2018...Sentrale kulturansvarlige produsenter (SKP) 58 Administrerende direktør har ordet 20 år med sterk vekst Omdannelsen av verdikjeden i frukt og grønt i 1997, og etableringen

Administrerende direktør har ordet 5Dette er Gartnerhallen 8Året 2018 10Halvparten av årets mandelpotetproduksjon solgt i løpet av to uker 15200 tonn nypoteter i løpet av en uke 15Gjør stor suksess med ny tomatsort 16Sesongen da alt klaffet for morellprodusentene 16Slik utvikler de eplenæringen i Norge 17Høring i Stortinget: Norsk frukt og grønt har lavt klimaavtrykk og et stort vekstpotensial 19Gartnerhallens innspill til jordbruksoppgjøret 2018 20Informasjonsmøter om tørkekrisen og Gartnerhallens innspill 21Legg til rette for norsk vekst 22Etter tørke kommer vekst 24Gartnerhallens innspill til krisepakke til landbruket 26Grofondet 28FIV-samarbeidet – et verktøy for verdiskapning i grøntbransjen 29Gartnerhallen etablerer Teknoforum 30Glimt fra Gartnerhallen-kongressen 2018 32Historien skrives: «Gjennom KRISE til SUKSESS» 37Underslagssaken 38

Landsstyrets årsberetning 2018 41Regnskap 45Revisors beretning 54Representasjon 2018 56Valgte organer Gartnerhallen SA 57Sentrale kulturansvarlige produsenter (SKP) 58

Innholdsfortegnelse

3

Administrerende direktør har ordet 5Dette er Gartnerhallen 8Året 2018 10Halvparten av årets mandelpotetproduksjon solgt i løpet av to uker 15200 tonn nypoteter i løpet av en uke 15Gjør stor suksess med ny tomatsort 16Sesongen da alt klaffet for morellprodusentene 16Slik utvikler de eplenæringen i Norge 17Høring i Stortinget: Norsk frukt og grønt har lavt klimaavtrykk og et stort vekstpotensial 19Gartnerhallens innspill til jordbruksoppgjøret 2018 20Informasjonsmøter om tørkekrisen og Gartnerhallens innspill 21Legg til rette for norsk vekst 22Etter tørke kommer vekst 24Gartnerhallens innspill til krisepakke til landbruket 26Grofondet 28FIV-samarbeidet – et verktøy for verdiskapning i grøntbransjen 29Gartnerhallen etablerer Teknoforum 30Glimt fra Gartnerhallen-kongressen 2018 32Historien skrives: «Gjennom KRISE til SUKSESS» 37Underslagssaken 38

Landsstyrets årsberetning 2018 41Regnskap 45Revisors beretning 54Representasjon 2018 56Valgte organer Gartnerhallen SA 57Sentrale kulturansvarlige produsenter (SKP) 58

Administrerende direktør har ordet

20 år med sterk vekstOmdannelsen av verdikjeden i frukt og grønt i 1997, og etableringen av Gartnerhallen i sin nåværende form, var dramatisk for bedriften – med store endringer i rolle, arbeidsform og maktposisjon. Siden den gang har Gartnerhallen 4-doblet omsetningen. I 2018 hadde vi mål om å passere 2,5 milliarder kroner i om-setning. Tørkesommeren 2018 gjorde at vi ikke nådde målet helt, men regnskapene viser at vi var veldig nær. Vi har all grunn til å være stolte over det vi har fått til siden 1997. Så måtte vi også feire oss selv med stort 20-års-jubileum på Gartnerhallen-kongressen i november i fjor. En kongress preget av stor opti-misme og offensiv holdning til framtida. Vi forventer fortsatt vekst i forbruket av frukt og grønt i Norge, og Gartnerhallens produsenter står klare til å fylle for-bruksveksten med norske produkter av høy kvalitet.

Tørkesommeren 2018Tørkesommeren 2018, etterfulgt av en regnfull høst i store deler av landet, var en av de mest krevende vekstsesongene i Gartnerhallens historie. Mange og lange arbeidsdager i alle ledd i verdikjeden gjorde at vi kom gjennom på høvelig vis. Gartnerhallens produ-senter gjorde en formidabel innsats – ikke minst med vanning natt og dag, og med en innhøstingssesong som startet mye tidligere enn planlagt. Det står stor respekt av arbeidet som ble nedlagt.

I slike situasjoner får samhandlingen i hele verdi-kjeden en syretest: Klarer vi å samarbeide tett nok for å løse utfordringene? Jeg mener vi besto prøven. Men ikke uten feilskjær og ting vi kunne gjort bedre. Håndtering av sorteringsspesifikasjonene på potet og de lave tomatprisene i høysesongen, er to eksempler på hva vi ikke er fornøyd med. Men uten det tette verdikjedesamarbeidet kunne konsekvensene bli mye mer negative. Nedgangen i totalt volum kom, men ikke så kraftfullt som vi fryktet. Og en del av volum-nedgangen ble kompensert av gode priser på mange

kulturer. Men variasjonene var store, og mange produ-senter hadde store tap. Oppsummert for 2018 endte Gartnerhallen med en total omsetning 1,7 prosent over 2017-omsetningen. Helt enestående, mener jeg, gitt de dyrkingsforholdene vi hadde. Men vi gikk inn i 2019 med lave lagertall for store og viktige kulturer, spesielt for løk. Det vil påvirke Gartnerhallens resultat for 2019.

Krisepakka for landbruket i etterkant av tørken var ikke bra nok for Gartnerhallens produsenter. Til tross for aktivt arbeid for å påvirke innholdet i pakka, nådde vi ikke fram med våre krav. Tiltakene burde vært mye mer målrettet og tilpasset de store variasjonene.Ved siden av mye hardt arbeid for å håndtere en krevende 2018-sesong, har vi lagt bak oss noen store milepæler i året som gikk.

Forbedring av internkontroll, økonomistyring og styrket kompetanse i administrasjonenHåndtering av underslagssaken har preget hele bedriften. De tiltalte i saken har fått sine dommer, og arbeidet med å sikre mest mulig av de tapte verdiene i Gartnerhallen har tatt mye tid. Boet er ennå ikke avsluttet, men det meste av arbeidet som vil vise hvor mye av de underslåtte verdiene Gartnerhallen har sikret, er gjort.

Vi har lagt stor vekt på å kommunisere åpent og ærlig om underslaget både innad i organisasjonen og eksternt. En viktig del av arbeidet har vært gjennom-føring av den eksterne granskingen for å få en kritisk gjennomgang av hva som gikk galt, hvordan det kun-ne skje og ansvarsforholdene knyttet til underslaget. Granskingen ga et godt grunnlag for forbedring av internkontroll, rutiner og rolledeling i bedriften.

Vi mener vi har gjort et godt stykke arbeid for å profe-sjonalisere og forbedre oss.

Gartnerhallen Årsrapport 2018 4

En viktig del av arbeidet er innføring av nytt og opp-datert IT-system i organisasjonen. Dette er viktig både for å bedre internkontroll og effektivisere øko-nomirutiner, men også svært viktig for å ha en mest mulig effektiv arbeidsflyt innad i bedriften, utad mot kunder, og mot pakkerier og lagre.

Et viktig ledd i forbedringsarbeidet har vært å sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i Gartnerhal-lens organisasjon.

Et helt nytt økonomi-team er godt i gang med arbei-det, og markeds- og FoU-arbeidet har også fått nye medarbeidere i året som gikk. Sammen med erfarne medarbeider som kjenner Gartnerhallen gjennom mange år, har vi en god sammensetning av kom-petanse i bedriften, selv om ressursene er knappe i forhold til den jobben vi mener vi burde gjort.

Medlemsundersøkelsen vi gjennomførte høsten 2018 har vært et av underlagene våre i arbeidet med ny strategi. Den viser at medlemmene i Gartnerhallen i stor grad er tilfreds med organisasjonen Den viste også at medlemmene våre er klare for vekst: Mer enn halvparten forventer 5 prosent årlig vekst, og nesten en tredjedel forventer mer enn 10 prosent årlig vekst. Mange framhever klimaendringer og krevende mar-ked som de største utfordringene.

StrategiLandsstyret vedtok i januar 2019 en ny treårig stra-tegi for Gartnerhallen. I strategien står hovedmålet om 150 prosent vekst i Gartnerhallens omsetning fra 2016 fram mot 2030 fast. Et ambisiøst mål, men innen rekkevidde, når vi vet at vi har både forbruker-trender og myndighetenes ambisjoner om økt kon-sum av frukt og grønnsaker med oss. 150 prosent vekst er dessuten et mål vi har satt oss sammen med kundene våre. Det betyr at vi skal arbeide målrettet sammen med dem for å nå målet.

Strategien har 8 delstrategier:

1. Vekst gjennom styrket markedsarbeid for økt verdi til produsentene2. Økt andel av verdiskapingen og redusert risiko for GHs produsenter

3. Sikre og dokumentere høy kvalitet i alle ledd4. Sikre og dokumentere bærekraftig produksjon 5. Markedsdrevet FoU og innovasjon6. Samarbeid og allianser7. En tydelig stemme i den offentlige debatt8. Et sterkere Gartnerhallen

Nå starter arbeidet med å gjennomføre strategien, og sikre vekstmålet.

IndustriforhandlingeneForhandlingene med Gartnerhallens industrikunder om neste års betingelser er en gjentakende fore-teelse. I år har Gartnerhallens administrasjon tatt en mer aktiv rolle enn tidligere for å samordne Gartner-hallens interesser i forhandlingene, sørge for god dialog mellom de ulike forhandlingsutvalgene, og sikre felles forberedelse. Vi har fått positiv tilbake-melding fra industriprodusentene på rollen vi har tatt. Det har sikret en mer felles opptreden og bedre grunnlag for å få gjennomslag for våre krav. Men vi mener fortsatt industriprodusentene burde hatt bedre betingelser og priser, og administrasjonen har ambisjoner om å forbedre oss ytterligere for å bli en støtte i forhandlingene med industrien. En lønnsom primærproduksjon er en forutsetning for en lønnsom industri basert på norske kvalitets-råvarer.

En tydelig stemme i den offentlige debattGrøntproduksjonen og grøntprodusentene er en viktig, men underkommunisert del, av norsk land-bruk. Grøntproduksjonen står for over 12 prosent av verdiskapingen i norsk landbruk. Mange blir forbau-set når de hører hvor viktig del av landbruket vi er. Vi har en stor jobb å gjøre for å synliggjøre verdien av grøntsektoren.

Gartnerhallen ønsker derfor å ta en sterkere rolle utad på vegne av norske grøntprodusenter. Vi har startet i året som har gått, og vi vil også framover ta mål av oss til å være en tydelig stemme i den offentlige debatt. På Gartnerhallen-kongressen i november lanserte vi forslaget om et vekst- og innovasjons-program for grøntsektoren. I forbindelse med innspill til årets jordbruksavtale, foreslår vi at det etablere et vekts- og innovasjonsprogram med 1 milliard kroner til grøntsektoren over en 5-årsperiode. Vi oppfor-

Gartnerhallen Årsrapport 2018

5

drer også regjeringen til å starte arbeidet med en vekst-strategi for norsk frukt- og grøntproduksjon. Vi må sikre at forbruksveksten i størst mulig grad dekkes av norskprodusert vare, og ikke av import. For at vi skal få tilstrekkelig vekst i norsk produksjon, må produsentene avlastes for risiko, og de må få tilgang på investeringsmidler som gjør at de finner det lønn-somt å investere i ny teknologi, klimatilpasning og effektivisering, slik at de får styrket sin konkurranse-kraft mot billig import.

