Velkommen til informasjonsmøte om Nødnett

Hva er Nødnett –hvorfor bruke Nødnett?

Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon

Agenda

1. Kort tilbakeblikk og funksjoner i Nødnett som letter samhandlingen mellom brukergruppene og styrker beredskapen.

2. Erfaringer med bred bruk av Nødnett i en kommune – Aurskog-Høland

3. Om Samvirkeprosjektet

4. Pause

5. Opplæring, anskaffelser, avtaler og abonnement

86 %flatedekning

Ca. 100 %befolkningsdekning

248kommunikasjonssentraler

888abonnementsavtaler

1 316 637samtaler i måneden

2 071basestasjoner i drift

348tunneler med Nødnett

54 197aktiverte radioterminaler

Nødnett i tall pr. 31.07.2017

Hvorfor Nødnett?

Avlyttingssikret

God radiodekning

Felles samtalegrupper

Ressursdeling

Svitsj

Svitsj

Svitsj

Nødnett – Redundant og robust

• Om lag 85% av transmisjonslinjene i ringene er DSB eide radiolinjer

• Basestasjonene i Nødnett koblet i ringer

• Totalt ca. 300 ringer• Ca. 600 tilkoblings-

punkter mot transmisjonsnettet

Svitsj

Svitsj

• Nødnett er i stor grad bygget med overlappende dekning

• Også mulighet for overlappende dekning fra basestasjoner i forskjellige ringer

Ring A Ring B

Overlappende dekning gir sikker kommunikasjon

Drift og forvaltning av Nødnett Nødnett overvåkes 24/7/365 Landsdekkende beredskap med avtaler om kort utrykningstid.

Eksempler på forvaltningstiltak:• Forbedre transmisjon• Kraftigere aggregater

• Bedre beskyttelse av radiolinjespeil

• Bytte til bedre batterier for nødstrøm

• Isolere særlig utsatte basestasjoner

Egenskaper ved teknologien i Nødnett (TETRA)

Basestasjon gir lokal dekning selv om forbindelsen til resten av nettet faller bort

Bilterminaler kan gi økt dekning (gateway/repeater)

Radioterminalene kan kommunisere direkte utenfor dekning

Aktør som samarbeider tett med nødetatene

Virksomhet som er knyttet til norsk

redningstjeneste

Virksomhet som er eier eller operatør av kritisk

infrastruktur og samfunnsfunksjoner

Virksomhet som er utøver av viktige

samfunnstjenester

Statlig eller kommunal virksomhet som har et definert ansvar innen

beredskap

Hvem kan bli brukere av Nødnett?

Erfaringer fraAurskog-Høland kommune

April 2015

Aurskog-Høland kommune

Fra pilot til fast bruker av nødnettDagfinn Lunner – seniorrådgiver i Aurskog-Høland kommune

Det hele begynte med

- Brudd i telefonnettet januar 2013 – ingen kommunikasjon noe sted.

- Ordfører sa vi måtte komme oss på nødnettet

- ROS avdekket behov for bedre sikring av ansatte som arbeide med

ustabile brukere/klienter i en vanskelig livssituasjon og hvor

mobiltelefondekningen er svak

- Flere områder i kommunen med dårlig mobiltelefondekning

Kommunale brukere av nødnett:

- Hjemmetjenesten

- Kriseledelsen

- Barnevernet

- Kommunal teknisk drift

- Utekontaktene

- Rustjenesten

- Legevaktsentralen

- Høland og Setskog elverk

Hvilke fordeler vi vi ha av nødnettet?

Ikke bare nød, men rett og slett et effektivt

kommunikasjonsmiddel for daglig drift spesielt for

hjemmetjenesten

Nødknappen – en trygghet

Særskilt nytte ved brudd i telenettet

En kritisk hendelse inntreffer

Fra torsdag 18. februar 2016 kl. 15.06 til

fredag 19. februar ca. kl. 10.00

Uten mobil, bredbånd og telefoni

Alvorlige konsekvenser

• Trygghetsalarmer ute av drift

• Innbyggerne fikk ikke ringt nødetatene

• Ustabilt internett via annen leverandør

Erfaringene

• Nødnettet var til stor nytte i den krisesituasjonen

vi var i.

• Med nødnetterminalen kunne kommunisere

• Det sikret god kommunikasjon mellom

virksomheter.

• Tryggheten til innbyggerne var bedre i varetatt

med nødnettet

Prosjekt Samvirke- Flere brukergrupper på Nødnett

Knut Abrahamsen, seniorrådgiver

avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon

knut.abrahamsen@dsb.no

20

Flere brukere tilknyttet et felles, robust kommunikasjonsnett vil gi nye muligheter for informasjonsdeling og økt samhandling på tvers av geografiske og organisatoriske grenser.

