24/7/365 – Samfunns- og årsrapport 2014 – LYSE

1

24/7/365SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2014

3

3

24/7/365Lyse leverer infrastruktur

og tjenester som erviktige for samfunnet

døgnet rundt.

4 5

Lyses oppdrag fra eierne er å drive forretningsdrift med stabil avkastning samtidig som konsernet

skal være en regional samfunnsaktør. Lyse skal bygge langsiktige og framtidsrettede infrastrukturløsninger. Samfunnsansvar er med slike forutsetninger inne- bygget i Lyses oppdrag.

Gjennom virksomheten gir Lyse viktige bidrag til å nåklimamålene. Lyse er den sjette største produsentenav fornybar energi i Norge.

Bruk av naturgass medfører mindre utslipp av CO2 og mulighet for å ta i bruk biogass i samme infrastruktur.

Lyse bruker varmen fra forbrenningen av avfallet i regionen. I stedet for å gå til spille blir varmen til fjernvarme.

Lyse utvikler og drifter flere viktige infrastrukturer.Strømnettet har vært viktig for samfunnet i lang tid.

På samme vis har fibernettet blitt en forutsetning og nødvendighet i et moderne samfunn. Lyse har også bygget et gassnett til næringslivskunder i Sør-Rogaland.

Lyses virksomhet utøves etter normal forretnings-praksis, men i motsetning til de fleste andre selskap går overskuddet tilbake til samfunnet. Hvert år betaler Lyse ut 60 prosent av overskuddet til de 16 eierkommunene. I tillegg betaler konsernet renter og avdrag på ansvarlige lån til eierne.

I denne rapporten gir vi en presentasjon av hvordansamfunnsansvar er knyttet inn i konsernets virksom-het og en kort oppsummering av tall og hovedtrekkfor 2014.

En finansiell rapportering av virksomhetsåret finnes i den ordinære årsrapporten som er tilgjengelig på www.lysekonsern.no.

Lyse og samfunnsansvar

LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2014

4 5

S pråkslitasje truer språket. Ord som brukes i annenhver setning, blir fort fyllstoff og mister

innholdet. Det hjelper ikke om ordene opprinnelig var både meningstunge og forklarende. Når alle produkter eller reformer presenteres som “robuste” og “bærekraftige”, blir ingen det. Å holde “et bredt fokus” på en problemstilling, er virkelig ute av fokus.

Som et samfunnseid konsern tilbyr Lyse sine tjenester midt i samfunnets dagligliv. Og det er der vi skal utvikle oss videre. For oss er “smart” nøkkel- ordet vi er redd for å bruke opp. Det er derfor vi i denne rapporten viser bredden av våre tjenester for å begrunne hvorfor våre kunder og vi er smarte, og hvorfor dette ordet er nøkkelen til fremtiden.

I vår sammenheng betyr det å være smart mye mer enn å levere de beste tjenestene innenfor våre forretningsområder, energi, telekom og infrastruktur. I vår konkurranseverden er det selvsagt at vi må være best. Det vi har begynt på nå, er å sette tjenestene sammen med helt nye funksjoner. Hensikten er å forenkle dagliglivet for våre kunder, og gjøre det mer innholdsrikt. Smarte tjenester vil også forlenge det aktive livet en har herredømme over. Og for samfun-

net vi er en del av, vil de smarte tjenestene bety at ressursene utnyttes bedre, til glede for både miljø og økonomi.

I denne utviklingen er det helt avgjørende at vi setter kundene våre i sentrum, og lytter til dem. Ikke noe av det vi har utviklet siden dagens Lyse-konsern ble dannet i 1999, hadde vært mulig uten aktiv interesse og medvirkning fra kundene – og det er noe mye mer enn bare etterspørsel. Det er derfor vi er særlig stolte av at våre tjenester og kundeservice skårer høyt på uavhengige målinger, slik denne rapporten viser.

Ser vi 10–15 år fremover, vil “Smart Lyse” være en bærebjelke i konsernet. Jeg innrømmer uten videre at vi ikke har noen ferdig oppskrift på hvordan vi skal komme dit. Men vi er overbevist om at vi må dit, fordi våre kunder fortjener det beste, og fordi vår region skal være ledende i Europa når det gjelder smarte tjenester.

Denne overbevisningen forklarer hvorfor vi er mer enn et selskap. Så får vi heller tåle at vi kanskje sliter ut et ord på veien. Det kan være ganske smart likevel ...

STYRELEDER

Ord og handling

Ivar RusdalStyreleder

6 7

1 Lyse bidrar til digitalisering av NorgeI løpet av de neste årene skal Lyse installere nye strømmålere. Lyse har valgt en løsning som gir mangeflere muligheter enn bare automatisk måleravlesning.

2 Lyse er en del av ryggraden i samfunnetVi bygger og driver fire infrastrukturer som er viktige for et moderne samfunn: strømnett, fibernett, fjernvarmenett og gassnett.

3 Lyse er tilfor kundeneDet skal være enkelt å være kunde i Lyse. Målet er å bygge langsiktige relasjoner til kundene. Gode kundeopplevelser er forutsetningen for å lykkes.

Innhold


6 7

I krysningspunktet mellom de ulike virksomhets-områdene arbeider Lyse for å ta i bruk ny teknologi, skape smarte løsninger og en tryggere hverdag.4 Visjon:Mer enn et selskap

Regnskap og rapporteringLyse hadde i 2014 et overskudd på 2,2 milliarderkroner. Virksomheten er fordelt på forretningsom-rådene energi, infrastruktur og telekommunikasjon.5

8 9

Vår visjon er å være mer enn et selskap. Forretningsideen er å bidra til livskvalitet og konkurransekraft ved å utvikle morgen-dagens infrastruktur og unike energiog teknologitjenester. Verdiene som skapes brukes til vekst og samfunnsbygging.

Lyse på 1-2-3

av strømmen i Norge produseres av Lyse.

5 %

138 000

ENERGI• VANNKRAFT • FJERNVARME • BIOGASS • NATURGASS • KJØLING • VINDKRAFT • LNG

TELEKOM• FIBER • INNHOLDSTJENESTER • SMARTHUS • ALARM

INFRASTRUKTUR• STRØMNETT • FIBERNETT • GASSNETT • FJERNVARMENETT

FORRETNINGSOMRÅDER

i årsresultat. Lyse hadde et ekstra godt resultat i 2014 som følge av nedsalg i LNG-virksomheten. Lav kraftpris gav lavere inntekter fra energiproduksjonen, mens tele-virksomheten er med på å opprettholde inntektene.

2,2 MILLIARDER NOK husstander får strømmenlevert av Lyse.

LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2014LYSE SAMFUNNS- OG ÅRSRAPPORT 2014

8 9

husstander er Altibox-kunder.

Omsetning 2014:6,1 milliarder NOKProduksjon vannkraft:6685 GWhAntall kilometer fibernett:20 741 kmAntall kilomter strømnett:13 000 kmLevert volum LNG:286 458 tonn

364 000

VÅRE MERKEVARER

kommuner i Sør-Rogaland eier Lyse.

16Lyse leverer strøm, varme, kjøling og gass.

Altibox leverer tv, telefoni og internett via fiberkabel.

Smartly leverer styrings-system som gjør hjemmet smartere.

Noralarm leverer alarm til privat- og bedriftskunder.

44 741nye Altibox-kunder

i 2014

1073personer jobber i Lyse. Hovedkontoret er på Mariero i Stavanger.

10 11

ARENA- KLYNGEEn rekke aktører gikk sammen for å gjøre regionen ledende innen velferdsteknologi. Arena er en støtteordning for næringslivsklynger, og etter tre år kan prosjektet søke om å blir National Centre of Expertise.

Her er noen utvalgte hendelser fra året som gikk. Nyheter fra Lyse publiseres på www.lysekonsern.no og det er også mulig å abonnere på nyheter fra nettstedet.

2014 – viktige hendelser

LYSE KJØPTE SIGNAL BREDBÅNDSelskapet er Nord-Norges største fiberaktør og kan vise til gode resultater. Med oppkjøpet styrket Lyse sin fibervirksomhet i landets nordligste områder.

NORGES BESTE KUNDESERVICEKundene kåret Altibox til Norges beste på kunde-service – uavhengig av bransje. I tillegg vant Altibox kategoriene tv og bredbånd i TNS Gallups årlige undersøkelse.

BYGGESTART FOR LYSEBOTN 2Det nye kraftverket skal levere 1500 GWh fornybar energi som tilsvarer strømforbruket til 75 000 husstander. Dette er 15 prosent mer energi enn det gamle kraftverket.

MARS MARS MAI JUNI


10 11

SPONSER STUDENTBOLIGERLyse sponset Student- samskipnaden i Stavanger med 10 millioner til 40 nye studentboliger i Stavanger.

SEPTEMBER

BLIR EUS SMARTBY-LABORATORIUMStavanger fikk sammen med Manchester og Eindhoven 200 millioner kroner fra EU. Med Lyses hjelp skal regionen bli et gigantisk laboratorium innen ny smartbyteknologi.

JUNI

GASUM PARTNER:Det finske selskapet Gasum kjøpte 51 prosent av Skangass LNG-ned-strømsvirksomhet fra Lyse-konsernet. Målet for det felleseide selskapet er å ta en sterk posisjon i det voksende nordiske LNG-markedet.

KRAFTAVTALE MED NORSK HYDRONorsk Hydro signerte en langsiktig kraftavtale med Lyse. Over ti år skal Lyse levere 7 TWh til produksjon av aluminium. Det tilsvarer strømforbruket til 35 000 husstander i samme periode.

LYSE-GASS BÆRER FRUKTERLyse signerte en ny avtale som medfører at 25 prosent av all Lyse-gass går til veksthusnæringen. Det betyr blant annet at fire av fem norske tomater er dyrket på gass fra Lyse.

JUNI NOVEMBER

FEBRUAR

12 13


12 13

1 Lyse bidrar til digitalisering av NorgeI løpet av de neste årene skal Lyse installere nye strømmålere. Lyse har valgt en løsning som gir mangeflere muligheter enn bare automatisk måleravlesning.

14 15


14 15

V erden har blitt digital. Forklaringen finner vii datamaskiner, små og store maskiner som

behandler data. De første datamaskinene ble tilunder andre verdenskrig. Datamaskinene ble brukttil å knekke koder. En av det mest kjente var denstore maskinen ENIAC. 17 468 radiorør gjorde atden trengte et areal på hele 167 kvadratmeter.Siden den gang har datamaskinene blitt mindreog mindre. I dag har mange av oss datamaskineri lommen. Vi kaller dem bare for mobiltelefoner.

Ikke bare har datamaskinene blitt mindre, de harblitt flere. Fra å løse oppgaver for forskning og næringsliv er datamaskinene blitt en del av hver-dagen. De kom først inn i hjemmekontor og stuer, men vi har nå små datamaskiner i alle slags appara-ter og enheter. En annen utvikling har vært internett. Datamaskinene har enkelt sagt begynt å snakke med hverandre. I dag er nærmest alle tenkelige enheter koblet til internett for å hente og levere data.

Mengden informasjon som sendes mellom datamas-kinene er enorm, og den vokser enormt. Bare i 2014var veksten i datatrafikk på hundre prosent i nettet vårt. For at all informasjonen skal komme fram trengs en solid digital motorvei. Den motorveien har Lyse vært med å bygge. Fiberkablene ble først brukt til å fjernstyre kraftverkene inne i fjordene. Snart kom idéen om å tilby andre å overføre data med samme teknologi. Tanken ble starten på et nytt forretnings-område som ingen ante skulle bli så stort.

I 2015 er Lyse og det nasjonale Altibox-partnerskapet den største utfordreren til Telenor i bredbåndsmar-

kedet. Fiber er teknologi som kan ta unna den den økende mengden data som alle små og store data-maskiner skaper. Gravemaskiner er med å leggefiberkabler til over 40 000 norske hjem hvert år. Over360 000 hjem har nå fiberkabler helt inn i husveggengjennom fiberkonseptet som ble utviklet av Lyse.

Lyses bidrag til digitalisering stopper ikke i husveggen. I løpet av de neste årene skal Lyse installerenye strømmålere. Lyse har valgt en løsning som giruendelig mange flere muligheter enn bare automa-tisk måleravlesning. En liten datamaskin settes inn i alle hjem. Denne smarte enheten kan kommunisere med andre enheter og legger til rette for smarthus-tjenester. Lyse har lagt vekt på lage tjenester som kan bidra til trygghet, nytte og forenkling. Brukt på rette måten vil slike tjenester bidra til et bedre vel-ferdstilbud og være med på å legge til rette for en enklere hverdag.

Vi lever større deler av livet vårt på digitale platt-former, vi bruker telefoner, nettbrett og andre dingser døgnet rundt. Når nye tjenester utvikles må godt personvern bygges inn i løsningene. Vanntett person-vern er en forutsetning for å levere smarte hjem-tjenester og særskilt helse- og velferdsteknologi. Sikker innlogging, kryptering og gode autentiserings-løsninger ivaretas. Lyse legger vekt på lagre minst mulig data. Vi ønsker å være med å ta i bruk mulig-hetene for å bygge det digitale Norge. Dette er mulig-heter vi som enkeltpersoner og samfunn må kunne utnytte uten at det går på bekostning av personvernet.

