2012 02 16 hvordan sikre grønne investeringer i norge ved oluf ulseth, energi norge

Hvordan sikre grønne investeringer i Norge?

Møte med statsråd Ola Borten Moe, 16.februar 2012


• Med mål om at minst halvparten av investeringene fra elsertifikater kommer i Norge, trenger vi et harmonisert regelverk mellom Norge og Sverige

• Erfaringene fra prosjektutvikling av fornybarprosjekter viser at det i dag er mange hindre

• De viktigste tiltakene for investeringer i fornybar energi er en mer effektiv konsesjonsprosess og raskere nettutvikling





Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst

• Elsertifikater utløser investeringer som er flere ganger større enn støttebeløpet

• Investeringer i fornybar energi:• gir verdiskaping og arbeidsplasser

over hele landet• genererer skatter og avgifter i

investerings- og driftsfasen. • styrker kompetansemiljøene rundt

fornybar energi • Det er derfor attraktivt å få mer enn

halvparten av investeringene i Norge

Ikke premie for å vente

• Ressursgrunnlaget i Norge og Sverige overstiger med god margin målet om 26,4 TWh i 2020

• Godkjente konsesjoner og nettilknytning forventes sammen med kapital å utgjøre knappe ressurser

• Jo tidligere investeringsbeslutningene kommer i Norge, jo større sjanse for at størstedelen kommer hit

Regler for nettbruk - områder for harmonisering

• Et felles marked bør bringe frem de beste prosjektene

• Prosjekters lønnsomhet påvirkes i dag av på hvilken side av grensen de plasseres

• Områder med ulike regler• Anleggsbidrag • Innmatingstariff• Tapsavregning

Eksempel : Vindkraftprosjekt (100 MW)

• Innmatingstariff • Lavere pris i Sverige• Sverige har geografisk

differensiert innmatingspris i sentralnettet, som innebærer tydelige prissignal nord-sør

• Tariffering av produksjon i regionalnettet

• Tapsavregninger i S-nett• Korreksjonsfaktor i Sverige

reduserer tapskostnadene til svenske aktører med 20 %

• Administrative grenser for avregning er ulike

• Avregningspris

13 13

1

13

11

-12-15

-10

-5

0

5

10

15

Nåverdi før tariffer Nåverdi etterinnmatingsavgift

Nåverdi ettermarginaltap

Sverige (sør)

Norge

mill € (nåverdi)

Hva skjer etter nyttårsaften 2020?

• Unødig risiko for investorer i Norge• Norge: ikke sertifikater hvis anlegget

settes i drift etter fristen• Sverige: gir sertifikater etter sluttdato, men

med avkortet tildelingsperiode

• Behov for harmonisering eller overgangsordning• Prosjekter under arbeid bør få sertifikater

ved idriftsetting innen 31.12.2022• En ordning med forhåndsgodkjenning kan

også være en løsning• Vannkraftprosjekter trolig mer følsom for

usikkerhet om sluttdato enn andre

?





Rosten

Aurland I og II Hol I Stolsvann

Mork

Tolga

Brekkefoss

Hemsil III

>1000 nye GWhNedre Otta

Sogn

Hallingdal

Innlandet

Rendalen

North Connect

Embretsfoss

92 GWh / 37 MW

25-40 GWh / 400 MW

7 GWh / 3 MW

85 GWh / 150 MW100 GWh / 85 MW

387 GWh / 95 MW40 GWh / 110 MW

190 GWh / 41 MW205 GWh / 86 MW

120 GWh / 50 MW

Aurland: Søknad om unntak fra Samlet plan for opprusting og utvidelse sendt til DN 27.5.2010.Svar mottatt 19.1.2012!

