for at alt bare skal handle om kuler, krutt og Forsvarsstudien, mener Bjelland.

GIL benyttet anledningen til å skryte av Heimevernet.- HV lager her en ramme hvor de viser det moderne Forsvaret. Før ble de sett på som litt sidrumpa, men ikke nå lenger. Jeg vil si HV står som det store symbolet på de endringene som har skjedd i Forsvaret de siste årene.

- ”HV i begevelse” er et ek-sempel på et prosjekt som Heimevernet har satt i gang for å få soldatene i bedre form. Derfor passer det bra at Heimevernet er til stede her, mener han.

Stylist Jan Thomas, kjent fra Top Model og Fra Hol-

lywood til Parkveien, ble svært begeistret da han fikk øye på standen.

- Her var det mange flotte farger. Kanskje jeg skal verve meg til innsatsstyrken. Da skal dere se det blir fart på Heimevernet, ler stylisten.

Grepene som minsker kreftrisikoenKreftforeningen lanserte i midten av november kampanjen Menn og Kreft 07. Budskapet til alle menn er at ett av tre krefttilfeller kan forebygges ved omlegging til en sunnere livsstil.

TEKST: Oddbjørn Vistnes FOTO: Marius Vannum Forskning viser:

Flest menn i faresonen

GIL: Generalinspektør for Luftforsvaret, Generalmajor Stein Erik Nodeland, benyttet anledningen til å skryte av Heimevernet.


// Menn oG krefT

- Jeg er en mann i min beste alder, og for meg er det å ta vare på kroppen og helsa viktig. Mitt motto er: ” Man har ikke tid til ikke å ta tid til seg selv”. Jeg synes det er flott at jeg kan bruke min stemme i en anledning som dette, sier Jan Thomas til Heimevernsbladet.

Jan Thomas har sammen med Geir Næss laget en video med enkle treningstips som et bidrag til Menn og kreft-kampanjen. Styl-

isten håper den kan bidra til å lokke menn opp fra godstolen.

- Dette er en video som alle skjønner. Det er enkle øvelser som kan utføres hvor som helst. Den er veldig lite glamorøs, og man trenger kun å stille med seg selv. Ingen ap-parater er nødvendig, bemerker han.

KVITT KREFTEN – LEVER LIVETTrond Harr, kanskje mest kjent som dom-mer i Skal Vi Danse på TV2, har nylig blitt operert for prostatakreft. Nå er han erklært frisk og ønsker samtidig å dementere op-plysningene som stod på trykk i landets største avis i høst.

- Jeg må få understreke at jeg aldri har følt meg døden nær slik som det stod beskrevet i VG her forleden. Men jeg er veldig glad for at svulsten lot seg fjerne og at jeg nå er kreftfri, sier Harr.

Den livsglade 64-åringen har lenge vært en ildsjel i det norske dansemiljøet, og har et-ter at han fikk kreftdiagnosen blitt enda mer bevisst på verdien av fysisk aktivitet.

- Nå går jeg snart av med pensjon og da skal jeg drive med dans på fulltid. Jeg har fått skiftet hofte også, så jeg håper å kunne danse livet ut, smiler Harr, som også har måttet legge om kostholdet som følge av sykdommen. - Jeg har fjernet sauser, kremete supper og stuinger fra mitt vokabular. Nå løfter, bærer og herjer jeg i treningsstudio. Da jeg fikk diagnosen veide jeg 108 kilo. Nå veier jeg 95, smiler den tidligere sportsdanseren.

Ole Edvard Antonsen og Ole Paus stod for de musikalske innslagene under kam-panjelanseringen. Antonsen fremførte en egenkomponert låt og berettet samtidig om hvordan det var å miste sin egen mor i kreft.

- Du gjør deg mange tanker og reflekterer mye over det som skjer. Du har mange spørsmål, men finner få svar. Derfor be-stemte jeg meg for å støtte Kreftforeningens arbeid, sa Antonsen.

- Alle monner drarKreftforeningen hadde også invitert arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen til å overvære lanseringen. Trønderen var i det spøkefulle hjørnet da han entret talerstolen:

- Jeg er kanskje ikke personen man forbinder med sunn livsstil. Jeg er mer den som har gitt grillpølsa et ansikt, utbrøt Hansen, til stor latter fra publikum.

Hansen er av den oppfatning at norske menn i stor grad opererer på skipper-taksbasis når det kommer til trening. Slik holdt han selv på inntil han rundet 40. Da bestemte han seg for å legge om kostholdet og bli mer fysisk aktiv, dog uten å overdrive.

- Jeg tror ikke man skal sette seg for store mål, for det kan virke mot sin hensikt. Det er viktig å huske på at alle monner drar. Man kan for eksempel ta trappa i stedet for heisen. Bare en liten kursendring kan gjøre underverker. Budskapet mitt er når pølsa-Hansen greier det, klarer alle det, avslutter ministeren.

