2009-04 Midtøsten i fokus

www.miff.noPorten til Midtøsten er Nordens største nettside

om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Nr. 4/2009 35. årgang

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Utgitt av Med Israel for fred

Mahmoud Abbas (t.v.) har fortalt åpent at han avviste en tilnærmet full israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden i de hemmelige fredsforhandlingene med Israel i 2007 og 2008. (Foto: GPO)

Nok en gang har en palestink leder avvist en statsdannelse på hele Gaza-stripen og tilnærmet hele Vestbredden. Det skjedde forrige gang i 2001, da Yasser Arafat avviste Clintons fredsplan. Ifjor skjedde det igjen under de hemmelige forhand-lingene mellom Mahmoud Abbas og Ehud Olmert. Ifølge Abbas ble han vist kart av Olmert som viste 97 prosent av

Vestbredden som en palestinsk stat. De siste prosentene skulle erstattes med kor-ridor til Gaza-stripen og områder andre steder. Abbas avviste tilbudet. Hans mål er å flytte millioner av palestinere inn i selve staten Israel, slik at Israel opphører å være en jødisk stat.HVA ABBAS SA NEI TIL SIDE 6

GODTAR IKKE JØDISK STAT SIDE 10-11

Abbas sa nei tilen palestinsk stat

Netanyhus krav Det vil ikke bli noen palestinsk stat dersom ikke palestinerne anerkjenner Israel som det jødiske hjemland og løser sitt flyktningeproblem utenfor Israels grenser. SIDE 2 og 3

Boikott av Israel får ikke gjennomslag Importen fra Israel falt i første halvår, men mindre enn importen fra resten av verden.

SIDE 5

- En jødisk stat blir mål for alle terrorister - En jødisk stat vil bli målet for alle terrorister, sier Egypts president Hosni Mubarak.

SIDE 10 og 11

De norske partiene og Israel Se hva de norske partiene skriver om Israel og Midtøsten i partiprogrammene.

SIDE 12 og 13

Jihad i barnehagen Barnehagebarn på Gaza- stripen dreper "israelske soldater". SIDE 8

2 MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009 PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Statsminister Benjamin Netanyahu erklærte sin støtte til opprettelse av en demilita-risert palestinsk stat under sin tale på Bar-Ilan universitetet søndag 14. juni.

Av Conrad Myrland

Likud-lederen ba om internasjo-nale garantier for at en framtidig palestinsk stat vil være uten en mulighet til å importere raketter, å sette opp en hær, stenge deres luftrom for Israel eller inngå militære allianser med Israels fiender.

Iran er den største trusselNetanyahu innledet talen med å påpeke israelernes ønske om fred. ”Våre profeter gav verden en visjon om fred, vi hilser hver-andre med ønske om fred og våre bønner avsluttes med ordet fred,” sa Netanyahu.

I statsministerens øyne er Iran den største trusselen mot denne freden. ”Den største trusselen Israel, Midtøsten og hele verden og menneskeheten står overfor, er blandingen av radikal islam og atomvåpen.”

Men Netanyahus tale skulle ikke dreie seg om Iran eller den israelske regjeringens tiltak i møte med finanskrisen. Den skulle dreie seg om forholdet mellom Israel og de nærmeste naboene.

Vil møte arabiske ledereNetanyahu startet med å erklære sin fulle støtte til ”ideen om en regional fred” som USAs presi-dent Barack Obama leder.

- I dag vender jeg meg til de arabiske lederne og sier: La oss møte hverandre. La oss snakke om fred og la oss skape fred. Jeg er klar til å møte dere når som helst. Jeg er villig til å dra til Damaskus, til Riyadh, til Beirut,

hvor som helst - inklusiv Jerusa-lem, sa Netanyahu. Han mener økonomisk samarbeid mellom statene i området kan bli et viktig element for oppnå ”en politisk fred”.

Nekter oss statDeretter henvendte Israels stats-minister seg mot de palestinske myndighetene.

- La oss begynne forhandlinger straks uten forhåndsbetingelser. Israel er forpliktet på våre inter-nasjonale avtaler og forventer at alle parter oppfyller sine forplik-telser, sa Netanyahu.

- Vi ønsker å leve i fred, som gode naboer. Vi ønsker at våre barn og deres barn aldri mer skal oppleve krig.

Netanyahu gav en forklaring på hvorfor det fortsatt er konflikt mellom israelere og palestinere, mer enn seksti år etter at Israel ble opprettet.

- Den enkle sannheten er at årsaken til konflikten var, og fortsatt er, at man nekter å aner-kjenne at det jødiske folket har rett til å ha sin egen stat i deres historiske hjemland, sa Neta-nyahu. Han minnet om at hele den arabiske verden avviste FNs

delingsforslag i 1947. Det jødiske samfunnet i det daværende bri-tiske mandatområdet tok imot nyheten med gledesdans.

- Araberne avviste enhver jødisk stat, med hvilken som helst grenser, slo Netanyahu fast.

- De som tror at fiendskapet mot Israel er et resultat av at vi er i Judea, Samaria og Gaza-stripen, blander årsak og virkning, sa statsministeren. Angrepene mot Israel startet lenge før en eneste israelsk soldat hadde satt sine føtter på Vestbredden. Allerede fra 1920-tallet ble det jødiske

samfunnet i mandatområdet utsatt for terrorangrep.

Egypt og Jordan har forlatt den fiendtlige ringen som omgir Israel, men det har ikke palesti-nerne gjort.

- Jo nærmere vi kommer en avtale med dem, jo lenger trek-ker de seg bort og øker kravene så de er uforenelige med et virke-lig ønske om å avslutte konflik-ten, sa Netanyahu.

Andre tilbaketrekningerIsrael er blitt fortalt at tilbake-trekninger er nøkkelen til fred med palestinerne.

Netanyahu sier ja til dem ilitarisert palestinsk stat

Statsminister Benjamin Netanyahu og EUs utenrikssjef Javier Solana. Netanyahu krever internasjonale garantier for at en framtidig palestinsk stat skal forbli demilitarisert. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

USAs president Barack Obama krever full stans i utbygging i de israelske bosetningene på Vestbredden.

Av Conrad Myrland

Statsminister Benjamin Netany-ahu svarer at Israel ikke har planer om å bygge nye bosetninger eller ekspropriere tilleggsområder for eksisterende bosetninger. Likevel vil Israel tillate at eksisterende bosetninger vokser innenfor tidli-gere godkjente arealplaner. Bebo-

erne i bosetningene må få leve ”normale liv”, mener Netanyahu.

Hvorfor er den israelske regje-ringen villig til å ofre godvilje hos Obama-administrasjonen for at nye ungdomskull med noen tusen bosettere skal få bosette seg i nærheten av sine foreldre i eksisterende bosetninger? Kan ikke bosetternes barn like gjerne bosette seg innenfor våpenhvile-linjene fra 1949?

Resolusjon 242Spørsmålet er hva Israel vil få til gjengjeld for en slik innrømmelse.

Da FN-resolusjon 242 ble vedtatt i november 1967 gav stormaktene bevisst åpning i ordlyden for at Israel ikke nødvendigvis måtte trekke seg ut av alle landområ-dene de vant i forsvarskrigen noen måneder tidligere. Dette gav Israel grunn til å tro at de kunne beholde deler av områdene for å sikre forsvarbare grenser.

Andre tilbaketrekningerIsrael har gjentatte ganger truk-ket seg tilbake fra områdene som ble erobret fra Egypt og Jordan. I 1982 var israelske styrker helt ute

av Sinai, og hadde dermed forlatt 90 prosent av områdene. Til gjen-gjeld fikk Israel en kald fred med Egypt.

På 1990-tallet trakk Israel seg ut av det meste av Gaza-stripen, pluss de seks store palestinske byene på Vestbredden. Til gjen-gjeld fikk Israel et løfte om stans i terror. I løpet av de neste 30 månedene drepte palestinere flere israelere enn det som var drept det forgående tiåret.

I stedet for å presse palesti-nerne til å oppfylle sine forplik-telser, krevde norske regjeringer

og resten av verden flere israelske tilbaketrekninger.

Til slutt ble palestinerne lovet hele Gaza-stripen og mer enn 90 prosent av Vestbredden, inklusiv deler av Jerusalem. Til gjengjeld fikk israelerne en terrorkrig mot seg som drepte flere sivile isra-elere enn de 50 forgående år til sammen. Kravene ble fortsatt rettet mot Israel, samtidig som internasjonal bistand finansierte skolemateriell og tv-produksjo-ner i de palestinske selvstyremyn-dighetene som klart undergraver freden ved å oppforde til hat.

Hvorfor er ”naturlig vekst” i bosetninger så viktig for Israel?

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN 34-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

- Vi trakk oss tilbake. Men fakta er at alle tilbaketreknin-gene ble møtt med en massiv bølge av terror, selvmordsbom-bere og tusenvis av raketter, sa Netanyahu.

- I år 2000 og i fjor foreslo Israel en nesten total tilbaketrekning i bytte med en slutt på konflikten, og to ganger ble vårt tilbud avvist. Vi evakuerte hver eneste tomme jord på Gaza-stripen, vi avviklet titalls bosetninger og evakuerte tusenvis av israelere fra deres hjem, og som svar fikk vil et regn av raketter mot våre byer, lands-byer og barn. Påstanden om at tilbaketrekninger fra landområ-der vil gi fred med palestinerne, eller i det minste fremme freden, har hittil ikke stått virkelighetens prøve, sa Netanyahu.

- Tilbaketrekninger har ikke redusert hatet mot oss, og med sorg må vi innse at selv ikke moderate palestinere er klar til å si de enkle ordene: Israel er nasjonalstaten for det jødiske folk, og slik vil det fortsette å være, la statsministeren til.

Vil ha anerkjennelseFor at det skal bli fred, må pales-tinske ledere vise mot. Neta-nyahu mener de må si: ”Nå har vi hatt nok av denne konflikten. Vi anerkjenner retten det jødiske folk har til sin egen stat i dette landet, og vi er klar til å leve ved siden av dere i virkelig fred.”

- Jeg lengter etter det øyeblikk når palestinske ledere sier disse ord til vårt folk og deres eget folk. Da vil det bli åpnet en vei for å løse alle problemene mellom våre folk, samme hvor kompliserte de måtte være, sa Netanyahu.

Ingen flyktninger tilbakeNetanyahu-regjeringens første grunnleggende krav er en offent-lig, bindende og klar palestinsk anerkjennelse av Israel som nasjonalstaten for det jødiske folk.

- For at denne erklæringen skal få praktisk betydning, må det også være en klar forståelse at det palestinske flyktningepro-blem må bli løst utenfor Israels grenser. For det er klart at alle krav om å bosette palestinske flyktninger inne i Israel under-graver Israels fortsatte eksistens som staten til det jødiske folk, forklarte Netanyahu.

Likud-lederen påpekte at Israel har blitt en løsning for jødiske flyktninger fra den arabiske verden. Det er derfor rettferdig og logisk at det palestinske flykt-ningeproblem blir løst utenfor Israels grenser.

- Jeg tror dette humanitære problemet kan bli permanent løst med godvilje og internasjo-nal bistand, sa Netanyahu.

Judea og Samaria er landet til jødenes forfedreFør regjeringssjefen kom inn på palestinernes rettigheter, påpekte han den historiske tilknytningen jødene har til landet. ”Judea og Samaria, stedene hvor Abraham, Isak og Jakob, David og Salomo, Jesaja og Jeremia levde, er ikke fremmede for oss. Dette er landet til våre forfredre.”

Netanyahu gav en liten indi-rekte korreks til president Barack Obama, som for ti dager siden pekte ut Holocaust som foran-ledningen til at Israel ble oppret-tet.

- Det jødiske folks rett til en stat i Israels land kommer ikke fra katastrofene som har rammet vårt folk. Sant nok, gjennom to tusen år led det jødiske folk utdrivninger, pogromer, blod-anklager og massakrer som kuli-minerte i Holocaust - en lidelse som ikke har noen parallell i menneskehetens historier. Det er dem som sier at staten Israel aldri ville bli opprettet hvis det ikke var for Holocaust. Men jeg sier at dersom staten Israel hadde blitt etablert tidligere, ville ikke

Holocaust ha skjedd. Denne tra-giske historien med maktesløshet forklarer hvorfor det jødiske folk trenger en suveren makt til selv-forsvar. Men vår rett til å bygge en suveren stat her, i Israels land, kommer fra et enkelt faktum: dette er hjemlandet til det jødiske folk, det er her vår identitet ble skapt, sa Netanyahu.

To folk side ved side- Men vi må også si hele sannhe-ten, fortsatte han.

- I dette hjemlandet bor et stort palestinsk samfunn. Vi ønsker ikke å herske over dem, vi ønsker ikke å styre deres liv, vi ønsker ikke å tvinge verken vårt flagg eller vår kultur på dem. I min fredsvisjon, i dette lille landet vårt, bor to folk i frihet, side ved side, i vennskap og gjensi-dig respekt. Begge vil ha sitt eget flagg, sin egen nasjonalsang, sin egen regjering. Ingen vil true sikkerheten eller overlevelsen til den andre, sa Netanyahu.

Statsministeren erkjente at det er ulike syn i Israel på hvordan man skal forholde seg til jøde-nes rett til landet og palestinerne som bor i samme området. Han presenterte likevel de kravene han mener det er ”bred enighet om i det israelske samfunnet”.

Demilitarisert statDet første kravet er anerkjennelse. Palestinerne må klart og utvety-dig anerkjenne Israel som staten for det jødiske folk. Det andre prinsippet er demilitarisering. Landområdet under palestinsk kontroll må være demilitarisert med ugjennomtrengelige sikker-hetsforordninger for Israel.

- Uten disse to betingelsene er det fare for at en væpnet pales-tinsk stat vil vokse from som blir nok en terrorbase mot den jødiske stat, slik som den på Gaza-stripen. Vi ønsker ikke Kassam-raketter mot Petach Tikva, Grad-raketter på Tel Aviv

eller raketter mot Ben-Gurion flyplass. Vi ønsker fred. For å oppnå fred må vi sikre at palesti-nerne ikke blir i stand til å impor-tere raketter til deres territorium, å sette opp en hær, stenge deres luftrom for oss eller inngå mili-tære allianser med slike som Hiz-bollah og Iran. På dette punktet er det også bred enighet i Israel, sa Netanyahu.

Statsministeren henvendte seg til det internasjonale samfunnet generelt, og til USA spesielt, med krav om klare løfter om at en framtidig palestinsk stat vil være demilitarisert - uten en hær, uten kontroll over eget luftrom, med effektive sikkerhetstiltak for å hindre våpensmugling inn til området og uten mulighet til å inngå militære allianser.

- Uten dette vil disse områ-dene før eller senere bli et nytt Hamastan. Og det kan vi ikke akseptere, sa Netanyahu.

- Dersom vi får denne garan-tien når gjelder demilitarisering og Israels sikkerhetsbehov, og dersom palestinerne anerkjenner Israel som staten for det jødiske folk, da vil vi være klar for å nå en løsning i en framtidig fredsavtale hvor en demilitarisert palestinsk stat eksisterer ved siden av den jødiske staten, lovte Netanyahu.

Et udelt JerusalemNår det gjelder andre sluttstatus-spørsmål, forklarte Netanyahu sin innstilling slik:

Jerusalem må forbli en forent hovedstad til Israel med fortsatt religiøs frihet for alle religioner.

Israel trenger forsvarbare grenser. Spørsmålet om landom-råder må bli avklart i en endelig fredsavtale. I mellomtiden har ikke Israel planer om å bygge nye bosetninger eller ekspropriere tilleggsområder for eksisterende bosetninger. Israel vil likevel til-late at eksisterende bosetninger vokser innenfor tidligere god-kjente arealplaner.

- Bosetterne er verken fiender av folket eller fiender av fred. Nei, de er en integrert del av folket, prinsippfaste pionerer i den zionistiske befolkning, sa Netanyahu.

- Dersom palestinerne vender seg mot fred - ved å bekjempe terror, styrke myndighetene og rettssystemet, utdanne sine barn for fred og stanse hatbudskapene mot Israel - vil vi gjøre vår del med å gjøre alt for å legge til rette for bevegelsesfrihet og tilgang, for å gjøre dem i stand til å utvi-kle sin økonomi, sa Netanyahu.

Statsministeren utfordret de palestinske selvstyremyndighe-ter til å gjenopprette lov og orden på Gaza-stripen og nedkjempe Hamas.

- Israel vil ikke sitte ved for-handlingsbordet med terroris-ter som er ute etter å ødelegge oss, sa Netanyahu. Han påpekte at Hamas nekter Røde Kors å besøke den kidnappede israelske soldaten Gilad Shalit, som har sittet tre år i fangenskap på Gaza-stripen.

Vi vil oppleve fred- Vårt folk har allerede bevist at vi kan gjøre det umulige. I løpet av de siste 61 årene har vi kon-stant forsvart vår eksistens, vi har utført mirakler. Våre microchips gir kraft til verdens datamaski-ner. Våre medisiner helbreder sykdommer som man før trodde var uhelbredelige. Våre drypp-vanningssystemer gir tilbake livet til ørkenområder over hele verden. Israelske forskere utvider grensene for menneskets kunn-skap. Dersom bare våre naboer tar imot vår oppfordring - vil også fred være innenfor vår rek-kevidde, sa Netanyahu.

- Med Guds hjelp vil vi ikke mer oppleve krig. Vi vil oppleve fred, avsluttet Netanyahu.

Les de ulike reaksjonene på talen på www.miff.no.

Netanyahu sier ja til dem ilitarisert palestinsk stat

Hvorfor er ”naturlig vekst” i bosetninger så viktig for Israel?I 2005 trakk Israel alle bosettere

og militærstyrker helt ut av Gaza-stripen. Til gjengjeld skrev presi-dent George W. Bush et brev til Ariel Sharon hvor han uttrykte de samme tankene som diplomatene bak FN-resolusjon 242 hadde hatt i 1967: ”Det er urealistisk å forvente at resultatet av forhand-linger om en endelig status vil bli en full og hel tilbakevending til våpenhvilelinjen fra 1949.”

Ved å kreve full stans i alle bosetninger har Obama i prak-sis nullet ut Bushs løfte, og Israel sitter igjen med Kassam-rakettene

til Hamas som den eneste gjen-gjeld for Gaza-evakueringen.

Det er alle disse bitre opplevel-sene som gjør israelerne lite vil-lige til å gjøre kompromisser før de vet hva de får i gjengjeld.

Hva får Israel i gjengjeld?Hvorfor vil stans i naturlig vekst i bosetningene være et israelsk kompromiss?

Siden det internasjonale sam-funnet ser ut til å avvise juste-ringer på våpenhvilelinjene fra 1949, er det å flytte inn nok folk i viktige områder det eneste håpet

Israel kan ha om å beholde dem. For det andre vil Israel med å fryse veksten signalisere at de store bosetningsblokkene er et forhandlingstema, og at forsvar-bare grenser ikke nødvendigvis er en rød linje. Til slutt vil det også innebære en konfrontasjon med bosettere, som det israelske folket bare er villig til å ta hvis de virke-lig får noen gevinst av det.

Obama har ikke tilbudt Israel noe konkret til gjengjeld for stans i bosetningsvekst. Han snak-ker om at det vil legge til rette for større press på Iran og hjelpe

arabiske stater til å normalisere sitt forhold til Israel, men Israel har ingen garantier for at dette vil skje. Israelerne har hatt nok av å gjøre innrømmelser i bytte mot tomme løfter.

Kompromiss mulig?Washington Post tror det er mulig å finne et kompromiss for Obama og Netanyahu. Ved å insistere på et fullstendig byggeforbud ”risike-rer administrasjonen å kjøre seg fast i en stor krangel med sin alli-erte, samtidig som de gir arabiske regjeringer og palestinerne en god

unnskyldning til å ikke gjøre sine egne innrømmelser. Det er også et spørsmål om en fullstendig frys i bosetninger er praktisk nødven-dig. Palestinske forhandlere har allerede innrømmet at mange av [bosetter]byene vil bli annektert av Israel i en framtidig avtale, det gjorde også de tidligere presiden-tene Bill Clinton og George W. Bush,” skrev avisen i sin lederar-tikkel 7. juni.

Hovedkilde: Evelyn Gordon i Jerusalem Post 10. juni 2009.


USA planlegger flere sanksjonerDersom Det hvite hus ikke får positive tilbakemeldin-ger fra Teheran innen siste uke av september, vil myn-dighetene i Washington mobilisere en internasjo-nal koalisjon for strengere sanksjoner mot den islam-ske republikken.

- Inntil slutten av septem-ber må vi gi diplomatiet en sjanse, sier en israelsk tje-nestemann.

Nye amerikanske sanksjoner vil etter alt å dømme ha som første mål å begrense Irans mulighet for å importerte raffinerte oljeprodukter. Selv om Iran har store oljereserver, har de bare begrenset raffine-rikapasitet. Amerikanerne vurderer også å forby for-sikring av handelsavtaler med Teheran, noe som vil gjøre det vanskelig for andre land å inngå større avtaler. USA kan også komme til å innføre sank-sjoner mot enkeltfirmaer som har handelsforbindel-ser med Iran.

En neste tilstramming av eventuelle sanksjoner kan være å forby iranske skip å gå til kai i vestlige havner, eller forby iranske fly å lande på vestlige flyplasser, ifølge Ha’aretz.

Fredag 31. juli 2009 Conrad Myrland

Hva ligger bak den palestinske splittelsen?Det er vanlig å beskrive den palestinske splittelsen som et ideologisk skille mellom den sekulære, nasjonalis-tiske bevegelsen (Fatah) og den religiøse, funda-mentalistiske bevegelsen (Hamas). Israeleren Moshe Elad mener splittelsen i virkeligheten dreier seg om hvilken sak som skal være på topp av palestiner-nes nasjonale agenda. Skal man fokusere på retten til å vende tilbake [for 1948-flyktningene og deres mil-lioner av etterkommere] eller behovet for å holde på landet?

For dem som vil holde på landet er israelske utpos-ter og bosetninger det største problemet, og det er her president Barack Obama har satt inn presset. Dersom Israel bøyer av vil Obama være tilfreds, men det er bare halvdelen av den palestinske befolknin-gen som vil akseptere en slik løsning, påpeker Elad i Yedioth Aharonoth.


Det finnes mange velfungerende stater i verden som er langt mindre i areal enn Vestbredden.

Av Conrad Myrland

Dersom Yasser Arafat hadde akseptert Bill Clintons fredsplan i 2001 eller Mahmoud Abbas hadde akseptert Ehud Olmerts fredstilbud i 2008, kunne pales-tinerne fått sin stat på 93-97 pro-sent av Vestbreddens areal, hele Gaza og noe av Israel. Abbas og Olmert bekrefter begge at de så på kart med grenseforslag til en palestinsk stat i denne størrelses-orden.

