2012 - AKP · red. (forts.) i landet som tydeligvis ikke liker dl elevene er politisk aktive og kjemper for sine interesser. Sogndal gymnas har også hatt besøk av en Kina-misjonær

i

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012

Sognepresten i Sogndalåtvarar mot SUF ML

„Kamp om ungdommen i bygda" seier han

» SKOLESENTERET SOGNDAL :FÅ OG DYRE HYBLER

Dette var overskriften på en artikkel i en avis iSogn og Fjordane om sogneprestens angrep paSUF(m-l) i det lokale meninghetsbladet. »Lagetfornektar Guds eksistens og kjempar mot eikvarform for gudstru», skriver sognepresten bl.a.

»Kor langt SUF(m-l)-gruppa er komen med'revolusjonen' sin, veit ein ikkje, men nårPaulsen (sognepresten) finn å måtte åtvara motgruppa, er det grunn til å tru at han reknar densom ei alvorleg utfordring. Grunna manglande

Over 1000 av de 4500 innbyggerne i Sogndalkommune er skoleelever. I selve bygda bor detca. 2500 mennesker, og her bor nesten alleskoleelevene. Bygda har lite industri. Ensaftfabrikk, slakteriet og ullvarefabrikken er destørste. Kommunen har lite inntekter, og fårliten eller ingen hjelp fra staten. Bygda er etenormt skolesenter. Den har ungdoms- ogyrkesskole, gymnas og lærerskole, folke-høgskole og handelsskole.

UMULIG Å FÅ HYBEL

Det er vanskelig for bygda å huse alle

popularitet nytta SUF(m-l) ein 'under-jordataktikk' i arbeidet sitt, infiltrerer seg gjerne i lagog organisasjonar for på den måten å arbeida»,skriver avisa.

SUF(m-l) i Sogndal svarer: »Sogneprestenkjem her med ein del påstandar gripe ut av lauselufta. Han påstår at SUF(m-1) har programfestagudsfornekting. Dette er blank løgn. Vi nektaringen å verta medlem eller jobba blant oss fordidei er kristne. Det som betyr noko er at dei er

skoleelevene. Mange er fra andre kommuner inærheten som ikke har fått skole, og elevenemå reise til Sogndal for å fortsette etterungdomsskolen.

Ikke på langt nær alle får hybel i private hjem.Det finnes et hybelhus pluss noe som heter ParkMinitell. Det er hotell om sommeren oghybelhus for skoleelever ellers. Leie: 525 kr. imåneden som inkluderer frokost og aftens.

TRUER MED 675 KR/MND.

Eieren av dette minitellet truer mi med å leggepå til 675 kr. i måneden hvis han ikke får rett

einige i politikken vår og vil vers med oss på åbyggja eit sosialistisk samfunn.

Som alle andre politiske organisasjoner ilandet, er det også opp til medlemmane iSUF(m-l) sjølve å avgjera sitt tilhøve på dettefeltet.»

Sognepresten hadde kommet med angrepetsitt fordi SUF(m-I) i Sogndal hadde kommetmed to løpesedler om et mote som skulle samleungdommen i bygda om å lage en ungdoms-klubb. »Vi meiner eit rettferdig krav er eitskikkeleg samfunnshus der alle ungdomsorgani-sasjonane, også kristne, kunne få høve til å drivaymse aktivitetar,» skriver SUF(m-l).

Møtet, som samlet 120 ungdommer, ga ogsåresultater. Ungdommen fikk lov til å brukekjellerlokalet i Sognatun kafe to ganger i uka.

»Når sognepresten skriv at der er 'kamp' omungdommen i Sogndal, så er det han som stårfor den. SUF(m-1) kjemper saman med og blantungdom, vi er ein del av den.»

åtil a servere ol i huset. Han har satt i gangunderskriftsaksjon blant leieboerne for å fådenne ()hetten. Mange av dem som bor der erikke engang gamle nok til å kjøpe øl, men deønsker ikke å få okt husleia med 150 kroner, såhuseieren får dem til å skrive under likevel.

Det er ikke »frivillig» om man vil bo på ParkMinitell eller ikke. Det finnes ikke andremuligheter for dem som ikke får hybel privat.Men de som klarer å fa tak i det, flytter ut,prøver i alle fall. Huseieren har nemlig funnet utat han vil ha 12.50 pr. dag for den tida du ikkebor der hvis du flytter ut for skoleåret er slutt.Dette finnes det ikke noe grunnlag for i noenkontrakt. Han har klart å få noen til å betale,men flere har nektet. En av dem som nektet åbetale i høst, ble senere bedt opp til huseierensbarskap for å »blidgjores». Han er ennå ikkebetalt, og huseieren må nok ta saken inn forretten hvis han skal få noe, og det er veltvilsomt om han får noe den veien heller.

HYBEL 1 VEGVESENBRAKKE

var eneste sjansen to skoleelever hadde da dekom til Sogndal. Ingen ledige hybler, men farentil den ene jobbet i vegvesenet så han klarte åordne ei brakke til dem.

Andre har måttet bo langt utafor bygda påsteder der det ikke går buss om morgenen.Hadde de flaks fikk de haik til skolen, ellersmåtte de gå eller ta drosje. Kommenen klarteverken å skaffe dem hybel eller gi tilbake noe avde ekstrautgiftene disse elevene hadde.

SOGNDAL GYMNAS: REKTOR FOR»UBEFESTEDE BARNESJELER».

Hallo, er det rektor ved Sogndalgymnas?

Ja.Det er fra Røde Garde, avisa til

SUF(m-1). Det gjelder noen opplysningervi har fått om at det drives forfølgelse avpolitisk aktive på skolen fra skoleledel-sens side.

Det kjenner jeg ikke til.Det gjelder for det første en elev som

sluttet ved Sogndal gymnas og villebegynne på et annet i Oslo der han ikkefikk plass, på tross av at han hadde brakarakterer. Det ser ut til at det har værtkontakt mellom de to skoleledelsenespesielt når det gjelder denne personen.Dessuten har foreldrene til elever vedskolen fått beskjed om at eleven erspesielt aktiv politisk. Elevene har da blitttruet av foreldrene sine til enten å sluttepå skolen eller kutte ut den politiskevirksomheten.

-- Disse sakene har jeg ikke noekjennskap til.

Hva mener De om at elevene fårdrive med politikk på skolen?

Det gjøres i alle fall i stor grad herved denne skolen, og det synes jeg er iorden.

Rektor ved Sogndal gymnas nekter altsåkjennskap til disse sakene. Det er likevelet faktum at flere elever har fåttvanskeligheter hjemme fordi foreldrenehar fått »opplysninger» om deres politiskesyn.

Det er også tilfelle at rektor har bedt

elevrådsstyret vedta at politiske grup-peringer ikke skal få ytre seg på skolen.Man kan ikke drive med massesuggesjonoverfor ubefestede barnesjeler, som rek-tor sa.

Dessuten har rektorer ved forskjelligegymnas skjelt ut NGS-representanter fraen helt annen kant av fylket. Det ertydelig at det følges godt med.

Rektor har ikke klart å stramme innytringsfriheten på skolen, han har hellerikke klart å skremme noen fra å hapolitiske meninger og jobbe aktivt fordem. Det finnes en del rektorer rundt om

(forts. n. side)

2


BRA BOK OM NATOSKUPP-PLANER OGETTERRETNINGSVESENET

»STOREBROR SER DEG» heter ei boksom nylig har kommet ut på Pax forlag.Den er skrevet av to journalister iOrientering, John E. Andersson og ErlingBorgen, og handler om den militæreetterretningstjenesten i Norge og andreNATO-land. Det er selvsagt ikke lett å fåovervåkningspolitiet til å fortelle noesærlig om seg sjøl, så boka bygger på endel hemmelige NATO-rapporter, tonorske komiteinnstillinger og ellers inter-vjuer og planer som forfatterene ogandre har klart å få fram i lyset.

Boka går ganske nøye inn på NATOskupp-planer, slik de ble gjennomført iHellas, holdt på å bli det i Italia og kanbli det i Norge.

Boka er dyr (kr. 19,— for 125 sider),men anbefales enten du kjøper den ellerlåner den.

VANSKELIGE ORD

1 RODE GARDE

Først vil vi gjerne si at vi synes RødeGarde er blitt en bra avis. Spesielt detsiste nummeret er godt, men det e, enting vi vil sette fingeren pd: Det gjelderordbruken.

Som formannen i SUF(m-1) sier, blirdet nå viktig at unge folk får kjennskaptil avisa og politikken vår. For atl3- 14-aringer skal skjønne hva RodeGarde snakker om, må ordbrukenforandres slik at fremmedord og for-kortinger ikke forekommer uten at deter klart for alle og enhver hva det betyr.

Spesielt i intervjuet med Sigurd Allensog Sverre Knutsen er det mye vanskelig.Der forekommer følgende ord: k o n -sonder t, revisjonistisk ogdegenerere og forkortelsene: NGS,Y1.1, NSU, AUE, SFU, og KU.

Vi mener det er vanvittig med sånt iavisa til en masseorganisasjon. Tretten-åringer skjønner ikke hva dette betyr!Det fører til at stoffet blir tungt ogvanskelig. Folk må ikke miste interessenfor Rode Garde på grunn av sånne saker!

La oss få et enkelt og greit språk ikommende Røde Garde'ri

Bror og søsterVi er klar over problemet, og passer paså godt vi kan,men vi er sjolsagt gladefor at dere sier fra når vi skriver ufør-staelig.Vi lurer forresten på om vi skal lageet eget blad for ungdomsskoleelever.Synes dere det ville være en bra ide?

red.(forts.)i landet som tydeligvis ikke liker dlelevene er politisk aktive og kjemper forsine interesser.

Sogndal gymnas har også hatt besøk aven Kina-misjonær. Han gikk rundt i

klassene og holdt foredrag om hvor fæltdet var i Kina. Første klassen han var iholdt han innledning en time, og så vardet diskusjon en time. Men her fikk hanså mye mot bor, at i neste klasse brukte dehare en time og bare noen få minutter avden til diskusjon og spørsmål. Misjonærenhadde nemlig ikke så mye å fare med.Han hadde reist fra Kina 3 år forrevolusjonen og aldri vært der siden...