Året 2018 har brakt oss et godt stykke videre i arbeidet med å posisjonere Gartnerhallen inn mot en framtid, både med bedre interne verktøy, rutiner og kompetanse og med utadrettet virksomhet. Alt til beste for Gartnerhallens produsenter. Vi har fortsatt et godt stykke arbeid foran oss, og trenger mer ressurser for å gjøre en god nok jobb for Gartnerhallens produsenter. Men vi er godt i siget.

Elisabeth Morthen


FormålSamvirket Gartnerhallen SA har som formål å fremme medlem-menes næringsmessige og økonomiske interesser. Dette oppnås gjennom markedsføring og omsetning av medlemmenes produk-ter, gjennom produksjonsplanlegging og andre tiltak.

Dette gjør Gartnerhallen gjennom:

Å sikre markedstilgang og gode leveringsavtalerSom samvirkebedrift for nærmere 1200 frukt- og grøntprodusent-er bidrar Gartnerhallen til å sikre markedsadgang og levering-savtaler. Vi forhandler langsiktige avtaler med distribusjons- og industrikunder, og forhandler årlig pris og leveringsavtaler.

Produksjonsplanlegging og markedsbalanse Produksjonsplanlegging er en av de viktigste oppgavene Gartner-hallen gjør. Målsettingen med planleggingen er å gjøre Gartner-hallen leveringsdyktig ovenfor våre kunder, oppnå et balansert marked, en bærekraftig produsentøkonomi og forutsigbarhet ovenfor produsent. Det er Gartnerhallen som eier markedsadgan-gen og planene. Planene blir utarbeidet etter innmeldt behov fra våre kunder og produksjonsønskene fra produsentene.

Markedsarbeid for høyest mulig norskandel Gartnerhallen er den eneste aktøren av en viss størrelse i Norge som har høyest mulig andel av norsk frukt og grønt i markedet som eksplisitt mål. Det er et klart mål for Gartnerhallen at forb-ruket av norsk frukt og grønt skal øke. Dette er i tråd med forb-rukernes ønsker om stadig mer norsk og kortreist mat. Gjennom grønn konkurransekraft, innovasjon, teknologi og nærhet til kunder og forbruker skal Gartnerhallen stå i spissen for volumvekst og ver-diskaping i norsk produksjon av poteter, grønnsaker, frukt og bær.

Sikre kvalitet i produksjon og på produkterEn viktig oppgave for Gartnerhallen er å sikre god kvalitet og sørge for prosesser, systemer og rutiner som aktivt bidrar til å sikre at krav og mål innen kvalitet oppnås. Prosjekter som driver utviklin-gen i kvalitetsarbeidet og som bidrar til kontinuerlige forbedringer er en viktig del av dette arbeidet.

Dette er Gartnerhallen

6

Dette er Gartnerhallen

FoUaktiviteter i hele verdikjedenNorske forbrukere etterspør kortreiste, norske grøntprodukter av høy kvalitet, myndighetenes målsetting er å øke forbruket av frukt, bær og grønnsaker med 20 prosent innen 2021 og markedet er i stadig vekst. Gartnerhallen skal møte vekstmulighetene med en offensiv organisasjon som bidrar til at norskandelen i markedet øker. I spissen for fremtidens verdiskapning innen grøntnæringen er innovasjon, forskning og utvikling. Gjennom Grofondet støtter vi prosjekter som skal utvikle næringen og øke verdiskapingen fra frukt og grønt.

Medlemsarbeid, rammebetingelserGartnerhallens overordnede mål er å fremme medlemmenes næringsmessige og økonomiske interesser.

Som medlem av Gartnerhallen er produsentene en del av et forretningsmessig, faglig, politisk og sosialt fellesskap. Gartner-hallen er tilsluttet Norsk Landbrukssamvirke og jobber indirekte og direkte opp mot politiske beslutningstakere på vegne av våre produsenter.

7


Klimamessig var 2018 en meget krevende sesong for norske produsenter. For store deler av landet ble det en lang vinter før våren kom sent, men brått, et-terfulgt av en langvarig tørkeperiode med behov for kontinuerlig vanning. Tørken ble igjen etterfulgt av store nedbørs-mengder under høsting.

Året 2018

Landbrukets organisasjoner forhandlet frem en krise-pakke for å kompensere avlingssvikt. Krisepakken var for lite målrettet for grøntsektoren. Til tross for inn-spill fra Gartnerhallen falt potet, frukt og bær utenfor ordningen.

Vekstsesongen 2018 PotetÅret 2018 startet med normal mengde potet på lager og settingen av 2018-sesongen var for de fleste pro-dusenter normal, før tørken kom. Mange produsenter brukte hele sommeren på vanning for å unngå at avlingene tørket bort. Slutten av sommeren ble mer normal med god vekst og overraskende god avling mange steder. Trøndelag og Rogaland ble hardest rammet under høsting med store nedbørsmengder. Det ble gjort et grundig verdikjedesamarbeid og det ble etter telling 1. november, enighet om justering av størrelse og kvalitetskrav. Omsetningen, til konsum-markedet, landet totalt på et volum på ca. 55 000 tonn, verdimessig omsetning ble nærmere 280 MNOK.

GulrotGulrot er en av Gartnerhallens største frilands kulturer, og lagres i normalår frem til ca. 17. mai. Inngangen av 2018 var preget av svake lagringstall på grunn av sto-re nedbørsmengder under høsting i 2017. Året 2018 ble den tørreste vekstsesongen for gulrot på mange tiår. Kombinasjonen av disse utfordringene medførte en volumnedgang på nærmere 2 250 tonn mot 2017.

Omsetningen totalt for konsum landet på et volum på ca. 22 000 tonn, verdimessig omsetning ble nærmere 240 MNOK.

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

100

mill

ione

r kro

ner

Omsetning 2018


9

TomatGartnerhallens 34 tomatprodusenter omsatte i 2018 omtrent 7 000 tonn tomat av variantene: runde, klase, cherry, cocktail, plomme, juanita og perle. Det meste av produksjonen foregår i veksthus og var dermed mindre berørt av sommerens varme og tørke. Påvirkningen har i hovedsak vært en høyere innstråling, noe som kan ha medført en bedre kva-litet, men litt lavere avling for rund tomat. Salget av mini plommetomat og perletomat er stadig økende, og suksessen med nykommeren Axiany fortsetter.

Det ble i forkant av 2018-sesongen besluttet å konsentrere produksjonen rundt færre sorter to-mat. Dette medførte en mer standardisert og høy kvalitet med veldig få reklamasjoner. Sesongens uromomenter var en sterkt varierende pris. Vi hadde ytter punktene sterkt prispress fra overskudds- og dumping tomater fra Nederland i høysesongen og prisrekord på 28-29 kr/kg i slutten av sesongen.

Omsetningen totalt landet på et volum på ca. 8 500 tonn, verdimessig omsetning ble nærmere 190 MNOK.

AgurkGartnerhallens produsenter hadde første sesong med vinterproduksjon. Leveransene frem til uke 10 gikk som planlagt, med jevnt uttak og gode tilbake-meldinger fra kunder og forbrukere.

Overgangsperioden fra utfasing av import og gradvis økning av norsk agurk var godt planlagt.

Varmeperioden sommeren 2018 ga ingen kvalitetsutfordringer. Likevel medførte den noen reduksjoner i avlingen. Prisene lå over målpris i jordbruksavtalene gjennom hele sesongen, med et godt balansert marked.

Omsetningen totalt landet på et volum på ca. 8500 tonn, verdimessig omsetning ble nærmere 190 MNOK.

JordbærSesongen 2018 lå an til sen oppstart, men snudde på kort tid og ga en tidlig og eksplosiv sesongstart. Dette medførte utfordringer med å få personale på plass, og for manges del også lave avlinger. Det var

store variasjoner mellom dyrkere og regioner. Total-produksjonen var betydelig lavere enn normalt, med en volumnedgang på ca. 29 prosent fra plan som var på 4 215 tonn, men resultatet ble likevel bedre enn først fryktet.

Omsetningen totalt landet på et volum på ca. 3 000 tonn, verdimessig omsetning ble nærmere 164 MNOK.

Epler, plommer og morellerDer den varme sommeren ga utfordringer for noen produsenter, ga den fordeler for andre. For frukt-dyrkerne, og spesielt de som har hatt tilgang på van-ning, var 2018 preget av flere oppturer. Volummessig endte frukt og bær på normalen i volum, men på smak var eplene uten sidestykke. Fantastisk smak-fulle, ekstra søte og prima kvalitet. Det kan vi takke sommerens varme for.

Sammen med BAMA og kundene ble det gjort et solid stykke arbeid for å øke salget. Det ble tidlig grep ved eksempelvis å justere spesifikasjonene for størrelsen, noe som var et viktig bidrag for å dekke markedet med norske epler.

Morellsesongen ble tidenes beste med rekordhøye 197 tonn i toppuken og 550 tonn totalt. Dette er en solid rekord, 94 tonn over tidligere toppår som var 2014. Grunnet varmen ble vekstsesongen 2–3 uker kortere enn normalt. Produsentene hadde noen ut-fordringer med å høste raskt nok, noe som medførte noen overmodne varer i slutten av sesongen.

LøkFor produsentene av løk ga tørken mindre avling og høyere produksjonskostnader, hovedsakelig knyttet til vanning. Hele Sør-Norge fikk ekstrem tørke og ekstrem varme. Trøndelag hadde relativt normale avlinger, men fikk store utfordringer med store ned-børsmengder under innhøsting. I Norge landet pro-duksjonen på 60 % av et normalår.

Norske produsenter var ikke alene om store utfordrin-ger på avlingen, og bildet er nokså likt over store de-ler av verden. Det ble tidlig meldt om sterkt reduserte avlinger i land som Danmark, Tyskland, Nederland og Frankrike.


Endringer i konsumetEt sommerhalvår med mye varme og sol for store de-ler av landet resulterte i noen endringer i konsumet. Salget av salat og agurk gikk i perioder så mye som 30 prosent over plan, mens de tyngre kulturene slik som potet, gulrot, kålrot, hodekål, sellerirot, beveget seg i perioder ned mot 50 prosent av plan.

OrganisasjonRekruttering av ny kompetanse for å styrke adminis-trasjonen har hatt høy prioritet i 2018. For å bygge nye Gartnerhallen har det vært en omfattende rekrut-tering av medarbeidere med særskilt fagekspertise.

Økonomisjef Ingar Gunstad gikk i mars 2018 inn i rollen med å lede virksomhets- og økonomistyringen i Gartnerhallen. Ved overgangen til 2019 ble Gunstad ansatt som viseadministrerende direktør, ved siden av rollen som økonomisjef og leder for det nye økonomi temaet. Han vil også, sammen med Steinar Haugse, ha en sentral rolle i arbeidet med å innføre nytt IT-system i organisasjonen. Økonomistaben er videre styrket med Oscar Ramirez som controller og Sidra Mahmood som regnskapskonsulent.

I mars 2018 startet Ellen-Margrethe Hovland som FoU-sjef i Gartnerhallen. Ernæringsfysiologen med bred erfaring innenfor ledelse, forskningsarbeid, formidling og kommunikasjon og tung erfaring fra hele landbruksfamilien fikk raskt en tydelig posisjon. I løpet av få uker var hun involvert i, og en ettertraktet rådgiver, i prosjekter fra teknologi til nye sorter.

Felles kampanje for norske, sunne og trygge produkterGartnerhallen har sammen med våre samarbeids-partnere lansert flere kampanjer som skal få konsu-menten til å velge norske frukt- og grøntprodukter. Sammen med BAMA gjennomfører vi årlig en større norskkampanje, spredt i ulike kanaler. Målsetningen er å bidra til økt kunnskap om norske frukt- og grønt-produkter, og derigjennom økt omsetning.