Palestinske talsmenn klager over at Israel ikke har gitt pales-

tinerne utsikter om å få en sammenhengde stat. Israelske bosetninger og ”apartheid-veier” deler opp Vestbredden i ”bantu-stater”, blir det hevdet. Opplys-ningene som palestinernes egen leder gir til Washington Post beviser at Israel så sent som i 2008 har gitt palestinerne tilbud om en sammenhengende stat på nesten hele Vestbredden. Proble-met var bare at Abbas sa nei.

Vestbreddens areal er 5.860 kvadratkilometer. Dersom Israel, i en endelig fredsavtale, skulle beholde så mye som 7 prosent av området, ville palestinerne ha sittet igjen med 5.450 kvadratki-lometer.

Selv om dette arealet kun er en fjerdedel av Israels areal, er det

mange velfungerende stater som er mye mindre. Her er en liste over noen relativt kjente:

Luxemburg 2.586 kv.km. Færøyene 1.399 kv.km. Hong Kong 1.092 kv.km. Singapore 693 kv.km. Andorra 468 kv.km. Liechtenstein 160 kv.km. San Marino 61 kv.km. Monaco 2 kv.km. Olmert sier han tilbød Abbas

å kompensere landområdene Israel vil beholde på Vestbredden med landområder andre steder, og med en åpen korridor mellom Vestbredden og Gaza-stripen. Arealet til Gaza-stripen er 360 kvadratkilometer.

Til sammen kunne en pales-tinsk stat ha endt opp med et areal rundt 6220 kvadratkilome-

ter. Dette tilsvarer 67 prosent av arealet til Kypros, 60 prosent av arealet til Libanon og 57 prosent av arealet til Kosovo.

Arafats avvisning av Israels fredstilbud i 2000/2001, de sta-dige angrepene fra Gaza-stripen etter tilbaketrekningen i 2005 og den siste avvisningen av Olmerts tilbud får de fleste israelere til å tenke at palestinerne ikke bare kjemper for en egen stat på Gaza-stripen og Vestbredden - de kjemper for at den eneste jødiske staten i verden skal få arabisk flertall. Dette målet kommer spe-sielt til uttrykk gjennom kravet om ”rett til å vende tilbake” for 1948-flyktningene og deres mil-lioner av etterkommere.

Kilde for arealtallene er The World Factbook fra CIA.

Palestinernes leder Mahmoud Abbas har fortalt åpent at han avviste en tilnærmet full israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden i de hemmelige fredsforhandlingene med Israel i 2007 og 2008.

Av Conrad Myrland

Abbas opplyste til Washington Post i slutten av mai 2009 at stats-minister Ehud Olmert viste ham kart med forslag om en pales-tinsk stat på 97 prosent av Vest-bredden.

I juni har Olmert bekreftet at han vist kart med forslag til land-fordeling, men sier til Newsweek at Israel ville beholde 6,3 til 6,5 prosent av Vestbredden. Disse arealene skulle kompenseres med landområder andre steder, og med en åpen korridor mellom Vestbredden og Gaza-stripen.

Vi har påstanden til Abbas og påstanden til Olmert. Om kartet viste 93,5 prosent eller 97 prosent av Vestbredden som palestinsk stat er underordnet.

Saken er at Abbas avviste tilbu-det om en tilnærmet full israelsk tilbaketrekning fra Vestbred-den. Også Yasser Arafat avviste

liknende tilbud i president Bill Clintons fredsplan i 2000/2001.

FlyktningerI Washington Post-intervjuet hevdet Abbas at Olmert aksep-terte prinsippet om palestinske flyktningers ”rett til å vende til-bake” til Israel, og at Olmert var villig til å ta imot tusenvis av flyktninger.

Dette blir avvist av Olmert.- Jeg tilbød bare palestinerne

å ta imot ”et veldig, veldig lite antall” flyktninger, men jeg avviste prinsippet om en omfat-tende ”rett til å vende tilbake”, sier Olmert. Olmert sier han ville

la noen få flyktninger fra 1948 slippe inn som en ”humanitær gest” til PA.

JerusalemOlmert opplyser at hans siste tilbud til palestinerne inneholdt et forslag om deling av suvereni-tet over de hellige stedene i Jeru-salem mellom Israel, PA, USA, Saudi-Arabia og Jordan. Ingen av partene skulle hevde noen eksklusiv suverenitet over områ-dene.

Abbas sa til Washington Post at han hadde avvist Olmerts freds-tilbud fordi ”avstanden [mellom partene] var for stor”.

Hva Mahmoud Abbas sa nei til

Er Vestbredden for liten til en stat?

I begynnelsen av august hadde Fatah sin 6. generalforsamling, 20 år etter den forrige.

Av Odd Myrland

Fatah er det største partiet i PLO. Det var Fatah-partiet Arafat ledet så lenge han levde, og nå er Mah-moud Abbas lederen.

På grunn av trykketiden må vi skrive dette før generalfor-samlingen er helt ferdig. Vi får blant annet ikke med oss val-gene. Noen av problemstillingen som ligger under valgene kan du finne i artikkelen Gamle ekstre-mister i Fatah på side 11. Den handler altså om de lederne som har vært hittil. Hvordan general-forsamlingen valgte, kan du se på miff.no.

Ett valg har alllerede blitt avholdt: Mahmoud Abbas er enstemmig gjenvalgt som leder for Fatah.

Delegatene fra Gaza ble nektet av Hamas-styret der å komme til møtet.

De kommentarene vi har skre-vet, bygger i hovedsak på stoffet Khaled Abu Toameh har hatt i Jerusalem Post. Toameh er selv muslimsk araber – palestiner. Han er også en dyktig reporter.

JerusalemFatahs generalforsamling har vedtatt at Jerusalem er en inte-grert del av det palestinske hjem-landet og at Fatah vil hindre Israels arbeid med å endre byens arabiske og islamske karakter. Jerusalem er en ”rød linje” som ingen kan gå over, altså et mini-mumskrav som må oppfylles. Jerusalem er den evige hovedsta-den i Palestina og i den arabiske, islamske og kristne verden.

Fatah vil fortsette å påta seg ofre ”til Jerusalem kommer tilbake til palestinerne uten bosettere og bosetninger”, altså uten jøder.

Det sies ikke noe om dette gjel-der bare de delene av Jerusalem hvor jøder var utestengt fram til 1967 eller om hele Jerusalem er med. Uansett vil nok dette ikke gjøre det lettere å inngå kompro-misser for fred.

ProgrammetGeneralforsamlingen vedtok et nytt program for Fatah. Der godtar man en palestinsk stat ved siden av Israel.

Programmet sier også at mot-standskamp med vold er en ret-tighet, men fredelig motstand skal brukes der det er mulig.

Væpnet fløyAksa Martyrbrigader har fått offisiell status som Fatahs væp-nede fløy. Brigadene har et stort antall terrorhandlinger bak seg. Den ble opprettet da den 2. inti-fadaen begynte i år 2000. Tidli-gere har lederskapet i Fatah sagt at brigadene skulle oppløses.

KonklusjonAbu Toameh har fulgt konferan-sen, og mener at møtene viser at Fatah ennå ikke er klar til å være regjeringsparti i en stat. Det er altfor mye tom retorikk og slag-ord som passer bedre i en revo-lusjonær bevegelse. Det er lite konkret om hva man skal gjøre med økonomiske problemer, korrupsjon, inkompetanse m.m. Nesten alle problemer skylder man på Israel og på Hamas, det er lite selvransakelse.

Vår kommentar til slutt: Ved siden av Jerusalem er det van-skeligste punktet fremdeles dette med at alle arabiske flyktninger fra 1948 og alle deres etterkom-mere skal ha en ”rett til å vende tilbake” til selv Israel som ingen andre flyktninger har. Så lenge dette kravet står fast, er en ekte fred umulig.

Fatahs 6. generalforsamling


MED ISRAEL

FOR FRED

Med Israel for fred (MIFF)Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radio programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.- MIFF støtter en løsning av flyktninge problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.- MIFF er partipolitisk uavhengig.Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.Les mer på www.miff.no.

StyrelederMorten Fjell Rasmussen, Bergen92 24 39 63 | [email protected]

NestlederGabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | [email protected]

Daglig leder/ nettredaktørConrad Myrland, Drammen41 17 67 80 | [email protected]

Medlemspriser 2009MIFF Medlem 295,-MIFF Familie 400,-MIFF Pensjonist 195,-MIFF Pensjonist Familie 245,-MIFF Student 195,-MIFF Student Familie 245,-MIFF Avis MØIF 195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101,3006 DrammenKontonummer 7877.06.54539Org. nr. 970 550 232

Midtøsten i fokus er utgitt sammen-hengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred».I år 2009 kommer seks utgaver.

Redaktør Midtøsten i fokusOdd MyrlandMob. 95 88 69 77, [email protected] Redaksjon avsluttet: Mandag 10. august 2009

HovedkilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

RettigheterDet er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Ut av GrasrotandelenMIFF faller ut av Grasrotandelen fra 31. august, fordi vi er en nasjonal organisasjon. MIFF håper å få registrert noen av våre lokallag i Grasrotandelen på sikt.

MIFFs møtekalenderFor full møteoversikt, se miff.no.

MIFF Oslo har vanligvis siste tirs-dag i måneden som fast møtedag. MIFF Stavanger har møter 7. september, 21. september, 2. november og 7. desember. Møtet 21. september blir med Peter Beck.

18. augustMIFF Arendal arrangerer debatt med aktuelle politikere. MIFF Arendal planlegger de neste møter 15. september, 6. oktober, 3. november og 1. desember.

1. septemberMIFF Tønsberg har møte i Stens-armen 1 fra kl. 18.00. Foredrag av Israels ambassadør Michael Eligal fra kl. 18.30. 26. og 27. septemberMIFF-forum i Kristiansand. Peter Beck, tidligere journalist i Aftenposten, holder foredrag. Det gjør også andre deltakere. Følg med på informasjon på miff.no.

1. oktoberMIFF Kristiansand har møte i Byhallen kl. 19.00. 12. til 23. oktoberMIFF arrangerer gruppereise til Israel i samarbeid med Hjelp Jødene Hjem. Se miff.no eller ta kontakt med Sabra Fokus Reiser for mer informasjon. Tlf. 38 12 56 60

5. novemberMIFF Kristiansand har møte i Byhallen kl. 19.00.

3. desemberMIFF Kristiansand har møte i Byhallen kl. 19.00.

Følg med på miff.no for andre møter arrangert av MIFF.

Den samlede norske vare-importen gikk ned med 13,5 prosent i første halvår. Importen fra Israel er ned kun 10,7 prosent i forhold til de første seks månedene av rekordåret 2008, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Av Conrad Myrland

Siden begynnelsen på dette tiåret har flere ulike norske organisasjo-ner arbeidet for boikott av Israel. I samme periode har importen fra den jødiske staten stabilisert

seg på et nivå som er mellom 100 og 200 millioner kroner høyere enn da boikottaksjonene startet.

Det knyttet seg spenning til importtallene som SSB la fram for første halvår. Ville krisen i verdensøkonomien og den inter-nasjonale fordømmelsen Israel høstet for sin Gaza-offensiv i januar til sammen føre til kraftig nedgang i importen?

Alle som ivrer for norsk sam-handel med Israel kan puste lettet ut. Importen fra Israel faller mindre enn den generelle impor-ten.

Første halvår 2008 importerte Norge varer fra Israel for 425 millioner kroner. I årets første

seks måneder viser foreløpige tall at importen ble 380 millioner kroner, en nedgang på 10,7 pro-sent. Til sammenligning faller norsk import fra Europa med 16,1 prosent.

Ser vi på tallene for norsk eksport til Israel er tallene enda mer gledelige. Samlet norsk eksport (utenom skip, oljeplatt-former, råolje, kondensater og naturgass) gikk ned 18 prosent i første halvår. I samme periode økte eksporten til Israel med 34 prosent! Eksporten gikk opp fra 184 millioner kroner i første halvår av 2008 til 247 millioner kroner i første halvår av 2009.

Er Vestbredden for liten til en stat?

Importen fra Israel faller mindre enn generell import

Alle som ivrer for norsk samhandel med Israel kan puste lettet ut. Importen fra Israel faller mindre enn generell import, og eksporten øker med 34 prosent. (Foto: GPO)


Israel har laget forsvarsskriftIsraelske myndigheter offentliggjorde torsdag et eget forsvarsskrift omkring Gaza-operasjonen mot Hamas i desember og januar. Den 160 sider lange rapporten i PDF-format er tilgjengelig fra nettsidene til israelsk UD.

- Rapporten dokumen-terer Hamas-angrep mot sivile israelere i årene forut for operasjonen og den økende rekkevidden til rakett- og granatangrepene, i tillegg til Israels forsøk på å forhindre angrepene og unngå konflikten, opplyser det israelske utenriksde-partementet.

Rapporten forteller også at de israelske forsvarsstyr-kene gjennomgår omkring hundre forskjellige klagesa-ker i tilknytning til den 21 dager lange operasjonen. I 13 av disse sakene er det allerede startet kriminell etterforskning.

I september er det ventet to kritiske FN-rapporter omkring konflikten mellom Hamas og Israel.

Torsdag 30. juli 2009 Conrad Myrland

Peres ber for barnaPresident Shimon Peres ber innenriksminister Eli Yishai stanse utsendingsplaner for barn av fremmedarbeidere. Innenriksdepartementet har planer om å utvise nær-mere 300.000 fremmedar-beidere som oppholder seg ulovlig i Israel, inkludert barn som er født i Israel.

I et brev til Yishai fortel-ler Peres om et skolebesøk i Tel Aviv, hvor han møtte mange barn av fremmedar-beidere.

- Jeg følte de satte pris på Israel hvor de er født. Jeg hørte hebraisk som kom naturlig fra deres munn. Jeg kjente deres forbindelse og deres kjærlighet til Israel og deres ønske om å bo her, til å tjenestegjøre i hæren og hjelpe med å styrke landet, skriver Peres.


Russland og Iran har felles øvelseFor første gang skal Russ-land og Iran holde en felles marineøvelse i Det kaspiske hav, ifølge et iransk nyhets-byrå. 30 russiske og iranske marinefartøy skal delta i øvelsen, som skal fokusere på søk- og redningsopera-sjoner og miljøberedskap.

Onsdag 29. juli 2009 Conrad Myrland

Jødene har vært en minoritet i arabiske land i over 1300 år. Erfaringene frister ikke til gjentakelse.

Av Odd Myrland

Da jødene ble fordrevet og pres-set ut av sitt land etter to opprør som romerne knuste i år 70 og år 135, bosatte de fleste jødene seg i nabolandene. Så da araberne gjennomførte sine store erobrin-ger på 600-tallet, ble de fleste av verdens jøder undersåtter i det muslimske riket.

Forholdene for den jødiske minoriteten i kristne områder hadde ikke alltid vært særlig idylliske, så mange steder ønsket jødene muslimene velkommen. De opplevde i første omgang det muslimske styret som en forbe-dring i forhold til de kristne som hadde hersket der tidligere.

Omar-paktenDa islam ble innført på 600-tallet, oppstod det ganske snart et behov for å regulere forholdet mellom de «troende» (musli-mene) og de «vantro» (jøder og kristne). De eldste reglene er fra så tidlig som ca. 640, mindre enn 20 år etter at islam oppstod. Det var de betingelsene kalifen Omar dikterte til patriarken av Jerusa-lem, Sofronios, da byen overgav seg. Kanskje er ikke det innhol-det som er bevart helt slik det var den gangen, men hovedinn-holdet er nok det opprinnelige. Reglene blir kalt Omar-pakten. De fikk etter hvert en del tillegg, og ble tatt i bruk i hele det mus-limske området. Dessuten var det gjerne en del lokale spesialregler også som endret seg med tid og sted. Omar-pakten, slik jødene har møtt den opp gjennom his-torien, inneholder blant annet disse reglene:

a) Jøder fikk status som dhim-mier, det vil si «beskyttede» per-soner. De skulle i prinsippet ha rett til å bli boende under mus-limsk kontroll, men bare på nær-mere definerte vilkår.

b) Jødene skulle betale en ekstra skatt pr. hode («koppskatt» av tysk Kopf, hode). Størrelsen på den ble fastsatt vilkårlig av her-skeren til enhver tid. Koranen fastsatte spesielt at jødene skulle «ydmykes» når de betalte denne skatten. I praksis ble det gjerne ordnet slik at jøden fikk et slag i hodet som «kvittering» når han betalte.

c) Jøder fikk ikke ri på hest. Vanligvis fikk de i prinsippet ri på esel, men som regel måtte de stige av dyret når de møtte en muslim. Ellers kunne man jo risikere at en dhimmi så ned på en troende! Ofte gjaldt også den regelen at man måtte sitte med

begge føttene ned på samme side, og jødene fikk absolutt ikke lov til å bruke sadel.

d) Jøder fikk ikke bygge nye gudshus (synagoger), og heller ikke reparere gamle. Denne loven kunne man ofte bestikke myndighetene til å lukke øynene for.

e) Jødenes religiøse aktivitet måtte ikke sees eller høres av muslimene. De måtte be lavt, de fikk ikke følge sine døde til graven i prosesjon, osv.

f) Jødene måtte ha klær som klart skilte dem ut fra musli-menes. Denne regelen ble oftest praktisert strengt, ikke sjelden under trussel om dødsstraff. Det varierte mye hvordan dette ble ordnet i praksis. Det kunne være hodeplagget, beltet, skoene eller hva som helst som skulle vise at de var jøder.

g) En jøde måtte aldri slå en muslim, heller ikke i selvforsvar.

En jøde måtte heller ikke bære eller eie noe som kunne kalles et våpen. Jødene var altså full-stendig forsvarsløse ved ethvert angrep.

h) En jøde måtte ikke heve stemmen mot en muslim. I prak-sis betydde det at han ikke kunne svare igjen når han ble utskjelt.

i) Jødene måtte ikke ha høyere hus enn muslimene. Fra 1300-tallet og utover ble det stadig mer vanlig at jødene måtte bo i ghettoer, og ghettoene var gjerne stengt om natten. Ofte måtte de kunne forklare hvilket ærend de hadde når de beveget seg utenfor ghettoen.

j) Jøder kunne ikke ha offent-lige stillinger. Denne regelen så man bort fra periodevis, særlig når muslimene eller den her-skende muslimske gruppen var i mindretall og trengte pålitelige allierte. I sin forsvarsløse stilling var jødene vanligvis nødt til å

være lojale mot herskerne. Det var også andre yrkesbegrensnin-ger som varierte med tid og sted.

k) En meget viktig regel var at en jøde ikke kunne vitne mot en muslim i retten. Langt på vei kunne jøden heller ikke for-svare seg, fordi en jødes ed alltid hadde mindre verdi enn eden fra en muslim. Når man så vet at det ofte var dødsstraff for jøder som «forbannet profeten» eller lig-nende, kan man tenke seg hvor hjelpeløse jødene var overfor falske beskyldninger fra enhver muslim som ville dem vondt, eller som gjerne ville overta den eiendom jøden måtte ha skaffet seg.

Disse reglene, og etter hvert mange flere, var stort sett i kraft i den arabiske verden helt til kolo-nitiden. I de fleste land tvang europeiske makter gjennom reformer i løpet av 1800-tallet. - Enkelte arabiske områder (som

Nord-Jemen) kom ikke under europeisk kontroll, og der fort-satte Omar-paktens regler til de fleste jødene forlot landet i 1948-50.

Overalt er det, fremdeles, mus-limske grupperinger som mener at slik Omar-pakten sier, slik skal det være. Når sterke grupper fremdeles forkynner tradisjonell lære, og ingen tar noe skikkelig oppgjør med den, er det klart at holdningene bak Omar-pakten ennå spiller en stor rolle i den arabiske verden.

Positive og negative forholdDersom man av dette slutter at situasjonen for jødene alltid var håpløs i de arabiske land, tar man feil. Jødene hadde også fordeler på sin side:

Man slakter ikke gåsa som legger gulleggene. Mange steder betalte jødene en stor del av skat-

tene, og herskerne var interessert i at de var i stand til å fortsette med det. Ifølge Koranen kan en muslim ikke ta renter av en annen muslim. (Den samme regelen var også vanlig kristne imellom i middelalderen.) Men en jøde kan ta renter av ikke-jø-der (5. Mos 23:19-20), og han var derfor ypperlig som stråmann for pengeklassen.

Jødene hadde utstrakte forbin-delser internasjonalt. De hadde trosfeller både i hele den arabiske verden (unntatt Saudi-Arabia, som har vært stengt for jøder siden 600-tallet) og i Europa. Med sitt hebraiske fellesspråk kunne de overvinne ellers uover-stigelige språkbarrierer. En stor del av kontakten mellom den arabiske verden og Europa fore-gikk ved hjelp av jødene. Dette hadde også araberne fordel av, og det virket som en beskyttelse for jødene.

Det var forskjell på ulike ret-ninger innenfor islam. I enkelte perioder var de muslimske lederne i bestemte områder vir-kelig liberale mennesker som ikke trengte noen grunn for å gi jødene gode forhold. Det bør likevel understrekes at ser vi hele det muslimske området og den muslimske perioden under ett, er liberale tilstander unntak. Etter ca. år 1400 er slike unntak sjeldne. Fra den tiden flyttet derfor tyngdepunktet av den jødiske befolkningen seg fra det arabiske området til Europa. Tross alt ble mulighetene større her enn i det muslimske områ-det.

HjelpeløsSituasjonen var altså ikke uten lyse sider, men den overskyg-gende faktoren ble likevel at jøden var rettsløs, prisgitt vekslende herskeres luner. Når en jøde ble

overfalt og plyndret, kunne han ikke forsvare seg under angre-pet. Han kunne ikke vitne mot forbryteren, selv om han visste hvem det var. Den eneste mulig-heten for å få forbryteren straf-fet, var at to muslimer vitnet på jødens vegne. Det forekom av og til, av grunner som er nevnt foran, men straffen ble vanligvis nokså lett for muslimen. Perio-devis førte disse reglene nærmest til slaveri, der jøder kom fullsten-dig i lommen på «beskyttere».