BAKEVJEANGÅENDE MEDLEMSKONTINGENTEN

I den seinere tid har det vist seg at foreningenSkedsmo Unge Høyre er kommet i en bakevjemed hensyn til innkrevelse av medlems-kontingenten, til tross for at du stadig mottaravisen og annet materiell, og stadig har anled-ning til å fornye medlemskapet. En del avskylden må vel legges på foreningen, men det ermed skuffelse vi ser at det enkelte medlemsinteresse for vårt arbeid nesten bare kommer tilsyne på våre festarrangementer. Påbakgrunn av dette ser vi oss nødt til å begynnemed en stemplingsanordning som går ut på athvert medlem får et stempel for hvert mote deer til stede på. For således å få innpass på våreto tradisjonelle fester, må man ha erhvervet segminst to stempler i løpet av semesteret. Detnytter derfor ikke lenger å betale medlems-kontingenten på festene.

Vi håper med dette å vekke litt respons blantvåre medlemmer, for det er tross alt for dere vidriver foreningen. Vi vil nok en gang på detsterkeste presisere at foreningen er en p o 1 i -risk ungdomsorganisasjon, og at våre medlem-mer bor vise en viss interesse for denne side avsaken.

For styret i Skedsmo UngeHoyre

Sverre Ferd, (siga.)vice-formann

Dette medlemsbrevet har vi sakset fraDagbladets Dusteforbundspalte.

li I I!twilmer-r-

KOMMENTAR

8. MARSINTERNASJONAL KVINNEDAG

Den første internasjonale kvinnedagen blefeiret 8. mars 1910 over hele verden. Bak-grunnen for dette var at kvinnene hadde begyntå kjempe for sin frigjøring og sine krav.

Tusener på tusener demonstrerte den gangen.Men etter siste verdenskrig ble dagen mer ellermindre glemt, i hvert fall her i Norge.

Kvinnedagen er en tradisjon vi bor ta vare på.Vi støtter derfor kvinneorganisasjonenes arbeidmed å gjenreise 8. mars som kvinnenes kamp-dag.

I år har det vært et bredt samarbeid mellomde forskjellige kvinneorganisasjonene i Oslo.Oslo Kvinnesaksforening, Kvinnefronten, Ny-feministene, Norsk Kvinneparti og Oslo demo-kratiske Kvinnelag har gått sammen omopplegget for dagen. Det skal være demonstra-sjon, stands rundt i byen og fest om kvelden.

Er De redd truselen fra venstre og hoyre,fra det nye (m-I)-partiet og Senterpartiet?

For det første godtar jeg ikke at stalinismeer venstrepolitikk. Det er reaksjonært. og vi serikke det nye partiet som noen trusel.

Et av våre storste problemer har vært at folkikke har husket bruddet mellom SF og SUF i1969, og har derfor identifisert SF med utbry-terne. Dannelsen av (mil-partiet har skaptklarere linjer.

SF omfavnes av AKP(m-I), NKP og AIKforan arets nominasjoner. Hvordan føles d e tfor et parti som trenger å markere seg?

Jeg er jo litt glad for at SUFerne harforfremmet meg fra å være forræder til enprogressiv som de vil samarbeide med. Menellers ser vi hele omsvermingen som et klartuttrykk for den faktiske situasjonen at SF erden sterkeste politiske faktor pa venstresida.Når det gjelder samarbeid, så kommer densaken opp pa landsmøte i morgen, og det eringen tvil om at det vil bli oppslutning omlandsstyrets linje som sier nei til to-sidige lister,og ja til et bredt valgsamarbeid som ikkeomfatter (n-1)-partiet, men som omfatter delerav den organiserte EF-motstand innen Arbeider-partiet.

Finn Gustavsen til Dagbladet. 2. mar, 1973.

JA, JA, GUSTAVSEN FÅR IALLE FALL MARKERT SEG!

3


keri-

parti

harfor

Når vi vil enhet 1. mai er det fordi vi vil gi folk etslagkraftig alternativ til den paradedagen Arbeider-partiet prøver å gjøre 1. mai til. Vi vil et bredtalternativ som kan gi 1. mai KRAFT.

RØDE GARDE

Organ for SUFfm-Boks 6179, Etterstad, Oslo 6.Postgiro 20 60 68.Abonnementspris kr.12,- pr. år.RØDE GARDE kommer ut med 9 - 10 nr. i året.Redaktør og ansvarlig utgiver: Arne Bråten.Trykt hos A/S Duplotrykk 1973.

le~0.1~0111101v 1n1n3

Det finnes ennå noen som sier at når den aksjonen Soldat 73, og kravet om 50 mils fis

marxist-leninistiske bevegelsen maner til enhet grense er reist med stor tyngde.

1. mai, så er det fordi vi vil prøve å fiske folk til Nå i februar ble Arbeidernes Kommunist

oss, eller at vi er for svake til å stelle i stand en bra (marxist-leninistene) dannet.1. mai sjøl.

. FNL og solidaritetsbevegelsen verden over

menpr a t i mai i fint. klart viet& at th.tta ikkå. tvumrat. ITC A ta å tmh..rtartm. an f riarle.nwt .1,

er riktig. Da var det Rød Arbeiderfront-tog ogarrangementer på flere steder i landet enn noengang før, og i Oslo gikk nesten 7000 i toget.

ir.. I året som har gått siden forrige 1. mai har folkethatt framgang, gjennom kampene og seirene har vi

I

styrket troen på oss sjøl. Vi vant folkeavstemmingaom EEC, vi har sloss for enhet i elevorganisa-sjonene. Soldatene har reist seg til kamp gjennom

Mit

Vietnam som gir muligheter for en varig fred.

Samtidig går flere ungdommer til grunnegjennom stoffmisbruk, skolen blir hardere ogarbeidsløsheten blant ungdom vokser.

Siden før århundreskiftet har 1. mai vært enkampdag for arbeiderklassen, men i Norge klarteArbeiderpartiet iløpet av 50-åra å gjøre dagen til enparadedag for sin politikk i regjeringa.

1. mai er et våpen, en dag som var som et sverd.La oss gni støvet av sverdet, vi trenger de våpen vihar!

HAN FØLGER MEDGENERAL OG FORSVARSSJEF H. F. ZEINER GUNDERSENGÅR IKKE GLIPP AV ETT ENESTE NUMMER AVRØDE GARDE.

HELE 5 EKSEMPLARER SYNES FORSVARSLEDELSEN ATDEN MÅ HA FOR Å HOLDE SEG ORIENTERT.

FOR DEG HOLDER DET SIKKERT MED ETT EKSEMPLARAV HVERT NUMMER, OG DET KAN DU TIL OG MED FÅI POSTEN!

DET KOSTER 12 KR. FOR ETT ÅRVIL DU HELLER BLI KOMMISJONÆR OG SELGE BLADET,SÅ SKRIV INN TIL OSS OG SI HVOR MANGE DU VIL HA.PENGENE BETALER DU INN PÅ POSTGIRO 20 60 68.

ABONNER !4


Yrkesskoleelevene på Sogn om velferdsbygget:

Vi skal vinne 3. runde også!0

Hos asier det nye gymnaset innførtPå Bjørkelangen skolesenter, ca. 4 mil utenfor

Lillestrøm, er det nye gymnaset innført somprøveordning. 1-årig yrkesskole, 2-årig kombi-nert grunnkurs og 3-årig gymnas er undersamme tak. Bygda er liten, så mange av elevenekommer fra nærliggende kommuner og har langreisetid. Fra og med dette skoleåret har deinnført 5-dagers uke, de begynner kl. 8.50 ogslutter 16.30. Det var avstemming om dette påskolen. De som kom direkte fra grunnskolen,stemte nesten alle for 5-dagers uke, mens blantde viderekommende elevene var det stort fler-tall for den gamle ordningen.

VALGFRIHET(?) I LINJER OG FAG

De tre utdanningsveiene er igjen delt opp iforskjellige linjer. På papiret kan en for eksem-pel velge mellom 7 forskjellige linjer på kombi-

nert grunnkurs, men det opprettes bare klasserpå de linjene som får nok søkere (20-30 eleverpr. klasse). I år er det bare tre linjer: elektro ogsterkstrøm-, kjole og drakt"- og handel ogkontorlinja.

Det er også noen valgfrie timer innenfor deforskjellige linjene, men disse er også avhengigeav at det er nok elever som søker på deforskjellige fagene. For kombinert grunnkurs erdet 5 timer det første året og 4 timer det andresom er valgfrie. Det går an å gå fra 2-ariggrunnkurs til 2. klasse i gymnaset, men detforutsetter at de valgfrie timene brukes tilmatematikk og tysk.

I gymnaset varierer antallet valgfrie timer meretter hvilket skoleår det gjelder.

Hvis Stortinget vedtar 30 timers uke, vil detantagelig bety at de valgfrie timene blir skåretned.

HVA MENER ELEVENE OM SKOLEN?

ti

— Dagen blir altfor lang, riktignok har vi avog til studietimer midt på dagen (3-5 timer pr.uke), men vi får ikke gjort alle leksene der.

Det er verst for de som bor langt unna oger avhengig av skolebussen. Om vinteren er deofte ikke hjemme før bortimot seks. Tenk åmåtte sette seg ned med lekser da!

Det avhenger litt av hvilke linje du går påogså. Det er ?nest lekser i gymnaset.

Det er litt juks med denne såkalte valg-friheten. Det skulle vært mindre klasser og flerelærere så ville vi kunne velge ?ner. Jeg går pågrunnkurset og har tenkt meg over på gymnasetså jeg har jo ikke noe valg likevel.

Jeg synes det hele er for usikkert, en vet joikke hva slags muligheter en får etter 2-åriggrunnkurs.

Men det er i hvert fall veldig fritt her.Fordi skolen er et forsøk har ri ikke noereglement. Vi skriver meldinger sjøl og får lovtil å røyke på skolen, iallfall i kantina.

Rektor er veldig grei også. Det er noenSUF-ere her som ga ut ei politisk avis. Rektorgodkjente den, men det ble bråk med kom-munefolka, de følte seg visst æreskrenka.

Bjørkelangen skolesenter.