Kjendisdryss over kreftkampanjeEn rekke kjendiser kastet glans over lanseringen av kampanjen Menn og kreft 07.

Trond Harr la om kostholdet og ble mer bevisst på verdien av fysisk aktivitet da han fikk kreftdi-agnosen. Nå er han kreftfri.

Sven Bjelland og Morten Nøttum Endresen fra innsatsstyrke Polar Bear flankerer generaldirektør i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel og stylist Jan Thomas.


På vårt første stopp i Stockholm møtte vi et heimevern som har mange paralleller med vårt norske Heimevern.

I likhet med Norge etablerte svenskene sitt heimevern i 1940-årene. Mens vi i Norge har et heimevern basert på verneplikt er svenskenes modell bygget på frivillighet. Sjefen for det svenske Hemvärnet, Brigad-egeneral Roland Ekenberg forklarer at frivil-ligheten i Sverige må sees i sammenheng med kulturen.

- Vi har et frivillig heimevern, siden det var sånn det startet. Vi har en tradisjon tilbake i tiden. Man hadde en frivillighetstanke, med å hjelpe til. Vi har hatt lotter og væpnet mannskap tilbake til 1920-tallet. Men det begynte som en reaksjon etter den første verdenskrigen og spesielt etter den andre verdenskrigen. Da Tyskland invaderte

Norge og Danmark måtte Sverige ruste opp forsvaret. Det ble en allmenn interesse å forsvare landet sitt frivillig. I løpet av det første året i 1940 hadde vi 90.000 etablert i heimevernet, forteller Ekenberg.

- Hvis vi ser på Heimevernet i Norge og Danmark er det yngre enn i Sverige. Så jeg tror Norge ville bruke det svenske Heime-vernet som en modell etter krigens slutt, mener brigadegeneralen.

VI SKAL yTE MOTSTAND I København møtte vi det danske Hjem-meværnet som i likhet med det norske har sitt utspring i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Det danske Heimever-net ble etablert 1. april 1949 og i likhet med Sverige har danskene valgt å basere sitt heimevern på frivillighet.

- Etter krigen var man fast bestemt på at Danmark i fremtiden aldri mer skulle overgi seg uten å yte motstand. Derfor begynte folk i stor grad å melde seg som frivillige til Heimevernet. Slik har det fortsatt fram til i dag, sier presserådgiver i Hjemmeværns-kommandoen, Jørgen Jensen.

Blant dem som søker seg til Heimever-net frivillig, finnes det også flere som har avtjent verneplikten. Førstegangstjenesten i Danmark har fire måneders varighet, og er i tillegg til en ren militær utdannelse også tilført en rekke sivile elementer.

- Fordelen er at de får sin militære utdan-nelse i førstegangstjenesten og derfor kan

gå rett inn i Heimevernet. De som derimot melder seg som frivillige uten bakgrunn fra Forsvaret, får en utdannelse når de kommer inn, som strekker seg over 256 timer. Den skal de ha gjennomført før de får utlevert våpen, forteller Jensen.

Men selv om Heimevernet er basert på fri-villighet stilles det krav til dem som ønsker å være med.

- De skal vurderes i et distriktsutvalg hvor det sitter kommunale politikere, leger og psykologer. Hver enkelt kandidats person-lige forhold gås nærmere etter i sømmene, og i samråd med politiet som fremlegger en politiattest, blir det avgjort hvem som er egnet til å komme inn.

Siden folk melder seg inn frivillig, får de heller ikke betalt for å være med, såfremt ikke tjenesten strekker seg utover 24 timer.

- Da får de penger for tapt arbeidsfortjenes-te, men ikke noe mer, presiserer Jensen.

Han berømmer det danske folks vilje til å ville forsvare landet sitt.

- Jeg synes det er fantastisk at noen vil gjøre en innsats for militæret og samfunnet i sin fritid, uten å få penger for det.

Prinsippet om frivillighet og null fortjeneste har imidlertid vært gjenstand for diskusjon.

- Det har vært en debatt rundt dette tema-et, men for oss er det viktig å holde fast ved

Tre heimevern - felles målHeimevernsbladet har vært i Sve-rige og Danmark for å finne ut hva som skiller Heimevernet i de tre skandinaviske landene fra hveran-dre. Konseptet bak et heimevern er veldig likt. HV-bladet viser deg hvordan hvert land har utformet hver sin organisasjon.

TekST: oddbjørn Vistnes & Marius Vannum Journalist, HVST P&i

foTo: Marius Vannum Journalist, HVST P&i


at Heimevernet er en frivillig organisasjon. For begynner vi først å lønne folk, er det ingen frivillig organisasjon lenger. Da kunne vi likegodt bedt Forsvaret om å gjøre det, og da hadde Heimevernet utspilt sin rolle, mener informasjonssjef Erik Petersen.