I 2018 lanserte Gartnerhallen sammen med Nyt Norge, Opplysningskontoret for frukt og grønt og Norsk Gartnerforbund en felles kampanje for å få forbrukerne til å velge norsk, sunn matglede. Årets kampanje hadde søkelys på tomat, epler, plommer og jordbær.

Potet Gulrot Tomat Agurk Jordbær0

50

100

150

200

250

300

Mill

ione

r kro

ner

Vareverdi 2018


Norsk frukt i ny draktNorske epler, plommer og moreller i mer miljø-vennlig emballasje, et av emballasjeprosjektene til Gartnerhallen og BAMA gjennom 2018.

Utvikling i Gartnerhallens omsetning pr. produktgruppe fra 20162018

Halvparten av årets mandelpotetproduksjon solgt i løpet av to ukerÅret 2018 startet med et svært godt salg av mandel-potet som strakte seg fra før juleferien og inn i 2018Forbrukerne anerkjenner mandelpoteten som en delikatessepotet. Dette er mye av grunnen til at de aller fleste nordmenn velger mandelpotet til julemiddagen.

I Norge spiser vi i snitt cirka 30 kilo potet per person per år, og desember er den måneden vi spiser absolutt mest. I julemåneden endrer forbrukeren potetpreferanser og konsumerer i løpet av få uker halvparten av det som produseres av mandelpotet. Gartner-hallens 280 potetprodusenter har levert over 50 000 tonn poteter i 2017, av dette var det over 7 000 tonn mandelpotet og halvparten av disse konsumeres i julehøytiden.

Stig O. Haarseth er sentral kulturansvarlig produsent (SKP) for mandelpotet i Gartnerhallen. Han kan fortelle at endringene i for-brukertrendene for mandelpotet går tilbake så tidlig som 1980-tal-let. Før 1980 ble mandelpoteten stort sett dyrket og konsumert på gårdene i Gudbrandsdalen, Østerdalen, Oppdal og Nordland. Arbeidet for å markedsføre egenskapene til mandelpoteten som eksklusiv kvalitetspotet har gitt produktet en formidabel vekst.

200 tonn nypoteter i løpet av en ukeEt av sommerens høydepunkter for matelskere er årets norske nypoteter.

Noen smakebiter fra sesongen 2018

13


90 prosent av alt som sendes ut i markedet går ut samme dag som det høstes. Nypotetene er nesten midt mellom grønnsak og potet, og må nytes mens de er ferske. Gartnerhallens produsenter gjør alt de kan for å korte ned tiden fra jord til bord. Tidlig på morgenen en av de første dagene i juni ble de første nypotetene fra Reddal plukket. De var på vei ut i markedet samme ettermiddag. Samme uke ble 200 tonn levert ut i markedet fra Gartnerhallens produsenter.

God vekstsesongSesongen i Norge varer i ca. to måneder i hver region, og siden nypotetene ble satt i nord samtidig som de ble høstet i de sørlige delene av landet, kunne forbrukeren finne nypoteter til tidlig høst.Sesongen 2018 bød på noen utfordringer, men den lange vinteren som ble avløst av en svært varm vår og forsommer var stort sett heldig for potetdyrkerne. Vekstperioden var kortere enn normalt, og nede i kun 50-55 dager.

Gjør stor suksess med ny tomatsortRogaland er Norges tomatfylkeRundt 90 prosent av Norges tomatproduksjon foregår i Rogaland og i overkant av 30 prosent kommer fra Finnøy.

Lauvsnes Gartneri på Finnøy, i vakre Ryfylke, selger nærmere 200.000 tomater hver uke. De har hatt stor suksess med tomat-sorten Juanita og nykommeren Axiany var en av årets mest populære tomatsorter.

Tar opp kampen Axiany rullet ut i Rema 1000s butikker våren 2018 og ble en umid-delbar suksess.

Den nye tomatsorten, som skal ta opp kampen med import-tomaten Miss Perfect, skiller seg ut med en annen syre og sprøhet enn mange andre cherrytomater. Det har gjort at den faller svært godt i smak hos forbrukeren.

Sesongen da alt klaffet for morellprodusentene Morellsesongen begynte med optimalt og varmt vær rundt blom-string. Denne tiden er kritisk for avlingens kvalitet og volum. Var-men som vedvarte fra kart til modning ga fantastiske resultater for begge deler.

14

Den norske morellsesongen strekker seg fra midten av juli til 20. august i et normalår. I 2018 kom oppstarten og høysesongen i felles ferien når det er ekstra lett å selge. Det resulterte i rekord-høyt salg, hele 197 tonn i toppuken.Gartnerhallens 64 morellprodusenter omsatte totalt 548 tonn. Totalmarkedet i Norge var på 670 tonn.

Slik utvikler de eplenæringen i NorgeDet er store muligheter for økt epleproduksjon og et samarbeid mellom Gartnerhallen og BAMA prøver ut nye norske eplesorter.

I høysesong står Gartnerhallen for et volum på 500 tonn epler i uken. Totalmarkedet av både norsk og import ligger på 1200 tonn. Målet er å ta en større del av volumet i høysesong og forlenge den norske sesongen. Vi må finne neste generasjons epler som skal dekke den økte etterspørselen etter norske epler. Et nært samar-beid mellom Gartnerhallen og BAMA tester ut nye eplesorter for norsk produksjon.

Jens Strøm, forskningssjef i BAMA, Harald Osa, BAMAs og hele Norges ambassadør for smak og matkultur og Gartnerhallens Knut Amund Surlien, samlet høsten 2018 det ledende eplemiljøet i Norge for utprøving av nye sorter epler til konsum.

Produsentene investerer kapital og ressurser med å plante ut storskala. Risikoen for produsentene minsker jo mer vi vet om preferansene til sluttkundene. Det gjennomføres derfor gjentatte serier med preferanseanalyser slik som smak, konsistens, farge og skall. Kvalitetssikring på det produksjonstekniske slik som av-lingens klimatilpasning, størrelse og resistens er også avgjørende. Det samme gjelder egenskaper for lagring og transport.

Arbeidet har gitt et utvalg av eplesorter som skårer høyt etter kriteriene smak, tekstur, utseende og dyrkingsegenskaper. Neste steg i prosessen er storskala testfelt på Østlandet og i Hardanger. Samtidig jobbes det tett med markedet for å sikre at vi hele tiden tar de riktige avgjørelsene i utviklingen. Storskala utprøving av de mest interessante sortene er nødvendig for å få tilstrekkelig volum til å teste i markedet, og for å avdekke styrker og svakheter ved sorten i produksjon. Går alt som planlagt, er en del av sortene å finne i konsumsalg i 2022.

15


Bak politiske resultater ligger langsiktige og krevende prosesser. Det tar ofte lang tid før sakene og budskapene får gjennomslag. I løpet av 2018 har Gartnerhallen besluttet noen satsingsområder med langsiktig tidshorisont, eksempelvis innspill til jordbruks-oppgjøret og innovasjon- og vekstprogram, og noen tidsaktuelle temaer, slik som krisepakka etter sommeren 2018.

I forbindelse med forslag til statsbudsjett 2018, deltok Gart-nerhallen på åpne høringer i Stortingets næringskomite for å fremme budskap. Arbeidet har gitt god uttelling, politisk og i landbruksfamilien.

Samtidig er grøntsektoren en del av politiske satsnings områder som gir viktige signaler til grøntnæringa. Matindustrien og Helsedepartementet inngikk i 2016 en intensjonsavtale om tilrette legging for sunnere kosthold. Et av målene var at inn-taket av frukt, bær og grønnsaker skulle øke med 20 prosent innen utgangen av 2021.

Politisk arbeid

16

Høring i Stortinget: Norsk frukt og grønt har lavt klimaavtrykk og et stort vekstpotensial12. februar deltok Gartnerhallen i høring i Stortingets energi og miljøkomité og tre viktige og positive faktorer om norsk frukt og grøntnæring på agendaen; Klimaavtrykket er lavt, det er den sektoren i norsk landbruk med størst vekstpotensial, og økt inntak av frukt og grønt gir sunnhet og helse.

Frukt og grønt i Norge har et lavt klima- og miljøavtrykk sammen-liknet med mange andre land. Vi bruker lite plantevernmidler, vi har lave utslipp av klimagasser og gjødsler effektivt. Frukt- og grøntnæringas viktigste bidrag til bedret klima er derfor å sikre vekst i norsk frukt- og grøntproduksjon, slik at vi unngår lang transport fra utlandet, og billigimport fra land der vi ikke har kon-troll på utslipp og produksjonsmetoder.

Gartnerhallen påpekte at klimatiltakene må utformes slik at de bidrar til vekst i norsk frukt- og grøntproduksjon. Tre viktig områder som etter Gartnerhallens mening bør forsterkes er energieffektivisering og omlegging til fornybar energi, støtte til lønnsomme investeringer og reduksjon av risiko, og økt innsats fra myndighetenes side på forskning og utvikling.

Gartnerhallens innspill til jordbruksoppgjøret 201831. mai var det klart for høring i Næringskomiteen om jordbruks-oppgjøret. Gartnerhallen la i første rekke vekt på at det er et stort vekstpotensial i norsk frukt- og grøntsektor, og presenterte fire prioriteringer.

Investeringer, risikoavlastning og FoUFor å oppnå økt norsk produksjon må det være forutsigbare ram-mevilkår, blant annet for investeringer, risikoavlastning og mulig-heter for å ta i bruk ny teknologi. Utviklingen og muligheten innen ny teknologi og produksjonsmetoder er betydelig. Dette vil bidra til både bedre ressursutnyttelse og mer effektiv produksjon. Det vil samtidig være behov for investeringer og fortsatt forskning på området og innsatsen på forskning og utvikling må styrkes ve-sentlig i årets jordbruksoppgjør.

FondsordningGrøntsektoren er en arbeidskrevende og kapitalintensiv næring. I tillegg svært ofte sesongbasert og risikoutsatt. Med en rekke

17


eksempler på et tøffere klima med mer krevende vekst- og inn-høstingsforhold, blir risikoen stor. For at vi skal ta del i veksten på grøntsektoren framover, og sikre at norskandelen for frukt og grønt øker, er det viktig å iverksette tiltak som bidrar til å avlaste risiko. Et godt tiltak vil være å etablere en fondsordning i landbru-ket som kan bidra til risikoavlastning og investeringer i klimatil-tak.

Behov for finansieringsordningerDet er fortsatt et betydelig behov for gode finansieringsløsninger og investeringstilskudd. Dette for å ta i bruk ny teknologi, sikre at vi har dyrkingsmetoder (eks. tunnel og dekkesystemer) og sorter som gjør at vi kan tilpasse oss klimaet. Investeringer i lagerbyg-ninger og optimalisering av lagerfasiliteter er viktige tiltak for å bidra til redusert matsvinn, økt norskandel og opprettholde pro-duktenes kvalitet. Gartnerhallen mener finansieringsordningene må styrkes for å bidra til modernisering, intensivering, kvalitets-forbedring og klimatilpasning i grøntsektoren.

Behov for styrking av KSLGartnerhallen opplever at KSL-standardene er et verktøy som er godt tilpasset norsk landbruk og at vi som varemottakere har god påvirkning på standarden. Samtidig har vi en oppfatning om at selve revisjonen KSL utfører ikke avdekker de faktiske forhold ute hos produsent. Gartnerhallen mener at KSL er underfinansiert. KSL-ordningen må styrkes, og revisjonene må være så grundige at vi ikke trenger å gjennomføre bedriftsspesifikke revisjoner.

Gartnerhallen er fornøyd med økningen til frukt og grøntGartnerhallen må si seg godt fornøyd med resultatet av årets jordbruksoppgjør. De foreslåtte områdene ble tatt inn, bortsett fra fondsordning. Produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter er prioritert både når det gjelder økte målpriser og tilskudd. Dette legger grunnlag for økte inntektsmuligheter for sektoren.

