Eldre er sjelden bare gamleGeriatri: Moderne eldremedisin side 16

Pasienter i bevegelseside 8

Pårørende – problem eller ressurs?side 18

HELSE0 2 / 2 0 0 5 - Å r g a n g 4 - E t m a g a s i n f r a H E L S E M I D T - N O R G E0 2 / 2 0 0 5 - Å r g a n g 4 - E t m a g a s i n f r a H E L S E M I D T - N O R G E

2

L E D E R :

3

HELSE – Et magasin fra Helse Midt-Norge

Utgiver: Helse Midt-Norge RHF, Strandv. 1, 7500 STJØRDAL – Telefon: (047) 74 83 99 00 – Telefaks: (047) 74 83 99 01 • www.helse-midt.no • Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Synnøve Farstad • Tekst og utforming: Bennett AS

Illustrasjon: Ella K. Okstad • Trykk: TrykkPartner AS • Opplag: 14 000.

Livslang læring er en forutsetning bådefor organisasjon og enkelindivid i enverden der tilgangen ny kunnskap økerraskt. Ikke minst gjelder dette innenformedisin og helserelatert virksomhet. Vi opplever at kunnskap går ut på dato– ikke nødvendigvis fordi den viste seg å være gal, men fordi ny erkjennelse oginnsikt gir oss bedre metoder og løs-ninger.

Skal vi skape en lærende organisasjonstimulere til kontinuerlig kunnskaps-vekst, er det ikke nok å satse på forsk-ning, innovasjon og utvikling. Dette erbakgrunnen for at vi i Helse Midt-Norgeforsøker å etablere en organisatoriskforankring for videre- og etterutdanning.Ett av tiltakene er Helseakademiet.Programmet vårt for lederutvikling somnå er inne i sitt tredje år, inngår i dette.Simulatormiljøene som er skapt iÅlesund og Trondheim og program-mene for helseøkonomi, prosjektledelseog e-læring er andre tiltak som bådebygger kultur og gir mulighet forkompetansebygging.

Læringsmiljøet skal bygge både gjennomfysiske steder, arenaer der menneskerkan møtes og gjennom virtuelle møte-steder – skapt gjennom vår satsing påinformasjons- og kommunikasjonstekno-logi. Vi skal få nye muligheter til å delekunnskap og tilegne oss ny kunnskap.

Sammen med de andre helseregionene iNorge har vi etablert Helsebiblioteket påweb. Her skal våre ansatte få tilgang tilflere medisinske databaser. I Midt-Norgeer vi i ferd med å bygge en felles virk-somhetsportal der vi både får nye måterå samarbeide på og mulighet til åsamordne og effektivisere drift oginformasjonsflyten.

De 14-15.000 velutdannede ansatte ivåre helseforetak skal være i stand til åmøte en helseverden der kunnskapforandres i raskt tempo. Dette er nød-vendig for at vi skal kunne sikre godkvalitet i vårt behandlingstilbud og værepå lag med pasienten. Kvalitet er ikke etstatisk begrep i vår verden. Kvalitet erdynamisk og krever at vi kontinuerligevaluerer og oppdaterer våre mål ogvårt fokus. Kvalitet betyr å følge og til-passe seg utviklingen av ny kunnskap.

Et eksempel på hvordan vi kan tilnæreoss dette, er det nye universitetssyke-huset som bygges i Trondheim. Herintegreres forskning, utdanning ogbehandling. Det er et uttrykk forhvordan vi i framtida skal knytterutvikling av medisinsk kunnskap tilfagets utøvelse. De erfaringene vi gjøross ved universitetssykehuset måkomme hele regionen til gode. Vårefelles IT-løsninger skal bidra til dette.

Tiltakene som allerede er iverksatt ogde som kommer er helt nødvendig for åsikre oss framtidig kvalitet, men minerfaring er at helsearbeidere også stillerseg særdeles positiv til ny kunnskap oglæring. Derfor tror jeg at vi vil få enpositiv effekt på arbeidsmiljøet fram-over. Tilbakemeldingene fra program-met for lederutvikling er en god peke-pinn på at vi sammen er i ferd med åbygge en felles forståelse for oppgaven.

Kanskje vi til og med kan gå til verketmed smittende entusiasme?

Et levende akademi

Paul Hellandsvikadm. dir.

4

Sissel Benneche Osvold, journalistog spaltist i Dagbladet, MichaelSetsaas, privatpraktiserende spesia-

list i psykiatri, leder i NorskJournalistlag Ann – Magrit Austenå ogMarit Kristine Bugten fraLandsforeningen for pårørende innenforpsykiatrien (LPP), møtes til debatt:

– Har pårørende for liten makt når de

mener systemet svikter? Hva kan gjøres

for å bedre deres virkemidler?

Osvold:

– Pårørende har i praksis liten makt,men helselovgivningen gir dem rettig-heter. Eksempelvis harPasientrettighetsloven, kapittel 3, ommedvirkning og informasjon, en rekkeparagrafer som også ivaretar hensynettil de pårørende. Jeg får mange henven-delser fra pasienter, pårørende og psy-kiatriske sykepleiere som kan fortelleom varierende praksis på ulike institusjoner. Hovedbudskapet er at for-eldre og ektefeller i høy grad holdesutenfor og sitter igjen med en vondfølelse av at behandlerne mener de erårsaken til sykdommen og derfor børholde seg unna. Likevel skrives somkjent flertallet av de innlagte i psykia-trien ut til sine ektefeller, samboere ogforeldre. Forbedringspotensialet erenormt. Det handler både om å lovfesterettigheter, om kontrollkomiteenesaktive medvirkning, men ikke minst om

profesjonen som må bli mindre autori-tær og heller samarbeide med alle godekrefter. Pårørende er en viktig medspillersom ikke kan lukkes ute.

Setsaas:

– Hvilken makt pårørende skal ha vilvel alltid være gjenstand for uenighet.Det ligger nok i psykiatriens natur atnoen pårørende alltid vil være misfor-nøyd og ha en opplevelse av at de ikkekommer til orde – at de ikke blir hørtog ikke blir tatt på alvor. Noen gangerer dette åpenbart berettiget, andreganger mindre berettiget. Men jeg trorde eksisterende ordninger med pasient-ombud, Helsetilsyn og gjeldende lov-verk egentlig bør være tilstrekkelig for åivareta de pårørendes interesser i dette.

Austenå:

– Pårørende opplever nok selv at destår maktesløse når de "faller mellomstoler" og det samlede hjelpeapparatetsvikter. Sett utenfra virker det som omdet opplagt er behov for en koordine-rende offentlig instans som kan biståpårørende og til dels ta over det sommange i dag opplever som hjelpeløsvandring mellom fastlege, psykiatriskeinstitusjoner og politi. At det ikke ermulig å koordinere dette bedre, meddagens store offentlige budsjetter ogdatateknologi, er vanskelig å forstå,både for pårørende og medier.