Lyse digitaliserer NorgeDigital infrastruktur er viktig for å skape nye muligheter.Fiber til hele Norge er livsnerven for å få det til. Nye automatiske strømmålere brukes som brobyggere for å lage smarte hjem og levere velferdsteknologi.

16 1716 17

Fiber til folketHvert 12. minutt i 2014 ble det kobletopp en ny Altibox-kunde. Over 364 000 husstander er nå kunder hos Altibox.

1) LYSE FIBEREierandel: 100 prosentAntall årsverk: 36Antall kunder: 66 207

2) SIGNAL BREDBÅND Eierandel: 100 prosentAntall årsverk: 46Antall kunder: 11 852

3) VIKEN FIBEREierandel: 71 prosentAntall årsverk: 138Antall kunder: 108 178

4) BERGEN FIBEREierandel: 85 prosentAntall årsverk: 3 Antall kunder: 3 374

5) DALANE BREIBANDEierandel: 33,4 prosentAntall årsverk: 18Antall kunder: 10 910

6) HADELAND OG RINGERIKE BREDBÅNDEierandel: 34 prosentAntall årsverk: 8Antall kunder: 8 126

Altibox-partner

13

4

5

6

Lyses eierandeler i fiberselskaper:


16 1716 17

2

A ltibox-familien består av 36 norske og 6 danske lokale og regionale selskaper som leverer fiber

gjennom merkevaren Altibox. Ved årsskiftet hadde partnerskapet til sammen 364 157 aktive kunder, og hadde dermed en netto kundevekst på 44 741 i fjor. Det gjør fiberfamilien til Telenors største konkurrent på bredbånd. Flesteparten av partnerne er kraftselskaper som har bygd og investert i infrastruktur i flere tiår. Selskapene kjenner lokalområ-dene godt, og er vant med å håndtere store kunde-masser. Gjennom deres lokale tilstedeværelse sikres fiberkundene nærhet til et selskap de kjenner fra før. Flere av partnerne kjøper døgnåpen kundeservice av Lyse AS. Partnermodellen legger til rette for utveks-ling av kompetanse og at det spilles på styrkene til hvert enkelt selskap.

Hver dag graves det nye fibergrøfter i Norge. Den høye etterspørselen gjør at totalt 1500 årsverk er sysselsatt med utvikling, drift og fiberutbygging i partnerskapet. 13 år etter at første privatkunde ble koblet opp i Stavanger, strekker nå partnerskapets fibernett seg gjennom samtlige fylker i alternative traseer. Hver kunde har sin egen fiberkabel strukket inn i husveggen, og hver meter av det omfattende kjernenettet er overvåket døgnet rundt fra Altibox sitt overvåkingssenter.

Opprinnelig var infrastrukturen skreddersydd for å tilby internett, tv og IP-telefoni lokalt til privat- kunder. Ved hjelp av Altibox sin nye nettverks- plattform vil hver privatkunde få tilbud om de aller høyeste bredbåndshastighetene som til enhver tid er ønsket i markedet. Partnerne vil kunne ta andeler

i bedriftsmarkedet, og Altibox kan sikre seg nasjonale bedriftskunder med lokasjoner på flere steder i Norge.

Lyse eier eller har eierandeler i flere av selskapene. Ved årets begynnelse hadde Lyse 67 000 egne kunder i Rogaland. Hvert år signeres 5000 nye kunder samtidig som det fortsatt investeres store summer i oppgradering av infrastruktur. I mars 2014 kjøpte Lyse Signal Bredbånd. Med kunder spredt over store arealer i Nordland er selskapet Nord-Norges største fiberleverandør. Bergen Fiber ble etablert 1. septem-ber 2013 av Lyse og BKK, og fikk god mottakelse. I løpet av 2014 ble mer enn 3000 hjem i Bergen koblet opp med fiber, og 50 montører og 14 gravemaskiner er i sving hver dag for å møte etterspørselen i byen. Lyse har også eierandeler i Viken Fiber, som har 60 kommuner rundt Oslofjorden som sitt nedslagsfelt.

Altibox AS produserer tjenestene til fibernettet og er heleid av Lyse. Selskaper har hovedkontor i Stavanger og 110 ansatte.

18 19

Lyse Elnett er først ute av de store nettselskapene med å bytte til nye automatiske strømmålere.

Totalt skal Lyse Elnett ut til rundt 140 000 nettkunder for å bytte strømmåleren. Dette er den største logi- stikkoperasjonen Lyse noensinne har gjort. Innen utgangen av 2018 skal alle nettkunder ha fått ny automatisk strømmåler.

Bakgrunnen for utrulling av automatisk strømmåler til alle er en ny forskrift fra Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Lyse er opptatt av at utrulling av nye målere skal gi kundene en god opplevelse. Kunder skal oppleve at Lyse er profesjonelle, gir god og nyttig informasjon og yter god kundeservice i forbindelse med utrullingen.

FORDELER FOR KUNDENE Med ny automatisk strømmåler slipper kunder å lese av strømforbruket og sende informasjonen inn til nettselskapet. Måleren sender hver time måler-standen til Lyse, og regningen vil være en nøyaktig refleksjon av det strømmen koster når kunden bruker den.

Lyse har valgt en løsning der en gateway (kommunikasjonsenhet) settes inn samtidig med ny strøm-måler. Gateway sender data kryptert til nettselskapet. Gateway kan også være datahjernen som kommuniserer med annen smarthusteknologi eller velferdsteknologi dersom kunde ønsker å ta det i bruk. Det kan for eksempel være varme- og lysstyring, ulike type alarmer og sensorer, dør- styring osv.

Den nye måleren gjør det mulig for nettselskapet å oppdage jordfeil hos en kunde og varsle om det. I dag kan jordfeil være vanskelig å oppdage og føre til problemer for naboer. I tillegg vil nettselskapet umiddelbart få beskjed dersom det ikke er strøm i et hus eller en hytte. Det vil gjøre det lettere å lokalisere eventuelle feil i strømnettet og bidra til raskere rettetid ved feil.

BEDRE BILDE AV STRØMNETTET For Lyse Elnett, som er ansvarlig for strømnettet, innebærer nye målere at selskapet, når alle målere er installert, får et mye bedre og mer nøyaktig bilde av energiflyten i strømnettet. Utrulling av målere henger også sammen med en stadig mer omfattende automatisering og fjernstyring av nettstasjoner i distribusjonsnettet. I dag er det i utgangspunktet kun de største og viktigste transformatorstasjonene i regionalnettet som er automatisert og fjernstyrt.

På nettsiden www.lysenett.no/AMS er det mer informasjon om prosjektet.

AUTOMATISKE STRØMMÅLERE

Måler med muligheterByttingen til nye automatiske strømmålere er i gang. I tillegg til enklere måling av strømmen gir Lyses løsning muligheter for å levere nye teknologiske tjenester til hjemmet.

Lyse Elnett har valgt en løsning der en gateway (kommunikasjonsenhet) settes inn med ny strøm-måler. Gateway sender data over forbruket til nettselskap. Løsningenmuliggjør bruk av av smart-hus- og velferdsteknologi.


18 19

Statnett har ansvaret for sentralnettet som kan sammenlignes med motorveiene i strømnettet. Sentralnettet sørger for at strøm fraktes mellom regioner, og transformeres ned til lavere spennings-nivå etter hvert.

Driftssentralen overvåker og drifter strømnettet 24 timer i døgnet året rundt. I dag er alle større transformator og kraftstasjoner fjernstyrt samt en del anlegg i distribusjons-nettet. Framover blir mer av strømnettet automatisert.

Distribusjonsnettet bringer strøm fram til hvert enkelt hus og bygning. Nye strøm-målere er viktig steg mot automatisering av nettet.

140 000målere

installert innen utgangen av

2018

20 21

I samarbeid med regionale leverandører vil vi gjøre hjemmet smart: Styr lys, varme og alarm fra telefonen eller nettbrettet. Målet er lav pris og enkel trådløs installasjon i gamle, nye, små og store boliger.

Det smarte hjemmet

I nnen 1. januar 2019 installerer Lyse automatiske strømmålere i over 140 000 hjem i vår region.

Samtidig får alle nettkunder også en smart styringsenhet. Denne plasseres i eller like utenfor sikrings-skapet, og er datahjernen i det smarte hjemmet.

Framtidens hjem innebærer hjemmeautomasjon, sikkerhet og velferdstjenester. Med Smartly gjøresboliger smartere, tryggere og mer komfortable. Alt etter hva kunden ønsker å styre, installeres trådløs teknologi i for eksempel varmekabler, panelovner, varmtvannstank, og lamper. Disse kommuniserermed smarttelefonen eller nettbrettet via styrings-enheten og internettet. I tillegg til et smart styrings-panel i gangen og designbrytere i alle rom gir dette kunden full kontroll over boligen både hjemme og ute på farten.

Oppvarming av vann og rom står for mellom 70 og 80 prosent av strømregningen uten at kunder har oversikt over hva som bruker hvor mye. Smartly gir full kontroll over strømforbruket gjennom hele døgnet. Ny teknologi lar kundene bruke varmen nårde faktisk trenger den, og systemet tar hensyn til utetemperatur slik at det er rett innetemperatur til rett tid.

Lyse samarbeider tett med regionale aktører i utviklingen av det komplette smarthjemmet. NorAlarm ivaretar en fullautomatisk brann- og innbruddsalarm. Sandnes-baserte Systemairs boligventilasjon kan styres med Smartly. NorDan på Moi utvikler smarte vinduer og dører. Den nøkkelfrie døren låser seg opp med pinkode, id-brikke eller fra smarttelefonen eller

nettbrettet. Kamera og mikrofon lar kunden se og snakke med den som ringer på, og alt er samlet og integrert i et lite panel på utsiden av døren.

Styringsenhet, designbrytere og styringspanel produseres hos Westcontrol på Tau. Det ligger store økonomiske og samfunnsmessige gevinster i å bruke lokale krefter til å utvikle smart teknologi som kommer regionen til gode.

Smarte hjem har lenge vært for de med stor lommebok og en særskilt interesse for teknologi.Ambisjonen er at Smartly senker både teknologi- og pristerskelen.

FJERNSTYRINGAlt kan styres fra et touch-panel, mobil eller nettbrett.


20 21

«Ny teknologi lar kundene bruke varmen når de faktisk trenger den, og systemet tar hensyn til utetemperatur slik at det er rett innetemperatur til rett tid.»

22 23

V elferdsteknologi innebærer sensorer som lar brukeren styre lys, varme, solskjerming, dørlås

og mye annet fra et lett forståelig nettbrett. Går brannalarmen skjer følgende i løpet av to sekunder: bilde fra brannstedet sendes til brannvesenet som umiddelbart begynner sin utrykning, alt lys slås på, persienner går opp, alle varmekilder og friskluft- anlegg stenges ned og ytterdøren låses opp. Auto-matikk gir trygghet når det står om sekunder.

Lyse har gjennom de siste fire årene fått verdifull kunnskap om hva mennesker med særskilte behov trenger for å være trygge i eget hjem. Et tett samar-beid mellom sykehuset, universitetet, Lærdal Medical og regionens kommuner sørger for at teknologien er tilpasset de behovene ulike brukere har.

Lyse ønsker å utvikle løsninger som kan tas i bruk over hele landet slik at alle, uansett livsløp og situasjon, skal få bo hjemme så lenge de ønsker og er i stand til det. I 2014 ble det klart at Lyse skal levere teknologi til omsorgsboliger i Ullern bydel i Oslo kommune og til Sørlandet Helsepark i Risør kommune. I tillegg har Lyse signert avtaler om leveranse av velferdsteknologi til kommunene Kristiansand, Strand, Hjelmeland, Forsand, Stavan-ger, Klepp, Eigersund, Molde, Fræna, Aukra og Oslo.

Nye produkter kommer også i kjølvannet av Lyses utvikling av velferdsteknologi. I 2014 ble VideoForAlle presentert, en løsning som gjør det enkelt å prate med venner, familie eller legen på tv-skjermen i stuen din. Bak ideen står Lyse, Norsk Telemedisin fra Eigersund og Westcontrol fra Tau.

Fram mot 2030 vil antallet brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester øke med 46 prosent i Rogaland. I Norge totalt er økningen på 38 prosent. For hvert år ekstra en pleietrengende kan bo hjemme, kan Norge spare i gjennomsnitt over 900 000 kroner.

BEFOLKNINGEN BLIR ELDRE

Velferdsteknologi – en del av løsningen Vi blir stadig flere med behov for helse- og omsorgs-tjenester. Lyse har teknologi som kan gjøre det enklere for norske kommuner å tilrettelegge for at mennesker med særskilte behov kan bo lengre i egen bolig.

38 %vekst i antall brukere av omsorgstjenester

mot 2030


TEKNISK PLATTFORMLyse har utviklet et teknisk plattform for å kunne levere velferdsteknologi til norske kommuner.

Varmestyring

Lysstyring

Brannalarm

Innbruddsalarm

Elektronisk lås

Bevegelsessensor

Sengesensor

Lysbryter

TV underholdning/styring

Video for alle (VFA)/ dørtelefon med video

Tidsstyrt komfyrlås

Panikkbryter

Mobil trygghetsalarm

22 23

24 25


24 25

2 Lyse er en del av ryggraden i samfunnetVi bygger og driver fire infrastrukturer som er viktige for et moderne samfunn: strømnett, fibernett, fjernvarmenett og gassnett.