18

Informasjonsmøter om tørkekrisen og Gartnerhallens innspillSensommeren 2018 gjennomførte administrasjonen og styret i Gartnerhallen en møterunde i regionene for å få innspill til arbeidet med en krisepakker rettet mot grøntnæringa.

Som Norges største produsentorganisasjon for produsenter som dyrker frukt, bær, grønnsaker og potet jobber Gartnerhallen aktivt i politiske prosesser på vegne av 1200 medlemmer og bransjen. Gartnerhallen ga, i forbindelse med tørkekrisen, konkrete innspill til forhandlingsutvalget i Bondelaget.

Fylkeslagene i Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud Bondelag arrangerte 21. august et informasjonsmøte om tørkesituasjonen og hva som må til av krisepakker og erstatningsordninger for å redusere noe av tapene.

Møtet var godt besøkt av frukt- og grøntprodusenter, og hoved-temaet var den svært tørre sommeren, og hvordan dette påvirker grøntproduksjonen. Norges Bondelag forhandlet samtidig med staten om en egen krisepakke, og det kom mange innspill og synspunkter på møtet om hvordan dagens erstatningsordning må endres for at det skal dekke opp for de omfattende tapene til produsentene som følge av tørken.

Fulle hus på grøntmøterDet var god deltakelse og stort engasjement på informasjons-møtene som fikk bred mediedekning og store deler av landet engasjerte seg solidarisk med landbruket.

Gartnerhallens innspillGartnerhallen pekte på tre områder i erstatningsordningen:

1. Vekstgruppene grønnsaker, frukt og bær må splittes i en-keltkulturer. Dette vil gi den mest rettferdige inndelingen, og det vil også mest sannsynlig bli enklere for både produ-sentene og forvaltningen å ha inndelingen slik som sats- og fordelingsforskriften tilsier.

2. Egenandelen, som i dag er på 30 prosent, må reduseres be-tydelig for erstatning innen frukt, bær, grønnsaker og poteter. Gartnerhallens innspill er at denne reduseres til 15 prosent.

3. Erstatningsutbetalingen har i dag et tak på kr 750.000,-. Dette mener Gartnerhallen må heves betydelig eller fjernes, da grøntsektoren etter hvert har produsenter med omset-ning i flere-millioners-klassen.

19


Som Norges største aktør innen produksjon av frukt, bær, grønnsaker og potet, er det en viktig og vesentlig oppgave å være synlige i media og sosiale media for å påvirke gode rammebetingelser for næringen, og sette søkelys på aktuelle saker som angår verdikjeden og forbrukerne. Gjennom 2018 har synlighet i media derfor hatt høy prioritet i Gartnerhallen.

Legg til rette for norsk vekstNorsk grønnsaksproduksjon kan øke. Men konkurransen fra import fra lavkostland er hard. Slik åpnet Gartnerhallens administrerende direktør i kronikken som opprinnelig ble publisert i Nationen 26.04.18 og på Nationen.no samme dag:

«Grønnsaker er i ferd med å bli mer enn tilbehør – realiteten er, at de er stjernene på tallerkenen.»

Ordene tilhører René Redzepi, kokk og eier av Noma København.

Fra å være tilbehør, er frukt og grønnsaker nå i ferd med å bli ho-vedretter på tallerkenen. De kommende årene vil vi få økt etterspør-sel etter frukt og grønnsaker. Med riktig politikk og samarbeid kan vi sikre at denne veksten kommer hos norske bønder og bidrar til norsk verdiskaping, fremfor å fylles av import.

Den ventede veksten i etterspørsel etter frukt og grønnsaker dri-ves frem av flere forhold. I det særnorske klimaet vokser frukt- og grønnsaker saktere, og utvikler mer smak. Forbrukerne er mer be-visst maten de spiser, og stiller større krav til kvalitet og bærekraft.

Myndighetene har satt mål om 20 prosent økning i forbruket av frukt- og grønt innen 2021, og i befolkningen er det økende interes-se for å se sammenhengen mellom mat og helse.

20

Fra restaurantbransjen etterspørres det mer norske frukt- og grønn-saker, og nye og innovative produkter. De vil kunne fortelle gjestene sine hvor og hvordan og av hvem maten de serverer er dyrket. Sunne mattrender fra restaurantbransjen smitter etter hvert over på oss vanlige forbrukere, som vil spise det samme vi ser kjendis-kokkene lage på tv.

Årets jordbruksforhandlinger må bidra til at veksten kan dekkes av norsk produksjon, fremfor at grønnsaksdisken fylles av utenlandske varer. Norsk grøntproduksjon skjer både med høy kvalitet og med stort fokus på bærekraftig produksjon.

Vi har en unik mulighet til å bidra til vekst og verdiskaping innen landbruket. Blant Gartnerhallens medlemmer er det mange som ønsker å utvide eller etablere ny produksjon. Men konkurransen i møtet med import fra lavkostnadsland er hard.

Grøntproduksjon krever store investeringer, og er en kapitalintensiv næring. En dårlig sesong eller avling ødelagt på grunn av ekstrem-vær eller flom kan være katastrofe for en grønnsaksbonde som har investert i ny produksjon og nytt utstyr. Et viktig tiltak for å dempe slik risiko er støtte til forskning, utvikling og investering i teknologi som trygger produksjonen.

Næringen tar selv ansvar for å drive utviklings og innovasjons arbeid. Et eksempel på det er Grofondet på 100 millioner kroner som er etablert av Gartnerhallen, Bama og NorgesGruppen. Fondet deler ut midler til innovasjonsprosjekter som skal gi økte inntekter og verdiskaping.

Et av fondets pågående prosjekter er tilrettelegging for jordbær-produksjon i Nord-Norge. Bærene er etterspurt, og produksjonen dekker ikke fullt ut etterspørselen.

Lokal produksjon og kortreiste bær er bra for klimaet. Samtidig får forbrukerne norske alternativer med høy kvalitet. Slik bygger vi et marked for vekst og for fremtiden. Et annet prosjekt som er støttet av Grofondet er etablering av Teknoforum. Dette er et utradisjonelt samarbeid mellom matprodusenter og de teknologiske miljøene i Norge, og har som målsetting at teknologibedrifter retter seg inn mot frukt- og grøntbransjen.

Vi utfordrere myndighetene til en tilsvarende satsing for å støtte opp om innovasjon og investeringer, for å sikre økt norsk verdi-skaping i vår sektor. Næringslivets viktigste virkemiddel, Innovasjon Norge, bidrar med støtte i noen grad, men satsingen framstår ikke tilstrekkelig koordinert, målrettet og markedstilpasset.

21


Klima og krevende norske dyrkingsforhold er risikofaktorer for grøntprodusentene. Det særnorske klimaet gir produkter med svært god smak, men byr også på utfordringer. Større endringer i klimaet i årene fremover vil gi økt usikkerhet og risiko i produksjonen.

Vi trenger betydelig mer satsing på klimatilpasning av norsk land-bruk. Med investeringer i innovative løsninger som gjør produksjo-nen mindre utsatt for røffere vær, kan risikoen reduseres. Det må også bygges robuste ordninger som sikrer bøndene de årene avlin-gene slår feil. Gartnerhallen foreslår at det etableres en klimafonds-ordning, som demper risikoen ved investeringer i klimatiltak.

Frukt- og grøntprodusentene står for 12,5 prosent av verdiskapin-gen i primærjordbruket. Av de samlede overføringene til landbruket går bare 2 prosent til frukt og grøntprodusenter.

Det betyr to ting; For det første at frukt- og grøntproduksjon er en svært god investering for AS Norge. For det andre betyr det at frukt- og grøntbøndene er svært eksponert for et knallhardt daglig-varemarked, der pris, innovasjon og variasjon er forutsetninger for å opprettholde salget.

Samtidig som de grunnleggende rammevilkårene i landbruket og jordbruksavtalen må ligge fast, trenger vi fremoverlente nærings-politikere som har like stor tro på norsk frukt- og grøntproduksjon som vi i Gartnerhallen har.

Gartnerhallens produsenter vil være med på veksten og bidra med innovasjon og ny verdiskaping i landbruket. De spør seg selv – er det nå jeg skal satse? Gartnerhallen håper resultatet av jordbruksfor-handlingen gir et grunnlag for å si «Kjør på!»

Etter tørke kommer vekst1. august 2018 trykket Dagens Næringsliv denne kronikken, signert Gartnerhallens administrerende direktør Elisabeth Morthen:

Varmeperioden vi har opplevd i Norge denne sommeren har vært ekstrem. Det har vært en svært tung sommer for mange norske bønder, der milliardverdier har gått tapt i tørken.

Forskere fra University of Oxford anslår at hetebølger som dette blir mer enn dobbelt så sannsynlig på grunn av global oppvarming. Vi vil altså få flere slike ekstreme situasjoner, men også en høyere grunntemperatur.

22

For norsk landbruksproduksjon betyr permanent temperaturøkning en mulighet for ny verdiskapning – men kun dersom vi utarbeider ordninger for å håndtere mer ekstremvær.Det er først og fremst to problemstillinger som må løses dersom landbruket skal kunne bruke klimaendringene til sin fordel. Det må bli enklere å skaffe til veie investerings- og innovasjonsmidler og vi må få på plass en ordning for å redusere sårbarheten ved ekstremvær.

Klimaendringene er uønsket. Produsentene må gjøre det de kan for å begrense utslippene. Samtidig må næringslivet, med land-bruket i spissen, tilpasse seg de mulighetene som følger med et varmere klima. For norske grøntprodusenter vil en temperaturøk-ning i tråd med Parisavtalen innebære lenger vekstsesong, større avlinger og muligheter til å dyrke produkter som ikke trives i nor-disk klima per i dag.

Vekstområdene trekker seg nordover i takt med temperatu-rendringene. Vi har sett hvordan de beste vindistriktene i Frankrike sliter med temperaturøkninger, mens vinprodusentene i England jubler. Engelsk vinproduksjon har vokst med 31 prosent mellom 2015 og 2017 og har gått fra å være en kuriositet til å bli en svært seriøs vinnasjon. Målet er å nesten tidoble denne veksten frem mot 2040. Det er inspirerende for alle som driver jordbruk på nordlige breddegrader.

Norske grøntprodusenter har ry på seg for å være innovative og utnytte de fordelene vår nordlige breddegrad tross alt gir oss. Norske jordbær er kjent som de beste på kloden på grunn av lang modningstid. Lokale produsenter har brukt det kjølige klimaet til å trylle frem epler, pærer og bringebær i verdensklasse. Trolig vil en høyere snittemperatur utvide denne fordelen til flere sorter og gi større avlinger. Tiden er inne for å satse offensivt på utbygging av norsk frukt- og grøntproduksjon.

Vi er en sektor med mange små produsenter. I Gartnerhallen har vi offensive produsenter som ønsker å drive frem innovasjon i landbruket, men som må vurdere risikoen ved å gjøre store kapita-lintensive investeringer. Det er vanskelig å forutsi neste års avling. Slår den feil, kan det bli vanskelig å betjene en stor gjeld. Den risikoen tar man ikke med familiens arvesølv. Derfor trengs bedre støtteordninger som motiverer innovative prosjekter.

Når Gartnerhallen, BAMA og NorgesGruppen sammen gikk inn med 100 millioner og etablerte Grofondet var det på grunn av behovet for innovasjonskapital. Når statsbudsjettet kommer til

24 Debatt

For norsk landbruksproduksjon betyr permanent temperaturøkning en mulighet for ny verdiskaping – men kun dersom vi utarbeider ordninger for å håndtere mer ekstremvær, skriver artikkelforfatteren. Foto: Halvard Alvik/NTB Scanpix

Etter tørke kommer vekstVi vet at flere ekstreme situasjoner kommer. Et klimafond til finansiering av klimatilpassing og skader fra ekstremvær trengs.