Elevene ved Oslo Yrkesskole/Sogn har fort enframgangsrik kamp mot forsøkene på å stansedet 3. byggetrinnet ved skolen. Dette bygget,som egentlig skulle stått ferdig i 1965, skalinneholde kantine, gymsaler, forsamlingssal,lesesaler og rom for mote- og fritidsvirksomhetfor elever og lærere. På møtet i Oslo Skolestyre31. januar ble behandlinga av skolesjef Sivert-sens forslag om å stanse det 3. byggetrinnenstemmig utsatt — for annen gang på litt overen måned. Dette var et sviende nederlag forskolesjefen og hans partifeller i DNA, somhadde satset stort på a forsere gjennom etvedtak mot oss raskt — og for vi rakk å summeoss til å protestere.

Men elevenes, lærernes og skoleledelsensforbitrelse over skolebyråkratenes skalting ogvalting med deres interesser førte til enkampinnsats som det knapt har vært maken tilved noen skole i Oslo i det siste. Høydepunktetvar da • over 1000 elever og lærere og rektor omformiddagen dagen for skolestyremøtet kjørtetil rådhuset med 15 sporveisbusser for åprotestere mot forslaget om å ta fra oss det3. byggetrinnet. Samtidig hadde vi sendt hen-stilling til en rekke fagforeninger i byen om å

støtte oss. Resultatet var at Norsk GrafiskForbund, Tomrernes og Snekkernes Fagfore-ning og Blikkenslagernes og TaktekkernesFagforening sendte oss i alt 550 kroner. Ikkeminst denne støtten i fagbevegelsen fikk desåkalte »arbeider»representantene i skolestyrettil a vakle.I vår kamp har vi også fått støtte av andre

grupper utdanningssøkende — NGS, NSU og

LNL har støttet oss og Studenttinget i Oslo harbevilget 200 kr. Dette viser at de utdannings-søkende i praksis holder sammen mot sinemotstandere og ikke lar seg utmanøvrere avsplitt og-hersk-politikk.

Saka kommer opp igjen i skolestyret den28. mars. Da skal vi bare godta ett vedtak — ogdet er et ubetinget ja til det lenge lovede, menennå ureiste 3. byggetrinnet på skolen.

Korrespondent

Yrkesskoleelever demonstrerer utenforRådhuset i Oslo.

5


Landsmøtet foregikk i studentersamji4nnets lokaler i Trondheim.

1111111 1111111 11111 111 11111 1111 1111 111111 111111111 11111 1111 11 11 1 111 11 1111 1111 11111 1 11 1 111 11111111111 11111111111 11 11 1 11 11111 1

bra landsmøte i NGSENIGHET OM KAMPSAKENE — MEN AKSJONSFORMER MÅ DISKUTERES VIDERE

Kirkenes: Vi har hatt basisgruppe i ettår na. Gruppa har 40 medlemmer av 180på skolen og det synes vi er bra. Hos ossgikk basisgruppa i spissen for kampenmot Statsbudsjettet i høst, og gjennomdet fikk vi mange nye medlemmer. UngeHøyre på skolen vil ikke være med ibasisgruppa, selv om vi ikke har markertoss som noe »rødt reir». Virker mer somom de har fått direktiver om ikke å væremed sørfra.

Elverum: Hos oss har vi hatt basis-gruppe i nesten 2 år, og vi har bra forholdtil både skoleledelsen og elevrådet. Vi hargjort den erfaringen at hvis basisgruppa eraktiv, så presser den også elevrådet til åvære aktivt. Elevrådet satte fram krav omat elevene skulle få en time hver mandagtil skolepolitiske aktiviteter, og det hargått bra. Dette har gjort oss i stand til å fåallmannamotet til å fungere som eleveneshøyeste organ. Omtrent 2/3 av elevenekommer på allmannamøtene. Vi har ogsåklasseråd. Hos oss er Unge Høyre med ibasisgruppa, selv om mange av dem erskeptiske.

Arendal: Skolen vår er veldig konserva-tiv, så det var en radikal gruppe somdannet basisgruppa. Vi jobbet for ågjennomføre Operasjon Dagsverk, mendet ble nedstemt på et allmannamote.Basisgruppa ble dannet bare for aopponere mot elevrådet.

Oslo katedralskole: Det jeg er redd forer at NGS blir en organisasjon der bare deaktive er med. Vi må ha en organisasjons-form som passer for elever som ikke eraktivister, men som vil forsvare sineinteresser likevel. Jeg mener at vi ikke måarbeide for individuelt medlemskap i år,men likevel ha øynene åpne for det. Førstmå vi bygge ut basisgruppene så store sommulig, slik at vi på lang sikt kan fa enovergang til enkeltmedlemskap. Vi måprøve organisasjonsformen gjennom kamp

før vi kan gå helt over til enkeltmedlem-skap.

Dette var et lite utsnitt fra engruppediskusjon på landsmøtet til NGS iTrondheim 23-25. februar. Gruppadiskuterte hvordan NGS skulle organi-seres i tida framover.

Fire store saker ble tatt opp pålandsmøtet: Først elevenes økonomiskekår. Der ble det vedtatt å gjøre enlandsomfattende undersøkelse som skullemunne ut i en aksjon like etter atstatsbudsjettet for 1974 hadde blitt lagtfram.

Uravstemninga om Operasjon Dagsverk

hadde vist størst oppslutning om etprosjekt i Bangladesh, så det var klart førlandsmøtet begynte. I tillegg ble det lagetet diskusjonsopplegg for internasjonaluke. Den skal komme før operasjondagsverk til neste år.

Det var full enighet om at loven om detnye gymnaset måtte trekkes tilbake, menher ble det dårlig diskutert. hvordan viskulle få den trukket. Dette blir viktig ådiskutere framover på skolene.

Landsmøtet var preget av enighet på defleste konkrete sakene. Unge Høyre harnå gitt opp splittelsesorganisasjonen sin.Gymnasiastenes Fellesorganisasjon, ogsier de vil begynne å jobbe lojalt i NGS.

Hifyrepressens maktesløshet RAA=Det er ennu glør igjen iruinhaugene efter diverseHøyreaviser som er gått innde siste måneder. Hamar ogHaugesund har ikke lengerkonservative aviser. Stavang-er er det lenge siden haddeen. Når man så i tillegg vet aten god del av de aviser somennu idag kommer ut dagliger svake økonomisk og liderunder at det arbeides efterforeldede retningslinjer blirikke situasjonen akkurat lys.

Midt opp i det hele skjer detellers ting som nesten må kalle pdgråten. SU •avisen Klassekampen

ifølge opplysninger pd en pres-sekonferanse nylig hadde et opp-lag pd 12 000. — kommer nu uthver uke. Det får så være. Menfor et par år siden var blant andreundertegnede involvert i arbeidetfor å fil ut denne avisen —EXTRA — som ukeavis. Men nei

forståelsen for at behovet forert ung-konservativ ukeavis varikke til stede. Idag står UngeHøyre i en politisk ønskesitua-

sjon. Organisasjonen utgjør poli-tisk sett halvparten av norsk ung-dom. Den andre halvpart fordelerseg pd de resterende delvis sosk-liststrebende organisasjoner oggrupper. Men skaffe et aktivtUnge Høyres Landforband enskikkelig politisk ukeavis er manikke istand til. Idag kommer dentil tider ut hver 14. dag. Men detstopper opp når midlene ikkelenger rekker.

Men SUF klarer det! EllerArbeidernes Kommunistpartisom det nu heter.

Kan man annet enn fortvilesover makteslasheten og denmanglende vilje 1 dagens NorskHøyrepresse og i høyreavisene?Nei er mitt svar.

Dette er hare et utdrag fra enlang og bekymret artikkeli Unge-Høyreavisa EXTRA.Ellers ingen kommentarer

red.

6


Aktive lokallag i LNL ••

Hybelsituasjon i Alta,barnevaktsordning på Nesna . •

Landslaget for norske lærerstudenter (LNL)hadde landsmøte på Gjøvik I I. - 15. februar.Røde Garde har intervjuet den nyvalgteformannen Pål Wiik, medlem av SUF(m-l).

Var det et vellykket landsmøte?Ja, det tror jeg det er bred enighet om. Vi

hadde mange fine diskusjoner - og det ble ogsågjort mange bra vedtak. Noe av det jeg synes varmest oppmuntrende var at vi nå begynner autvikle politikk for lærerskolen - ikke bare nårdet gjelder de store sakene som ny lov omlærerutdanning, men også politikk på dendaglige virksomheten på skolen.

Vi har fått program for en front som jeg trorkan samle alle studentene. Jeg vil spesielt fåtrekke fram at forskolelærerstudentenes prob-lemer denne gang ble diskutert langt grundigereenn tidligere. Vi har også fatt inn i arbeids-programmet at vi skal ha et seminar for dennesektoren. Hittil har de ofte falt litt utenforfordi allmennlærerskolestudentene er i stortflertal I.

Satser LNL på å bygge opp basisgrupper paskolene slik NGS (Norges Gymnasiastsamband)gjor?

LNL er bygd opp pa individuelt medlem-skap. ingen blir automatisk medlem i LNL slikdet er i NGS og NSU (Norsk Studentunion).

I overkant av 40% av lærerskolestudentene ermedlemmer. Vi har aktive lokallag pa omtrentalle skolene. Jeg kan nevne noen eksempler påhva de driver med av lokale saker. Opprettelseav kantine, kantinepriser og busspriser er detmange lokallag som arbeider med. I Sogndal og

Alta arbeider de spesielt med hybelsituasjonenfor studentene. Sagene og Nesna (i samarbeidmed Kvinnefronten på Nesna) arbeider med å fåegen barnevaktsordning. Ellers er det fag- ogundervisningsopplegg og arbeidssituasjonen påskolene som opptar mange av lokallagene.

Var det bare politikk på landsmøtet?Det ble lagt stor vekt på det sosiale

samværet. Folk ble sveisa sammen på en finmåte. At folk kjenner hverandre, har stor

Pål {VW:, ny formann i LNL.

betydning for diskusjonen. Det er liksom ikkeså farlig å stå opp å si meningen sin da, det er verrenår forsamlinga er ukjent. Underholdningastod vi for sjøl, vi spilte og sang. Påavslutningsfesten matte jeg opp å synge en sangaleine siden jeg var blitt valgt til formann, mendet var bare moro.

Hvilke saker er det dere vil jobbe med itida som kommer?