Den vanlige situasjonen var at jødene gjemte seg så godt de kunne, gjorde sin ghetto så uan-selig som mulig og unngikk å vekke oppsikt. Men det skjer jo at folk - ikke minst herskere - har behov for syndebukker. Jødene var alltid takknemlige objekter i så måte. Når som helst man hadde behov for å avlede oppmerksom-heten, stod jødenes ghetto laglig til for hogg. Det kunne også være en ny hersker som lot soldatene sine feire innsettelsen ved å gi dem rett til fri herjing i jødeghet-toen et par dager. Det artet seg oftest som plyndring og voldtekt, gjerne mens familien så på. Fordi jødene ikke torde gjøre mot-stand, var det kanskje forholdsvis få som ble drept. Slike pogromer (ødeleggelser), da mobben gikk amok, var alltid en uhygge-lig opplevelse for de voksne og barn som var offer. Det gikk sjel-den så svært mange år mellom hver pogrom, frykten ble holdt levende.

På det mer dagligdagse plan foregikk det på en annen måte. Som nevnt under Omar-pakten måtte en jøde alltid ha klær som viste hvem han var, og han måtte ikke slå eller skade noen muslim. Det førte til at det ble en vanlig skikk at gutter kastet stein mot jøder som viste seg på offentlig sted. Jødene var fullstendig for-svarsløse, de kunne ikke ta igjen. Det fins utallige vitnesbyrd av europeere som har vært vitne til dette opp gjennom århundrene.

Fremdeles bor det i Israel jøder som selv har opplevd dette som fast regel, eller i hvert fall har hørt sine foreldre fortelle om det fra sin barndom. En annen vari-ant, som mer ble praktisert av voksne, var å tildele jøden et slag når man møttes. Dette skjedde særlig hvis jøden skulle ha kommet til å dunke borti arabe-ren i de trange gatene. Som nevnt måtte jødene ta imot skjellsord uten å kny. Ordet «jøde» var i seg selv et skjellsord. Man brukte det som tegn på den dypeste forakt, for eksempel mot sitt esel når det var ekstra uvillig.

Artikkelen er første del av en artikkel med samme navn i MIFFs jubileumsbok Med israel for fred - Israel 60 år.

Jødenes historie i arab iske land før 1948

Gjennom århundrene har jøder i arabiske områder vært tvunget til å bære spesielle klær som skulle skille dem fra muslimene. Bildet viser jødiske flyktninger fra Jemen som er på vei gjennom ørkenen for å komme til Israel i november 1949. (Foto: Zoltan Kluger, GPO)


2 av 3 israelere vil gjenoppbygge templet 64 prosent av israelerne ønsker å gjenoppbygge det jødiske templet i Jerusalem, viser en ny meningsmåling fra Yedioth Aharonoth og Gesher organisasjonen. Blant sekulære israelere er støtten 47 prosent, mens den blant religiøse er over 90 prosent og tilnærmet 100 prosent i noen sekto-rer. 36 prosent svarer nei til gjenoppbygging av tem-plet.

Hele 97 prosent av isra-elerne vet at den niende dagen i måneden Av (som i år faller på 30. juli) er dagen for ødeleggelsen av det første og andre tem-plet. Det er også den dagen jødene ble utvist av Spania i 1492.


- Arabiske stater viser motvilje til normaliseringBarack Obamas Midtøsten-utsending George Mitchell har problemer med å få med de arabiske stater på normaliserings-tiltak over-for Israel, ifølge en artikkel i den arabiske avisen Asharq Al-Awsat. Anonyme kilder som er kjent med detal-jer fra Mitchells samtaler i de arabiske hovedstedene, gir uttrykk for at arabiske ledere avviser de amerikan-ske kravene.

En arabisk tjenestemann sier normaliserings-tiltak vil bli gjort kun etter at Israel stanser byggevirk-somhet i bosetninger på Vestbredden.


IDF vil gi mer konkrete advarslerDe israelske forsvarsstyr-kene ønsker å gi sivile palestinere mer konkrete advarsler før luftangrep i eventuelle framtidige konflikter, skriver Hanan Greenberg i Yedioth Ahar-onoth. Under Israels opera-sjon mot Hamas i vinter ble det sluppet en mengde fly-veblader og gjort 200.000 telefonoppringninger for å advare innbyggerne på Gaza-stripen. Neste gang vil IDF gi mer konkret informasjon, med mer detaljerte tidsangivelser og forslag til fluktruter.


Jødene har vært en minoritet i arabiske land i over 1300 år. Erfaringene frister ikke til gjentakelse.

Av Odd Myrland

Da jødene ble fordrevet og pres-set ut av sitt land etter to opprør som romerne knuste i år 70 og år 135, bosatte de fleste jødene seg i nabolandene. Så da araberne gjennomførte sine store erobrin-ger på 600-tallet, ble de fleste av verdens jøder undersåtter i det muslimske riket.

Forholdene for den jødiske minoriteten i kristne områder hadde ikke alltid vært særlig idylliske, så mange steder ønsket jødene muslimene velkommen. De opplevde i første omgang det muslimske styret som en forbe-dring i forhold til de kristne som hadde hersket der tidligere.

Omar-paktenDa islam ble innført på 600-tallet, oppstod det ganske snart et behov for å regulere forholdet mellom de «troende» (musli-mene) og de «vantro» (jøder og kristne). De eldste reglene er fra så tidlig som ca. 640, mindre enn 20 år etter at islam oppstod. Det var de betingelsene kalifen Omar dikterte til patriarken av Jerusa-lem, Sofronios, da byen overgav seg. Kanskje er ikke det innhol-det som er bevart helt slik det var den gangen, men hovedinn-holdet er nok det opprinnelige. Reglene blir kalt Omar-pakten. De fikk etter hvert en del tillegg, og ble tatt i bruk i hele det mus-limske området. Dessuten var det gjerne en del lokale spesialregler også som endret seg med tid og sted. Omar-pakten, slik jødene har møtt den opp gjennom his-torien, inneholder blant annet disse reglene:

a) Jøder fikk status som dhim-mier, det vil si «beskyttede» per-soner. De skulle i prinsippet ha rett til å bli boende under mus-limsk kontroll, men bare på nær-mere definerte vilkår.

b) Jødene skulle betale en ekstra skatt pr. hode («koppskatt» av tysk Kopf, hode). Størrelsen på den ble fastsatt vilkårlig av her-skeren til enhver tid. Koranen fastsatte spesielt at jødene skulle «ydmykes» når de betalte denne skatten. I praksis ble det gjerne ordnet slik at jøden fikk et slag i hodet som «kvittering» når han betalte.

c) Jøder fikk ikke ri på hest. Vanligvis fikk de i prinsippet ri på esel, men som regel måtte de stige av dyret når de møtte en muslim. Ellers kunne man jo risikere at en dhimmi så ned på en troende! Ofte gjaldt også den regelen at man måtte sitte med

begge føttene ned på samme side, og jødene fikk absolutt ikke lov til å bruke sadel.

d) Jøder fikk ikke bygge nye gudshus (synagoger), og heller ikke reparere gamle. Denne loven kunne man ofte bestikke myndighetene til å lukke øynene for.

e) Jødenes religiøse aktivitet måtte ikke sees eller høres av muslimene. De måtte be lavt, de fikk ikke følge sine døde til graven i prosesjon, osv.

f) Jødene måtte ha klær som klart skilte dem ut fra musli-menes. Denne regelen ble oftest praktisert strengt, ikke sjelden under trussel om dødsstraff. Det varierte mye hvordan dette ble ordnet i praksis. Det kunne være hodeplagget, beltet, skoene eller hva som helst som skulle vise at de var jøder.

g) En jøde måtte aldri slå en muslim, heller ikke i selvforsvar.

En jøde måtte heller ikke bære eller eie noe som kunne kalles et våpen. Jødene var altså full-stendig forsvarsløse ved ethvert angrep.

h) En jøde måtte ikke heve stemmen mot en muslim. I prak-sis betydde det at han ikke kunne svare igjen når han ble utskjelt.

i) Jødene måtte ikke ha høyere hus enn muslimene. Fra 1300-tallet og utover ble det stadig mer vanlig at jødene måtte bo i ghettoer, og ghettoene var gjerne stengt om natten. Ofte måtte de kunne forklare hvilket ærend de hadde når de beveget seg utenfor ghettoen.

j) Jøder kunne ikke ha offent-lige stillinger. Denne regelen så man bort fra periodevis, særlig når muslimene eller den her-skende muslimske gruppen var i mindretall og trengte pålitelige allierte. I sin forsvarsløse stilling var jødene vanligvis nødt til å

være lojale mot herskerne. Det var også andre yrkesbegrensnin-ger som varierte med tid og sted.

k) En meget viktig regel var at en jøde ikke kunne vitne mot en muslim i retten. Langt på vei kunne jøden heller ikke for-svare seg, fordi en jødes ed alltid hadde mindre verdi enn eden fra en muslim. Når man så vet at det ofte var dødsstraff for jøder som «forbannet profeten» eller lig-nende, kan man tenke seg hvor hjelpeløse jødene var overfor falske beskyldninger fra enhver muslim som ville dem vondt, eller som gjerne ville overta den eiendom jøden måtte ha skaffet seg.

Disse reglene, og etter hvert mange flere, var stort sett i kraft i den arabiske verden helt til kolo-nitiden. I de fleste land tvang europeiske makter gjennom reformer i løpet av 1800-tallet. - Enkelte arabiske områder (som

Nord-Jemen) kom ikke under europeisk kontroll, og der fort-satte Omar-paktens regler til de fleste jødene forlot landet i 1948-50.

Overalt er det, fremdeles, mus-limske grupperinger som mener at slik Omar-pakten sier, slik skal det være. Når sterke grupper fremdeles forkynner tradisjonell lære, og ingen tar noe skikkelig oppgjør med den, er det klart at holdningene bak Omar-pakten ennå spiller en stor rolle i den arabiske verden.

Positive og negative forholdDersom man av dette slutter at situasjonen for jødene alltid var håpløs i de arabiske land, tar man feil. Jødene hadde også fordeler på sin side:

Man slakter ikke gåsa som legger gulleggene. Mange steder betalte jødene en stor del av skat-

tene, og herskerne var interessert i at de var i stand til å fortsette med det. Ifølge Koranen kan en muslim ikke ta renter av en annen muslim. (Den samme regelen var også vanlig kristne imellom i middelalderen.) Men en jøde kan ta renter av ikke-jø-der (5. Mos 23:19-20), og han var derfor ypperlig som stråmann for pengeklassen.

Jødene hadde utstrakte forbin-delser internasjonalt. De hadde trosfeller både i hele den arabiske verden (unntatt Saudi-Arabia, som har vært stengt for jøder siden 600-tallet) og i Europa. Med sitt hebraiske fellesspråk kunne de overvinne ellers uover-stigelige språkbarrierer. En stor del av kontakten mellom den arabiske verden og Europa fore-gikk ved hjelp av jødene. Dette hadde også araberne fordel av, og det virket som en beskyttelse for jødene.

Det var forskjell på ulike ret-ninger innenfor islam. I enkelte perioder var de muslimske lederne i bestemte områder vir-kelig liberale mennesker som ikke trengte noen grunn for å gi jødene gode forhold. Det bør likevel understrekes at ser vi hele det muslimske området og den muslimske perioden under ett, er liberale tilstander unntak. Etter ca. år 1400 er slike unntak sjeldne. Fra den tiden flyttet derfor tyngdepunktet av den jødiske befolkningen seg fra det arabiske området til Europa. Tross alt ble mulighetene større her enn i det muslimske områ-det.

HjelpeløsSituasjonen var altså ikke uten lyse sider, men den overskyg-gende faktoren ble likevel at jøden var rettsløs, prisgitt vekslende herskeres luner. Når en jøde ble

overfalt og plyndret, kunne han ikke forsvare seg under angre-pet. Han kunne ikke vitne mot forbryteren, selv om han visste hvem det var. Den eneste mulig-heten for å få forbryteren straf-fet, var at to muslimer vitnet på jødens vegne. Det forekom av og til, av grunner som er nevnt foran, men straffen ble vanligvis nokså lett for muslimen. Perio-devis førte disse reglene nærmest til slaveri, der jøder kom fullsten-dig i lommen på «beskyttere».

Den vanlige situasjonen var at jødene gjemte seg så godt de kunne, gjorde sin ghetto så uan-selig som mulig og unngikk å vekke oppsikt. Men det skjer jo at folk - ikke minst herskere - har behov for syndebukker. Jødene var alltid takknemlige objekter i så måte. Når som helst man hadde behov for å avlede oppmerksom-heten, stod jødenes ghetto laglig til for hogg. Det kunne også være en ny hersker som lot soldatene sine feire innsettelsen ved å gi dem rett til fri herjing i jødeghet-toen et par dager. Det artet seg oftest som plyndring og voldtekt, gjerne mens familien så på. Fordi jødene ikke torde gjøre mot-stand, var det kanskje forholdsvis få som ble drept. Slike pogromer (ødeleggelser), da mobben gikk amok, var alltid en uhygge-lig opplevelse for de voksne og barn som var offer. Det gikk sjel-den så svært mange år mellom hver pogrom, frykten ble holdt levende.

På det mer dagligdagse plan foregikk det på en annen måte. Som nevnt under Omar-pakten måtte en jøde alltid ha klær som viste hvem han var, og han måtte ikke slå eller skade noen muslim. Det førte til at det ble en vanlig skikk at gutter kastet stein mot jøder som viste seg på offentlig sted. Jødene var fullstendig for-svarsløse, de kunne ikke ta igjen. Det fins utallige vitnesbyrd av europeere som har vært vitne til dette opp gjennom århundrene.

Fremdeles bor det i Israel jøder som selv har opplevd dette som fast regel, eller i hvert fall har hørt sine foreldre fortelle om det fra sin barndom. En annen vari-ant, som mer ble praktisert av voksne, var å tildele jøden et slag når man møttes. Dette skjedde særlig hvis jøden skulle ha kommet til å dunke borti arabe-ren i de trange gatene. Som nevnt måtte jødene ta imot skjellsord uten å kny. Ordet «jøde» var i seg selv et skjellsord. Man brukte det som tegn på den dypeste forakt, for eksempel mot sitt esel når det var ekstra uvillig.

Artikkelen er første del av en artikkel med samme navn i MIFFs jubileumsbok Med israel for fred - Israel 60 år.

Jødenes historie i arab iske land før 1948

Gjennom århundrene har jøder i arabiske områder vært tvunget til å bære spesielle klær som skulle skille dem fra muslimene. Bildet viser jødiske flyktninger fra Jemen som er på vei gjennom ørkenen for å komme til Israel i november 1949. (Foto: Zoltan Kluger, GPO)

Farge

8 MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

Tror Gazas befolkning vil kaste Hamas- Dersom palestinerne på Gaza-stripen hadde mulig-het til å styrte [Hamas-]regjeringen ville de gjort det. Og jeg skal love dere at de vil få muligheten, sa statsminister Benjamin Netanyahu til avgangs-studenter ved Jerusalems høyskole for nasjonal sik-kerhet.

Netanyahu mener ekstreme islamister er ute etter atomvåpen fordi de føler de er på tilbaketog.

- Det eneste som kan bremse tilbakegangen til radikal islam er dersom de får hånd om atomvå-pen. Denne forståelsen blir mer utbredt blant verdens ledere, hevdet Netanyahu.

- De religiøse ekstre-mistene vil bli slått av den globale informasjonsrevo-lusjonen. Det vil ikke skje med en gang, men det vil skje. Atomvåpen er det eneste som kan forhindre det, sa Netanyahu.


Ingen lekkasjerIkke en eneste israelsk offi-ser gav informasjon til en uautorisert person under IDFs operasjon mot Hamas i vinter, ifølge en undersø-kelse som er gjennomført av informasjonssikkerhets-avdelingen i IDF. Mobil-telefonsamtalene til 550 offiserer ble sjekket.

Under Den andre Liba-non-krigen i 2006 var lekkasjer av militære hem-meligheter til pressen et stort problem. Det ble oppdaget at 460 offiserer, inkludert flere generalma-jorer, hadde snakket med journalister uten tillatelse i løpet av en enkelt dag.

Forsvarssjef Gabi Ashke-nazi har slått hardt ned på lekkasjer siden han overtok ledelsen av IDF i 2007. For tre måneder siden ble en oberst dømt til fengsel for å ha lekket militær informa-sjon til avisen Ma’ariv.


”Vi tror på verdens skaper”Knesset-medlem Nissim Ze’ev fra Shas-partiet går inn for å sette en ny tekst på israelske pengesedler. Etter inspirasjon fra den ameri-kanske dollaren ønsker han teksten ”Vi tror på verdens skaper”.

Israels Bank har tidligere avvist lignende forslag.


PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Et nettsted på Gaza-stripen har nylig publisert bilder hvor barnehagebarn deltar i en krigslek hvor de ”dreper” andre barnehagebarn utkledd som israelske soldater.

Av Conrad Myrland

Ifølge en rapport fra Intelligence and Terrorism Information Center (ITIC) i Israel, ble bildene lagt ut på nettsiden Pal Today 3. juni 2009. Pal Today skal ha nære forbindelser med terrororganisa-sjonen Palestinsk Islamsk Jihad (PIJ).

Barnehagebarna på bildene tilhører en barnehage som blir drevet av stiftelsen Dar al-Huda (Rettferdighetens hus). Leder for Dar al-Huda er Muhammad Abd al-Jawad Fura, en muslimsk forkynner som også er en av de mest framstående PIJ-lederne på Gaza-stripen. Stiftelsen driver barnehager, ungdomssenter, helseklinikker, biblioteker og gir hjelp til foreldreløse, fattige og barn av palestinere som sitter i israelsk fangenskap.

Bildene som ITIC fant på nettsiden til Pal Today, er fra en

avslutningsseremoni holdt på Rashad al-Shawa senteret i Gaza by.

Barn på sommerleirer i Hamas-regi har vist oppvisninger av kidnappingen av IDF-soldaten Gilad Shalit mens toppledere i Hamas har vært tilstede, viser

andre bilder som Jerusalem Post har fått tilgang til. I følge IDF-kilder deltar mer enn 120.000 palestinske barn på sommerlei-rer arrangert av Hamas. I tillegg til religiøse studier får barna paramilitær opplæring med leke-våpen.

- Dette er Hamas sin måte å vise palestinske barn at kidnap-ping av soldater er riktig, sier en israelsk forsvarskilde.

FN-organisasjonen UNRWA arrangerer alternative sommer-leirer for ca. 240.000 barn på Gaza-stripen.

Jihad i barnehagen

Barnehagebarna skyter mot ”israelske soldater”.

Noen blir tatt til fange.

”Israelske soldater”, klart identifisert med israelske flagg, dreper palestinske barn på kloss hold.

De ”israelske soldatene” ligger ”drept” til-bake på slagmarken, mens de palestinske barna vifter med palestinske flagg i seiers-dansen. Til venstre kan man se to barn som bærer en modell av Klippedomen, noe som skal symbolisere [den væpnede] ”frigjørin-gen av Jerusalem”.

Stolte foreldre følger med på oppvisningen. Gutten til venstre bærer pannebåndet til Jerusalembrigadene, som er den militære styrken til terrororganisasjonen PIC.

Gjennom historien har jødene fått skylden for epedemier og naturkatastrofer både i Europa og arabiske land. Svineinfluen-saen er ikke noe unntak.

Av Conrad Myrland

6. mai 2009 ble det hevdet i et leserinnlegg i Hamas-organet Felesteen (bildet) at det var ”zionistene som begynte å spre sykdommen”. ”Disse tyvene [zio-nistene] har erklært krig mot Allah,” la artikkelforfatteren til.

Leserinnlegget var skrevet av Ka’inat Mahmoud Adwan, en innbygger på Gaza-stripen som har mastergrad i islamske studier. Han hevdet også at jødene drepte profetene, brøt alle Allahs forbud og ødela moralen. Konklusjonen var at islam alene er løsningen på verdens sosiale problemer, ifølge gjengivelsen til Intelligence and Terrorism Information Center.

30. april publiserte Det mus-limske brorskap en antisemittisk video med tittelen ”Svineinflu-ensa eller jødeinfluensa”. Videoen prøver å knytte svineinfluensaen til jødene og viser blant annet Israels utenriksminister Avigdor Lieberman som en gris (bildet).

Aviser i flere arabiske land har benyttet karikaturtegninger til å knytte jødene og staten Israel til svineinfluensaen:

Karikaturtegning fra Al-Quds al-Arabi, en avis som blir utgitt i London, 30. april 2009. Svin-einfluensaen blir illustrert med Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Avigdor Lieber-man med grisetryner. Til høyre er fugleinfluensaen og kugalskap illustrert.

Karikaturtegning fra Qatar-avisen Al-Watan 30. april 2009. Med tittelen ”Influensa i Israel” viser tegningen en gris som del av davidsstjernen.

Karikaturtegning fra Akhbar al-Arab, avis utgitt i De forente arabisk emirater, 1. mai 2009. Grisen med davidsstjerne rundt halsen sier ”Nei til tostatsløsnin-gen”.

Første dødsoffer i IsraelShimon Azran (35) døde lørdag 25. juli på et sykehus i Eilat. Azran ble Israels første kjente dødsoffer for svineinfluensaen. Omkring 900 israelere er smittet.

Anklaget for svineinfluensaen Ilan Halimis drapsmann fikk livstidI 2006 ble den franske jøden Ilan Halimi (23) kidnappet og torturert i tre uker før han ble overlatt av ugjer-ningsmennene i døden. Fredag fikk Youssouf Fofana (28), gjenglederen som har tilstått drapet på Halimi, en livstidsdom. 24 andre gjeng-medlemmer fikk dommer på mellom seks måneders betin-get fengsel og 18 års ubetin-get fengsel. To personer som var tiltalt ble frikjent.

- Jeg er tilfreds med at domstolen i Paris har påpekt at forbrytelsen var motivert av antisemittisme, sier Fran-cis Szpiner, en advokat for Halimis familie.

- Det var fordi han var jødisk at Halimi ble drept og torturert, legger han til.

Fofana viste ingen tegn til anger under rettsmø-tene. Flere ganger hånte han Halimis slektninger og ropte jihadistenes kamprop ”Allahu Akbar!”. Han oppgav sitt fødested og fødselsdato til det samme sted og den samme dato som Halimi ble drept.

Lørdag 11. juli 2009 Conrad Myrland


Normaliserings-tiltak forventetBarack Obamas Midtøsten-utsending George Mitchell har etterlatt israelske ledere med inntrykk av at han kan få den arabiske verden med på normaliserings-tiltak overfor Israel i løpet av den neste måneden. Den israelske regjering vil etter alt å dømme vente med å erklære byggestans i boset-ninger inntil konkrete nor-maliserings-tiltak er klare.

Det hvite hus har bedt arabiske stater om å gi Israel innrømmelser som over-flygningsrettigheter, samt utveksling og samarbeid når det gjelder økonomi, kultur og utdanning.


Kafe nekter soldaterVegetarkafeen ”Rogatka Bar” i Tel Aviv nekter isra-elske soldater i uniform ser-vering. Eierne av Rogatka beskriver stedet som et ”anarkist kollektiv”.