Bugten:

– Som enkeltstående pårørende opp-lever vi en maktesløshet overfor etsystem som vi ikke kjenner, et systemsom er uoversiktlig, fragmentert og istadig endring. Vi i LPP Trøndelagsnakker ofte om at det psykiske helse-vernet ligner en smultring, med mangegode tilbud og tjenester spredt rundtomkring. Men hullet i midten er ofte detsom først møter deg, og det tar sin tidfør du får øye på ringen rundt. Virke-middelet er som i alle andre sektorer isamfunnet; koordinering, kunnskap ogsamarbeid, og her synes jeg at det nåskjer en gledelig utvikling både statligog kommunalt.

– Er "pårørendeoppslag" i media sosial-

pornografi eller vesentlig formidling?

Osvold:

– Det kommer an på oppslagets karak-ter, vinkling og utforming. I hovedsaker såkalte pårørendeoppslag, og nåsnakker jeg om psykiatrien, mer fra-værende i mediene enn de er en jour-nalistisk sjanger. Både pårørende ogpasienter kvier seg av naturlige grunnertil å kontakte media for å snakke omkonflikter i forbindelse med behandlingi psykiatriske institusjoner. Det er formange hensyn å ta i forhold til nabolag,arbeidsplass og andre som trolig vilstille seg fordomsfulle til menneskermed psykiske lidelser.

Psykisk syke og pårørende ser noen ganger grunn til å kontakte media. Tragiske hendelser har ved flere

anledninger satt dagsorden for det offentlige ordskiftet om vårt psykiske helsevern. Medias kritiske

søkelys er nødvendig, men er media kritiske nok til sin egen håndtering av slike følsomme tema?

Sosialpornografi eller ærligformidling?

›

Debatt

5

6

Vi er ikke kommet lenger enn at psy-kiske lidelser stigmatiserer pasientenepå en måte som gir behandlerne megetstor makt nettopp fordi pårørende vilunngå å vekke oppmerksomhet ioffentligheten. Pasientene på sin sidevurderes heller ikke som likeverdigepartnere i den offentlige samtalen. Daer det ikke rart at det ofte først er nårpasienten har tatt livet sitt at de pårø-rende våger å kontakte mediene.

Setsaas:

– Jeg oppfatter en del slike oppslag somåpenbart sosialpornografiske, unyan-serte og med en skjult agenda! Vi har joproblemer med å besvare slike oppslagav hensyn til pasienten(e) og taushets-plikt. Men dette må for all del ikke for-hindre en åpen debatt om innhold ogform i dagens tilbud innen psykiatrien!

Austenå:

– Pårørendeoppslag kan være beggedeler. De aller fleste journalister somlager pårørendeoppslag, gjør det ut fraen vurdering av at det er for ille at noenikke får den hjelpen de trenger og at idet minste mediene må tale deres sak.Men dette er krevende stoffområder.Som journalist kan det være vanskelig åbalansere følelsesladet informasjon frapårørende i krise med den ofte knappeinformasjon det er mulig å få fra dettaushetsplikt-belagte hjelpeapparatet.Manglende informasjonskultur i hjelpe-apparatet gjør journalistikken dårligereog bidrar til unødvendig eksponeringav pårørende i krise.

Bugten:

– Enkeltskjebner er med på å belysemangler i tjenestene, og det er viktig. Oppslagene kunne inneholdt flerefaktaopplysninger om de eksaktetjenestetilbudene og hvorfor de ikkefungerer i de gitte situasjoner. Dette girgod læring.

– Står media på den svakes side, eller

bidrar sensasjonsjournalistikk til stig-

matisering og en undergraving av åpen-

het rundt psykisk helsevern – slik at de

”brysomme” gjemmes bort?

“– Personer som tilhører det

systemet vi kritiserer, eller som

får søkelyset på seg, tilhører

forhåpentligvis et system som

har strategier for hvordan man

takler offentlighet. Hvis ikke bør

dette være førsteprioritet.”

Sissel Benneche Osvold, journalist og spaltist i Dagbladet

“– Vi har jo problemer med å

besvare pårørendeoppslag i

media av hensyn til pasienten(e)

og taushetsplikt. Men dette må

for all del ikke forhindre en åpen

debatt om innhold og form i

dagens tilbud innen psykiatrien!”

Michael Setsaas, privatpraktiserende spesialist i psykiatri

›

7

Debatt

Osvold:

– Jeg vet ikke på hvilken side medienestår til enhver tid. Dagbladets utgangs-punkt er å belyse viktige samfunnsfor-hold når vi velger å drive journalistikkrundt svake gruppers forhold.Hensikten er å frambringe fakta, og der-som vi finner kritikkverdige forholdsom rammer svake pasientgrupper, erdet vår oppgave å gi offentligheteninnsyn i disse og stille de ansvarlige tilansvar. Det er min erfaring at vi ankla-ges for å drive såkalt sensasjonsjourna-listikk hver gang vi finner noen ansvar-lige. Derfor er tonen i slike reportasjerviktig for å unngå at partene forsvinnerned i skyttergraven. På den annen sidegjelder dette ofte en konkret interesse-motsetning som ikke kan kamufleres.Vår oppgave er faktisk ubehagelig forden som sitter med ansvaret når vi kanpåvise feil. Og sånn må det være.

Setsaas:

– Min erfaring er stort sett at journalis-tene og mediene har en genuin inter-esse av å avdekke kritikkverdige for-hold, og å tale den svakes sak.Problemet er imidlertid at kildekritikkenog dybdearbeidet i saken av og til er forunyansert og ufaglig! Det triste i dette erat noen slike oppslag slår veldig tilbakepå pasienten eller pårørende og blirvanskelig å leve med videre!

Austenå:

– Journalister og mediene skal stå på desvakes side. Dette er en plikt vi har ifølge Vær Varsom-plakaten. Men jour-nalister kan gjøre feil, både i vurde-ringer og faktagjengivelse.Sensasjonsjournalistikk, i form av utnyt-ting av enkeltmenneskers situasjon ogfølelser, svekker først og fremst medi-enes omdømme og den enkeltes sak,fordi slik journalistikk kan befeste for-dommer i offentligheten. Jeg tror imid-lertid at alle former for omtale av psykiskhelsevern samlet og på sikt bidrar til øktdebatt – og dermed forhåpentligvisstørre åpenhet. Økt åpenhet gjør detvanskeligere å gjemme bort saker.

Bugten:

– Det spørs hvilke media det er snakkom. Journalistikken preges nok av enholdning som går ut på å ivareta de”svakes side” men researchen på hvadet offentlige kan og skal stille oppmed, kunne som sagt vært bedre.