-- Jeg ser det som spesielt viktig å utvikledemokratiet i LNL ved blant annet å styrkearbeidet i lokallagene. Av de sentrale oppgaveneframover, står forslaget om ny lov omlærerutdanning i sentrum. Dette forslaget skalopp i Stortinget i vår. Vi tror denne loven vil fåstor betydning både for lærere og elever iskolen, derfor stiller vi egne krav til den som vihåper vi får støtte fra andre på. Vi går blantannet imot at lærerutdanninga skal legges innunder distriktshøgskolene og at undervisnings-tilbudet blir redusert. Vi mener at en forsvarliglærerutdanning betyr at kompetansen knyttestil fagets innhold, rettet mot det skoleslaget viskal undervise i. Loven legger opp til atkompetansen skal avgjøres av antall fag oglengden på studietiden. »Den nye læreren» skalvite litt om mange ting.

Hadde dere noen diskusjoner som direkteangikk elevene i skolen?

Ja, vi vedtok blant annet å støtte kampenmot normerte prøver og å stotte elevenes oglærernes rett til full organisasjons- og ytrings-frihet. Vi vil også arbeide for å utviklesamarbeidet med NGS.

Oslo kommunetvinger ungdomsklubb til å nedlegge!

Havna ungdomsklubb holder til i Prof. Dahls-gt. 26 i Oslo. Ungdomsklubben er tilsluttetorganisasjonen »Var Neste» og får økonomiskstøtte av Oslo kommune. Klubben har leidlokalene i et par ar og har pusset opp en hel delselv.

Skolen vår, Barnevernsakademiet (BVA), somer nærmeste nabo fikk i fjor mange flere eleverenn tidligere. Na er det blitt for trangt påskolen. Den osa utvide og et eller annet sted erdet blitt bestemt at Prof. Dahlsgt. 26 egner segbra til skolelokaler.

Havna ungdomsklubb har fått utflytningsfristtil den 31. mai uten løfte om nye lokaler.

Elevene ved BVA har protestert mot dette.Det ble holdt et informasjonsmote på skolen2. mars. Representanter fra Havna ungdoms-klubb fikk ikke være til stede, dette var en»intern sak» sa skolens styre.

På møtet kom det fram at verken BVA, stateneller kommunen mente de hadde noe ansvar forat ungdomsklubben fikk et sted å være etter31. mai. Det ble også påpekt sterkt at det varfor elevene på BVAs skyld at ungdomsklubbenmatte ut.

Lidholm fra kommunen uttrykte dessutensin »skuffelse» over at Ilavna ikke en gang haddesøkt om nytt lokale da de fikk vite at de måtteut. Saken er bare den at Havna forlengst harsendt søknad om dette, men fått søknadenavslått!

Hva som nå skjer med Havna ungdomsklubber uvisst, men verken vi som går på Barneverns-akademiet eller ungdommene i klubben gir segmed dette.

Elev ved Barnevernsakademiet

SANNHET

Fordi sannhetfor deg ikke er det sammesom sannhet for hamskal du ikke tro ham

fordi det som er santfor ham er det somlønner seg for hamskal du tvile

fordi det som lønner segfor ham nesten alltidvil være det som ikke lønner seg for degskal du finne din egen sannhet

fordi din sannhetikke bare er dinmen hele det arbeidende folkets sannheter den farlig for ham

Derfor er sannhetenet godt vapen a smi.

Roar

Vi håper Roar ikke har noe imot at vibruker diktet hans. Klassekampen får såmange dikt at de ikke fikk plass til det.

7


Livet til sjøsTankbåt i frisk sju.

Har du noen gang tenkt deg a dra til sjøs? Vet du hvordan arbeidsforholda er ute

eller hvordan lønna er? Vi har fått en tidligere sjømann til a fortelle oss litt om slike

saker. Han har vært til sjøs i 6-7 ar og har vært ute bade som vanlig mannskap og som

styrmann:

Flaggfluktsjøfolk og gir dem til lavtlønte utlendinger istedet.

Ca. 19,3 % av verdensflåten seiler underbekvemmelighetsflagg (Norge ligger på4. plass med 8,6 %). Det betyr at sa stor delav flåten er registrert i land med liten elleringen avgift og skatt på skipsfart. mens deneies av utenlandske eiere. Liberia er et av de

Sitatet er hentet fra administrerende landene som har den største delen av denne

direktør Darre Hirsch i Norsk Reder- flaten.forbund. Flaggflukt betyr altså at norske arbeids-

Dette »faktum» er nok mer beklagelig for plasser går tapt og at kapital blir trukket ut

sjøfolka enn for rederne. For å kunne tjene av landet, mens rederne tjener både på

mer, tar rederne arbeidsplassene fra norske lønningene og skatten.

»Fordi Norge er blitt et høykostland er detet beklagelig faktum at visse skipstyper ikkelenger kan drives regningssvarende undernorsk flagg. 1 slike tilfeller oppstar valgetmellom å selge skipene til utenlandskekonkurrenter eller å drive den i norsk eie,men under utenlandsk flagg.»

MYE OVERTID

1 sjocn er det vanlige vakter på to ganger firetimer i dognet, men de aller fleste har myeovertid. Loven om overtid som gjelder i andrey rker, gjelder ikke ute. Skipsføreren har ogsårett til a kreve overtidsarbeid dersom det er»fare for skipets sikkerhet» — og det er ganskemye som de klarer a presse inn i det begrepetviser det seg.

SKATTELETTELSER

Rederne skryter av at hyrene (lønna) er høye,men gjennomsnittlig er de lavere enn i til-svarende jobber i land. Likevel er det nok riktigat vi har mer igjen enn arbeidere i land, vi harnemlig mindre skatt. Nar overtidsbetalinga blirlagt til, har vi klart høyere lønn enn andre.

RASJONALISERING KAN VÆRE BRA ...

Spesielt i 60-ara ble det gjennomført en hard

rasjonalisering ombord i norske båter. En del avdette var tekniske forbedringer og helt riktigrasjonalisering. For eksempel kom det meka-niske luker. arbeidet med å legge lukene pålasterommet var for bade farlig og tungt.

... OG DÅRLIG

Men denne tekniske utviklinga brukte redernetil å skjære langt hardere ned på arbeidsstokkenenn det som ble spart inn på forbedringene.Antallet skip og størrelsen på dem har okt, menlikevel er det langt færre folk ombord.

For å utnytte mannskapet til siste trevl bledet et svakere skille mellom dekk- og maskin-mannskap. Dekk-folka må ofte ned å jobbe imaskinen og omvendt.

Det ble ikke tid til å ta seg skikkelig avvedlikeholdet av baten i sjøen. Det matte istedet gjores under land. For at det ikke skullegå ut over fritida vår i land, lovte rederne at det

skulle komme egne landgjenger å ta seg avvedlikeholdet. De landgjengene har nå i hvertfall ikke jeg sett noe til!

STADIG FLERE UTLENDINGER

Apropos spanjoler. Det er mye utenlandskmannskap nå. De siste ara har de okt i antall iforhold til nordmenn. Årsaken er klar: Utlend-ingene Eir mye lavere lønn. For eksempel er detca. 3000 kinesere på de norske båtene som garpå Østen, sa vidt jeg vet. (De er selvfølgelig ikkefra Folkerepublikken Kina.) De får ca. entredjedel til en fjerdedel av norske hyrer. menlikevel er de villige til a jobbe for det fordi deter bedre enn det de ville fatt i land.

VEKK MED »LOGGING»O(; SVARTELISTE!

Det er et par saker ombord som de flestesjøfolk er temmelig forbanna pa: »logging» ogsvarteliste. Slike ting forekommer ikke noensteder i land.

»Logging» vil si at en kan bli idømt disiplinær-bot. Uenighet med skippern, krangel, fyll ellerat en kommer for seint (ra landlov — spesielthvis en forsinker baten. avgang - kan fore til aten blir dømt til a betale bot. Alle slike saker blirarkivert og forfølger deg til en eventuell ny jobbi et annet rederi.

Kommer du pa svarteliste. betyr det at khiikke far jobb i noe norsk rederi i det hele tatt.

IKKE BARE SVART

Dette høres visst noksa ille ut, men det erabsolutt positive sider ved sjømannslivet også.Du far sjanse til a legge deg opp litt pengermens du er ute, og du får tid til a lese en del.for eksempel ta brevkurs og slikt. Det er jo ikkesa mye a gjøre i fritida.

VELFERDEN

er et populært tiltak. Det er staten og ikkerederne som betaler den. Velferdssekretærene ide store havnebyene arrangerer turer, under-holdningskvelder, ordner med innlosjering iland hvis det trengs, og ikke minst viktig synesjeg: De arrangerer idrettsstevner. Ba ten jeg varpa vant fotball i Ncptuniadcn en gang (Olym-piade for sjøfolk).

Noen båter er det mye idrett pa. men det erlite på andre. Det er mye opp til folka ombord.De større halene har ofte svømmebasseng ogtrim-rom ombord.

Det er som regel anledning til å se filmombord også. En ma betale ca. 20 kr. månedeni filmavgift.

ORGANISER DEC;I SJØMANNSFORBUNDET

Jeg tror det er viktig at folk organiserer seg iSjømannsforbundet med en gang de kommerombord. Forbundet er svakt, men foreningeneombord kan ofte få gjort litt hvis de vil, bedrearbeidsforholda eller velferden ombord foreksempel. I alle fall sitter en tryggere i jobbenhvis en er organisert.

En ting som det er viktig å være klar overdersom en utdanner seg for et sjoyrke er atutdannelsen ofte vil være bortkasta dersom ensiden vil gå i land. Jeg er jo utdanna styrmann,men da jeg fikk familie og ville gå i land, ble jegstående på lik linje med ufaglært arbeidskraft iland.

8


Har du tenkt deg ut igjen?Nei, disse månedene var nok for

meg. Jeg skal fortsette på yrkesskolen tilhøsten, har et år der fra for. Jeg dro utfor å få spart meg litt penger. Vi hardårlig råd hjemme så jeg må hjelpe til.

Tjener en så bra til sjøs?Den vanlige lønna er ikke stor, men

det blir mye overtid. Det er vanlig med4-5 timer overtid pr. dag — spesielt pådekk.

Jeg har alltid hort at sjøfolk brukermye penger når de er i land?

