Når tekst og bilde forteller sammen

Om Snill (2002), Kant (2005), Det hjertet husker (2009) og Den danske dikteren (2007)

 

Å skrive en bok – det er det mest merkelige og magiske jeg vet. Bilder og tanker renner ned i hånden og blir til små, svarte prikker og streker! Bokstaver kaller vi dem. Og disse sitter leseren siden helt alvorlig og stirrer på – og prøver å oversette tilbake til tanker og bilder. For det er først silt gjennom øyet og i vårt eget hode at bokstavene blir til noe annet enn muselort på hvitt papir. Derfor: For at det skal bli en god bok, trengs det ikke bare en god forfatter, det trengs også en god og meddiktende leser.

(Tor Åge Bringsværd 2000)

Hva slags barnelitteratur har vi?Når vi deler bøkene inn etter alderen

på leseren, er det vanlig å bruke følgende kategorier: Pekebøker Enkle småbarnsfortellinger Bildebøker Barnebøker Ungdomsbøker

Barnelitteratur vs. Voksenlitteratur generelt kortere setninger mindre kompleks syntaks mer avgrenset ordforråd enklere fortellerstruktur mindre persongalleri enklere kronologi

Men hva er enkelt? Er tekstene vi leser enkle? Eller gir de bare et tilsynelatende inntrykk av å være enkle?

Hva er en bildebok? Noen innledende refleksjoner En bildebok er en flat sak for unger – med mye

bilder og lite tekst. En hybridsjanger – to kunstarter i én sjanger. Bildeboken er en multimodal tekstform, det vil

si en tekstform som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem.

Både tekst og bilde bør være betydningsbærende.

Summen av samspillet mellom tekst og bilde kaller vi ikonoteksten.

Hva er en bildebok? Forslag til definisjon En bildebok er en bok med ett eller flere

bilder på hvert sideoppslag (dobbeltside), oftest kombinert med tekst; i dagligtalen ofte forbundet med barnebøker.

Det særegne med bildeboken er dermed samspillet mellom tekst og bilde. Det er i møtet mellom disse to komponentene at bildebokens estetikk blir skapt.

Det er altså en likevekt mellom tekst og bilde. 

Når barn leser bildebøker Bildebøker er en viktig inngangsport

til litteraturen generelt. Bildebøker kombinerer ulike

modaliteter (uttrykksformer) og appellerer derfor kanskje lettere til flere sanser.

De er ofte gode å lese høyt. De har ikke klare forbilder i

voksenlitteraturen (eller har de det?)

For Lussi gjør alt som hun skal

Om Gro Dahle og Svein Nyhus’ Snill (2002)

Gro Dahle og Svein Nyhus’ Snill (2002)

Gro Dahle vil ”synliggjøre forbindelser mellom ting vi er kjent med, på en måte vi ikke har sett før. Fortelle frem verden på en litt ny måte – dét er prosjektet.”

*”Diktet er tross alt språkets fremste forskningsstasjon.”

(Gro Dahle)

TematikkBildebøkene Bak Mumme bor Moni (2000), Sinna mann (2003) og Snill (2002) utgjør en slags trilogi bestående av psykologiske og pedagogiske bøker som tematiserer indre psykologiske prosesser og bearbeidinger.

TematikkDahle skriver ofte om grunnleggende

følelser som kjærlighet, sjalusi, aggresjon og redsel, om å være snill og å kjenne seg usynlig

Innfallsvinkelen er konkret og hverdagslig, men tekstene har alltid flere lag, og de er skrevet med ulikt temperament

TenkepauseSnill gir en ny og moderne versjon av fortellingen om det usynlige barnet. Tematisk dreier det seg om frigjøring og å bli synliggjort. Er dette fremdeles en viktig tematikk? Hvorfor? Hvorfor ikke? Må virkelig jenter rope for å bli hørt?