– Hvordan kan vi unngå at mediafokuset

legger stein til byrden for mennesker i

en vanskelig livssituasjon?

Osvold:

– I den grad det er fokuset på pasien-tene som føles plagsomt for pasienteneller pårørende, er det medias oppgaveå sørge for at disse parter skjermes.Som regel er det pasient eller pårørendesom tar kontakt. Da gjelder det å vur-dere om vedkommende tåler offentlig-heten. Svært ofte finner vi ut at det gjørde ikke, og lar følgelig være å kjøresaken. Såkalte whistle-blowers er kildervi ifølge våre egne retningslinjer kanskjule helt. Personer som tilhører detsystemet vi kritiserer, eller som fårsøkelyset på seg, tilhører forhåpentligviset system som har strategier for hvordanman takler offentlighet. Hvis ikke børdette være førsteprioritet. De måbenytte seg av sin rett til å agere, sinuttalerett og tilsvarsrett. Det er et stortansvar å arbeide med pasienter i helse-vesenet. Som det er et stort ansvar formediene å bedrive systemkritikk somkan komme til å ramme enkeltpersoner.Begge profesjoner bør derfor gå tiljobben med faglig ansvarlighet ogempati.

“– Vi i LPP Trøndelag snakker ofte om at det

psykiske helsevernet ligner en smultring, med

mange gode tilbud og tjenester spredt rundt

omkring. Men hullet i midten er ofte det som

først møter deg, og det tar sin tid før du får

øye på ringen rundt.”

Marit Kristine Bugten, Landsforeningen for pårørende innenfor psykiatrien

Setsaas:

– Dette kan unngås med en større gradav åpenhet med samfunnet rundt oss, ogat vi ser på de pårørende som en viktigresurs. Samarbeidet må bedres. Det trorjeg er det viktigste. Men det går jo an åha et godt samarbeid med mediene også– i stedet for å gjemme seg når det blirfor vanskelig! Av og til er situasjonenvanskelig, og ting kunne ha vært gjortannerledes; det ligger i fagets natur!

Austenå:

– Ved i mindre grad å eksponerefølelser i stedet for fakta. Skal medienebli bedre på dette, må ansatte i helse-institusjoner, kommunalt hjelpeapparatog politi utvikle en bedre, og helst enfelles kultur for hvordan det informeresi slike saker. Mer informasjon gir bedrebakgrunn for redaksjonelle vurderingerog vil samlet gi bedre journalistikk ogen varsommere håndtering av bådesyke og pårørende.Her trengs det møteplasser mellommediefolk og folk som jobber innenprimærhelsetjeneste, psykisk helsevernog politi.

Bugten:

– Her bør man være varsom med å tainn stoff som ikke er fordøyd. Media bør ikke være for snare med åformidle tema om svikt i det psykiskehelsevern basert på opplysninger framennesker som nylig har fått vite at deer blitt pårørende til en person som harfått en alvorlig psykisk lidelse.

“– Manglende informasjonskultur i hjelpe-

apparatet gjør journalistikken dårligere og

bidrar til unødvendig eksponering av

pårørende i krise”

Ann-Magrit Austenå, leder i Norsk Journalistlag

8

Ronny Jørgenvåg er seniorrådgiverved Sintef Helse. Han vil trekkefram to tydelige trekk i pasient-

strømmene.

– Det første er sentralisering, og da sær-lig til St. Olavs Hospital og sykehuset iÅlesund. Vi ser videre at det er en klarøkning i bruken av private aktører.

Etter at bakgrunnsnotatet ble kjent hardet vært flere saker i media som harbeskrevet ”pasientflukt” fra ulike syke-hus. Jørgenvåg vil ikke være med på enslik ordbruk.

– Vi vet svært lite om hvorfor pasient-strømmene er som de er. Det er sann-synligvis flere forhold som kan forklarefenomenet.

Jørgenvåg ser for seg to mulige forkla-ringsmodeller på fenomenet – en struk-turell og en individuell.

Strukturelle forhold

Den strukturelle forklaringsmodellenhandler om forhold i sykehusstrukturenog dagens funksjonsfordeling. Han trek-ker fram Helse Midt-Norges krafttakmot lange ventelister og -tider som eteksempel.

– I et slikt ”skippertak” blir kapasitetenhele tiden vurdert nøye, og pasienterblir forflyttet for å utnytte kapasitetenbest mulig. Det kan gi pasientstrømmersom i statistikken framstår som ”flukt”,men som i realiteten er et tegn på enmer effektiv drift. Dette kan også for-klare noe av den økte bruken av privateaktører.

Individuell forklaringsmodell

Den individuelle forklaringsmodellenhandler delvis om økt mediefokus påfritt sykehusvalg, og delvis på annenomtale av sykehusene i media.

– Fokus på fritt sykehusvalg har ført tilat stadig flere pasienter er bevisstmuligheten til å velge sykehus ut frakvalitet og ventetid. Det kan også tenkes at pasienten velgersykehus ut fra et emosjonelt grunnlagmer enn et rasjonelt grunnlag – basertpå inntrykk og omdømme, altså enslags ”merkevare”.

– St. Olavs Hospital omtales gjerne somet supersykehus både med hensyn tilstørrelse, teknologi og kompetanse. Enslik omtale kan føre til at pasienter ikkeser sitt lokale sykehus som et alternativ.

8

Pasienter i bevegelse

En stor del av pasientene i Helse Midt-Norge blir ikke behandlet lokalt. Av disse blir de aller fleste

behandlet på St. Olavs Hospital. Det viser et notat om utvikling av sykehusstruktur som ble presentert

styret i Helse Midt-Norge i februar i år.

Det pussige er at folk ennå faktisk vel-ger det gamle sykehuset, i og med atdet nye ennå ikke er ferdigstilt, sierJørgenvåg.

Pasientstrømmene byr på utfordringer

Uansett årsak vil pasientstrømmene bypå utfordringer i framtida – utfordringersom kun kan løses med tilpasningsdyk-tighet og helhetstenkning. Mye av disku-sjonen handler om hvordan oppgavefor-delingen skal være mellom sykehusene

– ikke minst mellom de mindre lokal-sykehusene og de sentrale sykehusene.

– Det kan være en framtidig sentralise-ringsutfordring vi ser konturene av.Mange tjenester krever et visst volumfor å holde en tilfredstillende kvalitet.Hvis mange pasienter velger bort sittlokale sykehus til fordel for St. OlavsHospital, sier det seg selv at oppgave-fordelingen må vurderes.

99

� Det er en tendens til sentralise-

ring. Endringen i pasient-

strømmer er størst i Møre og

Romsdal og i Nord-Trøndelag.