26 2726 27

Beinbygning og blodårerVeier og jernbanelinjer er synlig infrastruktur og dermed lett å snakke om. Den nedgravde infrastrukturen blir fortere glemt, men er en minst like viktig del av rygg raden til samfunnet. Hvor hadde det moderne samfunnet vært uten strøm og bredbånd?

E n sikker strømforsyning har blitt en forutsetning for våre liv. Hver og en har vi blitt avhengige av en

rekke apparater som har det til felles at de stopper opp hvis strømmen går. Ved et strømbrudd bryter handel, kommunikasjon og kollektivtransport sammen. Bortfall av elektrisk lys, varme og telefon-forbindelse har i seg selv store negative konsekven-ser. Lokale eller regionale strømbrudd kan føre til at deler av eller hele telenettet faller ut. Strømbrudd kan også få alvorlige konsekvenser for liv og helse. Uten strøm kommer viktige meldinger og alarmer aldri fram dit de skulle.

På samme vis er det med bredbåndsnettet. En datamaskin med og uten internett er som en bil med og uten hjul. I dag er bredbånd en nesten like viktig infrastruktur som vei og strøm. Bredbånd har blitt avgjørende for om en by eller en bygd er attraktiv

å bo i. Eller om gründeren kan realisere sin idé og etablere egen bedrift. Eller om næringslivet kan utvikle nye tjenester og markeder. Bredbånd er blitt en helt grunnleggende infrastruktur for vekst og utvikling. Og utviklingen fortsetter: Hvilke oppgaver som løses og mengdene data som over- føres over nettet øker betydelig hvert år.

Lyse har ansvar for å bygge ut strømnettet i en voksende region, og en vaktstyrke står klar til å rykke ut for å rette eventuelle feil som skulle oppstå. På samme vis har vi bygget et fibernett som er med på å binde samfunnet sammen. Annen teknologi kan nå overføringshastigheter som er vel og bra i dag, men bare fiber kan sikre at vi når framtidens bredbåndsmål. En av fram-tidens utfordringer vil derfor være å bygge fiber til alle.


26 2726 27

28 29

STRØMNETT

Oppetid på 99,9983 prosent Et robust strømnett med få store og langvarige strømbrudd er en forut-setning for at dagens samfunn skal fungere. I 2014 var det 33 feil i det overordnede strømnettet i Lyse-området. Halvparten av dem førte til strømbrudd for kunder, og kun to av dem varte i mer enn fem minutter.

S tore deler av samfunnet stopper opp ved langvarige og omfattende strømbrudd. For eksempel

vil ikke butikker, restauranter eller bensinstasjoner fungere ved strømbrudd fordi dører ikke åpnes, betalingssystemer er nede, kjøleskap, frys, komfyr og pumper fungerer ikke. PÅ VAKT 24/7Lyse Elnett kan ikke garantere at vi aldri får lengre strømbrudd. Det er derfor viktig at alle som trenger strøm til enhver tid sikrer seg med alternativ strøm- forsyning. Gjennom et systematisk vedlikeholdspro-gram og god drift av strømnettet kan Lyse bidra til stabil strømforsyning. I 2014 ble det brukt vel 300 millioner kroner for å opprettholde en god og stabil strømforsyning.

Lyse har ansatte som er på vakt 24/7, og rykker ut uansett tid på døgnet og uansett vær for å gi kunder strømmen tilbake så raskt som mulig hvis feil opp-står. Ansatte som er på vakt har med bil og utstyr overalt for å være klare til å rykke ut på kort varsel. Vaktene er delt inn i geografiske områder, og montører har vakt i området nært bosted for å få kortest mulig utrykningstid. Ved behov for flere montører bidrar de på tvers av områdene.

Lyse Elnett har ansvaret for regionalnettet fra Flekkefjord i sør til Hjelmeland i nord og Sirdal i øst. I tillegg har vi ansvar for distribusjonsnettet i 11 kommuner som omfatter både byområder og mer grisgrendte distriktsområder. Totalt er det rundt 13 000 kilometer med linjer og kabler.

TORDENVÆR GIR FEILDet var 33 feil i det overordnede strømnettet (300 kV, 132 kV og 50kV) i 2014. 19 av feilene skyldes kort-slutning på grunn av tordenvær som det var mye av i desember 2014. De to feilene i overordnet strøm-nett som ga lengre strømbrudd varte i henholdsvis 30 og 65 minutter, og var forsyning til Ryfast og Fjelde i Strand kommune.

Totalt leveransetap på grunn av feil i overføringsnettet var 10,4 MWh av totalforbruket på 6060 GWh i 2014. Oppetiden i strømnettet i 2014 ble på 99,9983 prosent. Maksimalbelastning i 2014 kom 23. januar og var på 1168 MW.

VIKTIG VEDLIKEHOLDUværene de siste årene med kraftig vind viser at rutinemessig skoging under og nær strømlinjer bidrar til færre strømbrudd. Lyse forsøker i størst mulig grad å ta trær og kratt før de vokser seg store. Det innebærer skoging omtrent hvert tredje år. For det meste blir skoging gjort i vinterhalvåret.

Lyse Elnett AS er av NVE målt til å være blant de mest effektive i landet, hvilket også gir seg utslag i landets nest laveste nettleie.

Noe vedlikehold må gjøres mens anlegg er strømløst, altså en planlagt strømstans som vi varsler kunden om. De siste årene er noe av vedlikeholdet gjennom-ført mens det er spenning på anlegget, såkalt arbeid under spenning. Dette gjelder for eksempel vask av nettstasjoner for å hindre at støv gir strømbrudd.


28 29

99,995968%

oppetidi 2013.

“Lyse har Norges nest laveste nettleie.”

30 31

Lyse leverer fiberbredbånd gjennom merkevaren Altibox og er involvert i utbygging av fiber flere

steder i Norge. Allerede for seks år siden startet Altibox-partnerskapet byggingen av et nytt nasjonalt kjernenett med formidabel kapasitet (åtte terabit per sekund) for å ligge i forkant av trafikkbehovet. Først sto en ringstruktur på sørvest-landet klar, deretter ble denne forlenget til Trøndelag og i løpet av 2014 også helt til Vardø i Finnmark. Det skaler-bare fibernettet strekker seg nå gjennom samtlige 19 fylker. Lyses heleide fibernett alene er mer enn 20 000 kilometer i lengde. En distanse som tilsvarer en halv runde rundt jordkloden.

I løpet av noen år har bredbånd gått fra å være noe som er kjekt å ha til bli grunnleggende infrastruktur. En økende grad av tjenester løses med hjelp av overføring av data. Denne utviklingen kan sammen-lignes med den som en gang var for strømnettet, men foregår i et helt annet tempo. På samme måte som flere og flere apparater har tatt i bruk strøm-nettet er det nå en utvikling der flere og flere små og store enheter kobles til internett. Utviklingen har ført til at bredbåndsnettet har fått en like viktig rolle i samfunnet som veier, jernbane, kloakk og strøm. Den økte graden av tjenester og enheter som tar i bruk internett bidrar til den trafikkveksten. Selv om stadig større mengder data distribueres trådløst og gjennom mobilnettene, er også trådløs-utstyr og mobilmaster avhengige av kapasitet fra robuste bakkenett.

Strømmetjenester bidrar sterkt til veksten i bred-båndstrafikken. Over 50 prosent av trafikkveksten

i fibernettet de siste 12 månedene er generert av Netflix alene. Cisco spår at det ville tatt en person fem millioner år å se gjennom all video som vil bli fraktet over det globale IP-nettet hver måned i 2017. Dette setter store krav til bredbåndleverandørenes infrastruktur. Analyser fra Google viser at 1000 Mbit/s, såkalt gigabit-kapasitet, er nødvendig for å innfri framtidens økte behov for strømming på flere samtidige enheter, økt videokvalitet, helse- og velferdsteknologi, samferdsel og smartere offentlige tjenester. I en slik framtid er fiberbredbånd nøkkelen. Fiberoptikk frakter data som lys gjennom glass, og den øvre grensen for dataoverføring utvides stadig. Begrensningen i overføringskapasitet ligger ikkei fiberkablene, men i teknologien som brukes til å styre trafikken som går gjennom kablene.

Lyse begynte å legge fiber til private husholdninger allerede i 2002. I dag er Rogaland et av områdene med best bredbåndsinfrastruktur i Europa. Helt fra første kunden ble koblet opp har trafikken i fiber-nettet vært høy. Grunnpakken på internett i 2004 hadde kapasitet på 4 Mbit/s symmetrisk hastighet. Sommeren 2014 ble farten skrudd opp fra 25 til 35 Mbit/s. 50 000 av Altibox-husstandene har allerede i dag tilbud om høyhastighetsbredbånd på 1000 Mbit/s, og innen utgangen av 2016 skal alle kundene ha dette tilbudet. Når behovet for enda høyere kapasitet øker, vil Lyse igjen utvide hastighets-grensene.

Lyses fibernett er bygget for å ta unna den enorme trafikkveksten. I 2014 brukte hver Altibox-husstand i snitt dobbelt så mye båndbredde som året før.

FIBERNETT

Fiber er framtiden


30 31

Vekst i datatrafikk

2010 2011 2012 2013 2014

Indeks datatrafikk

450

300

150

0

Etter jevn vekst i flere år, doblet datatrafikken seg i Altibox-kjernenettet i løpet av 2014. Hovedårsaken var økt strømming av video.

600

32 33

I 1950 kastet gjennomsnittsnordmannen 25 kilo avfall i året. Nå kaster vi nærmere 500 kilo hver.

Tidligere ble avfallet i regionen kjørt til bossplassen på Sele. I dag er det forbud mot å deponere avfall. Derfor kjøres det til energigjenvinningsanlegget på Forus. Vi gjenbruker så mye som mulig av avfallet. Av det som er igjen skal mest mulig gjenvinnes. Det vi står igjen med til slutt, brennes ved avfalls- forbrenningsanlegget. Her kommer Lyse inn i bildet.

Forbrenningen avgir nemlig mye varme som uten fjernvarmen hadde gått til kråkene. Det produseres strøm fra forbrenningen. I tillegg dannes store mengder overskuddsvarme. Denne brukes til å varme opp vann til oppvarming av bygg samt ventilasjon og tappevann. Dermed får regionen håndtert avfallet på en god måte og samtidig utnyttet resten til å lage klimavennlig energi.

Forbrenningsanlegget på Forus har en kapasitet på 110 000 tonn avfall i året, som gir 225 GWh disponibelt til fjernvarme og 50 GWh til strøm. 50 GWh strøm tilsvarer årsforbruket til 2 500 husstander eller 25 000 elbiler. For de kaldeste dagene vil det også være behov for spisslastsentraler langs traseene som kan gi ekstra varme ved behov.

Samtidig som forbrenningskapasiteten er utvidet fra 40 000 til 110 000 tonn, må fjernvarmenettet utvides for å opprettholde tilfredsstillende utnyttelsesgrad for forbrenningsanlegget. Stavanger og Sandnes har vedtatt at kommunene ønsker fjernvarme.

Vannet holder rett i underkant av hundre grader når det sendes i godt isolerte rør fra Forus og ut til næringsbygg, offentlige bygg og boligfelt blant annet i Jåttåvågen. Varmetapet er minimalt, og løsningen gjør at hvert bygg slipper å ha sin egen vedlikeholds- og plasskrevende varmesentral.

Fjernvarmesystemer kan betraktes som kollektiv-transport; smart og miljøvennlig i tettbygde strøk og mindre egnet i spredtbygde strøk. Fjernvarme er et alternativ til elektrisk oppvarming eller lokale fornybare oppvarmingsløsninger. Opp mot disse alternativene vil fjernvarme basert på overskudds- energi som regel være det totalt sett beste miljø- valget i tettbygde strøk. Dette samsvarer også med konklusjonen i regional strategi for energiog varmeløsninger.

I fjernvarmeaksene sør mot Sandnes og nord mot Stavanger er også fjernkjøling en viktig infrastruktur som vil være aktuelt flere steder. Kaldt vann hentes på hundre meters dyp i Gandsfjorden og sendes i rør til kjøling av for eksempel serverrom i næringsbygg. Samlet er disse energiløsningene et veldig godt alternativ til kunder langs traseene.

På Forus gjøres regionens avfall om til energi. I stedet for at energien går til spille gjøres avfallet om til varme for bedrifter og boliger.

FJERNVARMENETT

Søppel blir til varme


Myklebust

JåsundSøra Bråde

Ullandhaug

Stavanger

Tastarustå

Bjergsted

Hundvåg

Urban Sjøfront

Jåttåvågen

Sola

Sandnes

Risavika

Skadberg

ForusEnergigjenvinning

Bogafjell

Forus

32 33

Fjernvarmeanlegg (Lyse)

Fjernvarmeanlegg (andre)

Planlagte traseer med kobling til forbrenningsanlegget

34 35

G ass fra Nordsjøen går i store rør inn til Kårstø. Her prosesseres gassen, før den sendes videre

i hovedsak til Europa. Og til Jæren. Lyse har bygd et femti kilometer langt undersjøisk gassrør fra Kårstø til Brunnevika i Sola kommune. Herfra strekkes et gassnett på over 600 kilometer ut over hele Sør-Roga-land; fra Ryfylke og Rennesøy i nord til Skurve i øst og Stokkelandsmyra i sør. Dette er det eneste store gass- nettet som er bygd til næringslivet i en norsk region.