Varmeperioden vi har opplevd i Norge denne sommeren har vært ekstrem. Det har vært en svært

tung sommer for mange norske bønder, der milliardverdier har gått tapt i tørken.

Forskere fra University of Oxford anslår at hetebølger som dette blir mer enn dobbelt så sannsynlig på grunn av global oppvarming. Vi vil altså få flere slike ekstreme situasjo-ner, men også en høyere grunn-temperatur.

For norsk landbruksproduk-sjon betyr permanent tempera-turøkning en mulighet for ny verdiskaping – men kun dersom vi utarbeider ordninger for å håndtere mer ekstremvær.

Det er først og fremst to problemstillinger som må løses dersom landbruket skal kunne bruke klimaendringene til sin fordel. Det må bli enklere å skaffe til veie investerings- og innovasjonsmidler og vi må få på plass en ordning for å redusere sårbarheten ved ekstremvær.

Klimaendringene er uønsket. Produsentene må gjøre det de kan for å begrense

tene i England jubler. Engelsk vinproduksjon har vokst med 31 prosent mellom 2015 og 2017 og har gått fra å være en kuriositet til å bli en svært seriøs vinna-sjon. Målet er å nesten tidoble denne veksten frem mot 2040. Det er inspirerende for alle som driver jordbruk på nordlige breddegrader.

Norske grøntprodusenter har ry på seg for å være innovative og utnytte de fordelene vår nord-lige breddegrad tross alt gir oss. Norske jordbær er kjent som de beste på kloden på grunn av lang modningstid. Lokale produsen-ter har brukt det kjølige klimaet til å trylle frem epler, pærer og bringebær i verdensklasse. Trolig vil en høyere snittempera-tur utvide denne fordelen til flere sorter og gi større avlinger. Tiden er inne for å satse offen-sivt på utbygging av norsk frukt- og grøntproduksjon.

Vi er en sektor med mange små produsenter. I Gartnerhal-len har vi offensive produsenter som ønsker å drive frem innovasjon i landbruket, men som må vurdere risikoen ved å gjøre store kapitalintensive investeringer. Det er vanskelig å forutsi neste års avling. Slår den feil, kan det bli vanskelig å

betjene en stor gjeld. Den risikoen tar man ikke med famili-ens arvesølv. Derfor trengs bedre støtteordninger som motiverer innovative prosjekter.

Når Gartnerhallen, Bama og Norgesgruppen sammen gikk inn med 100 millioner og etablerte Grofondet var det på grunn av behovet for innova-sjonskapital. Når statsbudsjettet kommer til høsten ønsker Gartnerhallen at regjeringen kommer på banen med lignende tiltak. Ikke som landbruksstøtte, men som næringspolitikk, slik man har gjort i andre næringer med omstillingsbehov.

Norge har frem til nå vært skånet for de lange tørkeperio-dene andre land har opplevd, men med klimaendringer kommer ekstremvær. Vi får mer flom og tørke. For landbruket vil klimaomstilling også handle om beredskap. Det er ikke noe nytt at landbruket tilpasser seg endrin-ger i klima. Få andre næringer kan skilte med en like lang og kontinuerlig omstilling. Det nye er hastigheten. Raskere endringer og raskere omstilling innebærer økt risiko, økte kostnader og behov for investeringer. Samtidig som det skal investeres i en fremtidsrettet produksjon, må en

ta høyde for tap som følge av tøffere vær. I verste fall medfører en slik dobbelt risiko at norske produsenter vegrer seg for å satse.

Gartnerhallen etterlyser etablering av et klimafond for finansiering av klimatilpassing og skader fra ekstremvær. I et villere klima er det nødvendig med mer kontrollert og skjermet produksjon. Et eksempel er jordbærprodusent Simen Myhrene i Lier, som med moderne produksjon i veksttu-neller har hatt fantastisk bærkvalitet tross tørken i år. Et klimafond vil bidra til mange slike investeringer, som reduserer sårbarhet og øker verdiskaping i norsk landbruk. Produsentene selv finansierer fondet, motivert av skattefra-drag på innskutte midler. Det er en rimelig og effektiv måte å stimulere til vekst og verdiska-ping i landbruket.

Under vårens jordbruksfor-handlinger ble forslaget om et klimafond avvist av regjerin-gen. Sommerens ekstremtørke bør åpne for en umiddelbar revurdering.

Elisabeth Morthen, adm.dir. i Gartnerhallen SA

utslippene. Samtidig må næringslivet, med landbruket i spissen, tilpasse seg de mulighe-tene som følger med et varmere klima. For norske grøntprodu-senter vil en temperaturøkning i tråd med Parisavtalen innebære lenger vekstsesong, større avlinger og muligheter til å dyrke produkter som ikke trives i nordisk klima per i dag.

Vekstområdene trekker seg nordover i takt med temperatur-endringene. Vi har sett hvordan de beste vindistriktene i Frankrike sliter med tempera-turøkninger, mens vinprodusen-

InnleggElisabeth Morthen

Elisabeth Morthen, adm.dir. i Gartnerhallen SA.

Onsdag 1. august 2018 | Dagens Næringsliv

23


høsten ønsker Gartnerhallen at regjeringen kommer på banen med lignende tiltak. Ikke som landbruksstøtte, men som nærings-politikk, slik man har gjort i andre næringer med omstillingsbehov.Norge har frem til nå vært skånet for de lange tørkeperiodene andre land har opplevd, men med klimaedringer kommer ekstrem-vær. Vi får mer flom og tørke. For landbruket vil klimaomstilling også handle om beredskap. Det er ikke noe nytt at landbruket tilpasser seg endringer i klima. Få andre næringer kan skilte med en like lang og kontinuerlig omstilling. Det nye er hastigheten. Raskere endringer og raskere omstilling innebærer økt risiko, økte kostnader og behov for investeringer. Samtidig som det skal investeres i en fremtidsrettet produksjon, må en ta høyde for tap som følge av tøffere vær. I verste fall medfører en slik dobbelt risiko at norske produsenter vegrer seg for å satse.

Gartnerhallen etterlyser etablering av et klimafond for finansiering av klimatilpassing og skader fra ekstremvær. I et villere klima er det nødvendig med mer kontrollert og skjermet produksjon. Et eksempel er jordbærprodusent Simen Myhrene i Lier, som med moderne produksjon i veksttuneller har hatt fantastisk bærkvalitet tross tørken i år. Et klimafond vil bidra til mange slike investeringer, som reduserer sårbarhet og øker verdiskapning i norsk landbruk. Produsentene selv finansierer fondet, motivert av skattefradrag på innskutte midler. Det er en rimelig og effektiv måte å stimulere til vekst og verdiskapning i landbruket.

Under vårens jordbruksforhandlinger ble forslaget om et klimafond avvist av regjeringen. Sommerens ekstremtørke bør åpne for en umiddelbar revurdering.

Gartnerhallens innspill til krisepakke til landbruketFrykter at klimaomstillingen i landbruket stopper opp.Pressemelding fra Gartnerhallen, Oslo 9. august 2018: Norske matprodusenter opererer under knappe marginer, og tørkekrisen rammer bøndene tøft økonomisk. Hvis krisepakken fra myndighe-tene uteblir, vil mange produsenter vegre seg for å ta risiko knyttet til å satse på ytterligere vekst og gjennomføre helt nødvendig kli-maomstillinger.

Gartnerhallens medlemmer er frukt- og grøntprodusenter over hele landet. De siste årene har mange av dem investert i et produksjons-apparat for å øke produksjon, tilpasse seg tøffere klima og redusere klimautslipp.

24

Vi må forberede oss for en tøffere fremtid med mer usikkert vær, og samtidig skal vi legge om til mer klimavennlig produksjon. Hvis vi vil ha økt norsk verdiskaping i landbruket er vi avhengig av at også grøntprodusentene investerer i økt produksjon – det er her forbruksveksten er størst. De tiltakene vi nå etterlyser er krise-hjelp i en akutt situasjon, men en krisepakke vil også være en klar melding fra myndighetene om at det er verdt å ta langsiktig risiko og satse offensivt for å utnytte vekstmulighetene.

Frukt og grøntproduksjon er sterkt markedseksponert. Konkurran-sen mot utenlandske varer er tøff, men Gartnerhallen opplever at norske forbrukere ønsker norsk frukt og grønnsaker.

Norsk produksjon dekker i dag ikke etterspørselen fra forbrukerne. Det er et helt klart vekstpotensial. Dette er grønne arbeidsplasser som vi ønsker oss flere av. Vi produserer noe folk i Norge etterspør, og som regjeringen etterspør. Det vi ber om er at regjeringen stiller opp for denne næringen som de har gjort for andre næringer som møter en krise og som samtidig skal gjennom stor omstilling.

25


Gartnerhallen har høye ambisjoner om vekst. Gartnerhallens FoU-virksomhet er et virkemiddel for å nå de strategiske målene i Gartnerhallen og bidra til økt verdiskaping.

Målet med å delta i forskningsprosjekter er å få ny kunnskap om særskilte utfordringer i produksjonen eller i andre relevante deler av verdikjeden for frukt og grønt.

Gartnerhallens forskningsaktivitet er delt i tre: – Forskning-, innovasjon og verdiskapingssamarbeidet (FIV) med BAMA og sentrale FoU-miljøer– Gartnerhallens egne prosjekter, som TeknoForum – Grofondet sammen med BAMA og NorgesGruppen

I 2018 har Gartnerhallen vært med i 23 forsknings- og utviklings-prosjekter. Det er noen færre prosjekter enn tidligere, men noen av prosjektene har også vært av en større karakter. Prosjektene for 2018 har omfattet alt fra plantehelsetemaer, lagring, smak, bedre ressursutnyttelse til ny teknologi.

Prosjektene fordeler seg på ulike produktgrupper– Poteter 5 stk– Grønnsaker 4 stk– Belgvekster 1 stk– Frukt 5 stk– Bær 9 stk

Grofondet Mesteparten av selskapets forskningsmidler kanaliseres gjennom Grofondet. I 2018 fikk åtte prosjekter tildelt i underkant av ni mil-lioner kroner i samlet støtte fra Grofondet. Gjennom dette bidrar selskapet til prosjekter i ulike deler av verdikjeden, fra vaksinering av salat, uttesting av ny, søt løk og behandling av jordtrøtthet i eplehager til redusert plastemballasje og kartlegging av grønn-farging av poteter i butikk.

26

Om GrofondetGrofondet på 100 millioner kroner er opprettet av Gartnerhallen SA, BAMA Eiendom AS og NorgesGruppen ASA. Det gis prosjektfinansiering på ca. 10 millioner per år, og satsingsområdene er:

• Økt verdiskaping fra produksjonen på en • bærekraftig måte• Økt forbruk av norske frukter, bær, • grønnsaker og poteter• Økt synliggjøring av verdikjedens rolle for • samfunnet og bioøkonomien

Det kan gis støtte til følgende typer prosjekt:

• Ca. 50 prosent til FoU inkludert doktorgrads-stipendiater. Grofondet er å anse som private midler, og det er et mål at FoU-midlene fra Grofondet skal utløse ytterligere offentlig finansiering.

• Ca. 40 prosent til utviklingsprosjekter initiert i verdikjeden (produsenter, produsentsamar-beid, pakkerier, grossister, detaljister) inklusiv veiledning, rådgivning og nettverksbygging. Produktutvikling og produksjonsutvikling innen verdikjeden som kan skape en merverdi i eksisterende eller nye produkter eller nye bruksområder vil bli prioritert.

• Ca. 10 prosent til kompetanseheving. Kompe-tanseheving er stipender til relevant utdanning ved anerkjente studiesteder eller i samarbeid med forskningsinstitusjoner, eller til etterut-danning innen verdikjeden for frukt og grønt.