STRUKTUREN I Sverige er Rikshemvernssjef Roland Ekenberg meget fornøyd med strukturen. Informasjonsjef Sune Ullestad forteller at Sverige ikke har noen bataljoner som utfører regelrette bataljonsoppgaver. Heime-vernsbataljonene er mer av en administrativ enhet som inneholder støttefunksjoner.

- Det er plutonen som er stridsenhet. Setter man sammen flere innsatsplutoner sammen med en kompaniavdeling så kan det utføre et kompanioppdrag. De kalles innsatskompanier, forklarer Ullestad.

- Vi har totalt 6000 innsatssoldater og befal, av de 32.000 som er plassert rundt i heimevernsforbund eller HV-musikkorps, forteller Ullestad.

- Riksdagen har nå bestemt at heimeverns-styrkene skal være på ca. 30.000 mann. Det vil bli færre enn for noen år siden. Vi prøvde å ha en styrke på 90.000, men jeg er veldig fornøyd med den nye strukturen. Da ser vi litt på hvor mange det er vi kan rekruttere, og hva vi kan holde en god kvalitet på, sier Ekenberg.

Mens Norge har klare distriktsgrenser, har Sverige på sin side valgt en litt annen vri. Ekenberg forteller at det kan ligne litt på den norske varianten, men at det er visse forskjeller.

- Nei, vi har ikke delt det opp i distrik-ter som det norske. Det likner litt, men i Sverige har vi utdanningsforbund, forteller Ekenberg

- Vi har 12 forbund som fordeler ansvaret. Her støtter forbundene hverandre. Det er totalt 22 utdanningsgrupper over hele lan-det. Noen utdanningsforbund har kanskje bare en utdanningsgruppe, mens Boden for eksempel har ansvaret for 5 utdannings-grupper, legger Ullestad til.

Danmark skiller seg ikke mye fra Norge hva gjelder struktur. Danskene har også en klar

inndeling i distrikter, om enn litt flere enn i Norge.

- Det danske Heimevernet er organisert i 23 distrikter som består av 325 kompanier. Distriktene er igjen fordelt på fem regioner som vi kaller for totalforsvarsregioner. Hei-mevernet inngår som en del av totalforsva-ret og har som oppgave å støtte Forsvaret, politiet, kommunene og andre myndigheter, når de har bruk for assistanse, forklarer Jørgen Jensen.

- I København sitter Heimevernskomman-doen, som er en del av de myndigheter som er lagt inn under Forsvarsdepartemen-tet. Det er også Heimevernskommandoen som får den samlede bevilgningen til Hjem-meværnet som er på ca 600 millioner kro-ner. Vi pleier å si det koster 110 kroner per innbygger i Danmark å ha et heimevern. Det er det vi kaller en billig forsikringsord-ning, ler han.

Videre forteller han at Heimevernet er opp-delt i én aktiv styrke og én reserve styrke.

- Den aktive del består av cirka 40 prosent av den samlede styrke. For å være en del av den aktive styrke kreves det minimum 24 timers funksjonsrelatert tjeneste årlig. Oppdelingen er en konsekvens av forsvars-forliket 2005–2009, sier Petersen.

Det danske Heimevernet skiller seg imidler-tid vesentlig fra sine skandinaviske naboer på et felt.

- Det som er spesielt med det danske Heimevernet er at vi både har en sivil og militær leder. Heimevernsledelsen består altså av to personer: En general som er an-svarlig for oppstilling av styrker, utdannelse av styrker og innsettelse av styrker. I tillegg har vi en sivil som er utnevnt av Folketinget (tilsvarende Stortinget) for fire år av gangen. Han har ansvaret for kontakten med sivil-befolkningen og skal sikre at Heimevernet har et godt rykte blant folk, sier Petersen.

Hvert år blir det laget undersøkelser som har til hensikt å avdekke hvilke holdninger det danske folk har til Heimevernet. Under-søkelsene viser at danskene har stor tiltro til organisasjonen.

- Den seneste undersøkelsen viser at 69% av befolkningen har tillit eller stor tillit til Heimevernet. Det er en prosentandel vi er svært tilfreds med og som bidrar til å gjøre rekrutteringen av personell enklere, sier Petersen.

- Men det må ikke bli noen sovepute. Vi må hele tiden være synlig i befolkningen og prøve å utvikle oss videre, skynder Jørgen Jensen seg å legge til.

ROLLEN I TOTALFORSVARET Heimevernets rolle i Norge er de tre V`ene, Verner, Vokter og Virker. Sverige har en tilsvarende strategi med ordspillet ”skydda, bevaka, ytövervaka”, forteller informa-sjonssjef i det svenske Heimevernet, Sune Ullestad.