Naturgass brukes av større næringsaktører til oppvarming og i produksjon av mat og varer. Gassen fra Lyses nett brukes til å varme publikum på Viking stadion. Og den gir store og modne tomater året rundt. Fire av fem norske tomater kommer fra Roga- land takket være et mildt klima. Og gassen fra Lyse. De fleste bøndene kan fortsette å dyrke tomater gjennom hele vinteren med varmen gassen gir.

Der gass erstatter olje, kan reduksjonen i CO2 være på 20-30 prosent, og utslippet av NOx kan halveres. Gass-nettet er samtidig grunnlaget for å ta i bruk biogass. IVARs renseanlegg i Mekjarvik produserer i dag nok biogass til ett års drivstofforbruk for 4000 biler med en kjørelengde på 15 000 kilometer. Den klimanøytrale biogassen hentes ut fra regionens kloakk og slam, og fraktes ut i Lyses gassnett der den blandes med naturgass. Over de neste årene skal biogassproduksjonen mer enn tredobles, og IVAR startet i 2014 bygging av biogassanlegg på Grødaland. Lyses langsiktige ambi-sjon er at det kun skal være kortreist klimanøytral biogass som skal fraktes ut til kunder og drivstoffs- tasjoner. Et ambisiøst mål, men med Jærens mange kyr som bidragsytere ligger forutsetningene til rette.

Et utbredt gassnett er vanlig på kontinentet i Europa. Og på Jæren. Lyse har bygget et over 600 kilometer langt gassnett til virksomheter i vår region.

GASSNETT

Kortreist gass

600km

med nedgravde gassrør


Time

Klepp

Hå

Kvitsøy

Sola

Bokn

Rennesøy

Stavanger

Finnøy

Strand

Hjelmeland

Forsand

Gjesdal

Sandnes

Bjerkreim

34 35

GASSNETTSør-Rogaland har Norges eneste omfattende nett for bruk av gass i næringslivet.

Fire av fem tomater produseres med gass fra Lyse

36 37


36 37

3 Lyse er tilfor kundeneDet skal være enkelt å være kunde i Lyse. Målet er å bygge langsiktige relasjoner til kundene. Gode kundeopplevelser er forutsetningen for å lykkes.

38 39

D et begynte med lys. Noen få lyspærer ga lys til mørke kvelder. Snart var alle innbyggerne kunder.

Strøm gjorde en forskjell. Den ble viktig. Til koking. Til varmt vann. Til varmeovner. Flere og flere elek-triske apparater gjorde inntog. At kundene hadde en sikker leveranse av strøm ble en forut setning. Blåser det opp til storm og et veltet tre kutter strømforsyningen ute på en øy i Ryfylke, så trosser montører fra Lyse vær og vind for å få strømmen tilbake igjen så raskt som mulig.

Med tilveksten av fiberkabler, datatrafikk, tv-signaler, telefoni, alarmer, fjernvarme, nye automatiske strøm-

målere, smarthusteknologi og velferdstjenester er det i 2015 mange koblinger til kundene. Selv om menyen av tjenester er mangfoldig skal det være enkelt å være kunde i Lyse. Kundene må kunne se helheten i det vi leverer. I årene framover skal Lyse gå i kundenes sko. Vi skal rive ned barrierene mellom tjenestene vi leverer. Det skal bli enklere å flytte med tjenestene i bagasjen, vi skal løse de behov kundene har og se nærmere på helheten i kundenes møte med Lyse.

En verden der tjenester og informasjon kjenner stadig færre grenser betyr noe for kundeopp-

Vil være kundens beste vennLyse er til for kundene. Gode kundeopplevelser skal bli et av Lyses fortrinn fram mot 2020.


38 39

levelsen. Vi må lage løsninger som er like gode som et hvert stort multinasjonalt selskap. Gode kunde-opplevelser er en forutsetning for å lykkes, og derfor er kundeopplevelsen en av de seks pilarene i konsernets strategi mot 2020.

INVESTERER I HJEMMETS INFRASTRUKTURNår en ny kunde ønsker fibertjenester investerer vi over 20 000 kroner i utstyr og installasjon. Per kunde. Det hadde vi ikke gjort uten tro på at produktet kom til å oppfylle kundens forventninger over en lang tidshorisont. Og når kundene i regionen, som alle nettkunder i hele landet, nå får ny automatisk

strømmåler, har vi valgt å gi hver og en sin egen styringsenhet for hjemmet. Dette gjør vi for å gi regionen et teknologisk forsprang sammenlignet med resten av landet. Målet er at regionen skal bli Europas tryggeste og teknologisk mest avanserte boligområde.

KUNDENE EIER LYSEKundene våre er ikke bare kunder. De er også våre eiere. Eierskapet forvaltes av kommunene. Over-skuddet går tilbake til eierkommunene, som igjen kan levere bedre tjenester til innbyggerne.

40 41

Lyse leverer tjenester på el, varme, kjøling og gass gjennom merkevaren Lyse og tjenester på fiber

gjennom Altibox, med internett, tv og telefoni. Altibox begynner å bli godt kjent i regionen og har også en meget god kjennskapsutvikling på nasjonalt nivå. Andre merkenavn som finnes innenfor konsernet er NorAlarm med lokale alarm- og overvåkingstjenester. Under merkenavnet Smartly gis kundene tjenester innen hjemmeautomasjon og velferd.

Priser på våre produkter er og skal være konkurransedyktige. Det vil si at vi følger markedet og har konkur-ransedyktige priser i forhold til kvalitet og konkurrenter. Sponsorater er et ledd i å formidle verdier og hold-

ninger som kundene skal kunne finne hos Lyse og Lyses merkevarer. Lyse har i 2014 vært sponsor for Viking fotballklubb i 20 år. En annen viktig sponsor- aktivitet er utdeling av refleksvester til alle første-klassinger ved skolestart hver høst. I 2014 delte Lyse ut 4500 refleksvester i Sør-Rogaland. Gjennom Lyse Spirer er konsernet en støttespiller for barn og unges lag og foreninger i våre eierkommuner. Hvert år tildeles 500 000 kroner til disse formålene, i tillegg til flere andre initiativ. I løpet av 2014 fikk 114 lag og foreninger i Stavanger-regionen støtte til sine fritidsaktiviteter. Sammen med Rogaland Teater har Lyse utviklet et eget konsept for barnehager. De heldige får en hel teaterforestilling på besøk.

Lyse er merkevaren for å selge strøm. Et av hoved-budskapene i 2014 var hvor mye strøm kundene fikk for pengene. Sammen med partnerne har Lyse etablert Altibox som en nasjonal merkevare.

MERKEVARER OG TJENESTER

1 640 kopper kaffe for 25 kroner


40 41

Våre merkevarer

• Lyse er en dominerende aktør innen salg av kraft til sluttbrukermarkedet i Sør-Rogaland.

• Innkjøpspris er vår anbefalte strømavtale. Dette er en konkurransedyktig pris som følger markedet, og rimeligst over tid.

• Lyse hadde 100 224 strømkunder i privatmarkedet og 6 668 i bedriftsmarkedet ved utgangen av 2014.

• 2 546 kunder hadde varme, 95 hadde kjøling og 1 469 hadde gass fra Lyse ved utgangen av 2014.

• Altibox leverer tv, telefoni og internett via fibernettverk.• Ved utgangen av 2014 var det 364 322 aktive kunder i Altibox-partnerskapet.

• Smartly utvikler og leverer den nye boligstandarden for styringssystemer som gjør folks hjem smartere, enklere, tryggere og mer miljøvennlige

• NorAlarm er et av landets ledende sikkerhetsselskap innen sikring av privatboliger og næringsbygg.

• Konsernet har over 20 000 alarmkunder innenfor privat- og proffsegmentet.

42 43

A ntall telefonsamtaler inn til Lyses kundesenter gikk ned fra omtrent 310 000 i 2013 til 291 000

i 2014, mens antallet besøk på nettsiden lyse.no gikk ned til omtrent 3,1 millioner i 2014. Antall inngående e-poster i 2014 lå på omtrent 18 000, mens antall butikkbesøk var 39 000 i 2014.

Det totale antallet henvendelser på Facebook og Twitter ble doblet til totalt over 132 000 henvendelser i 2014. Den største andelen av telefonhenvendelser kommer hverdager mellom kl. 09 og kl. 14, mens på lyse.no og sosiale medier kommer det største trykket mellom kl. 21 og 22. Vi er opptatt av å være tilstede i kanalene kundene foretrekker. I 2014 lanserte vi chat på nett som en ny måte å snakke med oss på. Tilbakemeldingene fra kundene har vært gode og vi har nå 1500 slike samtaler per måned. Totalt var det over 40 millioner besøk på Lyses ulike digitale tjenester i 2014. Kundesenteret til Lyse har hovedansvar for å svare på henvendelsene i sosiale medier, både for Lyses egne kunder og henvendelser som kommer til Altibox sine sider. I snitt tok det under ti minutter å få svar via sosiale medier, noe som er blant de beste i landet. 99 prosent av alle henvendelser på Facebook ble besvart, og mer enn seks personer jobber heltid med å gi kunden svar 24 timer i døgnet på sosiale medier. Altibox vant prisen for beste kundeservice på sosiale medier i 2014 under Social Media Days i Oslo. Ved driftsfeil er kundesenteret viktig både for å ta mot meldinger fra kunder som vedrører feilen og infor-mere om hva Lyse gjør for å utbedre feil.

Lyse svarer på telefoner og i sosiale medier døgnet rundt. Nettsiden lyse.no er fortsatt den viktigste kundeflaten, men stadig flere henvender seg til Lyse gjennom sosiale medier.

24/7/365

Kundeservice hele døgnet

Fra øverst til venstre: Hilde Johnsen, Eirik Kristiansen, Stein Johan Huttunen, Helga Hjertenes, Caroline Solli og Raymond Helmikstøl.


42 43

www.lyse.no www.altibox.no www.smartly.no www.noralarm.no www.risavika-lng.no

Sosiale medier:

Apper:

11 000 henvendelser

25 000 samtaler

300 000 besøk på lyse.no

1500 webmail via lyse.no

170 000 faktura

3000 besøk i butikken

Kundekontakter per måned:

Nettsteder:

44 45

Hver dag ber vi kundene om tilbakemelding på hvordan de opp-levde kontakten med oss. I mars 2014 kunngjorde TNS Gallup at Altibox har Norges beste kundeservice, og Altibox har i følge EPSI hatt de mest fornøyde og lojale kundene fem år på rad.

KUNDEUNDERSØKELSER

Lærer av kundene

Lyse AS driver kundesenteret og leverer faktura- tjenestene i konsernet. Og det gjøres en nøye

planlagt jobb hver dag for at kundebehandlere skal kunne yte best mulig service.

Kundebehandlerne får kontinuerlig tilbakemelding på hvordan kunden oppfatter servicenivået. Hver gang en kunde har vært i kontakt med kundesenteret, sendes en e-post hvor kunden blir bedt om å gi poeng innen syv kategorier som for eksempel ventetid, serviceinnstilling og løsning. Svarene går direkte til lederne og den enkelte kundeveileder i kundesenteret, og kundeservice kan justeres kontinuerlig for å gi best mulig hjelp til kunden.

Vi har jobbet med å flytte kompetansen som kan bidra til å løse kundens problem ut til de som først svarer kunden på telefon. Dermed slipper kunden å bli satt på vent eller i verste fall å måtte bli oppringt etter lang tid, og veilederen kan svare på det kunden lurer på i første telefonsamtale.

Og jobben som gjøres på kundesenteret har gitt resultater. I mars 2014 kunngjorde TNS Gallup at Altibox har Norges beste kundeservice. 20 000 personer ble spurt i undersøkelsen, og for bredbånd skåret Altibox hele 75 poeng på kundeservice, mens bransjen og markedet hadde en skår på 66 poeng. For TV-tjenesten skåret selskapet 75 poeng mot bransjens 64 poeng.

I oktober 2014 ble det også klart at Altibox for femte året på rad har de mest fornøyde og lojale bredbånds- og tv-kundene. Blant TV-leverandørene har gruppen

”andre leverandører” de nest mest tilfredse kundene etter Altibox. Get kommer på tredjeplass. Gjennom-snittlig poengskår på kundetilfredshet for TV-leve-randørene er 65,1, mens Altibox har 69,3. Altibox har også best skår innen kundetilfredshet for bredbånd. Telenor og gruppen ”andre leverandører” kommer på plassene etter. Gjennomsnittlig poengscore på kundetilfredshet for bredbåndsaktørene er 63,7. Altibox får 71,4.

EPSI-2014

EPSI-2012EPSI-2012

EPSI-2013

EPSI-2010EPSI-2010

EPSI-2011EPSI-2011


44 45

Kundetilfredshet 2010–2014

75

70

65

60

50

2010

55

2011 2012 2013 2014

Altibox Canal DigitalGetNextGenTelTelenorAnnenBransjen

For femte år på rad har Altibox de mest fornøyde bredbåndskundene, viser EPSI Norges kundeunder-søkelse. Gjennomsnittlig poengskår på kundetilfredshet i bredbåndsbransjen er 63,7 av 100, mens Altibox får 71,4. Altibox har også de mest fornøyde digital-tv-kundene, ifølge undersøkelsen.