Jo da, det stemmer nok det, i hvertfall gjor mange det. Når du har vært isjøen både en og to måneder med sværtliten avveksling og en rasjon på maksimaltto pils om dagen (det er nemlig ikke fyllombord slik ryktene sier), så er det velikke så rart at en prøver å få mest muligut av den korte tida eri er i land. Selv omvi er under land i to—tre dager så kan detgodt være at du ikke får mer enn en kveldi land. Vakter og vedlikeholdsarbeid tarresten av tida. Er du riktig uheldig, kandu risikere at du ikke kommer i land i dethele tatt på den turen.

Idrett ombord

mannskapet. Av og til satt vi og spilte ogsang om kveldene. Jeg hadde gitar medmeg, og det var ganske populært.

— Hva slags båt var du på?- Jeg var på en tankbåt i 100 000

tonners klassen. Vi gikk i løsfart, for detmeste fra Den persiske Gulf til et ellerannet sted i Europa. Vi hadde forrestenen tur til Japan også.

-- Rederforbundet reklamerer med atdu får se så mye av verden hvis du drar tilsjøs. Stemmer det?

- Det er klart at du får sett litt, menikke så mye som en ofte innbiller seg påforhånd. I Gulfen er det bare ørken —gutta regner det ikke som landligge engang. I havnehyene i Europa blir det mesthavnekvarterene du ser. Blir jo ikke såmye tid og overskudd vet du.

Hvordan er det å drive politiskarbeid ute?

Det er både lett og vanskelig. På denene sida er folk veldig sugne på nyheterfra land og ivrige etter å diskutere.

Forholda ombord er fryktelig udemo-kratiske. Skipper'n bestemmer alt. Syste-met ombord er nesten militært, så det er

FØRSTEREISGUTT:

Prøv en båtsom går på Norge først

Forleden dag traff vi en kamerat som nettopp har kommet tilbake fraførste turen i utenriksfart. Han er 20 år og marxist-leninist. Tidligere harhan jobba på kystruta i Nord-Norge.

Hvordan likte du deg ombord?- I begynnelsen syntes jeg det var fint,

men det tar på å være i sjøen et parmåneder i strekk. Det blir mye gnisninger.Personlige problemer, nervetrobbel ogslikt, slår sterkere ut jo lengre en kommerfra land. Du går og tråkker blant desamme folka bestandig vet du. Menlikevel var det bra kameratskap blant

mange oppgaver der. Men pa den andresida blir det lagt hindringer i veien forpolitisk virksomhet — hvis den går iprogressiv retning da — både fra rederi ogoffiserer.

Så vidt jeg vet får alle norske skiptilsendt Handels- og Sjofartstiende og somregel også Aftenposten og Morgenbladet.Vil du ha tak i andre aviser, må du

Visste du at tanken ble bygd før båten?

abonnere sjøl. Jeg har hort om tilfellehvor folk som bestilte boker og blader fraOktober, aldri mottok sakene enda de varsendt fra Oslo.

Hvordan var det under EEC-kampen?

Vi ble jo pumpa med ja-propaganda.Jeg traff sjøfolk fra andre båter som ikkevisste at det hadde vært folkeavstemningen gang. Det gjaldt forresten hyreopp-gjoret (lønnsoppgjøret) også. Det storeflertallet av de folka jeg traff var imotavtaleforslaget, likevel ble avstemnings-resultatet Ja. Det korn som et sjokk på defleste. Vi var sikre på at det ble Nei.

Fagforeningsarbeidet ombord?Organisasjonsprosenten var stor, men

Norsk Sjømannsforbund er et svært svaktforbund. Det behover sjølsagt ikke å betyat ikke foreninga ombord kan jobbe bra,men vi trenger jo litt kontakt med land ogandre båter. Jeg var med i klubbstyretombord, men jeg hadde aldri vært borte ifagforeningsarbeid for så det tok litt tidfør jeg kom inn i det. Vi hadde ikke såmange direkte foreningsmoter heller, detfalt liksom unaturlig når alle er sammenbestandig likevel. Før 8-vakta om kveldenvar vi som regel samla i messa de fleste, datok vi opp de problemene vi hadde ogsaker vi ville diskutere der.

Vil du anbefale andre å dra til sjøs?Jeg vil ikke si at folk ikke må dra ut

dersom de har lyst. Men jeg vil i hvert fallsi at de burde sette seg inn i hva arbeidetbestår i og hva det vil si å være i sjøen etpar måneder av gangen. Jeg har kanskjelitt skeivt syn på det, for tankbåter erikke akkurat den beste båttypen du kanvære på. Jeg vil anbefale folk å jobbe iinnenriksfart eller på en båt som gårnoenlunde regelmessig på Norge. I uten-riksfart får du gratis hjemreise etter 9måneder, da kan det jo bli temmelig dyrthvis du vil dra hjem før.

9


LARS KLEVSTRAN D: Jeg synes visene hør handleom folks hverdag

Lars Klevestrand kom i host ut med en ny LP som heter »Til dere». Det han formidler gjennom platen viser en politisk interesse.

Han klarer å formidle noe som har betydning for dagens situasjon enten det er gjennom gamle eller nye viser.

RG har intervjuet ham i hans hjem pa Rykkinn utenfor Oslo.

VISER FOR FOLKET

Jeg synes det er viktig at kunstnereengasjerer seg i saker som folk er opptatt av.Det nytter ikke å sitte pa kammerset uten ågjøre noe med de tingene en synes er gærne.

Kravet mitt til visene er at de må ha gyldighetfor folk flest. Det finnes ikke noe sensur påvisene. Plateprodusenten satser på navn, ikke påinnholdet i tekstene. Men jeg må jo tenke på atjeg har spillingen som jobb og at jeg lever avdet. Desto viktigere er det at folk liker visenemine.

Jeg prøver å meddele ting som folk kanidentifisere seg med. Viser som handler omfolks hverdag. Disse visene når ut til folk og deforstår dem.

Ta f.eks. Alf Proysen. Han skriver omarbeidermiljoet hvor han selv kommer fra.Visene hans er skikkelig folkelig kultur. Jegsynes det er fint at visene hans er blitt såpopulære, men det er synd at de ble det førstetter at han dode.

»K A M PSANGER»

Det er klart at det er veldig viktig medkampsanger som f.eks. »Internasjonalen». Menjeg tror det først og fremst bor være for folksom allerede har tatt et politisk standpunkt ogat de best egner seg i spesielle situasjoner. Endel av dem synes jeg er dårlige. De er forfloskelaktige og for lettvint formulert.

Det er mange som mener at viser med politisktekst ikke bor være »sentimentale». Det er jegikke helt enig i. Ta f.eks. »Dei Grøne Enkersmelodi» på den siste LP'en. Den tror jeg har enveldig gjennomslagskraft nettopp på grunn aven riktig sentimentalitet. Jeg tror ikke folk kanla være å engasjere seg når de hører den.

POP

Når det gjelder pop i Norge synes jeg dethar skjedd en gledelig utvikling. Jeg harordentlig respekt for f.eks. »Hole in the wall» og»Pmdence». Det er musikk som er jobbetalvorlig med og som er litt original. Håper detkommer mer av den sorten. Men ellers nar detgjelder pop syns jeg det er mye dårlig musikk.kjedelig og lite originalt.

NORSKTOPPEN

I forhold til svensktoppen syns jeg dennorske er o.k. Folk har stort sett avvist musikksom jeg personlig syns er dårlig. Det er jofolkemusikk som topper listen mi (Fanitullen),og så er det jo flere visesangere med. Det synsjeg er fint. Ilaper den positive utviklingen derfortsetter.

MANGEL PÅKULTURTILBUD FOR UNGDOMMEN

— Ofte når jeg er på turneer og ellers også blirjeg utsatt for ren persondyrking. Folk kommerfordi de vil se en kjendis. Dette medpersondyrking tror jeg kommer mye av mangelpå et meningsfylt kulturtilbud. Spesielt ung-dommen blir pavirket av mye uheldig kultur.De blir pavirket av en rekke kapitalsterkeinteresser bade gjennom ukeblad, radio og TV.

Allikevel syns jeg at ungdommen er mye merbevisst enn for. Jeg tror de liker a hore ting merdirekte. F.eks. visa om forurensing tror jegspesielt fenger dem. Teksten er enklere, merrett fram.

PLANER FRAMOVER

Først skal jeg på turne med Alf Cranner tilVestlandet. Deretter blir det et TV-programmed Birgitte Grimstad. Det skal arrangeres ennordisk musikkuke na Musikk-konservatoriethvor jeg gar, og den skal jeg være med på. Såhar jeg planer om a lage eget TV-program i mai.

DET NYE PARTIET

— Til slutt vil jeg bare si at jeg syns danningenav AKI)tm-li er meget bra, og gratulere deremed det! Jeg håper også at en samling påvenstresiden både 1. mai og under stortings-valget kan bli virkelighet.

10


solidaritet med vårefarga idrettsvenner

ØYSTEIN BJØRBÆK:

Styret i Norges Friidrettsforbund har

sagt ja takk til en innbydelse til »The

South-African Games» i begynnelsen av

april. Flere av deltakerne som ble innbudt

har trukket seg, men i hvert fall en

idrettsutøver fra Norge sier han kommer

til a dra.

Rode Garde har snakket med nystein

Bjorbæk. Han har deltatt i fire junior-

landskamper i friidrett. Han er ogsa

nybakt norgesmester i vektløfting i tung-

vekt for juniorer.

— Hva synes du om at styret i fri-idrettsforbundet har akseptert innbyd-elsen fra Sør-Afrika?

Eg synes det er typisk for den leiingasom sit i dag. Den kjem stort sett fraoverklassen og har eit svært reaksjonærtsyn. Dei få skikkelege folka som sit derkan ikkje stille opp mot Gulliksen & co.Ein bør også vere klar over at dette ikkjeer noko spesielt for friidrettsforbundet.Staubo (skipsreder og norsk representanti den internasjonale olympiske komiteen)røysta for at Rhodesia skulle få delta iOL. Svomineforbundet sendte for korttid sida Roar Løken til Rhodesia påst u pstevne

Hvorfor mener du at idrettsfolk bor

boikotte Sør-Afrika?Eg nieiner at vi bor stille oss soli-

darisk med våre farga idrettsvenner. Deivert undertrykt innafor idrettsrørsla iSør-Afrika. Dei får ikkje delta på idretts-stemne saman med kvite, uten i inter-nasjonale stemne, rr.en då er dei reknasom utlendingar!