- Den nye venstresiden er anti-zionistisk, de er imot den jødiske staten, og selv om de er en liten gruppe, er de veldig aggressive, kom-menterer Knesset-medlem Uri Orbach fra partiet Habayit Hayehudi.


Kinesere skal bygge 200 skoler i Saudi-ArabiaEt kinesisk entreprenørsel-skap har vunnet kontrakt på bygging av 200 skoler i Saudi-Arabia, skriver Zvi Bar’el i Ha’aretz. Det er ventet at handelen mellom Kina og Saudi-Arabia vil passere 120 milliarder kroner neste år.

- Det er mulig å kon-kludere hvem som vil bli den neste stormakten som bestemmer reglene i Midt-østen, skriver Bar’el.


Israel utleverer mafiafolk til USADistriktsdomstolen i Jeru-salem har gitt utleverings-tillatelse på fem israelske mafiamedlemmer til USA. Meir Abergil, Yitzhak Abergil, Sasson Barashi og Moshe Malul og Israel Ozifa blir sittende i varetekt inntil utlevering kan skje. I USA er mennene tiltalt for ulike forbrytelser, inkludert narkotikahandel, hvitvas-king av penger, utpressing, medvirkning til drap.

Tirsdag 28. juli 2009 Conrad Myrland

Det har bodd jøder i Marokko i mer enn 2.500 år. Hvordan jødene har hatt det i det muslimske området generelt (stoffet gjelder også for Marokko) , kan du lese på side 6 og 7. Situasjonen var sterkt vekslende, med forfølgelse innimellom mer normale tider. Men selv i normale tider ble jødene alltid diskriminert.

Av Odd Myrland

Da Israel ble opprettet i 1948, bodde det 250-300.000 jøder i Marokko. Marokko var den gangen underlagt Frankrike. Under det franske styret hadde jødene hatt det bedre enn tid-ligere. Kongen av Marokko, Muhammad V, hadde et godt forhold til sin jødiske minoritet.

Men da Israel ble opprettet, førte det til mye motvilje mot jødene i Marokko, selv om de marokkanske jødene ikke hadde hatt noe å gjøre med at Israel ble opprettet. Egyptisk propaganda etter revolusjonen i 1952 pustet til ilden.

I 1954 utarbeidet den israel-ske etterretningsorganisasjo-nen en rapport om situasjonen for jødene i Marokko. Den var alarmerende: Det var en økende fiendtlighet i befolkningen på grunn av pan-arabisk propa-ganda. Jødene fryktet hva som ville skje når de franske styr-kene skulle trekke seg ut i 1956. Løsningen var at jødene dro til Israel.

Mellom 1948 og 1955 forlot omtrent 90.000 jøder Marokko. Og strømmen fortsatte. Men i

1956 forbød den marokkanske regjeringen jøder å utvandre. Bare noen få tusen kom seg ut hvert år.

Israel begynte etter hvert å organisere en hemmelig utvand-ring. I januar 1961 forliste en båt med 44 jødiske flyktninger, halv-parten barn, alle druknet. Etter hvert inngikk Israel en hemme-lig avtale med myndighetene i Marokko om at jøder skulle få forlate Marokko mot at Israel skulle betale ”erstatning” for hver jøde som forlot Marokko. [Man anser det som rimelig at når jøder er flyktninger, må flykt-ningene betale til dem de flykter fra. Når noen derimot flykter fra jøder, skal flyktningene få erstat-ning fra dem de flykter fra.] Resultatet var at i årene 1962-64 dro omtrent 100.000 jøder fra Marokko til Israel.

Nå i 2009 kan jøder reise ganske fritt mellom Israel og

Marokko. Noen få jøder har blitt boende i Marokko, og noen ganske få jøder har flyttet til-bake fra Israel til Marokko. Noen israelske jøder bor i Marokko deler av året. Men det er helst eldre mennesker. Hovedtrenden i Marokko, som i den arabiske verden ellers, er at det blir stadig færre jøder som bor der. Det er

nå færre enn 4.000 jøder igjen i Marokko, de fleste eldre.

I de fleste arabiske land har for øvrig israelske jøder ikke adgang, heller ikke de som selv er flykt-ninger derfra.

Hovedkilde: En artikkel av Xavier Cornut på jpost.com (Jerusalem Post) 23. juni 2009.

Under 2. verdenskrig var Marokko under fransk styre. Den franske Vichy-regjerin-gen, med sterke sympatier for nazistene, forlangte at Marokko skulle gjennomføre antisemittiske lover. Kong Muhammad V nektet. Han fikk da stor takknemlighet fra de nesten 300.000 jødene i Marokko.

Av Odd Myrland

På 1950-tallet skjedde det flere revolusjoner i de arabiske lan-dene. Egypt under Gamal Abdel Nasser ble en betrodd alliert av Sovjetunionen. I bytte for

tsjekkiske våpen og sovjetiske instruktører sørget Nasser for å åpne opp den arabiske verden for innflytelse av kommunismen og pan-arabismen – der Nasser så seg selv som hersker over hele den arabiske verden.

I 1956 fikk Marokko full uav-hengighet fra Frankrike. Da lå landet vidt åpent for egyptiske spioner. De forsøkte å bygge opp en infrastruktur som skulle gjøre det lett for Sovjetunionen å få fotfeste der. I denne situasjonen hadde Israel og Marokko i stor grad felles fiender og felles inter-esser.

Israelsk etterretning visste mye om hva egypterne drev med, også i Marokko. Etter hvert fikk israelerne i stand et hemme-lig samarbeid med marokkansk etterretning. Israel hjalp til med

å avsløre spioner. På 1970-tallet tipset Israel kong Hassan II om et kuppforsøk, noe kongen var meget takknemlig for. Israel leverte også våpen og trente opp marokkansk etterretning. Blant annet hjalp Israel marokkanerne med å forhindre at algierske og egyptiske agenter kunne spionere på de marokkanske ambassadene i Kairo og Algier.

Fra midten av 1970-tallet begynte kong Hassan II å ta offentlig til orde for ”dialog” med Israel, og advarte de arabiske lan-dene mot en langvarig konflikt. Marokko arrangerte mange åpne og hemmelige møter mellom israelere og arabere.

I 1976 dro daværende statsmi-nister Yitzhak Rabin til Marokko for å snakke med egyptere om fred. Men Egypts daværende

president, Anwar Sadat, mente at Rabin var ”for svak”. Men da Menahem Begin fra Likud ble valgt i 1977, ble Sadat mer interessert. Det hjalp avgjort på hans interesse at israelsk etter-retning hjalp med å avsløre liby-iske planer om å drepe Sadat. De første og grunnleggende for-handlingene skjedde i Marokko.

I dag er det ingen formell fred mellom Israel og Marokko. Men det er en utstrakt kontakt og et utstrakt samarbeid på mange felter. Etterretningstjenestene samarbeider fremdeles, ikke minst i kampen mot terror. Det er handel på 600 millioner kroner årlig. Det er kulturell kontakt.

Kilde: En artikkel av Xavier Cornut på jpost.com (Jerusalem Post) 23. juni 2009.

Israel og Marokko

Jødene fra Marokko

Jødisk gravsted i Marokko. (Foto: molcho, flickr.com)

Det blir stadig færre jøder igjen i Marokko. (Foto: naui, flickr.com)


- Obama kommer ikke med egen fredsplanEtter at statsminister Ben-jamin Netanyahu møtte Barack Obama i mai har det festet seg et inntrykk hos israelerne om at den ameri-kanske presidenten kom til å presentere sin egen freds-plan for Midtøsten.

Nye samtaler med USAs utsending George Mit-chell skal ha endret denne oppfatningen, ifølge Herb Keinon i Jerusalem Post. Det hvite hus skal være mest interessert i å få den direkte diplomatiske pro-sessen mellom palestinere og israelere tilbake på skin-nene, men denne gang med flere regionale aktører ombord.

- Washington forstår at det ikke er konstruktivt å bare plassere en plan på bordet, uten å sette de ulike bitene sammen slik at det kan bli akseptert, sier isra-elske tjenestemenn.


Hamas har vanskeligere tilgang på våpen

Det er blitt vanskeligere for Iran å levere våpen til Hamas på Gaza-stripen etter Israels militærope-rasjon i området i vinter, forteller vestlige og israel-ske etterretningskilder til Ha’aretz.

Ifølge flere ulike media-rapporter bombet israelske fly eller droner en eller flere våpenkonvoier med iran-ske våpen i Sudan i ukene etter at Israel trakk seg ut av Gaza-stripen.


Breaking the Silence finansiert fra EuropaGruppen med israelske sol-dater som kritiserer Israels krigføring mot palestinske militsgrupper, Breaking the Silence, er finansiert av EU og europeiske land. 2008-regnskapet som orga-nisasjonen har presentert for Jerusalem Post viser at de mottok omkring 300.000 kroner fra den bri-tiske ambassaden, 180.000 kroner fra den nederland-ske ambassaden og 360.000 kroner fra EU.


Egypts president Hosni Mubarak har gjort det klart at han ikke vil godta at Israel er en jødisk stat.

Av Odd Myrland

- En jødisk stat vil bli målet for alle terrorister, sa Mubarak til Yedioth Aharonoth 10. juli.

- Har dere ikke arabiske borgere i Israel? spør Mubarak den israel-ske journalisten.

- Dere ønsker å gjøre Israel til kun en jødisk stat. Det er veldig galt. Jeg vil si at det er en alvorlig

feil som vil skade dere. En jødisk stat vil bli målet for alle terroris-ter. Det er noe annet med en åpen stat. Se på oss i Egypt: Vi har mus-limer, kristne, koptere og jøder, sier Mubarak.

Slik kan en president snakke som ikke er vant med vanskelige spørsmål. Er Egypt en ”åpen” stat for jøder og kristne?

Det er diskriminering av jøder og kristne hele tiden, og rett som det er forfølgelse.

Det finnes jøder i Egypt, men bare noen ganske få (antakelig færre enn 100), stort sett eldre. I 1948 var det ca. 80.000. De ble

dels frosset ut, tusener av dem ble direkte jaget (arrestert, satt i en båt og sendt ut av landet).

Egypt har en stor, kristen mino-ritet, kopterne. Men mange års diskriminering og forfølgelse - ofte av pøbelgrupper som får ope-rere mer eller mindre fritt - har ført til at store mengder koptere har forlatt Egypt. I 2001 ble en akademiker som prøvde å sette fokus på kopternes situasjon dømt til syv års straffearbeid.

En ikke-sakMen hvordan jøder og andre minoriteter har hatt og har det i

muslimske land generelt og ara-biske land spesielt, er en ikke-sak for arabiske ledere og akademi-kere. Også her hjemme har det hatt og har liten interesse for ”fredsforskere”, ”menneskerettig-hetsforkjempere”, ”mellomkirke-lige råd” og lignende. Forfølgelse og diskriminering av religiøse og etniske minoriteter i muslimske områder blir tydeligvis betraktet som normalt og noe som ikke skal tas opp. At så godt som alle jøder er jaget fra de arabiske land, nevnes nesten aldri. Men at jødene har skaffet seg et område mindre enn Nord-Trøndelag til å gjøre av

- En jødisk stat vil bli m ål for alle terrorister

Barack Obama tror araberne vil godta et Israel med jødisk flertall. Israelerne deler ikke hans optimisme.

Av Odd Myrland

David Horovitz er sjefredaktør i den israelske, engelskspråklige avisen Jerusalem Post. 30. juli hadde han en artikkel om hva uenigheten mellom Israel og USA dreier seg om. Det følgende bygger på den.

USA har utsatt Israel for et sterkt press. Det har ført til klare endringer i israelsk politikk: Statsminister Benjamin Neta-nyahu har gått med på prinsip-pet om en tostats-løsning, og Israel forhandler med USA om detaljene i stans i utbyggingen av bosetninger, i første omgang for en periode. Netanyahu har også latt seg presse til å snakke med en viss varme om det arabiske ”fredsinitiativet” som Israel i alminnelighet og Likud i særde-leshet hittil har avvist.

Vil araberne oppfylle sine kravSå langt er det for så vidt greit nok. Mange israelere er langt på vei enig i kravene Obama stiller til Israel. Men det store spørs-målet er: Hva med kravene til araberne i alminnelighet og palestinerne i særdeleshet? Vil de godta noe som kan forenes med et Israel med jødisk flertall som lever i fred med sine naboer? Det er det store skillet. Amerikanerne mener ja, israelerne nei.

Det har jo også sammenheng med hvilke krav som stilles. Isra-elerne er betenkte over hvor lavt amerikanerne ser ut til å legge lista for araberne.

Krav til palestinerneKravene Obama setter til palesti-nerne, er i utgangspunktet greie nok: De palestinske sikkerhets-

styrkene skal gjøre slutt på terror. Og det palestinske styret skal stanse oppfordringene til hat mot Israel i det palestinske sam-funnet.

Det virker greit. Problemet er at palestinerne bare har tenkt å oppfylle kravene i en liten grad. De skal bedre sikkerheten (redu-sere faren for terror). Det er vel og bra. Men hvem definerer hva som er tilstrekkelig ”bedring”? Og hva skjer hvis ”bedringen” opphører? Også Israel mener at de palestinske sikkerhetsstyrkene er blitt bedre enn de var, derfor har det nå vært mulig for Israel å lempe på en del av restriksjo-nene på Vestbredden. Men disse styrkene er absolutt ikke en anti-terror-styrke man kan stole på.

Det andre kravet Obama stiller til det palestinske styret, er at det skal gripe inn mot oppfordringer

til hat mot Israel. Men det er ikke kommet fram noe som tyder på at dette blir konkret sett i sam-menheng med innholdet i skole-bøker og innholdet på palestinsk TV, for eksempel. Det skal rime-ligvis ikke heller spille noen rolle hva som sies på Fatah-konferan-sen som pågår i Betlehem når dette skrives. Israelerne mener at palestinerne slipper unna med nokså ulne og uforpliktende formuleringer, mens kravene til Israel er mye mer konkrete.

De arabiske landDette med ulne krav gjelder om mulig enda mer i forholdet til den arabiske verden generelt. Overfor dem forlanger Obama at de skal treffe tiltak for å nor-malisere forholdet til Israel: Israelske sivile fly skal få fly over landene (for eksempel på vei

til India) i stedet for å måtte fly lange omveier, israelerne skal få lov å ha handelsrepresentasjon, handelen skal økes, og andre ”til-litsskapende tiltak” settes i gang. Men hittil har de fleste landene, med Saudi-Arabia i spissen, avvist dette kontant. USA tror riktignok at det skal klare å snu araberstatene, israelerne blir nok mer overrasket hvis de klarer det. Faren er at det ender opp med noen ørsmå innrømmelser, som kan omgjøres når som helst, fra perifere arabiske land. Og de kompromissløse fortsetter som kompromissløse. Men israelerne frykter for at uansett vil ameri-kanerne si at det er godt nok og bare gå videre.

Veien videreNår partene har inngått inn-rømmelser USA mener er store nok, slik at de bør ha fått tillit til hverandre, skal det lages en internasjonal konferanse med stort oppstyr. USA håper at det skal være mulig ikke om noen måneder, men noen uker. [Det har vært tale om en konferanse i Moskva.] Der skal Obama-admi-nistrasjonen legge fram en freds-plan, og så skal partene forhandle om detaljene. I første omgang vil USA ikke påtvinge partene en løsning. Men dagen kan komme da man gjør det.

Mange i Israel er meget skep-tiske. En meningsmåling viste nylig at bare 6 prosent av jødene i Israel betrakter Obama som pro-israelsk. En stadig voksende gruppe betrakter Obama-admi-nistrasjonen som så naiv at de rett og slett er dumme. Men selv er Obamas folk overbevist om at de forstår Israels interesser mye bedre enn israelerne. Og at hvis Israel bare gir innrømmelser, vil både palestinerne og andre ara-bere være villige til en menings-full fred. Det gjelder også Hamas. Få israelere deler optimismen.

Hva USA og Israel er uenige om

USAs utenriksminister Hillary Clinton og Israels statsminister Benjamin Netanyahu finner tonen selv om det er politisk uenighet. (Foto: GPO)


Syv personer tiltalt for terror-planer i USASeks amerikanske stats-borgere og en person med oppholdstillatelse i USA er tiltalt for planlegging av ”voldelig jihad” i utlandet, blant annet i Israel, Kosovo, Jordan og Gaza-stripen. Alle de tiltalte bor i Nord-Carolina. I løpet av det siste året skal en av de hoved-mistenkte ha brutt ut av den lokale moskeen fordi de andre muslimene ikke aksepterte hans visjon av hva det vil si å være en god muslim, ifølge statsadvokat George E. B. Holding.

Flere av de tiltalte skal ha dratt til Israel i 2007 med håp om å delta i ”voldelig jihad”. Forsøket ble mislyk-ket og mennene returnerte tilbake til USA.


Gjør menn av sårede gutterI militærleiren Havat Hashomer i Afula-områ-det gjør kvinnelige offise-rer menn av sårede gutter. Rekruttene som får tre måneder grunnleggende militærtrening kommer alle fra vanskeligstilte hjem, og har gjerne selv falt ut av skolesystemet i ung alder. Treningsprogrammet gir guttene en mulighet til å få orden på livet.

Innkjøringsprogrammet for vanskeligstilte gutter på Havat Hashomer ble grunnlagt av daværende forsvarssjef Rafael Eitan for 30 år siden.


Frykter for pels-hattene sineDe tradisjonelle pelshat-tene som benyttes av menn i flere ultraortodokse ret-ninger kan være truet av et nytt lovforslag i Knesset mot import av pels- og tek-stilprodukter fra hunder, katter og kaniner. Knesset-meldem Ronit Tirosh fra Kadima opplyser at to mil-lioner dyr blir slaktet hvert år av den globale pelsdyr-industrien.

- Det vil være utenkelig å støtte en lov som forbyr import av produkter som er så viktige for religiøse formål, sier Knesset-med-lem Menachem Eliezer Moses fra United Torah Judaism. Moses sier han støtter lovforslaget ”i prin-sippet”, men vil ha unntak for import av pels til reli-giøs bruk.

Fredag 19. juni 2009 Conrad Myrland

- En jødisk stat vil bli m ål for alle terrorister

Portrett av en ung utgave av president Hosni Mubarak henger på offentlige steder over store deler av Egypt. (Foto: efouché, flickr.com)

seg, det anses som verdens største problem. Dette til tross for at de israelske araberne har større ret-tigheter i Israel enn ikke-musli-mer har i muslimske land.

Mubaraks uttalelser er dess-verre enda et nytt bevis på at ara-bere flest – selv de som går inn for ”fred” med Israel – ikke godtar at jødenes stat er kommet for å bli. Motviljen mot en jødisk stat viser seg først og fremst i kravet om at de arabiske flyktningene fra 1948 (de har siden begynt å kalle seg palestinere) skal ha en ”rett til å vende tilbake” som ingen andre flyktninger fra den tiden har. Så

lenge dette varer, er en ekte fred umulig.

Melding til MubarakDet er på tide at nordmenn og andre vestlige forteller Mubarak og andre arabere i klartekst: Det er rimelig at jødene har et land som er jødisk i den forstand at jødene er i flertall der og kan styre seg selv. Det ble enda mer rimelig da araberne – inkludert Egypt – jaget alle sine jøder, de fleste til Israel. Det er selve beviset på at jødene i lengden ikke kan leve som mino-ritet verken i Europa eller den ara-biske verden.

Alle medlemmene er over 65 år og bare 2 av 17 medlemmer er noe i nærheten av så moderate at det kan tenkes at de vil inngå en varig fred med Israel.

Av Odd Myrland

De fleste har fått med seg at det palestinske partiet som vant valget siste gang, Hamas, ikke er villig til å inngå noen fred med Israel, uansett betingelser. Det er mindre kjent hvordan det står til med det "moderate" partiet, Fatah. Det er det dominerende partiet i PLO. Det var det partiet Yasser Arafat ledet i mange år til han døde, og som Mahmoud Abbas (også kalt Abu Mazen) leder nå.

Det øverste organet i partiet er Sentralkomiteen. Partiet planleg-ger nå å holde en kongress hvor Sentralkomiteen møtes. Det skjer sjelden. Sentralkomiteen består av 17 medlemmer.

Når man ser på Sentralkomi-teen, er det minst fem ting som springer en i øynene:

a) Alle medlemmene er over 65 år.

b) Bortsett fra en som kom inn i 1995, har alle sittet i Sentralko-miteen i mer enn 20 år.

c) Med de holdningene disse gamle mennene (og en kvinne) har, er det vanskelig å tenke seg noen varig fred med Israel selv om Abbas skulle ønske det (noe han neppe gjør).

d) Ingen av gamlingene er fra Vestbredden, som er det området Fatah styrer etter at Hamas tok over Gaza.

e) Alle hater Hamas og mener at Fatah er den naturlige lede-ren for palestinerne. De vil bare

inngå avtale med Hamas hvis Hamas godtar å være underord-net, og det er lite sannsynlig.

To moderateTo av de 17 kan kalles ekte moderate, som muligens kunne inngått fred med Israel hvis de fikk bestemme. Den ene er 71 år gamle Nabil Shaath. Arafat brukte ham som "moderat alibi" overfor Vesten. Han var statsmi-nister i det palestinske området en kort periode i 2005. Shaat driver forretningsvirksomhet, og er blitt beskyldt for misbruk av sin politiske makt (korrupsjon) i den forbindelsen.

Den andre moderate er Ahmed Qureia, også kalt Abu Ala, 72 år gammel. Han var statsminister i årene 2003-2006. Ingen av de to har noen nevneverdig politisk base eller støtte i dag.

AbbasNoen vil også regne president Mahmoud Abbas, 74 år gammel, blant de moderate. På mange felter har han lignende synsmå-ter som Shaath og Qureia. Men Abbas står meget sterkt på at alle palestinske flyktninger fra 1948 og alle deres etterkommere har en "rett til å vende tilbake" til Israel. Det ville bety slutten på Israel. Så det virker helt utenke-lig at han vil kunne inngå noen seriøs fredsavtale med Israel.

7 mest radikaleSyv av de fjorten gjenværende medlemmene i Fatahs sentralko-mite avviser selve tanken om en tostats-løsning. Vår kilde navn-gir fire av dem:

Den mest kjente er Faruk Khad-doumi, som er 78 år gammel og fremdeles bor i Tunis. Han har hele tiden vært imot Oslo-pro-sessen. Noen ganger kritiserer han Abbas. Han er meget popu-lær i Fatah og står Syria nær.

Andre i denne gruppen er Salim al-Zaanoun, som leder det palestinske nasjonalrådet, PLOs kvasi-parlament. Det er dette organet som kan endre PLOs charter, og ble sagt å ha gjort det i 1996. Men Zaanoun benekter at noen endring skjedde.