46 47


46 47

I krysningspunktet mellom de ulike virksomhets-områdene arbeider Lyse for å ta i bruk ny teknologi, skape smarte løsninger og en tryggere hverdag.4 Visjon:Mer enn et selskap

48 49

Målet til Lyse er å bidra til livskvalitet og konkurransekraft i samfunnet vi er en del av. Verdiene som skapes brukes til vekst og samfunnsbygging. Vi har en visjon om å være mer enn et selskap: For våre kunder, for våre eiere og for ansatte i Lyse.

VISJON

Mer enn et selskap

M ed utgangspunkt i kundenes behov vil vi være mer enn et selskap for de som bruker våre

tjenester. Målet er å skape langsiktige relasjoner til kundene gjennom å levere et mangfold av tjenester som er viktige for folks hverdag.

Et langsiktig industrielt eierskap ligger til grunn for vår virksomhet. Lyse skal bidra som samfunnsbygger og gi tilfredsstillende avkastning for eierne. Samar-beid og teknologiutvikling i regionen er prioritert. Til grunn for vår virksomhet ligger arbeidet for å nå klimamål.

Med en spennende og framtidsrettet strategi, moderne tjenester og et selskap med en langsiktig industriell tenkemåte ønsker vi å være mer enn bare et sted å jobbe.

Styret har siden stiftingen av konsernet arbeidet ut fra en strategi om å etablere nye forretningsområder. Målet har vært å gjøre Lyses årsresultat mindre avhengig av utviklingen av kraftprisen. Lyse har

siden 1999 etablert virksomhet innen gass, flytende naturgass (LNG), fjernvarme og telekommunikasjon.

Konsernstyret vedtok 25. november 2012 strategien for de kommende åtte årene, ”Strategi 2020”.

Gjennom strategien vil styret spisse og tydeliggjøre Lyses oppdrag og muligheter i perioden. Strategien danner også basis for et investeringsprogram i perioden på i størrelsesorden femten milliarder kroner. Investeringene vil hovedsakelig komme innen elnett, energianlegg og fiber. De planlagte investe-ringene legger fundamentet for styrets ambisjon om å doble årsresultatet fram mot 2020. Styret har i strategien pekt ut seks strategiske hovedområder fram mot 2020, se figur.

Strategien er rammet inn av ordene kapital, kompe-tanse og teknologi – tre markører som peker på at tilgang på disse komponentene er sentrale forutset-ninger for at Lyse skal lykkes med strategien.


48 49

ElnettVekst gjennom effektiv drift,

høy forsyningssikkerhetog utnytting av lokale

energikilder

Fornybarkraft

Vekst gjennom byggingav ny og lønnsom

vann- og vindkraft

Fjernvarme,naturgass og biogass

Vekst gjennom bygging av regional infrastruktur

og utnytting av lokale energikilder

TeknologiVekst gjennom innovasjon innen

fiberbasert underholdning og nye muligheter i skjærings-

punktet mellom energi, IT og telekom

FiberVekst gjennom bygging

til flere fiberkunderog konsolidering

KundeKundenes behov styrer

hvordan vi lager tjenester og skaper relesjoner

50 51

Stavanger-regionen er ledende innen samarbeid mellom næringsliv, universitet, kommuner og inn-byggere. Flere spennende prosjekter ble startet i 2014.

SMARTBY-LABORATORIUM

Bygger den smarte regionen

TRIANGULUM

I oktober 2014 fikk Stavanger innvilget søknaden om å være med i EUs Horisont2020, verdens største forskningsprogram. Stavanger, Manchester og Eindhoven er fyrtårnbyer som skal utvikle smart-by-løsninger som takler utfordringer innen mobilitet, IKT og energi. Følgebyene Praha, Leipzig og Sabadell skal replisere og teste ut løsningene i sine byer.

Fra Stavanger deltar kommunen, universitetet, fylkeskommunen, Greater Stavanger og Lyse. Blant tiltakene som skal gjennomføres er ny energisentral og oppgradering av kommunale bygg, testing av smarte hjem og bruk av video i 100 boliger og utvalgte offentlige bygg samt testing av tre batteri-drevne busser i ordinær rutetrafikk.

I juni 2014 fikk regionen tildelt ARENA-status og finansering fra Innovasjon Norge. Klyngen av over 20 bedrifter har alle til felles at de utvikler velferds-teknologi, og Lyse, Lærdal Medical og Westcontrol er blant deltakerne.

Klyngen har fått navnet Norwegian Smart Care Cluster, og prosjektledelsen på Ipark har lagt strategien med flere delprosjekter på tvers og tettere samarbeid mellom aktørene over de neste årene. Målet er å klatre til neste nivå i Innovasjon Norges klyngeprogram og bli en NCE (Norwegian Centre of Expertise).

ARENA VELFERDSKLYNGE


50 51

Forskning I

Forskning IV

FORSKNING III

Forskning II

AKADEMISK SATSING PÅ IKT

Universitet i Stavanger og Lyse har inngått et samarbeid for å styrke regionens kompetanse innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Tretti millioner kroner fra Lyse skal sørge for utdannelse av flere forskere innen fagfeltet, forbedring av infrastruktur, datalaboratorium og testfasiliteter. Støtten skal også bidra til deltakelse i større forskningsprogrammer i regi av Forskningsrådet og EU.

Programavtalen har som mål å skape et tett og tverrfaglig samarbeid mellom universitetet, forskningsinstitusjonen IRIS og innovasjons-fasilitator Prekubator Technology Transfer Office. Det skal også knyttes tettere bånd til blant andre kommunene, sykehuset, SAFER, IBM, datasenteret Green Mountain og Lærdal Medical.

Da Lyse testet velferdsteknologi i 2012 så konsernet potensialet i bruk av videokommunikasjon i hjemmet. Et samarbeid ble innledet med det velkjente Cisco. Da Cisco valgte å trekke seg ut av privatmarkedet for videoløsninger, måtte Lyse ut på jakt etter en ny teknologileverandør. Vidstrakt tråling førte ikke med seg noen resultater, og det endte med at Lyse, Norsk Telemedisin (Eigersund) og Westcontrol (Tau) utviklet teknologien selv.

Produktet er forhåpentligvis klart for markedet til høsten. Det inkluderer en boks som er selve hjernen i systemet, en fjernkontroll og et HD-kamera til TV-en eller skjermen. Med slikt utstyr er det svært enkelt å koble seg til legen, hjemmehjelpen, familien og andre.

VIDEO FOR ALLE

“Samarbeid mellom mange ulike aktører gjør at Stavanger-regionen kjemper om ledertrøyen innen smart teknologi.”

52 53

Vannkraft er en verdifull og fornybar energikilde, som nå er under press fra flere kanter. Det fylles på med ny fornybar energi gjennom elsertifikater som har bidratt til overskudd av energi, mens kranene strammes igjen på eldre kraftkonsesjoner.

VANNKRAFT

Fornybar energi kan renne på havet

Lyse sitt stabbur for produksjon av vannkraft ligger innerst i Lysefjorden. Stedet er perfekt

for produksjon av fornybar energi, med store magasin på fjellet, mye nedbør og god fallhøyde ned til fjorden og kraftverkene.

Eldre kraftkonsesjoner blir nå revidert av myndighetene. I revisjonen kan det komme nye krav tilminstevannsføring og magasinrestriksjoner. Lyse har flere kraftkonsesjoner som kan åpnes for revisjon. Revisjon av Årdalsvassdraget pågår allerede.,

TAP AV PRODUKSJONProduksjonen i Lysebotn kraftverk kan bli redusertmed opptil 115 GWh per år dersom miljøinteressen-tene får gjennomslag for sine ønsker. Det har ennåverdi på nær en halv milliard kroner og tilsvarerhele produksjonen i Jøssang kraftverk, eller strøm-forbruket til 5750 husstander. Innstillingen til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, gir et produksjonstap på 52 GWh per år. Regulerbar kraft som vi har i Lysebotn er ekstra verdifull siden den kan lagres i store magasin og gi energi når behovet er størst.

Lyse er opptatt av å finne gode løsninger somkombinerer samfunnsverdiene fornybar energiog miljø. Årdalsvassdraget har i dag en livskraftiglaksestamme hvor det utøves et attraktivt fiske.Lyse har en rekke tiltak i dette vassdraget for åivareta miljøinteressene, deriblant et lakseklekkeriog et overvåkingsprosjekt. Stort restfelt sikrer ennaturlig variasjon i vannføringen i vassdraget, og

reduserer behovet for slipp av minstevannføring. Lyse har forståelse for at det settes et slikt krav for å unngå perioder med svært lav vannføringsom kan være kritisk for laksebestanden. Samtidiger vi opptatt av ikke å slippe mer vann enn det somer nødvendig.

LAVE STRØMPRISERFelles elsertifikatmarked i Norge og Sverige bleopprettet for å øke produksjonen av ny fornybar energi. Ordningen ble innført januar 2012 etter mange år med venting. I mellomtiden har vi fått et overskudd av kraft i Norden. Overskuddet av kraft har gitt lave kraftpriser. Det igjen gir ikke forbrukerne en gulrot for riktig energibruk, men gir tvert imot en risiko for sløsing med klimavennlig norsk kraft. Sløsing er ikke klimavennlig.

Lyse er opptatt av at kraftoverskuddet blir tatt i bruktil verdiskapende virksomhet og at det finnes virke- midler som bidrar til dette. Ny kraftkrevende industri i Norge, elektrifisering av sokkelen og økt bruk av elektrisitet i transportsektoren er noen eksempler. Potensialet er stort og teknologiutviklingen går raskt. Det som ikke er mulig i dag, kan bli mulig i morgen.

Flere utenlandskabler sørger for at overskudd avfornybar kraft kan eksporteres til Europa, og bidratil reduksjon i bruk av mindre miljøvennlige energi-kilder der. Samtidig vil gode kabelforbindelser være viktige for forsyningssikkerheten i Norge i år med lite nedbør og lav vannkraftproduksjon. Med sterkere kableforbindelser til Europa, kan norsk vannkraft bli en viktig bydragsyter med balansekraft til Europa.


52 53

STAVANGER

HjelmelandHauske

SANDNES

LYSEFJORDEN

EGERSUND

Hetland

Sviland Oltedal

Oltesvik

Flørli

Maudal

Jøssang

JørpelandDalen I

Breiva

Lysebotn

Tjodan

Ulla Førre

Sira-Kvina

JØRPELAND KRAFTEierandel: 66,7 prosentProduksjon: 115 GWh

ULLA FØRRE Eierandel: 18 prosentProduksjon: 4 450 GWh

SIRA-KVINAEierandel: 41,1 prosentProduksjon: 6 000 GWh

Heleide

Deleide

Lyses eierandeler i deleide kraftverk:

54 55

D et nye kraftverket skal bruke samme vann, magasin og dammer som eksisterende kraft-

verk, men produserer rundt 15 prosent mer energi fra samme vann. Økt fallhøyde, bedre virkningsgrad på nye turbiner og mindre tap i vannveien gir økt produksjon.

MER KRAFT AV SAMME VANNI det gamle kraftverket er det seks turbiner, mens det blir to turbiner i det nye kraftverket. Ytelsen i kraftverket øker fra 210 MW til 370 MW. Det gjør det mulig å produsere mer energi i perioder hvor etterspørselen er stor. Turbinene som settes inn i det nye kraftverket er ikke hyllevare. Internasjonale forskere utvikler ny prototype for Lysebotn 2. Flere tester gjennomføres for å sikre at turbinen tåler

de kreftene den blir utsatt for i det nye kraftverket. Lysebotn2 skal stå i drift våren 2018, og vil produsere 1500 GWh fornybar energi i året. Det tilsvarer strømforbruket til rundt 75 000 boliger.

STORT PROSJEKTSelve kraftstasjonen vil ligge 1 450 meter inne i fjellet. Arbeidet med å sprenge ut kraftstasjonenstartet på nyåret 2015. Totalt skal det bores elleve kilometer med tunneler, deriblant 7 800 meter medvanntunneler. Det blir jobbet parallelt med både trykktunnel, avløpstunnel og kraftstasjonen. Det er viktig at arbeidet er i rute for å sikre tidsplanen for montasje av elektromekanisk utstyr i 2017.Byggingen av det nye kraftverket er kostnads- beregnet til 1,8 milliarder kroner.

Det nye kraftverket i Lysebotn utfordrer teknologiske grenser for å få mest mulig energi ut av vannet. En stor gruppe forskere jobber med å utvikle prototype av ny turbin. Rundt 80 personer jobber skift for at det nye kraftverket skal stå ferdig om tre år.

NYTT KRAFTVERK

Sprenger grenser i Lysebotn


54 55

56 57

Lyse Elnett må investere for nærmere fem milliarder kroner for å oppgradere strømnettet i årene som kommer. Dette må til for å sikre strømforsyningen i en region som er blant dem som vokser mest i landet.

TILRETTELEGGER FOR NY UTBYGGING

Bygger strømnett for fem milliarder

3 785nye nettilknytninger

i 2014

D et er i hovedsak tre årsaker til at vi må oppgradere det overordnede strømnettet. Kraftig vekst

i regionen gjør at kapasiteten i strømnettet er i ferd med å brukes opp og vi må sikre at nettet tåler feil på viktige deler uten at det gir strømbrudd. I tillegg tilsier alderen på dagens nett at det er behov for oppgradering og fornying. SIKRE KAPASITETIfølge anslag fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil befolkningsveksten i Sør-Rogaland være på rundt 30 prosent i årene fram til 2040. For Lyse er det viktig at strømnettet ikke blir en flaskehals for verdiskap-ning og utbygging som planlegges i regionen. Strøm- nettet må være dimensjonert slik at det har nok kapasitet til å tåle den aller høyeste belastningen vi kan få i strømnettet.