Er det mange !om støtter deg i dettesynet?

Nesten alle id rettsfolk eg har snakkamed er samde i at vi bor boikotte. Eg trurikkje eg tek harc't i om eg seier at langtflesteparten stor dette synet. I alle fallgjeld dette blant friidrettsutøvarane. Toav dei tre som har blitt spurt om å reise,

Kristen Flogstad og Per Halle, har nekta.Det svenske friidrettsforbundet har gåttimot deltaking. Den internasjonaleolympiske komiteen nektar apartheid-regimene (Sør-Afrika og Rhodesia) å deltai OL. SN (Sameinte Nasjonar) oppfordratil boikott av Sør-Afrika.

— Hva kan idrettsfolk gjøre for åstoppe den politikken ledelsen nå forer?

Det er alt gjort ein god del. Tildømes har Allmannamotet på NorgesIdrettshogskole vedteke ein resolusjonmot deltaking. Det vert også arbeidt medei underskriftskampanje. Eg trur det er

veldig viktig at vi idrettsfolk no også tekopp dei politiske sidene ved idretten.Altfor mange vedtak vert gjort utan at deiaktive har eit ord med i laget. Det ermange døme på at idrettsleiinga ikkjeivaretar dei aktive sine interesser. Eghåpar difor at mange vil delta i dendiskusjonen vi har starta i Brytning,diskusjonsblad om idrett, der eg erredaktør.

Adressa er:BRYTNINGc/o Kåre Kristoffersen

Platousgt. 17, Oslo 1

IDRETTSHØGSKOLEN:BO I KOTTSØR-AFRIKA!

Studentene ved Norges Idrettshøgskolesamlet til Allmannamøte fredag 16.2.-73tar sterk avstand fra det idrettslige samkvem enkelte særforbund har hatt og harplaner om å ha med apartheid-regimene iSør-Afrika og Rhodesia. En slik form foridrettslig kontakt vil være med på åundergrave den boikottpolitikk flere avverdens nasjoner og FN har vedtatt åføre overfor disse stater. Et idrettsligsamband vil gjøre situasjonen verre forde undertrykte folkegrupper i de nevnteland, og direkte skade idrettens stilling ivårt samfunn.

Studentene ved NIH oppfordrer derforalle idrettsfolk, idrettsklubber, sær-forbund og NIF (Norges Idrettsforbund)til å avholde seg fra enhver form foridrettslig samband med land der detdrives en rasediskriminerende politikkinnen idrettsorganisasjonene.

Svein KårhusGunnar Breivik

Åke FiskerstrandResolusjonen vedtatt mot e n stem

me.

14 kinesiske turneretil Norge

Det blir Norges Gymnastikk- og Turn-forbund som får gleden av å stå somvertskap for 14 kinesiske turnere, 7damer og 7 herrer, under oppvisninger iBergen 26. mars og i Njårdhallen i Oslo27. mars. Den kinesiske troppen startersin nordiske turne i Danmark. Så kom-mer Bergen og Oslo og ferden avsluttes iSverige og Finland.

Det er blitt hevdet av folk som harvært i Kina og sett på idrettslivet der, atturn rager meget høyt vurdert etterinternasjonal målestokk. Noen mener atkinesisk turn endog er på høyde medjapansk — og da vet alle hva man har ivente.

Turntroppens turne danner innled-ningen på et come back for Kina i detinternasjonale turnforbund. Man er i ferdmed å myke opp forholdet i alle idretts-grener, til utlandet. Riktignok ble f. eks.Arsenals planlagte tur til fotballkamper iKina til våren, avlyst, siden Kina ikke ermedlem av FIFA. Men det varer nokikke lenge før de offisielle ting er ordnet.

Fra Dagbladets sportssider.

I skyggen av Danmarks ja til EF:

AG F med vest-tyskbrennevin på draktene

HELT UTELUKKET I NORGE

Den vesttyske storkapital trenger seginn på danske fotballbaner. AGFs 1. div.spillere skal i kommende sesong værelevende reklamer for Jågermeister, ikkeukjent tysk brennevin.

Århusklubben har underskrevet en feitkontrakt med københavnsfirmaet HansJust som står for importen av det vest-tyske brennevin. Jågermeister har desiste år pumpet inn atskillige hundre.tusener av kroner i reklame på euro-peiske fotballbaner. Nå skal altså denvesttyske bitter bankes inn i bevissthetentil danske fotballtilskuere.

— Vi kan ikke helt utelukke at det erdet danske ja til EF som indirekte hargitt oss kontrakten, sier AGFs lagleder.

Fra Dagbladets sportssider.

11


1965:STØTT FRI!

SUF(m-I), ti år i framgang1963

SUF blir stiftet som SFs ungdoms-

organisasjon. Allerede da var det medlem-mer av SUF som støttet Kina, revolu-sjonen og frigjoringsbevegelsenes kamp.Men de var få.

1964SUF var fortsatt en ganske liten organi-

sasjon. SUF var ikke revolusjonært.

_ -

USA angriper Tonkin-bukta i Nord-Vietnam. Mange SUF-medlemmer demon-strerte til støtte for FNL og Vietnamsfolk. Noen folk i SUF(ledelsen) var imotå støtte frigjøringsbevegelser fordi »detvar å støtte krig». (De var pasifister.)

1966Diskusjonene, kampen, mellom de

revolusjonære og pasifistene ble stadighardere. De revolusjonære, de som menteat revolusjon var nødvendig for å skapesosialisme i Norge, ble flere. Stadig flerebegynte å kalle seg ml-ere (marxist-leninister). Den andre fløyen i SUF menteat sosialismen kunne en få ved å vedta deti Stortinget. De ble stadig færre.

1967Kunnskaper om kult urrevolusjonen i

Kina spredde seg i Norge. Den rettet segmot tendenser til pampevesen i Kina. Denhadde stor betydning for utviklinga iSUF. Landsmøtet i 1967 vedtok å støttekulturrevolusjonen og SUF var da denførste organisasjonen i Norge som støttetpalestinernes kamp i Midt-Østen. Lands-møtet valgte for første gang et sentral-

styre hvor flertallet var marxist-leninister.Dette landsmøtet gjorde SUF landskjent.Det var mye hets mot SUF i avisene. Menvedtakene på landsmøtet forte også til atorganisasjonen fikk virkelig mange nyemedlemmer, ungdommer som ville slutteseg til den eneste revolusjonære beveg-elsen i Norge. Det året kjempet SUFigjennom »Støtt FNL» og »Bekjemp USA-imperialismen» i Vietnam-arbeidet. SUFvar mot EEC.

1968»Manglerud-opprøret»: Elevene på

Manglerud ungdomsskole i Oslo, anført avSUF, heiste FNL-flagget i skolens flagg-stang, og okkuperte aulaen en god stund.Den første Rød Front-demonstrasjonenble holdt I . mai dette året. SUF gir ut enløpeseddel om lønnsoppgjøret. SUFslandsmøtet vedtar at medlemmene skalstudere marxismen leninismen-Mao Tse-tungs tenkning for å ta standpunkt tildenne teorien et år etter. Det ble ogsåvedtatt å tillempe den demokratiskesentralismen (en kommunistisk organisa-sjonsform) og en revolusjonær plattform.

1969SF blir splittet. Partiet vil ikke ha SUF

som sin ungdomsorganisasjon. SF opp-retter SFU isteden. SUF vedtar å byggepå marxismen-leninismen-Mao Tsetungstenkning, og å skifte navn til SUF(m-1)for å vise dette. Avisa »Klassekampen» blirutgitt. Arbeiderne streiker mot moms.Rød Front vinner i Studentersamfunnet iOslo for første gang.

1970Store studentaksjoner for høyere lån.

Arbeiderne streiker på Sporveien, Saudaog Norgas. SUF begynner å drive EEC-arbeid. Delegasjon fra SUF treffer Mao.

1971MLG var blitt starta tidligere (ml-

gruppene), og var nå blitt så sterke at dekunne ta over mye av SUF-arbeidet. Pålandsmøtet i 1971 ble det vedtatt atSUF(m-l) skulle omdanne seg til å bli enorganisasjon som virkelig tok opp ung-dommens interesser. SUF leder noen hus-okkupasjoner, og vellykka kamp motnormerte prøver. Husleiestreik blantstudentene.

1972I EEC-kampen prøvde SUF( ni-I) å

mobilisere ungdommen, og greide det istor grad. SUF(m-l) var en aktiv og sterkkraft i enhetsfronten mot EEC. Myediskusjoner i SUF(m-l) om hvordan orga-nisasjonen skal kjempe for ungdommensinteresser. Mindre strenge opptakskrav forå bli medlem. Lettere tempo for medlem-mene. For 6. året på rad ble det dette åretholdt Rod Front-sommerleirer rundt om ilandet, i år er det seks forskjellige leirer.

1973 ;)‘

Det nye partiet er stifta, ArbeidernesKommunistparti (marxist-leninistene).Det betyr at SUF får hjelp til å konsen-trere seg om ungdomsproblemene. Omkort tid skal SUL-7(mI) ha landsmøte for åbestemme hva som er de viktigste sakene itida framover. Det er nok å henge fing-rene i, som ungdommens dårlige fritids-tilbud, normerte prøver, ungdommenslave lønninger i arbeidslivet osv., osv.

Blir du med?

12


Kransenedlegging på Nordre Gravlund1. mars er det 30 år siden henrettelsen av våre ledendekamerater. I den anledning blir det holdt en minne-høytidelighet med blomsternedlegging ved minnesmerket.kl. 17.00.

DET var en merkverdig parti-fødsel som fant sted siste

helg, Under et «landsmøte»som ingen kjente til, beståendeav folk som man ikke vet hvemer, valgte man en ledelse somikke tør tre fram for folket. Le-dernes / identitet skal holdesskjult for at de ikke skal bliforfulgt!

Her må det ha skjedd en kortslutning et sted.

FRIHETENNr. 8 19.-24. februar 1973

Medahjonitit:

,11••••••n••41.