� Alle sykehusområder har en

vekst i bruken av St. Olavs

Hospital.

� Bruken av private aktører har

økt betydelig.

Du finner mer informasjon på

www.helse-midt.no

Hovedpoeng franotatet om sykehus-struktur

� Et av de største helseforsk-

ningsmiljøene i Norge.

� Driver med forskning, rådgiving

og utviklingsarbeid for helse-

sektoren.

� Samarbeider med brukere av

helsetjenestene, fagfolk,

industri, universitets- og høy-

skolemiljø og myndigheter.

� Brukerens opplevelse av egen

situasjon og av helsetjenest-

ene står sentralt i arbeidet.

SINTEF Helse

Ronny Jørgenvåg, seniorrådgiver ved Sintef Helse.

Foto: Geir Mogen

1010

Helseklipp

Arbeidsgruppe

for smertelindring

hedret med

forskningspris

OPP! – regional konferanse for pasienter

og pårørende

Med opptrappingsmidler og storbymidler har Trondheim kommune og St. Olavs Hospital inngått et nytt samarbeid. Det dreier seg om et ambule-rende team og tilpassede boligtilbud for mennesker med psykiske lidelser.

Med opptrappingsmidler og storby-

midler har Trondheim kommune og

St. Olavs Hospital inngått et nytt sam-

arbeid. Det dreier seg om et ambule-

rende team og tilpassede boligtilbud for

mennesker med psykiske lidelser.

– Samhandling krever en kontinuerlig

tilpasning til de vi skal samhandle med,

sa fylkeslege Jan Vaage i sitt innled-

ningsforedrag under oppstartsmøtet

15. mars.

To ambulerende team med psykiatrisk

kompetanse fra sykehuset og kommu-

nen etableres for å gi tilbud til pasien-

tene der de bor. Sammen med en ny

boligstrategi, hvor brukerne er med å

planlegge sin egen bosituasjon, skaper

dette en tryggere og mer forutsigbar

ramme for mennesker med psykiske

lidelser.

Tiltakene skal gjennomføres på

Lerkendal og Østbyen sammen med

Leistad DPS (distriktspsykiatrisk senter)

og Avdeling Østmarka. Tiltakene er i

tråd med den nasjonale satsingen for

psykisk helsevern, og for pasientene vil

det bety lettere tilgang til en samordnet

psykiatritjeneste, kortere og færre inn-

leggelser samt større forutsigbarhet.

Nytt psykiatritilbud

mener at enkelte tilbud må sentraliseres

for at totaltilbudet skal bli bedre.

Undersøkelsen viser også at det er

mange som berøres av helsetjenestene.

Sju av ti oppgir at enten de selv eller en

av deres nærmeste har vært pasient ved

sykehus de siste to årene.

Sammenlignet med andre regioner og

offentlige helseinstanser kommer Helse

Midt-Norge godt ut.

Undersøkelsen ble utført av MMI for

Helse Midt-Norge og bygger på intervjuer

med 1200 personer bosatt i de aktuelle

fylkene.

Gode resultater i ny spørreundersøkelseEn spørreundersøkelse utført i de tre midtnorske fylkene i februar viser at 85 prosent av de spurte har tillit til at defår den behandlig de trenger ved sykehusene i Midt-Norge.

Sju av ti har et godt totalinntrykk av

helseforetakene, og over halvparten

sier de har et godt inntrykk av Helse

Midt-Norge RHF.

Nesten alle spurte har meninger om

endringstiltakene som pågår innenfor

spesialisthelsetjenesten. 60 prosent

Kommunene og helseforetakene står

foran store felles utfordringer, og

derfor er opplæring av pasienter og

pårørende et felt Helse Midt-Norge RHF

har satt fokus på. OPP! er en regional

konferanse hvor dette blir tema, som

arrangeres den 12. og 13. mai.

OPP! skal gi både faglig påfyll og knytte et

tettere nettverk rundt dette temaet i vår

regions helseforetak.

Målet med denne type opplæring er at

pasientene skaper seg en bedre helse i

hverdagen.

Tidligere tiltak er læring- og

mestringssentrene ved alle helseforetak,

et handlingsprogram for pasient- og pårø-

rendeopplæring og et regionalt kompet-

ansesenter (KPI).

Mer informasjon:

www.helse-midt.no/opp

www.helse-midt.no/hp-pas-oppl/

Professor Stein Kaasa mottok Helse

Midt-Norges forskningspris for 2004.

Her sammen med leder for regionalt

brukerutvalg, Annlaug Stavik som sto

for utdelingen.

Arbeidsgruppe for smerte og

smertelindring ved professor

Stein Kaasa, St. Olavs Hospital er

tildelt Helse Midt-Norges forsknings-

pris for 2004. Prisen er på 50.000

kroner. Utdelingen fant sted under

den regionale forskningskonferansen

i Molde mandag. Det er Regionalt

brukerutvalg i Helse Midt-Norge som

står for prisutdelingen.

Dette arbeidet er også prisbelønt

tidligere. I 2003 ble man belønnet

med pris for beste forskningsbidrag

under Nordisk konferanse for anestesi

og intensivmedisin i Helsingfors.

11

På veien tilbedre helse

›Pasientene som reiser til sykehusene med Helsetaxi er ofte tvilende

før de reiser for første gang. Etter å ha benyttet tilbudet er skepsisen

borte og de er meget godt fornøyd.

1212

Jeg har bare godt å si om Helsetaxi,forteller Odd Hyldbakk, som reiserfra Surnadal til Kristiansund sykehus

tre ganger i uken for behandling. Mentil å begynne med var han skeptisk.– Jeg regnet med at en personbil villevære mer komfortabel på alle måter,men det stemte ikke, sier Hyldbakk. Totimers reising hver vei går greit, spesieltnår han får god oppfølging.

Mer til pasienttilbudet

Helsebilen er et tilbud til pasienter somtrenger transport til sykehuset i forbin-delse med behandling, og som ikke kanreise med kollektiv transport. Ordningenerstatter drosjekjøring der pasientenikke har spesielle behov som gjør atdrosje er nødvendig. Målet er at syke-husene, som betaler for transporten,sparer penger og bruker mer på selvepasienttilbudet.

Kjøreleder Morten Gravvoll forteller atdet har vært en viss økning på noen avrutene, men at det ennå er for mangesom reiser med drosje. De som reisermed Helsetaxi er imidlertid godt for-nøyd.

Trivelig sjåfør gir blide pasienter

Helsetaxi handler i stor grad omservice, og trivsel om bord er viktig.Sjåførene gjør sitt for at passasjerene

skal ha det bra. Passasjerene hentes ogbringes fra husdøra hjemme, og noenkjøres med taxi lokalt.