Reisen som motivBarnebøker har ofte en grunnleggende struktur:Hjemme – ute – hjemme

Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever noe på veien og vender så hjem. Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og Peer Gynt av Henrik Ibsen.

På sengekanten

Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005)

Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005)Bokens mangetydige tittel: Verdensrommets uforståelige

uendelighet. Grensene for vår fatteevne. Den tyske erkjennelsesfilosofen

Immanuel Kant (1724-1804) Og en kant…

TenkepauseSpørsmålet om hvorvidt Kant er en farlig bok er blitt stilt: Er det en bok som utgjør en trussel mot den vanlige oppfatningen av hva som kan skapes for barn? Eller er den en trussel for et voksent autoritært system som helst ikke ser barn som reflekterende subjekt?

Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005) Hva kan vi vite? Hva er virkelig? Hva betyr det å være? Hva er virkelighet?

Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005)Kant er Dialogisk Essayistisk Filosoferende

Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005)

Hvordan opplever du boka Kant? Ta for eksempel utgangpunkt i hva du mener om:

1. hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Kristoffer.

2. hvordan bilde og skriftlig tekst i boken fungerer sammen.

3. hvordan relasjonen barn/voksen fremstilles i boka.4. hvordan du tror ulike barn vil oppleve boken, og om det

er noe som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boken for enkelte barn.

Memento mori

Om Bjørn Sortland og Hilde Kramers Det hjertet husker

(2009)

Presentasjon Bjørn Sortland Hilde Kramer

Frida Kahlo (1907-1954)

Ambivalens –noe trist og noe fint

”En svart steinfigur ser på meg. Den er skummel og snill på samme tid. På veggen henger en trist, blodrød Judas-maske.”

*”- Mener du virkelig at det er noe fint og trist med alt?”

Frida og Leonarda Frida Kahlo er en hovedfigur i bildeboken Samtalen mellom Frida og Leonarda er motoren i fortellingen Frida fungerer nærmest som en sjelesørger Samtalen er en viktig barnelitterær sjanger

(samtalelitteratur) Les mer om dette på s. 18 og 50 i boken til Mjør og Birkeland

Den voksne som en autoritet i samtalen (som sitter med svarene og løsningen) og barnet som den som stiller alle de naive spørsmålene.

Men det er også eksempler på litterære, utforskende samtaler mellom voksne og barn (Kant).

Svært mange barnebøker er blitt til i et samspill mellom forfatteren og egne barn.

Mellom pedagogikk og estetikk Egenverdi og autonomi Opplevelse Estetikk Nytteaspekt

Den doble stemmen Zohar Shavits teori om ”teksters ambivalente

status” eller den ”doble stemmen” i barnebøkene fra boken Poetics of Childrens Literature (1986).

Den ambivalente barneboken er en bok som oppfattes som givende for både barne- og voksenleseren.

Eksempler på ”all-alder-litteratur” eller ”barnebøker for voksne”: H. C. Andersen, Lewis Carroll, A. A. Milne, A. Exupéry og M. Ende.

Fakta og fiksjon – dikt og virkelighet

”Da jeg var barn fikk jeg polio, da jeg var atten kræsjet trikken jeg satt i med en lastebil. Etter det har kroppen min og jeg ikke alltid vært venner. Det er trist å ligge her, det fine er at jeg har mye tid til å male.”

Fakta og fiksjon – dikt og virkelighet

”Det er trist at mamma ikke likte Diego som jeg giftet meg med. Hun syntes han var for gammel, og at han hadde skumle meninger. Diego er svær, jeg er så liten. Det var trist når vi gikk fra hverandre. Mamma kalte oss elefanten og dua. Vi ble venner igjen. Det er fint at vi er sammen nå.”

Fakta og fiksjon – dikt og virkelighet

”Det er fint med kattene, apene og papegøyene mine. Dyr har hemmeligheter vi aldri forstår, akkurat som barn. Det triste er at de ikke er barn, jeg ville så gjerne hatt barn, men alle barna jeg har hatt i magen er døde.”