Eksempel: Mork kraftverk

• Nytt elvekraftverk (90 GWh)• Miljøtilpasset prosjekt • Konsesjonsprosess har tatt 5 år• Fremtidige utfordringer:

• Videre saksbehandling i OED• Lokale nettforsterkninger i Lærdal

2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015

Søknad sendt 27.6.2008, folkemøte 24.9.2008, høringsfrist 1.11.2008

Melding sendt 3.11.2006, folkemøte 7.2.2007, høringsfrist 1.3.2007

Oppstart planlegging 2005

Avtaler med fallrettseiere på plass ca. mai 2006

Positiv innstilling fra NVE til OED 22.12.2009

Konsekvensut-redninger oppstart 2007 - avsluttet mai/juni 2008

Planendrings-søknad 27.1.2011

Positiv innstilling fra NVE til OED. 13.9.2011

Prosjektering. AnbudsarbeidByggestart 2013?

Idriftsettelse 2015?

Ytre Alsåker kraftverk, Ullensvang

Konsesjon fra NVE – 545 MW1 Kvenndalsfjellet, Åfjord, Sør-Trøndelag, 100 MW2 Storheia, Åfjord og Bjugn, Sør-Trøndelag, 220 MW3 Moifjellet, Bjerkreim, Rogaland, 150 MW4 Hitra ll, Hitra, Sør-Trøndelag, 75 MW

Konsesjonsøkt – 1160 MW5 Hammerfest, Hammerfest, Finnmark, 110 MW6 Breivikfjellet, Namdalseid og Namsos, Nord-Trøndelag, 60 MW7 Svarthammeren/Pållifjellet, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 290 MW8 Geitfjellet, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 170 MW9 Heimsfjellet, Hemne, Sør-Trøndelag, 90 MW10 Skardsøya, Aure, Møre og Romsdal, 60 MW11 Ulvegreina, Solund, Sogn og Fjordane, 140 MW12 Brosviksåta, Gulen, Sogn og Fjordane, 105 MW13 Sandøy, Gulen, Sogn og Fjordane, 75 MW14 Kvinesheia, Kvinesdal, Vest- Agder, 60 MW

Melding sendt – 820 MW15 Laukvikdalsfjellet, Berlevåg, Finnmark, 70 MW16 Nordkyn, Lebesby og Gamvik, Finmark, 750 MW

13

55

12

14

11

33

22

6

7

844

10

16 15

11

9

Rev. 19.12.2011

FinnmarkTrøndelag / NordmøreVestlandet Rogaland / Agder

4 geografiske klynger

13

A

SAE Vind: Stor portefølje av prosjekter

Få vindprosjekter tilgjengelig for investering

14

Nesten 1300 MW vil ikke bidra inn mot sertifikat markedet.

1600 MW er påklaget til OED

Ca. 900 MW har rettskraftig konsesjon, men mangler nett eller har ikke tilstrekkelig kvalitet/ finansiering

MW W

Kilde: NVE og OED oktober 2011

3955

450 156

Rettskraftig, men

mangler nett

Klare for utbygging

Kvalitets- eller finansierings-utfordringer

481

Utbygd+ under

utbygging + offshore (ikke elsert)

Påklaget til OED (+ noe

mangler nett)

1600

1268

NVE konsesjon

A

Bjerkreim-klyngen

Fosen-klyngen

Status

Hoved-

utfordringer

Fire prosjekter har NVE-konsesjon og to prosjekter positiv innstilling fra NVE

Det er tilgjengelig kapasitet i sentralnettet

~ 575 MW

Mulige

tiltak

Mangler rettskraftig konsesjon Lang saksbehandlingstid (OED/MD) 3 mnd forsinkelse fra OED kan gi 9-12

mnd forsinkelse i oppstart

Rask avklaring fra OED (og MD)

5 prosjekter utgjør sammen med den konsesjonsgitte sentralnettslinja en pakkeløsning.

Prosjektene og sentralnettslinja er gjensidig avhengige av hverandre

”Alt henger sammen med alt”

4 prosjekter mangler rettskraftig konsesjon

Klassifisering av sentralnettslinja er nært knyttet til finansieringen

Rask avklaring fra OED (og MD) Klassifisering av ny linje Namsos-

Snillfjord – Orkdal / Trollheim som sentralnettslinje uavhengig av realiseringstidspunkt