FIV-samarbeidet – et verktøy for verdiskapning i grøntbransjenResultater for strategiperioden 20152018 For 20 år siden etablerte Gartnerhallen og BAMA et langsiktig strategisk samarbeid om forskning og utvikling med Nofima og NIBIO. Senere har også NLR og NMBU kommet inn i samarbeidet. Målsettingen har vært å skape varig konkurransekraft for våre pro-dukter og øke forbruket av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter. Den overordnete strategien var å bruke forskningsprosjekter som verktøy og drivkraft for å utvikle forbruket av frukt og grønt. I tillegg var det et bevisst valg å bygge kultur for forskning som verktøy for utvikling og verdiskaping. Prosjektene satte forbrukernes behov i sentrum, samtidig som de fokuserte på dyrkningsmetoder og naturgitte forutsetninger.

Mangfold av prosjekterI løpet av 20 år er det gjennomført 125 prosjekter innenfor FIV-samarbeidet, med en budsjettramme på ca. 850 millioner kroner. Sammen har Gartnerhallen og BAMA bidratt med omtrent 100 millioner i kontanter eller egeninnsats, hovedsakelig som egeninnsats.

Prosjektene er spredd utover alle hovedkulturene og fordeler seg slik:• Bær 23 %• Frukt 27 %• Grønnsaker 30 %• Poteter 16 %• Belgvekster 3%

Produksjonsmessige utfordringer som forebygging eller behand-ling av sykdomsangrep, mer klima- og miljøvennlige dyrknings-metoder og forbedret kvalitet har vært høyt prioritert. Samtidig har det vært behov for å finne bedre industri- eller markedsrettede produkter og løsninger, for eksempel innen smak, helse eller andre kvalitetsparametere.

Økt norskandel og verdiskapingForbruket av frukt, bær, grønnsaker og poteter har økt med om-trent 15 kilo siden årtusenskiftet. En status gjort av BAMA i 2017 viste at BAMA omsatte 45 prosent mer importvarer i 2017 enn i 2006, mens omsetningen av norske produkter hadde økt med 75 prosent i samme periode. Samtidig har norskandelen gått ned innen mange kulturer.

Fra 1999 til 2018 har det blitt gjort flest forskningsprosjekter på bringebær, jordbær, plommer, moreller, epler, løk, gulrot og poteter.

27


Prosentvis omsetningsøkning for disse åtte kulturene er gjennom-snittlig 2 500 prosent. Dette er hovedsakelig drevet av en eventyr-lig vekst innen bringebær. For de øvrige kulturene i grøntbransjen har økningen vært 370 prosent i samme periode.

Verdiskapingen for de åtte nevnte kulturene i perioden 1999-2018 var over syv ganger høyere enn den årlige innsatsen Gartner-hallen og BAMA har bidratt med i form av kontantbidrag eller egen innsats (utregnet for 2018). I tillegg kommer økningen i verdiskaping for BAMA og andre aktører, slik at den totale verdi-skapingen har vært større enn tallene for vår del av verdikjeden indikerer.

Nye prosjekter som startet opp i 2018 er • BærKraft – økonomisk og klimamessig bærekraftig jordbær-

produksjon i plasttunneler• Forprosjekt på bærekraftig plast - grunnlag for hovedprosjekt

om bærekraftig • OptiRibes – økt norsk produksjon av solbær, rips og stikkelsbær• TeknoForum – tenketank for ny teknologi i grøntsektoren

Gartnerhallen etablerer TeknoforumI august 2018 etablerte Gartnerhallen en tenketank for utvikling av norsk landbruksteknologi. Gjennom Teknoforum jobber Gartnerhallen, i samarbeid med NIBIO, NMBU, SINTEF, Kongsberg Innovasjon, BAMA og Norsk landbrukssamvirke, med å identifisere og stimulere til nye teknologiske løsninger for norsk grøntproduksjon.

Det vil skje store teknologiske framskritt i landbruket framover. Norge er verdensledende innen områder som robotisering og droneteknologi. Sammen med den eksponentielle utviklingen som skjer innen datasystemer og kunstig intelligens er dette teknolo-gier som vil kunne føre til store gevinster i landbruket og gi grønt-sektoren viktige konkurransefortrinn. Derfor tok Gartnerhallen initiativet til Teknoforum.

Teknoforum kartlegger tilgjengelig teknologi og initierer test-prosjekter for å få frem løsninger som egner seg til norske forhold og kan bidra til mer effektiv, mer miljøvennlig og mer lønnsom produksjon. Gartnerhallen tror på sterk vekst i norsk grønt-produksjon fremover. En av suksessfaktorene er implementering av ny teknologi.

Demonstrasjon ved Maximilian Pircher, rådgiver ved NIBIO Senter for presisjonsjordbruk

Foto: Senter for presisjonsjordbruk, ved NIBIO

28

Klimaendringene gjør at norsk landbruk må tenke nytt. Ekstremtørken 2018 og flomsommeren 2017 er påminnelser om at vi vil få mer ekstremvær, med behov for alt fra lettere selv kjørende maskiner som kan manøvrere i våte åkere, til tunneldyrking og kontrollert vanning. Vi vet også at temperaturene øker. Det gjør det spennende å se nærmere på nye sorter og kulturer.

Første samling var betegnende nok på NIBIOs forskningsgård på Apelsvoll.Norske grøntprodusenter er omstillingsdyktige og det er mye teknologi på gang som vil egne seg godt for å øke produktiviteten innen næringa. På kort sikt ligger det store muligheter i å få eksisterende teknologi implementert hos flere norske grønt produsenter, og i første fase gikk vi rett i gang med å se på muligheter for nye avanserte løsninger som robotisert presisjonssprøyting, bruk av droner og autostyrte traktorer.

Vil lære av industrienVerdens høyeste pris på arbeidskraft og et krevende klima høres ikke ut som konkurransefortrinn for grøntprodusenter. Men nett-opp vårt høye lønnsnivå og vårt utfordrende klima kan gjøre oss til vinnere innen landbruksteknologi.

Mye ny teknologi som finnes allerede har ikke funnet veien til landbruket ennå. Det er mye å lære av annen norsk industri. Vi har derfor blant annet knyttet til oss Kongsberg Innovasjon og SINTEF i Teknoforum.

Samarbeidsprosjektet Teknoforum er støttet av Grofondet.

Maximilian Pircher, rådgiver ved NIBIO Senter for presisjonsjordbruk, viser her medlemmene i Teknoforum HUGINogMUNIN, en hybrid UAV (unmanned aerial vehicle, drone på folkemunne). Denne brukes til å innhente data som grunnlag for ulike aktiviteter knytte til presisjons jordbruk, slik som presisjonsgjødsling

29


Glimt fra Gartnerhallen-kongressen 2018Godt over 300 deltakere, foredragsholdere og sponsorer og utstillere bidro sammen til å sette stemmingen på årets Gartnerhallenkongress.

Per Olav Skutle, styreleder i Gartnerhallen åpnet Gartnerhallen-kongress 2018. Han innledet kongressen med å presisere at norsk frukt- og grøntproduksjon er klimavennlig og en del av klima-løsningen. Forbrukerne etterspør mer norsk og lokalprodusert frukt og grønt, og ikke minst er økt forbruk av frukt og grønt tett knyttet til helse og sunnhet. Myndighetene har selv satt som mål at forbruket av frukt og grønt skal øke med 20 prosent innen 2021. Gartnerhallen skal sørge for at mest mulig av denne økningen skal komme fra norsk produksjon, og ikke import.

I samtale mellom Rune Flaen, Sverre Leiro og Knut Djønne, ledet av Eli Arnstad, fikk deltakerne innblikk i de skjebnesvangre ukene i 1997, og hvordan det samtidig la grunnlaget for et samarbeid i verdikjeden som har gitt betydelig vekst og utvikling.

Sjefredaktør i Nationen Irene Halvorsen belyste dagene i 1997 sett fra medienes side, hyllet grøntprodusentenes verdiskapning og avsluttet med en oppfordring om å fortelle mer råvarenes opprinnelse og klimaavtrykk.

30

Gartnerhallens Elisabeth Morthen var tydelig i hvilken posisjon Gartnerhallen skal ha fremover, også i media og innen innovas-jon. Gartnerhallen skal ta posisjonen som landbrukets fremste talerør for vekst og utvikling. Derfor lanserer vi «Vekst og innovasjonspro-gram» slik at mest mulig av forbruksveksten kommer fra norsk produksjon, fortalte administrerende direktør i Gartnerhallen Elisabeth Morthen

Åslaug Haga, adm. dir i Croptrust, mente løsningen på fremtidens matkrise er at alle må leve grønnere, også i matveien.

Grofondet, som er op-prettet av Gartnerhallen, NorgesGruppen og BAMA, kan skilte med 6 tildelings-runder med henholdsvis 100 søknader og 22 tildelinger på 22 millioner. Resultater ble presentert av leder i Gro-fondet As, Signe Bunkholt Sæter.

31


Rune Flaen, adm.dir. i BAMA, åpnet dag to med et tilbakeblikk og å hylle verdikjedesamarbeidet.

Den norske bonden er digitalt moden, sa Harald Volden daglig leder i MIMIRO, som mente at løsningen var å bruke sensorer og teknologi som allerede finnes.

Anders Jordbekken, markedsjef i BAMA, presenterte et gjensyn med årets norskkampanje fra Gartnerhallen, BAMA og NYT NORGE.

32

Juryens begrunnelse:

«Skjærgaarden gartneri i Åsgårdstrand drives med hjerte for jorda. Ekteparet Kristin Stenersen og Bjørge Madsen utpeker seg med et særskilt engasjement for jordkvalitet. De har utviklet sitt eget kompostanlegg, er engasjert i forskningsprosjekter på binding av CO2 i jord og bruker grønt plantedekke for å forbedre jordkvaliteten. De deler aktivt kunnskapen sin for å stimulere flere til å jobbe på samme måte. I tillegg prøver Skjærgaarden hele tiden ut nye kulturer. De har bidratt til å utvikle vårløk til et viktig produkt for norsk produksjon og har sin egen merkevare på Skjærgaardsløk og frilandsdyrkede urter. Innovasjonshagen deres er en stor ressurs for storkjøkkenkunder og lokale kokker, og i år har de skapt stor jubel hos storkjøkken med sin svært vellykkede produksjon av meloner på norsk jord.»

De andre finalistene var:• Bjertnæs & Hoel, Nøtterøy • Ekeberg Myhrene og Tom Christensen (SKP jordbær), Sylling

og Åsgårdstrand• Frukt- og bærteamet i BAMA og Gartnerhallen

Skjærgaarden Gartneri er vinner av Gartnerhallens Innovasjonspris 2018En glødende interesse for å teste ut nye produkter, som årets melonproduksjon, sammen med et ektefølt engasjement for hvordan de kan forbedre kvaliteten på jorden de dyrker i, gjorde at Skjærgaarden Gartneri gikk helt til topps i konkurransen om Gartnerhallens Innovasjonspris 2018.

Gartnerhallens innovasjonspris

33


Juryens begrunnelse:

«Produksjonen på gården til Per Olaf Roer i Rygge i Østfold er omfattende med dyrking av et mangfold av kulturer. I dette tilfellet er det løk, og poteter til industri som trekkes frem.

Per Olaf Roer er en produsent hvor kvalitet er drivkraften i hele produksjonen. Gården har moderne driftsbygninger som rommer blant annet løktørke og potetlager, med det beste av teknisk u styr. Han er innovativ og fokuserer på god agronomi og løsninger i alt han produserer. Han innehar ikke bare en sterk vilje, men også evne til å levere rett kvalitet til rett tid. Dette er en egenskap som verdsettes høyt. Per Olav Roer har gode støttespillere i sønnen Peder og kona Bente. Sammen utgjør de et godt lag og fremstår som en meget god samarbeidspartner og leverandør til både pakkerier og BAMA.»