Fatahs ledende ideolog, Sakhr Habash, har lenge ledet Fatahs revolusjonskomite, organet som ligger like under sentralkomi-teen.

Sharif Ali Mashal er PLOs direktør for forholdet til den ara-biske verden. Han er nå Fatahs representant i Libanon.

De 7 andreDe syv andre avviser ikke selve tanken om en tostatsløsning i klare ord. Men for det første står de sterkt på kravet om "rett til å

vende tilbake", noe som vil gjøre slutt på Israel som et sted hvor jøder for det første har en nød-havn, for det andre kan styre seg selv i frihet. For det andre stiller de i tillegg lignende krav som Arafat gjorde, noe som gjør en fredsavtale umulig.

Vår kilde navngir Hani al-Hasan (72 år), han går inn for angrep (terror) mot bosetterne, men ikke i selve Israel. Tre tid-ligere PLO-diplomater: Hakam Balaoui (Abu Marwan), Abdal-lah Franji, Subhi Abu Karsh (Abu Monzer), og den eneste kvinnen i komiteen, Intisar al-Wazir (Um Jihad), 68 år gammel. Hun er enke etter en tidligere PLO-leder. Dessuten Nasir Yusuf, som kom inn i 1995. Han er spesiell ved det at han har bodd i Gaza, den eneste som bodde i de palestin-ske områdene.

Hva vil skje framover?Med den alderssammenset-ningen Sentralkomiteen har, er det nødt til å bli endringer i en ikke altfor fjern framtid. Vår kilde mener at det vil radikali-sere Fatah ytterligere. Den yngre generasjonen i Fatah er mindre negativ til Hamas, for eksempel. Det er for øvrig ingen opplagt kandidat til å overta etter Abbas som leder for Fatah, det palestin-ske styret og/eller PLO. Og blant dem som er aktuelle til et nytt og yngre lederskap, er det liten eller ingen vilje til å inngå en omfat-tende og varig fred med Israel.

Det virker helt utrolig at slike opplysningene som dette blir helt oversett i Vesten, hvor man snakker som om alt ordner seg lett hvis Israel gjør noen innrøm-melser til.

Kilde: En artikkel på jpost.com (Jerusalem Post) av Barry Rubin 26. juli 2009.

Gamle ekstremister i Fatahs sentralkomite

De mest radikale Fatah-lederne avviser full-stendig tanken på en tostats-løsning. (Illus-trasjonsfoto: GPO)


Hva sier de politiske partiene i sine programmer om Israel og Midtøsten? Her har MIFF samlet de mest aktuelle utdrag fra programmene for neste stortingsperiode.

Av Conrad Myrland

Ap nevner ikke IsraelArbeiderpartiets program for neste stortingsperiode nevner ikke Israel eller palestinerne med et ord, men tar til orde for å gjøre Midtøsten til en atomvåpenfri sone.

”Arbeiderpartiet vil:(...) - ha flere atomvåpenfrie soner,

særlig i områder med fare for spredning, som Midtøsten og den koreanske halvøy.”

(Arbeiderpartiets program 2009-2013, side 56)

Høyre nevner ikke IsraelHøyre omtaler ikke sin Midtøs-ten-politikk noe sted i Stortings-valgprogram 2009-2013.

Frp støtter det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland Frp erklærer støtte til det jødiske folkets rett et nasjonalt hjem-land i Israel og statens rett til å beskytte sine innbyggere. Utover dette nevner ikke partiet hvordan konflikten med Israels naboer kan eller bør løses.

”Fremskrittspartiet mener det er viktig å bygge allianser med likesinnede land og støtte opp om demokratiske staters rett til å forsvare seg mot terrorisme og trusler fra naboland. Vi støtter det jødiske folks rett til et nasjo-nalt hjemland i Israel. Staten Israel erkjennes som en suveren og demokratisk stat med rett til å beskytte sine innbyggere mot eksterne, eksistensielle trusler.”

(Fra Frps Handlingsprogram 2009-2013, avsnittet ”Norge og verden”)

”Fremskrittspartiet vil at Norge viser sin støtte til demokratiske stater som er utsatt for interna-

sjonal terrorisme eller trusler fra andre land. Dette gjelder for eksempel land som USA, Israel og Taiwan.”

(Fra Frps Handlingsprogram 2009-2013, avsnittet ”Utviklings-politikk”)

Krf ønsker kompromisser fra begge parterKrf vil at Norge skal være en pådriver for å sikre Israels eksis-tens innen trygge grenser og palestinernes rett til selvstyre på eget territorium. Partiet har det lengste kapitlet om Midtøsten av alle partiene.

”Konflikten i Midt-Østen er en av de store utfordringene for en fredelig verden. KrF vil arbeide for at Israel skal sikres rett til å leve i fred innenfor trygge og internasjonalt anerkjente grenser og anerkjenner palestinernes rett til selvstyre på eget territorium. Det internasjonale samfunnets og Norges bidrag til å løse denne konflikten må bygge på en hel-hetlig forståelse av situasjonen. Terroren må bekjempes og kan ikke anerkjennes som virkemid-del. Støtte til terror fra utenfor-stående krefter, som for eksempel Iran og Syria, må motvirkes. For-slag om handelsboikott og lig-nende av Israel bidrar ikke til å skape grobunn for fred. KrF vil arbeide for at demokratiske ver-dier som tros- og ytringsfrihet for alle borgere skal være en pre-miss for forhandlinger og løsnin-ger på konflikten.

Norge må være en pådriver både praktisk og økonomisk for at konflikten mellom Israel og palestinerne løses ved dialog og forutsetter at begge parter er villig til å inngå kompromisser.

Menneskerettigheter må være grunnleggende i arbeidet med konflikten mellom Israel og palestinerne. Alle mennesker i Midt-Østen har samme grunn-leggende verdi og rettigheter.

Norge må også arbeide aktivt for at de arabiske nabolandene til Israel tar sin del av ansvaret for å få en løsning på konflikten, blant annet ved å integrere de palestin-ske flyktningene som oppholder seg i disse landene på en bedre måte enn i dag. Israel må også ta sin del av ansvaret for at deres egne krav til sikkerhet ikke går ut over palestinerne i Israel, på Gaza, og på Vestbredden sine rettigheter til et verdig liv.

Kurderne har som gruppe måttet tåle svært mye undertryk-kelse i hele Midtøsten. KrF støt-ter kurdernes rett til ivaretakelse av kulturelle rettigheter, demo-

krati og indre selvstyre i Tyrkia, Iran, Syria og Irak.

Det påligger disse statene å sikre kurdernes rettigheter.

KrF vil:- at Norge skal være en pådri-

ver for en fredelig løsning i Midt-Østen som sikrer Israels eksistens innen trygge grenser og som anerkjenner palestinernes rett til selvstyre på eget territorium.

- at Norge styrker forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, kulturutveksling og turisme med Israel og de palestinske områ-dene.

- arbeide for at den norske ambassaden i Israel kan flyttes til Jerusalem.

- at det må etterstrebes en løs-ning som også sikrer de kristne innbyggerne rettssikkerhet og kristne pilegrimers adgang til de hellige stedene.

(Fra Krfs Politiske program 2009-2013, side 44)

Rødt anklager Israel for etnisk rensing av PalestinaRødt arbeider for å fremme norske tiltak ”mot den israelske statens okkupasjon og etniske rensing av Palestina”.

”Dessverre betydde ikke dette at den økonomiske dominansen forsvant, den tok bare nye former. Nasjonale opprør er likevel nød-vendige og rettferdige. Det er en sentral oppgave for Rødt å vise solidaritet med fattige, utbytta folks kamp for rettferdighet og frigjøring, enten det er i Pales-tina eller Chiapas, i Irak eller Kurdistan. Rødt anerkjenner nasjonenes rett til selvbestem-melse. Retten til sivil og militær motstand mot okkupasjon og undertrykking er en grunnfesta rett for alle verdens folk.

I mange land fører ulike fak-torer, ikke minst knallhard undertrykking av all politisk opposisjon, til at motstands-bevegelsene tar religiøs form. Framveksten av politisk islam i Midtøsten er et eksempel på dette, på samme måte som frigjø-ringsteologene i Latin-Amerika. For Rødt er det viktig å erkjenne at slike bevegelser oppstår som en del av rettferdig kamp mot undertrykking, og derfor for-tjener solidaritet. Samtidig skal vi ikke ukritisk omfavne alle mulige politiske bevegelser som slåss mot imperialismen. Vi tar avstand fra overgrep mot sivile, innskrenking av demokratiske rettigheter og undertrykking

uansett hvor i verden det skjer eller hvem som står bak.”

(Rødts Prinsipprogram, fra avsnittet ”3.4 Imperalismen avler motstand”)

”Rødt arbeider for:(...) - å intensivere det norske soli-

daritetsarbeidet for palestinerne og å fremme norske tiltak mot den israelske statens okkupasjon og etniske rensing av Palestina.”

(Rødts Arbeidsprogram 2009-2013, fra kapittel 25: Internasjo-nal solidaritet)

Senterpartiet henviser til FN-resolusjonerSp går inn for en tostatsløsning og krever at Israel skal oppfylle FN-resolusjoner.

”20.12. Midtausten Senterpartiet meiner at varig

fred i Midtausten berre kan bli oppnådd gjennom ei to-statsløy-sing mellom Israel og Palestina og at FN-resolusjonen frå 1967 blir respektert. Ein fredsavtale må vareta dei palestinske flykt-ningane sine rettar og ei løysing må vere basert på FN sin resolu-sjon 194 og menneskerettsfrå-segna til FN. FN-resolusjonane 242 frå 1967 og 338 frå 1973 slår klart fast at Israel må trekkje seg ut av områda dei okkuperte i 1967. Israel si ignorering av FN-vedtaka undergrev folke-retten og rolla til FN. Eit stabilt palestinsk samfunn føreset insti-tusjonsbygging og utvikling av eit velfungerande statsapparat. Krava til forsvarleg forvalting av norske bistandsmidlar til dei palestinske områda okkupert av Israel må vere ein føresetnad for det høge bistandsnivået. Krava til palestinske styresmakter om å forhindre væpna angrep inn i Israel, nedkjempe korrupsjon og avslutte den interne krigføringa, må halde fram. Det internasjo-nale samfunnet må arbeide for ei stabilisering som underbyggjer evna til dei palestinske styres-maktene til å opptre som sam-funnsbyggjar og ordensmakt. Krigføringa til Israel og blokaden mot Gaza fører til enorm liding for sivilbefolkninga og medver-kar ytterlegare til å undergrave høvet for palestinarane til å løyse interne konfliktar. Senterpartiet støtta ikkje invasjonen av Irak og meiner at tilnærminga til Iran må basere seg på ønsket om ikkje-konflikt og stabilisering av tilhøvet mellom Midtausten og Vesten. Det er avgjerande for folket i Irak og for stabilitet i verda at krigen i Irak stansar. Senterpartiet vil:

- Krevje at Israel følgjer dei klare resolusjonane frå FN og avsluttar blokaden og krigføringa mot Gaza.

- Krevje at norske bistands-midlar til dei palestinske områda kjem den palestinske befolkninga til gode på best mogeleg måte. Det betyr at NGO-ar framleis må få ein monaleg del av bistanden, sjølv om statsbygging er mål-setjinga på sikt.

- Jobbe for at det blir gjeve bistand til sjølvstyrestyresmak-tene i Palestina og for at Israel skal betale tilbake heilt midlar til Palestina.

- Jobbe for at aktørane i regio-nen får - og tek - ei større rolle i å stabilisere situasjonen i Irak. Denne gjeld også Syria og Iran.

(Senterpartiets prinspp- og handlingsprogram 2009-2013, side 137)

SV støtter flyktningenes rett til å vende tilbakeSV mener Israel må forhandle med palestinernes valgte repre-sentanter, uansett parti.

”SV arbeider for en rettfer-dig verdensorden der konflik-ter løses med fredelige midler og der alle land gis mulighet til å bestemme sin egen vei fram-over. Samtidig er det et akutt behov for et sterkt internasjo-nalt handlingsfellesskap, både på klimaområdet, i håndtering av internasjonale humanitære katastrofer som for eksempel i Kongo og i Palestina, og på andre områder. Som småstat er Norge avhengig av internasjonale spil-leregler som forhindrer vilkårlig bruk av makt, og beskytter inter-essene til de svakeste. Små stater er også avhengige av at det finnes internasjonale organisasjoner som kan løse globale oppgaver.”

(SVs Arbeidsprogram for peri-oden 2009-2013, Side 27)

”SV støtter palestinernes kamp mot israelsk okkupasjon og påtvungent eksil, deres rett til en egen stat med Øst-Jerusalem som hovedstad og flyktningenes rett til å vende tilbake. SV vil legge press på Israel og være pådriver i kampen mot apartheidmuren på den okkuperte Vestbredden i henhold til uttalelsen til den internasjonale domstolen i Haag. Israel må forhandle med pales-tinernes valgte representanter, uansett parti. Manglende inter-nasjonalt press på Israel er en vesentlig årsak til at Israel kan fortsette okkupasjonen. SV vil arbeide for internasjonale sank-sjoner mot Israel, og mener det

Israel i de politiske program mene


må vurderes både økonomiske sanksjoner og sanksjoner innen kultur, idrett og akade-mia. Det er vesentlig at disse har støtte blant palestinerne. SV vil arbeide for en interna-sjonal våpenboikott og våpe-nembargo mot Israel så lenge staten fortsetter sine angrep på den palestinske sivilbefolk-ningen.”

(SVs Arbeidsprogram for perioden 2009-2013, Side 29)

Venstre nevner ikke IsraelVenstre omtaler ikke sin Midtøsten-politikk noe sted i programmet.

ObservasjonerVenner av den jødiske staten Israel bør merke seg at både Sp og SV uttrykker støtte til palestisnke flyktningers rett til å vende tilbake. SV gjør det i klartekst, Sp skriver at en fredsavtale må ivareta de palestinske flyktningenes ret-tigheter.

Alle de jødiske partiene med representasjon i den isra-elske nasjonalforsamlingen avviser palestinernes rett til å vende tilbake, fordi det raskt vil gjøre slutt på Israel som en stat med jødisk flertall. 1948-flyktningene har i dag fått flere millioner etterkommere, og det er et krav om at alle disse skal få flytte inn i selve staten Israel som partiprogrammene til Sp og SV støtter.

Israels vennerI stortingsperioden 2005-2009 var 1 av Høyres 23 repre-sentanter medlem av Israels venner på Stortinget. 16 av Frps 38 representanter og 10 av Krfs 11 representanter var også medlem. Ingen andre partier var representert i vennskapsgruppen.

Israel i de politiske program mene

Valg 2009Valgdagen for stor-tings- og same-tingsvalget er 14. september 2009. 204 kommuner holder også valg søndag 13. september.

Sherri Mandell fra Israel ble møtt av fordømmelse fra en amerikaner hun møtte i New York.

Av Conrad Myrland

”Dere israelere må være i dialog med palestinerne. Det er deres feil at dere ikke har fred,” ble hun fortalt. Da Mandell spurte new-yorkeren ut om hans eget per-sonlige liv, kom det fram at han bodde sammen med en venn fordi hans kone hadde kastet ham ut av huset…

- Fred blir ikke oppnådd bare av å være i nærheten av hveran-dre, påpeker Mandell, ved å få

folk sammen for å surfe, snakke eller lage filmer. Fred er ikke å føre ulike folk sammen, men helbredelse av individer, skriver hun på sin bloggside i Jerusalem Post.

På hebraisk er ordet fred, shalom, nært knyttet til ordet helhet, shalem. Når en person blir hel inni seg selv og i sin fami-liesituasjon, er han villig til å gå utenfor seg selv for å skape fred med andre. Hvis han ikke føler denne helheten inni seg selv, kan det ikke bli fred, mener Mandell.

- Folk liker å tro at dersom israelerne bare åpnet sine armer litt mer, og gikk langs gaten arm i arm med palestinerne, ville vi få fred.

Sameksistens og dialog skaper ikke fred, fred blir oppnådd når en person finner en måte å omskape sin smerte til krea-tivitet og selvutvikling. Derfor skulle alle fredselskende folk som kommer hit, ha støttet palestin-ske tiltak for å helbrede deres eget samfunn fra det hatet og den holdningen at folk som dreper seg selv og andre får ære, argu-menterer Mandell.

Helt siden før Oslo-prosessen har israelske myndigheter utdan-net sitt folk for fred. Bare når palestinerne begynner å gjøre det samme, vil freden ha en sjanse.

I stedet for sommerleirer hvor barn får trening i geriljakrig, kan palestinerne kopiere tiltaket som

Sherri og mannen Seth har startet i Israel. Ekteparet Mandell mistet sin sønn Koby da han var bare 13 år. Koby ble slått i hjel med stei-ner av palestinske terrorister 8. mai 2001. Nå arrangerer Sherri og Seth ferieleirer for hundrevis av barn som har mistet sine nær-meste i terrorangrep gjennom Koby Mandell stiftelsen. ”Delta-kerne får hjelp til å finne mening i sine tap, slik at familiene blir sterkere i stedet for svakere etter sine traumer,” heter det på stiftel-sens nettside.

- Når også palestinerne arran-gerer leirer som har som mål å helbrede smerten de har opp-levd, vil det være en sjanse for fred, mener Mandell.

- Dialog i seg selv skaper ikke fredDet er noe som må helbredes i enkeltindividet og i samfunnet før det kan bli fred, mener Sherri Mandell. (Illustrasjonsfoto: Rami Kafarov)

Denne beskyttelsesmuren ble satt opp rundt bydelen Gilo i begynnelsen av den andre intifadaen for å beskytte israelere mot palestinske snikskyttere. (Illustrasjonsfoto: Rami Kafarov)


1500 høyreaktivister demonstrerteYesha-rådet for bosettere på Vestbredden arrangerte mandag en demonstra-sjon i Jerusalem hvor 1500 høyreorienterte aktivister demonstrerte. Aktivis-tene protesterte på Barack Obamas krav om full stans i utbygging av israelske bosetninger.

- Obama er en rasist, sa rabbiner Eliezer Wald-man fra Kiryat Arba, en av talerne under demonstra-sjonen.

I neste uke planlegger hundrevis av høyreorien-terte bosettere å sette opp 11 nye utposter på Vest-bredden, et tiltak som skal minne om en aksjon i 1946 da 11 nye jødiske boset-ninger ble satt opp i det nordlige Negev under den britiske mandatperioden.


- Israel holder alle muligheter åpneUSAs forsvarsminister Robert Gates er på besøk i Jerusalem og holdt samta-ler med sin israelske kol-lega Ehud Barak mandag formiddag.

- Israel utelukker ikke noen alternativer når det gjelder å hanskes med den iranske atomtrussel, signa-liserte Barak til Gates. Isra-els forsvarsminister gjentok dette budskapet tre ganger under den felles pressekon-feransen med Gates.

- Vi mener at ingen alter-nativer må utelukkes. Dette er vår politikk. Vi mener det. Vi anbefaler at andre inntar samme posisjon, men vi kan ikke diktere det til noen, sa Barak.

Mandag 27. juli 2009 Conrad Myrland

Antall bosettere har passert 300.000De israelske forsvarsstyr-kene opplyser at antallet israelske bosettere på Vest-bredden har nådd 304.569 personer per 30. juni. Dette tilsvarer en vekst på 2,3 prosent siden januar.

De ultraortodokse byene Modi’in Ilit og Beitar Ilit er blant dem som vokser raskest, med 4,5 og 3,1 prosent. Holder man disse utenfor ligger den generelle vekstraten rundt 1,75 pro-sent.


Når israelske styrker kjemper mot fiender som opererer noen få steinkast fra israel-ske tettsteder, følger norske myndigheter og media dødstallene med argusøyne. Dødstall fra palestinske kilder gjengis nærmest ukritisk.

Av Conrad Myrland

Hvordan er situasjonen når norske styrker kjemper mot fien-der som opererer 500 mil borte fra Oslo?

I februar ble en britisk oberst-løytnant arrestert i Kabul fordi han lekket opplysninger om sivile tapstall i Afghanistan til en menneskerettighetsgruppe. Det norske forsvaret har heller ingen grunn til å slå seg stolt på brystet, for ingen vet hvor mange liv våre norske styrker har tatt i løpet av de siste syv årene i Afghanistan. Det føres ingen statistikk!

- Vi måler ikke operasjone-nes vellykkethet etter hvor stort antall opprørere som er omkom-met, forklarer Marita Isaksen Wangberg, kommunikasjonsråd-giver i Forsvarsdepartementet til journalist Haakon Flemmen i Ny Tid.

Forsvarsdepartementet har ingen planer om å lage statistikk over antall drepte afghanere, selv ikke til eget bruk.

Departementets forklaringHvorfor? For det første er kamp-situasjonene ”uoversiktelige”, ifølge Wangberg.

For det andre er departementet bekymret for å havne i en ”tall-krig” med Taliban. ”Motstan-derne har et operasjonsmønster hvor de frakter bort egne døde og skadde relativt raskt," opply-ser departementet.

Det tredje argumentet tilføyes av kommunikasjonsrådgiver Lars Magne Hovtun fra Fel-lesoperativt hovedkvarter. Han bekrefter at de norske styrkene i Afghanistan rapporterer hjem til Norge om alle sine kampope-rasjoner, og at disse inneholder opplysninger om hvor store tap fienden har hatt.

- Av forskjellige grunner er ikke alltid disse tallene helt nøyaktige, derfor ønsker vi ikke å lage sta-tistikk av dem, sier Hovtun. Ser man det! Vil norske generaler og regjeringsmedlemmer passe på at de kun kommenterer ara-biske tapstall som er ”helt nøyak-tige” neste gang Israel er i krig? Vil norske medier stille et slikt krav til tallene de får servert fra diverse palestinske ”menneske-rettighetsorganisasjoner”?

Enkeltrapportene i Forsvarets arkiver ville kunne brukes til

å utarbeide statistikk, påpeker journalist Flemmen.

Det er bare viljen det står på.Et siste argument som depar-

tementet gir for ikke å føre sta-tistikk er at en slik liste kan bli oppfattet som et tegn på at Norge måler militær suksess i antall drepte.

- Dette er av respekt både for menneskelivet generelt, men også for egne styrker, og ikke minst for befolkningen i Afg-hanistan, utdyper Wangberg. Av respekt for egne styrker skal tapstallene holdes hemmelig? Norske soldater skal tydeligvis slippe å stå til regnskap for den norske opinion om hvor mange militante og sivile afghanere de har drept. Den norske regjerin-

gen skal slippe å bli sammenlig-net med hvordan andre land, for eksempel Israel, fører krig mot geriljastyrker. Det er tydeligvis norsk respekt… Hvor er tilsva-rende respekt for jødiske solda-ter som forsvarer sine familier eller respekt for den palestinske befolkningen?