- Heimevernet er en viktig ressurs. Vi har oppgaven med å beskytte og overvåke. Det er våres viktigste oppgaver. Vi skal kunne løse oppgaver ved krise og krig. Dette gjør vi ved å beskytte og overvåke viktige mili-tære og sivile installasjoner. Vi har mange forskjellige oppgaver, ett eksempel er fra sist sommer hvor det var en stor oversvøm-melse. Vi har hjulpet til under store skogs-branner, flere stormer og fugleinfluensaen som var i Sverige, sier Ekenberg.

Det danske Heimevernets slagord lyder slik: ”Vi trer frem, hvor andre viker tilbake”. Heimevernet i Danmark favner bredt og har en stor oppdragsportefølje, men kan ikke selv velge når de skal gå til aksjon.

Det er myndighetene som rekvirerer vår assistanse. To kategorier blir mye brukt; Politiheimevernet og Marineheimevernet. Politiheimevernet blir brukt til eksempelvis ettersøkningsoppgaver, overvåkingsoppga-ver og avsperring av ulykkesområder. Mari-neheimevernet tar del i søk etter personer til sjøs, hjelper Politiet med å ta båtførere i påvirket tilstand og inngår også som en del av Kystvakten.

- Hærheimevernet brukes til kontrolløvelser for alle vernepliktige, som er en meget viktig funksjon. De blir også brukt i forbindelse med trening av danske styrker som deltar i internasjonale operasjoner, for eksempel i Afghanistan og Irak.


Det danske Heimevernet gjør også en formidabel jobb i forbindelse med naturka-tastrofer.

- Da fugleinfluensaen herjet som verst i 2006, var 800 personer med tilknytning til HV ute og samlet døde fugler i en periode på to måneder. Forrige sommer var det mange oversvømmelser i Danmark, og flere boligområder stod under vann. Folk måtte evakueres og HV-soldater stod da vakt for å hindre at husene ble plyndret mens familiene var borte, eksemplifiserer Jørgen Jensen.

SKANDINAVISK SAMARBEID Norge samarbeider godt med Sverige og Danmark innenfor Heimevernet, ettersom det er disse tre landene som har et heime-vern i Norden.

- Når vi ser på disse tre landene, kan vi se at de nesten er helt like. De har opp-gavene med å beskytte og overvåke, og støtte samfunnet. Vi kan konstantere at de har løst den samme oppgaven på tre forskjellige måter. Men i dag kan vi se at også Finland begynner å bygge opp en lignende organisasjon. Men jeg vil si at det er Sverige, Danmark og Norge som har en klar linje for heimevernet i Europa, påpeker brigadegeneralen.

- Hvorfor synes du det er viktig at Sverige, Danmark og Norge samarbeider?

- For det første har vi like oppgaver. Vi har en struktur som er veldig lik. Vi har vært i den samme nordiske unionen. Et eksem-pel er at vi kan sitte ned sammen og prate uavhengig, forteller Ekenberg.

- Det samme kan vi gjøre med våres danske kolleger, sier Ekenberg på flytende dansk, før han fortsetter på svensk.

- Derfor er det viktig at vi kan lære av hverandre med tanke på hvordan vi løser forskjellige problemer. Jeg kan for eksempel dra til Norge og se hvordan dere løser noen problemer. Det samme kan jeg gjøre ved å dra til Danmark. Dette gjør at vi får en god drahjelp. I senere tid har vi hatt et veldig godt samarbeid med Norge. Dette er veldig positivt. Dessuten har vi hatt flere besøk fra Norge til Sverige, og det gir et sosialt utbytte. Når norske HV-grupper kommer til Sverige for å være med på konkurranser og lignende. Jeg kan ikke se noen ulemper med et slikt samarbeid, påviser heime-vernssjefen i Sverige. Et godt eksempel på samarbeidet mellom Norge og Sverige er Live-skytebanen. Med spørsmålet hva Ro-land Ekenberg synes om Live-skytebanen, sier han dette;

- Perfekt, sier han kontant.

- Dette er et praktisk eksempel på vårt samarbeid. Vi var på besøk i Norge og så demonstrasjonen av denne skytebanen. Og vi fant ut at dette var akkurat det vi trengte for å utvikle våre soldater. Vi har fått hjelp til å utvikle den videre slik at den passer til de scenariene vi har her i Sverige. Og da har vi hatt et fantastisk samarbeid med Heime-vernskolen. Det er et prakteksempel på det nordiske samarbeidet. Mitt mål er å kunne kjøpe mange slike skytebaner til Sverige. Dette er en viktig del å kunne utvikle og trene opp soldater, forteller en begeistret Ekenberg.

Danmark vil ha et enda tettere samarbeid på tvers av landegrensene.