Forbruket av strøm varierer betydelig både gjennom året og døgnet. Siden 70-tallet har den totale effek- ten i strømnettet i Sør-Rogaland blitt tredoblet.

ROBUST NETTStrømnettet er inndelt i tre nivåer; sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Statnett plan-legger ny linje fra Lysebotn til Stølaheia transformatorstasjon i Stavanger som en del av sentralnettet. Lyse Elnett har ansvar for regionalnettet i Sør-Rogaland og distribusjonsnettet i elleve kommuner. I hovedsak er de fem milliardene i investeringer knyttet til regionalnettet, som er den delen av strømnettet som sikrer forsyningen innad i regionen.

Alle de tre nivåene i strømnettet må ha nok kapasitet til å dekke samfunnets behov for strøm. Hvis ikke blir det bokstavelig talt mørkt, og i dagens samfunn vil det gi store konsekvenser.

Målet til Lyse er å bygge et robust og framtidsrettet regionalnett som sikrer forsyningssikkerheten i regionen de neste 50 årene. Det er også viktig at nettet evner å ta imot det som måtte komme av fornybar energi. Nytt forbruksmønster med bruk av elbiler, elsykler, induksjonstopper og solcellepanel har betydning for strømnettet ved at det kan gi økte effekttopper. Dette må Lyse ta hensyn til.

FLERE PROSJEKTERLyse Elnett jobber med et prosjekt for å fornye og oppgradere regionalnettet på Sør-Jæren som strekker seg fra Stokkeland transformatorstasjon i Sandnes kommune til Kjelland transformatorstasjon i Eiger- sund kommune. Totalt er det 85 kilometer med linjer, samt noen mindre strekk med kabel, og tolv transfor-matorstasjoner i denne delen av regionalnettet. Pro-sjektet ser på hvordan strømforsyningen kan sikres, og for eksempel hvor mange transformatorstasjoner det bør være i framtiden.

Andre steder hvor det er planlagt oppgraderinger i strømnettet er nettetmot Ålgård, Sandnes Øst, Sola, Forus,Rennesøy og Ryfylke.


56 57

Jæren vokser og trenger mer kapasitet i strømnettet.

58 59

E nvironmental Ship Index (ESI) identifiserer skip med lave utslipp og gir dem score etter hvor

miljøvennlige de er. Av 3194 skip er det kun 50 som har en score som er høyere enn 50 poeng. Bergens-fjord og Stavangerfjord topper rangeringen med henholdsvis 93,9 og 93,5 poeng. Begge ferjene drives utelukkende på LNG (flytende naturgass). Da Stavangerfjord ble satt i drift i 2013 var den første cruiseferge i verden med en ren LNG-motor. Det vil si at den ikke trenger injeksjon av diesel eller olje for å tenne gassen. LNG som brukes som drivstoff er produsert i Risavika og leveres av Skangass. De to ferjene bruker ca 30 000 tonn LNG i året.

Nye utslippsregler øker kravene til renere drivstoff i skipstrafikken. LNG er en viktig del av løsningen. Å erstatte tungolje med LNG gir betydelige reduk- sjoner i miljøutslipp og muligheter for mer energi- effektive motorer. Det maritime LNG-markedet er derfor i sterk vekst. Norden leder an i utviklingen.

I industrien er LNG en mulighet for områder som ikke kan forsynes med en gassledning. I stedet trans- porteres LNG med båt eller bil til en lokal terminal. I industrien gir bruk av LNG en betydelig reduksjon av CO2-utslipp i tillegg til mer energieffektiv drift. LNG innebærer også en renere arbeidsplass sam-menlignet med andre oljebaserte produkt. Kundene er først og fremst industrivirksomheter med stort energiforbruk.

Våren 2014 ble Gasum partner med Lyse på LNG. Det finske selskapet kjøpte 51 prosent av Skangass. Den finske stat er hovedeier i Gasum. Sammen har

Gasum og Lyse ambisjoner om å ta en betydelig andel av det økende nordiske LNG-markedet. Samtidig ble Lyses LNG-anlegg i Risavika skilt ut i det heleide selskapet Risavika LNG Production. Selskapet leverer LNG til Skangass på en langtidskontrakt og er sikret full produksjon over en lengre tidsperiode.

To tankskip frakter LNG fra Risavika til de ulike terminalene. For 2015 er kapasiteten ved LNG-anlegget i Risavika utnyttet. Skipene vil derfor hente ytterlig-gere LNG fra kontinentet for å dekke etterspørselen.

I 2014 ble den nye LNG-terminalen i Lysekil åpnet. Dermed kunne leveransen til den store svenske kunden Preem ta til. Skangass har også startet byggingen av to nye LNG-terminaler i Finland.

De to mest miljøvennlige skipene i verden går på LNG laget av Lyses anlegg i Risavika. Cruiseferjene Bergensfjord og Stavangerfjord topper miljørangeringen av over 3000 skip.

LNG

Framtidens drivstoff for skip

LNG(Liquefied Natural Gas) er naturgass nedkjølt til

-162 °C. Nedkjøling gjør at gassen går over til væske-form og den kalles derfor

flytende naturgass.


58 59

Miljøfordeler med LNG:• 92 % reduksjon av NOx-utslipp• 23 % reduksjon av drivhusgassutslipp• 100 % reduksjon i svovelutslipp• 98 % reduksjon av partikler

60 61

Lyses overskudd går tilbake til samfunnet Hvert år betaler konsernet ut utbytte, avdrag på ansvarlig lån og renter til eierkommunene. Om lag 60 prosent av overskuddet betales ut hvert år.

16 kommuner eier Lyse

Stavanger Sandnes Sola Time Klepp Hå Randaberg Eigersund

43,676 % 19,531 % 8,741 % 5,832 % 4,229 % 3,785 % 3,279 % 2,951 %

Strand Rennesøy Hjelmeland Gjesdal Finnøy Lund Bjerkreim Kvitsøy

2,532 % 1,150 % 0,994 % 0,993 % 0,909 % 0,713 % 0,512 % 0,223 %


60 61

Lyse-konsernet eies av 16 kommuner som har aksjer i morselskapet Lyse Energi AS. Det er én

aksjeklasse, og det er utstedt 1 008 983 aksjer. For 2014 er det foreslått fra styret at Lyse skal betale 432 millioner kroner. Overskuddet fra Lyse kan der-med bidra til å drive skoler, barnehager, sykehjem eller noe av de andre velferdsoppgavene kommunene har ansvaret for.

En skoleelev koster kommunene i snitt rundt 75 000 kroner per år, et barn i en barnehage koster 120 000 kroner per år og en plass på et sykehjem koster

rundt 1 000 000 kroner per år. 432 millioner kan dermed gjøre en forskjell.

De resterende 40 prosent av overskuddet brukes til å videreutvikle Lyses forretningsområder. Da Lyse ble etablert var det 500 arbeidsplasser i Lyse. I 2014 er det over 1000 personer som er sysselsatt av konsernet.

Lyse er også en av de største skattebetalerne i regionen. Kraftnæringen har et dobbelt så høyt skattenivå som mange andre næringer.

62 63


62 63

Regnskap og rapporteringLyse hadde i 2014 et overskudd på 2,2 milliarderkroner. Virksomheten er fordelt på forretningsom-rådene energi, infrastruktur og telekommunikasjon.5

64 65

Regnskap og rapporteringLyse er organisert som et konsern med Lyse Energi AS som morselskap. Konsernet er organisert i tre forretningsområder: Energi, infrastruktur og telekommunikasjon.

M orselskapet ivaretar eierrollen i hel- og deleide selskaper, og organiserer fellesfunksjoner som

økonomi og finans, marked, HR, kommunikasjon, juridisk, anskaffelser, eiendomsservice m.m. Konsernet startet sin virksomhet 1. januar 1999, men har røtter mer enn 100 år tilbake i tid. Konsernet eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Framtidsrettede tanker førte for 100 år siden til ervervelse av fallrettigheter, samt bygging av vannkraftverk og linjenett som kom en hel region til gode.

Lyse-konsernet har utviklet seg til en betydelig nasjonal aktør innen fornybar energi. Med erfaringen fra bygging og drift av infrastruktur har konsernet

etablert seg som den nasjonalt ledende aktøren innen fiberbredbånd. De siste årene har Lyse bygget ut et gassnett i Sør-Rogaland og driver LNG-virk-somhet i et nordisk marked.

Lyse leverer regnskapstall hvert hel- og halvår. Konsernregnskapet utarbeides i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er fastsatt av EU.

På de følgende sidene gis en kort innføring i nøkkel-tall og resultater fra regnskapsåret 2014. Lyses fullstendige finansielle årsrapport kan lastes ned fra www.lysekonsern.no.


64 65

NorAlarm AS

StayOn AS

Tjeneste og utvikling

Lyse AS

Lyse Smart AS

Stab og fellestjenester

Økonomi og finans

Organisasjon

Marked

Forretningsutvikling

Forretningsområder

Infrastruktur

Lyse Elnett AS

Lyse Infra AS

Energi

Lyse Produksjon AS

Lyse Energisalg AS

Tele

Altibox AS

Lyse Fiber AS

Lyse Fiberinvest AS

Lyse IT AS

Lyse Produksjon AS

Lyse Energisalg AS

Lyse Neo AS

Riskavika LNG AS

Safemate AS

Signal Bredbånd AS

Altibox DK AS

66 67

Lyse-konsernet har gjort opp regnskapet for 2014 med et årsresultat på 2,2 milliarder kroner. Nedsalg i LNG-virksomheten og inntekts-føring av urealiserte valutagevinster på langsiktige kraftkontrakter bidrar til et uvanlig høyt resultat i et år preget av lave kraftpriser.

KONSERNRESULTAT

Overskudd på 2,2 milliarder

Lyse solgte i 2014 51 prosent av nedstrømsdelen av LNG-virksomheten i Skangass AS til finske

Gasum OY. Salget av aksjene ga en gevinst på 726 millioner kroner. Etter regnskapsreglene i IFRS skal det etableres ny kostpris på gjenværende eierandel tilsvarende markedsverdi. Oppregulering av kostpris på gjenværende 49 prosent eierandel fikk en resultateffekt på 666 millioner kroner.

Lyse har inngått langsiktige kraftsalgskontrakter med norsk kraftforedlende industri i euro. På grunn av betydelig svakere norsk krone målt ved årsskiftet, inntektsfører konsernet 228 millioner kroner i urealiserte valutagevinster. Etter årsskiftet har den norske kronen styrket seg, og en vesentlig andel av valuta-gevinsten er reversert.

Disse postene gjør at fallet i kraftprisen ikke viser igjen på årsresultatet. Lave kraftpriser har gitt energivirksomheten et dårligere resultat enn normalt. Lyse produserte 6,7 TWh vannkraft i 2014, noe som er 0,6 TWh høyere enn i 2013 og 1 TWh høyere enn middelproduksjonen. Den høye vann-kraftproduksjonen var ikke tilstrekkelig til å kom-pensere for fortsatt fall i markedsprisene på kraft. Markedsprisene var 20 prosent lavere enn i 2013.

Resultatframgangen i andre forretningsområder kompenserer delvis for de lave kraftprisene. Dette er helt i tråd med konsernets strategi de siste fjorten årene, som har vært å sørge for at konsernet har flere ben å stå på.

LNG-virksomheten fortsetter den positive utviklingen. Det ble levert 286 000 tonn LNG til kunder i 2014, noe som tilsvarer en energimengde på 4,2 TWh.

Telekomvirksomheten hadde en omsetning på 2 158 millioner kroner. Inkludert eierandelen i Viken Fiber (71 prosent) ble omsetningen 2 645 millioner, mot 2 010 millioner i 2013. Forretningsområdet oppnådde en EBITDA på 607 millioner og et driftsresultat på 359 millioner. Inkludert eierandelen i Viken Fiber ble EBITDA 810 millioner og driftsresultatet 383 millioner.


66 67

FRA RESULTATREGNSKAPET 2014 2013 2012 2011 2010

Driftsinntekter MNOK 6 196 6 546 6 053 5 296 5 144

Driftskostnader MNOK 3 583 3 800 3 467 3 028 2 614

EBITDA MNOK 2 613 2 746 2 586 2 268 2 530

Av- og nedskrivninger driftsmidler MNOK 798 853 845 785 652

Driftsresultat (EBIT) MNOK 3 344 1 878 1 870 2 231 1 449

Netto finansposter MNOK 419 579 548 853 500

Årsresultat før skatt MNOK 2 925 1 300 1 322 1 377 949

Årsresultat etter skatt *) MNOK 2 204 506 630 602 257

*) Herav:

Urealiserte verdiendringer (etter skatt) MNOK 202 -6 94 539 -311

Tilbakeført resultateffekt mer-/mindre inntekt (etter skatt) MNOK 24 -71 46 98 49

Andre IFRS-effekter (etter skatt) MNOK 637 10 20 144 43

DriftsinntekterDriftskostnader

Nøkkeltall

6000

5000

4000

3000

2000

02010

MNOK

2011 2012 2013

1000

EBITDAÅrsresultat

EBITDA KONSERN 2014

2500

2000

1500

1000

0

MNOK

500

EBITDA konsernEnergi Elnett og infra

TelekomLNGØvrige

3000

2014 2013 2012 2011

Energi MNOK 1 160 1 535 1 556 1 298

LNG MNOK 52 -86 -168 -172

Elnett og infrastruktur MNOK 189 223 267 401

Telekom MNOK 338 256 160 50

Andre og elimineringer MNOK -107 -56 -48 -68

Driftsresultat før urealiserte verdiendringer og engangsposter MNOK 1 631 1 871 1 776 1 511

Underliggende driftsresultat for konsernets forretningsområder

2014

68 69

Høye fjell og rikelig med nedbør gir gode forutsetninger for lokal kraftproduksjon. Lyse har i dag elleve heleide vannkraftverk samt eierandeler i tre vannkraftverk, deriblant de store kraftverkene Sira-Kvina (41,1 prosent) og Ulla-Førre (18 prosent).