Årets hederspris som den beste norske leverandøren til BAMA i

2018 gikk til den Ryggebaserte produsenten Per Olav Roer.

Bamas leverandørpris

34

Historien skrives: «Gjennom KRISE til SUKSESS»Gartnerhallens historie fram til 1980 er tidligere dokumentert i en egen 50-årsberetning. Boka «Gjennom KRISE til SUKSESS» tar for seg tida etter 1980, med hovedvekt på dramatikken rundt om-organiseringen i 1997 ble lansert på Gartnerhallens kongress.

Flere dømte Gartnerhallens løsning i 1997/98 nord og ned, men historien og dagens situasjon for den norske frukt- og grønt-næringen, viser at løsningen som ble valgt har bidratt til vekst og lønnsomhet for næringen som helhet og for Gartnerhallens pro-dusenter.

Boka «Gjennom KRISE til SUKSESS» er ført i pennen av Terje Smith, og har blitt en spennende fortelling med personlige møter med sentrale og toneangivende personer.

GJENN

OM KRISE TIL SUKSESS GA

RTNER

HA

LLEN 1980–2018

Gjennom KRISE til SUKSESS

Gartnerhallen 1980–2018

35


UnderslagssakenGranskningsrapport ferdigstilt – Gartnerhallen saksøker revisorLandsstyret i Gartnerhallen SA vedtok å ta ut søksmål mot selska-pets tidligere revisor KPMG, etter at en tidligere regnskapssjef har innrømmet å ha underslått 49 millioner kroner.

Beslutningen var i tråd med anbefalingene fra Advokatfirmaet Wiersholm som sammen med det uavhengige rådgivingsselskapet KWC hadde gransket saken på oppdrag fra Gartnerhallen.

Wiersholms vurdering var at revisor ikke hadde oppfylt sine revisor-plikter, blant annet sin plikt til å kontrollere Gartnerhallens intern-kontroll og til å påpeke mangler ved denne.

- Vi mener det er riktig å følge opp Wiersholms anbefaling om å ta ut søksmål mot revisor. Vi har et ansvar overfor våre medlemmer for å prøve å få dekket så mye som mulig av tapet underslaget har påført Gartnerhallen. En del av tapet er allerede dekket gjennom inndriving fra de tiltalte. Søksmålet mot revisor er en del av arbeidet for å sikre at større deler av tapet kan dekkes, sa styreleder Per Olav Skutle i Gartnerhallen i en pressemelding.

KritikkSelskapets styre og ledelse i underslagsperioden fikk også kritikk i granskningsrapporten fra Wiersholm.

Styret iverksatte granskingen for å få alle forhold på bordet, og for å identifisere tiltak som gjør at slike ting ikke skal kunne skje igjen. Vi har vært forberedt på at rapporten ville omfatte kritikk mot tillitsvalgte og tidligere ledelse i Gartnerhallen. Granskingen har vært nødvendig, og rapporten gir verdifulle innspill til det pågående forbedringsarbeidet vårt, sa Skutle.

TiltakStyre og administrasjon i Gartnerhallen er i gang med arbeidet med å gjennomføre tiltak og anbefalinger som ble foreslått i rapporten. Økonomirutiner og fullmaktstruktur er endret, økonomiområdet fikk tilført økt kompetanse og økte ressurser, og det ble gjennomført en totalgjennomgang av IT-løsninger.

På Gartnerhallens ekstraordinære årsmøte 26. april 2018 fremmet landsstyret forslag om valg av revisor. PWC, som var innstilt, ble enstemmig valgt av årsmøtet.

36

Rettssaken mot regnskapssjefen og personen som er tiltalt for å ha mottatt mesteparten av de underslåtte midlene, gikk for Oslo Ting-rett i mars 2018.

Dom i underslagssakenOslo Tingrett avsa torsdag 5. april, dom i underslagsaken. De til-talte, tidligere regnskapssjef i Gartnerhallen og et tidligere medlem i Gartnerhallen, ble dømt til ubetinget fengsel i hhv. 4 år, og 5 år og 10 mnd.

Retten vurderte at den tidligere grønnsaksprodusenten hadde hatt en sentral rolle, ved å være pådriver for underslaget. Retten fant ingen formildende omstendigheter, og dommen var i samsvar med aktors påstand.

Påtalemyndighetene, på vegne av Gartnerhallen, fremmet erstatnings krav mot begge de tiltalte. Retten mente at vilkårene for å tilkjenne erstatning var til stede, og de tiltalte ble solidarisk gjort ansvarlig for til sammen 48.251.606,- kroner.

37


Styret og daglig leder

1

2

34

5

6

STYRELEDER PER OLAV SKUTLEPer Olav Skutle er agurkprodusent i Lindesnes i Vest-Agder. Skutle er utdannet gartner ved Statens Gartnerskole. Han har bred politisk og kommersiell kompetanse, blant annet som varaordfører og verv innen kommunale utviklings-prosjekter, eiendomsutvikling, meddommer i jordskifteretten og Agder Langmannsrett samt tung organisasjonserfaring i og utenfor Gartnerhallen. Skutle har vært medlem i Gartnerhallens lands-styre siden 2014 og styreleder siden 2017.

STYREMEDLEM TORBJØRG AUSTRUDTorbjørg Austrud er fruktprodusent i Ulvik i Hardanger. Austrud er utdannet sivilagronom fra NMBU og jobber som kommunalsjef for tekniske tjenester inkludert næ-ringsutvikling og land bruk i Voss kommune. Austrud har er styre-medlem i Hardanger Fjordfrukt SA og har tidligere hatt styreverv i Norges Bondelag. Austrud har vært medlem i Gartnerhallens lands-styre siden 2013.

STYREMEDLEM STINE MØLSTADStine Mølstad er bærprodusent på Nes i Hedmark. Mølstad er utdannet innen kommunikasjon og landbruk, og har i mange år jobbet som selvstendig kommunikasjons-rådgiver, mentor og foredragshol-der utenom gårdsdriften. Hun har erfaring fra PR- og reklamebyrå, Norges Bondelag, ulike strategi – og innovasjonsprosjekt, offentlige råd og styreverv i selskap som Grønt AS, Norgro og Kommunika-sjonsforeningen. Mølstad har vært medlem i Gartner- hallens landsstyre siden 2017.

STYREMEDLEM ANNELIN SVEINSVOLLAnnelin Sveinsvoll driver gård med produksjon av kålrot, melk, kjøtt og slaktegris i Klepp kommune på Jæren. Sveinsvoll er utdannet hotell og restaurant kokk. Hun har i perioden 2012-2017 hatt styreverv i GH Rogaland, hvor hun blant annet har vært både nestleder og regionleder. Sveinsvoll har vært medlem i Gartnerhallens landssty-re siden 2016.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR ELISABETH MORTHENElisabeth Morthen er utdannet master i nærings- og ressursøko-nomi fra NMBU og har et mas-terprogram i ledelse fra Handels-høyskolen BI. Hun har bakgrunn som blant annet konserndirektør i TINE, kommunikasjonsdirektør i Innovasjon Norge og styremedlem i Statkraft og har vært adminis-trerende direktør i Gartnerhallen siden oktober 2017.

NESTLEDER OLE DAVIDSENOle Davidsen er løkprodusent på Frosta i Trøndelag og daglig leder av pakkeriet Frostaløk. Davidsen har master i historie fra Universi-tetet i Trondheim, samt utdanning innen statsvitenskap og journa-listikk. Han har hatt styreverv, og jobbet med prosjektledelse innen eiendoms- og utviklingsprosjekter, har tidligere vært nestleder i GH Trøndelag og er styre medlem i GPS. Davidsen har vært medlem i Gartnerhallens landsstyre siden 2017.

STYREMEDLEMHARALD OSKAR BUTTEDAHLHarald Oskar Buttedahl er fruktpro-dusent i Lier og utdannet sivilagro-nom. Han er styreleder i Land-bruksparken AS og styremedlem i Lier Fruktlager AS, Konservesfa-brikken AS og EIDOS eiendomsut-vikling AS. Han har bred organi-satorisk, kommersiell og politisk bakgrunn, bl.a. som statssekretær i Landbruks- og matdepartementet og som strategi- og kommunika-sjonsrådgiver. Buttedahl har vært medlem i Gartnerhallens lands-styre siden 2017.

1 2 3

7

4

5 6

7

REGNSKAP

39

REGNSKAP

Landsstyrets årsberetning 2018Virksomhetens art og hvor den drivesGartnerhallens formål er å fremme medlemmenes næringsmessige og økonomiske interesser. Foretaket har leveringsavtaler med de store dagligvareaktørene gjennom leveranser til Bama samt storhusholdning og utvalgte industrikunder. Gartnerhallen koordinerer produksjon av frukt og grønnsaker i henhold til kunde-nes behov gjennom produksjonsplaner for hver enkelt produsent for de ulike kulturene. Gartnerhallen sam-arbeider med kundene om markedsaktiviteter for å fremme sunne norske frukt og grønnsaker. Produsen-tene følges også opp i forhold til kvalitet og sporing, for sikre trygge norske produkter. Innovasjon og FoU drives både i egen regi, og med aktivt arbeid gjennom Grofondet, med støtte til markedsrettede utviklings- og forskningsprosjekter. Gartnerhallen avregner produsenter og pakkerier i samarbeid med Bama, og står for oppgjør av løpende leveranser.

Gartnerhallens medlemmer er delt inn i 7 ulike geo-grafiske regioner og en separat region for industri. Medlemmene, regionene og landsstyret utgjør eier-organisasjonen. Den administrative organisasjonen består av sentraladministrasjonen med hovedkontor i Oslo og sentrale kulturansvarlige produsenter. Pr. 31.12.2018 hadde virksomheten 1163 medlemmer.

Analyse av årsregnskapet og sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorerTørkesommeren 2018, etterfulgt av en regnfull høst i store deler av landet, var en av de mest krevende vekstsesongene i Gartnerhallens historie. Produsert volum viste en nedgang på 5,9 %. Omsetningen ved avregning viser 2.439 mill kr. Dette er likevel en vekst mot fjoråret på 1,7 %. Kunder rettet mot konsum viser en vekst på 2,3 % mens industri viser en ned-gang på 2,6 %. Omsetning til konsum står for 89 % av avregnet omsetning.

Driftsunderskuddet på 10,3 mill kr er 12,2 mill kr bedre enn 2017. 2017 tallene var preget av kostnader for-bundet med underslagssaken og prosessene som etterfulgte dette. Den ene medskyldiges konkursbo er ennå ikke gjort opp, og prognostisert dividende er justert ned med 651.000 kr med resultateffekt i 2018. Netto finansinntekter er viktig for å finansiere foreta-kets drift, slik forretningsmodellen er satt opp. I 2018 er netto finansinntekter snaut 14 mill kr som er 7,8 mil kr svakere enn 2017. Årsaken til dette er utvikling i aksjemarkedet, som viste en meget svak utvikling i 4. kvartal i 2018. Avkastning på plasserte midler viste tilsvarende svak utvikling i denne perioden.

Porteføljen kom ut med et urealisert tap på 5,6 mill kr for 2018 (+10,1 mill kr i 2017). Midlene forvaltes av Gjensidige i henhold til mandat fra styret. Det er store svingninger i aksjemarkedet og ved utløpet av febru-ar viste porteføljen en urealisert gevinst på 6 mill kr (+4,7 %). De plasserte midlene er langsiktige, og over tid gir aksjemarkedet normalt bedre avkastning enn rene pengemarkedsplasseringer.