- Vi synes det er meget viktig at Norge, Danmark og Sverige har et nært samar-beid. Tidligere har vi hatt et mer formalisert samarbeid enn vi har for øyeblikket. De tre landene har forskjellige modeller, men på mange områder er vi like. Derfor er det viktig å få til et utstrakt samarbeid på nor-disk nivå, spesielt dersom Finland også gjør alvor av planene om å etablere et heime-vern. Det er viktig å utveksle erfaringer slik at vi kan være til inspirasjon for hverandre, mener informasjonssjef Erik Petersen.

Hvis du skal skille Norge, Danmark og Sverige sitt heimvern. Hvilke forskjeller ser du, Ekenberg?

- Hvis du ser på det politisk, kan jeg ikke se noen forskjeller. Hvis vi skal se på lovgiv-ningen, så kan vi se at den norske og den danske tillater mer enn den svenske gjør. Jeg har den oppfatningen at heimevernet skal kunne få mer avanserte oppdrag, som for eksempel de har i Danmark. Noen av de oppgavene de har der, tror jeg ikke vi kunne hatt i Sverige. Utenom det er de veldig like. Jeg vil også trekke frem likheten mellom innsatsstyrkene i Sverige og Norge. Man kjenner seg fort igjen her.

Felles for Heimevernet i Skandinavia er at alle har vært offer for fordommer. Nå ser det imidlertid ut til at holdningene er i ferd med å endre seg.

- Det er mange fordommer som eksiste-rer om Heimevernet, og våre soldater har tidligere blitt beskrevet som annenrangs og


søndagskrigere. Nå er imidlertid Forsvaret blitt mer oppmerksom på hvor vi står og hva vi har å tilby. Vi gjennomfører blant an-net kontrolløvelser for vernepliktige, der det øvrige Forsvaret får et innblikk i hvordan vi jobber. Vi føler vi med tiden har klart å opparbeide oss et godt rykte blant våre samarbeidspartnere, sier Petersen.

Navn: Hemvärnet Stiftet: 29. mai1940Budsjett i HV: Ca. 950 millioner svenske kronerAntall: Ca. 30.000 i løpet av 2008Frivillig: JaHjemmeside: http://www.hemvarnet.mil.se/

// FAKTABOKS SVERIGE

Navn: HeimevernetStiftet: 26. Desember 1946 Budsjett HV: Ca. 1.2 milliarder norske kronerAntall: Ca. 50.000 Frivillig: NeiHjemmeside: http://www.mil.no/hv/

// FAKTABOKS NORGE

Navn: HjemmeværnetStiftet 1. april 1949 Budsjett HV: 600 millioner danske kronerAntall: ca 51. 000Frivillig: JaHjemmeside: http://www.hjv.dk

// FAKTABOKS DANMARK

Sverige har måttet takle de samme utfor-dringene. - Hvis vi ser tilbake en 20-25 år fikk hei-mevernet eldre utstyr, og hadde flere eldre mennesker med seg. Folk har fremdeles det bildet av Heimevernet, at de ser for seg en gjeng med gamle gubber. Derfor bruker vi mye tid på å få fram budskapet

av hvordan det moderne Heimevernet ser ut. Også innenfor Forsvarsmakten i Sverige ligger fordommene fortsatt. Så vi må jobbe litt videre med å få alle til skjønne at vi ikke lenger er en gjeng med gamle gubber, forteller Ekenberg

Sveriges Brigadegeneral, Roland Ekenberg forteller hvordan det svenske Heimevernet er bygd opp.


Minneord over Kristoffer Sørli jørgensen

Kristoffer Sørli Jørgensen ble drept torsdag 8. november 2007 da bilen han kjørte traff en veibombe like nord for Meymaneh i Afghanistan.

Kristoffer Sørli Jørgensen ble drept i tjenesten for fred i nærheten av byen Meymaneh i Nord-Afghanistan. I de siste dagene av sitt liv ville Jørgensen gi sine kamerater en god start etter de hadde møtt nye i avdelingen, og det var på vei til skytebanen 7-8 km nordøst for byen at bilen han kjørte ble rammet av en veibombe.

Kristoffer Sørli Jørgensen ble født 1. november 1985 og vokste opp på Stange i Hedmark. Der tok han utdannelse innen byggfag og tømring. Han gjennomførte førstegangs-tjeneste som vaktsoldat på Jørstadmoen fra høsten 2003 til høsten 2004. Etter førstegangstjenesten fikk han jobb i sportsbutikk og ble senere innrullert i Heimevernet. Der fullførte han grunnkurs ledelse med gode resultater. I 2006 ble han overført til Opplandske Heimevernsdistrikt 05, og han fattet raskt interesse for Innsatsstyrke Grebe. Der ble han tatt opp og trente med dem høsten 2006 og våren 2007 før han igjen søkte nye utfordringer. Denne gangen vervet han seg til internasjonal tjeneste og ble en del av gjenoppbyggingsteamet i stabiliseringsstyrken i Meymaneh (PRT Meymaneh). Der var han PRT-sjefens assistent og sjåfør.