GRATULERERmed Partiet

Ine....,...11~1»

Hei, vi kommer for å høre litt om

det nye partiet.-- Skal dere intervjue meg? Det skal bli

spennende, jeg har aldri blitt intervjua

for.-Hvorfor er partiet stiftet, var ikke

MLG (ML-Gruppene) bra nok?MLGs viktigste oppgave var å bygge

partiet. Før det kunne stiftes måtte 3 målvære nådd:

Organisatorisk og politisk enhet iml-bevegelsen,

større del av medlemmene måtte

være industriarbeideregrundig diskusjon i hele bevegelsenpå et program for partiet.

MLG var aldri noe virkelig alternativ forarbeidsfolk. Det hadde for eksempel ikkenoe skikkelig program for faglig arbeid.Det var heller ikke tvunget til å ta stillingtil alle spørsmål slik et parti er. Det nyepartiprogrammet er mer omfattende,detaljert og grundig enn MLGs program.

Fra VGs til SFs og NKPs kommen-tarer på partidannelsen står det at partietbestår av en gjeng studenter. Hvordanhenger dette sammen med det andrepunktet du stilte opp?

For noen ar siden var det riktig at enstor del av medlemmene i MLG varstudenter, men det er ikke riktig i dag.Industriarbeidere utgjør en stadig større

del av medlemsmassen. Dette kom klartfram på kongressen hvor det var et stortinnslag av arbeidsfolk. I sentralkomiteener over halvparten fagorganiserte arbei-dere.

Tor Mostue,styremedlem i MurernesUnion.

AKP(m-l) legger stor vekt på enhetpå venstresida?

Vi ønsker et utstrakt samarbeid medpartier, grupperinger og enkeltpersoner påvenstresida. Ser vi på partiprogrammeneog gransker vi praksis, vil vi se at det ermye i den konkrete norske virkelighetenvi er enige om - i hvert fall i grove trekk.

I den langsiktige politikken, spørsmåletom veien til revolusjonen, selve revolu-sjonen og sosialismen, er det imidlertidsvært mye uenighet, men det bor ikkevære til hinder for samarbeid på saker vier enige om. I praksis samarbeider vi joallerede en rekke steder, for eksempel ifagforeningene.

Vi må i alle partiene på venstresidaslutte å tenke på hva som tjener partiet ogi stedet tenke på hva som tjener folket.

Gustavsen sier han ikke vil sam-arbeide med AKP(m-l) fordi ml-ernebekjemper SF?

Vi bekjemper SFs ideologi (ogNKPs) og deler av praksisen deres som vimener er feilaktig og skadelig. Dissepartienes »vei til sosialismen» mener vi erumulig og derfor er det vår plikt åbekjempe den.

Dere har gjort det klart at dereønsker å stille i Stortingsvalget til hosten.Hva er årsaken til at dere ikke lenger gårinn for boikott?

Grunnen til at vi oppfordret tilboikott sist, var at vi ikke var sterke noktil å stille. Det ga oss to muligheter: entenå oppfordre til boikott eller å oppfordretil å stemme på SF eller NKP. Dissepartiene var helt utenfor vår innflytelseog brukte blant annet valgkampen til åhetse mot oss. Vi valgte derfor å opp-fordre til boikott.

Vi er ikke prinsipielt imot deltakelse iparlamentariske valg. Vi onsker å brukede mulighetene vi har til å få ut politik-ken vår - også den talestolen Stortingeter. Men vi vil understreke at vi ikke trordet går an å gjennomføre sosialismen viaStortinget. EEC-kampen viste imidlertidat det går an å gjøre noe på Stortingetdersom presset fra folket er stort nok.Denne muligheten onsker vi å utnytte.

- -Det var vanskelig å fortelle kort om

politikken vår, men jeg håper dere harfått et lite innblikk.

13


Rød fest

Fredag 2.mars arrangerteSUF(m-l) i Oslo apen fest.Vi tok at par bilder underdansen til rocke-bandetog av Rødt Kor.Ellersvar det viser,diktopples-ning,apeller,teater ogallsang.

14

UTVIKLINGA I DANMARK HAR VIST:

det var rett å si NeiMelk har gått opp fra 1,67 danske kroner til

2,05 kr. Andre melkeprodukter har okt med20— 25 %. »Lov om fremmedarbeidere» bleopphevet allerede 2 uker etter at folkeavstem-ninga i Danmark hadde vist flertall forEEC-medlemskap.

Dette er bare noen av de virkningene detdanske folket har merket etter at Danmark kommed i EEC fra I. januar i år. Alle subsidier tillandbruket er fjernet, slike »konkurransefor-vridende ,, tiltak er forbudt i EEC. Prisene hargått kraftig opp, og Danmark har ikke tjent palangt nær sa mye på eksporten sin somJa-folkene i Danmark spådde og lokket med forfolkeavstemninga der nede.

tillegg til prisstigninga kommer at en rekkelover skal forandres, og at den danske staten måbruke 6 milliarder kroner pa ombygging avveiene. De ma tale større akseltrykk nå som deeuropeiske langtransportselskapenes trailereskal rulle fritt på dansk jord.

En svær motstandsbevegelse har reist seg iDanmark. Foruten de to anti-EEC-organisasjo-nene I olkebevtegelsen og Arbejderkomiteen haren gruppe husmødre tatt initiativ til enlandsomfattende protestaksjon. På mindre enn14 dager ble det samlet inn over 250 000

underskrifter i hele Danmark. Selv om dissekvinnene ikke hadde noen organisasjons-erfaring, klarte de å samle en demonstrasjonmed over 10 000 deltakere i København somprotesterte mot dyrtida.

De satte også i gang en melkestreik som harfått 15-20 % oppslutning pa landsbasis. Enkel-te steder gikk melkesalget ned med 70 % i dentida streiken pågikk.

Kvinnene som tok initiativet til aksjonene harna dannet en organisasjon, »Folkets forbruger-komite». De setter dyrtidsframstotene i sam-menheng med EEC-medlemskapet og har sattfram disse parolene: »Væk med moms pa mad,og »Full prisstopp under kontroll».

Danske EEC-motstandere har fortalt oss at dei nærmeste framtid ventet folgende forverrings-tiltak:

Ca. i mars vil statstilskudd til sukker fallebort. Alle varer som inneholder sukker vil stige ipris.

Det vil bli innført moms pa boliger - det vilbli langt dyrere a bo.

Samtidig vil offentlig kontroll av boligmarke-det oppheves, »bolighaier» kan operere friere.

Den danske fagbevegelsen forbereder na Itimes politisk generalstreik mot prisstigningen.Det danske folket er så avgjort forberedt pa aslåss seg ut av EEC-imperialismens grep.


37 SFUere har nettopp meldt seg ut avSFs Ungdom. I slutten av februar sendtede en stensilavis til alle SFU-laga hvor deforklarte hvorfor de forlot organisa-sjonen. Røde Garde har hatt en samtalemed en av de utgatte medlemmene, SteinBuan, som var sentralstyremedlem ogdistriktskontakt for Oppland.

RG: Er det en fraksjon som nå melder seg utav SFs Ungdom?

Nei, det er ikke snakk om noen fraksjon.Jeg vil heller kalle det en løst sammensattgruppe av SFU'ere som i en tid har værtmisfornøyd med organisasjonen. Vi har faktiskikke visst om hverandre mer enn noen uker.

RG: Kan du si litt om de motsetningene somhar vært i SFU?

Helt fra SFs Ungdom ble stifta i 1969 hardet vært harde motsetninger i organisasjonen.Jeg vil trekke fram to ting jeg synes har værtspesielt viktige: spørsmålet om enhet til venstreog spørsmålet om demokratiet i organisasjonen.

Ledelsen har alltid overdrevet hensynet tilSFUs ansikt utad, de har sett det som en storoppgave å avgrense seg fra alle de kunneforveksles med, i særlig grad ml'erne. Detteviste seg blant annet under EEC-kampen, daSFU ofte hetset mot Arbeiderkomiteen. Fleremente at denne hetsen bare splittet kampen, ogdet var mange som meldte seg ut av SFU.

ANTI-IMPERIALISTISK ARBEID

I fjor høst ble motsetningene tilspisset. Menfortsatt stod sporsmålet om samarbeid mellomvenstrekreftene i sentrum. Uenigheten gikkblant annet på hvor vi skulle prioritere detanti-imperialistiske arbeidet vart. Et flertall pålandsmøtet mente at kampen i Guinea-Bissau ogMozambique var like viktige som kampene iIndokina. De ville sidestille arbeid i Solidaritets-komiteen for Vietnam med Fellesrådet for detsørlige Afrika. Vi mente at sjøl om folketmange steder i verden kjemper for nasjonaltsjølstyre, så er kampene i Vietnam nå deviktigste, fordi folket her er kommet lengst ogfordi USAs stilling her er mest truet. Bomb-ingen i julen og Thieus brudd på fredsavtalenviser dette tydelig.

Men vårt syn vant ikke fram, blant annetfordi SFU har formannen i Fellesrådet.

SOVJET—KINARG: Var det noen ideologiske motsetninger

mellom dere og flertallet i sentralstyret i SFsUngdom?

Jeg kan bare svare for meg sjøl: Jeg gikkinn for at SFU skulle avvise Sovjets sosialimpe-rialisme, ledelsen ville ikke og henviste til at det

Stein Buan: » I SFs Ungdom skyves med-lemsdemokratiet til side for å få brukt allekrefter i utadvendt arbeid.Det svekker med-lemmenes kontroll med og innflytelse påledelsen i organisasjonen.»

måtte utredes først. Det har de imidlertid sagt ialle år, men det har aldri kommet noenutredning eller diskusjon. Samtidig gikk jeg innfor at vi skulle studere og lære av oppbyggingaav sosialismen i Kina og Albania, noe som bareble avvist med at jeg ønsket å folge slavisk etterutenlandske forbilder. Men man kan vel lære avgode eksempler uten å følge dem slavisk!

SENSURRG: Har dere prøvd a få i gang diskusjon i

SFU om det dere er uenige i?Ja, vi prøvde å skrive i det interne diskusjons-

bladet. Men første gangen ble en setning om atvi burde støtte Rød Front i studentersamfunnetstrøket fra artikkelen, neste gang »utsatte» de enhel artikkel på ubestemt tid.Vi fant da ut at vi måtte gi ut eget

diskusjonsblad hvis vi skulle få fram var meningog få andre med i diskusjonen.