”Ikke drept sivile”Forsvarsdepartementet hevder at ingen sivile har mistet livet i norske styrkers krigsoperasjoner i Afghanistan.

- Norske styrker i Afghanistan har ikke gjennomført operasjo-ner hvor sivile har omkommet, så langt det er mulig å fastslå slikt med absolutt sikkerhet, sier Wangberg.

- Vi har sett eksempler på at folk er blitt tvunget til å kjempe mot oss. Er de da sivile, eller er de stridende? Når noen skyter på oss, er de stridende. Men for lokalbefolkningen er de fortsatt sivile, utdyper Hovtun. Han for-sikrer at Forsvaret ville gått ut med opplysningene hvis de på ”et eller annet tidspunkt hadde fått rapport om at norske styrker med sikkerhet hadde drept sivile”.

Vi kan velge å tro Forsvaret, eller vi kan velge å la det krype inn en mistanke om at rappor-tene fra fronten lett vil kunne tone ned ”sikkerheten” for at sivile ble drept i en trefning. Ny norsk straffelov kan straffe med fengsel inntil 30 år den som ”i forbindelse med en væpnet kon-

Norsk dobbeltmoral om dødstall i krig

I Norge skaper media et inntrykk av at Israels krigføring er grusom og hensynsløs, og uten sidestykke. Dette skjer ved en kraftig overeksponering på Israels kriger, samtidig som krigføringen til Norge og andre vestlige land får relativt liten oppmerksomhet. (Foto: GPO)


Israel og USA nærmere avtale om bosetningerUSAs Midtøsten-utsending George Mitchell kom til Israel på søndag for å for-handle fram en avtale med den israelske regjering om stans i bosetningsvekst på Vestbredden. Mitchell og forsvarsminister Ehud Barak skal være nær en avtale hvor det blir enig-het om et begrenset antall byggeprosjekter som skal avsluttes og at Israel stanser all annen byggevirksom-het i en nærmere avtalt periode.

Den israelske regjering hevder 700 byggeprosjek-ter, med til sammen 2480 leiligheter, har kommet for langt til å kunne stanses. Det virker som om USA er på vei til å akseptere dette, rapporterer Ha’aretz.


- Soldat som kom med anklager ”var ikke i felten” Oberst Avi Peled, sjef for Golani-brigaden, avvi-ser bestemt at IDF brukte palestinere som menneske-lige skjold under Operasjon Støpt Bly i januar.

- Ikke på noe tidspunkt ble noen sivile brukt som menneskelige skjold. Vi sendte aldri noen foran oss til noe sted, sier Peled.

- Det var et tilfelle hvor en sivil spurte om han kunne gå inn i huset sitt først for å beskytte de som måtte være der og unngå at vi ødela huset hans. Han spurte om han kunne gå inn først for å be dem som var i huset om å komme seg ut, slik at de ikke skulle bli skadet. Avdelingssjefen personlig gav ham denne tillatelsen. (...) Ingen pekte et våpen mot palestineren, og han gikk ikke inn foran soldatene, legger Peled til.

Obersten kritiserer også soldaten som har anklaget IDF for bruk av palestinere som menneskelige skjold under Gaza-konflikten gjennom organisasjonen Breaking the Silence.

- Denne soldaten deltok ikke i felten, og gjengir bare ting han har hørt [fra andre], sier Peled.


Norsk dobbeltmoral om dødstall i krig

I Norge skaper media et inntrykk av at Israels krigføring er grusom og hensynsløs, og uten sidestykke. Dette skjer ved en kraftig overeksponering på Israels kriger, samtidig som krigføringen til Norge og andre vestlige land får relativt liten oppmerksomhet. (Foto: GPO)

flikt dreper en beskyttet person” [§ 103]. Dersom en norsk offi-ser rapporterer hjem at en sivil person med sikkerhet ble drept av hans avdeling, kan det bety at han skriver under på både sin soldats og sin egen langvarige fengselsdom. Da kan det nok være fristende å legge inn noen usikkerhetsmomenter for å gjøre fienden litt mer militant og litt mindre sivil...

Offiserer i Forsvaret har tidli-gere innrømmet at rapportene blir sparsomme når situasjonene blir blodige.

- Forsvaret føler ikke at de er pliktige til å informere om alt som skjer, sa oberst Arild Brandvik til NRK i februar 2007. Artikkelen fra Nrk.no forteller om drap på

sivile kosovoalbanere i 2004 og sivile somaliere på begynnelsen av 1990-tallet. ”Ved et tilfelle besvarte norske soldater sky-ting fra sykehus som var belei-ret av somaliske militssoldater. Flere somaliere ble drept, men hjemme i Norge var det stille,” skriver journalistene Eirik Veum og Sjur Øverås Knudsen.

Norges rolle i sivile tapDe fleste anslagene på hvor mange sivile som er drept direkte i NATO-ledede operasjoner i Afghanistan i løpet av de siste syv årene varierer fra omkring fem tusen til nærmere åtte tusen.

Norske styrker er stasjonert i et relativt rolig område, og har sjelden vært i kamp. Det er også

riktig nok at kampsituasjonene har vært ”uoversiktlige”. Så vidt Porten til Midtøsten kjenner til, har de skarpe trefningene stort sett pågått i fjell-landskap, hvor avstanden til fienden ofte er 500 til 1500 meter. Det er helt umulig å vite hvor mange som har blitt drept fordi det er umulig å sjekke ut de områdene i ettertid, opply-ser en kilde tilknyttet Forsvaret.

Flest afghanere har sannsyn-ligvis mistet livet i forbindelse med bombeangrep hvor norske styrker har pekt ut målene for NATOs bombefly. Også her er det veldig vanskelig å si nøyak-tig hvor mange liv som går tapt, for mange av målene er stillin-ger gravd ned i fjellsiden eller inne i huler, og der har man ikke

muligheten for å gjennomsøke i ettertid.

Den siste styrkeoversikten fra ISAF sommeren 2009 viser at Norge har 485 av 61.130 solda-ter. I februar 2008 hadde vi 495 av 43.250 soldater. I januar 2007 hadde vi 350 av 35.460 soldater. Norges styrkebidrag har altså ligget i overkant eller underkant av 1 prosent de siste årene. Med tanke på de sivile tapstallene, er det vanskelig å tro at norske spe-sialavdelinger eller infanteristyr-ker aldri har deltatt i operasjoner eller utpeking av mål til bombeo-perasjoner hvor sivile liv har gått med.

En afghansk politisjef hevder at norske styrker var involvert i angrepet da barn av fylkespoliti-ker Tawakul Ghormach ble drept i november 2008.

Kommunikasjonsrådgiver Kjetil Eide ved Fellesoperativt hovedkvarter ville være ”forsik-tig med å konkludere med at noe kritikkverdig hadde skjedd” kort tid etter denne episoden.

- I og med at opprørsstyrkene ikke er uniformerte, vil de også alltid være sivile, påpekte Eide til Adresseavisen.

Totalt sett skal 1197 soldater fra NATO være drept i Afgha-nistan siden 2001. Blant disse er 712 amerikanere, 169 briter, 120 canadiere, 24 dansker, 2 svensker og 4 nordmenn.

Israel må bli behandlet likt som andreLa meg til slutt understreke at jeg på ingen måte bebreider For-svarsdepartementets og FOHKs talsmenn som er gjengitt i denne artikkelen for dobbeltmoral. Min kritikk retter seg mot norske og europeiske myndigheter og tone-angivende medier som viser en helt annen interesse for dødstall i Israels kriger enn for dødstallene i europeiske lands egne kriger.

Hvordan tror du det ville det blitt tolket i Norge om de israel-ske forsvarsstyrkene lot være å føre statistikk over drepte pales-tinere? Jeg ser for meg over-skriftene: ”Israel dreper uten hemning”, ”Dødstallene stiger uten at Jerusalem bryr seg” osv.

I Norge skaper media et inn-trykk av at Israels krigføring er grusom og hensynsløs, og uten sidestykke. Dette skjer ved en kraftig overeksponering på Isra-els kriger, både under krigshand-lingene og i etterkant, samtidig som krigføringen til Norge og andre vestlige land får relativt liten oppmerksomhet. Fakta er at Israel fører krig som andre vestlige demokratier, og langt mer skånsomt enn for eksempel Russland.


- Gå heller i fengsel enn å høre en kvinne syngeDen tidligere sjefsrab-bineren for de sefardiske jødene, Mordechai Eliyahu, oppfordrer religiøse solda-ter til å velge fengselsstraff i stedet for å høre en kvinne synge under et militært arrangement.

- Det er bedre at du går i fengsel i ulydighet mot dine offiserer enn å høre stemmen til en kvinne som synger, skal Eliyahu ha sagt under en tale som ble tatt opp mandag kveld.

IDFs generalstab forbød nylig religiøse soldater å for-late salen dersom kvinner skal synge under militære arrangementer. Generalene frykter slike reaksjonsfor-mer skal svekke gruppe-samhørigheten i hæren.


Hamas faller på meningsmålingOppslutningen om Hamas blant palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen har falt fra 27,7 prosent i januar til 18,8 prosent i juni. Det viser en meningsmåling som ble offentliggjort av Jerusalem media- og kommunika-sjonssenter mandag.

Populariteten til Fatah-bevegelsen øker fra 26 prosent til 34,9 prosent i tilsvarende periode.

49 prosent av palesti-nerne tror ikke Barack Obamas politikk vil påvirke utsiktene til fred i regionen. 35,4 prosent tror Obamas politikk vil øke sjansene for fred.

Mandag 29. juni 2009 Conrad Myrland

Buss-sjåfør blir tiltalt for drapEn israelsk buss-sjåfør vil bli tiltalt for drap etter bussulykken i desember 2008 hvor 24 russiske turis-ter ble drept og 33 skadet.

Påt a l emy ndig hetene mener sjåføren tok unød-vendig risiko da han for-søkte å kjøre forbi en annen bred buss på en relativt smal vei i Negev-ørkenen. Farten til bussen skal ha vært 98 km/t like før utfor-kjøringen ned i en skrent.


I løpet av forsommeren fjernet israelske forsvarsstyrker et stort antall bemannede kon-trollposter langs hovedveiene på Vestbredden. Tiltaket gir den palestinske sivilbefolknin-gen langt større bevegelsesfri-het. I praksis kan palestinere nå kjøre mellom de største byene nord på Vestbredden uten noen sikkerhetssjekk.

Av Conrad Myrland

- De siste ukene har vi sett en dramatisk endring i Israels poli-tikk når det gjelder veisperrin-ger på Vestbredden, rapporterer Amos Harel og Avi Issacharoff i Ha’aretz.

Avviklingen av veisperringer går mye raskere etter at stats-minister Benjamin Netanyahu kom til makten. Nedtrappingen i antall bemannede kontrollpos-

ter følger etter at palestinske sik-kerhetsstyrker har gjort seriøse tiltak mot infrastrukturen til terrororganisasjonene Hamas og Islamsk Jihad på Vestbredden. Det er også et resultat av ameri-kanske press.

Ifølge Ha’aretz er det for øyeblikket kun ti fast beman-nede veisperringer på veinettet mellom de palestinske byene på Vestbredden, og det er ikke på alle disse det blir gjennomført rutinemessige kontrollsjekker av kjøretøy. For halvannet år siden var det 35 bemannede kontroll-poster i operasjon.

For en uke siden ble kontroll-posten på hovedveien inn til Jeriko fjernet. Det gav byens inn-byggere fri tilgang til hele Vest-bredden.

I begynnelsen av juni ble det fjernet kontrollposter ved øst-lige innfartsårer til Kalkilya og Tulkarm. Det er fortsatt israelske soldater på stedene, men disse sjekker ikke palestinske kjøretøy, men passer på at ingen israelere

kjører ulovlig inn i de palestin-ske byene. (Tidlig i den andre intifadaen måtte Israel innføre forbud for israelere mot å ta seg inn i palestinske byer, fordi flere israelere ble drept.)

Fast kontroll av palestin-ske kjøretøy er også opphevet på hovedveien mellom Jenin og Nablus. Alle veisperringene rundt Nablus er fjernet, de siste for to uker siden. Israelske solda-ter i området passer på at israel-ske kjøretøy ikke kjører inn til den palestinske byen, men israel-ske arabere slipper inn i byen på fredager og lørdager.

Kontrollposten Za’atra er den eneste nord på Vestbredden hvor det fremdeles foregår fast kontroll av palestinske kjøre-tøyer, men palestinske øyenvit-ner opplyser at trafikken flyter gjennom uten større forsinkelser. Nå kan en biltur mellom Ramal-lah og Jenin gjennomføres på 90 minutt. For flere måneder siden tok det timesvis, ifølge Ha’aretz-journalistene.

Også fra sør til nord flyter trafikken mye lettere. Mellom Hebron og Jenin vil et palestinsk kjøretøy ble stanset maksimalt ved to kontrollposter for tilfeldig kontroll.

Beslutningen om å fjerne kontrollpostene ble tatt av bri-gaderene Noam Tivon og Yoav Mordechai fra IDF. Statsminister Benjamin Netanyahu, forsvars-minister Ehud Barak, forsvarssjef Gabi Ashkenazi og sikkerhetstje-nesten Shin Bet har også gitt sin godkjennelse.

Den israelske regjeringen håper økt bevegelsesfrihet for palestinerne vil stimulere øko-nomien i området. Den har også bidratt til dette med å utstede flere hundre innreisetillatelser til Israel for palestinske forretnings-folk fra Vestbredden.

Et FN-organs siste oversikt over veihindringer og kontroll-poster på Vestbredden var 630.

Japan betaler regningen, to israelere leder prosjektet og 50 palestinske familier nyter godt av det.

Av Odd Myrland

I disse dager starter byggingen av et kloakkrenseanlegg ved den palestinske landsbyen Um a-Ri-han, den ligger ikke langt fra den arabisk-israelske byen Umm el-

Fahm. Prosjektet blir finansiert av den japanske regjeringen og ledet av to israelere (en ingeniør og et tidligere bystyremedlem i Tel Aviv).

Landsbyen har ca. 50 familier. Der har kloakken hittil rent rett ut i naturen, noe som etter hvert vil kunne forurense grunnvan-net.

Kloakken fra alle husene skal nå føres inn i en dam. Etter en periode der skal væsken overfø-

res til en annen dam hvor den blir renset videre. I dammene er det lavasteiner. På dem vokser det planter. Renselsesprosessen er organisk – mikro-organismer står for nedbrytingen av materia-let. Dammene er foret med plast slik at ikke kloakken skal renne ned i undergrunnen.

Vannet blir ikke så rent at det kan brukes til drikkevann. Men det kan brukes til å vanne jord-bruksland med. Systemet er ved-

likeholdsfritt og krever heller ikke strøm. Det er planer om å forsyne et stort antall landsbyer på Vestbredden med slike anlegg. Det vil både løse forurensnings-problemet og skaffe mer vann til jordbruket.

Kilde: En artikkel av Yaakov Katz på jpost.com (Jerusalem Post) 28. juni 2009.

Kloakkrensing på Vestbredden

Israel fjerner kontrollposterMidtøsten-utsending Tony Blair mener Israel ikke har fått nok ros for de ulike tiltak staten har gjennomført de siste månedene for å bedre levevilkårene for den palestinske befolkningen på Vestbredden. Blair skal ha gitt uttrykk for dette i et møte med statsminister Benjamin Netanyahu 13. juli. (Foto: GPO)


Bli med på temareiser til IsraelTre direktefly til Israel fra Oslo, Stavanger og Bergen i forbindelse med Løvhyttefesten 1. oktober w Shalomtur, Borgny Ånestad Skretting og Per Åge Skretting w Bibelferie i Bibelens land, Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold w Shalomtur, Bjørn Helge Sandvei og Ruth S. Andreassen w EUTF, Svein Nordvik w Israel/Jordan, Roar Bredal w Shalomtur, Inger og Arne Berge w Ludvik M. Karlsen og Svein H. Haugland w Tore T. Christiansen og Hartvig Storslett w Astri Aanestad w Oppfølgingstur for menigheter i Bergen. Anne Grete og Terje Gilje fra Kristkirken, Mona og Øyvind Furnes fra Felleskapskirken i Åsane.

Rutefly til Israel26. sept. w Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen11. oktober w Inger Martha og Steinar Moe

Direktefly til Israel fra Stavanger og Oslo12. oktober w HJH og MIFF, Torbjørn Ekroll, Eli Finsveen, Ida Husveg og Conrad Myrland w Inger Marie og Ole Kristian Iglebæk w Lev Leman Israel og Ordet og Israel, Arild Frøytland, Charles Hansen og Jørgen W. Tønnessen w Sten Sørensen, Tove og Karl P. Kristensen w Agnar Spanne og Leif Berge w Lise Karlsen, Monika og Holger Johansen w Bladet Evangelisten, Per Nygard og Arne Gundersen w Trond Bø

Andre temareiser:12. sept. USA, Gaitherkonsert NQC, Rolf Ove Hammen, Tom Gabrielsen, Terje Kvinlog og Terje Sindland24. sept. Kina, Snefrid og Jan Ivar Nilsen26. sept. USA, Gaitherkonsert FGMC, Martin Haugeland, Jan Kåre Haugland og Kolbjørn Hærås22. sept. Tyrkia, Shalomtur Bjørn Helge Sandvei og Rolf G. Heitmann17. okt. Fellesreiser til Gaither-konsert i Oslo. År 2010 Oberammergau Mange grupper til pasjonsspillet, mai - september.

Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | [email protected] | www.fokusreiser.no

Se komplett oversikt over turene på www.fokusreiser.no eller kontakt oss og få tilsendt oversikten.

Det er ikke lenger direkte kontakt mellom Israel og PA når det gjelder økonomisk samarbeid på Vestbredden.

Av Odd Myrland

Tony Blair (tidligere britisk statsminister, nå Midtøsten-utsending) har sagt at israelerne har gjennomført positive tiltak de siste månedene. Det gjelder ikke minst at de har fjernet en del av veisperringene og kon-trollpostene. Det har gjort at palestinerne har større bevegel-sesfrihet, og det har lettet det økonomiske livet. – Når isra-elerne har kunnet redusere kon-trollen, er det fordi palestinske

sikkerhetsstyrker har gjennom-ført bedre tiltak mot terror.

Et annet tiltak er at krysnings-punktet mellom Vestbredden og Jordan, Allenby-brua, nå er åpen hele døgnet. Det gjør det lettere med handel mellom Vestbred-den og Jordan.

Men det er blitt mindre ut av planene enn statsminister Neta-nyahu hadde tenkt. Grunnen er at de palestinske myndighetene nekter å samarbeide. De frykter at en for stor økonomisk fram-gang vil redusere behovet for politiske forhandlinger. Så nå går all kontakt i økonomiske saker mellom de israelske og palestinske topplederne via Tony Blair, det er ikke lenger

direkte forhandlinger på regje-ringsplan.

Dette er en av grunnene til at det hittil ikke er blitt noe av flere planlagte tiltak. Blant dem er tre industrisoner: En sone i Betle-hem for lett industri (finansiert av Frankrike), en stor sone ved Jenin (betalt av Tyskland) og en sone for industriprodukter fra landbruket ved Jeriko (betalt av Japan). Forhåpentligvis vil det bli mulig å få gode tiltak i gang uavhengig av hvordan det går med de politiske forhandlin-gene.

Kilder: En artikkel av Barak David på haaretz.com 9. juli 2009 og en artikkel på jpost.com, skrevet av jpost.com staff, 13. juli 2009.

Blokkerer økonomisk framgang

Ari Shavit, journalist i Ha’aretz, beskriver det han kaller en ”revolusjon på Vestbredden”.

- En som har besøkt Ramal-lah i løpet av sommeren kan ikke unngå å bli begeistret. I løpet av kun det siste året er det åpnet omkring 12 nye restau-ranter. Ved midnatt er gatene

fulle, handelen er livlig og folk fester i nattklubbene, skriver Shavit. Banker, finansfirma og høyteknologiske firmaer er også nyetablert.

Den økonomiske oppturen er også fullt synlig i Betlehem, Jenin og Nablus.

- Roen, stabiliteten og den nesten frie muligheten til beve-gelse har gradvis brakt livet tilbake til normalen. Etter en periode med fanatisme og undertrykkelse er det endelig begynt å spire fram de første tegn på håp i Palestina, skriver Shavit.


En revolusjon på Vestbredden


12.000 palestinere bygger bosetningerTjenestemenn i de palestin-ske selvstyremyndighetene anslår at mer enn 12.000 palestinske byggearbei-dere er ansatt hos jødiske og arabiske entreprenører i jødiske bosetninger på Vestbredden.

Abu Mohammed al-Na-jjar og hans kollegaer håper at Israel ikke gir etter for internasjonalt press om å stanse utbygging på Vest-bredden. Saken er ikke at de støtter bosetningene, men byggeaktiviteten i boset-ningene gir dem midler til å brødfø sine familier.

- Jeg må gi mat til mine syv barn, og det er det eneste jeg er opptatt av nå, sier al-Najjar til Jerusalem Post.

- Vi kommer ikke på arbeid i bosetningene av ideologiske grunner eller fordi vi støtter bosetterbe-vegelsen. Vi kommer her fordi vår palestinske regje-ring og våre arabiske regje-ringer ikke har gjort noe for å gi oss bedre jobber, sier Jamal Abu Sharikheh, som arbeider i Givat Ze’ev.

- Vi kan ikke instruere disse arbeiderne til å bli hjemme uten å gi dem en annen løsning, innrømmer en tjenestemann i Ramallah. Palestinske byggearbeidere påpeker at de lett kunne blitt erstattet av fremmed-arbeidere fra andre land dersom de hadde boikottet byggearbeid i bosetninger. Betalingen er også svært mye bedre i de israelske bosetningene.

- De palestinske arbeids-giverne betaler oss mellom 160 og 250 kroner dagen. Til sammenligning betaler de israelske entreprenørene mellom 570 og 730 kroner dagen. Det er derfor mange av oss foretrekker å arbeide for israelske selskap, selv om vi bygger i bosetninger, sier Jawdat Uwaisat.

Selv palestinere som er kjent som tilhengere av Hamas og Islamsk Jihad arbeider som bygningsar-beidere i bosetninger.

- Jeg kjenner noen folk fra Hamas som arbeider i Ariel. Når folk ønsker å brødfø barna sine, tenker de seg ikke om to ganger, sier Uwaisat.