– Passasjerene er gjennomgående for-nøyd med både bussen og opplegget,forteller sjåfør Terje Graven Storholt. Han kjører ruten Sunndal – Moldetur/retur en gang hver dag. Antallpasienter varierer fra dag til dag, detkan være alt fra én til fire per dag. Deter ofte flere pasienter med på tilbake-turen, da utskrevne pasienter sendesmed Helsetaxien.

Bussen som Sunndal Bilruter har kjøptinn etter avtale med Helse Midt-Norge,har 19 seter som kan reguleres. Ved åflytte ut seter får man plass til tre rulle-stoler.

Sjåfør Terje Graven Storholt kjører ruten

Sunndal-Molde tur/retur hver dag.

– Passasjerene er gjennomgående fornøyd

med både buss og opplegg, forteller

sjåfør Graven Storholt, som av og til henter

passasjerer hjemme. Her hjelper han

Magnhild Hoven ut av Helsetaxien.

›

Helsebussen er svært funksjonell og kan

tilpasses forskjellige pasientbehov.

13

Fra 1. januar 2004 ble ansvaret forpasienttransport overført til deregionale helseforetakene. Det ble

derfor opprettet egne kjørekontor vedhvert foretak. Formålet med kontoreneer å sørge for at flere pasienter som rei-ser samme strekning tar turen sammentil og fra behandlingen.

I Nord-Trøndelag er det kjørekontor ibåde Namsos og på Levanger. Per i daghar de ingen fast rute for pasienttrans-port, men det settes opp maxitaxier ved

behov. Fra 1. april opprettes fylketsførste ordinære Helsetaxi, som skal gå irute mellom Malm og Namsos. MellomMeråker og Levanger har det i flere årblitt satt opp maxitaxi ved behov, ettilbud som er godt innarbeidet og myebrukt av pasientene.Kjørekontoret for Sør-Trøndelag liggerpå Orkanger. Av faste tilbud har detilrettelagt flere faste helsebussrutereller helsetaxitilbud fra større tettstederog inn til Trondheim. Dette gjelderOppdal, Røros, Ørland og Frøya. I tillegg går en buss fra Oppdal tilOrkdal.

Godt tilbud i alle distriktI 2004 formidlet kjørekontorene i overkant av 150 000 pasientreiser

til behandlingssted.

Det er fire kjørekontor i Helse Midt-Norge. Du blir automatisk sattover til ditt nærmeste kjørekontor når du ringer telefon 810 33 710

Tall fra kjørekontorene, Helse Midt-Norge

Kjørekontoret på Levanger: formidlet 30 000 turer

Kjørekontoret på Namsos: formidlet 16 000 turer

Kjørekontoret på Orkanger: formidlet 25 000 turer

Helse Møre og Romsdal og Helse Sunnmøre (felles kjørekontor):

formidlet 85 000 turer.

1414

Bedre utsikter

ved hjerteinfarktStyret i Helse Midt-Norge har vedtatt at utblokking (PCI) av blodårer i

akuttfasen av større hjerteinfarkt (STEMI) skal tilbys flere pasienter.

I tillegg skal det bli mulig å stille diagnosen tidligere, og i større

grad starte behandling med blodproppløsende medisin før pasienten

ankommer sykehuset.

1515

Behandlingsmetoder

Den tradisjonelle metoden, som harvært brukt i ca. 20 år, er trombolytiskbehandling, eller behandling med blod-proppoppløsende middel. Den andremetoden er PCI (Percutan coronar inter-vensjon), også kalt utblokking. Denmetoden består i at den tilstoppede årenåpnes ved hjelp av en ballong etterfulgtav innsetting av såkalt stent (metall-protese, forstøtning) som skal bidra til atåren holder seg åpen.

Begge metodene har sine fortrinn

Sammenlignende undersøkelser har vistat under gitte forhold har PCI en størreeffekt enn trombolytisk behandling.Wiseth synes imidlertid ikke det er noestort poeng å diskutere hvilken metodesom er best. Utfordringen har vært åforeslå retningslinjer for behandlingensom utnytter begge metodene sine for-trinn. Han hevder at begge metodenehar egenskaper som kan utnyttes slik atde sammen gir et godt behandlingstilbudfor pasienten.

– Trombolyse har den fordelen atbehandlingen kan komme raskt i gang.Ulempen er at metoden ikke har likegod effekt hos alle. En del pasienter harbehov for ballongblokking i akuttfasenpå grunn av utilfredsstillende effekt avden medikamentelle behandlingen. PCIgir en mer effektiv åpning av blodårene,men ulempen er at det kreves spesial-trenet fagpersonell og spesialisertrøntgenutstyr.

Trådløs diagnose

Siden tidsfaktoren er kritisk ved hjerte-infarkt, er det viktig at diagnosen stillesså tidlig som mulig for at riktig behand-ling kan starte hurtig. I det oppleggetsom er planlagt i Helse Midt-Norgestilles diagnosen STEMI av kardiolog pålokalsykehuset etter trådløs overføringav EKG fra ambulanse.

Innføres i løpet av 2005

Styret i Helse Midt-Norge har bevilget 15 millioner kroner til opprusting avambulanser slik at EKG og trombolytiskbehandling kan utføres. I tillegg måpersonellet læres opp.

– Det er svært viktig at dette nå kommerpå plass slik at vi kan tilby enda bedrediagnostikk og behandling i akuttfasenav hjerteinfarkt, sier Wiseth.

Han håper at de nye rutinene og detnye utstyret vil være operativt i andrehalvdel av 2005.

Styret gjorde vedtaket på bakgrunnav en innstilling fra en arbeids-gruppe ledet av overlege Rune

Wiseth ved St. Olavs Hospital. I arbeids-gruppens forslag er det tre hovedpoeng.

– Det viktigste tiltaket arbeidsgruppenforeslår er at ambulanseenhetene iHelse Midt-Norge får utstyr for EKGmed mulighet for trådløs overføring tillokalsykehus for tolking. Samtidigutrustes ambulansene med blodpropp-løsende medisin (trombolytisk medika-ment) slik at behandlingen kan iverk-settes prehospitalt der det er mer enn entimes transport til St. Olavs Hospital,forteller Wiseth.

Arbeidsgruppen foreslår videre at allepasienter med tegn på store hjerteinfarkt(STEMI) vurderes for transport til St. Olavs Hospital for ballongblokking iakuttfasen. Et tredje hovedpoeng i inn-stillingen er at alle pasienter med STEMIsom blir hentet av helikopter, transpor-teres direkte til Trondheim for å sparetid i tilfelle det blir nødvendig medballongblokking i akuttfasen.