RG: Hvordan ble det mottatt?Mange medlemmer av SFU skreiv og sa at

de var enige med oss i det meste. Noen mente atvi burde melde oss ut, andre oppfordra oss til åfortsette som medlemmer og fortsatt jobbe forå forbedre SFU.

BRUDDET

RG: Hadde dere allerede bestemt å meldedere ut?

Nei, vi hadde snakket om det, men håpetfremdeles at det gikk an å diskutere seg fram tilenighet. Det var sentralstyrets reaksjon somfikk oss til å bestemme oss. Sentralstyret sendte

ut to skriv med kritikk og hets uten å forsøke åskape noen diskusjon.

Da tok jeg initiativet til et møte hvor vi tagdeen utmeldingserklæring som blant annet slo fastst SFUs hovedfeil er parti-egoisme og mangel påskikkelig indre demokrati. Det stod også at visom melder oss ut vil ta kontakt medmarxist-leninistene som er den gruppering vi serdet som mest naturlig å gå over til nå etterbruddet med SFU.

Foreløpig har vi fått 37 underskrifter, og viregner med en del til, når flere kamerater fårtenkt seg om.

GUSTAVSEN ØNSKER BARE SF

RG: Hvorfor valgte dere å gå over tilSUF(m-l)?

Etter den erfaring vi nå har med SFsUngdom, tror vi at ml-bevegelsen har myestørre muligheter til å lede arbeiderklassen framtil målet: en stat der folket har makten. Du kanjo bare lese Klassekampen og Orientering for åse forskjellen. Nå etter dannelsen av AKP(m-I)ser vi jo at selv om ml'erne er glad i partiet sitt,setter de folkets interesser høyere enn det åframheve partiet. De ønsker enhet på venstre-sida, mens Gustavsen ønsker bare SF, »deteneste sosialistiske alternativ i norsk politikk»ifølge SF-annonsene.

Dessuten er det mer demokrati i SUF(m-I).Grunnleggende ting tas opp, som f.eks. omorganisasjonen skal være kommunistisk ellerikke. Etter hva jeg skjønner av ml'erne hjemmepå Lunner, er det ganske harde, men kamerats-lige debatter i de mange diskusjonsbladene ogrundt om i lagene.

RG: Betyr utmeldinga at det for alltid er sluttmed samarbeid mellom dere og SFs Ungdom?

Det er klart at tonen har nok vært litt forskarp mange ganger i diskusjonene medsentralstyret. Det kan vel ta litt tid førgemyttene legger seg igjen. Men det er enhetsom er betingelsen for framgang på venstresida,og i de viktigste dagsaktuelle sakene er det joenighet, sa vi har gjort det helt klart at vi vil gåinn for samarbeide med SFs Ungdom på disseområdene. Det skal ikke stå på oss iallfall.

iskuter!31 1.,."1 • -/V^. 3.. ^3.1. '977

91,44101.D: (AaE 0A10 DISATIM: -42 U T MELP111851:Rict4kINi -•• FEITe 010- Wiet, YFkFL (Ta 4 • KI5,44ENTA R•t TI L 7ENTkALSTKET3NOTAT CM 1,1«urEr-,.7 • I • nIJAKE8LIKK AM VIV. NIS10•1- •SAlugetrim - s nS • fk OU 73i. ?- X a K • 51OTII-ERKLERINGER -4u

Diskusjonsbladet som ble gitt ut avbl.a. Stein Buan.

STEIN BUAN TIL ALLE REVOLUSJONÆRE :

DISKUTER

15


Splittelseni arbeiderpartiet i 1923

1923 var det året det vaiet røde flagg på toppen av Folkets Hus. Det varåret Arbeiderbladet snakket om Klassejustis, klassepoliti og proletariatetsdiktatur. Da snakket arbeiderpartifolk om at klassekampen gikk inn iborgerkrigens fase. Revolusjonen hadde en konkret betydning.

Rede GardeAvisa til SUF(m1)

c/o Klassekampens distribusjon,Boks6179 ETTERSTAD,Oslo 6.Postgiro 20 60 68.

adresse:

Kapitalismen var inne i en krise, både ute iEuropa og her hjemme. Det var overproduksjonog med den fulgte arbeidsledigheten. Arbeids-folk måtte betale. 50 av dc 200 privatbankeneher i landet ble holdt oppe ved hjelp avskatteyternes penger. Fram til 1923 haddestaten bevilget nærmere 500 millioner.

Den borgerlige pressa hyldet Mussolini ogropte på en sterk mann. Aftenposten skreiv:»Kamp med alle midler mot ethvert angrep paindividets frihet, samfundets sikkerhet ogstatens autoritet! »

I Oslo var det 20 000 i 1. mai-toget. Parolenevar:

Bolignøden dreper folk.Vi lever i fabrikkene året rundt, derfor

kjemper vi for sommerferie.Staten støtter bankspekulasjonen med skatte-

yternes penger.Ingen toll på mat og klær.Frem for kommunismen.

I Berlin gikk 600 000 i toget I. mai!

REVOLUSJONEN I RUSSLANDINSPIRERTE TIL KAMP

Den russiske revolusjonen i 1917 ga arbeids-folk troen på at det nyttet å kjempe. Overaltblusset de folkelige kampene opp og det varstore massestreiker i hele Europa. Sommeren1920 besatte de italienske arbeiderne fabrik-kene i Nord-Italia. Det ble opprettet råds-republikker i Bayern og i Ungarn.

1 1918-20 var revolusjonsbegeistringen ogtroen på den nære seier levende i Det norskeArbeiderparti. De russiske bolsjevikenes vei stodfor det store flertall av den organisertearbeiderklasse i Norge som den vei de måttefølge. Ledelsen i DNA og LO måtte bøye segfor det kraftige presset fra arbeiderklassen somønsket en samling med den europeiske arbeider-klasse. Partiet sluttet seg i 1919 til den3. Internasjonale som hadde hovedsete iMoskva.

REAKSJONENS SVAR

I Norge var det i 1920-23 en rekke streikersom ga seier til borgerskapet fordi arbeider-klassen ble forrådt av forhandlingsvillige ledere iDNA og LO. De mislykte streikene skjerpetmotsigelsene innafor den organiserte arbeider-bevegelsen og presset fram behovet for enannen form for ledelse som ikke ga etter forpress fra reaksjonen.

JERNSTREIKEN 1 1923-24

Formannen i NAF sa at krisa i næringslivetmåtte få en løsning, enten ved forhandlinger

ved at arbeiderne frivillig godtok en senkning avlønna, eller om nødvendig ville de gå tillock-out. NAF ville presse fram en konflikt.

Jernstreiken ble ledet av en streikekomite derkommunistene var i flertall. Det var allerede fraførste stund motsetninger mellom fagforenings-ledelsen og streikekomiteen. Formannen i Jernog Metall forsøkte forgjeves å forhindrestreiken. Han klarte det ikke i Oslo, men hanrakk å hindre at streiken bredde seg utenbys.

Arbeidsretten dømte streiken ulovlig. NAFnektet å forhandle for arbeiderne hadde gåtttilbake til arbeidet. Dette var noe LO-ledelsensyntes var rett og rimelig. Sammen med

Tegningen er fra Klassekampen1920, organ for sosialdemokratiskungdomsforbund.Den viser vaklinga til LO-formannen Lian i spørsmåletom den KommunistiskeInternasjonalen.

riksmeklingsmannen forsøkte dc å stoppestreiken gjennom et utall av »lure» løsnings-forsøk.

Kampen tilspisset seg. NAF gikk til lock-out.LO ble tvunget til sympatistreik. Til slutt vardet 75 000 i streik.

Statens klassekarakter kom tydelig fram.Sosialdepartementet opptrådte som vervings-byrå for streikebrytere. Militæret fikk utlevertvåpen. Politiet ble satt inn for å »beskytte»streikebry tere.

Men streikekomiteens kamplinje forte fram.Da jernarbeiderne gikk tilbake til jobben etter 7måneder i streik, fikk de en betydeliglønnsøkning.

BRUDDET I DNA

Det var arbeiderbevegelsens forhold til denKommunistiske Internasjonale som skapte detorganisatoriske bruddet i DNA. Martin Tran-mæl, formannen i DNA, hadde alt fra 1920arbeidet for brudd. Sammen med ledende folk iDNA og LO motarbeidet og svertet hanInternasjonalen og den russiske revolusjonen.Internasjonalen forstod betydningen av å ha etkommunistisk parti i ledelsen for å bygge utenhetsfronten mot fascismen og reaksjonen.Parolen om enhetsfront mellom arbeidere ogbønder ble undergravd av Tranmæl. Hansnakket om »den reaksjonære bondestanden».

UNGDOMSFORBUNDET, EN DRIVKRAFTI KAMPEN MOT DNA-LEDELSEN

Kampen innad i partiet var stor, de somseinere dannet NKP stod på den ene sida,mennene rundt Tranmæl på den andre.Ungdomsforbundet ble en viktig drivkraft i denideologiske striden. I avisa si »Klassekampen»skrev de en voldsom kritikk mot Tranmæls ogde andre ledernes svik overfor den norske ogeuropeiske arbeiderklasse. Tranmæl gikk tilangrep på ungdomsforbundet og krevde lojali-

tet. Dette nektet de å underkaste segLokallagene støttet ungdomsforbundet og kommed skarpe reaksjoner mot Tranmæls angrep.

På landsmøtet i november 1923 kom detendelige bruddet. Med 163 mot 103 stemmersluttet landsmøtet opp om en uttalelse sommedførte utmeldelse av Internasjonalen. De 103marsjerte ut. Dagen etterpå ble Norges Kommu-nistiske parti dannet. Det var ingen litengruppe. De hadde flertall i byer som f.eks.Bergen, Trondheim, Porsgrunn, Skien, Hamar.De fikk støtte fra fylkeslagene i llordaland ogHedmark, halve stortingsgruppe og omtrent

hele ungdomsforbundet som ble kjernen i detnye kommunistiske partiet.


Documents

2012 - AKP · red. (forts.) i landet som tydeligvis ikke liker dl elevene er politisk aktive og kjemper for sine interesser. Sogndal gymnas har også hatt besøk av en Kina-misjonær