Fredag 26. juni 2009 Conrad Myrland

I juni var verdens øyne rettet mot Iran. Selv om vanlige norske mediekonsumenter har fått et litt bedre innblikk i hva regimet til den islamske republikken står for, er det fortsatt mange kunnskapshull som må fylles dersom man skal forstå det som skjer i Teheran.

Av Conrad Myrland

Boken ”The Nuclear Sphinx of Tehran” gir et innblikk i Iran bak overskriftene. Over nesten 300 sider gir forfatterne Yossi Melman og Meir Javedanfar grundige bakgrunnshistorier om Irans ledere og svært aktuelle drøftninger omkring Irans atom-program. Boken anbefales for alle som vil bli bedre kjent med Irans moderne historie.

Her vil vi gjengi noen punkter fra de to første kapitlene i boken:

Navnet AhmadinejadFørste kapittel handler om Mah-moud Ahmadinejad, som ble født 28. oktober 1956. Året etter flyttet foreldrene til Teheran fra lands-byen Aradan, som ligger drøyt fire timers kjøring fra hovedsta-den. Det var først etter flyttingen at den lille Mahmoud, foreldre-nes fjerde barn, fikk etternavnet Ahmadinejad. Dette var et nytt etternavn faren valgte i stedet for Saborjhian (som antydet at forfe-drene deltok i vevteppe-produk-sjon). Ahmad betyr rettferdig og er et av de mange navnene på profeten Muhammed. Nejad betyr ”et folkerase”. Sammenstilt blir betydningen ”en folkerase fra profeten Muhammed”.

God eksamenMahmoud forstod at utdan-nelse var veien til å komme opp og fram i storbyen Teheran. Ved opptakseksamener til universite-tet kom han i 1975 på 132. plass blant ca. 150.000 studenter fra hele Iran. Som ingeniørstudent begynte Mahmoud for alvor sitt første politiske engasjement i islamske studentforeninger. I 1979 ble han sendt til Libanon av en studentforening for å møte en gruppe militante shia-muslimer. Dette kan ha vært Ahmadinejads første og eneste utenlandsreise før han ble valgt som president 26 år senere. Det er ulike påstander hvorvidt Ahmadinejad deltok i stormingen av den amerikanske ambassaden i Teheran samme høst. Vestlig etterretning har ikke klart å etablere noen relativt sikre bevis på dette, skriver for-fatterne.

På Universitetet for vitenskap og teknologi traff Ahmadinejad

sin kone. Bryllupet stod i 1980. Konen har hatt en svært tilba-ketrukken rolle, også etter at Ahmadinejad ble valgt til presi-dent i 2005. Familien har en nøk-tern og nøysom livsstil. I 2005 kjørte presidentkandidaten og trebarnsfaren Ahmadinejad en 30 år gammel Peugeot og bodde i en treroms leilighet bygget i 1965. På grunn av ”sikkerheten” ble både bosted og bil byttet ut etter at Ahmadinejad vant valget.

Valget i 2005I første runde av presidentvalget i 2005 fikk Ahmadinejad 19,5 prosent av stemmene. Tidligere president Hashemi Rafsanjani fikk 21 prosent. Ahmadinejads gode resultat kom som et sjokk på mange i Vesten, inkludert etterretningsorganisasjonene CIA, Mossad og MI6. Sjokket ble enda større da Ahmadinejad i neste valgrunde, ifølge de offi-sielle resultatene, vant 62 prosent av stemmene, og Rafsanjani bare 36 prosent.

Rafsanjani skal ha vært så for-bannet over det han oppfattet som valgjuks i første valgrunde, at han ville trekke sitt kandidatur. Ayatollah Khamenei sendte ham en streng advarsel. Et ”demokra-tisk” valg med bare én kandidat ville sett rart ut i verdens øyne. Av frykt bøyde Rafsanjanis av. At hans tilhengere klaget over orga-nisert valgjuks i lang tid også etter andre valgrunde, hindret ikke Vokterrådet og Khamenei fra å utrope Ahmadinejad som vinner.

Flere iranske opposisjonelle mener Khamenei hadde valgt seg Ahmadinejad som sin president-kandidat opptil to år tidligere. Ahmadinejad var det sikreste kortet av de konservative kan-didatene, en som kunne være en lojal støttespiller, ”en president-sekretær til Den øverste lederen”.

Iran bak overskriftene

The Nuclear Sphinz of TehranMahmoud Ahmadinejad and the State of IranAv Yossi Melman og Meir JavedanfarForlag: Carroll & Graf Publishers, New YorkUtgitt i år 2007.

Yossi Melman er journalist i den israelske avisen Ha’aretz. Han blir ansett som en av verdens fremste eksperter på israelsk etterretning. Melman bor i Tel Aviv.

Meir Javedanfar er en iransk-født Midtøsten-analytiker. Han er direktør for Middle East Economic and Political Analysis Company (MEEPAS).

Den britiske avisen The Times melder at vestlige ledere kan komme til å støtte et israelsk angrep på Irans atominstalla-sjoner dersom Israel gjør kom-promisser i forhandlingene med palestinerne. Opplysningene skal avisen ha fra ikke-navngitte diplomater.

- En slik avtale vil gjøre et israelsk angrep mulig ”i løpet av året”, sier en britisk tjeneste-mann. Ifølge kildene skal Israel være klar til å gjøre kompromis-ser når det gjelder etableringen av en palestinsk stat, israelske bosetninger på Vestbredden og andre saker, dersom landet får internasjonal støtte for en ope-rasjon i Iran.

- Israel har valgt å plassere den iranske trusselen over sine bosetninger, sier en høytstående europeisk diplomat.

Forberedelser til krigI sommer har den israelske marinen sendt flere av sine mest betydningsfulle skip sørover gjennom Suez-kanalen og inn i Rødehavet. For første gang skal en stor rakett-krysser ha seilt gjennom kanalen.

I juni ble en av Israels ubåter i Dolphin-klassen observert på vei sørover i kanalen, før den returnerte samme vei noen dager senere. Den israel-ske marinen har tre ubåter i Dolphin-klassen som alle skal ha mulighet til å avfyre krysser-

raketter med atomstridshoder. Ubåtene ble bygget i Tyskland på slutten av 1990-tallet.

- Dette er [krigs]forberedel-ser som må taes alvorlig. Israel investerer tid i å forberede seg på kompleksiteten ved et angrep på Iran. Disse skipsbevegelsene er en budskap til Iran om at Israel vil følge opp sine trusler, sier en israelsk forsvarskilde til den britiske avisen The Times.

- Det er ikke tilfeldig at Israel øver på langdistanse-manøvre på en offentlig måte. Dette er ikke en hemmelig operasjon. Dette er noe som er blitt offent-lig kjent og skal vise fram Israels muligheter, legger den israelske kilden til.

Conrad Myrland

- Vesten kan støtte Iran-angrep


Kastet millioner av morens sparepengerDen israelske kvinnen ”Anat” fra Tel Aviv skulle være snill mot sin eldre mor, og kjøpte en ny madrass til henne på mandag. Den gamle madrassen satte hun utenfor, slik at renovasjons-firmaet kunne da det med seg til søppelfyllingen.

Moren må nok ha blitt lang i masken da hun så den nye madrassen på rommet, for i den gamle madrassen hadde hun samlet omkring seks millioner kroner i kontanter. Givergleden til Anat ble vendt til fortvi-lelse, som ikke ble mindre da madrassen allerede var forvunnet. Hittil har søk på tre søppelfyllinger ikke gitt noe resultat.

- Her får vi inn 2500 tonn søppel hver dag, så det er vanskelig å finne en madrass, sier Yitzhak Borba ved en søppelfylling i Sør-Israel.

Nå virker det som Anat selv tar det hele med fat-ning.

- Vi må se alt i forhold til andre ting og takke Gud for det gode og det dårlige, sier Anat.

Onsdag 10. juni 2009 Conrad Myrland

PA stenger Al-Jazeera utePA-president Mahmoud Abbas har bestemt at Al-Jazeera ikke lenger skal få operere på Vestbredden. Det palestinske infor-masjonsdepartementet anklager den arabiske tv-stasjonen for oppvigleri og ubalanserte reportasjer fra de palestinsk-kontrollerte områdene.

Dråpen som fikk begeret til å renne over for Abbas skal ha kommet tirsdag, da Al-Jazeera lot Farouk Kad-doumi, som er en av Abbas sine fremste rivaler innad i Fatah-bevegelsen, få taletid i studio. For åpen mikrofon hevdet Kaddoumi, uten å presentere beviser, at Abbas spilte en rolle i forbindelse med døden til sin forgjen-ger Yasser Arafat i novem-ber 2004.

Gjennom PLO-systemet har Abbas svart på Kaddo-umis anklager med å varsle at han kan bli utestengt fra organisasjonen.

Medarbeidere av Abbas har lenge hevdet at Al-Jazeera har tatt side med Hamas i den interne pales-tinske maktkampen.


Den israelske akademikeren Guy Bechor lister opp ti grun-ner til hvorfor han mener Mah-moud Ahmadinejads ”seier” i Irans presidentvalg var i strid med folkets vilje.

Av Conrad Myrland

1. Den store valgdeltakelsen, på mer enn 70 prosent, var moti-vert av ønsket å bli kvitt Ahma-dinejad. Et stort antall kvinner og ungdom deltok. I disse vel-gergruppene var det ekstra stor interesse for å velge en annen kandidat enn den sittende presi-denten.

2. Like etter at valglokalene stengte, utropte den sentrale valgkomiteen (som er underlagt Ahmadinejads folk) den sittende presidenten til valgvinner. Dette skjedde før det kunne ha vært noen skikkelig opptelling.

3. Offisielle iranske medier er underlagt Ahamadinejad og Ayatollah-regimet. Også disse mediene rapporterte om hans store seier like etter valget var avsluttet.

4. Opposisjonskandidaten Mousavi hevder at flere millio-ner velgere ble hindret fra å delta i valget. Han hevder også at det var for få valgsedler for ham flere steder, og at hans observatører ble forhindret fra å komme inn i flere stemmelokaler.

5. Dagen før valget forbød myndighetene bruk av SMS, som blir brukt til å arrangere demon-strasjoner. Nettsteder som til-

hørte opposisjonskandidatene ble stengt og medarbeidere til andre kandidater ble trakassert av politiet og regime-lojale milit-ser.

6. Over hele den arabiske verden blir valgresultater mani-pulert for å holde politisk islam fra makten. I Iran er det politisk islam som manipulerer resulta-tene for å holde persisk nasjona-lisme nede.

7. Egypts president Hosni Mubarak har planlagt sine egne valgseire fem ganger allerede, alltid med resultater rundt 65

prosent. Ahmadinejad fikk noe liknende.

8. Den reform-vennlige kan-didaten Mehdi Karrubi fikk 0,8 prosent. Dette tallet ble tatt ut av luften for å ydmyke ham. Revolu-sjonsgardens legendariske leder, Mohsen Rezaeei, fikk 2,3 prosent i følge valgkomiteens resultater. Også dette lave resultatet ble oppdiktet for å spille ham ut over sidelinjen.

9. Det iranske folket er ganske enkelt ”overlykkelige” over vek-sten i økonomien, den lave arbeidsledigheten, slutten på internasjonal isolasjon og Irans

utmerkede internasjonale image. Det var derfor folket skal ha strømmet ut for å stemme på ham som har gitt dem disse ”gode resultatene” - Mahmoud Ahmadinejad.

10. Ayatollah-regimet frykter at det skal framstå en Gorbatsjov fra deres egne rekker, en som gjennomfører reformer fra innsi-den. Det var derfor tryggest å la Ahmadinejad fortsette som før.

- Hva forteller alt dette? spør Bechor til slutt. Det forteller om Irans svakhet, deres frykt for sannheten og spesielt deres frykt for hva som er i vente.

Ahmadinejad og Basiji-militsenBasiji-militsen har spilt en sentral rolle i ayatollah-regimets forsøk på å slå ned opposisjonens demonstrasjo-ner i Teherans gater. Baiji’ene er et av president Mahmoud Ahmadinejads sterkeste kort i den iranske maktkampen.

Av Conrad Myrland

Basiji-bevegelsen har et av de største nettverkene i Iran. Den er i praksis én av landets tre mili-tære organisasjoner, sammen med den offisielle hæren og Revolusjonsgarden (IRGC).

Basiji støttet AhmadinejadPresident Mahmoud Ahmadine-jad har hatt en langvarig tilknyt-ning til Basiji-bevegelsen, ifølge boken ”The Nuclear Sphinx of Tehran”. Da han arbeidet som universitetslærer på midten av 1990-tallet skal han ha båret

Basiji’enes kaffiyeh, og dermed markert sin ultrakonservative holdning med stolthet. Da han bestemte seg for å delta i presi-dentvalgkampen i 2005, viste han sitt medlemskap i Basiji øverst på sin offisielle valgkampside. For første gang på nesten 16 år hadde Basiji-bevegelsen fått en politi-ker som åpent identifiserte seg med dem. Støtten fra Basiji, både under valgkampen og i valgloka-lene, blir regnet som en av hoved-forklaringene til at Ahmadinejad vant presidentvalget i 2005, selv om han da var en outsider.

I mars 2006 fikk Ahmadinejad støtte av Basiji-studentene ved Sharif universitetet i Teheran da han gikk inn for å gravlegge levningene til ukjente iranske soldater fra krigen mot Irak på universitetsområdet. Mer enn 82 prosent av studentene var motstandere av planen, og noen dannet menneskelenke for å stanse gravleggingen, men Basi-ji-studentene tvang tiltaket gjen-nom.

Det kan se ut som om Ahma-dinejad har belønnet Basiji-bevegelsen lojalitet med å gjøre unntak for dem og IRGCs ledere i sine tiltak mot korrupsjon. Siden 2005 har selskaper som er knyt-tet til IRGC og Basiji, ifølge for-fatterne Yossi Melman og Meir Javedanfar, vunnet mange kon-trakter hvor de ”klart ikke var det mest passende valg”. IRGC skal ha satt opp egne nabolag for sine medlemmer uten noe hensyn til areal- og byggelover.

Plastnøkler til paradisBasiji-bevegelsens religiøse fana-tisme kom sterkest til uttrykk i krigen mot Irak på 1980-tallet. Da Iran gikk tom for mineryddings-utstyr, sendte Revolusjonsgarden helt unge Basisji-medlemmer ut i minefeltene. Rekrutterings-offiserer ble sendt til fattige og avsidesliggende landsbyer hvor familier ble oppfordret til å sende sine barn til Baiji for islams sak. I egne indoktrineringsleirer fikk guttene høre hvilken herlighet

som ventet dem dersom de ville ofre livet for islam. Noen av dem fikk utdelt plastnøkler som skulle åpne døren til paradis for dem.

Basiji’ene ville være lojale mot sin profet inntil døden, og løp ut i minefeltene til den sikre død. Etter at eksplosivene var utløst rykket Revolusjonsgardens sol-dater fram i de ryddede områ-dene.

Revolusjonsgarden forstod snart at legemsdelene til sine ”offerlam” spredte seg ut over et stort område, og at oppsamlings-jobben var vanskelig. For å løse problemet fikk barnesoldatene fra Basiji utdelt tepper og ordre om å rulle seg ut i minefeltet. På denne måten ble ikke legemsde-lene spredt så vidt ut på slagmar-ken.

Ahmadinejad var medlem av Revolusjonsgarden under siste del av krigen.

Derfor var Iran-valget manipulert

Guy Bechor begrunner hvorfor han mener valgresultatet i Iran var forfalsket. (Arkivfoto)

- Vesten kan støtte Iran-angrep


3 av 10 selvmord blant innvandrereAntallet registrerte selv-mord i Israel var rekordlavt i 2006, det laveste siden 1981.

Nesten en tredel av isra-elerne som tok selvmord i år 2006, var innvandrere fra Etiopia eller det tidli-gere Sovjetunionen, viser en rapport fra det israelske helsedepartmentet.

Selvmordsraten blant menn født i Sovjetunionen er dobbel så høy som blant menn født i Israel. Blant menn født i Etiopia er selv-mordsraten syv ganger høyere.

Det samme forholdet finner man også blant kvinner. Blant dem som er født i Sovjetunionen er selvmordsraten 30 pro-sent høyere. Etiopisk-fødte kvinner har fem ganger høyere selvmordsrate enn vanlig.

I 2006 ble det registrert at 111 nye innvandrere tok selvmord. Det er registrert en klar nedgang i antall selvmord i den russisk-språklige befolkningen de siste årene.


- Vil ikke utløse borgerkrigDen israelske journalisten og tv-kjendisen Yair Lapid frykter ikke at evakuering av bosetninger vil utløse noen borgerkrig. Han mener denne trusselen er overdrevet av den radikale venstresiden som ønsker å fremstille bosetterne i et dårlig lys, og en gruppe radikale høyreaktivister som tror det eneste måten å unngå evakuering på er å skremme israelske myndig-heter.

Det er flere grunner til at bosetterne ikke vil utløse noen borgerkrig, mener Lapid. For det første er de nasjonalreligiøse boset-terne overrepresentert i de israelske forsvarsstyrkene.

- Det vil aldri bli noen borgerkrig her, fordi vi, de religiøse jødene, vil alltid ønske at staten vinner, sier Knesset-medlem Uri Orbach fra det høyreorien-terte partiet Jødisk Hjem.

Bosetterne forstår også statistikk, mener Lapid. Ifølge de høyeste anslag bor det ikke mer enn 300.000 bosettere på Vestbredden. Bare noen få titusen bor der av ideologiske årsaker.

- 1 prosent av befolknin-gen kan i virkeligheten ikke erklære krig mot de reste-rende 99 prosent.


Noen ungarske politimenn ser det som sin plikt å hate jøder, og tar til orde for en væpnet kamp mot dem.

Av Conrad Myrland

”Fagforeningen for ungarske politioffiserer klar for aksjon” har publisert en artikkel i sitt nyhetsbrev hvor det blant heter: ”I den nåværende situasjon er antisemittisme ikke bare vår rett, men det er plikten til alle unga-rere som elsker sitt hjemland, og vi må forberede oss på en væpnet kamp mot jødene.”

”Jødene ønsker borger-krig”Judit Szima, som er redaktør for nyhetsbrevet og generalsekretær i fagforeningen som er ”klar for aksjon”, ser ikke noe galt i artik-kelen som er sitert. 7. juni var hun 4. kandidat for det høyre-ekstreme Jobbik-partiet i valget til Europa-parlamentet, og ble i den forbindelse permittert fra

sin stilling i politistyrken. Likevel fortsetter hun som generalsekre-tær og redaktør i fagforeningen.

Også det neste nyhetsbrevet fra fagforeningen inneholdt klar antisemittisme fra den samme artikkelforfatteren.

- Vi bør forvente en borger-krig mellom ungarerne og sigøy-nerne, heiet fram av jødene mens de gnir hendene med tilfredsstil-

lelse, skriver forfatteren. Han tror Ungarn vil bli overtatt av ”de rike jødene” etter at landet ligger nede for telling etter borgerkrigen.

Anslag over antallet jøder i Ungarn varierer vanligvis mellom 50.000 og 150.000.

Ingen sakLokale påtalemyndigheter i Ungarn skal ha nektet å reise sak mot forfatteren og utgiverne av de antisemittiske artiklene.

- Artiklene oppfordrer ikke til vold mot jøder eller sigøynere, men oppfordrer til forsvar mot disse gruppenes sannsynlige angrep, skal være argumentet fra påtalemyndighetene, ifølge jour-nalist Yehuda Lahav i den israel-ske avisen Ha’aretz.

Høyreekstrem framgang”Fagforeningen for ungarske politioffiserer klar for aksjon” skal ha over fem tusen medlem-mer, ifølge sin egen nettside. Dette er omkring ti prosent av den totale politistyrken i Ungarn. I januar 2008 opplyste Szima at fagforeningen hadde to tusen medlemmer. Dersom opplysnin-gen på nettsiden stemmer, har fagforeningen dermed hatt bety-delig vekst de siste 18 månedene.

Lahav understreker at alle medlemmene ikke nødvendigvis har de samme rasistiske holdnin-gene som fagforeningens ledere og talsmenn, men myndighetene ”kan ikke, eller vil ikke, ta affære for å skille fagforeningens lovlige arbeid for politimenns rettighe-

ter og de forkastelige politiske aktivitetene”.

Bloggeren bak Hungarian Spectrum skriver at fagfore-ningens nettside er ”full av tvil-somme artikler og annonser for bøker skrevet av ekstremister”. Han eller hun skriver også at Judit Szima og hennes fagfore-ning er under etterforskning av militærdomstolen i Budapest. Bloggeren reagerer på det poli-tiske samrøret mellom Jobbik og Szimas fagforening.

I nordøstre deler av Ungarn fikk Jobbik-partiet en oppslutning i valget til Europa-parlamentet på rundt 17-21 prosent. Oppslut-ningen var minst i de vestlige deler av landet, med mellom 9 og 13 prosent. Totalt fikk partiet 424.000 stemmer, eller 14,77 pro-sent. Dermed kan partiet sende tre representanter til Europa-parlamentent.

Den jødehatende politiredak-tøren Szima var bare én plass fra å vinne en plass i parlamentet.

Logoen til ”Fagforeningen for ungarske poli-tioffiserer klar for aksjon”. De røde og hvite stripene deler de med den høyreekstreme, paramilitære gruppen Magyar Gárda. Kilde: Bloggen Hungarian Spectrum.

Ser det som en plikt å hate jøder

Fuad Shubaki styrte våpeninn-kjøp for avdøde PLO- og PA-le-der Yasser Arafat. Onsdag ble han dømt skyldig av en israelsk mili-tærdomstol for ulovlig våpen-handel, blant annet for sin rolle i Karine A-affæren, og finansier-

ing av ulike terroraksjoner under den andre intifadaen. I begge til-feller stod Shubaki under direkte ordre fra Aarafat.

Shubaki ble arrestert av israel-ske styrker for tre år siden.

I januar 2002 sendte Iran skipet Karine A med 50 tonn våpen og ammunisjon avgårde til de pales-tinske selvstyremyndighetene. Ombord i skipet var blant annet avanserte panservern-raketter, bombekastere med lang rek-

kevidde, miner og Katyusha-raketter. Karine A ble bordet av israelske marinejegere uten at det ble løsnet skudd omkring 500 nautiske mil sør for Eilat.


Arafats medhjelper dømt for terrorstøtteI januar 2002 kunne daværende statsminister Ariel Sharon, forsvarssjef Shaul Mofaz og forsvarsminister Benjamin BenEliezer glede seg over konfiskeringen av våpenlasten på Karine A. (Foto: GPO)


Jimmy Carter om Gush EtzionUSAs tidligere president Jimmy Carter har besøkt den israelske bosetnings-blokken Gush Etzion som ligger sør for Jerusalem.