21

Prop. 100s (2010-2011)

Større hendelser kjenner ikke kommune-, fylkes- eller landegrenser

Hvem trenger dere å samarbeide med?

Hvem?

Pilotprosjekt i Vestfold og Sogn og FjordaneFor DSB var det viktig å se respons på:

Hvor mange er interessert?

Hva er utfordringene?

Hvordan håndterer DSB pågangen

Funn i piloten:

Økonomi

Kompetanse

Ting tar tid

Leveransekjeden

Status:

17 avtaler i hvert fylke

Ca. 400 terminaler og abonnement

24

Fra brukerundersøkelsen 2016: effekter av Nødnett

0,70% 1,00%2,80%

7,90%

26,80%

48,20%

12,70%

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke / manglererfaring

Nødnett bidrar til mer effektiv kommunikasjon mellom nød- og beredskapsorganisasjoner

Fra brukerundersøkelsen 2016: kommunikasjon på tvers

Fra brukerundersøkelsen 2016: koordinering

1,00% 1,30%

3,50%

10,90%

27,60%

42,90%

12,90%

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke / manglererfaring

Koordineringen ved en hendelse fungerer bedre etter innføringen av Nødnett

Fra brukerundersøkelsen 2016: i egen organisasjon

1,40%2,10%

4,30%

12,20%

30,10%

47,20%

2,80%

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig 6 Vet ikke / manglererfaring

Nødnett bidrar til mer effektiv kommunikasjon i egen organisasjon

Veien til Nødnett

aug.2016

jan. 2018jan. 2017 juli. 2017 Des 2018

Møre og Romsdal• Alle prioriterte samvirkeaktører i hele

landet skal få mulighet til å benytte Nødnett innen i løpet av 2018

• Kartlegging, systematisering, prioritering• Rask og systematisk innføring av

brukerne• Radioterminalbrukere utgangspunkt• Andre innføringsløp i parallell

• Informasjonsmøte 27. septemberFrist for å søke om å bli bruker 27. november

• Oppstart innføring fra i morgen• Workshop/arbeidsmøte avholdes

individuelt fortløpende• Vi bestreber oss til å kjøre felles

opplæring• Avsett tid og ressurser til innføring

Prosjekt Samvirke• Omfatter Vestfold og Sogn og

Fjordane fylker• Gir erfaring på volum• Grunnlag for planlegging og budsjett• Pilot avsluttes 31. desember 2017• Øvelser i pilotfylkene• Evaluering gjøres før og etter

sommeren

Pilot

Tips i prosessen videre

Lytt til kjentfolk, det er lurt å benytte nødnettbrukere til bistå med opplæring og annet – En «mentor» fra helse eller brann?

Del informasjonen med andre. Vi legger ut foilene etter møtet på FM og DSB sine websider. Send videre.

Diskuter med hvem dere skal snakke med på Nødnett. Det legger godt grunnlag for talegruppene

Bidra til fremdrift. Ting-tar-tid…

Pause

Opplæring, anskaffelse, avtaler og abonnement

Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon

Opplæring

Opplæring i bruk av Nødnetts tjenester, funksjonalitet og utstyr er avgjørende for å sikre riktig bruk og trygge brukere i Nødnett.

Alle brukere skal gjennomført godkjent opplæring før Nødnett tas i bruk

DSB leverer opplæring til alle brukere foruten brukere i helsetjenesten

Opplæring radioterminaler

Hoved-Instruktør

• Kan lære opp og supportere lokale instruktører og brukere på aktuelt produkt i Nødnett• Normalt fire dager + brukerkurs• Gjennomføres normalt i regi av DSB

Lokale Instruktører

• Kan lære opp og supportere brukere på aktuelt produkt i Nødnett i egen organisasjon• Normalt 2 dager (12 timer)• Dette kurset er anbefalt for alle organisasjoner• Gjennomføre normalt i regi av DSB, med unntak av de organisasjoner som har utdannet egen hovedinstruktør

Brukerkurs

• Minimumskrav for å bruke Nødnett• Det er anbefalt at organisasjonens egne lokale instruktører gjennomfører brukerkurs i egen organisasjon, unntaksvis kan DSB eller annen godkjent instruktør gjennomføre opplæringen.

nodnett.no/Tjenester/Nodnett-i-bruk/

LOKALE PROSEDYRER I NØDETATER OG

ORGANISASJONER SOM BRUKER

NØDNETT

God bruk er avhengig av gode rutiner

Sambandsreglement

Bruk av talegrupper i Nødnett – i egen organisasjon

Hen-delse

Selskap 4

Selskap1

Selskap 3

Selskap 2

Bruk av talegrupper i Nødnett – til å samhandle

Selskap 4

Selskap 1

Selskap 3

Selskap 2

Hen-delse

Felles talegruppe – kommunikasjon på tvers av selskaper

Fleetmap (Sambandsstruktur)

Samvirke- og Beredskapstalegrupper

Fylkes- og interkommunale talegrupper

Kommune felles talegrupper

KommTeknetat

KommVann

KommEverk

Kommxx

KommHjemme-sykepleie

KommRusomsorg boveilederutekontakt

Barne-verns-vakten

Andre brukergrupper som nødetatene,

frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret

mm.