Kristoffer Sørli Jørgensen hadde høye ambisjoner og stilte store krav til seg selv. Han trivdes meget godt i Forsvaret, hadde en profesjonell innstilling og gjennomførte mange harde treningsøkter for å være best mulig skikket til tjenes-ten. Mens han var hjemme i Norge på sin siste permisjon, var han inne til jobbintervju hos Telemark bataljon. Han gjorde et meget solid inntrykk og tok med dette et viktig steg i retning av å bli grenader og yrkessoldat.

Kristoffer Sørli Jørgensen var svært entusiastisk, ansvars-bevisst og sympatisk. Han fikk mange venner og stilte alltid opp for sine kolleger og kamerater. Som soldat var han meget dyktig og initiativrik og hadde alltid overskudd til å gjøre noe ekstra. Han var heller ikke redd for å gjennomføre utradisjonelle prosjekter, som da han tok initiativ til å arran-gere en fotballturnering i PRT-leiren der afghanere, latviere og nordmenn fikk anledning til å bygge relasjoner gjennom en felles positiv aktivitet.

En ung mann døde i kampen for et fredfullt Afghanistan. Han var en meget god kamerat og kollega som alltid stilte opp. Våre tanker går til hans nærmeste. Hæren og Heime-vernet minnes vår gode kollega Kristoffer Sørli Jørgensen i ærbødighet og hedrer hans minne.

Generalmajor Robert Mood Generalinspektør for Hæren

Minneord Major Oddvar Per Haugsdal

Lørdag 27, oktober døde major Oddvar Per Haugsdal etter flere års kamp mot kreften. Major Haugsdal startet sin militære løpebane som sersjant i H.M. Kongens Garde i 1973 etter å ha gjennomgått Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag.

Etter plikttjenesten og noen måneder som fenrik, gikk han over i de vernepliktiges rekker hvor han i 11 år var knyttet til Hordaland infanteriregiment nr. 9 som vernepliktig lønnet befal med mobiliseringsplassering i 3. bataljon/IR 9.

I 1985 stilte Haugsdal seg til disposisjon for Hordaland Hei-mevernsdistrikt 09 (HV-09) og fant sin plass som kaptein og avdelingssjef i Nordhordland HV-avsnitt 095 hvor han ble major i 1994. Med avbrudd av utenlandsopphold var dette Oddvar Haugsdal`s vernepliktige stilling fram til 2005 da avsnittsstrukturen i HV ble nedlagt. Etter dette var han disponert som liaison i distriktsstaben ved HV-09.

Oddvar Haugsdal var utdannet lærer, og hadde sin sivile arbeidsplass ved Matre skole. Som sivil var han også en støttespiller for Forsvaret gjennom sin holdning og sitt aktive medlemskap som formann i Nordhordland Forsvars-forening. Hans lærergjerning hadde lange avbrudd med tjeneste i Forsvaret, både nasjonalt og internasjonalt. Han var i tre år fra 1987 til 1990 ansatt ved HV-09s stab på Bergenhus.

For sin varierte og uselviske innsats for Heimevernet ble Major Haugsdal tildelt Heimevernets fortjenestmedalje i 2005.

Sin første internasjonale tjeneste hadde Oddvar Haugs-dal som løytnant og administrasjonsoffiser i Sør Libanon i 1983. Han var tilbake i 1985,1990,1991 og 1992. UNIFIL hhv kontingent 10,15 26. Samt tjeneste som FN observatør i UNTSO.

Sin siste utenlandstjeneste hadde major Haugsdal i 1998-1999 som senior liaisonoffiser i SFOR, stabiliseringsstyrken under NATOs flagg i Bosnia, og han hadde ved sin hjem-komst en samlet tjeneste for fredens sak på 4.5 år under FNs og NATOs flagg.

En klippe i HV`s grunnfjell i Nordhordland har gått bort.

Helge Arne Forberg Oberstløytnant Distriktssjef HV-09

MINNEORD

Generalmajor Bernt I.F. Brovold Generalinspektør for Heimevernet


Mandag 12. november ble kisten til Kristoffer Sørli Jørgensen mottatt på Gardermoen. – Om en aldri har vært pårørerende, er det umulig å forstå sorgen, sa generalmajor Jon Berge Lilland, sjefen for Hærens styrker, under en minneseremoni.

Kristoffer Sørli Jørgensen døde torsdag 8. november da bilen han kjørte traff en veibombe like nord for Meymaneh i Afgha-nistan.

12. november ble kisten fraktet til Garder-moen militære flystasjon med et C-130 Hercules transportfly, og seks soldater fra Hans Majestet Kongens Garde bar kisten inn til en minneseremoni. 30 soldater fra innsatsstyrke Grebe i HV-05, som Sørli Jørgensen var en del av, stod æresvakt.