Resultatandel fra tilknyttede selskaper viser en bety-delig fremgang med 13,3 mill kr mot 6,1 mill kr i 2017. Hovedårsaken er et godt årsresultat i Grofondet AS, som skyldes salg av 2 eiendommer.

Etter skattekostnad på 498.000 kr er årsresultatet et overskudd på 3,15 mill kr. Det er en forbedring på 4,3 mill kr sammenlignet med 2017.

I arbeidskapitalen har forholdet mellom kapitalbin-ding i kundefordringer og leverandørgjeld utviklet seg positivt med en netto reduksjon på 18,6 mill kr. Andre kortsiktige fordringer er redusert med 21 mill kr mens øvrig kortsiktig gjeld viser en reduksjon på 39,2 mill kr. Arbeidskapitalen totalt er på 6,4 mill kr pr 31.12.18. Totalkapitalen er 445,5 mill kr og viser en reduksjon på 87,4 mill kr.


Kontantstrøm fra driften hensyntatt endring kapital-binding, tilførte 12,9 mill kr i 2018 (-61,7 mill kr i 2017). Gartnerhallens eierandeler i tilknyttede- og andre sel-skaper, tilførte utbytte på 11,7 mill kr. Bankinnskudd er redusert med 2,4 mill kr og summen av dette bidro til redusert trekk på kassekreditten med 27 mill kr.

Styret og administrasjon har arbeidet aktivt med til-tak for å styrke og følge opp foretakets internkontroll ut ifra risikoanalyser. Dette er faste punkter i styrets årshjul. I 2018 ble driften av systemet for avregning flyttet ut av selskapets lokaler til en profesjonell partner. Kontorstøtte ble flyttet fra samme server til Office365 og skybasert løsning. Oppgradering av brannmur, nettverk og PC-sikkerhet er også overført til profesjonell partner.

Arbeidsdelingen innen regnskap og økonomi er nå til-fredsstillende og kompetansenivået hevet. Foretaket har fortsatt vesentlig risiko i forhold til avregnings-system og lite standardiserte rutiner, hvor pakkerier og fryserier har innarbeidet varierende egne rutiner og bruker Gartnerhallens systemer forskjellig. Dette er også en del av bakgrunnen for at Gartnerhallen nå investerer i et helhetlig IT-system som skal dekke kjerneprosessene i foretaket.

Arbeidet med å forberede innføring av et ERP-system ble startet i 2. halvår. Gartnerhallen har valgt Microsoft Dynamics, som er en skybasert løsning som driftes av Microsoft. Dette skal erstatte frag-menterte, gamle og egenutviklede systemer som er sårbare, tungvinte og kostbare å vedlikeholde. Micro-soft Dynamics er en løsning som løpende oppgrade-res av Microsoft i nettskyen, og som Gartnerhallen vil kunne bruke og utvikle seg med i mange år fremover.

Redegjørelse for foretakets utsikterGartnerhallen har langsiktige leveringsavtaler med sine største kunder. I markedet er det betalingsvilje

for norskprodusert frukt og grønnsaker samtidig som det er en reell priskonkurranse fra importerte varer. Norsk produksjon av frukt, bær, grønnsaker og pote-ter har hatt en god vekst over flere år. Det er flere ting som tyder på at det fortsatt er et betydelig vekstpo-tensial, og Gartnerhallen har ambisjoner om å ta del i veksten fremover. Begrunnelsen for framtidig vekst er bl.a. forbruker-preferanser, helse- og ernærings-perspektivet og at grøntsektoren representerer lavt klimaavtrykk.

Utviklingen og muligheten innen ny teknologi og produksjonsmetoder er betydelig. Dette vil bidra til både bedre ressursutnyttelse og mer effektiv pro-duksjon. Et risikoelement er klimaendringer som kan bidra til å gjøre produksjonen vanskeligere og mindre forutsigbar. Det vil kreves økte investeringer i nye produksjons- og dyrkingsmetoder.

Unntaket fra konkurranseloven, som gjør det mulig å samarbeide om pris på produsentnivå, tollvern og god produksjonsplanlegging er viktige forutsetninger for en lønnsom og bærekraftig norsk produksjon av frukt og grønt framover.

Foretakets drift finansieres med serviceavgift og medlemskontingenter. Dette er ikke tilstrekkelig til å finansiere driften, slik at selskapet er avhengig av finansinntektene fra foretakets investerte kapital. Det arbeides med å fremskaffe nye inntekter.

Finansiell risikoGartnerhallen har sin virksomhet med basis i av-setning av norsk frukt og grønnsaker og har derved ingen eksponering i valuta.

Gartnerhallen har kassekreditt, men ikke banklån ut over dette. All virksomhet avregnes i norske kroner. Kredittrisikoen på faste kunder anses begrenset, da foretaket har få og store kunder med solid økonomi.

41

Det er risiko forbundet med avregning av leveranser mellom kunder og produsenter av frukt og grønnsa-ker og som er knyttet til systemer og rutiner.

Selskapet jobber aktivt med å redusere denne risiko. Risiko for tap på forskudd til produsenter ansees som moderat ettersom forskudd kan trekkes i løpen-de oppgjør.

Gartnerhallen deltar i oppgjørs- og driftskredittord-ningen for Landbruket. Gartnerhallen garanterer sammen med øvrige samvirkeorganisasjoner og Unikorn for 50% av bankens bevislige tap på den enkelte driftskreditt. Etter avtalen vil kreditten kunne utgjøre inntil 40% av oppgjørsbeløpene i siste kalen-derår. Gartnerhallens ansvar ut ifra bevilget beløp er på 122 mill kr pr 31.12.18. Garantiansvar ut fra trukket kreditt 31.12.208 er 43,5 mill kr. Gartnerhallen SA har garantiansvar for til 372 produsenter inn under ord-ningen. Det har ikke vært noen tap i 2018.

Fortsatt driftStyret og daglig leder bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Gartnerhallen har en tilfredsstillende egenkapital på 52,5 % av totalkapitalen ved årsslutt (43,3 % pr 31.12.17).

ArbeidsmiljøetSykefraværet var på 34 sykedager i 2018. Det tilsvar-er ca. 1,3 % av den totale arbeidstiden. Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året.

Gartnerhallen har et godt arbeidsmiljø. Vi har ikke vansker med å rekruttere kvalifiserte personer til ledige stillinger.

Forskning og utvikling – innovasjonGartnerhallens forskningsaktivitet er delt i tre: • Forskning-, innovasjon og verdiskapingssamarbeidet (FIV) med BAMA og sentrale FoU-miljøer• Grofondet med BAMA og NorgesGruppen• Gartnerhallens egne prosjekter

Mesteparten av forskningsmidlene til selskapet kanaliseres gjennom Grofondet som etter søknads-behandling støtter med rundt 10 mill kr årlig. Som deleier og aktiv deltagelse i Grofondet bidrar Gartner-hallen til finansiering av en rekke FoU i ulike deler av verdikjeden: Fra vaksinering av salat og behandling av jordtrøtthet i eplehager til redusert plastemballas-je og kartlegging av grønnfarging av poteter i butikk. I tillegg har Gartnerhallen vært involvert i 23 forsk-nings- og utviklingsprosjekter gjennom FIV-samar-beidet eller som egne prosjekter i 2018. Til tross for et tyngdepunkt mot den den første delen av verdik-jeden har disse prosjektene også et bredt tematisk nedslagsfelt, fra bedre plantehelse, lagring, smak og utnyttelse av restråstoff til ny teknologi.

Økt synlighetGartnerhallen arbeider aktivt for å øke oppmerksom-heten rundt norsk frukt og grøntproduksjon, og for å øke synligheten rundt Gartnerhallen. Vi deltok aktivt i arbeidet for å påvirke utforming av landbrukets krisepakke etter tørken, og har lansert forslag om et Vekst- og innovasjonsprogram for å øke myn-dighetenes satsing på frukt- og grøntproduksjon.

MiljøForetaket Gartnerhallen SA har ingen aktivitet som påvirker eller forurenser det ytre miljøet. Gartnerhallen bidrar i en rekke prosjekter hvor positive miljø effekter i verdikjeden er en målsetning.


Oslo, 25. mars, 2019

Per Olav SkutleStyreleder

Harald Oskar ButtedahlStyremedlem

Stine MølstadStyremedlem

Torbjørg AustrudStyremedlem

Annelin SveinsvollStyremedlem

Ole DavidsenNestleder

Elisabeth MorthenAdm. direktør

Dette er prosjekter innen svinn, emballasje, økologisk landbruk, effektivisering av transport etc.

LikestillingSelskapet har 11 ansatte, 5 kvinner og 6 menn. Landsstyret har 6 medlemmer, 3 kvinner og 3 menn. Gartnerhallen har en målsetning om 40 % av hvert kjønn i styret. Selskapets personalpolitikk anses å være kjønnsnøytral på alle områder. Etter vår opp-fatning er likestillingsspørsmål tilfredsstillende ivaretatt.

Ikkediskriminering og tilgjengelighetVi mener at det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, legning eller livssyn.

Selskapets lokaler har lett adkomst, også for person-er med nedsatt funksjonsevne.

Disponeringen av årets resultatStyret foreslår at årets overskudd på 3,15 mill kr overføres til annen egenkapital.

43

Gartnerhallen SA

Resultatregnskap pr. 31.12

Note 2018 2017

Driftsinntekter

Salgsinntekter 2 438 736 2 398 561

Andre driftsinntekter 2 29 812 31 500

Sum driftsinntekter 2 468 548 2 430 061

Driftskostnader

Varekostnad 2 438 162 2 396 279

Lønnskostnader m.m. 3/4 17 912 22 088

Andre driftskostnader 2 22 779 34 162

Sum driftskostnader 2 478 853 2 452 529

Driftsresultat 10 305 22 467

Finansinntekter og kostnader

Resultat fra investering i tilknyttede selskap 6 13 347 6 144

Finansinntekter 6 904 15 954

Finanskostnader 6 298 396

Resultat av finansposter 13 952 21 702

Resultat før skatt 3 647 -765

Skattekostnad 9 498 363

Årets resultat 3 150 1 128

Disponering av årets resultat

Overført annen egenkapital 10 3 150 -1 128

Sum disponering 3 150 1 128

Tall

i tus

en k

rone

r


Gartnerhallen SA

EIENDELER Note 2018 2017

Anleggsmidler

Varige driftsmidler

Tomter, bygninger og annen fast eiendom 2 334 2 334

Sum varige driftsmidler 5 2 334 2 334

Finansielle anleggsmidler

Investeringer i tilknyttet selskap 6 87 762 74 415

Investeringer i aksjer og andeler 7 9 118 9 068

Andre fordringer 8 7 7

Sum finansielle anleggsmidler 96 887 83 490

Sum anleggsmidler 99 221 85 824

Omløpsmidler

Lager ferdigvarer 14 - 1 926

Fordringer

Kundefordringer 8 180 826 250 559

Andre kortsiktige fordringer 8 33 843 54 894

Sum fordringer 214 669 305 453

Investeringer i verdipapirer 13 130 437 136 101

Kontanter, bankinnskudd 12 1 181 3 597

Sum omløpsmidler 346 287 447 077

Sum eiendeler 445 508 532 901

Balanse pr. 31.12

Gartnerhallen SA

Balanse pr. 31.12EGENKAPITAL OG GJELD Note 2018 2017

Egenkapital

Innskutt egenkapital

Selskapskapital 1 523 1 523

Sum innskutt egenkapital 1 523 1 523

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital 232 279 229 126

Sum opptjent egenkapital 232 279 229 126

Documents

2018...Sentrale kulturansvarlige produsenter (SKP) 58 Administrerende direktør har ordet 20 år med sterk vekst Omdannelsen av verdikjeden i frukt og grønt i 1997, og etableringen