Nær 2000 tilfeller i året

Årlig behandles nær 2000 tilfeller avhjerteinfarkt i Helse Midt-Norge. 15–20%av disse betegnes som større infarkt(STEMI), og det er denne gruppen denye retningslinjene omhandler.Diagnosen STEMI stilles på EKG. I gjennomsnitt er det én slik pasienthvert døgn i Helse Midt-Norge. STEMIinnebærer at en større kransåre har gåtttett på grunn av en akutt blodpropp. Daer det viktig å få åpnet blodåren så fortsom mulig. Det kan gjøres på to måter.

� Det forekommer årlig i under-

kant av 2000 hjerteinfarkt

innen Helse Midt-Norges

område. Av disse er 15 – 20%

større infarkt (STEMI) aktu-

elle for blodproppløsende

medisin (trombolyse)

og/eller ballongblokking

(PCI).

� EKG skal overføres trådløst

til sykehuset for å stille riktig

diagnose før ankomst.

� Det er bevilget 15 millioner

kroner til gjennomøføringen

av det nye behandlings-

tilbudet.

� Alle med tegn på et større

hjerteinfarkt (STEMI) og som

bor innenfor en radius på

1 time skal behandles med

PCI (utblokking) ved

St. Olavs Hospital.

� Alle som bor utenfor 1 times

radius skal behandles med

blodfortynnende middel

(trombolyse) og vurderes for

transport til St. Olavs

Hospital.

Bedre behandlings-

tilbud ved hjerte-

infarkt

Rune Wiseth, overlege ved St. Olavs Hospital.

EKG som viser et alvorlig hjerteinfarkt.

Tett kransåre før og etter blokking.

16

Av alle pasientgrupper er eldrepasienter de mest ulike. De erblitt gamle på forskjellig vis,

og representerer resultatet av ulikesykdomstilstander, ulike aldringsproses-ser og ulike liv. Mange eldre lidergjerne av flere sykdommer (multi-sykdom), og ofte blir den mest fram-tredende behandlet, mens resten baga-telliseres eller tilskrives naturlig aldring.

Vi lever lengre

Antall eldre i samfunnet vil øke. En avfølgene er flere eldre pasienter. Tar viutfordringen på strak arm eller er viallerede i bakleksa?

I løpet av året vil det foreligge et regio-nalt program for Helse Midt-Norge for”den gamle pasienten”. Professor i geri-atri, Olav Sletvold, har sterke meningerom hva planen bør inneholde. – Vi bør tilby aktiv og framtidsrettetgeriatrisk virksomhet i alle foretak. Detinnebærer egne spesialenheter og minstto geriatere ved hver enhet. Geriatriener ikke lenger en ”si´rompa” retninginnenfor medisinen. Den er blitt enmoderne og viktig arena som er med påå påvirke hvordan helsetjenester børorientere seg.

Kunnskapsbasert behandling

Olav Sletvold har arbeidssted vedGeriatrisk seksjon ved St. Olavs Hospital.Her forsker han på en pasientgruppesom tradisjonelt sett har vært nedpriori-tert. Heldigvis ser denne trenden ut til åsnu seg.

Sletvolds årelange forskningsprosjekterviser at et helhetlig helsetjenestetilbudreduserer dødeligheten blant geriatriskepasienter. I tillegg øker sjansen for åkunne bo hjemme med tilfredsstillendelivskvalitet.

– Det er lett å si ”han er syk fordi han er gammel” – men å bli

gammel er ingen diagnose. Det er viktig å individualisere pasien-

tene, sier professor Olav Sletvold. Derfor er også forskningsbasert

kunnskap viktig.

Den gamle pasienten

1717

– Vi kartlegger og behandler alle tilstan-der i en tverrfaglig setting. Det går medlitt mer ressurser, men resultatene erentydige: vi vet at det vi gjør nytter!

Respekt og likebehandling

Det ligger i tidsånden: aldri før har såmange eldre hatt det så bra, men aldrihar alderdommen blitt så kraftig svart-malt.

– Vi trenger respekt og likeverdighetinnenfor helsevesenet. En eldre pasientskal behandles likeverdig med unge, ogdermed ut fra individuelle premisser.

Den demografiske utviklingen gjør at vifår flere gamle. I dag er 40-50 prosentav de som behandles på medisinskeavdelinger over 75 år.

– Fagpersonell må vite hva det vil si åforholde seg til eldre pasienter. Omflere behandlere hadde hatt mer kunn-skap om geriatriske pasienter, villeresultatene vært bedre på alle nivå,mener Sletvold.

Viktig samarbeid

Eldre pasienter er avhengige av at pri-mærhelsetjenesten og sykehusene haret godt samarbeid. Alfa og omega er atoppgavefordelingen mellom nivåene erklarlagt.

– Vi trenger derfor en fellesarena hvorvi kan snakke sammen. De siste ti årenehar vi vært i nærmest kontinuerlig dia-log med Trondheim kommune. Dette eren nødvendig dialog, ikke minst nårpasienten skal utskrives. Overgangenfra sykehus til hjem er kritisk, og her erdet viktig at helsevesenet utviser særligårvåkenhet.

Flere geriatere i sikte

For å forsterke geriatritilbudet trengsflere geriatere. I et omfattende sam-arbeid har Helse Midt-Norge, Det medi-sinske fakultet ved NTNU og Helse – ogomsorgsdepartementet satt i gang etpilotprosjekt hvor sju leger får gjennom-ført spesialistutdanningen i geriatrilokalt/regionalt og er i gang med i etnøye fastlagt løp.– Prosjektet kan gjøre oss nesten selv-forsynt med geriatere, sier Sletvold, somselv har vært ansatt ved St. OlavsHospital siden 1993.

Fokus på geriatrien har nå positivt for-tegn, og Sletvold ser fram til innflytting idet nye sykehuset. Når det nye syke-huset står ferdig økes sengeplassantalletfra 15 til 44.

Dette bør etableres for

å bedre tilbudet til eldre

pasienter.

� Spesialenheter for geriatri ved

alle sykehus.

� Slagenheter ved alle sykehus.

� ”Hip-units”. Dette er enheter

hvor geriatere og ortopeder

samarbeider, og er utprøvd i

utlandet, og gjennomføres nå

ved flere sykehus i Oslo.

� Kombinert utadrettet virksom-

het og veiledningstjenester for

primærhelsetjenesten.

Eldrebølgen i farvannet

Professor i geriatri, Olav Sletvold

Foto

: Ge

ttyIma

ge

s

18

19

Tema

Vokser medtilskuerne

De behandles ikke, de trenger ingen medisiner. Likevel er de

pårørende til stede i helse-Norge hver dag. De har dessverre lett

for å bli usynlige, men nå gjøres tiltak for å involvere de viktige

tilskuerne.