TAKKET DE PåRØRENDE – Kristoffer løste oppgavene sine på en fremragende måte. Han var entusiastisk,

ansvarsbevisst og humørfylt, sa generalma-jor Lilland i en minnetale.

Lilland beskrev Kristoffer som en person som alltid viste initiativ og tok ansvar.

– Han var veldig fotballinteressert og ar-rangerte en fotballturnering for soldatene og lokalbefolkningen i Meymaneh. Han var svært bevisst på det oppdraget Norge har i Nord-Afghanistan, nemlig å sikre stabilitet og sikkerhet for de som bor i området, sa hærsjefen.

Generalmajoren takket de pårørende for støtten de ga Kristoffer i arbeidet hans.

– Kristoffer ga først og fremst sitt liv for Norge og den nasjonale sikkerheten, un-derstreket han.

Som en gest til lokalsamfunnet der den drepte soldaten var fra, fløy Hercules-flyet lavt over Stange på vei til Gardermoen.

– SPOR SOM ALDRI FORSVINNER - Til stede under seremonien var blant andre forsvarssjef Sverre Diesen, forsvars-minister Anne-Grete Strøm-Erichsen, Forsvarets operative sjef Jan Reksten,

generalinspektør for Hæren, Robert Mood, og familie, venner og kolleger av Kristoffer Sørli Jørgensen.

– Vi kan øve og trene så mye vi vil, men vi kan aldri forsikre oss helt mot menneskets ondskap, var major John Bjerkelis budskap under seremonien.

Bjerkeli er feltprest i Østerdal garnison.

– Fremtiden for dere er brått endret. Det er tillatt å føle sorg, smerte og sinne over det som har skjedd og det som ikke kommer til å skje, sa Bjerkeli til de etterlatte.

Feltprest i Meymaneh og god venn av Kristoffer, major Peder Myren, holdt en rørende tale før kisten ble kjørt bort i en begravelsesbil. Han snakket om hvordan Kristoffer ville gi kameraten en god start på perioden i Afghanistan ved å ta ham med opp til skytebanen. På veien dit traff de to en veibombe.

– Kristoffer har satt spor i oss som aldri vil forsvinne. Vi sørger sammen med dere, og vi gråter sammen med dere, sa han til de pårørende.

// HUnd i inToPS

Av Espen Schiager og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter

– Umulig å forstå sorgenPROSESjON: Kisten med Kristoffer Sørli Jørgensen ble båret ut av flyet av soldater fra Hans Majestet Kongens Garde.


Navn:

Adresse:

Poststed:

Løsningen sendes innen

1.februar til: Heimevernsbladet, Oslo mil/Grev wedelsplass 9, 0015 Oslo (merk: «julekryssord»)


Verner - Vokter - Virker Vi ønsker alle våre lesere en riktig fin julehøytid og et godt nytt heimevernsår! Hilsen HV-bladets redaksjon ved Redaktør Stian B. Støvland journalist Oddbjørn Vistnes journalist Marius Schumann Vannum Grafiker Roy Kenneth S. jacobsen// KuRS Og TAKTiSKE EVAluERingER, lHV Og luHV

Utstrøkne kurs er nylig kansellert.

Kurs og seminarer 4. kvartal 2007 Områdesjefskurs II D 05.11-16.11 Sambandskurs II Område D 05.11-16.11 Troppsjefkurs II MP(FMPA) Se 12.11-23.11 Instruktørkurs II DFS D 14.11-18.11 Kurs taktisk evaluering og veiledning D 19.11-30.11 Stabstroppkurs II D 03.12-14.12 Etterretnings- og sikkerhetskurs område D 03.12-14.12

D – DombåsR – RyggeLu – Lutvann

Se – SessvollmoenHe – HeistadmoenX – Ikke fastsatt

Forklaring til forkortelser:

*Kurs og evalueringer i HV 2008 vil komme i neste nummer. Oversikten var ikke klar da HV-bladet gikk i trykken.


// leder// før oG nå

50 nr. 10, oktober 1957

25 nr. 10, oktober, 1982

TilBakeBlikk

5,56 med mer skal innføres som nytt kaliber i NATO

For noe år siden ble det fattet et prinsippvedtak innen NATO om at 5,56x45 med mer skal innføres som nytt kaliber for håndvåpen. For Norges del blir det imidlertid ikke snakk om noen overgang før ut i 1990-årene, kanskje nærmere år 2000. Etter ar det nye kaliberet er tatt i bruk er det ikke meningen at det umiddelbart skal erstatte det nåværende 7,62 med mer. I flere år fremover skal det nåværende NATO-kaliberet brukes parallelt med 5,56mm, inntil alt av dagens ammunisjon er brukt opp.

