Det førindustrielle Norge

Marius Vøllestad Bø vgs

Oversikt over undervisningen BefolkningsøkningFlyttingØkonomi i det førindustrielle

samfunnetHandelFiskeSkogbruk og trelastNorske stender

Befolkningsvekst Fra 1769 til 1890 økte folketallet i Norge fra 723.000 til

2.000.000 Hovedårsaken var at det døde langt færre mennesker enn

før etter demografiske kriser Spesielt i 1742 og 1773 døde mange i Europa etter

matmangel Også epidemier medførte store mennesketap Etter 1815 forsvant de demografiske krisene Årsakene var vaksinering mot ulike sykdommer og et

bedre kosthold Poteten fikk stor betydning for kostholdet, fordi den gav

energi og vitaminer Også sild var viktig med proteiner og vitamin A Befolkningsøkningen førte til mindre plass og færre jobber Folk flyktet fra fattigdom og matmangel eller søkte lykken

andre steder Spesielt etter 1815 økte denne flyttingen

FlyttingFlest mennesker dro fra bygdene til byene og

tettstedene langs kysten I 1801 bodde kun 10% i byene I 1875 bodde 25% i byenKristiania vokste fra 9.000 til 40.000 fra 1801 til

1850Norge trengte ny administrasjon i union med

Sverige og det ble bygget mange offentlige bygninger i denne perioden

Dette gav folk på landsbygda jobbNord-Norge opplevde derimot en stor tilflytning i

denne perioden der det var ledig og billig landMange storgårder ble delt opp i mindre for å sikre

barna, og det ble ryddet mye nytt landOgså forskjellen mellom fattig og rik økte

Økonomi i det førindustrielle samfunnet Det økende antallet mennesker førte

til endringer i jordbrukssamfunnetMatproduksjonen økte sterkt og

importen avtokKornproduksjonen økte i tillegg til at

potetdyrking ble vanligNye skogområder ble ryddet og

jordbruksarealet økte med 20 %Bøndene tok i bruk nye redskaper og

metoderOgså andelen husdyr økte med 50 %

HandelLandbruket besto stort sett av selvforsyningOverskudd kunne derimot selges/byttes på

markedetKystbefolkningen og innlandsbefolkningen

byttet/solgte varer til hverandre Økende etterspørsel i byene førte til en økt

produksjon av landbruksprodukterFisk og trelast var produkter Norge solgte til

andre land i EuropaDette økte inntektene og skapte etterspørsel

etter forbruksvarerImporten av luksusvarer som stoffer, tobakk,

kaffe og sukker økteI Norge var det lite fattigdom på 1800-tallet

FiskeEtter landbruket var fisket den

viktigste næringenFiskebøndene drev vanligvis også

med landbruk, da mye av fisket foregikk vinter og vår

Det ble en økning av mennesker som måtte bearbeide og transportere fisken til byene

Dette førte til at mange kvinner kom ut i arbeidslivet

Fisk ble Norges viktigste eksportvare

Skogbruk og trelastI innlandet stod skogdrift sentraltSkogbruket gav levebrød for tusenvis

gjennom hogst, fløting, sagbruk og transport Store mengder tømmer ble eksportert til

Europa, og inntektene før 1807 var enormeDette førte til en fremvekst i

trelastpatrisiatet, som var velstående borgere som ble enormt rike på eksport av trevirke

Collett og Anker er navn på slike familier, som også fikk betydelig politisk innflytelse

Brå stopp i salget til Europa førte til krise i næringen mellom 1807 og 1830

Norske stender Frem til 1850 kan befolkningen i Norge deles i tre

grupper eller stender: Embetsmenn, bondestand og borgerskapet Embetsmennene var en liten gruppe med stor makt

og rikdom De hadde stort sett utdanning og var utnevnt av

kongen Bøndene var den største gruppen og bestod av

selveiende bønder og husmenn Den økonomiske forskjellen i denne gruppen var

enorm Borgerskapet hadde ofte solid økonomi, men mindre

status enn embetsmennene Handelsfolk og eiere av sagbruk, jernverk og

bergverk tilhørte denne gruppen, som ofte hadde privilegier

De kondisjonerte var folk fra de rikeste og mektigste verkseiere og handelsborgere, som tilhørte samme omgangskrets og ofte giftet seg med hverandre