Foto

: Bild

hu

set A

B

20

Helseklipp

20

“Pasienter og pårørende har

kunnskap vi trenger for å gjøre en

god jobb. (...) Pasienter og pårø-

rende skal ha god informasjon,

veiledning og opplæring slik at de

kan delta i valg av behandlings-

tilbud, ivareta sine interesser og

mestre sin livssituasjon.”

Utdrag fra Helse Midt-Norges

overordnede strategi

Foto: Fotograf Hattrem AS

En flerfamiliegruppe er, somnavnet tilsier, en gruppe sombestår av flere familier – både

pasienten og pårørende.Flerfamiliegruppene er i hovedsak et til-bud til unge med psykoselidelser, menmetoden har overføringsverdi til andrepsykiatriske lidelser.

– Grunntanken vår er at vi som fagper-sonell i samarbeid med pårørende kantilby pasienten en bedre behandling. Vikan tilføre fagkunnskapen, og de pårø-rende kjenner den syke best. Det eringen ny tanke å se på familien som enressurs. Det spesielle med oppleggetvårt er at det går over hele to år.

”Det fjerde forvaltningsnivå”

Pårørende blir ofte kalt det fjerde for-valtningsnivå i psykiatrien. Det er natur-lig at pårørende må forholde seg til denpsykisk syke, og det er viktig at denpårørende ikke føler seg avvist. Derforhar Psykiatrisk klinikk, SykehusetLevanger tatt i bruk kunnskapsbasertfamiliearbeid, som har fokus på under-visning, kommunikasjon og problem-løsning.

– Det starter med at de pårørende fårindividuelle samtaler hvor de får fortaltsin historie, og blir hørt. Dette er viktigfor de pårørende. Det gjør dem bedre istand til å ta i mot undervisning oginformasjon senere i prosessen, sierByberg.

Videre er det et undervisningsseminarder de pårørende får elementær opp-læring i krisehåndtering, psykosefor-ståelse, medikasjon, rus og psykose,lovverket m.m. Til slutt begynnergruppene og problemløsingen, fortellerByberg.

– Da samler vi fire til fem familier, ogtar opp dagligdagse situasjoner og pro-blemer som har oppstått. Gruppa løserdisse etter en bestemt metode. Vi møteshver tredje uke i to år.

Møter folk i samme situasjon

Det er to viktige regler i flerfamilegrup-pene: Det som sies innenfor gruppen,blir innenfor gruppen, og det du sierskal du stå for.

– Familiene som er med i gruppene sierat noe av det beste er å få møte andre isamme situasjon som dem selv.

Deltakelsen i gruppen bidrar uten tvil tilet åpnere klima i familien til den syke,sier Byberg.

Taushetsplikten

Mange pårørende til pasienter i psykia-trien føler at taushetsplikten blir bruktmot dem. Byberg tror at mange i helse-vesenet fortsatt kan ”misforstå” taushets-plikten. Samtaler med pårørende tyderpå det.

– Taushetsplikten er noe vi må forholdeoss til, og vi kan ikke gå inn på enkelt-pasienters situasjon uten samtykke. Menvi kan lytte til det de har å si, og vi kangi mye generell informasjon om denpsykiske lidelsen, om behandlingsopp-legg ved avdelingen osv. Som regel for-står pasienten selv hvor viktig det er atde pårørende får informasjon – særligfordi pasienten er avhenging av depårørende etter utskrivelse, avslutterhun.

Psykiatrisk sykepleier Sigrun Moen (t.v.) og spesialvernepleier Inger Gresseth Byberg (t.h.)

går daglig pårørende til psykisk syke i møte.

– Vi ser på de pårørende som en ressurs i behandlingen av psykiatriske pasienter.

21

Tema

– Målet er å styrke helse og livskvalitetved å fremme læring, mestring og selv-stendighet, sier avdelingssjef ved TillerDPS, Anne-Lise Løvaas, som er en avpådriverne bak dette prosjektet. Hun forteller at kontakt med familier ogopplæring av pårørende, mer ellermindre systematisert og i ulikt omfang,foregår til daglig ved de fleste avde-linger i psykisk helsevern ved St. OlavsHospital.

Kunnskap og problemløsing

Forskning viser at opplæring av pasien-ter og pårørende kombinert med andrebehandlingstiltak gir positive resultat.Løvaas mener at kunnskap om lidelsenog relevant behandling er sentral. – Opplæring i å redusere stress ogrisiko for tilbakefall, problemløsning ogmestring av et selvstendig liv er hoved-tema for opplæring av pasienter ogpårørende.

Flere prosjekter ved Østmarka

Psykoseteamet for nysyke ved avdelingØstmarka er en spesialpoliklinikk forførstegangs psykotiske personer. Åidentifisere og iverksette behandling ien tidlig fase av sykdommen er sværtviktig for et godt behandlingsresultat. – Samarbeid med pårørende er nyttigfor å få til et godt behandlingsopplegg.Avdeling Østmarka har i åtte år hatt

kurs to ganger i året for pårørende, ogmed seks kurskvelder for hvert kurs,forteller Løvaas. Avdeling Østmarka er også innvilget kr 250 000 av HMN til et forsknings-prosjekt for å evaluere et psykoeduka-tivt kurstilbud. Hypotesen er at de somdeltar på kursene opplever mindrestress og økt mestring i forhold til å haet familiemedlem med en langvarigpsykisk lidelse.

Flerfamiliearbeid

Ved andre avdelinger i sykehuset er detogså vanlig med kurs basert på psyko-edukative metoder som opplærings-tilbud til pårørende. Andre relevantetilbud er Flerfamiliearbeid som også eret kunnskapsbasert familiearbeid spesi-elt for pårørende til psykosepasienter.– Opplæring av helsepersonell somønsker å lære metoden for å starteflerfamiliegrupper, starter i disse dagerved Leistad DPS, forteller Løvaas, oglegger til at kontaktperson på detteprosjektet er avdelingssjef RandolfVågen.

Lærings- og mestringssenter

I tillegg er et Lærings- og mestringssen-ter under etablering ved Tiller DPS.Bruker- og pårørendemedvirkning erhelt avgjørende for å kunne etableresenteret og gi relevante kurstilbud.

– Mestring av angst ogdepresjon, selvhevdelse ogmestring av et selvstendig liver aktuelle læringstilbud,påpeker Løvaas.

Samspill barn–voksen

Ved Barne- og ungdoms-psykiatrisk klinikk (BUP) erdet en generell regel at allepårørende eller andre medforeldremyndighet involveresi behandlingen.– Samspillsproblematikk eret viktig tema for en del barnmed psykiske problem ogklinikken har ulike metodersom involverer både barn ogvoksne, for eksempel MarteMeo og Webster/Straton,opplyser Løvaas.– Gruppetilbud til pårørendesom har barn med ADHD eret annet eksempel på pårørendetilbudved BUP og i tillegg har BUP klinikk enegen innleggelsesenhet for familier påLian, avslutter Løvaas.