HV-05 seiret i landskonkurransen

Det er ikke første gangen Østoppland HV-distrikt er med å kjemper om en topplassering på landskonkurransen i Heimvernet. I år gikk de imidlertid opp som beste lag sammenlagt. Selv om det ble gjort mange gode enkeltmannsprestasjoner av lagmedlemmene, er det nok det jevne mellom de enkelte deltagerne på laget som er styrken. På andre og tredje plass kom Agder, HV-07 og Akershus, HV-04.

Kong Olav V – Norges nye monark For første gang på 577 år ble en monark den 1. Oktober i år gravlagt i Norge. Kong Haakon VII`s gravferd ble et verdig farvel. Den gamle admiral og general ble sent til hvile under militære æresbevisninger som var en gammel kriger verdig.Avdelinger fra Hær, Marine, Flyvåpen og Heimevernet dannet espalier hele veien fra slottet til det siste hvilestedet på Akershus. Mannskaper fra HV-01, HV-02, HV-04, og HV-06 dannet æresvakt fra Festningsporten til Bankplas-sen, sammen med HV-lotter fra Bærum Kvinnelige Heim-vern og Stor-Oslo HV-distrikt.

Region 3Rune Haarstad: 74 83 67 02

[email protected]

Skjer det noe i HV-Norge?Kontakt oss!

Region 2Tore Ellingsen: 51 34 39 05

[email protected] HVSKSTrond Setså: 61 21 76 [email protected] 1

Pål [email protected]

RedaksjonenStian Støvland: 23 09 86 [email protected]

[email protected]

Region 4Rolf Kulseng Ytterstad:

[email protected]


// innHold // x-ord

Navn:

Adresse:

Poststed:

Løsningen sendes innen 1. februar til: Heimevernsbladet, Oslo mil/Grev wedelsplass 9, 0015 Oslo (merk: «kryssord»)

Løsning x-ordforrige nummer

VINN HV-KNIV

I dette kryssordet kan du vinne en fleecejakke, nøkkelbånd, laserpeker, penn og sitteunderlag.

Heimevernsbladet gratulerer

Blant mange riktige løsninger på x-ordet i nr. 4 2007, ble det plukket ut en vinner: Kenneth Furunes, Steinkjer. Premie på vei i posten. HV-bladet gratulerer!

Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn.

Bestilling Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke porto og gebyr.

Bankgirokonto 9001.06.33612. Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til Landsrådet på 23 09 69 98.

PROFILERINGSARTIKLER

Landsrådet for Heimevernet www.landsraadet.no / [email protected]

Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972

Priser Jakkenål 50,-/stk. Flate og buede merker 50,-/stk. Slipsklemme 80,-/stk. Mansjettknapper 150,-/stk. HV-belte 215,-/stk. Norges Regenter 120,-/stk.


w

To i HVU

Knut Erling Liodden (20)– HVU er et litt tøffere alternativ til speder’n. Jeg liker å være ute på tur, og her får vi trent en del, og selvsagt skutt med AG3. Jeg har vært med i omtrent tre år nå, og skal inn til førstegangstjeneste etter lærling-tiden min.

Shirin Lindseth (17)– Jeg har alltid vært veldig aktiv, og drevet med håndball, fotball, teater, dans og gitar for å nevne noe. Nå har jeg sluttet md meste, men fortsetter i HVU. Etter videregående skal jeg kanskje begynne på befalskole.

Med 50-årsjubileum like rundt hjørnet er HV-02s ungdomsavdeling «Rekruttbatteriet» landets eldste HVU-avdeling. Les mer på www.rekruttbatteriet.com

«Hvorfor er du med i Heimevernsungdommen?»

B-BLADReturadresse:HV BLADETOslo MIL / Grev Wedelsplass 90015 Oslo

FLyTTE?Meld ny adresse til Folkeregisteret.Skal du flytte ut av ditt distrikt? Husk: Innlevering av våpen og ammunisjon før avreise!

fire På øVelSe

Oddgeir Høyland, Stavanger

Frode Håland, Time

- Jeg savnet militæret etter førstegangstjenesten. Så men-er jeg at jeg får en god militær utdannelse i Heimevernet. I tilegg er det en god plattform for utenlandstjeneste.

- Rett og slett fordi det er kjekt, bra driv og høyt nivå. Vi har mye moro.

- Det lurer jeg også litt på. Fart spenning og action. Ett glimrende fritids alternativ.

Tom Hetlevik, Sandnes

Erik Byrkjeland, Haugesund«Hvorfor er du med i Osprey?»

- Fordi det er gøy, inspirerende og lærerikt.

Foto

: Veg

ar S

chw

artz

Documents

2007 6: HVs evalueringsregime 30: Homofil i Forsvaret … Odd Hermann Kristiansen (t.v.) fikk Heimevernets plakett i sølv for sin innsats i HV av major Magne Larsen. Foto: roar Maasø