~ 860 MW

Viktig med snarlig avklaring for de mest modne klyngene

15

Rask avklaring av de beste prosjektene

• Fosen-pakken må få en rask politisk avklaring– Midt-Norge mangler fortsatt 7 – 8 TWh produksjon i forhold til forbruket i

et normalår– NVE og aktører har fått politiske signaler om å prioritere Midt-Norge– Snillfjord og Fosen har sammen med ny sentralnettsledning et potensial

på 4 TWh vindkraft. Dette representerer mer enn halvparten av den vindkraft man tror Norge kommer til å bygge innen 2020

Fosen-pakken må opprettholdes ubeskåret

Forutsigbare rammebetingelser

• Sentralnett må tarifferes som sentralnett– Midt-Norge får en ny sentralnettslinje fra Namsos til

Trollheim/Orkdal– Fosen-pakken er satt sammen ut fra at NVE ser på Namsos-

Storheia som første trinn av et sentralnett som uansett vil komme

– Trinnvis utbygging av sentralnettet må ikke stoppe realisering av vindkraft gjennom uønsket tariffvirkninger

• vindparkene på Fosen må avregnes etter ordinær sentralnettstariff• andre løsninger kan øke kostnaden med 3 øre eller mer pr kWh

Kraft trenger nett

Det nytter ikke at elsertifikatmarkedet endelig er i boks dersom nettet blir utsatt.

Utsettelser har konsekvenser!

En utsettelseshistorie…





Behov for reform av konsesjonsprosessen

• Konsesjonsprosessene fremstår som en reell flaskehals

• Grundige konsesjonsprosesser med høy kvalitet og legitimitet er svært viktig

Status:• Mange års kø for ordinær

konsesjonsbehandling• Mange års klagebehandling• Stor grad av dobbeltarbeid• Omfattende klagebehandling med dyp

politisk involvering svekker høringsinstituttet i den ordinære prosessen

Balansere hensyn til energi, klima og natur

• Miljøhensyn må balanses opp mot andre viktige samfunnshensyn• Praksis i gjennomføring av vannforskriften og

naturmangfoldloven formes nå • Det bør tas relevante miljøhensyn, men ikke en

uforutsigbar tidsforsinkelse med overdrevne krav til dokumentasjon

• Samla plan bør ikke være et grunnlag for egne søknadsprosesser, omplassering og innplassering gir dobbel saksbehandling ved konsesjon

Konsesjonsprosessen: hva må til?

• Troverdige og strukturelle tiltak for å redusere dobbeltarbeid og tidsbruk i klagebehandlingen

• Sikre tilstrekkelige ressurser til effektiv saksbehandling i hele søknadsprosessen

• Frister og prosesser må være forutsigbare og følge stramme løp

• Tilleggsutredninger og nye krav bør begrenses

• Myndighetene må opptre lojalt i forhold til vedtatte prosesser

Forventninger til nettmelding og nettpolitikk

• En tydelig og forutsigbar kablingspolicy, som myndighetene selv tar på alvor

• En konsesjonsprosess som avklarer behov tidlig i prosessen, med god involvering av berørte parter

• En konsesjonsprosess hvor et endelig vedtak er et endelig vedtak (ref. kulturminneloven)

• Vurdere tiltak for å sikre rask fremdrift for høyt prioriterte infrastrukturprosjekter

• Gjennomgå NVEs veiledere • Klyngevis behandling av

småkraftkonsesjoner skaper forutsigbarhet for nettselskap og produsent

Bedre insentiver for investeringer i nett

• Konsesjoner for småkraft og vind avhenger av tilgang på nett på alle nettnivå

• Gode investeringsinsentiver for nettselskapene er viktig for å få bygget nok nett til riktig tid

• Reguleringsmodellen må forbedres, særlig for regionalnettselskapene• Legg mindre vekt på resultatene fra

effektivitetsmålingen ved fastsettelsen av regionalnettselskapenes inntekter

• Sentralnettsanlegg som bygges og eies av regionalnettselskap må ha samme regulering som Statnett





Klikk på ikonet midt på siden for å legge til bilde. Hvis bildet plasserer seg i veien for overskriften kan du høyreklikke på bildet og velge ”plasser lengst bak”

Bedre klima – sikker forsyning – grønn vekst

Documents

2012 02 16 hvordan sikre grønne investeringer i norge ved oluf ulseth, energi norge