- Dette bosetningsom-rådet er et som jeg ser for meg aldri vil bli forlatt... Det er del av bosetningene nær 1967-linjen som jeg tror vil alltid være her, skal Carter ha sagt i tv-interjvu etter besøket.

Det er bred politisk enig-het i Israel om at boset-ningsblokken Gush Etzion skal beholdes i en framti-dig fredsavtale med pales-tinerne. Carter, som ellers er en framtredende kritiker av Israel, gav altså støtte til dette synet under sitt besøk.

Torsdag 18. juni 2009 Conrad Myrland

- La Netanyahu gjøre jobben sinHa’aretz-journalist Yoel Marcus mener mye av kri-tikken av statsminister Ben-jamin Netanyahu i israelsk presse er smålig, ikke minst kritikken mot den sentrale rolle konen Sara spiller i Netanyahus politiske liv.

- Sannheten er at Bibi har fått fargen tilbake i kinnene til Likud. Han hevet partiet fra 12 Knesset-mandater til 27, en suksess uten side-stykke, mens Arbeiderpar-tiet er et øyeblikk borte fra å bli et semikolon i staten, skriver Marcus.

Ve te r anj ou r n a l i s t e n påpeker at Netanyahu står overfor et intenst press fra ”en amerikansk presi-dent som ikke ikke leker med høflighetsfraser om sin kjærlighet til jødene”. Derfor oppfordrer Marcus alle til å ”la Bibi arbeide”.


Halutz angrer ikkeIsraels tidligere forsvars-sjef Dan Halutz angrer ikke på sin ledelse av IDFs krigsinnsats i juli og august 2006.

- Selv i dag, gitt de samme forutsetninger, ville jeg ha gitt [regjeringen] de samme anbefalinger, sa Halutz i et foredrag i helgen.

Etter krigen fikk både den militære og politiske ledelsen i Israel sterk kri-tikk for hvordan krigen ble ledet. Halutz ble tvunget til å gå sammen med forsvars-minister Amir Peretz og flere andre militære ledere på lavere nivåer.

Søndag 12. juli 2009 Conrad Myrland

En israeler har gjennomført første flytur over Atlanterhavet med kunstig hjerte.

Av Odd Myrland

Gershon Gefen er israeler, 71 år gammel. Det som skiller ham fra de fleste andre, er at han har fått et kunstig hjerte. Det ble operert inn på et sykehus i Petah Tikva i Israel i 2008. Operasjonen ble utført av to israelske leger og en

tysk spesialist som ble hentet for anledningen.

Gefen har en datter i USA, og ville gjerne besøke henne. Det viste seg lettere sagt enn gjort. Man visste ikke om noen andre som hadde fløyet over Atlante-ren med et kunstig hjerte. Gefen måtte lete lenge etter et forsi-kringsselskap som ville gi ham helse- og reiseforsikring.

Enda vanskeligere ble det å finne et flyselskap som ville ta

ham med. Man fryktet at elek-tronikken i og rundt det kunstige hjertet ville virke forstyrrende på flyets elektronikk (av lignende grunner som at mobiltelefoner skal være slått av). Men ved hjelp av medisinsk og teknisk eksper-tise fikk man overbevist det isra-elske flyselskapet El Al om at det nok ville gå bra. Hans systemer trengte opplading under flytu-ren, men det gikk bra. Og det ble laget en omkopling slik at han

kunne bruke strømmen i USA på 110 volt. (I Israel er den, som i Norge, 220 volt.)

Gefen var i USA i tre uker og kom trygt tilbake til Israel. Det er ingen tilfeldighet at den første med kunstig hjerte over Atlan-teren var en israeler. Israels hel-sevesen ligger blant de fremste i verden på mange felter, og er med på å drive utviklingen fram.

Flytur med kunstig hjerte

Sommeren 2006 var det krig mellom Israel og Hizbollah i Libanon. Før krigen kunne jordene i Israel like ved grensen ikke dyrkes, for væpnede Hizbollah-folk stod like på den andre siden, og risikoen var for stor. Etter krigen har det vært såpass rolig at folk stort sett har kunnet drive vanlig aktivitet i grenseområdet.

Av Odd Myrland

Men i det siste har det israelske forsvaret, IDF, oppfordret folk i nord til å forberede seg på at det kan smelle løs igjen når som helst. For selv om Hizbollah ikke framstår væpnet like ved gren-sen, har det store mengder våpen skjult i landsbyene. Nylig var det en stor eksplosjon i et av Hizbol-lahs våpenlagre.

Ny krig?Krigen i 2006 brøt ut fordi Hiz-bollah kidnappet to israelske sol-dater som var på patrulje. Det er mye vanskeligere nå. Nå kjører flere soldater sammen, og i patruljen er det også panservog-ner med den beste beskyttelsen. I tillegg er grensen bedre over-våket, både av kameraer og av soldater. Så det er lite sannsynlig at Hizbollah kan sende fram til grensen en avdeling som er stor nok til å ta noen fra en patrulje til fange uten at israelerne oppdager det og tar sine forholdsregler.

Hizbollah-ledere har sagt i det siste at Hizbollah er klar til krig mot Israel igjen. Det er åpen-bart at det har rustet opp igjen til et høyere nivå enn før krigen i 2006. Det er bygget en del nye hus i landsbyene. I forrige krig fant israelerne at nye hus ofte hadde våpenlagre og lyttestasjo-ner i kjelleren og de laveste eta-sjene, mens folk bodde lenger oppe i huset.

Dersom Israel og/eller USA angriper Irans atomprogram

militært, venter de fleste at Hiz-bollah vil gå til aksjon. Hizbollah er shia-muslimer som de iran-ske lederne, og det er et nært forhold mellom dem. Israel har i den senere tid gjort noen åpen-bare bevegelser, ikke minst ved at israelske krigsskip åpent og mediedekket har seilt gjennom Suezkanalen til Rødehavet. Det er da underforstått at disse ski-pene kan være på vei til å delta i et angrep på Iran, og at Egypt stilltiende støtter dette.

Avisen Sunday Times i London har meldt at Israel har fått en ”forståelse” med Saudi-Arabia om at israelske militærfly skal få fly over Saudi-Arabia på vei til å angripe Irans atominstallasjoner. Men denne avisen skriver mye rart, og blir ikke alltid tatt særlig alvorlig.

Nye våpen fra Syria/Iran?Israel frykter at Hizbollah har fått og vil kunne få overført for-bedrede våpen fra Syria og Iran. Israelske overvåkingsfly flyr nå høyere enn tidligere av frykt for å bli rammet av et forbedret luft-vern. Og israelske marinebåter holder seg lenger fra kysten av lignende grunn. Israel er i ferd med å utvikle en forbedret ver-sjon av rakettforsvaret Barak, som brukes til å forsvare skip mot raketter.

Israelerne vet at Syria har et stort antall Scud-raketter som kan treffe temmelig nøyaktig. Syria har også ganske avanserte luftvern-syste-mer. Lastebiler med slikt utstyr bruker bare noen få timer til de aktuelle områdene i Libanon. Isra-els forsvarsminister, Ehud Barak, har advart om at Israel kan føle seg

tvunget til å gå til militær aksjon dersom Hizbollah får våpen eller utstyr som endrer militærbalansen med Israel.

Blir det ny krig med Hizbollah, vil Israel i større grad enn tidligere angripe Libanons infrastruktur som veier, kraftverk, flyplasser og statlige institusjoner. Grunnen er at Hizbollah nå i større grad er integrert i den libanesiske staten. Det er det eneste Israel kan gjøre hvis det ikke vil sende store bak-kestyrker inn i Hizbollahs meget godt utbygde forsvarsverker med et stort antall tunneler. Å sende raketter mot Israel, må ha en så høy pris at fienden kvir seg for det. Ellers er det åpent for terror.

Kilder: To artikler av Yaakov Katz på jpost.com (Jerusalem Post) 9. juli 2009 og 6. august 2009.

Urolig fred på nordgrensen

Grensegjerdet mellom Israel og Libanon. Noen av bygningene i bakgrunnen er fortsatt skadet etter krigen i 2006. (Foto: C. Myrland, MIFF)


Storbritannia stanser leveranserBritiske myndigheter har stanset leveranser av reser-vedeler og annet utstyr til de israelske marinebåtene Sa’ar 4.5. Den israelske ambassaden i London fikk melding om den delvise våpenembargoen for noen dager siden, ifølge Ha’aretz.

Kanonbåter av typen Sa’ar 4.5 deltok under Isra-els offensiv mot Hamas-regimet på Gaza-stripen i vinter. Sterkt press fra parlamentsmedlemmer og menneskerettighetsorga-nisasjoner skal ha fått den britiske regjeringen til å gjennomføre tiltaket. Av 182 våpenlisenser som ble gjennomgått, valgte regje-ringen å kansellere kun 5 lisenser, alle relatert til Sa’ar 4.5 skipene.


Abbas: - Vi vil ikke gi opp rett til å vende tilbake- Vi krever sammenheng-ende landområder mellom Vestbredden og Gaza-stri-pen, og vi vil ikke gi opp rett til å vende tilbake, sier PA-president Mahmoud Abbas til den egyptiske avisen Oktober.

Israelerne ser på kravet om rett til å vende tilbake som et ønske om å flytte inn millioner av palestinere inn i selve staten Israel, noe som vil medføre at jødene mister den eneste staten i verden hvor de er i flertall.

Søndag 12. juli 2009 Conrad Myrland

Diamanteksport ned 58 prosentDiamantindustrien i Israel blør under finanskrisen. I første halvår av 2009 sank eksporten med 58,3 prosent i forhold til første halvår i 2008. Importen av uslipte diamanter sank med nær-mere 70 prosent.

51 prosent av de slipte diamantene fra Israel eksporteres til USA, 23 prosent til Hong Kong, 9 prosent til Sveits, 7 prosent til Belgia, 2 prosent til Stor-britannia og 8 prosent til andre land. De siste ukene er det registrert en liten oppgang i markedet, som gir optimisme for tallene fra tredje kvartal.


Organisasjonen Fra bord til bord henter overskuddsmat og matrester og deler det ut til fattige.

Av Odd Myrland

Gjennom århundrer uten eget land har jødene hatt et utstrakt sosialt sikkerhetsnett. Det har mye vært i regi av menighetene. Jødene har hatt egne sykehus, utdeling av mat og andre nød-vendighetsartikler for fattige og andre hjelpetiltak.

Israel har vært et land med omfattende sosialt sikkerhetsnett i form av trygder og ulike støtte-ordninger. Men under den øko-

nomiske krisen på begynnelsen av 2000-tallet måtte den israelske regjeringen skjære kraftig ned på de sosiale godene israelerne til da hadde nytt godt av. Det økte behovet for private hjelpetiltak. Det har derfor vært en oppblom-string på den private hjelpefron-ten de senere år. Uten det ville situasjonen for Israels fattige vært vesentlig verre enn den er.

Fra bord til bordNoen av de utallige hjelpetilta-kene drives av organisasjonen Fra bord til bord, startet av den amerikanske advokaten Joseph Gitler. Organisasjonen har over 100.000 frivillige. De henter inn mat som ellers ville bli kastet og

fordeler den til folk som ikke ville hatt råd til å kjøpe den.

Ved bryllupper, bar mitzvaher (konfirmasjoner), jubileer, kon-gresser m.m. blir det som regel laget vesentlig mer mat enn den som blir spist. Bakerier, hotel-ler, restauranter, fabrikker for mat med kort levetid og militære baser er eksempler på bedrifter som har mye mat til overs de fleste dagene. Bønder har pro-dukter som pga. størrelse eller av andre grunner ikke kan selges, selv om maten i og for seg er god. Dette er eksempler på hvor Fra bord til bord henter overskudds-mat.

I 2008 delte organisasjonen ut mer enn 600.000 måltider til fat-

tige. I tillegg ble mer enn 1.200 tonn matvarer delt ut via andre hjelpetiltak som suppekjøkkener, eldresentre, ungdomssentre og overnattingssteder for hjemløse.

Etter at finanskrisen slo til høsten 2008, har behovet for hjelp økt vesentlig. Samtidig er bedrifter og privatfolk blitt mer forsiktige og mindre overdådige med maten, slik at tilgangen på mat er redusert. Organisasjonen forsøker derfor å nå trekke flere med som leverandører.

Kilde til opplysningene om Fra bord til bord: En artikkel av Stacey Maltin på ynetnews.com (Yediot Aharonot) den 14. juni 2009.

Privat hjelpearbeid til fattigeEtter at finanskrisen brøt ut høsten 2008 har behovet for hjelp til vanskeligstilte i Israel økt betydelig. (Foto: Rami Kafarov)

Svært få ledige stillingerAntallet registrerte ledige stillin-ger i Israel i andre kvartal var det laveste på 12 år. Ifølge industri-, handels- og arbeidsdepartemen-tet var det bare 15.600 ledige stil-linger for jobbsøkere, en nedgang på 25 prosent fra første kvartal og en nedgang på 70 prosent fra andre kvartal i 2008.


Grupper av unge ultraortodokse menn fortsetter sine herjinger i Jerusalem. Flere personer har kommet til skade under stein-kasting fra aktivistene det siste døgnet, og det er registrert skader på flere eiendommer og biler.

En av de skadde er ansatt i kommuen. Han skal ha blitt utsatt for et målrettet angrep

fordi aktivistene gjenkjente hans uniform.

Den siste voldsbølgen fra de ultraortodokse startet etter at israelske myndigheter arresterte en ultraortodoks kvinne denne uken. Myndighetene mener hun har sulteforet sin tre år gamle sønn, og at hans liv er truet. Ultraortokse kilder hevder gutten led av kreft, og at det var

grunnen til hans elendige hel-setilstand. Treåringen, som kun veier syv kilo, ligger på sykehus og tilstanden er alvorlig

Som et resultat av de volde-lige protestene har ordføreren i Jerusalem besluttet å innstille alle kommunale tjenster til de ultraortokse nabolagene Geula og Mea Shearim.


Ultraortodokse i opprør i Jerusalem

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

Badetøy med tilbehør -spør etter


Gled deg selv og dine venner med å plante trær i IsraelBibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,- Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig

Jødisk Nasjonalfond NorgePostboks 8871, Youngstorget0028 OSLO

Tlf.: 22 11 28 14E-mail: [email protected] nr.: 7877.08.76817

Les mer på www.kkl.org.il

Nye veiskilt med hebraiske navnTransportminister Yisrael Katz vil bruke de hebraiske navneformene på Israels byer også når navnet skal stå på engelsk og arabisk.

Av Odd Myrland

Den som leser navneskilt langs isra-elske veier på engelsk, ser at mange navn skrives på en rekke forskjellige måter. Den gamle kystbyen Cæsarea (litt nord for Hadera) er for eksem-pel skrevet Caesarea, Qesarya, Qesa-riyya og Ceysaria på ulike veiskilt.

Transportminister Yisrael Katz har bestemt at alle navn som skri-ves på engelsk, skal være en direkte transliterasjon av hebraisk uttale. Jerusalem skal skrives Yerusha-

layim, slik israelerne uttaler det på hebraisk. Nasaret skal skrives Nats-rat, Cæsarea skal bli Kesariya.

Også på arabiskDet vil neppe volde så mye oppstuss at de engelske navnene på israelske byer blir standardisert i samsvar med hebraisk uttale. Mer kontro-versielt er det at Katz vil gjøre det samme på arabisk også.

Mange byer og steder heter helt andre ting på arabisk enn på hebraisk. Den mest kjente er kan-skje Jerusalem, som altså heter Yerushalaim på hebraisk. Men på arabisk heter byen Al-Quds. Nå skal det, ifølge transportministeren, stå Yerushalaim med arabiske bok-

staver. Det er et stort antall andre eksempler på ulike navneformer.

Nablus (på Vestbredden) er den byen som i norske bibler kalles Sikem, på hebraisk Schechem. Men siden den ligger på Vestbredden og er under kontroll av de palestinske myndighetene, skal fortsatt navnet Nablus brukes på den.

Mange arabere føler at deres språk, kultur og historie blir satt til side på denne måten. – Ifølge en talsmann for transportdepartementet vil ingen veiskilt bli skiftet ut unntatt når de er slitt. De nye reglene skal i hovedsak gjelde nye skilt.

Kilde: En artikkel av Udi Etzion på Ynetnews.com (Yediot Aharonot) 13. juli 2009. Lignende stoff var gjengitt i andre artikler også.

På nye veiskilt skal navnene på israelske byer bli standarisert i samsvar med hebraisk uttale. Det skaper bråk. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

Negev-bonde frikjent for drapNegev-bonden Shai Dromi ble 15. juli dømt for ulovlig våpenbesittelse og bruk av skytevåpen uten lisens, men han ble frikjent fra tiltalen for drap på en beduintyv som tok seg inn på hans eiendom for to år siden.

I januar 2007 tok noen beduiner seg inn på Dromis eiendom for å stjele. Dromi skjøt seks skudd mot tyvene, en ble alvorlig såret og en annen døde senere av skadene. Dommer Joshua A. Pilpel understreket at Dromi skjøt først etter at han følte sitt liv var i fare. I årene forut for hendelsen var Dromi ofte blitt plaget av innbruddstyver og hadde levert 15 anmeldelser. I juni 2008 vedtok Knes-set en ny lov som gav israelere større frihet til å bruke makt, om så dødelig, mot innbruddstyver.

Den økonomiske krisen har rammet de fleste land i verden, også Israel.

Av Odd Myrland

Her er noen ferske tall:Arbeidsledigheten var i mai 2009

kommet opp i 8,4 prosent. På samme tid i 2008 var den nede i 6,1 prosent, etter å ha minket jevnt siden 2003. Spørsmålet er nå hvor høy ledighe-ten blir før den stabiliserer seg og begynner å gå ned igjen.

I første kvartal i 2009 minket Israels økonomi med 3,7 prosent. Eksporten falt med 8,3 prosent, og forbruket per israeler sank med 5,2 prosent.

Konsumprisindeksen gikk opp med 0,9 prosent i første kvartal,

mens forventet prisstigning var på 0,5 prosent. En viktig grunn var at merverdiavgften (momsen) ble hevet med 1 prosent til 16,5 prosent. (I Norge er den 25 prosent.) Flere avgifter er også økt eller vil bli økt. Prisen på vann skal øke betydelig (”tørke-skatt”). Prisen på drivstoff og sigaretter skal øke. Andre priser som gikk opp i første kvartal: Fast eiendom, fottøy, en del meierivarer. Til gjengjeld falt prisene på frukt og grønnsaker. Forventet prisstigning på årsbasis er nå satt til 4,8 prosent, som er høyere enn den øvre grensen på 3 prosent som regjeringen hadde satt.

Dersom prisstigningen fortset-ter, er det ventet at den rekordlave renten (0,5 prosent) vil bli hevet noe.

BudsjettetI Israel må en regjering ha flertallet bak seg i Knesset, i hvert fall når den blir dannet. For å få til en flertalls-regjering måtte statsminister Neta-nyahu strekke seg langt i avtaler med ulike regjeringspartnere. Det betyr at budsjettet ble større enn mange mener at det burde ha vært, og at det er gjort opp med et stort underskudd. Sammen med andre tiltak fører det til at pengemengden øker i samfunnet. Dette vil motvirke redusert kjøpevilje blant publikum, men kan kanskje også øke prisstig-ningen.

Kilder: Lederartikkel på haaretz.com (Ha’aretz) 19. juli 2009 og en artikkel samme dag samme sted av Tal Levy og Moti Bassok.

Også Israeler rammet av finanskrisen

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

MED ISRAEL

FOR FREDKontakt MIFF eller din bokhandel for å bestille bokenTlf. 41 17 67 80 | E-post: [email protected] | www.miff.no | Konto 7877.06.54539

- En virkelig praktbok fra MIFFBlant alle de gode jubileums bøkene som er utgitt i forbindelse med Israels 60-års jubileum, utmerker jubileums-boken fra MIFF seg både i opplegg og bredde. For boken har adskillig likhet med en praktbok. Og den har et bredt, representativt og høykompetent spekter av bidragsytere. Her har mange av de aller dyk-tigste skribentene blant Israels venner i Norge

levert gode og lesverdige ting. (...)MIFF har gitt god plass til bidragsytere fra egne rekker. Det gir artikkelsamlingen identitet og profil. I tillegg til at det borger betryggende for seriøsiteten. (...)Prikken over i-en i dette jubileumsskriftet er billed sekvensene. Det er de som bidrar mest til den spesielle gleden ved å holde en virkelig praktbok i hånden.Fra sjefredaktør Odd Sverre Hoves bokomtale i DagenMagazinet 20. oktober 2008.

«En flott gave»Til sammen gir boken et bredt og sammensatt bilde av landet og folket. Mange spørsmål blir besvart i tekstene og her er mye fakta-kunnskap å hente. Tekstutvalget er saklig og informativt, en fin blanding av analyser og beretninger. Boken kan være en flott gave, som alle venner av Israel vil kunne ha stor glede av.Eli Finsveen, daglig leder i Hjelp Jødene Hjem, november 2008.

«Med Israel for fred» er en hyllest til den moderne jødiske staten. Jubileumsboken gir også et viktig bidrag i den norske Midtøsten-debatten. Den beviser at jødene har vært en undertrykt minoritet i arabiske og muslimske områder gjennom århundrene. Den dokumenterer hvordan nesten alle jøder er drevet ut av de arabiske statene etter at Israel ble opprettet i 1948.________________________________MED ISRAEL FOR FRED - ISRAEL 60 ÅRKvalitet: Innbundet, 256 sider | Pris: 298,-Forlag: MIFF Forlag | ISBN: 978-82-997797-0-8

Kjøp kunnskap om Israel og Midtøsten

Boken «Med Israel for fred» er et innbundet praktverk i stort format.

Jubileumsboken inneholder mange av Israels beste argumenter. Den har en god blanding av dyptpløyende artikler og flotte bildeserier.

Bestill 2 bøker

- få gratis frakt!

Nettgjestene til magasinet Travel + Leisure har rangert Jerusalem på 17. plass blant de beste turistmålene i verden. Til sammenligning kom ikke London, Paris og Barcelona inn på ”topp 20”-listen. Udaipur i India, Cape Town i Sør-Afrika og Bangkok i Thailand ble rangert på de tre øverste plassene. Fra 12. til 23. oktober arrangerer MIFF gruppereise til Israel og Jerusalem i samarbeid med Hjelp Jødene Hjem. På turen får vi se store deler av landet, besøke de kjente turist-stedene, høre interessante foredrag og møte nye innvandrere. Se www.miff.no for mer informasjon eller kontakt Sabra Fokus Reiser, tlf. 38 12 56 60. (Foto: Conrad Myrland)

Documents

2009-04 Midtøsten i fokus