E nergivirksomheten består av virksomheten i de heleide selskapene Lyse Produksjon AS, Lyse

Energisalg AS og Lyse Neo AS, samt eieranandeler i Sira-Kvina Kraftselskap, Ulla Førre-verkene og Jørpeland Kraft AS.

Langt lavere energipriser medfører at både omset-ning og driftsresultat er betydelig lavere enn i 2013. Total omsetning for forretningsområdet beløper seg til 2 334 millioner kroner, en reduksjon på 166 millioner kroner fra fjoråret.

Underliggende driftsresultatet fra forretningsområdet ble på 1 160 millioner kroner, mot 1 535 millioner kroner i 2013. Kraftproduksjonen og markedsprisene på kraft er avgjørende for forretningsområdets resultatutvikling. Kraftproduksjonen i 2014 var på et høyt nivå med 6,7 TWh. I 2013 var produksjonen på 6,1 TWh. Produksjonsøkningen var likevel ikke tilstrekkelig til å kompensere for 20 prosent lavere kraftpris. Noe av nedgangen er oppveid av betydelige samlede gevinster fra kraftpris- og valu tasikring.

Gjennomsnittlig spotpris i Norden ble 24,7 øre/kWh, 17 prosent lavere enn i 2013. I prisområdet Sørvest- Norge, hvor Lyse selger sin produksjon, var pris- presset større. Spotprisen her var nesten to øre/kWh lavere enn gjennomsnittsprisen for Norden og vel seks øre/kWh lavere enn året før.

Hovedgrunnen til de lave kraftprisene er at det lenge varslede kraftoverskuddet i Norden materialiserer seg tydeligere. I tillegg var 2014 preget av lavt for- bruk på grunn av gjennomgående mildt vær og høy

vindkraft produksjon i Sverige og Danmark. Markeds-prisene på kraft fram i tid har, etter betydelige fall de siste årene, stabilisert seg på et relativt lavt nivå. Det lave prisnivået gjenspeiler en forventning om et økende kraftoverskudd i det nordiske markedet og fortsatt svake energipriser i tilgrensende markeder, eksempelvis det tyske markedet.

Driftsresultatet fra gass- og varmevirksomheten svek ket seg fra 115 millioner kroner i 2013 til 26 millioner kroner i 2014. Dette skyldes en betydelig volumnedgang med bakgrunn i det unormalt milde været, samt høyere kjøpskostnader for gass. Gass- og varmepriser er i stor grad knyttet opp mot kundenes alternative energi-bærere og må derfor være konkurransedyktige sett opp mot disse. Lave el-priser gjennom hele året, og mot slutten av året prispress i noen kundesegmenter som en konse-kvens av det sterke fallet i prisen på petroleums- produkter, reduserte salgsprisene betydelig. Totalt ble det levert 633 GWh med gass og fjernvarme, noe som er en nedgang på 83 GWh fra 2013.

I sluttbrukermarkedet for strøm har den positive utviklingen med økte markedsandeler både i privat- og bedriftssegmentet, kombinert med økt kundetilfredshet, forsterket seg. Resultatene fra denne virk somheten har også styrket seg og er tilfredsstillende.

Investeringer innen forretningsområdet energi beløper seg til 522 millioner kroner. For vannkraft-produksjon utgjør investeringene i nytt kraftverk i Lysebotn 319 millioner kroner.

FORRETNINGSOMRÅDE

Energi


68 69

MiddelproduksjonProduksjon vannkraftOmrådepris NO2

Produksjon og kraftpriser

NØKKELTALL ENERGI 2014 2013 2012 2011 2010

Middelproduksjon GWh 5 743 5 743 5 743 5 743 5 668

Produksjon vannkraft GWh 6 685 6 114 6 437 4 210 5 271

Områdepris NO2 øre/kWh 22,80 29,04 21,83 35,98 40,71

Bokført verdi av vannkraft pr. KWh kr/kWh 1,18 1,20 1,23 1,28 1,17

Strømleveranse sluttbruker GWh 2 916 3 003 2 881 2 910 3 146

Levert volum Naturgass GWh 513 584 599 552 674

Levert volum Fjernvarme GWh 120 132 110 105 114

EBITDA ENERGI

2014 1 473 MNOK

2013 1 764 MNOK

2012 1 751 MNOK

2011 1 499 MNOK

2010 1 797 MNOK

EBITDA = Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger + resultatandel TS/FKV + andre tap/gevinster netto

6 685 GWhPRODUKSJON VANNKRAFT

670 MNOKÅRSRESULTAT

7500

6000

4500

3000

1500

0

45

40

35

30

25

202010 2011

GWh øre/kWh

2012 2013 2014

70 71

Strømnettet er en samfunnskritisk infrastruktur hvor det stilles svært høye krav til leveringssikkerhet. Lyse eier og driver distri-busjons- og regionalnettet i Sør-Rogaland. Nettleien i regionen er landets nest laveste og leveringssikkerheten svært høy.

FORRETNINGSOMRÅDE

Infrastruktur og elnett

V irksomhetsområdet Infrastruktur og Elnett består av nettselskapet Lyse Elnett AS og

entreprenørselskapet Lyse Infra AS. Lyse Elnett AS har som hovedoppgave å sikre sine kunder en stabil energiforsyning.

Virksomheten fikk i 2014 et underliggende driftsresultat på 189 millioner kroner, noe som er 34 millioner kroner lavere enn fjoråret. Hovedårsaken til nedgangen er at virksomheten hadde en betydelig lavere inntektsramme sammenlignet med året før. Årets avbruddskostnader (KILE-kostnader, dvs. Kompensasjon for Ikke Levert Energi) var på tolv millioner kroner, mens gjennomsnittlig KILE-kostnad for de tre forutgående år var på ti millioner kroner.

Lyse Elnett AS er en monopolvirksomhet, der inntektene reguleres av myndighetene gjennom NVE. Selskapets nettdrift er av NVE målt til å være effektiv sammenlignet med et bransjesnitt. Transportert energimengde i 2014 var på 6 040 GWh, mot 5 976 GWh i 2013. Totale leveransetap på grunn av feil i overføringsnettet var 10,4 MWh, noe som gir en regularitet på 99,998 prosent med tanke på levert energi.

Nettvirksomheten oppnådde en totalrentabilitet på 7,4 prosent, mot 7,3 prosent i 2013.

I 2014 ble det investert totalt 332 millioner kroner i nettverksvirksomheten. Kapasitetsøkning for å bedre leveringssikkerheten, nyanlegg for boliger og næringsbygg samt fornying av gamle anlegg utgjør den vesentligste andelen av investeringene.

Investeringsnivået avspeiler en fortsatt sterk regional vekst i Lyse Elnett AS sitt konsesjonsområde, og virksomheten koblet opp 3 785 nye nettkunder i 2014 mot 3 631 i 2013.

Myndighetene har besluttet innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Dette betyr at alle strømkundene vil få byttet sine strømmålere de nær-meste årene, samtidig som systemet vil bidra til at Lyse Elnett kan levere sine tjenester og gjennomføre sine oppgaver mer effektivt og med bedre kvalitet. Dette vil også gi kundene en bedre oversikt over sitt eget strømforbruk. Av totale investeringer i 2014 var 40 millioner kroner knyttet til AMS-prosjektet. Utskifting av de nye målerne skal være fullført innen 1. januar 2019.

Lyse Elnett eide ved inngangen av året 100 prosent av aksjene i Lyse Sentralnett AS. I løpet av 2014 har selskapet solgt 50 prosent av aksjene til Stat- nett. Lyse Elnett AS eier fremdeles de resterende 50 prosent, men disse er omgjort til B-aksjer uten stemmerett. Statnett skal gjennomføre byggingen av ny 420 kV-linje fra Lysebotn til Nord-Jæren gjennom dette selskapet.


70 71

EBITDA infrastruktur og elnett

NØKKELTALL INFRASTRUKTUR OG ELNETT 2014 2013 2012 2011 2010

Antall nettkunder 137 901 134 846 132 590 130 000 127 000

Levert energi GWh 6 040 5 976 5 632 5 286 5 514

Nettkapital (NVE kapital) lagt til grunn i innteksrammen

MNOK 2 485 2 229 2 138 1 866 1 782

Målt effektivitet (NVE effektivitet) distribusjonsnett % 113,7 130,5 111,5 110,4 113,5

Målt effektivitet (NVE effektivitet) regional- og sentralnett

% 113,3 124,9 105,4 98,2 99,6

KILE-kostnad MNOK 11,96 13,04 8,70 9,02 11,69

EBITDA INFRASTRUKTUR OG ELNETT

2014 405 MNOK

2013 383 MNOK

2012 424 MNOK

2011 553 MNOK

2010 444 MNOK


137 901 STKANTALL NETTKUNDER


500

400

300

200

100

02010 2011 2012

MNOK

2013 2014

72 73

LNG-anlegget (Liquefied Natural Gas) i Risavika drives av selskapet Risavika LNG Production AS, som er heleid av Lyse. Tilknyttet anlegget driver det deleide selskapet Skangass en hel verdikjede med transport av LNG fram til terminalene hos sluttkundene.

FORRETNINGSOMRÅDE

LNG

I forretningsområdet LNG inngår det heleide produksjonsselskapet Risavika LNG Production AS og en

49 prosent eierandel i Skangas AS. LNG-virksomheten inkluderer for årets første fire måneder både LNG- produksjon og nedstrømsvirksomhet. Etter transak-sjonen med Gasum OY, som ble gjennomført i mai, inngår resultatet fra produksjonsselskapet Risavika LNG Production AS (heleid av Lyse) og 49 prosent andel av resultatet i nedstrømsselskapet Skangas AS.

LNG-virksomheten fortsetter den positive utviklingen. Det ble levert 286 000 tonn LNG til kunder i 2014, noe som tilsvarer en energimengde på 4,2 TWh. Leveransene har økt gjennom året ettersom Lysekil-terminalen i Sverige ble tatt i bruk i 2. halvår og leveransene til Preem-raffineriet startet. Det inne- bærer at produksjonskapasiteten på LNG-fabrikken nå er fullt utnyttet.

Skangass AS besluttet mot slutten av 2014 å bygge en mottaksterminal i Björneborg, Finland. Til denne terminalen vil selskapet motta betydelig investe-ringsstøtte fra den finske staten. Med Poori-terminalen og terminalene på Øra i Østfold og Lysekil i Sverige, samt muligheter for direkte skipsbunkring fra LNG-fabrikken i Risavika, har selskapet Skangass AS sikret seg en strategisk viktig markedsposisjon i det nordiske markedet.

Skangass AS er opptatt av å styre risikoen knyttet til salgsmarginen mellom fødegass og produsert LNG som selges i sluttbrukermarkedet. En overveiende andel av kundeporteføljen har samme indeksering som kjøpsavtalene for fødegass til LNG-anlegget.

Både fabrikken, terminaler og transportkapasiteten har hatt høy grad av driftsstabilitet.

Den resultatmessige utviklingen viser en fortsatt forbedring sammenlignet med 2014. Virksomhets-området har for Lyse bidratt med et driftsresultat på elleve millioner kroner og negativt resultat før skatt på 53 millioner kroner. Av dette utgjorde driftsresultatet fra Risavika LNG Production AS, som Lyse eier 100 prosent, 55 millioner kroner. For 2013 var driftsresultatet negativt med 86 millioner kroner og resultatet før skatt negativ med 191 millioner samlet for hele LNG-verdikjeden.


72 73

Produsert volum

NØKKELTALL LNG 2014 2013 2012

Produksjonskapasitet Tonn 300 000 300 000 300 000

Produsert volum Tonn 286 458 251 220 130 968

Bokført verdi mottaksterminaler og logistikkjede MNOK 0 1 143 568

Bokført verdi LNG anlegg MNOK 1 493 1 536 1 531

Bokført verdi tilknyttet selskap, Skangass AS MNOK 1 193 0 0

EBITDA LNG

2014 165 MNK

2013 7 MNK

2012 -85 MNOK

2011 -107 MNOK


286 458 TONNPRODUSERT VOLUM

-54 MNOKÅRSRESULTAT

300

250

150

50

02012

GWh

20142013

200

100

74 75

Lyse har gjennom sine hel- og deleide fiberselskaper etablert seg i rollen som den dominerende utfordreren til Telenor i privatmarkedet i Norge. Gjennom merkevaren Altibox leverer Lyse og andre partnere fiber helt hjem til kunden.