Pårørende-arbeid i fokusDe pårørende utgjør en stor del av hverdagen for pasientene – og dermed også de ansatte. Av og til

føler pårørende frustrasjon og avmakt ovenfor helsevesenet. Som et ledd i arbeidet med å fjerne den

kunstige ”veggen” er pårørende nå et satsingsområde i Helse Midt-Norge.

– Samarbeid med

pårørende er både

nyttig og nødvendig,

mener avdelingssjef

ved Tiller DPS,

Anne-Lise Løvaas.

22

– Jeg klarer ikke å forholde meg profe-sjonelt til min kone, men jeg skulleønske jeg visste mer om hvordan jegskal takle sykdommen hennes, fortellerØstby.

Østbys kone overlevde bombingen avDresden under andre verdenskrig. Davar hun fire år. Siden den gang har hungjenopplevd de grusomme hendelsenefra krigen. De siste 40 årene har livet tilekteparet Østby vært preget av angst,depresjon, aggresjon og jevnlige innleg-gelser. Han beskriver årene som enkamp både med og mot psykiatrien –en psykiatri han mener har blitt dårli-gere til å ta vare på både pasient ogpårørende med tiden.

Misforstått taushetsplikt

Østby finner det rart at han må overtaansvaret når helsevesenet ikke lengerkan gjøre noe, uten å få den informasjo-nen han trenger.

– I november i fjor var hun plassert påinstitusjon i tre uker, slik at jeg skulle fåavlastning. Da jeg skulle hente henneetter oppholdet, oppdaget jeg arr påhåndleddet hennes. Jeg fikk bekreftet athun hadde forsøkt å ta sitt liv, men fikkingen informasjon om foranledning oghvordan jeg skulle takle dette i ettertidpå grunn av taushetsplikten! Det lillejeg fikk vite, fikk jeg vite fra kona. Detmå da være en misforståelse av taus-hetsplikten?

Suicidal

Det er ikke første gang Østbys kone harforsøkt å ta livet sitt. I dag har han gjorten avtale med hjemmesykepleien slik atmedisinen blir levert morgen og kveld.På den måten finnes det aldri størremengder medisin i hjemmet.

– Jeg har opplevd at hun har blitt skre-vet ut fra institusjon med resept påsterke sovepiller uten at jeg har blittinformert om det. Den gangen hentethun ut alle pillene, og gjemte dem til”senere bruk”. Heldigvis oppdaget jeghva som var i ferd med å skje.

Stahet, stolthet og kjærlighet

Østby ble førtidspensjonert i en alder av60 år. Da møtte han veggen, og takletikke lenger å være i full jobb samtidigsom han skulle ta vare på kona. Østby

hevder han nesten har blitt psykiatriskpasient selv, nettopp på grunn av psyki-atrien.

– Hvordan kan jeg som førtidspensjo-nert tanntekniker få eneansvar for at enpsykiatrisk pasient holdes i live uten åfå informasjon, opplæring og et sted åhenvende meg?

Men å gi opp kampen for sin kone, ogsine egne rettigheter, det har aldri værtaktuelt.

– Nei, til det er jeg alt for sta, stolt ogglad i kona mi. Når hun er i rettehumøret og smiler, har hun det vakrestesmilet i hele verden. Da smelter jeg.

Jon Østby sin viktigste medisin. "Primærlegen min mente at jeg burde få hunden på blå resept".

Jon Østby er utdannet tann-

tekniker. Likevel har han ansvar

for at en tungt belastet psykia-

trisk pasient holder seg i live.

Nei, dette er ikke en historie om

feil bruk av kompetanse, men

om å være pårørende.

ikke å forholde

jonelt til min kone”

“Jeg klarer ikke å forholde

meg profesjonelt til min kone”

Foto: Geir Mogen

23

KunngjøringWHO-stipend 2005/2006

������������� �������� ������ ���������� ������������������������������������������������������������������������� ���������� ��� �������������������� �������������������������� ���������������������!����������������������������������"������ ����������������#$%�

��������� ������������������� ������������������������ �����������������

������ �������������� ���������������� �������������������������������������������� ������������������ ����������� ����� ������������ �������� ��� ���������� ���� ����� ���� ������ ��������� ����������������������� ����� �� ���������� ������

!����������� �������������� �� ��������������� ����������������� ���������� �������� �������������������� �� ����������������� �������������

����� �� ����������� � ��������������������������������

&���������� ����'�������������������� �������� �������������������

!�� �"���������������� ��������� #$$$% !���&� ���� $'($ &!)&

����� ��������������������������"������$�(���������) �����*+�,*-,��.�����/���0��������

!��� �����*�+,�� �����+$$,

Verden gårframover, menikke fort nok

– Opplevelsene til

Østby er dessverre

ikke unike. Det sier

Torbjørn Garberg

som selv er pårø-

rende og sentral-

styremedlem i

Mental Helse.Torbjørn Garberg, sentral-

styremedlem i Mental Helse

Han blir særlig opprørt når han hører historien omhvordan Østby blir nektet informasjon i dekke av taus-hetsplikten.– Slikt skal ikke forekomme. Det kunne vært interessantå prøvd en slik sak juridisk en gang. Heldigvis er detikke så ofte vi hører om slike saker mer.

80- og 90-tallet er over

Garberg vil likevel hevde at verden har gått framoversiden 80- og 90-tallet.– Ja, den gang var vi pårørende rusk i maskineriet og bleofte møtt med avvisning og arroganse. Nå har forståelsenfor at også pårørende har behov for informasjon bedretseg. Garberg legger til at det fortsatt kan være forskjellerfra institusjon til institusjon og fra helseområde til helse-område. Garberg sitter også som styreleder for MentalHelses hjelpetelefon. Han bekrefter at det også er mangepårørende som ringer. – Vi opplever ofte frustrasjon over manglende informa-sjon, selve behandlingsopplegget eller manglendeavlastning.

Optimistisk utvikling

Garberg sier han helst vil fokusere på det positive iutviklingen, selv om det fortsatt er mange utfordringer åta tak i.– Nå har pårørendeproblematikken kommet på dags-orden for alvor, og mange sykehus har gode opplegg forå involvere pårørende. Sykehuset i Levanger er etteksempel. Hovedfokus framover bør være på behovet forinformasjon til, og avlastning av pårørende, avslutterGarberg.

BReturadresse: Helse Midt-Norge RHF,Postboks 464, 7501 STJØRDAL

ISSN 1503-1780

”På lag med deg

for din helse”