*”Diego liker meg best i Tehuana-kjolen. Men da vi gikk fra hverandre, klippet jeg håret kort og gikk i dress.”

«Du må ikke tråkke på streken!»Overtro, tvangstanker og selvpålagte ritualer Å håndtere en krise

Leonardas krise og Frida Kahlos krise

Illustrasjonene Laget digitalt Collager En metalek med ikoniske bilder

Oversikten bakerst i boken Hvert oppslag sin grunnfarge

Blått – okergult - rødt Noen detaljer som fremheves i hvert

oppslag

Tematikk -Memento mori

Det hjertet husker er en bok Døden Sorg Møte mellom menneske Livet

Fra film til bok

Om Torill Koves Den danske dikteren (2007)

Torill Koves Den danske dikteren (2007)

Den danske dikteren er bokversjonen av Torill Koves Oscarvinnende animasjonsfilm.Boken er en morsom lek med intertekstuelle overlappinger og kryssklippinger mellom Kristin Lavransdatter og Ingeborgs liv.

Reisen som motivBarnebøker har ofte en grunnleggende struktur:Hjemme – ute – hjemme

Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever noe på veien og vender så hjem. Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og Peer Gynt av Henrik Ibsen.

Forholdet mellom tekst og bilde (2012-utgaven) Ikonotekstprinsipp

Forankring: Det samme meningsinnholdet uttrykkes gjennom to modaliteter.

Avløsing: Ord og bilde avløser eller utfyller hverandre

Ikonoteksten er én, fortellingen er én, men ord og bilde har ansvar for ulik type informasjon

Forholdet mellom tekst og bilde (2006-utgaven) Det symmetriske

ikonotekstprinsippet (Gjentakelsesfunksjon)

Det komplementære ikonotekstprinsippet (Utfyllende funksjon)

Det tolkende ikonotekstprinsippet (Fortellerfunksjon)

TenkepauseKan bøker være farlig? Farlige for barn? For forfattere? Er det for eksempel greit å skrive barnebøker om demoner og djevelen? Bør kanskje noen bøker utstyres med en ”varseltrekant ”(jmf. debatten omkring Rune Belsviks siste bok Tjuven og foreningen Les! sin distribusjon av Den andre siden til alle landets ungdomsskoleelever).

Farlige bøker? Jon Demon (2007) av Reidar Kjelsen Sinne mann (2003) av Gro Dahle og Svein

Nyhus Gordon blir uteligger (2006) av Markus

Midré Tjuven (2008) av Rune Belsvik Kurtby (2008) av Erlend Loe Albert Åberg og soldatpappaen (2006) av

Gunilla Bergström

Formidlerens rolle i lesingen av bildebøker I en barnehage- eller skolehverdag er det mange

rammefaktorer som spiller inn når man skal lese. Det er viktig å gi barneleseren en reell lesning

bildeboka. Hvordan? Man må være en forberedt høytleser. Barneleseren bør kunne få oppleve boken som

en estetisk helhet . Barneleseren bør inviteres til å være en

meddikter. Den fysiske blaingen i boken er en viktig del av

leseopplevelsen og bildebokens dramaturgi.

Den moderne bildebokenLesestopp med spørsmål til

ikonoteksten: Hva legger du merke til i bildet? Hva tenker du at det betyr? Hva legger du merke til i teksten? Hva tenker du at det betyr?Man kan for eksempel bruke en todelt

logg til hvert oppslag i boken.

Noen sentrale begreper (Mjør og Birkeland 2012-utgaven) Fra kap. 4 i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar Multimodal/sammensatt tekst Oppslag Ikonotekst

Forankring Avløsing

Paratekst Visuell mening i bildeboka

Bildeutsnitt Perspektiv som synsvinkel Bildesitat

Les om Snill på s. 82-84