FORRETNINGSOMRÅDE

Telekom

T elekomvirksomheten består av den heleide digital-TV og internettleverandøren Altibox AS,

det heleide fiberselskapet Lyse Fiber AS, teknologi-selskapet Lyse IT AS, alarm- og sikkerhetsleveran- døren NorAlarm AS og investeringsselskapet Lyse Fiberinvest AS, som er eierselskap for de øvrige fiber- selskapene der Lyse har eierinteresser. Lyse Fiber- invest eier blant annet Viken Fiber AS (71 prosent), Bergen Fiber AS (85 prosent), og Signal Bredbånd AS som ble kjøpt i mai 2014 (100 prosent). Viken Fiber AS er etablert som felles kontrollert virksomhet sammen med Energiselskapet Buskerud.

Virksomhetsområdet Telekom hadde en omsetning på 2 158 millioner kroner i 2014. Inkluderes eierandelen i Viken Fiber AS blir omsetningen 2 546 millioner kroner i 2014 mot 2 010 millioner kroner i 2013, en økning på 27 prosent. Forretningsområdet oppnådde et positivt driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 607 millioner kroner. Inkluderes eieran-delen i Viken Fiber blir EBITDA 810 millioner kroner.

Virksomhetsområdet Telekom hadde i 2014 et underliggende driftsresultat på 338 millioner kroner, en økning på 82 millioner kroner sammenlignet med 2013. Økningen skyldes vekst, organisk og gjennom oppkjøp av eksisterende virksomhet. Inkluderes eierandelen i Viken Fiber AS blir underliggende driftsresultat for telekom-virksomheten 383 millioner kroner, en forbedring på 90 millioner kroner (30 prosent) sammenlignet med 2013.

Resultat før skatt for forretningsområdet ble 304 millioner kroner, mot 237 millioner kroner i 2013.

Resultatforbedringen skyldes i hovedsak økt antall kunder og reduksjon i driftskostnader per kunde som følge av løpende forbedringstiltak og effektivisering.

Investeringene innenfor Telekom utgjorde 767 millioner kroner i 2014, mot 312 millioner kroner i 2013. Investeringer for 2014 inkluderte oppkjøp av Signal Bredbånd AS, samt oppstart av virksomheten i Bergen Fiber AS.

Altibox AS og partnerskapet leverte 45 500 nye fiber- tilknytninger i 2014. Det er med disse totalt 364 000 kunder.


74 75

EBITDA Telekom

EBITDA TELEKOM

2014 607 MNOK

2013 522 MNOK

2012 533 MNOK

2011 391 MNOK

2010 258 MNOK


NØKKELTALL TELEKOM 2014 2013 2012 2011 2010

Sysselsatt kapital MNOK 3 317 2 668 2 889 2 874 2 342

EBITDA MNOK 607 522 533 391 258

EBITDA margin % 29,4 28,6 27,1 23,3 19,0

Bokført verdi driftsmidler og tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

MNOK 3 154 2 441 3 083 3 020 2 309

Antall kilometer fibernett KM 20 741 18 053 17 255 13 326 7 143

Antall aktive fiberkunder i Altibox partnerskapet 364 322 318 796 281 923 238 535 212 931

Antall aktive fiberkunder eiet av Lyse 188 958 152 742 117 453 104 298 75 961

Antall kunder TV 281 443 252 598 225 000 194 063 173 206

Antall solgte fiberkontrakter 386 341 338 481 300 009 265 855 233 518

364 322 STKANTALL AKTIVE FIBERKUNDER

I ALTIBOX PARTNERSKAPET


500

400

300

200

100

02010 2011 2012

MNOK

2013 2014

76 77

I perioden 1999-2014 har de 16 kommunene som er aksjonærer i Lyse fått utbetalt 8,6 milliarder kroner. Avkastningen kommer fra utbytte, renter og avdrag på ansvarlig lån. Pengene er utbetalt i henhold til den enkelte kommunes eierandel.

K onsernets evne til å betale utbytter samt renter og avdrag på det ansvarlige lånet, har vært styrets

overordnede rettesnor for investeringer og øvrige forretningsmessige disposisjoner. Ved etableringen av Lyse-konsernet ble det vektlagt å sikre langsiktige og forutsigbare utbetalinger til eierkommunene. Det helt sentrale virkemiddelet for å få dette til, var etablering av et ansvarlig lån på tre milliarder kroner hvor konsernet skulle betale renter og avdrag. Ved utgangen av 2014 er det ansvarlige lånet på 2,5 milli-arder kroner. Låneetableringen ble gjennomført ved nedsettelse av konsernets egenkapital. I henhold til de opprinnelige lånevilkårene ble det gitt ti års avdragsfrihet, og rentevilkårene ble satt til tre måneders NIBOR + to prosentpoeng. Det ned- betales over 30 år fra og med 2009 med årlige avdrag på 100 millioner kroner. I tillegg til renter og avdrag på eierlånene har Lyse utdelt årlige utbytter som har ligget på et nivå tilsvarende 60 prosent av konsernets årsresultat etter skatt. Årlige eierutbetalinger har som det fremgår av figuren på neste side, ligget mellom 320 millioner og 698 millioner kroner etter konsernetableringen i 1999. Akkumulert utgjør eier- utbetalingen 8,2 milliarder kroner ved utgangen av 2014 – og med utbytte vil 8,6 milliarder være utbetalt pr. april 2014. UTBYTTEPOLITIKKUtbyttepolitikken springer ut av eiernes vedtatte strategi for eierskapet, nemlig at det skal være industrielt og langsiktig. Eierne har lagt vekt på stabilitet og forutsigbarhet knyttet til utbyttene. Et ledd i strategien for å sikre langsiktig stabilitet

har vært å etablere nye forretningsområder for på sikt å styrke inntjeningsgrunnlaget. Basert på aksjonæravtalen legges det opp til å distribuereet utbytte til eierne på 60 prosent av konsernets resultat. Styret har overfor bedrifts- og generalfor-samling foreslått å betale både mer og mindre enn 60 prosent i utbytte, noe som har ført til en utjevning av utbyttene over tid. Styret legger gjennom dialog med representanter fra aksjonærene – typisk ord- førere og rådmenn – fram formodninger om hvilke utbyttenivåer som kan forventes de nærmeste årene. Indikasjonene skal bidra til å øke presisjonsnivået i de handlings-og økonomiplaner som eierkommunene utarbeider.

Styret foreslår at det utbetales 432 millioner kroner i utbytte til de 16 eierkommunene. I 2014 mottok kommunene dessuten 100 millioner kroner i avdrag og 91 millioner kroner i renter på ansvarlig lån. Konsernet utbetaler dermed 623 millioner til eier-kommune basert på driftsåret 2014. Hvor mye som et utbetalt til den enkelte kommune vises øverst på neste side.

AVKASTNING 1999-2014

8,6 milliarder kroner utbetalt til eierne


76 77

Eierutbetalinger

Utbytte

Renter ansvarlig lån

Avdrag ansvarlig lån

Stavanger kommune272 244 534

Sandnes kommune121 742 101

Sola kommune54 485 060

Time kommune36 352 462

Klepp kommune26 360 521

Hå kommune23 592 947

Randaberg kommune20 438 910

Eigersund kommune18 394 396

Strand kommune15 782 653

Rennesøy kommune7 168 267

Hjelmeland kommune6 195 876

Gjesdal kommune5 815 646

Finnøy kommune5 666 047

Lund kommune4 444 325

Bjerkreim kommune3 191 437

Kvitsøy kommune1 452 353

Utbetalinger for 2014 i kroner

500

400

300

200

100

01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

MNOK

600

700

2014

78 79

I perioden 1999–2014 har Lyse betalt 8,6 milliarder kroner i skatt. For inntekståret 2014 betaler Lyse

732 millioner kroner i skatter og avgifter.

For annen virksomhet betaler Lyse normal bedrifts-skatt på 27 prosent og eventuell eiendomsskatt, men for vannkraft er satsen over det dobbelte. Over 60 prosent av inntektene fra vannkraft går til skatter og avgifter.

For inntekt knyttet til produksjon og avgifter av vannkraft er det i tillegg til vanlige skatteregler flere særregler om skatt. Lyse må for inntektene fra vannkraft betale grunnrenteskatt, naturressurs-skatt og konsesjonsavgifter. Bakgrunnen for sær- reglene er rollen vannkraft har i norsk el-forsyning og økonomi.

Her er en kort beskrivelse av de forskjellige typer skatter og avgifter som pålegges kraftbransjen:

GRUNNRENTEBESKATNINGEiere av kraftverk skal svare skatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt. Grunnrente- skatten utgjør 31 prosent av grunnrenteinntekten, og kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 27 prosent slik at kraftverksinntekt totalt skatt- legges med 58 prosent. Grunnrenteskatten skal skattlegge den meravkastning som den begrensede mengden vannfall gir opphav til.

Grunnrenteskatt er en delvis overskuddsuavhengig skatt. Den beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks produksjon, time for time, multiplisert

med spotprisen i tilhørende time. Leveranser av konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over syv år prises til faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med driftskostnader knyttet til kraftproduksjonen, avskrivinger og en beregnet friinntekt før man kommer fram til skatte-grunnlaget. Fradraget for friinntekt er ment for å skjerme normal avkastning mot grunnrenteskatt.

NATURRESSURSSKATTEier av kraftverk skal svare naturressursskatt til de kommuner og fylkeskommuner som er tilordnet kraftanleggsformuen. Naturressursskatten er således ikke en ordinær inntektsskatt og tar sikte på å sikre kommuner og fylker hvor kraftanlegget ligger en fast og forutsigbar andel av de totale skatter.

Naturressursskatt fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon for inntektsåret og de seks foregående år. Naturres-sursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,1 øre pr. kilowattime, mens naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr. kilowattime.

Naturressursskatt kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, og ikke utlignet naturressurs-skatt kan fremføres med renter.

KONSESJONSAVGIFTKonsesjonsavgiften bestemmes i forbindelse med utbyggingen av et vassdrag og skal gi en kompensa-sjon for skade og gi tilbake noe av utbyttet fra virksomheten. Konsesjonsavgiften utgjør i gjennomsnitt

Lyse-konsernet er en av de største skatte-betalerne i Rogaland. Hovedårsaken er høyt skattenivå for vannkraft.

SKATT 1999-2014

8,6 milliarder kroner betalt i skatt


78 79

ca. 0,6 øre/kWh. Om lag 80 prosent av dette tilfaller vertskommunen, resten går til staten.

KONSESJONSKRAFTEiere av større vannkraftverk plikter å levere inntil 10 prosent av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Kraften skal

leveres til en selvkostpris, som fastsettes etter detaljerte regler. Tallene for konsesjonskraft er ikke inkludert i skatteoversikten nedenfor. Skatten, og da spesielt grunnrenteskatten, varierer i takt med mengden kraft som blir produsert det enkelte år. Skatten vil også variere fra år til år i takt med kraftprisen. Dette forklarer svingningene i grafen.

Lyse betaler 60 prosent i skatter og avgifter for vann-kraftproduksjonen i 2014.

Betalte skatter i perioden 1999–2014

400

200

01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

MNOK

600

800

2014

80 81

Lyse sysselsetter over tusen personer. Utvikling av nye forretningsområder har bidratt til en jevn vekst i antall ansatte siden konsernet ble etablert i 1999.

Tusen ansatte på 1-2-3

TURNOVER

ANSATTE

KVINNEANDEL I PROSENTER

Alle ansatte 1999 Alle ansatte 2014

21,8

78,2

26

74

Konsernledelsen Konsernstyret

25

73,52

5050

8

6

4

2

02013 2014

Prosent10

1073personer er ansatte hos Lyse

174ansettelser i løpet av året.

SYKEFRAVÆR

3 %Sykefraværet i konsernet har også i 2014 hatt en positiv utvikling og endte på 3,09 prosent mot 3,30 prosent året før. Det var i løpet av 2014 to skader som medførte sykefravær, med til sammen 6 dager. I 2013 var det seks skader som medførte sykefravær i til sammen 70 dager.

1000jobbintervjuer for å finne de rette kandidatene.


80 81

VEKST ANSATTE/KVINNEANDEL

Kvinne Mann

800

640

480

320

160

01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2019 2010 2011 2012 2013 2014

2014

Kvinner 279

Menn 794

Kvinneandel 26 %

1999

Kvinner 116

Menn 415

Kvinneandel 21,8 %

8282

Ansvarlig utgiver: Lyse AS

Redaktør:Herbjørn Tjeltveit

Design og produksjon: Ivar Oftedal og Muskat Design

Foto: Egon Gade (omslag, s. 2-3,8,10,11,14, 36, 54-55,57 og 82-83) Elisabeth Tønnessen (s. 5 og 42)Lars Rasdal (s. 10) Scangass AS (s. 11)Asbjørn Jensen (s. 11)Espens Schiagar (s. 11, 50 og 51) Espen Mills (s. 18) Smartly (s. 12 og 20–21) Fredrik Ringe (s. 11, 24 og 46)Eekhoff Picture Lab/Getty Images (s. 26-27) Anne Lise Norheim (s. 29)iStock (s. 31,35,38 og 60)Hey Ho Let’s Go (s. 41)Espen Gees/Fjordline (s. 59) Emilie Ashley (s. 79)

Illustrasjoner: Bodil M. Stapnes

Trykk: Spesialtrykk AS

8282

www.lysekonsern.no

Documents

24/7/365 – Samfunns- og årsrapport 2014 – LYSE