Anskaffelse av terminaler

Terminalene må være godkjent for bruk i Nødnett

Funksjonalitet er avhengig av valgt merke og modell– Man Down, GPS, Høy utgangs effekt, Gateway, Repeater,

osv.

– Garnityr (leverandør er ansvarlig for funksjonalitet)

Aktuelle modeller (også ATEX modeller er tilgjengelig):

SepuraSRG3900

Sepura STP 8x000/ 9000

Motorola MTP3250

Motorola MTM5400

Airbus(Cassidian)

TH1n

Anskaffelse og drift

«Helsebrukere»– Hjemmesykepleie

– Ruskonsulenter

– Boveiledere

– Psykisk helsevern

– Barnevernsvakten

Alle andre virksomheter– Kommunal kriseledelse

– Teknisk etat

– Vann/avløp

– E verk

– Servicetorg

– Havnevesen

Anskaffelse av terminaler

«Helsebrukere»

– Bestilles gjennom Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO)

Andre virksomheter

Terminaler anskaffes selv hos leverandør

Terminalene sendes til vårt brukertjenestesenter i Moss for klargjøring/programmering

Leverandører radioterminaler

TC Connect AS

Sandstuveien 70, 0680 OsloPostboks 160, Manglerud, 0612 Oslo

Telefon: 815 00 112

info@tcconnect.no

Flere selskaper leverer radioterminaler / annet utstyr som er godkjent for bruk i Nødnett.

Motorola og Airbus forhandler Motorolaforhandler:

Datamatik

Jerikovn. 161067 Oslo

Telefon: 22 30 17 30

datamatik@datamatik.no

Leverandører radioterminaler

Sepura forhandler:

• Wireless Communication AS

PostadressePb 1, Oppsal, 0619 Oslo

John G. Mattesonsvei 3

Telefon: 21 55 56 00E-post: post@wireless.no

Brukertjenestesenter / Branns drifts-organisasjon (BTS/BDO)

Tilgjengelig 24/7/365

Tilbyr brukertjenester til brukere over hele landet

BTS/BDO drifter om lag 50 % av alle Nødnetts brukere

Utfører nøkkelsetting, programmering / reprogrammering og oppgradering av radioterminalene

Utøver 2. linje support for radioterminaler

Hovedbase i Moss

DSBs Brukertjenestesenter (BTS) Klargjøring, programmering support

– 500,- pr term/ engangskost*(kr. 200,- klargjøring; kr. 300,- support)

Overvåkning og support– 300,- pr term/ år*

------------------------------------

3. linje support på RT (leverandør)

*2017 priser

• Drifter radioterminaler og kontrollrom for «helserelaterte» brukergrupper i kommunene

• Lokalisert på Gjøvik med gode avtaler for lokal service/bistand.

• HDOs 1.linje (08915) er døgnåpen, alle dager i året!

• Pris kr 400.- per terminal per år

HDO HF

www.hdo.no

Abonnements- og produktvilkår

Produktvilkår – Taleabonnement for radioterminaler– Drift av radioterminaler

Abonnementsvilkår DSB

www.nodnett.no/Tjenester/Abonnement/Abonnements--og-produktvilkar-/

Lånte terminaler

Abonnementspriser: taleabonnement

Brukerkategori Mnd.pris*

Høy Kr. 913Middels Kr. 673Lav Kr. 529Meget lav Kr. 289Beredskap Kr. 145*Priser: per radioterminal, eks. mva., gjelder for 2017.

Hvordan blir din organisasjon bruker av Nødnett? Mer informasjon på: www.nodnett.no (kontakter, priser, kriterier m.m.)

Fyll ut søknadsskjema– redegjør for beredskapsbehovet

Dialog/prosjekt – sett av tid og ressurser: innføringsløpet har frister

Hva skal nye brukere tenke på?– Antall terminaler og brukere, og hvilken type og leverandør

– Antall brukere fra helsetjenesten i din kommune

Kontakt oss om du har spørsmål

Kartlegging av interesse

Se mer på: Nodnett.no

Husk fristen: 27. november

52

Takk for oss!

Lars-Otto LaukvikKundeansvarligTlf: 90 88 07 99 Lars-Otto.Laukvik@dsb.no

Knut AbrahamsenKundeansvarligTlf: 91655580Knut.Abrahamsen@dsb.no